1 Generelle bestemmelser - Ålesund kommune

BYGGEHÅNDBOK 

Ålesund kommunale Eiendom KF 

Revisjon: 16.05.2012 

1 Generelle best. 

1 GENERELLE BESTEMMELSER 

1.1 FORMÅL OG GENERELT 

1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (HOVED- / GENERALENTREPRISE) 

1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (TOTALENTREPRISE) 

1.4 SYSTEM FOR TEGNINGSNUMMERERING 

1.5 SYSTEM FOR ROMNUMMERERING 

1.6 KRAV TIL BRANNTEKNISK PROSJEKTERING

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


1.1 FORMÅL OG GENERELT 

1.1.1 Formål og bruksområde 

Ålesund kommunale Eiendom KF sin byggehåndbok er et verktøy for å bidra til en 

effektiv programmerings- og prosjekteringsprosess som resulterer i bygg som 

oppfyller eiendomselskapets krav til løsninger og bygningsmessig / teknisk standard. 

Alle som utfører prosjekteringsoppgaver for Ålesund kommunale Eiendom KF skal 

følge forutsetningene i byggehåndboka. Dette gjelder prosjekteringsgrupper (arkitekter 

og konsulenter) så vel som totalentreprenører med ansvar for planlegging, 

prosjektering og beskrivelse av kommunens byggeprosjekter. Byggehåndboka skal ses 

i sammenheng med byggeprogram/ytelsesbeskrivelse for det enkelte bygg. 

De prosjekterende kan foreslå alternative løsninger til de som byggehåndboka 

spesifiserer. Disse skal avklares med prosjektleder og meldes som avvik. 

1.1.2 Offentlige bestemmelser 

Alle byggeprosjekt skal utføres i hht de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter 

som er aktuelle for prosjektet. I tillegg til lov og forskrifter skal prosjektet utføres i 

hht gjeldende Norsk Standard, Våtromsnormen, lokale vedtekter, og bestemmelser i 

denne håndboka som går ut over minimumskravene i offentlige bestemmelser. 

For prosjekter finansiert med tilskudd fra Husbanken skal Husbankens krav til 

utforming og utførelse også gjelde. For undervisningsbygg gjelder Forskrift om 

miljørettet helsevern i skoler og barnehager. 

Eventuelle uoverenstemmelser mellom lover og forskrifter og byggehåndboka skal tas 

opp snarest med prosjektleder for avklaring. 

Generelt skal løsninger i byggdetaljblad utgitt av Byggforsk, i veiledere utgitt av 

Lyskultur, i Murkatalogen, i veiledere til universell utforming utgitt av BE og 

Husbanken (”Bygg for Alle – HO-3/2004”) og av Deltasenteret brukes som 

referansepunkt ved vurdering av løsning. 

1.1.3 Praktisk bruk av håndboka 

For hvert prosjekt skal siste versjon av byggehåndboka legges til grunn for 

prosjekteringen. Denne skal inngå som en del av kontraktsdokumentene. 

Det er utarbeidet et avkrysningssystem for de ulike arbeidsoppgavene i 

byggehåndboka. Dette er tenkt som en sjekkliste. Øverst på hver side står de 

forskjellige aktørene i prosjekteringsgruppa. Aktører som har ansvar for 

gjennomføring av arbeidsoppgaven har et blank felt ved siden av oppgaven. 

Prosjekterende og PGL med skravert felt skal orientere seg om behov for 

koordinering. De øvrige har grå felt. Ansvarlig for gjennomføring av arbeidsoppgaven 

skal enten signere i det blanke feltet dersom oppgaven er løst i hht byggehåndboka, 

eller signere for avvik. Prosjekteringsgruppelederen skal fylle ut avviksloggen der alle

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


avvik angis og dokumenteres. Avviksloggen leveres til prosjektlederen for kommentar 

så snart avvik er avdekket. 

Ved totalentreprise er totalentreprenøren ansvarlig for at ovenstående ansvar blir 

fordelt og at tverrfagligheten blir ivaretatt og koordinert. Totalentreprenøren skal uten 

ugrunnet opphold melde eventuelle avvik til byggherrer og føre avvikslogg. 

