NKs - Norske Kvinners Sanitetsforening

Fredrikke 

Norske kvinners Sanitetsforening nr. 5 I des 2010 I 95. årgang 

Banebrytende forskning 

på bekkenløsning 

Julemerkets merkelige historie 

Når alarmen går, 

rykker sanitetskvinnene ut 

Camilla Läckberg: 

Krimdronningen som støtter N.K.S.

Kvinnefokus ute 

og hjemme 

INNHOLD 

Denne høsten har jeg gått på Forsvarets høgskole. 

Det har gitt større innsikt i norsk forsvars-, sikkerhets- 

og utenrikspolitikk, og jeg har sett økt fokus 

på kvinnepolitikk både ute og her hjemme. 

Det er ti år siden FN enstemmig vedtok resolusjon 

1325, som skal øke kvinners deltakelse og innflytelse 

i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter, 

og gi dem økt beskyttelse. I høst behandlet FNs 

generalforsamling for første gang innholdet i resolusjonen som egen sak. 

Det har tatt tid, men vi må likevel glede oss over økt erkjennelse av kvinners 

betydning. Jonas Gahr Støre og Hillary Clinton skriver i en kronikk 

i Aftenposten 28.10.10: «De fleste konfliktene finner sted i samfunn der 

kvinner har liten makt og er utestengt fra forhandlinger og gjennomføring 

av fredsavtaler.» De understreker hvor viktig det er at FN nå ser at kvinner 

ikke bare er ofre i krig, men også uunnværlige aktører for fred. FNs kvinnekommisjon 

er opptatt av at flere kvinner må inn i sentrale posisjoner hvis 

vi skal få fortgang i utviklingen 

av kvinners livsvilkår og samfunnet generelt. Derfor er etablering av 

uavhengige kvinneorganisasjoner viktig, slik N.K.S. bidrar til i Etiopia. 

Det er lett å tenke at vi, som ifølge FN lever i verdens beste land å 

bo i, ikke trenger å engasjere oss. Derfor er det prisverdig at statsråd 

Lysbakken oppnevnte et kvinnepanel til å utrede kvinners livsvilkår i 

Norge. I sin rapport peker panelet ut noen hovedutfordringer, og jeg 

konstaterer med interesse at halvparten av den omhandler kvinnehelse 

og vold mot kvinner, noe som også er globale utfordringer. Vold 

mot kvinner skjer i alle samfunn og i alle samfunnslag, og har store 

negative konsekvenser. Igjen ser vi hvor riktig det er at N.K.S. har 

bedring av kvinners livsvilkår og helse som hovedmål. Gjennom 

forskning og sanitetskvinnenes frivillige arbeid i snart 115 år har vi 

sett behov og iverksatt tiltak. Det skal vi fortsett med. 

Nå er vi inne i adventstiden, og forhåpentlig går de fleste av oss en 

fredlig høytid i møte. Ro gir rom for refleksjon, og jeg vil minne om de 

av våre søstre i Norge og resten av verden som ikke har det så godt, 

og avslutte med Øverlands ord: «Du må ikke tåle så vel, den urett som 

ikke rammer deg selv.» 

God jul og alt godt for 2011! 

Fredrikke 

Utgiver 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har 

et opplag på cirka 60 000 eksemplarer. Bladet 

distribueres vederlagsfritt til medlemmer og 

personer som slutter opp om organisasjonen. 

Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt 

materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er 

avsluttet 15. november 2010. 

Redaktør 

Mona Johansen 

Telefon: 24 11 56 23 

E-post: mojo@sanitetskvinnene.no 

Materiellfrist nr. 1 – 2011 

3. februar 

Design og presentasjon 

Metro Branding AS 

Trykk 

Aller Trykk AS 

Annonser 

Per Sletholt & Co. Telefon: 23 30 21 30 

Fax: 23 30 21 31 E-post: per@pssport.no 

ISSN 0808-3878 

Forsidefoto 

Jørn H. Moen, Magasinet, Dagbladet 

6 

Viktig bekkenbunnsforskning 

Mange kvinner får bekkenleddsmerter under 

graviditeten. N.K.S. har støttet banebrytende 

forskning på dette. 

22 

En merkelig 

historie 

Takket være en dansk postekspeditør 

ble julemerket 

oppfunnet, og 104 år senere 

lever det fortsatt. 

4 Organisasjonsleder 

5 Smånytt 

26 

Når alarmen går 

N.K.S. har 90 omsorgsberedskapsgrupper 

som kan rykke ut på kort 

varsel. 

6 Forskning: Bekkenleddsmerter 

12 Intervjuet: Camilla Läckberg 

16 N.K.S.-institusjon: Olaviken 

alderspsykiatriske sykehus 

22 Historie: Julemerket 

26 N.K.S. lokalt: Omsorgsberedskap 

31 Voldtektskonferansen 

32 Organisasjonsnytt 

41 Sanitetsnorge rundt 

Anne-Karin Nygård 

GENERALSEKRETÆR 

Svanemerket 

Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, 

er godkjent som svanemerket bedrift. 

Det innebærer at bladet oppfyller strenge 

krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele 

trykkprosessen. 

Ansvar som privilegert 

Krimdronning Camilla Läckberg har fått 

oppfylt sin store drøm. – Det gir meg ansvar 

for å stille opp for andre, sier hun. 

16 

02 Fredrikke nr. 5 / 10

organisasjonsleder 

SMÅNYTT 

Lav sexlyst – et folkehelseproblem 

2010 

– et aktivt år 

Én av tre kvinner under 30 år har hatt manglende 

seksuell lyst det siste året, viser en 

ny landsomfattende studie. Norske kvinners 

problemer med blant annet redusert seksuell 

lyst og tørrhet i skjeden er så utbredt at de er 

en del av et folkehelseproblem, konkluderer 

studien. 

– Det mest overraskende er at forekomsten 

av manglende lyst blant unge kvinner 

er så høy. Dette er ny kunnskap. Det sier noe 

om livsvilkår og den tiden vi lever i, sier 

professor i helsepsykologi og studiens 

hovedforfatter Bente Træen til tidsskriftet 

Dagens medisin. Hun mener en av årsakene 

kan være at kvinner utsettes for mange 

krav til å mestre mange ting samtidig. 

Kilde: dagens medisin 

Det er november måned og et praktfullt 

høstvær her på Lillehammer hvor jeg bor. 

November ja, det betyr jo at vi nærmer 

oss slutten på nok et år. Adventstiden 

står for døra, og snart er det jul. Og da er 

det også tid for å kjøpe adventskalender, 

årskalender og julemerker. Apropos julemerker, 

i dette nummeret av Fredrikke 

kan vi lese om historien til dette lille 

merket, som vi har solgt her i Norge 

helt siden 1906. 

Mange lokalforeninger har inngått 

avtale med offentlige myndigheter og 

etablert sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgrupper. 

Håpet er jo at det 

ikke skal bli behov for at disse gruppene 

skal «ut på oppdrag», men av erfaring 

veit vi at ulykker og katastrofer av og til 

inntreffer. Da er det viktig at gruppene har 

hatt muligheten til å være med på øvelser, 

slik som den vi kan lese om i Lier. 

Norske Kvinners Sanitetsforening er 

en betydelig bidragsyter innen forskning. 

Hvert år bevilges mange millioner kroner 

til gode forskningsprosjekter. Dette er 

mulig takket være flotte bidrag fra lokalforeningene 

– så en stor takk til alle for 

det. Prosjektet om forskning på bekkenløsning, 

som blir presentert i dette bladet, 

er bare ett av mange som har kommet i 

stand, takket være midler fra N.K.S. 

2010 har vært et aktivt år i organisasjonen. 

Fra sentralt hold har det vært 

arrangert flere seminar og konferanser. 

Spesielt vil jeg nevne voldtektskonferansen 

som vi arrangerte sammen med 

Kirkens Nødhjelp. En flott konferanse som 

satte søkelyset på en type overgrep som 

mange kvinner blir utsatt for. Dette kan vi 

ikke finne oss i å leve med, så gode krefter 

må settes inn for å komme slike forbrytelser 

til livs. Omtale fra denne konferansen, 

og andre viktige arrangement, er noe av 

innholdet i dette bladet. 

26. februar i 2011 runder Norske Kvinners 

Sanitetsforening 115 år. Vi er fortsatt 

en sprek og oppegående organisasjon, 

men skal vi fortsette å være til for andre 

og yte bistand der hvor det er behov, er 

vi helt avhengig av rekruttering. Mange 

tilbud innen frivilligheten gjør at vi må 

tenke verving hele tiden. Vi må presentere 

vår flotte organisasjon og alle de fine 

sakene vi jobber med på en slik måte 

at N.K.S. vil være det absolutt beste 

alternativet å melde seg inn i. Årets 

vervekampanje er historie, men neste 

år er det en ny kampanje som blir 

presentert i dette bladet. 

Jeg vil benytte denne anledningen 

til å takke alle sanitetskvinner for det 

flotte arbeidet som er nedlagt i løpet av 

dette året. Mange tiltak med det for øyet 

å bedre kvinners helse i ulike livsfaser. 

Gjennom store og små tiltak og prosjekter 

kan vi gjøre en forskjell. 

Jeg vil til slutt ønske alle ei fin adventstid, 

ei fredfull julehøytid og alt godt i det 

nye året. 

Sølvi Lundgaard 

Organisasjonsleder 

Færre med deltidsjobb 

Antall norske kvinner som jobber deltid sank med 12 000 

fra andre kvartal i fjor til samme periode i år, melder NTB. 

Samtidig fikk 7 000 flere fulltidsjobb. Blant menn var det bare 

små endringer i tallene for hel- og deltidsarbeid. Selv om det var 

en tydelig nedgang i antall kvinner i deltidsarbeid, ble det 

flere undersysselsatte nordmenn. Dette er personer som er i 

deltidsarbeid, men som ønsker seg heltidsjobb eller økt stillingsprosent. 

I andre kvartal utgjorde denne gruppen 70 000 personer. 

Kilde: NTB 

Kvinner satser 

på kunnskap 

Flere kvinner enn menn har 

nå høyere utdanning, melder 

Statistisk Sentralbyrå. 

Menn tar derimot noe lengre 

utdanning enn kvinner. Blant 

dem under 50 år er det nå langt 

flere kvinner enn menn med 

høyere utdanning. Særlig stor 

er forskjellen blant de yngre i 

aldersgruppen 25 til 29 år, hvor 

49 prosent av kvinnene har 

høyere utdanning, sammenliknet 

med 32 prosent av mennene. 

Kilde: ssb 

Bli bedre med aktivitet 

Forskning viser at fysisk aktivitet har svært god effekt ved enkelte former for 

psykiske lidelser som milde og moderate depresjoner. Fysisk aktivitet kan også 

forebygge utvikling av psykiske lidelser som depresjon. 

– Fysisk aktivitet bør få en større plass i behandlingen av psykiske lidelser og plager, 

sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet til direktoratets nettsider. 

Selv en begrenset mengde fysisk aktivitet gir helsegevinst. I tillegg kan det føre til økt 

livsutfoldelse, glede og velvære, mer overskudd og energi, og bedre søvnkvalitet. 

Kilde: helsedirektoratet.no 

04 Fredrikke nr. 5 / 10 

Fredrikke nr. 5 / 10 05

forskning på kvinnehelse 

Banebrytende om 

bekkenleddsmerter 

Hvert år får tusenvis av norske 

kvinner bekkenleddsmerter. 

Hvem får det, og hvordan går 

det med dem? Disse spørsmålene 

ønsket Hilde Stendal Robinson 

svar på. Nå kan funnene hennes 

føre til at kvinner med bekkenleddsmerter 

får hjelp tidligere. 

Tekst og foto: åse toril holten 

– Bekkenleddsmerter rammer veldig mange kvinner, men tradisjonelt er det ikke 

forsket så mye på kvinneproblemer, forteller forsker Hilde Stendal Robinson, som 

har forsket på kvinner med bekkenleddsmerter. 

– Bekkenleddsmerter rammer veldig 

mange kvinner, men tradisjonelt er det 

ikke forsket så mye på kvinneproblemer, 

sier forsker og fysioterapeut Hilde Stendal 

Robinson. 

Selv har hun gjort noe med det ved å 

forske på kvinner med bekkenleddsmerter, 

eller bekkenløsning på folkemunne. Doktorgraden 

er støttet av Norske Kvinners 

Sanitetsforening gjennom ExtraStiftelsen 

Helse og Rehabilitering. 

– Midlene derfra har vært lønna mi. 

Uten den hadde jeg ikke kunnet forske, 

sier Stendal Robinson. 

Rammer mange 

Hun tok for seg over 300 gravide kvinner 

ved flere helsestasjoner. Dette ble gjort ved 

en prospektiv, eller oppfølgende studie, 

hvor kvinnene på flere tidspunkt ble spurt 

om de hadde smerter i bekkenet. 

– Mange studier ser tilbake, men det 

sier seg selv at det er vanskelig å huske 

hvor vondt det var i ettertid, sier Stendal 

Robinson. 

Hun fant ut at så mange som over 60 

prosent av kvinnene sa at de hadde bekkenbunnsmerter 

i 30. uke av graviditeten. 

– Mange er derimot lite påvirket av 

smertene, og går og lever som vanlig. I den 

andre enden av skalaen var det dem som 

hadde det så vondt at de fungerte dårligere 

i hverdagen, og kanskje måtte bruke krykker 

eller rullestol. Det er stor spredning i 

hvor sterkt kvinnene var berørt, forteller 

Stendal Robinson. 

De fleste blir bra 

Hun mener at den høye andelen kvinner 

med bekkenleddsmerter kan få en til å 

stille spørsmål om hva som er normalt i et 

svangerskap. 

– Man kan ha inntrykk at mange kvinner 

forventer å gå gjennom et svangerskap 

uten smerter. Men vi må kanskje regne 

med at vi må ha noen «vondter». Da snakker 

jeg ikke om de som er så dårlige at de 

går på krykker. Men kanskje må litt smerter 

i bekkenet eller ryggen regnes som 

normalt, på bakgrunn av de høye tallene, 

sier hun. 

Stendal Robinson fulgte også opp kvinnene 

tre måneder etter fødselen. Da var 

bare tre av ti affisert av bekkenleddsmerter. 

– Selv om en tredjedel fortsatt var plaget, 

var de det i mindre grad, da funksjons- 




evnen var ganske mye bedre. Det var 

overraskende, og også oppmuntrende, sier 

Stendal Robinson, som nå vil følge kvinnene 

ett år etter fødselen. 

– Da både håper og tror jeg at enda flere 

av dem er blitt bedre. 

Bekkenløsning 

Kan hjelpe flere 

I doktorgradsstudien ble kvinnene fulgt 

opp med kliniske tester, altså praktiske 

medisinske undersøkelser. Gjennom ulike 

fysiske tester eller øvelser så hun på risikofaktorer 

for hvem som utvikler plager, og 

hvem som blir bra igjen. 

– Jeg fant ut at kliniske undersøkelser 

kan si noe om risikoen for å få bekkenleddsmerter. 

Akkurat det er nytt i forskningen. 

Tidligere har man ikke vært opptatt av 

at respons på kliniske tester kan ha noe 

med prognosene for bekkenleddsmerter 

å gjøre, forteller Robinson. 

Noen risikofaktorer kan en altså se ut 

fra de fysiske undersøkelsene, og det kan 

igjen komme gravide kvinner til gode, slik 

at flere får hjelp: 

– Helsepersonell kan bruke funn fra 

studien som verktøy i møte med pasienten. 

Ut fra de kliniske tegnene kan de si: «Deg 

vil det gå bra med». Det å berolige kvinnene 

med at de kan være trygge gjør noe 

med livskvaliteten. Samtidig kan vi utvikle 

behandlingsstrategier, fordi vi finner ut 

hvem som er i risikosonen. Slik kan flere 

få hjelp, avslutter Stendal Robinson. 

• Bekkenet består av tre knokler som til sammen danner en ring. 

Knoklene møtes tre steder, hvor det finnes ledd. Plager som oppstår her 

i forbindelse med svangerskap kalles bekkenleddsmerter, eller bekkenløsning 

på folkemunne. 

