Juristkontakt 1 - 2009

Magasinet for hele jus-Norge 

www.juristkontakt.no 

NR 1 – 2009 43. ÅRGANG 

JURISTkontakt 

Forslag til 

ny straffelov 

klart 

Blant 

rockedoktorer 

og fuskelapper 

Norges mann 

møter Obama 

godt forberedt 

Erling Kagge 

Satser i 

Shanghai 

Googling 

kan gi deg 

jobben 

Først tok han jussen 

– så tok han polene

Aktuelle bøker! 

Inge Lorange Backer 

Barneloven Kommentarutgave 

2. utgave 

Barneloven regulerer rettslige sider av 

forholdet mellom barn og foreldre: 

hvem som er foreldre, foreldreansvar, 

samværsrett og underholdsplikt. 

Andre utgave er betydelig endret og den 

redegjør grundig for innholdet av hver 

enkelt paragraf etter disse endringene 

og ser lovens bestemmelser i sammenheng 

med annen lovgivning, særlig den nye 

tvisteloven. Boken har rikholdige 

henvisninger til lovforarbeider, 

rettspraksis og juridisk litteratur. 

Pris 699,- 

Aase Gundersen og Are Stenvik (red.) 

Aktuell immaterialrett 

Aktuell immaterialrett spenner over store 

deler av immaterialretten og beveger seg 

dessuten inn på tilgrensende fagområder, 

blant annet konkurranserett, kontraktsrett, 

alminnelig formuerett, markedsrett 

og prosessrett. Fellesnevnerne for 

spørsmålene som tas opp er at de har 

blitt aktualisert av den rettslige og 

kommersielle utviklingen, og at de har 

betydning i det praktiske rettsliv. 

Pris: 569,- 

Johan Giertsen 

Gransking 

Denne boken gir en oversikt over hva 

gransking er, og hva det innebærer for 

dem som berøres. Gransking er en 

undersøkelsesform som en offentlig etat 

eller et foretak ofte setter i verk etter 

større ulykker eller andre ekstraordinære 

begivenheter. Formålet er som regel å 

klarlegge faktiske forhold og ansvarsforhold. 

Gransking er ikke lovregulert. 

Pris: 399,- 

Ørnulf Hagen, Kåre Lilleholt og Christian Fr. Wyller 

Eierseksjonsloven 

Kommentarutgave 

Denne kommentaren er et sentralt verktøy 

for alle som arbeider med eierseksjonsloven. 

Andre utgave gir en oppdatert og grundig 

fremstilling av regelsettet på bakgrunn av 

lovens forarbeider og rettspraksis gjennom 

de ti årene som er gått siden loven tok til 

å gjelde. Første utgave utkom i 1999. 

Pris: 599,- 

Alf Petter Høgberg og Ulf Stridbeck (red.) 

Hvitvasking 

De siste 15 årene har det skjedd en nærmest 

eksplosiv utvikling av hvitvaskingsreglene 

både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. 

Fra å være en nærmest ikke-eksisterende 

forbrytelseskategori, snakkes det nå 

om hvitvaskingsforbrytelsen som 

"den globale kriminalitetens mor" og 

"den mekanisme som gir økonomiske 

forbrytelser mening". I denne boken presenteres 

en rekke av forskningsresultatene fra det såkalte 

hvitvaskingsprosjektet ved Universitetet i Oslo. 

Pris: 399,- 

Nicolay Skarning 

Nedbemanning og sluttpakker 

Å foreta en nødvendig nedbemanning av 

arbeidsstokken kan være en vanskelig og 

ubehagelig prosess for en bedrift. Mange 

spørsmål dukker opp og konflikter kan lett 

oppstå. Hvordan bør nedbemanningen 

legges opp, skal vi ha sluttpakker og hvor 

store skal sluttpakkene eventuelt være, 

er spørsmål som besvares i boken. 

Boken er et hjelpemiddel både for 

bedriften og den ansatte. 

Pris: 349,- 

2. utgave 

Kjøp bøkene i bokhandelen eller 

• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56 

• E-post: bestilling@universitetsforlaget.no 

• Internett: www.universitetsforlaget.no

Innhold 

5 

6 

Leder 

Erling Kagge 

6 

Erling Kagge 

Jurist, polfarer og forlegger. 

12 

Ny straffelov 

14 

Siden sist 

16 

24 

Obama og ambassadørene 

Arbeidstilsynet ser på 

advokatbransjen 

16 

Nye koster 

Obama får 8 000 nye medarbeidere. 

26 

Google-søk kan avgjøre 

30 

Advokat myrdet i Moskva 

32 

36 

HV-jurister 

Norsk advokat i Kina 

26 

Søker på Google 

Selvfølgelig googler jeg meg selv, 

sier jurist Leila Rasthe. 

42 

Min arbeidsplass: 

Universitetet i Agder 

44 

Bokanmeldelse 

45 

46 

54 

Kari Østerud mener 

Fag / Meninger / Debatt 

– Bernt Frydenberg 

– Gry Hellberg Munthe 

– Svein Bjørberg 

– Roger Helde 

– Marianne Kringlebotn 

– Merethe Sunde 

– Kvinnenettverk i Bergen 

Stilling ledig 

32 

36 

HV-jurister 

Sten Løitegaard leder Heimevernets 

juristkorps. 

Shanghaiet 

Advokat Geir Sviggum kan mer 

enn å spise med pinner. 

63 

Nytt om navn 

” 

Bernt 

Mange politikere gjør en utmerket jobb, som meget vel kan 

kvalifisere for en fylkesmannsstilling eller en annen statlig toppstilling. 

Men jeg har vanskelig for å tro at en politiker alltid vil være bedre 

kvalifisert for en slik stilling enn en søker med annen bakgrunn 

Frydenberg, på side 46

KURSOVERSIKT 2009 

OSLO 

KURS I LEDELSE 

Tirsdag 24.- onsdag 25.februar 

Tirsdag 8.- onsdag 9. september 

Sted: Bjørvika Konferansesenter, Oslo. 

Kursleder: Bjørn-Frode Jacobsen, leder for DamsgaardGruppen og samarbeidspartner for 

Justitias Døtre. 

Deltagere: 10-13 deltagere. 

KURS I STYREARBEID 

Tirsdag 24. – onsdag 25. mars 

Onsdag 28. – torsdag 29. oktober 

Sted: Bjørvika Konferansesenter, Oslo. 

Kursledere: Bjørn-Frode Jacobsen, leder for Damsgaardgruppen, Finn Hvistendahl, styre- og 

rådgivningsarbeid, Hilde Barstad, kommunikasjonsdirektør Forsvarsbygg og Elisabeth Wille, 

Den norske Advokatforening 

Deltagere: maks 25 deltagere. 

Ønsker du å påta deg leder- og styreverv i fremtiden? 

Registrer deg nå på www.kvinneristyret.no ! 

PÅMELDING 

Påmelding til aw@jus.no, eller på tlf: 22 03 50 17. 

Invitasjon til kurs vil også distribueres pr. e-post. 

Deltakelse på kurs i ledelse og praktisk styrearbeid blir godkjent som ikke-juridisk etterutdanning for advokater og 

advokatfullmektiger. 

Priser 

Kurs i ledelse kr 4000,- 

Kurs i styrearbeid kr 4000,- 

Nettverksmøte kr 150,-

Regjeringens 

«kvalifiserte angrep» 

Juristkontakt 

Redaktør: 

Ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Journalist: 

Henrik Pryser Libell 

hpl@jus.no 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

07 Gruppen AS 

inge.martinsen@07.no 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 16. februar 2009. 

Teknisk produksjon: 

07 Gruppen AS, Aurskog 

Redaksjonen avsluttet 

20. januar 2009 

Regjeringen ønsker å fjerne blasfemiparagrafen, 

men nå kommer et forslag som 

kobler blasfemi sammen med rasisme. Man 

ønsker at den såkalte rasismeparagrafen skal 

utvides til å omfatte noe man kaller «kvalifiserte 

angrep på religion eller livssyn». Det 

skal bli straffbart. Forslaget kommer i forbindelse 

med den nye straffeloven. 

Det ser ut til at man har saken om Muhammed-karikaturene 

friskt i minne. Da mobben 

raserte norske ambassader i forbindelse 

med karikatursaken, spurte Juristkontakt om 

norske jurister var skremt til taushet. For det 

var ikke særlig debatt i det offentlige rom om 

ytringsfriheten og juristenes rolle den gang. 

Men debatten har tydeligvis pågått i justisdepartementet 

– nå foreligger resultatet i forslaget 

til ny straffelov: Ytringsfriheten foreslås 

innskrenket. 

Justisminister Knut Storberget forsikrer 

selvfølgelig at ytringsfriheten ivaretas. Det 

er bare feil bruk av ytringsfriheten som skal 

straffes. Såkalt misbruk av ytringsfrihet. Retorikken 

er velkjent fra dem som har ønsket å 

vekke til liv den sovende blasfemiparagrafen. 

Men skal det å gjøre narr av ideer og dogmer 

nå kriminaliseres? Er det virkelig en ønsket 

utvikling i Norge? Og hvor går skillet mellom 

ideologi, religion eller livssyn? Det virker på 

forslaget som om grensen skal settes av dem 

som lager opptøyer. Ytringsfriheten blir kanskje 

ikke for amatører lenger. For ytringer 

skal ifølge forslaget være innenfor idealet av 

«sannhetssøkning, demokrati og individets 

frie meningsdannelse». Formuleringen er 

hentet fra Ytringsfrihetskommisjonens generelle 

bakteppe for forståelsen av ytringsfriheten. 

Men her brukes det som et nåløye for den 

enkelte ytring. Samtidig foreslår man forresten 

at det skal bli lettere for myndighetene å 

stenge nettsteder og fjerne innholdet. 

dagens versjon av straffelovens § 135 er det 

I allerede straffbart å «forhåne» eller 

«fremme ringeakt overfor» noen på grunn av 

deres livssyn eller religion. Men dette er altså 

ikke nok for regjeringen. «Angrep» på selve 

religionen skal være straffbart. Departementet 

sier også rett ut at man er redd for sammenstøt 

hvis man ikke gjør dette. – Et straffansvar 

som verner ulike religioner og den enkeltes 

religiøse følelser kan derfor avverge 

alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden 

fremover vise seg å bli viktigere enn før, 

ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen 

som innvandringen til Norge har 

medført, heter det fra departementet. Det ser 

altså ut til å handle om at man vil hindre bråk. 

Så får takhøyden heller bli lavere. Men hva 

slags klima blir det i et sånt samfunn? Den 

sterkeste sensuren er jo ofte selvsensuren, så 

signalet om hva som er passende kommer 

nok ikke til å bli utfordret særlig. 

Mange har trukket linjene til det som foregår 

i FNs menneskerettighetsråd, hvor 

organisasjonen av islamske stater har forsøkt 

å få vedtatt resolusjoner som skal forby kritikk 

av islam. – Noen av oss har fryktet at tanken 

bak dette skulle sildre ned både i resten av 

FN-systemet, EU-systemet og i de enkelte 

lands lovgiving. Hvis man skal ta justisdepartementet 

på ordet er det jo faktisk det som er i 

ferd med å skje, sier presseforbundets Per 

Edgar Kokkvold. Vi trenger ikke en lov for å 

beskytte mot religionskritikk. Men vi trenger 

en lov som beskytter mot rasisme. En klar 

linje bør dras mellom de to sakene. Bråk kan 

nok forslaget hindre, men det spørs om ikke 

dette gjør kamp mot rasisme vanskeligere. 

Regjeringen er inne på farlige veier her. 

Hva mener du? Bruk Juristkontakt som 

arena for debatt også om dette! 

Forsidefoto: 

Thomas Haugersveen 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Utgiver: 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

For annonser: 


tlf.: 64 95 29 11 

Ole-Martin Gangnes 

redaktør 

omg@jus.no 

Juristkontakt 1 • 2009 5

6 Juristkontakt 1 • 2009

Erling Kagge 

– om jus, 

poler, bøker 

og Rolex 

Vil du saksøkes, skal du fornærme eldre menn med 

æresfølelse, sier jurist og forlegger Erling Kagge. 

Forlagsbransjens billigbokramp har fortsatt Rolexuret 

han fikk etter pol ferdene. Men etter at han hadde gått til 

alle jordens tre poler, ble advokatyrket for nøkternt. 

Av Henrik Pryser Libell 

Foto Thomas Haugersveen 

▲ 


Nå er han mer opptatt å samle på russiske 

ikoner og å utgi brannfakler på forlaget 

sitt. Og mest av alt prioriterer han 

foreldremøter på barnas skole. 

– Den fjerde polen jeg besteg, og den 

som krevde meste arbeid etterpå, det var 

å smelle kjæresten min på tjukken, ler 

trebarnsfar Erling Kagge. Det er det aller, 

aller smarteste jeg har gjort, og det jeg er 

mest stolt over. Jeg er i det hele tatt en 

meget takknemlig kar, forteller Kagge 

Han ble verdenskjent for å ha gått alene 

til Sydpolen, besteget Mount Everest 

og vært på Nordpolen. Først for hver 

enkelt tur, og til slutt for å være blant de 

få som har vært på alle disse verdens «tre 

poler». 

Så grunnla han et av Norges mest suksessrike 

forlag. Kagge er dermed et skikkelig 

«bindestrekmennesker». Han er polfarer. 

Han er forlegger. Han er advokat. 

Han er, i alle fall delvis, filosof. Og så har 

han vært saksøkt. 

– En bok med en ganske liten injurie 

førte oss til tingretten, lagmannsretten, 

anker, kjæremålsutvalg og masse mer. Jeg 

har mistet oversikten selv, sier Kagge. 

Men legger til essensen av hva saken 

har lært ham. 

Fornærm eldre menn 

– Hvis du ønsker å saksøkes for injurier, 

så fornærm eldre menn med mye æresfølelse. 

Det er de som saksøker. Unge menn 

saksøker deg neppe. Heller ikke kvinner. 

Verken yngre eller eldre, sier han til 

Juristkontakt. 

Kagge sier han godt kunne vært rettssaker 

foruten. 

– Vi forsøker å unngå å bli saksøkt ved 

å gjøre hjemmeleksene våre ordentlig. 

Men enhver står fritt til å saksøke den de 

vil i et demokrati. 

Selv om Kagge har advokatbevillingen 

i orden, prosederer han aldri forlagets 

saker selv. 

– En mann som er sin egen advokat 

har som kjent en idiot til klient, sier han, 

og bedyrer at han heller vil ha de beste 

blant oss. 

«De beste blant oss» inkluderer for 

Kagge forlags del Are Herrem på forretningsjuss 

og Kyrre Eggen på ytringsfrihet. 

– På saker som er litt annerledes, saker 

hvor man må gå litt hardere ut, bruker vi 

Tor Erling Staff, sier Kagge, som mener 

Staff er en mann man bør se opp til. 

– Han er en fantastisk personlighet. 

Han er et forbilde. Jeg mener ikke med 

det at jeg vil bli som ham, men jeg mener 

bare at det han gjør på mange måter er 

forbilledlig. 

Ser opp til Thon 

For ordet «helt» kommer alltid opp i et 

intervju med Kagge. Ingen kan gå til jordens 

tre poler og dominere Rolex-reklamene 

på hele 90-tallet uten å bli spurt 

om hvilke helter de selv har. 

Da svarer Kagge gjerne at Olav Thon 

egner seg som forbilde for mennesker 

som vil satse på forretninger. 

– Han viser at kapitalismen kan ha et 

verdig ansikt. Han har tjent penger og 

skapt mye i løpet av et langt liv, og til 

slutt ønsker han å gi dem tilbake til det 

samfunnet som har gitt ham mulighetene. 

Det synes jeg er en fantastisk historie. 

Det er viktig og riktig. Les boken om 

ham. Det følger stort ansvar med stor formue. 

Folk med eiendom må forvalte den 

riktig for å forsvare den private eiendomsretten 

som institusjon, sier Kagge. 

Som har utgitt bok om Thon. 

– Betyr dette at Erling Kagge kommer 

til å gi tilbake av sin formue? 

– Nåja. Det er ikke sikkert det blir så 

mye å gi tilbake. Uansett er jeg 45 år og 

slikt befinner seg veldig langt borte i 

horisonten nå. 

Du kan bruke jus til 

så mangt, til og med 

”i ekspedisjoner 

Ut på jus, aldri sur 

Ute av horisonten er også tiden som 

jurist, men Kagge er veldig glad for at han 

valgte å studere jus. 

– Det er et studium som tiltalte meg. 

Mange sier det skal være kjedelig. Jeg 

syntes aldri jus var kjedelig. Det var slitsomt 

med eksamener, ja, men det var et 

fint studium. 

Kagge skriver selv også. Hans siste 

boktittel var «Alt jeg ikke lærte på skolen». 

Det rimer vel med at han brukte 

mesteparten av de to siste årene før cand. 

jur-graden på å forberede Nordpolekspedisjonen 

i 1990. 

Erling Kagge og Børge Ousland ble de 

første til å krysse Nordpolen uten assistanse 

i 1990. I 1993 fulgte Kagge opp 

med å bli den første som gikk alene til 

Sydpolen. Det tok 50 dager og 1310 kilometer. 

Og ble nådd rett før 30-årsdagen 

hans. 

– Du kan bruke jus til så mangt, til og 

med i ekspedisjoner. Da mener jeg ikke 

bare til å skrive sponsoravtaler, som jo er 

viktig nok. Lærdommen fra jus gjorde at 

jeg lettere kunne se et problem fra flere 

synsvinkler, sier Kagge, 

Han beskriver seg selv som «ganske 

upraktisk», men en god problemløser. Og 

så understreker han at han gjerne vil bruke 

spalteplass i et juristblad til å takke 

sine prinsipaler på Hydro, Odd Ivar Biller, 

Per Christian Nordtømme og Anders 

Ringnes. 

– Jeg er takknemlig overfor Hydro for 

muligheten til å være i advokatyrket, og 

til mine kolleger den gangen. Jeg irriterer 

meg over behandlingen en kollega fra den 

tiden får i dag. Eivind Reiten. Jeg vet han 

er en redelig mann, sier Kagge. (Red anm: 

Dette intervjuet ble gjort før Reiten 

annonserte sin avgang) 

Hydros mann 

Kagge begynte rett i jobb som advokat på 

Hydro. Det var så rett på at han måtte 

avbryte innføringskurset i bedriften for å 

gå i gang med en konkret sak den første 

dagen på jobb. 

– Advokatjobben min bestod av to 

ting. Det første var forhandlinger og 

utformning av kontrakter. Det andre var å 

rydde opp i aluminiumskandalen fra 

noen år før, der selskapet ble lurt på flere 

måter, for om lag en halv milliard kroner. 

– Det er vanskelig å få internasjonale 

hvitsnippforbrytere i fengsel. Jobben vår 

som advokater var derfor ikke bare å få 

dem dømt, men av preventive hensyn å 

påføre dem uendelige mange problemer, 

forteller han. 

Takknemlig kan han også være til 

klokkeprodusenten Rolex. Og Rolex til 

Kagge. De ga ham nemlig en klokke i forbindelse 

med den første ekspedisjonen 

i1989. Det førte til at Kagge, sammen 

med operasangerinnen Kiri Te Kawana, 

var 90-tallets mest brukte Rolex-modell. 

Den samme klokken har han fortsatt. 

– Er du liksom forpliktet til å ha den 

på ved alle anledninger, da? 

– Nei. Men har du en Rolex, så bruker 

du jo ikke noe annet, sier han. 


” 

Har du en Rolex, 

så bruker du jo ikke 

noe annet 

Og det Kagge tjente mest på med 

Rolex-dealen var ikke pengene, men 

varemerket det var med å gjøre ham til. 

Da han i 1995 studerte filosofi på Cambridge 

var han anonym og ukjent igjen. 

Helt til noen av studentene så ham. I en 

Rolex-reklame. 

Femkroninger i telefonboksen 

Rolex-avtalen ble ikke dratt i land under 

studietiden på Universitetet i Oslo, men 

det var det mange avtaler for ekspedisjonen 

som ble. 

– For å si det sånn, Nordpolturen ble 

tenkt ut nede i aulakjelleren på jussen. 

Jeg sto uendelig mye i telefonkiosken 

innenfor Universitetsplassen og blåste 

mange femkroninger, sukker Kagge og 

husker tilbake. 

Planleggerne var ham selv, Børge Ousland, 

samt jusstudenten Geir Randby. 

Men Randby fikk en skiveutglidning 

underveis. 

Etter alle ekspedisjonene følte Kagge 

seg rett og slett for bortskjemt til å jobbe 

som advokat. 

Nordpolturen ble 

tenkt ut nede 

”i aulakjelleren på jussen 

– Jeg ville være min egen sjef, så jeg 

startet forlag, sier han. 

I dag har han kontorplass bak en stabel 

av bøker, i et hjørne av tiende etasje i 

Stortingsgaten i Oslo. Det er ingen tvil 

om at han er sjefen, sier han selv, selv om 

han kanskje er den mest uformelt kledde 

av de 14 ansatte på Kagge forlag. Han 

møter oss i grå t-skjorte og turbukse, med 

hvite sokker i godt brukte joggesko. Ikke 

akkurat prototypen på en forlegger. 

Bokmytteri 

Men så er han jo heller ikke noen typisk 

forlegger. Med råd fra mor og samboer i 

den etablerte delen av forlagsbransjen, laget 

Kagge revolusjon i forlagsbransjen i 1996. 

Om ikke revolusjonen, Kagge står til høyre 

for sentrum, så i alle fall jordskjelv. 

Det gjorde han ved å utgi tre bøker: 

Astrid Lindgren, Asbjørnsen og Moe og 

Familiens Store Kokebok. Ingen nyheter i 

tittelen, kanskje. Men de kostet 99 kroner 

og ble solgt på RIMI. «Systematisk salg av 

kvalitetslitteratur til lave priser i høye 

volumer», kaller Kagge forretningsideen. 

– Det er jo egentlig alle forleggeres 

våte drøm, sier Kagge. 

Kanskje var det derfor alle andre forlag 

ble så sinte. Forleggerforeningen var i 

harnisk. De etablerte forlagene runget ut 

i protest. 

– Jeg må takke de andre i bransjen for 

de utbruddene. Det skaffet oss en masse 

verdifull oppmerksomhet. De var mine 

beste markedsførere. Utrolig at de kunne 

gå så fem på, sier Kagge i ettertid. 

– Utrolig var det også at Forleggerforeningen 

satt på tv og mente at det var 

uhørt at Ibsen og annen kvalitetslitteratur 

ble solgt i supermarkeder. De burde jo 

tatt bølgen, sier Kagge. 

Forholdet til resten av bransjen har 

stabilisert seg med årene. Kagge er invitert 

på sommerfestene og julefestene. 

Men han går ikke. Han har ikke tid. 

– De beryktede hageselskapene da? 

– Ha, ha. De blir jeg ikke invitert til! 

▲ 


Utrolig at Forlegger- 

foreningen satt på tv 

og mente at det var uhørt 

at Ibsen ble solgt ”i supermarkeder 

Bokanbefalinger 

– Hvilke nyere bøker kan du anbefaler 

juristene? 

Kagge ramser opp: 

– David Rothkopf «Superklassen», fordi 

den handler om de menneskene som 

har mer makt enn andre og hvordan de 

omgås hverandre og bruker den makten. 

Harald Stanghelles og Kristin Clemets 

debattskrift om Kåre Willoch, fordi den 

handler om en av vår nære samtids viktigste 

premissleverandører og lovgivere. 

Han er ikke jurist, Willoch, men jeg tror 

nesten han gjerne ville vært det! Han 

snakker mye om jus. Kjell Ola Dahls 

«Lindemans tivoli», en dokumentaristisk 

roman om næringslivet i Norge, fordi den 

handler om makten i vår samtid. Og les 

boka «Korrupsjon i Norge». Nordmenn 

har tilsynelatende naive forestillinger om 

korrupsjon i egne miljøer. 

– Du anbefaler snart hele katalogen 

du… 

– Hehe. Det er ikke noe vanskelig. Vi 

har den beste dokumentar- og debatt listen 

av alle forlag i Norge. Uten tvil. Hvis 

du kan finne en bedre liste i Norge, da 

skal jeg gi deg en marsipangris. 

Manuskonvoluttene 

Men Kagge utgir ikke bare Ibsen og folkeeventyr. 

Tvert imot. Kagge gir ut alt fra 

romandebutanter til fotobøker, reisebøker, 

debattskrift, barnebøker, biografier 

om eiendomsgiganten Thon eller uteliggeren 

Hugo, Håvard Melnæs bok om Se 

og Hør og Espen Bogens bok om norsk 

dagligvarebransje, tegneserieroman om 

Arne Næss, Johan Galtung som ser Norge 

utenfra, romaner som Kongepudler og 

Frognerfitter, for å nevne noe. 

– Ja, hvem skrev egentlig 

Kongepudler? 

Kagge smiler. Det kan han jo ikke si. 

Skjønner jeg. 

– Hva gjør man egentlig på forlag? 

Leser man en masse manus? 

– Ja. 

– Alle? 

– Nei, nei. Ofte kan du se det på konvolutten 

at det er et manus du ikke kan lese. 

– Hvordan ser man det? 

Det klarer ikke Kagge å forklare. 

– Det bare... ser man. Man får fornemmelsen 

allerede når man får den i 

fanget. 

Men ikke alle manusene som blir bok 

er kommet i konvolutter. Ofte er det 

Kagge og forlagsredaktørene hans som 

selv kommer på en bok som burde vært 

laget og ber noen lage dem. 

Det gjelder for eksempel TV2 journalist 

Fredrik Græsviks bok om terroristen 

på Serena Hotell i Afghanistan. 

– Hvordan vet man hva folk er opptatt 

av? 

– Det er vanskelig å finne ut. Det er 

en del av kunsten å drive forlag, sier 

Kagge. 

Bøker han trodde skulle bli suksess, 

har feilet helt og bøker han ikke forventet 

skulle gjøre det stort er blitt 

bestselgere. 

Erling Kagge 

Født: 1963 

Utdannelse: Cand. jur i 1989. 

Tilleggsstudier i moralfilosofi 

i Cambridge 

Norsk jurist, eventyrer og forlegger. 

Han var først til Nordpolen uten 

assistanse (1990), førstemann alene 

til Sydpolen (1993) og besteg Mount 

Everest (1994). Han var også den første 

til å selge kvalitetslitteratur i 

dagligvareforretninger. 

