Midtre Gauldal - 2009 - Forprosjekt sambruksbygg

FORPROSJEKT 

Inngangspartiet 

sett fra nord 

GAULDAL SKOLE - OG KULTURSENTER 

FORPROSJEKT 24. OKTOBER 2008 

DYRVIK ARKITEKTER AS

INNHOLD 

Bakgrunn - prosess - økonomi STFK / MGK 

Arkitektbeskrivelse og modellfotos 

Landskapsplan og beskrivelse av landskap 

Materialbruk 

Tegningsliste 

Plantegninger 

Arealplaner 

Gulvbeleggsplaner 

Himlingsplaner 

Fasader og snitt 

Skjemaer 

Detaljer 

Romskjema 




Bakgrunn - prosess - økonomi STFK / MGK 

Bakgrunn for prosjektet 

Generelt 

Gauldal videregående skole er ikke godkjent i henhold til forskrift om miljøretta helsevern og 

universell utforming. Skolens lokaler på Basmoen og Korsen er generelt nedslitte og utidsmessige 

og har behov for opprusting og tilpassing til nye undervisnings- og læringsmetoder. 

Arealeffektiviseringspotensialet er stort, og Gauldal videregående skole ønsker å samle all sin 

virksomhet på ett sted. 

Midtre Gauldal ungdomsskole på Basmoen har både utbyggingsbehov og store tekniske og 

pedagogiske oppgraderingsbehov. Midtre Gauldal kommune ønsker i tillegg å overføre 

ungdomsskoleelevene fra Budal og Singsås til Støren, noe som generere ytterligere utbygging. 

Midtre Gauldal kommune mangler en arena for et helhetlig kulturelt mangfold og lokaler for 

store arrangement og har siden 1993 hatt en overordna målsetting om å realisere et felles 

regionalt kulturhus i kommunen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har støtter kulturhus på Støren 

gjennom prioritering av sentrale midler til kulturhus. 

På dette grunnlaget har Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune inngått 

en intensjonsavtale om bygging av et felles skole- og kultursenter på Støren med Gauldal 

videregående skole, Midtre Gauldal ungdomsskole og kulturhus med bibliotek, konsertsal, kino, 

kulturskole og voksenopplæring i tilknytning til Størenhallen på Basmoen. 

Utstrakt mulighet for sambruk og felles drift/service innebærer stor innsparinger for begge 

parter med betydelig arealeffektivisering og tilsvarende reduserte kapital- og FDV-kostnader, 

stort mangfold, samarbeid om pedagogiske ressurser, elevtjenester osv. 

Anleggene 

Eksisterende bygningsmasse utgjør ca 11 500 m2. fordelt på 10 bygninger. Midtre Gauldal 

ungdomsskole er plassert på Basmoen, mens Gauldal videregående skole er fordelt på to tun, 

Korsen og Basmoen. Disse to tunene ligger ca 500 meter fra hverandre i luftlinje. Bygningsmassen 

har en gjennomsnittsalder på ca 45 år. Mesteparten av bygningene er fra 60-tallet eller tidlig 70-tall. 

Ca 3000 m2 er opprinnelige mannskapsbrakker fra 2. verdenskrig. Ca 5300 m2 ligger plassert i 

svært vakre omgivelser på Basmoen, som er tomta for GSK. 

Generalitet, vedlikeholdstilstand, forskriftsmessighet 

Bygningene som omfattes av prosjektet er svært forskjellig i konstruksjon og tilstand. Generaliteten 

(evne til flerbruk) er i hovedsak svært dårlig. I tillegg kommer et omfattende vedlikeholdsetterslep. 

Gauldal vgs er ikke godkjent etter Lov om miljørettet helsevern og vil heller 

ikke kunne bli det uten større inngrep både på Korsen og Basmoen. De største avvikene er i 

forhold til brannforskrifter, miljøforskrifter og krav til universell utforming. Kommunen har gitt 

dispensasjon i påvente av evt nybygg. Det er tidligere prosjektert ombygginger i hht til ny 

pedagogikk som ble skrinlagt pga svært høye kostnader (B-bygget på Korsen i 2003) 

Kultur 

Kulturdelen i GSK består av 2 hovedelementer: Kulturhus og kulturskole. Midtre Gauldal kommune 

har tidligere fått utarbeidet forprosjekt for nytt kulturhus i tilknytning til Størenhallen. Prosjektet ble 

lagt på is som følge av vedtaket om samarbeid med fylkeskommunen om skole- og kultursenter. 

Romprogrammet for kulturdelen i forprosjektet er lagt til grunn for romprogrammet i skole- og 

kultursenteret - med enkelte tillegg/justeringer etter ny brukergjennomgang. Funksjonelle 

sammenhenger er vurdert på nytt og sett i sammenheng med skolenes behov. 

Kulturskolen underviser årlig ca 300 elever fra hele kommunen på i alt 20 forskjellige instrumenter 

og innen dans, drama og visuelle kunstfag. Skolen samarbeider med Gauldal videregående skole 

mht valgfagstilbud i musikk og underviser også ca. 80 elever fra kommunens skolekorps. 

Kulturskolen er kulturkontorets samarbeidspartner ved: 

- Ungdommens Kulturmønstring 

- Drift av musikkverksted /ungdomsklubb 

- Kunstneriske innslag ved konserter. 

- Hyggekvelder for elever med spesielle behov. 

- Tilbud til mennesker med spesielle behov 

- Kulturaktiviteter knyttet til det lokale næringsliv, arrangementer, lag og organisasjoner. 

- Skolering av instruktører til kulturell virksomhet. 

Læringsmiljø 

I STFK’s virksomhetsrapport for 1. tertial 2005 har Gauldal vgs en BMS-score på 2,0 for K1.4 – 

”Fysisk læringsmiljø”. Mål: 4, 5. Nedre grense: 3,5. Avvik: -2,5. Dette er et alvorlig signal. Skolen har 

også hatt tilsyn fra Fylkesmannen på elevenes fysiske og psykososiale miljø, og denne etaten er 

svært oppmerksom på BMS-resultatet. Utformingen av bygningene legger begrensninger for effektiv 

pedagogisk utvikling. To tun skaper to kulturer og uoversiktlighet. 

Midtre Gauldal kommune skal ha en framtidsretta og helhetlig grunnopplæring fra og med 

barnehagen til og med videregående opplæring. I sak 043/05 til kommunestyret i MGK vedrørende 

samarbeid med fylkeskommunen om skole- og kultursenter er følgende anført: 

”En tettere lokalisering mellom de to skolene vil muliggjøre at man i enda større grad enn i dag kan 

se det 13-årige løpet i sammenheng – slik Stortingets intensjoner nå er.” 

Ungdomsskolen har ”samarbeid” og ”kultur” som 2 av 3 satsingsområder. Innenfor kulturområdet er 

det et mål å utvikle samarbeidet med kulturskolen og inkludere musikk, dans og drama i 

læringsarbeidet. 

Regional utvikling 

Fylkesplanen har pekt på viktigheten av sterke regionale sentra som grunnlag for bærekraftig 

utvikling av distriktene og har pekt på Støren som et av til sammen 6 steder i fylket. 

Fylkeskommunen 

ser de videregående skolene som viktige aktører innen regional utvikling. I tillegg står Støren på lista 

over 4 prioriterte steder for støtte til kulturbygg. 




Politiske vedtak 

Vedtak 

Det er fattet følgende politiske vedtak som angår prosjektet: 

Vedtak om utarbeidelse av forprosjekt FU-sak 25/2006 31.01.06 

Kommunestyrevedtak i Midtre Gauldal kommune 20.06.2005 om samarbeid med 

fylkeskommunen om bygging av flerbrukshus 

Intensjonsavtale mellom STFK og MGK som regulerer omfang (inkl. Midtre Gauldal 

ungdomsskole), prosjektering og eierstruktur i prosjektet 

MGK Økonomiplan 2007-2010 

FU sak 355/2007 om entrepriseform 

Fylkestingets behandling av Skolebruksplan 3 fase 2: Prosjektet Gauldal skole- og 

kutursenter skal sees i sammenheng med Skolebruksplan 3. desember 2007. 

MGK kommunestyrevedtak 27.10.2008; All ungdomsskoleopplæring i Midtre Gauldal legges 

til Midtre Gauldal ungdomsskole fra det tidspunkt det nye Gauldal skole- og kultursenter står 

ferdig. 

I tråd med vedtaket i fylkesutvalget er opplæringskomiteen i STFK holdt løpende orientert om 

prosjektet. Det er også beskrevet i fylkeskommunens Strategiplan 2009 - 2012. 

Mål for Gauldal skole og kultursenter 

Mål 

Gauldal skole- og kultursenteret skal: 

Miljømål for bygget 

Innemiljø 

Temperaturkrav er angitt i prosjekteringsanvisning PA06 ”Energirobust i bygg” (STFK). 

Fuktnivået i bygget skal ikke reguleres ved tilsetting av fukt i noen del av bygget. I rom med 

fukttilgang vil fuktnivået holdes nede ved hjelp av luftutskifting i henhold til gjeldende 

byggeforskrifter. 

Luftbevegelse i rommet vil maksimalt være 0,15 m/s i oppholdssonen. 

Tilførsel av frisk, filtrert og forvarmet friskluft vil tilfredsstille byggeforskriftenes krav til luftmengder 

med en sikkerhetsfaktor på 15% både i aggregat og kanalnett. 

Det blir benyttet materialer med dokumentert lav miljøbelastning. Det vises til materialbruk 

nevnt nedenfor mht ytre miljø. Hvis kravene med hensyn på termisk innemiljø krever det, kan 

friskluftmengden økes ut over det som er angitt over. 

Bygget med tekniske anlegg vil tilfredsstille byggeforskriftenes krav til lydnivå, både internt og 

i forhold til nabobygg. 

Dagslys vil tilfredsstille byggeforskriftenes krav. Belysningsstyrke fra kunstig belysning vil 

tilfredsstille 

kravene i prosjekteringsanvisning PA06. 

Forekomster av Radon kontrolleres mot NGU’s kart og kommunale oversiktskart. Ved mistanke om 

Radonforekomster skal tiltak for kontroll og eventuelle preventive tiltak iverksettes. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Være et kulturelt fyrtårn som styrker og gir Støren identitet som regionalt senter 

Legge til rette for en helhetlig tenking og pedagogisk praksis omkring barn og unges 

oppvekstvilkår 

Bidra til bo- og blilyst 

Være et møtested for alle aldersgrupper som gir rom for et mangfold av organisert og 

uorganisert aktivitet 

Styrke Gauldal videregående skoles rolle som regional utviklingsaktør og være en attraktiv 

arena for nærmiljøet og eksterne samarbeidspartnere (kommuner, næringsliv 

organisasjoner mv) 

Definere og synliggjøre skolenes pedagogiske målsetting, særpreg og ønske om utvikling 

Legge til rette for nye læreplaner og læringsmetoder, ny programstruktur og oppfølging av 

de statlige føringer som er gitt i Stortingsmelding nr 30 ”Kultur for læring” og 

”Kunnskapsløftet” 

Bidra til tverrfaglig samarbeid, arealeffektivisering og reduserte kapital- og FDV-kostnader. 

(Referanse for måloppnåelse: Kostnader ved skoler tilsvarende eksisterende anlegg.) 

Være et miljøfyrtårn mht energibruk og arealeffektivisering 

Gis et bevisst arkitektonisk uttrykk som spiller sammen med landskap og omgivelser og 

bidrar til en estetisk oppgradering av Basmoen-området. 

Gjennom nytenking, utforming og materialbruk ta opp i seg elementer fra lokal kultur og 

byggetradisjon. 

Godkjenning iht alle offentlige forskrifter. 

Maks 16 m2 BTA pr elev i den videregående skolen. 

Alle arealer/rom vil ergonomisk bli tilpasset den aktivitet som de er bestemt for med takhøyder, 

døråpninger, transportveier etc. 

Samtlige skoleareal og kulturbruksarealer gjøres lett tilgjengelig for bevegelseshemmede. 




Ytre miljø 

Ved demontering/riving av eksisterende bygningsmasse vil følgende hensyntas: 

- Farlig avfall skal skilles ut og leveres til godkjent avfallsplass. SFTs definisjon av farlig avfall 

følges. 

- Minimum 90 % av avfall som kan gjenvinnes, gjenbrukes som fullverdig byggemateriale, 

som energi eller som ufarlig fyllmasse som sorteres ut og dokumenteres. 

Ved nybygg skal følgende forholdsregel følges: 

- Materialer/stoffer som står i miljømyndighetenes prioritetsliste og obs-liste vil ikke bli brukt 

Energiproduksjon/energiforsyning fremgår av prosjekteringsanvisning PA06. Fortrinnsvis ønskes 

biobrenselbasert fjern/nærvarme med utgangspunkt i lokale råvarer levert til bygget. 

Energibruken skal begrenses ved følgende tiltak: 

- Høy arealeffektivitet, maksimum 16m2 oppvarmet areal pr. elev 

- Ekstra lave U-verdier 

- Ekstra tett bygg 

- Ekstra god gjenvinning av energi 

- Lavest mulig effekt i tekniske installasjoner som lys og utstyr 

Hovedmålet for bygget er en energibruk som er lik eller lavere enn 100 kWh/m2·år. Spesifikke 

krav til bygningsdeler og tekniske anlegg i forbindelse med energibruk er angitt i 

prosjekteringsanvisning PA06. 

Utforming av utearealer skal legge vekt på å favorisere bruken av kollektivtrafikk og sykkel: 

- Overbygd sykkelparkering i umiddelbar nærhet til inngangsparti 

- Egen tilknytningsvei fra inngangsparti til holdeplass for tog 

- Etablering av busstopp i nærheten av inngangsparti. 

- Bilparkering i nærheten av inngangsparti begrenses til parkering for bevegelseshemmede. 

ORGANISERING 

Prosjektorganisering 

Ved oppstart ble det inngått en avtale mellom kommunen og fylkeskommunen som bl.a. regulerer 

samarbeidsformen, kostnadsfordeling og beskriver ønsket om realisering av prosjektet. 

Aktører 

Følgende aktører har inngått i prosjektet for skole- og kultursenteret: 

- Størenhallen (eksisterende) 

- Folkebiblioteket 

- Kulturskolen i Midtre Gauldal 

- Gauldal videregående skole med 7 programområder og ressurssentervirksomhet 

- Midtre Gauldal ungdomsskole avdeling Støren 

- Voksenopplæring for fremmedspråklige. 

- Flere eksterne aktører fra næringslivet, lokale lag og foreninger samt private vil 

leiekonferanse-, kurs-, møte- og selskapslokaler samt konsert-, øvings- og treningslokaler i 

skole- og kultursenteret. 

- Fagorganisasjoner 

- Norges handicapforbund 

Prosjektet har vært ledet ei styringsgruppe som har bestått av: 

- Halvard Kjelås, leder (rektor GVGS) 

- Kristin Gunhildsøien (politiker MGK) 

- Bodil Alsvik (oppvekstsjef i MGK) 

- Stein Strand (eiendomssjef i MGK) 

- Inger Christensen (direktør for videregående opplæring, STFK) 

- Ingmar Askeland (prosjektleder) /Siri Koldaas (rådgiver/bygge- og eiendomssjef) 

- Dag Morset (sekretær /prosjektleder) 

Prosjektledelsen har bestått av: 

- Ingmar Askeland 

- Siri Koldaas 

- Dag Morset 

Prosjektet har vært delt i 4 faser: 

- Programmering 

- Plan- og designkonkurranse 

- Skisseprosjekt 

- Forprosjekt 

Status i prosjektet er rapportert til styringsgruppa, opplæringskomiteen i STFK 

samt kommunestyret i MGK. 




