kirkebladet for værøy og røst - værøya.no

NR. 4 DESEMBER 2012 56. ÅRG.

2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
miste. Gjennom fellesskap og nærvær tror
og håper jeg at smerten over et tap kan
bli enklere å bære og at nettopp der ligger
kimen til livet som skal fortsette.
Livet og døden
Det er mandag i starten av en uke som
leder fram mot Allehelgensdag. Allehelgensdag
er en gammel festdag for kirkens
helgener. I mange av Den norske kirkes
menigheter blir det arrangert minnegudstjenester
hvor pårørende inviteres spesielt,
man tenner lys og leser navnet på dem
som er blitt stedt til hvile i løpet av det
siste året. Allehelgensdag er en dag for
fellesskap og ettertanke.
Døden kommer i mange former. Som et
knyttneveslag eller som en stille og ventet
venn. Noe av det sterkeste dette året på
Røst har vært å bevitne det fellesskapet
som inntreffer i forbindelse med dødsfall
og gravferd. I våre mest sårbare situasjoner
er det helt essensielt å vise at vi er
der for hverandre. Noen stiller opp med
praktisk hjelp, mens andre kan bidra med
en klem eller en kopp kaffe. Jeg tror ikke
vi må være redde for å ta kontakt med
mennesker som sørger. Sorg er ingen sykdom,
men en naturlig reaksjon på det å
Gjennom 1000 år har kristendommen preget
vårt land, og våre liv, og gitt vår tanke
og vår kropp et hjem. Jeg tenker at kirken
er et hjem for alle, og kirken skal være et
hjem som verner om alt det som gjør oss
til mennesker: Kirken skal først og fremst
verne om det uangripelige, de mektige og
skjøre øyeblikk som menneskene deler
sammen, smerte og glede, liv og død.
Ved å vise omsorg for hverandre følger vi
Jesu lære om å elske og å se hverandre.
Store ord som kan fylles av enkle og
hverdagslige handlinger. Vi er inne i den
mørke årstiden. Da er det ekstra viktig å
se hverandre, tenne lys, invitere på kaffe
og fellesskap.
Jeg vil avslutte denne andakten med en
bønn fra vår kirkes begravelsesritual:
”Gud, hos deg er livets kilde. I ditt lys ser
vi lys. I deg er det vi lever, rører oss og er
til. Bevar oss i liv og død i din kjærlighet.
Amen”
Med ønske om gode dager i den mørke
årstiden. Ta gjerne kontakt om det skulle
være noe. Jeg ønsker å være tilstede, jeg
har tid og taushetsplikt.
Gaute Granlund
Sogneprest til Røst

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 3
FN-dagen markert på Røst skole
Tove Andreassen
Onsdag 24. oktober ble FN-dagen markert
på Røst skole. Da var alle elevene
og lærerne samlet i skolens aula for å
markere denne viktige dagen. Lærer
Kristine Kolmannskog ledet det hele og
snakket om at det ikke er en selvfølge
at alle lever i et godt og trygt land slik
som oss. Lærerne hadde laget et fint og
godt opplegg.
1.-4. klasse sang ”Barnas verden”.
Elever fra 5. og 6.klasse fortalte om
hva UNICEF er, 7. klasse fortalte om
hva FN er og gjør. Tre elever fra 9.
klasse sang ”Til Ungdommen.”
Alle sammen sang, ”Stopp, IKKE
mobb.” Det hele ble avsluttet ved nok
en allsang, ”En himmel full av stjerner.”
Det ble en fin og verdig markering av
FN-dagen på Røst.

4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
...”for kjæk og edel Daad”
Dag Sørli
Historien om lofotfiskeren er en historie
fylt av drømmer og dramatikk. Drømmen
om den store lotten og rikdom kunne
raskt bli lagt i grus av storm og svart hav.
Historien handler også om dramatiske
forlis og tapper redningsdåd. Noen av
disse historiene er sirlig nedtegnet i oppsynets
protokoller.
En redningsdåd utenfor Ballstad i 1871
fikk ekstra mye omtale, kanskje ikke
minst siden høvedsmannen Ole Andreas
Benjaminsen ble tildelt et sølvbeger for
”kjæk og edel Daad” av Norges og
Sveriges konge - Carl XV.
Ole Andreas Benjaminsen var den gang
hjemmehørende i Vega, men flyttet senere
til Værøy og ble en kjent handelsmann
her vest i havet. I Reinert Svendsens bok
”Historiske efterretninger om Værøy og
Røst” som kom ut i 1916, blir redningsdåden
som Benjaminsen utøvde ved
Ballstad beskrevet. Denne historien, som
så mange andre historier, finnes i flere
varianter, og sogneprest Svendsen har
rimeligvis fortalt historien slik han har
hørt den. Svendsen oppgir for øvrig ingen
kilde for beretningen.
Svendsens beretning er spennende nok,
men er ikke helt slik den blir beskrevet
av oppsynsbetjent og lensmann H. Olsen
i Ballstad. Det var Olsens beretning som
ble brakt videre til ”rette vedkommende”
og som endte med kongens sølvbeger.
Her skal vi gjengi oppsynsbetjent og lensmann
Olsens beretning i en mer moderne
språkdrakt.
Vinterfisket
7. mars 1871 startet som en helt vanlig
dag under lofotfisket. Fram til nå hadde
fisket vært brukbart og været laglig –
og denne dagen så ikke ut til å bli noe
unntak. Rett nok var det et lett sydvestlig
drag i lufta da fiskeflåten la ut for Ballstad.
Nå lå flåten spredd ut over feltet. De
som hadde hatt kortest vei, var allerede i
ferd med å trekke bruket.
Ole Benjaminsen og hans mannskap på
tre var imidlertid så vidt kommet ut på
feltet og var i ferd med å trekke bruket
da de merket at vinden tok til å øke. I
løpet av kort tid økte vinden til storm fra
sydvest og havet blir pisket hvitt. Fiskerne
får det travelt med å berge bruk og
komme seg til land. De vet at nå kan det
gjelde liv. I Ole sin åttring bestemmer de
seg raskt. Bruket blir kuttet og de setter
kursen mot land.
I det vanskelige været skjer det ulykker.
På vei inn mot land får de øye på en ått-

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 5
Utsnitt av maleri av Eilert Eilertsen, malt i 1999.
ring som ligger med kjølen i været. Fem
mann klamrer seg til kvelvet som hogger
i den sterke sjøen og vinden. Vraket er
i vill drift mot de frådende brenningene
rundt et lite skjær. To båtlag har allerede
forsøkt å komme de forulykkede fiskerne
til unnsetning, men begge lagene har
måttet gi opp. Alt håp synes nå å være ute
for det ulykkelige båtmannskapet.
Redningsdåden
I stor fart nærmer Ole sin åttring seg
vraket. Om bord fatter mannskapet en
rask beslutning. De vil forsøke å komme
de fem forulykkede til unnsetning. De
konstaterer at heller ikke de vil makte å
ro seg opp til kvelvet, og bestemmer seg
for å forsøke en helt annen redningsmetode.
De vil seile tvers over kvelvet. I de
få sekundene det tar å seile over kvelvet,
må de stå klare og forsøke å gripe fatt i de
fem fiskerne som klamrer seg til det urolige
vraket. Det er en dristig og livsfarlig
manøver de gir seg i kast med. Den aller
minste feilberegning og begge båtene vil
bli knust og alle vil bli bølgenes rov.
Så treffer de vraket. Vekten av Oles åttring
presser kvelvet ned, og i brøkdelen
av et sekund griper sterke armer fatt i de
på kvelvet. Med store anstrengelser blir
fire mann dratt om bord. Den femte man-