• Fysiologisk bekkenløsning: Hos alle gravide kvinner skjer det en 

hormonell prosess som gjør at leddbåndene blir mer tøyelige og 

bekkenet mer fleksibelt, slik at det blir lettere å føde. 

• Symptomgivende bekkenløsning: Leddbåndene som alt er blitt mer 

elastiske, tåler påkjenningen ved graviditeten dårligere, og bekkenløsningen 

medfører smerte på en slik måte at de skaper hindringer 

i hverdagen. 

• Kronisk bekkenleddssyndrom: Når plagene vedvarer utover barseltiden. 

Dette kan være en følgetilstand etter symptomgivende bekkenløsning. 

Kilde: Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningsplager 

Trodde 

Årlig får svært mange 

det 

gravide kvinner 

var 

i Norge 

bekkenleddsplager. Silje 

ryggplager 

Korsnes er én av dem. 

Silje 


Korsnes (36) venter sin andre 

sønn. Også da den første ble født 

for 2 ½ år siden var hun plaget med 

bekkenløsning. 

Hun trodde det var ryggplager da hun merket murring og smerter 

i ryggen mellom tredje og fjerde måned av sitt første svangerskap. 

ExtraStiftelsen 

• N.K.S. er en av 27 frivillige organisasjoner som er 

med i « ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering». 

• Organisasjonene eier og fordeler overskuddet fra 

TV-spillet Extra, som går til frivillige organisasjoners 

prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. 

• For 2010 fikk N.K.S. tildelt 7 millioner kroner. 

• Forskerne søker på midlene gjennom N.K.S., som 

går faglig god for et utvalg søknader som blir videreformidlet 

til ExtraStiftelsen. 

• N.K.S. har i år sendt inn 84 søknader til ExtraStiftelsen. 

Kilde: N.K.S. og ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering 

– Det trodde legen også. Han mente det var 

alt for tidlig å få bekkenløsning, forteller 

Korsnes. 

Kort tid etter tiltok smertene. 

– Jeg gikk på yoga for gravide, men en 

dag greide jeg ikke å komme meg opp 

da jeg lå på gulvet. Det låste seg helt. Da 

skjønte jeg at dette var mer enn bare vanlige 

ryggsmerter, forteller 36-åringen, som 

heller ikke greide å gå normalt. 

– Var det bare én etasje eller to, tok jeg 

trappa, men jeg måtte bruke veldig lang tid 

på å forflytte meg. Var det lengre trapper, 

kom jeg meg rett og slett ikke opp, fordi 

det låste seg. 

Føre var 

Da Korsnes nylig ble gravid for andre gang, 

var hun føre var og søkte tidlig hjelp. Det 

råder hun også andre gravide kvinner med 

bekkenleddsmerter til å gjøre når de får 

plager. 

– Det finnes en landsforening for kvinner 

med bekkenløsningsplager, og mange fysioterapeuter 

som kan gi riktig veiledning. 

Nå har jeg for eksempel lært å fordele 

tyngden på begge beina når jeg står, og å 

gå med joggesko innendørs. Svømming har 

også gitt gode resultater. Det er små grep 

som gjør en stor forskjell i hverdagen, sier 

Korsnes. 

– Jeg kontaktet fysioterapeut i løpet av 

det første svangerskapet, og det hjalp litt. 

Derfor begynte jeg med fysioterapibehandling 

med en gang jeg skjønte at jeg ventet 

barn nummer to. Det varte ikke lenge før 

jeg gjenkjente smertene fra forrige gang, 

på den venstre siden av bekkenet. Da visste 

jeg det var bekkenløsningen som kom 

tilbake, forteller småbarnsmammaen som 

har tre uker igjen til termin, når Fredrikke 

møter henne. 

– Jeg har ikke hatt konstant vondt i bekkenet 

hele svangerskapet. Det handler om 

å ikke hele tiden kjenne etter om en har 

smerter, for da tenker man feil. Men det er 

klart at bekkenløsningen har skapt fysiske 

hinder. Bare en liten kjøretur kan gjøre 

forferdelig vondt, fordi det kjennes som om 

all muskulaturen har stivnet når man skal 

gå ut av bilen. Det tok heller ikke mange 

månedene før jeg ikke greide å snu meg i 

senga når jeg lå på ryggen. 




Mange myter 

Korsnes mener det er mange myter rundt 

det å ha bekkenløsning. 

– Én av dem er at bekkenløsning skal 

ha noe med tyngde å gjøre, at man får det 

fordi man legger på seg. Det stemmer i 

alle fall ikke for meg. Jeg gikk tvert imot 

ned i vekt de fem første månedene i første 

svangerskap, fordi jeg kastet opp så mye 

og mistet matlysten. Samtidig ble smertene 

i bekkenbunnen sterkere, forteller 

bærumskvinnen, som mener mytene er en 

av grunnene til at det trengs mer kunnskap 

om bekkenbunnsplager. 

– Det rammer jo utrolig mange kvinner. 

I forrige svangerskap kunne man se det på 

meg, fordi jeg hadde problemer med å gå. 

Denne gangen er det ikke så tydelig når 

jeg går, men jeg har likevel hatt mye vondt. 

Det sier noe om at plagene kan ramme 

kvinner veldig forskjellig, også fra gang til 

gang. Derfor er det viktig med ny kunnskap 

om dette, sier bærumskvinnen. 

10 råd ved 

bekkenleddsplager 

• Beveg deg mest mulig naturlig. Det 

er viktig å ta hensyn til smertene 

og å ta det med ro. Likevel skal 

en prøve å bevege seg det en kan 

innenfor smertegrensen. Legg inn 

hvilepauser i løpet av dagen, så 

klarer du mer. 

• Ligg på siden med en fast, lang pute 

mellom beina slik at anklene har 

samme avstand som knærne. 

Kan hjelpe 

mot hodepine 

Å gå i trapper er en 

av de største utfordringene 

når man har 

bekkenleddsmerter, 

sier Silje Korsnes, her 

tre uker før termin. 

• Bær så lite som mulig. Hvis du må 

bære, prøv å ha lik vekt i begge hender. 

Skal du løfte noe, stå i gangstilling, 

bøy knærne, hold ryggen rett og 

hold det som skal løftes tett inntil 

kroppen. Bruk beina til å reise deg. 

• Hold beina samlet når du skal snu 

deg i senga, og ved inn- og utstigning 

av bil. 

• Benytt skotøy som gir god støtte 

rundt hælen, og som har støtabsorberende 

såle. Bruk brodder om 

vinteren. 

• Varier stilling ofte, enten du går, 

sitter, ligger, står eller går. 

• Stå helst med lik vektfordeling på 

begge beina med hoftebreddens 

avstand mellom føttene. Da er det 

vanskeligere å legge belastningen 

over på det ene beinet. 

26 

Kom deg 

til syden! 

Trivsel 

Japol peppermynteolje er fremstilt av den japanske peppermyntesorten 

med høyt innhold av aktive eteriske oljer. 

Velegnet til dagligdagse problemer som lett hodepine, 

forkjølelsessymptomer, massassje eller i badevannet. Et 

fint hverdagsprodukt, som er drøy i bruk. 

Tips: 

l Ved lett hodepine, smør noen dråper peppermynteolje i 

pannen. 

l Ved oppblåst mage og mageknipe, ta 2-3 dråper Japol 

på en sukkerbit eller i et glass varmt vann. 

l Stiv og støl i musklene, prøv noen dråper i badevannet. 

Det gir en oppkvikkende og muskelavslappende effek, 

Perfekt til massasje, prøv den! 

• Finn fram til en skrittlengde som 

ikke gir smerter. 

• Søk hjelp. Individuelt tilpasset fysioterapi 

kan ha en lindrende effekt på 

bekkenplager. Mange synes også 

bad i varmt vann lindrer. 

• Reduser egne og andres krav og 

forventninger til deg selv. Det er 

bare du som kan sette grensene. 

Ta smertene på alvor og unngå 

overbelasting for på denne måten 

å forebygge alvorlige plager. 

Kilder: Landsforeningen for kvinner med 

bekkenløsningsplager og Lommelegen.no 

Bli med oss til KYPROS på en hyggelig 

tur for godt voksne – med trygge rammer 

Vi møter deg allerede på flyplassen for å hjelpe deg med bagasjen 

din, og følger deg helt til hotellet på reisemålet. 

Våre reiseledere står klare med et fullpakket aktivitetsprogram, og 

du velger selv hva du vil være med på. 

Her blir det opphold med innhold og et hyggelig fellesskap! 

Vi flyr fra: Bergen, Haugesund, Oslo, Kristiansand, Sandefjord og 

Trondheim. 

www.vitaltour.no tlf 56 57 47 50 

Japol 

peppermynteolje 

får du kjøpt i helsekostbutikker 

over 

hele landet 

Tlf. 23 37 37 40 • Faks 23 37 37 59 

post@naturimport.no • www.naturimport.no 

10 Fredrikke nr. 5 / 10 Fredrikke nr. 25 / 10 11

intervjuet camilla läckberg 

- Som privilegert 

har du et ansvar 

camilla läckberg 

• yrke: forfatter 

• ALDER: 36 år 

Foto: Jørn H. Moen Dagbladet – Magasinet. 

– Jeg har hatt flaks og vet hvor heldig jeg er som har fått oppfylt min 

store drøm om å bli forfatter. Det gir meg også et ansvar for å stille 

opp for andre, sier Camilla Läckberg, som gir ti kroner for hvert 

solgte eksemplar av sin nyeste bok til N.K.S. og Min dag i dag. 

Tekst: beate framdal foto: jørn H. moen, dagbladet – magasinet 

36-åringen er født på det lille tettstedet 

Fjällbacka, som ligger i Västra Götalands 

län. Tettstedet ligger 15 mil fra Gøteborg 

og 16,5 mil fra Oslo med bil. Stedet, som 

har under 1 000 innbyggere, har huset 

kjentfolk før. Det var her Ingrid Bergman 

alltid bodde når hun var hjemme på besøk 

i Sverige. 

Når Läckberg i sine bøker tar livet av 

én etter én i Fjällbacka, skjer det på trygg 

avstand. Forfatteren er bosatt i Stockholm 

med mann og barn. Hun debuterte i 2003 

med romanen «Isprinsessen». Bøkene 

henne har ligget på bestselgerlistene 

i flere land, og er oversatt til 32 språk. 

Romanene har også vært filmatisert og 

blant annet vist på NRK. Siste bok ut er 

en kortroman om snø, død og mandelduft 

i Agatha Christie stil. Mange mennesker 

samlet på ett sted, og så begynner folk å 

miste livet. Og for hver bok som kjøpes, og 

kanskje havner under juletreet, går ti kroner 

uavkortet til N.K.S. og Min dag i dag. 

Barn og bonusbarn 

Krimdronningen er ydmyk overfor sin suksess. 

Før gjennombruddet som forfatter 

jobbet hun som siviløkonom i et selskap, 

og gruet seg til å gå på jobb. Egentlig 

ville hun bare skrive, og ble reddet av en 

nedbemanningsprosess som gjorde at hun 

meldte seg på et skrivekurs. 

Manuset til hennes første bok, ble antatt 

på første forsøk. Siden har det gått drap-idrap. 

Med stor suksess. Tiden er inne for å 

gi noe tilbake ved å bruke suksessen til å 

gjøre en forskjell. 

– Hva er årsaken til at du valgte å gi til et 

formål som er øremerket barn? 

– Jeg er mamma til tre barn, og har 

også to bonusbarn. Samme dagen som jeg 

fikk mitt første barn innså jeg at jeg også 

på måte ikke bare var mor til mitt barn, 

men til alle verdens barn, sier Camilla 

Läckberg til Fredrikke. 

– Hva var det ved Norske Kvinners 

Sanitetsforening og Min dag i dag som var 

avgjørende da du valgte ut hvilken ideell 

organisasjon pengene skulle gå til? 

– N.K.S. og deres betydning for meg er 

knyttet opp til at jeg er mor, og mor til en 

jente. Jeg vil at hun skal leve lenge og ha 

god livskvalitet, også helsemessig og her 

spiller Norske Kvinners Sanitetsforening 

en viktig rolle Min dag i dag berører meg 

mye, både fordi det handler om barn, og 

fordi det handler om å oppfylle drømmer, 

sier Camilla Läckberg. 

Barn må lære å bidra 

Hun er begeistret for den svenske Majblomman-konseptet, 

der barn hjelper barn. 

Dette prøver N.K.S nå ut i et pilotprosjekt. 

– Det er et strålende konsept synes jeg. 

Barn har behov for å lære å se sin plass i 

tilværelsen, og det å dele og hjelpe andre, 

bør læres tidlig, sier småbarnsmoren. 

– Hva er forskjellen på det å vokse opp i 

dag, sammenlignet med da du vokste opp i 

Sverige på slutten av -70-tallet og -80-tallet? 

– Jeg har akkurat sittet og sett på et tvprogram 

om bortskjemte ungdommer, og 

jeg blir sint på foreldrene. Vi har en generasjon 

som har fått lov til å vokse opp uten 

grenser, og uten å ha hørt ordet nei. I min 

verden er dette på grensen til omsorgssvikt. 

Foreldres viktigste ansvar er å lære å 

oppdra – ikke bli sine barns beste venner. 

– Hva slags utfordringer møter dagens 

barn- og unge, som ikke fantes da du vokste 

opp? 

– Jeg vokste opp på et lite og hyggelig 

sted, og opplevde at Fjällbacka og verden 

var veldig trygg. Barna blir store tidligere 

nå, de utsettes for flere fristelser og mer 

farer, og det øker ansvaret man har som 

foreldre til å utruste dem til å møte virkeligheten, 

sier Camilla Läckberg. 

Fra det første drapet hun begikk mellom to permer, har bøkene til Camilla Läckberg ligget på toppen av bestselgerlistene i flere land. Nå er 

tiden inne for å bruke sin suksess til å gjøre en forskjell for andre. Kjøper du hennes bok «Snøstorm og mandelduft», går ti kroner til Norske 

Kvinners Sanitetsforening og Min dag i dag. 


intervjuet camilla läckberg 

Hilsen til leserneDrømmedager 

I boken er det også trykket en hilsen fra N.K.S.’ generalsekretær 

og organisasjonsleder. Vi gjengir den i sin helhet. 

Kjære leser! 

I gjennomsnitt har barn i Norge det bedre enn sine jevnaldrende i de fleste 

andre land. Likevel er det mange barn som opplever livet som vanskelig. 

Årsakene til det kan være mange og sammensatt. Gjennom Min dag i dag 

oppfyller Norske Kvinners Sanitetsforening drømmene til barn som har 

det vanskelig. Tilbudet er øremerket barn i alderen 3–18 år som av en eller 

annen grunn har hatt det vanskelig i lengre tid, og som trenger et friminutt 

fra en tøff hverdag. 

Målet med å arrangere slike drømmedager er å bidra til å gi barn en fornyet 

styrke til å møte de ekstra utfordringene livet byr på. Det som skiller Min 

dag i dag fra liknende tiltak, er at barna ikke må være syke for å komme i 

betraktning. Det sentrale kriteriet er at de har det vanskelig over tid. I tillegg 

til egen sykdom kan en oppvekst med sosiale problemer, vanskelig økonomi 

eller sykdom i nær familie være faktorer som gjør barnas liv vanskelig. 

Det er ikke nødvendigvis de store hendelsene som skal til. Å treffe en 

kjent fotballspiller, å bli med på konsert, å ha bursdagsselskap, å komme på 

sirkus, eller reise til Legoland kan tenne den gnisten som skal til. For noen 

kan kanskje en slik dag være det som betyr en forskjell. 

Helt siden etableringen i 1896 har Norske Kvinners Sanitetsforening 

(N.K.S.) engasjert seg i helse og velferd for barn og unge. Det var N.K.S. 

som startet helsestasjoner i Norge. I tillegg står N.K.S. bak etablering og 

drift at institusjoner for barn og unge, samt finansiering av forskningsprosjekter. 

N.K.S. er en medlemsorganisasjon med over 50.000 medlemmer 

som yter en betydelig frivillig innsats innen helseog sosialområdet. 

Inntektene fra salget av denne boken vil gjøre det mulig å arrangere 

drømmedager for enda flere barn. Vi er svært takknemlige for denne støtten 

fra Camilla Läckberg. Takk også til dem som har kjøpt denne boken. 

