Overflatebehandling - Bygg uten grenser
Overflatebehandling - Bygg uten grenser
Overflatebehandling - Bygg uten grenser
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Workshop<br />
Etterbehandling av<br />
betongoverflater<br />
Tekster og presentasjoner fra workshop<br />
15. februar 2012<br />
1
Begreper og beskrivelser – standarder 1504<br />
Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s<br />
INNHOLD<br />
NS-EN 1504<br />
Produkter og systemer for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. Definisjoner, krav,<br />
kvalitetskontroll og evaluering av samsvar»<br />
NS-EN 1504 består av ti deler som dekker store deler av arbeider innenfor betongrehabilitering.<br />
3 ........................... Begreper og beskrivelser -standarder 1504<br />
Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s<br />
Presentasjonen finner du her<br />
Hensikten med overflatebehandling er primært å forebygge og hindre nedbrytning av<br />
betongen.<br />
Estetikk er underordnet<br />
8 ........................... Betonggulv -Behandling<br />
Trond Helgedagsrud, Mapei AS<br />
Presentasjonen finner du her<br />
11 .......................... Etterbehandling av betong med maling<br />
Per Frode Rismark, Sika Norge AS<br />
Presentasjonen finner du her<br />
15 .......................... Ny generasjon impregnering basert på nanoteknologi<br />
Svein Inge Petterteig, SurfaProducts Scandinavia AS<br />
Presentasjonen finner du her<br />
NS-EN 1504-1:<br />
NS-EN 1504-2:<br />
NS-EN 1504-3:<br />
NS-EN 1504-4:<br />
NS-EN 1504-5:<br />
NS-EN 1504-6:<br />
NS-EN 1504-7:<br />
NS-EN 1504-8:<br />
NS-EN 1504-9+NA:<br />
NS-EN 1504-10+NA:<br />
Definisjoner<br />
Systemer for overflatebehandling<br />
Reparasjon av bærende og ikke-bærende formål<br />
Lim for konstruktive formål<br />
Injeksjon i betong<br />
Forankring av armeringsjern<br />
Korrosjonsbeskyttelse av armering<br />
Kvalitetskontroll og vurdering av samsvar<br />
Allmenne regler for bruk av produkter og systemer<br />
Bruk av produkter og systemer på byggeplass og kvalitetskontroll<br />
av utførelsen<br />
18 .......................... Estetisk lasering av betongoverflater<br />
Jesper Borg, Impregneringsgruppen AS<br />
Presentasjonen finner du her<br />
NS-EN 1504 omtaler/omhandler følgende om overflatebehandling:<br />
• Definisjoner/begrep<br />
• Bruksområder<br />
• Krav til egenskaper<br />
• Prøvemetoder<br />
• Noen få krav til utførelse<br />
• Krav til kontroll og dokumentasjon<br />
• Krav til kompetanse<br />
Artiklene i dette kompendiet er skrevet av forfatterne alene og samlet av bygg<strong>uten</strong><strong>grenser</strong>.no for bruk som underlag<br />
for workshop 15.februar 2012. Dokumentet gir kun korte sammendrag av de enkelte temaene og ytterligere detaljer<br />
må hentes i eksisterende standarder og produktveiledninger.<br />
Hydrofoberende impregnering (HI)<br />
Defineres i NS-EN 1504 del 1, 2 og 10<br />
Behandling som skal gi betongen en vannavstøtende overflate. Porer og kapillarer får en<br />
innvendig overflatefilm (hinne), men blir ikke fylt. Det blir ingen film på betongens overflate og<br />
liten eller ingen endring av dens utseende.<br />
2 3
Hydrofoberende impregnering er et materiale i væske-, krem- eller gelform som trenger inn i<br />
betongen og danner en vannavvisende hinne på poreveggene i betongen. Dette bidrar til å<br />
redusere overflatespenningene som så bidrar til at betongen blir vannavvisende.<br />
Eksempel: Silan- og siloksanbaserte produkterer. Produktene er enten <strong>uten</strong> løsemiddel, vannbaserte<br />
eller basert på kjemiske løsemiddel.<br />
NS-EN 1504-9+NA<br />
Standarden omhandler hele prosessen ved betongrehabilitering fra tilstandsanalyse til vedlikehold<br />
og reparasjon. Standarden belyser ulike utbedringsprinsipper.<br />
Denne standarden definerer når de ulike overflatebehandlingssystemene kan brukes for å ivareta<br />
et reparasjonsprinsipp<br />
Prinsipp 1: Motstand mot inntrengning (H, I og C)<br />
Prinsipp 2: Fuktighetskontroll (H, I og C)<br />
Prinsipp 5: Økning av fysisk motstand (I og C)<br />
Hydrofoberende Impregnering<br />
Impregnering (I)<br />
Defineres i NS-EN 1504 del 1, 2 og 10<br />
Behandling av betongen som skal redusere overflateporene og styrke overflaten. Porer og kapillarer<br />
blir helt eller delvis fylt.<br />
Impregnering er en behandling som reduserer betongens overflateporøsitet og forsterker overflatesjiktet.<br />
Impregneringen trenger inn i poresystemet, hvor det ved reaksjon eller herding dannes<br />
et produkt som helt eller delvis fyller porene. En får vanligvis en tynn ikke kontinuerlig film på overflaten.<br />
Eksempel: Ulike typer silikater som danner tettende utfellinger eller en- og tokomponente materialer<br />
