Flygeblad August 2008

Oljeframtid på Værøy?
Noen knytter store forventninger til en oljeframtid på Værøy. Ordfører Harald
Adolfsen er en av dem. Men eks-ordførerne sier det er naivt å tro på store ringvirkninger
på Værøy som følge av oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.
Moderne teknologi gjør at det
ikke er behov for svære anlegg på land i
nærheten av oljefeltene. Produksjonen kan
fjernstyres og oljen kan føres i rør eller
på båt til et anlegg langt unna. I Statoil-
Hydro har det nå pågått en intern kamp
mellom ledelsen og de tillitsvalgte om hva
som skal skje på plattformene i framtiden.
Ledelsen vil effektivisere og fjernstyre
driften, og kutte ned på bemanningen.
– Værøy er og blir en fiskerikommune,
sier eks-ordfører Dag Sørli. Det
er en kjensgjerning at arbeidsplassene i
oljebransjen krever folk med kompetanse
innenfor disse fagfeltene. Hvorfor skulle
disse arbeiderne bosette seg på Værøy, når
de kan bo alle andre steder? spør Sørli.
Slik er praksisen i dag, og slik vil den
også være i framtiden.
Nå bygger Helgelandsbasen i Sandnessjøen
ut for 200 millioner. Denne oljebasen
har ansvar for forsyninger av varer
og utstyr til boreriggene utenfor Helgelandskysten.
En slik base krever blant annet
kaidybder på 20 meter, og det har man
der. I tillegg har Sandnessjøen annen nødvendig
infrastruktur som bunkersanlegg,
transitthavn, verksteder og et etablert
fagmiljø innenfor den type virksomhet.
Det vil være helt urimelig at oljeindustrien
skulle bygge ny forsyningsbase i Lofoten,
når det allerede er en i nærheten.
– Hvis aktiviteten tar seg opp, blir
det kontinuerlig utvidelse her, fastslår sjef
på Helgelandsbasen, Frans Nilsen. Han
påpeker også at supplybåtene vedlikeholdes
på verft rundt omkring i hele landet,
uavhengig av hvilke farvann de opererer i.
Når det gjelder transport av mannskaper
til oljeriggene, er det helt naturlig
at man velger et sted med hovedflyplass.
Da faller valget på Bodø. Hvis man ser på
oljevernberedskapen, finnes det i dag bare
én base for oljevernberedskap i Nordland.
Den ligger på Træna, og utgjør kun
én arbeidsplass. Det kan jo tenkes at en
av Lofotkommunene kan få en slik beredskapsbase.
Men veier én arbeidsplass i
én Lofotkommune opp for alle ulempene
oljeaktiviteten påfører fiskerinæringa?

2 INFORMASJON FRA VÆRØY FISKARLAG
Værøy formannskap sier NEI
Motstanden mot oljeboring utenfor Lofoten er tydelig blant representantene i
formannskapet. Kun ordfører Harald Adolfsen er positiv til oljeutvinning i våre
nære havområder. De fire andre uttrykker motstand og skepsis.
Harald Adolfsen (H/FL) er positiv til å åpne havområdene utenfor Lofoten for oljeutvinning.
– Jeg stiller meg åpen og positiv til den type aktivitet, sier ordfører Adolfsen. Jeg er
opptatt av å skaffe alternative arbeidsplasser i kommunen. Det vil være naivt å tro
at oljeaktivitet ikke vil skape positive ringvirkninger for Værøy. Men det forutsetter
naturligvis at man er på hugget, og kommer prosessen skikkelig i forkjøpet (...)
– Når det gjelder seismikkskytinga i år, skjønner jeg godt at fiskerne reagerer. Det
som har skjedd i forbindelse med den nye blåkveitereguleringen, vil jeg karakterisere
som en ren overkjøring. Jeg er selvfølgelig bevisst på at fiskeriene er livsnerven
på Værøy. Hvis følgene er at oljeaktiviteten vil utradere fiskeriene, sier jeg nei.
Frode Gjedrem (KrF) jobber selv i oljebran-
sjen gjennom StatoilHydro.
Han er sterkt imot oljevirksomhet
utenfor Lofoten.