Anne-Karin Nygård 

generalsekretær i N.K.S. 

Medlemspris 

Gyldendal har gitt rabatt på Camilla Läckbergs bok 

Snøstorm og mandelduft og N.K.S.-medlemmer 

kan kjøpe boka via Kløverbutikken. For hver solgte 

bok går 10 kroner uavkortet til Min dag i dag. 

Pris: 109 kr pluss porto (veil. pris 149 kr) 

For bestilling: Besøk Kløverbutikken via link 

på www.sanitetskvinnene.no, send e-post til 

kundeservice@artisti.no eller ring 21 50 93 78. 

Sølvi Lundgaard 

organisasjonsleder 

Fra Kristians drømmedag 

med kjæresten. 

To drømmedager beskrevet i boka: 

Drømmedag på hotell Cæsar 

«Lise» (14) har en lillesøster som er 

multifunksjonshemmet. Det er tøft! 

For Lise er det viktig at også hun og 

hennes behov blir sett. Hun hadde en 

drøm om å besøke settet til tv-serien 

«Hotel Cæsar» og få møte rollefiguren 

Jens August. Det ble en drømmedag 

for Lisa da hun kunne ta med 

bestevenninnen og moren til en dag 

på hotellet med omvisning, møte med 

Jens August og en rolle som statist. 

Drømmedag på Ullevaal Stadion 

«Per» (11) har en alvorlig sykdom og 

sitter i rullestol. Nettene tilbringer 

han i hjemmerespirator. Hans store 

interesse er fotball, og Pers drømmedag 

ble å få overvære kampen på 

Ullevaal Stadion da Norge slo Skottland 

4–0. Etter kampen kom han inn i Players 

Lounge og fikk autografer og bilder. Og 

ikke minst: Han fikk trøyen til John Arne 

Riise. På sin store dag fikk også Per 

reise med tog for første gang i sitt liv. 

Foto©TV 2 

Min dag i dag 

Min dag i dag oppfyller drømmene til 

barn som trenger en ekstra oppmuntring 

i en vanskelig hverdag. En forutsetning 

for å bli tatt i betraktning er at 

man blir anbefalt via en institusjon / 

fagpersonell som arbeider med barn. 

Min dag i dag har et eget fond som 

sanitetsforeninger og privatpersoner 

gir pengegaver til. I tillegg søkes det 

økonomisk støtte fra stiftelser og legater. 

Mange stiller opp gratis for Min 

dag i dag med produkter og tjenester. 

Ved å gjenoppbygge 

brusken i leddene 

har NutriLenk hjulpet 

mange med å lindre 

leddplager. Derfor er 

NutriLenk i dag et av 

de mest brukte kosttilskuddene 

i Norden. 

GOLD 

Slik virker NutriLenk 

NUTRILENK Gold er utviklet 

med en spesiell metode som gjør 

det lettere for kroppen å ta opp 

de aktive stoffene, slik at de kan 

virke direkte på leddene. 

Gi leddene dine 

en hjelpende 

hånd 

NUTRILENK Gold inneholder 

hydrolysert brusk fra saltvannsfisk, 

som gir sterke byggesteiner 

til leddene våre. 

Forbrukerkontakt: Mezina A/S 

Engenes, 4865 Åmli, tlf: 37185500 

www.mezina.com 

Gjenoppbygger 

leddbrusken 

Når man blir eldre, merkes det 

ofte på leddene. Mange av oss 

får dessverre aldersrelaterte 

leddplager i varierende grad. 

Ømme og stive ledd kan føre til 

fysiske begrensninger, og er ofte 

til sjenanse i hverdagen. 

Med NutriLenk kan du selv hjelpe 

leddene ved å styrke leddbrusken. 

NutriLenk inneholder 

kraftige byggesteiner til leddene 

og kan derfor lindre de aldersrelaterte 

leddplagene. NutriLenk 

gjør at du kan opprettholde et 

aktivt og bevegelig liv – uten 

ømme og stive ledd. 

NUTRILENK Gold har gjennom 

flere år hjulpet mange mennesker 

med å lindre aldersrelaterte 

leddplager ved å gjenoppbygge 

leddbrusken. Derfor er NutriLenk 

i dag et av de mest brukte kosttilskuddene 

i Norden. 


N.K.S. INSTITUSJON 

Den bortgjemte sykdommen 

Sykepleier og Marte Meo-terapeut, 

Ann Kristin Køhler, og hjelpepleier 

og «smoothiekokk», June Monsen, 

i en god samtale med «Dagny». 

– Her har jeg det godt. Dette er et 

kjekt sted å være, sier «Dagny» til 

Fredrikke. Stolen hun sitter i er en 

spesialstol. 

Huntingtons sykdom, også 

kalt setesdalsrykkja, er en 

uhelbredelig og arvelig sykdom. 

Den er fortsatt beheftet 

med skam og fortielse. Nye 

tall tyder på at om lag 600 

nordmenn kan ha denne 

bortgjemte sykdommen, som 

egentlig bør fram i dagslyset. 

Tekst og foto: beate framdal 

– Vi kan ikke gjøre pasientene friske, men 

vi kan lindre symptomene. Og så handler 

det om å gi livet og dagene deres mening, 

sier avdelingssykepleier Nina Langøy ved 

Olaviken alderspsykiatriske sykehus utenfor 

Bergen. 

Sykehuset har åtte rom for pasienter 

med Huntingtons sykdom, og er ett av få 

steder i landet som har et tilbud til denne 

pasient-gruppen. På Olaviken venter ikke 

bare et rom, her venter også en avdeling 

med 30 ansatte med et høyt kompetansenivå. 

Kjennemerket til Kløverinstitusjonene as 

er blitt å ha institusjoner som bryr seg om 

dem som ikke får et tilbud andre steder. 

Mørketall 

– Huntingtons sykdom er arvelig, og det er 

50 prosent sannsynlighet for at sykdommen 

går i arv. Likevel kan du som mor eller far 

få to barn som er friske, men en familie 

kan også få tre barn som alle blir syke. 




– Jeg er ydmyk overfor de oppgavene og utfordringene 

vi møter i hverdagen, sier avdelingssykepleier 

Nina Langøy, som har gitt vekk 

noen meter av kontoret sitt slik at avdelingen 

kunne utvide med ett pasientrom til. 

Tidligere ble det anslått at om lag 250 

nordmenn har denne sykdommen. Nyere 

tall i en britisk undersøkelse tyder på at 

om lag 600 nordmenn har Huntingtons 

sykdom, forteller avdelingssykepleier Nina 

Langøy og psykologspesialist Hilde Tyvoll. 

Feilplasserte 

Huntingtons sykdom rammer deler av 

hjernen. De første symptomene er at en 

person forandrer seg, mens de typiske 

rykningene oppstår senere i sykdomsforløpet. 

Derfor blir mange pasienter innlagt 

i psykiatrien. 

– De første symptomene varierer, men 

psykiske symptomer er vanlig. Rykningene 

kan komme flere år etter at man så de første 

tegnene på sykdom, sier Hilde Tyvoll. 

Hos de fleste kommer sykdommene 

snikende på i 30–40 års alderen. 

– Huntingtons sykdom utvikler seg 

forskjellig fra person til person. Noen blir 

tidlig syke og får en aggressiv utvikling. 

Andre kan ha et langsomt sykdomsforløp, 

sier Tyvoll. 

Uten selvinnsikt 

Når pasientene kommer til Olaviken er de 

så syke at de ikke kan bo hjemme lenger. 

– Noen synes det gikk fint å bo hjemme 

og mener de klarte seg godt selv, til tross 

for at alle så at dette er helt feil. Det er viktig 

å få diagnostisert Huntingtons sykdom i et 

tidlig stadium, slik at man kan planlegge 

fremtiden sin sammen med hjelpeapparatet, 

sier Langøy. 

Mange brikker skal falle på plass. 

Meningsfulle dager 

Å planlegge resten av livet sitt mens man Vårt team: Det finnes ingen behandling som hindrer 

fortsatt sitter i førersetet selv, handler om Revmatolog/lege utviklingen av Huntingtons sykdom, men 

de trivielle tingene. Eksempelvis er det 

Sykepleiere 

Vikersund Kurbad har avtale med Helse 

symptomene kan lindres. Nervemedisiner 

Hjelpepleiere Sør-Øst regionhelseforetak 

viktig at hjelpeapparatet får vite at du liker kan redusere ufrivillige bevegelser. Antidepressiva 

kan t være For aktuell revmatiske behandling, sykdommer 

Fysioterapeuter 

å være pyntet og sminket, slik at dette blir 

Ergoterapeuter 

ivaretatt den dagen du ikke lenger får sagt Idrettspedagog siden mange pasienter 

t For utvikler muskel-/skjelettlidelser 

depresjon. Får 

i fra selv. 

Sosionom de ikke sove, kan pasientene få sovetabletter. 

Pasientenes psykiske problemer og Logoped– Mange pasienter t Etter mister hofte- også eller evnen kneoperasjoner til 

kognitiv svikt gjør det særlig utfordrende Aktivitør å svelge og blir t avmagrete. For nevrologiske I tillegg lidelser fører og slag 

å jobbe på Olaviken. 

alle rykningene til at de kan ha et kaloriforbruk 

på hele t 5 000 Raskere i døgnet. tilbake Denne til arbeidslivet 

– Å jobbe med pasienter med Huntingtons 

sykdom er spennende. En må være kreativ kombinasjonen t er en Helse- utfordring. og ferieopphold Her på for 

og løsningsorientert, sier Nina Langøy. Stort sykehuset trenings-habasseng lager 34 kaloribomber o C i glass, sier Langøy. 

vi en egenbetalende «smoothie-kokk» gjester som 

Til tross for at dette er en avdeling som 

jobber med pasienter som byr på store Ved Olaviken mangler det ikke engasjement 

og kreativitet Egenandel når kr det 123,- gjelder pr. døgn å gi (behandling 

utfordringer, er sykefraværet lavt. 

– Klart det er tøffe dager, så vi må ha de uhelbredelige inkludert) pasientene dager med 

det bra på jobb og vi er en sammensveiset innhold, og ikke bare sykdom. 

Kontaktinfo: 

gjeng, påpeker Langøy. 

– Målet er å gi pasientene en meningsfull 

livssituasjon, sier psykologspesialist 

Tlf. 32 78 15 00 

Vikersund Kurbad - 3370 Vikersund 

Mister «alt» 

Hilde Tyvoll. 

www.vikersund-kurbad.no 

Sykdommen gir ikke bare kraftige 

E-post: vikersund.kurbad@vikersund-kurbad.no 

rykninger i hele kroppen, men påvirker Fest og moro 

også taleevnen. 

På Olaviken tar de gjerne en fest. 

– Det kan ta tid før pasienten svarer. Når – Når vi planlegger fester er det brukermøte 

i forkant, og her kan pasientene 

han eller hun svarer, kan det skje samtidig 

med at pasienten bråkaster seg mot deg. komme med blant annet musikk-ønsker. 

Dette kan virke skremmende hvis man Alt fra Abba Med til Smokie populært. Vi drar 

ikke forstår hva som skjer. Det å forstå på fotballkamper og hytteturer. Vi tar hensyn 

hverandre og ha tillit er viktig. Kunnskap 5-ukers Extra 

til pasientenes ønsker, og inkluderer de 

forebygger misforståelser, sier avdelingssykepleieren. 

behov kan for, du sier få Nina mye Langøy. moro i høst! 

pårørende og tar hensyn til hva de har 

For bedre å kunne tolke pasientene har 

Olaviken tatt i bruk Marte Meo-metoden. 

«Det finnes ingen behandling 

som hindrer utviklingen av 

Huntingtons sykdom, men 

symptomene kan lindres». 

NINA LANGØY 

Metoden brukes for å forstå det som skjer 

i kommunikasjonen mellom mennesker. 

Marte Meo er en praktisk metode for 

å utvikle nye ferdigheter i det daglige 

samspillet. 

– Vi tar opp samspillet på video for blant 

annet å lese pasientens ansikt. Og så ser 

vi på videoen for å se hvordan samspillet 

fungerer, og hvordan vi bedre kan forstå 

pasienten, forteller Nina Langøy. 

Det er lagt til rette for terapibad en gang 

i uken. Og så har de egen musikkterapeut. 

– Hun lager sanger sammen 

med pasientene om hvordan de 

var før de ble syke, og så synger 

de sammen. Mange av sangene 

er kjempefine, sier avdelingssykepleieren. 

Krevende dager til tross, 

avdelingssykepleieren ville ikke 

bytte med noen og stortrives med 

å jobbe i en Kløverinstitusjon. 

– Her på Olaviken gis vi muligheter 

til å utvikle oss og det legges vekt 

på kompetansebygging. Blant annet tar vi 

studieturer både til Danmark og Nederland 

for å se hvordan de arbeider der. Hjelpepleiere 

blir gjerne sykepleiere hos oss, 

Overskuddet fra Extra kommer viktige 

helseprosjekter i hele Norge til gode. 

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 

fordi det oppmuntres og stimuleres til det, 

sier Nina Langøy. 

Ferskvann • Foto: Margrethe Myhrer 

For at man ikke skal 

skade seg når kroppen 

rykker ukontrollert 

finnes det spesialkonstruerte 

senger. 

Sengene har høye vegger 

og er godt polstret. 

– En slik seng koster 

60 000 kroner. Dette er 

ikke noe en vanligvis 

har råd til å kjøpe selv, 

sier psykologspesialist 

Hilde Tyvoll. 

Behandlingsopphold 

Gran Canaria 

Det Skandinaviske Fysikalske Institutt 

Fri fysioterapi mot HELFO 

stemplet rekvisisjon 

Hyggelige 

2 og 3-roms 

leiligheter. 

Norsk vertskap 

skaper trivsel 

og trygghet i 

solsikre 

Puerto Rico. 

Varmebasseng 34 °C 

For nærmere informasjon og brosjyre, kontakt oss på: 

Tlf: 69 83 64 80 - mandag-fredag 09:30-13:30 

Faks: 22 55 70 77, Email: booking@cefi.net 

www.cefi.net 

Anders Lunde tilbyr i 2010: 

12/4 Holland, 7 dgr. 

24/9 Rundtur i Midtvesten, 

9/5 Bornholm, 5 dgr. 

Minnesota, SørDakota 

TURER I 2011: 

30/5 Sommer i Tyrol (Seefeld) med Pasjons 

og Nord Dakota med Norsk Høstfest i 

Februar spillet Rørosmartnan, i Oberammergau, 3 dgr. 9 dgr. Begrenset Minot, 14 dgr. 

April antall! Holland, Spesielle 7 dgr. betingelser! 

10/10 Berlin, 6 dgr. 

24/6 Mai Helgeland Bornholm, og Lofoten, 5 dgr. 10 dgr. 

21/10 Istanbul med fly, 5 dgr. 

16/7 Juni Evert Lofoten Taube Spelen, m. dagstur 3 dgr. på Hurtigruta, 9 dgr. 5/11 Rakfiskfestivalen på Fagernes, 3 dgr. 

23/7 Juli Stiklestad Evert med Taube Trondheim, Spelen, 3 dgr. 

27/11 Julemarked i Rostock, 5 dgr. 

29/7 Peer Gynt Spelet ved Gålåvannet og Tidar 3/12 Julehelg i Karlstad, 3 dgr. 

Sept. USA, rundtur i Midtvesten m. Norsk Høstfest 

Å ved Fryajuvet, 3 dgr. 

be om 

i Minot, Nord Dakota, 14 dgr. 

6/9 Elvecruise på Donau m. Wien og Budapest, 

11 dgr. 

program 


Revmatikeren 6:10 45 



Pusses opp 

for 75 millioner 

N.K.S. Olaviken alderspsykiatriske sykehus 

ble bygget på 70-tallet, og ligger vakkert til 

på en 70 mål stor naturtomt i Olaviken på 

Askøy utenfor Bergen. Institusjonen er nå 

under oppussing, og prislappen lyder på 

75 millioner kroner. 


Når oppussingsarbeidet er ferdig har 

regionen fått en spesialressurs på 3 500 

kvadratmeter. Målet er å bygge et helsetilbud 

som dekker de behovene fylket og 

kommunene måtte ha. 

