Søknad med konsekvensutgreiing for Øyane ... - Luster kommune

Øyane kraftverk
Luster kommune
Konsesjonssøknad med konsekvensutredning
Mai 2010

Øyane kraftverk
INNHOLD
1 SAMMENDRAG 7
2 INNLEDNING 8
2.1 BAKGRUNN 8
2.2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET 8
2.3 UTBYGGING AV ILLVATN PUMPEKRAFTVERK 8
2.4 KORT OM UTBYGGER 8
2.5 SAKSGANG 8
2.6 INFORMASJON OG MEDVIRKNING 9
3 EKSISTERENDE ANLEGG I FORTUN-GRANFASTA VASSDRAGENE 10
4 TILTAKSBESKRIVELSE 12
4.1 GEOGRAFISK PLASSERING OG OVERSIKT OVER TILTAKET 12
4.2 TEKNISK BESKRIVELSE 14
4.2.1 Inntak 14
4.2.2 Øyane kraftstasjon og vannveier 14
4.2.3 Adkomstvei til kraftstasjonen 15
4.2.4 Kraftlinje 19
4.2.5 Tipper og masseuttak 19
4.2.6 Arbeidssteder og rigg-områder 19
4.2.7 Drift av anlegget 19
4.3 PRODUKSJONSBEREGNINGER 20
4.3.1 Normalproduksjon, sommer og vinter 20
4.3.2 Naturhestekrefter 20
4.3.3 Virking av en eventuell økning i minstevannføringen 20
4.4 KOSTNADSOVERSLAG OG BYGGETID 20
5 AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD, OFFENTLIGE PLANER OG NØDVENDIGE
TILLATELSER 21
5.1 AREALBRUK OG EIENDOMSFORHOLD 21
5.1.1 Arealbruk 21
5.1.2 Eiendomsforhold 21
5.2 FORHOLDET OFFENTLIGE PLANER 21
5.2.1 Kommunale planer 21
5.2.2 Fylkeskommunale planer 21
5.2.3 Verneplaner 21
5.2.4 Samlet Plan 22
5.3 NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK FOR PROSJEKTET 22
5.4 NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER 22
5.4.1 Vannressursloven 22
5.4.2 Energiloven 22
5.4.3 Forurensningsloven 23
5.4.4 Oreigningsloven 23
5.4.5 Kommuneplan/reguleringsplan 23
5.5 KRAFTOVERFØRINGSNETTET 23
5.5.1 Kapasitet i kraftoverføringsnettet i Sogn 23
6 HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT, VANNTEMPERATUR OG
LOKALKLIMA. 24
6.1 HYDROLOGI 24
6.1.1 Datagrunnlag og metode 24
6.1.2 Dagens forhold 25
6.1.3 Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget 26
6.1.4 Avbøtende tiltak 27
4

Øyane kraftverk
6.2 VANNTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA 27
6.2.1 Dagens forhold 27
6.2.2 Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget 28
6.2.3 Avbøtende tiltak 28
6.3 SEDIMENTTRANSPORT OG EROSJON 29
6.3.1 Dagens forhold 29
6.3.2 Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget 29
6.3.3 Avbøtende tiltak 31
7 METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 32
7.1 DATAGRUNNLAG 32
7.2 METODIKK FOR KONSEKVENS-UTREDNINGEN 32
7.3 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDER 33
8 KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN 34
8.1 LANDSKAP OG INNGREPSFRIE OMRÅDER 34
8.1.1 Problemstillinger, influensområde og metode 34
8.1.2 Status og verdi 34
8.1.3 Omfang og konsekvens 40
8.1.4 Samlet konsekvensvurdering 46
8.1.5 Avbøtende tiltak 47
8.2 FRILUFTSLIV 47
8.2.1 Problemstillinger, influensområde og metode 47
8.2.2 Status og verdi 47
8.2.3 Omfang og konsekvens 48
8.2.4 Samlet konsekvensvurdering 49
8.3 NATURMILJØ 49
8.3.1 Problemstillinger, influensområde og metode 49
8.3.2 Status og verdi 49
8.3.3 Omfang og konsekvens 51
8.3.4 Samlet konsekvensvurdering 52
8.4 FISK OG FERSKVANNSORGANISMER 52
8.4.1 Problemstillinger, influensområde og metode 52
8.4.2 Status og verdi 52
8.4.3 Omfang og konsekvens 53
8.4.4 Avbøtende tiltak 53
8.5 KULTURMILJØ OG KULTURMINNER 53
8.5.1 Problemstillinger, influensområde og metode 53
8.5.2 Automatisk fredete kulturminner 54
8.5.3 Nyere tids kulturminner 54
8.5.4 Verdi 58
8.5.5 Omfang og konsekvens 59
8.5.6 Samlet konsekvensvurdering 60
8.6 NATURRESSURSER 60
8.6.1 Problemstillinger, influensområde og metode. 60
8.6.2 Status og verdi 61
8.6.3 Omfang og konsekvens 61
8.7 VANNKVALITET, VANNFORSYNING OG FORURENSNING 62
8.7.1 Problemstilling og influensområde 62
8.7.2 Status og verdi 62
8.7.3 Omfang og konsekvens 62
8.7.4 Avbøtende tiltak 63
8.8 SAMFUNN 63
8.8.1 Luster kommune i dag 63
8.8.2 Sysselsetningsvirkninger 63
8.8.3 Skattemessige virkninger 63
8.8.4 Lokal og nasjonal kraftoppdekking 64
8.9 SAMFUNNSSIKKERHET 64
8.9.1 Klassifisering av anlegget 64
5

Øyane kraftverk
8.9.2 Risiko og sårbarhet 64
9 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER 65
10 ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER 66
10.1.1 Plassering av inntaket nedenfor Spitarfossen 66
10.1.2 Plassering av utløpet oppstrøms anadrom strekning (kote 140) 66
10.1.3 Alternativ atkomst til kraftverket 66
10.1.4 Alternativ plassering av masser 66
10.1.5 Null-alternativet 67
11 AVBØTENDE TILTAK 68
12 FORSLAG TIL YTTERLIGERE OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER 69
13 REFERANSER 70
6

Øyane kraftverk
1 SAMMENDRAG
Hydro søker om konsesjon for å bygge Øyane kraftverk i Fortunsdalen i Luster kommune i Sogn og
Fjordane. Fortunvassdraget er allerede sterkt utbygget. Det planlagte kraftverket vil inngå som en
del av Hydros eksisterende anlegg i Fortun. Hydros nåværende anlegg i Fortun som er beskrevet i
kapittel 3, har en normalproduksjon på 1576 GWh. Øyane kraftverk anslås å øke produksjonen
med 98 GWh.
Øyane kraftverk vil utnytte restvannføringen i Fortunselven samt flomoverløp fra ovenforliggende
felt. Fallhøyden blir 482 meter med inntak ovenfor Spitarfossen på 577 moh og utløp ved Øyane 95
moh. Kraftverket planlegges med to aggregater på til sammen 61 MW. En mer detaljert beskrivelse
gis i kapittel 4.
Konsekvensutredningen viser at utbyggingen kan gjennomføres med relativt små konsekvenser for
miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Dette er det gjort nærmere rede for i kapitlene 8
og 9. De største miljømessige utfordringene synes å være å finne en god tilpasning av adkomsten
til kraftverket med tanke på bosetning, naturmiljø og kulturminner ved Øyane.
Saksgangen for søknaden og allmennhetens muligheter for å medvirke er det redegjort for i
kapittel 2.
Hydro søker samtidig om konsesjon for bygging av Illvatn pumpekraftverk som anslås å øke
produksjonen i Fortun med 115 GWh. Illvatn pumpekraftverk beskrives i en separat søknad
7

Øyane kraftverk
2 INNLEDNING
2.1 Bakgrunn
Da anleggene i Fortun ble bygd ut mot slutten av 1950-årene, var formålet å skaffe mere kraft til
aluminiumsindustrien i Årdal. Kraftforsyningen var monopolisert og det eksisterte ikke noe
kraftmarked som kan sammenlignes med dagens. De kriteriene som ble lagt til grunn for
dimensjonering og utforming av anlegget var derfor annerledes enn i dag, det primære målet var å
skaffe stabil kraft til å dekke industriens behov. Det innebar at utbyggingen ble planlagt med
visshet om at det ville bli en god del tap av vann i perioder av året, fordi det ikke var avtak av
overskuddskraften. Følgelig er det et betydelig kraftpotensial i området som ikke utnyttes i dagens
anlegg.
2.2 Begrunnelse for tiltaket
Hydro har de siste årene arbeidet kontinuerlig med å utvikle sine anlegg for å øke kraftproduksjonen,
så også i Fortun. Det er gjennomført en rehabilitering av Skagen kraftverk, og en
oppgradering av ulike deler av reguleringsanleggene.
Øyane kraftverk er en tilleggsutbygging som utnytter restvannføringen i Fortundalselven.
Kraftverket vil årlig kunne gi ca. 98 GWh ny kraft til akseptable kostnader og med relativt
beskjedne naturinngrep. Hydro fremmer dette prosjektet fordi det vil forbedre utnyttelsen av det
kraftpotensialet som ligger i konsesjonen for Fortun-Grandfasta og være med på å øke den lokale
verdiskapningen basert på regionens ressurser. I en større sammenheng vil utbyggingen også
bidra til kraftbalansen i Norge, selv om produksjonen er relativt beskjeden i en slik sammenheng.
Dersom den nye produksjonen fra Øyane kraftverk erstatter produksjon i varmekraftverk på
kontinentet vil reduksjonen i CO 2 -utslipp bli på 51.500 tonn/år 1 hvilket tilsvarer utslippet fra om lag
21000 personbiler 2 .
Tiltaket vil føre til økt lokal aktivitet i utbyggingsfasen og økte offentlige inntekter i driftsfasen.
2.3 Utbygging av Illvatn pumpekraftverk
Samtidig med at det søkes konsesjon for bygging av Øyane kraftverk, søker Hydro også om
konsesjon for bygging av Illvatn pumpekraftverk. Disse planene vil redusere overløpene ved
Fivlemyrane og bekkeinntakene oppstrøms Øyane slik at noe mindre vann blir tilgjengelig for
Øyane kraftverk. Mye av denne reduksjonen kommer imidlertid i perioder av året da man uansett
vil ha overløp forbi Øyane kraftverk. Produksjonen i Øyane kraftverk beregnes å bli redusert med 9
GWh dersom Illvatn pumpekraftverk også bygges ut.
2.4 Kort om utbygger
Hydro er en global leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 19.000 ansatte
i 40 land, 4.500 av dem i Norge, og har virksomhet på alle kontinenter. Med utgangspunkt i mer
enn 100 års produksjon av fornybar energi, teknologiutvikling og nyskapende samarbeid er Hydros
oppgave å gi større livskraft til kundene vi betjener, og til samfunnet vi er en del av.
2.5 Saksgang
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, fastsatte 4. august 2009, utredningsprogram for den
planlagte utbyggingen av Øyane kraftverk. Konsekvensutredningen som skal belyse forhold som er
relevante for beslutningsprosessen og sikre offentligheten informasjon om prosjektet, er
gjennomført sommeren og høsten 2009, i henhold til de krav som er stilt i programmet. Parallelt
1 SINTEF 2007. Reduserte CO2-utslipp som følge av økt fornybar kraftproduksjon i Norge. Teknisk
rapport. http://www.energy.sintef.no/publ/rapport/07/tr6583.htm
2 15000 km/år x 165g/km
8

Øyane kraftverk
med dette har de tekniske planene blitt utviklet basert på økt kunnskap som er innhentet i denne
perioden.
Etter at søknad med konsekvensutredning er sendt NVE vil den bli behandlet etter gjeldende
regler. Konsekvensutredningen sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Det vil også
bli arrangert et nytt, åpent møte i Luster kommune. I tillegg til konsekvensutredningen vil det bli
utarbeidet en brosjyre som kort gjør rede for planer, konsekvenser og videre saksgang. Denne vil
bli distribuert i lokalsamfunnet. Deretter vil NVE fremme sin innstilling til søknaden og oversende
den til Olje- og energidepartementet (OED) hvor endelig behandling vil bli gjennomført. I
konsesjonen vil det kunne bli satt vilkår for driften av kraftverket samt pålegg om tiltak for å
avbøte eventuelle skader og ulemper som følge av utbyggingen.
Antatt tidligst oppstart av anleggsarbeider er sommeren 2012, med mulig ferdigstillelse av
byggearbeidene sommeren 2014.
2.6 Informasjon og medvirkning
Under arbeidet med konsekvensutredningen har det vært kontakt med en rekke organisasjoner,
grunneiere og innbyggere i Luster kommune, kulturminneavdelingen i Fylkeskommunen i Sogn og
Fjordane og NVE. Hensikten med disse aktivitetene har vært å utveksle informasjon og å drøfte
aktuelle avbøtende tiltak og alternative løsninger for gjennomføringen.
Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til:
NVE - Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091, Majorstua, 0301 Oslo, tlf. 22 95 95 95
Kontaktperson: Inger Staubo, e-post: inst@nve.no
Spørsmål om utbyggingen kan rettes til:
Norsk Hydro ASA, N-0246 Oslo, tlf. 22 53 81 00
Kontaktpersoner: Magne Fauli, e-post: magne.fauli@hydro.com
Oddgeir Steinheim, e-post: oddgeir.steinheim@hydro.com
9

Øyane kraftverk
3 EKSISTERENDE ANLEGG I FORTUN-GRANFASTA VASSDRAGENE
Fortundalselvi ligger i Luster kommune, Sogn og Fjordane. Vassdraget drenerer til Lustrafjorden,
som er en av de innerste fjordarmene i Sognefjorden. Fortundalselvi har sin opprinnelse i Illvatn
nord for Nørdstedalen, og renner ut i fjorden ca. 30 km lenger sør ved Skjolden. De største
sideelvene fra øst er Grandfasta og Bergselvi, fra sør kommer det også et større sidevassdrag,
Berdalselvi. Det er et omfattende overføringssystem, såkalt takrenne, langs Hurungane helt fra
Murane i sør via Turtagrø.
Skagen kraftverk
Skagen er det store kraftverket i systemet og utnytter et fall på 941 meter fra Skålavatn til
Fortunsdalen. Vannet fra reguleringsområdet ledes til Skålavatn som er magasin for Skagen
kraftverk. Skålavatn er regulert mellom 1013 og 998 moh. Kraftverket har totalt en midlere
årsproduksjon på 1458 GWh. Det er installert 6 turbiner med en samlet kapasitet på 270 MW.
Herva kraftverk
Herva kraftverk er et pumpekraftverk som ligger ved Skålavatn. Det produserer kraft ved at vann
overføres fra to ulike reguleringsmagasiner, Storevatn og Øvre Hervavatn. Herva fungerer også
som pumpekraftverk og pumper vann fra Skålavatn opp i Storevatn for å unngå tap av vann i
reguleringssystemet i perioder med stort tilsig.
Storevatn reguleres mellom 1270 og 1244 moh og dit overføres i dag også vann fra Illvatn.
Følgelig blir vannet i Illvatn utnyttet i Herva kraftverk før det igjen utnyttes i Skagen kraftverk.
Herva kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på netto 118 GWh.
Fivlemyr kraftverk
Fivlemyr kraftverk er et lite anlegg, som ligger på 1030 moh. Det produserer på vann fra
Gravdalsvatn som reguleres mellom 1268 og 1242 moh. Fivlemyr kraftverk har en installert effekt
på 2 MW og har en midlere årsproduksjon på 9 GWh, hvorav det meste på sommeren. Fra Fivlemyr
overføres vannet via tunell til Skålavatn.
Figur 3.1 viser eksisterende anlegg med overføringssystem og de tre kraftverkene.
10

Øyane kraftverk
Figur 3.1. Kraftverk og reguleringer i Fortunsdalen i dag. Lokaliseringen av det planlagte Øyane
kraftverk er også vist.
11