Prosess 

Organisasjonsplan i samspillfasen 

Prosjekteringsleder 

Generelt 

Prosjektet er organisert med ei styringsgruppe med representanter fra begge parter som har 

som mandat å legge fram forprosjektet. Prosjektledelsen ivaretas av STFK v/Bygge- og 

eiendomstjenesten. Både romprogram og prosjekt er utvikla i tett samarbeid med brukerne. 

Orientering om samspillmodellen 

Sør-Trøndelag fylkeskommune og Midtre Gauldal kommune ønsket en bred belysning av 

utbyggingsmuligheter på tomta kombinert med samhandling med de aktørene som kan og vil 

påvirke prosjektforløpet og prosjektresultatet. Det ble derfor valgt en gjennomføringsmodell 

basert på samspill med en forutgående plan- og designkonkurranse. 

Tiltakshaver 

Sør Trøndelag Fylkeskommune 

Prosjektleder/Prosessleder 

Skanska Norge/Øyvind Damås/Inge Nørstebø 

Faste 

Ved be- 

Samspillmodellen baserer seg på en partnerskapstanke, hvor det fokuseres på kompetansen 

til de forskjellige aktørene i et byggeprosjekt og hvordan den kan utnyttes til beste for prosjektet. 

Byggherre, brukere, arkitekt, landskapsarkitekt, rådgivere og entreprenører inngår som likeverdige 

representanter i en samspillallianse. Alle er med fra starten eller tidlig i prosjektet, 

hvor påvirkningen på sluttresultatet er størst, og utvikler prosjektet med utgangspunkt i et behov 

og et budsjett (målsum). Alliansen forplikter seg sammen til å gjennomføre prosjektet i henhold til et 

sett bestemmelser nedfelt i samspillavtaler som regulerer samarbeid, angir sanksjonsmuligheter og 

oppgjørsformer. 

Modellen er basert på tillit, åpne bøker og problemløsing underveis. Erfaring viser at 

samspillmodellen 

og arbeidsformen i seg selv er motiverende og skaper en entusiasme og fellesskapsfølelse 

som bidrar til at alle strekker seg veldig langt for at resultatet skal bli optimalt. 

Dyrvik Arkitekter AS fra Oslo ble kåret som vinner av plan- og designkonkurransen i september 

2007. For å sikre bred forankring av vinnerprosjektet før entreprenører og rådgivere ble 

kobla inn, ble prosjektet bearbeidet av arkitekten i samarbeid med byggherre(r) og brukere 

fram til skisseprosjekt i januar 2008. 

Entreprenør- og rådgivergruppe ble kontrahert parallelt. Arkitekten ble så tiltransportert denne 

gruppa, som er engasjert for å planlegge og gjennomføre prosjektet, med forbehold om politisk 

godkjenning etter forprosjekt. For organisering av samspillfasen vises til vedlagte organisasjonsplan. 

Forprosjektet omfatter også bindende kalkyle fra entreprenør. Ved positivt vedtak 

om videreføring av prosjektet i desember 2008, er målet byggestart 01.04.09 etter en 

periode med detaljprosjektering og ferdigstillelse 01.08.10. 

Brukermedvirkning 

Brukermedvirkningen har vært en avgjørende del i prosjektutviklingen for å kunne oppnå 

sambruk i så stor grad det er lagt opp til. Det har vært 11 bredt sammensatte brukergrupper i sving 

under utviklingen av forprosjektet. Elevene har hatt sin egen brukergruppe. Leder for disse 

faggruppene har vært representert i en overordnet brukergruppe sammen med virksomhetslederne, 

representanter for fagorganisasjoner og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. 

Det har vært avholdt 3 samlinger og 2 studieturer for brukerne i tillegg til gruppe- og allmøter på 

skolene. Brukerne har også vært representert i samspillalliansen. 

For å komme å gjøre prosjektinformasjon og dokumenter tilgjengelige, er det etablert en prosjektweb 

som er åpen for alle. 

Prosjekteringsleder 

Skanska Norge/Inge Nørstebø 

Teknisk intergrator 

Skanska Tekniske Entr./Kjell Hekkelstrand 

Rådgiver, brannteknikk 

Neas Brannconsult/Elin Tørlen Lønvik 

Rådgiver, byggeteknikk 

F. Stensrud/Frode Stensrud 

Rådgiver, VVS 

Multiconsult/Per Arne Severinsen 

Elektroentreprenør 

Vintervoll/Ove Eggen 

Ventilasjonsentreprenør 

Skanska Tekniske Entr./Kjell Hekkelstrand 

Brukere 

Gauldal skole- og kultursenter 

Arkitekt 

Dyrvik/Halvor Bergan, Anne Wodstrup 

Tiltakshaver 

Sør Trøndelag Fylkesk./Siri Koldaas, Dag 

Morset 

Landskapsarkitekt 

Østengen og Bergo/Kari Bergo 

Rådgiver, elektro 

Elplan/Rune Øie 

Andre rådgivere 

(Miljø, akustikk, etc.) 

Rørentreprenør 

Sæther VVS AS/Frode Aune 

Andre 

underentreprenører 

Anleggsleder 

Skanska Norge/John Anders Einarsen 




ØKONOMI 

Budsjett 

1 Felleskostnader 23 146 904 

10-11 Rigg og drift 23 146 904 

2 Bygning 85 893 031 

23 Bygningsentreprenør 82 893 031 

28 Riving eksisterende bygg 3 000 000 

3 VVS-installasjoner 26 008 289 

31 Sanitæranlegg 14 573 495 

36 Ventilasjonsanlegg 11 434 794 

4 El.installasjoner 11 454 269 

41 El. entreprenør 11 454 269 

5 Tele- og automasjoninstallasjoner 5 179 355 

50 Tele- og automatisering 5 179 355 

6 Andre installasjoner 1 534 266 

62 Heis 1 534 266 

HUSKOSTNADER (sum 1-6) 153 216 114 

7 Utendørsarbeider 5 644 314 

71 Utomhusarbeider 5 644 314 

ENTREPRISEKOSTNAD (sum 1-7) 158 860 428 

8 Generelle kostnader 27 678 009 

80 Prosjektledelse byggherre 2 870 000 

Programmering, Arkitektkonkurranse/skisseprosjekt 2 600 000 

81 Forprosjekt 6 600 000 

82 Prosjekteringsgruppe 12 049 197 

83 Byggeledelse, ekstern prosjektleder, prosjekteringsledelse 3 212 412 

84 Kopiering biytelser mm. 246 400 

85 Offentlige gebyrer 100 000 

BYGGEKOSTNAD (sum 1-8) 186 538 437 

9 Spesielle kostnader 84 685 955 

91 Inventar og utstyr 20 598 000 

92 Klargjøring av tomt 90 000 

93 Finansieringskostnader 11 153 846 

95 Kunstnerisk utsmykking 1 380 000 

96 Merverdiavgift 51 164 109 

97 Merkostnad leie av lokaler/paviljong 300 000 

SUM 1-9 271 224 392 

0 Marginer og reserver (Inkl mva) 18 775 608 

01 Marginer og reserver (inkl mva) 7 265 608 

03 Fast pristtigning (inkl mva) 11 510 000 

PROSJEKTKOSTNAD (sum 0 –9) 290 000 000 

Kommentarer 

Prosjektkostnad 

Samlet kostnad for prosjektet inkl prisstigning i byggetiden er beregnet til 290 mill. kroner, 

hvorav Midtre Gauldal kommunes andel er ca 151, 6 mill. kroner, og Sør-Trøndelag 

fylkeskommunes 

andel er ca 138,4 mill. kroner. 

GSK har et areal på 10 275 m2 med samla prosjektkostnad 290 mill. kroner. Endelig areal og 

kostnadsfordeling skjer i samarbeid med Midtre Gauldal kommune. 

Reserver 

Byggekostnaden inkludert byggutstyr er garantert av entreprenør. Usikkerheten fra entreprenør er 

knyttet til grunnforholdene og miljøsanering ut over det ”normale”. Tomta er allerede bebygd og 

grunnforholdene vurderes som gode, dvs. at risikoen anses som liten. Usikkerheten for øvrig er kun 

relatert til forhold som eventuelt ikke er godt nok belyst fra byggherre/bruker, endringer i 

skoletilbudet mv.. 7,2 mill. kroner avsatt til marginer og reserver anses derfor som nok. 

Kunstnerisk utsmykking 

Fylkestinget i Sør-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt at 1 % av byggekostnaden skal avsettes 

til kunstnerisk utsmykking. Det er i dette prosjektet avsatt ca 1 % av STFK’s andel av 

prosjektkostnaden. 

Byggutstyr 

Av totalt 20,6 mill. kroner er ca 11,8 mill. kroner avsatt til utstyr i kino og kultursal. Disse kostnadene 

er sammen med kostnaden for kaldhallen trukket ut og lagt til hhv kommunens og fylkeskommunens 

andel direkte. Det er forutsatt ca 25 % gjenbruk av utstyr og inventar fra eksisterende bygg. 

Prosjektledelse byggherre 

1 % av prosjektkostnaden er avsatt til dekning av egen prosjektledelse/ 

prosjektadministrative kostnader ved STFK, Bygge- og eiendomstjenesten. 

Nøkkeltall 

Midtre Gauldal ungdomsskole 

Ant. elever 

8. trinn 70 

9. trinn 70 

10. trinn 80 

SUM 220 

Gauldal vgs 

Utdanningsprogram 

Studiespesialisering 120 

Bygg- og anleggsteknikk 59 

Design og håndverk 25 

Helse- og sosialfag 45 

Service og samferdsel 27 

Teknikk og industriell prod. 36 

SUM 330 

Areal pr. elev GVGS 

15,4 m2 

* Størenhallen dekker behovet for kroppsøvingslokaler. 

Kommentarer 

Samlokalisering av videregående skole, ungdomsskole og kulturhus gir stor arealeffektivitet 

og et mangfold av ulike lokaler som kan brukes av alle aktørene. 

15,4 m2/elever er lavt for en videregående skole som har så stor bredde og stor andel tunge 

yrkesfag i forhold til samla elevtall. 




Lønnsomhet 

For å kunne vurdere lønnsomheten i GSK er det fremstilt fire alternativ. Tre av alternativene gjelder 

både for kommunen og fylkeskommunen, mens alternativ 4 gjelder bare for kommunen. Det er gjort 

beregninger på hva disse alternativene koster eller vil koste pr år. 

Kostnadsbildet inneholder flere elementer enn de som er satt opp i sammenligningen. F. eks vil det 

være sannsynlig at kostnader til vakt-/resepsjonsarbeid, IT-tjenester, kantinedrift, 

renholdsplanlegging m.m. blir lavere ved sammenslåing stordriftsfordeler. Samtidig kan man kanskje 

også tenke seg at organiseringen av bruken av bygget vil være mer ressurskrevende fordi det i GSK 

blir mer intensiv bruk av rommene. Mer intensiv bruk av rommene vil kanskje også føre til mer 

slitasje Det foreligger imidlertid ingen beregninger på disse områdene som er presise nok til at de 

kan benyttes i sammenstillingen. Det er kun beregnet vanlige FDV-kostnader også på 

kultushusdelen. Inntekter og utgifter for selve kulturhusdrifta vil være avhengig av hvordan man 

ønsker å drive kulturhuset. 

FDV er kostnader for generell drift av bygningen med de tre store kostnadselementene renhold, 

vaktmester og energikjøp. Kantinedrift er holdt utenom. FDV inneholder et element for endrede 

energikostnader i forhold til nye byggeforskrifter (TEK 07 skolebygg) og spesielle krav satt i GSKprosjektet. 

FDV-kostnader er satt til 680 kr/m2/år inkl mva, som er gjennomsnittet for videregående 

skoler i Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2006, indeksregulert med prisen for boligblokk. 

MVA-kompensasjon er beregnet både på investering og drift. Siden ikke alle kostnadene er mvapliktige 

hverken på investeringssiden eller på FDV-siden, er det gjort en mellomberegning på 

følgende måte: 

 

 

Investering: Budsjettet for GSK - mva delt på budsjettet for GSK. 

FDV: Lønnskostnader er trukket ut. Så er det beregnet mva på resten og trukket fra. 

Deretter er lønnskostnader lagt til igjen. 

Salgssummen for Korsen er beregnet av eiendomsmegler i 2004 og deretter justert for prisstigning. 

Sentralt tilskudd til regionalt kulturhus er beregnet ut fra hva de øvrige kulturhusene som er prioritert 

i ordningen har fått (ref. f. eks Oppdal) 

Organisering av eierforholdet og drifta av bygget har også stor betydning for økonomien. Dette er 

belyst under avsnittet ”Framdrift” 

”Nettokostnaden” er differansen mellom kostnad i tenkt alternativ og GSK. Under følger en kort 

beskrivelse til hver av de tre alternativene. 

Kalkulasjonsrente 5 %. Nedbetalingstiden er 40 år. 

Tallene er avrundet til nærmeste 100 000. 

Alt.1 

GSK sammenligna med dagens situasjon (uten investeringer i eksisterende bygg) 

Dette alternativet er lite sannsynlig fordi verken ungdomsskole og videregående skole tilfredsstiller 

grunnleggende forskrifts krav innenfor miljø, brann, inneklima og universell utforming. Alternativet 

tas med likevel fordi det gir et tydelig kostnadsbilde og 0-prosjektsandelen vil framkomme. 0- 

prosjektandelen er den økonomiske andelen av prosjektet som ikke endrer de eksisterende 

rammene for byggherre. Hvis andelen hadde vært 100 %, ville prosjektet kunne finansieres uten at 

det ble tilført ekstra midler. 

For MGK vil GSK med ny ungdomsskole, folkebibliotek, storkjøkken, kultursal, kino, lokaler for 

voksenopplæring, videregående skole, ressurssenter, kulturskole, samt diverse utleielokaler øke de 

årlige utgiftene for eiendom inkl drift med ca 7,6 millioner kroner. Av dette utgjør ca kr 200 000,- 

frivillighetssentral og voksenopplæring 

For STFK vil GSK kunne bygges ved å øke de årlige kostnadene med 2,3 millioner kroner. 

0-prosjektandelen i prosjektet er på ca 72 %. Dette oppnås ved sambruk av areal, salg av Korsen og 

reduksjon av areal. 

Alt. 2 

GSK sammenligna med utbedring av sikkerhet, inneklima og universell utforming 

(godkjenningstiltak). Grundig rehabilitering av ungdomsskolen som den er. 

Det er i dette alternativet beregnet en grundig rehabilitering med en kvadratmeterpris på kr 18600,- 

inkl mva. Dette er 2/3 av nybyggkostnad. Bygget vil dermed kunne framstå som totalrehabilitert, men 

vil ikke kunne tilfredsstille rom- og funksjonsprogram i utviklingsplan for skolen. 

Nettokostnaden for MGK ligger i dette tilfellet på 5,3 millioner kroner ved bygging av GSK. Av dette 

utgjør ca kr 200 000,- frivillighetssentral og voksenopplæring 

For STFK vil nettokostnaden ved bygging av GSK ligge på ca kr 100 000 i året. Det er altså omtrent 

lik kostnad for GSK og alternativ 2 

Alt. 3 

GSK sammenligna med utbedringer og tilbygg i hht utviklingsplan for Støren ungdomsskole 

alt. B1. samt eget kulturhus. Godkjenningstiltak mht innklima og universell utforming samt 

teknisk og pedagogisk oppgradering, jfr faktarapport Skolebruksplan 3 og tiltaksbehov i de 

videregående skolene. 