i epoksy, polyuretan eller metakrylat som herder etter inntrengning i poresystemet<br />
Belegg ( C )<br />
Defineres i NS-EN 1504 del 1, 2 og 10<br />
En behandling som gir betongoverflaten et sammenhengende beskyttende lag (0,1 til 5 mm).<br />
I NS 3420 defineres:<br />
Tynnfilmbelegg: Filmdannende belegg med tykkelse mindre enn 1 mm<br />
Tykkfilmsbelegg: Filmdannende belegg med tykkelse større enn 1 mm<br />
Impregnering<br />
Eksempel: De vanligste hovedmaterialene som benyttes i filmdannende belegg er lateks, akryl,<br />
sement, polyuretan, epoksy og metakrylat<br />
Belegg<br />
Prinsipp 6: Motstand mot kjemikalier (I og C)<br />
Prinsipp 8: Øking av motstand (H, I og C)<br />
NA-dokumentet definerer kompetansekrav til produksjonsleder, formann/bas, kontrolleder og kontrollør.<br />
NS-EN 1504-2<br />
Denne standarden angir hvilken egenskaper de ulike overflatebehandlingssystemene alltid skal<br />
oppfylle (minimumskrav), samt hvilke tilleggsegenskaper som kan være aktuelle.<br />
For hver egenskap angir standarden prøvemetode samt krav til resultat.<br />
For hydrofoberende impregnering skal følgende egenskaper alltid være dokumentert:<br />
• Inntregningsdybde<br />
• Vannabsorpsjon og alkalibestandighet<br />
• Uttørkingshastighet<br />
For impregnering skal følgende egenskaper alltid være dokumentert:<br />
• Slitestyrke (kun prinsipp 5)<br />
• Kapillær absorsjon og vannpermeabilitet<br />
• Slagseighet (kun prinsipp 5)<br />
• Heftfasthet (prinsipp 1 og 5)<br />
• Inntregningsdybde<br />
For belegg skal følgende egenskaper alltid være dokumentert:<br />
• Slitestyrke (kun prinsipp 5)<br />
• Karbonatiseringsbremsende effekt (kun prinsipp 1)<br />
• Vanndamppermeabilitet (for prinsipp 1, 2 og 8)<br />
• Kapillæraborpsjon og vannpermeabilitet<br />
• Motstand mot sterke kjemiske angrep (kun prinsipp 6)<br />
• Slagseighet (kun prinsipp 5)<br />
• Heftfasthet<br />
4 5
NS-EN 1504-10+NA<br />
Standarden omhandler krav til utførelse og kontroll av arbeidene ved betongrehabilitering.<br />
Denne standarden omhandler følgende forhold av betydning for overflatebehandling:<br />
• Krav til underlaget før påføring<br />
• Behandling av riss<br />
• Porefylling<br />
• Krav til temperaturforhold<br />
• Krav til kontroll (omfattende)<br />
Totalt svært lite krav til utførelse (lite å hente for å beskrive arbeidene).<br />
NS-EN 1504-10<br />
Prøving og kontroll ved utførelse av overflatebehandling er grundig omtalt.<br />
Krav til kontroll ved overflatebehandling omfatter:<br />
• Renhet av underlaget<br />
• Identitetskontroll<br />
• Fuktighet i underlaget<br />
• Temperatur i underlaget<br />
• Omgivelsestemperatur<br />
• Luftfuktighet<br />
• Nedbør, vind, etc<br />
• Duggpunkt<br />
• Våtfilmtykkelse<br />
• Beleggets dekningsgrad<br />
• Inntrengningsdybde for impregneringer<br />
• Heftfasthet<br />
NS 3420-L:2010<br />
NS 3420 kap LY benyttes til å beskrive betongrehabiliteringsarbeider.<br />
Forbehandling er omtalt i kap LY1, mens overflatebehandling er omtalt i kap LY7.<br />
Kap. LY1 omhandler følgende forbehandlingsmetoder:<br />
• LY1.1 Mekanisk forbehandling<br />
• LY1.2 Kjemisk forbehandling<br />
• LY1.3 Termisk forbehandling<br />
Forbehandling er definert som behandling av overflaten for å gjøre den egnet for<br />
overflate behandling eller påføring av puss/påstøp<br />
<strong>Overflatebehandling</strong> i NS 3420-L:2010<br />
• LY7.1 Referansefelt<br />
• LY7.2 <strong>Overflatebehandling</strong><br />
• LY7.21 Hydrofoberende impregnering<br />
• LY7.22 Impregnering<br />
• LY7.23 Filmdannende belegg – tynnfilm<br />
• LY7.24 Filmdannende belegg – tykkfilm 1-5 mm<br />
• LY7.25 Filmdannende belegg – tykkfilm > 5 mm<br />
• LY7.26 Kombinasjonssystem<br />
• LY7.29 Annen type<br />
Krav til utførelse<br />
NS-EN 1504-10 og NS 3420 kap LY omhandler omtrent ikke krav til utførelse av arbeidene ved<br />
betongrehabilitering. For det konkret prosjektet må krav til utførelse angis i beskrivelsen. Det kan<br />
være aktuelt å stille krav til følgende forhold ved overflatebehandling:<br />
• Påføringsteknikk<br />
• Tildekking<br />
• Avtrekking<br />
• Fukt og temperatur i underlaget<br />
• Fukt og temperatur i omgivelsene<br />
• Krav til underlaget<br />
• Behov for porefylling<br />
• Krav til ferdig flate<br />
• HMS-tiltak<br />
• Referansefelt<br />
Veiledning til NS 3420 kap LY<br />
NS 3420 kap LY angir ikke tekniske krav til materialer og utførelse, kun henvisning til europeiske<br />
standarder.<br />
Ved beskrivelse av rehabiliteringsarbeider eller overflatebehandlingsarbeider, må det angis krav til<br />
utførelse og kontroll av arbeidene samt supplerende krav til materialer.<br />
RIF, NB og NFB har nå i felleskap utarbeidet en veiledning til NS 3420 kap LY med tekniske<br />
