Hovedplan vannforsyning - Sarpsborg kommune

HOVEDPLAN 

FOR 

VANNFORSYNING 

2005-2016 

Sak i bystyret 16.06.05

INNHOLD 

INNLEDNING 

Gjennomføring 

Hovedplan vannforsyning 2005-2016 for Sarpsborg 

kommune er en kommunedelplan utarbeidet i samsvar med 

Plan- og bygningslovens § 20, som omhandler kommunal 

planlegging. 

INNLEDNING 2 

Gjennomføring 2 

Hensikten med hoveplan vannforsyning 2 

Historisk utvikling av vannforsyningen 3 

Tidligere vannplaner i Sarpsborg 4 

Statlige rammebetingelser 4 

Kommuneplanens føringer 5 

Nøkkeldata for vannforsyningen i år 2005 5 

MÅL OG TILTAK 6 

Hovedmål 1 - Godt vann 6 

Hovedmål 2 - Nok vann 8 

Hovedmål 3 - Sikkerhet i vannforsyningen 10 

Hovedmål 4 - Effektiv vannforsyning 11 

Hovedmål 5 - Tilfredsstillende vannforsyning 12 

SAMMENSTILLING AV TILTAK 13 

ØKONOMISKE KONSEKVENSER 15 

Planen er utarbeidet med utgangspunkt i de nasjonale 

prinsipper og strategier for vannforsyning og gjeldende 

nasjonalt og lokalt regelverk. Planarbeidet er gjennomført 

høsten/vinteren 2004/2005. 

Utarbeidelse av planen har vært organisert som et prosjekt 

med én styringsgruppe og én prosjektgruppe. Prosjektansvarlig 

har vært Kjell Johnsen. Styringsgruppen har vært 

Teknisk ledergruppe. 

Prosjektgruppen har bestått av: Geir Torgersen (prosjektleder), 

Reidar Olsen, Ørnulf Henriksen, Anne Elisabeth 

Ramtvedt, Jan Raymond Sundell, Svein Arne Korsæth Olsen 

og Arnfinn Oliversen. 

Hjellnes COWI AS v/siv. ing. Trond A. Løken har vært 

kommunens rådgiver i arbeidet. Bilder og grafisk 

bearbeidelse av planen er utført av Therese Lande. 

I tillegg har Teknisk hovedutvalg vært referansegruppe. 

Referansegruppen har deltatt i to møter, der det er gitt 

synspunkter på viktige elementer i hovedplanen. 

Innbyggere og andre interessenter var invitert til et åpent 

møte innledningsvis i planarbeidet, og det har også kommet 

innspill underveis. 

Hensikten med hovedplan vannforsyning 

Hovedplan vannforsyning skal i første rekke være et overordnet 

styringsverktøy ved å: 

• Gi bakgrunn for og vise konsekvenser av kommuneplanen 

• Informere og aktivisere brukere og interesse organisasjoner 

i prioriteringsdebattene 

• Samle, konkretisere og prioritere mål for kommunens 

tiltak innenfor vannforsyningsområdet 

• Se ulike mål i sammenheng 

• Velge fornuftig strategi ut fra en helhet 

• Vurdere mål, strategi og tiltak i en økonomisk sammenheng 

• Beskrive tiltak på kort og lang sikt og prioritere tiltak 

• Vurdere økonomiske konsekvenser av tiltak 

SARPSBORGVANN 

- RENT OG FRISKT 

DRIKKEVANN 

RETT FRA KRANA! 

Hovedplan vannforsyning skal også være et hjelpemiddel 

for å: 

• Effektivisere vannforsyningssektoren 

• Nå de vedtatte mål, samt følge opp resultatene 

• Sikre at den prioriterte innsats oppfyller de myndighetskrav 

som stilles 

• Sørge for at aktiviteten følger prinsipper for kvalitetssikring 

• Være et dokument hvor det lett finnes nøkkeltall og 

øvrige opplysninger om virksomheten 

2

Hovedplan for vannforsyning skal revideres hvert 4. år 

tilpasset revidering av kommuneplanen. Hovedplanen 

tilpasses overordnede mål for kommunens utvikling og 

andre sektorinteresser. Kommuneplanavklaringer vil påvirke 

hovedplan vannforsyning. Hovedplan for vannforsyning 

kan på sin side medføre bindinger for kommuneplanarbeidet, 

spesielt ved valg av vannkilde(r) og hvilken 

virksomhet som tillates i nedbørsfelt til drikkevannskilde(r). 

Hovedplanen består av dette dokumentet og en tilhørende 

mer detaljert handlingsplan som oppdateres årlig. 

fra et inntak like ovenfor fossen. Fordi inntaket lå like nedenfor 

et kloakkutløp og like ved tømmerlensene ble heller ikke 

dette en suksess. 

1905: Ved en revisjon av assuransepremiene i januar 

dette året stilte brannkassen krav om større vanntrykk i 

ledningene, en større utrykningsstyrke og dobbelt hovedledning, 

Dersom kommunen ordnet dette, kunne en regne 

med betydelig nedsatt premie. I mai samme år ble det 

nedsatt en komite av bystyret for å planlegge utvidelse av 

vannverket og samtidig en ny brannstasjon. Da planene 

var ferdige påfølgende vinter, kom samtidig saken om byutvidelse 

opp på det politiske sakskartet. 

1912: I mars fattet bystyret endelig vedtak om å bygge 

helt nytt vannverk ved Ravneberget. 

Historisk utvikling av vannforsyningen 

(Delvis basert på jubileumsberetningen ”Sarpsborg Brannvesen 

1895 - 1995 ” og ”Sarpsborg gjennom 100 år”). 

1913: Baterød vannverk åpnet med kjemisk felling. Prisen 

lød på hele 450.000 kroner. 

