Vedlegg 26 Fastlegens rolle hos pasienter med alvorlig sinnslidelse ...

Arne Schjøth, LPP Vest-Agder Kristiansand 06.11.08
Agder alle 4 E
4631 Kristiansand
Tlf 38703944
E post schjoeth@online.no
Dr. Linda Stray Hoel
Vestre Strandgate 32
4612 Kristiansand
Fastlegenes rolle hos pasienter med alvorlig sinnslidelse
Vedlegg 26
Selv om jeg er kollega, har vi vel ikke møtt hverandre. ( jeg er pensjonert fra avdeling for
medisinsk biokjemi, Sørlandet sykehus). Men nå skriver jeg til deg fordi jeg også er medlem
av LPP ( Landsforeningen for pårørende innen psykiatri ) og altså har alvorlig sinnslidelse i
egen familie. For tiden er jeg med i foreningens kvalitetsutvalg og har nå vært med på foreningens
høringsuttalelse til Strategiplan 2009-2014 for KPH. I den sammenheng har jeg fått
opplyst at du for tiden er representant for allmennlegene ved KPH i 20% stilling. Jeg vet ikke
sikkert hva denne funksjonen innebærer, men vil i hvert fall få forelegge deg det følgende
problemet og høre om du har noen kommentarer til det og eventuelt kan gi noe råd i sakens
anledning.
For enkelthets skyld vedlegger jeg nedenfor den delen av vår uttalelse som direkte vedgår fastlegene
og samtidig omhandler det aktuelle problem: Organiseringen av ansvarsgruppe for disse pasientene.
”Det fremgår av det foregående at disse pasientene ofte vil komme inn under 2-3 forskjellige instanser:
PSA, DPS og kommunen, og også måtte bevege seg fra den ene instans til den andre instans avhengig
av tilstanden. Det er da et sentralt spørsmål hvordan det likevel kan sikres kontinuitet og samarbeid.
Det er spesielt uholdbart hvis pasientene her stadig må forholde seg til nye fagpersoner. Etter
vår oppfatning kan disse hensyn best sikres ved at det så tidlig som mulig etter første henvisning/
innleggelse opprettes en ansvarsgruppe som pasienten beholder under hele det følgende forløp og
også i kommunen. Gruppen bør i tillegg til pasienten i hvert fall omfatte psykiater ( ev.psykolog ),
fastlegen, kommunal psykiatrisk sykepleier og de pårørende. Et slikt opplegg er gjennomført i Tromsø
med meget gode erfaringer.
At DPSene her får en nøkkelposisjon må også innebære at de får ansvaret for å organ isere en
slik gruppe. Denne organisering kan det ikke være fastlegens/ kommunens ansvar å opprette. Dette
omfatter også det vanskelige punktet med samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. For pasienter
som først innlegges i PSA, kan denne avdelingen eventuelt påta seg dette ansvaret.
Psykiaternes rolle. Det foregående opplegg tilsier også at det blir tatt standpunkt til hvilken
psykiater/psykolog som skal delta i ansvarsgruppen og den faglige oppfølging. Vedkommen de vil
forhåpentlig kjenner pasienten fra oppholdet i KPH. Psykiaters deltagelse i gruppen er spesielt
påkrevd ved forverrelse i tilstanden og ved spørsmål om endring av dosen antipsykotikum eller
overgang til annet antipsykotikum. Det er vår bestemte oppfatning at slik endring av dose/type

