Søknad med konsekvensutgreiing for Øyane ... - Luster kommune

Øyane kraftverk
Mulige forurensning fra anleggsaktiviteter forutsettes forebygget gjennom god planlegging og
oppfølging av driften. Det forutsettes at nødvendige renseanlegg etableres.
Støy og støv
De vesentligste støykildene i anleggsperioden er fra anleggsmaskiner og byggeprosesser ved
etablering av arbeidssteder og riggområder, samt transport og tipping av tunnelmasser og
transport av utstyr og varer i byggeperioden
Vannforsyning og drikkevann
Tiltaket vurderes å ha ubetydelig/liten negativ konsekvens for vannforsyning.
8.7.4 Avbøtende tiltak
For de fastboende ved Øyane vil anleggsperioden kunne bli belastende. Støvforurensning på veiene
kan forebygges ved vannpåsprøyting ved tørt vær. Støy fra transport og tipping av tunnelmasser
kan reguleres ved at denne typen arbeid ikke utføres på kveldstid og i helger.
Byggherren vil utarbeide et miljøoppfølgingsprogram som skal angi retningslinjer for å redusere
mulige ulemper ved utbyggingen. Programmet vil være førende for alle entreprenører,
leverandører etc. som blir engasjert i anleggsfasen.
8.8 Samfunn
8.8.1 Luster kommune i dag
Luster kommune har om lag 4.900 innbyggere, og har i de senere år hatt problemer med å
opprettholde folketallet. Folketallet har gått ned med rundt 250 personer, eller nær 5 %, de siste ti
år.
Kommunen har til sammen rundt 1.900 sysselsatte, og et næringsliv basert på landbruk,
vannkraftproduksjon, industri og turisme. Kommunesenteret Gaupne er et tettsted på rundt 1.000
innbyggere, og et variert handels- og tjenestetilbud tilpasset senterets størrelse.
Luster kommune er en av de største kraftkommunene i Norge, med tre store kraftverk, Fortun,
Jostedalen og Leirdøla, og en lang rekke mindre kraftverk. Samlet kraftproduksjon er i et normalår
rundt 2,8 TWh. Vannkraftproduksjon gir ifølge kommunen arbeid til 70-80 personer, og gir Luster
kommune årlige skatteinntekter på rundt 55 mill kr i form av eiendomsskatt. I tillegg kommer
naturressursskatt. Disse inntektene utgjør nesten 25 % av kommunens driftsbudsjett.
Kraftproduksjonen gir også kommunen inntekter i form av konsesjonsavgift og billig
konsesjonskraft. Disse inntektene går inn i et kommunalt næringsfond, og brukes av kommunen
for å legge forholdene til rette for etablering av industrivirksomhet i kommunen.
8.8.2 Sysselsetningsvirkninger
Investeringene er foreløpig beregnet til mellom 355 og 425 millioner kroner. Bemanningen i
anleggsfasen antas å bli ca. 30-35 mann i gjennomsnitt. Med ca. 2 års byggetid kan antall årsverk
anslås til ca. 60 - 70. En del av bemanningen vil sannsynligvis bli rekruttert lokalt/regionalt. Mye
av arbeidet i hovedentreprisen vil ventelig bli satt bort til underentreprenører, og virksomheter fra
distriktet vil kunne delta i konkurransen om disse oppgavene. Det forventes bare få, eventuelt
ingen nye, faste arbeidsplasser etter at anlegget er ferdig og satt i drift, men kraftverket vil styrke
opprettholdelsen av den lokale bemanningen i Fortun.
8.8.3 Skattemessige virkninger
Kommunen vil få inntekter fra anleggene i form av naturressursskatt og eiendomsskatt.
Naturressursskatten utgjør 1,1 øre/kWh og er beregnet til ca 1 MNOK pr år etter fastsatt
opptrappingsperiode (fordeles mellom kommuner og fylkeskommune). Årlig eiendomsskatt er
63