Håndboka vil bli oppdatert med jevne mellomrom. For at byggehåndboka skal være 

best mulig, vil eiendomsselskap sette pris på tilbakemeldinger fra konsulenter og 

totalentreprenører om hvordan håndboka kan utvikles og forbedres.

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (HOVED- / 

GENERALENTREPRISE) 

1.2.1 Prosjektleders rolle 

For hvert prosjekt vil Ålesund kommunale Eiendom KF oppnevne en prosjektleder. 

Prosjektlederen er byggherrens kontakt mot prosjekteringsgruppa, og skal ha 

anledning til å delta i prosjekteringsmøter. 

Prosjektlederen skal ved inngåelse av kontrakt mellom byggherre og de prosjekterende 

avklare hvem som skal fremskaffe forskjellig informasjon om tomt, kartlegging av 

eksisterende bygning og bruksmønster etter overtakelse osv. 

Prinsipielle avgjørelser og avvik fra Byggehåndboka / preaksepterte løsninger skal 

avklares med prosjektleder uten at dette fritar den ansvarlige prosjekterende (PRO) fra 

prosjekteringsansvaret. Etter behov kan prosjektleder sette opp møter med 

byggherrens driftsavdeling for å diskutere løsninger. 

1.2.2 Organisering av prosjekteringsarbeid 

De prosjekterende skal ha den nødvendige kompetansen for de arbeidsoppgavene som 

skal gjennomføres. Det kreves dokumentasjon av relevante faglig 

prosjekteringskompetanse og erfaring. De prosjekterende skal arbeide tverrfaglig og 

en person (PGL) innen for prosjekteringsgruppa skal ha overordnet ansvar for 

koordinering og tverrfaglighet både bygningsmessig og teknisk. PGL skal påse at 

ansvar for oppfyllelse av alle punkt i byggehåndboka er plassert, at myndighetskrav 

som gjelder bygningen blir oppfylt, sikre tverrfaglighet, føre avviksliste og sørge for 

oppfølging av eventuelle avvik. 

I denne sammenheng inkluderer begrepet ”de prosjekterende” alle nødvendige 

spesialkonsulenter på fagområder som brann, akustikk, IT, interiør, låssystemer osv. 

med mindre annet er avtalt. Dersom de prosjekterende velger å delegere deler av 

prosjekteringen til underleverandører eller produsenter skal PGL påse at tverrfaglighet 

og alle ansvarsforhold etter plan og bygningsloven blir ivaretatt. 

ITB, prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og overvåking av 

tekniske bygningsinstallasjoner, stiller store krav til helhetlig tenking, og samarbeid 

over faggrenser. 

ITB-ansvarlig er ansvarlig for prosjektering av SD-anlegget, samt 

tverrfagligkoordinering av alle integrerte tekniske installasjoner, både i planleggingsog 

utførelsesfasen. 

ITB-ansvarlig skal engasjeres/utpekes tidlig i prosjekt. 

De prosjekterende skal ved oppstart av arbeidet sette opp en detaljert fremdriftsplan 

for sine arbeider. Ved oppstart av detaljprosjektering / arbeidstegninger skal det lages

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


ei liste over hvilke tegninger som skal produseres, hvilket firma som skal lage dem og 

dato for førstegangs utsendelse. 

PGL skal sørge for at de prosjekterende planlegger og tilrettelegger for overføring av 

nødvendig FDV-informasjon fra prosjektet til byggherren jfr kap 8 – Krav til FDVdokumentasjon. 

1.2.3 Endringer 

Ved endring av tegninger skal PGL sørge for at tverrfaglighet er ivaretatt. 

1.2.4 SHA 

Eventuelle endringer til prosjektet etter mottatt anbud følges opp omgående med 

reviderte tegninger og endringslister. Endringslister skal følge tegninger. 

SHA (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) er forankret i byggherreforskriften 03.08.09 

(heretter kalt forskriften) med kommentarer. Utover kapittel 3 ”Den prosjekterendes 

plikter” i forskriften, skal prosjekterende påse at byggherrens forpliktelser i 

forskriftenen blir ivaretatt. Det vises spesielt til §5 b, §6, §7, §8, §9, §11. 