Sarpsborg er en gammel by og markerer sitt 1000- års 

jubileum i 2016. Nærheten til Glomma har gjort at vanntilgangen 

alltid har vært god. Likevel tok det sin tid før byen 

fikk egnet vannforsyning. I korte trekk har utviklingen i vannforsyningen 

fra ca. 1850 vært: 

1853: Etter en farlig tørr sommer fikk byfogd Pettersen 

hit en løytnant Eilertsen fra Fredrikshald for å planlegge et 

vannverk. Løytnanten la fram flere planer hvorav en med 

Landemyra som vannkilde. Men bystyret henla planene, og 

åra gikk. 

1874: Grosserer M.N Iversen i Sandesund la en privat 

vannledning, sannsynligvis den første i byen. 

Sarpsborg vannverk befaring 1909 

1875: Bystyret fikk oppfordringer fra en rekke huseiere 

om å gjøre noe med vannforsyningen. Med det ville en få 

satt ned brannkontingenten. Ingeniør Løvstad på Hafslund, 

som var fast teknisk konsulent for kommunen, utarbeidet 

planer for en ledning fra Tvetervannet til en kostnad på 

over 120.000 kroner. Men igjen ble saken henlagt. Byen var 

da også inne i en nedgangstid. 

1883: Formannskapet fikk ingeniør Søren Horster Strøm 

til å utarbeide enda et forslag. Han festet seg ved Landemyra-prosjektet 

og fant at her ville byen være sikret en forsyning 

på omtrent det dobbelte av forbruket. Et vannverk 

ville spare huseierne for store beløp i assuranse, for ikke å 

snakke om utgiften ved å bære og kjøre vann. 

Baterød vannverk byggekomiteen 1913 

1890-92: To bybranner, én ved Sandesund og én i Glengsgata 

satte fart i planene om vannverk for Sarpsborg. 

1893: På våren satte bystyret ned en komite med vidtgående 

mandat til å planlegge vannforsyning og brannvern. 

Resultatet ble et vannreservoar i Landemyra med en 

10 tommers hovedledning og 46 brannkummer. 

1895: Anlegget fra Landemyra sto ferdig på høsten og 

kostet 100.000 kroner. Reservoaret viste seg å være for lite. 

Vannet var dessuten dårlig, myrete og illeluktende. 

For å bøte på dette fikk kommunen en overenskomst med 

Borregaard om å få vann pumpet inn i byens ledningsnett 

3 

Sarpsborg vannverk bassenget 1913

Baterød vannverk 

Isesjø vannverk 

1950: Skjeberg kommunes vannverk med Glomma som 

kilde sto ferdig. 

1959: Agnalt vannverk ble etablert. 

1965: Baterød vannverk var ferdig totalt ombygget og 

modernisert som et felles prosjekt mellom Sarpsborg og 

Tune kommuner. Prosessen var fortsatt kjemisk felling 

og partikkelfjerning ved sedimentering og sandfiltrering. 

Senere har sandfiltrene blitt erstattet med aktivt kull for å 

fjerne lukt og smak. 

1978: Skjebergs nye vannverk med Isesjø som kilde, ble 

ferdigstilt. 

1983: Jelsnes vannverk ble ferdigstilt. 

Glengshølen - Glomma 

2004: Vedtatt oppgradering av Baterød vannverk. 

Tidligere vannplaner i Sarpsborg 

Det har vært utarbeidet overordnede planer for vannforsyningen 

i Sarpsborg tidligere. 

Forrige hovedplan vannforsyning ble utarbeidet i 1996 med 

en tidshorisont fram til 2004. Mye av bakgrunnsmaterialet 

fra den gang er fortsatt aktuelt, og er delvis lagt til grunn 

også for denne planen. 

Isesjø 

Statlige rammebetingelser 

Det finnes en del lover, forskrifter og retningslinjer som 

kommunen må forholde seg til når vannforsyningsanlegg 

skal planlegges, bygges, utbedres og drives. 

Statens krav til vannforsyningen er primært definert i “Forskrift 

om vannforsyning og drikkevann” (Drikkevannsforskriften) 

av 4. desember 2001, gjeldende fra 1. januar 2002. 

Forskriften er gitt med hjemmel i lov av 19. desember 2003 

nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). 

Drikkevannsforskriften setter bl.a. krav til kvaliteten på vann 

til alminnelig drikkevannsforsyning. Kravene omfatter både 

bakteriologiske, fysiske og kjemiske parametre. Kravene er 

stort sett identiske med EU’s regler for vannkvalitet, og er 

innført i tråd med EØS-avtalen og EU’s drikkevannsdirektiv. 

Drikkevannsforskriften inneholder også en rekke 

bestemmelser vedrørende forsyningen. Bl.a. skal ethvert 

vann forsyningssystem som skal levere vann til minst 50 

personer eller 20 hustander eller hytter, til helseinstitusjon 

eller næringsmiddelvirksomhet, ha godkjenning. Det lokale 

Mattilsynet er godkjenningsmyndighet for vannforsyningssystem 

til lands. Godkjenninger i henhold til tidligere 

forskrift (av 1. januar 1995) vil fortsatt være gjeldende. 

Eier av vannforsyningssystem er videre pålagt å påse at 

det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av 

forskriften. 

I tillegg til drikkevannsforskriften, er ”Lov om kommunale 

vass- og kloakkavgifter” av 31. mai 1974 med tilhørende 

forskrift inntatt i ”Forskrift om begrensning av forurensning 

(forurensningsforskriften)” av 01.06.2004 viktig i forvaltningen 

av vannforsyningen. Forskriften fastslår bl.a. 

at ”Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. 

mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal 

ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis 

vann- og avløpssektoren.” 

Gebyrene skal være tilknytnings- og årsgebyrer. Års gebyrene 

kan enten være én sum eller i to deler; én fast og 

én variabel del. Den variable delen kan beregnes etter målt 

eller stipulert forbruk. Både kommunen og den enkelte 

abonnent kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra 

målt forbruk. 

