EMNEKATALOG - Det teologiske Menighetsfakultetet

Emnekatalog: TEOL5310
TEOL5310 - Kirkehistorie 1: Teologi- og dogmehistorie
Emneansvarlig:
Jan Schumacher (Jan.Schumacher@mf.no)
Studiepoeng: 10
Undervisningstermin:
Høst
Studieprogramtilhørighet: Master i Teologi, Master i Kristendomskunnskap, Metodistisk presteutdanning
Avdelingstilhørighet:
Avdelingsråd for teologi
Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Liste e
Generell informasjon
Emnet TEOL5310 Teologihistorie er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi - høyere grad, og Master i
kristendomskunnskap, studieretning kirkehistorie. Emnet gir innføring i teologi- og dogmehistorie fra oldkirken over reformasjonen og til
og med 1900-tallet.
Studiepoengreduksjon
Studenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvis overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette
emnet.
- Med KH501 04V Nyere kirkehistorie reduserer emnet med 3 stp
- Med KH601 04V Oldkirken reduseres emnet med emnet med 3 stp
Studiekrav
Studenten skal for å få avsluttende vurdering og i tilknytning til undervisningen:
- delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret.
Avsluttende vurdering
Emnet KH512 Teologihistorie har klausurprøve (6 timer) som eksamensform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av klausurprøven.
Mål og innhold
Forsøkene på å utforme det sentrale innhold i den kristne tro i klare læreutsagn har fulgt den kristne kirke fra begynnelsen. På
grunnleggende vis ble dette gjort i oldkirkens tid, og de oldkirkelige utforminger av trosbekjennelse, kanon og liturgi har alltid siden
fungert som et felles økumenisk fundament for alle historiske kirkesamfunn, og som fundament for senere tiders teologiske refleksjon.
Godt kjennskap til denne arv er fortsatt av fundamental betydning for aktuelt systematisk-teologisk arbeid.
I den vestlige kirkes middelalder ble oldkirkens skriftlesning ført videre i den monastiske teologi, mens den skolastiske teologi tok i bruk
nye filosofiske redskaper for å gi troen et tankemessig presist og sammenhengende uttrykk. Samtidig fortsatte Augustins spørsmål om
hvorvidt og hvordan mennesket selv medvirker ved mottakelsen av Guds nåde å være et sentralt spørsmål i den vestlige teologi. Godt
kjennskap til denne utvikling er en forutsetning for å forstå den vestlige kirkens splittelse i reformasjonsårhundret.
I løpet av reformasjonen på 1500-tallet splittes den vestlige kirke i ulike konfesjonelle kirker, mange av dem også definert som regionale
eller nasjonale kirker. De ulike protestantiske kirker ser dagens lys. Godt kjennskap til dette århundrets kirke- og teologihistorie er en
forutsetning for å forstå den historiske bakgrunn for dagens kirkebilde i Europa, USA, og for mange misjonskirker som er frukt av
europeisk eller amerikansk misjon. Det er også av stor betydning å kjenne til den katolske reformprosess som fant sted i det samme
århundret, og som har preget den romerske kirke og teologi siden.
I løpet av 1600-tallet ble mange filosofiske og vitenskapelige premisser lagt for det vi ofte kaller nytiden. Disse slo for alvor inn i
teologien på 1700-tallet; i den lutherske teologi gjerne under navnet pietisme. Utviklingen i teologien fra da og langt inn på 1900-tallet
har vært preget av at nye former for filosofi og vitenskap har stilt teologien overfor nye utfordringer som var ukjente for teologien ennå så
sent som på reformasjonstiden. Den generelle kultur- og samfunnsutvikling har også frembrakt nye utfordrende problemstillinger. Godt
kjennskap til denne periodens teologihistorie er en forutsetning for å kunne forstå den moderne og postmoderne diskurs innenfor den
systematiske teologi, men også for å forstå fremveksten av en moderne kirkehistorisk vitenskap.
MÅL
- grundig kunnskap om hovedtrekkene i oldkirkens lære- og dogmeutvikling, kanondannelse og liturgi, og evne til å drøfte det bibelske
grunnlag for disse.
- god evne til å se disse hovedtrekk i lys av datidens religiøse, kulturelle og politiske kontekst.
- grundig kunnskap om hvordan middelalderkirken i Vesten forvaltet og videreførte den teologiske og filosofiske arv fra oldkirken; og
hvilke nye utfordringer middelalderens teologi stod overfor, og hvordan den møtte dem;