6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
nen, Peder Ulriksen, også han fra Vega og
høvedsmann på den forliste båten, klarer
på en mirakuløs måte å gripe fatt i ripa på
Oles båt. Sterke hender hjelper han om
bord i redningsbåten. Alle fem er nå kommet
om bord. Det er i siste sekund, for nå
ser de at vraket driver inn i brenningene
og blir knust. Også redningsbåten er nær
ved å havne i bråttene, men høvedsmannen
klarer som ved et under å styre forbi.
Oppsynets antegnelser
Det er mange som har sett den utrolige
redningsaksjonen, og oppsynsbetjent
og lensmann H. Olsen i Ballstad fører
hendelsen i pennen. Denne ”antegnelsen”
blir så sendt videre til oppsynssjefen som
på sin side ekspederer saken videre til
”Det Indre Departement”. Oppsynssjefen
skriver blant annet:
”Lensmanden har i henhold til det saaledes
anførte andraget paa at en Belønning
maa blive tilstaaet Ole Benjaminsen som
han faar oplyst at være en i sin Hjembygd
særdeles agtet Mand samt i god Formuesforfatning,
hvorfor man antager at en
saadan Belønning helst bør tilstaaes i en
anden Form ende Pænge”.
Nå kan man i arkivene følge den videre
utviklingen i saken. I et internt notat fra
”Det Indre Departement” av 7. juli 1871
til ”Finans Departementet” står det å lese:
”Ved Kgl. Resol. Af 27de Mai d. A.
er det naadigst bestemt… I henhold hertil
skal man anmode det ærede Dept. om
til utbetaling at anvise Guldsmed Thue
hersteds 20 Spd. for Forfærdigelse af det i
Reolutionen omh. Sølvbæger”.
Slik havnet altså sølvbegeret for tapper og
edel dåd på Vega før det til slutt havnet på
Værøy hos handelsmann Benjaminsen i
Røstnesvågen. Begeret er fortsatt i familiens
eie.
Etterord
Dag Sørli (1940-2012) var en svært dyktig skribent
og en ivrig historiesamler og historieformidler. Han
kom til Værøy i 1963. På fritiden engasjerte han
seg sterkt i lokalsamfunnet, og bidro i stor grad til
at mye av Værøys historie er blitt nedtegnet og tatt
vare på. Sørli har blant annet forfattet bygdebøkene
og gitt ut hele 34 årbøker for Lofoten. Han la også
ned mye arbeid som redaktør og skribent i Kirkebladet.
Denne artikkelen er skrevet i jula 2011, og
er Dag Sørli sin aller siste artikkel til Kirkebladet.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 7

8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
– Fiske etter krabbe er jo helt nytt for oss på Røst. Så langt har det gått over all forventning,
sier garn- og nå krabbefisker - Tor-Henrik Andreassen ombord på «Orion».
Foto fra Røst: Rune Kr. Ellingsen
Krabbe i vinden
Rune Kr. Ellingsen
Det er Røst Sjømat i samarbeid med
lokale fiskere som har tatt initiativet til
dette. I en oppstartfase leier de ut teiner
til fiskerne. Og krabben, som er stor og av
svært god kvalitet, leveres levende til et
sted like sør for Florø.
Noe å satse på
– Dette er nok noe å satse på fremover,
sier skipper Tor-Henrik Andreassen på
«Orion». Han driver med 150 teiner, og
ligger på ca. Fire kilo krabbe per teine per
dag. På vinteren driver han med garn.
– Dette fisket passer jo utmerket for
denne årstiden. Sesongen er fra september
til januar, og da er det jo både dårlig
vær og dårlig med annet fiske her ute. Vi
driver jo innaskjærs.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 9
– Hvordan er prisen på krabbe?
– Vi får kr. 8,60 per kilo samfengt. Da
slipper vi også å sortere etter kjønn. Så
det må man jo si er bra.
Værøy-sjarken”Kristin Marita”
har også fisket krabbe i høst.
Skal fortsette
Bryggeformann Thomas Hansen ved Røst
Sjømat er like fornøyd, og ønsker både å
videreføre satsingen, og øke antall teiner.
– Ja, vi mener dette har gått veldig bra.
Problemet er faktisk at fiskerne ikke har
nok teiner. Så vi vil gjerne doble antallet
teiner, dersom fiskerne ellers er interessert
i det og har pågangsmot.
I tidligere år har krabbene vært et problem
for fiskerne, når de får dem i store
antall i garnene.
– For 15 år siden fantes det jo nesten ikke
krabbe på Røst. Så dette er veldig bra.
Når avsetningen i tillegg er upåklagelig
og vi får skryt for kvaliteten, er dette helt
klart et prosjekt som vi ønsker å videreføre
til neste år, avslutter Hansen.
Tradisjonelt er det vinterfisket etter skrei som har vært hovedaktivitet på
Røst. Høstene har vært preget av lite aktivitet. Nå er det fem båter som
driver med krabbefiske.

10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
Jul i gamle dager
Hans-Arne Hansen
”Det kimer nu til julefest” sang vi på
skolen i god tid før jul. For – julesangene
måtte ”sitte”til den store kvelden – juleavslutning
på skolen.
Og nå snakker jeg om ting som ligger
50-60 år tilbake i tid. Om ”Gammelskola”
med tre klasserom og ingen festsal eller
aula.
Det ene rommet ble gjort om til ”teater”
med kateterplatået som scene, og ulltepper
til sceneutstyr. Der fremførte vi
klassevis våre sanger, sketsjer, tablåer
eller hva det måtte være. Noe av underholdningen
var vel lagt oss i fanget av
lærerinna – trolig hentet fra et eller annet
pedagogisk hefte.
I min klasse var det ganske mange
kreative sjeler, så mye av våre bidrag var
sjølkonstruerte. Flere dyktige skuespillertalenter
hadde vi også, så jevnt over høstet
vi jubel og applaus. Tatt i betraktning
at vi stort sett var uten påvirkning fra ytre
medier, ja, – så var vi slettes ikke så verst.
Sett i ettertidens lys.
Rom nr. 2 ble ryddet for alt innbo. Bare
pedalorgelet fikk stå – til akkompagnement
av julesangene. For midt på gulvet
tronet juletreet! Og DET skulle gås rundt
mens vi sang. Fullt hus, og flere ringer
rundt treet. De aller minste i innerste ringen,
så etter størrelsen utover. Vi gikk og
sang, sang og gikk med eller uten orgelakk.
Og jeg mener å huske at vi LIKTE
det.
I rom nr. 3 var det en form for servering.
Medbragt julegodt – forsmak på julebaksten
– ble levert inn til en felles ”kasse”,
og så servert i fellesskap. KAKAO!
Heim med kakaoflekk på nygenseren.
Den som Bergljot hadde fått ferdig i siste
liten. Oj, oj!
Med julepakkene var det samme prinsippet.
Medbragt pakke ble levert inn i felles-sekken,
for så å bli delt ut uten hensyn
til navn og rang. Egentlig et greit kollektivt
prinsipp, eller? Alle fikk pakke – når
nissen endelig kom. Og nissen kom, han.
Dog etter sju evigheter, minst – syntes vi.
Scenekunsten til ende brakt. Kaker og
kakao fortært. Julegangen unnagjort og
pakken trygt i anorakklomma. Hva mer
var det å vente på?
Glade og fornøyde rusket vi hver til vårt.
Litt vemodige, riktignok, for det var et
helt laaangt år til neste gang. Men...
...julaften var jo like rundt hjørnet!
”O jul med din glede, og barnslige lyst…”