§§ 

4

Forskriften krever at det skal utarbeides overslag over forventede 

kostnader for de nærmeste 4 årene. Beregningsperioden 

for gebyrene kan settes til inntil 5 år for å jevne ut 

gebyrenes størrelse i forbindelse med større investeringer 

knyttet til konkrete prosjekter med kostnadsoverslag. 

Vannforsyningen er viktig også for brannvannsdekning. 

”Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn” av 26. juni 

2002 med tilhørende veiledning gir bestemmelser som har 

betydning for dimensjoneringen av vannforsyningen for 

brannslokking. 

1995 2000 2005 2010 2016 

43 423 47 447 49 819 51 721 53 980 

Kommuneplanens arealdel 2003-2016, vedtatt av bystyret 

19. juni 2003, definerer bl.a. utbyggingsområder. Disse må 

betjenes med vannforsyning. Arealdelen legger opp til at ca. 

40% av boligbyggingen i planperioden skal skje som fortetting 

i sentrum og andre eksisterende byggeområder. Den 

øvrige boligbyggingen skal skje som feltutbygging, hovedsakelig 

i byområdet. De to største feltene er Kløvningsten/ 

Bergheim ved Hevingen og Grothfeltet på Opstad. 

Fra 1. januar 2001 gjelder ”Lov om vassdrag og grunnvann” 

(Vannressursloven). Denne loven har betydning først og 

fremst for rettigheter til å benytte vannressurser, bl.a. for 

vannforsyning. 

Fastsettelse av bestemmelser som regulerer aktiviteten i 

nedslagsfelt til vannkilde (”klausulering”) kan gjøres med 

hjemmel i Oreigningsloven og/eller Plan- og Bygningsloven; 

i forhold til allmennheten også i henhold til Drikkevannsforskriften 

av 4. desember 2001. 

Kommuneplanens føringer 

Kommuneplanen for Sarpsborg, ”Sarpsborg kommune mot 

2016. Mål og strategier” vedtatt av bystyret 23. mai 2002, gir 

følgende føringer som er relevante for vannforsyningen: 

For innsatsområdet ”Næringsliv, arbeid og kompetanse” er 

det bl.a. satt som mål at: 

• ”Sarpsborg er en attraktiv kommune for etablering 

av variert næringsvirksomhet” 

• ”Sarpsborg tilbyr attraktive boområder og har et rikt 

kultur-, frilufts- og fritidstilbud” 

For begge disse forholdene er det utvilsomt en forutsetning 

at vannforsyningen er i orden. 

Videre er det under ”Andre utviklingsområder mot 2016” 

uttrykt at: 

”...Innbyggere og lokalsamfunn skal være aktive deltagere 

i utviklingen av et bærekraftig samfunn - Lokal Agenda 21. 

Det er viktig å sikre kvaliteten på drikkevannet...” 

I følge handlingsplanen for perioden 2005-2008, forventes 

det en årlig vekst i folketallet på ca 400 personer pr år. 

Hvis denne veksttakt legges til grunn, blir befolknings - 

utviklingen som følger: 

Nye næringsarealer er avsatt ved E6 og på Kampenes. 

Området mellom Sandesund og Greåker er også aktuelt 

for etablering av næringsaktivitet. Ved Kalnes er det avsatt 

arealer til nytt Østfoldsykehus. Mellom Ingedal og Høysand 

er det avsatt et større område til turist- og reiselivsformål. I 

arealdelen er det ikke lagt inn nye områder for fritids boliger, 

men det åpnes for en viss fortetting innenfor eksisterende 

fritidsområder. 

Nøkkeldata for vannforsyningen i år 2005 

Den kommunale vannforsyningen i Sarpsborg har 4 vannbehandlingsanlegg 

(“vannverk”): 

Vannverk 

Vannkilde 

Kapasitet 

renset vann 

m 3 /d 

Leverer i 

gjennomsnitt 

m 3 /d 

Personer 

forsynt 

Baterød Glomma 35 000 Ca 21 000 Ca 39 150 

Isesjø Isesjø 10 000 Ca 2 500 Ca 6000 

Jelsnes Glomma 192 Ca 83 Ca 350 

Agnalt Grunnvann ca 25 ca 3 Skole+5boliger 

Sum Ca 45 000 Ca 23 500 Ca 45 500 

Baterød og Isesjø vannverk leverer vann til et felles 

lednings nett. Jelsnes og Agnalt er separate, lokale vannverk. 

Med et gjennomsnittlig døgnforbruk på ca 23 500m 3 

og et maksimalt døgnforbruk på nærmere 30 000m 3 , er 

forsyningen avhengig av at anlegget på Baterød er i drift. 

De 3 største kommunale vannverkene ble godkjent ihht 

Drikkevannsforskriftens krav i 1997. Det arbeides med 

godkjenning av Agnalt vannverk. 

Vannforsyningssystemet består i hovedtrekk av: 

• 4 vannbehandlingsanlegg med samlet kapasitet ca 45 000 

m 3 /døgn. 

• Ca 395 km kommunale vannledninger. Av dette er ca 25 km 

mindre enn 100 mm, resten er fra 100 til 500 mm i diameter. 

5


• 16 trykkøkningsstasjoner (pumpestasjoner) på nettet. 

• 6 rentvannsbassenger. Bassengene har samlet volum på ca 

23 000 m 3 , som tilsvarer ca 1 gjennomsnitts døgnforbruk. 

• 22 vannmålere på nettet. Disse er installert primært for å 

overvåke om det er områder med stort forbruk og dermed 

sannsynlige lekkasjer. 

Mål og tiltak 

Det er formulert følgende overordnede formål med vannforsyningen: 

Formålet med vannforsyningen er å levere vann av god 

kvalitet, i tilstrekkelige mengder og til en akseptabel pris. 

Det er definert følgende hovedmål for vannforsyningen: 

1. Godt vann 

2. Nok vann 

3. Sikkerhet i vannforsyningen 

 

4. Effektiv vannforsyning 

5. Tilfredsstillende vannforsyning utenfor dagens syningsområde 

for- 

 

Av hovedtrekk ellers nevnes at: 

• Ca 92% av den fastboende befolkningen er tilknyttet den 

kommunale vannforsyningen. 