Dette alternativet er det som for Midtre Gauldal kommune er mest sammenlignbart med GSK i og 

med at nesten alt er nytt og at nesten alle funksjonene er med. En kan si at den økonomiske 

forskjellen her utgjør sambrukseffekten. 

For MGK vil GSK koste 2,7 millioner kroner mindre pr år. Frivillighetssentral og voksenopplæring ca 

kr 200 000,- er ikke med i alternativet. 

For STFK er det forutsatt en pedagogisk oppgradering i tillegg til godkjenningstiltakene tilsvarende 

den pågående oppgraderingen av Moe-byggene på Trondheim Katedralskole. Ny skole i GSK vil 

koste ca 5,3 mill mindre i året. 

Alt. 4 

GSK sammenligna med utbedringer med tilbygg i hht utviklingsplan for Støren 

ungdomsskole alt. B1. 

Dette alternativet gjelder kun Midtre Gauldal kommune og er tatt for å vise effekten av et kulturhus i 

GSK. GSK gir en merkostnad for kommunen på 3,2 mill pr år i forhold til kun oppgradering av 

ungdomsskolen i hht utviklingsplanens alt. B1 




Lønnsomhetsvurderinger i forhold til aktuelle alternativ 

Kostnader GSK 

Investering 

Årlige kostnader 

Midtre Gauldal kommune-andel GSK kr -122 800 000 kr 7 200 000 

FDV-kostnader GSK kr 3 100 000 

Fradrag for tippemidler GSK kr 10 000 000 kr -600 000 

Reduserte energikostnader (jfr krav i for GSK) kr -300 000 

Sum GSK for Midtre Gauldal kommune kr -112 800 000 kr 9 400 000 

Sør-Trøndelag fylkeskommune 

Sør-Trøndelag fylkeskommune-andel GSK kr -112 200 000 kr 6 500 000 

FDV-kostnader GSK kr 3 100 000 

Fradrag for salg Korsen kr 20 000 000 kr -1 200 000 

Reduserte energikostnader GSK kr -300 000 

Sum GSK for Sør-Trøndelag fylkeskommune kr -92 200 000 kr 8 200 000 

ALTERNATIV 1 

GSK sammenligna med dagens situasjon (uten investeringer i eksisterende bygg) 

Midtre Gauldal kommune: Investering Årlige kostnader 

FDV-kostnader eksisterende ungdomsskole kr 1 600 000 

Forprosjektkostnad GSK kr -4 600 000 kr 300 000 

Sum alternativ 1 kr -4 600 000 kr 1 800 000 


Kostnadsforskjell mellom GSK og alternativ 1 kr -108 200 000 kr 7 600 000 

0-prosjektandel 24 % 

Sør-Trøndelag fylkeskommune: Investering Årlige kostnader 

FDV-kostnader eksisterende areal kr 5 600 000 

Tapt prosjekteringskostnad GSK kr -4 600 000 kr 300 000 

Sum alternativ 1 kr -4 600 000 kr 5 900 000 



0-prosjektandel for Sør-Trøndelag fylkeskommune 72 % 




ALTERNATIV 2 

GSK sammenligna med utbedring av sikkerhet, inneklima og universell utforming 

(godkjenningstiltak). Omfattende rehabilitering av ungdomsskolen uten utbygging. 


Rehabilitering av eksisterende ungdomsskole kr -39 600 000 kr 2 300 000 

FDV-kostnader kr 1 600 000 


Lavere energikostnader i hht TEK07 kr -100 000 

Sum kr -44 200 000 kr 4 100 000 




inneklima og universell utforming kr -38 100 000 kr 2 200 000 



Sum kr -42 700 000 kr 8 100 000 


Kostnadsforskjell mellom GSK og alternativ 2 kr -49 600 000 kr 100 000 

Kostnadsforskjell mellom GSK og kun rehab i hht 

forskrifter i % 1% 

ALTERNATIV 3 


alt. B1. samt eget kulturhus. Godkjenningstiltak mht innklima og universell utforming samt 

teknisk og pedagogisk oppgradering, jfr faktarapport Skolebruksplan 3 og tiltaksbehov i de 

videregående skolene. 


Kulturhus kr -76 100 000 kr 4 400 000 

Alt. B1 Eksisterende ungdomsskole med tilbygg kr -71 200 000 kr 4 200 000 

Forprosjektkostnad GSK kr 300 000 

Fradrag for tippemidler kr -600 000 

FDV- kostnader kr 4 000 000 


Sum kr -142 000 000 kr 12 100 000 


Kostnadsforskjell mellom GSK og alternativ 3 kr 29 100 000 kr -2 700 000 


Teknisk og pedagogisk oppgradering jfr skolebruksplan 3 kr -132 700 000 kr 7 700 000 




Sum kr -137 300 000 kr 13 400 000 


Kostnadsforskjell mellom GSK og alternativ 3 kr 45 000 000 kr -5 300 000 




ALTERNATIV 4 


alt. B1. 


Alt. B1 Eksisterende ungdomsskole med tilbygg kr -71 200 000 kr 4 200 000 


FDV- kostnader kr 2 000 000 


Sum kr -75 800 000 kr 6 200 000 



Framdrift/eierform 

Framdrift 

Forprosjektet inneholder bindende kalkyle fra entreprenør. Ved positivt vedtak 

om videreføring av prosjektet i desember 2008, er målet følgende framdrift: 

Oppstart detalprosjektering: 05.01.08 

Byggestart: 01.04.09 

Ferdigstilt bygg (16 md byggetid): 01.08.10 

Eierform 

Ved positivt vedtak om bygging vil det vil bli fremma en egen sak om eierform. 

Styringsgruppen har tidligere ut fra praktiske hensyn til den stor graden av sambruk i bygget 

anbefalt eierskap via et interkommunalt selskap(IKS). Dette gjør både leieforholdene og drifta 

enklere. 

For å belyse den økonomisk mest fordelaktige organiseringen av eierskapet og driften av 

bygget, har vi brukt Revisjon Midt-Norge som rådgiver. Oppsummert tilrår de følgende: 

Man bør søke forhåndsgodkjenning for frivillig registrering så snart leiekontrakter for utleie av 

hele bygget er inngått. Eierselskapet bør stå som søker og bør derfor være registrert i Brønnøysund 

først. 

Når frivillig registrering/forhåndsgodkjenning er mottatt bør man umiddelbart søke tilbakegående 

avgiftsoppgjør, slik at man får med seg kostnader som har påløpt i forkant av registreringen. 

Man bør avklare med Skatt Midt-Norge hvordan man skal behandle fakturaer som påløper i 

forkant av etablering av eierselskapet. 

Dersom man velger å la en av kommunene oppføre (forskuttere) bygget, for deretter å overdra 

dette til IKS'et, må man også få avklart hvordan justeringsbestemmelsene vil virke inn. 

Ved utleie til lag/organisasjoner, der leiebeløpet inkluderer utleiers kostnader og en liten fortjeneste, 

vil være avgiftspliktig. Utlån - gratis eller mot et symbolsk vederlag - vil være avgiftsfritt. 

Dette betinger at det etableres et IKS som kan stå som søker for frivillig registrering og vil bli 

behandlet i egen sak i tilfelle positivt vedtak om bygging. 




BESKRIVELSE ARKITEKT 

Gauldal skole- og kultursenter 

Bakgrunn 

Slik vi har blitt fortalt historien startet idéen om et 

kulturhus med et minikjøkken i Størenhallen. Det har 

rent en del vann i Gaula siden den tid og nå står vi 

med et forprosjekt i hånda for et skole- og kultursenter 

på Støren. 

Arkitektkonkurransen ble avholdt på sommeren 2007 

og Dyrvik Arkitekter AS ble utropt til vinner i september 

2007. Bearbeiding av konkurranseforslaget ble gjort 

fram til jul, i godt samarbeid med prosjektledelsen i 

STFK og brukere. I januar 08 ble et skisseprosjekt 

levert, og samspillet med Skanska og øvrige 

konsulenter har pågått siden. 

Målene som oppdragsgiver presenterte for oss på 

oppstartseminaret gjelder fortsatt, og vi vil ta med oss 

videre de høye ambisjonene som ligger i prosjektet. 

Visjoner 

”Stedet hvor drømmer realiseres og mennesker 

utvikles, et samlingssted med hjerterom for kultur, 

læring og fritid.” Dette er visjonen som lå til grunn for 

konkurransen og som fortsatt gjelder. 

GSK - krav og ønsker 

• Et kulturelt og arkitektonisk fyrtårn 

• Bidrag til vekst og rekruttering 

• Et møtested 

• Sambruk, moderne pedagogikk og 

framtidsretta opplæring 

• Arealeffektive løsninger 

• Fleksibelt 

• Ambisiøs miljøprofi l 

• Mye for pengene – investering og 

levetidsperspektiv 

Modellfoto, prosjektet sett fra nordvest 

Konseptskisser fra tidlig fase 

Om prosjektet 

Basmoen har en fl ott beliggenhet og kan bli et unikt 

sted med aktiviteter store deler av døgnet rundt en 

arena med puls, kreativitet og kulturell blomstring. 

Tomtens plassering i dalen er dominert av gode 

solforhold, fl ott utsikt og nærhet til sentrum. 

Målsettingen har vært et kompakt, effektivt og 

energiøkonomisk bygg som arealmessig og 

økonomisk høster gevinsten av sambruk og som gir 

de enkelte funksjonene optimale forhold. 

Prosjektets byggeprinsipp er enkel og fl eksibelt. 

Læringsarealene er plassert i lameller med 




en bredde som er tilpasset en enkel 

konstruksjon og med gode muligheter for 

fl eksibel bruk og utvidelser. Mellom 

lamellene oppstår det mellomrom som 

har mer spesiell karakter. Dette er skolenes innendørs 

torg hvor det er lagt vekt på gode lysforhold og 

spennende romforløp. 

I et kompakt anlegg som dette har vi sett det som 

viktig å holde på noen enkle begreper som er med 

på å strukturere bygget. Siktlinjer gjennom bygget 

er med på å øke orienteringsevnen samtidig som 

man får god kontakt mellom funksjoner og med 

livet utenfor. Møtestedene som dannes i kryssene 

og mellomrommene gir de forskjellige funksjonene 

identitet, og de vil være viktige læringsarenaer for 

elver og lærere. Dette vil også være møteplasser der 

brukerne av kulturhuset møter brukerne av skolen. 

En fellesnevner for hele anlegget er sambruk. Alle 

arealer kan brukes til fl ere formål og korridorer er 

i størst mulig grad erstattet av soner der forskjellig 

aktiviteter kan fi nne sted. 

I GSK danner vestibylen prosjektets hjerte, og 

anlegget er videre organisert med ytre- og indre 

rom som danner møteplasser, der gangaksene 

krysser hverandre. Anlegget har et hierarki av 

møteplasser som spenner fra det sentrale hjertet 

til drikkeautomaten på hjørnet, der en kan treffes til 

sosialt samvær, læring og kulturell utfoldelse. 

Modellfoto, prosjektet sett fra nord 

Det sentrale hjertet har direkte forbindelse til kulturhus, 

kulturskole, Størenhallen, videregående skole og 

ungdomsskole. Dette er anlegget storstue og felles 

møtearena. Hovedatkomst og vestibyle danner et 

kryss med den indre gangåren i øst-vestlig retning. På 

den måten gjenspeiler organisasjonsprinsippet Støren 

som et kryss mellom dalfører, veier og elver: stedet 

der aktiviteter oppstår. 

Nybygget er koblet direkte til Størenhallen, med 

samme retning og i et ortogonalt utbyggingsmønster. 

Den diagonale retningen i terrenget fører til at 

bebyggelsen blir brutt opp i mindre enheter som 

skaper intime inne - og uterom. For å oppnå optimal 

bruk av tomta og en enkel adkomst mellom planene, 

er bebyggelsen i to etasjer. Nybygget vil bli det største 

på Støren, men vi har søkt å gi det en oppdelt skala 

som harmonerer med den stedlige bebyggelsen. 

Hovedatkomsten er fra nord, lett tilgjengelig fra 

busstopp, og godt synlig for alle som kommer til 

senteret. 




Vestibyle 

Vestibyle med kantine er hjertet i anlegget. Dette er 

møteplassen for arrangerte begivenheter og spontane 

treff. Herfra er det direkte kontakt til kulturhus, 

bibliotek, kulturskole, Størenhallen, ungdomsskole 

og videregående skole. Vestibylen åpner seg mot 

omgivelsene med glasspartier og grensen mellom ute 

og inne er mest mulig utvisket. 

Ekspedisjonen får en sentral plassering i forhold til 

hovedinngang og vestibyle og er en organiserende 

funksjon for hele huset. 

Bibliotek 

Biblioteket har en sentral plassering inn mot vestibylen 

og åpner seg mot forplassen med et høyt og luftig rom. 

Biblioteket er åpent mot vestibylen og resepsjonen, 

som innbyr til at bibliotekets funksjoner kan benytte 

vestibylens arealer. De utadrettede funksjonene kan 

ligge på vestibyleplanet, mens de mer skjermede 

funksjonene kan ligge på det øvre planet. 

Kulturhussal 

Kulturhussalen for 250 tilskuere i amfi ligger på 

samme plan som Størenhallen. Øvre del av salen 

henvender seg mot vestibylen, og dette gir brukerne 

god oversikt over salen gjennom vinduer når de 

kommer inn i rommet. 

Det er lagt til rette for en fl eksibel bruk av salen til 

teater, konserter, undervisning, kongresser osv. Salen 

har fl att gulv med teleskopamfi . Salen kan også 

benyttes til akustiske konserter. For regulering av 

akustikk kan det benyttes en kombinasjon av tepper 

og skyve-/vridbare elementer. En sidescene gir 

fl eksibilitet i bruken og kan også fungere som foajé 

med atkomst utenfra og fra plassen mot Størenhallen 

Kino 

Kino til 70 personer er plassert ved Størenhallen. 

Kinoen har behov for mye akustisk demping og 

plasseringen av kino langt vekk fra skolen er gunstig. 

Kulturskolen 

Ligger sentralt til i vestibylen slik at det er kort og 

oversiktlig kontakt med kulturhusfunksjoner og 

skoler. Sambruk med ungdomsskolens fellesrom gir 

muligheter for en ekstra ”konsertsal” på kveldstid. 

Over: Modellfoto sett fra nord 

Under: Modellfoto sett fra nordøst 

Målsettinger for skolene 

Viktige målsettinger har vært å legge til rette 

for: 

• åpen og inkluderende skole som stimulerer til 

samhandling og konsentrert egeninnsats 

• konsentrert skole med oversikt, orienterbarhet 

og gode steder for organisert læring og 

spontane treff 

• skole med generelle og fl eksible arealer 

som åpner for dagens og fremtidens 

undervisningsformer 

Skolene er klart skilt fra hverandre med egne 

identiteter, men er en del av samme struktur og har 

stort slektskap i arkitektur og oppbygging. Dette er 

gjort for å stimulere til samhandling mellom skolene og 

gjøre det mulig med fl eksibilitet og integrasjon. 