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 11
Høstfarger
Magnus Eilertsen
Breivika og Nordlandsnupen i all sin prakt – her opplyst av høstsola tidlig en morgen.
Foto: Magnus Eilertsen
I vår oppjagede og til dels rotløse tid
kan det være rent befriende for kropp
og sjel å ta seg en utflukt i Vår Herres
vakre og mektige natur. Og selv om
årstiden høst kan være både mørk, fuktig
og vindfull, så glimter høsten noen
ganger til med et eventyrlig fargespill
som kan ta pusten fra de aller fleste...
En soloppgang i november måned kan
få fjellknausene til å skinne nærmest
som rent gull. Da gjelder det å ha
kameraet klart, slik at man kan få foreviget
det fantastiske lyset som reflekteres
i fjell og landskap. Men et fotografi
klarer ikke å formidle alt; det er
visse stemninger som bare kan oppleves
ved å være tilstede ute i naturen,
i nærkontakt med elementenes storslåtte
og kontrastfylte virkelighet...

12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
Barnehjemmet My Home i Sierra Leone gir håp til barn som har mistet alt. De får mat,
skolegang, husrom og masse kjærlighet og omsorg.
Foto: Rune Kr. Ellingsen
Barnehjemmet vokser
Rune Kr. Ellingsen
– Ting går veldig bra der nede nå, sier
initiativtaker Leif Arild Jensen til menighetsbladet.
Han har nettopp kommet tilbake
etter et besøk ved hjemmet. Høsten
2010 var han på skolen på Røst og holdt
bildeforedrag om prosjektet sitt.
– Vi har leid en etasje til i bygningen vi
holder til i. Barna har vokst fysisk, og
trenger mer plass. Samtidig så vi at vi
kunne ta inn fire barn til. Så nå er det 14
barn og fire ansatte ved hjemmet. Vi vil
ikke at My Home skal bli større enn det
er nå. Det skal være et hjem for barna,
ikke en institusjon, og vi er veldig fornøyde
slik det er nå. Vi er imidlertid fortsatt
avhengige av støtte og økonomiske
bidrag for å kunne holde på. Og vi setter
stor pris på den støtten vi har fått fra
kirken og privatpersoner på Røst.
Vil du vil lese mer om barnehjemmet i
Freetown eller støtte dem økonomisk? Gå
inn på nettsidene deres på www.maao.no,
eller bruk kontonummer 5081 07 93667.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 13
Julehilsen
Arild Jenssen - leder i Værøy menighetsråd
Jula er her atter en gang, og vi har helt fra
september sett og hørt reklame om det vi
kan få kjøpt oss til julefeiringa også dette
året. Det er langt mindre fokus på det
som egentlig er julas budskap. Liker vi
det ikke må nok hver enkelt av oss ta litt
ansvar for at dette fortsatt får utvikle seg.
Det vi kan gjøre nå framover er å kjenne
på hva som er mest riktig akkurat for hver
enkelt av oss. Se om vi kan lukke øre
og øye for all reklame som vi selv ikke
ønsker. Og heller ta tak i det som ikke er
sagt eller gjort, og unne oss tid til å gjøre
noe med det. Det kan bli en rikdom å ta
med seg i 2013.
Som menighet må vi også evaluere og
kjenne på både det som er gjort og ikke
gjort i dette året.
Som leder er jeg både glad og stolt over
alt det som har skjedd. Dette har ikke vært
mulig uten de flotte ansatte vi har og alt
det frivillige arbeidet som er lagt ned både
praktisk og åndelig.
I tillegg til alle arrangementene så er det
kommet på plass et mer organisert samarbeid
mellom menighetene på øya. Ny
gudstjenesteordning er godkjent, og Trosopplæringsplanen
antas også å være godkjent
når dette leses. Det arbeides fortsatt
med å få en helhetlig diakoniplan på plass
før året er omme. Her tar menighetsrådet
seg den tid som trenges for at dette skal
bli en plan alle kan bli fornøyd med, og
som kan bli til hjelp for alle innbyggere.
Men vi gjør lite med gode planer hvis
det ikke er mennesker som både bruker
planene og som kan bidra til at planene
kan settes ut i livet. Her har vi et stort ansvar.
Ikke minst det valgte menighetsråd.
Derfor blir det en stor og viktig jobb inn
i det nye året. Kjenner du på behovet for
å bidra, eller har behov for at noen ser og
hører deg, så ta kontakt. Har du ellers noe
du ser ikke fungerer, eller noe du ønsker
skulle skje i menigheten, så meld ifra.
Det vi ikke vet kan vi ikke gjøre noe med,
mens vi kan få gjort noe med det vi får
kjennskap til.
Menighetsrådet ønsker alle ei rik og velsigna
jul, og har som nyttårsønske at mange
av dere tar kontakt slik at vi sammen
kan få et begivenhetsrikt og godt nytt år.
Igjen, hjertelig takk for god innsats og
omtanke, og velkommen til kirkene i et
spennende nytt år.

14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
Nye veinavn innført på Værøy
Magnus Eilertsen
I henhold til nye bestemmelser i den såkalte
matrikkelloven, må hver kommune
tildele veinavn og adressenummer til stort
sett alle typer bygninger. Kommunestyret
i Værøy fattet endelig vedtak i saken
i sitt møte 7. november 2012. Da hadde
spørsmålet om innføring av veinavn vært
ute på høring og dessuten vært gjenstand
for diskusjon i en arbeidsgruppe som ble
oppnevnt for et år siden.
I mange tilfeller ble lokale stedsnavn lagt
til grunn for valget av veinavn. På en del
strekninger ble det valgt å kun anvende
selve stedsnavnet, og sløyfe endingen
-veien. For eksempel hadde arbeidsgruppa
innstilt navnet ”Markveien” på strekninga
fra Rådhuset til ”endestasjonen” i Marka.
Kommunestyret valgte imidlertid navnet
Marka på dette veistykket.
Ellers ble det noe drøfting knyttet til
hvorvidt man skulle skrive Måstad eller
Mostad. Valget falt til slutt på Mostad.
Veien mot Torvvågan skal for øvrig hete
Mostadveien etter ønske fra beboerne der.
Røstnesvågen: Veien fra moloen via krysset til Heliport og forbi Heliport.
Foto: Magnus Eilertsen

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 15
På dette fotografiet fra 2002 ser vi veistrekningene som nå har fått navnet
Åtteveien, Sponga, (deler av) Sørland, Vågstranda, Vågen samt Mostadveien.
Foto: Magnus Eilertsen
Veien opp til radarstasjonen på fjelltoppen Heia har fått navnet NATO-veien.
Foto: Magnus Eilertsen