Øyane kraftverk
4 TILTAKSBESKRIVELSE
4.1 Geografisk plassering og oversikt over tiltaket
Øyane kraftverk vil utnytte vannet i Fortundalselvi i et fall på ca. 482 m. Inntaket vil bli lagt på ca.
kote 577 og kraftstasjonen på ca. kote 95. En kartskisse vises på figur 4.1 på neste side.
Nedbørsfeltet er vist i figur 6.1.
Kraftstasjonen vil ligge inne i fjellet på østsiden av dalen og får avløp til elva ved Øyane, ca. 8 km
ovenfor Skagen kraftverk. Det blir ingen reguleringer, bare et inntaksbasseng med tilstrekkelig
dybde for frostfritt inntak.
Nedbørfeltet til inntaket er restfeltet nedenfor Fivlemyrmagasinet og Gravdalsvatnet og
bekkeinntakene i Middalen og Vetledalen. I tillegg er det et betydelig overløp av flomvann fra disse
inntakene som vil bli fanget opp i inntaket for Øyane kraftverk
Generelt er nedbørfeltet lite berørt av tekniske inngrep. Anleggsveien mellom Fortun og
reguleringsanleggene i fjellet går langs vestsiden av elva på utbyggingsstrekningen.
Hoveddata for utbyggingen er presentert i tabell 4.1.
Tabell 4.1. Hoveddata for utbygging av Øyane kraftverk
Data for tilsig
Nedbørfelt oppstrøms inntak, nedenfor inntak Skagen 41,3 km 2
Midlere tilløp, fra feltet nedenfor inntak Skagen 2,5 m 3 /s
Midlere tilløp, inklusive overløp forbi inntak Skagen 3,6 m 3 /s
Alminnelig lavvannføring ved inntaket 0,067 m 3 /s
5-persentil sommer ved inntaket (1/5-30/9) 0,714 m 3 /s
5-persentil vinter ved inntaket (1/10-30/4) 0,058 m 3 /s
Data for kraftverk
Inntak
577 moh.
Utløp
95 moh.
Lengde på berørt elvestrekning
ca. 5 km
Brutto fallhøyde
482 m
Maksimal slukeevne 10 + 5 m 3 /s
Minimal slukeevne 0,25 m 3 /s
Tilløpstunnel, tverrsnitt (minstetverrsnitt) 18 m 2
Maksimalt installert effekt
41 + 20 MW
Brukstid
1 600 timer/år
Data for produksjon
Produksjon, vinter (1/10-30/4)
9 GWh
Produksjon, sommer (1/5-30/9)
89 GWh
Produksjon, årlig middel
98 GWh
Produksjon, årlig middel dersom Illvatn pumpekraftverk bygges ut
89 GWh
Data for økonomi
Utbyggingskostnad
355 - 425 mill. kr
Utbyggingskostnad
3,62 – 4,34 kr/kWh
12

Øyane kraftverk
Figur 4.1. Oversiktkart som viser plassering av inntak i Fortunselven samt lokalisering av kraftverk og linje.
Figuren viser adkomstalternativ 1 av 3 mulige, se figurene 4.4, 4.5 og 4.6 for detaljer.
13

Øyane kraftverk
4.2 Teknisk beskrivelse
4.2.1 Inntak
Et typisk trekk for denne delen av dalen er store urer på østre side. Dette gjør et vanskelig å finne
et egnet damsted. De beste forholdene finner vi ved kote ca. 577 meter (fig. 4.2). Her forutsettes
det bygget en betongdam over elva slik at vet blir dannet et vannspeil med nødvendig dybde for et
frostfritt inntak. Lengden på damkronen blir ca 60 m. Gjennomsnittlig høyede antas å bli ca 1 m.
Dammen vil få et fast overløp og det vil bli bygget inn en luke eller et tapperør med ventil for å gi
mulighet for å håndtere utslipp av minstevannføring.
Selve inntaket legges umiddelbart oppstrøms betongdammen, på sørvestsiden av elva. Inntaket
utføres med vertikal og dykket varegrind, og kan stenges med luke og et enkelt bjelkestengsel.
Høyden på inntakshuset vil bli begrenset slik at landskapsbildet påvirkes minst mulig.
Atkomst til inntaksområdet er via anleggsveien til Fivlemyrane som passerer like ved det planlagte
inntaket. Vannstanden i inntaksbassenget vil variere noe på grunn av variasjoner i tilsiget, men det
vil ikke reguleres aktivt.
Figur 4.2. Fra inntaksområdet (Foto: Ragnar Kåre Nesset)
4.2.2 Øyane kraftstasjon og vannveier
Kraftstasjonen er forutsatt bygget i fjell ved elva på ca. kote 95, ca. 500 m fra bebyggelsen på
Øyane, ca. 8 km fra Fortun. Det er ikke tatt endelig stilling til turbintyper og slukeevner. Dette vil
14

Øyane kraftverk
bli bestemt i detaljplanleggingsfasen. Det forutsettes installert et vertikalt Francisaggregat med en
foreløpig ytelse på 41 MW og et vertikalt Peltonaggregat med en foreløpig ytelse på 20 MW.
Maksimal slukeevne er estimert til 10 + 5 m 3 /s mens nedre slukeevne er estimert til 0,25 m 3 /s.
Netto fall blir ca 480 meter.
Figur 4.3. Kraftstasjonsområdet. Påhugg for atkomsttunnel vil ligge i fjellsiden på den andre siden av elva
bakenfor bygningene på bildet. Ny vei (alternativ 3) er vist fra høyre billedkant.
Tilløpstunnel
Vannet vil bli ført fra inntaket i en vertikal, boret sjakt på ca. 70 m, og videre i råsprengt tunnel,
som blir ca. 2.900 m lang fra inntaket til kraftstasjonen (fig. 4.1). Nederst mot stasjonen føres
vannet i innstøpte foringsrør av stål.
Utløpstunnel
Avløpet fra Øyane kraftstasjon vil bli ført i en kort tunnel og kanal ut i Fortundalselvi.
4.2.3 Adkomstvei til kraftstasjonen
Adkomstveien til kraftstasjonen vil bære en avgrening fra eksisterende vei i Fortunsdalen i området
ved gårdene Øyane og Sveinsøy. Det er angitt tre alternativer,
1. Vei på østsiden av elva med utgangspunkt i veien til Ormelid som vist i figur 4.4.
2. Avgrening fra eksisterende vei til Fivlemyr, via en ny bro over Fortundalselva nord for gårdene
på Øyane som vist i figur 4.5.
3. Vei på en ny voll som etableres langs elvens vestside, eventuelt med forlengelse til
Fivlemyrveien nord for gårdene. Det må bygges ny bro over elven på hensiktsmessig sted. Se
figur 4.6.
Ny vei i alternativ 3 er visualisert i figur 4.3, for de andre alternativene ligger veiene hovedsakelig i
skog og lar seg vanskelig visualisere.
De angitte alternativene har ulike innvirkninger på miljø og Kulturminner. Belastningen på de
nærmeste gårdene i byggeperioden vil også være forskjellig. Endelig valg av løsning forutsettes
tatt ut fra en helhelstvurdering i detaljplanleggingsfasen, og i nært samarbeid med kommune,
grunneiere, NVE, entreprenør og andre berørte interessenter. Ved valg må det også tas hensyn til
behovet for deponering av masser og plassering av kraftlinje. Det er ikke antatt at valg av løsning
vil ha stor innvirkning på kostnadene for utbyggingen.
15

Øyane kraftverk
Figur 4.4. Kraftstasjonsområdet. Adkomstalternativ 1 av 3.
Vei på østsiden av elva med utgangspunkt i veien til Ormelid
16

Øyane kraftverk
Figur 4.5. Kraftstasjonsområdet. Adkomstalternativ 2 av 3.
Avgrening fra eksisterende vei til Fivlemyr, via en ny bro over Fortundalselva nord for gårdene på Øyane
17

Øyane kraftverk
Figur 4.6. Kraftstasjonsområdet. Adkomstalternativ 3 av 3.
Vei på en ny voll som etableres langs elvens vestside, eventuelt med forlengelse til Fivlemyrveien nord for
gårdene. Det må bygges ny bro over elven på hensiktsmessig sted.
18

Øyane kraftverk
4.2.4 Kraftlinje
Både Øyane kraftverk og Illvatn pumpekraftverk planlegges knyttet til eksisterende 132 kV linje
mellom Skagen og Herva omtrent ved Sveinsøystølen. Nettilknytning av prosjektene må derfor
sees i sammenheng.
Forestått linjetrassé er vist i likt i figurene 4.4 til 4.6. Endelig trasé vil bli valgt i
detaljplanleggingsfasen under de samme hensyn som gjelder for valg av trasé for adkomstvei.
Det er også mulig å knytte Øyane kraftverk til nettet ved at det graves ned en kabel parallelt med
den nye adkomstveien (alternativ 1) og frem til 132 kV linjen ved Sveinsøystølen. Dette vil fordyre
prosjektet med ca 5 millioner kroner.
Kabelalternativet fremstår som svært lite hensiktsmessig dersom veialternativ 2 eller 3 blir valgt
eller dersom Illvatn pumpekraftverk blir bygget.
Anleggskraft i byggetiden tas fra 22 kV linjen mellom Skagen og Fivlemyr.
4.2.5 Tipper og masseuttak
Fra utspreningen av tunneler og kraftstasjon blir det anslagsvis 150.000 m 3 løse steinmasser. Alt
tunnelarbeid vil bli drevet fra Øyane og massene tranporteres ut derfra. Massene kan tenkes brukt
for eksempel til veibygging og veiutbedring, betongtilslag og utfylling eller knusing til andre formål.
Det vil i detaljplanleggingsfasen bli ført en dialog med grunneiere, kommunen, NVE og andre med
tanke på å finne de beste anvendelsene av massene.
Figurene 4.4 og 4.5 viser hvor det kan være aktuelt å plassere steinmasser ved respektive
adkomstalternativ. Alle tippalternativene ligger i skog og tippene vil neppe bli synlige etter
revegetering, de er derfor heller ikke visualisert her. Ved valg av adkomstalternativ 3 (fig. 4.6)
antas det at det meste av steinmassene kan deponeres i vollen under veien.
Endelig plassering og utforming av eventuelle tipper vil skje i samråd med NVE.
Det vil bare i ubetydelig grad bli aktuelt med masseuttak, steinbrudd eller uttak av andre masser i
forbindelse med anlegget.
4.2.6 Arbeidssteder og rigg-områder
Arbeidssted kraftstasjonsområdet
Den største riggen etableres i nærheten av tunnelpåhugget ved Øyane. Påhugget etableres for
driving av atkomsttunnelen til kraftstasjonen, kraftverkshallen, utløpstunnelen, trykksjakt og alt
montasjearbeid i forbindelse med elektrotekniske og maskintekniske installasjoner.
Det vil bli etablert en rigg som omfatter mannskapsforlegning, kontor, verksted og lager.
Arbeidssted ved inntaket
En mindre rigg etableres rett ved inntaket og omfatter hvilebrakker og kontor. Arbeidsstedet
etableres for bygging av dam og inntak.
4.2.7 Drift av anlegget
Kraftverket er uregulert, og vil bli kjørt avhengig av tilsiget. Dersom tilsiget er mindre enn minste
driftsvannføring stoppes stasjonen.
Kraftstasjonen vil være ubemannet, og driften vil bli knyttet til driftssystemet for Hydros øvrige
kraftverk.
Det vil bli regelmessige inspeksjoner av inntaket, hovedsakelig for grindrensking. Hyppigst skjer
nok det ved høstflommer etter løvfall grunnet fare for tetting av grind. Ising på grinden forventes
19

Øyane kraftverk
ikke å være et problem dersom vannstanden i inntaksbassenget holdes stabilt høyt gjennom
vinteren.
4.3 Produksjonsberegninger
4.3.1 Normalproduksjon, sommer og vinter
Produksjonen ved Øyane kraftverk er beregnet til 98,3 GWh pr år ved slipp av alminnelig lavvannføring
på 0,067 m 3 /s hele året. Produksjonen fordeler seg på 89,3 GWh sommerproduksjon og
9,0 GWh vinterproduksjon.
Hydro søker også om bygging av Illvatn pumpekraftverk. Dersom dette tiltaket også gjennomføres
vil noe av tilsiget til Øyane kraftverk fjernes. Dette anslås å redusere produksjonen i Øyane
kraftverk med 9 GWh.
4.3.2 Naturhestekrefter
Det er ikke planlagt reguleringsmagasin, og fallstrekningen som utnyttes er tidligere ervervet i
forbindelse med utbygging av Skagen kraftverk. Beregning av naturhestekrefter har derfor bare
relevans for beregning av konsesjonsavgift (kraftverk med produksjon > 40 GWh/år).
Med en alminnelig lavvannføring på 0,067 m³/s, og brutto fallhøyde 482 m blir antall innvunnede
naturhestekrefter på: 13,33*0,067m3/s*482 = 430 nat.hk.
4.3.3 Virking av en eventuell økning i minstevannføringen
En eventuell økning av minstevannføring til 0,714 m 3 /s (5-percentil) om sommeren vil redusere
produksjonen med ytterligere 8 GWh til 90,3 GWh pr. år. Se også tabell 6.2.
4.4 Kostnadsoverslag og byggetid
Kostnadene for kraftverket er beregnet til mellom 355 og 425 millioner kroner.
Kostnadsfordelingen er vist i tabell 4.3.
Tabell 4.3. Kostnader for bygging av Øyane kraftverk
Delpost
Millioner Kr/kWh
kroner
Byggteknisk inkl. rigg 160
Maskinteknisk 60
Elektroteknisk 70
Planlegging og prosjektledelse 40
Finansiering 25
Sum lavt estimat 355 3,62
Usikkerhet og prosjektreserve 70
Sum høyt estimat 425 4,34
Byggetiden er beregnet til ca. 2 år, med en gjennomsnittlig bemanning på ca. 30-35 personer.
Antatt tidligst oppstart av anleggsarbeider er sommeren 2012, med mulig ferdigstillelse av
byggearbeidene sommeren 2014.
20

Øyane kraftverk
5 AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD, OFFENTLIGE PLANER OG
NØDVENDIGE TILLATELSER
5.1 Arealbruk og eiendomsforhold
5.1.1 Arealbruk
Tabell 5.1 gir en oversikt over permanent og midlertidig arealbruk i tilknytning til utbyggingen.
Tabell 5.1. Oversikt arealbruk, omsøkt alternativ
Midlertidig arealbruk
Areal (daa)
Riggområde 1,5
Permanent arealbruk
Areal (daa)
Kraftstasjonsområdet 1
Inntaket

Øyane kraftverk
Figur 5.1. Tiltaksområdet grenser til den nyopprettede Breheimen nasjonalpark (grønn linje).
5.2.4 Samlet Plan
Direktoratet for Naturforvaltning og NVE har gitt Øyane kraftverk fritak for behandling i Samla
Plan. Dette innebærer at det kan sendes konsesjonssøknad for utbygging av anlegget.
5.3 Nødvendige offentlige og private tiltak for prosjektet
Avhengig av hvilken adkomstløsning som velges kan utbyggingen komme til å kreve opprustning
av en kort kommunal veistrekning i Øyane. I tillegg etableres en avkjøring og ny permanent vei
bort til inntaket. Midlertidig og permanent vannforsyning og avløp ordnes av utbygger.
5.4 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter
5.4.1 Vannressursloven
Tiltaket må ha konsesjon i medhold av vanressurslovens § 8. Ettersom midlere årsproduksjon vil
utgjøre 98 GWh, vil nærmere angitte bestemmelser i vassdragsreguleringsloven også få
anvendelse, jfr.vannressurslovens § 19, 2.ledd.
5.4.2 Energiloven
Det kreves anleggskonsesjon etter energiloven for bygging og drift av de elektriske anlegg som er
beskrevet i søknaden, herunder også tilhørende kraftlinjer.
22