• De restrerende ca 8%, dvs ca 4 000 personer som er bosatt 

i spredt bebyggelse, har ikke kommunal vannforsyning. 

• Det er registrert 8 stk private fellesanlegg. 

• Ca 4% av kommunens totalt ca 2 700 fritidseiendommer er 

tilknyttet kommunal vannforsyning. 

• Kostnader til vannforsyningen er ca 28,5 mill kr pr år. Dette 

er summen av kapitalkostnader (renter og avdrag) og driftskostnader. 

Alle kostnadene dekkes inn via vanngebyrene. 

Videre er det for hvert hovedmål omtalt hvilke krav en har 

å forholde seg til, hvordan vannforsyningen er og hvordan 

den bør utvikles videre. 

Hovedmål 1 - Godt vann 

Dvs.: Vannverket skal levere vann som er så godt som mulig 

og klart bedre enn Drikkevannsforskriftens minimumskrav. 

Krav 

Kravene til drikkevannskvalitet er definert i Drikkevannsforskriftens 

§ 12, hvor det heter: 

”Drikkevann skal, når det leveres til mottakeren, jf. § 5, være 

hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, 

smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske 

eller biologiske komponenter som kan medføre fare for 

helseskade i vanlig bruk. 

Drikkevann skal oppfylle kvalitetskravene i vedlegget i 

denne forskriften. 

Egen vannforsyning til en enkelt husholdning (for eksempel 

vann fra privat brønn) skal være hygienisk betryggende. For 

denne type vannforsyning gjelder vedlegget til forskriften 

som veiledende norm.” 

Videre sier Drikkevannsforskriftens § 14 bl.a. at: 

”Vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset den 

aktuelle råvannskvalitet, forholdene i tilsigsområdet, 

materialene i og utformingen av transportsystemet.” 

Et viktig prinsipp innen vannbehandling er at det skal være 

minimum 2 hygeniske barrierer. En hygenisk barriere skal 

hindre at drikkevannet inneholder smittestoffer, kjemiske 

komponenter eller fysiske stoffer i slike mengder at bruken 

av vannet kan representere en helsemessig risiko. 

Kravene til drikkevannskvalitet er definert ved fastsettelse 

av: 

• Maksimumsverdier for innhold av ulike stoffer 

• Frekvensen av prøver fra ulike forsyningsanlegg 

§§ 

6

Dagens situasjon 2005 

Vannkvaliteten på ledningsnettet for de fire vannverkene 

har vært som følger (gjennomsnittsverdier for 2003): 

Parameter Enhet Baterød Isesjø Jelsnes Agnalt Krav i hht Drikkevannsforskriften 

Turbiditet FTU 0,8 0,8 0,2 0,7 < 1 fra beh.anlegg 

< 4 hos abonnent 

Fargetall Mg/l Pt 3,0 4,0 2,0 2,0 < 20 

Temperatur o C 8,5 9,2 9,0 9,5 - 

Surhetsgrad pHverdi 

7,8 8,2 8,2 7,2 6,5-9,5 

Kalsium mg/l Ca 18,6 22,5 -

Urenset Glommavann 

i flomperiode 

Urenset Glommavann (fra 09.02.05) 

Renset Glommavann 

(fra 09.02.05) 

§§ 

Hovedmål 2 - Nok vann 

Dvs.: Vannverket skal alltid levere vann i tilstrekkelige 

mengder til å dekke abonnentenes normale behov. 

Krav 

Kravene til mengde er bl.a. gitt i drikkevannsforskriftens § 5 

hvor det heter følgende: 

”Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller 

kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det 

leveres til mottaker...” 

Videre er krav til mengde gitt i Forskrift om brannforebyggende 

tiltak og tilsyn, hvor det i §5-4 sies at: 

“Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning 

fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig 

til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. 

I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren for brann er liten, er 

det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer 

passende tankbil. 

I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er 

aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig 

vann forsyning til å dekke behovet.” 


Maksimalt døgnforbruk var i 2004 ca 29 500 m 3 /d. Dette var 

en periode med mye vanning kombinert med høy lekkasje. 

Behandlings kapasiteten er tilstrekkelig til å 

dekke behovet (forutsatt at Baterød er i 

drift, kfr. under hovedmål 3). 

Årsforbruket i den kommunale 

vannforsyningen i Sarpsborg 

har de siste 12 årene variert 

mellom ca 8,1 og ca 9,8 mill 

m 3 /år. Nærmere 90 % av 

vannet leveres i normal 

situasjon fra Baterød. 

Det spesifikke vannforbruket får man ved å ta totalt vannforbruk 

pr dag (inkludert lekkasjer) og fordele det på antall 

personer som forsynes. Dette gir enheten liter pr person pr 

døgn (l/p/d) og er en vanlig måte å benevne vannfordruket. 

Det spesifikke vannforbruket har de senere årene vært 

mellom ca 500 og ca 630 l/p/d. De siste 6 årene har det 

ligget på ca 500-540 l/p/d. Det er relativt mye sett i nasjonal 

sammenheng, spesielt når vi vet at Borregaard har sitt eget 

vann verk, og nå kjøper lite vann fra kommunen. 

Trenden er at både totalforbruket og det spesifikke forbruket 

har gått nedover de siste 12 årene til tross for jevn 

økning av antall innbyggere. Det er grunn til å anta at 

nedgangen i stor grad skyldes reduserte lekkasjer. I tillegg 

har leveransene til industrien gått betydelig ned. 

Prognose for videre utvikling i vannforbruket 

Antall abonnenter antas å øke i fremtiden. Det skyldes både 

generell befolkningsvekst og et utvidet ledningsnett, bl.a. til 

hytteområder. Totalt antas det at det i 2016 vil være 3200 

flere abonnenter enn i dag, som får kommunalt vann. 