Karriere: Sportsbutikk, internbud i 

Aftenposten, dagsjobber på brygga, 

advokat i Norsk Hydro i to år og foredragsvirksomhet 

etter ekspedisjonene. 

Fra 1996 sjef i forlaget Kagge. 


Ny straffelov skal straffe vold hardere 

Justisminister Knut Storberget 

lanserte forslag til ny straffelov 

før jul. Forslaget inneholdt en 

skjerping av straffene for vold, 

en reduksjon av antallet minsterammer 

og varslet en politisk 

kontroll med dommernes 

straffeutmålinger. 


Justisdepartementet forslag til ny straffelov 

er den største gjennomgangen av 

straffeloven siden 1902. 

– Dette er nok det største lovforslag 

det er mulig for en justisminister å legge 

frem i sin regjeringsperiode, sa Storberget, 

da han sammen med statssekretær og 

rådgivere delte ut odelstingsproposisjon 

nr 22 2008-09 til pressen i Borgarting 

lagmannsrett 19. desember. 

Forslaget innholder blant annet skjerpede 

straffer og Justisdepartementet 

varsler en «gjennomgåelse av rettspraksis» 

for å antyde «ønsket straffeskjerping». En 

konkret angivelse av skjerpingen og en 

strategi som er «mer forpliktende» for 

domstolene. 

Når det gjelder voldtekt, skal ingen som 

blir funnet skyldig i voldtekt til samleie få 

mindre enn tre års fengsel. Gruppevoldtekt 

og voldtekt som er særdeles grov og 

smertefull, kan gi lovens strengeste straff. 

– Jeg har tidligere uttalt at voldtekt er 

nesten drap. Vi må forstå alvoret i den 

integritetskrenkelsen som voldtekt er, sier 

justisminister Knut Storberget. 

Innstramninger 

Forslaget til ny straffelov inneholder følgende 

skjerpelser 

på straff: 

• Et «ordinært» drap får økt straff fra 10 

til 12 års fengsel. 

• Minstestraff for drap heves fra 6 til 8 

års fengsel. 

• Straffene for grov vold skal økes med 

1/3. 

• Kjønnslemlestelse/familievold får økt 

straff med 1/3. 

Helt på slutten av fjoråret presenterte justisminister Knut Storberget forslagene til 

endringer i straffeloven. 

• Grov voldtekt skal gi minimum 5 års 

fengsel, maksimum 21 år. 

• Minstestraff for voldtekt øker fra 2 til 

3 års fengsel. 

• En «gjennomsnittlig» voldtekt skal gi 4 

års fengsel mot 3 i dag. 

• Seksuelle overgrep mot barn under 14 

år skal defineres som voldtekt og får 

en minstestraff på 3 år. 

Stenge nettsteder 

– Antallet minsterammer går fra dagens 

noen og tretti til bare syv, sier Storberget. 

I de syv ligger blant annet en heving 

av minsterammen for drap fra dagens 

seks år til foreslåtte åtte. 

Forslaget inneholder dessuten flere 

forslag som allerede har vært luftet i 

media. Blant dem er doblet straff for 

bortføring av barn fra tre til seks år, og at 

forulemping av ansatte i barnevern og 

politi skal straffes hardere. Det blir også 

strengere straffer for grå miljøkriminalitet 

– som heves fra ti til femten år. 

Myndighetene gis enklere makt til å 

stenge nettsteder og påtalemyndighetene 

kan ha rett til å fjerne innholdet. 

Vinningskriminalitet skal imidlertid 

straffes mildere og æreskrenkelser skal 

avkriminaliseres. 


Vil stanse «kvalifiserte angrep» på religion 

Blasfemiparagrafen byttes ut 

med en utvidelse av straffebudet 

om hatefulle ytringer. Religionskritikk 

skal kunne straffes 

ved at utvides skal gjelde «kvalifiserte 

angrep på trosretninger 

og livssyn». Presseforbundet 

og Human Etisk Forbund 

sier de er skremt over forslaget 

fra Storberget. 

Et av justisdepartementets forslag i den 

nye straffeloven er å oppheve blasfemiparagrafen. 

I stedet skal «rasismeparagrafen», 

paragraf 135, utvides slik at «kvalifiserte 

angrep på trosretninger og livssyn» 

blir forbudt. 

Generalsekreær i Human-Etisk Forbund, 

Kristin Mile, reagerte sterkt. 

– Religioner skal ikke være beskyttet 

mot kritikk. Dette synes jeg er skrem- 

” 

Det er altså frykten for 

opptøyer, frykten for 

bråk, som nå faktisk kan føre 

til at det blir satt spørsmål 

ved noe av det mest 

grunnleggende i et samfunn 

mende, sier hun til nettavisen fritanke.no 

Mile syntes Storbergets forslag minner 

om debatten i FN, der muslimske 

land forsøker å stoppe religionskritikk i 

FNs Menneskerettighetsråd. 

Grunnleggende i et samfunn 

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i 

Norsk Presseforbund ser med bekymring 

på forslaget fra regjeringen. 

Kokkvold understreker at det ikke er 

noe poeng i å oppheve blasfemiparagrafen 

hvis det man får i stedet, er en annen 

paragraf er langt mer alvorlig – og ikke 

bare skal være en sovende paragraf. 

Også han trekker linjene til situasjonen 

i FNs menneskerettighetsråd i 

Genève, hvor organisasjonen av islamske 

stater har forsøkt å få vedtatt resolusjoner 

som søker å immunisere islam mot 

kritikk. 

– Dette er bekymringsfullt og ser jo 

også ut som en oppfølging av det som 

skjer i FNs menneskerettighetsråd. Om 

forslagene skulle bli vedtatt i Genève vil 

det ha begrensede konsekvenser for lovgivningen, 

men noen av oss har fryktet at 

tanken bak dette skulle sildre ned både i 

resten av FN-systemet, EU-systemet og i 

de enkelte lands lovgiving. Hvis man skal 

ta justisdepartementet på ordet er det jo 

faktisk det som er i ferd med å skje. 

– Det er altså frykten for opptøyer, 

frykten for bråk, som nå faktisk kan føre 

til at det blir satt spørsmål ved noe av det 

mest grunnleggende i et samfunn, nemlig 

retten til religions- og ideologikritikk, sier 

Kokkvold ifølge NTB. 

– Kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet 

Justisdepartementet sier at juridisk vern 

av religiøse følelser blir viktigere enn før 

og at det kan avverge alvorlige konflikter. 

Det skriver departementet i sin vurdering 

i kapittelet om blasfemi i den nye straffeloven. 

Man åpner for at det man kaller 

«grovere former for angrep på religion 

eller livssyn» kan føre til straff. 

– Religiøs tro og overbevisning vil ofte 

forankres i de dypere lag av ens personlighet, 

og det vil kunne knytte seg sterke 

følelser til slike overbevisninger. Læresetninger 

av religiøs karakter vil fortsatt av 

mange bli holdt for å være hellige, skriver 

departementet. 

Og videre: 

– Et straffansvar som verner ulike religioner 

og den enkeltes religiøse følelser 

kan derfor avverge alvorlige konflikter i 

samfunnet. Dette kan i tiden fremover 

vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst 

som en følge av den religiøse pluralismen 

som innvandringen til Norge har medført. 

Angrep på trossetningene i religio- 

ner som ikke har mange tilhengere i Norge, 

kan lettere enn før oppleves som et 

angrep på en minoritetsgruppe som har 

et særskilt behov for vern. 

– Dette behovet varetas delvis av 

straffeloven 2005 § 185 om straff for 

hatefulle ytringer (straffeloven 1902 § 

135 a), men ikke fullt ut. Departementet 

vil i stedet, i forbindelse med den kommende 

ikraftsettingsproposisjonen, fremme 

forslag om å utvide § 185 om hatefulle 

ytringer slik at denne bestemmelsen 

varetar behovet for et strafferettslig vern 

mot kvalifiserte angrep på trossetninger 

og livssyn, heter det. 

Departementet sier videre at ytringer 

skal kunne straffes hvis de er: 

– Forhånende eller på annen måte 

sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig 

meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene 

som ytringsfriheten legger til rette 

for; sannhetssøking, demokrati og individets 

frie meningsdannelse. 

Opprop mot straff for religionskritikk 

En protestkampanje mot straff for kritikk av religion 

er i gang. Forfattere som Ingvar Ambjørnsen, 

Roy Jacobsen, Anne B. Ragde og Walid al-Kubaisi 

er blant dem som protesterer. 

De som stiller seg bak oppropet, sier de ikke 

kan akseptere at det skal være et offentlig anliggende 

«å beskytte subjektive, religiøse følelser 

eller legitimere subjektive, religiøse følelser som 

gyldig argument i samfunnsdebatten». 

En slik politikk kan lett åpne for subjektiv vilkårlighet 

i en eventuell straffeforfølgelse av religionskritiske 

ytringer, skriver de, 

I oppropet peker man på at det ikke foreligger 

noen konkretisering av hva som regnes for «kvalifiserte 

angrep» på religioner og livssyn og at man 

derfor er bekymret for at det varslede forslaget vil 

forhindre reell og nødvendig religionskritikk. 

– Det varslede forslaget innebærer også en 

styrking av religiøse dogmer på bekostning av 

annerledestroendes/ ikke-troendes ytringsfrihet. 

Med andre ord risikerer vi at hva noen føler er 

hellig, vil måtte holdes hellig av alle. Dette kan i 

seg selv representere en uakseptabel innskrenking 

av fritenkeres og ikke-troendes ytringsfrihet, og i 

verste fall innebære en diskriminering av ikke-troende, 

heter det i oppropet. 

Oppropet støttes av blant annet Kristin Mile, 

Bernt Hagtvet, Sara Azmeh Rasmussen, Hege 

Storhaug, Jens Brun-Pedersen, Rita Karlsen og 

Lars Gule. 


Siden sist 

Vil styre dommerne mer 

Justisministeren foreslår konkrete 

retningslinjer for dommernes 

straffeutmålinger, og 

vil påse at de nye reglene blir 

brukt. Dommerne protesterer, 

men Storberget får støtte fra 

politijuristene. 

Reaksjonen fra dommerstanden er steil 

mot denne føringen, ikke minst det at 

Storberget trekker frem enkeltsaker i 

presentasjonen av ny straffelov, anonymiserte 

dommer, og beskriver hvilken strafferamme 

som burde blitt gitt i de nevnte 

sakene. 

Førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting 

lagmannsrett reagerer sterkt. 

– Dette er oppsiktsvekkende og prinsipielt 

meget uheldig. Det er domstolen 

som har ansvaret for straffeutmålingen. 

Dette er å blande seg borti domstolenes 

domene på en svært uheldig måte, sa Lie 

til Aftenposten dagen etter at forslaget 

var lansert. 

Lie fikk følge av lagmann Torolv Groseth 

i Eidsivating lagmannsrett; 

Kari Østerud 

– Dette liker 

vi dommere lite. 

Her går justisministeren 

et skritt 

lenger enn jeg hadde 

ventet. Han 

reduserer dommerskjønnet. 

Fortsetter 

han å gå i 

Curt A. Lier 

denne retningen, 

ender vi opp med at rollene som utøvende, 

lovgivende og dømmende makt blandes 

sammen, uttalte han. 

Delte meninger 

Forsvarsadvokat Frode Sulland, og tidligere 

mangeårig sekretær i Straffelovkommisjonen, 

sier han har forståelse for at 

politikere vil gå nye veier, men advarer 

domstolene mot å føle seg for bundet av 

dette. Professor i strafferett Asbjørn 

Strandbakken, synes justisministeren tar 

«et nytt og spennende grep», men ville 

foretrukket at politikerne bestemte på et 

generelt nivå. Storberget sier til Aftenposten 

at han har valgt en ny strategi fordi 

han er utålmodig. 

Politijuristene gir Storberget støtte, 

mens Juristforbundets leder er skeptisk. 

– Dette er helt riktig av justisministeren. 

Det er behov for sterke føringer, fordi 

domstolene selv ikke har skjønt signalet 

om at straffene må opp, sier leder i 

Politijuristene, Curt A. Lier til 

Aftenposten. 

– Domstolene har vært i utakt med 

folket og Stortinget som lovgiver. 

Leder i Norges Juristforbund, Kari 

Østerud, sier på sin side at hun mener 

dommerne som protesterer har et poeng. 

– Vi har et maktfordelingsprinsipp 

som står sterkt. Jeg er overrasket over at 

Storberget går så langt i å utfordre dette. 

– Avvikling av Guantanamo 

kan ta tid 

Washington USAs nye justisminister, Eric 

Holder, sier han vil holde løftet om å stenge 

Guantanamofengselet, men at nedleggelsen 

kan komme til å ta tid. Holder sa i en høring i 

Senatet i Washington i går at problemet er å 

finne ut hva som skal skje med fangene som 

fortsatt sitter i leiren. De kan ikke stilles for 

retten etter vanlige regler, men er samtidig 

for farlige til å bli satt fri uten videre, er vurderingen. 

SPK vurderer 

stortingspensjonistene 

Statens Pensjonskasse (SPK) sier at de seks 

stortingspolitikerne som urettmessig skal ha 

fått utbetalt for mye i pensjon ikke skal få 

noen særbehandling. Etter at et granskningsutvalg 

ledet av Asbjørn Kjønstad (bildet) har 

sett på saken, går Stortingets presidentskap 

inn for å endre loven, slik at stortingspensjonistene 

heretter skal kontrolleres av Statens 

Pensjonskasse. – Vi har bedt administrasjonen 

levere et utkast til innstilling om nødvendig 

lovendring så raskt som mulig slik at 

pensjonskassen allerede i februar kan overta 

behandlingen av alle disse sakene som Kjønstad-utvalget 

har omtalt i sin rapport, sier 

Stortingets visepresident, Carl I. Hagen til TV 

2. En jurist i SPK er allerede i gang med å jobbe 

med saken, melder TV2. 

Vi oV ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, oV er 

100 adVokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt oVer hele landet. 

tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 


Begrunnelser koster 

Den som blir nektet å få 

fremme en anke til lagmannsretten, 

skal nå ha 

krav på en begrunnelse. 

Det kan få store økonomiske 

konsekvenser for 

domstolene, sier Tor 

Langbach. Høyesterett har i tre ankesaker behandlet 

spørsmålet om det er i strid med FNkonvensjonen 

om sivile og politiske rettigheter 

at lagmannsretten, uten å begrunne 

avgjørelsen, nekter fremmet anke over straf- 

Halvparten kvinner 

Rundt halvparten av de 37 utnevnte dommerne 

i fjor var kvinner. Det er på samme nivå 

som i 2007, melder domstol.no Kvinneandelen 

blant søkerne er stabil, de siste seks årene 

har den variert mellom 31 prosent og 35 prosent. 

I 2008 var tallet 32 prosent. Av fire utnevnte 

domstolledere var det en kvinne, Tine 

Odland ved Haugaland tingrett. Avdelingsdirektør 

Willy Nesset i Domstoladministrasjonen 

sier til domstol.no at tallene for 2008 viser 

EU-regler åpner for politi-hacking 

En lovendring kan gjøre det mulig for politi i 

EU-området å overvåke privates datamaskiner 

uten kjennelse fra en domstol. I Storbritannia 

har det vært tillatt for politiet å «hacke» 

datamaskiner som en del av 

etterforskningen siden 1994, men det har 

vært brukt sjelden og har inntil nå vært regulert 

stramt, skriver britiske Times Online. Men 

innenriksdepartementet i landet skal nå i all 

stillhet ha satt i gang planer om å la britisk 

politi få mulighet til å hacke seg inn på privates 

datamaskiner uten at man på forhånd skal 

behøve å gå veien om en domstol. Planene, 

som har bakgrunn i en avgjørelse i EUs minis- 

Karakterpress og legeattester 

Usunt karakterfokus på 

jus kan bidra til at studenter 

uberettiget skaffer seg 

legeattester for å få fordeler 

ved eksamen. Det er 

prodekan Finn Arnesen 

ved Det juridiske fakultet i 

Oslo som går ut mot studenter som melder 

om særskilte behov for tilrettelegging av eksamen 

uten at de trenger det. Det er i sin 

spalte i Juristforeningens tidsskrift Stud.Jur. 

at Arnesen gir uttrykk for bekymring, melder 

Universitas. Han mener det sterke karakter- 

fedom i tingretten. Disse avgjørelsene har til i 

dag bare helt unntaksvis blitt begrunnet. Høyesteretts 

avgjørelser innebærer at det skal 

gis en begrunnelse fra lagmannsretten i alle 

slike saker. Direktør for Domstoladministrasjonen 

Tor Langbach sier til Adresseavisa at 

det følger av Høyesteretts avgjørelser at lagmannsrettene 

vil få flere saker til realitetsbehandling, 

med de konsekvenser det vil få for 

arbeidsmengden. Det trengs ifølge Langbach 

nå flere stillinger i lagmannsrettene, skriver 

Adresseavisa. 

at kvinner har en relativt større sjanse til å bli 

utnevnt enn menn, og «at blant annet den moderate 

kjønnskvoteringen som er blitt brukt 

har medvirket til en bedre kjønnsfordeling i 

domstolene.” 

– Vi er nå inne i en svært positiv utvikling når 

det gjelder søkere og utnevnelser til dommerembeter, 

sier Nesset. Men en gruppe er det 

for få av blant søkerne. – Jeg skulle ønske flere 

søkere fra privat virksomhet, sier han. 

terråd i Brussel, har 

provosert borgerrettighetsgrupper 

i Storbritannia. 

De mener 

det går på rettssikkerheten 

løs. Den 

varslede lovgivningen 

i EU gir politi i hele 

EU-området grønt lys 

for å utvide sjeldent brukte politimetoder. Det 

vil gjøre at for eksempel fransk eller tysk politi 

kan be britisk politi om å hacke seg inn på en 

persons datamaskin i Storbritannia og deretter 

utveksle materialet, skriver Times. 

presset på fakultetet «medfører at noen studenter 

kan føle seg fristet til å gjøre gjeldende 

at de har særlige behov, uten at behovene 

strengt tatt er særlig særlige». Videre skriver 

han ifølge Universitas at dette ikke er en liten 

utfordring for fakultetet, og han mener situasjonen 

er egnet til å skape «berettiget mistro» 

ovenfor studenter som faktisk har behov for 

tilrettelegging. Arnesen sier jusstudenters 

karakterfokus bidrar til å bygge opp om en 

forestilling om at man ikke har noen framtid 

som jurist med mindre man har beste eller 

nest beste karakter. 

Juristkontakt for bare 

noen tiår siden ... 

Juristkontakt for 10 år siden 

«Medlemmene gir utrykk for at styret bør 

arbeide for bedre tilgang til kurs/samlinger 

og mer praktisk rettet opplæring. 

Medlemmene er også opptatt av at nåværende 

dommerfullmektigordning 

opprettholdes.» 

(Fra undersøkelse blant dommerfullmektiger) 


«Kan rettsreglene i Sør-Afrika brukes 

mot systemet? To representanter fra 

Jurist foreningens Humanitæraksjon har 

vært tre uker i Sør-Afrika for bl.a. å se på 

det Sør-Afrikanske lovsystemet» 

(Juridisk fakultets humanitæraksjon støtter 

et Legal Resources Center i Durban) 


«Etter selve foredraget, eller kåseriet 

som Woldseth selv foretrakk å kalle det, 

var det servering av snitter, kaffe og mineralvann. 

Bergen Line Oil Industri Services 

sto for serveringen. Under og etter serveringen 

var der anledning til å stille spørsmål.» 

(Rapport fra møte om petroleumsbeskatning 

i Bergen) 


«Juristforbundets sekretariat med 

3 ansatte har vært et vel avbalansert 

sekretariat der alle har hatt hendene 

fulle. Nå er arbeidsoppgavene øket på 

i en slik utstrekning at utvidelse av personalet 

er nødvendig.» 

(Juristforbundets generalsekretær 

orienterer om utvidelsesplaner) 


Juristambassadørene ved 

Wegger Chr. Strømmen 

Norges ambassadør i USA er jurist. USAs ambassadør 

i Norge er jurist. Den nye president Obama er jurist. 

Men ambassadørene delte ikke samme skjebne når 

Obama ble president 20. januar. 


presidentskiftet i USA 

Benson K. Whitney 

Juristkontakt har pratet med ambassadør og tidligere advokat Wegger Chr. Strømmen 

i Washington DC og ambassadør og tidligere advokat Benson K. Whitney i Oslo om: 

– hvordan diplomatene arbeider under presidentskifter 

– hvordan en småstat får oppmerksomhet hos en supermakt 

– hva en supermakt ønsker av en småstat 

– hva diplomatiet kan lære av jus 

– om Svalbard og Frognerparken 

– hvorfor advokater tenker i kulepunkter 

▲ 



Norges mann i DC 

Måtte pleie kontakter til både Obama, Clinton og McCain i et år 

Jurist Wegger Chr. Strømmen 

er Norges ambassadør 

i Washington. I halvannet år 

forberedte han og diplomatene 

seg på en ny president, og 

«sjonglerte» kontakten med 

både Clinton, Obama og McCain 

helt frem til valget. 

– Visepresident Joe Biden er jo så godt 

som ambassadens nærmeste nabo. Jeg 

skal invitere ham over på fiskemiddag. 

Kanskje kongekrabber fra Finnmark, sier 

Wegger Chr. Strømmen, Norges ambassadør 

i USA, til Juristkontakt. 

Den tidligere Wiersholm, Melbye og 

Bech advokaten fra Sandefjord har ledet 

ambassaden i Washington siden høsten 

2007. Han mangler ikke på diplomatisk 

erfaring, foruten byråsjef i rettsavdelingen 

i UD, juridisk rådgiver for Stoltenberg 

som spesialutsending i det tidligere 

Jugoslavia, ministerråd ved FN-delegasjonen 

i New York, FN-ambassadør i Geneve 

og statssekretær i UD under 

sentrumsregjeringen. 

Alt dette er erfaringer juristen vet å 

trekke veksler på i Norges kanskje viktigste 

ambassadørpost. 

Norges «image» i USA 

I en supermakts hovedstad er det mange 

ambassadører om «USA-beinet», så hvem 

man kjenner og hvordan man kjenner 

dem kan avgjøre om du får en stemme 

med i laget. 

– Heldigvis har Norge har noen imagefordeler 

som vi kan bruke for å få oppmerksomhet 

selv om vi bare er et lite 

land, sier Strømmen. 

De viktigste fortrinnene han mener 

Norge har i så måte, er at de fleste i USA 

forbinder Norge med klima, nordområdene, 

Svalbard, fredsmegling og olje og 

gass. 

– Visepresident Joe Biden er jo så godt som ambassadens nærmeste nabo. Jeg skal 

invitere ham over på fiskemiddag, sier Wegger Chr. Strømmen. 

– For å formulere det litt spøkefullt: 

Det er nesten alltid plass til en norsk 

ambassadør på programmet hvis det er et 

seminar om fredsmekling i Midtøsten 

eller is-smeltingen i Arktis. Slike anledninger 

bruker vi til å skaffe kontakter på 

rett plass, sier Strømmen. 

Dernest gjelder det å bruke de «knagger» 

man kan, for å bli kjent med rett 

mann og kvinne. Wegger selv var for 

eksempel utvekslingsstudent i Chicago. 

Det kommer til nytte når Obama-administrasjonen 

henter så mange av sine folk 

fra Chicago. Og dessuten er han jurist. 

Det gjør at han kan pleie nær kontakt 

med i alle fall tre dommere i amerikansk 

Høyesterett, forklarer han. 

Seks norske USA-forhold 

Men andre «knagger» er det Norge selv 

som byr på 

– Hva er de politiske områdene som 

gjør Norge mest interessant for 

amerikanerne? 

– Det er seks ting som er viktig å nevne: 

olje- og gassproduksjon, energi og 

energisikkerhet, kystforvaltningen og 

spørsmål knyttet til havområdene og 

nordområdene og Pensjonsfondet Utland, 

som er blitt interessant for amerikanerne 

på grunn av dets investeringer i USA. 

Viktige poenger er dessuten Norges 

bidrag til operasjonene i Afghanistan, 

som Norge har skikket svært godt, det 

forsvarspolitiske samarbeidet og klimaspørsmålet 

generelt. 

Han peker også på noe som Norge 

kan friste selv amerikanske presidentkandidater 

med: Svalbard. 

– Svalbard er det mest tilgjengelige 

stedet på kloden der man kan se mest av 

klimaendringene akkurat nå, påpeker 

Strømmen. 

Blant dem som har tatt turen til 

Longyearbyen via NAPEP-programmet 

(utveksling av parlamentarikere) er John 

McCain og Hillary Clinton. Dessuten var 

Jason Grumet, Obama-kampanjens energirådgiver 

der også for ikke så lenge 

siden. 

– Hva er det viktigste sakene for staten 

Norge i supermakten USA? 

– Det er vanskelig å peke ut noen spesialfelt 

faktisk. Jeg tror jeg vil si det sånn 

at Norge, og verden, trenger amerikanerne 

til å løse alle store problemer på klo- 


den. Du kan like USA eller ikke, men det 

er nok slik. Enten det er klimaspørsmålet 

eller AIDS eller Midtøsten-politikk. De 

kan ikke løse problemet alene, men uten 

USA blir de fleste initiativ vanskelige, sier 

Strømmen. 

Av Norges spesialinteresser ellers, som 

ambassaden bruker tid på å promotere, er 

reiseliv og turisme til Norge, norsk kulturliv, 

norsk forsyningsindustri og en del 

nisjeeksport som kan få et stort marked i 

USA. 

Nye koster – overalt 

Når den amerikanske presidenten skiftes 

ut, skifter også tusenvis av mennesker 

jobb i Washington DC. Amerikanerne 

bytter ikke bare ut politikerne, men hele 

statstjenestemannskorpset, helt ned til og 

med det nivå som i Norge tilsvarer 

ekspedisjonssjefer. 

– Hvorfor gjør amerikanerne dette? 

– De har en tro på «nye koster», en ny 

start, blanke ark. Bak maktutskiftingen i 

USA ligger en slags «permanent amerikanske 

revolusjon», en innstilling om at 

makt korrumperer, svarer Strømmen. 

Også mange ambassadører må gå, 

men ikke alle. 

Den veldig enten-eller-måten å drive 

politikk på, fører til at enhver ambassade 

må holde seg inne med begge 

presidentkampanjene. 