Øyane kraftverk
5.4.3 Forurensningsloven
Det søkes om tillatelse etter forurensningsloven for den permanente drift av anlegget. Når
konsesjon er gitt vil det bli søkt særskilt tillatelser etter forurensningsloven i tilnytning til
midlertidige anlegg i utbyggingsperioden.
5.4.4 Oreigningsloven
Hydro eier selv de aktuelle fallrettigheter, men må erverve nødvendige grunn og rettigheter for
øvrig.
Hydro tar sikte på å forhandle fram minnelige avtaler med de berørte grunneiere. For det tilfellet at
forhandlinger ikke fører fram søkes alternativt om ekspropriasjonstillatelse i medhold av
oreigningslovens § 2 nr 51, jfr § 2 nr 19.
5.4.5 Kommuneplan/reguleringsplan
Dersom det blir nødvendig, vil det bli søkt om dispensasjon fra krav til reguleringsplan for tipper og
anleggsveier.
5.5 Kraftoverføringsnettet
5.5.1 Kapasitet i kraftoverføringsnettet i Sogn
Statnett og SFE har anført at sentralnettssituasjonen er anstrengt i Sogn frem til Ørskog-Fardal er
etablert, forventningsvis i 2013 eller 2014. I tillegg har Statnett anført at overføringssituasjonen
kan bli anstrent i enkeltledninger hvis alle konsesjonsgitte og konsesjonssøkte prosjekter i området
blir realisert.
Illvatn pumpekraftverk og Øyane kraftverk er ikke forventet å være i produksjon før tidligst i 2014,
gitt normal formell behandling og byggetid for slike kraftverk. Første innmating vil derfor skje etter
at 420 kV ledning Ørskog-Fardal er satt i drift, og den generelle diskusjonen vedrørende effekt- og
energikapasitet i overføringsnettet mht. overskudd i Sogn synes derfor ikke å være relevant for
disse prosjektene.
Kapasitetsbegrensninger mht. transformeringskapasitet i Fortun og kraftflyt på ledningen Fortun-
Leirdøla-Fardal, er ikke forventet å være av vesentlig karakter. Nye kraftverksplaner i området er
av ulik karakter; for eksempel vil Hydros konsesjonsgitte kraftverk Holsbru i likhet med Øyane i all
hovedsak kun ha sommerproduksjon, mens Illvatn pumpekraftverk vil ha produksjon på vinteren
og kjøre med pumpedrift på sommeren. Når man tar hensyn til at de planlagte kraftverkene ikke
vil produsere kraft samtidig, er det klart at det det gir et feilaktig inntrykk å lage analyser ved å
summere installerte kapasiteter.
Historisk kraftflyt for våtårene 2007 og 2008 viser at det svært sjelden har forekommet kraftflyt
over 700 MW på den høyest belastede delstrekningen Nuken-Fardal. Denne har en kapasitet på ca.
900 MW ved utetemperatur 20 ºC og ca. 1000 MW ved 0 ºC. For transformeringen i Fortun
sentralnettsstasjon er det ikke sannsynlig at kapasiteten skal bli begrensende ved intakt nett etter
at planlagte kraftverk er satt i drift.
Hovedutfordringen i sentralnettet i Sogn kan dermed forventes å være løst innen de planlagte
kraftverkene blir satt i drift. Øvrige potensielle flaskehalser vil kun opptre ved svært spesielle
driftssituasjoner som vil kunne håndteres med eksisterende virkemidler all den tid en betydelig del
av vannkraften i området er regulerbar.
For ytterligere vurderinger henviser vi til SFE sitt notat av 7. desember 2009: ”Vurdering av
nettsituasjonen i Luster og Årdal kommune” samt til Statnetts brev til OED om samme tema datert
28. september 2009. Hydros planer for Illvatn pumpekraftverk og Øyane kraftverk er for øvrig tatt
opp med Statnett.
23

Øyane kraftverk
6 HYDROLOGISKE FORHOLD, SEDIMENTTRANSPORT,
VANNTEMPERATUR OG LOKALKLIMA.
6.1 Hydrologi
6.1.1 Datagrunnlag og metode
Det lokale nedbørsfeltet til Øyane kraftverk er området ovenfor kraftverkets inntak oppstrøms
Spitarfossen, fratrukket områdene ovenfor inntakene til Skagen og Fivlemyr kraftverk lenger opp i
vassdraget. Nedbørsfeltet er vist i figur 6.1.
Figur 6.1 Nedbørsfelt for Øyane kraftverk
24

Øyane kraftverk
Som grunnlag for å estimere de hydrologiske forholdene i lokalfeltet er data fra NVEs vannmerke
75.22 Gilja i nabovassdraget Mørkridsdalen benyttet. Dette nedbørsområdet er sammenliknbart
med lokalfeltet for Øyane kraftverk.
Videre er Hydros egne tilsigsdata og målinger av flomtap fra Skagen kraftverk benyttet.
6.1.2 Dagens forhold
Tilsig til Øyane kraftverk
Figur 6.2 viser vannføringen ved Spitarfossen gitt eksisterende utbygginger. Middelvannføringen er
beregnet til 3,61 m 3 /s, av dette kommer i middel 2,5 m 3 /s fra det uregulerte lokalfeltet, mens
resten skyldes overløp fra overliggende inntak til Skagen kraftverk. Det er som synes store
variasjoner innenfor året. Midlere sommervannføring er beregnet til 7,77 m 3 /s, mens alminnelig
lavvannføring er 0,067 m 3 /s. Tilsiget har store variasjoner fra år til år.
Vannføringen preges av stor flomvannføring, noe som delvis skyldes overløp fra ovenforliggende
reguleringer. Flommenes virkning på middelvannføringen kommer delvis til uttrykk ved den store
forskjellen mellom middel og median i figur 6.2. Medianen gir her et bedre inntrykk ”normal”
vannføring på stedet. Figur 6.3 viser varighetskurven for inntaksstedet.
Vannføring ved Spitarfossen før utbygging(1994-2008)
20
18
16
Middel
Median
5% percentil
14
12
m 3 /s
10
8
6
4
2
0
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
Dato
August
September
Oktober
November
Desember
Figur 6.2 Kurven viser sesongvariasjonen i tilsig til inntak ved Spitarfossen i dagens situasjon basert på flerårs
døgnverdier (1994-2008)
25

Øyane kraftverk
Varighetskurve for inntaket til Øyane kraftverk
Vannføring i m3/s
30,00
m3/s
25,00
20,00
15,00
10,00
5,00
0,00
0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 %
% av årets timer
Figur 6.3 Varighetskurve for inntaket til Øyane kraftverk, største slukeevne 15 m 3 /s og minste slukeevne 0,25
m 3 /s er indikert med rødt
Det fremgår av figur 8.1.10 hvordan Spitarfossen ser ut ved ulike vannføringer.
6.1.3 Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget
Kraftverket vil med planlagt slukeevne utnytte 75% av tilgjengelig vannføring. Vanntap skyldes
slipp av alminnelig lavvannføring som minstevannføring, samt flomoverløp når vannføringen
overstiger øvre slukeevne på 15 m 3 /s. Tabell 6.1 viser estimert antall dager med flomtap over
inntaksdamen. Antall dager med flomtap avhenger som synes av om også Illvatn pumpekraftverk
blir realisert. Driftsvannføringen blir til enhver tid lik tilgjengelig vannføring fratrukket alminnelig
lavvannføring, begrenset av slukeevnen.
Lokalitet
Tørt år
2004
Middels år
2008
Vått år
2005
Spitarfossen inntak
u/Illvatn pumpe
2 21 34
Spitarfossen inntak
m/Illvatn pumpe
0 6 12
Tabell 6.1. Antall dager med overløp ved inntaket ved Spitarfossen i et tørt,middels og vått år.
Ubyggingen vil medføre at vannføringen på elvestrekningen like nedenfor inntaket blir betydelig
redusert. Lenger nedstrøms vil reduksjonen bli noe mindre. På anadrom strekning oppstrøms
utløpet får elva tilsig fra et restfelt på 14,5 km 2 med en gjennomsnittlig avrenning på 0,52 m 3 /s. I
tillegg kommer alminnelig lavvannføring på 0,067 m 3 /s og flomoverløp forbi inntaket. Figur 6.4
viser denne vannføringen i et normalår før og etter utbyggingen.
26

Øyane kraftverk
Tilsig oppstrøms utløp Øyane før/etter utbygging (1994-2008)
18
16
14
Median før
Median etter
5 prosentil sesong. før utb.
12
m 3 /s
10
8
6
4
2
0
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
Dato
Figur 6.4. Kurven viser vannføring oppstrøms utløpet ved Øyane etter utbygging av Øyane kraftverk.
Hydro søker også om konsesjon til å bygge Illvatn pumpekraftverk oppstrøms Øyane kraftverk.
Dersom dette kraftverket realiseres vil flommene ved Spitarfossen reduseres. Middelvannføringen
er for dette tilfellet beregnet til 2,73 m 3 /s. Variasjoner innenfor året blir redusert. Midlere
sommervannføring er for dette tilfellet beregnet til 5,35 m 3 /s, mens alminnelig lavvannføring
fortsatt er 0,067 m 3 /s.
6.1.4 Avbøtende tiltak
Det foreslås sluppet alminnelig lavvannføring som avbøtende tiltak. Videre vil det bli vurdert å
etablere terskler og/eller høler på anadrom strekning. Tabell 6.2 viser estimert produksjon ved
noen alternative minstevannføringskrav.
MV vinter
m³/s
MV sommer
m³/s
Prod.
GWh/år
0.000 0.000 100.2
Alm. lavvf. sommer 0.000 0.067 99.3
Alm. lavvf. hele året 0.067 0.067 98.3
5-persentil sommer 0.000 0.714 91.2
5-pers. vinter og
sommer 0.058 0.714 90.3
Tabell 6.2. Produksjon i Øyane kraftverk ved ulike krav til minstevannføring.
6.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima
6.2.1 Dagens forhold
Vanntemperatur
I forbindelse med vurderinger av forhold for anadrom fisk er det gjort temperaturmålinger i
vassdraget i flere perioder og på flere lokaliteter i Fortundalselvi (Sægrov & Urdal 2008).
Oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk er det gjennomført temperaturmålinger i periodene 1972-
94 og 2005-07 (fig. 6.5).
27

Øyane kraftverk
Figur 6.5. Gjennomsnittlig vanntemperatur i Fortundalselvi oppstrøms utløpet fra Skagen kraftverk i perioden
1972-1994, og ca. 1 km nedstrøms kraftverksutløpet i perioden 1998-2004. I tillegg er vanntemperatur fra
årene 2005-2006 og 2007 oppstrøms kraftverket også vist (Sægrov & Urdal 2008).
Ved Spitarfossen følger temperaturkurven figur 6.5 om våren, men om høsten synker
temperaturen raskere, og vannet holder seg kaldt med temperaturer mellom 0,3-1 o C det meste av
vinteren.
Isforhold og lokalklima
Fortunsdalen har et suboseanisk klima, som innebærer at det er innlandspreg med varme somre og
kalde vintre, samtidig som det er en viss oseanisk påvirkning med relativt mye nedbør høst og
vinter.
Generelt er det stabile vinterforhold i Fortundalen med islagt elv i de øvre delene ovenfor Øyane
om lag fra november fram til april. Nedstrøms Øyane er isforholdene betydelig mer ustabile.
6.2.2 Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget
Vanntemperatur
Fraføring av vann fra langs den berørte strekningen av Fortundalselvi forventes å gi litt høyere
vanntemperaturen fra siste del av mai til starten av juli. Det forventes ingen vesentlige endringer
resten av året.
Tiltaket vil føre til at vanntemperaturen nedstrøms kraftverksutløpet vil bli lavere enn i dag,
anslagsvis 0,5-1 o C. Denne effekten vil avta nedstrøms som følge av tilpasning til lufttemperaturen
og innblandning med annet vann.
Isforhold og lokalklima
Da det normalt er for lite vann til at kraftverket kan kjøres vinterstid vil isforholdene om vinteren
ikke påvirkes. Det vil imidlertid kunne bli usikre i forhold i inntaksbassenget, særlig om våren når
kraftverket begynner å gå for sesongen
Redusert vannføring vil føre til redusert fuktighetsregime i Bakligjelet. For øvrig forventes
neglisjerbare effekter på lokalklima.
6.2.3 Avbøtende tiltak
Ved inntaksstedet og utslippsstedet vil det bli merket med standard skilter for å advare mot
usikker is og dragsug.
Inntaket må utformes slik at det ikke tettes av issørpe.
28

Øyane kraftverk
6.3 Sedimenttransport og erosjon
6.3.1 Dagens forhold
Store deler av berørt strekning går elva gjennom områder med rasmasser, særlig øst for elva. På
vestsiden er det mange steder hvor det går årlige snøras, og innimellom også steinsprang.
Både oppstrøms og nedstrøms det planlagte inntaket går elva gjennom et område med
elveavsetninger.
Figur 6.6. Rolig parti med avsetninger av løsmasser nedstrøms Spitarfossen.
Lenger nedstrøms går elva gjennom et bratt og utilgjengelig gjel. Bunnsubstratet langs
mesteparten av denne elvestrekningen består av stor stein og fjell.
Ved Øyane er det elveavsetninger, men elvebunnen er dominert av stein.
6.3.2 Forholdene etter at Øyane kraftverk er bygget
Bunntransportert materiale oppstrøms inntaket vil under naturlige forhold sedimentere i
inntaksmagasinet. Tiltaket vil derfor grad kunne påvirke tilførselen av bunntransportert materiale
videre nedstrøms i elva noe.
De naturlige fluviale prosessene vil fortsette på grunn av betydelige overløp, men flommene vil bli
mindre. Erosjonsevnen langs den berørte delen av elvestrekningen ventes derfor i noen grad å bli
redusert.
Etter reguleringene på 50- og 60-tallet har opphopning av materiale som tilføres fra sideelvene
ikke forårsaket problemer relatert til flom eller elveløpsforflytninger. Noen av sidebekkene
nedstrøms Spitarfossen drenerer imidlertid gjennom rasvifter (fig. 6.7). Her er det naturlig å tro at
29

Øyane kraftverk
løsmasser kan tilføres og opphopes langs den berørte elvestrekningen mellom Spitarfossen og
Øyane. Dette kan muligens innvirke på flomkapasiteten oppstrøms Øyane.
Figur 6.7. Store rasvifter på østsiden av elva nedstrøms Spitarfossen
Sannsynligheten for at redusert vannføring og flomfrekvens vil føre til problemer med sjenerende
begroing i selve elven er liten pga. lave næringssaltkonsentrasjoner. Derimot kan redusert
flomfrekvens føre til at høyere vegetasjon etablerer seg inn i dagens elveleie.
Ved svært store flommer og overløp kan effekten av flom øke til tross for at størrelsen på
flommene er redusert. Økt vegetasjon kan redusere elvebredden og dermed flomløpene. Dette
gjelder særlig langs de flatere strekningene oppstrøms Øyane (fig. 6.8).
30

Øyane kraftverk
Figur 6.8. Lavere vannføring og mindre vanndekket areal kan føre til at høyere vegetasjon etableres seg i
elveleiet, som her oppstrøms det planlagte kraftverkutløpet.
6.3.3 Avbøtende tiltak
Utløpet fra kraftstasjonen bør utformes slik at en forebygger eventuelle erosjonseffekter.
Opphoping av materiale i elveløpet kan på sikt føre til problemer hvis massene kommer i
bevegelse. Pålagring av materiale nedstrøms inntaket bør derfor overvåkes.
Gjengroing av elveløpet ved kulturlandskapet ved Øyane bør overvåkes med tanke på eventuell
rydding for å forebygge forhøyet vannstand ved flom.
31

