EMNEKATALOG - Det teologiske Menighetsfakultetet

Emnekatalog: VIT901
VIT901 - Allmenn vitenskapsteori og forskningsetikk
Emneansvarlig:
Ingen faglærer, spør studieresepsjonen@mf.no
Studiepoeng: 5
Undervisningstermin:
Høst (Uregelmessig) og vår
Generell informasjon
Emnet er den allmenne vitenskapsteoretiske komponenten i forskerutdanningen. Undervisningen vil behandle vitenskapsteoretisk
fundert arbeidsmåte og forskningsetikk, med forankring i utvalgte temaer og eksempler, og drøfte hvordan dette kan anvendes innenfor
PhD-prosjekter i teologi og kristendomskunnskap.
Emnet er kjerneemne i PHD programmet/doktorgradsprogammet. Emnet består av 2 delemner: A: Allmenn vitenskapsteori (4sp), og B:
Forskningsetikk (1sp).
Studiekrav
Studenten skal
- delta i minst 75 % av undervisningen (gyldig fravær må dokumenteres og kan ikke være mer enn 25 %)
- delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester
Avsluttende vurdering
Emnet vurderes med avsluttende godkjenning av oppfylte studiekrav. Emnet vurderes til «bestått» / «ikke bestått».
Mål og innhold
Doktorgradsstudentene skal bli i stand til å reflektere over ulike tilnærmingsmåter i forskning, deres relevans og begrensninger. De skal
være orientert om den forskningshistoriske bakgrunn for de teorier og undersøkelser som trekkes inn i avhandlingsarbeidet, og skal kunne
begrunne sitt avhandlingsprosjekts vitenskapelige status og begrensninger fra relevante vitenskapsteoretiske posisjoner. Et annet tema
som berøres er begrepet om årsak og andre forklaringsmåter, samt kriterier for vurdering av forskningskonklusjoner (blant annet om
generalisering, validitet og reliabilitet, plausibilitet, sannhetskriterier og bias).
Mål
Studenten skal etter fullført studium ha:
- innsikt i samtidige fronter og tradisjoner i allmenn vitenskapsteori med vekt på humaniora
- evne til logisk argumentasjon og presentasjon skriftlig og muntlig
- innsikt i enkelttemaer og forskjellige filosofiske posisjoner med betydning for forskningen og hermeneutikk (positivisme, historisme,
kritisk rasjonalisme, realisme, pragmatisme, fenomenologi, postmoderne vitenskapskritikk, konstruksjonisme osv.)
- innsikt i ulike forskningsstrategier: induksjon, deduksjon og abduksjon
- evne til å relatere disse eget avhandlingsarbeid og fagområde.
Studenten skal etter fullført emnet ha:
- god kunnskap om forskningsetikk og de forskningsetiske retningslinjer innenfor humaniora og samfunnsvitenskap
- evne til å relatere forskningsetikk til eget avhandlingsarbeid og fagområde.
Litteratur
DELEMNE/PART A LITTERATUR/LITERATURE
- Kjørup, Søren, Humanioras historie og grundproblemer Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag, 2008, ISBN/ISSN:
978-87-7867-351-0
- Kjørup, Søren, Humanistiske forskningstraditioner Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag, 2008, ISBN/ISSN: 978-87-7867-354-1
DELEMNE/PART A SUPPLERENDE LITTERATUR/SUPPLEMENTARY LITERATURE
- Adams, Nicholas, Habermas and theology Cambridge: Cambridge UP, 2006, ISBN/ISSN:
0-521-86266-3/0-521-68114-6/978-0-521-86266-0/978-0-521-68114-8
- Gadamer, Hans-Georg, "Del 2, II,1-2" i:/in:/from: Truth and method 2., rev. utg./ed. New York: Continuum, 1989, s./p. 265-340,
ISBN/ISSN: 0-8264-0585-1
- Guneriussen, Willy, Å forstå det moderne : framskrittstro, rasjonalitet, ambivalens og irrasjonalitet i diskursen om modernitet [Oslo]:
Tano Aschehoug, 1999, ISBN/ISSN: 82-518-3844-4
- Næss, Arne, Logikk og metodelære : en innføring3. utg./ed. Oslo: Universitetsforlaget, 1983, ISBN/ISSN: 82-00-06518-9