I år var det til og med tre kampanjer – 

på grunn av den lange striden i Demokratene 

– å holde rede på. Derfor måtte den 

norske ambassaden pleie kontakter i både 

McCain, Clinton og Obama-leiren 

samtidig. 

– Du kan si det var en liten bonus for 

oss at Clinton ble utenriksminister til 

slutt. Så ble mye av dobbeltarbeidet strevet 

verdt, oppsummerer ambassadør 

Strømmen. 

Arbeidet med å bli kjent med dem 

som kunne bli den nye presidentens 

håndplukkede menn og kvinner begynte 

allerede høsten 2007, da Strømmen kom 

til ambassaden. 

Hvit hus og nettverk 

– Det er et nitidig arbeid å bygge kontakt 

med det nye Hvite hus. Når jeg kom i 

oktober i 2007 begynte vi systematisk å 

se på kandidatene, og hvilke miljøer som 

stod bak dem. Vi kartlegger hvem som gir 

råd til kandidatene på hvilke spørsmål og 

går etter de vi tror er viktigst for oss, ikke 

minst på energi- og klimafeltet. Det gjelder 

å være tidlig ute med å knytte kontaktene, 

for når en kandidat endelig er 

valgt blir hans folk langt vanskeligere å få 

i tale. Veien til Det hvite hus er kortest 

når kandidaten er «on the road» på kampanje, 

kan du si. 

Men til gjengjeld må man pleie flere 

mulige administrasjoner samtidig. 

Ambassadør Strømmen var på landsmøte 

til både Demokratene og Republikanerne 

i høst, og diplomatene jobbet 

like mye opp mot Obamas folk som 

Clintons og McCains. 

– Clintons team var det letteste å 

kartlegge denne gangen. Mange av dem 

hun har med seg er kjent for oss fra Bill 

Clintons regjeringsperiode. Obama valgte 

mange nye, mange fra sin Chicago-klikk 

og de var nye for oss. Men McCain, han 

var en utfordring på en annen måte, fordi 

TLF 

” 

Bak maktutskiftingen 

i USA ligger en slags 

«permanent amerikanske 

revolusjon» 

hans kampanje var mye mindre organisert 

på sin måte. Mens Obama-kampanjen 

var laget slik at det var lett å se hvem 

som hadde ansvar for hva, den var faktisk 

helt utrolig godt organisert, så var beslutningstakerne 

i McCain-kampanjen bevegelige 

mål, sier Strømmen, som minner 

om at McCain alltid vært den frittspillende 

senatoren som tar ting på sparket. 

Han hadde fått nytt om Palin fra Norge 

før hun ble annonsert. Biden kom heller 

ikke som noen overraskelse. 

– Biden har vært senator i 30 år. Han 

er det vanskelig å ikke ha møtt, sier 

Strømmen. 

Som altså snart inviterer Biden på 

kongekrabber fra Norge. 

▲ 


Bushs mann 

Borgerdiplomat tjener på presidentens nåde 

Benson K. Whitney var tidligere 

president George W. Bushs 

mann i Norge. Nå skal advokaten 

byttes ut med president 

Obamas mann. Men han får lov 

å bli i Norge til ungene har tatt 

eksamen. 

– Jeg var på ferie i Norge sommeren 

1972. Den gangen var jeg en langhåret 

hippie på16 år. Lite ante vel jeg, eller 

noen jeg møtte da, at skulle komme tilbake 

34 år seinere som ambassadør, sier 

jurist og tidligere advokat Benson K. 

Whitney, USAs ambassadør til Norge. 

– Den som nok aller minst hadde 

trodd noe sånt den gangen var min far, ler 

han og smiler bredt. 

Han har tatt fram familiealbumet 

med bilder av seg selv i Frognerparken i 

Oslo fra 70-tallet: «Scandinavian Trip 

1972» står det. Albumet hentes fram 

som svar på vårt spørsmål om han hadde 

noen tidligere erfaring med Norge før 

han ble ambassadør her i 2006. 

En personlig oppgave 

– Hvorfor ble du valgt til oppdraget? 

– «For my good looks»! Nei, nå spøker 

jeg bare. Det er en personlig oppgave presidenten 

gir. Jeg hadde arbeidet politisk 

for presidenten i fem år før jeg meldte 

min interesse for en ambassadørpost. Karl 

Rove var blant dem som kjente meg, og 

min far kjente presidentens far; de hadde 

gått på skole sammen. Mange sier ambassadørpostene 

brukes som en slags belønning 

for dem som har bidratt med god 

jobb i kampanjen og «fundraising» i valgkampen, 

men det mener jeg er helt feil. 

Ifølge Whitney er det en av tre ambassadørposter 

som besettes av slike som 

ham, «non-careers», eller «borgerdiplomater». 

Folk som er utnevnt til en politisk 

stilling, ikke bare en forvaltningsjobb. 

– De fleste politisk utnevnte ambassadørene 

tjener som regel i Vest-Europa, 

Karibia og Mellom-Amerika, samt de store 

landene som India, Kina og Brasil, sier 

han. 

Mindre land har som regel amerikansk 

UDs «egne» folk som 

ambassadører. 

– Borgerambassadøren er en tradisjon 

hos oss som går tilbake til den første 

utsendingen, Benjamin Franklin. Han 

hadde ingen UD-karriere, men han reiste 

ut og talte USAs sak i andre land, sier 

Whitney. 

Grenser 

Han ser både fordelene og ulempene 

med «borgerambassadører» i stedet for 

embetsmenn. 

– På den ene side kunne jeg nesten 

ingenting om hvordan vårt UD arbeider, 

hvordan en ambassade fungerer eller de 

politiske spørsmålene som gjaldt i Norge. 

Men på den annen side kommer man til 

oppdraget med friskere øyne og mindre å 

tape. Jeg kan ta risikoer som de som må 

passe karrieren ikke kan, og jeg kan si min 

ærlige mening til mine overordnede. 

Han forteller at det var mye han måtte 

lære fort. Det første en ny ambassadør 

møter er et lynkurs i «røde grenser» – hva 

han ikke må gjøre. 

– Den viktigste regelen er: Si aldri noe 

om intern politikk i landet. Den grensen 

er hellig, sier han. 

Selv var han i mediestorm for en 

kommentar til en journalist som ble tolket 

som en trussel om hva USA ville gjøre 

om ikke Norge kjøpte amerikanske 

jagerfly. Hans forgjenger skapte furore i 

pressen med en skeptisk kommentar da 

SV dannet regjering med Ap, og et anti- 

NATO parti for første gang kom i 

regjering. 

Senathøringer 

Amerikansk politikk derimot, kan han 

kommentere. Innsettelsen av Obama medfører 

at alle borgerambassadørene skiftes. 

Benson K. Whitney viser Juristkontakt 

fotoalbumet med bilder av seg selv på 

Norgesferie da han var 16 år. – Lite ante 

vel jeg, eller noen jeg møtte da, at skulle 

komme tilbake 34 år seinere som ambassadør, 

sier han. 

– Vi jobber på presidentens nåde – «at 

the Pleasure of the President» – og for 

presidenten. UD jobber vi ikke for, men 

med og gjennom, sier han. 

– Bush ba formelt alle oss politiske 

utnevnte om å si opp jobben 20. januar. 

Selv har jeg faktisk bedt Obama om å 

fortsette til juni, fordi jeg har barn i sko- 


i Norge 

” 

Det er en personlig 

oppgave presidenten gir 

len. Det har han vært så generøs å innvilge, 

sier Whitney, som blir på post til 15. 

juni. 

Ny ambassadør er neppe på plass før 

høsten, på grunn av de omstendelige faktasjekkene 

og undersøkelsene som må til 

før utnevnelsen blir endelig. 

«Presidentens utsendte» er nemlig 

ikke så presidentens valg alene som en 

kan ha inntrykk av fra tittelen. Han skal 

godkjennes av amerikansk UD, sikkerhetsklareres 

og må gjennom høringer hos 

Senatets utvidede utenrikskomité. 

– Det var slik jeg traff president Obama 

første gang. Som senator var han med å 

forhøre meg før jeg ble sendt til Norge, 

sier Whitney. 

Overrasket over USA 

Han vet ennå ikke hva han skal gjøre 

etter sommeren. Men det han er sikker 

på, er at han er mer stolt av sitt eget land 

enn noen gang. 

– Jeg hadde ingen anelse om rekkevidden 

av felter mitt land er engasjert i. Visst 

er det kontroverser om noen av engasjementene, 

men det er slik på grunn av 

mengden felt vi tar ledelse på, i alt fra 

sykdomsbekjempelse til korrupsjonsbekjempelse 

til kampen mot ekstremisme. 

Som borger var jeg ikke klar det enorme 

nedslagsfeltet. Som ambassadør har jeg 

fått førstehåndserfaring om dette. 

Hans oppsummerende tanke om Norge, 

etter sine to år, er at det er et land som 

i likhet med USA er aktivt ute i verden 

og som tar mye ansvar i internasjonale 

settinger. 

– Det er derfor vi har en så mye større 

ambassade her enn folketallet på fire millioner 

skulle tilsi, sier Whitney. 

Norge i overgang 

USAs avtroppende ambassadør synes 

dessuten Norge er i en interessant overgang 

som nasjon. 

– Velstanden dere har skapt, kombinert 

med ønsket om å gjøre godt – «do 

good» – i verden, setter Norge i en situa- 

sjon der det må spørre seg selv hvordan 

og på hvilken måte det skal gjøres. Det er 

et stort spørsmål Norge ikke har svart på 

ennå. Jeg ser at det diskuteres, og dette er 

interessant. Norge har til felles med USA 

at det er villig til å ta ansvar. Norge gjør 

det i mange saker, Afghanistan, Sudan og 

Sri Lanka for å nevne noen konflikter, og 

forslagene om internasjonale regler for 

gjennomsiktighet i statseide fond som 

Oljefondet. Det er så mye lettere å være 

en stat på sidelinjen, som kritiserer, i stedet 

for å ta ansvar. Når Norge blir en 

aktør, blir også vårt forhold til Norge på 

sitt beste, sier han, med en klar hentydning 

til tidvis kritikk fra Norge til amerikansk 

utenrikspolitikk. 

Til den vil han gjerne minne om at 

den, uansett hvor lite Norge kanskje liker 

den, antakelig vil være å foretrekke fremfor 

hva Kina eller Russland vil stå for; 

– Det som skiller oss på tvers av de 

transatlantiske båndene er svakere enn 

det som binder. 

Hvorfor Norge er viktig for 

USA? 

Benson K. Whitney: 

Energi 

Arktis 

Internasjonal bistand, som 

Norge gir mye av 

Samarbeidet i Afghanistan, 

Sudan og Sri Lanka 

Nærheten til Russland 

«Det norske ansvaret». Det norske 

initiativet og ansvaret i flere internasjonale 

organisasjoner og 

situasjoner. 

Wegger Chr. Strømmen: 

Energi 

Kyst og hav 

Arktis 

Oljefondet 

Forsvarspolitikk 

Afghanistan-operasjonene 

Klima 

(Redaksjonen har laget listen etter 

egen tolkning av intervjuene og står 

for redaksjonens regning). 

Banksjef C.J. Ege's 

Stipendielegat 

Legatet utdeler stipender til videreutdanning iutlandet for bankfolk 

og jurister fra Bergen og omegn 

i alderen 22 -35år. Søkere må ha enten juridisk embetseksamen 

og 1års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2års 

praksis. Stipendier gis ialminnelighet for ett studieår. 

Søknadsfrist 16. mars 2009 

Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, 

c/o Wikborg, Rein &Co., 

Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen 

▲ 


Jurister og diplomater 

Benson K. Whitney 

Født i 1956 

Gift, fire barn 

USAs ambassadør i Norge fra 2006 

“Attorney at Law” 

Jurist fra University of Minnesota i 1986 

Advokaterfaring: 7 år (Popham, Haik, 

Schnobrich, and Kaufman Ltd) 

Wegger Chr. Strømmen 

Født i 1959, Larvik 

Gift, to barn 

Norges ambassadør i USA fra 2007 

Cand. jur i 1984 

Advokaterfaring: 2 år, 

(Wiersholm, Melbye og Beck) 

Hva tar du med deg fra jussen 

inn i ambassadørrollen? 

Hvordan gikk du fra 

advokat til diplomat? 

Hva er ditt inntrykk av advokater 

i landet du er ambassadør? 

Whitney: 

– Det viktigste fra advokatyrket som jeg 

tar med meg til den stillingen jeg har nå, 

er nok evnen til å lære mye raskt om et 

nytt emne. En advokat som setter seg inn 

i en sak må ofte skaffe seg mye teknisk 

kunnskap på kort tid for å vinne den 

saken, og den samme evnen kommer til 

nytte for en ambassadør. Det er mye jeg 

vet om Russland, om energisikkerhet, 

norsk politikk eller om Darfur-problemstillingen 

nå som jeg ikke hadde anelse 

om før jeg kom hit. På en måte er man jo 

«advokat» i denne stillingen også, som 

«fører sak» i et land for sin regjering. 

Strømmen: 

– Mitt ene år som dommerfullmektig i 

Heggen og Frøland herredsrett på Mysen 

er kanskje det mest lærerike året, isolert 

sett, i mitt liv. Man fikk alle typer saker 

og lærte å veie argumenter og ta en 

avgjørelse. Det er en metode og en egenskap 

som like gjerne brukes i politikken. 

Jeg er for øyeblikket den eneste arbeidende 

juristen på ambassaden i Washington, 

så hvis det dukker opp klassiske juridiske 

problemstillinger er det jeg som spørres. 

(Ambassaden oppgir at de snart blir 

utrustet med en jurist til, red.) 

Whitney: 

– Jeg var litt sen på å starte med jussen. 

Jeg jobbet først i entreprenørbransjen et 

par år, og begynte på jussutdanningen da 

jeg var 24 år. Etter endt jusstudie ble jeg 

advokat og jobbet i syv år, særlig med 

helselov, valglov og telekommunikasjon. 

Det var svært givende og interessant i 

lang tid, men jeg forlot likevel firmaet i 

1993. Jeg måtte velge mellom å bli partner 

eller ikke og valgte å ikke bli det. Jeg 

dedikerte meg noen år til oppstartsbusiness, 

før jeg ble med i politikken, noe 

som førte meg til stillingen jeg har nå. 

Strømmen: 

– Etter dommerfullmektigjobben tydet 

alle solemerker på en karriere i domstolen, 

men jusprofessor Torkel Opsahl vekket 

interessen for folkerett, og dermed 

gikk jeg UD-veien i stedet, via rettsavdelingen, 

så aspirantkurset. 

Whitney: 

– Det er i alle fall flere av dem i USA, 

prosentvis! Det jeg elsker med advokater 

er den gode diskusjonen. Man kan ha en 

debatt med dem uten at de tar det personlig 

når man er uenig. De er veltalende, 

smarte og dessuten gode på å lytte til 

andres argumenter, mye mer enn mange 

andre. Dessuten tenker vi alltid i «bullet 

points», kulepunkter. Resten av verden 

tenker sjelden i kulepunkter! 

Strømmen: 

– Jeg merker det godt når jeg møter 

andre diplomater som også er jurister, i 

alle fall advokater. Vi advokater har vel er 

en egen, lett legalistisk måte å se på verden 

og konflikter på. 

” 

Det jeg elsker med advokater 

er den gode diskusjonen. 

Man kan ha en debatt med dem 

uten at de tar det personlig 

når man er uenig 


Åtte tusen skifter jobb 

20. januar var det 

mange som slo av data- 

”maskinen og ryddet pulten 

Presidenten i USA er byttet ut. 

Det skiftes også ut åtte tusen 

ansatte i forvaltningen, helt ned 

til ekspedisjonssjefene. Men 2,6 

millioner av de ansatte blir. 

Den 20. januar skiftet vel åtte tusen mennesker 

jobb i Washington DC, med tilsvarende 

pultrydding, og aktivt leiemarked i 

byens bedre strøk. 

– Hvorfor gjør amerikanerne dette 

megabyttet ved hvert presidentskifte? 

– De har en tro på «nye koster», en ny 

start, blanke ark. Bak maktutskiftingen i 

USA ligger en slags ønske om «permanent 

amerikansk revolusjon», en innstilling 

om at makt korrumperer, svarer Norges 

ambassadør i USA, Wegger Chr. 

Strømmen. 

USAs ambassadør i Norge, Benson K. 

Whitney, bekrefter dette. Han bruker 

begrepet «borger-diplomater» om seg og 

andre «apointees», de politisk utnevnte til 

embetsverket. Borgerdiplomater og borgerbyråkrater 

er folk som kommer utenfra 

forvaltningssystemene. 

De har, mener Whitney, ikke samme 

egeninteresse og forsiktighet i systemet 

som karrierebyråkrater. 

«Plum book» 

«Januarrengjøringen» skjer i alle departementer. 

Oversikten over jobbene som 

skiftes ut finnes i The United States 

Government Policy and Supporting Positions, 

kalt «Plum Book». Eisenhower lagde 

den første «Plum» i 1953,og den 

utkommer nå hvert fjerde år. Den leses 

som regel av interesserte kandidater. Selv 

om noen av de åtte tusen jobbene er 

høye stillinger, som ambassadørposter, er 

noen av dem bare deltidsrådgivere som 

får noen tusenlapper i året for sine 

tjenester. 

President Obama kommer ikke til å 

utpeke alle åtte tusen personlig, bare 

rundt tre tusen. De andre fem tusen blir 

igjen utpekt av dem Obama velger. 

– Den største utfordringen ved presidentskifter 

er å skaffe bra personell og 

gjøre overgangen så god som mulig, forklarer 

Whitney. 

– 20. januar var det mange som slo av 

datamaskinen og ryddet pulten. Den 

delen er enkel, men utfordringen er jo de 

som kommer inn, å få dem inn i jobben, 

og få jobben i gang. Det er ofte mange 

underordnende som innsettes som fungerende 

sjefer i påvente av en utnevnelse. 

Selv om åtte tusen er et høyt tall folk 

å bytte ut, er det en liten andel av de ansatte 

i USAs stat. 2,6 millioner statsansatte 

byttet ikke jobb, men fortsetter på 

samme pult. 

Norgesvenner i den amerikanske kongressen 

Ambassadene pleier kontakt også med USAs kongress. Norge har en egen interessegruppe i Senatet. 

«Norway Caucas» er en interesseforening i Kongressen, 

Senatet og Representantenes hus for de senatorene som 

har enten norske røtter selv, eller representerer stater med 

stor norsk-amerikansk befolkning. 

Senatorer og kongressmenn fra Nord-Dakota, Sør- 

Dakota, Iowa, Washington, Minnesota og Wisconsin er 

som regel invitert med. Men en senator fra New Mexico 

kan også være med, hvis han er norskættet, eller har interesse 

for Norge på andre måter. 

Det er 47 kongressrepresentanter 

og 

7 senatorer i interesseforeningen 

«Norway 

Caucus». Byron Dorgan 

(t.v.) fra Nord-Dakota er 

en av dem – her på besøk 

på Norsk Høstfest i 2007. 

Misbruk av dominerende stilling og kontroll 

med foretakssammenslutninger 

Velkommen til Konkurransetilsynets konferanse i konkurranserett 2009. 

Internasjonale foredragsholdere diskuterer siste års utvikling i EU/EØS og Norge. 

Fredag 20. mars 2009 på Radisson SAS Hotel Norge, Bergen. 

Påmeldingsfrist: Onsdag 25. februar 

Les mer om foredragsholdere og om påmelding på 

www.konkurransetilsynet.no 


Arbeidstilsynet 

med advokatbransjen 

– Manglende registrering av reell arbeidstid 

kan gi et mangelfullt bilde av hvor mye det 

egentlig jobbes i bransjen, sier Henry 

Tengelsen i Juristforbundets Privatgruppe 

Arbeidstilsynet skal se på 

arbeidsforholdene i advokatbransjen 

i 2009 – særlig 

overtidspraksis. Regiondirektør 

Ørnulf Halmrast i Arbeidstilsynet, 

sier at tilsynet har 

merket seg undersøkelser om 

overtidsbruk. 

Av Ole-Martin Gangnes 

– Advokatbransjen er en av de bransjene 

vi vurderer å se på i 2009, sier regiondirektør 

Ørnulf Halmrast i Arbeidstilsynet 

i Oslo til Juristkontakt. 

Halmrast forteller at man har merket 

seg undersøkelser om overtidsbruk og 

hvem som unntas 

overtidsbestemmelsene. 

– Noe av årsaken er mistanker om 

brudd på arbeidstidsbestemmelsene i 

arbeidsmiljøloven. Da kan det for eksempel 

være aktuelt å se på praksisen med 

hvem som unntas overtidsbestemmelsene, 

sier han. 

– Hvor mange virksomheter skal 

sjekkes? 

– Det er for tidlig å si. Det kommer 

også litt an på hva vi finner. 

– Hva blir konsekvensene for virksomheter 

dere finner brudd i? 

– Finner vi brudd, pålegger vi virksomheten 

å endre praksis. Hvis ikke det 

fører frem, kan saker i ytterste konsekvens 

politianmeldes. 

Unntas overtidsbestemmelser 

I 2008 hadde Arbeidstilsynet tilsyn med 

revisjonsbransjen. Fire av de store revisjonsfirmaene 

ble sjekket. Nå står blant 

annet advokatbransjen for tur. 

Undersøkelser utført av Juristforbundet 

viser at mange jurister har et stort jobbpress 

med mange timer overtid. En undersøkelse 

blant advokatfullmektiger, viser at nesten en 

fjerdedel av norske advokatfullmektiger jobber 

over 50 timer i uken. 


varsler tilsyn 

Undersøkelsen ble presentert for et år 

siden, og Juristforbundet fortalte den 

gang om funn som viste «groteske eksempler 

på stort arbeidspress». 

Det har også vært fokus på at advokatfullmektiger 

unntas bestemmelser om 

overtid. Forutsetningen for dette er at 

man har en særlig uavhengig stilling. 

Juristforbundet har ment at fullmektiger 

ikke kan defineres slik fordi de er i en 

opplæringssituasjon. 

Advokatfullmektig Magnus Buflod, 

som arbeider med bistand i Juristforbundet, 

sier han er glad for at Arbeidstilsynet 

nå skal se på advokatbransjen. 

– Det er positivt med fokus på 

arbeidstidsproblematikken og viktig at vi 

får et uavhengig organ som kan undersøke 

dette. En økt bevissthet kan gi bedre 

vilkår i advokatbransjen, sier Buflod. 

Underrapportering 

Henry Tengelsen, leder av Juristforbundets 

privatgruppe, sier de får meldinger 

om tøff arbeidshverdag for mange. 

– Mange advokatfullmektiger jobber 

så mye at det går utover helse, trivsel og 

familieliv. 

Tengelsen sier til Juristkontakt at han 

er glad for at Arbeidstilsynet nå vil se på 

arbeidstidsproblematikken i 

advokatfirmaene. 

Men han frykter en underapportering 

av de reelle forholdene. 

– Manglende registrering av reell 

arbeidstid kan gi et mangelfullt bilde av 

hvor mye det egentlig jobbes i bransjen, 

sier han. 

– Vårt inntrykk er at kravet til registrering 

av interntid etter bokføringsforskriften 

ikke følges fullt ut, slik at det 

ikke foreligger oversikt over den reelle 

arbeidstiden, sier Tengelsen til 


Han sier at NJ-Ps hovedfokus er de 

velferdsmessige sidene ved systematiske 

brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser 

om arbeidstid. 

– Undersøkelser viser at manglende 

mulighet til å prioritere familie og barn 

ved siden av jobb gjør at mange kvinner 

velger bort yrket. Dette er et alvorlig problem, 

ikke bare for den enkelte, men også 

for samfunnet, sier Tengelsen. 

” 

Vårt inntrykk er at 

kravet til registrering 

av interntid etter bokføringsforskriften 

ikke følges fullt ut 

Advokater ringer om tariffavtaler 

Juristforbundet melder om mange 

henvendelser fra advokater om muligheter 

for å få tariffavtale. 

Juristforbundet melder om mange henvendelser om 

mulighetene for tariffavtale etter at det har blitt satt fokus 

på tariffavtale i privat sektor. 

– Både ansatte i virksomheter med en form for tillitsvalgte 

og virksomheter uten noen fast organisering på 

arbeidstakersiden har tatt kontakt. Mange ønsker å vite 

mer om hva en slik avtale vil innebære, skriver Juristforbundet 

på sin nettside. 

En tariffavtale skal sette dialogen mellom arbeidsgiver 

og ansatte i system, og avtalefeste generelle rettigheter og 

plikter mellom partene. 

– Arbeidstilsynets fokus på arbeidstid i revisorbransjen 

har ført til at flere arbeidsgivere i advokatbransjen tar 

arbeidstidsproblematikken på alvor. At også arbeidsgiversiden 

tar kontakt viser dette, sier Henry Tengelsen, leder 

for styret i Juristforbundets privatseksjon. 


Når 

t du 

De fleste legger igjen spor på nettet, – som til 

sammen blir din «nettprofil» når noen søker på navnet ditt. 

Har du tenkt over konsekvensene av hva de finner? 

Og hvordan du selv kan påvirket profilen? 


– Klart man googler seg selv, de fleste 

googler seg selv og andre, sier juristen 

Leila Rasthe. 

Hele to av tre sier 

at søket er med på 

”å påvirke avgjørelsen 


1 av 4 ombestemte seg etter nettsøk 

Juristkontakt kjenner ikke til noen undersøkelse 

gjort på fenomenet i Norge, men 

ifølge en bristisk undersøkelse om nettprofiler, 

gjengitt i Times Online, medgir 

en fjerdedel av de spurte arbeidsgiverne 

at de iblant forandret mening om søkere, 

og bestemt seg for å ikke ansette en person, 

på grunn av det de fant på nettet. 

Hele to av tre sier at søket er med på 

å påvirke avgjørelsen. 

Utfordringen da – for både «googler» og 

«googlet» – er at man får riktig informadeg 

selv sist? 

Leila Rasthe er jurist, 30 år og nylig selvoppsagt 

fra Næringsetaten i Oslo kommune 

for å reise på verdensomseiling. 

Hun har 37 lenker på søkemotoren 

Google. Fredrik Krokaas, er jurist, 27 år 

og førstekonsulent i Utlendingsnemda. 

Han har 51 lenker på Google. 

Begge har tenkt over det, og sjekker 

iblant sin egen «nettprofil» på internettet. 

– Klart man googler seg selv, de fleste 

googler seg selv og andre. Det er vanlig 

research, sier Leila Rasthe. 