Gauldal videregående skole 

Den videregående skolen er i hovedsak plassert i de 

to vestligste lamellene, med fellesfunksjoner mellom 

disse. I dette mellomrommet er det rommet med 

dobbel høyde som fungerer som samlingssted og 

læringsareal. Arbeidsenhetene for verkstedsfag, ligger 

lengst vest. De kan dermed nyte godt av en romslig 

uteplass og byggehall på vestsiden av nybygget. Nær 

hovedatkomsten ligger arbeidsenhetene med fl est 

elever og størst kontaktbehov med ungdomsskolen 

og fellesarealene. Det er lagt vekt på åpenhet mellom 

funksjonene, og fagområdene er plassert slik at det 

ligger godt til rette for sambruk. 

Administrasjon og personal 

Plassert på plan 2 og utgjør en felles base for 

videregående skole, ungdomsskole og kulturhus. 

Støren ungdomsskole 

Ungdomsskolen er organisert rundt et felles samlingsog 

studieareal med amfi trapp og direkte atkomst til 

fellesareal inne - og uteareal. 

Skolen er organisert som ren skole med en felles 

avsetting (trinnvis oppdelt) av utesko mot utgangen. 

Hvert av basearealene har garderober og separate 

innganger til samlingsarealer. 

Skolen er på to etasjer med spesialrom og areal for 8. 

trinn nede, og areal for 9. og 10. trinn på plan 2. Det 

er lagt vekt på å skille klart mellom åpne, fl eksible 

soner og soner med oppdeling i mindre rom. De åpne 

sonene er stykket opp for å gi muligheter til mindre 

avgrensinger av læringsarealene. 

Administrasjon og personalrom ligger på plan 2 

sammen med videregående skole. 




Konstruksjon 

Konstruksjonssystemet er enkelt og fl eksibelt. 

Skolene har et konstruksjonssystem med søyler i 

stål og hulldekkeelementer. Konstruksjonsmodulen 

er på 3,6 og 7,2 meter og spennvidden er ca 14 

meter. Kulturhussal og kino bygges også med disse 

materialene. 

Materialbruk og uttrykk 

Materialbruken innvendig og utvendig er valgt med 

hensyn på miljø, vedlikeholdsfrihet, kostnader og lokal 

byggeskikk. Vi har lagt vekt på å velge materialer med 

minimalt vedlikeholdsbehov og som eldes vakre og 

verdige. 

Utvendig er hovedmaterialene tre, glass og 

laminatplater. Treveggene er av malmfuru som gir en 

vedlikeholdsfri fasade med en gylden sølvgrå farge. 

Fasadene vil framstå som elegante og robuste på 

samme tid. 

Innvendig er det platekledning i kombinasjon 

med lyse himlinger. Materialbruken kan være 

med på å identifi sere romsoner og læringsarealer. 

På offentlige gulv på plan 1 er det slipt betong. I 

kulturhussal parkett av eik. Øvrige gulv i banebelegg. 

Tekniske anlegg 

Det er lagt stor vekt på at hele anlegget skal tilfredstille 

de ambisiøse miljøkravene som programmet stiller 

slik at det blir et miljøfyrtårn mht. energibruk og 

arealeffektivisering. 

Skolen er kompakt, som medfører at utvendige 

overfl ater er små i forhold til gulvarealer. Dette er 

gunstig i forhold til oppvarming og varmetap. 

Prosjektet er basert på en oppbygging som 

tilfredsstiller de krav til U-verdi og tetthet som angis i 

prosjektunderlaget. 

Over: Modellfoto situasjon 

Under: Modellfoto fra sør 




Kantinen og Kultursalen 




MATERIALBRUK 

modellfoto fra nordøst 

Over: Utvendig panel er liggende, solid og litt røft. Innvendig platekledning 

gir lette og lyse overfl ater med fargesterke innslag 

Materialbruken skal understreke det arkitektoniske 

grepet som er valgt. Grepet er stramt og tydelig og 

hver enkel bygningsdel er en egen identitet. Lamellene 

beskrives som lange rektangulære klosser i tre. 

Utvendig kan bygget tåle et kraftig rustikt panel så 

lenge detaljeringen er elegant og skarp. Kvaliteten ligger 

i det tidløse preget mot det tradisjonelle valget av 

materiale. Vindusbåndene er mørke og kontinuelige. 

Persiennekassene er skjult, i hjørnerom er det store 

vinduer for å slippe utsikten inn i bygget . Ytterdører er 

i heltre eller stål og glass. Uttrykket er enkelt og rent. 

Glassbroen mellom GSK og Størenhallen er byggets 

fasade mot publikum og framstår som kunstnerisk 

utsmykning med glassblank overfl ate i hele broens 

lengde og høyde. Profi lenes oppdeling er variert og 

musikalsk og mye av veggen er isolert med farget 

emaljert glass, eller laminat i glassblank overfl ate. 

Dette gir innvedige nisjer som kan brukes til utstilling, 

møbler, montere for premier etc. 

I mellomrommene er fasadene annerledes enn i trehusene. 

Mellomrommet skal dele den store strukturen 

opp i mindre enheter slik at bygget totalt sett er godt 

tilpasset tomten. Derfor er gesimsen i mellomrom 




Treverk defi nerer lamellene. Eksempel på horisontalt ubehandlet 

panel og vindusbånd med lakkerte profi ler og dekkplater. 

Eksempel på Kebony fasadekledning med skarp detaljering hvor 

veggens fl ate kommer tydelig fram. 

Øverst: Eksempel på blanke fasadeplater for mellomrommene som 

vil bryte med trekledningen på lamellene. 

Nederst: Eksempel på blanding av halvtransparent vegg med 

vinduer. 

Eksempel på fasade bestående av en blanding av glass, fasadeplater 

og farget glass. 

Kultursalen skal ha et spesielt panel og vindusbånd erstattes 

med linjer. Varierende bredde på panelet og moderne og presis 

detaljering. 

Glassfasade for bro mot Størenhallen har et musikalsk uttrykk. 

Glasset strekkes fra høyt til lavt. Deler av veggen er isolert til en 

god u-verdi med fasade av emaljert glass eller lignende. 

mene trukket opp i forhold til trehusene. Mellomrommenes 

fasader har glass opp til himling for å slippe lyset 

lengre inn i volumet. De tette feltene er av laminat 

med glassblank overfl ate. 

Ytterkledning i ubehandlet tre, laminatplater, glass 

og lakkerte profi ler i vindusbånd utgjør materialene i 

fasadene. 

Innvendige kledninger skal videreføre det tidløse 

preget, de skal være homogene og naturlige, samt 

eldes med patina og beholde sin kvalitet over lang tid. 

I slitasjesoner må materialene være sterke og vandalsikret, 

der materialene ikke kan nås skal de ha en 

høy visuell kvalitet samtidig som de bidrar til et rent og 

vedlikeholdsfritt innemiljø. Overfl ater må kunne vaskes 

og støvsuges, akustikken skal ivaretas og overfl atenes 

karakter og struktur skal styrke byggets kvaliteter. 

Trafi kkerte soner: I trafi kkarealene i plan 1 er det 

slipte betong på gulv. Under gangbanene i plan 2 er 

det oljet spilehimling i heltre. Vegger mellom trafi kk- og 

elevareal er i hovedsak glassvegger opp til himling. 

De har tette dører og tilpassningsfelt i høytrykkslaminat 

med trestruktur eller fi nert oljet overfl ate. Tette vegger 

i slitasjeområder har heltre profi lpanel med lakkert 




Heltre panel med linjer som understreker det horisontale preget 

kan brukes på vegg og som himling. I områder med stor slitasje 

”fendres” vegger og hjørner i høyde opptil 2,8m med liggende panel 

i heltre. Panelet er lassert og har varierende struktur og farge. 

Store slette veggfl ater over høyden 2,8m er kledt i plater. Platene 

har varierende format i f.eks M30 størrelse og systemet limes på 

bakvegg av gips. Platene kan være lakkert eller av laminat. 

Systemvegger med glass fra gulv til himling. 

Dørene skiller seg klart ut med sitt mørke varme treverk. Til siden 

og over dørene er det faste felt i tre. Overgangen mellom vegg og 

gulv må være tydelig i forhold til universell utforming. Uavhengig av 

gulvets materiale og farge kan en ekstra kraftig skyggefuge mellom 

vegg og gulv markere overgangen. Oljede tredører og glassvegger 

med lakkerte profi ler har lang levetid og gir et kvalitativt godt 

inntrykk. 

Overlys gir et behaglig diffusert lys, og dagslys kan nå langt inn i 

de dype bygningsvolumene. Hvite og lyse vegger gir best effekt, og 

glasset i overlysene må gjerne være opatisert for max effekt. 

Blankt epoxygulv i Skjold vgs utenfor Bergen, 3RW arkitekter. 

Overlys med folie som gir et behagelig lys. 

Eksempler på industrigulv i skoleanlegg 

Ensfarget gulv viser hvor gulvet skråner i et skolebibliotek. 

overfl ate eller annen solid og vaskbar overfl ate. Profi l- 

panelet kan ”forsterkes” ytterligerer med fendre i heltre 

som kan skiftes ut. Evt heltre på veggene avgrenses 

som paneler med lakkerte metallprofi ler slik at feltene 

kan prefabrikeres for god kvalitet. Kledning over høyden 

2,8 meter er av laminatplater i forskjellige formater 

som sammen danner et puslemønster på veggene. 

Innvendig kledning i mellomrommene har varme, 

skimrende overfl ater. Kledning i elevarealer er lys og i 

utgangspunktet hvit. De forskjellige spesialrom, samt 

arealer for helse og verkstedfag vil ha behov for overfl 

ater av solid materialer, de skal tåle stor belastning 

og samtidige krav tl renhet og hygiene. Overfl ater av 

laminat kan svare på disse estetiske og funksjonelle 

krav samtidig, og gi en ensartet løsning for alle disse 

forskjellige kravene til veggene. I elevarealene kan 

spesielle rom, funksjoner og steder markeres med laminat 

i friske kontrastfarger. I små rom kan laminatets 

overfl ate være som kunstverk med enten trykk eller 

transparente plater med mønster. Gulvene i elevarealene 

er lagt med banebelegg. På samme måte som 

laminatet kan belegget leveres i et uttall overfl ater, 

farger og kvaliteter som kan svare på alle estetiske 

og funksjonelle krav til gulv i bygget. Et unntak er gulv 

med sluk som skal spyles, her bør det legges akrylgulv 

med hulkil for å sikre tetthet og sklisikring. 




Laminatplater i mønstermoduler. Laminatets overfl ate kan varieres 

i det uendelige. Laminat er sterkt og beholder sin farge og struktur 

i levetiden. Laminat kan med letthet bearbeides med tradisjonelt 

verktøy og festes med alt fra lim, skruer og profi ler til ønsket utseende. 

Laminatoverfl aten kan være varm og silkemyk eller kald og 

glatt alt etter behov. 

Laminatplater i ulik størrelse og mønster. 

Amfi ene i elevarealene kan tekkes med belegg som gulvene. Alle 

kanter bues eller beskyttes under sittebenk. Sittebenken er trukket 

i gummi i skarpe farger. 

Laminat på veggen i våtrom kan gi rommet karakter og god kvalitet. 

I mellomrommene er det mange garderobeskap for elevene. 

Skapene formes som en del av veggen i mellomrommet eller som 

en del av amfi et. Skapene har laminatdører og utformingen gir 

rommene karakter. 

På gangbanene i plan 2 er det også foreslått belegg 

som for eksempel linoleum. 

Materialbruken skal gi oss et hus som er oversiktlig 

og moderne, varmt og innbydende, lettstelt, rent og 

tiltalende for alle som skal bruke og besøke det. 

Materialbruken deles i to grupper, de som brukes over 

alt og de som markerer spesielle steder. Tre, betong 

og glass er materialer de fl este fi nner tiltalende og 

som vil utgjøre byggets førsteinntrykk. Den generelle 

materialpaletten innholder også linoleumsgulv i nøytrale 

farger og laminat i varme farger som spiller opp 

mot fargene i tre og betong. 

De spesielle materialene er også linoleum og laminat, 

men denne gangen med sterke farger og struktur og 

trykk på overfl aten. Spesielle rom kan være grupperom 

og amfi i undervisningsarealer, våtsonen i elevrom 

og toaletter, møterom i administrasjonen og restauranten 

i fellesarealene. Med et fåtall materialer kan 

vi skape et innemiljø med særpreg uten at byggets 

mange forskjellige funksjoner gir et virvar av løsninger. 

Vi bygger opp en enkel pallett, en harmoni, hvor alle 

behov kan fi nne sitt svar. 

Himlingene i mellomrommene skal ha en spesiell karakter. 

Himlingens materiale har ingen visuelle skjøter 




Rekkverk utføres som lakkerte stålspiler eller med metallgitter der 

det er sikrest i forhold til funksjon. 

Glass i broen til Størenhallen skal bearbeides og gis overfl ater som 

en del av den kunstneriske utsmykkingen av bygget. Konstruksjonen 

kan være synlige limtresøyler og dragere, Glassprofi lene har 

en rytmisk oppdeling hvor store deler av glassfl aten er emaljert 

glass eller lignende. 

og overfl aten fanger lyset og distribuerer det. 

I mellomrommene er himlingene i størst mulig grad 

faste plater av gips. Der det er nødvendig er det satt 

inn felter for akustisk demping. 

Taklysene i gangsonen skal røykventilere bygget og 

være som lanterner om natten. 

Hvis tilslag av farge skal vurderes kan dette løses med 

farget folie på takvinduene. 

Det varierende lysinnslippet i gangsonen gjennom 

bygget skaper variasjon og orienteringsmulighet. 




LANDSKAPSPLAN 

Landskapsplan 

Østengen og Bergo AS 

Landskapsarkitekter MNLA 

Tegnnr: L1-01 




Snitt 

Østengen og Bergo AS 

Landskapsarkitekter MNLA 

Tegnnr: L1-10 




BESKRIVELSE AV LANDSKAP 

GAULDAL 

Landskapsbeskrivelse forprosjekt 

1. Landskap 

Tomten ligger fint og luftig på et platå. I sør, øst og vest avgrenses tomten av skåninger kledd med 

vegetasjon. Tomten deles også av en nord-syd-gående skråning med et kraftig vegetasjonsbelte. 

Anlegg for aktivitet og læring 

Det er rolige soner nærmest bygget og soner for aktiv utfoldelse litt ut mot det grønne draget og i 

ytterkantene. Det legges opp til mange og varierte sittemuligheter. 

Fysisk fostring, lek og idrett 

Det er lagt vekt på å skape egne og adskilte områder for de to skolene, samt legge opp til mulighet for 

fellesaktiviteter. 

Aktivitet for ungdomskolen: 2 rodeoboard og 1 fugleredehuske. I tillegg er det en snøballblink. 

Aktivitet for videregående skole: omr for basse, samt sittemuligheter. 

Aktivitet i fellesareal: Sjakk og ulike baner 

Baner: Ved Størenhallen er det en stor asfaltplass, som for eksempel kan brukes som basketballbane 

(15 x 28m). I vest er det en grusbane og en sandvolleyballbane (8 x 16m). I tillegg er det en stor 

plenflate i vest som egner seg til mange ballaktiviteter. 

Eksisterende vegetasjon 

Tomten har mange store flotte trær. Store deler av vegetasjonen går dessverre tapt pga utbyggingen, 

men det legges stor vekt på å ta vare på den resterende vegetasjonen på tomten. 