Prosjekterende skal utarbeide SHA-plan for prosjektet. Planen skal utarbeides etter 

krav i forskriften. Spesifikke sikkerhetstiltak i planen skal tas med i tilbudsgrunnlag 

som prisbærende poster. 

Hoved/generalentreprenøren skal fungere som hovedbedrift iht. AML 

Prosjekteringsgruppeleder skal være koordinator for prosjekteringsfasen (KP). 

Byggherre vil utpeke koordinator for utførelsesfasen. 

Byggherrens SHA-plan skal implemeteres i hoved-/generalentreprenørens 

internkontrollsystem. 

1.2.5 Ros-analyse 

ROS-analyse skal gjennomføres av de prosjekterende, og denne skal danne basis for 

SHA-plan. Risiko som avdekkes i ROS-analysen skal reflekteres i kostnadsbærende 

poster i beskrivelsen. 

1.2.6 Prosjekteringsmøter 

Prosjekteringsmøter holdes som nødvendig for å sikre tverrfaglighet og fremdrift i 

prosjektering. PGL skriver referat fra disse møtene og sender til prosjektlederen. 

Prosjektlederen har rett til å delta på prosjekteringsmøter.

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN 

(TOTALENTREPRISE) 

1.2.7 Prosjektleders rolle 

For hvert prosjekt vil Ålesund kommunale Eiendom KF oppnevne en prosjektleder. 

Prosjektlederen er byggherrens kontakt mot totalentreprenøren, og skal delta på 

byggherremøter der bl.a. løsninger i hht funksjonskrav blir diskutert. 

Prosjektlederen skal ved inngåelse av kontrakt med totalentreprenøren avklare hvem 

som skal fremskaffe forskjellig informasjon om tomt, kartlegging av eksisterende 

bygning, bruksmønster etter overtakelse osv. 

Prinsipielle avgjørelser og avvik fra Byggehåndboka / preaksepterte løsninger skal 

avklares med prosjektleder uten at dette fritar totalentreprenøren fra 

prosjekteringsansvaret. Etter behov kan prosjektleder sette opp møter mellom 

totalentreprenør og byggherrens driftsavdeling for å diskutere løsninger. 

1.2.8 Organisering av prosjekteringsarbeid 

Totalentreprenørens prosjekterende skal ha den nødvendige kompetansen for den 

prosjekteringen som skal gjennomføres. Det kreves dokumentasjon av relevante faglig 

prosjekteringskompetanse og erfaring Totalentreprenøren skal ha det fulle ansvar for 

koordinering og tverrfaglighet både bygningsmessig og teknisk. Han skal påse at 

ansvar for oppfyllelse av alle punkt i byggehåndboka er plassert, at myndighetskrav 

som gjelder bygningen blir oppfylt, føre avviksliste og sørge for oppfølging av 

eventuelle avvik. 

ITB, prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og overvåking av 

tekniske bygningsinstallasjoner, stiller store krav til helhetlig tenking, og samarbeid 

over faggrenser. I totalentreprenørens prosjektorganisasjon skal der være en ITBansvarlig 

som er ansvarlig for prosjektering av SD-anlegget, samt 

tverrfagligkoordinering av alle integrerte tekniske installasjoner, både i planleggingsog 

utførelsesfasen. ITB-ansvarlig skal være aktiv i hele prosjekterings-, utførelses- og 

oppfølgingsfasen. 

Totalentreprenøren skal sikre at tegninger og materiale produseres tids nok til at 

byggherren har tilstrekkelig tid til gjennomgang av materialet og evt. beslutninger, 

uten at dette er fremdriftshindrende. 

Han skal sørge for at de prosjekterende planlegger og tilrettelegger for overføring av 

nødvendig FDV-informasjon fra prosjektet til byggherren jfr kap 8 – Krav til FDVdokumentasjon. 

1.2.9 Endringer 

Ved endringer skal totalentreprenøren sørge for at tverrfaglighet er ivaretatt.

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


1.2.10 HMS/SHA 

SHA (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) er forankret i byggherreforskriften 03.08.09 

(heretter kalt forskriften) med kommentarer. Utover kapittel 3 ”Den prosjekterendes 

plikter” og Kapittel 4 ”Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter” i forskriften, 

skal totalentreprenøren påse at byggherrens forpliktelser i forskriften blir ivaretatt. Det 

vises spesielt til §5 b og c, §7, §8, §9, §11, §14. Totalentreprenør skal utarbeide SHAplan 

for prosjektet, samt være ansvarlig for at planen til en hver tid er oppdatert. 