krav som kan legges til grunn for betongrehabilteringsarbeider, der forbehandling og overflatebehandling<br />
er omtalt i egne kapitler.<br />
Publikasjonen vil foreligge våren 2012.<br />
Oppbygging av publikasjonen<br />
• a) Omfang og prisgrunnlag<br />
• b) materiale<br />
• c) utførelse<br />
• d) toleranse<br />
• e) prøving og kontroll<br />
• x) mengderegler<br />
• y) spesifiserende tekst<br />
6 7
Innledning<br />
Denne presentasjonen kommer kort inn på ulike aspekter i forbindelse med gulv og behandling av<br />
gulvflater.<br />
Først og fremst vil denne teksten ta utgangspunkt i at underlaget er et støpt betonggulv, men dette<br />
er ikke noe absolutt krav. I mange sammenhenger kan andre typer underlag kunne fungere, men<br />
man må da være spesielt oppmerksom på forhold som vil innvirke på overflatebehandlingen en<br />
gang i framtiden.<br />
Noen begreper:<br />
Fugefrie gulv<br />
SL belegg<br />
Betonggulv - Behandling<br />
Trond Helgedagsrud Mapei AS<br />
Gulv <strong>uten</strong> andre fuger enn de som er i undergulvet.<br />
Self levelling, ofte benyttet for epoksy og polyuretanbelegg<br />
Vi kan da for eksempel dele inn gulv etter bruksområde;<br />
• Næringsmiddel<br />
• Kjemisk industri<br />
• Industri og Lager<br />
• Landbruk<br />
• Parkering<br />
• Design<br />
I tillegg til dette ser vi at betonggulv med en annen overflateløsning enn keramiske fliser benyttes i<br />
private hjem. Dette kan stort sett plasseres inn under punktet «design».<br />
Med denne tilnærmingen så kan de fleste som har et gulv som skal ha en overflatebehandling føle<br />
at de hører til under et punkt og dermed snevre inn utvalget av løsninger en god del.<br />
Metoder og materialer<br />
<strong>Overflatebehandling</strong> av gulv blir i hovedsak behandlet med en type plastbelegg; termoplast eller<br />
herdeplast . Herdeplast i denne sammenheng er polyuretan eller epoxy samt vinylester, termoplast<br />
er metametylakrylat (MMA) eller akryl som det kalles til daglig Disse har ulike egenskaper og<br />
kan formuleres for å oppnå ulike egenskaper. Dette kan være kjemikaliebestandighet, elastisitet,<br />
diffusjonsåpenhet etc. Plastmaterialene kan påføres gulvflaten som impregnering, maling, SL-belegg,<br />
Slurrybelegg, Kompaktbelegg, Steinteppe, mørtelbelegg m.fl.<br />
Kompaktbelegg<br />
Slurrybelegg<br />
Diffusjonsåpent<br />
Elastisitet<br />
Belegg med epoksy og farget sand som glattes med galttemaskin<br />
Herdeplastbelegg med tilslag som legges med nivårake eller brett<br />
En overflatebehandling som kan slippe igjennom et annet stoff <strong>uten</strong>.<br />
(på gulv fortrinnsvis vanndamp)<br />
Evnen til å ta opp bevegelse <strong>uten</strong> å bli varig deformert<br />
Det er mulighet til å ha innfarging i plast eller i tilslaget (sanden) noe som gir et stort register av<br />
valgmuligheter.<br />
Det er viktig å være oppmerksom på at plast blir nedbrutt av UV-belastning i større eller mindre<br />
grad. Dette kommer som oftest tilsyne i form av gulning. Noen produkter er vel å merke mer UVbestandige<br />
enn andre. Dette er viktig å ha med seg i prosjekteringsfasen. Dette blir veldig synlig<br />
dersom man må innpå og gjøre en reparasjon på et gulv etter en viss tid.<br />
E-modul<br />
Glasstemperatur<br />
Brukstid (potlife)<br />
Åpen tid<br />
Bruksomerådene:<br />
E-modul er forholdet mellom fasthet og forlengelse og forteller noe<br />
om motstandsevnen et materiale har mot elastisk deformasjon. Jo<br />
hløyere E-dul jo stivere er materialet.<br />
Over denne temperaturen endrer egenskapene til materialet seg vesentlig.<br />
Tiden fra et produkt blandes til det må være applisert<br />
Tiden fra produktet er påført til det har størknet, betydning ved<br />
påføring «vått i vått».<br />
Det er flere årsaker til at et gulv blir overflatebehandlet. F. eks. ønske om et spesielt utseende,<br />
beskytte mot inntrengning, økt fysisk motstand, økt kjemisk bestandighet, økt elektrisk<br />
ledningsevne for å nevne noen.<br />
En overflatebehandling skal som regel fylle en funksjon dette kan være relatert til ulike forhold<br />
avhengig av bruksområde. Funksjonskravet til en overflatebehandling i en klesbutikk er ganske<br />
annerledes enn i et slakteri. Så ofte vil næringsområde gi et sett med funksjonskrav.<br />
De aller fleste plastmaterialer er i dag løsemiddelfrie evt. Kun vann som løsemiddel. Der det er et<br />
løsemiddel er tørrstoffinnholdet av en viss betydning fordi dette forteller noe om hvor mye som ligger<br />
igjen på flaten når løsemiddelet har fordampet.<br />
Videre er de fleste av disse materialene minst to-komponente og da har leverandørenes anvisninger<br />
for blandingsforhold, blandingstid, brukstid, åpentid osv.<br />
