NKs - Norske Kvinners Sanitetsforening

N.K.S. INSTITUSJON
Pusses opp
for 75 millioner
N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus
ble bygget på 70-tallet, og ligger vakkert til
på en 70 mål stor naturtomt i Olaviken på
Askøy utenfor Bergen. Institusjonen er nå
under oppussing, og prislappen lyder på
75 millioner kroner.
Tekst og foto: beate framdal
Når oppussingsarbeidet er ferdig har
regionen fått en spesialressurs på 3 500
kvadratmeter. Målet er å bygge et helsetilbud
som dekker de behovene fylket og
kommunene måtte ha.
– Planene er godkjente av Helse-Vest,
opplyser sykehusdirektør Frode Wikne til
Fredrikke.
Olaviken alderspsykiatriske sykehus har
også en poliklinikk og en hukommelsesklinikk
som ligger på Haraldsplass Diakonale
Sykehus i nærheten av Haukeland sykehus.
Sykehuset eies av Bergen sanitetsforening,
og er arbeidsplassen til 150 mennesker.
– Når det gjelder sykehusdelen har vi
rammeavtale med Helse Vest. Døgnplassene
for Huntingtonpasienter har vi avtaler
med Bergen og andre kommuner om,
opplyser sykehusdirektør Frode Wikne.
Siden institusjonen ute i Olaviken ikke
har vært pusset opp siden den ble bygget,
svinges det nå med hammer og spiker på
eiendommen. Sanitetskvinnene har tradisjon
for å se muligheter og dekke behov, så
det at man ikke har fått investeringstilskudd
fra det offentlige er ingen bremsekloss.
– Planen er å ha et tilbud til de meste
demente, sier direktør Wikne.
Han understreker at selv om bygningene
ikke har vært pusset opp på førti år, så har
det faglige innholdet vært oppdatert og
kvalitetssikret.
– Ved sykehuset har vi også en egen
avdeling for forskning og utvikling. Foruten
kompetansebygging, drives det også veiledning
og eksterne kurs, sier Wikne.
Det er ikke bare utenfor det renoveres.
Olaviken alderpsykiatriske sykehus er
nå under totalrenovering, også innholdsmessig
skal det «pusses opp». – Planen
er blant annet å ha et tilbud til de mest
demente, sier sykehusdirektør Frode
Wikne.
– Vi skal også «pusse opp» innvendig.
Målet for sykehusdelen er utredning og
behandling av demens, og å fokusere på
alderspsykiatri når det gjelder depresjoner
og demens. Noen pasienter har begge deler,
men hva kom først? Vi ønsker også å ha et
tilbud til eldre som kanskje har et litt for
stort forbruk av medikamenter, sier han.
Manglende investeringstilskudd fra det offentlige
bremser ikke sanitetskvinnene. Nå svinges det med
hammer og spiker på Olaviken alderspsykiatriske
sykehus utenfor Bergen.
Olaviken
– et sted for kompetanse
– Kløverinstitusjonene har, sammen med
andre, fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet
og Helsedirektoratet
å etablere et fagnettverk for norske kommuner
som har brukere og familier med
Huntingtons sykdom, forteller Mette Kalve,
direktør for N.K.S. Kløverinstitusjoner.
Arbeidet med å etablere det nasjonale
fagnettverket er i gang.
– Olaviken alderspsykiatriske sykehus
er sentralt i dette nettverket, sammen med
andre enheter som også har spesialisert seg
på Huntington, opplyser direktør Mette Kalve.
Krevende sykdom
Huntington er en sjelden og krevende
sykdom. Den er også veldig krevende for
de pårørende.
– Derfor er det viktig å bygge opp kompetanse
lokalt, og sørge for å vedlikeholde
denne kompetansen. Vi vet at sykdommen
går igjen i familiene, men det kan være et
langt opphold før den rammer et familiemedlem
igjen. Sykdommen er arvelig, så
uansett vil noen i familien før eller siden
utvikle Huntington. Da er det viktig at man
i mellomtiden passer på å opprettholde
kompetansen, slik at ikke kommunen mister
den, understreker Mette Kalve.