2. Organisering av tomta 

Adkomst i nord blir en urban plass/skoleplass med sittetrapper, gressamfi og oppstamma trær. I syd 

etableres en mer grønn og frodig karakter, med uteplasser for hver av de to skolene og fellesarealer. 

Basmotunet flyttes og samles til et lite tun i nordvest. Her etableres det et tun med langbord og 

sitteplasser. 

Adkomstplassen 

Området ved hovedinngangen opparbeides som en plass i stedet for en gate. Det settes opp kantstein 

som markering mellom kjøreareal og adkomstplassen for å hindre unødvendig kjøring og umotivert 

parkering. 

Aktiviteter/spill 

Hvile, rolige soner: 

Fellesareal: Amfi i tre / uteklasserom. Ulike sittemuligheter. 

Det er lagt opp til mange og ulike sitte- og liggemuligheter. I sør er det en sittekant langs uteplassen i 

nesten hele byggets lengde. 

Trafikk, adkomst og parkering 

Det legges vekt på å få grønne parkeringer ved oppstammede trær. 

Adkomst skjer fra nord. Her er det to parkeringsplasser, en ved Størenhallen og en ved bussparkering 

i nord. I tillegg er det snuplass og drop-off for taxi ved både hovedinngang og ved Størenhallen. Det 

er totalt 103 p-plasser på disse to parkeringsarealene, inkl 4 HC-plasser. Det er 3 HC-plasser ved 

hovedinngangen og 1 ved inngang Størenhallen. Varelevering og søppelhenting skjer fra nord, øst og 

vest. Det er snuplass for semitrailer både øst og vest på skoleområdet. 

Skoleveier, fotgjengeradkomst og sykkelparkering 

Det etableres trinnfrie adkomster til og rundt skolebygget, så langt der er mulig. Det opparbeides en 

gangvei/sti rundt skolen. 

Det anlegges ca. 50 sykkelparkeringer ved hovedinngangene, samt plass for 10 mopeder. 

Det anlegges ca. 50 sykkelparkeringer ved hovedinngangene, samt plass for 10 mopeder. 




Læring 

Uteklasserom: Fellesområdet mellom ungdomsskolen og den videregående skolen får en liten scene / 

et amfi i tre som kan benyttes som uteklasserom. Amfiet ved Støren museum og delvis sittetrapp ved 

hovedinngangen vil også ha denne funksjonen. 

Diverse mønstre, for eksempel geometriske figurer preges inn i asfalten. 

Arboret: 

I yttersonene til skolen mot sør, er det en grønn sone med eksisterende trær, samt nyplanting. Trærne 

merkes slik at elevene kan lære navn og familie på de vanlige norske treslagene. 

Natur: 

Et område avsettes til naturområde. Her får alt gro fritt. 

Geologi: 

Ulike bergarter felles ned i belegget. 

Modellfoto, prosjektet sett fra sør 

Materialbruk 

På kjørearealer samt gangveier, fortau og skoleplassene legges asfalt. Under lekeapparater benyttes 

gummiheller/gummiasfalt. 

Murer av granitt danner sittekanter i sør og skiller parkering i nord. 

Kantstein av granitt benyttes som kant mellom grøntarealer og asfalt, og mellom asfalt og grus under 

trær i belegg. Kantstein av granitt brukes også for å skille mellom kjøreareal og skoleplass i nord, og 

for å markere overgangen mellom kjørevei/parkering og områdene nær skolebygget hvor kun 

nødvendig kjøring er ønsket. 

Vegetasjon 

Store eksisterende trær på tomta søkes bevart. 

Eksisterende vegetasjonsfelt i ytterkantene mot sør forsterkes med naturlik vegetasjon. 

Det plantes ulike treslag for læring (arboret). 

Rundt Basmotunet plantes det frukttrær og bærbusker. 

Vårløk i plenen vil gi en hyggelig start på våren. 

Universell tilgjengelighet 

Utearealene er tilpasset krav til universell utforming i størst mulig grad, blant annet ved at alle 

aktiviteter vil bli tilgjengelige for funksjonshemmede. Det er trinnfrie adkomster, fall maks. 1:15 der det 

er mulig og parkeringsplasser (HCP) nær hovedinngang til skolebygget og hallen. 

Økologi 

Planen viser treplanting på skoletomten, noe som styrker den grønne strukturen i området. 

22.10.08 Østengen & Bergo AS 




Prosjekterende: 

Dyrvik Arkitekter AS 

GSK STØREN 

Listenr. A002 

Tiltakshaver: 

Sør-Trønderlag Fylkeskommune 

Entrepenør: Fag: Dato: Sign.: 

SKANSKA AS Tegningsliste 24.10.2008 aw 

FORPROSJEKT 

ARK 

Tegnings- Tegningstittel Mål Dato Dato ANSV 

nummer STR opprettet utsendt 

A1 

SITUASJONSPLAN 

SITUASJONSPLAN x x SE LARK TEGNING 

A2 

PLANER 

A20-103 PLAN TAK 1:200/A0 27.06.2008 24.10.2008 

A20-101 PLAN 1 1:200/A0 27.03.2008 24.10.2008 

A20-102 PLAN 2 1:200/A0 27.03.2008 24.10.2008 

A20-100 PLAN 0 1:200/A0 27.03.2008 24.10.2008 

A21- HIMLINGSPLAN 

A21-101 PLAN 1 1:200/A0 19.06.2008 22.10.2008 

A21-102 PLAN 2 1:200/A0 19.06.2008 22.10.2008 

A21-100 PLAN 0 1:200/A0 19.06.2008 22.10.2008 

A23- GULVPLAN 

A23-101 PLAN 1 1:200/A0 19.06.2008 22.10.2008 

A23-102 PLAN 2 1:200/A0 19.06.2008 22.10.2008 

A23-100 PLAN 0 1:200/A0 19.06.2008 22.10.2008 

A45- FASADER/TVERRSNITT: 

A45-101 Tverrsnitt 1 1:100 13.03.2008 24.10.2008 

A45-102 Fasade og tverrsnitt mot vest 1:100 13.03.2008 UTGÅR 06.08.2008 

A45-103 Fasade mot vest og sør 1:100 13.03.2008 UTGÅR 06.08.2008 

A45-104 Fasade mot Øst vest og snitt 1:100 13.03.2008 24.10.2008 

A45-105 Fasade nord og sør 1:200 13.03.2008 24.10.2008 

A5 

VINDUER OG DØRER 

A68- 

A69- Diverse skjema 

A60-0120 Kulturhussal plan 1 1:5 04.07.2008 24.10.2008 

A60-0121 Kulturhussal Plan 0 1:5 04.07.2008 24.10.2008 

A60-0122 Kulturhussal tverrsnitt 1:5 04.07.2008 24.10.2008 

A60-123 Kulturhussal Lengdesnitt 1:5 04.07.2008 24.10.2008 

A60-124 Skjema typisk utsnitt plan 1:100 25.06.2008 24.10.2008 

A60-125 Tverrsnitt lamell typisk 1:50 25.06.2008 24.10.2008 

A60-126 Tverrsnitt/oppriss innervegg 1:50 25.06.2008 UTGÅR 25.06.2008 

A60-0127 Lengdesnitt 1 Oppr.innv.yttervegg 1:50 25.06.2008 UTGÅR 25.06.2008 

A60-0128 Lengdesnitt 2 oppr. innervegg 1:50 25.06.2008 UTGÅR 25.06.2008 

A60-0129 Oppriss innervegg mot innvendig gate 1:50 04.07.2008 UTGÅR 04.07.2008 

A60-0130 Horisontaldetalj 01 1:5 25.06.2008 24.10.2008 

A60-0131 Horisontaldetalj 02 1:5 25.06.2008 24.10.2008 

A60-0132 Horisontaldetalj 03/ 04 1:5 25.06.2008 24.10.2008 

A60-0133 Horisontaldetalj 05/ 06 1:5 25.06.2008 24.10.2008 

A60-0134 Vertikaldetalj 01 1:5 25.06.2008 24.10.2008 

A60-0135 Vertikaldetalj 02 1:5 25.06.2008 24.10.2008 

Modellfoto, prosjektet sett fra nord viser inngangspart 

A7 

DETALJER: 

A70- Samledetaljer 

A71- Sokkeldetaljer 

A72- Detaljer yttervegg 

A73- Gesims- og takdetaljer 

A74- Div. detaljer utv. 

A75- 

A76- Detaljer innervegger 

A77- 

A78- 

A79- Diverse detaljer 

A90-100 AREALER 1:X 11.03.2008 24.10.2008 

102 DA-T-liste 3 forprosjekt side 1 av 1 26.10.2008 




PLANTEGNINGER 

BK 

SVØMMEBASSENG 

GARDEROBE 

GARDEROBE 

DUSJ 

BADSTU 

LÆRER 

LÆRER 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

GARDEROBE 

14000 12000 14000 12000 14000 12000 14000 6000 24300 14300 10850 15300 

forplass 

DUSJ 

B4.06 

tegnesal 

113 m² 

inkl RMSSHS ungdomsbedrift mm 

G6.01 

trapp 

15 m² 

våtsone 

G6.01 

trapp 

16 m² 

B2.04 

gruppe 

16 m² 

B2.04 

felles teori 

62 m² 

B2.03 

SS formidlingsrom 

51 m² 

B2.03 

SS formidlingsrom 

50 m² 

miljøstasjon 

varelevering 

B1.06 

lærerarbeidspl. GVGS 

114 m² 

B2.35 

Avf 

4 m² 

31 m² 

B2.32 

kjøl 

6 m² 

G4.01 

varemottak 

G3.01 

drift 

17 m² 

G1.01 

ventilasjon 

15 m² 

B2.20 

gruppe 

9 m² 

G6.03 

gang drift 

20 m² 

B2.14 

Kjøtt 

6 m² 

B2.38 

garderobe 

14 m² 

B2.30 

vask 

15 m² 

miljøstasjon 

B2.15 

bakeri 

9 m² 

G6.01 

trapp 

15 m² 

D2.28 B2.18 

lager skrell 

4 m² 4 m² 

B2.33 

kjøl 

9 m² 

B2.21 

B2.34 

lager utstyr 

frys 

3 m² 

B2.27 

8 m² 

lager 

B2.38 B2.38 B2.38 

5 m² 

wc wc hcwc 

2 m² 2 m² 4 m² 

B2.19 

B2.38 

kjølt lager 

gard. 

5 m² 

10 m² 

F1.08 

G6.03 lager 

B2.37 

gang kjøkken 5 m² 

lærergard. 

47 m² 

12 m² 

F1.09 

kontor 

B2.37 B2.37 

B2.38 B2.38 

dusj WC 

7 m² 

wc wc 

2 m² 1 m² 

1 m² 1 m² 

N3.02 

lager 

5 m² 

B2.29 

bk 

6 m² 

B2.17 

storkjøkken 

91 m² 

c+96,0 

F1.04 

kantinekjøkken 

40 m² 

N3.01 

heimkunnskap 

80 m² 

B2.22 

oppvask 

13 m² 

F1.04 

servering 

18 m² 

G6.01 

trapp 

16 m² 

F2.06 

kontor 

9 m² 

F2.06 

kontor 

6 m² 

F2.07 

kopi 

6 m² 

B2.24 

restaurant 

67 m² 

c+96,0 

c+96,0 

140 plasser 

F1.02 

kantine 

203 m² 

F2.01 

bibliotek 

160 m² 

miljøstasjon 

c+95,4 

åpent opp 

F3.01 

ekspedisjon 

26 m² 

hovedinngang 

c+95,4 

F1.01 

vestibyle 

293 m² 

overdekking/ tak 

F5.01 

wc 

9 m² 

F5.01 

wc 

10 m² 

F4.04 

konsertsal 

225 m² 

c+95,4 

F5.01 

hcwc/stelle 

11 m² 

åpent ned 

G6.03 G1.01 

gang ventilasjon 

5 m² 17 m² 

F4.19 

teaterteknikk 

18 m² 

F4.06 

galleri (del av bro) 

50 m² 

G6.05 

bro til Størenhallen 

108 m² 

F4.12 

kinosal 

71 m² 

høytalerrom 

F4.20 

foyer kino 

36 m² 

VENTILASJONSANLEGG 

LAGER 

VERKSTED 

ELEKTRISK ANLEGG 

FYRANLEGG 

c+94,4 

H1.04 

kaldtlager 

96 m² 

H1.06 

kaldtverksted 

304 m² 

port 

port 

port 

H3.01 

uteområde verksted 

Not Enclosed 



port 

port 

port 

G6.03 

vindfang 

16 m² 

B4.40 

TIP 

94 m² 

B4.55 

byggehall BA 

254 m² 

G6.03 

c+96,0 

gata 

36 m² 

B4.41 

sammenføyningsverksted 

153 m² 

B4.03 

gruppe 

19 m² 

B4.48 

Kontor 

12 m² 

B4.45 

lakk 

16 m² 

G6.01 

trapp 

15 m² 

B4.53 

kompressor 

6 m² 

B4.66 

kontor 

9 m² 

B4.64 

lager 

16 m² 

B5.03 

fellesrom GVGS 

158 m² 

c+96,0 

B1.07 

wc 

10 m² 

B1.07 

wc 

7 m² 

G6.03 

gang GVGS 

25 m² 

B4.03 

gruppe 

12 m² 

G6.01 

trapp 

15 m² 

B4.03 

gruppe 

9 m² 

B4.03 

gruppe 

13 m² 

G6.03 

gang GVGS 

23 m² 

B4.02 

formidlr verksted 

50 m² 

B2.01 

HSRMSS base 

79 m² 

B2.02 

HSRMSS formidlingsrom 

60 m² 

B4.04 

lærerarbeidspl. verksted 

67 m² 

B4.01 

formidlingsrom verksted 

67 m² 

B4.02 

formidlr verksted 

49 m² 

kjøkken 

M1.01 

elevareal 

67 m² 

M1.02 

aktivitetsareal 

67 m² 

M1.01 

elevareal 

79 m² 

G6.03 

gata 

254 m² 

c+96,0 

F5.03 

hcwc 

O2.04 B2.12 

11 m² 

lærerarb.pl SU tr.leil/multiHC 

39 m² 47 m² 

M1.03 

gruppe 

20 m² 

G6.03 

gang SU 

22 m² 

bad/wc 

G6.01 

trapp 

16 m² 

M1.03 

gruppe 

11 m² 

M1.03 

gruppe 

12 m² 

M4.02 

amfitrapp 

95 m² 

M1.07 

garderober 

70 m² 

F5.01 

wc 

11 m² 

G1.01 

vent. 