– Planene er godkjente av Helse-Vest, 

opplyser sykehusdirektør Frode Wikne til 

Fredrikke. 

Olaviken alderspsykiatriske sykehus har 

også en poliklinikk og en hukommelsesklinikk 

som ligger på Haraldsplass Diakonale 

Sykehus i nærheten av Haukeland sykehus. 

Sykehuset eies av Bergen sanitetsforening, 

og er arbeidsplassen til 150 mennesker. 

– Når det gjelder sykehusdelen har vi 

rammeavtale med Helse Vest. Døgnplassene 

for Huntingtonpasienter har vi avtaler 

med Bergen og andre kommuner om, 

opplyser sykehusdirektør Frode Wikne. 

Siden institusjonen ute i Olaviken ikke 

har vært pusset opp siden den ble bygget, 

svinges det nå med hammer og spiker på 

eiendommen. Sanitetskvinnene har tradisjon 

for å se muligheter og dekke behov, så 

det at man ikke har fått investeringstilskudd 

fra det offentlige er ingen bremsekloss. 

– Planen er å ha et tilbud til de meste 

demente, sier direktør Wikne. 

Han understreker at selv om bygningene 

ikke har vært pusset opp på førti år, så har 

det faglige innholdet vært oppdatert og 

kvalitetssikret. 

– Ved sykehuset har vi også en egen 

avdeling for forskning og utvikling. Foruten 

kompetansebygging, drives det også veiledning 

og eksterne kurs, sier Wikne. 

Det er ikke bare utenfor det renoveres. 

Olaviken alderpsykiatriske sykehus er 

nå under totalrenovering, også innholdsmessig 

skal det «pusses opp». – Planen 

er blant annet å ha et tilbud til de mest 

demente, sier sykehusdirektør Frode 

Wikne. 

– Vi skal også «pusse opp» innvendig. 

Målet for sykehusdelen er utredning og 

behandling av demens, og å fokusere på 

alderspsykiatri når det gjelder depresjoner 

og demens. Noen pasienter har begge deler, 

men hva kom først? Vi ønsker også å ha et 

tilbud til eldre som kanskje har et litt for 

stort forbruk av medikamenter, sier han. 

Manglende investeringstilskudd fra det offentlige 

bremser ikke sanitetskvinnene. Nå svinges det med 

hammer og spiker på Olaviken alderspsykiatriske 

sykehus utenfor Bergen. 

Olaviken 

– et sted for kompetanse 

– Kløverinstitusjonene har, sammen med 

andre, fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet 

og Helsedirektoratet 

å etablere et fagnettverk for norske kommuner 

som har brukere og familier med 

Huntingtons sykdom, forteller Mette Kalve, 

direktør for N.K.S. Kløverinstitusjoner. 

Arbeidet med å etablere det nasjonale 

fagnettverket er i gang. 

– Olaviken alderspsykiatriske sykehus 

er sentralt i dette nettverket, sammen med 

andre enheter som også har spesialisert seg 

på Huntington, opplyser direktør Mette Kalve. 

Krevende sykdom 

Huntington er en sjelden og krevende 

sykdom. Den er også veldig krevende for 

de pårørende. 

– Derfor er det viktig å bygge opp kompetanse 

lokalt, og sørge for å vedlikeholde 

denne kompetansen. Vi vet at sykdommen 

går igjen i familiene, men det kan være et 

langt opphold før den rammer et familiemedlem 

igjen. Sykdommen er arvelig, så 

uansett vil noen i familien før eller siden 

utvikle Huntington. Da er det viktig at man 

i mellomtiden passer på å opprettholde 

kompetansen, slik at ikke kommunen mister 

den, understreker Mette Kalve. 

Huntingtons sykdom rammer både kvinner 

og menn, enten i tidlig eller sen voksen alder. 

– Sykdommen er sjelden, men den rammer 

hardt, sier direktør Kalve. 

På grunn av den høye arvelighetsfaktoren, 

om lag 50 prosent, er ikke sykdommen 

sjelden i familier som har den i slekten. 

Tidslinjen for når de første symptomer 

melder seg er fra rundt 30-årene og oppover 

til 50–60 år. 

I genene 

Huntingtons sykdom er genetisk. En gentest 

kan avsløre om du er bare en bærer 

eller om du kommer til å bli syk. 

– En test som avdekker at du bare er 

bærer, kan utløse både sorg og glede. 

Først kommer glede over at du ikke kommer 

til å bli syk, og så kommer sorgen 

over hva du kanskje har gitt i arv til dine 

barn. Når folk får sykdommen, er de i en 

alder hvor de allerede kan ha fått barn. 

Skam, fortielse og hemmeligholdelse gjør 

at de kan ha vært uvitende om at sykdommen 

er i familien. Muligens har de hatt en 

onkel eller tante, som det sies at det var 

«noe rart med», eller som har vært på en 

psykiatrisk institusjon, sier Kalve. 

Hun påpeker at det er viktig å følge 

opp familier som rammes av Huntingtons 

sykdom på en god måte. 

– Hver som blir syk trenger oppfølging, 

og de pårørende trenger oppfølging. Olaviken 

er den eneste institusjonen i landet 

som også har utviklet et politiklinisk tilbud 

til både pårørende og pasienter, sier Kalve. 

Setesdalrykkja 

Da sykdommen ble oppdaget for første 

gang her i landet, var det i Setesdal, derfor 

kalles den på folkemunne Setesdalsrykkja. 

– I Norge er noen geografiske steder 

hardere rammet enn andre, eksempelvis 

Agder-fylkene. Men sykdommen finnes 

også i Buskerud, Oslo, Nord-Norge og på 

Vestlandet. 

Den er videre lokalisert ute i Europa, 

spesielt Nederland og i USA. 

– Det er opprettet et internasjonalt 

forsknings- og fagsamarbeid. Prosjektet 

er finansiert av en amerikaner. Olaviken 

og Rikshospitalets kompetansesenter for 

sjeldne sykdommer deltar i dette. Vi vet 

egentlig ganske mye om sykdommen, 

og om hvem som får den. Vi vet også at 

Huntington kun kan lindres og ikke kureres. 

Men det forskes, og det er utviklet 

medisiner som ser ut til å kunne utsette 

sykdomsutviklingen, sier Mette Kalve. 

Kunnskapen må spres 

Kompetanse og kunnskap om Huntingtons 

sykdom er ikke allmenne, heller ikke i 

helsetjenesten. 

– Det er mangel på kunnskap. Det betyr at 

mange pasienter er feildiagnostisert og ikke 

får den hjelpen de skulle hatt. Feildiagnoser 

fører til at Huntingtonpasienter ender opp 

i psykiatrien. Det er dette vi skal gjøre noe 

med i et fagnettverk. Vi må spre kompetanse. 

Derfor jobbes det tett opp mot fagkompetansen 

ved Rikshospitalet, forklarer Kalve. 

Politisk vilje 

Ved Olaviken alderspsykiatriske sykehus 

oppdaget de at ikke alle pasientene «bare» 

var psykisk syke, noen hadde Huntingtons 

sykdom. Dette var starten på at institusjonen 

etablerte et tilbud for Bergen kommune. 

– Det er behov for flere tilbud, og større 

bredde i tilbudet til denne pasientgruppen, 

og ikke minst pårørende. Også Stortingspolitikere 

har sett behovet for å etablere 

kompetansesenter med sterkt klinisk fagmiljø. 

Det er gitt midler til å utvikle dette, 

opplyser direktør Mette Kalve i N.K.S. 

Kløverinstitusjoner. 

Foto: N.K.S. 

– Mangel på kunnskap gjør at mange pasienter 

er feildiagnostisert og ikke får den hjelpen de 

skulle hatt. Det er dette vi skal gjøre noe med 

i et fagnettverk, sier Mette Kalve, direktør for 

N.K.S. Kløverinstitusjoner. 



N.K.S. historie 

Mer enn 

et merke 

De små eventyrene er samlet i glass og ramme, 

og er her i trygge hender hos organisasjonsleder 

Sølvi Lundgaard i N.K.S. 

Det tar ikke store plassen med sine to 

ganger tre centimeter. Men selv et lite 

julemerke kan gjøre stor forskjell. 


em portken 

”100 

, av Åshild 

Juleposten finner veien til alle verdenshjørner 

i desember. Det gjør også julemerket. 

I rundt 130 land klistrer tusener 

av skrivende mennesker julemerker på 

kort og konvolutter. I Norge har både barn, 

mødre og bestemødre satt prikken over 

i-en på postkortet siden 1906. Det skyldes 

blant annet en oppfinnsom postekspeditør, 

en drivende god distribusjon, og sanitetskvinnene. 

En merkelig idé 

Men la oss først gjøre et byks tilbake i tid, til 

Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Tusenvis 

av nordmenn har tuberkulose. Sykdommen 

sprer seg ved dråpesmitte gjennom 

lufta. En kvart million nordmenn mister livet 

av sykdommen mellom 1895 og 1955. 

Situasjonen er ikke stort bedre i Danmark. 

Det er dette postekspeditøren Einar Holbøll, 

ifølge historien, tenker på en førjulsdag 

i København i 1903. Han ser haugene av 

julepost hope seg opp. Om disse brevene 

kunne beskattes, om det så bare var med 

et par øre, ville det til sammen gi store 

beløp til tuberkulosesaken, tenker Holbøll. 

Han er en handlingens mann. 

Allerede året etter, i 1904, blir det aller 

første julemerket satt på et brev. Nærmere 

fire millioner merker blir solgt det første 

året, med kongen og dronningen som 

støttespillere. 

Maud på merket 

På samme tid stod Norske Kvinners 

Sanitetsforening helt i front i tuberkulosearbeidet 

i Norge. Informasjonsbrosjyrer ble 

sendt ut, foredrag ble holdt og organisasjonen 

opprettet landets første tuberkulosehjem. 

Alt kostet penger. Kunne ideen fra 

Danmark adopteres hit også? 

Det kunne den. Norske Kvinners Sanitetsforening 

med stifter Fredrikke Marie 

Qvam i spissen snudde seg rundt. I 1906, 

to år etter Danmark, fikk Norge sitt første 

julemerke. Det ble prydet av portrettet av 

Norske Kvinners Sanitetsforenings beskytter 

Dronning Maud, og trykket opp i 2,8 

millioner eksemplarer. 

Fra 1913 inngikk N.K.S. og Nasjonalforeningen 

for Folkehelsen samarbeid om 

å selge julemerker, og etter den tid har en 

1927 1937 1942 1953 1961 1971 1983 


N.K.S. historie 

Foto: Mona Johansen 

De idylliske «Julemerkehusene» 

er fortsatt i bruk. 

Også i dag kjenner man at 

lufta er friskere og helt 

annerledes enn nede i byen. 

Foto: Mona Johansen 

I 1918 kunne de første familiene flytte inn i Oslo sanitetsforening sine nybygde sommerboliger 

for tuberkolosetruede familier. Fra husene ser du helt opp til Holmenkollen. 

Tomta ble valgt fordi her var det vann, «og penere plass finnes ikke», ble det sagt. 

rekke organisasjoner gitt ut julemerker. Men 

det er bare N.K.S. og Nasjonalforeningen 

som har rett til å trykke «NORGE» på 

merkene sine. 

Julemerkehus 

Det første året ble det solgt julemerker for 

12.000 kroner, og pengene gikk til innkjøp 

av melk, gryn og lignende til tuberkuløse. 

Julemerkene ble stadig mer populære. 

«Når utbyttet ved salget er så stort, skyldes 

det, foruten det velordnede Forretningskontor 

– først og fremst alle foreningenes 

energiske arbeid», står det å lese i N.K.S.’ 

historie. 

Pengene ble brukt. Landet over ble det 

bygget tuberkulosehjem og sanatorier, også 

ved andre innsamlede midler, som fra maiblomsten. 

På Ekeberg bygde Oslo sanitetsforening 

i to omganger sommerboliger for 

tuberkulosetruede familier, fordi lufta på 

Ekeberg var en helt annen en nede i byen 

på starten av 1920-tallet. Husene ble kalt 

«Julemerkehusene», og står den dag i dag. 

Gjenbruk 

Da julemerket fylte 50 hadde merket innbrakt 

fem millioner kroner til tuberkulosesaken. 

Jubileet ble behørig markert med 

en stor utstilling, med både Kronprins Olav 

og prinsesse Astrid til stede. Det var også 

samlerne. N.K.S.’ medlemsblad Folkehelsen 

beskrev dem slik; «De går omkring med 

veldige Sherlock Holmes-forstørrelsesglass 

og fordyper seg i tagging, kilsjéfeil og 

andre merkverdigheter som for dem har 

vesentlig verdi». 

I forbindelse med jubileumsutstillingen 

kom også en «blid liten dame fra København», 

ifølge Folkehelsen. Hun klippet 

i stykker gamle julemerker (!) og laget 

mosaikker som hun utformet til ny kunst 

og nye julemerker. Gjenbruk er med andre 

ord ingen ny idé. 

Mange motiver 

For fire år siden fylte julemerket 100 år. 

Motivene har i årenes løp variert fra bilder 

av kongelige, via tegninger fra skoleelever 

til bidrag fra norske kjente kunstnere. 

Senest i 2001 vant N.K.S.’ julemerke 3. 

premie i en internasjonal julemerkekonkurranse. 

I dag er julemerket blitt samlerobjekt, 

og det finnes til og med en egen 

julemerkesamlerforening. Siden starten er 

det blitt solgt merker for over 35 millioner 

kroner. Mens andre organisasjoner har 

sluttet å selge julemerker, består Norske 

Kvinners Sanitetsforenings julemerke. I 

dag er tuberkulosen nærmest utryddet, og 

inntektene går derfor til lokalforeningenes 

mange andre gode formål, enten det er til 

egne integreringsprosjekter eller støtte til 

N.K.S.’ egne forskningsfond. 

Danske Einar Holbøll har æren for å ha 

oppfunnet julemerket. Til venstre det 

første norske julemerket, som hadde bilde 

av N.K.S.’ høye beskytter Dronning Maud 

pryder det aller første norske julemerket. 

Julemerkets far var danske Einar Holbøll. 

Årets julemerke 

god jul 

norge 2010 

Norske Kvinners Sanitetsforening er en av 

to organisasjoner som har rett til å skrive 

«Norge» på julemerket. Her er årets merke. 


N.K.S. lokalt 

Når alarmen går 

For å sikre identifiseringen av overlevende og omkomne er det 

viktig at politiet har gode registreringsrutiner. En av oppgavene til 

omsorgsberedskapsgruppa var å bistå i dette arbeidet. Ingen slapp 

ut før de var registrert, og det var svært viktig å sørge for ro i køen. 

Når alarmen går, stilles det store krav 

til et lokalsamfunn. Er katastrofen ute, 

vil det i flere minutter herske kaos på 

åstedet frem til redningsmannskaper 

er på plass. I utkanten av blålysene 

venter viktige oppgaver. 


Lørdag 16. oktober fikk omsorgsberedskapsgruppa 

i Lier prøvd seg, da det litt 

etter klokken 17.00 ble slått katastrofealarm: 

togkollisjon i Lieråstunnelen. Flere 

passasjerer er hardt skadde, lød meldingen 

som ble sendt ut på nødnettet i forkant av 

øvelsen. 

Hjemme hos Jorunn Sjølie, fagansvarlig 

for omsorgsberedskap i Norske Kvinners 

Sanitetsforening, og leder av omsorgsberedskapsgruppa 

i Lier, ringer mobilen. Hun 

informeres om togkatastrofen og varsler 

sine. På listen har hun navnene til rundt 

15 sanitetskvinner som har meldt seg til å 

gjøre en frivillig innsats når lokalsamfunnet 

trenger dem i en krisesituasjon. 

På rett plass 

I løpet av en kort halvtime stiller elleve 

medlemmer fra omsorgsberedskapsgruppa 

opp, klare til å motta ordre. 

Sanitetskvinnene melder seg først til 

tjeneste på det opprettede pårørendesenteret. 

Etter en kort orientering og registrering, 

avgjør lederen hvem som skal hvor. 

Fem sanitetskvinner blir på pårørendesenteret. 