Andre materialer som benyttes til overflatebehandling av gulv er silikat (vannglass). Både Natriumog<br />
Kaliumsilikat kan benyttes. Metoden benyttes fortrinnsvis på nystøpte betonggulv og kalles<br />
poreblokkerende behandling. Vannglasset påføres til overskudd og det vil skje en kjemisk reaksjon<br />
med ureagert materiale i cement slik at overflaten blir tettere og får en økning av fasthet.<br />
Denne metoden danner ikke noen film på overflaten og er spesielt godt egnet på gulv med tunge<br />
punktlaster og verksted der det sveises osv.<br />
Sliping og polering av betong, mørtel eller epoksy har blitt en populær løsning i mange sammenheng.<br />
<strong>Overflatebehandling</strong>en som da benyttes skal da i hovedsak fremheve det visuelle inntrykket,<br />
men også forsegle og gjøre flaten renholdsvennlig. Epoxy som planslipes og poleres trenger<br />
ingen ytterligere overflatebehandling.<br />
Hardbetong blir ikke omtalt i denne omgang.<br />
8 9
Detaljer<br />
Detaljeløsninger er det som ikke synes så godt , men gjør at den ferdige løsningen framstår som<br />
«veldig bra» der dette er ivaretatt. Eller som ubrukbar dersom de ikke er ivaretatt.<br />
Dette kan være fall mot sluk, hulkiler mot vegg/oppkanter, avslutning mot fugeneser, sluk etc.,<br />
dilatasjonsfuger i gulvet osv.<br />
Etterbehandling av betong med maling<br />
Per Frode Rismark, Sika Norge AS<br />
Kravene<br />
Det er funksjonskravet som i stor grad styrer valg av system eller løsning. Det er derfor veldig<br />
viktig å være ærlig og realistisk når det settes opp en kravspesifikasjon. Siden disse beleggene<br />
benyttes i produksjonsområder vil det også være viktig å tenkte på drift og vedlikehold samt evt.<br />
Reparasjoner allerede under prosjekteringen.<br />
Et krav som ikke er beskrevet i noen norsk standard som er veldig viktig på gulvflater er sklisikring.<br />
Her må det beskrives spesielt. I mange tilfeller opplever man at sklisikringen ikke ble som forventet.<br />
«Gulvet er altfor glatt» eller «Gulvet er umulig å holde rent». Om mulig vil det være gunstig å legge<br />
et prøvefelt av en viss størrelse som danner grunnlag for hvordan sluttresultatet skal være.<br />
For sklisikring av gulv er det flere varianter av tilslag å velge i både mhp. type og dimensjon.<br />
Begge deler vil ha stor innvirkning på det ferdige resultatet<br />
I standardverket er overflatebehandling av betong tatt inn i NS-EN 1504 del 2. Både på horisontale<br />
og vertikale flater. Standarden dekker ikke alle bruksområdene så det er fortsatt nødvendig med<br />
tilleggsbeskrivelser for å spesifisere spesielle funksjonskrav. Som et veldig bra hjelpemiddel kommer<br />
det i sommer en veiledning i bruk av NS 3420 del LY sammen med material- og utførelseskravene<br />
i NS-EN 1504 serien.<br />
Pris/levetid<br />
Innen overflatebehandling av gulv er det et stort spenn også når det kommer til hva et belegg<br />
koster og hvor lenge det vil vare. For å ta det siste først så vil alle belegg ha behov for vedlikehold.<br />
Det er derfor viktig å ta hensyn til drift og vedlikehold i prosjekteringsfasen.<br />
Dette er i stor grad materialintensive løsninger, dvs. materialandelen av overflatebehandlingen<br />
er stor i forhold til arbeidsandelen. Som en følge av dette er konsekvensen av feil valg ofte svært<br />
kostbare.<br />
Her som i mange andre sammenhenger er det slik at den dyreste løsningen ikke alltid er den<br />
beste, men den billigste er som regel den dårligste. For å få en avstemming mellom kostnad og<br />
levetid blir derfor det vanskelige spørsmålet «hva er godt nok».<br />
Med krav til overbehandlingen av betong forstår vi oftest de krav som stilles i produktstandardene<br />
for de egenskaper et produkt eller funksjon skal oppfylle. I Norge vil Norsk Standard være<br />
retningsgivende. I det etterfølgende vil vi ta for oss de viktigste krav som bør stilles til<br />
malingers/systemers beskyttende/estetiske egenskaper. For et godt resultat er det også viktig<br />
å være klar over betydningen av rengjøring, forbehandling og utførelse.<br />
De grunnleggende fysiske lovene for fasadebeskyttelse er:<br />
• Kapillærabsorpsjon<br />
• Vanndamppermeabilitet<br />
• Karbondioksidpermeabilitet<br />
• Vedheft<br />
I tillegg vil andre viktige krav ha stor betydning for den enkelte konstruksjons levealder, avhengig<br />
av belastning.<br />
Disse er:<br />
• Motstand mot klorider og gasser<br />
• Rissoverbyggende egenskaper<br />
• Vannavvisende egenskaper<br />
• Aldringsegenskaper<br />
• Estetiske krav<br />
• Porers betydning for malingsfilmens beskyttende evne<br />
• Helse, miljø og sikkerhet<br />
• Vedlikeholdsbehov<br />
Avhengig av de krav beslutningstaker har til malingen er det klart at byggherren, arkitekten, den<br />