20 m² 

G6.01 

trapp 

15 m² 

M4.03 

gruppe 

9 m² 

N1.07 

gruppe 

19 m² 

N1.08 

N1.09 naturfag 

forb.rom 80 m² 

13 m² 

K1.01 

kulturverksted 

79 m² 

N1.11 

garderobe 

46 m² 

musikk dans drama 

N1.05 

tegning, keramikk 

100 m² 

c+95,4 

amfi i skråning 

Støren Museum 

Plan 1 1:500 

Tegnnr: A20-101 

Plan 1 1:500 

Tegn.nr: A20-101 

B4.68 

sponavsug 

B4.52 

gassentral 

omriss eksisterende bygg ungdomsskole 




1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

14000 12000 14000 12000 14000 12000 14000 6000 24300 14300 10850 15300 

G6.01 

trapp 

16 m² 

F2.01 

bibliotek 

125 m² 

tak over kino 

G1.01 

ventilasjon 

22 m² 

c +99,8 

B4.24 

børsemakerverksted 

114 m² 

G6.01 

trapp 

15 m² 

G6.01 

trapp 

16 m² 

C1.10 

gruppe 

9 m² 

G1.01 

ventilasjon 

12 m² 

C1.01 

fleksilab 

121 m² 

C1.05 

vekst 

7 m² 

C1.06 

kjemilager 

11 m² 

C1.04 

forberedelse 

19 m² 

C1.02 

kjemilab 

86 m² 

C5.04 C5.01 C5.01 C5.01 

helsesøster kontor kontor kontor 

9 m² 7 m² 7 m² 7 m² 

C5.03 

venterom 

17 m² 

C5.01 

kontor 

10 m² 

C3.08 

wc 

3 m² 

C3.08 

garderobe 

19 m² 

B4.71 

wc 

3 m² 

C5.06 

hcwc 

5 m² 

B4.71 

hcwc 

7 m² 

C3.08 

wc 

3 m² 

B4.71 

garderobe 

26 m² 

B1.06 

lærerarbeidspl. GVGS 

100 m² 

G6.01 

trapp 

15 m² 

G6.03 

gang felles 

38 m² 

G1.01 

ventilasjon 

28 m² 

E3.01 

IKT 

15 m² 

E1.02 

landskap administrasjon 

73 m² 

E5.01 

kopi/lager 

15 m² 

E4.02 

møterom 

16 m² 

E6.02 

møterom 

16 m² 

E6.03 

tillitsvalgt 

7 m² 

E6.04 

verneombud 

7 m² 

E6.05 

personal rom 

94 m² 

G6.03 

gang 

9 m² 

F3.01 

eksp. 

13 m² 

E1.01 

rektor GVGS 

12 m² 

O1.07 

rektor SU 

12 m² 

X1.01 

frivillighetssentralen 

7 m² 

C3.05 

ressurssenter 

7 m² 

c +99,8 

C3.02 

AV/ studierom 

55 m² 

åpent ned 

tak over kulturhussal 

port 

B4.37 

børsem.knt 

10 m² 

B4.20 

snekker knt 

10 m² 

B4.16 

lakk 

11 m² 

B4.15 

slip 

12 m² 

B4.13 

snekkerverksted 

241 m² 

G6.03 

gang 

18 m² 

B4.72 

wc 

8 m² 

B4.72 

wc 

8 m² 

G6.03 

gang GVGS 

7 m² 

åpent ned 

åpent ned 

G6.02 

gangbane GVGS 

41 m² 


G1.01 

ventilasjon 

17 m² 

B1.05 

gruppe 

12 m² 

G6.03 

gang GVGS 

45 m² 

G6.02 

gangbane GVGS 

144 m² 

B1.02 

STSP formidlingsrom 

79 m² 

B1.04 

formidlingsrom m/amfi 

52 m² 

åpent ned 


O2.04 

lærerarbeidspl. SU 

34 m² 

O2.04 

lærerarbpl. SU 

9 m² 

M2.01 

elevareal 

49 m² 

O2.04 


21 m² 

O2.04 


35 m² 

M2.03 

grupperom 

19 m² 

M2.07 

wc 

12 m² 

G1.01 

ventilasjon 

17 m² 

G6.03 

gang SU 

18 m² 

M2.07 

garderobe 

16 m² 

åpent ned 

G6.02 

gangbane felles 

135 m² 

åpent ned 

G6.02 

gangbane SU 

45 m² 

G2.02 

bk 

5 m² 

G1.01 

vent 

24 m² 

K1.02 

Kulturskolen 

57 m² 

M3.03 

grupperom 

19 m² 

G6.03 

gang SU 

18 m² 

K1.08 

kontor 

14 m² 

K1.07 

kontor 

7 m² 

M3.01 

elevareal 

49 m² 


tak over kaldtverksted 

G1.01 

ventilasjon 

26 m² 

G6.01 

trapp 

14 m² 

B1.01 

STSP base 

67 m² 

M2.02 


78 m² 

G6.01 

trapp 

15 m² 


G6.01 

trapp 

15 m² 

M3.02 


78 m² 

G6.03 

gang GVGS 

14 m² 

G6.01 

trapp 

15 m² 

B4.71 

lærergard. 

12 m² 

B1.05 

gruppe 

10 m² 

B1.05 

gruppe 

12 m² 

B1.02 

STSP formidlingsrom 

79 m² 

M2.01 

elevareal 

90 m² 

M2.03 

gruppe 

13 m² 

M3.03 

gruppe 

13 m² 

M3.01 

elevareal 

90 m² 

Plan 2 1:500 


åpent ned 

B4.72 

gard. verksted 

36 m² 

B1.03 

STSP 

50 m² 

B1.03 

STSP 

50 m² 

Plan 2 1:500 

B4.47 

teori TIP mfl 

20 m² 





1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

14000 12000 14000 12000 14000 12000 14000 6000 24300 14300 10850 15300 

RENSEANLEGG 

TRAFOKIOSK 

G1.01 

ventilasjon 

X1.02 

voksenopplæring 

6 m² 

56 m² X1.03 

gruppe / data 

15 m² 

inkl. 3 lærerarb.pl. 

TAVLEROM 

INSTR 

INSTR 

KJELEROM 

SKOGANG 

DUSJ DUSJ DUSJ GARDEROBE GARDEROBE GARDEROBE GARDEROBE G 

BARFOTGANG 

G6.01 

trapp 

12 m² 

GARDEROBE 

F5.02 

garderobe publikum 

22 m² 

F5.03 

hcwc 

10 m² 

F4.08 

garderobe/øverom 

25 m² 

G6.03 

gang felles 

6 m² 

G6.03 

entre felles 

25 m² 

overdekket av bro 

C2.07 

foyer Størenhallen 

79 m² 

c + 90,8 

F4.09 

stollager 

17 m² 

F4.07 

foyer/øverom 

134 m² 

c + 90,8 

F4.10 

sidescene/montasje 

35 m² 

G2.01 

renholdssentral 

23 m² 

c + 90,8 

G6.01 

trapp 

27 m² 

c + 90,8 

B4.35 

våpenlager 

10 m² 

B4.34 

laderom 

14 m² 

B4.38 

skytebane 

75 m² 

G6.04 

kulvert 

77 m² 

B4.39 

kulefanger 

4 m² 

G6.03 

gang drift 

8 m² 

G1.02 

varmesentral 

30 m² 

G6.03 

gang drift 

50 m² 

G3.04 

lager 

10 m² 

F4.16 

lager 

13 m² 

F4.16 

lager 

19 m² 

F4.05 

scene 

143 m² 

amfi i skråning 

Støren museum 

Plan 0 1:500 





1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 

Fall 1:40 

heis 

Ventilasjon 

Ventilasjon 

heis 

Fall 1:40 

Fall 1:40 

Ventilasjon Ventilasjon 

heis 

Fall 1:40 Fall 1:40 

Fall 1:40 Fall 1:40 

Fall 1:40 

Fall 1:40 

Ventilasjon 

Ventilasjon 

Fall 1:40 

Ventilasjon 

Plan tak 1:500 

Fall 1:40 





AREALPLANER 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

Brutto Areal 

A= 5167m2 

B= 426m2 

M 

L 

K 

J 

I 

Brutto Areal 

5167 m² 

H 

G 

F 

E 

Brutto Areal 

426 m² 

D 

C 

B 

A 

2 

Brutto Arealplan 1 

1 : 500 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

Brutto Areal 

3743m2 

M 

L 

K 

J 

I 

H 

G 

Brutto Areal 

3743 m² 

F 

E 

D 

C 

B 

A 

3 


1 : 500 




1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

M 

Brutto Areal 

1361m2 

Brutto Areal 

189 m² 

L 

K 

J 

I 

Brutto Areal 

1172 m² 

H 

G 

F 

E 

D 

C 

B 

A 

1 


1 : 500 

Totalt brutto areal 10271m2 




GULVPLANER 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

Slipt betong 

M 

Linoleum 

Acrylbelegg 

Epoxy belegg 

Fotskraperist 

Parkett 

L 

K 

J 

I 

Epoxy belegg 

403 m² 

H 

G 

F 

E 

D 

C 

B 

A 

REV. DATO BESKRIVELSE 

FASE : forprosjekt 

LOKALISERINGSFIGUR: 

Plan 2 


A0 1:200 

A2 1:400 

A3 1:600 (tilnærme 

TILTAKSHAVER: 

270600 

Sign : Fil : 

Prosj.nr. : 

GSK Støren 

PROSJ. ADR. : 

G.nr. / B.nr. : 

INNHOLD: 

Gulv plan 2 




1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

Slipt betong 

M 

Linoleum 

Acrylbelegg 

Epoxy belegg 

Fotskraperist 

Parkett 

L 

K 

J 

I 

H 

G 

F 

E 

D 

C 

Plan 1 


B 

A 

REV. DATO 

FASE : forpro 

LOKALISERINGSF 




1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

Slipt betong 

Linoleum 

Acrylbelegg 

Epoxy belegg 

Fotskraperist 

Parkett 

M 

L 

K 

J 

I 

H 

G 

F 

E 

D 

Plan 0 


C 

B 

A 

REV. DATO B 

FASE : forprosje 

LOKALISERINGSFIGUR 




HIMLINGSPLANER 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

Systemhimling 

M 

Hygeniehimling 

Spilehimling 

Treullsementplater 

Kjøl/fryserom 

Himlingsflåter 

Malt betong 

L 

K 

J 

I 

H 

G 

F 

E 

D 

C 

Himlingsplan 1 


B 

A 

REV. DATO BESKR 

FASE : forprosjekt 

LOKALISERINGSFIGUR: 

A0 1:200 




1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

M 

Systemhimling 


Spilehimling 




Malt betong 

L 

K 

J 

I 

H 

G 

F 

E 

D 

C 



B 

A 




1 2 3 4 5 6 7 8 9 

10 11 12 13 

Systemhimling 

M 


Spilehimling 




Malt betong 

L 

K 

J 

I 

H 

G 

F 

E 

D 

C 



B 

A 

REV. DATO 

FASE : forp 

LOKALISERING 

A0 1 

A2 1 




FASADER OG SNITT 

Fasade nord 


13 

12 

11 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

Fasade sør 


1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 




Fasade vest 

”verkstedfl øy” 


Lengdesnitt gjennom gata 





M 

L K 

J 

I 

H G 

F 

E D 

C 

B 

A 

Fasade mot øst 

snitt GVGS 


M 

L K 

J 

I 

H G 

F 

E D 

C 

B 

A 


snitt gate og arb.plasser 





A B C D 

E 

F G H I J K L 

M 

Fasade mot vest 

gjennom Foyer 


A B C D 

E 

F G H I J K L 

M 


og snitt bro 





SKJEMA 

Skjema 

typisk utsnitt plan 

1:100 

Tegn.nr: A60-0124 

Tverrsnitt lamell typisk 

1:100 

Tegn.nr: A60-0125 




Tverrsnitt oppriss 

innervegg 1:100 

Tegn.nr: A60-0126 

Kulturskolen 

oppriss innervegg 

1:100 

Tegn.nr: A60-0129 




Skjema plan og snitt 

Kultursal 

1:100 

Tegn.nr: A60-0120 

A60-0121 




Skjema snitt Kultursal 

1:100 

Tegn.nr: A60-0123 

Skjema snitt Kultursal 

1:100 

Tegn.nr: A60-0122 




DETALJER 

HD-01 

1:10 

Tegn.nr: A60-0130 

HD-02 

1:10 

Tegn.nr: A60-0131 




Vertikaldetalj 01 

Yttervegg øvre vindu 

1:10 

Tegn.nr: A60-0134 

VD-02 1:10 

Tegn.nr: A60-0135 




HD-05 og HD-06 

1:10 

Tegn.nr: A60-0133 

HD-03 og HD-04 

1:10 

Tegn.nr: A60-0132 




ROMSKJEMA 

GAULDAL SKOLE OG KULTURSENTER - FORPROSJEKT 

3.1 ROMPROGRAM 

| 

antall 

FORPROSJEKT 

m nr. F. Felles 2121 1804 

F1 F1 VESTIBYLE/KAFE/KANTINE 591 

Dim.grunnlag GVGS 330 elever, MGU 210 elever, 50 kurselever, 33% 

dekning 565 

F1.01 Vestibyle 500 300 Vrimleareal for saler - 500 personer, 0,6 m2/person + kantine 292 

F1.02 Kantine 600 200 Dim. for 33 % av elever inkl. kurselever, 1 m2 pr. person 203 

F1.03 Scene/amfi 30 del av vestibyle 

Anretning/disk, øvrig kjøkken felles med RM (varme lunsjretter, ellers kald 

F1.04 Kjøkken/servering/kiosk 40 

mat) 58 kantinekjøkken og serveringstorg 

F1.05 Oppvask Felles med RM (15 m2) felles med RM 

F1.06 Fryserom Felles med RM (5 m2) felles med RM 

F1.07 Kjølerom Felles med RM (5 m2) felles med RM 

F1.08 Lager 1 5 5 

F1.09 Kontor 1 10 7 

F1.10 Avfall/varemottak Felles med RM/kulturhus felles med Drift 

F1.11 Gard./toalett kantinepersonale 3 6 2 m2 pr person, samlokalisert med lærere RM samlokalisert med RM 

F2 F2 BIBLIOTEK 466 Nært STSP, kombinert skole/folkebibliotek, sambruk vrimleareal/kantine 306 

F2.01 Boksamling/aviser/tidsskrifter 1 350 3 soner = stille/støyende/mellomting, pc-stasj., barnekrok m/sitteam 285 over to plan 

F2.02 Lesesal 1 30 del av bibliotek 

F2.03 Grupperom/lytterom 3 30 I tillegg felles grupperom GVGS. Sambruk som øvingsrom kulturskole sambruk kulturskole 

F2.04 Audiovisuelt studierom 

Kino kino 

F2.05 Ekspedisjon/kopi/arkiv Medtatt F3 - felles for skole, ressurs- og studiesenter, kulturhus, bib del av ekspedisjon på plan 1 

F2.06 Kontor 2 16 1,4 årsverk 15 

F2.07 Kopirom 1 10 For besøkende på bibl 6 

F2.08 Utstilling/studieareal Inngår i felles vrimleareal/vestibyle 

F2.09 Magasin 1 30 Kan være i kjeller 

F3 F3 EKSPEDISJON/KULTURHUSADM. 78 Evt. foretaksadm. 60 

F3.01 Ekspedisjon 2 30 Felles for skole, ressurs- og studiesenter, kulturhus, bibl., idre 39 plan 1 og 2, sambruk med bibliotek 

F3.02 Kontor 3 24 Landskap. 8 m2 /person, for kulturhusadm/foretak 21 K1.07/08 

F3.03 Møterom Inngår i F4 

F3.04 Kopi 1 10 samb. Bibl. og kultursal 

F3.05 Arkiv/lager 1 10 

F3.06 Personalrom 7 pers. inkl. bibl. - inngår i personalrom GVGS, se E6 

F3.07 Personalgard./toal 7 4 0,6 m2 pr person, inkl. bibl 

F4 F4 KULTURHUSSAL/MØTE/GALLERI 910 789 

F4.01 Møterom/kunstgalleri 1 60 Sambruk meninghetsrådet, vestibyle/kafe, sekretariat, gard 

