EMNEKATALOG - Det teologiske Menighetsfakultetet

Emnekatalog: KH656
KH656 - Kirke og stat, sekularisering og modernitet
Emneansvarlig:
Ingen faglærer, spør studieresepsjonen@mf.no
Studiepoeng: 10
Undervisningstermin:
Høst (Uregelmessig) og vår (Uregelmessig)
Avdelingstilhørighet:
Avdelingsråd for teologi
Generell informasjon
Emnet består av to delemner: A. Kirken og den moderne stat (5 sp) og B. Sekularisering og modernitet som historiske prosesser(5 sp).
Dette historiske emnet kan med fordel studeres sammen med det religionssosiologiske fordypningsemnet PT601 Religionens rolle i det
moderne samfunn (10 studiepoeng).
Studiepoengreduksjon
Studenter som tar emnet sammen med emner som helt eller delvis overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette
emnet. Oversikt over reduksjon med ulike kombinasjoner:
Med KH658 Kirken og den moderne stat, reduseres dette emnet med 5 sp
Med KH657 Sekularisering og modernitet..., reduseres dette emnet med 5 sp
Studiekrav
For å få avsluttende vurdering skal studenten
- delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret
Avsluttende vurdering
Emnet har klausurprøve (6 timer) som eksamensform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av prøven.
Mål
DELEMNE A. KIRKEN OG DEN MODERNE STAT (5 SP)
Kirken møter det moderne bl.a. gjennom utviklingen av den moderne stat fra 1600-tallet av. I denne delen av fordypningsemnet er målet
å gi god kunnskap om dette møte, som utløste både konflikt og samspill. Den moderne stat, for alvor introdusert med enevoldsstyret på
1600-tallet, opptrer med sitt maktmonopol i forskjellige ideologiske innfatninger, så vel ved demokrati som ved ulike totalitære systemer.
Det kan utløse dype konflikter mellom kirke og stat. Men vi kjenner også samspillet mellom dem, ikke minst fra vår egen
statskirkeordning, der det moderne demokrati og Den norske kirke inngår i en (spenningsfylt) syntese. Studiet vil være konsentrert om
utviklingen av den norske statskirkeordningen og kirkens kamp med nazismen under kirkekamp i mellomkrigstiden. I dette delemnet er
hovedvekten lagt på studium av utvalgte kildetekster.
Studiet skal gi
- grundig kunnskap om og evne til og drøfte hvorfor statskirkesystem og lutherdom ble knyttet så nært sammen,
- grundig kunnskap om og evne til å drøfte hvordan kirken møtte den moderne utvikling av det liberale demokrati, og hvordan ble kirken
selv demokratisert,
- kunnskap om hvordan kirkene opptrådte som «bekjennelseskirker» i konflikter med den totalitære stat,
- grundig kunnskap om og evne til å drøfte hvordan det bibelske krav om lydighet mot øvrigheten oppfattes i møte med den moderne stat.
DELEMNE B. SEKULARISERING OG MODERNITET FRA SLUTTEN AV 1700-TALLET OG FRAM TIL VÅR TID (5 SP)
1700- og 1800-tallet stilte kirke og teologi overfor sterke utfordringer. Vi knytter dem gjerne til begreper som sekularisering og
modernitetens gjennombrudd. Utvikling av ikke-religiøse verdensanskuelser som nytiden brakte med seg, nådde et toppunkt på
1800-tallet da positivisme, darwinisme og etter hvert forskjellige utgaver av sosialisme kom til å forme kultur og samfunn, ikke minst
universitetsliv og vitenskap. I dette delemnet vil vi ta for oss hvordan kirke og teologi erfarte og forsøkte å møte disse utfordringer,
samtidig som vi søker å danne oss et bilde av hvordan denne prosess kan tolkes som uttrykk for sekularisering og modernitetens
gjennombrudd.
Studiet skal gi
- kunnskap om hvilke ideologiske motbevegelser kirken kom til å møte under 1800-tallet og fremover,
- kunnskap om ulike sekulariseringsbegreper og gjøre rede for sekularisering som historisk prosess,
- grundig kunnskap om og evne til å drøfte hvilke(n) ny(e) funksjon(er) religionen får i det moderne samfunn,
- grundig kunnskap om og evne til å drøfte hvordan kirkehistorien skal tolke moderniseringsprosessen.
Litteratur