16 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
Ny barnehageavdeling
for de minste på Værøy
Bakerst fra venstre ser vi ”barnehagetantene” Eirin H. Christensen, Carina
Torstensen og Gerd Helene Svea. Barna fra venstre er: Benjamin Sørheim,
Leah Eliassen, Kristian Kristiansen, Nathaniel Kvalnes, Verners Kalnins,
Daniela Røstgård, Johannes Andreassen og Frida Eriksen.
Foto: Magnus Eilertsen
9. august 2012 ble det åpnet en ny barnehageavdeling for de aller minste i
”rådmannsboligen”på Åtteveien. Avdelinga har fått navnet ”Sjøstjerna”, og
ved oppstarten var det åtte blide barn i aldersgruppa 1-2 år som hadde fast
plass her. Til neste høst fyller barnehagen på Værøy 30 år! Kirkebladet vil
komme tilbake med en fyldig jubileumsreportasje i løpet av neste år.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 17
Gassferga MF ”Værøy”
ble døpt 26. oktober 2012
MF ”Langegode” og MF ”Værøy” er de første av i alt fire gassferger
som skal gå til og fra Lofoten. Fergene ble døpt av kyst- og fiskeriminister
Lisbeth Berg-Hansen (Ap), som er gudmor for MF ”Landegode”, og fylkesråd
for samferdsel Tove Mette Bjørkmo, som er gudmor for MF ”Værøy”.
Foto: Helen Tymi Ruud
Ved ettermiddagstid fredag 26. oktober 2012 ble MF ”Værøy” døpt ved kaia
i Bodø. Ifølge administrerende direktør i Torghatten Nord, Bjørn Laksforsmo,
skal de to nye gassfergene begynne å gå seinest 1. januar 2013.
– Vi har behov for å gjøre ferga helt klar og gjøre oss ferdig med nødvendig
treningsarbeid før fergene kan begynne å gå, fortalte han til Avisa Nordland.

18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
1962-minner – fra høsten
Gunnar Wollert Andreassen
I august 1962 begynte vi på framhaldsskolen.
Det var et åttende skoleår som
var etablert for å forberede elevene på
enten realskole (teoretisk retning) eller
yrkesutdanning (praktisk retning). Klassen
vår hadde hatt skolebestyrer Kyrre
Finn i fire skoleår. Han var en lærer med
store kunnskaper, spesielt i historie, men
han var også en god pedagog i de andre
fagene vi hadde. Men nå fikk vi nye fag
og ny lærer. Dette var Asmund Berg, han
var nettopp kommet tilbake til Værøy, og
fikk ansvaret for den teoretiske retningen
på framhaldsskolen. Fagene vi fikk, var en
forsmak på realskolepensumet som noen
av oss skulle til med fra høsten 1963, men
da måtte vi reise fra Værøy – det var ikke
mulighet for videregående opplæring på
Værøy da.
I tillegg til nye skolefag var fritiden fylt
med arbeid og lek. Arbeidet utover høsten
var å egne hyseline etter skoletid og ellers
hjelpe til hjemme. Noen ganger ble det
også muligheter til å være med på havet
– det var jo også da en og annen fridagen
fra skolen. Lek var stort sett fotball, men
noen av oss guttene fikk en annen interesse;
nemlig sang i guttekor.
Otto Holmen hadde i noen år hatt guttekor,
og min bror Lennart hadde vært med
der. Når guttene kom i stemmeskiftet, var
det slutt. Men de fleste av oss var ennå
ikke kommet i stemmeskiftet, og vi møtte
trofast på øvelser utover høsten. Vi skulle
synge i kirka, på juletrefester og lignende.
Triste nyheter på radio
Mandag 22. oktober var alt-stemmene i
guttekoret hjemme hos Otto Holmen på
stemmeøvelse. Vi hadde hørt om at det
hadde vært et forlis siste natt, men visste
ikke mer om det. Vi tok pause rett før
klokka 19, og benket oss på kjøkkenet,
der Kanutte serverte nystekte fiskekaker.
Så kom ekstra nyhetssending, og nyhetsoppleseren
fastslo at 41 mennesker hadde
mistet livet ved forliset til hurtigruteskipet
«Sanct Svithun». Dette var jo en fæl
hendelse, og jeg tror de fleste av oss som
var der, husker spesielle detaljer fra denne
kvelden. Da nyhetene var slutt, ba Otto en
bønn for de omkomne og vi ba Fadervår
sammen. I radioen spiltes Nærmere deg
min Gud, og hver gang jeg hører den, er
jeg tilbake på kjøkkenet hos Kanutte og
Otto. Mandagens ønskekonsert gikk ut og
radioen hadde kun nyhetssendinger om
ulykka og salmer resten av kvelden.
Forliset
Søndag 21. oktober 1962, om lag kl 13
(en time etter ruten) avgikk nordgående
hurtigruteskip «Sanct Svithun» Trondheim.
Skipet fulgte den vanlige leia ut til

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 19
41 mennesker mistet livet da hurtigruteskipet ”Sanct Svithun” forliste 21. oktober 1962.
Bildet har vi lånt fra boka ”Mayday fra Sanct Svithun”
Buholmråsa fyr ved sørenden av havstykket
Folda, neste anløp var Rørvik. Klokken
var 19:55 ved passering Buholmråsa
fyr og det var vaktavløsning i styrhuset.
Kaptein, 1. styrmann og los avløste overstyrmann,
2. styrmann og los. Det var dårlig
vær denne dagen med striregn og sterk
sørvest kuling til liten storm. De styrte
etter kurs 335 grader, men skulle etter kartet
endre til 35 grader etter passering av
Buholmråsa. Rormannen fra kl 20 til 21
fikk aldri beskjed om å endre kursen. Da
ny rormann kom på kl 21, ble styrt kurs
335 grader gjentatt av begge rormennene
og losen ble også informert om dette.
Noe før klokken 21 var kapteinen kommet
på broa. De så lyset fra et fyr og mente
det var Grinna fyr, og fant ut at de var i
feil posisjon og derfor ble kursen korrigert
noe. Med feil posisjon (de var langt vest
for der de mente de var) førte denne nye
kursen skipet rett opp i en grunne med
navn Oksen ved Nordøyan fyr. Klokken
21:55 grunnstøtte «Sanct Svithun» og fikk
revet opp bunnen i lasterommet og lugarer
midtskips. Det ble slått alarm og nødsignal
ble sendt ut over radio. Grunnet feil
frekvens oppnås kontakt med Rørvik
radio først klokken 22:04.
«Sanct Svithun» meldte at skipet sto på
grunn ved Grinna fyr og ba om assistanse.
Rørvik radio formidlet det videre til skip i
området og blant annet godsbåten «Ursa»
og sydgående hurtigrute «Ragnvald Jarl»
gikk mot Grinna fyr.
Om lag klokken 22:45 gikk strømmen –

