Guide til byens skulpturer (pdf) - Sarpsborg kommune

Skulpturer og minnesmerker utenfor sentrum
Historien om
Olavsmonumentet
”Gutt med trillebår” av Solveyg W. Schafferer. ”Pike med ball” av Sigurd Nome. ”Blomsterpiken” av Lise Amundsen. ”Klovnen” av Nina Sundbye.
”Barn” av Ada Madsen.
”Ode til lyset” av Arnold Haukeland. Storedal kultursenter.
”Torso”, en av to figurer av Nico Widerberg. Hafslund.
Minnestein over ”Inga fra Varteig”. Varteig kurssenter.
Sarpsborg kommune
Kopi av ”Tunesteinen”. Ved Tune kirke.
”Tømmerfløteren” av Anne Grimdalen. Glengshølen.
”Midgardsormen” av Dag Storaker. Borgen sykehjem.
”Kalneshesten” av Fritz Røed. Kalnes v.g.s. ”Rådyrene” av Kåre Orud. Sarpsborg sykehjem.
Utenfor sentrumsområdet kan en lang rekke skulpturer og minnesmerker oppleves. Her nevnes de mest sentrale:
”Familien” (bronse) av Nicolai (Nic) Schiøll. Avduket på torget 10. juni 1972.
”Barn” (bronse) av Ada Madsen. Avduket i 1974. Hannestad barneskole.
”Pike med ball” (bronse) av Sigurd Nome. Avduket 1972. Tingvoll sykehjem.
”Blomsterpiken” (bronse) av Lise Amundsen. 1978. Fritznerbakken.
”Ode til lyset” av Arnold Haukeland (stål og betong). Storedal kultursenter. Senteret ble åpnet av daværende
H.K.H. Kronprins Harald 12. august 1970. Det er for øvrig flere skulpturer ved kultursenteret, bl.a. en
portrettbyste av Erling Stordahl.
”Kalneshesten” (bronse) av Fritz Røed. Avduket i juni 1975. Kalnes videregående skole.
”Tidstegn” (bronse) av Hans Ove Granath. Satt opp 13. oktober 1985. Grålum barneskole.
To figurer i larvikitt av Nico Widerberg. 2007. Hafslund hovedgård.
”Mor og barn” (bronse) av Ørnulf Bast. Avduket i 1955. Opsund.
”Tømmerfløteren” (bronse) av Anne Grimdalen. Avduket i 1958 på Sarpsborg torg. Nå ved Glengshølen.
”Ømhet i skogen” (bronse) av Lise Amundsen. Avduket 2. januar 1981. Greåker videregående skole.
”Klovnen” (bronse) av Nina Sundbye. Satt opp i 1972. Skogholtet borettslag.
”Peer Gynt” (bronse) av Nina Sundbye. Damveien borettslag.
”Jente på stylter” (bronse) av Fritz Røed. Greåkerdalen.
”Rådyrene” av Kåre Orud. Plassert ved Sarpsborg sykehjem 10. september 1980.
”Ambolt” (støpejern) av Dag Erik Storaker. Borg videregående skole.
”Egget” (rullestein) av Einar Dahle. 1972. Tingvollheimen.
”Midgardsormen” (metall) av Dag Storaker. Satt opp ved Borgen sykehjem.
”Liten pike” (bronse) av Arne Durban.. Avduket 17. mai 1980 ved Valaskjold ungdomsskole.
Nå ved Grålum ungdomsskole
”Gutt med trillebår” (bronse av Solveyg W. Schafferer. 1972. Tingvollheimen.
”Arnardo” (bronse) av Per Palle Storm. Avduket i april 1985. Alvimhaugen barneskole.
”Solgangsbris” (bronse) av Lise Amundsen. Avduket 27. august 197. St. Halvards plass.
”Knud Ørn Bryn” (metall) av Joseph Grimeland. Ved Hafslund hovedgård.
”Råbukk” (bronse) av Arne N. Vigeland. 1953 i Hafslundparken.
”Inga fra Varteig”, minnestein over Håkon Håkonsens mor. Reist ved Varteig kommunehus i 1935.
Minnestein ved Solli kirke over svenske soldater som falt i slaget ved Isebro i 1814.
Tunesteinen. Kopi av runesteinen som ble funnet i kirkegårdsmuren i 1857. Ved Tune kirke.
Bauta over Oluf Davidsen Ulvetangen. Avduket 1. juni 1930. Ved veien mellom Sikkeland og Varteig kirke.
Minnestein over Einar Molteberg som falt for sitt land ved ”Westphalen”s forlis 1944. Inntil Rv. 118 i Ingedal.
Minnestein over statsminister Oscar Torp. Inntil Rv 111, Hafslund.
”Olavsmonumentet” av Gustav Lærum. 25
Når byen skal feire sitt tusenårsjubileum i 2016 blir
sannsynligvis tida rundt olsok den mest sentrale. Den
29. juli det året er det nøyaktig 100 år siden Olavsmonumentet
ble avduket på det som i dag kalles Lilletorget,
men som den gangen faktisk het St. Olavs plass.