Seks sanitetskvinner, inkludert 

leder, setter kursen mot evakueringsstedet. 

Hit fraktes passasjerer som tilsynelatende 

har sluppet fra ulykken uten fysiske 

skader, men mange av dem er preget av 

det de har vært med på. Noen er apatiske, 

andre er i sjokk og er hysteriske. 

Øvelsen er gjort så realistisk som mulig. 

Lieråstunnelen er landets nest mest trafikkerte 

togstrekning. 4.5 millioner mennesker 

fraktes gjennom den elleve kilometer 

lange tunnelen som går mellom Asker i 

Akershus fylke til nabokommunen Lier 

i Buskerud fylke. 


N.K.S. lokalt 

Før passasjerene fra togulykken ankommer, skal Lierbyen skole «bygges» om til et evakueringssenter. 

Her sjekker Astrid Sylling (tv), Grete Gilje og Jorunn Sjølie matforsyningene, for å skaffe seg 

overblikk over hva som eventuelt mangler. 

Ukjent antall 

Etter hvert kommer det opplysninger om 

at 250 mennesker er involvert i ulykken, og 

både antall skadde og døde er ukjent. 

På evakueringsstedet jobbes det effektivt. 

Lierbyen skole skal i løpet av kort 

tid «bygges» om til et evakueringssted. 

Flere brikker må falle på plass, og alt 

skal være klart når de første evakuerte 

passasjerene fraktes inn. Evakueringssenteret 

ligger bare noen hundre meter 

fra dagsenteret der de pårørende skal 

samles. Redningsmannskapene må være 

forbredt på at pårørende vil prøve å ta seg 

inn til de evakuerte passasjerene for å lete 

etter sine nærmeste, noe som ikke er en 

ønskelig situasjon. Et annet scenario er 

at de evakuerte prøver å komme seg ut av 

bygningen for å komme seg hjem, før de er 

blitt identifisert og registrert. I tillegg skal 

man forhindre at pressefolk tar seg inn i 

evakueringssenteret for å intervjue de som 

har overlevd katastrofen. 

Jorunn Sjølie og medlemmene av 

omsorgsberedskapsgruppa får tildelt sine 

oppgaver og tilhørende instrukser. Det blir 

også presisert at omsorgsberedskapsgruppas 

leder er koordinator, det vil si den 

personen som skal være i dialog med de 

øvrige frivillige, fagfolk og politi som deltar 

i øvelsen. 


En ekstra hånd 

Lørdagskvelden som begynte med en myk 

solnedgang over Buskerud-kommunen, er 

nå forvandlet til et katastrofedøgn. 

Arbeidsoppgaver blir delegert og omdefinert 

ettersom behovene for ekstra 

hender skifter. 

Sanitetskvinnene bistår der det er 

behov. De sørger for orden i køen foran 

registreringsbordet til politiet. Passasjerer 

som trenger noen å snakke med, møtes 

med beroligende ord og trygghet. 

Etter å ha ligget i knuste togvogner i 

flere timer, før de kunne fraktes ut, er 

mange sultne, tørste og forfrosne. 

Omsorgsberedskapsgruppa sørger for å 

dekke også disse behovene. Hver sekund 

teller når ulykken er ute, og det er viktig 

at alle vet hva de skal gjøre i en krevende 

unntakstilstand. 

De fleste oppgaver i en krisesituasjon 

ivaretas av profesjonelle fagfolk, men erfaring 

viser at de ofte trenger frivillige hender til 

å hjelpe seg. Ved massevaksinering kan frivillige 

gjøre en innstas som hjelpepersonell. 

I andre situasjoner, som ved leteaksjoner, 

naturkatastrofer og ulykker, kan det være 

behov for mat, hus og omsorg. 

Fornøyd 

Jorunn Sjølie kan se tilbake på en katastrofeøvelse 

som gjør at medlemmene er mentalt 

bedre forberedt, hvis alarmen en dag 

er reell. Omsorgsberedskapsgruppa viste 

at de klarte å møte på kort varsel, og de 

fikk vist hva de duger til. 

– Hovedmålet for øvelsen var å få testet ut 

varslingssystemet og at sanitetskvinnene 

kunne stille når alarmen gikk. Det var også 

viktig at vi var synlige der vi var. Etter å ha 

evaluert øvelsen, kan vi konkludere med at 

vi klarte å utføre oppgavene vi ble satt til, 

selv om de endret seg underveis, sier hun. 

– Den nyetablerte omsorgsberedskapsgruppas 

første arbeidsoppgaver blir å 

få opprettet en samarbeidsavtale med 

Lier kommune og å planlegge den videre 

driften av gruppa med blant annet aktuelle 

temakvelder, sier Sjøli. 

Selv om omsorgsberedskapsgruppa er 

nyetablert har medlemmene mye erfaring 

og kompetanse, sier leder i Lier sanitetsforening. 

Foreningen var tidligere medlem av 

Kvinners Frivillige beredskap i Lier. 

Grete Gilje har 40 år bak seg som 

sanitetskvinne. Hun har også vært frivillig 

beredskapskvinne. Da styret i sanitetsforeningen 

vedtok å danne en omsorgsberedskapsgruppe 

i kommunen, var det naturlig 

å stille seg til disposisjon. 

– Jorunn Sjølie har vært aktiv som en pådriver 

for å etablere en omsorgsberedskapsgruppe. 

Fylkesstyrets beredskapskontakt, 

som også er leder for omsorgsberedskapsgruppa 

i Kongsberg, har fortalt hvordan de 

driver arbeidet sitt. Det at jeg nå er med i 

omsorgsberedskapsgruppa er resultat av en 

prosess. Dessuten er dette arbeidet ett av 

N.K.S. sine fokusområder, sier Grete Gilje. 

Hun påpeker at det å være frivillig handler 

om å være til nytte for andre og å kunne 

gjøre en forskjell. 

Som leder av omsorgsberedskapsgruppa er man også 

koordinator for gruppa overfor til fagfolk og de andre 

frivillige organisasjonene. Jorunn Sjølie gir medlemmene 

nødvendige instrukser og informasjon. 

90 

grupper 

Over hele landet er det nå etablert 90 

omsorgsberedskapsgrupper. De aller fleste, 

56 av dem, har inngått en samarbeidsavtale 

med kommunen. I løpet av årets første ti 

måneder er det dannet hele 14 nye omsorgsberedskapsgrupper 

Dette viser at interessen er stor blant 

sanitetskvinner for å gjøre en innsats i 

nærmiljøet når kriser oppstår. 

– Hittil i år har omsorgsberedskapsgrupper 

bistått blant annet ved dødsulykken 

i Sjoa sist sommer, der flere turister 

omkom i en raftingulykke. I tillegg kommer 

deltakelse på flere øvelser, som vinterøvelsen 

i Engerdal, og forpleining av mellom 

400–500 mennesker da Røde Kors hadde 

NM i førstehjelp på Røros, forteller fagkonsulent 

Jorunn Sjølie. 

Det er naturlig for sanitetskvinner å 

tenke beredskap. Fra dannelsen av N.K.S. i 

1896 har beredskap vært et viktig arbeidsområde. 

Ett av formålene var å utdanne 

sykepleiere og å opparbeide syke- og 

nødmateriell i tilfelle unionskrig mellom 

Sverige og Norge. 

– Fra forberedelsen til krig til dagens 

beredskap er fundamentet i organisasjonen 

transformert inn i vår tid som omsorgsberedskap. 

Nå er vi beredt, og foreberedt, med 

hensyn til pandemi, ulykker og katastrofer. 

Beredskap har alltid vært en viktig del av 

N.K.S. sitt arbeid og til enhver tid tilpasset 

samfunnets behov. Katastrofer, større ulykker 

og pandemier har synliggjort behov for 

frivillige hender. Norske Kvinners Sanitetsforening 

har omstrukturert sitt beredskapsarbeid 

og vært villig til å inngå forpliktende 

avtaler lokalt. Dermed har N.K.S. også 

kunnet inngå en samarbeidsavtale med 

sentrale myndigheter, fremholder Sjølie. 

Omsorg i krisesituasjoner er ressurskrevende 

og er i realiteten betinget av frivillig 

innsats. Mange sanitetskvinner har bred 

erfaring fra slikt arbeid. I tillegg har sanitetskvinnene 

lokalkunnskap, noe som kan være 

svært nyttig i en krisesituasjon. I et velorganisert 

samarbeid med politi, helsevesen 

og hjelpeapparatet vil medlemmer av en 

omsorgsberedskapsgruppe kunne påta seg 

mange omsorgsoppgaver. Men oppgavene må 

være avtalt med de instansene som har det 

formelle ansvaret, og selvsagt vil oppgavene 

kunne variere fra gang til gang. 

– N.K.S. sine omsorgsberedskapsgrupper 

kan spille en viktig rolle når blålyset er slått 

av, ved at sanitetskvinnene gjør det de er best 

til, nemlig å dekke behovet for hus, mat og 

omsorg, sier fagkonsulent Jorunn Sjølie. 

Skal det startes opp en omsorgsberedskapsgruppe 

i kommunen, så må det først 

styrebehandles i den lokale sanitetsforeningen. 

Dette for at det skal avsettes både 

– Beredskap har alltid vært en viktig del av N.K.S. 

sitt arbeid. Over hele landet har N.K.S. i dag 90 

omsorgsberedskapsgrupper, forteller Jorunn 

Sjøli, fagkonsulent i N.K.S. 

økonomiske og menneskelige ressurser til 

oppgaven. 

Når en omsorgsberedskapsgruppe 

etableres, må det velges en leder. Alle 

medlemmene må underskrive en taushetserklæring. 

– Så er det lederens oppgave å gjøre seg 

kjent med alle medlemmene av gruppa for 

å finne ut hvem som passer til hvilke oppgaver. 

Ut i fra vedkommendes egne ønsker 

vil man vurdere personlig egnethet med 

tanke på fordeling av arbeidsoppgaver, 

forklarer fagkonsulent Jorunn Sjølie. 

Fullskala øvelse 

NSB, Flytoget, Jernbaneverket, 

flere kommuner og frivillige 

organisasjoner, som N.K.S. og 

Røde Kors, brukte øvelsen til å 

øve seg på redning og samhandling 

med tanke på en eventuell togulykke 

i Lieråstunnelen. Øvelsen var initiert 

av SAMØV Buskerud, utrykningsetatene, 

Sivilforsvaret, Fylkesmannen, 

Forsvaret, Statens vegvesen og 

kommunene i Buskerud. 


N.K.S. lokalt 

voldtektskonferansen 

– Kvinner må få informasjon og kunnskap slik at de kan 

ta vare på seg selv, sa politiinspektør Hanne Kristin Rohde 

i sitt foredag på konferansen. 

4 omkom i Sjoa 

Lørdag 24. juli klokken 

16.30 ringte telefonen 

hjemme hos Jorunn 

Granli, leder av Sel 

omsorgsberedskapsgruppe. 

Seks personer 

hadde havnet i Sjoa. 

Meldingen var ikke 

en øvelse. 

– Vi kan alle 

gjøre noe for 

å forhindre 

voldtekt 

– Politiet kan ikke forebygge voldtekt alene, sa politiinspektør Hanne 

Kristin Rohde, leder ved Oslopolitiets vold- og sedelighetsseksjon, under 

den nasjonale fagkonferansen som Norske Kvinners Sanitetsforening 

arrangerte i samarbeid med Kirkens Nødhjelp 10. september. 

Det var ikke en øvelse da 

alarmen gikk lørdag 24. juli 

i år. Seks personer hadde 

havnet i Sjoa. Foto: Einar 

Almehagen, Gudbrandsdølen 

Dagningen, GD. 

Ordføreren i Sel tok kontakt med omsorgsberedskapsgruppa 

i forbindelse med den 

tragiske rafting-ulykken som kostet fire 

ukrainske turister livet. Av en gruppe på 

13 personer kom bare ni hjem i live. 

Da Jorunn Granli ble varslet, var sistemann 

ennå ikke funnet av redningsmannskapene. 

– På det tidspunktet visste jeg ikke hvor 

lang tid redningsaksjonen ville pågå. Jeg 

valgte kun å utkalle tre medlemmer av 

gruppa i første omgang. Hvis leteaksjonen 

etter de forulykkede dro ut, hadde jeg 

ubrukte mannskaper å sette inn i en 

turnus, sier lederen av Sel omsorgsberedskapsgruppe, 

Jorunn Granli. 

Oppgaven til sanitetskvinnene var å 

sørge for forpleining. 

– Tidligere har vi laget i stand mat og 

drikke som har blitt hentet. Denne gangen 

var vi alle sammen på et felles forsamlingslokale, 

redningsmannskaper, prest, 

psykiatriske sykepleiere, skadde og overlevende. 

Hit ble også de omkomne fraktet 

med helikopter, og her sto kistene. Det 

var en sterk opplevelse, sier Jorunn Granli. 

I ettertid ser hun at gruppen burde 

hatt debrifing, til tross for at de har 

snakket mye sammen. 

– 25.november skal vi ha samtale med 

presten som også var på aksjonen, slik 

at vi kan være bedre forberedt i liknende 

situasjoner, sier Granli. 

tekst: beate framdal 

foto: åse toril holten 

– Voldtekter skjer overalt. Dette er et 

samfunnsproblem. Vi må alle sette fokus 

på det forebyggende arbeidet. Kvinner må 

også beskytte seg selv. Det er aldri kvinnens 

skyld at hun blir voldtatt. Kvinner må 

få kunnskap og informasjon slik at de kan 

ta vare på seg selv, sa Rohde. 

Hun var en av flere foredragsholdere 

som bidro med sin erfaring og kunnskap 

om voldtekt. Også forskere og andre 

fagfolk som jobber med temaet, delte sine 

erfaringer med de over 200 deltakerne. 

Tidligere politiadvokat Anne Marie 

Haarr, som var sekretær i det regjeringsoppnevnte 

Voldtektsutvalget som fremla 

sin rapport (NOU 2008), redegjorde for 

deres arbeid og foreslag til tiltak. 

Det internasjonale perspektivet hadde 

fokus på Øst-Kongo, der voldtekt brukes 

systematisk som krigsstrategi, da dette 

effektivt ødelegger enkeltmennesker, deres 

familier og landsbyer – hele lokalsamfunn. 

En halv million kvinner er rapportert voldtatt 

og torturert. 

Viktig å holde fokus 

Erfaringene og kunnskapen fra den nasjonale 

fagkonferansen vil være med på å 

danne grunnlaget for det videre arbeidet 

til N.K.S., som har kvinners livsvilkår som 

sitt hovedsatsingsområde. Som en viktig 

samfunnsaktør kan ikke N.K.S. forholde seg 

passivt til at mellom 8 000–16 000 kvinner 

blir utsatt for voldtekt og voldtektsforsøk 

hvert år. I tillegg kommer mørketallene. 

– Vi har allerede diskutert hva vi som 

samfunnsaktør kan gjøre. Vi ønsker blant 

annet å kalle sammen til en idédugnad. 

Siden N.K.S. har forskning på kvinnehelse 

som satsingsområde, har vi kontakt med 

forskere som det er naturlig å ta kontakt 

med for at vi sammen kan planlegge veien 

videre. Våre kvinnehelsekontakter ute i 

landets fylker har sagt at de ønsker å jobbe 

med dette alvorlige samfunnsproblemet. 

Blant annet skal det arrangeres lokale 

konferanser om temaet, sier fagkonsulent 

Anne-Bente Stigen Berg, kvinnehelse, og 

Ragnhild Handeland Bommen, som er 

prosjektleder for SESAM. 

De understreker viktigheten av at voldtekt 

settes på den politiske dagsordenen. 

Fornøyde deltakere 

– Helhetsinntrykket er at det var en godt 

gjennomført konferanse. Folk takket for at vi 

hadde tatt dette initiativet, sier prosjektleder 

for SESAM, Ragnhild Handeland Bommen. 

– Tilbakemeldinger vi har fått fra 

deltakere, både muntlig og skriftlig via 

våre evalueringsskjemaer, er veldig 

positive, sier fagkonsulent på kvinnehelse, 

Anne-Bente Stigen Berg. 


organisasjonsnytt 

Statsbudsjettet 2011: 

– Store kunnskapshull 

setter kvinners liv og 

helse i fare, sier generalsekretær 

Anne-Karin 

Nygård (bildet) i Norske 

Kvinners Sanitetsforening. 