– Jeg er helt klart imot
det, sier Gjedrem. Først
og fremst på grunn av
de naturmessige konsekvensene
det kan få hvis
noe går galt. Selv ved normal
drift på en plattform/
installasjon, slippes det ut
en rekke kjemikalier som vi ikke vet konsekvensene
av på lang sikt. Det er lite fokus på den belastning
de daglige utslippene av kjemikalier påvirker miljøet
og organismene i havet. I tillegg er det ikke alltid
samsvar mellom toppledelsens meninger og «festtaler»
og hvordan ting faktisk gjøres i virkeligheten.
Steinar Torstensen (Ap) er også imot å åpne
Lofoten for oljeboring.
– Norge har god råd til å la
være, sier han. Vi bør heller
satse på de fornybare ressursene
og en god forvaltning
av disse. Jeg tror det
sikrer framtiden i langt
større grad enn ing. Det er alt for mange
oljeborrike
fiskefeltene våre. Jeg er sterkt imot en åpning av
usikre momenter knyttet til
petroleumsindustri på de
Nordland VI og VII og Troms II.
Susan B. Kristiansen (FL) er heller ikke
villig til å åpne dørene for
oljeutvinning i Lofoten.
– Jeg er opptatt av at vi
skal ta vare på de verdiene
som vi har livnært oss av
gjennom århundrer, og da
snakker jeg selvsagt om
fiskeriene, sier hun. Jeg
føler meg slett ikke trygg
på at dette ikke vil gå ut
over fiskerinæringa. Det
bør være i alles interesse å ta godt vare på «matfatet».
Jeg er derfor veldig skeptisk til oljeboring på
fiskebankene våre. Vi har rett og slett ikke tilstrekkelige
kunnskaper om konsekvensene av det. Norge
er en rik nasjon, og jeg synes vi heller burde se oss
om etter andre måter å produsere energi på.
Siw Eriksen (Ap) uttrykker i likhet med parti-
fellen sin motstand mot
oljeboring utenfor Lofoten.
– Etter å ha fulgt med på
debatten i forbindelse med
årets seismikkskyting, er
jeg ikke lenger i tvil, sier
hun. Det som myndighetene
kaller dialog, er ikke
annet enn total overkjøring
av fiskerinæringa.
Dialog var forutsetningen
for sameksistens, og når det svikter fullstendig, er
konklusjonen at jeg er imot oljeboring i Lofoten.

INFORMASJON FRA VÆRØY FISKARLAG
Skepsis blant eks-ordførerne
Både eks-ordfører Asmund Berg og Dag Sørli er motstandere av oljeboring utenfor
Lofoten. De sier det er naivt å tro på lokale ringvirkninger som følge av oljen.
Asmund Berg (Ap) har sittet tre perioder i ordførerstolen, siste gang i tidsrommet
2000-2003. Han sier nei til oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.
– Tidligere var jeg for en begrenset aktivitet, men jeg har etter hvert endret oppfatning.
Etter sommerens stenging av et helt blåkveitefelt for å gi plass for seismikkskyting, er
jeg blitt fullstendig motstander av oljeboring i Lofoten og Vesterålen, sier veteranen.
– Fisken er tross alt en evigvarende ressurs, og ødelegger vi for den, står vi plutselig
med tomme hender. Oljevirksomheten varer bare et begrenset antall år, og jeg mener
det er for risikabelt å begå et slikt sjansespill med fiskeriressursene.
– Dessuten blir det minimalt med industrielle ringvirkninger i Lofoten. Oljetilhengerne
snakker om arbeidsplasser på land, men etter min vurdering blir det minimalt med det.
Dag Sørli (H) har to ordførerperioder bak seg på 1990-tallet.
– Jeg sier absolutt nei til oljeboring på fiskefeltene våre, sier Sørli bestemt. Vi trenger
ikke flere penger som vi likevel ikke kan bruke i landet her. Det vi trenger er fornuftige
politikere som kan bruke penger på en fornuftig måte. Fiskeriene er viktigere enn
oljenæringa i Nord-Norge, og vil også være bærebjelken for landsdelen i framtiden.
– Dessverre tror jeg det blir leteboring fra 2010. Det er nok bestemt for lenge siden.
Forvaltningsplanen er bare et skalkeskjul som skal få det hele til å se demokratisk ut.
– Jeg tror folk kommer til å bli skuffet med tanke på lokale ringvirkninger. All erfaring
tyder på at oljeindustrien kommer til å konsentrere seg om de stedene der de allerede er
sentralisert, altså på Helgeland. Oljeselskapene tenker kun profitt, sier Sørli.