– Før var det noe alle gjorde, men som 

man ikke sa at man hadde gjort. Nå derimot 

er det sosialt akseptert også å nevne 

at man har googlet seg selv eller andre, 

sier Rasthe. 

Å passe på nettprofilen kan være et 

godt råd for arbeidstakere, mener den 

svenske forfatteren Linus Zackrisson. 

Han har skrevet boken «Headhunting». 

Zackrisson anbefaler alle som skal ansette 

noen å google sine kandidater og kandidatene 

å passe på sine googletreff. 

– Arbeidsgivere finner på denne 

måten kvalifikasjoner som kan være relevante 

for arbeidet, sier han til svenske 

Jusektidningen. 

Monika Crusner, jurist i Gøteborgs 

Juristhus, sier hun er enig. Referanser er 

viktigst, men uformelle referanser kan 

skaffes via Google – for å komplementere 

bildet av en person. 

sjon som er relevant. Når man søker på 

personer kan det også dukke opp informasjon 

som «egentlig ikke» skal påvirker 

valget, som for eksempel fritidsinteresser 

og politisk engasjement. 

– Om du som arbeidsgiver googler en 

kandidat, så må du også huske på at 

informasjonen på nett ikke er kvalitetssikret, 

sier Nina Melsom, direktør for 

NHOs avdeling for arbeidsrett. 

– Det er jo den uheldige siden av et 

informasjonssamfunn. Det er rett og slett 

ikke alltid riktig det som står der, eller 

representativt. Den beste løsningen på 

det, er vel å ta opp eventuelle funn som 

bekymrer deg med den som er googlet, 

sier NHO-juristen. 

Varemerket deg sev 

For enkeltpersoner som vil passe på nettprofilen 

sin er det et noen grep som kan 

tas. Det ene er å følge med på profilen 

med jevne mellomrom. Søk i Google og i 

de andre store søkermotorene. Er det 

presentert feilaktige opplysninger, kontakt 

den ansvarlige for publiseringen av 

disse og krev det fjernet. 

Pass generelt på at det du utretter i 

jobbsammenheng dokumenteres og 

publiseres på nettet, i den grad det er 

mulig. Enten på egne sider eller på 

bedriftens sider. 

Mange nettprofiler påvirkes av at personen 

lager en egen hjemmeside, eller en 

blogg. Det vil ofte ta det meste av oppmerksomheten 

ved et søk. Den dukker 

opp flere ganger, og sannsynligvis er det 

din presentasjon av deg selv. 

Husk imidlertid på at private profiler, 

som Facebook, også havner på listen over 

et søkemotorsøk med hensyn til jobb. Og 

blogger du skriver i dag vil kunne være i 

din nettprofil for alltid. 

Nettstedet forbruker.no gir derfor følgende 

«kjøreregler» for hva man kan presentere 

eller snakke om på nettet: Ikke 

omtal sjefen eller andre kolleger i ned- 

Fredrik Krokaas har 51 lenker på Google. 

Blogger du skriver 

i dag vil kunne være 

”i din nettprofil for alltid 

▲ 


Den som googler må huske på at informasjonen 

på nett ikke er kvalitetssikret, 

sier Nina Melsom, direktør for NHOs 

avdeling for arbeidsrett. 

settende vendinger, ikke skriv noe du ikke 

ville ha sagt høyt på arbeidsplassen din, 

vær lojal mot arbeidsgiver og ikke røp 

konfidensiell informasjon. 

Lojale arbeidstakere 

Arne Røed Simonsen i Næringslivets Sikkerhetsråd 

peker på den arbeidsrettslige 

lojalitetsplikten i forbindelse med konfidensiell 

informasjon og omtale av arbeidsgiver. 

Han peker på det som følger av at 

«arbeidstakeren har en plikt til å handle i 

samsvar med arbeidsgiverens interesser». 

Simonsen mener det begrenser hva en 

arbeidstaker kan legge ut på nett, men sier 

at lojalitetsplikten kun gjelder arbeidet. 

– Hva arbeidstakeren gjør utenom 

arbeidstiden, eller eventuelt etter 

arbeidsforholdets opphør, er i utgangspunktet 

arbeidsgiveren uvedkommende, 

sier han til Juristkontakt. 

Men hvis arbeidstakeren bryter lovpålagt 

taushetsplikt eller driver konkurrerende 

virksomhet på fritiden, går det 

utover lojalitetsplikten. Til ledere stilles 

enda strengere krav om hva de kan «uttale» 

seg om på nett. 

Men det er ikke bare offentlige nettsider 

som utgjør internett, minner Simonsen 

på. Mange glemmer «underskogene». 

Toveisprat 

– Et fagforum for jurister eller ingeniører 

på nett kan ofte føles som en toveissamtale 

der og da, men i et chatforum er det 

en offentlig samtale, sier Simonsen. 

Intranett er også et slags underinternett. 

I utgangspunktet kan arbeidsgivere 

bli stilt ansvarlig for det innholdet 

arbeidstakerne legger ut på bedriftens 

interne eller eksterne nettsider. Simonsen 

anbefaler derfor bedriftene passe på 

hvem som tillates å publisere materiale 

på hjemmesiden, og hva som publiseres. 

Arbeidstakerne bør også tenke gjennom 

hva de publiserer, mener han. 

– Det er lett å falle for fristelsen å 

skryte av godt utført arbeid, men det kan 

også bety at man gir bort gode poenger til 

konkurrenter. Noen ganger bør man ikke 

si alt om detaljene i hvordan man løste en 

oppgave, bare at man gjorde det, sier han. 

Advokater googler 

– dommere lar være 

Overgangen fra advokat til 

dommer var stor når det gjelder 

bruk av IT-teknologi for lagdommer 

Petter Sogn. Han kom 

til Borgarting fra advokatfirmaet 

Schjødt, to kulturer 

med motsatt måte å bruke 

nettet til søk på. 

– Mens advokatens jobber å skrape 

sammen mest mulig informasjon om alt 

som vedrører saken, skal dommere utelukkende 

basere en dom på det som 

kommer frem i retten. Det gir to helt 

ulike utgangspunkt for å ønske seg informasjonsverktøyet 

internett, påpeker 

Petter Sogn 


Han har vært på begge sider av bordet. 

Sogn er i dag lagdommer i Borgarting 

og var tidligere managing partner i advokatfirmaet 

Schjødt. 

– Da jeg kom fra det private advokatlivet 

til et offentlig dommerembete, opplevdes 

Borgarting som å komme inn i en 

helt ny og litt gammeldags verden når det 

gjelder bruk av informasjonsteknologi. 

Du kan si det var som gå fra en kultur der 

det er om å gjøre å utnytte potensial i 

digitale kilder, til en kultur hvor det nærmest 

er forbudt å bruke dem. 

Ingen e-domstol 

Den ulike prioriteringen av IKT illustreres 

blant annet ved at advokater 

fortsatt sender signerte papirer per post 

til retten. Elektronisk saksforberedelsen 

er ikke innført selv om ny tvistelov er 

trådt i kraft, nærmest sukker han. Det er 

heller ikke stort ønske om forandring. 

Sogn tror synet på tidsbruk kan forklare 

de to ulike måtene å se IT på: 

Advokater selger tiden sin, mens dommere 

ikke gjør det. 

Advokater har derfor ikke råd til å 

hoppe over de mest effektive metodene. 

– Jeg vil tro at det tilhører dagens 

orden for advokater å gå inn å google vitnene, 

for å se hvor de har vært før, sier 

han. 

– Det samme gjelder folk man skal 

møte eller ved ansettelser. 

Hvor mange treff har du? 

Her er antall treff i Google 

på en del jurister: 

• Justisminister, Knut Storberget: 

128 000 treff 

• Advokat, Cato Schjøtz: 

17600 treff 

• Advokat, Tor Erling Staff: 

14700 treff 

• Leder av Advokatforeningen, 

Berit Reiss-Andersen: 7260 treff 

• Professor, Ståle Eskeland: 

3720 treff 

• Høyesterettsjustitiarius, 

Tore Schei: 2990 treff 

• Leder for politijuristene, 

Curt A. Lier: 1430 treff 

• Leder av Juristforbundet, 

Kari Østerud: 418 treff 

• Leder av Juristforbundet 

Kommune, Liselotte 

Aune Lee: 255 treff 

• Leder av Dommerforeningen, 

Nils Asbjørn Engstad: 163 treff 

• President i USA, Barack Obama: 

Et anslag på 102 000 000 treff 

Det opplevdes som 

å komme inn i en helt ny 

”og litt gammeldags verden 

ADVOKAT- og DOMMERKAPPER 

for damer og herrer. 

Omgående fra lager. 

Pris fra kr. 4.500,- inkl. mva og frakt. 

Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo 


Advokatdrap i Russland 

kan skremme Strasbourg-advokatene 

– Norge må presse Russland til 

å sikre advokater som er utsatt 

for drapstrusler. Så lenge de 

mislykkes må Norge bidra til å 

gi menneskerettighetsforkjempere 

trygghet her, sier jurist 

Berit Lindeman i Helsingforskomitéen. 

19. januar ble den 

russiske advokaten Stanislav 

Markelov skutt ned og drept på 

åpen gate i Moskva. 

Av: Henrik Pryser Libell 

– Dette drapet er tragisk og det er dramatisk 

fordi det viser at selv ikke medieoppmerksomhet 

kan forhindre overgrep mot 

menneskerettighetsaktivister i Russland, 

sier Berit Nising Lindeman, jurist og 

pressekontakt i Helsingforskomiteen til 


– Dette vil skremme enda flere russiske 

advkokater vekk fra å ta vanskelige 

saker, frykter hun. 

Blodig drap 

Den russiske advokaten Stanislav Markelov 

ble skutt ned og drept på åpen gate i 

Moskva, kort fra Kreml, mandag 19. 

januar kort tid etter at han holdt en pressekonferanse 

der han sa han ville tiltale 

den russiske stat for Menneskerettighetsdomstolen 

i Strasbourg for å ha gitt en 

for tidlig løslatelse av en fengslet russisk 

oberst. 

Obsersten, Juri Budanov, ble dømt til 

fengsel i 2003 for drapet på den tjestjenske 

18 åringen Kungajeva. Lindeman, 

som har arbeidet demokratiutvikling og 

menneskerettigheter for blant annet 

Jurist Berit Lindeman i Helsingforskomitéen sier advokatdrapet i Moskva er dramatisk 

for forsvaret av menneskerettighetssaker i Russland og Strasbourg. (foto: NHC) 

OSCE og Human Rights House Foundation, 

bodde selv i Moskva på det tidspunkt 

saken gikk og husker godt medieoppstyret 

som gjorde Markelov berømt. 

Vakte oppsikt 

Kungajeva-saken vakte oppsikt fordi det 

var en av de første Tsjetsjeniasakene 

anlagt i Strasbourg der klager vant saken 

som var anlagt mot staten Russland. 

Saken medførte også den første dom i en 

straffesak mot en høytstående russisk 

offiser for overgrep begått i Tsjetsjenia. 

I 2003 var saken sjelden, men i 2009 ligger 

det allerede flere tusen saker fra Russland 

og venter i Strasbourg, mange av 

dem med utgangpunkt i Tsjetsjenia og 

Nord-Kaukasus. 

Lindeman og menneskerettighetsaktivister 

frykter drapet på Markelov skal 

påvirke advokatarbeidet med disse. Uken 

før Markelov-drapet i Moskva ble en 

annen Tsjetsjeniasak-tilknyttet skutt på 

lignende vis i Wien. Den tsjetsjenske 

flyktningen Umar Israilov stod bak en 

anklage mot Tsjetsjenias president 

Ramzan Kardyrov om bruk av tortur, 

en sak som også skulle opp i Strasbourg. 

En av få modige 

Den drepte advoakten Stanislav Markelov 

var en av de få advokatene igjen i 

Russland, sier Lindeman, som var modig 

nok til å ta saker som utfordrer russiske 

myndigheter, som korrupsjon, eller grove 

overgrep mot menneskerettighetene, 

særlig i Nord-Kaukasus. 

– Det er dramatisk fordi saken har 

allerede oppmerksomhet i mediene , og 

det viser seg at selv det ikke gir noen 


form for beskyttelse. Når menneskerettighetsorganisasjoner 

gir aktivister en 

pris, er det ofte med en tanke om at 

internasjonal oppmerksomhet bidrar til 

sikkerhet. Men Markelov var en av de 

høyest profilerte. Mordet på ham, og på 

Israelov, viser at medieoppmerksomhet 

likevel ikke gir noen form for beskyttelse 

lenger, sier hun. 

Henrettelser 

Dagen etter mordet var ennå ingen 

pågrepet. Lindeman tør ikke si noe om 

hvem hun står bak drapet, men regner 

det som høyst sannsynlig at det var 

motivert av advokatens arbeid. 

– Det er ikke nødvendigivis Kungajevasaken. 

Det kan ha vært også ha vært Masajev-saken, 

en forsvinningsak fra august. Uansett 

er det skremmende, sier hun. 

Lindeman ser Malenkovdrapet i sammenhengmed 

skudddrapet på journalisten 

Anna Politkovskaja i Moskva og den 

tidligere etteretnignsoffiseren Litvenko, 

som ble forgiftet i London. 

– Mønsteret er dramatiske drap, regelrette 

henrettelser, av viktige personer 

knyttet til ganske profilerte saker, sier 

hun og legger til: 

– Ingen av dem er oppklart, så de er i 

praksis nærmest straffefrihet for slike 

forbrytelser. 

Redde advokater 

Stanilsavs kollega, som er også er en av 

Russlands profilerte menneskerettighetsforsvarer, 

Mikael Trepasjkin, sier til bloggen 

til advokat Robert Amsterdam (en av advokatene 

til Kodorkovski,red.) at mordet på 

Malenkov viser hvor farlig det er å være 

forsvarsadvokat i Russland når den anklagede 

er staten, eller folk nære statsmakten. 

– Staten sympatiserer tydeligvis med 

nazistene og Budanov. Det gjelder også 

når advokater blir arrestert, eller utsatt for 

falske, fabrikkerte anklager. Vi ser at noen 

advokater allerede er skremt vekk fra å bli 

forsvarere i kriminalsaker som er politiske 

motiverte, sier Trepasjkin til bloggen. 

” 

Ingen av dem er 

oppklart, så de er 

i praksis nærmest 

straffefrihet for slike 

forbrytelser 

Ikke Putin 

Lindeman tror den forverrede økonomiske 

krisen i Russland kan ha vært utløsende 

årsak til de råere metoden. 

– Jeg presiserer at jeg ikke påstår at 

hverken president Medvedev eller statsminister 

Putin står bak dette drapet. Men 

generelt kan en si at når den økonomiske 

krisen sprer seg i Russland er det mange 

høytstående personer med makt som blir 

enda mer redd for sine kritikere, sier hun, 

og tror det kan være en grunn til at noen 

har gått så langt som til å bestille dette 

drapet. 

Ultranasjonalister 

Russisk politi tror også at mordet er 

motivert av den dreptes jobb som advokat, 

men hadde ingen mistenkte da 

Juristkontakt gikk i trykken. Blant spekulasjonene 

var ikke bare Malenkovs personlige 

fiender, men også politisk motiverte 

ultranasjonalister. 

Journalisten Anastasia Baburova, fra 

samme avis som Politkovskaja, ble såret 

av samme attentatmann og døde av 

skadene kort etter. Da Juristkontakt gikk 

i trykken var det uklart om hun ble drept 

i det hun forsøkte å stanse drapsmannen. 

Må få trygghet i Norge 

– Vi frykter nå at det blir enda færre 

advokater som tør ta denne typen saker 

og færre ofre som tør å reise tiltaler mot 

høyerestående ansvarlige for overgrep, 

sier Lindeman. 

– Advokater som tar slike saker vet at 

det er en reel fare for at de blir drept, 

men de fortsetter likevel, fordi de mener 

at det de gjør, er viktig, sier Lindeman. 

Hun og menneskerettighetsorganisasjonen 

Den norske Helsingsforskomité 

har jobbet mye med rettighetspørsmål i 

Tsjetjenia og mener drapet må få øynene 

opp på norske myndigheter. 

– Russland må sørge for sikkerhet for 

advokatene og saksøkerne tilknyttet disse 

sakene. Det internasjonale samfunn 

må legge press på Russland for å få til 

dette. Inntil det skjer, må Norge og andre 

land påta seg å gi dem trygge opphold 

her. 

Foreldrene til Kungajeva bor allerede 

i Norge. Markelov derimot, ga aldri 

uttrykk for at han ønsket seg ut av 

Russland. 

Medieoppmerksomhet 

gir ikke noen form 

”for beskyttelse lenger 

Andre russiske advokater 

utsatt for trusler: 

• Karinna Moskalenko: Advokat 

for Litvinenko, Kodorkovski, og 

Kasparov. Hun hevder hun har 

blitt drapstruet flere ganger. 

• Juri Schmidt: Kodorkovski, 

Pasko (atomavfall/spion). 

• Mikhail Trepasjkin, advokat 

med KGB bakgrunn, dømt for 

å ha avslørt statshemmeligheter. 

Sittet to år fengslet. 

(Kilde: Den norske Helsingforskomité) 


Forsvarsvilje og 

driver jurister til Heimevernet 

Foran på bildet: Generalinspektøren for Heimevernet Generalmajor Brovold og adjutant kaptein Eidem. Bak er jurist og oberstløytnant 

Sten Løitegaard (t.v). Med er også underdirektør i Skatt Sør, Håkon Weierholt, advokat Thor Harald Eike, Haugesund, advokat 

Thor Erik Høysgard, Bodø, advokat Frode Henning Antonsen, Trondheim og advokat Børge Hatlebrekke, Ålesund. Til venstre sees 

sjefen for tungtvannsaksjonen, Joacim Rønneberg, og guiden Thor Nicolaisen i autentisk 1943 uniform. (Foto: Ole Terje Sannes) 

Heimevernet er reorganisert med et eget juristkorps på 40 

jurister. De fleste er advokater i det sivile liv. Sjefsjurist og 

oberstløytnant Sten Løitegaard tror idealistisk forsvarsvilje er 

nøkkelen til rekrutteringen. 



milorgidoler 

– Det er forsvarsvilje som driver advokater 

til å stille opp inntil 25 dager i året for 

oss. hvis du stiller betalingen for advokattimer 

opp mot hva militæret kan kompensere 

tapte timer med, så er dette et 

ganske gedigent tapsprosjekt for en heimevernjurist. 

Rent økonomisk, sier jurist 

og leder for Heimevernets juristkorps, 

Sten Løitegaard. 

Han er selv advokat i advokatfirmaet 

Frøstrup Løitegard DA i Porsgrunn når 

han er sivil. Men 25 arbeidsdager i året er 

han i uniform og fungerer som sjef for de 

40 juristene i Heimevernet. 

Heimvernet organiserte sitt juristkorps 

for to år siden. Før har jurister i 

Heimevernet vært vanlige menn under 

våpen. Nå bidrar de direkte med sitt eget 

yrke. Og pågangen på korpset var stor, da 

det ble dannet. 

– Det er lett å rekruttere gode jurister 

hit. Jeg tror det blant annet skyldes at 

noen av de gutta som er med her har 

fedre som var i Milorg eller satt på Grini 

eller i Tyskland under siste krig, forteller 

oberstløytnant Sten Løitegaard. 

Jurister over alt 

Han understreker likevel at han tror hans 

underordnede får mye igjen for sine tapte 

arbeidstimer: 

– Heimvernsjuristene er jurister og 

advokater som søker helt andre typer 

utfordringer i militæret enn de har i det 

sivile. Rettssaker handler om konflikt og 

tvist. Juristtjenesten i Heimevernet hand- 

” 

Det er lett å rekruttere 

gode jurister hit 

ler om å bygge noe, bygge Heimevernet 

som beskytter viktige samfunnsinstallasjoner 

og mennesker, sier Løitegaard. 

Heimevernets militærjuridiske korps 

er det største i Forsvaret, og korpsorganiseringen 

er gjort etter mønster av militærprestene, 

som lenge har vært i et eget 

korps. 

Målet med korpset, kalt Juristtjenesten, 

er å «bidra til at nasjonale og folkerettslige 

regler etterleves og at etikk og 

gode holdninger preger organisasjonen». 

– Juristene skal fokusere på å være 

gode rådgivere, ha god kjennskap til den 

enkelte med spesielt henblikk på innsatsstyrkene, 

og være gode på soldatferdigheter, 

skrev generalmajor og Heimevernets 

generalinspektør Bernt Ivar Ferdinand 

Brovold da korpset ble dannet. 

Brovold ønsket seg juristene integrert 

i alle nivå i organisasjonen, fra sentralt til 

distrikt. 

▲ 

NYE UTGAVER 

Skattedirektoratet 

LigNiNgs-ABC 

2008/09 

Lignings-ABC er skatteetatens 

fortolkning av skattereglene, og 

din selvangivelse blir vurdert ut fra 

denne regelforståelsen. Lignings- 

ABC omtaler blant annet inntektsog 

formuesligningen, spørsmål 

om beskatning av kapitalinntekter 

og spørsmål i forbindelse med 

næringsvirksomhet. Boken 

utkommer årlig og er komplett 

med alle rettelser og forandringer 

som gjelder inntektsåret. Boken gir 

god og fyldig informasjon til både 

næringsdrivende og lønnstakere. 

Lignings-ABC 2008/09 omhandler 

skattereglene for inntektsåret 2008, 

og en kort omtale av nye/endrede 

regler for inntektsåret 2009. 

ISBN 978-82-450-0775-6 Ι Kr 389,– Ι 1448 sider 

Det juridiske fakultet, U i O 

Norges Lover 

1687-2008 

Utgivelse 16. mars 

Fagbokforlaget har fått i oppdrag 

av Det juridiske fakultets 

lovsamlingsfond å utgi Norges 

Lover fra 2009. 

Norges Lover omfatter samtlige 

norske lover som har alminnelig 

praktisk betydning. 

Utfyllende registre og 

krysshenvisninger bidrar til å 

gjøre boken brukervennlig. Den 

nye utgaven vil være ajourført per 

januar 2009. 

ISBN 978-82-450-0869-2 Ι Kr 820,– 

Studentutgave 

ISBN 978-82-450-0870-8 Ι Kr 420,– 

www.fagbokforlaget.no > e-post: ordre@fagbokforlaget.no > ordretelefon: 55 38 88 00 


Juristkorpset er en viktig del av den 

større omorganiseringen de siste årene, 

der Heimevernet gikk fra å være en stor 

styrke på 80 000 mann til «bare» 45 000. 

Den er også gått fra å være en stasjonær 

styrke til en moderne, mer mobil, 

velutrustet og lett avdeling. 

Korpset ble satt sammen høsten 2005, 

rett og slett ved annonsering i Juristkontakt, 

Advokatbladet og på nett. Det kom 

60 søkere til 17 stillinger, uten annen 

reklame for jobbene, forteller Løitegaard. 

De er spredt over hele landet, fra 

lengst sør til lengst nord, og samles samtidig 

bare unntaksvis. 

– Vi så ikke etter høye juskarakterer, 

men høye menneskelige karakterer. Folk 

med en habil juridikum i bunnen, som 

kunne ta et poeng fort, kombinert med 

en militær bakgrunn. 

Militærjuristene får alle grad av major 

når de trer inn i stillingen, men flere var 

allerede offiserer, fra fenrik til kaptein. 

Lønn gis etter grad. 

– Selv om det er en beskjeden avlønning, 

finnes det jo noen «gulrøtter» også, 

lokker Løitegaard. 

– Vi har sendt våre jurister til store 

Natoøvelser utenlands, Nato konferanser 

innen fagfeltet med høyt profilerte utenlandske 

professorer og troppeutveksling i 

USA. I fjor var for eksempel to norske 

HV-jurister med som «legal advisers» for 

ledelsen i ARRC, Allied Rapid Reaction 

Force-øvelsen i Tyskland. 

Under en slik øvelse trengs juristene 

både til scenariet – det tenkte krigsspillet 

– men også i virkeligheten, for eksempel 

for å avgjøre hvor mye land en kan båndlegge 

midlertidig til øvelsen, hva som trafikkrettslig 

må til for å sperre en vei og 

slike ting. I krigsspillet skal juristene bla. 

påse at NATOs engasjementsregler, Rules 

of Engagement, blir fulgt. 

I Norge brukes ikke militærjuristene i 

Heimevernet til sivilrettslige spørsmål 

som har med administrasjonen å gjøre. 

– Det er den andre gulroten, fokuset 

er på den operasjonelle retten. I denne 

sammenheng er det alle juridiske spørsmål 

som direkte relaterer seg til gjennomføring 

av militære operasjoner. Det 

være seg fredsoperasjoner eller 

krigsoperasjoner. 

I krise gjelder rettsreglene som i fredstid, 

men Forsvaret kan få noen utvidede 

beføyelser. Juristene passer på at disse 

overholdes. I krig har Forsvaret store fullmakter 

og vil kunne overta blant annet 

politiets funksjoner. Reglene om dette er 

nedfelt i beredskapslovene. 

Verdi for forsvaret 

Juristene må forstå Heimevernets operasjoner, 

uten at Heimevernet går utover 

sine fullmakter, sier Løitegaard. 

– I operasjoner må man kunne ta 

beslutninger fort og kunne snu seg rundt 

hurtig sier han. 

Her må også juristene henge med. 

Løitegaard tror de militære sjefene virkelig 

har fått øynene opp for juristenes verdi 

for militæret. Hans direkte overordnede er 

Generalinspektøren for Heimevernet. 

– Jeg vil gjerne reklamere litt også. 

Selv om vi er godt dekket inn, er vi hele 

tiden åpen for at kvalifiserte melder sin 

interesse for å erstatte dem som går ut av 

tjenesten. Det må du gjerne skrive i bladet 

ditt. Skriv at interesserte kan ta direkte 

kontakt med meg. 

HV-jurist tar permisjon 

for å reise til Afghanistan 

Det er et omfattende 

regelverk som kan bli 

”tolket individuelt 

Til sommeren tar Ålesundadvokat 

Børge Hatlebrekke permisjon 

fra sin advokatpraksis 

og reiser til Afghanistan som 

juridisk rådgiver. 