20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
og radioen ombord på «Sanct Svithun»
ble taus. Klokken 23:15 var skipet gått
ned. Ombord på «Sanct Svithun» var det
denne kvelden til sammen 89 personer;
passasjerer, mannskap og postekspeditører.
Det var tilstrekkelig med redningsmateriell
og livbåter om bord. På Nordøyan
fyr var de ansatte på fyret uvitende om
dramatikken som foregikk på havet sør
for fyret. Om lag 01:30 hørte fyrbetjenten
at det smalt en stein mot vinduet, han gikk
ut og fikk høre at det var mannskap fra
«Sanct Svithun» som sto der. Han vekket
fyrmesteren før han ringte til Rørvik radio
og fortalte det. Først da gikk det opp for
redningsledelsen at skipets besetning måtte
ha tatt feil av fyrene. Redningsfartøyene
ble dirigert mot Nordøyan, men det var
for sent, kun de som hadde kommet seg i
livbåter og på den største flåten overlevde.
Årsaken
Det hadde skjedd noe ingen trodde var
mulig i moderne tid, et skip fullt av
navigasjonshjelpemidler hadde feilnavigert
og hadde forlist 18 nautiske mil ute
av kurs. Årsaken til ulykken kunne være
forårsaket av misforståelse mellom los og
rormann. På denne tiden var det vanlig å
sløyfe første siffer når en anga kursene.
Så når skipet gikk 350 grader og losen ga
ordre om 42 grader og senere 35 grader
kan dette ha blitt misforstått av rormannen
til 342 grader og 335 grader. Manglende
kontroll av kompasset fra offiserenes side
var sannsynligvis også en utløsende årsak.
Skipet skulle ha skiftet kurs fra 350 grader
til 35 grader for å gå mot Nærøysundet og
Rørvik, men det skjedde aldri, noe som
førte til en av de største norske skipstragedier
i fredstid. Årsaken til «Sanct Svithun»-tragedien
vil aldri bli helt klarlagt
da alle på den siste vakten; kaptein, los,
1. styrmann og rormann omkom. Dermed
er det ingen som vet sikkert hva som har
foregått i styrhuset i denne tiden, så dette
er tatt ut fra antagelser under etterforskningen.
48 personer ble reddet, mens 41
omkom denne natten på Folda.
Avslutning
Dette året hadde vært et år fylt av ulykker
på havet, og vi ble atter en gang minnet
på at å bo ved havet er risikofylt. Samme
kveld fikk vi vite om Cuba-krisen. Sovjetunionen
hadde utplassert utskytningsramper
for atomraketter på Cuba, og frakteskip
var underveis med atomraketter.
USAs president Kennedy satte hardt mot
hardt og en uke senere snudde frakteskipene.
Også på Værøy følte vi en viss
redsel, vi hadde en nybygd radarstasjon på
Heia, og den skulle visstnok være et mål
for krigshandlinger.
Freden senket seg, og vinteren nærmet
seg. Vi som skulle konfirmeres hadde våre
første samlinger i kirka med Haarek Midtgaard
før han sluttet på Værøy og Røst.
Vi skulle konfirmeres neste sommer, men
nypresten var ennå ikke ansatt.
Julegavene ble etter hvert pakket opp. Jeg
fikk en Hvem-Hva-Hvor bok i julegave
fra Jarle. Der var det en test for farge-

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 21
blindhet, og nå skjønte jeg hvorfor lærerne
hadde reagert på mine fargevalg opp
gjennom skoletiden; jeg var fargeblind.
Dette fikk jeg erfare tredje juledag: Vi
hadde vært på yttersiden med rundfisktrålen,
og var på tur på land. Innenfor
Lamholmen skulle jeg styre, mens pappa
og de andre var i lugaren for å få seg mat.
Jeg fikk beskjed om å styre etter den grønne
sektoren på fyret, og gjorde det. Det
gikk noen små snøbyger, men jeg syntes
det gikk bra. Plutselig så jeg en støtte fare
forbi på babord side, den skulle jo være til
styrbord. Jeg hadde vett nok til å slakke
opp, og pappa kom opp i lugarkappa. Jeg
fortalte om Hallbøstøtta på babordsida, og
han kom helt opp og så fyret. Da kom det:
«Er du fargeblind, glunt, du e jo heilt inne
i rødsektoren?» Jeg måtte jo innrømme at
jeg visstnok var fargeblind, og ble fratatt
oppgaven som rormann med det samme.
Jeg var på tur opp i Torvvågen – det
kunne ha blitt enda en ulykke – men det
gikk jo bra.
Et nytt år sto for døren, med store forandringer
både for meg personlig og for
samfunnet ellers.
I 1962 var radarstasjonen på Heia nettopp bygd og tatt i bruk. Dette bildet er fra 1983.
Foto: Sjøforsvaret

22 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
TUSEN TAKK FOR GAVEN !
Gavelisten er fra tidsrommet 1. juni til 31. august 2012. Kirkebladet har i denne perioden
mottatt kroner 29.350,-. Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har gitt gaver til Kirkebladet
for Værøy og Røst, og på den måten sørget for at driften av Kirkebladet kan fortsette
som før. Redaksjonen ønsker alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år!
Nikoline Jakobsen
Tore Holst Andersen
Svein Dahl
Janne Marina Larsen
Einar B.
Kåre Østensen
Svenn Gunnar Antonsen
NN
Johanne Jensen
Siv Bøifot
Oddvar T. Strømnes
Espen Hansen
Toril Justad
Arne Roald Karlsen
Leif Evjen
Terje Arnesen
Svein Kalsaas
Odd Asmund Hartvig
Hardy
Arnt Greger Jakobsen
Wenke Løland
Jan Birger Mathisen
Oddvar Aksel Kristian
Sjursen
Hallvard Magne Hagen
Audhild Marie Hansen
Frank Oskar Odinsen
Perry Karsten Gidske
Susanne Marie
Thommasen
200,00
300,00
200,00
200,00
300,00
200,00
200,00
100,00
100,00
200,00
150,00
200,00
300,00
200,00
200,00
200,00
500,00
400,00
300,00
300,00
300,00
250,00
250,00
200,00
200,00
200,00
200,00
Helga J. E. Fagertun
Lydia Kristiansen
Karin B. Holmeide
Olsen
Randi Lisbeth Jensen
Fritjof Jarle Edvardsen
Elin Perly Pettersen
Lillian og Harry Hansen
Anne Britt Bang
Edith Marion Nybakk
Peder Pedersen
Svein Konrad Røstgård
Karin Staurvik
Solfrid og Gunnleif
Berntsen
Bjørn Johansen
NN
NN
Solveig Sivertsen
Randi og Johnny
Didriksen
Trond Storåker
Jim Arne Olsen
Thore Johan Kristensen
Bjørg Nilsine Dorthea
Storås
Kirsten Wasshaug
Annie Jakobsen
NN
NN
200,00
150,00
200,00
200,00
100,00
300,00
300,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
500,00
300,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
Didrik Konrad E. Varan
Anne-Marie Wensell
Kurt Asbjørn Kristiansen
Anne-Cathrine Lie Foss
Gudny Waler
May Rønnaug Alfhild
Jensen
Frida Hjørdis Olaussen
Torbjørn Johnsen
Sølvi J. Hardie
Gregersen
Eva Annie Stokkebekk
Laila Sørensen
Lydia Lauvås
Kristian A. Nilsen
Tone May Andreassen
Svein Erik Wedum
Olsen
Jenny Eriksen
Nelly og Julian Nilsen
Inger Marie Rånes
Inger Karlsen Kalvøy
Agnes W. Marthinsen
Ansgar Pedersen
Roald Breivik
Arne Hans Tverbakk
NN
Petter Fagertun
Karin og Leif Grønli
Per Magne Mikaelsen
300,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
150,00
100,00
100,00
300,00
200,00
200,00
200,00
300,00
300,00
200,00
200,00
200,00
200,00
300,00