Selv med denne økningen i antall forbrukere, er det ikke 

grunn til å regne med særlig økning hverken i det årlige 

totalforbruket eller maksimalt døgnforbruk. Det skyldes 

primært en forventet lekkasjereduksjon. Baterød alene vil 

med sine 35 000 m 3 /d ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke 

behovet i planperioden. 

Det er tilstrekkelig kildekapasitet for de ulike vannverkene 

og for vannforsyningen i Sarpsborg totalt til å dekke forbruket 

i normale situasjoner. 

8

Historisk og framtidig vannforbruk har vært og forventes å 

bli som følger: 

Mill. m 3 /år 

10000 

9500 

9000 

8500 

8000 

7500 

Fortid 

Høy prognose 

Lav prognose 

Forventet prognose 

1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 

Hovedretning videre 

• Vannverket må sørge for at tilstrekkelig kildekapasitet er 

sikret til enhver tid. 

• Ledningsnettet skal som hovedregel under normal drift 

også ha kapasitet til fremføring av tilstrekkelige mengder 

slokkevann ved brann. Eventuelle unntak skal være avtalt 

med brannvesenet. 

• Trykket i de kommunale ledningene skal ved normal drift 

være minst 2,5 bar ved abonnentens tilkoblingspunkt. 

Trykket skal bare unntaksvis være høyere enn 10 bar. 

• Vannverket skal betjene alle nye utbyggingsområder (som 

er definert i Kommuneplanens arealdel) med offentlig 

vannforsyning fra det tidspunkt utbygging starter. 

• Det utredes retningslinjer for hvor langt fram til nye forbrukere 

det legges/bekostes kommunal ledning. 

Tallene fram til og med 2004 er historiske, målte verdier. Fra 

og med 2005 er det vist ulike prognoser. Det er for ventet 

at vannforbruket ikke endrer seg vesentlig framover. Høy 

prognose tilsvarer samme spesifikke forbruk som idag 

og økning i totalforbruket tilsvarende økningen i antall 

personer forsynt. Lav prognose tilsvarer en intensiv lekkasjereduksjon. 

Maksimalt framtidig døgnforbruk forventes ikke i betydelig 

grad å overstige dagens ca 30 000 m 3 . 

Transportkapasiteten til de områdene som har kommunal 

vannforsyning er i det alt vesentlige tilstrekkelig. 

Det er en del abonnenter med stort vannforbruk. Av disse er 

Fellesslakteriet, Hansa Borg Bryggerier og Peterson størst. 

Borregaard har eget vannverk som dekker både prosessvann 

og i all hovedsak vann til annen forsyning på deres 

område. De 15 største abonnentene kjøper tilsammen ca 

10% av vannet som produseres. 

Beregninger viser at totalt vannforbruk fordeler seg slik: 

Områdesøk etter registrering av vannlekkasje 

Aktuelle tiltak 

• Det er tilstrekkelig kapasitet på både kilde- og 

behandlingssiden langt utover planperioden. Dersom 

en velger å nedlegge Isesjø som omtalt tidligere, må 

det etableres reserveløsning med tilsvarende kapasitet 

(10.000 m 3 /døgn). 

Lekkasjer 

48% 

Husholdning 

32% 

• For å forsyne utbyggingsområdene som er definert i 

kommuneplanen, må det gjøres noen mindre tiltak. 

Det gjelder bla. forsyning til boligfeltene Kløvningsten/ 

Bergheim, Grothfeltet og området til turist- og reiseformål 

ved Høk. 

• Eventuelt nytt Østfold sykehus ved Kalnes og nye næringsarealer 

ved E6 vil bli dekket via den nye ledningen for 

reservevann. 

Annet 

forbruk 

5% 

Næringsvirksomhet 

15% 

• Ny forsyningsledning mellom Kampenes og Ise er foreslått. 

Det er i dag forsyning til Kampenes, mens Ise får vann 

via sjøledning i Isesjø. Vann- og avløpsledning foreslås 

lagt i samarbeid med Statens vegvesen dersom det blir 

besluttet å anlegge gang/sykkelvei på strekningen. 

Det er bare ca 100 av totalt ca 2 700 fritidsboliger som har 

kommunal vannforsyning. 

• Det gjøres mindre tiltak for å tilpasse trykket til ønsket nivå. 

9

Hovedmål 3- Sikkerhet i vannforsyningen 

Dvs.: Det skal være minst 2 uavhengige kilder som kan 

levere vann med fullgod kvalitet til forsyningsnettet. 

§§ 

Krav 

Kravene til leveringssikkerhet er gitt i Drikkevannsforskriften, 

som i § 11 sier at: 

“Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og 

ut arbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige 

mengder av drikkevann under normale forhold. 

Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser 

og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. 

juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og 

forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging 

og beredskapsarbeid, for å sikre levering av 

tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og 

katastrofer i fredstid, og ved krig.” 

Filterstyring Baterød vannverk 


• Det skal være rentvannsbasseng med volum som tilsvarer 

minst 24 timers gjennomsnittlig forbruk. For øvrig skal 

leveringssikkerheten ivaretas som forlangt i Drikkevannsforskriften. 


Kravene til leveringssikkerhet for Baterød og Isesjøs 

forsynings områder er delvis ivaretatt ved at: 

• Det er bassenger med rentvann som har kapasitet til å 

levere vann i til sammen ca 24 timer i tilfelle svikt ved 

vannproduksjonen eller -overføringen. 

• Baterød vannverk kan dekke hele kommunens vann behov 

i tilfelle utfall av Isesjø vannverk. 

• Minst 90% av abonnentene skal være knyttet til 

kommunal ledning med 2-sidig forsyningsmulighet. 

• Ved ledningsbrudd skal normalt ingen abonnent være 

uten vann i mer enn 8 timer på dagtid. Hvis utbedring 

krever lengre tid, skal det ordnes alternativ forsyning. 

Dersom det er behov for planlagte avbrudd i forsyningen 

som varer utover 4 timer skal det kunngjøres på forhånd. 