Øyane kraftverk
7 METODE FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN
7.1 Datagrunnlag
Tiltakets naturfaglige konsekvenser samt konsekvenser for kulturminner er utredet av Ambio
Miljørådgivning AS. I tillegg til befaringer i det aktuelle området er det innhentet informasjon fra en
rekke skriftlige og muntlige kilder
I tillegg har Kulturminnemyndigheten i Sogn og Fjordane fylkeskommune foretatt en kulturhistorisk
registrering i området.
7.2 Metodikk for konsekvens-utredningen
Konsekvensutredningens hovedhensikt er å avdekke tiltakets konsekvenser for samfunn, miljø og
naturressurser. I kapittel 8 gis en beskrivelse av dagens situasjon for de ulike utredningstemaene,
hvilken påvirkning tiltaket forventes å ha for disse temaene og hvilke konsekvenser, direkte og
indirekte, dette kan føre til. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensvurderingene er en
forventet utvikling i henhold til 0-alternativet, dvs. at det planlagte tiltaket ikke gjennomføres.
Konsekvensvurderingene av ikke-prissatte konsekvenser (dvs. ikke økonomisk målbare
konsekvenser) er utført i henhold til et metodesett som er beskrevet av Statens Vegvesen (2006).
Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensene er en systematisk
gjennomgang av:
1. Verdi
For de fleste temaene kvantifiseres verdien på en tredelt skala: liten, middels og stor verdi. For
eksempel vil sjeldne eller verneverdige naturtyper få stor verdi, mens vanlig forekommende
naturtyper vil få liten verdi. Statens vegvesens (2006) kriterier for fastsetting av verdi er fulgt for
de temaer der dette er relevant. Dette er nærmere beskrevet i den naturfaglige rapporten.
2 Omfang
Begrepet omfang brukes som en vurdering av hvordan og i hvor stor grad tiltaket innvirker på det
temaet og de interessene som blir berørt. Ved vurdering av omfang er det ikke tatt hensyn til
verdien av temaet. Tiltakets omfang defineres etter en 5-delt skala fra stor negativ til stor positiv
(fig. 7.1). Statens vegvesen har også fastsatt kriterier for vurdering av omfang. Disse kriteriene er
lagt til grunn for konsekvensvurderingene, og nærmere beskrevet i den naturfaglige rapprten.
3. Konsekvens
Virkningens konsekvens fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger om det berørte
temaets verdi og omfanget av tiltakets virkning.
Konsekvensmatrisen som er brukt i vurderingene er vist i figur 7.1.
32

Øyane kraftverk
Figur 7.1. Prinsippet for en konsekvensmatrise
7.3 Avgrensing av influensområder
For å avgrense det geografiske området omfattet av konsekvensutredningen, må en fastsette
grenser for tiltakets influensområde. Influensområdet vil variere avhengig av hvilket tema som
belyses.
For eksempel vil influensområdet for landskap avgrenses av de områder som har innsyn til berørte
områder, mens influens-området for biologisk mangfold i stor grad vil bestemmes av hvilke arter
som finnes i området, hvordan disse bruker arealene og hvor følsomme de er for forstyrrelser.
I konsekvensutredningen skilles det mellom tiltaksområdet (som blir direkte påvirket av inngrep)
og influensområdet, hvor påvirkningene er av en indirekte karakter.
33

Øyane kraftverk
8 KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN
8.1 Landskap og inngrepsfrie områder
8.1.1 Problemstillinger, influensområde og metode
Direkte inngrep og indirekte virkninger, som redusert vannføring, kan påvirke landskapet.
Landskapets oppbygging, skala, utforming, farger og romstørrelse er alle faktorer som har
betydning for inngrepenes virkning. Noen landskap har lavere terskel for når et inngrep endrer
landskapets karakter. Trolig er det slik at mange små inngrep gradvis endrer landskapets karakter,
mens større inngrep raskt tråkker over denne terskelen. Dette avhenger imidlertid av landskapets
karakter og utforming. Den visuelle tåleevnen for landskap øker i små avgrensede landskapsrom,
og dess mer atskilte disse landskapsrommene er. Med landskapsrom menes her det område som er
visuelt avgrenset av terrengformene rundt. Disse forholdene er lagt til grunn for vurderingene av
tiltakets landskapmessige konsekvenser.
Influensområdet inkluderer tiltaksområdene ved inntak og kraftstasjon (kraftverksportal, tipp og
adkomstvei), samt elvestrekningen fra inntaket til kraftverksutløpet.
Landskapet i tiltaks- og influensområdet er kartlagt etter metode som følger Norsk Institutt for Jord
og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap (Puschmann 2005). I denne
metoden brukes et fast oppsett for gjennomgang av de ulike landskapskomponentene, som til
sammen utgjør grunnlaget for å beskrive landskapskarakteren og fastsette landskapets verdi.
8.1.2 Status og verdi
Fortundalen er en dyp, lang og smal dal som strekker seg 32 km fra Skjolden ved Sognefjorden
opp til Nørdstedalsæter (937 moh.). Fortundalselvi renner gjennom hele dalføret.
De øverste gårdene i Fortundalen ligger på Øyane. Ovenfor Øyane går elva stedvis forholdsvis
stritt, noen plasser i dype gjel, med Bakligjelet som det mest markante. Fra Åsete og nordover
vider dalen seg ut med elveslette. Dalsidene kommer tettere på, og det er store parti med grov
steinur, vekslende med bart fjell. Elva renner her rolig gjennom ør- og myrområder. I området
rundt Nørdstedalsæter, ca. 900 – 1000 moh., åpner dalen seg opp og forgrener seg videre på tre
dalfører; Nørdstedalen (nordvest), Middalen (nordøst) og Vetledalen (øst).
Tiltaks- og influensområdet ligger i overgangen mellom bebygde lavereliggende jordbruksområder
og den delen av dalføret som fører videre opp mot høyfjellet. Fortundalen og anleggsveien forbi
Øyane og videre opp til Nørdstedalsæter er en av innfallsportene til Breheimen-området, med
Nørdstedalsæter som et viktig knutepunkt for fotturtrafikken i området. Flere mindre elver og
bekker kaster seg utover fjellsidene og munner ut i Fortundalselvi. Sidebekkene i de bratte
fjellsidene (fig. 8.1.1) danner typiske vertikale linjedrag som lokalt preger landskapsbildet vel så
mye som Fortundalselvi nede i dalbunnen.
Landskapsmorfologisk tilhører Fortundalen landskapsregion 23 ”Indre bygder på Vestlandet”, som
representerer Norges kanskje mest storslagne fjordlandskap. Landskapet i denne regionen
kjennetegnes av dypt skårne storformer.
34

Øyane kraftverk
Figur 8.1.1 Sidebekkene til Fortundalselvi er flombekker som styrter seg nedover fjellsidene
35

Øyane kraftverk
Geologi, løsmasser og vegetasjon
Det meste av Breheimen består av ulike gneisarter av prekambrisk alder (grunnfjell).
Løsmassedekket i hele Fortundalen ovenfor Øyane er tynt og usammenhengende, og består stort
sett av morene- eller skredavsetninger nederst i dalsidene. I dalbunnen består løsmassene av
morene og elveavsetninger. Langs dalsidene er det mange steder store rasmarker.
Vegetasjonen er frodig i Fortundalen, og dominert av bjørkeskog. Det er innslag av fattig gråor og
almeskog samt edelløvskog med alm og lind på mindre lokaliteter. På bart berg, i urer og rasvifter
og rundt fosser og stryk i de bratteste partier er det lavvokst vegetasjon og ulike arter av gras,
lyng og mose.
Kulturlandskap
Kulturlandskapet på Øyane består i hovedsak av fulldyrkede arealer brukt til gras-produksjon.
Rester etter gammel kulturmark er bevart rundt Sveinsøystølen og rundt den gamle stølen i
Øyabotn. På disse lokalitetene er det både sel, tufter, rester etter gardfar og rydningsrøyser.
I Øyaskredene like ovenfor Øyane er det ugjødslede beitebakker delvis på de bratte rasviftene i
fjellsidene.
Det gamle gårdsbruket Ormelid ligger på en fjellhylle ca. 450 moh. ovenfor Øyane. Rundt
gårdstunet med gammel og kulturhistorisk verdifull bebyggelse er det et helhetlig kulturlandskap.
Men det er lite visuell kontakt mellom Ormelid og Øyane.
Det er flere gamle stølspasser oppover i dalen og nærmest kraftverksområdet ligger Sveinsøystølen.
Lenger oppe i dalføret ligger Øyabotn og Nyasetli. Den nærmeste stølsvollen som fremdeles
er åpen, er godt skjermet av omkringliggende skog. Stølsområdene er derfor generelt lite til stede i
landskapsbildet.
Bebyggelse og tekniske inngrep
I dalføret fra Øyane opp til det planlagte inntaksområdet er det få tekniske inngrep. Veien til
Nørdstedalen som ble bygget i forbindelse med utbyggingen av vassdraget, følger elva på
vestsiden langs den aktuelle strekningen. En 22 kV kraftlinje kommer ned Kleppaskardet til
Øyabotn, hvor den krysser veien og elva. Fra Øyabotn til Øyane går linja gjennom skog i den bratte
fjellsiden, før den så krysser dyrket mark på Øyane.
Dalføret ovenfor Øyane er trangt og svingete, og siktlinjene begrenser seg til kortere strekninger i
dalførets lengderetning og oppover de bratte fjellsidene. Dalføret består derfor av flere avgrensede
landskapsrom. Utenfor veien er dalføret svært lite tilgjengelig.
Fortundalselvi langs utbyggingsstrekningen
Spitarfossen er det største vannfallet langs den berørte strekningen. Den ligger ca. 600 meter
nedstrøms planlagt inntakspunkt (fig.8.1.2). Ved Spitarfossen renner elva over et bart sva og er
synlig fra veien. Nedenfor Spitarfossen er det et slakt parti på noen hundre meter, før elva faller
bratt og stryklignende over en lengre strekning gjennom det dype Bakligjelet. Elva er fysisk og
med få unntak (figur 8.1.3) også visuelt lite tilgjengelig gjennom hele Bakligjelet.
36

Øyane kraftverk
Figur 8.1.2. Spitarfossen sett fra veien
Figur 8.1.3. En av få delstrekninger gjennom Bakligjelet der elva er synlig fra veien.
37

Øyane kraftverk
Først innerst i Øyabotn er elva igjen mer synlig i landskapsbildet (figur 8.1.4), men den er på deler
av strekningen delvis skjermet av trær og skog.
Figur 8.1.4. Fortundalselvi mot Øyabotn. Veien følger parallelt (til venstre i bildet).
Ved kulturlandskapet ved Øyane er dalen bredere og mer åpen. Elveleiet svinger noe østover inn
mot fjellkanten og blir mer borte fra landskapsbildet igjen. Jordbruksområdene ligger mellom veien
og elva. Skog og randvegetasjon langs begge sider av elva skjermer også, slik at den kun er synlig
helt lokalt (figur 8.1.5 og 8.1.6). Elva blir igjen synlig fra veien ved Slettabakkane der Grandfasta
fra Liaskardet munner ut, nedstrøms planlagt avløpstunnel.
38

Øyane kraftverk
Figur 8.1.5. Fortundalselvi renner inni skogsområdet i bakgrunnen her på Øyane, sett fra veien.
Figur 8.1.6. Fortundalselvi langs utbyggingsstrekningen på Øyane
Overordnet landskapskarakter og verdivurdering
Landskapets intensitet og visuelle opplevelseskvaliteter i dette delområdet er knyttet til de bratte
fjellsidene som stuper nærmest loddrett ned mot dalbunnen og juvet. Det dype gjelet ved Bakli gir
et voldsomt inntrykk fra veien opp dalen. Lenger opp er Spitarfossen det enkeltelement med størst
opplevelsesverdi, men den ligger i et voldsomt landskapsrom hvor det også stuper vann ned fra
39

Øyane kraftverk
fjellsidene. Den er derfor ikke på noen måte dominerede. Ved Øyabotn er elva et markant innslag i
landskapsbildet, se figur 8.1.4.
Til tross for at landskapsbildet har generelt høy inntrykksstyrke, framstår det i det store og hele
som noe ensformig. Landskapet vurderes derfor til å ha middels verdi.
Inngrepsfrie områder (INON)
Inngrepsfrie områder defineres som områder som ligger minst 1 km fra tyngre tekniske inngrep.
Vassdragsregulering og skogbilveier er eksempel på tyngre, tekniske inngrep. Ettersom hele
vassdraget er påvirket av utbygging og tiltaksområdene i hovedsak ligger i inngrepsnære områder,
vil tiltaket dermed ikke påvirke inngrepsfrie områder.
8.1.3 Omfang og konsekvens
Dam og inntak
Dam- og inntaksområdet ligger i et forholdsvis uberørt naturområde med gode visuelle kvaliteter,
men med veien ganske nær. Trær og skog skjermer og begrenser innsynet til elva betydelig (fig.
8.1.7).
Det meste av inntakskonstruksjonen vil ligge under vann, men vil allikevel være et tydelig teknisk
inngrep som reduserer landskapsverdien lokalt. Heving av vannspeilet med ca 1 m vil medføre at
det blir et vannspeil i elveleiet på ca. 600 meter oppstrøms inntaket. Store dele av dette området
står også i dag under vann ved stor vannføring (fig. 8.1.9). Vannspeilet vil kunne oppfattes som
positivt fra de deler av veien hvor det er synlig.
Figur 8.1.7. Inntaksområdet sett fra elvebredden retning oppstrøms. Skog mellom veien og elva skjermer for
innsyn.
40

Øyane kraftverk
Figur 8.1.8. Bassengene nedstrøms inntaksområdet sett fra helikopter. Skog mellom veien og elva skjermer
for innsyn
Nedenfor dammen er det to mindre partier hvor elva vider seg ut med lav vannhastighet og hvor
det er tildels trange utløp (fig. 8.1.8). På grunn av dette antas det at en vil ha et vannspeil
nedstrøms dammen også med mindre vannføring etter utbygging.
Vurdering av omfang og konsekvens
Inntakskonstruksjonen og dammen vurderes stort sett å ha en utforming og dimensjonering som
er tilpasset omgivelsene, dvs. lite negativt omfang og liten negativ konsekvens.
41

Øyane kraftverk
Figur 8.1.9. Bildet illustrer områder som blir lagt under vann som følge av etablering av dam. Området der det
blir etablert et vannspeil har i dag svært varierende vannstand. Ved høy vannføring er store deler av området
dekket av vann også i dagens situasjon.
Redusert vannføring
I og med at Fortunsdalselva, fra inntaksområdet og ned til Øyane for det meste renner i et dypt
nedskåret gjel, vil de landskapsmessige virkningene av redusert vannføring være relativt små. Den
mest synlige effekten vil man se ved Spitarfossen rett nedenfor inntaket, figur 8.1.10.
42

Øyane kraftverk
Vannføring 0,18 m 3 /s
(28.10.09)
Vannføring 2,8 m 3 /s
(05.08.09)
Vannføring 14 m 3 /s
(21.08.09), bildet er
manipulert med utgangspunkt
i et bilde fra en
annen vinkel
Figur 8.1.10. Spitarfossen sett fra veien ved forskjellige vannføringer
43