3
Bergiton Solaas (Ap) kan se tilbake på to perioder som ordfører på 1980-tallet. Han
sier tja til oljeaktivitet i Lofoten, men mener det er altfor tidlig å starte i 2010.
– Jeg har et nokså avslappet forhold til problemstillingen, sier Solaas. Imidlertid skjønner
jeg godt at fiskerne er bekymret. Seismikkbråket som har vært i sommer burde
myndighetene unngått. Det har ikke akkurat forsterket tilliten til dem.
– Hvis det viser seg at eksistensgrunnlaget på Værøy svekkes som følge av langvarig
oljeaktivitet utenfor Lofoten, sier jeg nei. Her trengs det grundigere undersøkelser,
blant annet på seismikkens innvirkning på gyting, vandringsmønster og bestand.
– Jeg tror ikke på de store lokale ringvirkningene som følge av oljeutvinning i nærområdene.
Det å tro på ilandføring eller en større oljebase på Værøy, er en utopi, sier Solaas.
• Slaget står i 2010 •
De rike fiskebankene utenfor Lofoten
og Vesterålen står øverst på oljeselskapenes
ønskeliste. Havområdene
Nordland VI og VII og Troms II
betegnes som indrefileten på norsk
sokkel. I 2010 skal Stortinget avgjøre
om disse sårbare områdene skal åpnes
for petroleumsvirksomhet.
Grafikk: NRK

4
INFORMASJON FRA VÆRØY FISKARLAG
Fiskerinæringa står samlet
Fisker Trond Berg er ikke i tvil. Han ønsker på ingen måte oljenæringa velkommen
til Lofoten og Vesterålen. Det gjør heller ikke fiskebedriftene på Værøy.
– Her har oljeindustrien tenkt å ta seg
til rette midt oppi matfatet vårt, sier Trond
Berg. Klart vi frykter konsekvensene.
I fjor fikk vi erfare at seismikkskytinga
skremte bort blåkveita fra langt hold. I år
har vi ikke vært på blåkveitefiske på grunn
av seismikk. Årets omfattende seismikkskyting
er bare begynnelsen på det hele.
Etter mitt syn er det alvorlig at myndighetene
stenger et felt for fiske, til fordel for
seismikkskyting. Det mest absurde er jo at
myndighetene påstår at partene har hatt en
god dialog og er enige. Hvordan blir det
da når vi er uenige? undrer Trond Berg.
Han får også full støtte fra mannskapet på
«Johan Berg», Værøys flaggskip.
– Vi er sterkt imot å åpne Nordland VI og
VII og Troms II for oljeboring, sier de.
Fisker og fiskekjøper Lennart Andreassen
er minst like kritisk til oljeaktivitet.
– Vi er sterkt imot, sier Andreassen. Det
hadde ikke gjort noe om oljen får ligge i
ro. Vi ønsker slett ingen reprise her på det
som har skjedd i Nordsjøen; fiskere som
er jaget fra feltene. Dessuten er de aktuelle
havområdene utenfor Lofoten langt
mindre enn Nordsjøen, understreker han.
Også fiskekjøper Jan Roar Andreassen
er motstander av oljeplanene i Lofoten.
– Foreløpig vet man alt for lite om følgene
av slik aktivitet i et så viktig gyteområde,
påpeker han. Det finnes heller ikke noe
økonomisk sikkerhetsnett for oss som er
avhengig av fiskeriressursene, hvis noe
skulle gå galt, tilføyer Andreassen.
Trond Berg og mannskapet på «Johan
Berg» sier klart nei til oljeboring i Lofoten.
Skepsisen er heller ikke fraværende
hos Arne Mathisen i Lofoten Viking AS.
– Det er helt ufattelig at det ikke er forsket
mer på hvilke følger langvarig seismikkskyting
har på ulike typer fisk, i alle
livsstadier. Tross alt har de skutt seismikk
på norsk sokkel i 40 år. Det er nesten så
man begynner å lure på om de holder noe
skjult. Etter mitt syn er det oljeinteressene
som har bevisbyrden i denne saken.
Her trengs det langt mer forskning enn det
som er gjort til nå, konkluderer Mathisen.
Utgitt av Værøy Fiskarlag, august 2008