• Det ble i 2004 inngått avtale mellom MOVAR (Mosseregionens 

vannverk), Fredrikstad kommune og Sarpsborg 

kommune om etablering av en reservevannsledning med 

tilhørende pumpestasjoner mellom de tre vannverkene. 

Anlegget skal være etablert innen år 2008. 

Klassisk lytteutstyr ved lekkasjesøking 

Ved kortvaring driftsstans ved Baterød vannverk dekkes 

forsyningen fra rentvannsbassenger på ledningsnettet. Ved 

langvarig driftsstans er det ikke tilstrekkelig kapasitet på 

behandlingssiden til å dekke kommunens behov. 

Ved Jelsnes vannverk vil det være 2 døgns reserve i 

bassengene ved driftsstans. Utover dette må vann 

transporteres i tankbil. For Agnalt vannverk er leveringssikkerheten 

ivaretatt ved transport med tankbil. 

10 

Når dette anlegget er etablert, vil Sarpsborg ha dekket sitt 

behov for reserveforsyning også i tilfelle utfall av Baterød 

vannverk. Samtidig har Sarpsborg forpliktet seg til å levere 

inntil 172 l/s = 14 860 m 3 /d i tilfelle utfall av Fredrikstads 

vannverk. Baterød alene vil ikke ha kapasitet nok til å 

levere dette i tillegg til eget forbruk i Sarpsborg, og Isesjø 

vannverk eller annen løsning må da være operativ. 

• For å kunne levere eller motta tilstrekkelige mengder 

vann til eller fra reserveforsyningen, må det gjøres noen 

tiltak på kommunens nett, spesielt må forbindelsen fram 

til ledningen ved Tune kirke utvides med en ny ledning i 

Madam Arnesens vei. 

• Jelsnes vannverk foreslås nedlagt og erstattet av en overføringsledning 

(i felles anlegg med avløp) fra Brunsbydalen 

til Jelsnes. Kommunen må ha reservedeler slik at 

utbedring av overføringsledningen, som krysser Glomma, 

kan utbedres raskt. 

• Øvrige tiltak på basseng- og distribusjonssiden foreslås 

som følger: Det bør etableres et basseng på østsiden av 

Skjebergkilen for å bedre sikkerheten i forsyningen. 

• Vannverket må til enhver tid ha en oppdatert beredskapsplan 

for vannforsyningen.

Hovedmål 4 - Effektiv vannforsyning 

Dvs: Vannforsyningen skal skje på en totaløkonomisk 

optimal måte for abonnentene. 


Sarpsborg har gebyr for vann (eks mva) på kr 6,50 pr m 3 . 

Det tilsvarer et årsgebyr på 1300kr for en standardbolig på 

120 m 2 med stipulert forbruk på 200 m 3 . Sammenlignet 

med gjennomsnittet for Østfold og for hele landet (unntatt 

Oslo) har Sarpsborg relativt billig vann: 

Årlig vanngebyr 

std. bolig 

Sarpsborg Østfold Hele landet 

ekskl. Oslo 

kr. 1300,- kr. 1656,- kr. 2033,- 

Vannforsyningsvirksomheten finansieres fullt ut gjennom 

vanngebyrene. 

Vannforsyningen forvaltes, drives og vedlikeholdes av 

kommunalt ansatte. Totalt benyttes det ca 15 årsverk, 

hvorav ca 11 årsverk til drift og vedlikehold. Organisasjonen 

drives etter bestiller - utfører modellen. 

Av den totale vannmengden som leveres på nettet i 

Sarpsborg, regner en med at ca. halvparten, eller ca 250 liter 

pr person pr døgn, forsvinner i lekkasjer. Dette er relativt 

mye i norsk sammenheng. I tillegg til at det medfører ekstra 

kostnader for vannforsyningen, gir det også økte kostnader 

for avløpsbehandlingen i og med at mye av lekkasjevannet 

trenger inn i avløpsnettet. 

Det fornyes ledningsanlegg for ca 6 mill kr årlig. Dette er 

nok til ca 3 km ledninger i bymessige strøk forutsatt felles 

prosjekt med avløpsanlegg. 

I NORVARS ”Benchmarking-prosjekt”, hvor en bl.a. sammenligner 

vannforsyningssektoren i en del kommuner, kommer 

Sarpsborg dårlig ut når det gjelder standard på ledningsnettet 

fordi det er store lekkasjer. 

Ca 30% av ledningsnettet i Sarpsborg, tilsvarende ca 120 

km er lagt før 1950. Ca 17% (ca 70 km) er lagt i perioden 

1950-1969. En vet av erfaring at både gamle ledninger 

fra før annen verdenskrig og nyere ledninger fra perioden 

1950-69, kan være dårlige og utsatt for hyppige brudd og 

lekkasjer. Det oppdages ca 70 brudd på de kommunale ledningene 

hvert år. 


• Vannforsyningen i Sarpsborg skal være blant de 5 billigste 

målt mot sammenlignbare kommuner (gruppe 13 i 

KOSTRA) regnet som total årskostnad pr m 3 levert vann. 

Vannverket skal ha karakteren ”God” i Benchmarkingprosjektet 

eller tilsvarende. 

• Ledningsnettet skal utbedres og fornyes for effektivt å 

motvirke forfall. 

• Lekkasjeandelen skal reduseres betydelig. Det skal 

gjennomføres analyser (økonomiske og tekniske) for å 

fastsette endelig mål for optimal lekkasjeandel. 

• Alle kostnader til vannforsyningen skal dekkes via 

vanngebyrene. 

• Gebyrene skal oppfattes som rettferdige. 


• Det må kontinuerlig gjøres tiltak på transportsystemet 

for å motvirke forfall. Det er nylig utarbeidet en 

saneringsplan for ledningsnettet i Sarpsborg (Tiltaksanalyse 

og tiltaksvurdering, Interconsult 2004). Planen 

konkluderer med at det bør utbedres 3,5-4 km vannledning 

pr. år. Det er utpekt 13 km som har 1. prioritet 

og 34 km som har 2. prioritet, totalt ca 47 km, dvs 10-12 

års tiltak. Planen foreslår at det etableres et sikrere og 

mer bærekraftig system for prioritering av tiltak enn hva 

en har i dag. 