Foto: Per-Åge 

Eriksen 

Etterlyser 

kvinnehelseforskning 

I statsbudsjettet for neste år har regjeringen i liten grad imøtekommet 

N.K.S.’ krav. Ikke minst er den manglende satsingen på kvinnehelseforskning 

en skuffelse. 

Tekst: mona johansen 

Foto©Stortinget 

av midler til å etablere fagnettverk for 

Huntingtons sykdom. Handlingsplanen 

for etablering av fagnettverk er laget av 

Kløverinstitusjonene AS i samarbeid med 

Landsforeningen for Huntingtons sykdom, 

Senter for sjeldne diagnoser og N.K.S. 

Olaviken. (Se egen sak.) 

Panel om likestilling og minoritetskvinner 

I statsbudsjettet varsler regjeringen et idéutvekslingsmøte 

med kvinneorganisasjonene 

om hvordan man kan bedre situasjonen 

for kvinner med minoritetsbakgrunn i 

likestillingssammenheng. Barne- likestillings- 

og diskrimineringsdepartementet vil 

også opprette et panel som skal arbeide ut 

forslag til tiltak. 

– Vi forutsetter at vi blir invitert til å være 

Maiblomsten 2011 

med i dette arbeidet, sier generalsekretær 

Anne-Karin Nygård. 

Verdighetsgaranti holder ikke 

N.K.S. hadde fremmet mange konkrete 

krav om økt satsing på eldreomsorg. 

Regjeringens svar på dette er innføring av 

en verdighetsgaranti. N.K.S. mener at en 

slik verdighetsgaranti ikke vil sikre at eldre 

hjelpetrengende får dekket sine grunnleggende 

behov. 

– N.K.S. krever at dette må lovfestes, sier 

spesialrådgiver i N.K.S., Jan Monsbakken. 

Dette var også et viktig krav da han representerte 

organisasjonen under budsjetthøringen 

i Stortingets helseog omsorgskomité 

i midten av oktober. 


Kvinnehelsedagene 2011 

Sett av tiden 

allerede nå! 

1.–2. april arrangerer N.K.S. 

kvinnehelsedager i Oslo. 

1. april er temaet forskning 

på kvinnehelse, og hovedmålgruppen 

er forskere. 

2. april blir det to parallelle 

arrangement. Det ene handler 

om å bruke forskningsresultater 

innen kvinnehelse i den kliniske 

hverdagen, og retter seg særlig 

mot helsepersonell. Det andre 

arrangementet handler om 

praktiske tiltak for å fremme 

kvinners helse, og rettet seg mot 

alle som er interessert i temaet. 

– Store kunnskapshull setter kvinners liv 

og helse i fare, sier N.K.S.’ generalsekretær 

Anne-Karin Nygård. Hun er skuffet 

over at regjeringen ikke varsler et eget 

forskningsprogram for kvinnehelse i statsbudsjettet. 

– Det har riktignok vært en økning 

i forskningen på kvinners livsvilkår og 

helse de siste årene, både i regi av Norges 

Forskningsråd og finansiert av N.K.S., men 

innsatsen er for lite helhetlig og langsiktig. 

Derfor mener vi det er helt nødvendig 

med et eget programområde for kvinnehelseforskning 

i Norges Forskningsråd, 

sier Anne-Karin Nygård. Dette var også 

budskapet i en pressemelding som N.K.S. 

sendte ut den dagen regjeringen la fram 

forslaget til statsbudsjettet for neste år. 

Tilrettelegging for institusjonsdrift 

Eget forskningsprogram for kvinnehelse 

var bare ett av de kravene N.K.S. sendte 

til departementene i februar. Et annet var 

krav om systemer som kan sikre at frivillige 

organisasjoner fortsatt skal kunne 

være aktører innen helseog sosialtjenesten. 

N.K.S. har gjennom hele året vært i 

dialog med helseog omsorgsministeren, 

Stortingets helseog omsorgskomité og 

Stortinget skal vedta det endelige statsbudsjettet for neste år. N.K.S. er ikke fornøyd med det 

forslaget regjeringen har lagt fram. 

de politiske partiene. Det er derfor svært 

skuffende at budsjettet ikke inneholder 

noen klare signaler om dette. 

Veiledningssentre og fagnettverk 

– Det er også skuffende at veiledningssenter 

for pårørende til rusmiddelavhengige 

i hver helseregion ikke er nevnt i budsjettet. 

N.K.S. krevde at regjeringen gjennom 

statsbudsjettet for 2011 skulle bidra til å 

finansiere disse sentrene, sier Anne-Karin 

Nygård. 

Generalsekretæren synes derimot at 

det er gledelig at regjeringen har satt 

I Sverige har de hatt stor suksess med at kun 

barn selger maiblomsten, eller Majblomman 

som svenskene kaller den, ut i fra tanken 

barn hjelper barn. Omsetningen for Majblomman 

ligger på rundt 50 millioner kroner. 

– Ut i fra samme tanke ønsker vi å prøve 

den samme modellen i Norge, og i år stilte 

fem sanitetsforeninger opp og deltok i pilotprosjektet. 

Vi ønsker nå å videreføre og 

utvikle prosjektets omfang neste år, både 

når det gjelder antall sanitetsforeninger, 

skoler og barn som deltar, sier fagkonsulent 

for Min dag i dag, Cecilia Skavlan. 

I 2011 er målet å utvide prosjektet fra 

fem til minst 30. I videreføringen er det også 

ønskelig med bred geografisk spredning. 

Et enstemmig Landsmøte stemte 25. 

oktober ja til å videreføre og utvikle maiblomsten. 

Kule premier 

– 70 prosent at inntektene går til Min dag 

i dag. Ti prosent skal barnet ha selv. Ti 

prosent skal gå til skolen barnet er elev 

ved, og brukes til aktiviteter i skolens regi. 

De siste ti prosentene går til den lokale 

sanitetsforeningen. Årets erfaring viser at 

noen barn, så vel som lærere, ikke er så 

opptatt av at inntektene av salget går til 

barnet eller skolen. Derfor jobbes det nå 

med et premiekonsept som skal gjøre det 

attraktivt for barna å selge maiblomsten, 

sier Cecilia Skavlan. 

Hun er kjempeglad for at de fem lokale sanitetsforeningene 

Time, Skjeberg, Kvernervik, 

Nesbyen og Narvik Unge Sanitet og Nesbyen, 

stilte opp i fjor, og utfordrer andre til å melde 

seg så man får utvidet prosjektet. 

Tar du utfordringen, ta kontakt med fagkonsulent 

for Min dag i dag, Cecilia Skavlan. 

Hun har kontortelefon: 24 11 56 41, eller 

mobil 928 20 108. Eller på mail cecilia. 

skavland@sanitetskvinnene.no 

At sanitetsforeninger prøver ut den 

svenske modellen, får ingen betydning for 

salget av maiblomsten i resten av landet. 

Fra 2011 er bilblomsten, som også kan 

brukes på barnevogner, postkasser og 

andre ting, tilbake. Den har vært sterkt 

etterspurt. 

Arrangementet er gratis og 

åpent for alle. 

Mer informasjon kommer i neste 

nummer av Fredrikke. 

Informasjonen blir også lagt på 

www.sanitetskvinnene.no. 



Stor samling for 

sanitetskvinnene 

Tidligere skiskytter Liv-Grete Skjelbreid Poirée 

snakket om fysisk aktivitet. - Fysisk aktivitet er 

bevegelse, sa hun, og oppfordret sanitetskvinnene 

til å gå på dametrim, gå tur sammen med 

en venninne, bli kjent med naboen eller gjøre litt 

husarbeid. – Å være fysisk aktiv er å ta være på 

deg selv og de rundt deg, sa hun. 

Restlageret av sjal fra Etiopia gikk unna, sammen med drikkeflasker og 

årskalendre. Ifølge damene dukker nok noen av dem opp som gevinster 

på basar utover høsten og vinteren. 

Inspirasjon og faglig påfyll sto på menyen da medlemmer 

og tillitsvalgte samlet seg til N.K.S.-dagene i Oslo. 

tekst: åse toril holten 

Over 120 sanitetskvinner fra hele landet var samlet da 

historiens aller første N.K.S.-dager gikk av stabelen 

på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo helga 16. og 17. 

oktober. Målet med N.K.S.-dagene var at medlemmer 

og tillitsvalgte skulle få faglig påfyll og inspirasjon og 

møte andre sanitetskvinner. 

I løpet av de to dagene var både en eksskiskytter, 

en lege, «ferske» sanitetskvinner og stortingsrepresentanter 

på podiet, og som bildene viser var sanitetskvinnene 

selv fornøyde med programmet. 

Stortingsrepresentant Sonja Sjølie fra Høyre var invitert til å snakke om N.K.S. 

sett fra politikken. – N.K.S. tok samfunnsansvar lenge før det offentlige gjorde 

det, og fortsatt tar dere ansvar der staten svikter, sa Sjølie, og trakk fram de 

nasjonale veiledningssentrene for pårørende til rusavhengige og Jæren distriktspsykiatriske 

senter, som eies og drives av N.K.S. Rogaland, som eksempel. 

Informasjon om N.K.S.’ sentrale satsingsområder innen kvinners 

livsvilkår ble formidlet i flere bolker. Her forteller generalsekretær 

Anne-Karin Nygård om organisasjonens satsing i Etiopia. 

Arbeiderpartiets 

stortingsrepresentant 

Laila Gustavsen skrøt 

blant annet av N.K.S. 

som forskningsaktør. 

– I dag samler dere inn 

millioner av kroner til 

forskning på kvinnehelse, 

og går i bresjen for områder 

innen forskningen 

der det offentlige henger 

etter, sa hun. 

? 

– Blir vi syke av maten 

vi spiser, eller ikke 

spiser? spurte lege 

Berit Nordstrand, som 

holdt foredrag om 

livsstil, overvekt og 

ernæring. 

Hvorfor meldte du deg på 

N.K.S-dagene? 

Vi spurte tre sanitetskvinner om hvorfor de hadde meldt 

seg på N.K.S.-dagene, og hva de syntes om programmet 

etter at den første dagen var overstått. 

Marianne Strøm Fredriksen, 

Alta sanitetsforening, Finnmark 

– Vi har akkurat startet en ny sanitetsforening, og jeg 

meldte meg på for å få inspirasjon til hva vi i foreningen 

kan gjøre lokalt. Etter å ha hørt om Spydeberg sanitetsforenings 

erfaringer med å arrangere Jentebølgen 

lokalt frister det. Integreringsbolken var også interessant, 

og jeg ble inspirert til å verve flere medlemmer! 

Bjørg Lerfald Sivertsen, 

Klinga sanitetsforening, Nord-Trøndelag 

– Jeg meldte meg på fordi jeg syntes programmet så 

interessant ut. Det er vanskelig å peke ut noe spesielt 

fordi alt fenget, men det er interessant å få høre mer 

om de nasjonale satsingsområdene. Og Liv-Grete 

Skjelbreid Poirées foredrag om fysisk aktivitet var 

inspirerende. 

Mirjam Lukasse har fått støtte fra N.K.S.’ forskningsfond til å forske 

på overgrep i barndommen og disses betydning for graviditet og fødsel. 

– Jeg vil takke sanitets-kvinnene for at de har støttet prosjektet. Ta 

med takken hjem til lokalforeningene deres. Det er viktig å finne ut 

hvordan overgrep påvirker graviditet og fødsel for å kunne sette inn 

riktig hjelp. Temaet er tabubelagt, og derfor er det flott at N.K.S. har 

tort å gripe tak i dette, sa hun. 

Sanitetskvinnene tok oppfordringen fra fagansvarlig Anne-Bente 

Stigen Berg på ordet. Litt hopp og sprett gjør dagen lett! 

Tove Stousland, 

Snarøya sanitetsforening, Akershus 

– Jeg leste om programmet på medlemsnettet, og 

syntes det så interessant ut. Jeg sitter også i fylkesstyret, 

og syntes derfor at jeg hadde en ekstra grunn til 

å delta. Dagen har vært inspirerende, og spesielt har 

forskningsbolken vært interessant. Det er flott at vi har 

fått se hva pengene vi samler inn til fondene, faktisk 

går til i praksis. 





Vervekampanjen 2011 

Alle monner drar 

Neste års vervekampanje legger vekt på at hvert 

eneste nye medlem teller i den store sammenhengen. 

Om 50 000 medlemmer spør en venn 

eller bekjent om å være med, blir vi dobbelt så 

mange. 

Jentebølgen er bare en av mange arenaer hvor det kan rekrutteres nye sanitetskvinner. Her fra årets 

mosjonsløp i Sandnes. 

tekst: åse toril holten 

foto: maranne J. seip 

Ønsker du at N.K.S. skal kunne være Norges 

største kvinneorganisasjon også i framtida? 

Ønsker du at sanitetskvinnene fortsatt skal 

gjøre en forskjell, lokalt og nasjonalt? 

Det kan du ved å gi ditt bidrag til en stor 

vervedugnad! 

Hvert eneste nye medlem teller, og dette 

er hovedtanken bak vervekampanjen for 

2011. Det er flott om du verver mange nye 

medlemmer, men husk at også ett medlem 

teller. På vegne av alle medlemmene 

i organisasjonen vedtok landsstyret nylig 

rammene for kampanjen, som skal gå fra 

1. februar og ut Sanitetens uke, til 3. oktober. 

Verv og vinn 

For hvert nye medlem du verver i verveperioden, 

mottar du et lodd. Hver måned 

under vervekampanjen (februar t.o.m. mai) 

blir det trekning av en premie. Videre teller 

månedene fra juni til og med september 

som en trekningsmåned, hvor premien blir 

trukket etter sanitetens uke. Hvert lodd er 

med i trekningen den måneden det blir registrert. 

Jo flere vervede medlemmer, dess 

flere lodd og større er sjanse for å vinne. 

I tillegg mottar også den du verver ett 

lodd til den samme trekningen. Alle loddene 

for alle månedene blir med i en felles stortrekning 

etter sanitetens uke. Premien er 

deltakelse på Fredrikkeprisen 2012 med 

reise og opphold. 

I tillegg vil ververne, som i fjor, få vervepremier 

alt etter hvor mange de har vervet. 

Alle nye medlemmer vil motta en «handlevognmynt» 

med N.K.S.-kløveren på. 

Hvorfor verve? 

Ett og ett og ett og ett medlem blir til slutt 

en samling på 50 000 nye sanitetskvinner. 

Slik vil N.K.S. fortsatt kunne kalle seg 

Norges største kvinneorganisasjon. Det gir 

tyngde når organisasjonen vil mene noe 

om for eksempel kvinners livsvilkår, både i 

media og overfor politikerne. 

Straks kontingenten er betalt, har et nytt 

medlem gjort en forskjell. Hvert eneste 

medlem bidrar til at N.K.S. fortsatt kan 

jobbe med ulike saksområder. 

50 000 medlemmer fordelt på rundt 

1 300 lokalforeninger gjør også sanitetskvinnene 

godt synlige i lokalsamfunnet 

landet over. Hvem skal være med i SESAMgruppene, 

selge fastelavnsris eller smøre 

matpakkene til redningsmannskapet under 

kriser, om det ikke kommer nye krefter inn 

i foreningen? Uten rekruttering dør en hvilken 

som helst organisasjon sakte ut. Ved å 

rekruttere ett nytt medlem bidrar du til at 

noen kan få gleden av å være en del av, 

eller støtte et stort kvinnefellesskap som 

gjør en forskjell på mange områder. 

Spør en venn! 

Verving er egentlig lett. Det handler om 

å tørre å spørre. En venn på trimmen, et 

familiemedlem i et selskap, en kollega på 

arbeidsplassen, en foredragsholder på 

et temamøte, eller kanskje noen som er 

kommet på et åpent temamøte og ikke er 

medlem fra før? 

