Månedsbladet 2-2010

More documents

Recommendations

Info

32588 manedsbladet 2010-02:manedsbladet 01-02 2007 14/6/10 15:09 Page 6 ▲ STABSNYTT -Takk for oss! Familien Salvesen f.v: Benjamin, Bodil-Merete, Dina Sofie, Just og Jac Malvin reiser hjem til sommeren. Til sommeren er det tre “institusjoner” som takker for seg og vender nesene hjemover: Kapellan Just Salvesen med familie, ettåring Martine Hjertvik og assistent Paul Kristian Steiro. Månedsbladet har bedt dem skrive hvert sitt lille avskjedsbrev. Just: NÅR VI NÅ etter tre år vender nesa hjemover til gamlelandet er det to ord jeg tenker på: folk og takk. Jeg lukker øynene og ser mange ansikter. Noen av dere har jeg møtt en gang, andre nærmest ukentlig. Noen smiler, andre gråter. Noen ansikt er unge og livskraftige, andre rynkete eller slitne. Noen har nettopp mistet sin første tann, andre har for lengst sagt farvel til sin siste. For noen er livet deilig, for andre er det nesten ikke til å holde ut. For noen strekker ikke tiden til, for andre er neste programpost en legetime om 12 dager. Noen går syngende og rakrygget frem til nattversbordet, andre stavrer seg frem. Atter andre har aldri skjønt hvorfor det skulle være relevant. Noen har ikke lært seg å snakke enda, andre kan ivrig og elegant gjøre rede for sammenhengen mellom konflikter i Afrika og det norske statsbudsjettet. Noen elsker Londons muligheter, andre kunne flyttet hjem til Norge på dagen. Noen har jeg møtt på kirka, andre hjemme. Eller på KFUKhjemmet, på båt, på den norske skolen, eller andre steder i London eller UK. Jeg ser for meg folk. Og blir takknemlig. Takk til gode kolleger og venner. Takk til han som grunnla Southwark Park. Takk for at Legoland er nesten folketomt på mandager. Takk til barn, ungdom, voksne og eldre. Takk til våre venner på Thairestauranten for hyppige leveranser. Takk til folk for latter og glede. Takk til folk for gode samtaler. Takk til engelske brød, som gjorde at jeg har lært å bake sjøl. Takk for omsorg og gode ord da jeg slet med stemmen. Og ellers også. Takk til barnevakter. Takk til Transport For London som ikke stenger Jubilee Line mandag til fredag. Takk til myndighetene som lot fartsboten min ligge. Takk at Norge aldri var en del av det engelske imperium, så jeg slipper å spille cricket. Takk til alle dere frivillige medarbeidere på sjømannskirka. Takk Gud for folka. For alle de ansikt jeg ser når jeg lukker øynene. Takk for oss. ■Just Salvesen Martine: NÅR EG SER attende på året som no snart er omme, er det heilt ufatteleg kor fort det har gått. Eg føler at eg nettopp har kome med alle tinga mine, og no er det snart tid for nedrigging av rommet mitt her på kyrkja. Det er med vemod eg gjer det. Året har vore eit av dei mest innhaldsrike i livet Laurdagsskule annankvar laurdag Første skuledag i Laurdagsskulen er laurdag 4. september kl 10.00. Laudagsskulen er eit tilbod om morsmålsopplæring til born av norske statsborgarar som bur i utlandet, altså born som har minst ein norsk forelder. Det er også tilbod om norskopplæring til ikkje norske foreldre av desse borna. For meir informasjon, ta kontakt med sjømannskyrkja: london@sjomannskirken.no eller ring 020 7740 3900. Velkommen! Kvinneforeningen Kvinneforeningen, den eldste utanfor Noreg, har møte kvar første og tredje torsdag i månaden kl 12.00. Første møte til hausten er 2. september. Har du lyst til å møte andre kvinner og få god lunsj, er det berre å møte opp. Ta kontakt med sjømannskyrkja for meir informasjon. 6