rådgivende eller den utførende ikke nødvendigvis har sammenfallende vektlegging av utvelgelseskriteriene.<br />
En viktig forutsetning ved valg av maling er produktløsningens bestandighet over tid.<br />
For å sikre at malingen bibeholder sitt utseende må de grunnleggende fysiske lovene også ivaretas.<br />
Nedenfor vil vi ta for oss de viktigste krav som iflg. NS EN 1504-2 må stilles til malingen.<br />
Kapillærabsorpsjon<br />
På betong stilles krav til malingen om lav kapillærabsorpsjon. Dette vil sikre betongen mot nedfukting,<br />
økt inntrengning av karbondioksid, klorider og gasser.<br />
10 11
Inndeling av malinger etter vannabsorpsjon*<br />
Klasse Vannabsorpsjonskoeffisient<br />
Testmetode<br />
I w < 0,1 kg/m 2 * h 0,5 NS EN<br />
1062-3<br />
Klassifisering<br />
som<br />
Vanntett<br />
Malingkategorier<br />
Silikonharpiksmalinger, Dispersjonsmalinger,<br />
Polymerisatmalinger<br />
Vannavstøtende 2-komp. Silikatmalinger Kalk- og<br />
Vannhemmende Dispersjonsmalinger<br />
II w=0,1-0,5 kg/m 2<br />
*h 0,5 sementmalinger og hydrofobering/<br />
impregnering av disse<br />
III w=0,5-2,0 kg/m 2<br />
*h 0,5<br />
IV w > 2,0 kg/m 2 *h 0,5 Vannpermeabel<br />
(dekorasjonsmaling)<br />
* (etter H.Weber)<br />
Vanndamppermeabilitet<br />
2-komp. Silikatmalinger, Dispersjonsmalinger,<br />
Kalkmalinger, Sementmalinger<br />
En malingfilms tetthet, i dagligdags tale benevnt diffusjonsåpenhet har betydning for hvordan<br />
malingen går sammen med betongunderlaget (eller pusslaget). Vanndamppermeabiliteten (vanndampdiffusjonsåpenhet)<br />
sier noe om en malingfilms evne til å puste (fuktbalanse). For tette malinger<br />
vil kunne medføre oppmagasinering av fuktighet bak malingsfilmen med senere frostsprengning<br />
og dertil avflassing som følge.<br />
Kravene for malinger i NS EN 1504-2 testes etter metode NS EN ISO 7783. Her er kravet<br />
S d < 5 m. Som det fremgår av nedenstående tabell vil en maling opp mot kravet 5 m være svært<br />
tett, mens et produkt med S d < 1 m vil være betydelig mer diffusjonsåpen.<br />
Inndeling av malinger etter vanndamppermeabilitet*<br />
Klasse Vannabsorpsjonskoeffisient<br />
I S d < 0,1 m Mikroporøs og<br />
vanndamppermeabel<br />
Testmetode Klassifisering som Malingkategorier<br />
Silikonharpiksmalinger<br />
2-komp. Silikatmalinger med og <strong>uten</strong><br />
hydrofobering, Kalk- og Sementmalinger<br />
med og <strong>uten</strong> hydrofobering,<br />
Dispersjons-silikatmalinger,<br />
Polymerisatmalinger<br />
II S d < 0,1-0,5 m Vannavstøtende Dispersjonsmalinger,<br />
Polymerisatmalinger<br />
III S d < 0,5 - 2,0 m Vannhemmende Polymerisatmalinger,<br />
Dispersonsmalinger<br />
IV S d > 2,0 m Vannpermeabel<br />
(dekorasjonsmaling)<br />
Oljemalinger,<br />
Herdeplaster<br />
Karbondioksidpermeabilitet<br />
Med en stadig økende forurensning fra biler og industri har fokuseringen på bestandighet mot<br />
gasser, og i særdeleshet Karbondioksid, vært stor. Krav til CO 2 -bremsende egenskaper for en<br />
malingsfilm er derfor viktig, idet CO 2 ved hjelp av fuktigheten som trenger inn i betongen nedbryter<br />
betongens pH-verdi og medfører at betongen mister sine beskyttende egenskaper. Resultatet blir<br />
at oksygen og fukt trenger inn til armeringen som ruster.<br />
Krav til malingers karbonatiseringsbremsende egenskaper testes ved hjelp av metode NS EN<br />
1062-6 hvor kravet i dag er S d > 50 m.<br />
Vedheft<br />
Vedheft til underlaget er et av de viktigste parameterne for en vellykket overflatebehandling. Det<br />
skilles klart mellom vedheftskrav på vertikale og horisontale flater. Likeledes er det forskjeller i<br />
krav til vedheft for fleksible system (for eksempel revneoverbyggende elastiske malinger) og stive<br />
system (vannbaserte eller løsningsmiddelholdige malinger).<br />
Krav til vedheft for malinger måles i h.t. NS EN 1542 ved avtrekksprøve. For fleksible system er<br />
kravet > 0,8 MPa. For stive system er kravet > 1 MPa.<br />
Øvrige krav<br />
Av andre krav som er viktige, eksempelvis i marine miljøer er bestandighet mot klorider. Store<br />
byggherrer som Statens Vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket osv. kan sette krav til overflatebehandlingens<br />
egenskaper som er forskjellige fra mer urbane bygningskonstruksjoner.<br />
Krav til revneoverbyggende egenskaper stilles hvor det forventes at malingen kan bli utsatt for<br />
bevegelser eller ekstra belastninger. Med de klimatiske forhold vi har her til lands er denne type<br />
malinger svært egnet til å stå imot termiske forskjeller. Mange store konstruksjoner i Norge er behandlet<br />
med revneoverbyggende malinger, så som Havnelageret og Ingeniørenes Hus i Oslo.<br />
