METODER OG OPPLEGG SOM BLIR BRUKT I FOLKEHØGSKOLEN

Pinner
Tusen speil
Æsops fabler
India, muntlig overlevert
En gammel bonde funderte over hvordan han skulle
sikre familien sin velstand og lykke etter sin død.
Hans tre sønner kunne ikke enes om noen ting, og de kranglet
dagen lang. Faren var redd for at de tre aldri ville kunne drive
familiegården sammen og at livsverket hans ville gå til grunne.
Den gamle faren prøvde å snakke med dem om hvor viktig det var
å lytte til hverandre og å samarbeide. Han snakket om tilgivelse
og nødvendigheten av å legge ting bak seg og se fremover. Han
snakket om å leve i fred og fordragelighet. Men sønnene hørte
ikke etter. De fortsatte å krangle.
En dag fikk den gamle faren en idé. Han samlet sønnene sine
og ba dem ta med seg noen pinner hver. Han samlet pinnene i
en bunt og ba hver av sønnene om å prøve å brekke bunten. De
prøvde en etter en, men uansett hvor hardt de prøvde, klarte de
ikke å brekke bunten.
– Ta bunten fra hverandre, ba faren. – Ta en pinne hver og prøv
å brekke den.
Det klarte de tre brødrene uten vanskeligheter.
– Dere er som pinnene, mine sønner, sa den gamle faren. – Hvis
dere fortsetter å krangle og stå hvert på deres, vil dere lett kunne
ødelegges og brekke. Men hvis dere holder sammen, kan ingen
eller ingenting ødelegge dere.
Det var en gang en hund som hadde hørt om tempelet
med de tusen speil. Hunden ble nysgjerrig og
bestemte seg for å finne tempelet. Den løp og gikk,
snuste og lyttet, og til slutt fant den tempelet.
Den nærmet seg forsiktig og dyttet opp døren. Så kikket den inn,
og hva fikk den se? Hunder – tusenvis av andre hunder som stod
og glodde på ham alle sammen. De så mistenksomme og sinte ut.
Ørene lå tett inn til hodet, busten stod rett opp på ryggen og halen
var mellom bena på alle sammen. Etter en liten stund begynte de
å flekke tenner. Hunden syntes de så farlige ut og pilte ut. Den
bestemte seg for aldri å komme tilbake til det forferdelige stedet.
Det var en gang en hund som hadde hørt om tempelet med de
tusen speil. Hunden ble nysgjerrig og bestemte seg for å finne
tempelet. Den løp og gikk, snuste og lyttet, og til slutt fant den
tempelet.
Den nærmet seg forsiktig og dyttet opp døren. Så kikket den inn,
og hva fikk den se? Hunder – tusenvis av andre hunder som stod
og tittet på ham alle sammen. De så vennlige og nysgjerrige. Ørene
stod rett opp og halen logret på alle sammen. Etter en liten stund
la de seg ned på forbeina og inviterte til lek. Hunden gikk lykkelig
derfra og bestemte seg for å komme tilbake mange ganger.
Kommentar:
Denne historien finnes i utallige versjoner. Æsops fabler er antageligvis
kilden til variantene i vår kulturkrets. Den fortelles også
om sønnene til afrikanske høvdinger og sønnene til Djenkis Kahn.
Når jeg forteller den ber jeg elevene gå ut i skogen og finne to
tynne grener eller litt tykke pinner. Den ene får de lov til å brekke,
den andre samles i en bunt og henges opp i klasserommet og
minner oss om hvor viktig samhold er.
Kommentar:
En fin historie å fortelle tidlig på året.
Hvilken skole ønsker du å gå på?
118 119