NKs - Norske Kvinners Sanitetsforening

N.K.S. lokalt
Før passasjerene fra togulykken ankommer, skal Lierbyen skole «bygges» om til et evakueringssenter.
Her sjekker Astrid Sylling (tv), Grete Gilje og Jorunn Sjølie matforsyningene, for å skaffe seg
overblikk over hva som eventuelt mangler.
Ukjent antall
Etter hvert kommer det opplysninger om
at 250 mennesker er involvert i ulykken, og
både antall skadde og døde er ukjent.
På evakueringsstedet jobbes det effektivt.
Lierbyen skole skal i løpet av kort
tid «bygges» om til et evakueringssted.
Flere brikker må falle på plass, og alt
skal være klart når de første evakuerte
passasjerene fraktes inn. Evakueringssenteret
ligger bare noen hundre meter
fra dagsenteret der de pårørende skal
samles. Redningsmannskapene må være
forbredt på at pårørende vil prøve å ta seg
inn til de evakuerte passasjerene for å lete
etter sine nærmeste, noe som ikke er en
ønskelig situasjon. Et annet scenario er
at de evakuerte prøver å komme seg ut av
bygningen for å komme seg hjem, før de er
blitt identifisert og registrert. I tillegg skal
man forhindre at pressefolk tar seg inn i
evakueringssenteret for å intervjue de som
har overlevd katastrofen.
Jorunn Sjølie og medlemmene av
omsorgsberedskapsgruppa får tildelt sine
oppgaver og tilhørende instrukser. Det blir
også presisert at omsorgsberedskapsgruppas
leder er koordinator, det vil si den
personen som skal være i dialog med de
øvrige frivillige, fagfolk og politi som deltar
i øvelsen.
28 Fredrikke nr. 5 / 10
En ekstra hånd
Lørdagskvelden som begynte med en myk
solnedgang over Buskerud-kommunen, er
nå forvandlet til et katastrofedøgn.
Arbeidsoppgaver blir delegert og omdefinert
ettersom behovene for ekstra
hender skifter.
Sanitetskvinnene bistår der det er
behov. De sørger for orden i køen foran
registreringsbordet til politiet. Passasjerer
som trenger noen å snakke med, møtes
med beroligende ord og trygghet.
Etter å ha ligget i knuste togvogner i
flere timer, før de kunne fraktes ut, er
mange sultne, tørste og forfrosne.
Omsorgsberedskapsgruppa sørger for å
dekke også disse behovene. Hver sekund
teller når ulykken er ute, og det er viktig
at alle vet hva de skal gjøre i en krevende
unntakstilstand.
De fleste oppgaver i en krisesituasjon
ivaretas av profesjonelle fagfolk, men erfaring
viser at de ofte trenger frivillige hender til
å hjelpe seg. Ved massevaksinering kan frivillige
gjøre en innstas som hjelpepersonell.
I andre situasjoner, som ved leteaksjoner,
naturkatastrofer og ulykker, kan det være
behov for mat, hus og omsorg.
Fornøyd
Jorunn Sjølie kan se tilbake på en katastrofeøvelse
som gjør at medlemmene er mentalt
bedre forberedt, hvis alarmen en dag
er reell. Omsorgsberedskapsgruppa viste
at de klarte å møte på kort varsel, og de
fikk vist hva de duger til.
– Hovedmålet for øvelsen var å få testet ut
varslingssystemet og at sanitetskvinnene
kunne stille når alarmen gikk. Det var også
viktig at vi var synlige der vi var. Etter å ha
evaluert øvelsen, kan vi konkludere med at
vi klarte å utføre oppgavene vi ble satt til,
selv om de endret seg underveis, sier hun.
– Den nyetablerte omsorgsberedskapsgruppas
første arbeidsoppgaver blir å
få opprettet en samarbeidsavtale med
Lier kommune og å planlegge den videre
driften av gruppa med blant annet aktuelle
temakvelder, sier Sjøli.
Selv om omsorgsberedskapsgruppa er
nyetablert har medlemmene mye erfaring
og kompetanse, sier leder i Lier sanitetsforening.
Foreningen var tidligere medlem av
Kvinners Frivillige beredskap i Lier.
Grete Gilje har 40 år bak seg som
sanitetskvinne. Hun har også vært frivillig
beredskapskvinne. Da styret i sanitetsforeningen
vedtok å danne en omsorgsberedskapsgruppe
i kommunen, var det naturlig
å stille seg til disposisjon.
– Jorunn Sjølie har vært aktiv som en pådriver
for å etablere en omsorgsberedskapsgruppe.
Fylkesstyrets beredskapskontakt,
som også er leder for omsorgsberedskapsgruppa
i Kongsberg, har fortalt hvordan de
driver arbeidet sitt. Det at jeg nå er med i
omsorgsberedskapsgruppa er resultat av en
prosess. Dessuten er dette arbeidet ett av
N.K.S. sine fokusområder, sier Grete Gilje.
