EMNEKATALOG - Det teologiske Menighetsfakultetet

Emnekatalog: TEOL2760
TEOL2760 - Katolsk lære i fortid og nåtid: historisk og systematisk teologi
Emneansvarlig:
Ingen faglærer, spør studieresepsjonen@mf.no
Studiepoeng: 10
Undervisningstermin:
Vår (Uregelmessig)
Avdelingstilhørighet:
Avdelingsråd for teologi
Tillatte hjelpemidler ved eksamen: Liste i
Generell informasjon
Emnet er et kjerneemne i studieprogrammet Master i katolsk teologi.
TEOL2760 gir en grunnleggende innføring i den vestlige kirkehistorie, slik denne utvikles gjennom vedtakene ved de viktigste konsilene
fra middelalderen og frem til i dag. I emnet legges vekt på å se læreutviklingen integrert i de allmenne historiske prosesser. Disse
prosessene fører til en fornyet refleksjon over det overleverte trosinnhold, og de danner også rammene for den nyformulering av troen
som finner sted. I den historiske fremstilling legges særlig vekt på 4 Laterankonsil (1215), Trentkonsilet (1545-47, 1551-52 og 1562-63), 1
Vatikankonsil (1870) og 2 Vatikankonsil (1962-1965). Noen temaer blir særlig sentrale: læren om eukaristien (nattverden),
rettferdiggjørelseslæren, læren om pavens primat, og ekklesiologien (læren om kirkens vesen og oppdrag i den moderne verden).
Emnet har to delemner: A. Katolsk lære om eukaristi, skriftautoritet og tradisjon (5 stp) og B. Katolsk oppfatning av Kirken og dens misjon
i den moderne verden (5 sp).
For å melde seg opp i emnet må studenten ha avlagt eksamen i TEOL1460/KAT131 og KRL132, eller ha tilsvarende kompetanse.
Studiepoengreduksjon
Emnet har ingen studiepoengsreduksjon mot andre emner.
Studiekrav
Studenten skal for å få avsluttende vurdering og i tilknytning til undervisningen:
- delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret.
Avsluttende vurdering
Emnet TEOL2760 har klausurprøve (6 timer) som eksamensform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av prøven.
Mål
A. KATOLSK LÆRE OM EUKARISTI, SKRIFTAUTORITET OG TRADISJON (5 stp)
Delemnet omhandler på den ene siden læren om eukaristien slik den ble formulert under middelalderen. Denne vil ses i lys av
fremveksten av en hel sakramentsteologi som fant sted på denne tiden. Linjen trekkes opp mot nåtidens katolske sakramentslære. På
den annen side tar delemnet for seg utviklingen av katolsk forståelse av Skriften, Tradisjonen og forholdet mellom disse. Her vil
spørsmålet om autoritet bli særlig vektlagt. Dette spørsmålet var et kjernepunkt i konflikten med reformasjonen, og ligger også til grunn for
striden som vokste opp rundt spørsmålet om rettferdiggjørelsen. Det legges vekt på at studenten skal kunne se katolsk lære i et
konfesjonsrettet perspektiv. Særlig viktig blir dens relasjon til luthersk læretradisjon slik den ble utformet på reformasjonstiden og har
utviklet seg siden den tid.
MÅL
Studenten skal etter fullført delemne ha:
- kjennskap til middelalderkonsilenes lære om eukaristien i lys av sakramentsteologien slik den vokste frem i middelalderen
- kunnskap om reformasjonstidens kontroverser mellom protestantisme og katolisisme og Trentkonsilet
- kunnskap om utviklingen av katolsk forståelse av skrift, autoritet og tradisjon i lys av reformasjonstidens kontroverser og Trentkonsilet
- kunnskap om katolsk forståelse av læren om rettferdiggjørelse med bakgrunn i den augustinske og den skolastiske teologien
- kunnskap om konflikten om rettferdiggjørelseslæren på reformasjonstiden og om den økumeniske samtale om rettferdiggjørelsen i våre
dager ("Joint Declaration").
B. KATOLSK OPPFATNING AV KIRKEN OG DENS MISJON I DEN MODERNE VERDEN (5 stp)
Dette delemnet ser først og fremst på katolsk ekklesiologi, det vil si kirkens selvforståelse. 1 og 2 Vatikankonsil vil bli fremstilt på
bakgrunn av de utfordringer som kirken ble stilt overfor i møte med 1800-tallets liberalisme og sekularisme og den demokratiske og
liberale kultur under andre halvpart av det 20. århundre. Studenten skal utvikle god kunnskap om de ulike perspektivene innen
ekklesiologien, nemlig forståelsen av kirken som Kristi legeme og Guds folk, mariologien i kristologisk og ekklesiologisk perspektiv, og
læren om menneskets verdighet. Det vil også fokuseres på vilkårene for kirkens misjon i det demokratiske samfunn og i en sekularisert
verden.
MÅL