EMNEKATALOG - Det teologiske Menighetsfakultetet

C. IDENTITET OG SPIRITUALITET (2 STUDIEPOENG)
Dette studieområdet retter søkelyset mot sammenhenger mellom selvforståelse og troserfaring. Med faglig basis i pastoralteologi og
religionspsykologi, åpnes det for en kritisk refleksjon over hvordan egen troshistorie formes i et spenningsfylt samvirke mellom kirkelige
og kulturelle tradisjoner, sosialt miljø og personlig egenart. På denne bakgrunn arbeides det med spørsmål knyttet til utformingen av en
bærekraftig personlig og pastoral identitet i rammen av vår tid og vår egen kirkelige tradisjon.
MÅL
Studenten skal etter fullført delemne ha:
- god kunnskap om problemstillinger i pastoralteologi knyttet til forholdet selvforståelse og troserfaring,
- kjennskap til religionspsykologisk teori knyttet til trosutvikling,
- kjennskap til hovedelementer i vigslingsliturgiene til kirkelig tjeneste og i ordningen for skriftemål,
- evne til refleksjon over egen livshistorie og troserfaring.
D. KRISTEN FORKYNNELSE
Helt fra kirkens begynnelse har evangeliet blitt forkynt gjennom muntlig tale, først og fremst i rammen av gudstjenesten. I luthersk teologi
har forkynnelsen en sentral plass. Dette kommer til uttrykk ved at den kan betegnes som et «nådemiddel». Forkynnelsen kan imidlertid
ikke bare videreføre fortidens talemåter, men må hele tiden søke å kommunisere med dagens mennesker på en slik måte at disse kan
oppleve det kristne budskap som en gyldig livstolkning i sine liv.
MÅL
Studenten skal etter fullført delemne ha:
- god kunnskap om forkynnelsens teologi og oppdrag,
- kunnskap om prekenens funksjon i gudstjenesten,
- innsikt i de særlige utfordringer forkynnelsen møter i mediesamfunnet,
- innsikt i prekenforberedelsens metodikk,
- ferdighet i praktisk forkynnelse.
E. GUDSTJENESTELIV
Delemnet vil gi konkrete grunnkunnskaper for praktisk gudstjenestearbeid både for kateketer og prester. Faget består av to
hovedområder: Praktisk liturgi og liturgikk.
I praktisk liturgi vil studenten arbeide videre med formidling og uttrykk relatert til delemne B, men med økt vekt på utviklingen av et
personlig uttrykk gjennom øvelser.
I liturgikk vil studenten få en innføring i liturgisk intensjon og teologi og kjennskap til problemstillinger som kan gi utgangspunkt for egen
refleksjon og bevisstgjøring omkring gudstjenestearbeid.
MÅL
Studenten skal etter fullført delemne ha:
- innsikt i liturgiens funksjon i menighetens liv, herunder gudstjenesten som del av menig-hetens virksomhet og som meningsbærende
møtested i folkekirken,
- kunnskap om kirkerom, dramaturgi og agendaforståelse,
- kunnskap om og ferdigheter i de ulike formspråkene liturgien benytter seg av,
- oversikt over støttefagene for arbeidet med et personlig uttrykk,
- god kunnskap om høymessen og de alternativer den rommer,
- kunnskap om salmen som liturgisk element.
F. SJELESORG (2 STUDIEPOENG)
Dette delemnet sikter mot å gi en grunnleggende innføring i den kristne sjelesorgs egenart. Det fokuseres på sjelesorgens bibelske
forankring og teologiske begrunnelse i rammen av kirkens diakonale egenart. Med bakgrunn i momenter fra sjelesorgens faghistorie gis
det en innføring i aktuell sjelesorgfaglig debatt med vekt på drøfting av sentrale posisjoner til forståelse av sjelesorgens dynamiske
egenart og kontekstuelle forankring. To forhold har særlig betydning i denne sammenhengen: For det første forståelsen av den
sjelesørgeriske samtalens egenart, og dernest sjelesorgens fortolkning og bruk av innsikter fra andre fagområder så som
religionspsykologi, psykoterapi, religionssosiologi. I forlengelsen av dette belyses også konkrete sjelesørgeriske emner med særlig
relevans for institusjonstjenesten.
MÅL
Studenten skal etter fullført delemne ha:
- god kunnskap om sjelesorgens teologiske begrunnelse og kirkelige forankring,
- god kunnskap om den sjelesørgeriske samtalens forutsetninger og rammer,
- god kunnskap om sjelesørgeriske utfordringer knyttet til møte med sykdom og lidelse,
- god kunnskap om institusjonssjelesorg,
- oversikt over sentrale posisjoner og problemstillinger i aktuell sjelesorgfaglig debatt,
- kjennskap til særlige rammer og forutsetninger knyttet til sjelesorg i institusjon,
- evne til refleksjon over egne forutsetninger med tanke på sjelesørgerisk arbeid,
- ferdighet i å føre en sjelesørgerisk samtale, herunder dåpssamtale og sørgesamtale.
G. DIAKONIKK (3 STUDIEPOENG)
Diakonikk er faget om kirkens medmenneskelige omsorg og fellesskapsbyggende arbeid, og den tjeneste som i særlig grad er rettet mot
mennesker i nød. Studiet vil ta utgangspunkt i ulike former for diakoni knyttet til diakoniens ulike arenaer (institusjon, menighet,
bistands-og misjonsarbeid). Institusjonsdiakonien vil behandles i tilknytning til institusjonspraksisen, mens menighetsdiakoni og
internasjonal diakoni vil bli behandlet i undervisningen. Studiet vil særlig legge vekt på diakoniens forankring i den lokale menighet. Valg
av diakonale arbeidsformer og satsningsområder bestemmes i stor grad av den samfunnsmessige konteksten for det diakonale
arbeide. Studiet vil derfor fokusere på diakoniens muligheter og begrensninger innenfor velferdsstaten og innenfor internasjonalt
misjons- og bistands arbeid.