Historien bak reisingen av monumentet er lang, men
interessant.
Det var Sarpsborg ungdomsforening som i sin tid tok
opp tanken om å reise et minnesmerke over byens
grunnlegger, Olav den Hellige. Tanken modnet etter
hvert og ble høytidelig proklamert i en 17. maitale på
torget i 1911, som noe en absolutt måtte ta tak i og
realisere til byjubileet i 1916. Men det måtte bli et monument,
ikke en bauta ”som i sin art ville bli et gravmonument”.
Direkte forkastelig ble det ansett å være
fordi en ønsket å minnes heltekongen i byen som var
en del av hans livsgjerning. Komiteen som ble oprettet
i anledning monumentet fryktet også at en bautastein
”kunne ramle overende og forvolde ulykker”.
Allerede tidlig i prosessen forsto en at dette kunne bli
en kostbar affære. Komiteen slo fast at ”selv en statue
av mindre dimensioner ville koste langt mer end der i
vor by kunde være udsikt til at faa indsamlet”. Det ville
også bli viktig å skaffe en kunstner som arbeidet ut fra
beskjedne honorarer. Øynene falt på Gustav Lærum,
mannen bak en rekke monumenter.
I slutten av januar 1912 hadde Lærum sitt utkast ferdig.
Det ble støpt i gips, stilt ut og invitert til utstillingen
ble byens administrative og politiske myndigheter - og
ikke minst byens innbyggere. Det var jo mot disse at
henvendendelsen om innsamling av nødvendige midler
skulle rettes. Alle syntes det var et staselig utkast,
men Lærum selv ønsket å gå videre. Til sammen
leverte han hele fire utkast til Olavsmonument, og han
arbeidet så langt helt gratis. Folket samlet seg om
det siste utkastet, riktignok bygd på samme idé som
det første: Olav har, foran sine menn, kommet opp på
en fjellknaus og med foldede hender ser han ut over
landskapet. Drakt og utstyr skulle være historisk korrekt
da billedhoggeren hadde konferert med autoriteter
på området.
Nå kom spørsmålet om plassering for alvor opp. Det
måtte naturligvis ha rom rundt seg, stå på et sentralt
sted og ikke genere trafikken. St. Olavs plass ble
valgt. Her sto det imidlertid en fontene, kalt ”Flora”,
gitt av kjøpmann Mikal Lund i 1897. Den måtte flyttes
”til en annen pen plass i byen der den ikke ville krenke
verken noen nålevende eller den avdøde giverens
minne”.
Vi nærmer oss slutten på historien. I et folkemøte i
Festivitetens store sal den 13. juni 1915 holdt stortingspresiedent
Løvland en flammende tale om Olav
den Hellige, hans liv og virke og store betydning for
land og folk. Etter talen redegjorde monumentkomiteens
formann, overrettssakfører P.M. Selmer, om
”sakens gang”, som det het, og foreslo at dersom
pengeinnsamlingen dekket utgiftene til bronsemonumentet
skulle det reises på St. Olavs plass. Det skulle
avdukes på olsokdagen 1916, ved feiringen av byens
900-årsjubileum. Folk ble kraftig oppfordret til å yte sitt
- også utflyttede sarpinger. I et opprop het det bl.a.:”
De som har god raad, maa gi meget, men alle maa
være med, efter hjertelag og bedste evne”.
Allerede 12. september var det samlet inn nok penger
til at Gustav Lærum kunne legge siste hånd på verket
slik at Sarpsborg kunne få sitt etterlengtede monument.
Regnskapet viser at det kommunale bidraget, som
gjaldt det forberende arbdeidet, lød på kr. 300. De private
bidragene ble på i alt kr. 10.174,25. Med renter
ble sluttsummen på kr. 10.559,21.
Når det gjelder utgiftene ble kr. 8.500 betalt til billedhogger
Gustav Lærum. Gitteret rundt monumentet
kostet kr. 520, og omkostningene til komiteen, trykksaker,
reiser, representasjon, porto og annonser beløp
seg på i alt kr. 1.114,30. Dette ga et overskudd på kr.
424,91 som ble gitt kommunen som bidrag til utgifter
ved avdukingen.
Skulpturer i Sarpsborg

Skulpturer i Sarpsborg sentrum
”Råbukk” av Arne Durban. 1965. 14
”Kilden” av Dora Ågot Elisabeth Bendixen. 1993. Sarpsborg rådhus. 1
”Tassen” av Nicolai (Nic) Schiøll. 1955. 11 ”Gutten med konkylien”, Arnold Haukeland. 1958. 12
”Glede” av Lise Amundsen. 1982. 7
”Arne Meidell” av Anne Grimdalen. 1964. 15
”Ballspillgruppe” av Arnold Haukeland. 1958. 18
”Merkur” av Erling Saatvedt. 1962. 3
”Kommunikasjon” av Birthe Marie Løveid. 1979. 2
”Borregaardmonumentet” av Ørnulf Bast. 1939. 8
”Monumentet over de falne i Sarpsborg, Skjeberg og Tune” av Per Palle Storm. 1950. 13
”Fugleflukt” av Arnold Haukeland. 1972. 16
”Generasjonsmotsetninger” av Skule Vaksvik. 1994. 5
Ingedal kirke.