Øyane kraftverk
Liten vannføring i fossen, som i det øverste fotografiet i figur 8.1.10, forekommer oftest tidlig vår
og sein høst når det er frossent i høyereliggende deler av nedbørfeltet. I mer enn 30 % av dagene
fra 26/5-14/10 2009 lå vannføring under ca. 3 m 3 /s dvs. at fossen framsto omtrent som på bildet
som viser en vannføring på 2,8 m 3 /s. I ca. 20 % av dagene sommeren 2009 var vannføringen i
Spitarfossen over 10 m 3 /s, og framsto omtrent som på bildet som viser en vannføring på 14 m 3 /s.
Etter utbyggingen vil det kun bli sluppet alminnelig lavvannføring (0,067 m 3 /s), og dersom det ikke
er overløp vil fossen framstå som mer eller mindre tørr. Som det framgår av tabell 6.1 vil det
relativt sjelden være overløp (ca. 10 % av dagene i et middels vått år)
Vannføring ca. 0,2 m 3 /s
(28.10.09)
Vannføring >3 m 3 /s
(05.08.09)
Figur 8.1.11. Fortundalselvi oppstrøms utløp fra Øyane kraftverkved forskjellige vannføringer
Langs de flatere delene ved Øyane består elvebunnen av grove masser som gjør at store deler av
vannet kan gå i grunnen. Redusert vannføring vil ikke medføre store endringer i landskapsbildet,
fordi det i perioder med nedbør og snøsmelting vil renne relativt mye vann på denne strekningen
på grunn av avrenning fra dalsidene nedstrøms inntaket.
44

Øyane kraftverk
Selv i tørre år vil vannføringen oppstrøms kraftverket ligge rundt 1 m 3 /s fra juni-september. I
middels år vil den ligger over 1,5 m 3 /s i samme periode. Ved en slik vannføring vil vannet være
samlet i ett løp, og vel halvparten av elveløpet er vanndekket. En vannføring på 2 m 3 /s resulterer i
at mesteparten av elveløpet er dekket av vann.
Vurdering av omfang og konsekvens:
De landskapsmessige virkningene av redusert vannføring vil være mest tydelige ved Spitarfossen
og fra enkelte betraktningspunkt ned mot Øyane.
Totalt sett vurderes endret vannføring i Fortundalselvi å ha middels negativt omfang og middels
negativ konsekvens for de landskapsmessige forhold.
Adkomstvei
Alternativ 1 (fra øst, figur 4.4)
Det meste av adkomstveien ligger godt tilbaketrukket i skog og vil ikke være synlig annet enn rent
lokalt. Sørlig del av veitraseen passerer gammel kulturmark og vil kunne komme i konflikt med
kulturminner ved Sveinsøystølen. Det vil være utfordrende å finne en god tilpasning til omgivelsene
og stedets landskapskarakter.
Vurdering av omfang og konsekvens: Middels negativt omfang og middels negativ konsekvens.
Alternativ 2 (fra nord, figur 4.5)
Ved valg av en adkomst nord for Øyane, vil veien følge en bratt skråning ned mot elva før den
krysser over på en ny bru. Skråningen er dekket av skog, og tiltaket vil bli lite synlig. Ved dette
alternativet kan det vise seg utfordrende å unngå rasfarlige strekninger.
Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens.
Alternativ 3 (fra sørvest, figur 4.6)
Veien vil bli lagt på en elveforbygging i ytterkanten av jordene langs elva. Den vil krysse elva via
en ny bro på et passende sted. Veien vil bli ført videre inn på den eksisterende veien nord for
gårdene. Veien vil bli synlig, men vil inngå som et element i elveforbyggingen. Så mye som mulig
av skogbeltet langs elva vil stå igjen. Veien vil framstå som en landbruksvei, og utformingen vil
stort sett være tilpasset omgivelsene.
Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens.
Portal
Portalen ligger i skogsområde som vil skjerme mot innsyn fra alle kanter, og vil være lite synlig (se
fig. 8.1.12).
Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens.
Tippområde
De foreslåtte tippområdene vil ligge inntil fjellfoten og i nedre kant av naturlig ur. De to sørlige
tippene vil bli skjermet av skog, og lite synlige fra veiene i området. Tipp C vill derimot bli synlig
fra veien, som her ligger høyere i terrenget. Den gamle stien/ferdselsveien vil gå langs tipp A og B.
Tipp C ligger mer skjermet i forhold til denne stien. Se figurene 4.4, 4.5 og 4.5.
Dersom alternativet med vei på elveforbygging langs elva velges, vil behovet for deponi reduseres
betraktelig.
I et lavereliggende område som dette (100 moh) vil tippområdene raskt kunne revegeteres.
Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens.
Ny 132 kV-linje
Det vil bli brukt tremaster, slik som i eksisterende 22 kV ledning fra Øyane og videre opp i
Fortundalen. Mastene vil bli noe større, men dimensjonene på den nye og gamle linjen vil oppleves
nokså likt.
45

Øyane kraftverk
En vesentlig del av traseen går i nedre kant av de store rasviftene sør for kraftverksportalen. Sør
for disse går den i skog, hvor det må etableres et ryddebelte på inntil 22 meters bredde.
Linjen vil bli lite synlig på avstand (fig. 8.1.12). For de som ferdes langs stien på østsiden av elva
vil linje fremstå som lite harmonisk i de store urene. Plasseringen langs fjellveggen vil bidra til at
linjen stort set vi være tilpasset landskapet.
Vurdering av omfang og konsekvens: Lite negativt omfang og liten negativ konsekvens.
Figur 8.1.12. Fotomontasje som viser kraftverksportal og ny 132 kV linje på østside av Fortundalselvi.
Bebyggelsen ved Øyane viser til venstre. Bildet er tatt fra veien til Øyane (Se figur 4.3 for tilsvarende
visualisering der adkomstvei ihht alternativ 3 er tatt med)
8.1.4 Samlet konsekvensvurdering
En sammenstilling av verdivurderingene og vurdering av tiltakts omfang og konsekvens for
landskap er gitt i tabell 8.1.1.
Tabell 8.1.1. Sammenstilling av konsekvenser for landskap
Område Type inngrep Verdi Adkomst Omfang
Konsekvens
alternativ
Fortunselvi
Redusert
vannføring,
dam og inntak
Middels Middels negativt Middels negativ
Øyane/Sveinsøystølen
Adkomstvei,
portal, tippområde
og ny
132 kV linje
Middels
1 Middels negativt Middels negativ
2 Lite negativt Lite negativt
3
Lite-middels
negativt
Ormelid - Stor Ubetydelig – lite
negativt
SAMLET VURDERING
Lite-middels
negativ
Lite-middels
negativt
Liten negativ
Lite-middels
negativ
46

Øyane kraftverk
8.1.5 Avbøtende tiltak
For å oppnå større vannspeil i den synlig delen av elva i dalføret ved Øyane er det mulig å bygge
terskler.
Inngrep som deponi og anleggsvei bør tilpasses til terrenget og gis en formmessig forankring i det
omkringliggende landskapet. Veiskulder og deponier anbefales revegetert med stedegne planter.
Med tanke på skjerming av anleggene vil anleggsarbeidet bli utført så skånsomt som mulig, og
uttaket av trær må holdes på et minimum.
8.2 Friluftsliv
8.2.1 Problemstillinger, influensområde og metode
Vannkraftutbygginger medfører som regel fysiske inngrep som veier, dammer og inntak, men ofte
er vannføringsendringene en mer fremtredende konsekvens. Berørte elvestrekninger kan ha svært
forskjellig karakter og betydning i landskapet, og dermed også ulik betydning for friluftslivets
kvalitet og innhold.
Influensområdet for friluftsliv inkluderer tiltaksområdene og Fortundalselvi fra inntaket til utløpet
fra kraftstasjonen.
Metodikken som er beskrevet i DN-håndbok 25 (DN 2004), er lagt til grunn for å kartlegge og
vurdere områdets verdi og potensial for friluftsliv. Ved konsekvensvurderingene er det også tatt
utgangpunkt i DN-håndbok 18 ”Friluftsliv i konsekvensutredninger” (DN 2001).
8.2.2 Status og verdi
Friluftsliv i tiltaks- og influensområdet
Fortundalen er en viktig innfallsport for fot- og skiturer i Breheimen, Landskapsopplevelsen har
betydning for friluftslivets opplevde kvalitet også under transportetappen opp til der fotturene
normalt begynner. Den svingete veien opp forbi Bakligjelet fremstår som et spesielt parti av dalen.
Selve Fortunselva er med få unntak lite visuelt tilgjengelig på det meste av strekningen fra Øyane
til inntaksdammen.
Spitarfossen og deltaet nedenfor denne på noen hundre meter, er her viktige opplevelseselementet
knyttet til elva.
Det ligger ingen hytter i tiltaks- eller influensområdet.
Fiske
Det er ikke organisert salg av fiskekort i tiltaksområdet eller nære influensområdet.
Det er mulig for laks og sjøaure å vandre helt opp til Øyane, men på grunn av lite vann utnyttes
områdene her ikke som gyteområde av laks. Sjøaure kan vandre ca. 800 m oppstrøms planlagt
kraftverksutløp.
Jakt
Hjortejakt er den primære jaktvirksomheten i Fortundalen. Det er ikke organisert salg av jaktkort,
og jakten her utøves primært av grunneiere og lokale. Hjortebestanden i dalen er meget bra. To
vald dekker det meste av influensområdet, disse har hhv. 15 og 9 fellingsløyver og kvotene blir
som regel felt.
Det foregår også noe småviltjakt, men i svært begrenset omfang.
Områdets potensial
Den gamle ferdselsveien langs østisden av elva fra Sveinsøystølen til Øyabotn (se fig. 8.5.1) har et
potensial som tursti dersom den tilrettelegges, skjøttes og skiltes. Tiltaks- og influensområdet for
øvrig vurderes å ha meget begrenset potensial for friluftsliv.
47

Øyane kraftverk
Verdi
Landskapsverdiene i området er vurdert til å være middels. Tiltaks- og influensområdet har
begrenset bruk og potensial for bruk til friluftsliv. Naturlandskapet har imidlertid forholdsvis stor
indirekte betydning som opplevelseselement for ferdsel til og fra viktige friluftsområder i høyfjellet
og Breheimenområdet.
Tiltaks- og influensområdets verdi for friluftsliv er sammenfattet i tabell 8.2.1.
Tabell 8.2.1. Verdisettingsskjema (DN 2004) for tiltaks- og influensområdet. Gitte verdier markeres med X.
Kategori
Beskrivelse
Verdi
1 2 3 4 5
Bruk
Selve tiltaks- og influensområdet er ikke spesielt Liten X
Stor
brukt til friluftsformål.
Regionale/nasjonale Tilreisende passerer området. Spitarfossen er et Aldri
X Ofte
brukere
opplevelseselement knyttet til dette.
Opplevelseskvaliteter Naturkvalitetene er representative for regionen, Ingen
Mange
men har gode opplevelseskvaliteter. Landskapet
X
har generelt høy intensitet, men kan oppleves
som noe gjentakende og ensformig. Få markante
enkeltobjekter.
Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen
Stor
X
Funksjon
Fortundalen er adkomstkorridor til svært viktige
friluftsområder i høyfjellet og Breheimenområdet.
Ikke
spesiell
Spesiell
Funksjon X
Veien til Ormelid er adkomstkorridor
for turgåere.
funksjon
Egnethet
Er området spesielt godt egnet for en eller flere
enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode
alternative områder til?
Dårlig X Godt
Tilrettelegging
Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter
eller grupper?
Ikke
tilrettelagt
X
Høy grad av
tilrettelegging
Kunnskapsverdier Kulturmiljøet Ormelid er et referanseområde Få X Mange
med store natur- og kulturvitenskapelige
kvaliteter. Sveinsøystølen og andre støler i
influensområdet har også pedagogiske verdier.
Fortundalen har både U-form og V-form, i tillegg
til flere kvartærgeologisk interessante lokaliteter.
Inngrep
Ingen deler av influensområdet er inngrepsfritt. Utbygd X Inngrepsfritt
Anleggsvei, kraftlinje og vannføringsendring
påvirker øvre deler av influensområdet til en viss
grad.
Utstrekning
Er området stort nok for å utøve de ønskede For lite
Stort nok
aktiviteter
X
Potensiell bruk Den gamle ferdselsveien har et visst potensiale Liten
Stor
dersom den tilrettelegges og skjøttes. For øvrig
lavt potensial.
X
Tilgjenglighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig
X
God
Området vurderes sammenlagt til å ha liten direkte verdi for friluftsliv og middels – stor indirekte
verdi som adkomstkorridor til viktige friluftsområder.
8.2.3 Omfang og konsekvens
Inngrepene er av forholdsvis begrenset omfang og vurderes ikke som særlig problematiske i
forhold til friluftsliv eller reiseliv i området.
Tradisjonelt friluftsliv utøves i liten grad fra inntaksområdet og videre ned til Øyane. Det er ikke
merkede turstier langs elva på denne strekningen. Den gamle ferdselsveien fra Sveinsøystølen opp
til Øyabotn har karakter av sti og er fremdeles godt synlig i terrenget. Det er imidlertid ingen
registrert ferdsel langs denne. Det er dermed først og fremst dalføret som adkomstkorridor til
48

Øyane kraftverk
viktige friluftsområder i fjellet som vil bli berørt. Den viktigste virkningen i forhold til dette blir
redusert vannføring i Spitarfossen.
Beregnet restvannføring vil være tilstrekkelig for å opprettholde en bestand av anadrom fisk ved
Øyane, men bestanden langs berørt elvestrekning vil mest sannsynlig bli noe mindre enn i dag.
Fiskeopplevelsen vil også kunne bli negativ påvirket av de lave vannføringene her. Avbøtende tiltak
som terskler kan avhjelpe dette.
Langs ikke anadrom del av den berørte elvestrekningen vil forholdene for fisk bli sterkt redusert.
For fritidsfiske av stasjonær aure er det imidlertid framfor alt de elvestrekningene oppstrøms
Spitarfossen som ikke blir berørt, som er brukt.
8.2.4 Samlet konsekvensvurdering
Konsekvensvurderingene for friluftsliv er kort sammenfattet i tabell 8.2.2. Sammenlagt vurderes
tiltaket å ha lite-middels negativt omfang, med tilsvarende konsekvens, i forhold til friluftsliv i
området.
Tabell 8.2.2. Vurdering av konsekvenser for friluftsliv
Område Verdi Tiltakets omfang Konsekvens
Spitarfossen Middels Middels-stort Middels negativ
Fortundalen som adkomstkorridor Stor Lite negativt Liten negativ
Fiske Liten Lite negativt Liten negativ
Jakt Liten Ubetydelig - lite negativt Ubetydelig
Samlet vurdering
Liten-middels negativ
8.3 Naturmiljø
8.3.1 Problemstillinger, influensområde og metode
I anleggsperioden kan støy, ferdsel og trafikk ha negative konsekvenser for sårbare viltarter. Disse
virkningene vil i de fleste tilfeller ha en midlertidig effekt. Pattedyr og fugler vil som oftest trekke
bort fra tiltaksområder i anleggsperioden, men vil som regel benytte området etter avsluttet
anleggsarbeid.
I driftsfasen vil eventuelle negative virkninger av tiltaket være knyttet til de fysiske inngrepene
eller til redusert vannføring. Det siste kan ramme fuktkrevende naturtyper, vegetasjon og flora.
Redusert vannføring kan også ha konsekvenser for vilt, fugl og fisk som er helt er delvis avhengige
av elven som leve- eller næringsområde.
Influensområdet inkluderer alle tiltaksområdene samt berørt elvestrekning fra inntaksdammen til
kraftverksutløpet.
Ved vurdering av forekomst av viktige eller sårbare natur- og vegetasjonstyper er det tatt
utgangspunkt i følgende håndbøker og veiledninger:
- Kartlegging av naturtyper, verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-2006.
Håndboken beskriver 56 utvalgte naturtyper i Norge som er antatt å være spesielt
viktig for biologisk mangfold.
- Kartlegging av vilt. DN-håndbok 11-2000
- Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006)
- Truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001)
- Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk
(Korbøl m.fl. 2009) (NVE, veileder 3-2009)
8.3.2 Status og verdi
Naturtyper, vegetasjon og flora
49