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 23
Frida Breivik
Jorid Olsen
Tormod Toraldsen
R. Hass
Knut Kristian Endresen
Åse Rist Mosken
Alcie Jørgensen
Kitty og Marthin
Berntsen
Johanne Anita Hanssen
Beathe Jenssen
Johnny Hermann
Skavhaug
Magne Bratfoss
E og J Andreassen
Petra Pedersen
Signe Berntsen
Gunnar Næstby
Johanne Jørgine Berntsen
Åse Helene Kvalnes
Petrine N. Andreassen
Arvid Kvalnes
200,00
150,00
100,00
100,00
200,00
200,00
150,00
100,00
200,00
300,00
200,00
200,00
200,00
100,00
200,00
200,00
500,00
200,00
100,00
300,00
Audhild K. R. Johansen
Elsa Reidun Marie
Buschmann
Frank Oskar Odinsen
Åsny Solli
Harald Nilsen
Irene Lovise Johansen
Johanne M. Nilsen
NN
NN
Harald Frithjof Finn
Thor Ekrem
Aud og Arnold Johansen
Jenny Eriksen
Edel Anna Østreng
Egil Arne Skavhaug
Evy Lillian M. Hansen
Sigfrid Edit Leonore
Indrestrand
Åse Solfrid Jensen
Roy Philip Hansson
Ivar Ole Hansen
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
250,00
250,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
300,00
200,00
200,00
200,00
200,00
200,00
100,00
K. og A. Sjursen 200,00
Hege Sørli
500,00
Ingunn Terese Fagervik 200,00
Hjalmar Martinussen 200,00
Bjørn Hermann Hardy 300,00
Rolf Egil Brun 200,00
Svanhild Torjuul 200,00
Åse Fagerslett 200,00
Astrid Helene Andersen 200,00
Jan Erik Larsen 150,00
Hildegunn M. Pettersen 200,00
Gunnar Raanes 300,00
Unn Børresen 200,00
Karin Bensvik 200,00
Vesla Ring
150,00
Bjørg Værnes 100,00
Julie Esekiassen 100,00
Brit Anita Esekiassen 100,00
John Sverre Esekiassen 100,00
Jarle Esekiassen 100,00
Til sammen 29.350,00
Trivelig sangkveld Juletre-fest !
Søndag den 30. desember
kl. 17.00 blir det juletrefest på
Omsorgssenteret på Værøy
Hege og Odd Gunnar Bordervik
hadde sangkveld på Værøy omsorgssenter
lørdag 10. november.
Servering av kaffe og kaker.
Sang av Anne Margrethe og
Dagfinn Arntsen.
Alle er hjertelig velkommen!

24 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
Menighetsinformasjon - Røst
Signe Anita Josdal - Røst Menighetsråd
Vi har hatt en høst der det har skjedd
diverse forandringer, både på menighetskontoret
og i menighetsrådet. Nå
har menighetssekretær Hilde Beate
Johansen sluttet i sin stilling, både
som menighetssekretær og barne- og
ungdomsarbeider. Stillingen er lyst ut
og det er allerede kommet inn søkere.
Det blir tiltredelse i stillingen 1.
desember.
Menighetskontoret er bemannet i høst
selv om det ikke er ansatt noen i Hilde
Beates sted. Signe Anita Josdal er vikar
i stillingen på menighetskontoret.
Røst Menighet hadde dugnad på
kirkegården i sommer og da ble bl.a.
kirketårnet på kirkegården malt opp
igjen. Vi takker alle som deltok på
dugnaden. Det ble arrangert turbingo
i samarbeid med Røst kommune/Ruskonsulenten.
Det ble et kjempegodt
oppmøte selv om været ikke var det
aller beste.
Røst Menighet vil ha sine vanlige
aktiviteter for høsten: Den årlige julekonserten
som Røstkoret har i kirken
avholdes som vanlig. Den er noe alle
gleder seg til. Det blir gudstjeneste
i kirken julaften, og menighetens
juletrefest på Fiskarheimen, blir som
vanlig 3. juledag. Her må vi be folk
følge med på oppslag, både for å få
vite dag og tidspunkt. Det vil også bli
hengt opp oppslag om det skulle være
andre aktiviteter.
50 års-konfirmanter 2013
Menighetsrådet minner om at det blir
50-års konfirmanttreff på Røst,
som vanlig første helga i juli.
Da ønsker Røst Menighetsråd ei god
og velsignet julehøytid til alle og
takker alle frivillige for samarbeidet i
2012!
Gaute prest har presentert konfirmantene
for menigheten på en gudstjeneste
i høst. Det er fine konfirmanter som
helt sikkert får et godt samarbeide
med Gaute.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 25
Takk
Tusen hjertelig takk for blomster, all hjelp
og omtanke i forbindelse med Ludvik
Noralf Christensens sykdom og bortgang.
En spesiell takk til et fantastisk personale
ved Værøy Omsorgssenter.
Julie, Robert, Bente og
Inger-Synnøve med familier
Takk
Takk for oppmerksomheten i anledning
min 93-årsdag.
Aslaug Pedersen
Takk
En hjertelig takk for all vennlig deltakelse
ved vår kjære Kåre Nordhus’ bortgang. Vi
takker for blomster, telefoner, sms-er og
besøk i hjemmet.
Judith m/fam.
Takk
Hjertelig takk for oppmerksomheten i
anledning min 85-årsdag den 20.10.2012.
Takk for gaver, blomster og hilsener.
Ragnhild Olaussen
Takk
Hjertelig takk for oppmerksomheten i
anledning min 80-årsdag 4. september.
Takk for blomster, gaver og telefoner.
Takk til alle som kom og feira dagen
sammen med meg på Kroa. En stor takk
til dem som hjalp til på festen.
Det ble en minnerik dag for meg.
Tusen takk alle sammen.
Gunhild Eliassen
Takk
En stor og hjertelig takk til alle bidragsyterne
som har levert stoff til Kirkebladet
for Værøy og Røst gjennom 2012.
Red.
Takk
Klokker og kirketjener Randi Christensen
har i år jobbet 25 år i Værøy menighet.
På menighetsmøtet til Værøy menighet
den 16. september fikk Randi en gave
samt en pengesjekk fra menigheten.
Fellesrådet på Værøy vil takke Randi for
den flotte jobben hun har gjort og fortsatt
gjør for menigheten. En spesiell takk også
fra de andre ansatte i menigheten.
Gaveoverrekkelse til Randi Christensen
for lang og tro tjeneste i Værøy menighet.

26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
var han også delaktig i vannverket. Hans
lange erfaring var viktig for blant annet
påvisning av vannledninger. Kåre var
allerede involvert i legging av vannledningsnettet
på 1960-tallet og hadde første
hånds kjennskap til alle ledningstraseer
på Røst. Det var gull verd ved lekkasjesøking.
Helt til det siste hadde han god
kontakt med arbeidskollegaene på teknisk
enhet.
MINNEORD
Kåre Nordhus
til minne
Det var et sjokk for oss alle da vi fikk
høre om din sykdom, og at du kun fikk
leve en måned etter at du fikk konstatert
kreft.
Kåre var en stabil arbeidskar for Røst
kommune gjennom mange år. Ved fylte
67 år ønsket Kåre å få fortsette arbeidskarrieren
i kommunen. Det fikk han
selvfølgelig og han fortsatte helt til han
var 69 år.
For Røst kommune var Kåre synonymt
med vannverket. Kåre var oppsynsmann
med hovedansvaret for vannverket. Det
var en jobb han skjøttet meget godt. I
perioder med tørke og problemer med
rensningen hadde Kåre en campingseng
på vannverket hvor han overnattet og
overvåket prosessen slik at befolkningen
skulle få vann. Etter at Kåre hadde sluttet
I tillegg til oppgavene på vannverket var
Kåre veldig allsidig. Han var vaktmester,
sjåfør, lufthavnbetjent, brannmann, helsearbeider
og mye annet. På 1970-tallet
var ikke kommunal organisasjon utbygd
og Kåre måtte være med på mange rare
oppdrag som lå utenfor hans arbeidsinstruks.
Han ble ofte tilkalt til sykestua for
å hjelpe til med tunge løft når noen døde
og skulle legges i kista. Kåre stilte selvsagt
opp og hjalp til.
Kåre hadde en sterk arbeidsmoral som var
viktig for arbeidsgiver. Kåre ønsket ikke
noe fokus på seg selv, men var opptatt av
å få jobben gjort. Han hadde også sterke
meninger om hvordan ting skulle utføres
og kunne delta i sterke diskusjoner internt.
Det var ikke alltid enighet, men når
diskusjonene var ferdig var vi alltid like
gode venner.
Kåre, vi takker deg for gode år i Røst
kommune. Minne om deg lever videre.
Tom Ragnar Pedersen