Planen skal utarbeides etter krav i forskriften. I fremdriftsplanen skal det settes av 

tilstrekkelig tid til prosjektering og til utførelse av arbeid på byggeplassen slik at 

risikosituasjoner ikke oppstår (§5). Eventuelle forhold i risikovurdering som ikke blir 

lukket skal meldes til prosjektleder som avvik. Disse avvikene skal håndteres som 

spesifikke sikkerhetstiltak i SHA-planen.. SHA-plan skal tas opp i totalentreprenørens 

eget HMS-system. 

Totalentreprenøren skal fungere som hovedbedrift iht. AML 

Prosjekteringsgruppeleder skal være koordinator for prosjekteringsfasen (KP). 

Byggherre vil utpeke koordinator for utførelsesfasen. 

1.2.11 Ros-analyse 

ROS-analyse skal gjennomføres av totalentreprenøren, og denne skal danne basis for 

SHA-plan. Hensynstaken til risiko som avdekkes i ROS-analysen skal reflekteres i 

tilbudssummen.

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


1.4 SYSTEM FOR TEGNINGSNUMMERERING 

1.4.1 Ansvarsforhold 

Alle prosjekterende skal gjøre seg kjent med gjeldende krav og rutiner i forbindelse 

med bruk av tegningsnummer. 

Tegningsnummerering er tverrfaglig og skal gjelde alle tegninger som utarbeides i et 

prosjekt. 

Dersom underkonsulenter eller underentreprenører utarbeider tegninger, skal disse 

nummereres i hht tegningsnummereringssystem innenfor den aktuelle 

kontraktspartners nummerserie. 

1.4.2 Tegningsnummerering 

Tegningsnummeret er oppdelt i 5 deler. 

i) Fag. 

Med bruk av benevnelse som ARK, RIE, RIV, RIBr, LARK, IARK osv. angis 

hvilket fag tegningen gjelder. 

ii) Prosjektnummer. 

Prosjektnummer er basert på Ålesund kommunale Eiendom KF sitt 

eiendomsregister, og fås ved å henvende seg til Ålesund kommunale Eiendom 

KF. 

iii) Tegningstype. 

Tegningstype skal være i hht følgende tabell; 

Type Felles ARK RIB RIV RIE 

10 Utomhus Kart, sit.plan, terreng, Grunnplan, Grøfter, grunn- Utv. anlegg, 

landskap, planer grave/sprenge ledning, bunn- teknisk plan 

ledning, profiler 

20 Plantegning Etasjeplan, takplan, 

møbleringsplan 

Fundament, 

dekker 

Etg. plan, 

teknisk plan 

Etg. plan, 

teknisk plan 

30 Komplettering Himling, gulvbelegg, 

fliser, materialer 

Utsparinger, 

armering 

Belysning, 

armatur 

40 Snitt, oppriss, Hovedsnitt Snitt Snitt 

fasader 

50 Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer 

60 Skjemaer Vindu, dører, rom Element Isometrisk Strømveis / 

koblingsskjema 

70 Prinsipp Systemskjema Systemskjema Systemskjema Systemskjema 

80 

90 Utsmykning 

iv) 

Innen hver type kan hvert enkelt fag skille ulike skjemaer for eks. 21 

riveplaner, 61 dørskjema, 62 vindusskjema, 63 romskjema. 

Tegningens løpenummer. 

Tegningene løpenummer er et fortløpende nummer med 3 siffer og begynner 

med 001 for hver ny type tegning og etasje. For plantegninger i serie 20 kan 

det første sifferet av løpenummeret brukes for å vise etasjenummer.

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


v) Revisjonsbokstav. 

Fortløpende revisjonsbokstav innen de ulike faser i prosjektet. 

Revisjonsbokstav 0 brukes for anbudstegninger. Revisjonsbokstav A brukes for 

første sett med arbeidstegninger. 