– I første omgang i seks måneder, men jeg 

håper på å ta ytterligere seks måneder 

hvis alt går som forventet, sier han til forsvarets 

egne nettsider 

I fjor var han med under en øvelse 

med NATOs Allied Rapied Reaction 

Corps (ARRC) i Tyskland. ARRC er 

NATOs reaksjonsstyrker som blant annet 

var først inne i Afghanistan før ISAF tok 

over. Hatlebrekke deltok sammen med 

en annen HV-jurist, Tor Erik Høysgard. 

Hatlebrekkes oppdraget under øvelsen 

var å være juridisk rådgiver i en operasjon 

hvor NATO deltok med fredsstøtte 

til en fiktiv nasjon. 

– Jeg skulle blant annet finne de juridiske 

hjemlene for bruk av makt. Hva 

kan vi gjøre i en gitt situasjon? Hva kan vi 

bruke av maktmidler? 


Utvikler folkerettsmanual 

Før jul fikk Forsvarets høgskole bevilget midler 

til å utvikle en folkerettsmanual. 

– Det er viktig å vise et norsk standpunkt 

i krigens folkerett. Spesielt i internasjonale 

operasjoner, sier kontreadmiral Louise 

D. Bastviken ved Forsvarets høgskole til 

forsvarets egne nettsider mil.no. 

Forsvarets høgskole har fått bevilget 

rundt seks millioner kroner til å utarbeide 

den norske manualen. Prosjektet startet i 

oktober i fjor og gjøres samarbeid med 

blant annet Peace Research Institute Oslo 

(PRIO), Norges Røde Kors og det juridiske 

fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Kan tolkes individuelt 

– Selv om disse lovene er internasjonalt 

fastsatt, er det et omfattende regelverk som 

kan bli tolket individuelt. En manual som 

dette er ment å gjøre det enklere for soldater 

å ta juridisk korrekte avgjørelser også i 

Det er et omfattende 

regelverk som kan bli 

”tolket individuelt 

felten, sier Gro Nystuen som arbeider både 

ved Forsvarets høgskole og ved UiO. 

Det er allerede 52 andre land som har 

utviklet liknende manualer. USAs tilsvarende 

manual består av omtrent 10 000 

sider. Det skal ikke den norske utgaven, 

skriver mil.no. 

– Et eksempel er fangebehandling i 

Afghanistan der Norge følger andre regler 

enn for eksempel USA selv om vi forholder 

oss til et internasjonalt lovverk som langt 

på vei er felles, sier Nystuen til mil.no. 

Seminar om rettsgenetikk 

DNA som bevis 

Rettsgenetikk og rettssikkerhet 

Gjennomføringen av DNA reformen 

Universitetet i Stavanger og GENA- Institutt for DNA analyse- inviterer til heldagsseminar. 

Tid: Onsdag 18. mars 2009 kl. 09-17.00 ved UiS 

Påmelding: www.uis.no/kurs/gena innen 25. februar. 

Formålet er å hjelpe jurister og andre som arbeider innen 

strafferettspleien til økt forståelse av potensialet av DNA som bevis. 

Foredragsholdere kommer fra Den rettsmedisinske kommisjon, 

Domstoladministrasjonen, Kripos, Politidirektoratet og GENA. 

Godkjent av Den Norske Advokatforening som obligatorisk etterutdanning. 


Norsk 

i Shanghai 

Først kom de store norske bedriftene til Kina. Nå kommer de små og mellomstore. 

Alle har samme behov for «fødselshjelp» – juristene. Geir Sviggum er advokat i Shanghai 

– Juristkontakt har besøkt de norske juristene i Kinas vindu mot Vesten. 

Det kinesiske tegnet for advokat er: 

Det kinesiske tegnet for cand. jur. er: 


Foto: Thomas Haugersveen 


(Shanghai, Kina) 

I 2006 var norske investeringer i Kina økt 

til 1,3 milliarder kroner, en dobling på 

fire år. Siden 1978 har overkant av 200 

norske selskaper etablert seg i Kina. Stadig 

flere kommer til, både for å produsere, 

forske og selge. 

De første tjue årene var det mest store 

bedrifter, som DNB og Statoil, som hadde 

kontorer i Kina. Men de siste fem årene 

har det vært en «immigrasjonsbølge» 

av små og mellomstore norske bedrifter, 

bekrefter Innovasjon Norge. Årsakene til 

tilstrømningen er både lave kostnader og 

håpet om profitt i det enorme markedet 

Kina har. 

Men det har også spilt inn at Norge 

lenge har hatt en sterk krone og at Kina 

er i ferd med å bli skipsbyggernasjon 

nummer en i verden. 

– 80 til 90 prosent av de norske etableringene 

har gått gjennom oss, sier 

advokat Geir Sviggum ved advokatfirmaet 

Wikborg Reins Shanghaikontor til 


Bare i januar har advokatbyrået fire til 

fem norske etableringer i Kina, og finanskrisen 

har ikke medført noen vesentlig 

nedgang i oppdragsmengden. Heller tvert 

imot. Wikborg Rein åpnet Shanghaikontor 

i 2002 og er foreløpig det eneste 

norske advokatbyrået som har gjort det. 

– Jeg lurer ofte på hvorfor ikke andre 

firmaer er her, sier Lars Berge Andersen, 

som har bodd tre og et halvt år i Kina, og 

flyttet hjem før jul, for å lede Wikborg 

Reins Kina-arbeid i Oslo, en slags 

«Kinadesk». 

I hans tid i Shanghai tredoblet kontoret 

omsetningen, og enda forventer de 

vekst også i 2009. 

en frihandelsavtale med Norge på trappene 

– er Kina fortsatt et gjennomregulert 

totalitært samfunn med mye jus knyttet 

til beslutninger. Moderne lov og lovforvaltning 

er heller ikke mer enn tretti år 

gammelt i Kina, fra «åpningen» etter 

Maos død og under Deng Xiapong fra og 

med 1978. 

Både lovordningen, og ikke minst 

«hullene» som ennå finnes mellom lovene, 

har gjort behovet for både utenlandske 

og kinesiske jurister stort for selskaper 

som vil operere i Kina. Kinas første 

konkurranselov ble først etablert høsten 

2008, og fortsatt ligger makten i kommunistpartiet. 

Utlendinger hilses velkommen, 

men bare på visse, gitte kriterier. I 

mange bransjer kreves et joint-venture 

med kinesiske selskaper og et visst antall 

kinesiske ansatte. 

Slike joint-ventures er omgitt av lang 

rekke regler, og kontrakter. For en norsk 

bedrift å etablere seg i Kina – det være 

med representasjon, produksjon eller for 

å selge til det kinesiske markedet – kan 

derfor være en ganske krevende. 

– Det meste er annerledes i Kina i forhold 

til Europa, sier Sviggum. 

Han beskriver Norge som et «rettighetssamfunn», 

men Kina som et «relasjonssamfunn», 

der det i større grad 

handler om å kjenne rett person og vite 

hvordan og når du skal «pushe» dine 

interesser. For eksempel hvis du har søkt 

om byggetillatelse til en fabrikk eller 

produksjonshall. 

– I Norge er plan- og bygningsloven et 

eksempel på en rettighetslov. Dersom 

lovens krav er oppfylt, har man et rettskrav 

på å få bygge. I Kina er det vi i Norge 

kjenner som myndighetenes frie skjønnsutøvelse 

vesentlig mer dominerende, sier 

Sviggum 

Og da gjelder det å vite hva myndighetene 

vil se, hvem man bør snakke med 

underveis og bygge relasjoner. 

– Derfor er det så ekstremt viktig å ha 

folk på bakken, som vet hva som skjer her. 

På forsiden 

Men Sviggum tror det er mer enn det 

som forklarer hvorfor selskapene bruker 

nettopp en nordmann, og ikke en kinesisk 

– eller for den slags skyld engelsk 

eller tysk – jurist. 

– Det er ikke bare detaljkunnskap om 

kinesisk jus som teller. En nordmann kan 

skjønne hva norske kunder trenger og kan 

gi råd som hindrer at man havner på forsiden 

av Dagens Næringsliv med feil 

overskrift, sier advokaten. 

▲ 

Kommunistpartiet 

Juristene fungerer som «døråpnere» for 

norske selskaper som vil inn i kjempemarkedet 

Kina. Til tross for WTO-medlemskap 

og et kapitalistisk marked, – og 

De siste fem 

årene har det vært en 

«immigrasjonsbølge» 

av små og mellomstore ”norske bedrifter 


Geir Sviggum leder Wikborg Rein-kontoret i Shanghai. – Det er ikke bare kinesisk jus bedriftene trenger. Man trenger også en nordmann 

med magefølelse for hva slags juridisk opplegg som ikke havner på forsida av Dagens Næringsliv, sier han. Selv får han 

Dagens Næringsliv per post, men alltid en uke forsinket. 

– Dessuten forklarer og rådgir vi ut fra 

en felles norsk erfaringsbakgrunn, noe klienter 

understreker som meget verdifullt i 

arbeidet med å trenge inn i en svært fremmed 

retts- og forretningskultur. Kinesiske 

advokater derimot, kan iblant gi ganske 

«shady» råd uten den magefølelsen og 

etikken nordmenn har, sier han. 

De fleste kundene hos Sviggum, Berge 

Andersen og deres fire kinesiske kolleger 

er norske. Men mange oppdrag har 

også svensk, dansk, tysk, gresk, nederlandsk 

og amerikansk signatur. Og 

kinesisk. 

Blant annet har SINOPEC, en av de 

tre statlige oljegigantene, det Wikborg 

Rein kaller en «løpende relasjon» til deres 

Shanghai-kontor. Antall kinesiske klienter 

som arbeider med oppkjøp i Norge, er 

økende. 

– Særlig stor er interessen for offshoreteknologi 

og alternativ energi sier 

Sviggum. 

Kinesiske advokater 

derimot, kan iblant gi 

ganske «shady» råd uten 

den magefølelsen og ”etikken nordmenn har 

Enorm vekst 

Offshore, shipping og maritim industri er 

stikkord i en havneby som Shanghai, og 

går dessuten som en rød tråd gjennom 

Wikborg Reins fire utenlandskontorer i 

London, Singapore, Shanghai og Kobe. 

Det forklarer også hvorfor det står en 

skipsmodell i et glassmonter på advokatkontoret. 

Skipet var det første kontoret 

hjalp til med å levere fra et kinesisk verft 

etter oppstarten. Derfor har det fått 

hedersplassen i resepsjonen i 13. etasje, 

en resepsjon innredet med skandinavisk 

minimalisme. 

Utsikten fra vinduet faller ned på en 

by i rask vekst. Fysisk vekst, og økonomisk 

vekst. Det sies at man «hører skyskraperne 

vokse i Shanghai». Det sies 

også at en fjerdedel av verdens store byggekraner 

har vært i denne byen samtidig 

under den travleste fasen. Byen vokser 

med i snitt hundre skyskrapere i året, og 

huser over 7000 mennesker per 

kvadratkilometer. 

Den enorme veksten betyr også at det 

som er et lite selskap i dag kan være et 

stort i morgen. For advokater i Shanghai 

kan en liten gründer fort bli en viktig 

kunde gjennom sitt «Kina-eventyr». 

– Man blir meget godt kjent med selskapene 

og får lett en sentral rolle i disse, 

også i kjernevirksomheten deres. Vi deltar 

i selskapsstruktureringen og kontraktskrivingen, 

forteller Sviggum, 


Kundemassen befinner seg i alt fra liten 

gründer til store tungvektere, og i alt fra 

skipsbygging til aluminiumsproduksjon. 

Sviggum frykter ikke færre kunder etter 

finanskrisen. 

– Mens veksten i Europa går fra én 

prosent til i verste fall null eller noe 

minus, går vekstraten i Kina i verste fall 

ned fra 11,8 % til «bare» ni prosent. Dette 

er et vekstmarked, og ikke et modent 

marked som vi har hjemme. Her er det 

masse rom for å ekspandere. 

– Og skulle tidene bli verre, blir det 

vel her som med forretningsadvokater 

hjemme; at yrket bare skifter fokus. I 

Shanghai merker vi noe mer fokus på 

kontrakter og nedbemanning, og mindre 

på oppkjøp nå. Vi har fått en rekke oppdrag 

som en direkte følge av turbulensen, 

mens det eneste direkte oppdragsbortfallet 

så langt bestod i en dansk klient som 

skulle foreta et oppkjøp, men trakk seg, 

sier Sviggum. 

Doblet omsetning 

Wikborg Reins Shanghai-kontor doblet 

omsetningen i 2008 sammenliknet med 

2007, som da var rekordåret. 

Lars Berge Andersen opplever at den 

økonomiske krisen er annerledes for Kina 

av flere grunner 

– Kina har på en måte vært i krise 

hvert år de siste 30 årene, siden alt er 

nytt, og har hatt vedvarende bankkriser 

på grunn av privatiseringen. Den internasjonale 

finanskrisen er på noen måter 

bare «business as usual» for kineserne. 

Dessuten er det knapt en kineser som har 

kredittkort. De sparer dobbelt så mye 

som amerikanerne og utlånsmarkedet er 

svært regulert. 

Selv om de fleste av advokatfirmaets 

kunder er norske tror ikke «Kina-juristene» 

at oppdragsmengden går ned. 

– Kina er et lavkostland, sier de, et 

sted å spare penger på å være, og de tror 

Kina vil øke i viktighet, både som marked 

og produksjonsplass. 

– Tvert imot tror jeg mange ser til 

Kina for etablering nettopp på grunn av 

krisen, sier Andersen. 

Han tror også den kommende frihandelsavtalen 

mellom Norge og Kina vil 

gjøre handel og kommunikasjon enda lettere 

for norske selskaper enn den er i dag. 

Kinesere ser på Norge 

– Et av de meste interessante 

utviklingstrekkene i forholdet 

mellom Norge og Kina er at 

kineserne ser på norsk offshoreteknologi 

som en strategisk 

og politisk ressurs de ønsker å 

kjøpe opp. 

” 

Kina trenger energi 

og kjøper norsk 

offshore-teknologi av 

politiske og strategiske 

årsaker. 

Kina trenger å tilfredsstille landets galopperende 

energibehov og kjøper derfor 

opp så vel rettigheter og teknologi fra 

australske gruver, som oljeboringsrett i 

Afrika til norsk offshore-teknologi, sier 

advokat Geir Sviggum i advokatfirmaer 

Wikborg Rein i Shanghai. 

Byrået får mest oppdrag av nordmenn 

om Kina, men i det siste har de også fått 

kinesiske oppkjøpere som kunde for å 

kjøpe i Norge. Et eksempel var da riggeselskapet 

ABILCO ble oppkjøpt av 

SINOPEC, Kinas svar på StatoilHydro. 

Oppkjøpet ble formidlet gjennom Wikborg 

Rein. 

– Med norske og kinesiske advokater i 

samme byrå har vi kjenneskap til jus på 

begge sider av bordet. Det er en stor fordel 

på et felt som shipping, maritim 

industri og olje, der både kineserne og 

Norge har felles interesse: Norges største 

industri er offshore, nest størst er leveranser 

til oljeindustrien. Kina skal bli verdens 

største skipsbyggernasjon. Og Kina «tørster» 

alltid etter alt som har med olje å 

gjøre. 

– I lys av finanskrisen øyner de vel litt 

billige oppkjøp enn før, men det er ikke 

det som avgjør salgslysten. Kina trenger 

energi og kjøper norsk offshore-teknologi 

– Jeg lurer ofte på hvorfor ikke andre 

firmaer er her, sier Lars Berge Andersen. 

av politiske og strategiske årsaker. For 

kinesisk oljebransje er den gull verdt, for 

at de skal få mer ut av sine egne oljereserver, 

mener Lars Berge Andersen. 

▲ 


Redd for å få ideene stjålet i Kina 

Mange norske bedrifter legger 

produksjonen til Kina, men 

legger oppfinnelsene til 

Singapore. Kinas rettsvesen 

beskytter dårlig mot 

kopiering av ideer. 

I Kina risikerer man 

å få sine oppfinnelser 

og teknologi blåkopiert 

”og reprodusert 

– InCent valgte Singapore fordi landet 

har et forutsigbart juridisk system. Kina 

var aldri en reel kandidat nettopp fordi 

det er komplisert å etablere og beskyte 

sine forretningsinteresser der, sier jurist 

og mobilreklamegründer Cato 

Gullichsen. 

Sammen med to kolleger startet han 

firmaet InCent med base både i Oslo og 

Singapore. Han påpeker også at et forutsigbart 

juridisk system er viktig for at 

investorer har tillit til selskapet. 

Gullichsen tror mange oppstartselskaper 

fra Norge velger Singapore som base 

nettopp på grunn av at rettsystemet gir 

god beskyttelse av intellektuelle rettigheter 

(IPR). Særlig har dette vært viktig for 

bedrifter innenfor digitale medier som er 

et satsingsområde for myndighetene i 

Singapore. 

Høyteknologi 

Orklas investeringer i Asia har lignende 

trekk. Orkla eier 40 prosent av den norske 

solenergiselskapet REC, som i stor 

grad er basert på design og oppfinnelser. 

REC har valgt Singapore. 

– En viktig grunn til det, er at Singapore 

har et mer stabilt lovsystem og et 

sterkt IPR-miljø. I Kina risikerer man å få 

sine oppfinnelser og teknologi blåkopiert 

Jurist og mobilreklamegründer Cato Gullichsen 

valgte Singapore fordi landet har 

et forutsigbart juridisk system. – Kina var 

aldri en reel kandidat nettopp fordi det er 

komplisert å etablere og beskyte sine 

forretningsinteresser der, sier han. 

og reprodusert. Kina behøver fortsatt å ta 

noen skikkelig grep på feltet intellektuelle 

eiendomsrettigheter. Når domstolen 

dømmer i en sak der utenlandske bedrifter 

forsøker å påtale et plagiat, dømmer 

domstolen erfaringsmessig til fordel for 

den kinesiske part, forklarer Elkems rådgiver 

i Kina, Tom Preststulen. 

Preststulen sier det kinesiske rettsvesenet 

har tødd noe opp og at det har kommet 

noen nye dommer som går i en annen 

retning, men ikke mange. I Kina er oppfinnelser 

ofte sett på som noe man deler. 

– Det Elkem har i Kina er av mindre 

sensitiv natur enn høyteknologien REC 

driver med i Singapore, forteller 

Preststulen. 

Kopiering 

– Når det er sagt beskytter Elkem-enhetene 

i Kina seg så godt som mulig ved 

blant annet å bygge opp gjensidige tillitsog 

lojalitetsforhold i de multikulturelle 

organisasjonene, samt å fordele jobber på 

en slik måte at det innen relevante områder 

blir vanskelig å finne ut av helheten. 

Dermed reduseres kopieringsfaren, sier 

han. Advokat Lars Berge Andersen er 

enig. 

– Faren for kopiering er stor i Kina. 

Det har vært en del problemer med det, 

men det meste norske som lages er relativt 

kompliserte ting. Selv det å kopiere 

er rimelig dyrt, det krever investeringer, 

derfor er ikke problemet alltid reelt sett 

like stort. 

Lars Berge Andersen forklarer faren 

for kopiering blant annet med manglende 

respekt for intellektuelle rettigheter i 

Kina, som ikke hadde privat eiendomsrett 

før 1978. I tillegg kommer de ineffektive 

domstolene. 

Kina har opprettet en egen særdomstol 

for IPR, for å bøte på mangelen. Dermed 

kan selskaper avtale per kontrakt at 

tvister skal løses av denne, fremfor vanlig 

domstol. Men helst vil bedriftene unngå 

rettssystemene. 

Kinas økonomiske vekst 

Kina er et politisk kommunistisk land med en halvprivat 

markedsøkonomi. Kina vokser hvert år 9 -11 %. Siden 

«gjenåpningen» av Kina mot Vesten i 1979, etter tiår med 

kulturrevolusjon og økonomisk selvberging, har Kinas økonomi 

vokst med minst 700 %. 

Noen forskere mener Kina kan vokse videre med denne farten, 

andre at Kina kan gå på en knekk, på grunn av fallende 

internasjonal handel, frosset kredittsystem, fordi de statlige 

sponsede bankene har «råtten gjeld» i mange statsselskaper og 

fordi ettbarnspolitikken vil føre til en eldrebølge. 

Utenlandske firmaer leter i Kina enten etter: Billig 

arbeidskraft til produksjon, forskning eller andre formål, 

eller ønsker å selge på det kinesiske markedet. 


Peppes Pizza blir kinamat 

– og advokatmat 

Peppes Pizza er blant de 

mellomstore norske bedriftene 

som siden 2002 har flokket seg 

til Kina. Først brukte de 

kinesiske advokater, men det 

måtte de angre. 

– Jeg prøver å være «street smart», uttalte 

sjef for Peppes Pizzas utenlandssatsning 

Ørjan Fredriksen til Dagens Næringsliv. 

Han trålte gatene i Shanghai for å finne 

rett lokale for en etablering der, og siden i 

Beijing. 

– Kineserne er utrolig opptatt av relasjoner, 

til og med når de skal selge, sa han 

til Dagens Næringsliv om jakten på et 

lokale. 

Han brukte utelukkende kinesiske advokater 

i 2005. 

– En norsk advokat vil aldri kunne 

bygge det nettverket en kinesisk kollega 

har, sa han til DN. 

Norsk vs nettverk 

Fire år senere bruker Peppes norske advokater 

og må gå tilbake på tidligere 

uttalelser. 

– Nettverket i Kina hjelper ikke nok 

alene hvis advokatene ikke forstår det 

kunden prøver å oppnå. En utenlandsk 

advokat forstår hva vi prøver å oppnå og 

akkurat når det gjelder Peppes må man 

vel være norsk for å skjønne akkurat hva 

det er, sier Fredriksen til Juristkontakt. 

Peppes har tre restauranter i Beijing i 

dag, og planlegger å få flere. Satsningen 

startet i 2005, og ifølge Dagens Næringslivs 

artikler om satsningen går de stadig 

med store underskudd, med vel 20 millioner 

tapt til nå. Restauranten i Shanghai 

ble nedlagt. De er ikke per i dag 

lønnsomme. 

– Målet for 2009 er å gjøre de tre 

restaurantene profitable, deretter skal vi 

ekspandere, sier Fredriksen. 

Alle tre restaurantene ligger i Beijings 

«Central Business District», og alle tre lig- 

Peppes restaurant i Finance Street i Beijing. 

Ved kinasatsningen prøvde de først 

med kinesiske jurister, men måtte bruke 

norske til sist. 

ger vegg i vegg med en Starbucks. En av 

dem ligger til og med rett ved Pizza Hut, 

som er hovedkonkurrenten og markedslederen 

på pizza i Kina, med over 200 

restauranter i Kina. 

– Pizza Hut i Kina er som Peppes i 

Norge, sier Fredriksen, fast bestemt på å 

bli en klar nummer to i Kina. 

Luksusrestaurant 

– Kineserne blir mer og mer «vestlige» i 

mat og klær og vi skal gjøre vårt beste for 

å vokse. Mens Peppes har et litt «folkelig 

image» i Norge, er besøk på pizzarestaurant 

i Kina noe som bare den øvre middelklassen 

har råd til og statusen derfor 

litt mer som en «high-end» restaurant. 

Peppes har gjennom gått de to vanligste 

fasene for en norsk etablering. Først et 

«Representative Office» i 2005, så et 

«Wholey Foreigned Owned Enterprise» 

(WOFE) fra 2006. Det var under etableringen 

av sitt WOFE at Peppes byttet fra 

kinesisk til norsk advokat. 

– En kinesisk advokat kjenner Kina, 

mens en skandinavisk kjenner de skandinaviske 

selskapene. En norsk advokat stiller 

kunden de viktige spørsmålene om 

hvor kunden vil, i tillegg til å ha god juri- 

” 

Målet for 2009 

er å gjøre de tre 

restaurantene profitable, 

deretter skal vi ekspandere 

disk kinesisk kompetanse i kraft av gode 

lokale inhouse jurister sier Fredriksen, 

som sier han «har lært på den harde 

måten». 

– Hvis du ikke får noen som stiller 

rett spørsmål i starten risikerer du å kaste 

bort masse tid og energi i feil retning, sier 

han. 

Gode råd ved 

businessmøter i Kina 

• Lever visittkort med to hender 

og studer det før du legger det 

fra deg. Kinesiske navn skrives 

med etternavnet først. 

• Den som snakker i forhandlinger 

er ofte ikke sjefen i en kinesisk 

delegasjon. Sjefen sitter ofte stille 

i bakgrunnen. 

• Når noen har pratet, vent en 

stund før du svarer, så det virker 

som om du har tenkt over det 

som ble sagt, før du svarer. 

• Ikke ta alle ord direkte for det 

de er. Et nei kan bety ja. Et smil 

kan bety et nei. 

• Ikke le. Hvis noen ler betyr det 

at de ikke vet hva de skal gjøre. 

Ikke vits, før kineserne evt. har 

begynt å vitse. 

• Verten setter seg først ved ethvert 

bord. 

• Ikke klem hardt tilbake på et for 

mykt håndtrykk. 

• Gi aldri en paraply i gave. Det 

betyr at du ønsker død i en persons 

familie. 


Min arbeidsplass 

Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. 

Ønsker du å fortelle om 

din arbeidsplass? 

Kontakt omg@jus.no 

Administrerer rocke 

Juristene på Universitet i Agder 

jobber som regel mest med 

administrasjon og minst med 

“vanlig jus». Unntaket er når 

studenter tas i fusking. 


– Den juridiske forskjellen fra å være 

Høyskolen i Agder til å bli Universitetet i 

Agder er først og fremst at vi nå selv kan 

bestemme hvilke master- og doktorgrader 

vi skal ha. Før måtte vi søke departementet, 

forklarer jurist og underdirektør i studiesekretariatet 

ved Universitetet i Agder 

(UiA), Greta Hilding. 

Fra før av var Høgskolen blant annet 

kjent for å ha en av Norges beste ekspertise 

på rytmisk musikk – det vil si rock. Og 

med status som universitet kan rockeforskerne 

bli doktor og professorer i rock. 

UiA ble universitet 1. september 2007. 

– Men det er klart universitetsstatusen 

betyr mye mer enn det på lang sikt. Det 

stilles større forventninger til et universitet. 

Universitetsstatusen gir ringvirkninger 

i regionen, og på lang sikt hever det 

nivået på hele institusjonen, sier Hilding 

om universitetet plassert i Kristiansand. 

Hun har ikke en ren juristjobb ved 

universitetet, men hun sier de oppgavene 

som er mest relevant i forhold til utdannelsen 

er oppgaven som sekretær for universitets 

klagenemnd og arbeid med å 

utarbeide lokalt regelverk på det studieadministrative 

området. 