For en byggherre er kravet til vær- og aldringsbestandighet svært viktig og fremsettes ofte som<br />
en forventning om lengst mulig levetid før malingen må gjenbehandles. Malinger kan testes m.h.t.<br />
aldringsbestandighet etter NS EN 1062 ved varmealdring eller kunstig aldring.<br />
Estetiske krav<br />
Estetikk er ofte et subjektivt forhold, og er derfor i forbindelse med overflatebehandling et tema<br />
som man kan bli uenig om tolkningen av. Årsaken kan være at beskrivelsene ikke er gode nok til<br />
å beskrive de ønskede estetiske krav, eller byggherren ”tror” at han pr. automatikk også får oppfylt<br />
de estetiske krav sammen med de beskyttende egenskapene. Forståelsen av hvor viktig underlaget<br />
er for det estetiske resultatet må bedres blant alle aktørene. Først da vil vi kunne redusere<br />
mange uoverensstemmelser med hensyn til utseende på den ferdige overflatebehandlingen.<br />
Rengjøring og porefylling av underlaget før maling vil bidra til en penere, jevnere og mer ensartet<br />
overflate. Dette vil bli behandlet i de neste punkter.<br />
Anbefaling og krav til at det ved det enkelte prosjekt oppsettes prøvefelt før igangsettelsen av<br />
malerarbeidet er en suksessfaktor for å skape enighet om de estetiske forventninger og krav.<br />
* (etter H.Weber)<br />
Rengjøring<br />
Spesielt ved eldre betongoverflater er nødvendigheten av å rengjøre gammel betong viktig for et<br />
12 13
godt malingsresultat. Både olje, fett og løse partikler fjernes ved steamrensing. For å fjerne<br />
gammel maling foretas dette enten ved sandblåsing eller ved kjemisk rensing. Fremstår betongoverflaten<br />
som skadet renses denne eksempelvis ved høytrykksvasking eller annen egnet metode.<br />
Rengjøring av betongoverflaten vil åpne porene i overflaten for en sikrere etterfølgende<br />
poresparkling.<br />
Ny generasjon impregnering basert på nanoteknologi<br />
Svein Inge Petterteig, SurfaProducts Scandinavia AS<br />
Porers betydning for malingfilmens beskyttende evne<br />
Porer forekommer ofte i betongoverflater, og vil fremme både karbonatisering og kloridinntrengning<br />
ved at porene oppsamler fuktighet. I tillegg vil naturligvis porene vanskeliggjøre et tilfredsstillende<br />
overflatebeskyttelsesresultat med hensyn til den beskyttende evnen, variasjon i underlaget<br />
og utseendet. En malingsfilm på 100-300 µ er ikke i stand til å utjevne eller bygge tilstrekkelig<br />
malingslagstykkelse over sandkornene, eller ved ”helligdager”, og gir redusert eller utilstrekkelig<br />
beskyttelse mot aldring.<br />
Hva er nanoteknologi ?<br />
Begrepet Nanoteknologi referer til det vitenskaplige feltet som jobber med meget små strukturer,<br />
normalt under 100 nanometer.<br />
En nanometer (nm) er en milliarddel av en meter (10- 9 m).<br />
Om en ser for seg at jorden er en meter i diameter, ville en nanometer tilsvare størrelsen til et eple!<br />
Iflg. Fagekspertise vil mengden av porer i en betongoverflate redusere enhver malingfilms beskyttende<br />
evne betydelig, avhengig av mengden porer pr. areal flate. Det er derfor helt nødvendig at<br />
betongoverflater før påføring av en overflatebeskyttende behandling, blir porefylt.<br />
Vedlikeholdsbehov<br />
Vedlikeholdsbehovet for malinger bør inkorporeres i FDV-dokumentasjonen for bygget. Årlig inspeksjonsrutiner<br />
som dokumenteres vil kunne avdekke skader eller behov for ekstra tiltak. Det kan<br />
være ønskelig å be om en driftsveiledning fra materialleverandøren.<br />
Utførelsen<br />
Kvaliteten på utførelsen, både hva gjelder rengjøring, evt. poresparkling og riktig valg av maling<br />
gjenspeiler det resultatet som fremkommer. Uklare eller diffuse krav og forventninger vil også ha<br />
betydning for det endelige resultatet.<br />
Sluttord<br />
Nye egenskaper ved bruk av nanoteknologi<br />
Materialer på nanonivå har unike egenskaper sammenlignet med materialer på vanlig, bulk, eller<br />
til og med molekylnivå. Det er nå utviklet en 3. generasjons impregnering til blant annet betong<br />
ved bruk av nanoteknologi . Denne type impregnering gir betongoverflater nye egenskaper.<br />
Idag finnes nanoteknologiprodukter som gjør betong vannavstøtende, selvrensende og selvsteriliserende.<br />
De funksjonskrav som er omtalt som grunnleggende, vil gjelde for alle malinger eksponert<br />
<strong>uten</strong>dørs. For innvendige malinger/lasurer vil de fysiske belastninger være begrensede. Det vil<br />
naturligvis forekomme at det er nødvendig å stille andre krav enn de her nevnte, avhengig av konstruksjonstype<br />
og bruksområde. Krav til dokumentasjon til materialer/systemer, samt referanser<br />
vil fortsatt være viktige parametre for gode resultater.<br />
Henvisninger:<br />
/1/ NS EN 1504-9<br />
/2/ Prof. Klopfer<br />
14 15
Hvor finner vi nanoteknologi?<br />