Eksempel: 

ARK – 3012 – 20 – 001 = Arkitekttegning, prosjektnr 3012, plantegning nr 001 

ARK – 3012 – 40 – 003F = Arkitekttegning, prosjektnr 3012, snitt nr 003, revisjon F 

LARK – 3012 – 10 – 002 = Landskapsarkitekttegning, prosjektnr 3012, kart nr 002 

Tegningsnummeret brukes i tittelfeltet og repeteres slik at når tegningen er brettet til 

A4-størrelse, vises nummeret i øvre høyre hjørne. 

1.4.3 Tittelfelt 

Konsulentfirma kan bruke eget tittelfelt med logo. Dette skal inneholde et felt for 

byggherres navn. Her skal det brukes Ålesund kommunale Eiendom KF sin logo. 

Tittelfelt skal også inneholde et felt for navnet til prosjektet. Navn på prosjektet og 

bildefil med byggherrens logo fåes ved henvendelse til prosjektleder. 

1.4.4 Elektronisk format 

Alle tegningsfiler og modellfiler skal være i AutoCAD 2007 eller nyere eller i et 

tegneprogram som er egnet til kommunikasjon innenfor prosjekteringsgruppa. 

Tegningene skal bygges opp med X-ref slik at oppdatering kun skal gjøres ett sted.

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


1.5 SYSTEM FOR ROMNUMMERERING 

1.5.1 Generelt 

Alle aktører som utarbeider tegninger og annen informasjon / dokumentasjon skal 

bruke romnummereringssystem. Dette gjelder konsulenter, entreprenører, 

underentreprenører og leverandører. 

Romnummer skal anvendes ved all referanse av utstyr, komponenter etc. i alle 

prosjekteringssammenhenger og i FDV-dokumentasjon hvor dette er relevant. Denne 

anvisningen er utarbeidet som generelle krav og dersom denne skal avvikes skal dette 

skriftlig avklares med byggherren på forhånd. 

Romnummer skal brukes på alle rom i et bygg, selv de som ikke tradisjonelt oppfattes 

som rom, f.eks. sjakt, trapperom, åpent atrium osv. Rommet trenger ikke å være helt 

omkranset av vegger, gulv og himling. 

1.5.2 Beskrivelse 

Dersom prosjektet består av flere bygninger eller fløyer, kan man velge å bruke et 

bygningsnummer eller fløynummer som skal stå foran de øvrige nummer. Bygningseller 

fløynummer skal bestå av en enkel bokstav, og skal være lik det som er evt. brukt 

i forbindelse med tverrfaglig merkesystem (jfr PA 0802 fra Statsbygg) 

Etasjenummer skal bestå av et tall eller en bokstav og et tall. 1. etg. skal ha nummer 1, 

underetasjer skal ha nummer 1U, 2U osv. 

Romnummereringssystemet er basert på 2 ulike systemer, avhengig av hvilken fase 

som de enkelte prosjekter er i. 

A. I perioden for romprogram, skisseprosjekt og forprosjekt skal det brukes 

romtype (kontor, møterom, WC), evt. med et løpenummer. For grupper av rom, f.eks. 

bogruppe, leilighet, kan det brukes et tosifret nummer som består av etasjenummer og 

løpenummer. 

Eksempel: 

Møterom 2 

Leilighet 32 

B. I byggeperioden og driftsfasen skal bruksromnummeret oppgis i all 

dokumentasjon, med unntak av boligprosjekter, der leilighetsnummer kan brukes. 

Bruksromnummeret angis med etasjenummer (se over) og løpenummer. Nummerering 

i løpende rekkefølge begynner ved etasjens trappeinngang eller hovedinngang. 

Nummerering er fortløpende og skal starte mot venstre og følge klokka mot høyre. Der 

det passer i korridorer skal oddetall være til venstre og partall til høyre. 

Trapp, heis, sjakter har eget løpenummer som skal være det samme i hver etasje og 

som skal begynne med 9.

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


Eksempel: 

310 = rom nummer 10 i 3. etg. 

391 = sjakt 1 i 3. etg. 

1U78= rom nummer 78 i 1.underetg. 

Dersom det kommer til et nytt rom så sent i prosjekteringen at romnummereringen 

allerede er fastlagt, gis det nye rommet samme romnummer som det rommet som 

arealet er tatt fra, men de to rommene skilles fra hverandre ved å føye til en bokstav. 