Øyane kraftverk
Berggrunnen i tiltaksområdet består utelukkende av granittiske bergarter som er næringsfattige og
harde. Denne type bergarter gir ikke grunnlag for et rikt jordsmonn med innslag av kalkkrevende
plantearter.
De mest interessante områdene langs elva er mindre utforminger av ører med pionersamfunn og
krattvegetasjon samt mosesamfunnet ved Spitarfossen, men ingen av områdene kan defineres
som viktige naturtyper. Det ble ikke funnet typiske arter for fossesprøytvegetasjon ved Spitarfossen.
Her ble imidlertid den sjeldne klubbemosen registrert. Denne arten er ikke spesielt knyttet
til bekker eller vassdrag. Bakligjelet er en typisk bekkekløft med potensial for funn av sjeldne og
rødlistede mose- og lavarter. Gjelet er utilgjengelig, og ved søk i et begrenset område ble det ikke
gjort funn av sjeldne arter. På grunn av eksisterende vannkraftsutbygging kan bekkekløften ikke
defineres som intakt, og gis middels verdi.
På vestsiden av elva nord for Øyane (mellom elva og veien) vokser det er gråor-almeskog med
mange gamle, styvede almer. Alm er en rødlistet art med status nær truet. Her er det gjort funn av
den rødlistede mosearten stammesigd (sårbar) og de rødlistede lavartene bleikdoggnål og
blådoggnål, som begge har status nær truet. Ved Øyane flater elva ut. Bunnsubstratet er dominert
av grove masser. Langs østssiden av elva vokser flompåvirket gråorskog. Stedvis vokser gråor
langt ut i elveløpet, figur 8.3.1.
Figur 8.3.1. Flompåvirket gråorskog i Fortundalselvi oppstrøms planlagt kraftverksutløp
Gråorskogen øst for elva ved Øyane representerer naturtypen gråor-heggeskog, og vurderes å
være en flommarkskog. I de øvre, tørrere deler av gråorskogen, som, avhengig av valgt alternativ,
vil kunne bli berørt av adkomstvei kraftverkportal og tipp, er det en rik høgstaudeflora. I denne
delen er det rikelig med død, stående gråor. Alm forekommer spredt i området Også her ble den
sjeldne, rødlistede mosen stammesigd (sårbar) funnet på en stamme av gråor. De rødlistede
lavartene almelav (nær truet) og blådoggnål (sårbar) ble funnet på alm. På grunn av forekomstenr
av flommarkskog og rødlistede arter vurderes gråorskogen å ha stor verdi.
50

Øyane kraftverk
Den nye kraftledningen vil gå i den bratte lisiden ovenfor gråorskogen. Over de store urene her
vokser det en frodig almskog med innslag av bjørk. Også i de lavere delene av urene og lisidene
finnes det spredte almetrær.
Fauna
Fuglefaunaen i tiltaks- og influensområdet er karakterisert av vanlig forekommende arter. Fossekall
og strandsnipe ble observert langs vannstrengen ved Øyane.
Hjort er vanlig forekommende i Fortundalen. Tiltaks- og influensområdet vurderes å ha middels til
stor verdi for pattedyrfaunaen.
8.3.3 Omfang og konsekvens
Naturtyper, vegetasjon og flora
Redusert flomvannføring vil i liten eller noen grad kunne føre til ytterligere forringelse av vekst- og
levevilkår for arter som er knyttet til vannstrengen. De rødlistede arter vil ikke bli påvirket av de
hydrologiske endringene , men frekvens og varighet av flom i grå-orskogen vil endre betingelsene
for flommarksskogen i de strandnære områdene. Plassering av kraftstasjon mellom kote 140 og
160 (se kapittel 10.1.2) vil være betydelig mindre konfliktfult for biologisk mangfold. En slik
løsning vil gi full vannføring og ingen inngrep i den verdifulle gråorskogen øst for elva ved Øyane.
Valg og utforming av adkomstløsning og plassering av tipper, kraftlinje og kraftverksportal vil ha
stor betydning for hvor mye av gråorskogen som må hogges ut, og for hvor mye livsgrunnlaget for
de sjeldne mose- og lavartene som er registrert, blir redusert.
Adkomstalternativ 1 (fra øst)
Bygging av vei inn i gråorskogen vil føre til at skogen hogges ut, og at livsgrunnlaget for flere av
de sjelden mose- og lavartene reduseres. Den viktige naturtypen vil bli fragmentert og trolig også
forandret som følge av økt lysinnstråling.
Alternativet vurderes lokalt å ha stort negativ omfang og stor-meget stor negativ konsekvens for
naturtypen og forekomst av rødlistede arter. Omfanget og konsekvens er avhengig av i hvilken
grad en kan tilpasse veitraseen til verdifulle forekomster. Gode tilpasninger kan redusere
konfliktnivået.
Adkomstalternativ 2 (fra nord)
Adkomst fra nordvest (alt. 2) vil føre til inngrep og hogst i et område med gammel alm og gråor.
Også her kan livsgrunnlaget for rødlistede mose- og lavarter bli redusert som følge av tiltaket. Som
for alternativ 1 er omfang og konsekvens avhengig av hvor mange trær som må tas ut, og om en
kan unngå å ta ut gamle trær.
Adkomstalternativ 3 (fra sørvest)
Etablering av vei i kanten av dyrket mark vurderes ikke å komme konflikt med verdifulle
forekomster.
Deponialternativ C og A ligger ikke områder med kjente forekomster av rødlistede arter eller
verdifulle naturtyper. Alternativ B vil derimot føre til at skogen hogges ut, og at livsgrunnlaget for
flere av de sjelden mose- og lavartene reduseres.
Etablering av kraftlinje kan også medføre uthogging av alm som er rødlistet, og som har stort
potensial som vokseplass for rødlistede laver. Omfanget og konsekvens er avhengig av i hvilken
grad en kan tilpasse linjetraseen til verdifulle forekomster.
I anleggsfasen kan støy, trafikk og ferdsel virke forstyrrende på vilt og fugl. Dette er en midlertidig
effekt, og det er ikke kjent at det vil ha innvirkning på sjeldne eller sårbare arter. Virkningsomfang
og konsekvens for biologisk mangfold vurderes som lite negativt.
Fauna
51

Øyane kraftverk
I anleggsfasen kan en forvente at en del arter vil unngå områder som ligger tett opp mot
arbeidsområdene.
Tiltaket kan ha negative konsekvenser for fossekall, men vurderes totalt sett å ha lite negativt
omfang og liten negativ konsekvens for fauna.
8.3.4 Samlet konsekvensvurdering
Konsekvensene av tiltaket for naturmiljø er i all hovedsak knyttet til adkomstvei, eventuelle tipper
og kraftlinje i kraftverksområdet. Naturtyper og vegetasjon i dette området har stor verdi. Det er
presentert tre alternativer for adkomst, alle med tilpasningsmuligheter. Fleksibiliteten vil gjøre det
mulig å finne løsninger som gir middels negativt omfang og middels til liten negativ konsekvens.
8.4 Fisk og ferskvannsorganismer
8.4.1 Problemstillinger, influensområde og metode
Redusert vannføring kan føre til en reduksjon av produksjons- og oppvekstareal for fisk. I tillegg
kan større variasjoner i vanntemperatur og fysiske forandringer av oppvekstområdene som følge
av økt sedimentering og gjengroing påvirke fiskens leveforhold. Redusert vanndekket areal kan
også føre til nedsatt produksjon av bunndyr.
Influensområdet for fisk inkluderer den berørte vannstrengen, dvs. fra inntaksmagasinet til
kraftverksutløpet. Elvestrekninger nedstrøms kraftverksutløpet som får endrete temperaturforhold
er også inkludert i influensområdet.
Vurderingene bygger på materiale fra feltregistreringer utført i juni, august og oktober 2009. I
tillegg er det innsamlet opplysninger fra foreliggende undersøkelser (Sægrov & Urdal 2008),
Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale ressurspersoner.
Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på én stasjon ovenfor og på fire stasjoner nedenfor
planlagt inntak. Berørt elvastrekning ble vurdert med tanke på egnethet for gyte- og
oppvekstforhold. Det ble også tatt bunndyrprøver nedstrøms Spitarfossen og ved Øyane..
8.4.2 Status og verdi
Ovenfor anadrom strekning
Det settes ut en god del aure i Fortundalselvi oppstrøms anadrom strekning, fra Spitarfossen til
Kongsøybrui, og ved Åsete er det gode tettheter av fisk. Det foregår også naturlig reproduksjon.
Undersøkelser viste at bunndyrfaunen er arts- og individfattig. Det ble ikke registrert rødlistede
arter.
Anadrom strekning
Lakseførende strekning i Fortunvassdraget er ca. 16 km lang. Laks og sjøaure kan vandre ca. 8,5
km oppstrøms Skagen kraftverk, dvs. til Øyane.
Etter reguleringene rundt 1960 ble vannføringen på den elvestrekningen som vil bli påvirket av
Øyane kraftverk sterk redusert. Som en del av konsesjonsvilkårene for eksisterende reguleringer er
det er det krav om utsetting av fisk. I dag legges det ut lakserogn i tillegg til utsetting av
laksesmolt. Det drives ikke lenger kultivering av sjøaure. Laksen gyter ikke lengst opp på anadrom
strekning, fra S. Bjørk til Øyane. Årsaken til dette antas å være at det er relativt lite vann i denne
delen av elva.
På grunn av bedre temperaturforhold er tetthetene av laks og aure høyere oppstrøms
kraftverksutløpet på Skagen. I år med lave vanntemperaturen om sommeren er det liten
rekruttering av laks. Det antallsmessige forholdet mellom laks og aure er ca. 1:2 både opp- og
nedstrøms kraftverket.
På grunn av mye grove masser og lite egnede gyteområder oppstrøms det planlagte
kraftverksutløpet vurderes dette området å være av mindre verdi for sjøaure. Dette, i kombinasjon
52

Øyane kraftverk
med lave fisketettheter gjør at Fortundalselvi mellom Spitarfossen og det planlagte
kraftverksutløpet vurderes å ha liten verdi for laks, sjøaure og aure.
Nedstrøms Øyane vurderes elva å ha middels verdi for sjøaure.
8.4.3 Omfang og konsekvens
Hvor stor betydning redusert vannføring i sommerhalvåret vil ha for fisk i vassdrag er vanskelig å
vurdere. Aure er relativt fleksibel med tanke på strømhastighet, vanntemperatur og substrat. Med
lavere vannføringer vil forholdene for laksyngel bli dårligere enn i dag, og det kan ikke utelukkes at
auren vil ha et konkurransefortrinn. Slipp av alminnelig lavvannføring som planlagt vil ha en positiv
effekt på vanndekket areal langs anadrom strekning.
Redusert vannføring vil ikke påvirke gyteforholdene for laks, ettersom denne arten heller ikke i dag
benytter elvestrekningen oppstrøms det planlagte kraftverket. Tiltaket vil ikke legge hindringer i
veien for fortsatt utsetting i området.
Tiltaket vurderes å ha middels-stort negativt omfang og liten-middels negativ konsekvens for fisk
langs anadrom strekning.
Oppstrøms inntaket vil det bli dannet en dam med stillestående vann. Denne vil utgjøre et godt
habitat for aure, og kan virke som en refuge på vinteren ved lave vannføringer. Enkelte
gyteområder kan gå tapt, men dette vurderes ikke å være en begrensende faktor for fisk i denne
delen av vassdraget.
8.4.4 Avbøtende tiltak
Tiltaket vil føre til at forholdene for fisk blir forverret ved Øyane. For å oppnå god økologisk status i
dette området vil biotopforbedrende tiltak bli vurdert i tillegg til slipp av minstevannføring.
Biotopforbedrende tiltak inkluder etablering av terskler og høler som vil bidra til å sikre vanndekket
areal langs strekningen med grove masser oppstrøms kraftverksutløpet. Tersklene må utformes
slik at fisk kan vandre forbi.
8.5 Kulturmiljø og kulturminner
8.5.1 Problemstillinger, influensområde og metode
Tiltaket kan virke inn på kulturminner og kulturmiljø på grovt sett to måter:
Direkte virkning
Direkte virkning omfatter skade, ødeleggelse, endring eller tildekking. Kulturminnelovens § 3 første
ledd skisserer forbud mot disse former for inngrep i automatisk fredete kulturminner, med mindre
det er lovlig etter § 8, det vil si tillatelse etter dispensasjon. Alle automatisk fredete kulturminner
etter kml. § 6 har dessuten en sikringssone på fem meter fra fornminnets synlige eller kjente
ytterkant.
Indirekte virkning
Indirekte virkninger oppstår ved at tiltaket preger omgivelsene på en måte som gjør at landskapet
endrer karakter og kulturminnets/ kulturmiljøets opprinnelige sammenheng blir endret eller
forstyrret. Kulturminner og kulturmiljø både i og utenfor tiltaksområdet kan bli indirekte påvirket.
Indirekte virkninger i denne sammenhengen inkluderer visuell påvirkning fra tekniske installasjoner
og landskapsinngrep, redusert vassføring og støy, som for eksempel kan redusere kulturminners
autentisitet, landskapsmessige plassering og opplevelsesverdi.
Influensområdet er avgrenset til tiltaksområdene, den berørte vassdragsstrengen samt områder
som har innsyn til disse.
Datagrunnlag og metode
Vurderingene bygger på en gjennomgang av opplysninger i Riksantikvarens nettbaserte fornminnedatabase
Askeladden, generell faglitteratur, bygdebøker, lokalhistoriske bøker og muntlige
53

Øyane kraftverk
opplysninger. I tillegg er det gjort befaringer i tiltaksområdet for å vurdere potensialet for tidligere
ikke registrerte, automatisk fredete kulturminner. Sentrale feltmetoder for vurdering av potensial
er visuelt søk etter synlige kulturminner og generelle landskapsbetraktninger.
8.5.2 Automatisk fredete kulturminner
Kulturminner eldre enn reformasjonen (1537) er automatisk fredet. Undersøkelsesplikten er oppfylt
i regi av Sogn og Fjordane fylkeskommune, som i september 2009 gjennomførte overflateundersøkelser
og prøvestikk i tiltaksområdet (Utne & Drageset 2009). Det er få kjente
kulturminner i området fra tidligere registreringer og det ble ikke påvist automatisk fredete
kulturminner ved feltarbeidet i sommer, verken i tiltaks- og influensområdet eller i dalen forøvrig.
Fylkeskommunens undersøkelser avdekket fire hellere som kan ha vært brukt som skjulested for
mennesker. Disse ligger alle i, eller nært opp mot det sydligste av de skisserte tippområdene.
8.5.3 Nyere tids kulturminner
Tiden etter reformasjonen (1537) kalles generelt for nyere tid, og kulturminner fra denne perioden
for nyere tids kulturminner. Det er ingen SEFRAK-registrerte kulturminner i tilknytning til eller i
umiddelbar nærhet av utbyggingsområdene. Det er heller ikke kjent at det er rester etter eldre
vassdrevne anlegg som kvernhus eller sagbruk i influensområdet.
Tidligere har det vært drevet kraftproduksjon i det aktuelle fallet, og det finnes fortsatt rester etter
den gamle inntaksdammen og fundamenter til rørgate. Kraftverket ble fjernet av okkupasjonsmakten
under krigen.
Ved tippområde C ble det funnet en steingard og en rydningsrøys, som trolig ble lagt opp i
forbindelse med rydding av området (Utne & Drageset 2009).
Gammel ferdselsvei
Det går en gammel ferdselsvei på østsiden av elva (fig. 8.5.1), forbi Sveinsøystølen og inn til
Øyabotnen, der den krysset elva over ei bru. I Øyabotnen delte veien seg i to. Den ene gikk
oppover Bakligjelet forbi Bakli til stølen Nyasetli og videre langs elva rundt Reinshovden til stølen
Åsete. Den andre gikk opp Kleppaskardet til stølene Klepp og videre til Åsete.
54