F4.02 Kjøkken/kiosk 1 15 Inntil møterom/kunstgalleri - også for bruk i tilkn. til idrettshalle 

F4.03 Møterom 2 45 1 a 30 m2, 1 a 15 m2, i tillegg gr.rom i bibl. + felles und.rom B5 

F4.04 Konsertsal 1 225 250 pl i teateroppsett, flyttbart amfi, åpen mot vestibyle? 225 

F4.05 Scene 1 150 B-scene, samme høyde som salen, elemente 143 

F4.06 Galleri 1 60 Over bakre del av salen for økt antall sitteplasser 50 del av bro til Størenhallen 

F4.07 Foyer/øverom 1 30 Sambruk bakscene i ht Riksteaterets krav/kulturskole 134 

F4.08 Garderobe/øverom 2 30 Sambruk bakscene/kulturskole 25 

F4.09 Amfilager 1 35 17 stollager erstatter amfilager 

F4.10 Sceneelementlager 1 30 Stables 38 brukes som sidescene/montasje 

F4.11 Verksted Sambruk GVGS 

F4.12 Kinosal 1 70 Dim.for 70 personer, flerbruk = konsert/møtelokale 71 inkl framv.rom etc 

F4.13 Framvisning 1 30 

F4.14 Sluse 1 5 

F4.15 Arbeidsrom film 1 15 bruker AV rom 

F4.16 Lager 4 60 Instrumenter, kostymer, sceneutsty 13 

F4.17 Stollager 1 50 19 

F4.18 Varemottak Felles drift, inngår i G 

F4.19 Teaterteknisk rom 18 

F4.20 Foyer kino 36 

F5 F5 FELLES GARDEROBER/TOALETTER 76 84 

F5.01 Felles toal publ. 2 36 41 inkl. stellerom 

F5.02 Gard. publikum 1 30 I tillegg kan kunstgalleri/møterom brukes 22 

F5.03 Toal FH 2 10 21 

K. Kulturskole 176 136 

K1 K1 KULTURSKOLE 176 136 

K1.01 Kulturverksted ungdom Aktivitetstilbud, sceneverksted mv. - sambruk våtverksted GVGS DH 

K1.02 Dans/drama/speilrom/diskotek 1 80 Sambruk valgfag GVGS, "musikk fra livets begynnelse", diskotek mm 79 

K1.03 Aktivitetsrom Sambruk aktivitetsrom GVGS barne- og ungdomsarbeid 

K1.04 Samspillrom korps Sambruk felles teorirom GVGS B5 

K1.05 Øverom Sambruk felles grupperom GVGS B5 + møterom og foyer/garderobe F4 

K1.06 Eksp./arkiv/kopi Felles, inngår F3 

K1.07 Kontor 4 32 Landskap 8 m2 pr person, eksp. mv felles F3 57 sambruk med SU 

K1.08 Kontor leder 1 15 Evt. i landskapet 

K1.09 Personalrom 14 personer, inngår i personalrom GVGS 

K1.10 Møterom Inngår i felles møterom F4 

K1.11 Notelager 1 10 

K1.12 Lager 2 30 Korps og kor - noter, småinstrumenter, slagverk 

K1.13 Personalgarderobe/toal 14 8 0,6 m2 pr person 

K1.14 Fjernlager instrumenter, kostymer mm. Medtatt F4 

GAULDAL VIDEREGÅENDE SKOLE 

B. B. GVGS - Arbeidsenheter 4262 2946 

B1 B1 ARBEIDSENHET STSP1-3 120 508 Ca 5 m2 pr. elev inkl. felles teorirom 80 m2 + felles grupperom B5 591 

B1.01 Storarbeidsrom 1 100 Sonedelt? Med videoprosjektor 67 

B1.02 Formidlingsrom 2 140 1 rom på 65 m2, 1 rom på 75 m2, begge med videoprosjektor 158 

B1.03 Formidlingsrom 1 45 Skal kunne slås sammen med grupperom på 25 m2 50 

B1.04 Auditorium 1 45 40 - 45 plasser (0,9 m2 pr person + plass foran 50 

B1.05 Grupperom 3 40 10 - 15 m2, i tillegg felles grupperom B5 + i bibliotek 35 

B1.06 Lærerarbeidsplasser 10 60 6 m2 pr person inkl. samtalerom 214 

B1.07 Garderobe/toaletter 130 78 0,6 m2 pr person 17 

B1.08 

B2 ARBEIDSENHET HS/RM/SS 90 998 Ca 4,5 m2 pr elev i teoribase, 20 RM, 40 HS, 30 SS = 6-7 elevgruppe 740 

B2.01 Storarbeidsrom 1 80 Mulighet for å samle alle, inndeling etter behov, tlf i skjerma sone 141 

B2.02 Formidlingsrom 1 65 30 elever 60 

B2.03 Formidlingsrom/auditorium 2 90 2 rom a 45 m2, evt. ett som auditorium for 40 - 45 eleve 101 

B2.04 Grupperom/veiledningsrom 2 25 I tillegg felles gr.rom, opph.rom i treningsleil. + sanserom 63 

B2.05 Lærerarbeidsplasser 14 84 6 m2 pr person inkl. samtalerom 214m2 samb B1.06 

B2.06 Gard/toal HS/SS 79 47 0,6 m2 pr. person, 70 elever + 9 lærere HS/SS 49 

Humanbiologi 

Felles lab i realfagavd. C1 

B2.07 Demorom/aktivitetsrom 1 80 BU teater/forming/leik, kj./våtsone, mobil scene, sambruk kulturskol 60 del av felles gvgs 

B2.08 Lager 3 30 Ved akt.rom, økt lager behov pga sambruk kulturhus 

B2.09 Skyllerom Inngår i treningsleilighe 

B2.10 Dusj/toal. Inngår i treningsleilighe 

areal 

delsum 

sum 

rompr. 

merknad til romprogram areal delsum sum 

merknad 

B2.11 Kjøkken/spiserom/teorirom 2 kj.stasjoner (i aktivitetsrom og i treningslel.) + sambruk heimkunnska 

B2.12 Treningsleilighet 1 50 Spes.ped + erstatter skyllerom/dusj/botreningskjøkken for HS se B2.04 

B2.13 Sanserom 1 25 Spes.ped + teori/grupperom. Velværerom/sanserom for ansatte? 

B2.14 Verksted kjøtt /fisk 1 20 15 grader 6 

B2.15 Bakeri 1 20 Sone i kjøkken 9 

B2.16 Vedfyrt bakeri Utendørs Basmotunet, elevbedrift/utleie om sommeren 

| 

antall 

areal 

delsum 

sum 

rompr. 


merknad 

Felles VG1/VG2/kantinekjøkken, prod.linje for småscala mat, nært 

B2.17 Storkjøkken inkl. anretning 1 100 

Basmotunet 91 

B2.18 Skrellerom 1 10 Felles med kantinekjøkken 4 

B2.19 Kjølt ferdiglager 1 5 Felles med kantinekjøkken 5 

B2.20 Skrubb 1 10 Felles med kantinekjøkken 5 

B2.21 Lager utstyr 1 5 Felles med kantinekjøkken 9 

B2.22 Oppvask 1 20 Felles med kantinekjøkken 13 

B2.23 Lab. Felles lab i realfagavd. C1 0 

B2.24 Bistro/bar/salgslokale for småscala mat 1 70 Fung. også som teorirom og spisesal, 50 pl. Tilrettelegges for uteserv 67 

B2.25 Lærerkontor 1 10 

B2.26 Grupperom 1 15 

B2.27 Tørrlager 1 5 Felles med kantinekjøkken 5 

B2.28 Emballasjelager 1 5 Felles med kantinekjøkken 4 

B2.29 Bøttekott/renholdslager 1 3 Inngår i vaskerom 6 

B2.30 Vaskerom (tekstilrenhold) 1 15 Felles med kantinekjøkken 15 

B2.31 Varemottak slakt 1 10 Kjølt, med bane 

B2.32 Kjøl kjøtt og fisk 1 5 Felles med kantinekjøkken 6 

B2.33 Kjøl grønnsaker 1 5 Felles med kantinekjøkken 9 

B2.34 Frys 1 5 Felles med kantinekjøkken 8 

B2.35 Kjølt søppel 1 10 Felles med kantinekjøkken 4 

B2.36 Varemottak 1 10 Felles med kantinekjøkken 

B2.37 Lærergarderober/toal/dusj 3 6 2 m2 pr person 

B2.38 Garderobe/toal/dusj 20 24 1,2 m2 pr elev, 20 RM 

B2.39 

Ungdomsbedrift 1 25 Inntil storarbeidsrom 

B2.40 Kopi/skriver Medtatt B5 

B2.41 Lager 1 10 

B2.42 

B4 ARBEIDSENHET DH/TIP/BA 120 2576 4,0 m2 pr elev i teoribase inkl. teori/grupperom verksted, 7 - 9 elevgrupper 1513 

B4.00 Storarbeidsrom 1 100 Sonedelt for hhv TIP/BA del av B5.03 

B4.01 Formidlingsrom 1 65 I tillegg teorirom inntil verksted 67 0 

B4.02 Formidlingsrom 3 125 35 - 45 m2. I tillegg teorirom inntil verksted 99 

B4.03 Grupperom 2 30 I tillegg grupperom DAK/DAP mm inntil verksted/spes.rom og felles B5 53 samb med gvgs 

B4.04 Lærerarbeidsplasser 18 108 6 m2 pr person B2.05 

B4.05 Toaletter 4 16 Garderober i tilkn. til verksted samb lærerarb gvgs 

B4.06 Tegne/tekstilverksted 1 120 Sonedelt - tekstilsone m/store bord, vasker, symaskine 113 0 

B4.07 Lager 3 15 For elevarbeider under arbeid del av andre soner 

B4.08 Keramikk/våtaktiviteter 

1 60 8 - 10 elever, våtarb/batikk/grafikk (-presse), sluk, sambr. kulturskol del av B4.06 

B4.09 Keramikkovn 1 10 Sambruk kulturskole del av B4.06 

B4.10 Trearbeidsverksted Sambruk design og trearbeid samt BA 

B4.11 Metallverksted Sambruk TIP 

B4.12 Gruppe/prosjektrom/lager 

Elever fra særskilt 1 40 inntak 

B4.13 Snekkerverksted 1 360 Forutsatt utskifting av gmlt utstyr. Min. lengde 22 m, 6 - 8 arb.benke 241 

B4.14 Lager for halvfabrikata 

1 25 Plass til 20 bord a 0,6 x 2 m, nettingvegg mot verksted 

B4.15 Sliperom 1 10 Felles med børsemaker/BA 12 

B4.16 Lakkering/overflatebehandling 

1 15 Felles med børsemaker/BA 11 

B4.17 Materialtørke 1 20 

B4.18 Lager 1 15 For beslag/småutstyr 

B4.19 Grupperom 1 20 del av B4.03 

B4.20 Verkstedkontor 1 10 10 

B4.21 Sponavsug Felles med BA 

B4.22 Lager kjemikalier Felles med DH/TIP 

B4.23 Materiallager Inngår i verksted, kaldtlager medtatt H1 

B4.24 Børsemakerverksted 1 180 Glassvegg mell. rom for hhv dreiebenker (5) og benkarb. (20 pl). Tregolv 114 

B4.25 Teorirom For 12 elever, felles med TIP sammen med rom B4.47 

B4.26 Verktøybur Inngår i verksted 

B4.27 Sliperom Felles med snekker 

B4.28 Overflatebeh./lakkering 

Felles med snekker 

B4.29 Trearbeidsrom Felles med snekker 

B4.30 Sammenføyning/varmebehandling 

Felles med TIP 

B4.31 Esse/smie Lite brukt, felles med Basmotunet? 

B4.32 Finishrom 1 5 

B4.33 Bruneringsrom 1 7 Med spesialavtrekk og nøddus 

B4.34 Laderom 1 15 For kuler og krutt, 1 skap/elev, inntil våpenlager, dir. adkomst skyteban 14 

B4.35 Våpenlager 1 10 Inntil laderom og verksted 10 

B4.36 Lager kjemikalier Felles med TIP/BA 

B4.37 Lager/verkstedkontor 1 10 Fung. også som kundemottak 10 

B4.38 Skytebane 1 75 I dag Ø 2 x 30 m, ideelt b = 1,5 m, l = 50 m for test/trening, støyson 75 

B4.39 Kulefangerrom 1 5 I enden av skytebanen 4 

B4.40 Elektromek/aut/hydr/pneum/montering 1 100 Høyde 5 m, port, løpekatt, plass for motorer/hengere/traktor, 3 benker + fres 94 

B4.41 Sammenføyningsverksted 1 180 Høyde 5 m, port, traverskran 5 t, fleksible båser. Felles børsem/BA 153 

B4.42 Sliperom Inngår i sammenføyning, skjerma sone 3 x 5 m del av B4.41 

B4.43 Maskineringsverksted Felles med dreiebenkverksted børsemake 

B4.44 DAK/DAP/IT 1 20 Inntil maskineringsverksted 

B4.45 Overflatebehandling/avfetting 1 15 Lengde 6,5 m, sluk, plass for delevasker, inntil monterin 16 

B4.46 Rørarbeid Felles med BA/tekn. byggfag 

B4.47 Teorirom verksted 1 45 15 elever, felles/samlok. med børsemake 20 

B4.48 Lager/verkstedkontor 1 10 Evt. 2 kontor - avh. av planløsning 12 

B4.49 Lager kjemikalier 1 10 Felles med børsemaker/BA/drift, 1 høgskap pr programområde 

B4.50 Verktøy/lager Inngår i verkstedarea 

B4.51 Stållager 1 50 Evt. kaldtlager, innendørs profillager m/sag, tilgjengelig for børsemake 

B4.52 Gassentral 2 10 

B4.53 Kompressorrom 1 5 For TIP/BA/DH 6 

B4.55 Bygghall 1 360 7 m høyde, tr.kran 2t, dim. for 45 elever, jig 8 x 4,5 m 254 

B4.56 Betonglab./mur/stein Eget rom/sone, areal inngår i byggha 

B4.57 Vaskestasjon Eget rom, areal inngår i bygghal 

B4.58 Blanderom Eget rom, areal inngår i bygghal 

B4.59 Sone for våtromsmoduler Inngår i bygghall, 3 stk 2 x 3 m, 1,5 m mellom module 

B4.60 Overdekket utearbeidsrom 200 m2, medtatt under H1 

B4.61 Verksted for blikkenslager/rør/glass 1 60 12 bord (antall vurderes) a 1 x 1,5 m, støysone, benker på hjul, felles TIP 

B4.62 Platesaks/knekke Felles med TIP 

B4.63 Sliperom/sandblåsing Felles med børsemaker 

B4.64 Lager for utstyr 1 20 16 

B4.65 Grupperom 1 20 Inkl. håndbøker mm B4.03 

B4.66 Lager/verkstedkontor 1 10 9 

B4.67 Verktøybur Inngår i bygghal 

B4.68 Sponavsug 1 10 Lydisolert, felles med DH, 1 fast sag, evt. utendørs utvendig 

B4.69 Lager kjemikalier Felles med TIP m.fl. 