Huntingtons sykdom rammer både kvinner
og menn, enten i tidlig eller sen voksen alder.
– Sykdommen er sjelden, men den rammer
hardt, sier direktør Kalve.
På grunn av den høye arvelighetsfaktoren,
om lag 50 prosent, er ikke sykdommen
sjelden i familier som har den i slekten.
Tidslinjen for når de første symptomer
melder seg er fra rundt 30-årene og oppover
til 50–60 år.
I genene
Huntingtons sykdom er genetisk. En gentest
kan avsløre om du er bare en bærer
eller om du kommer til å bli syk.
– En test som avdekker at du bare er
bærer, kan utløse både sorg og glede.
Først kommer glede over at du ikke kommer
til å bli syk, og så kommer sorgen
over hva du kanskje har gitt i arv til dine
barn. Når folk får sykdommen, er de i en
alder hvor de allerede kan ha fått barn.
Skam, fortielse og hemmeligholdelse gjør
at de kan ha vært uvitende om at sykdommen
er i familien. Muligens har de hatt en
onkel eller tante, som det sies at det var
«noe rart med», eller som har vært på en
psykiatrisk institusjon, sier Kalve.
Hun påpeker at det er viktig å følge
opp familier som rammes av Huntingtons
sykdom på en god måte.
– Hver som blir syk trenger oppfølging,
og de pårørende trenger oppfølging. Olaviken
er den eneste institusjonen i landet
som også har utviklet et politiklinisk tilbud
til både pårørende og pasienter, sier Kalve.
Setesdalrykkja
Da sykdommen ble oppdaget for første
gang her i landet, var det i Setesdal, derfor
kalles den på folkemunne Setesdalsrykkja.
– I Norge er noen geografiske steder
hardere rammet enn andre, eksempelvis
Agder-fylkene. Men sykdommen finnes
også i Buskerud, Oslo, Nord-Norge og på
Vestlandet.
Den er videre lokalisert ute i Europa,
spesielt Nederland og i USA.
– Det er opprettet et internasjonalt
forsknings- og fagsamarbeid. Prosjektet
er finansiert av en amerikaner. Olaviken
og Rikshospitalets kompetansesenter for
sjeldne sykdommer deltar i dette. Vi vet
egentlig ganske mye om sykdommen,
og om hvem som får den. Vi vet også at
Huntington kun kan lindres og ikke kureres.
Men det forskes, og det er utviklet
medisiner som ser ut til å kunne utsette
sykdomsutviklingen, sier Mette Kalve.
Kunnskapen må spres
Kompetanse og kunnskap om Huntingtons
sykdom er ikke allmenne, heller ikke i
helsetjenesten.
– Det er mangel på kunnskap. Det betyr at
mange pasienter er feildiagnostisert og ikke
får den hjelpen de skulle hatt. Feildiagnoser
fører til at Huntingtonpasienter ender opp
i psykiatrien. Det er dette vi skal gjøre noe
med i et fagnettverk. Vi må spre kompetanse.
Derfor jobbes det tett opp mot fagkompetansen
ved Rikshospitalet, forklarer Kalve.
Politisk vilje
Ved Olaviken alderspsykiatriske sykehus
oppdaget de at ikke alle pasientene «bare»
var psykisk syke, noen hadde Huntingtons
sykdom. Dette var starten på at institusjonen
etablerte et tilbud for Bergen kommune.
– Det er behov for flere tilbud, og større
bredde i tilbudet til denne pasientgruppen,
og ikke minst pårørende. Også Stortingspolitikere
har sett behovet for å etablere
kompetansesenter med sterkt klinisk fagmiljø.
Det er gitt midler til å utvikle dette,
opplyser direktør Mette Kalve i N.K.S.
Kløverinstitusjoner.
Foto: N.K.S.
– Mangel på kunnskap gjør at mange pasienter
er feildiagnostisert og ikke får den hjelpen de
skulle hatt. Det er dette vi skal gjøre noe med
i et fagnettverk, sier Mette Kalve, direktør for
N.K.S. Kløverinstitusjoner.
20 Fredrikke nr. 5 / 10
Fredrikke nr. 5 / 10 21