Øyane kraftverk
Figur 8.5.1. Den gamle ferdselsveien på strekningen mellom elva og ura der adkomstportalen er planlagt.
Gårder og støler
Gårdene Øyane (gnr. 2) og Svensøy (gnr. 4) hadde flere vår-, høst- og fjellstøler oppover dalføret
(Øvregard 1999). Bruken av disse har vært sesongbetont og flyttet seg henholdsvis oppover etter
hvert som våren og sommeren tok til, og nedover igjen som vinteren bredte seg.
Sveinsøystølen
Sveinsøystølen (100 moh., fig. 8.5.2). var vår- og høststølen til gården Sveinsøy lenger nede i
Fortundalen. Ved Sveinsøystølen er det bygget kraftige steinmurer som har vært brukt til å samle
inne sauer og geiter. Murene er imidlertid svært forseggjorte i forhold til dette bruksformålet, og
det kan ikke utelukkes at de har vært brukt til andre formål i eldre tid (pers. medd. Eva Moberg,
Sogn og Fjordane Fylkeskommune). Opprinnelig alder og funksjon er derfor ukjent.
55

Øyane kraftverk
Figur 8.5.2. Sveinsøystølen.
Øyabotn
Det er en av vår- og høststølene til Øyane. Stølen (300 moh) ligger på nordsiden der elva Indre
Smola renner ut i Fortundalselvi, ca. 2 km nord for gården. Her var opprinnelig to sel, det ene ble
tatt av snøras i 1960, mens det andre står fremdeles.
Klepp
Dette er en av fjellstølene til Øyane. Stølen (690 moh) ligger ca. 2,5 km nord for Øyabotn på
vestsiden av fjellet Reinshovden. Her står fremdeles de to gamle selene med skut og innsel, men
stølen har ikke vært i bruk siden tidlig på 1950-tallet.
Nyasetli
Dette er en mellomstøl for brukene på Sveinsøy. Stølen ligger nord for Balklibotn og under fjellet
Reinshovden, ca. 100 meter fra Fortundalselvi. Det var fra gammelt av to sel her, disse er
fremdeles i god stand.
Åsete
Åsete (620 moh) er en av fjellstølene til gården Sveinsøy, og ligger 1 km nord for Klepp.
Stølsvegen fra Nyasetli fram til Åsete gikk langs elva rundt Reinshovden. Den raskeste veien hvis
man kom nedenfra Sveinsøy var imidlertid opp lia fra Øyabotn og Kleppaskaret. Stølsdriften på
Åsete tok slutt rundt 1945. Det står fremdeles et sel i tålelig bra stand (figur 8.5.3).
56

Øyane kraftverk
Figur 8.5.3. Gammelt sel ved Åsete
Figur 8.5.4. Ormelid ligger på en hylle 450 moh.
57

Øyane kraftverk
Ormelid
Ormelid er en hyllegård som ligger ca. 450 moh. i Fortundalen, øst for Øyane (fig.8.5.4).
Gården består av brukene Øvrelid og Nedrelid, og kulturverninteressene er først og fremst knyttet
til Øvrelid. Her er fem større og mindre hus, bl.a. laftet kårstue i to etasjer med svalgang fra 1700-
tallet og en stuebygning i stein. Kjelleretasjen i denne kan være fra 1500-tallet. Rundt tunet er det
et helhetlig kulturlandskap bestående av beitemark og slåtteeng med stort biologisk artsmangfold,
Ormelid et kulturmiljø med stor tidsdybde og høy kulturhistorisk verdi.
Figur 8.5.5 gir en oversikt over nyere tids kulturminner i tiltaks- og influensområdet.
8.5.4 Verdi
Kulturmiljøet på Ormelid har en sammensetning, tidsdybde og autentisitet som er sjelden
forekommende. Bevarte bygninger har til dels stor kulturhistorisk verdi
Sveinsøystølen er i utgangspunktet et representativt og vanlig forekommende stølsområde preget
av gjengroing og forfall. Innhegningen/de store murene og den gamle ferdselsveien som passerer
skaper imidlertid et mer sammensatt kulturmiljø. Stølen gis middels verdi.
Lite er bevart av den gamle kraftstasjonen, her er ingen kulturhistoriske verdier og
opplevelsesverdien er lav (liten verdi).
Stølsområdene i influensområdet oppover Fortundalen er også representative og vanlig
forekommende. De fleste preges av gjengroing og forfall. Opprinnelig kontekst er for øvrig inntakt.
Sammenlagt gis disse områdene liten verdi.
58

Øyane kraftverk
Figur 8.5.5. Nyere tids kulturminner nær tiltaksområdene
8.5.5 Omfang og konsekvens
Ingen av de omtalte og registrerte kulturminnene vil bli direkte berørt av det planlagte tiltaket.
Tiltakenes omfang i forhold til kulturminner vurderes sammenlagt likevel som små, med
tilsvarende liten konsekvens.
Dam og inntak
Det nærmeste kjente kulturminnet ved inntaksområdet er stølsområdet Nyasetli, ca. 1,3 km lenger
nede og Åsete ca. 900 meter lenger oppe mot nordvest. Ingen av disse stølsområdene ligger med
særlig markant tilknytning til Fortundalselvi.
59

Øyane kraftverk
Redusert vannføring
Redusert vannføring som følge av utbyggingen vil ikke påvirke noen av de registrerte
kulturminnene på den berørte strekningen.
Adkomstvei til kraftverket
Alternativ 1 (på østsiden av elva) følger parallelt med eksisterende 22 kV-linje. Veien vil dermed
måtte tilpasses de store murene på Sveinsøystølen for minst mulig berøring. Veien videre langs
Fortundalselvi vil komme i konflikt med den gamle ferdselsveien på østsiden av elva.
Alternativ 2 (fra nordvest) vil berøre den gamle ferdselsveien.
Tippområde
Tippområde B og C vil sannsynligvis berøre den gamle ferdselsveien, enten direkte og/eller som
følge av anleggsarbeid i området under etablering. Tippområde C er trukket vekk fra
Sveinsøystølen, men ligger i utkanten av det gamle kulturbeitet.
Ny 132 kV-linje
Planlagt linje fra kraftverket vil ikke komme i konflikt med kjente kulturminner.
Ormelid
Kulturmiljøet ved Ormelid vil ikke bli direkte berørt av tiltakene. Tiltakene vil heller ikke være
synlige fra Ormelid. Ormelid er imidlertid plassert på en fjellhylle, og må sees i en større
landskapssammenheng. Ny kraftlinje fra Øyane kraftverk fram til eksisterende linje vil derfor ha en
viss negativ virkning i forhold til landskapsbildet som Ormelid er en del av sett nedenfra.
8.5.6 Samlet konsekvensvurdering
Samlet sett vurderes tiltaket ved god lokal tilpasning å ha lite negativt omfang og liten negativ
konsekvens for kulturminner.
8.6 Naturressurser
8.6.1 Problemstillinger, influensområde og metode.
Temaet naturressurser inkluderer jord- og skogbruk og grunnvann. Ingen kjente, drivverdige
mineral- og masseforekomster vil bli berørt av tiltaket, og dette temaet diskuteres derfor ikke
videre.
Jord- og skogbruk
Anleggsarbeid og terrenginngrep kan føre til midlertidige og permanente arealbeslag av jord- og
skogbruksmark. Anleggsaktiviteter kan også virke forstyrrende eller hindrende for
landbruksaktiviteter. Deponiområder kan tilbakeføres og brukes som dyrkingsjord. Fraføring av
vann kan i svekke vassdragets evt. funksjon som gjerde for dyr på beite. Det kan også hindre
beitedyr fra å bruke elva som drikkevannskilde.
Grunnvann
I de fleste elveslettene i Norge vil grunnvannstanden endre seg praktisk talt like mye som
vannstanden i vassdraget, dvs. at redusert vannføring og vannstand vil resultere i senket
grunnvannsnivå. En relativt liten senkning av grunnvannsnivået i vekstsesongen kan ha betydning
for avlingen, avhengig av planteslag og jordart. En senkning av grunnvannspeilet og kan dermed
medføre hyppigere uttørring av dyrkningsjord og derfor større behov for bruk av vanningsanlegg i
tørre perioder.
Redusert vannføring vil redusere vassdragets evne til å fortynne eventuelle forurensninger, og
endring i grunnvannskvalitet kan være en konsekvens av direkte infiltrasjon av elvevann med
dårlig kvalitet.
Datagrunnlag og metode
Datagrunnlaget som ligger til grunn for statusbeskrivelsen av jord- og skogbruksressursene er
basert på digitalt markslagskart (NIJOS). Informasjon om viktige grunnvannsforekomster er hentet
60

Øyane kraftverk
fra NGU's grunnvannsdatabase. For vurdering av ressursenes verdi og tiltakets omfang vises det til
Statens vegvesens kriterier (Statens vegvesen 2006).
8.6.2 Status og verdi
Jord- og skogbruk
Jordsmonnet ved Øyane er dominert av elveavsetninger, som er grunnlaget for de gardsbrukene
som driver her. Jordbruksområdene består av fulldyrket lettbrukt og mindre lettbrukt jord. Øyane
er fra naturens side et marginalt jordbruksområde med tanke på areal, men har et godt egnet
jordsmonn. Som landbruksområde gis Øyane middels verdi.
Dalsidene er for en stor del dekket med løvskog av middels bonitet. Vanligst forekommende er
løvblandningsskog. Foruten vedhogst til eget bruk, drives det ikke skogbruk av betydning i
influensområdet. Mesteparten av skogen ligger i bratt og vanskelig tilgjenglig terreng.
De alternative massedeponiene vil berøre områder med bart fjell/grunt løsmassedekke og noe skog
av middels bonitet. Det er ikke skogdrift her i dag.
Grunnvann
Deler av elveavsetningen ved Øyane er definert som en viktig grunnvannsressurs (NGUs
grunnvannsdatabase). Figur 8.6.1 viser utbredelsen av grunnvannsreservoaret ved Øyane.
Figur 8.6.1. Mesteparten av avsetnignene langs Fortundalselvi helt opp til Øyane er definert som et viktig
grunnvannsreservoar (NGU grunnvannsdatabase)
Grunnvannsressursene ved Øyane vurderes å ha stor verdi.
8.6.3 Omfang og konsekvens
Jord- og skogbruk
Område for kraftverksportal og tipp vil ikke påvirke arealer som i dag utnyttes til landbruksformål.
Det kan bli aktuelt å ta ut en del løvskog i deponi-, området, vei- og linjetraseer.
Ved adkomstalternativ 3 blir veien lagt på en voll i kanten av dyrket. Vollen vil redusere
sannsynligheten for flomskade, og dette vil ha en positiv virkning for jordbruket. Flommen i
september 2009 gjorde stor skade på en elveforbygging i dette området.
Dersom Illvatn pumpekraftverk også realiseres vil dette bidra ytterligere til å redusere
sannsynligheten for skadeflommer.
61

Øyane kraftverk
Grunnvann
Det kan ikke utelukkes at det kan bli litt lavere grunnvannstand på dyrka mark oppstrøms
kraftverksutløpet enn i dag. Det kan ikke utelukkes at vanningsbehovet på de nordlige delene av
dyrka mark oppstrøms kraftverksutløpet blir noe større enn i dag. Tørre somrer er det behov for
vanning også i dag.
Tiltaket vurderes derfor samlet sett å lite negativt omfang og ha ubetydelig konsekvens for jordog
skogbruk.
8.7 Vannkvalitet, vannforsyning og forurensning
8.7.1 Problemstilling og influensområde
Vannkvalitet
Eventuell forurensning av vann og vassdrag fra utbyggingen vil være knyttet til aktiviteter i
anleggsfasen. I forbindelse med driving av tunneler vil det kunne bli tilførsel av uorganisk materiale
og slam til vann og vassdrag fra drensvannet. I tillegg kan det bli tilførsler av noen nitrogenforbindelser
fra sprengstoff. Avrenning av steinpartikler fra tippområdene kan føre til økt tilførsel
av partikler til vann og vassdrag, med blakking og redusert sikt som følge.
Utslipp av støy og støv i anleggsfasen kan virke forstyrrende og sjenerende for bebyggelse som
ligger nært anleggsområdene.
Det må søkes om utslippstillatelse etter forurensningsloven for drift av brakkeleir, verksteder og
riggplasser samt for driving av tunneler/sprenging.
Vannforsyning
Redusert vannføring i en elv har ingen betydning for kapasiteten til pumpebrønner langs
vassdraget.
8.7.2 Status og verdi
Vannkvalitet
Bortsett fra avrenning fra landbruksområder er det ingen forurensningskilder til denne delen av
Fortundalselvi. Sanitærvann fra bebyggelsen renses ved hjelp av infiltrasjonsanlegg.
Vannkvaliteten i Fortundalselvi overvåkes av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Analyseresultater
fra prøver tatt i nedre del av vassdraget i perioden 2000-2008 viser at vannkvaliteten er god med
tanke på næringssalter, bakterier og forsuring (pH over 6,0).
Vannforsyning
En av gardene ved Øyane tar sitt vann fra en løsmassebrønn øst for garden. Elven brukes ikke som
drikkevannskilde for bebyggelsen i dalen.
I perioder med lite nedbør brukes vann fra elva for å vanne jordbruksarealene ved Øyane. Elven er
også drikkevannskilde for dyr som går på beite i dette området.
8.7.3 Omfang og konsekvens
Vannkvalitet
Driftsperioden
Det er det naturlig å anta at vannkvaliteten i elva ved Øyane i perioder kan være påvirket av
avrenning fra jordbruksarealene. I perioder med gjødsling kan vannkvaliteten i elva oppstrøms
utløpet fra kraftverket bli noe dårligere enn i dag. Fra kraftverksutløpet vil elva igjen ha full
vannføring. Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang og liten negativ konsekvens for
vannkvaliteten.
Anleggsperioden
62

Øyane kraftverk
Mulige forurensning fra anleggsaktiviteter forutsettes forebygget gjennom god planlegging og
oppfølging av driften. Det forutsettes at nødvendige renseanlegg etableres.
Støy og støv
De vesentligste støykildene i anleggsperioden er fra anleggsmaskiner og byggeprosesser ved
etablering av arbeidssteder og riggområder, samt transport og tipping av tunnelmasser og
transport av utstyr og varer i byggeperioden
Vannforsyning og drikkevann
Tiltaket vurderes å ha ubetydelig/liten negativ konsekvens for vannforsyning.
8.7.4 Avbøtende tiltak
For de fastboende ved Øyane vil anleggsperioden kunne bli belastende. Støvforurensning på veiene
kan forebygges ved vannpåsprøyting ved tørt vær. Støy fra transport og tipping av tunnelmasser
kan reguleres ved at denne typen arbeid ikke utføres på kveldstid og i helger.
Byggherren vil utarbeide et miljøoppfølgingsprogram som skal angi retningslinjer for å redusere
mulige ulemper ved utbyggingen. Programmet vil være førende for alle entreprenører,
leverandører etc. som blir engasjert i anleggsfasen.
8.8 Samfunn
8.8.1 Luster kommune i dag
Luster kommune har om lag 4.900 innbyggere, og har i de senere år hatt problemer med å
opprettholde folketallet. Folketallet har gått ned med rundt 250 personer, eller nær 5 %, de siste ti
år.
Kommunen har til sammen rundt 1.900 sysselsatte, og et næringsliv basert på landbruk,
vannkraftproduksjon, industri og turisme. Kommunesenteret Gaupne er et tettsted på rundt 1.000
innbyggere, og et variert handels- og tjenestetilbud tilpasset senterets størrelse.
Luster kommune er en av de største kraftkommunene i Norge, med tre store kraftverk, Fortun,
Jostedalen og Leirdøla, og en lang rekke mindre kraftverk. Samlet kraftproduksjon er i et normalår
rundt 2,8 TWh. Vannkraftproduksjon gir ifølge kommunen arbeid til 70-80 personer, og gir Luster
kommune årlige skatteinntekter på rundt 55 mill kr i form av eiendomsskatt. I tillegg kommer
naturressursskatt. Disse inntektene utgjør nesten 25 % av kommunens driftsbudsjett.
Kraftproduksjonen gir også kommunen inntekter i form av konsesjonsavgift og billig
konsesjonskraft. Disse inntektene går inn i et kommunalt næringsfond, og brukes av kommunen
for å legge forholdene til rette for etablering av industrivirksomhet i kommunen.
8.8.2 Sysselsetningsvirkninger
Investeringene er foreløpig beregnet til mellom 355 og 425 millioner kroner. Bemanningen i
anleggsfasen antas å bli ca. 30-35 mann i gjennomsnitt. Med ca. 2 års byggetid kan antall årsverk
anslås til ca. 60 - 70. En del av bemanningen vil sannsynligvis bli rekruttert lokalt/regionalt. Mye
av arbeidet i hovedentreprisen vil ventelig bli satt bort til underentreprenører, og virksomheter fra
distriktet vil kunne delta i konkurransen om disse oppgavene. Det forventes bare få, eventuelt
ingen nye, faste arbeidsplasser etter at anlegget er ferdig og satt i drift, men kraftverket vil styrke
opprettholdelsen av den lokale bemanningen i Fortun.
8.8.3 Skattemessige virkninger
Kommunen vil få inntekter fra anleggene i form av naturressursskatt og eiendomsskatt.
Naturressursskatten utgjør 1,1 øre/kWh og er beregnet til ca 1 MNOK pr år etter fastsatt
opptrappingsperiode (fordeles mellom kommuner og fylkeskommune). Årlig eiendomsskatt er
63