• Lekkasjesøking og -utbedring må intensiveres. Det må 

gjennomføres en nærmere analyse av hvor langt ned i 

lekkasjer det er hensiktsmessig å komme for Sarpsborg. 

Erfaring fra andre kommuner tyder på at det ofte ikke er 

lønnsomt å redusere lekkasjeandelen til under 20-25%. 

Tiltakene sees i sammenheng med rehabiliteringstiltakene. 

Administrative tiltak 

Gebyrregulativet bør tilpasses mulighetene som nye 

forskrifter gir. Årsgebyret foreslås todelt med en fast del og 

en forbruksavhengig del. For å få et gebyr som oppfattes å 

være rettferdig og for å motivere til vannsparing, foreslås 

det på lengre sikt vurdert innføring av vannmålere hos alle 

abonnenter. Det er dermed ikke anbefalt å gjennomføre det 

samtidig med innføring av todelt årsgebyr. 

I gebyrregulativet i dag er tilknytningsgebyret mer symbolsk 

med 100 kr for vann og 100 kr for avløp pr. abonnent. For å 

redusere effekten på årsgebyret av nye investeringer, kan 

en øke tilknytningsgebyret. Det kan gjøres for enten alle 

nye abonnenter eller for spesielle områder hvor vannanlegg 

medfører vesentlig høyere kostnader enn de øvrige. 

Det er behov for å utarbeide ny 

VA-norm for kommunen 

for å sikre kvaliteten 

av de arbeidene som 

gjøres på ledningsnettet. 

Vannrør i en gammel kum Vannrør i en ny kum anno 2005 

11

Sarpsborg kommune er knyttet til vannforsyning fra Halden 

(ved Ingedal) og fra Fredrikstad (ved Solli). 


• Kommunen skal legge til rette for at minst 94% av de fastboende 

i kommunen kan være tilknyttet den kommunale 

vannforsyningen innen år 2016. (I dag er 92% tilknyttet) 

• Kommunen skal legge til rette for at minst 30% (ca 

1100) av alle fritidseiendommer i kommunen kan være 

tilknyttet den kommunale vannforsyningen innen år 

2016. (I dag er bare ca 100 av 2 700 fritidseiendommer 

tilknyttet.) 

• Fastboende prioriteres foran fritidsbebyggelse ved videre 

utbygging 


For vannforsyning til områder med fritidsbebyggelse er 

det allerede vedtatt et prosjekt med framføring av vann til 

Ullerøy og Karlsøyene. Gjennomføringen er gjort avhengig 

av at minimum 200 eiendommer forpliktet seg til å koble 

seg til. Prosjektet er da forutsatt å være mer eller mindre 

selvfinansierende, dvs framtidige vanngebyrer vil dekke 

investeringene. 

Vannlekkasje i Klevaveien 

Hovedmål 5 - Tilfredsstillende vannforsyning 

utenfor dagens forsyningsområde 

Dvs.: Kommunen vil bidra til at alle beboere i kommunen 

får tilfredsstillende vannforsyning. 

Videre foreslås det å anlegge nye hovedledninger i området 

rundt Skjebergkilen. Områdene som bør dekkes er primært 

Løkkevika og Grimsøya, men også Revebukta og Sandvika/ 

Sildevika og Gressdal er aktuelle for forsyning. Totalt er det 

ca 900 fritidseiendommer og noen boliger. Ved gjennomføringen 

må vannforsyning og avløp sees i sammenheng. 

Naturlig rekkefølge på utbyggingen er vist på neste side. 

Endelig prioritering av rekkefølge må sees i sammenheng 

med avløpsledninger. 

Kommunen bør tilby de private vannverkene og enkeltforsyningene 

veiledning med hensyn til undersøkelse og tiltak 

for forbedring av vannkvaliteten. 

§§ 

Krav 

Kommunen er ikke lovpålagt å føre fram vann eller å sørge 

for vann til den enkelte innbygger. Som planmyndighet er 

det naturlig at kommunen tar et visst ansvar for å sørge for 

tilfredsstillende vannforsyning, også for dem som ikke har 

kommunalt vann i dag. 

Kravene til godkjent drikkevann i hht Drikkevannsforskriften 

gjelder for vannverk som forsyner minst 20 husstander (inkludert 

hytter) eller minst 50 personer, eller næringsmiddelvirksomhet, 

helseinstitusjon, skole eller barnehage. For ikke 

godkjenningspliktig vannforsyning gjelder Drikkevannsforskriftens 

krav som veiledende norm. 

Dagens situasjon 

8% av kommunens innbyggere og ca 95% av fritidsbebyggelsen 

har ikke kommunal vannforsyning. Vannkvaliteten 

hos disse er ukjent. Det er grunn til å anta at den 

er svært varierende, og i mange tilfeller utilfredsstillende. 