”Ludvig Enge” av Kåre Orud. 1957. 22
”Hans Nielsen Hauge”, Torsten C. Fladmoe. 1930. 19
18
16
”Piken med svovelstikkene”, Anne Grimdalen. 1955. 4
”Roald Amundsen”, Carl Edvard A. Paulsen. 1938. 6
En bys skulpturer forteller ofte noe om byens historie. Sarpsborg er ikke noe unntak i så måte, ja, uten særlig
overdrivelse kan en påstå at Sarpsborg er en ”skulpturby”. Den mest sentrale skulpturen er utvilsomt den maskuline
skildringen av byens grunnlegger, Olav Haraldsson, på Lilletorget. Den er laget av Gustav Lærum og ble avduket
i forbindelse med byens 900-årsjubileum, på olsokdagen 1916. (Se egen artikkel på mostående side).I dag er
Sarpsborg stedet hvor mange skulptører produserer sine verker i stein.
En ruvende skikkelse i moderne norsk billedkunst er Arnold Haukeland (1920-1983). Han vokste opp i nærheten
av Sarpsborg stadion, og nettopp her står hans viktigste verk fra gjennombruddsårene, ”Ballspillgruppe”, eller
”Idrettsmonumentet” som det blir kalt på folkemunne. Og Haukeland har virkelig satt spor etter seg i hjembyen.
Med hele 11 arbeider, hvorav flere er portrettbyster. To skulpturer som virkelig ruver, både i størrelse og betydning
i norsk kunst, er ”Fugleflukt” utenfor sykehuset og ”Ode til lyset”. Den siste er plassert midt i blindehagen ved
Storedal kultursenter. Den er nesten 20 meter høy, men det som gjør den unik er de elektroniske klangene den
gir fra seg gjennom sine 26 høyttalere, avhengig av lysforholdene. Klangmaterialet er utviklet av komponisten
Arne Norheim. Anlegget ble åpnet av Kronprins Harald i 1970. Mannen bak det hele var Erling Stordahl, som også
bodde her.
”Arnt Bergby” av Kåre Orud. 1960. 9
”Oksen Claes” av Arnold Haukeland. 1977. 10
7
19
6
11
17 12
4
2
13
23 3
14
9
1
15
22
25
20
”Peer Gynt og Mor Aase” av Nina Sundbye. 1981. 17
”O. P. Petersen”, Waldemar Sefsland Dahl. 1956. 20
”Hardråde/Ariel” av Knut Bryn. 2004. 23
Sarpsborg vokste som by opp langs fossen. Det var fossen som ga kraft til sagbrukene på begge sider, og en flott
illustrasjon på tømmerstokkens betydning for byen kommer til uttrykk i Anne Grimdalens ”Tømmerfløter”, opprinnelig
plassert på torget. Hun er for øvrig mester for flere skulpturer i byen. Inntil fossen står ”Borregaardmonumentet”,
laget av Ørnulf Bast og reist i 1939 ved bedriftens 50-årsjubileum og 100-årsjubileet for byens gjenopprettelse.
24 21
Kåre Orud, også et bysbarn, er mester for flere skulpturer i byen, først og fremst ”Rådyrene” ved Sarpsborg sykehjem.
Han arbeidet gjerne med granitt, og her gis det anledning til en overgang til dagens skulpturproduksjon i
Sarpsborg.
Den skjer ved Johansen Monumenthuggeri. Siden 1970-årene har bedriften laget mange skulpturer for billedhoggere
fra inn- og utland. Noen kunstnere leier plass og gjør det meste av arbeidet selv, mens andre overlater grovarbeidet
til monumenthoggeriets egne folk.
10
5
8
Det er ikke alle skulpturene som kan ses utendørs. Inne i Olavskapellet ved Borgarsyssel museum finnes en rekke
interessante kopier av innen- og utenlandske framstillinger av helgenkongen Olav. Her kan også ”Borgkrusifikset”
fra begynnelsen av 1200-tallet ses.
Denne trykksaken er laget for å inspirere til en kunstopplevelse innenfor kommunegrensene. På denne siden tar vi
for oss de sentale skulpturene i Sarpsborg sentrum. Ved å se på henvisningen (med tall) i bildetekstene er det lett
å finne fram til den enkelte skulpturen på kartet. God fornøyelse!
På motsatt side er en oversikt over viktige skulpturer og minnesmerker utenfor sentrumsområdet.
(Med forbehold om eventuelle faktafeil)
Utforming: Erling Bakken
En av de mange Olav-figurene i Olavskapellet. 21
”Gjennom I” av Marit Lyckander. 1998. 24