B4.70 Kaldtlager Uisolert, medtatt under H1 

Lærergarderober/toaletter 

B4.71 18 36 2 m2 pr person 100 

B4.72 Garderobe/toaletter 120 144 1,2 m2 pr elev 

0 

B5 FELLES UNDERVISNINGSROM MV. 180 102 

B5.01 Auditorium Storsal og kino i kulturhus 

B5.02 Teorirom 1 80 Todeles, inntil ressurs- og studiesenter, sambruk kulturskole/korp 102 deler gr.rom B4.03 

B5.03 Gruppe 4 60 Sambruk møterom + øvingsrom for kulturskole, inntil ress- og studiesenter 

B5.04 Audiovisuelt und.rom/visningsrom Kino/ressursenter 

B5.05 Kopirom 4 40 Spredt på avd. 

C. C. GVGS - Spesialavdelinger 560 481 




| 

antall 

areal 

delsum 

sum 

rompr. 


merknad 

| 

antall 

areal 

delsum 

sum 

rompr. 


merknad 

C1 C1 REAL/TEKNOLOGIFAG 312 Inkl. auditorium 253 

C1.01 Biologi/naturfag/matematikk 1 80 16 plasser, flyttbar møblering, besl.legges 26 - 28 t/uke av yrkesfa 121 

C1.02 Laboratorium kjemi/biologi 1 80 16 plasser, fast møblering 86 

C1.03 Storlab/fysikk/teknologilab./studie 1 100 Med 2 arbeidssoner inngår i C1.01 

C1.04 Forberedelsesrom felles 1 20 Med 4 lab-plasser 19 

C1.05 Vekstrom 1 5 7 

C1.06 Kjemikalierom/veierom 1 5 11 

C1.07 Lager 1 10 

C1.08 Auditorium Auditorium i STSP medtatt B1 + kino i kulturhus 

C1.09 Grupperom Inngår i felles grupperom medtatt B5 9 

C1.10 Lærerarbeidsplasser/pauseareal 2 12 Ambulerende plasser inngår i arbeidspl GVGS 

C2 C2 Idrett/kroppsøving 385 0 79 

C2.01 Idrettshall 1 Størenhallen 

C2.02 Svømmehall 1 Størenhallen 

C2.03 Apparatrom 2 Størenhallen 

C2.04 Styrketreningsrom 1 Størenhallen 

C2.05 Lager og utstyrsrom 1 Størenhallen 

C2.06 Garderober 2 Størenhallen 

C2.07 Treningssenter? Evt. ekstern driver - vurderes som del av GSK 

C2.08 Foyer Størenhallen 79 ikke med i romprogram 

C3 C3 RESSURS- OG STUDIESENTER 50 138 50 elever på dagtid, inntil felles teorirom B5 og eksp. F3 87 

C3.01 Storarbeidsrom/studieverksted Bibliotek 

C3.02 Kursrom/audiovisuelt studierom 1 45 Med fjernund.utstyr. I tillegg felles teori/grupperom B5 55 

C3.03 Grupperom Inngår i bibliotek og felles teorirom B7 

C3.04 Ekspedisjon/arkiv/kopi Felles med bibliotek,skole, kulturhus, kino 

C3.05 Kontor 2 16 Landskap, 8 m2 pr person 7 

C3.06 Lærerarbeidsplasser 2 12 6 m2 pr person inkl felles 

C3.07 Personalrom For 4 personer, medtatt under E6 

C3.08 Garderobe/toaletter 54 65 0,6 m2 pr person 25 i tillegg til felles garderobe 

C3.09 

C4 C4 Elevrådskontor 10 0 

C4.01 Elevrådskontor/lagerplass 

1 10 sambruk 

C4.02 Møterom Sambruk felles møterom F4 

C5 C5 Elevtjenester 100 Felles for GVGS og MGU 62 

C5.01 Rådgiver/PPT/OT 4 60 31 4 stk 

C5.02 Møte/samtalerom Felles F4 og B5 

C5.03 Venteareal 1 10 17 

C5.04 Helsesøster 1 15 9 

C5.05 Hvilerom 1 10 Felles for GSK, nært helsesøste 

C5.06 Toalett FH 1 5 Nært helsesøster 5 

E. E. GVGS - Administrasjon og personalrom 311 255 

E1 E1 LEDELSE 44 4 årsverk 85 

E1.01 Rektor 1 20 12 

E1.02 Administrativt personale 3 24 3 arb.pl., 8 m2 pr plass i landskap 73 felles med SU 

E2 E2 EKSP./SERVICETORG/KONTOR 24 2,6 årsverk 0 

E2.01 Ekspedisjon/info Felles, inngår F3 inng i E1.02 

E2.02 Kontor/økonomi 3 24 3 arb.pl., 8 m2 pr plass i landskap, må kunne låses mot eksp 

E3 E3 IKT 35 1 årsverk 15 

E3.01 Datanettverk drift 1 30 Inkl. lærling/lager, felles GSK 15 

E3.02 Server 1 5 

E4 E4 MØTEROM 15 16 

E4.01 Møterom Inngår felles møterom F4 

E4.02 Møterom 1 15 Samtale/møterom (avlaster landskap), i tillegg felles grupperom B 16 

E5 E5 BIROM 60 15 

E5.01 Kopiering/fax/skriver 1 15 15 

E5.02 Nærarkiv/rekvisita 1 15 

E5.03 Fjernarkiv 1 20 

E5.04 Toal/gard 8 10 1,2 m2 pr person 

E6 E6 PERSONALROM 133 124 

E6.01 Pedagogisk verksted (lærerarb.pl.) Fordelt på avdelingene 

E6.02 Gruppe/møterom 2 30 I tillegg grupperom i bibl. og felles møte/grupperom i F4 og B5 16 

E6.03 Kontor tillitsvalgt 1 10 7 

E6.04 Kontor hovedverneombud 1 10 7 

E6.05 Personalrom 78 83 1 m2/person + 5 m2 tekjøkken, synlig/inntil kantine, felles med u-skol 94 

E6.06 Hvilerom/velværerom Inngår i B2 og C5 

E6.07 Personalgarderober/toal Medt. E5 for adm, øvrige gard/toal inngår i programområder og G5 

E6.08 Personaldusj Felles med renhold 

MIDTRE GAULDAL UNGDOMSSKOLE 

M. M. MGU - Arbeidsenheter 1076 1012 

M1. M1. ARBEIDSENHET 8.TRINN 335 70 elever - Romprogram = ca 4,6 m2/elev 336 

M1.01 Elevareal 1 175 2,5 m2 pr elev (70) 146 

M1.02 Felles aktivitetsareal 1 50 Lagt til felles studiearea 67 

M1.03 Grupperom 2 20 2 rom a 10 m2 - Med foldevegg. I tillegg felles grupprom 53 

M1.04 Nærlager 1 10 del av grupperom 

M1.05 Renholdsrom 1 5 

M1.06 Skogarderobe 1 18 0,25 m2 pr elev 

M1.07 Garderobe m/toaletter 1 53 0,75 m2 pr elev 70 

M1.08 Toalett for funksjonshemmede 1 5 sambruk 




M2.03 Grupperom 2 20 2 rom a 10 m2 - Med foldevegg. I tillegg felles grupprom 32 



M2.06 Skogarderobe 1 18 0,25 m2 pr elev 

M2.07 Garderobe m/toaletter 1 53 0,75 m2 pr elev 28 

M2.08 Toalett for funksjonshemmede 1 5 




M3.03 Grupperom 2 20 2 rom a 10 m2 - 2 rom med foldevegg. I tillegg felles grupprom 32 



M3.06 Skogarderobe 1 18 0,25 m2 pr elev 46 N1.11 

M3.07 Garderobe m/toaletter 1 53 0,75 m2 pr elev gard i fellesrom 

M3.08 Toalett for funksjonshemmede 1 5 

M4. M4. FELLES ELEVAREAL 70 Romprogram = ca 4,6 m2/elev 104 

M4.01 Auditorium 1 Felles kino/auditorium 

M4.02 Amfitrapp 1 40 95 

M4.03 Grupperom 2 30 Forøvrig gr.rom i bibl. og felles teoribase GSK 9 

N. N. MGU - Spesialrom 355 297 

N1. N1. SPESIALROM 235 212 

N1.01 Tre/metallverksted Felles med BA/DH (90 m2) 

N1.02 Maskinverksted Felles med BA/DH (30 m2) 

N1.03 Lager trematerialer Felles med BA/DH (20 m2) 

N1.04 Overflatebehandling/maling/lakk Spesialavtrekk (10 m2) 

N1.05 Tegning/tekstilverksted/evt. matterom 1 80 Inkl. lager, inntil naturfag og keramikk/våtrom 100 tegning og keramikk 

N1.06 Keramikk/våtverksted 1 30 Inkl. lager 

N1.07 Gruppe/data/video mm. 1 20 19 

N1.08 Natur og miljøfag laboratorium 1 80 80 

N1.09 Forberedelse/lager 1 20 13 

N1.10 Vekstrom 1 5 del av forberedelsesrom 

N2. N2. MUSIKK 0 0 

N2.01 Musikk/drama Felles med kulturskolen 

N2.02 Øvingsrom Felles med kulturskolen 

N2.03 Lager kostymer Felles med kulturskolen 

N2.04 Lager instrumenter Felles med kulturskolen 

N3. N3. HEIMKUNNSKAP 90 85 

N3.01 Kjøkken m/spiseplass 1 80 Felles med HS/RM? 80 

N3.02 Lager 1 5 Felles med HS/RM? 5 

N3.03 Vaskerom Felles med HS/RM 

N3.04 Kjølerom 1 5 Felles med HS/RM? 

N3.05 Garderobe/toalett Felles med HS/RM 

N4. N4. MULTIFUNKSJONSHEMMEDE 30 0 

N4.01 Undervisnings- og oppholdsrom 1 30 

N4.02 Bad/toalett 1 Benytter toalett for funksjonshemmede 

N4.03 Garderobe 1 Felles med andre elever 

O O MGU - Administrasjon og personalrom 332 Beregningsgrunnlag 220 elever 150 

O1. O1. ADMINISTRASJON 82 12 fellesadm med GVGS 

O1.01 Ekspedisjon Felles, inngår F3 

O1.02 Kontorlandskap 4 32 8 m2/arb.plass 

O1.03 Kopi/skriver/fax mm Felles med vgs 

O1.04 Arkiv, lager 1 10 

O1.05 Møterom 2 20 Felles med vgs 

O1.06 Fjernarkiv 1 20 I kjeller 

O1.07 Kontor rektor SU 12 

O2. O2. PERSONAL 250 138 

O2.01 Personalrom/møterom 35 35 35 ansatte - 1,5 m2 pr. årsverk, felles med vgs gard areal m C3 og B4 

O2.02 Garderobe/toal. 1 18 35 ansatte - 0,5 m2 pr. årsverk 

O2.03 Personaldusj 1 5 Inngår i personalgard 

O2.04 Lærerkontor 1 162 3 teamkontor, 6 m2 pr person - i elevbaser? - Individuelle arbeidsplasser (27) 138 

O2.05 Stillerom i tilknytning til teamkontor 3 Inngår i areal lærerarbeidsplasser - 3 rom a 7,5 m2 

O2.06 Kopirom 1 10 

O2.07 Lager rekvisita 1 10 

O2.08 Lærerbibliotek/felles data Inngår i areal lærerarbeidspl. el felles aktivitetsarea 

O2.09 Møterom Felles grupperom 

O2.10 Tillitsvalgt/verneombud 1 10 10 m2 kontor 

O3. O3. ANNET 0 0 

O3.01 Helsesøster Felles med elevtjenester GVGS 

O3.02 Rådgiver Felles med elevtjenester GVGS 

O3.03 Kontor drift/renhold Inngår i drift GSK under G 

O3.04 Sambrukskontor Sambruk felles grupperom - Elevråd, tilsynsvakt, FAU mm 

G. G. Felles driftsrom, servicerom 479 3430 

G1 G1 TEKNISKE ROM 250 235 

G1.01 Ventilasjonsrom 150 205 

G1.02 Varmesentral/fyrrom 1 50 30 

G1.03 Heiser 2 30 Medregnet 2 heiser, 6 m2 i hver etasje 3 heiser medtatt 

G1.04 Trafo, hovedtavle mv. 2 20 Inngår delvis i areal vent.rom 

G2 G2 RENGJØRINGSROM 65 38 

G2.01 Renholdssentral 40 Vurd i fht behov hele GSK 23 

G2.02 Bøttekott 5 25 Fordelt på avdelingene, inngår i annet area 15 fordelt på avdelingene 

G3 G3 KONTOR/LAGER 56 27 

G3.01 Kontor teknisk drift/renhold 1 16 2 arb.plasser a 8 m2 17 

G3.02 Verksted teknisk drift Felles med BA/TIP 

G3.03 Lager maling/lakk Felles med BA/TIP, spesialavtrekk 

G3.04 Lager teknisk drift 1 20 Evt. felles lager drift/renhold. Tilgang med jekketralle 10 

G3.05 Lager drift/renhold 1 20 Evt. felles lager drift/renhold. Tilgang med jekketralle 

G4 G4 VAREMOTTAK, AVFALL 90 Ønsker lokale sorteringsstasjoner som på Byåsen vg 34 

G4.01 Varemottak 1 80 Sambruk/felles for hele GSK 34 

G4.02 Lager 1 10 

G4.03 Kjølt avfallsrom Medtatt kantine/RM 

G4.04 Avfallsrom Utendørs containeroppstilling utendørs 

G5 G5 TOALETTER 18 1548 

G5.01 Gard./dusj. renhold/drift 2 10 Felles med øvrig personale 

G5.02 Toal. renhold/drift 2 8 

G6 G6 TRAPPER GANGER MED MER 1548 

G6.01 Trapper 197 

G6.02 Gangbaner 368 på plan 2 

G6.03 Ganger 798 gangareal inkl hovedgata 

G6.04 Kulvert 77 

G6.05 Bro til Størenhallen 108 

Sum netto programareal 9671 9671 Inkl 50 m2 stållager, eks. kroppsøving (Størenhall), garasje mv. 10511 inkl trapper, ganger med mer 

Brutto programareal B/N-faktor 1,2 11605 

X X EKSTRA ROM 78 

X1.01 Frivillighetssentralen 7 

X1.02 Voksenopplæring 56 

X1.03 Gruppe/datarom voksenopplæring 15 

H. H. Uisolerte rom 530 600 

H1 H1 GARASJER, LAGER 530 600 

H1.01 Containeroppstilling 150 Sponcontainer BA (nærhet BA-hall), metall, papp- og papirkomprim ved kaldtlager/verksted 

H1.02 Garasjer 5 105 2 busser l = 7 m, snøfres, klipper, truck, 5 + 1 tilhengere, 1 b del av kaldtlager H1.04 

H1.03 Lager 1 25 Uisolert del av kaldtlager H1.04 

H1.04 Kaldtlager materialer BA 1 50 1,5 x 6 m for matr., inntil BA-hall, port mellom 3 x 3 m, for truck 96 

H1.05 Overdekket utearbeidsrom BA 1 200 Takoverdekning, h = 7 m, for lafting/lager/transp. sag/brakke 200 

H1.06 Kaldtverksted 304 erstatter arealreduksjon i byggehall 

H2.01 Overdekka sykkelparkering 50 plasser 

H2.02 Mopeder/motorsykler 10 p-plasser 

H2.03 Biler 110 p-plasser + 4 HC-plasser 

H2.04 Busser 

4 - 5 oppstillingsplasser, delvis rutebusse 

H3 H3 Utearbeidsområder 1000 

H3.01 Utearbeidsområde BA 1000 1000

Midtre Gauldal - 2009 - Forprosjekt sambruksbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?