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 27
Kjære Kåre...
Til minne om
Kåre Nordhus
Du reiste så fort fra oss at jeg ikke fikk tid
til å si farvel. Det er nesten utrolig at du
er borte. Store, sterke deg.
Jeg vil få lov til å takke deg for all din
omsorg for meg og min familie opp
gjennom årene. Ikke minst da jeg var på
seiltur på de syv hav. Du sendte stadig
oppmuntrende e-poster og små oppdateringer
fra Røst på SMS på satellittelefonen.
Dette var lyspunkter i hverdagen,
spesielt når jeg var ute på flere uker lange
havkryss.
”Runemann” brukte du å kalle meg. Du
gav min sterkt bekymrede mor små oppmuntrende
ord når dere møttes, og du var
veldig stolt og glad på mine vegne.
Som tidligere sjømann visste du hvor mye
spennende jeg fikk oppleve. Men også
hva som ventet meg der ute på havet, og
hvor farlig og slitsomt det kunne være.
Nå er du altså borte.
Tusen takk for ditt vennskap, og for at du
var der for meg, Kåre.
Jeg ønsker deg alt mulig godt der du er
nå, og lyser fred over ditt minne.
Runemann
MINNEORD
Reidun Andreassen
Reidun kom til Værøy som 7-åring. Hun
var født i Molde. Reidun vokste opp hos
mor Olea og far Oska i ”Gåran”, sammen
med sine søsken, Arne, Oddvar og Ragnhild.
Der hadde hun en trygg og god heim.
Da han Odd blei født i 1947 var det til
tider ei vanskelig tid for ho Reidun. Det
var ikke enkelt å være alenemor på denne
tiden. Reidun traff han John i 1950, de
giftet seg i 1953, og samme året ble han
Tor-Arne født. De bodde på loftet hos
mor og far i Marka fra 1953-1958.
I 1956 kom ho Bente til verden.
Ho Reidun snakket ofte om denne tiden
og mintes godt når hun hysjet på ungene
og ville ha dem til å ta hensyn til mor og
far. Da pleide han far Toralf å komme opp
i loftstrappa og si: ”Reidun, barnehjertet
blør.”
De hadde ei god tid på loftet hos mor
Anna og far Toralf selv om det var trangt
med tre barn. I 1958 bygde de nytt hus
og gleden var stor for alle. I 1961 kom
minstemann Rolf-Jarle til verden.
Ungene til ho Reidun minnes ho mamma
på denne måten: Ho mamma styrte heimen
med trygg og fast hånd,… i fjøset,
og med oss ungene – i tillegg begynte ho
å jobbe på fileten i Røstnesvågen først på
1970-tallet.

28 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
Ho hadde en fantastisk omsorg og omtanke
for oss alle i familien. Ho var
vanskelig å lure, selv om vi prøvde oss på
mange forskjellige måter. Ho gikk som
regel ikke å la seg til å sove skikkelig
før alle var kommet heim. Ho sendte han
pappa flere ganger ut på mopeden for å se
etter oss om det blei seint.
Etter hvert flytta vi ungan heimefra. Men
det var bestandig så godt å komme heim
på besøk. Da var alltid bordet dekket med
god mat. Det var en spesiell ting som vi
alle ønsket skulle være på bordet… og det
passet ho mamma alltid på å ha: Vaffelkaka
med kjøttrull på…
Mamma tenkte mye på hva hun skulle
servere oss når vi kom på besøk, maten
var viktig. Det var alltid sånn at neste
måltid blei planlagt mens vi satt og spiste.
Ka ska vi ha til middag i morgen…
Strikking har vært mammas hobby og det
er mang en genser, votter og lester som
hun har strikket til både barn, barnebarn
og oldebarn. Ho strikka så jevnt og fint…
Mamma har alltid vært veldig heimekjær,
ho var glad i heimen og trivdes best der.
Hun og pappa kunne dra på besøk til Røst
eller Bodø, men de blei ikke lenge. Ho
mamma fant ikke ro på seg til å være borte
fra heimen i lang tid,… hun måtte heim
å se til huset…
Mamma var svært opptatt av barnebarna
og etter hvert oldebarna også. Hun forhørte
seg ofte om hvordan det gikk med
dem. Hadde vi i familien det bra så hadde
ho mamma det bra…
Ho syntes spesielt det blei vanskelig med
familien til Odd som bodde så langt borte.
Hun fikk liksom ikke den kontakten
med dem som ho ønsket. Den dagen da
ho fikk budskapet om Odd sin bortgang
gikk det svært inn på henne. Ho hadde
ei vanskelig tid etter dette, noe vi alle så
godt forsto…
Ho mamma var glad i sang og musikk
og hun likte godt når vi ungene sang og
spilte sammen.
Vi vokste opp i en god og trygg heim der
det var rom for diskusjoner, varme, kjærlighet
og omsorg… Ho mamma og han
pappa var alltid så nær hverandre. De var
aldri redde for å vise oss at de var glade
i hverandre. Takk mamma, for heimen vi
fikk…
De siste årene har ho Reidun slitt med
sykdom og dårlig helse.
Hjertet ble bare svakere og svakere, men
at 17. mai skulle bli hennes siste levedag
var ingen forberedt på. Reidun og John
sto opp som vanlig og spiste frokost
sammen. Utpå dagen ble ho Reidun syk.
Om kvelden 17. mai sovnet hun stille og
rolig inn på Værøy sykehjem med mange
av familien rundt seg.

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 29
Livet handler om ”Å sette spor”. Ho
Reidun har satt mange og gode spor etter
seg. Nå må vi fortsette uten henne.
Vi får la alle de gode minnene ”bære oss
videre”, - til vi møtes igjen…
Takk, kjære du…for ALT du var… Du
lever videre i våre hjerter…
Din John
Tor-Arne med familie
Bente m/ familie
Rolf Jarle m/ familie
MINNEORD
Ludvik Noralf Christensen
Ludvik kom til verden 16.12.1926, rundt
kl 17:00 på ettermiddagen. Siden det
var et hus som rommet flere familier og
aktiviteter, ble han født midt under lefsebakingen.
Hans foreldre var Konstanse
Marie og Karl Wold Christensen. Han var
eldst i en søskenflokk på 5, fire gutter og
en jente, Herløf, Bjarne, Karl og Reidun.
Ludvik var en aktiv gutt og allerede ni
måneder gammel gikk han.
4. november i 1949 giftet han seg med
Julie Elide Breivik født 4. april i 1926.
Til barna gav han alltid uttrykk for at
han hadde skutt gullfuglen da Julie sa ja,
kjærligheten mellom dem var så sterk
og deres omsorg og trofasthet mot hverandre
var forbilledlig. Det var stor stas da
Robert ble født den 27. november i 1950,
Ludvik var så stolt over å ha fått en så
flott sønn. 5. desember i 1956 kom Bente
til verden, og gleden var ikke mindre da,
alle barna har følt seg spesielle i Ludviks
nærvær. Inger-Synnøve så dagens lys den
30. oktober i 1961 og skulle tilbringe den
første natten i en kommodeskuffe omgjort
til seng. Det ville hun ikke, og Ludvik
har fortalt henne mange ganger om at hun
ikke roet seg før hun fikk ligge trygt i
pappas armer den natten.
Ludvik gikk tidlig ut i yrkeslivet; han
startet i fiskerinæringen. Da han var 21
år kjøpte han båt sammen med faren og
brødrene sine. Båten het HAVGLIMT
og Ludvik var en driftig fisker. Midt på
60-tallet sluttet han som fisker og gikk på
land. I den perioden var han blant annet
med på å bygge skolen.
I 1966 fikk han førerkort og omtrent samtidig
ble han ansatt hos Willy Wold. Da
Willy kom inn på Stortinget 1. desember i
1969, ble Ludvik bedt om å drive fiskeforretningen
og å overta trelastutsalget, og da
tok han opp en kassekreditt på