antipsykotikum er et spesialistansvar som ikke kan overlates til fastlege/syke pleier alene slik det i
dag dessverre kan skje.
Fastlegenes rolle. Det hører inn under fastlegenes faglige ansvar å gi disse pasientene samme faglige
service som andre pasienter, inkludert å delta i ansvarsgruppe. Det må også være en oppgave for
1.og 2. linjetjenesten å tilby fastlegene kurser, innskjerpe deres faglige ansvar og gjennomføre organiseringen
rundt hver pasient med samarbeidet mellom 1.og 2.linjetjenes ten. Etter den informasjon
vi sitter inne med synes dessverre fastlegenes rolle i det foregå ende opplegget å være et
vanskelig punkt i hvert fall i Vest-Agder. Mange fastleger følger opp dette ansvaret. Men ikke alle
deltar på kurs, og de bør derfor i tillegg tilskrives fra KPH. I Tromsø har man oppnådd at fastlegene
nmøter i ansvarsgruppe allerede tidlig etter en inn- leggelse, og dette har vært meget verdifullt. Men
det er et åpent spørsmål om noe tilsvarende lar seg organisere i Vest-Agder. Det kan av og til kanskje
være det letteste for fastlegen at møter finner sted på dennes kontor. Men en aktiv deltagelse fra
fastlegenes side kan svikte tross henstillinger fra den aktuelle kommune. Det skal også meget til at
kommunen reduserer bidraget til fastleger som her svikter sin oppgave. Å søke om skifte av fastlege
kan se ut til å være en siste utvei, men det er en byråkratisk og krevende prosess for disse
pasientene, og det er ikke sikkers at det fører frem.
Fastlegenes viktige rolle på dette område er som kjent nå understreket fra flere hold, og
spesielt av Den norske legeforening. Vi betrakter derfor dette som et meget alvorlig problem og
håper at KPH også tar et initiativ overfor fastlegene og kommunene med sikte på å bedre samarbeidet
med KPM og motivere og kvalifisere fastlegene til denne oppgaven. I Kristiansand bør det
samarbeides med overlege Kjøstvedt som også er engasjert av denne utfordringen overfor fastlegene
og KPH.
Utskrivningsrutiner og epikrise/overføringsnotat. Vi er orientert om de kvalitetsrutiner som i dag
gjelder for overføringer/utskrivninger. Punktene som omtales, er nokså generelt utformet og forutsettes
åpenbart konkretisert i hvert enkelt tilfelle. Vi aksepterer at det her må individualiseres, og
er innforstått med at utformingen vil bli påvirket av om det dreier seg om en intern overføring eller
epikrise til fastlegen. Men når det gjelder pasienter med alvorlig sinnslidelse er de som anført avhengig
av kontinuitet ved oppfølging i ansvarsgruppe, indi- viduell plan, ettervern ved DPS og ofte antipsykotika.
Hvordan disse punktene er ivaretatt, bør derfor fremgå av epikrisen. Dagens kvalitetsrutiner
gir inntrykk av at disse pasientene fortsatt kan bli overlatt til en oppstykket oppfølging og
ansvarspulverisering mellom forskjel lige instanser. Informasjonen om hvilken psykiater som har
medansvar for oppfølgingen, bør fremgå både av utskrivningsrutinene og den enkelte epikrise og
meddeles til pasient, pårøren- de og resten av ansvarsgruppen. At endring av dose/ type antipsykotikum
som anført er et spesiaistansvar, mener vi også bør også fremgå av utskrivingsrutinen/
epikrisen.
Hvis det er vanskelig å lage de samme epikriserutiner for alle slags pasienter, tillater vi oss å
foreslå at det kan lages ulike rutiner for ulike kategorier pasienter. De rutiner som vi her går inn for,
kan da i hvert fall gjøres gjeldende for pasienter som får ettervern i DPS og inkludert pasienter som
har vært innlagt i post 2.1. ”
Det fremgår forhåpentlig av denne kopien hva dette alvorlige problemet dreier seg om. Vi i
LPP vet ikke hvor mange fastleger dette gjelder, og heller ikke hva de har å anføre. Det går vel an å
komme inn på en fastlegeliste som ikke er full, men er det da sikkert at det blir noen bedring?
Men vårt spørsmål er om det er mulig å komme videre med dette, for eksempel som følger:
- - Be Vest-Agder legeforening ta opp saken?

- - Ta frem saken i medlemsbladet for Vest-Agder legeforening?
- - Ta opp saken i et samarbeidsorgan mellom fastlegene og sykehuset?
- - Et nytt fremstøt fra kommunen ?
- - Et utspill fra psykiatrisk avdeling?
- - Forelegge problemet for Den norske legeforening sentralt?
- - Eller har du mulighet for å ta dette opp ?
Dette sender jeg da i første omgang skriftlig, men har ikke noe i mot å møte deg.
Jeg sender dette i vanlig post da jeg fikk vite at du/ dere ikke har E-post.
Vennlig hilsen
Arne Schjøth