De unike egenskapene som opptrer på nanonivå kan være nyttige og brukes innen nær sagt alle<br />
produktområder. Blant annet utvikles nanomaterialer som kan gi sterkere armering, bedre ledningsevne<br />
og mer effektiv vannavstøting. Slike materialer er allerede på full fart inn i produkter som<br />
sportsutstyr, klær, kosmetikk og byggematerialer. Ofte kreves kun små mengder nanomaterialer<br />
for å forbedre et produkt.<br />
Hvorfor nanoteknologi på betongoverflater?<br />
Nanobaserte emulsjoner, oppløst i rent vann, oppfører seg helt forskjellig fra hvilken som helst<br />
1. generasjon impregnering, som for eksempel Vannglass (Natriumsilikat/kaliumsilikat) , eller 2.<br />
generasjons impregnering, der silan/siloxan og silikonbaserte sammensettinger som oftest er oppløst<br />
i løsemidler som er petroleumsbasert, dearomatisert mineralsprit eller nafta. Dette er helse &<br />
miljøskadelige stoffer.<br />
Impregneringer oppløst i overnevnte skadelige løsemidler danner ofte en film, dvs. at partiklene<br />
binder seg til hverandre, og man får det man kaller en polymer (Polysiloxane). Denne polymeren<br />
påvirkes negativt av blant annet fryse-tineprosesser og UV-stråling.<br />
En god nanobasert emulsjon bør kunne dokumenteres helse & miljøvennlig (Low VOC). En viktig<br />
egenskap med den nye teknologien er at man kan slippe å bruke farlige tilsetningsstoffer.<br />
Impregnering bør ikke lage en ”plastfilm” på overflaten, da dette vil gå ut over diffusjonsåpenheten.<br />
Diffusjonsåpenhet er en svært viktig egenskap for å unngå skader i konstruksjonen.<br />
Etter påføring av vannbaserte nanoemulsjonen, vil vannet fordampe. Nanopartiklene vil kun binde<br />
seg til underlaget, ikke til hverandre i en sammenhengende kjede (Ingen polymer). Dette innebærer<br />
at impregneringen allerede er «brutt opp» etter herding. Da har man en impregnering som<br />
fryse-tineprosesser og UV-stråling ikke kan påvirke. Ved at partiklene ikke binder seg til hverandre,<br />
men kun til underlaget, oppnår man den høye diffusjonsåpenheten, som er avgjørende for langvarig<br />
effekt.<br />
Viktige egenskaper:<br />
• Det estetiske utrykket av fasaden opprettholdes. En behandlet fasade kan ikke skilnes fra<br />
en ubehandlet fasade. Det er kun ved eksponering av vann at man ser forskjell ved at vannet<br />
støtes bort, og overflaten holder seg lys.<br />
• Overflaten bør opprettholde minimum 94 - 96% av diffusjonsåpenheten/pusteegenskapen<br />
etter påføring. Lav diffusjonåpenhet kan skade konstruksjoner.<br />
• Nanoemulsjonen trekker inn i porestruktur på nanonivå, og bli en del av selve underlaget.<br />
• Produktet bør ikke redusere vedheft til andre produkt som for eksempel: murpuss, fliselim,<br />
silikon (til f.eks. tetting mellom fasadeelement), maling eller antigraffitibehandling .<br />
Det finnes Impregneringer basert på nanoteknologi som i all hovedsak kun skal påføres en gang,<br />
noe som er positivt i kostnadssammenheng. Det er ofte det utførende arbeidet som utgjør hoveddelen<br />
av en impregneringsjobb. Man trenger heller ikke å evakuere bygninger når en bruker helse<br />
og miljøvennlige nanoemulsjoner. PH-nøytrale impregneringer virker ikke korroderende, og man<br />
slipper å dekke til vinduslister og vindu. Dette er også kostnadsbesparende. Ofte trenger man da<br />
bare å bruke lift på jobben, i stedet for å rigge stillas.<br />
Er pusteevne viktig?<br />
En meget viktig fordel med teknologien er pusteevnen til behandlede overflater. Nanoteknologiimpregneringer<br />
på betong fungerer på samme måte som GoreTex membraner gjør på tekstiler. Ved<br />
at underlaget får puste, vil ikke fuktighet bli stående i materialet. Vannet i underlaget blir tvunget<br />
over i dampform og slipper ut, men fuktighet fra utsiden slipper ikke inn. Dersom fuktighet blir<br />
stående i underlaget kan man få problemer som frostspreng, korrosjon på armering, betong som<br />
går i oppløsing o.l.<br />
Ved å hindre vanninntrenging løser man mange av vedlikeholdsutfordringene for mineralske underlag<br />
som betong, tegl, mørtel, puss, fuger, naturstein o.l:<br />
• Frostskader. Ved at vann ikke får trekke inn i overflaten unngår man frostsprengsproblemer<br />
• Salt- og kalkutslag. Ved at vann ikke får trekke inn i overflaten startes heller ikke prosessene<br />
med salt- og kalkutslag, og man får et finere estetisk uttrykk på overflaten. Ofte opplever<br />
man at relativt nye bygg er tilsmusset med salt- og kalkutslag.<br />
• Groe. Ved at vann ikke får trekke inn i overflaten reduserer man også grunnlaget for groe.<br />
Vannbasert nanoemulsjon,<br />
fremtidens impregnering.<br />
I stedet for å forsegle porene, ”kler” nanopartiklene porene på nanonivå, og er så små at de blir<br />