Hun påpeker at det å være frivillig handler
om å være til nytte for andre og å kunne
gjøre en forskjell.
Som leder av omsorgsberedskapsgruppa er man også
koordinator for gruppa overfor til fagfolk og de andre
frivillige organisasjonene. Jorunn Sjølie gir medlemmene
nødvendige instrukser og informasjon.
90
grupper
Over hele landet er det nå etablert 90
omsorgsberedskapsgrupper. De aller fleste,
56 av dem, har inngått en samarbeidsavtale
med kommunen. I løpet av årets første ti
måneder er det dannet hele 14 nye omsorgsberedskapsgrupper
Dette viser at interessen er stor blant
sanitetskvinner for å gjøre en innsats i
nærmiljøet når kriser oppstår.
– Hittil i år har omsorgsberedskapsgrupper
bistått blant annet ved dødsulykken
i Sjoa sist sommer, der flere turister
omkom i en raftingulykke. I tillegg kommer
deltakelse på flere øvelser, som vinterøvelsen
i Engerdal, og forpleining av mellom
400–500 mennesker da Røde Kors hadde
NM i førstehjelp på Røros, forteller fagkonsulent
Jorunn Sjølie.
Det er naturlig for sanitetskvinner å
tenke beredskap. Fra dannelsen av N.K.S. i
1896 har beredskap vært et viktig arbeidsområde.
Ett av formålene var å utdanne
sykepleiere og å opparbeide syke- og
nødmateriell i tilfelle unionskrig mellom
Sverige og Norge.
– Fra forberedelsen til krig til dagens
beredskap er fundamentet i organisasjonen
transformert inn i vår tid som omsorgsberedskap.
Nå er vi beredt, og foreberedt, med
hensyn til pandemi, ulykker og katastrofer.
Beredskap har alltid vært en viktig del av
N.K.S. sitt arbeid og til enhver tid tilpasset
samfunnets behov. Katastrofer, større ulykker
og pandemier har synliggjort behov for
frivillige hender. Norske Kvinners Sanitetsforening
har omstrukturert sitt beredskapsarbeid
og vært villig til å inngå forpliktende
avtaler lokalt. Dermed har N.K.S. også
kunnet inngå en samarbeidsavtale med
sentrale myndigheter, fremholder Sjølie.
Omsorg i krisesituasjoner er ressurskrevende
og er i realiteten betinget av frivillig
innsats. Mange sanitetskvinner har bred
erfaring fra slikt arbeid. I tillegg har sanitetskvinnene
lokalkunnskap, noe som kan være
svært nyttig i en krisesituasjon. I et velorganisert
samarbeid med politi, helsevesen
og hjelpeapparatet vil medlemmer av en
omsorgsberedskapsgruppe kunne påta seg
mange omsorgsoppgaver. Men oppgavene må
være avtalt med de instansene som har det
formelle ansvaret, og selvsagt vil oppgavene
kunne variere fra gang til gang.
– N.K.S. sine omsorgsberedskapsgrupper
kan spille en viktig rolle når blålyset er slått
av, ved at sanitetskvinnene gjør det de er best
til, nemlig å dekke behovet for hus, mat og
omsorg, sier fagkonsulent Jorunn Sjølie.
Skal det startes opp en omsorgsberedskapsgruppe
i kommunen, så må det først
styrebehandles i den lokale sanitetsforeningen.
Dette for at det skal avsettes både
– Beredskap har alltid vært en viktig del av N.K.S.
sitt arbeid. Over hele landet har N.K.S. i dag 90
omsorgsberedskapsgrupper, forteller Jorunn
Sjøli, fagkonsulent i N.K.S.
økonomiske og menneskelige ressurser til
oppgaven.
Når en omsorgsberedskapsgruppe
etableres, må det velges en leder. Alle
medlemmene må underskrive en taushetserklæring.
– Så er det lederens oppgave å gjøre seg
kjent med alle medlemmene av gruppa for
å finne ut hvem som passer til hvilke oppgaver.
Ut i fra vedkommendes egne ønsker
vil man vurdere personlig egnethet med
tanke på fordeling av arbeidsoppgaver,
forklarer fagkonsulent Jorunn Sjølie.
Fullskala øvelse
NSB, Flytoget, Jernbaneverket,
flere kommuner og frivillige
organisasjoner, som N.K.S. og
Røde Kors, brukte øvelsen til å
øve seg på redning og samhandling
med tanke på en eventuell togulykke
i Lieråstunnelen. Øvelsen var initiert
av SAMØV Buskerud, utrykningsetatene,
Sivilforsvaret, Fylkesmannen,
Forsvaret, Statens vegvesen og
kommunene i Buskerud.
Fredrikke nr. 5 / 10 29