– Jeg saksforbereder klagesaker og fuskesaker 

for klagenemnda. I saksforberedelsen 

er det en fordel å være jurist, særlig 

pga kjennskap til forvaltningsloven. 

Fuskesakene er ofte de mest arbeidskrevende 

sakene i klagenemden. I fjor var 

det flere enn vanlig, rundt femten. Året 

før var det bare halvparten. 

Rita Hagehei (t.v.) og Greta Hilding er jurister ved Universitet i Agder. – Det er en 

arbeidsplass der du føler at du er med på noe som har betydning for regionen, sier de. 


doktorer og fuskelapper 

Universitetet 

i Agder (UiA) 

Antall ansatte: ca. 1000 

Antall jurister: 19 

Formål: Utdanning og forskning og 

kontakt med samfunnet 

Antall jurister: 4 i administrative stillinger, 

5 i vitenskapelige stillinger 

Viktigste lover for administrasjonen: 

Forvaltningsloven, offentlighetsloven, 

tjenestemannsloven, arbeidsmiljøloven, 

universitets- og høgskoleloven. 

Hva gjorde du før lunsj i dag? 

Rita Hagehei: 

– Jeg forberedte et par styresaker til 

styret i UiA, blant annet tilsettingssaker 

uten utlysning, «kallelse», og en tilsetting 

som professor 2, og opprykksak 

til professor. 

Greta Hilding: 

– Jeg forberedte en styresak om en 

strategisk gjennomgang av studieporteføljen. 

Den handler om hva som skal 

satse på videre, strategisk sett, for UiA. 

– Den vanligste fuskeformen er plagiering, 

sier hun. 

Det kan være vanskelig å bedømme faktum 

i disse sakene. Av og til er flere studenter 

involvert. Hvem har skrevet hva, hva har 

de plagiert og hva er originalen. I tillegg er 

det ofte vanskelig å bedømme om studentene 

har handlet grovt uaktsomt eller forsettlig, 

noe som er lovens vilkår for å vedta 

annullering av eksamen eller utestenging. 

Den klassiske fuskelappen er mer sjelden. 

Forbereder saker 

Rita Hagehei jobber som rådgiver i Personal- 

og organisasjonsavdelingen. 

Via NAV og Fylkesmannen i Aust- 

Agder havnet hun på Universitetet i Agder 

for to år siden. Avdelingen hennes driver 

blant annet med rekruttering av ansatte og 

er den mest «jurist-tette» delen på hele universitetet: 

Både Hagehei og personal- og 

organisasjonsdirektøren er jurister. 

– Det er et tilsettingsutvalg som tilsetter 

i vitenskapelige stillinger og et tilsettingsråd 

som tilsetter i teknisk-administrative 

stillinger. Vi saksforbereder sakene 

til utvalget og rådet, sier hun. 

Andre oppgaver gjelder bl.a. behandling 

av permisjonssøknader, oppsigelser, 

AFP og opprykk til professor. 

– Det er som sagt ikke en ren juristjobb, 

men jus er en stor fordel. En jurist 

ser potensielle saksbehandlingsfeil lettere 

og kan lettere unngå dem. Det er mye lovverk 

knyttet til personaladministrasjon, 

med tjenestemannsloven, arbeidsmiljøloven 

og forvaltningsloven som de viktigste. 

I tillegg til sine vanlige oppgaver hender 

det at både Hagehei og Hilding får 

spørsmål og oppgaver som ikke egentlig 

hører til stillingene deres, men de blir 

spurt fordi de er jurister. 

Viktig på Sørlandet 

Hagehei kom til UiA først for to år siden. 

Hilding har jobbet her siden 1983. Året 

etter begynte hun på jussen, i Oslo rent 

formelt, men hun fortsatte å bo i Kristiansand. 

Begge sier de er svært fornøyd 

med arbeidsplassen sin. 

– Det er en arbeidsplass der du føler 

at du er med på noe som har betydning 

for regionen. Der det skjer mye og jobben 

er variert. Universitetet er en av de 

store arbeidsplassene på Sørlandet, sammen 

med for eksempel sykehusene, kommunene 

og de store oljefirmaene, sier de. 

– I Kristiansand trenger man ikke forklare 

hvor man jobber hvis man jobber 

på Universitetet. 

Med andre ord blir det ingen rare 

spørsmål på fest om arbeidsplassen. I 

motsetning til da Haghei hadde sommerjobb 

i fengsel i 1988. Da fikk hun mange 

artige spørsmål om jobben sin. Ideen om 

å studere jus startet der, på 

sommerjobbplassen. 

– Med jus kunne jeg få god jobb i 

Kristiansand, og samtidig ha et godt 

utvalg av spennende jobber å velge mellom, 

sier Rita 

Greta sier hun hadde mye av samme tanken. 

Begge er i dag glad for valget. 

– Vi fikk rett. Jus er en meny til spennende 

jobber, sier de. 

” 

Den vanligste 

fuskeformen er plagiering 


Bokanmeldelse 

Retorikk, etikk og arbeidsliv 

(Odd Nordhaug og Hans-Ivar Kristiansen (red.) 

Rommer mange interessante og 

tankevekkende synspunkter og 

analyser av forholdet mellom 

retorikk og etikk i arbeidslivet 

Anmeldt av advokat Thor-Erik Johansen 

Retorikk, etikk og 

arbeidsliv er tittelen 

på en bok forlag 

1 i Oslo nylig 

har utgitt. Den er 

redigert av Odd 

Nordhaug og 

Hans-Ivar Kristiansen. 

Redaktørene 

beskriver 

formålet med 

utgivelsen på følgende måte: «For det første 

ønsker vi å sette fokus på betydningen 

av språk og språkanvendelse generelt. For 

det andre ønsker vi å kaste et særlig lys 

over språk og retorikk knyttet til etiske 

problemstillinger i arbeidslivet.” 

Siden boken består av sytten artikler, 

skal jeg begrense meg til å omtale noen 

av dem. 

Boken åpnes med en interessant presentasjon 

av retorikkens grunnprinsipper og 

en diskusjon omkring retorikk i teori og 

praksis. Den svenske overlegen Bengt- 

Erik Ginsburgs artikkel dreier seg om 

profesjonsetikk med spesiell referanse til 

teori og praksis i medisinske fag. Han 

fastslår at en dogmatisk retoriker som 

argumenterer som en generaliserende 

moralsk ekspert, kan fortone seg som altfor 

rigid til å være nyttig i praksis. Dilemmaet 

er imidlertid at den pragmatiske 

retorikeren på den annen side kan være 

altfor tilpasningsdyktig i forhold til regler 

og systemer til å framstå som etisk. 

En artikkel dreier seg om bedrifters 

samfunnsansvar, et tema som for tiden er 

svært aktuelt på bakgrunn av de tallrike 

skandalesaker vi har sett i både norsk og 

internasjonalt næringsliv. Det er skrevet 

av BI-professor Atle Midttun, og rommer 

interessant perspektiver på virksomhetenes 

sosiale ansvar. Et annet, meget aktuelt 

emneområde som berøres i boken, er 

innføringen av den nye bedriftsøkonomiske 

ledelsesretorikken i deler av offentlig 

sektor, og spesielt i omsorgssektoren. 

Dag G. Aasland poengterer her at denne 

retorikken er hentet fra en privat sektor 

der motivasjonsfaktorene for ansatte ofte 

er fundamentalt annerledes. Et skille 

trekkes mellom den «økonomistyrte» og 

den «etikkstyrte» delen av arbeidslivet, og 

ulikheter mellom disse blir diskutert. 

Jørn Bue Olsen tar i sitt bidrag for seg 

retoriske ritualer og knytter dette til etisk 

handling. Han reflekterer over menneskers 

evne til etisk handling, og diskuterer 

fenomener i arbeidslivet som påvirker 

etisk handling. 

I artikkelen om forholdet mellom personalpolitikk, 

retorikk og etikk diskuterer 

Odd Nordhaug personalpolitikk som 

retorisk felt. Begrepet grådige arbeidsgi- 

vere belyses og drøftes. Det samme gjelder 

overvåkning av ansatte og spørsmålet 

om en i arbeids- og næringslivet har 

begynt å bevege seg i retning av en 

«ekspropriasjon» av de ansattes kropp og 

sjel. I en annen av artiklene skriver han 

om de store internasjonale selskapenes 

etiske programmer og dokumenter, og ser 

på sammenhengen mellom retorikken 

der og selskapenes egen praksis: «Gjentatte 

ganger har vi sett at fagre ord og vakre 

formuleringer er ledsaget av en praksis 

som ikke tåler dagens lys, hva enten man 

har disse etikkformuleringene eller ikke. 

Et ferskt eksempel i norsk sammenheng 

er avsløringen av rovdrift på arbeidstakere, 

barnearbeid og miljøvandalisme hos 

Telenors underleverandører i Bangladesh. 

Mye av den offentlige debatten som fulgte, 

var konsentrert nettopp om gapet 

mellom liv og lære, og ironiske uttrykk 

som etikkskryt, retorisk pynt og etisk glasur 

ble anvendt av kritikere.» Blant emnene 

som belyses, er etiske utfordringer 

knyttet til blant annet rasediskriminering, 

barnearbeid og kjønnsdiskriminering. 

I tillegg til de omtalte artiklene 

behandles emner som verdibasert ledelse, 

det nye «managementspråket», religion i 

arbeidslivet, coaching, samt inkluderingsledelse 

i retorisk perspektiv. 

Denne boken rommer mange interessante 

og tankevekkende synspunkter og 

analyser av forholdet mellom retorikk og 

etikk i arbeidslivet, og kan trygt anbefales 

for de som er interessert i etiske problemstillinger 

og dilemmaer. 


Kari Østerud mener 

Juristkontakts faste kommentator er leder av Norges Juristforbunds hovedstyre 

30 år med likestillingslov 

og likestillingsombud 

– hva nå? 

2009 kan Likestillingsombudet feire 30 års-jubileum. I 

I 1979 fikk Norge både likestillingslov, og som det første land 

i verden et likestillingsombud. Eva Kolstad ble vårt første likestillingsombud, 

en funksjon hun hadde i ti år. Ombudet har 

endret både navn og organisasjonsform flere ganger gjennom 

de 30 årene, og heter i dag Likestillings- og diskrimineringsombudet. 

Et av de viktigste arbeidsområdene for ombudet 

har likevel hele tiden vært å arbeide for likelønn, likestilling og 

likeverd mellom menn og kvinner. 

Sett med et «juristblikk» synes jeg det er veldig interessant 

at man har brukt juridiske virkemidler som lovgiving og 

ombud, for å oppnå viktige politiske målsettinger om likestilling. 

På likestillingsområdet har våre politikere helt klart tatt 

Frostatingslovens (ca. 1000 år e.Kr.) målsetting om at «Med 

lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødelegges» på alvor. 

Likestillingsombudet har hele tiden hatt en tydelig juridisk 

rolle: håndheve likestillingsloven, gi råd og veiledning om 

lovens bestemmelser og behandle klager over brudd på loven. 

Ombudet har hele tiden hatt en stor plass i den offentlige debatt 

om likestilling, og har utvilsomt vært en viktig bidragsyter 

til at Norge i dag er et av de mest likestilte land i verden. Jeg 

synes at erfaringen med likestillingslov og likestillingsombud 

viser at jusen og juridiske institusjoner er viktige virkemidler 

for å oppnå ønskede endringer i samfunnet. 

Etter Eva Kolstad har det vært fremtredene kvinnelige jurister 

som har vært likestillingsombud: Ingse Stabel, Anne 

Lise Ryel og Kristin Mile. Dagens Likestillings- og diskrimineringsombud 

Beate Gangås er også jurist. 

Vi har kommet langt på likestillingens område i Norge, 

men mye arbeid gjenstår fortsatt. Blant Juristforbundets 

medlemmer er det fortsatt slik at menn og kvinners karrierevalg 

er forskjellig; med den følge at menn tjener mer enn kvinner. 

For fremtiden tror jeg det vil være vel så viktig å arbeide 

for større likestilling i hjemmet. I lengden er det ikke tilstrekklig 

å fokusere på å få flere kvinner inn i styrer og ledende stillinger. 

Skal vi lykkes med målsettingen om likelønn, må vi rett 

og slett få flere menn hjem! Det betyr at kvinner i større grad 

må slippe menn inn på «sin» omsorgsarena og bla. dele permisjonen 

sin med far. Dersom man ønsker likestilling og likelønn 

i arbeidslivet, må flere menn tar sin del av omsorgsansvaret 

hjemme. 

Også på dette området kan jusen være et viktig virkemiddel 

for å oppnå ønskede endringer i samfunnet: vi trenger 

en lovfestet rett for far til 1/3 av foreldrepermisjonen. 

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås uttaler 

også at målet er likestilling i hjemmene når det gjelder omsorg 

for barn og likelønn i arbeidslivet. Hun uttaler også at fordelingen 

av foreldrepermisjonen viser seg å være en nøkkel til 

likestilling, derfor går ombudet inn for en tredeling av foreldrepermisjonen. 

La hos håpe at vi 

i jubileumsåret for Likestillingsombudet, 

får en lov som 

sikrer far 1/3 av foreldrepermisjonen. 

Kari Østerud 


Meninger | Fag | Debatt 

Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. 

Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller 

du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. 

Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. 

Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no 

Utnevnelser 

Massemediene 

er så vant til dette at de 

kun reagerer i de mest 

”spektakulære tilfellene 

Djupedal bare toppen av isfjellet 

Av advokat Bernt Frydenberg 

I statsråd den 19. desember 

2008 ble det utnevnt fire fylkesmenn. 

Utnevnelsen av den ene 

av dem, stortingsrepresentant 

Øystein Djupedal, og spesielt 

omstendighetene omkring denne 

utnevnelsen, vakte atskillig oppsikt, 

både i det politiske miljøet 

og i massemediene. 

Aftenposten skrev den 23. desember om 

utnevnelse i mafiastil. 

Det som ikke har vært kommentert i 

samme grad, er at utnevnelsen av Djupedal 

har vært mulig fordi politiske utnevnelser 

er akseptert i vårt politiske miljø og fordi 

massemediene er så vant til dette at de kun 

reagerer i de mest spektakulære tilfellene. 

Dette kom for eksempel til uttrykk ved at 

ingen, så vidt jeg har kunnet konstatere, har 

tatt opp at alle de fire utnevnte er eller har 

vært politiker; tre er nåværende stortingsrepresentanter. 

Og ikke bare det. De fleste 

fylkesmenn har hatt en politisk karriere. 

Det samme gjelder for en rekke andre statlige 

toppstillinger. 

Når denne situasjonen har kunnet 

oppstå, skyldes det naturligvis «i dag deg, 

i morgen meg»-tankegangen. De skiftende 

regjeringer utnevner ikke bare egne 

partifeller, men også politikere fra opposisjonen 

til slike stillinger. Også det partiet 

som aldri har sittet i regjering, har fått 

sin fylkesmann. 

Noen snakker sammen 

For at dette systemet skal fungere, vil det 

ofte være nødvendig at noen snakker 

Øystein Djupedal og Fornyings- og 

administrasjonsminister Heidi Grande 

Røys under pressekonferansen der hun 

presenterte de fire nyutnevnte fylkesmennene. 

(Foto: Berit Roald / Scanpix) 

sammen på forhånd. Men i blant blir dette 

forsømt. En gang holdt det på å gå riktig 

galt. En fylkesmannsstilling ble utlyst 

uten at noen politiker søkte. Skulle man 

virkelig være nødt til å la stillingen gå til 

en ikke-politiker? Det ble klarlagt at det 

hadde oppstått en misforståelse. Politikere 

fra andre partier hadde unnlatt å søke 

fordi de hadde gått ut fra at vedkommende 

fylke var Kristelig Folkepartis fylke. 

Det hele løste seg ved at man utlyste stillingen 

på nytt. Og nå meldte det seg en 

politiker som fikk stillingen. 

Misforstå meg ikke. Jeg mener at 

mange politikere gjør en utmerket jobb, 

som meget vel kan kvalifisere for en fylkesmannsstilling 

eller en annen statlig 

toppstilling. Men jeg har vanskelig for å 

tro at en politiker alltid vil være bedre 

kvalifisert for en slik stilling enn en søker 

med annen bakgrunn, f. eks. en karriere 

som embets- eller tjenestemann innen 

vedkommende arbeidsområde. Det man 

kan spørre seg, er om slike søkere får sine 

kvalifikasjoner i form av utdanning, erfaring 

og personlig skikkethet for stillingen, 

rettferdig og reelt vurdert. 

Etikk i staten 

Man står her overfor det problem at det 

er vanskelig å få overprøvd slike utnevnelser. 

Etter sivilombudsmannsloven § 4 

omfatter ombudsmannens arbeidsområde 

ikke «avgjørelser truffet i statsråd». 

Det er mulig å klage over eventuelle forbigåelser 

til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. 

Men denne komiteen er 

mindre egnet til å behandle denne typen 

saker, da det springende punkt i en slik 

sak ofte vil bestå i å vurdere verdien av 

stortingspraksis eller lignende politisk 

erfaring mot andre kvalifikasjoner. Det 

som da står igjen, er å reise sak for retten. 

Dette er imidlertid en terskel som innebærer 

en for stor hindring for de fleste. 

Det faller seg slik at de nevnte utnevnelsene 

kommer nøyaktig én uke etter at 

regjeringen fremmet Ot.prp. nr. 17 om 

endringer i kommuneloven og svalbardloven 

(om tillitsskapende forvaltning m.v. 

i kommuner og fylkeskommuner). Det 

blir understrekt at forslagene i proposisjonen 

ikke bygger på en forventning om 

at lovendringer alene kan hindre uheldige 

hendelser, men at gjennom hensiktsmessig 

regelverk kan staten legge til rette for 

etisk forsvarlig praksis i kommunal 

virksomhet. 

Etisk forsvarlig praksis i statlig virksomhet 

er ikke tema i denne 

proposisjonen. 


Rettssikkerhet i skolen 

Norge trenger et skoleombud 

Av Gry Hellberg Munthe, utredningssjef i Juristforbundet 


” 

At rettssak 

oppfattes som eneste utvei 

svekker rettssikkerheten 

Med mindre elever og foreldre 

får et uavhengig organ hvor de 

kan få brudd på retten til undervisning, 

karaktersetting og opplæringsmiljø 

prøvet gjør vi våre 

barn en bjørnetjeneste. 

…«Vi husker alle første skoledag. Som voksne 

har vi sett spenningen og undringen i 

øynene til førsteklassingene, når porten til 

skolen blir åpnet for dem for aller første 

gang. De ser inn i et univers av kunnskap – 

uten grenser». … 

(Jens Stoltenberg, nyttårstale 2008) 

Jeg er rimelig siker på at førsteklassingene 

ser for seg et univers av kunnskap – uten 

grenser, men klarer vi å levere varene – 

får de tilgang til et grenseløst univers av 

kunnskap? 

Norges Juristforbund har er bekymret 

for elevenes rettsikkerhet. 

Dagens skolebarn har krav på undervisning, 

likebehandling ved karaktersetting 

og et konstruktivt og sunt opplæringsmiljø. 

Dette er ikke bare det vi 

ønsker å gi våre barn, det er også lovfestede 

rettigheter. 

Rettssikkerhet 

Elever og foreldre oppfatter det som vanskelig 

å ta opp forhold rundt opplæring 

og opplæringsmiljø med skolen. De opplever 

å ikke bli hørt og eller frykter at 

engasjement vil skape ytterligere problemer 

i opplæringssituasjonen. 

Elever og foreldre har ikke et uavhengig 

organ som de kan henvende seg til når 

de mener at deres rett til opplæring og 

opplæringsmiljø ikke er ivaretatt. Det 

gjør at elevenes rettsikkerhet ikke er tilfredsstillende 

ivaretatt. 

I de senere år har vi sett stadig flere 

eksempler på at saker etter opplæringslo- 

– Statsministeren har lovet styrket innsats 

i skolen. Det er positivt, men dessverre 

ikke nok, skriver Juristforbundets 

utredningssjef. 

ven er brakt inn for rettssystemet. At 

rettssak oppfattes som eneste utvei svekker 

rettssikkerheten da rettslig prøving 

forutsetter en solid familieøkonomi. Det 

gjør domstolene til en diskriminerende 

klageinstans. 

Norges Juristforbund mener at det 

bør opprettes et skoleombud for å ivareta 

elevenes rett til undervisning etter undervisningsplanen, 

forsvarlig og rettferdig 

sluttvurdering (karaktersetting) samt et 

godt fysisk og psykososialt opplæringsmiljø. 

Skoleombudet bør organiseres 

etter mønster av diskrimineringsombudet. 

Ordningen må inneholde sanksjonsmuligheter, 

enten ved at ombudet selv 

får makt til å ilegge sanksjoner eller ved 

at lovgiver oppretter en ankeinstans etter 

mønster av diskrimineringsnemnda. 

Karaktersetting 

Slik situasjonen er i dag kan det stilles 

spørsmålstegn ved om elever og lærere 

får nok informasjon om og dokumentasjon 

på omfang og innhold i skolens 

undervisningstilbud relatert til lover og 

forskrifter. Dette gjør det svært vanskelig 

for elever å vite om deres rett til opplæring 

er ivaretatt. Ifølge Norsk lektorlag 

gir ikke skolene elevene nok informasjon 

til at de kan få en oversikt over undervisningstilbudet. 

Det er prinsipielt uheldig 

at det i praksis bare er undervisningspersonalets 

tariffavtaler som kan verne elevenes 

rettigheter til antall timer og rett til 

lærere med formell kompetanse. 

Allmenne prinsipper om rettsikkerhet 

tilsier at elevenes fagkarakterer baseres 

på likebehandling og nasjonale faglige 

standarder som er knyttet til de nasjonale 

lærerplanene. 

Kunnskapsnivået om karaktersetting i 

Norge er begrenset, men analyser gjort i 

både Sverige og Norge indikerer at mange 

lærere fortsatt bruker normrelatert 

karaktersetting (relativt elevene imellom) 

i stedet for karakterer i forhold til lærerplanen 

slik ordningen tilsier. 

Mobbing 

Vel så viktig som høy kvalitet på undervisning 

og karaktersetting er et godt opplæringsmiljø. 

Vi har sett flere eksempler 

på at foreldre har brakt mobbe og overgrepssaker 

opp i rettsapparat og media. 

Det var et drastisk men, dessverre, nødvendig 

grep at barneombudet til slutt 

måtte anmelde rådmannen, skolesjef og 

rektor etter overgrepssaken i Nittedal 

kommune. 

Statsministeren har lovet styrket innsats 

i skolen. Det er positivt, men dessverre 

ikke nok. Med mindre elever og 

foreldre får et uavhengig organ hvor de 

kan få brudd på retten til undervisning, 

karaktersetting og opplæringsmiljø prøvet 

gjør vi våre barn en bjørnetjeneste. 

▲ 



Huskjøp og -salg 

Levetidstabeller kan misbrukes – og det gjøres 

Av professor Svein Bjørberg, FoU-leder 

Etter mitt skjønn 

kan dette gi uriktig bakgrunn 

”for avgjørelser 

Vi opplever stadig oftere at 

rettsavgjørelser, spesielt i forbindelse 

med salg av hus hvor 

Avhendingsloven gjelder, tar 

utgangspunkt i levetidstabeller 

som om disse utgjør en vel 

dokumentert sannhet. 

Levetidstabeller brukes som argument i 

saker om mulig mislighold av vedlikehold 

/ utskifting samt skjulte mangler. Bakgrunn 

for tabellene er imidlertid ment 

som grunnlag for kalkulering av antatte 

levetidskostnader som basis for kostnadsdekkende 

husleie. Ved eventuelt mislighold 

av vedlikehold må man bedømme 

den reelle situasjonen i hvert tilfelle 

basert på dagens tilstand. 

Vi opplever stadig oftere at rettsavgjørelser, 

spesielt i forbindelse med salg 

av hus hvor Avhendingsloven gjelder, tar 

utgangspunkt i levetidstabeller som om 

disse utgjør en vel dokumentert sannhet. 

Dette skyldes nok stor grad av uvitenhet 

om bakgrunn og tilsiktet bruk for tallene 

som gjenspeiler seg i tabellene. Etter mitt 

skjønn kan dette gi uriktig bakgrunn for 

avgjørelser. 

Kostnadskalkyler 

Levetidstabellene oppstod som en nødvendig 

konsekvens av at byggherrene, 

godt anført av Statsbygg, «anklaget» rådgivere 

(inkl arkitektene) at vi ikke var 

gode nok når vi gjennomførte kostnadskalkyler 

for nybygg. Det vil si; kalkylene 

inneholdt ingenting om konsekvenser 

av investeringen for byggverkets 

brukstid. Dette tok vi alvorlig i RIF (Rådgivende 

Ingeniørers Forening) og utga det 

første temaheftet om «Årskostnader» 

rundt 1980. 

I dette arbeid oppdaget man behovet 

både for klassifikasjonssystematikk og 

Uvitenhet om såkalte 

levetidstabeller for 

hus kan gi uriktig 

bakgrunn for avgjørelser 

i retten, skriver 

professor Svein 

Bjørberg. 

levetidsdata. En gruppe med representanter 

fra RIF (Multiconsult), Statsbygg, 

Oslo kommune og SINTEF Byggforsk 

(den gang NBI) arbeidet med problemstillingen. 

Dette resulterte i «Beregningsanvisninger 

for Årskostnader» og den første 

norske standard på temaet, dvs. NS 

3454 «Årskostnader» i 1987, revidert i år 

2000 med bla nytt navn; NS 3454 «Livssykluskostnader 

for byggverk». 

Målet med systematikken var at vi som 

prosjekterende skulle kunne kalkulere 

konsekvenser av investeringen totalt, men 

også å synliggjøre konsekvensene av alternative 

valgmuligheter. Eksemplevis vinduer 

av tre kontra vinduer av aluminium. 

Dette betyr at det ikke er mål i seg selv å 

velge lavest årskostnad, men synliggjøre 

for byggherren hva alternativene betyr slik 

at han/hun kan gjøre valget. For å kunne 

gjennomføre slike kalkyler var det nødvendig 

å ta stilling til en rekke variable 

parameter, dvs. tidshorisont, kalkylerente, 

frekvenser for vedlikehold og levetider. 