30 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012
80 000 kr og satte heimhuset i pant. I
1976 ble Agnetehuset kjøpt og i 1977 ble
det nye forretningsbygget påbegynt. Det
kan nevnes at Ludvik skjøt ut hele tomten
selv, mitleveransen kom fra Julius Jakheln
i Bodø, og mot slutten av perioden hadde
de hatt så mye reduksjon i ”mitsafen”
at de ba tynt om å få en rekvisisjon; den
fikk Ludvik på lensmannskontoret. Det
nye bygget ble innflyttet sommeren 1978
og i 1983 ble den ytterligere utvidet med
”butikkdelen”. Forretningen ble i mange
år drevet sammen med Robert, som sier at
Ludvik var en utrolig god arbeidskollega
og også en spesielt god kamerat.
Ludvik var pådriver for å tenke nytt og
det var han som sørget for at forretningen
utvidet tilbudet med blandingsmaskin for
maling. Han var framsynt og løsningsorientert
i alle ting og hadde stort pågangsmot.
Like før han ble 60 år kjørte han opp
til ”2. klassen”, da det ble kjøpt inn stor
lastebil med kran. Han var aktiv yrkessjåfør
helt til han selv leverte inn dette
sertifikatet i august 2011. Så sent som i
august i år fornyet han sertifikatet for personbil.
Da Robert med sin familie flyttet
til Tromsø i 1989, drev Ludvik videre.
Hans svigersønn, Arne Langbakk ble ansatt
1. april 1994, og overtok som daglig
leder i 1995. Ludvik var levende opptatt
av driften fram til sin død og de siste
årene tok han spesielt ansvar for vedlikehold
av bygg og eiendeler. Stor var hans
glede da nye eiere overtok forretningen
og de ansatte var sikret videre arbeid og
at tilbudet kunne fortsette til beste for øya
i Ludviks hjerte. Han mente oppriktig at
det ikke kunne finnes en bedre plass å bo
enn på Værøy.
Ludvik var opptatt av andres ve og vel og
var oppriktig interessert i andre mennesker,
barn som voksne. Det gledet han når
det gikk bra med folk og de lyktes i sin
virksomhet. Det lå han på hjertet at innbyggerne
skulle støtte opp om driften av
Byggtorget AS og de nye eierne fordi han
ville at de skulle lykkes og fordi han ante
konsekvensen av en øy uten dette tilbudet.
Etter hvert ble familien utvidet med
svigerbarn, barnebarn og oldebarn og alle
følte seg sett, inkludert og velkommen
i møte med Ludvik. Til og med Elias i
Christines mage var han veldig opptatt
av og han var så glad da Christine var
trygt tilbake i Oslo, for som han sa det;
”han så at hun hadde blitt så ”nedsegen”
de siste dagene og var så redd for at det
skulle skje noe på Værøy. Da han hørte at
hun var kommet trygt til Gardermoen, to
dager før han døde, sa han; ”nå kan jeg få
sove godt i natt”. Da Bente fikk konstatert
hofter ute av ledd og måtte ligge 9 måneder
i gips på sykehuset, tok han seg jobb
i Vågan for å kunne besøke henne hver
lørdag. Det var 2,5 mil hver vei på sykkel
på dårlige grusveier under alle slags
værforhold. I årene etterpå bar han Bente
alle steder det var vanskelig for henne
å komme fram. Bente følte at han alltid
forstod hva hun slet med.
Ludvik var travelt opptatt med stadig nye

Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2012 31
prosjekter, men alle de nærmeste opplevde
at han alltid hadde tid til dem og
de merket hans store kjærlighet. Ludvik
hadde lagt sitt liv i Guds hender fra han
var helt ung og han var levende opptatt
at andre skulle få merke Guds omsorg og
godhet i sine liv. Det kan nevnes at han
blant annet ba daglig for alle han var
onkel på og var opptatt av hvordan det
gikk med hver og en av dem. Ludvik var
ubeskrivelig lojal og opptatt av andres ve
og vel. Han var alltid med å hjelpe oss
alle med ulike prosjekter. Da Roar skiftet
tak på huset sitt i 2006, kjørte han til
Sortland for å hjelpe til, der dukket han
opp kl. tre på natten. Under arbeidet
ønsket han å ta matpause på taket, men
fikk ikke gehør for dette.
Ludvik fikk tilbringe den siste tiden med
alle sine nærmeste rundt seg og han nøt
godt av omsorg fra sine og han var så
heldig at han også hadde stor helsefaglig
ekspertise rundt seg, ikke minst gjennom
sitt barnebarn Annette som er kreftsykepleier.
Det har vært et privilegium for alle
de nærmeste å få gi noe tilbake til denne
hedersmannen.
Ludvik hadde et stort ønske, det var å
leve lengre enn Julie sånn at hun skulle
slippe å bli alene, det ønsket fikk han ikke
oppfylt, men vi som er igjen skal gjøre
vårt beste for å kompensere litt for alt hun
har mistet i sin elskede mann.
Det lyses fred over Ludviks gode minne!
KIRKEBLADET FOR
VÆRØY OG RØST
REDAKTØRER:
Magnus Eilertsen
8063 Værøy
Tel: 760 95 240
e-mail adresse:
redaksjon@kirkeblad.no
Tove Andreassen
e-mail adresse:
heltono@yahoo.no
Trykk:
NR 1 Arktrykk A/S
Mysen
Bankgiro: 4509 23 32350
Innleveringsfrist
Neste utgave av Kirkebladet
er påskenummeret.
Innleveringsfristen
for stoff som skal være med
i Kirkebladets påskeutgave
er 25. januar 2013.
Familien

RØST:
Døpt:
Elise Susanne Hansen
Født: 22.04 2012
Døpt: 02.09.2012
Kåre Johan Nordhus
VÆRØY:
Født: 30.01.1939
Død: 27.09.2012
Mina Adine Storåker
Død:
Ingrid Marie Raanes
Født: 31.03.2012
Døpt: 21.10.2012
Født: 19.04.1921
(på Røst)
Død: 06.10.2012
(i Bodø)
Død:
Oddrun Westberg f. Hansen
(bosatt i Åkersberga)
Født: 15.09.1940
Død: 13.04.2012
Thomas Eriksen
Født: 25.03.1950
Død: 12.10.2012
Begravet fra Pinsemenigheten Sion.
Steinar Martin Arntsen
Født: 07.03.1958
(på Røst)
Død: 19.10.2012
(i Bodø)
Ludvik Noralf Christensen
Født: 16.12.1926
Død: 22.10.2012
Begravet fra Pinsekirken.
Forsidebildet: Mørketid og tomme fiskehjeller på Værøy før vinterfisket braker løs.
Foto: Benjamin Strandquist