Hvis to rom slås sammen, gis det nye rommet begge de tidligere romnumrene. 

I bygninger med boliger skal hver leilighet ha eget leilighetsnummer bestående av 

etasjenummer og løpenummer. Hvert rom i leiligheten skal ha eget romnummer som 

begynner med leilighetsnummeret.Eksempel: 

32 = leilighet nummer 2 i 3. etg. 

325 = rom 5 i leilighet nummer 32. 

For hovedentrepriser skal bruksromnummerering være fastlåst innen utsendelse av 

tilbudsdokumenter. 

For totalentrepriser skal bruksromnummerering være fastlåst innen oppstart 

fundamentarbeid. 

1.5.3 Angivelse av rom på tegninger 

På tegninger skal rom identifiseres med bruksromnummer, romtype og areal. Skriften 

skal stå på eget lag på digitale tegninger og være lett lesbart i fht. tegningstype og 

målestokk. 

1.5.4 Angivelse av rom i bygningen 

Bruksromnummeret skal merkes på døra til hvert rom. Merking skal bestå av nummer 

i svart folie, høyde 2cm, skrift Arial halvfet, som skal settes i øverste hjørne ved 

hengselskant. Ved mørke dører anv. Folie med god kontrast til døren. Dører 

nummereres på siden mot sirkulasjonsareal, eller på begge sider dersom døra deler 

sirkulasjonsareal. 

I bygninger med boliger skal dører til evt. fellesarealer nummereres, men hver leilighet 

nummereres kun med leilighetsnummer ved inngangen til leiligheten. Inne i 

leiligheten nummereres ikke dørene.

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


1.6 KRAV TIL BRANNTEKNISK PROSJEKTERING 

1.6.1 Generelt 

Brannteknisk konsept utarbeides av RIBr (eller den som er tildelt ansvar for 

brannprosjektering innenfor prosjekteringsgruppa) i hht gjeldende Teknisk forskrift 

med veiledning. Brannteknisk konsept legger premissene for all prosjektering og skal 

følges av alle de øvrige aktørene gjennom prosjekteringsfasen og 

gjennomføringsfasen. Prinsippene i brannteknisk konsept skal overholdes gjennom 

hele prosjektet. Alle endringer med betydning for brannteknisk konsept skal meldes til 

PGL, som besørger at endringen kvalitetssikres av den med ansvar for brannteknisk 

prosjektering. Brannteknisk konsept (og evt. analyse, beregninger, dokumentasjon ved 

fravik fra preaksepterte løsninger, endringer osv.) skal inkluderes i 

branndokumentasjon for bygget. 

1.6.2 Branntekniske tegninger 

Branntekniske tegninger utarbeides av RIBr. Farge brukes til å differensiere mellom 

forskjellige typer brannklasser for konstruksjoner og forklares med tekst på tegningen. 

Tegningene skal tydelig vise branncelleinndelingen og -seksjonering med angivelse av 

branntekniske egenskaper for konstruksjoner som vegger, dører, dekker, vinduer osv. 

1.6.3 Branngjennomføringer 

Alle rør, kanaler og kabler som går gjennom en brannklassifisert bygningsdel skal 

opprettholde brannklassen som er oppgitt i brannteknisk konsept / branntekniske 

tegninger. 

De prosjekterende skal seg i mellom prosjektere og samordne alle gjennomføringer i 

brannkonstruksjoner for å opprettholde spesifisert brannklasse. PGL skal samordne og 

koordinere dette arbeidet. For hver gjennomføring spesifiseres: 

1. Tettesystem med type tettemasse (hvis der velges et spesifikt produkt, beskrives 

dette som minimumskrav), oppbygning, tykkelse og dybde av tettemasse. De 

enkelte gjennomføring nummereres iht. kapitell 8 ”Krav til FDV” i denne 

byggehåndbok. 

2. Hulstørrelse, monteringsrekkefølge og plassering av emne som skal føres 

igjennom. Hvis gjennomføringen gjelder føringsvei for mange elkabler, er det nok 

å sikre at hullet er stort nok til antall kablene og at de trekkes slik at det er plass til 

å tette på riktig måte. 