I N.K.S. velger medlemmene selv hvor 

mye de vil engasjere seg. Kanskje er de i 

en livssituasjon hvor de ikke vil delta på 

møter, men kanskje vil engasjere seg på et 

senere tidspunkt. Eller kanskje de ønsker 

å bidra, og har lyst til å være aktive? Alle 

kvinner og menn, i alle aldre, er velkomne i 

N.K.S. 

Jentene har rangen 

Dette er tittelen på Norske Kvinners Sanitetsforenings aller første 

forskningsstrategi, som nylig ble vedtatt av landsstyret. 

Forskningsansvarlig i N.K.S., Elisabeth T. Swärd, 

er godt fornøyt med at landstyret har vedtatt 

organisasjonens første forskningsstrategi. 

7530 Meråker 

Telefon: 74 81 24 00 Telefax: 74 81 24 95 

E-post: post@meraker-kurbad.no 

www.meraker-kurbad.no 

Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS ligger i fjellbygda Meråker, og har 

lange tradisjoner innenfor spesialisert rehabilitering og opptrening av 

pasienter innen diagnose-gruppene hjerneslag, 

revmatologi og ortopedi samt habilitering.Vi tilbyr både individuelle opphold 

og opphold i grupper, samt dag-plasser. 

Strategien innebærer at N.K.S.’satsing 

på kvinners livsvilkår skal legges til 

grunn også ved utlysing og tildeling av 

forsknings- og utviklingsmidler. 

Forskningsstrategien «Jentene har 

rangen» gjelder fram til 2014. Det betyr 

at organisasjonen skal gi midler til 

forskning og utvikling med hovedvekt på 

prosjekter innen kvinnehelse og ivaretakelse 

av kvinners livsvilkår, med unntak 

av fondet for barn og unge. 

Strategien tar utgangspunkt i organisasjonens 

satsing på kvinnehelse 

og kvinners livsvilkår, som er vedtatt i 

Strategisk plan 2010–2014. Forskningsstrategien 

innebærer blant annet at et 

ekspertpanel skal oppnevnes for å bistå 

vurderingene av nye forskningssøknader. 

N.K.S. har stolte tradisjoner når det 

gjelder å støtte forskning for å utvikle 

ny kunnskap. Allerede i 1916 etablerte 

sanitetskvinnene et eget forskningsfond. 

Store medisinske kunnskapshull gjør 

at man vet for lite om typiske kvinnesykdommer, 

og hvorfor noen sykdommer 

rammer menn og kvinner ulikt. Mye 

medisinsk forskning gjennom tidene er 

gjort på menn og ikke kvinner, både når 

det gjelder symptomer og utprøving av 

medisiner. 

Medisinsk-, helse-, og sosialfaglig 

forskning innen kvinners livsvilkår skal 

blant annet legge grunnlaget for en god 

psykisk og fysisk kvinnehelse. I tillegg 

kan forskningen peke på årsaker til sykdom 

og nedsatt funksjonsevne innenfor 

kvinnehelseområdet. 

Forskningen kan også føre til mer effektive 

metoder for forebygging, diagnostikk, 

behandling og rehabilitering 

innenfor kvinnehelseområdet og helseog 

funksjonseffekter ved bruk av ny 

teknologi. 

I 2010 delte N.K.S. ut rundt åtte millioner 

kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter 

fra egne fond, som 

sanitetskvinnene har bygget opp. I tillegg 

forvalter N.K.S. forsknings- og utviklingsmidler 

fra ExtraStiftelsen Helse 

og Rehabilitering, som eier og fordeler 

overskuddet fra pengespillet Extra. 

* UNGARN * 

ET RIMELIG OG AVSLAPPENDE FERIEMÅL 

Terapi- veits 

og Helsereiser 

Fire varmebasseng med termalkildevann, fra 32 – 40 grader. Daglige massasjer og 

daglig vanntrening ledet av fysioterapeut. Trygghet, trivsel og sosialt fellesskap er høyt 

prioritert, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet. 

I løpet av oppholdet arrangeres flere frivillige utflukter. 

Ta kontakt i dag for uforpliktende informasjon: 

www.tveitshelsereiser.no 

post@tveitshelsereiser.no 

41 76 42 79 / 95 99 45 20 





Over femti sanitetskvinner brukte siste helgen i 

september til å delta på seminar om integrering. 

Ulik helse 

Bernadette Kumar, lege og forsker ved 

Universitetet i Oslo, har minoritetshelse 

som spesialområde. Hun kunne i sitt 

foredrag om minoritetskvinner opplyse 

at de har en ting felles. Forutsetningene 

for helsen deres er ulik. Ulike grupper 

med innvandrerbakgrunn har forskjellig 

– Minoritetskvinner 

har en ting til felles. 

Forutsetningene for 

helsen deres er ulik, 

opplyste lege og forsker 

Bernadette Kumar. 

utgangspunkt, og kan ikke settes i samme 

«helsebåt». 

Bernadette Kumar er opptatt av det 

metabolske syndrom, som er en fellesbetegnelse 

for en samling av risikofaktorer 

for hjerte- og karsykdom og diabetes type 

2, med utspring i økt livvidde og arvelige 

egenskaper. Hun har også undersøkt 

hvordan migrasjon har påvirket kosthold 

og livsstil hos innvandrere i Norge. Hennes 

arbeid har satt søkelys på diabetes og 

hjerte- og karsykdommer. 

– Enkelte innvandrergrupper er disponert 

for diabetes, sa Kumar. 

Innvandrerkvinner har et par sunne ting 

til felles, alkoholforbruket er ofte lavt og få 

er røykere. 

– Men fysisk inaktivitet er et stort problem, 

påpekte forskeren i samfunnsmedisin. 

Kunnskap om ernæring, og effektene 

av fysisk mosjon, er viktige stikkord for å 

forebygge blant annet diabetes. 

Forsker Elisabeth Ugreninov fra NOVA, 

Norsk institutt for forskning om oppvekst, 

velferd og aldring, la frem funn fra 

rapporten om barn og unges levekår i 

lavinntektsfamilier. Dette er en undersøkelse 

som har gått over en periode på ti år, 

og med finansiering fra Norske Kvinners 

Sanitetsforening. Den viser at de fattigste 

familiene er ikke-vestlige innvandrere. 

Faren for å droppe ut av skolen er høyere 

blant barn fra lavinntektsfamilier, og det 

er i denne gruppen man finner elever som 

sliter mest med realfag som eksempelvis 

matematikk. 

– La flyktningene føle seg velkomne 

– Livet i et nytt land kan bli en ny start, men byr også på mange 

utfordringer. Mange opplever at avvisningen de møter er verre enn 

det de ble utsatt for i hjemlandet, sa psykolog Mehdi Farshbaf på 

N.K.S.’ integreringsseminar. 


– Det er viktig at flyktninger føler seg 

velkomne. Når dere snakker med flyktninger, 

så fokuser på det som gjøre 

dere like. I hvert fall i begynnelsen, sa 

Farshbaf til de 56 sanitetskvinnene som 

– Fokuser på det som 

gjøre dere like, og ikke 

det som gjøre dere ulike, 

lyder rådet fra psykolog 

Mehid Farshbaf, ved 

Lovisenberg sykehus, 

Tøyen DPS, som til daglig 

arbeider med traumatiserte 

flyktninger. 

var samlet siste helg i september. 

Farshbaf jobber til daglig med traumatiserte 

flyktninger ved et nyopprettet team 

ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Tøyen 

DPS. Her behandles både kvinner og menn 

fra Øst Afrika. I foredraget sitt redegjorde 

han for fluktens psykologi. 

Tap 

– Å være på flukt involverer tap og utfordringer, 

påpekte psykolog Mehdi Farshbaf. 

For flyktninger byr det nye livet i Norge 

på tøffe hverdager. 

– Flyktninger starter sitt nye liv med 

kultursjokk, språkproblemer, praktiske 

utfordringer, problemer med identitet og 

fremmedgjøring. Resultatet er isolasjon og 

psykiske problemer, sa han. 

Han minnet også om at det å være flyktning 

ikke er noe folk selv har valgt. 

Forebygg isolasjon 

– Det er viktig at en flyktning føler seg 

velkommen. Forebygg isolasjon. Gjør kommunikasjonen 

enkel. Ha respekt for kultur, 

og fokuser på likheter i begynnelsen. Ikke 

være opptatt av det som gjør at man er ulik 

hverandre. Tilby samtaler, men ikke press 

på for å få flyktningen til å snakke om traumer, 

sa psykolog Mehdi Farshbaf. 

Nyttig og inspirerende 

– Integreringsseminaret var inspirerende og jeg er 

veldig fornøyd, sier Therese Knudsen Langbakk i 

Narvik Unge Sanitet til Fredrikke. 

Sammen med over femti sanitetskvinner fra hele 

landet deltok hun på integreringsseminaret på Rica 

Oslo hotell 25.–26. september. 

– Siden vi er få medlemmer i foreningen, er det 

vanskelig å dra umiddelbar nytte av det vi har lært. 

Men med oss hjem har vi masse inspirasjon. Vi har 

bestilt SESAM-heftet, og målet er å komme i gang med 

en SESAM-gruppe før jul, sier Knudsen Langbakk. 

I sanitetsforeningens nærmiljø er det blant annet 

et flyktningemottak. 

– Vi har også minoritetskvinner som bor her, så det er 

både behov og grunnlag for en SESAM-gruppe, sier hun. 

Therese Knudsen Langbakk sier at integrering er et 

arbeidsområde som yngre kvinner er opptatt av, og 

som mange ønsker å jobbe med. 

Erfaringsutveksling er en viktig del av å være på 

seminar. Foto: Mona Johansen 

Vinnere Kløverlotteriet 2010 

1 premie. 

Reisegavekort kr 25 000,- 

Rigmor Danielsen, Brøstadbotn 

10 stk 

ekstrapremier: 

Hotellgavekort 

for to personer med 

frokost, kr 2 500,- 

Trekningen 

ble foretatt av 

Lotteritilsynet 

12. oktober. 

Susanne H Feragen, Steinkjer 

Brit Haugan, Skatval 

Astrid Espejord, Brøstadbotn 

Randi Aspeslåen, Vinstra 

Johan S.J. Hansen, Kvaløysletta 

Astrid Sæther, Børsa 

Brita Aadland, Slattum 

Bjørn Berge, Kvenvær 

Aud Rødningsby, Skreia 

Solfrid Kristoffersen Wiggen, Kvaløysletta 


sanitetsnorge rundt 

fredrikkeprisen 2011 

Norske Kvinners Sanitetforening inviterer til utdeling av Fredrikkeprisen 2011. 

Prisen vil, som sist, bli delt ut i Gamle Logen. 

Sanitetsnorge rundt 

Det inviteres til godt selskap sammen med 

andre sanitetskvinner, og gjester, både 

før og etter prisutdelingen. Prisutdelingen 

finner sted samme dag som N.K.S.’ fyller 

115 år. 

Tid: Lørdag 26. februar kl.14.00. Dørene 

åpnes kl.12.00. Det hele avsluttet ca. kl.17.00 

Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, 

0151 Oslo (ved Akershus Festning) 

Deltakeravgift: 350 kroner 

Programmet: Dette legges ut på 

www.sanitetskvinnene.no 1. desember. 

Billetten inkluderer bevertning. Bevilgninger 

fra forskningsfondene vil bli kunngjort på 

arrangementet, og det blir også underholdningsinnslag. 

Ifølge statuttene kan 

Fredrikkeprisen gis til en person eller en 

gruppe utenfor N.K.S. som på en frem- 

. 

ragende måte tar opp og synliggjør saker 

som faller innenfor N.K.S. formål og strategiske 

områder. Hvem som får Fredrikkeprisen 

2011 blir ikke offentliggjort før 

26. februar. 

Påmeldingen skjer foreningsvis, og din 

forening har fått påmeldingsslipp i det 

interne nyhetsbladet Nytt og nyttig. Lokalforeningene 

kan også melde på deltakere 

via organisasjonens medlemssider på 

Internett. (Brukernavn og passord er NKS). 

Obs! 

Overnatting 

På grunn av verdensmesterskapet på 

ski er det begrenset med overnattingsmuligheter 

i Oslo. NK.S.’ sekretariat har 

reservert et begrenset antall rom på 

sentrumsnære hotell. På grunn av VM må 

en forvente høyere rompriser enn normalt, 

men N.K.S. har klarte å presse prisene 

ned. Som vanlig gjelder første kvinne til 

mølla, og det er lurt å reservere rom i god 

tid. Sekretariatet mottar bestillinger på 

vegne av foreningene. 

Fest på Hjørgunn gård 

I sommer inviterte sanitetskvinnene til fest på Hjørgunn 

gård. Her driver 170 handikappede barn, unge og voksne 

med terapiridning hver uke, og tilbudet er populært. 

Gården fikk en pengegave da omsorgsgruppa fikk 

100 000 kroner fra Sarpsborg kommune for sin innsats 

i forbindelse med massevaksineringen mot svineinfluensa. 

Gaven var øremerket et velferdstiltak for brukerne 

av gården. 

Vi gratulerer 

25 år 

Fyllingsdalen sanitetsforening, Hordaland 10. desember 

Langedal og Storebu sanitetsforening, 

Sogn og Fjordane 1. januar 

50 år 

Eiksmarka sanitetsforening, Akershus 15.februar 

75 år 

Indre Grovfjord sanitetsforening, Troms 15.januar 

Markabygda sanitetsforening, Nord Trøndelag 28.januar 

Berg sanitetsforening, Nordland 29.januar 

Vallabotn sanitetsforening, Nordland 31.januar 

Ottadalen sanitetsforening, Oppland 26. februar 

90 år 

Reisetilbud og vintersalg 

om bord 

Innsendt av torunn hofgaard 

Ansnes sanitetsforening, Sør-Trøndelag 2.januar 

Kråkstad sanitetsforening, Akershus 17.januar 

Hillestad sanitetsforening, Vestfold 25. januar 

Hemnesberget sanitetsforening 13. februar 

Standen sanitetsforening, Buskerud 20. februar 

Drevsjø sanitetsforening, Hedmark 16. februar 

100 år 

Frem til 18/12 kan du nyte god julemat, underholdning og juleshopping, og komme 

nyladet hjem til jul. Nytt kalenderår betyr VINTERSALG, og du kan gjøre et kupp hvis 

du reiser etter 15. januar og frem til 13. februar, da er det blant annet 20% rabatt 

på hudpleie og kosmetikk om bord,- og mange andre tilbud! 

Prøv en 3-retters Arne Brimi-meny 

om bord. 

900 m 2 shopping med stort utvalg og 

inntil 40% lavere priser enn i land. 

La hverdagen seile sin egen sjø. 

Bestill din reise på www.stenaline.no/g703 eller på ring 02010 og oppgi kode G703. 

75% 

rabatt på StenaCruise 

alle dager. 

Bestill NÅ! 

Reisen går med Stena Saga t/r 

Oslo – Frederikshavn, og tilbudet 

gjelder utreise før jul fra 

29/11-18/12 2010 og på 

nyåret fra 14/1-13/2 2011. 

Fikk hest i gave 

Sanitetskvinnene i Østfold har en sprell 

levende hest som bevis på hvor stor pris 

Rolvsøy Rotary setter på samarbeidet 

med dem. Under årets sommerfest på 

Hjørgunn gård var overraskelsen stor 

da Rotarys Helge Solheim tok ordet, og 

gårdsbestyreren, kom ut av stallen med 

en flott fjording. Fylkesleder, Rigmor 

Østigård, takket varmt for gaven. 

Fjordingen har allerede fått navnet 

Rolvsøys Brage. 

Foto: Per Eckholdt, Kragerø Blad 

Sandnes sanitetsforening, Rogaland 26. januar 

Harstad og Trondenes sanitetsforening, Troms 9. februar 

Namdalseidet sanitetsforening, Nord-Trøndelag 26. februar 

Austmarka sanitetsforening, Hedmark 26. februar 

Tyldal sanitetsforening, Sør-Trøndelag 11. desember 

Buvik sanitetsforening, Sør-Trøndelag 18. desember 

Klepp sanitetsforening, Rogaland 31. desember 

Formiddagsfest 

for femåringer 

I sanitetens uke inviterte 

Kragerø sanitetsforening alle 

femåringer i kommunens 

barnehager til formiddagsfest 

i kinosalen. Der ble det action 

med filmen Pelle politibil og 

besøk av en ekte politimann. 

