Søknad med konsekvensutgreiing for Øyane ... - Luster kommune

Øyane kraftverk
8 KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN
8.1 Landskap og inngrepsfrie områder
8.1.1 Problemstillinger, influensområde og metode
Direkte inngrep og indirekte virkninger, som redusert vannføring, kan påvirke landskapet.
Landskapets oppbygging, skala, utforming, farger og romstørrelse er alle faktorer som har
betydning for inngrepenes virkning. Noen landskap har lavere terskel for når et inngrep endrer
landskapets karakter. Trolig er det slik at mange små inngrep gradvis endrer landskapets karakter,
mens større inngrep raskt tråkker over denne terskelen. Dette avhenger imidlertid av landskapets
karakter og utforming. Den visuelle tåleevnen for landskap øker i små avgrensede landskapsrom,
og dess mer atskilte disse landskapsrommene er. Med landskapsrom menes her det område som er
visuelt avgrenset av terrengformene rundt. Disse forholdene er lagt til grunn for vurderingene av
tiltakets landskapmessige konsekvenser.
Influensområdet inkluderer tiltaksområdene ved inntak og kraftstasjon (kraftverksportal, tipp og
adkomstvei), samt elvestrekningen fra inntaket til kraftverksutløpet.
Landskapet i tiltaks- og influensområdet er kartlagt etter metode som følger Norsk Institutt for Jord
og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap (Puschmann 2005). I denne
metoden brukes et fast oppsett for gjennomgang av de ulike landskapskomponentene, som til
sammen utgjør grunnlaget for å beskrive landskapskarakteren og fastsette landskapets verdi.
8.1.2 Status og verdi
Fortundalen er en dyp, lang og smal dal som strekker seg 32 km fra Skjolden ved Sognefjorden
opp til Nørdstedalsæter (937 moh.). Fortundalselvi renner gjennom hele dalføret.
De øverste gårdene i Fortundalen ligger på Øyane. Ovenfor Øyane går elva stedvis forholdsvis
stritt, noen plasser i dype gjel, med Bakligjelet som det mest markante. Fra Åsete og nordover
vider dalen seg ut med elveslette. Dalsidene kommer tettere på, og det er store parti med grov
steinur, vekslende med bart fjell. Elva renner her rolig gjennom ør- og myrområder. I området
rundt Nørdstedalsæter, ca. 900 – 1000 moh., åpner dalen seg opp og forgrener seg videre på tre
dalfører; Nørdstedalen (nordvest), Middalen (nordøst) og Vetledalen (øst).
Tiltaks- og influensområdet ligger i overgangen mellom bebygde lavereliggende jordbruksområder
og den delen av dalføret som fører videre opp mot høyfjellet. Fortundalen og anleggsveien forbi
Øyane og videre opp til Nørdstedalsæter er en av innfallsportene til Breheimen-området, med
Nørdstedalsæter som et viktig knutepunkt for fotturtrafikken i området. Flere mindre elver og
bekker kaster seg utover fjellsidene og munner ut i Fortundalselvi. Sidebekkene i de bratte
fjellsidene (fig. 8.1.1) danner typiske vertikale linjedrag som lokalt preger landskapsbildet vel så
mye som Fortundalselvi nede i dalbunnen.
Landskapsmorfologisk tilhører Fortundalen landskapsregion 23 ”Indre bygder på Vestlandet”, som
representerer Norges kanskje mest storslagne fjordlandskap. Landskapet i denne regionen
kjennetegnes av dypt skårne storformer.
34