Øyane kraftverk
beregnet til 1,5 MNOK. De statlig inntektene fra selskapsskatt og grunnrenteskatt er estimert til
ca 9 MNOK. Det er estimert at en elsertifikatordning kan øke de statlige inntektene til ca 26 MNOK.
Konsesjonsavgift beregnes av NVE basert på anleggets kraftgrunnlag og en avgiftssats som
vanligvis fastsettes til kr 24 pr naturhestekraft til kommunene og kr 8 pr naturhestekraft til staten
(NVE 2004). Det beregnede kraftgrunnlaget for Øyane kraftverk blir på rundt 430
naturhestekrefter. Anslagsvis kan dette gi en kommunal konsesjonsavgift på rundt 10 000 kr pr år.
Det antas at Øyane kraftverk ikke vil gi grunnlag for ny konsesjonskraft fra Fortunsystemet. Luster
kommune tar uansett allerede ut konsesjonskraft fra eksisterende anlegg tilsvarende den
kraftmengden som forbrukes til alminnelig forsyning i kommunen. Eventuell konsesjonskraft fra
nye anlegg vil derfor tilfalle fylkeskommunen.
8.8.4 Lokal og nasjonal kraftoppdekking
Øyane kraftverk vil bidra til å oppfylle offentlige mål om økt produksjon av fornybar kraft, men vil
kun ha marginal betydning for nasjonal kraftoppdekning. Regionen har overskudd på kraft, tiltaket
vil øke dette overskuddet marginalt.
8.9 Samfunnssikkerhet
8.9.1 Klassifisering av anlegget
I henhold til NVE’s regelverk skal reguleringsanlegg og rørgater plasseres i bruddkonsekvensklasser
avhengig av hvor store konsekvenser et dambrudd/rørbrudd kan påføre mennesker, miljø
eller eiendom/infrastruktur. Øyane kraftverk har en liten inntaksdam ca 577 moh.
Det er beregnet at et brudd på inntaksdam Øyane vil føre til en økt vannføring i vassdraget på ca.
14 m³/s, når effekten av naturlig dempning i det flate området nedstrøms Spitarfossen tas høyde
for. I en situasjon med middelflom i vassdraget er en økning av vannføringen med 14 m³/s ikke
vurdert å kunne føre til konsekvenser av betydning. Dette begrunnes med at uregulert middelflom
referert til Ytri bru er på 138 m³/s, og en økning med 14 m³/s til ca. 152 m³/s svarer til mindre
enn en uregulert 5-årsflom.
På grunnlag av at et brudd på at den planlagte inntaksdammen for Øyane kraftverk ikke er ventet
å gi nevneverdige konsekvenser for mennesker, miljø eller eiendom i vassdraget nedstrøms,
anbefales det at dammen plasseres i bruddkonsekvensklasse 0.
8.9.2 Risiko og sårbarhet
Det planlagte kraftverket blir liggende i et området hvor det allerede er omfattende kraftutbygging
fra før. Det vil bidra til å øke produksjonen innen den gitte reguleringskonsesjonen for Fortun-
Grandfasta, men vil ikke ha noen stor innvirkning på den samlede produksjonen til Hydro. Et
eventuelt utfall av kraftverket vil derfor ikke få noen konsekvenser for leveringssikkerheten inn på
sentralnettet fra Fortuns-anleggene, og dermed ikke ha noen samfunnsmessige virkninger utover
selskapets egne tap.
En stans av anlegget vil føre til at vannet vil renne over dammen og renne ned Fortunselvi på
samme måte som i dag, og det vil ikke bli noen økt flomfare i Fortunsdalen pga en slik hendelse.
Utbyggingen av anlegget vil ikke krevet endringer i infrastruktur som vil få konsekvenser for
allmenhenten, annet enn en ca 1 km lang 132kV tilknytningslinje.
64

Øyane kraftverk
9 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER
Konsekvensen for landskap vil avhenge av valgt adkomstløsning. En utbyggingsløsning som
reduserer inngrepsnivået ved Sveinsøystølen, dvs. ackomstalternativene 2 og 3 vil ha liten-middels
negativ konsekvens, ved alternativ 1 blir konsekvensen middels negativ. Det er framfor alt inngrep
ed Sveinsøystølen og redusert vannføring i Spitarfossen som ligger til grunn for denne vurderingen.
Tiltaket vurderes å ha ubetydelig til lite negativt omfang, med tilsvarende konsekvens, i forhold til
friluftsliv i området.
De planlagte inngrepen vil kunne komme i konflikt med flere forekomster av verdifulle naturtyper
og rødlistede arter knyttet til alm- og gråorskog Dette gjelder framfor alt for adkomstveier (alt. 1
og 2), ny kraftlinje og tippalternativ B. Adkomstalternativ 1 (via Sveinsøystølen) vurderes å være
mer konfliktfylt enn adkomstalternativ 2 (fra nordvest), da dette vil berøre større arealer med
sårbare forekomster. Konsekvensen er vurdert å være stor negativ. Omfang og konsekvens er
avhengig av hvor mange trær som må tas ut, og om en kan unngå gamle trær. Gode tilpasninger i
planleggingsfasen sammen med detaljert kartlegginger i de aktuelle områdene kan bidra til å
redusere konfliktnivået. Redusert vannføring langs berørt strekning vil endre betingelsene for en
flompåvirket gråorskog, og vurderes å ha middels negativ konsekvens.
Forutsatt at tunnelmassene kan brukes i forbindelse med etablering av en adkomst som legges
mellom elva og jordbruksarealene på vestsiden av elva vil adkomstalternativ 3 ikke komme i
konflikt med områder med verdifull alm- og gråorskog.
Tetthetene av fisk langs anadrom strekning i tiltaksområdet er lave, og området er ikke viktig for
produksjon av fisk i vassdraget. Redusert vannføring vil forringe og til viss grad ødelegge vekst- og
levevilkårene for fisk nedstrøms inntaket. Restvannføringen vil bidra til å opprettholde levevilkår
for fisk. Samlet sett vurderes konsekvensen for fisk å være liten-middels negativ.
Tiltaket vil ikke komme i direkte konflikt med kulturminner. Den største negative konsekvensen er
sumvirkningen av mange inngrep ved Sveinsøystølen. Samlet sett vurderes konsekvensene likevel
å være små negative.
Tiltaksområdene vil ikke berøre jordbruks-mark. Etablering av adkomstvei på en voll langs dyrket
mark (alt. 3) vil bidra til å forebygge flomskader på jordbruksområdene. Dette veialternativet vil
også lede til at trafikken videre opp i Fortundalen vil bli ført utenom gårdstunene.
Utbyggingen vil ikke ha vesentlige konsekvenser for vannkvalitet eller vannforsyning.
En sammenstilling av konsekvensvurderingene er vist i tabell 9.1.
Tabell 9.1. Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens for de ulike utredningstemaene (verdi og omfang
er kun angitt for de temaer hvor dette er relevant). For de temaer som alternativ atkomst har betydning for
konsekvensvurderingen er dette angitt.
Tema Verdi Omfang Konsekvens
Landskap Middels negativt Middels negativ
Middels
Utbygging med veialternativ 3
Lite-middels negativt Lite-middels negativt
Friluftsliv og reiseliv Lite-middels Lite-middels negativt Liten-middels negativ
Naturmiljø Stort negativt Stor negativ
Stor
Utbygging med veialternativ 3
Middels negativt
Middels negativ
Fisk og ferskvannsmiljø Liten Middels-stort negativt Liten-middels negativ
Kulturminner og kulturlandskap Middels-stor Lite negativt Liten negativ
Jord- og skogbruk Intet-lite positiv Ubetydelig-lite positiv
Middels
Utbygging med veialternativ 3
Lite-middels positivt Lite-middels positiv
Vannkvalitet, vannforsyning og
forurensning
- - Ubetydlig
65

Øyane kraftverk
10 ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER
I utredningsprogrammet har NVE fastslått at konsekvensutredningen også skal belyse følgende
alternative utbyggingsløsninger:
1. Plassering av inntaket nedenfor Spitarfossen
2. Plassering av utløpet oppstrøms anadrom strekning (kote 140)
3. Alternativ atkomst til kraftverket
4. Alternativ plassering av masser
10.1.1 Plassering av inntaket nedenfor Spitarfossen
Strekningen mellom Spitarfossen og inngangen til Bakligjuvet har vært befart med tanke på å finne
mulige inntaksplasseringer. På østre del av dalen er det ur nederst mot elva på det meste av
strekningen. Området er også rasutsatt og det er ikke tilrådelig å bevege seg inn i området om
vinteren og våren.
Det antas teknisk mulig å bygge et inntaksmagasin og et inntak i løsmassene i området, men det
kan ikke påregnes god tetting rundt inntaksdammen. En vil derfor ikke ha kontroll med hvor stor
del av vannføringen som blir tilgjengelig for kraftproduksjon.
Rasfaren i området betyr at det er fare for at inntaket kan tettes av stein. Videre gjør rasfaren at
det ikke blir mulig å foreta grindrens dersom inntaket blir tettet. Dette vil kunne ha stor betydning
for produksjonen i vårsmeltingen.
Ovennevnte to forhold gjør at det ikke er aktuelt å bygge inntak på strekningen mellom
Spitarfossen og Bakligjelet.
10.1.2 Plassering av utløpet oppstrøms anadrom strekning (kote 140)
Anadrom strekning i Fortundalselvi går ca. 800 m forbi det planlagt kraftverksutløpet. Utløpet kan
alternativt plasseres oppstrøms anadrom strekning slik det er vist på figur 10.1. Dette vil redusere
fallhøyden gjennom kraftverket fra 482 til 437 meter og årsproduksjonen fra 98 til 88 GWh.
Kostnadene vil bli om lag uendret.
Elvestrekning oppstrøms hovedalternativets kraftverksutløp har begrenset verdi som
produksjonsområde for laks og aure. En utbygging etter hovedalternativet vil ha lite betydning for
produksjon av anadrom fisk i Fortundalselvi, forutsatt at minstevannføring slippes som planlagt for
hovedalternativet.
Redusert vannføring slik hovedalternativet vil medføre, vil i noen grad kunne føre til forringelse av
vekst- og levevilkår for arter som er knyttet til vannstrengen. Plassering utløpet oppstrøms
anadrom strekning vil eliminere denne forringelsen for området ved Øyane.
10.1.3 Alternativ atkomst til kraftverket
En alternativ atkomst til kraftstasjonen kan legges nord for Øyane. Dette er beskrevet i kapittel
4.2.3.
10.1.4 Alternativ plassering av masser
Alternative områder for massedeponering er beskrevet i kapittel 4.2.5.
66

Øyane kraftverk
10.1.5 Null-alternativet
Det er ikke noe reelt null-alternativ annet enn å la elva gå som den gjør i dag. Den estimerte
produksjonsøkningen og bidraget til de offentlige mål om økt fornybar kraftproduksjon vil da gå
tapt.
Figur10.1. Kartskisse av alternativ løsning med utløp oppstrøms anadrom strekning.
67

Øyane kraftverk
11 AVBØTENDE TILTAK
Nedenfor sammenfattes avbøtende tiltak som er beskrevet i utredningen.
Ved inntaksstedet og utslippsstedet bør det merkes med standard skilter for å advare mot usikker
is og dragsug.
Utløpet fra kraftstasjonen anbefales utformet slik at en forebygger eventuelle erosjonseffekter.
Opphoping av materiale i elveløpet kan på sikt føre til problemer hvis massene kommer i
bevegelse. Pålagring av materiale nedstrøms inntaket bør derfor overvåkes. Gjengroing av
elveløpet ved kulturlandskapet ved Øyane bør overvåkes med tanke på eventuell rydding for å
forebygge forhøyet vannstand ved flom.
Det foreslås sluppet alminnelig lavvannføring forbi inntaksdammen. Konsekvensene av eventuelt
ytterligere slipp av minstevannføring målt i produksjonstap er beskrevet i kapittel 6.1.4.
For å opprettholde et vannspeil i elva i dalføret ved Øyane vil det kunne etableres terskler. Dette vil
også ha gunstig effekt for fisk og den flompåvirkede gråorskogen på østsiden av elva.
Inngrep som deponi og anleggsvei kan tilpasses til terrenget og gis en formmessig forankring i det
omkringliggende landskapet. Veiskulder og deponier kan revegeteres med stedegne planter.
Dersom det velges et alternativ med lednings- og veitrasé på østsiden av elva ved Øyane vil det bli
lagt vekt på å utforme traseen med tanke på å spare både gamle almetrær og de store murene på
Sveinsøystølen. I forbindelse med utstikking av traseen bør området befares av en biolog med
kunnskap om moser og laver.
Adkomst fra sørvest (alt. 3) vil være minst konfliktfull for naturmiljøet.
Det bør utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som skal være førende for alle entreprenører,
leverandører etc. som blir engasjert i anleggsfasen.
68

Øyane kraftverk
12 FORSLAG TIL YTTERLIGERE OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER
Det vurderes ikke å være behov for ytterligere eller oppfølgende undersøkelser.
69

Øyane kraftverk
13 REFERANSER
Direktoratet for naturforvaltning. 2000. Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Revidert utgave
Direktoratet for naturforvaltning. 2001. Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og
bygningslover. Håndbok 18.
Direktoratet for naturforvaltning.2004. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder.
DN-håndbok 25-2004
Direktoratet for naturforvaltning. 2006. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk
mangfold. DN-håndbok 13. (2. utgave)
Fremstad, E. & Moen, A. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge.
Rapport botanisk serie 2001-4. NTNU.
Korbøl, A., Kjellevold. D & Selbøe, O-K. 2009. Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold
ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) – revidert utgave. NVE, veileder 3-2009.
Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. 2006. Norsk Rødliste 2006.
Puschmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap.
Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS Rapport 10/2005.
Statens vegvesen. 2006. Konsekvensvurderinger, en veiledning. Håndbok 140
Sægrov, H. & Urdal, K. 2008. Fiskeundersøkingar i Fortunsvassdraget i Sogn og Fjordane
hausten 2007. Rådgivende bioogier, rapport nr.: 1097
Utne, E. & Drageset, A. 2009. Rapport fra kulturhistorisk registrering, Øyane kraftverk,
Luster kommune. Sogn og Fjordane Fylkeskommune
70