32588 manedsbladet 2010-02:manedsbladet 01-02 2007 14/6/10 15:09 Page 7 mitt, og eg veit at det er mange som misunner meg. Det gjer dei med rette! Eg har fått oppleve å bu i London eit år, men ikkje berre det. Ved å bu og jobbe på sjømannskyrkja, har eg fått tilgong på så uendeleg mange fleire tips om kva eg bør få med meg, enn om eg berre hadde vore her som ein skarve student. Eg har farta ein del i London, men òg reist litt ut av storbyen, og eg har fått meg ei søt lita samling av minner. Likevel gremmar eg meg over alt eg ikkje har fått gjort! I slike stunder er det kjekt å tenkje på at London ikkje er så langt vekk frå Oslo, som blir min ”heimby” til hausten. Å JOBBE PÅ sjømannskyrkja har vore ei fantastisk erfaring. Å få møte så mange ulike menneske og høyre deira unike historier har gitt meg mykje. Som husmorassistent har eg òg fått auga opp for kjøkkenet sine mange løyndomar. Det skal ein ikkje undervurdere! No er det ein liten månad att til eg står klar med kofferten og skal seie ”ha det” til dei eg har blitt så godt kjent med dette året. Det er vemodig og trist, men alt har si tid og eg gler meg til å kome heim til vener og kjærast i Noreg. - og det skal bli kjekt å verte ein skarve student att! Så kjære London, tusen takk for eit uforgløymeleg år saman med deg, det har vore ei sann glede! ■ Martine Hjertvik Eg tenker nok slik på det, at å arbeide i sjømannskyrkja pregar identiteten til den tilsette, men på ein mellombels måte: Særs få av oss har eit livslangt yrkesliv i sjømannskyrkja, og iallfall ikkje på same staden. Ergo tenker ein mest frå første dag litt på kva ein skal gjere når ein ein dag sluttar. Slik er det iallfall med meg. På den andre sida har tida her prega min identitet sterkt og permanent, trur eg. Eg har lært noko meg sjølv, om kor viktig det er for meg å arbeide med menneske. Om eg var usikker før, er eg iallfall sikker no på at eg i framtida må ha ein jobb som handlar om menneske. Og det har eg sanneleg fått høve til her i London: Sjøfolk i hamna, ymse tilfeldige gjestar på leseværelset, faste og ufaste gudstenestedeltakarar, studentar, uteliggarar, konfirmantar, au pairar, stutt sagt: Hundrevis av ulike menneske. Nokre har eg snakka med i fem minutt og aldri sett att, andre har eg hatt sjelesorg med, og andre att har vorte vener. I DESSE MØTA har eg opplevd det som for nokre berre er skrivebordsteologi: Mennesket har ein uendeleg verdi. Den andre personen sitt blikk er ei enorm forplikting. Fordi den personen er eit menneske. Denne sanninga feiar frustrasjon og stress til sides, og eg er uendeleg takksam til alle dykk som har vist meg dette. Gud signe dykk, alle saman. Takk for meg. ■ Paul Kristian Steiro Paul Kristian: FOR EI TID sidan hadde vi vitjing her på kyrkja av ein del ungdommar frå ein kyrkjelyd i Noreg. Då snakka eg med mellom andre ein sekstenåring, som var veldig i tvil om kva ho skulle bli når ho vart “stor”. Eg sa til henne: -Eg synest ikkje du skal ha så veldig hast med å bestemme deg. Sjølv er eg snart 40, og har enno ikkje funne ut kva eg skal bli når eg blir vaksen! Fest på Bygdøy Det blir også i år sjømannskyrkjefest på sjømannskyrkja på Bygdøy. Sundag 29. august brakar det laus. Adressa er Adm. Børresens vei 4 på Bygdøynes. Ta kontakt med sjømannskyrkja i London for informasjon om opplegget og påmelding. Velkommen! Til sommaren vinkar også Martine Hjertvik og Paul Kristian Steiro farvel. Ny utstilling til hausten Ingrid Tuaba har stilt ut kunst i St. Olavs galleri tidlegare, og til hausten er ho attende med ny utstilling, etter å ha fullført sin bachelorgrad ved South Essex College. For tida jobbar ho med å fotografere motiv frå spelehallar, for deretter å prøve å overføre opplevinga av det frenetiske miljøet inn i måleriet. Velkommen til St. Olavs galleri til hausten! 7
Page 1 and 2: 32588 manedsbladet 2010-02:manedsbl
Page 5: 32588 manedsbladet 2010-02:manedsbl

Månedsbladet 2-2010

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?