en del av selve underlaget. Dette sørger for at vann og korroderende væsker blir skjøvet bort ved<br />
hjelp av kjemisk kraft. Denne teknologien gir blant annet behandlede overflater en motstandsdyktig<br />
effekt mot UV stråling, noe som blant annet gjør at overflaten ikke “gulner”.<br />
16 17<br />
kalk/saltutslag
Estetisk lasering av betongoverflater.<br />
Jesper Borg, Impregneringsgruppen AS<br />
ødelegge variasjonen. Betongen blir derfor farget i stedet for malt.<br />
Gjennomsiktigheten til lasuren tillater den dynamisk nyansen på betongoverflaten å skinne<br />
gjennom. Lasering for å gi homogenitet av grå og hvite overflater er mest utbredt.<br />
Bruk av hvit sementbasert betong i BREEAM prosjekter vil fremover bli vanskelig pga. høyrer co2<br />
påvirkning i produksjonen av hvit sement enn grå sement.<br />
Lasering av betongoverflater har de siste 10 år økt markant i Europa.<br />
I takt med mer bruk av eksponert betong samt sammensmelting av arkitektur, design og kunst har<br />
forventning til homogenitet i betongoverflater fra arkitekter og byggherrers side økt.<br />
Betongleverandører og utførende entreprenører har til tider hatt utfordringer med og følge denne<br />
økte forventningen.<br />
Eksponerte betongoverflater, både eksterne og interne er i økende grad et viktig designelement i<br />
moderne arkitektur. Den spesielle sjarm eksponert betong gir ligger i den unike variasjon på overflaten<br />
som oppstår i støpeprosessen. Men noen gange kan denne variasjon bli for stor.<br />
Retusjering<br />
Lasur er spesielt egnet for å slette feil på overflaten. Overganger mellom støp, reparasjoner,<br />
forskjellig farge på betonglevering gir alle anledning til å retusjerer.<br />
Kilde: betonlasur.de<br />
Vi skal her illustrere 3 områder hvor lasurteknikk ofte anvendes:<br />
Homogenisering – Retusjering – Design<br />
Homogenisering<br />
Bruk av lys/hvit betong er ikke alltid like vellykket. Overflatene blir ofte skjoldet og får store farge<br />
variasjoner, hjørner og overganger blir ikke skarpe og fylt helt ut.<br />
Etterrepresjoner av disse blir veldig synlig.<br />
Skal dette dekkes av maling eller lasur?<br />
Sammenlignet med betongmaling så dekker ikke lasur på samme måte variasjonen på overflatene.<br />
Hvor maling danner en heldekkende overflate sette lasur farge på betongoverflater <strong>uten</strong> å<br />
18 19
Design<br />
De fleste lasurprodukter kan blandes i henhold til både RAL og NCS. Dette gir grenseløse design<br />
muligheter. Noen produsenter kan også justerer pigmentinnholdet slik at utrykket kan gå fra transparent<br />
til dekkende.<br />
Lav pigmentering<br />
om bygg<strong>uten</strong><strong>grenser</strong>.no<br />
bygg<strong>uten</strong><strong>grenser</strong>.no er et bransjeorgan opprettet for å inspirere og informere om riktig bruk av mur og<br />
betong. 68 virksomheter i mur- og betongbransjen er eiere av dette prosjektet.<br />
Målsettingen til bygg<strong>uten</strong><strong>grenser</strong>.no er å inspirere og informere om de endeløse mulighetene som er<br />
tilstede ved bygging i mur eller betong.<br />
På bygg<strong>uten</strong><strong>grenser</strong>.no finner du et område under “Inspirasjon” med over 500 prosjekter, som viser de<br />
grenseløse mulighetene med bruk av mur og betong.<br />
Høy pigmentering<br />
Vi vil lage et område rettet mot behandling av betongoverflater, og ser på muligheten til å lage en<br />
“kunnskapsbase” på dette området. Har du innspill til både praktisk og faglig informasjon vi bør ha fokus på<br />
i denne sammenheng, så setter vi pris på at du tar kontakt med oss.<br />
Hva finner du ellers hos oss?<br />
Silikatlasur og akryllasur<br />
Silikat lasur er mineralsk basert og reagerer kjemisk i betongen slik at den blir en del av betongen.<br />
Den trekker inn og legger ikke i overflaten.<br />
Akryllasur kan ligge både i og på betongen. Nyere teknologi har gjort det mulig å skape<br />
penetrerende effekt selv i vannløselig form.<br />
breeam, , mur og betong mot brann, inspirasjon<br />
skateparker, murhus, funkis, arkitekt,<br />
betongoverflater, studieturer<br />
fordeler med mur og betong, termisk masse, miljø<br />
utemiljø, studenter, belegningstein, betonginteriør,<br />
lavt vedlikeholdsbehov, energibruk<br />
Fordel:<br />
• En beskrevet pigmentløsning fra staten løser en del utfordringer i etterkant.<br />
• Ingen diskusjoner i etterkant mellom arkitekt og entreprenør om betongens utseende.<br />
• Easy to clean løsning.<br />
• Støvbinding og impregnerende effekt.<br />
E-post: post@bygg<strong>uten</strong><strong>grenser</strong>.no<br />
www.bygg<strong>uten</strong><strong>grenser</strong>.no<br />
Postadresse:<br />
Pb 147 Lilleaker<br />
0216 Oslo<br />
Følg oss på:<br />
20 21