Enkle gjennomføringer i stort antall beskrives ved en spesifisering og ett 

identifikasjonsnummer. 

Hvor der er mange gjennomføringer, eller fra mer enn ett fag, tegnes et målsatt oppriss 

av gjennomføringene i målestokk, med eget identifikasjonsnr.

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 


Monteringsanvisningene for tetteproduktene skal være stemplet av Sintef og skal være 

tilgjengelig på byggeplassen i hele byggeperioden. 

1.6.4 Rømningsplaner 

Rømningsplaner baseres på branntekniske tegninger og brannteknisk konsept og skal 

vise rømningsveier angitt ved grønne piler. Rømningsplaner skal også vise plassering 

av brannteknisk utstyr som brannmeldere (der brannalarmanlegg er montert), 

håndslukkeutstyr, brannslanger og brannsentralen. Eventuelle sprinklersentraler, ekstra 

branntablåer og åpningsordninger/ startordninger for ekstra røykluker/brannventilasjon 

skal være tydelig merket på tegningene. 

Folierte rømningsplaner i format A4/A3 skal plasseres på hensiktsmessige steder i de 

områder av bygget som er offentlig tilgjengelig. Disse skal være påtegnet plassering 

(Du står her!) og være retningsorientert iht. dette. 

1.6.5 Branndokumentasjon 

Branndokumentasjonen skal utarbeides av de prosjekterende og koordineres av PGL / 

totalentreprenøren. Det vises til byggdetaljblad ”321.025 Dokumentasjon og kontroll 

av brannsikkerhet” og ”321.027” Brannteknisk detaljprosjektering”. Dokumentasjonen 

for nivå A og B utarbeides av de prosjekterende, mens nivå C utarbeides av 

entreprenøren. PGL / totalentreprenøren har ansvar for koordinering av samlet 

branndokumentasjonen. 

PGL /totalentreprenør skal utarbeide en brannhåndbok for brukerne, som skal 

inneholde rømningsplaner, organisatoriske tiltak som er lagt til grunn i brannstrategien 

og bruksanvisning for betjening av brannalarmanlegg. 

Brannhåndboken skal overleveres BH for kompletering og ferdiggjørelse senest 6 uker 

før overtakelse av bygg. 

Branndokumentasjonen skal utarbeides iht. kapittel 8 ”Krav til FDV” og denne 

kapittel av håndboka. 

I branndokumentasjonen skal brannplaner inneholde både brannteknisk informasjon 

og rømningsplaner. 

Branndokumentasjonen skal også inneholde en situasjonsplan (oversiktsplan) over 

bygningen og omkringliggende områder som angir eventuelle kjøremuligheter for 

brannvesenet, samt hvor de nærmeste brannkummer og hovedstoppekraner er plassert. 

1.6.6 Orienteringsplan / driftstegning 

Orienteringsplanen baseres på brannplanen og skal inkludere driftsteknisk informasjon 

som hovedstoppekraner, aggregat, sprinklersentral, hovedbryter, hovedtavle, 

fordelingstavler heis og heismaskinrom. Det er foreslått følgende fargebruk for 

driftsteknisk informasjon:

BYGGEHÅNDBOK 


Revisjon: 16.05.2012 

Hovedstoppekraner 

Aggregat, sprinkler, VVB 

Elektro 

Heis 

Lyseblå med sort tekst. 

Mørkeblå med hvit tekst 

Lyserød med sort tekst 

Gul med sort tekst 


Planen skal være retningsorientert og tydelig merket med ”DU STÅR HER” på gul 

bakgrunn. 

Planen skal være tydelig, og skal være lett å lese (spesielt romnummer og romnavn). 

Viktig!! Orienteringsplan må samordnes med romnummereringen, skiltning av dører, 

internskiltning og detektortekstene på brannalarmsentralen. 

Orienteringsplanen henges ved brannalarmsentralen. Hvis der ikke er 

brannmeldeanlegg henges planen ved hovedinngangen. Orienteringsplan skal være 

ferdig og opphengt innen ”godkjent ferdigstillelse for tekniske fag”. PGL / 

totalentreprenør er ansvarlig for at orienteringsplan utarbeides og henges opp.

1 Generelle bestemmelser - Ålesund kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?