Levetid 

Statsbygg ønsket å benytte modellen til 

kalkulering av «kostnadsdekkende husleie» 

og fastsatte at tidshorisonten skulle 

være 60 år. Det betyr ikke at statlige bygg 

skal ha en levetid begrenset til 60 år, men 

de neddiskonterte verdier av kostnader 

lenger frem i tid gir omtrent null i bidrag 

til nåverdien av alle kostnader i bruksperioden. 

Kalkylerente ble avtalt mellom 

Finansdepartementet og Statsbygg, og 

den var lenge på 7 %. 

Levetidsdata, som nødvendigvis måtte 

inn i kalkylene, fantes ikke. Behovet førte 

til at det ble gjennomført diskusjoner 

med håndverkere, boligbyggelag, store 

eiendomsforvaltere og oss som satt i den 

opprinnelige gruppa. Dette førte til oppsettet 

av de første levetidstabellene for de 

vanligste materialene / komponentene 

som ble brukt i bygg på det tidspunkt. 

Alle levetider ble satt som intervall, dvs 

med lavt (dvs kort tid), normalt og høyt 

(dvs lang tid) estimat. Variasjonen ligger i 

materialkvalitet, detaljer, utførelse, 

påkjenninger etc, dvs det var mening at 

den enkelte prosjekterende skulle ta stilling 

til hvilke faktorer som gjelder for sitt 

prosjekt. 

Det var mange diskusjoner om dette. 

Bla om man gjennomfører et godt preventivt 

vedlikehold så vil man kunne forlenge 

komponentens totale levetid. Initielle 

byggefeil som ikke oppdages, dårlige 

tekniske løsninger og evt utsettelse av 

nødvendig vedlikehold er forhold som vil 

bidra til at opprinnelig forventet levetid 

ikke oppnås 

Senere er det gjennomført kartlegginger 

av levetider i praksis, bla gjennom 

prosjekt igangsatt av Husbanken. Her ble 

det benyttet studenter som kartla erfaringer 

i borettslag i Trondheim, Oslo og Stavanger. 

I tillegg har SINTEF-Byggforsk 

gjennomført registrering av nedbrytning 

for enkelte materialer dvs såkalt doseeffekt 

relasjoner. Alt dette bekreftet mye 

av det som lå i tabellen og enkelte korrigeringer 

og suppleringer er gjennomført. 

All denne systematikken med påvirkningsfaktorene 

har ført til «faktormetoden» 

i ISO standard 15686 «Service Life 

Planning». En gjennomgang av den viser 

at en reell levetid kan få et stort avvik fra 

en initiell forventet levetid. 

Obligatorisk 

Det vi nå ønsker å få mer informasjon 

om, til de som skal forvalte våre bygninger, 

er hvilke symptomer man skal reagere 

på for å igangsette preventivt vedlikehold. 

Det er dette som blir viktig slik at 


La oss håpe at 

det blir obligatorisk 

med teknisk tilstandsanalyse 

”ved eierskifte 

den totale levetiden kan strekkes og 

utnyttes. I dag skiller vi bygningsdeler / 

komponenter / detaljer i tre grupper, dvs 

de vi «aldri ser» igjen, de vi «kan se og 

vedlikeholde» (men ikke skifte) og de vi 

ser, kan inspisere, kan vedlikeholde og 

kan skifte ut. Slik må vi også tenke når vi 

vurderer gamle bygg, dvs hvilke deler har 

det vært mulig å gjøre noe vedlikehold på 

evt skifte ut. 

I diskusjoner om vedlikehold / utskifting, 

evt manglende sådan, på gamle bygninger, 

så er det totalt galt å bedømme hva 

som burde vært gjort ut fra levetidstabeller. 

Det man må gjøre er å bedømme tilstanden 

kombinert med muligheten til å 

kunne ha gjort noe for så å bedømme om 

det er noe som er forsømt. Eksempelvis 

vet man i dag mye om normal levetid på 

skifertak, (i størrelsesorden 20 år), mens et 

drenssystem kan ha mye lenger levetid 

enn det tabellen tilsier. Det avgjørende for 

levetiden av et drenssystem vil være de 

masser (finstoff) som følger vann og dermed 

tetter systemet som avgjør drenasjesystemets 

funksjon og levetid, dvs ikke de 

enkelte komponenters tekniske levetid. 

Oppsummeringsmessig så betyr dette 

at levetidstabellene er utgangspunkt for 

kalkulering av levetidskostnader samt en 

indikasjon på når man kan forvente å få 

kostnader. I diskusjoner om reelle situasjoner 

må man imidlertid ta den enkelte 

bygningsdels tilstand som utgangspunkt 


for om det foreligger forsømt vedlikehold 

eller ikke. Vi har en norsk standard for tilstandsanalyse 

(NS 3424) som dessverre 

av og til misbrukes. Tilstand skal angis 

som en av fire muligheter, dvs tilstandsgrad 

1, 1, 2 eller 3, men vi opplever at det 

skrives tilstandsgrad 1-3. Dette er det 

samme som at legen sier at «du har feber 

mellom 38 og 42». 

La oss håpe at det blir obligatorisk 

med teknisk tilstandsanalyse ved eierskifte, 

spesielt når det gjelder boliger, og at 

den utføres av uavhengig godkjent operatør. 

I den sammenheng kan man gjerne 

benytte tilstandsgrad 2 for å angi at man 

kan forvente en kostnad da bygningsdelen 

er gammel og sannsynligvis har behov 

for utbedring. 

Boligkjøp 

Hvor lenge skal en nyoppført bolig vare? 

Roger Helde, regiondirektør i Forbrukerrådet 

Oppdages feilene 

etter fem år kan forbrukerne 

”ikke reklamere 

Bør klagefristen ved kjøp av en 

nyoppført bolig til millionbeløp 

være lengre enn ved kjøp av en 

vaskemaskin? Det er den ikke i 

dag, og Forbrukerrådet mener 

man bør vurdere å endre lovverket. 

I dagens lovverk er reklamasjonsfristen ved 

kjøp av en nyoppført bolig den samme som 

ved kjøp av kapitalvarer som vaskemaskin 

og fjernsyn – fem år. Reklamasjonsfristen 

ved kjøp av de nevnte kapitalvarene reguleres 

av forbrukerkjøpsloven. Hovedregelen 

er at klage må skje senest to år etter at du 

overtok tingen, men at fristen altså er fem 

år hvis tingen er ment å vare vesentlig lenger 

enn to år. Dette gjelder kapitalvarer 

som møbler, biler, vaskemaskiner, tv-apparat 

og byggevarer. 

Når det gjelder forbrukernes rettigheter 

og plikter ved avtale om oppføring av 

bolig og ved kjøp av fast eiendom der 

bygningen ikke er ferdig når avtalen inngås, 

reguleres dette av bustadoppførings- 

Forbrukerrådet mener 

det må vurderes en 

utvidet reklamasjonsfrist 

ved kjøp av ny 

bolig, skriver regiondirektør 

Roger Helde i 

Forbrukerrådet. (Foto: 

Stian Lysberg Solum) 

lova. Også her er reklamasjonsfristen på 

fem år etter overtakelsen. 

Revisjon av loven 

Justisdepartementet har nå sendt på høring 

et forslag om endringer i bustadoppføringslova 

og avhendingsloven. Høringen har 

svarfrist 1. februar 2009 og handler om 

«forslag til endringar i bustadoppføringslova 

og avhendingslova – skjerping av garantireglar 

og regulering av vidaresal». 

Høringen omhandler per i dag ikke 

reklamasjonsfristens lengde, men Forbrukerrådet 

mener tiden er inne for at departementet 

også utreder om det er behov for 

en lengre reklamasjonsfrist enn fem år for 

forbrukere som kjøper ny bolig. 

Forbrukerrådet mottar hvert år 10.000- 

12.000 henvendelser om boligproblemer, 

og disse avdekkes ofte i etterkant av byggeprosjektene. 

Oppdages feilene etter fem år 

kan forbrukerne ikke reklamere etter 

dagens bustadoppføringslov. 

En ting er nyoppførte boliger med 

synlige feil. Problemet er imidlertid at 

byggefeil kan dukke opp som skader etter 

en del år, ofte når reklamasjonsfristene og 

garantiene har utløpt. Og ting som ikke 

ble oppfattet som feil i begynnelsen, kan 

vise seg å være det ettersom tiden går. 

Dessverre er det forbrukerne som blir sittende 

igjen med regningen for disse 

byggefeilene. 

Ifølge Svein Bjørberg, FoU-leder i 

Multiconsult og professor II ved NTNU i 

ombyggingsteknikk og bygningsforvaltning, 

oppdages bare 10 – 15 prosent av 

feilene før bygningen er seks år gammel 

(Aftenposten.no, Bolig 24.08.06, «Byggefeilene 

skal ned»). Da er utbyggers ansvar 

utløpt. Bjørberg hevder videre at det veldig 

ofte dreier det seg om fukt, sopp og 

råte. Anslagsvis 60- 70 prosent av skadene 

har med fuktighet å gjøre. 

▲ 



Bustadoppføringslova 

Under arbeidet med budstadoppføringslova 

(Ot.prp. nr. 21, 1996-97), ble det 

opprinnelig tatt til orde for en lengre 

reklamasjonsfrist – «Lengstefristen for 

reklamasjon er ti år etter utkastet. Dette 

er ei forlenging i høve til fristar som har 

vore vanleg i avtalepraksis.» 

Forbrukerrådet ønsket den gang en 

utvidelse av reklamasjonsfristen, jf. Ot.prp. 

nr. 21 (3.4.2) og uttalte følgende: «Kjøp av 

bolig skiller seg fra kjøp av løsøre på den 

måten at bolig er noe de fleste mennesker 

kjøper bare en gang i livet. Videre er fast 

eiendom ment å vare betydelig lenger enn 

løsøre; en bolig kan vare i flere generasjoner. 

Reklamasjonsfristen for en bolig som 

er ment å vare i 100 år bør derfor være 

lengre enn for en ting som ikke kan forventes 

å vare mer enn 5-10 år, som f eks et 

TV-apparat. Kjøp av ny bolig skiller seg fra 

kjøp av brukt bolig på den måten at det er 

større sannsynlighet for at feil vil dukke 

opp, idet en rekke feil og mangler ikke vil 

vise seg før huset har vært i bruk en tid. 

Typiske eksempler er takplater som skaller, 

grunnmur som sprekker eller «glir ut». 

Det bør derfor være lengre reklamasjonsfrist 

ved kjøp av nye boliger. En absolutt 

reklamasjonstid på 5 år vil videre stille 

kjøperen i en dårligere situasjon enn det 

som er gjeldende rett ved kjøp av nye boliger, 

se f eks Rt. 1936 s 547 og Rt. 1939 s 

104, hvor det ble reklamert 7 år etter at 

salget fant sted. Kjøperne tapte saken fordi 

de ikke hadde greid å oppfylle bevisbyrden, 

men retten hadde ingen innvendinger 

til at det ble reklamert så seint som det ble 

gjort.» 

Også Byggherreforeningen, Forbrukerombudet 

og LO ønsket den gang en lengre 

frist enn fem år. Lovgiver valgte imidlertid 

å sette reklamasjonsfristen til fem 

år i bustadoppføringslova. 

Se til Danmark 

Danske boligkjøpere er ikke prisgitt dårlig 

utførte byggearbeider i samme grad 

som norske. 

I medio desember 2008 besøkte jeg 

Ervervs- og Byggestyrelsen i Danmark, og 

møtet der dreide seg blant annet om 

reklamasjonsfrister og byggskadefond i 

Danmark. 

Danmark har 10 års reklamasjonsfrist 

for feil eller mangler ved kjøp og salg av 

boliger til forbrukere. Dette følger av foreldelsesloven 

som ble endret 1. januar 

Tiden er inne til 

at vi vurderer en utvidet 

”reklamasjonsfrist 

2008. Den generelle foreldelsesfristen ble 

da endret fra 20 år til 10 år. 

«Fra den 1. april 2008 har professionelle 

bygherrer plikt til at tegne og betale 

for en byggeskadeforsikring, når de oppfører 

nye boliger for private.Byggeskadeforsikringen 

tegnes til fordel for bygningseieren 

og løper i 10 år. Byggeskadeforsikringen 

følger boligen den er tegnet 

på, og forsikringen løper i 10 år vil, uavhengig 

av om boligen selges. I denne perioden 

dekker forsikringen de alvorlige 

byggeskader som oppstår på boligen, og 

som har betydning for boligens levetid og 

funktionalitet, herunder skadelige forekomst 

av skimmelsvamp». 

De danske reglene som er omtalt på 

http://www.ebst.dk/ sikrer forbrukere 

som kjøper ny bolig på en bedre måte 

enn her til lands. Forbrukerrådet mener 

tiden er inne til at vi vurderer en slik 

utvidet reklamasjonsfrist ved kjøp av ny 

bolig også i Norge. 

Jobbsøkere i staten 

Retten til å søke på tilsvarende stilling 

i samme virksomhet 

Av Marianne Kringlebotn, forhandlingsleder i Juristforbundet 

Man har rett til å søke stillinger 

som lyses ut i virksomheten, 

også når stillingen har samme 

stillingskode som den stillingen 

man allerede har. 

Tjenestemannsloven § 2 slår fast at ledige 

embeter og stillinger skal kunngjøres 

offentlig. I noen tilfeller kan stillingen 

begrenses til å lyses ut kun internt i virksomheten. 

Bakgrunnen for hovedregelen 

om offentlig utlysning er at det skal være 

en åpen tilsettingsprosess slik at man skal 

finne frem til den best kvalifiserte for stillingen 

og slik at prosessen kan bli undergitt 

alminnelig forvaltningsrettslig kontroll. 

Disse reglene gjelder derimot ikke 

for kommunens eller fylkeskommunens 

virksomhet. Disse er bundet av forvaltningsloven 

og kan i tillegg være bundet 

av særlover. I privat sektor gjelder ingen 

regler om offentlig utlysing. 

I offentlig sektor kan arbeidsgiver ikke 

fritt ansette hvem man vil. Den best kvalifiserte 

søker har krav på stillingen og det 

gjelder et ulovfestet kvalifikasjonsprinsipp. 

Det finnes også begrensninger i likestillings- 

og diskrimineringsloven som er 

førende for hvem som skal tilsettes. I privat 

sektor gjelder ikke det ulovfestede 

kvalifikasjonsprinsippet. Arbeidsgiver kan 

i utgangspunktet tilsette hvem de vil 

Lønnsdannelse 

I flere statlige virksomheter har arbeidsgiver 

tidligere avskåret på generelt grunnlag 

Norges Juristforbunds medlemmers 

rett til å søke på tilsvarende stilling i samme 

virksomhet som vedkommende 

arbeidstaker allerede besitter. Problemet 

har blant annet vært utbredt i politiet. 

For eksempel har en politiadvokat som 



– Vi har eksempler på at ansatte i NAV 

som sitter i et vikariat har blitt avskåret 

fra å søke på et nytt vikariat som varer 

lenger, skriver Marianne Kringlebotn i 

Juristforbundet. 

Avklart i FAD 

På denne bakgrunn ba Norges Juristforbund 

Akademikerne om å avklare spørshar 

lønnstrinn 54 blitt nektet å søke på 

en tilsvarende stilling som lyses ut i ltr. 

56. Vi har også eksempler på at ansatte i 

NAV som sitter i et vikariat har blitt 

avskåret fra å søke på et nytt vikariat som 

varer lenger og at ansatte ikke har fått 

anledning til å søke på førstekonsulentstillinger 

som lyses ut i et høyere alternativ 

enn det man selv har. 

Norges Juristforbund mener at man 

utvilsomt har rett til å søke stillinger som 

lyses ut i virksomheten, også når stillingen 

har samme stillingskode som den stillingen 

man allerede har. Kvalifikasjonsprinsippet 

må være førende for 

hvem som skal tilsettes. 

I tilfeller der den lokale lønnsdannelsen 

blir hengende etter markedet, vil 

muligheten til å søke tilsvarende stillinger 

sørge for at de som allerede er ansatt i 

etaten kan opprettholde markedslønn 

uten å måtte søke seg ut av etaten. I disse 

sakene var vi av en annen oppfatning enn 

de lokale arbeidsgivere i NAV og i 

Politiet. 

En politiadvokat 

som har lønnstrinn 54 har 

blitt nektet å søke på en 

tilsvarende stilling som 

”lyses ut i ltr. 56 

målet med Fornyings- og Administrasjonsdepartementet 

(FAD) som overordnet 

arbeidsgiver. 

FAD har i møte og i brev til Akademikerne 

i desember 2008 avklart at 

Statsansatte har anledning til å søke stillinger 

i egen virksomhet. Dette gjelder 

selv om den kunngjorte stillingen er i 

samme stillingskode og/eller i samme 

avdeling som vedkommende søker allerede 

jobber. 

For å kunne søke en internt kunngjort 

stilling, er det en forutsetning at søkeren 

er ansatt i virksomheten, fast eller 

midlertidig. 



Etterutdanning 

Å lære 

Etter mitt skjønn 

kan dette gi uriktig bakgrunn 

”for avgjørelser 

Av Merethe Sunde, prosjektleder/jurist i juristenes Utdanningssenter 

Det er 2009. Nytt år og nye 

muligheter for å starte på nytt. 

Lære noen nytt, tenke noe nytt. 

rer en nok til at man tar det helt inn. Skal 

det virkelig læres må det ikke bare huskes. 

Det må forstås. Kjersti Larsen, vår 

foredragsholder på pedagogikkursene for 

foredragsholdere benytter denne ganske 

vanlige definisjonen på læring: ”Læring er 

det som skjer når en erfaring forårsaker 

en relativt permanent forandring i et 

individs kunnskap eller atferd”. 

”Nå holder det!” gir neppe en toåring 

grunnlag for noen permanent forandring. 

Heller ikke hørte hun noe som helst av 

min mer rolige resonering etterpå. En 

toåring reflekterer lite når hun er sliten, 

og min stemme og mitt kroppsspråk har 

langt større tyngde enn ordene. 

Så også for voksne. Elisabeth Mannsverk, 

ansvarlig for våre i kurs i presentasjons- 

og budskapsformidling henviser til 

forskning som viser at 90 % av inntrykket 

du skaper handler om hvordan du kommuniserte, 

det vil si kroppsspråk og 

måten du fortalte budskapet ditt på. Det 

handler om stemmebruk, blikk, tempo, 

mimikk, uvaner/tics, hvordan du står, kler 

deg – og hvorvidt du bruker metaforer og 

historier eller mest rasjonelle argumenter. 

JUS diskuterer ganske mye pedagogikk 

internt. Vi skulle gjerne hatt flere fasiter 

for gode pedagogiske kurs. I år skal vi lage 

et e-kurs hvor annen pedagogikk selvfølgelig 

tas i bruk. Høsten 2007 startet vi 

opp med både pedagogikkurs og tilbud 

om kurs i presentasjons- og budskapsformidling 

for våre egne foredragsholdere. 

Det er ingen revolusjonerende endringer 

vi så langt har lagt opp til. Og målet er 

kanskje ganske uoppnåelig. En rektor jeg 

Jeg er ikke alltid like pedagogisk. Senest i 

dag steg min irritasjon over 2åringen til 

et punkt der jeg endte med å overdøve 

den lille barnehageslitne jenta mi med et 

tydelig ”Nå holder det”. Så var helvete 

løs. Mine forsøk på å forklare at en sliten 

mor ikke orker en konstant sus av masete 

”utestemme” ved spisebordet var fullstendig 

bortkastet. Hylingen begynte før 

jeg hadde uttalt bokstavene ”nå” og 

fortsatte til hun forsto at jeg ikke lenger 

var sint. Et utrolig lite pedagogisk utsagn 

fra min side, og et nesten mekanisk svar 

fra henne. Men av og til gjør man ting på 

refleks. Ingen bra løsning, men mange vil 

også mene foreldre må kunne si ifra. 

Å være pedagogisk innebærer delvis å 

være gjennomtenkt. Virkemidlene er 

bevisste og skal oppnå en hensikt. Men 

begynner man å tenke for langt, innebærer 

det ofte en tidkrevende problematisering 

i en kvikksand av spørsmål. Det kreves 

ofte mer kunnskap for å kunne konstruere 

et godt problem enn å formulere 

et svar. Det er derfor ikke gitt at man velger 

dette om man ikke må. 

Jeg ser mange kurs og mange foredragsholdere, 

og jeg deltar stadig på våre 

egne kurs i pedagogikk. Pedagogikk er et 

fag som i likhet med psykologi og filosofi 

gjerne kan grunnes over på alle nivåer, og 

hvor mye innsikt kan hentes bare ved å 

observere seg selv. God pedagogikk handler 

i beste fall om å gi mottakeren verktøy 

til å konstruere innholdet selv i egne ord 

og bilder ettertid. For å greie å etterlate 

deltageren i en slik mental tilstand må 

man særlig sikre seg én ting: 

At deltageren har døren åpen for det 

budskap man formidler, og at budskapet 

har noe som på en eller annen måte berøkjenner 

sa det slik: Best lærer den som 

lærer bort. En slik form for læring skulle 

tilsi at deltager underviste selv. 

Pedagogikk skjer i et samspill mellom 

formidler og mottaker. Jeg vil påstå at 

mange av våre deltagere helt uavhengig av 

pedagogisk tilrettelegging får med seg 

relativt mye av kursets innhold, noe som 

først og fremst skyldes deltagerne selv, 

siden de jobber innen feltet og har en erfaringsbakgrunn 

som foredraget klinger mot. 

Det er en god start. Likevel ser vi at mange 

nok drar med seg en noe tradisjonell 

forståelse av hvilke muligheter de har på 

et kurs. Vi ser mange kurssteder med 

svært passive deltagere, som i liten grad 

tør å kaste frem spørsmål eller ta opp invitasjoner 

til å analysere frem svar. I tre kurs 

høsten -08 forsøkte vi å oppfordre til innsendelse 

av egne problemstillinger i forkant 

av kurset for at foredragsholderne 

skulle kunne ta med seg og forberede de 

praktiske problemstillingene inn i kurset. 

Men ingen problemstillinger ble sendt inn. 

JUS har hvert semester over 200 foredragsholdere. 

Noen vil være nye, noen er 

gamle travere. Vi er ganske selektive og 

ser det ikke som noen menneskerett å få 

foredra for JUS. Men juss har verken i litteraturform 

eller i kurssammenheng vært 

noe spesielt tilgjengelig fag, på tross av et 

innhold som ofte er ganske lett strukturerbart. 

Dessverre hører det til sjeldenhetene 

at en foredragsholder også har 

anledning til å tenke gjennom hvordan 

foredraget best kan presenteres for å virkelig 

fange deltagerens oppmerksomhet. 

At man har planlagt rekkefølge og illustrasjoner 

på en virkelig pedagogisk måte. 

Ikke så mange foredragsholdere fortsetter 

bearbeidingen av stoffet etter at fordraget 

er tilrettelagt kronologisk, enten ved å 

bruke illustrasjoner, tankekart eller bruke 

påfallende mye tid på den ene eller andre 

måten til å legge opp til pedagogiske 

poenger. Det er synd, men et forståelig 

fenomen i en virkelighet der tiden er 

knapp. 



Men tid er én ting, vane er en annen. 

Kanskje har mange ikke sett at det er 

mulig å fortsette. Jeg vil også påpeke en 

tredje faktor: Deltagerne etterspør i liten 

grad det som ville gitt best forutsetning 

for egen læring. Og når vi ikke tenker 

etter blir ting som de alltid har vært. 

Svært ofte er deltagere på utkikk etter 

fasiter og detaljer i materiell jus. Der man 

med fordel burde diskutert bærende 

prinsipper og formål for en gjennomgripende 

forståelse, har mange en hang til å 

få ferdig servert en matematisk detaljformidling. 

Det vil fort hemme en god 

pedagogisk fremstilling av stoffet. 

I tillegg har nok vi jurister en egen tradisjon 

for å definere bort den virkeligheten 

vi regulerer når vi skal gå inn i regelverk. 

Dermed skreller vi også bort mye av 

assosiasjonsmulighetene. 

Mitt poeng er ikke å kaste ansvaret for 

utformingen av pedagogikken over på 

deltagerne, men å oppfordre til å tenke 

gjennom hva som fremmer læringen. Nye 

og mer pedagogiske kursformer handler 

ikke bare om teknisk nye muligheter eller 

gruppesamtaler kontra foredrag. Å medvirke 

til permanent endring i kunnskap/ 

erfaringer medfører at deltaker ender 

med å tenke nytt. Dermed kan man føle 

seg mer usikker enn den situasjon man 

opprinnelig var i, og kanskje være lite 

fornøyd med den følelsen. Ny læring forutsetter 

at deltakeren også håndterer litt 

egen usikkerhet og stoler på egen evne til 

å løse de juridiske problemene når de 

oppstår. 

Å tenke nytt og å tenke selv forutsetter 

at man forstår kjernen i problemstillingene 

både i fakta og lovverk. Kanskje 

må hovedvekten i et kurs ligge på slike 

”kjerner” om de skal bli pedagogisk bedre. 

Og kanskje er det ikke kursets oppgave å 

utpensle svar, men å etterlate deltageren 

med flere spørsmål. En igangsatt tankeprosess 

kan være langt mer verdifull enn 

et formanende ”fasitsvar”. 

En pedagogisk foredragsholder må 

som pedagogiske foreldre av og til bryte 

med vante forestillinger for at verden skal 

bevege seg fremover. Og i motsetning til 

barn er deltagerne på kurs voksne som 

kan forholde seg aktive til læringsstoffet 

og ved sin respons selv bidra til å skape 

rom for økt læringsutbytte. Jeg håper 

derfor dere tar vel i mot foredragsholdere 

om de velger å tørre noe nytt. 

Kvinnenettverk 

Nettverksmøte i Bergen 

Som drahjelp for nye medlemmer, 

og til inspirasjon for de 

etablerte nettverkene, kom 

leder av en av nettverksgruppene 

i Oslo, Eirin Susann 

Simonsen (advokat og partner i 

Advokatfirmaet Storløkken AS), 

til Bergen i november og fortalte 

om hvorfor man bør være i 

nettverk som Justitias døtre. 

Og, ikke minst; hvordan man 

gjør det. 