Det er registrert 8 private fellesvannverk. Det foreligger 

ikke utfyllende opplysninger om disse. Noen få husstander i 

12 

Inspeksjon av vannkum

Forslag til utbygging av kommunalt ledningsnett i Skjebergkilen 2012-2016 

FREDRIKSTAD 

A 

B 

Høysand 

Sandvika 

Foreslått 

ledningstrasé 

Revebukta 

Skjebergkilen 

C 

Sildevika 

E6 

Høk 

Strekning Ledningslengde Område Potensielle 

abonnenter 

H 

Ullerøy 

D 

Gressdal 

A 800 Sandvika 80 

B 600 Sildevika 70 

C 2400 Gressdal 80 

D 2400 Løkkevika 250 

E 1200 Grimsøya I 100 

F 2600 Grimsøya II 90 

G 2300 Grimsøya III 110 

H 3600 Revebukta 150 

i 3000 Ullerøy/ 

Løkkevika 

Løkkevika 

i 

E 

F 

Grimsøya I 

Grimsøya II 

G 

Grimsøya III 

13 HALDEN 

SAMMENSTILLING AV TILTAK 

Nedenfor vises tiltakene, som er nevnt tidligere i planen, 

med kostnadsoverslag (i 2005 kr): 

Tiltaknr 

(se kart) 

Beskrivelse 

Kost. 

mill kr 

13 

Investering fordelt på år 

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 

1 Oppgradering av Baterød vannverk 55 22 5 0 0 11 11 6 

2 Reserveledning til/fra MOVAR og 

Fredrikstad (Sarpsborgs andel) 36 11 9 10 6 

3 Nedleggelse av Jelsnes og overføring 

fra hovedvannverket 2 2 

4 Etablering av reserveforsyning fra 

Borregaard 10 5 5 

5 Nedleggelse av Isesjø vannverk, inkl. tiltak 

for å styrke overføringskapasiteten. 2 2 

6 Gjennomføre framføring av planlagt 

vann til Ullerøy og Karlsøy 

7 Ledning mellom Kampenes og Ise 

(felles med avløp) 

2 2 

2 2* 

8 Ledning ved Strandbekkbakken (Ullerøy) 2 2 

9 Framføring av ledningsanlegg til 

(fritids)bebyggelse rundt Skjebergkilen 20 4 4 4 4 4 

Diverse nyanlegg til eksisterende og ny 

bebyggelse/virksomhet 14 3 3 3 1 1 1 1 1 

Rehabiliteringstiltak og lekkasjereduksjoner 

på nettet 98 6 6 6 7 7 8 8 10 10 10 10 10 

SUM 243 41 25 26 21 23 20 15 15 15 14 14 14 

* Prosjektet forutsetter et samarbeide med Statens vegvesen. Dersom 

ikke prosjektet blir prioritert av Vegvesenet, vil vannledning (og avløp) fra 

Kampenes til Ise bli forsinket eller eventuelt utgå.

Sammenstilling av tiltak - Hovedplan vannforsyning 2005 - 2016 

VÅLER 

SKIPTVET 

Glomma 

RAKKESTAD 

RÅDE 

Varteig 

Agnalt vannverk 

Jelsnes vannverk 

3 

2 


1 

4 

7 

Isesjø 

FREDRIKSTAD 

Isesjø vannverk 

5 

8 

1 Oppgradering av Baterød vannverk 

2 Reserveledning til/fra MOVAR og Fredrikstad 

(Sarpsborgs andel) 

3 Nedleggelse av Jelsnes og overføring fra 

hovedvannverket 

4 Etablering av reserveforsyning fra Borregaard 

6 

9 

HALDEN 

5 Nedleggelse av Isesjø vannverk, inkl. tiltak for å 

styrke overføringskapasiteten. 

6 Gjennomføre framføring av planlagt vann til 

Ullerøy og Karlsøy 

7 Ledning mellom Kampenes og Ise (felles med 

avløp) 

8 Ledning ved Strandbekkbakken (Ullerøy) 

HVALER 

Skjebergkilen 

9 Framføring av ledningsanlegg til 

(fritids)bebyggelse rundt Skjebergkilen 

14 

SVERIGE

ØKONOMISKE KONSEKVENSER 

Vannforsyningen skal skje til selvkost, omtalt som gebyrgrunnlaget. 

I gebyrgrunnlaget inngår kapitalkostnader og 

driftskostnader. 

Det fremtidige gebyrgrunnlaget vil bestå av kostnader for 

eksisterende anlegg og nyanlegg vist i diagrammet under. 

Totalt er det beregnet at gebyrgrunnlaget vil utvikle seg 

som følger, i 2005 priser: 

Utvikling av totalt gebyrgrunnlag 2005 - 20016 

1000 kr/år 

40 000 

35 000 

30 000 

25 000 

20 000 

15 000 

10 000 

5 000 

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Totalt gebyrgrunnlag 

Driftskostnader 

Kapitalkostnader 

2012 2013 2014 2015 2016 

Driftskostnadene er forventet å holde seg tilnærmet 

konstante med unntak av en reduksjon fra og med år 2009 

når Isesjø vannverk er foreslått nedlagt. 

Kapitalkostnadene vil øke som følge av en større 

investerings takt enn tidligere. Kapitalkostnadene er 

beregnet ut fra en rente på 4,5 %, som er noe mer enn hva 

man i gjennomsnitt betaler i dag. Endring i rente nivået vil 

påvirke gebyrgrunnlaget i betydelig grad. Med en rente på 

6 % vil kapitalkostnadene bli ca 2,5 mill kr høyere i 2010 og 

ca 3,2 mill høyere i år 2016. 

De totale kostnadene (gebyrgrunnlaget forutsatt 4,5% 

rente) øker altså fra ca 27,3 mill kr i 2005 til ca 38,0 mill 

kr i år 2016. Endringer som følge av prisstigning, kommer 

i tillegg. 

Forventet gebyrutvikling 2005 - 2016 

Årsgebyr kr pr 

std abonnement 

(eks. mva) 

2000 

1800 

År 

6% rente 

4,5% rente 

r kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 

Økningen er nødvendig for å finansiere de tiltak som er beskrevet, 

og for å få standarden på et nivå som tilfredsstiller 

målsettingene i planen. 

1600 

1400 

En standardbolig på 120 m 2 med et stipulert forbruk på 200 

m 3 , betaler kr. 1300,- pr år (eks. mva). 

Når gebyrgrunnlaget øker, vil også vanngebyrene øke. Med 

4,5% rente beregnes gebyret å øke til kr. 1600,- pr år i 2016. 

Dersom renter øker til 6% vil gebyret i 2016 være kr. 1740,- 

pr år. Dette er vist i diagrammet til høyre. 

15 

1200 

1000 

2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 

År

Hovedplan vannforsyning - Sarpsborg kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?