Etterpå ble det boller og saft. 

Innsendt av torunn hofgaard 



Vel blåst sanitetsuke 

Hostvedt sanitetsforening markerte sanitetens uke da Efteløt 

idrettslag arrangerte klubbmesterskap i friidrett. Samme dag 

var det også flere fotballkamper på idrettsplassen. Sanitetskvinnene 

delte ut både vervebrosjyrer og brosjyren «Skal hjertet 

slå, må beina gå». Sanitetsdamene på bildet er Britt Nordgård, 

Anne Haugen, Anne Skarseth og Else Beate Hvambsahl. 

Ragnhild Skinnes var også der. 

Innsendt av anne skarseth 

Jentebølgen i Molde 

Fargerikt 

moteshow 

Å by på mote og mat er en god 

måte å få kvinner fra ulike nasjonaliteter 

til å møtes. Derfor 

arrangerte SESAM-gruppa til 

Nøtterø sanitetsforening moteshow 

tidligere i høst. Temaet 

var integrering, mote og mat, 

forteller primus motor, Tulle 

Kamfjord i Nøtterø sanitetsforening. 

Foto: Øyene avis, Therese Eskelund 

Hyggelig høsttur i parken 

Svarstad sanitetsforening arrangerte tur for eldre i 

Svarstad 30. september. Turen gikk til Larvik, innom den 

nye storskolen, så på Tollerodden, langs bryggene og 

en tur i Fritzøeparken. På bildet er noen av deltakerne 

fotografert i Fritzøeparken. 

Innsendt av tor bjørvik 

Sunn frokost 

Foto: Inge Morten Smedås, Arbeidets Rett 

1 450 jenter hadde funnet veien til Rådhusplassen i 

Molde da Spar Jentebølgen kom til byen en onsdag i juni. 

Alle fikk en trivelig kveld med musikk og roser i det fine 

været. Etter løpet vant en heldig deltaker et gavekort på 

10 000 kroner, som kunne brukes på Moldtetorget, og en 

annen vant ett års medlemskap i sanitetsforeningen. 

Innsendt av Aslaug solberg 

Skaffet sykler 

Sanitetsforeningene i Verdal bestemte seg for å støtte arbeidet på 

dagsenteret Kontakten ved å gå til innkjøp av sykler for inntekten 

de hadde i sanitetens uke. Foreningene i Verdal fordeler hvert år 

arbeidet mellom seg, og i år var det sanitetskvinnene i Sjøbygda, 

Verdalsøra og Volhaugen som hadde ansvaret. Oppgaven var å 

selge lodd på Mega, der de kunne lokke med fine premier. 

Foto: Innherreds Folkeblad Verdalingen 

Foto: Ingvild Måseide, Vikebladet 

200 skoleelever ved Hov skole forsynte seg 

godt da Ålen sanitetsforening serverte sunn 

og god skolefrokost i anledning sanitetens 

uke. Fjorten sanitetskvinner disket opp med 

et flott bord, der elevene kunne velge mellom 

et godt utvalg sunt pålegg og brød. Frokosten 

var i tråd med ukens tema, ernæring og fysisk 

aktivitet. 

Innsendt av Helen Lunderbye 

Populær familiedag 

Familiedagen på Eiktunet er en årlig 

begivenhet når sensommeren melder 

seg på Gjøvik. Hit inviteres foreninger og 

lag til å lage en dag for hele familien med 

sang og musikk. Vingstad underavdeling 

av Vardal sanitetsforening deltok for 

tiende året på rad og serverte snacks av 

grønnsaker og epler. Fra høyre: Halldis 

Frauzen, Sigrid Røstø og Gretha Slettum, 

som også er med i styret. 

Innsendt av gretha slettum 

Eget ammerom 

Endelig har Ulstein helsestasjon 

fått et eget rom der man kan få 

råd om amming. Det er Ulsteinvik 

sanitetsforening som har 

bidratt til at ønsket om et slikt 

rom er oppfylt. Sanitetskvinnene 

har gitt inventar og ammeutstyr. 

Bidraget er gitt også for å hedre 

jordmor og sanitetskvinne Oddny 

Holte. Samarbeidet mellom sanitetskvinnene 

og helsestasjonen 

går tiår tilbake i tiden. 



Eldrecruising i vårsol 

I Herøy på Sunnmøre stiller den lokale amcarklubben opp når de eldre skal på tur 

Kristi himmelfartsdag. Utflukten er et samarbeid med Herøy sanitetsforening. Beboere 

på syke- og aldershjem i bygdene blir hentet av biler med mye krom og nok av 

hestekrefter under panseret. Noen får også kjøre kabriolet. Målet for turen er Bø og 

Sande grendehus der sanitetskvinnene venter med kaffe og bygdas største kakebord. 

Innsendt av kari bø 

Staselig 100- 

års jubilant 

Bjørkely bedehus var pyntet til 

fest da Frosta sanitetsforening 

feiret sin 100 års dag siste 

søndag i februar. Foreningen 

ble stiftet 28. februar 1910, da 

Olga Viken samlet flere kvinner 

i hjemmet sitt for å diskutere 

behovet for en sykesøster i 

bygda. Godordene drysset over 

jubilanten. Tilstede var også 

stifterens olderbarn, ordfører 

Frode Revhaug. Han fortalte 

om sanitetskvinnenes første 

tiltak for å bedre folks hygiene: 

kampen for vasking av forsamlingshusene, 

og – ikke minst 

– å få folk til å slutte å spytte 

på gulvet. 

Åpent møte om kreft 

Mosjøen sanitetsforening arrangerte åpent 

møte om kreft generelt, og brystkreft spesielt, 

på Fru Haugans Hotel. Ca. 50 personer var til 

stede. Kreftsykepleier Greta Mortensen fra 

sykehuset i Mosjøen orienterte om at bl.a. miljø, 

arv og livsstil kan være medvirkende sykdomsårsaker. 

I dag innkalles kvinner i alderen 50–75 

år til mammografi. Mosjøen sanitetsforening 

ønsker å utvide gruppen nedover til 45 år. 

Innsendt av turid m. olsen 

Aktive trøndere 

Etter å ha «jaget» mennene til skogs etter bjørk, er det fastelavensris tiden 

nå går med til i Norheim sanitetsforening i Rogaland. Foreningen feiret 

70 år i fjor vinter og har rundt 140 medlemmer. 35 stiller trofast opp på de 

månedlige møtene på sanitetshuset. Foreningen støtter Norske Kvinners 

Sanistetsforenings merkesaker både lokalt og nasjonalt. 

Innsendt av renate kværnes 

Avdeling Samhold har 

feiret 80-årsdag. Fra 

venstre: Gerd Jensås, 

Petra Grønli, Inger 

Hoffstad og Ingrid 

Morken. Bak f.v.: Ellen 

Finnland, Gunda Åsheim, 

Solfrid Abrahamsen, 

Kjellrun Ekli og Astri 

Gjære. 

Foto: Frostingen 

Trappeløp i rådhuset 

I anledning sanitetens uke ble det arrangert trappeløp i Narvik 

rådhus. Narvik Unge Sanitet utfordret de ansatte til å gå trappene 

fra kjelleren til kantinen. Det viste seg at de rådhusansatte var 

i veldig god form. Narvik Unge Sanitet vil oppfordre også andre 

bedrifter med trapp til å arrangere trappeløp. Det er enkelt og 

lite tidkrevende. 

Jorunn Mikkelsen Tufthaug og Trine Steien fra Narvik Unge 

Sanitet som tidtakere. 11 måneder gamle Martin S. Åstrøm tok heller en blund. 

Profesjonelt beredskapskurs 

Helga Hallem fra Ørland og Janne Fallan Lorentsen 

fra Mandal var de to heldige fra sanitetskvinnene som 

i høst fikk delta på gratis kurs i regi av Sivilforsvaret. 

Psykososial omsorg ved ulykker og katastrofer var 

inndelt i følgende emner: samhandling ved uønskede 

hendelser, krise- og katastrofepsykiatri, medie- og 

informasjonshåndteringer, øvelser og administrative 

forhold. Ansvarlig kursleder var Gjertrud R. Berglund 

(bildet), som også er medlem av Børsa sanitetsforening. 

Innsendt av janne fallan lorentsen 

Rettelse 

I Fredrikke nummer 4/2010 kom vi i skade for å oppgi feil fødeland 

på Yap Soen Eng Bjerke. Det riktige er at hun opprinnelig kommer 

fra Indonesia. Fredrikke beklager. 

Helsereiser 

Tyrkia 

4 stjernes helsehotell, tilrettelagt for rullestolbrukere, 

blinde mm. Bassenger, egen 

badestrand, helsepersonell, trening og alt som 

ellers trengs. 

sjå www.panoramaparkhotel.com 

Tannlegeformidling Tyrkia 

Opptil 70 prosent billigere enn norske priser, 

kroner og implantater 

Priseks krone 1570, 

Implantat 7500, 

Kontakt oss på mail ewa@tyrkia.com 

eller mobil 90681423 


Opplevelser og eventyr - i fjellheimen 

Sanitets-treffet Savalen 2011 

Sammen med Tynset Sanitetsforening inviterer vi til «Sanitets-treffet Savalen 2011», 

mandag 21.- fredag 25. mars 2011 på Savalen Fjellhotell & Spa. 

Spennende og interessant program med vekt på velvære, hygge og kos. 

Underholdning og dans om kvelden, 2 interessante faglige foredrag samt 

muligheter for trim og trening. Se hele programmet på www.savalen.no 

Spesialpris til medlemmer i Norske Kvinners Sanitetsforening og deres respektive, 

inkl. helpensjon, aktiviteter, foredrag; kr 2990,- pr. person. 

Tillegg enkeltrom kr 600,- 

Buss fra Steinkjer og Oslo. Tilegg kr 490,- pr. pers tur/retur 

Påmelding og info Savalen Booking 62 47 17 17 eller email post@savalen.no 

Booking 62 47 17 17 • post@savalen.no • www.savalen.no 

Replens Ad 192 x 121 14/1/10 16:32 Page 1 

Kløe, irritasjon, sviende følelse? 

 

- en langtidsvirkende 

klinisk dokumentert behandling av 

tørrhet i skjeden. 

I overgangsalderen endrer skjedens slimhinne seg ved at den blir 

tynnere og mindre elastisk. Den naturlige sekresjonen avtar og 

gjør skjeden tørrere. Plagene varierer fra lett ubehag til sterk 

kløfølelse, svie og irritasjon. Mange kvinner opplever også smerter 

under samleie. 

ReplensMD er en effektiv, klinisk dokumentert behandling uten 

østrogen. ReplensMD fester seg til skjedeveggen og avgir fuktighet 

over tre dager. Derfor trenger du kun å dosere hver tredje dag. 

Studier viser at ReplensMD gjenoppbygger og forsterker skjedens 

slimhinner. Skjedens pH verdi normaliseres slik at faren for 

infeksjoner reduseres. ReplensMD er like effektiv til å lindre plagene 

kløe, svie og irritasjon som lokalbehandling med østrogen. 

Arbeidet til N.K.S. 

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er en 

landsdekkende, ideell organisasjon som er forankret 

i nærmiljøet gjennom flere enn 1300 lokalforeninger 

og 53.000 medlemmer. Organisasjonen er partipolitisk 

uavhengig og livssynsnøytral. Vi har sekretariat i Oslo. 

Støtt N.K.S. 

Du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjennom 

medlemsskap, men også gjennom gaver og donasjoner. 

Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar du 

til at N.K.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt, 

nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til et 

trygt og inkluderende samfunn. 

kontakt oss 

Vi i N.K.S. vil gjerne at du skal være 

fornøyd med Fredrikke, og at du skal 

føle at du får den informasjonen du 

har behov for enten du er medlem, 

samarbeidspartner, støttespiller eller 

«bare» interessert. Ta gjerne kontakt 

med oss i sekretariatet! 

Telefon: 24 11 56 20 

E-post: post@sanitetskvinnene.no 

Postadresse: Munthesgt. 33, 0260 Oslo 

Fredrikke: Telefon: 24 11 56 20, 

e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.no 

Medlemsservice: Telefon: 24 11 56 32, 

e-post: ole.skau.jakobsen@sanitetskvinnene.no 

Presseservice/informasjonsavdeling: 

Telefon: 24 11 56 25 og 24 11 56 42 

e-post: info@sanitetskvinnene.no 

www.sanitetskvinnene.no 

Norske kvinners sanitetsforening 

Svar på vanlige spørsmål: 

Hva forventes av meg dersom jeg blir medlem i N.K.S.? 

Som medlem i N.K.S. velger du selv hvor aktiv du ønsker å være. 

Vi arbeider med mange spennende saker og prosjekter, og det er 

fullt mulig å engasjere seg spesielt i en bestemt sak dersom du 

ønsker det. Du kan også være passivt medlem. 

Er det bare kvinner som kan bli medlem i N.K.S.? 

Nei, alle kan bli medlem i N.K.S. Vi har også bedriftsmedlemsskap. 

Kan jeg støtte N.K.S. uten å bli medlem? 

Du kan støtte N.K.S. ved å gi pengegaver til våre fond og prosjekter. 

Ta kontakt på post@sanitetskvinnene.no for mer informasjon. 

Hva er kontonummeret til N.K.S.? 

Kontonummer: 6005.05.69244 

Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen. 

Hva gjør vi? 

Send en e-post eller et brev til N.K.S. og oppgi navn og adresse, 

så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket. 

Kan jeg få tilsendt Fredrikke uten å være N.K.S.-medlem? 

Ja, men som ikke-medlem må du betale kr. 250 per år for å få 

tilsendt fem utgaver av Fredrikke. Som medlem får du imidlertid 

bladet tilsendt vederlagsfritt. 

Vi ønsker deg og 

dine en riktig god 

jul og et godt 

nytt år! 

god jul 

Kjære leser 

norge 2010 

ReplensMD kan kjøpes i alle landets apotek. 

Les mer på www.medlite.no 


B-Abonnement 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Munthesgate 33 

0260 Oslo 

Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar? 

Ta kontakt med oss på post@sanitetskvinnene.no eller på telefon 24 11 56 32. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet. 

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet i 1896, og er en frivillig medlemsorganisasjon. Med 53.000 medlemmer fordelt på 1300 

lokalforeninger er vi Norges største kvinneorganisasjon. Vi har en solid lokal forankring. N.K.S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderende 

samfunn, og våre medlemmer yter en betydelig frivillig innsats innenfor helseog sosialområdet. Gjennom vårt arbeid har vi spesielt fokus på 

å bidra til bedre livsvilkår for kvinner. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral. 

Gjør en forskjell 

Gi deg selv en meningsfylt fritid 

Behovet for N.K.S. sine tjenester øker – derfor ønsker vi å bli flere! 

Vi søker deg som vil: 

• gjøre en forskjell 

• bidra til et bedre samfunn 

• drive med frivillig arbeid 

Sentrale arbeidsoppgaver er: 

• å bidra til å skape gode opplevelser for barn som har det vanskelig 

• å være en døråpner for innvandrer- og flyktningkvinner i nærmiljøet 

• å skaffe midler til forskning på kvinners helse og livsvilkår 

• å bidra til et trygt og inkluderende samfunn for alle 

• å stimulere til økt fysisk aktivitet og sunne livsstilsvaner 

i ditt lokalmiljø 

N.K.S. tilbyr: 

• spennende oppgaver knyttet til sentrale utfordringer i samfunnet 

• markedets beste frynsegoder, bl.a. gleden over å gjøre en forskjell, 

fellesskap og en meningsfylt fritid 

• fleksibel arbeidstid og valgfri stillingsbrøk 

• mulighet til selv å bestemme innholdet i din jobb 

• lokalforeninger over hele landet 

Å gjøre en forskjell er lettere enn du 

tror! I løpet av fem minutter kan du 

ha utrettet arbeid som får varige 

konsekvenser for deg selv og mange 

andre. Vi trenger deg som medlem 

eller støttespiller! 

For uforpliktende informasjon 

send sms med kodeord «medlem» 

til 907 71 938 og vi kontakter deg. 

Se våre nettsteder: 

www.sanitetskvinnene.no 

www.fastelavn.no

NKs - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?