Det møtte 46 kvinnelige jurister fra privat 

og offentlig sektor denne ettermiddagen 

på Hotell Norge. Simonsen nevnte 

viktige suksessfaktorer for å få et nettverk 

til å fungere: 

• Fast møteplan 

• Mangfold blant deltakerne 

• Engasjert leder 

• Agenda på møtene 

Eirin Susann Simonsen 

- Sosial kompetanse er en øvingssak, sa 

Simonsen. - Litt sjenanse er vanlig å ha, 

selv for de mest utadvendte av oss. – Tenk 

over hvilket inntrykk du vil andre skal ha 

av deg, når du har vært for eksempel på 

en konferanse. 

Simonsen minnet forsamlingen om 

hvor viktig det er å ha et oppdatert visittkort, 

og hvordan levere det ut til andre 

som en helt naturlig handling – og uten å 

føle at man er påtrengende. 

Hun kom med forslag til innledende, 

oppfølgende og avsluttende bemerkninger 

til samtaler med nye personer man møter på 

kurs – og i jobbsammenheng - og man er en 

av mange. Hun kom også med nyttige litteraturtips 

om nettverk og nettverksbygging. 

- Vis interesse, vær interessert i stedet 

for å forsøke å være interessant selv, sa 

Simonsen, og understreket hvor viktig 

det er å være en aktiv lytter. Hun formidlet 

også at man skal tenke på hva man 

kan bidra med i nettverket, og ikke så 

mye på hva man selv kan få ut av det. På 

den måten vil man jo uansett få mye 

igjen, både ved å hjelpe andre – som er 

en egenverdi, men også som følge av at 

andre vil ha deg i tankene. Nettverk gjør 

at man får lettere tilgang til nødvendig 

kompetanse. 

Simonsen avsluttet med å sitere Pippi 

Langstrømpe: ”Det har jeg aldri prøvd 

før, så det tror jeg sikkert at jeg kan 

klare”. 

Deretter informerte de tre nettverkene 

som var startet/var under oppstart om 

sine aktiviteter og erfaringer. Mange av 

deltakerne ga uttrykk for at de ønsket å 

være med i en nettverkgruppe, og fylte ut 

profilskjemaer som blir sendt inn til NJ. 

Justitias døtre har nå tre nettverksgrupper 

i Bergen. De to første startet opp for 

to år siden, og den tredje er i startgropa. 

Etter møtet i Bergen blir det kanskje 

enda flere? 


Flora kommune 

Flora kommune har ca 11.500 innbyggjarar og ligg på kysten mellom Bergen og 

Ålesund. Bysenteret heiter Florø. Skipsbygging, base – og offshoreverksemd, fiskeri/havbruk 

er dei viktigaste næringane vi har i tillegg til anna privat og offentleg 

tenesteyting. Flora er både ein internasjonal kommune og ein kulturkommune. 

Gode kommunikasjonar bil, buss , hurtigrute, ekspressbåt, og direkte fly til 

Oslo og Bergen 

Advokat/advokatfullmektig 

Flora kommune har ledig stilling som advokat/advokatfullmektig. 

Den vi ønskjer å tilsette må ha gode juridiske kunnskapar, 

samarbeidsevne og evne til sjølvstendig arbeid. 

Relevant erfaring vil bli vektlagt, men årets kandidatar kan 

og søkje. 

Flora kommune kan tilby juridiske og samfunnsmessige 

interessante arbeidsoppgåver, som dekker dei fleste rettsområde 

innan både privat- og offentleg rett. Juridisk rådgjeving 

vil skje til heile kommuneorganisasjonen. Stillinga inngår i 

rådmannen sin stab med kommuneadvokaten som næraste 

overordna. 

Løn etter avtale. Elles gjeld vanlege kommunale tilsetjingsforhold. 

Nærare opplysningar v/rådmann Terje Heggheim 

tlf. 91101266, terje.heggheim@flora.kommune.no eller 

kommuneadvokat Jo Dale Pedersen, tlf 57756212, 

jo.dale.pedersen@flora.kommune.no. 

Søknad på elektronisk søknadsskjema som du finn på 

www.flora.kommune.no . 

Søknadsfrist: 17. februar 2009. 

Norsk filminstitutt er statens forvaltningsorgan på filmområdet og 

rådgjevar i filmpolitiske spørsmål. Vi gir tilskott til utvikling og produksjon 

av film, til utvikling av talent og generelle tiltak på det filmkulturelle 

området. Vi har også ansvar for formidling av filmarven, og 

bidreg til lansering av norsk film i utlandet. Norsk filminstitutt held til 

i Filmens Hus i Dronningens gate 16 i Oslo - ein samlingsstad for 

filmforvaltning, filmbransje og publikum. I Filmens Hus står Norsk 

filminstitutt for størstedelen av publikumsaktiviteten gjennom besøk 

til Cinemateket, Filmbutikken og Filmmuseet. 

FORNYA UTLYSING 

NORSK FILMINSTITUTT SØKJER JURIST 

Vi søkjer ein dyktig jurist med særleg interesse for forvaltning og 

opphavsrett til ei nyoppretta stilling på området. Hovudoppgåvene 

vere juridiske oppgåver innanfor alle arbeidsområda til instituttet, 

med hovudvekt på tolking og utforming av forskrifter og regelverk, 

reglar for statstilskott, forvaltingsrett og behandling av klagesaker. 

Kunnskap om EØS-rett, særleg statsstøttereglane, er eit fortrinn. 

Vidare ønskjer vi oss ein person med interesse for nye media, film 

og opphavsrett. 

Instituttet har særs interessante og utfordrande arbeidsoppgåver på 

eit felt prega av internasjonale forhold og den teknologiske utviklinga. 

Overgongen frå analog til digital teknologi gjer at styresmaktane står 

overfor store utfordringar knytt til å tilpasse rammeverket til ei ny 

tid. 

Den som får stillinga vil også arbeide tett opp mot Kultur- og 

kyrkjedepartementet. 

Søkjarar må ha juridisk embetseksamen/master i rettsvitskap, vere 

fagleg sterk, ha nokre års erfaring, analytisk kapasitet, evne til sjølvstendig 

jobbing og god skriftleg og munnleg framstillingsevne. 

Stillinga er innplassert som rådgjevar (SKO 1434) / seniorrådgjevar 

(SKO 1364) i ltr. 50-65 (kr 384.900 – kr 505.600) avhengig av 

kvalifikasjonar. For spesielt kvalifiserte søkjarar kan det vurderast 

høgare løn. For tilsetjing som seniorrådgjevar vert det kravd 

omfattande erfaring frå relevant juridisk arbeid. 

Norsk filminstitutt er ei IA-verksemd og har eit personalpolitisk mål 

om å oppnå ei balansert alders-, kultur- og kjønnssamansetning. Vi 

oppmoder personar med minoritetsbakgrunn til å søkje. 

Spørsmål om stillinga kan rettes til direktør Nina Refseth på telefon 

22 47 45 45 eller på e-post nina.refseth@nfi.no , eller til administrasjonsdirektør 

Jan Graff på telefon 913 00 343 eller e-post jan. 

graff@nfi.no. 

Send søknad med CV og relevante attestar/vitnemål som e-post til 

post@nfi.no eller per brev til Norsk filminstitutt, boks 482 Sentrum, 

0105 Oslo innan 10. februar 2009. Merk søknaden ”jurist”. 


ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! 

Ring: 64 95 29 11 • dhamme@online.no 


VEFSN 

KOMMUNE 

- et steg foran 

Postboks 560 - 8651 Mosjøen - Tlf. 75 10 10 00 - Faks 75 10 10 01 

vkop@vefsn.kommune.no - www.vefsn.kommune.no 

Vefsn kommune har 13 500 innbyggere hvorav ca. 10 000 bor i Mosjøen. Byen er et 

trivelig service- og industrisenter på Helgeland, med gode kommunikasjoner gjennom 

flyplass, jernbane og E6. Stedet og kommunen generelt har et variert arbeidsmarked 

og et bredt utdanningstilbud innenfor videregående skoler. Kommunen har for øvrig 

et omfattende og spennende kulturtilbud, og byr ellers på ulike fritids- og 

rekreasjonsmuligheter i storslagen og variert natur. 

Organisasjonens visjon er; ‹‹Modig - i utvikling››, og til grunn i dette arbeidet 

legges verdiene: Humør, Ansvarlighet, Nysgjerrighet og Engasjement. 

Kommuneadvokat og 

Juridisk rådgiver 

Vefsn kommune har ledige stillinger som kommuneadvokat (nyopprettet) og 

som juridisk rådgiver. Stillingene er organisatorisk plassert i rådmannens stab 

med kommunalsjef for tjenesteområde Samfunnsutvikling som nærmeste 

overordnede. 

Arbeidsoppgaver for stillingene: 

• Juridisk rådgiving og bistand til strategisk ledelse og 

kommunens driftsenheter 

• Kvalitetssikring/saksbehandling/utredning av problemstillinger og 

enkeltsaker på vegne av rådmannen 

• Intern opplæring innen kommunale lovområder og folkevalgtopplæring 

• Juridisk rådgiver skal ivareta funksjon som kommunens personvernombud 

etter forskrift til Personopplysningsloven § 7-12 

• For kommuneadvokaten vil ivaretakelse av kommunens barnevernssaker 

være en sentral oppgave, herunder være kommunens prosessfullmektig i 

rettssystemet 

Ønskede kvalifikasjoner: 

• Jurister med god faglig kompetanse, gjerne med erfaring fra offentlig sektor 

• God skriftlig framstillingsevne 

• Selvstendig, men også evne og interesse til å arbeide i tverrfaglig team 

• For kommuneadvokatstillingen kreves at den som tilsettes innehar 

advokatbevilling. Særskilt erfaring innen barnevernsaker vil vektlegges. 

Vi kan tilby: 

• Lønn etter avtale 

• Kommunen kan være behjelpelig med å skaffe bolig 

• Flyttegodtgjørelse etter kommunens regulativ 

• Barnehageplass ved behov 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til rådmann 

Magne Pettersen eller kommunalsjef Trond Kaggerud, tlf 75 10 10 00. 

Søknadsfrist: 6. mars 2009. 

frantz.no 

Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIG 

etablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelp 

og sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til en 

landsdekkende kjede. 

Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydelig 

etterspørsel. Virksomheten ble i desember 2007 tildelt pris fra 

Språkrådet (se reportasje i Juristkontakt nr. 1/2008) og ble omtalt 

i Dine Penger nr. 4/2008 

Vi har etablert virksomheter i Larvik, Verdal, Ski, Kongsberg 

og Notodden, og rekrutterer fortløpende dyktige 

Jurister / rettshjelpere 

/ advokater 

Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som 

franchisetakere med geografisk spredning. 

Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger, 

sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter. 

Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og 

fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring. 

Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke. 

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes: 

RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden. 

For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård 

på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til 

jes@rettogrimelig.no. 

Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise 

Postboks 80 | 3671 Notodden | kontor: Storgt. 46 | 3674 Notoddden | tlf: 988 64 800 

post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no 

Vefsn kommune benytter elektronisk søknad, og vi oppfordrer søkere 

til våre stillinger å bruke denne via våre internettsider 

www.vefsn.kommune.no 

Ansatte med intern fortrinnsrett vil bli foretrukket, forutsatt kvalifisert og egnet 

for stillingen. Ansettelse i kommunen skjer på de vilkår som til enhver tid går 

fram av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Gode pensjons- og 

forsikringsvilkår. Vitnemål og attester blir ikke returnert. Søkerlister blir 

offentliggjort. 

w w w . v e f s n . k o m m u n e . n o 


Ledig dommerembete 

Advokatfirmaet Mageli ANS er et advokatfirma med kontorer på 

Hamar og Lillestrøm. Firmaet driver en allsidig praksis med 

oppdrag over store deler av landet, for offentlige og private 

kunder. Firmaet er ISO-sertifisert og vektlegger god service, høy 

faglig standard, lagarbeid og kompetansebygging for å realisere 

firmaets målsetting om å være det ledende advokatfirmaet på 

indre østland. For ytterligere opplysninger se: www.mageli.no. 

ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG 

TIL VÅRE KONTORER PÅ HAMAR 

OG LILLESTRØM 

Firmaet er i vekst og vi søker etter yngre, dyktige 

advokater eller advokatfullmektiger som vil være med 

å videreutvikle et faglig sterkt advokatkontor. Også 

nyutdannede jurister inviteres til å søke. 

Vi søker personer med gode karakterer fra jusstudiet 

som: 

- Ønsker å jobbe i et faglig sterkt, men 

samtidig uformelt miljø 

- Er initiativrike og liker å stå på når det 

trengs, men som samtidig verdsetter 

muligheten til å balansere jobb og andre 

verdier 

- Ønsker interessante og krevende oppgaver 

Søknad med CV og eksamenspapirer sendes til 

post@mageli.no. Søknadsfrist: Åpen. Spørsmål om 

stillingene kan rettes til advokat Steinar Mageli på 

Hamar, tlf 918 51 719 eller advokat Henning Harborg 

på Lillestrøm, tlf 402 20 227 

www.mageli.no 


ANNONSÉR 

I JURISTKONTAKT! 

Ring: 64 95 29 11 

Gjennom den selvstendige 

stillingen 

og den høye 

faglige kvaliteten 

er domstolene 

samfunnets fremste 

konfliktløsningsorganer. 

Domstolene 

bidrar til vern av 

den enkeltes 

rettigheter. 

Et viktig mål for 

domstolene er å 

skape tillit i 

befolkningen ved 

forsvarlig, upartisk 

og effektiv dømmende 

virksomhet. 

Dommerarbeidet 

stiller strenge krav 

til faglig dyktighet, 

personlig egnethet 

og bred yrkes- og 

livserfaring. 

Det er et sentralt 

personalpolitisk 

mål at de ansatte i 

domstolene skal ha 

en variert erfaringsbakgrunn 

og 

gjenspeile 

befolkningssammensetningen 

generelt 

– både når det 

gjelder kjønn og 

kulturelt mangfold. 

Embete som førstelagmann 

ved Frostating lagmannsrett 

Embetet som førstelagmann ved Frostating 

lagmannsrett blir ledig. 

Tiltredelse etter nærmere avtale. 

Domstolen blir ledet av førstelagmannen 

og har i tillegg to lagmenn, 15 lagdommere, 

4-6 ekstraordinære lagdommere, administrasjonssjef 

og 11 saksbehandlere. Videre gjør 

5 rettsbetjenter tjeneste i domstolen. 

Domstolen har sitt hovedsete i Trondheim 

og dekker geografisk Møre og Romsdal, 

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker. 

Foruten i Trondheim tinghus har domstolen 

rettssaler med tilliggende kontor i Kristiansund, 

Molde og Ålesund. 

Stillingen som førstelagmann 

lønnes for tiden med kr. 930 810,-. 

Det trekkes vanlig pensjonsinnskudd 

til Statens pensjonskasse for tiden 2%. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen/ 

universitetsgraden cand.jur eller master i 

rettsvitenskap. Søkere må være norske statsborgere. 

Generell informasjon om domstolen 

finnes på www.frostating.no. 

Det vil bli lagt vekt på ledererfaring, personlige 

egenskaper, herunder gode lederevner i forhold 

til alle ansatte. Vedkommende må ha gode 

samarbeids- og kommunikasjonsevner, og være 

en kreativ pådriver for videreutvikling av 

domstolens organisasjonskultur. 

Den som blir utnevnt må finne seg i de 

bestemmelser som måtte bli truffet med hensyn 

til eventuelle endringer i embetets forretningskrets 

og organisering av embetet, herunder 

sammenslåing med andre embeter og eventuell 

endring av tittel som følge av dette. 

Etter søknadsfristens utløp vil offentlig søkerliste 

være tilgjengelig på www.domstol.no. 

Ytterligere opplysninger om embetet fås ved 

henvendelse til: 

• Førstelagmann Kjell Buer, tlf. 73 54 24 68. 

• Innstillingsrådet v/sorenskriver 

Gunnar Lind, tlf. 75 50 40 50. 

• Domstoladministrasjonen v/avd.direktør 

Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00. 

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes 

elektronisk via www.jobbnorge.no. 

Søknadsfrist: 16. februar 2009. 


Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser 

til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer. 

CICERO ab 


www.homble-olsby.no 

Homble Olsby er et forretningsjuridisk advokatfirma med arbeidsrett 

som hovedarbeidsområde, men vi tilbyr også bistand innen 

alminnelig forretningsjuss. Homble Olsby er et ungt firma i vekst 

og har for tiden kontorer i Nydalen i Oslo. Firmaet vektlegger høy 

faglig kvalitet og tett oppfølging av våre klienter. 

Advokater/advokatfullmektiger 

På grunn av stor oppdragsmengde ønsker vi å ansette 1-2 advokater/advokatfullmektiger. 

Vi tilbyr selvstendige og utfordrende arbeidsoppgaver i et sosialt og faglig inspirerende 

miljø. Vi ønsker å skape et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard, spennende arbeidsoppgaver 

og karrieremuligheter for våre ansatte og samtidig legge til rette for en hverdag 

som ivaretar familie og fritid. 

Søknadsfrist: Søknader vil bli vurdert fortløpende. 

For nærmere informasjon om stillingen, vises det til utlysning på www.homble-olsby.no. 

Spørsmål kan rees l advokat Ole Krisan Olsby på tlf 90 72 48 77 eller e-post 

olsby@homble-olsby.no. 

Homble Olsby advokatfirma as | Torgbygget | Nydalsveien 33 | Pb 4814 Nydalen | 0422 Oslo | Telefon 23 89 75 70 | Faks 23 89 75 71 | Epost: post@homble-olsby.no 

Dommerfullmektig 

Dommerfullmektig 

Ved Sør-Gudbrandsdal tingrett blir det ledig stilling som 

dommerfullmektig med tiltredelse fra 14. april 2009. 

Tingretten er en fullfaglig domstol med to dommere og en 

dommerfullmektig. Embetet holder til på Lillehammer. 

Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger. 

Politiattest vil bli krevd. 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver 

Elisabeth B. Løvold eller dfm Joakim Staff på telefon 

61022990. 

Søknad sendes innen 15. februar 2009 til Sør-Gudbrandsdal 

tingrett, postboks 133, 2601 Lillehammer. 


ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! 

Ring: 64 95 29 11 


Ved Hedmarken tingrett blir det ledig stilling som dommerfullmektig 

med tiltredelse etter avtale. 

Embetet er en fullfaglig domstol for kommunene Hamar, 

Stange, Ringsaker og Løten. Domstolen har en sorenskriver, 

tre tingrettsdommere og tre dommerfullmektiger, og holder 

til i Hamar tinghus. 

Tilsetting skjer i henhold til administrative bestemmelser 

om dommerfullmektigers ansettelsesforhold. Politiattest 

vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til administrasjonssjef 

Marie Christensen eller sorenskriver Ola P. Svor på 

telefon 62 55 06 50. 

Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes 

innen 14. februar 2009 til: Hedmarken tingrett, 2326 

Hamar, eller til e-post: hedmarken.tingrett@domstol.no. 


Jurist/ComplianCe offiCer 

Som Compliance-ansvarlig får du ansvaret for å overvåke etterlevelse av regelverket innen finans- og verdipapirmarkedet, samt å sørge for at selskapets interne 

regler og rutiner utvikles og etterleves. 

Ansvarsområde: 

• Godkjennelse av interne og eksterne avtaler 

• Juridisk og regulatorisk støtte for virksomheten, inkludert utarbeidelse og endring av fondenes vedtekter og prospekter 

• Kontakt med Kredittilsynet og eksterne juridiske rådgivere 

• styresekretær for alfred Berg Kapitalforvaltning as 

• Implementering av endringer i lover, forskrifter, bransjepraksis og andre retningslinjer 

• overvåke etterlevelse av internt og eksternt regelverk 

Ønskelige kvalifikasjoner: 

• Høyere juridisk utdannelse 

• Tre til fem års erfaring, gjerne fra finansbransjen eller finansrelatert virksomhet i advokatfirma, tilsynsmyndighet eller annen relevant erfaring innen 

verdipapirhandel 

• Velorganisert og strukturert med gode resultater å vise til, evne til å takle press på et positiv måte, prioritere rett og være fleksibel overfor skiftende krav 

• Utadvendt og initiativrik med evne til å samarbeide med ledere på høyt nivå 

• stor grad av integritet 

• Behersker norsk og engelsk godt, både muntlig og skriftlig. 

Du vil rapportere til Nordic Head of Compliance, Legal & Risk. Stillingen er en heltidsstilling med arbeidssted i Oslo. Vi kan tilby spennende utfordringer, 

konkurransedyktige betingelser og gode kollegaer i representative lokaler. 

For ytterligere informasjon om stillingen, vennligst kontakt: Leif Roar Johansen på telefon 22 00 51 96. 

Din søknad og CV sender du snarest, innen 6. februar 2009 til mariette.skold@alfredberg.com. 

Dommerfullmektiger 

- Oslo byfogdembete 

Ved Oslo byfogdembete er det ledig to stillinger som dommerfullmektig 

med tiltredelse i mai 2009. 

Oslo byfogdembete er en av de to førsteinstansdomstolene i 

Oslo. Domstolens viktigste saksområder er midlertidig forføyning 

og arrest, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte og 

tvangssalg. I tillegg er domstolen notarius publicus i Oslo. 

Domstolen har 64 ansatte, hvorav 13 embetsdommere og 6 

dommerfullmektiger. Oslo byfogdembete har lokaler i Oslo 

tinghus. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet 

for dem som ansettes. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til sorenskriver 

Inga Merethe Vik, tlf. 22 99 93 53 eller avdelingsleder/dommer 

Hilde Gaarder, tlf. 22 99 93 57. 

Søknad sendes Oslo byfogdembete, Pb 8003 Dep., 

0030 Oslo eller via e-post til oslo.byfogd.adm@domstol.no. 

Søknadspapirene vil ikke bli returnert. 

Søknadsfrist: 13 februar 2009 

Rettsfullmektigar (juristar) 

Trygderetten er ein uavhengig ankeinstans som avgjer tvistar mellom private 

personar og forvaltninga i saker som gjeld trygde- eller pensjonsspørsmål. 

Arbeidsområdet går fram av lov om anke til Trygderetten av 16. desember 

1966. 

Trygderetten har om lag 65 årsverk og er delt inn i fire fagavdelingar og 

ei administrasjonsavdeling. I Trygderetten sine fagavdelingar arbeider det 

juridiske avdelingsleiarar, juridiske-, medisinske- og attføringskunnige rettsmedlemmer, 

rettsfullmektigar og kontorfunksjonærar. Det er no ledig faste 

åremålsstillingar som rettsfullmektig på tre år. 

Tenestegjering som rettsfullmektig dekkjer kravet til praksis for advokatbevilling. 

Rettsfullmektigane vil på sitt arbeidsområde ha fullt ansvar og 

avgjerdsfullmakt og vil være under faglig rettleiing og tilsyn. 

Det vert lagd vekt på gode karakterar, relevant praksis, evne til samarbeid og 

god skriftleg framstilling. 

Det er eit personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal spegle folkesetnadsmønsteret 

både når det gjeld kjønn og kulturelt mangfald. Funksjonshemma 

søkjarar vil bli kalla inn til intervju dersom dei elles er kvalifisert. 

Trygderetten er IA verksemd. 

Det er eigen lønsstige for rettsfullmektigar. 

Lønssteg fyrste året: 46 (svarande til 359 100 kr. per år.) 

Nærare opplysningar ved avdelingsleiar Marianne Kjøllesdal 

(telefon 23 15 95 80) eller avdelingsdirektør Steinar Mathisen 

(telefon 23 15 95 68). 

Søknadar med CV og kopiar av vitnemål og attestar skal innan 19. februar 

2009 sendast til Trygderetten, Administrasjons-avdelinga, Postboks 8022 

Dep., 0030 Oslo eller pr. mail til trygderetten@trygderetten.no 


HELSEØKONOMIFORVALTNINGEN 

Hovedkontoret 

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), som er en ytre etat under Helsedirektoratet, forvalter årlig 

ca. 24 milliarder kroner gjennom direkte oppgjør til behandlere, leverandører og tjenesteytere, samt 

individuell refusjon av utgifter til blant annet legemidler, tannhelse og helsetjenester i utlandet. 

I tillegg har HELFO ansvar for ordningen med fastlegebytter og europeisk helsetrygdkort. For tiden består 

organisasjonen av rundt 550 ansatte fordelt på ett hovedkontor og seks regionkontorer, samt enhet for 


Pasientformidling og Servicesenter. Hovedkontoret med 50 ansatte er lokalisert sentralt i Tønsberg. 



Region Nord 

Jurist – faglig utfordrende stilling i tønsberg 

Region Sør 

Ved Juridisk avdeling på hovedkontoret i Tønsberg har vi 1 ledig stilling for jurist. Juridisk avdeling 

har 18 medarbeidere og er klageinstans for alle vedtak fattet av førsteinstansen i HELFO. Enheten 



Region 

forbereder 

Midt-Norge 

også ankesaker for Trygderetten. 

Region Oslo 

Juridisk avdeling er delegert påtalekompetanse 

og gir bistand til Regjeringsadvokaten i saker der HELFO er saksøkt. Avdelingen har ansvar for 

rundskrivs utformingen på helsetjeneste området. Avdelingen er også tillagt sentrale oppgaver 

knyttet til koordinering av høringsuttalelser, kompetanseoppbygging og regelverksutvikling på 

helsetjenesteområdet. En sentral oppgave for avdelingen vil være utvikling av rutiner og regelverk 


Region Vest 


Servicesenteret 

knyttet opp mot retten til helsetjenester i utlandet/EØS. Avdelingen bidrar også i forhold til 

utarbeidelse av kontrollstrategi og gjennomføring av kontrollarbeidet på helsetjenesteområdet. 


Region Øst 

Vi krever: 

eller tilsvarende relevant virksomhet 


Pasientformidling 


Utland 

Tilsetting i HELFO som førstekonsulent (st.kode 1408), 

alternativt rådgiver (st.kode 1434), alternativt seniorrådgiver 

Juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap (st.kode 1364). Aktuelt lønnsspenn er ltr. 46-62 (kr. 359.100 – 

Det er fordelaktig med erfaring fra offentlig sektor 

477.800). For spesielt kvalifiserte søkere kan høyere avlønning 

vurderes. 

Det stilles følgende krav til 

personlige egenskaper: 

Initiativrik og selvstendig 

Gode kommunikasjonsegenskaper (skriftlig 

og muntlig) 

Kvalitetsbevisst og nøyaktig 

Stor arbeidskapasitet og innsatsvilje 

Du må være opptatt av egenutvikling og ha stor 

læringsvilje 

Sosial med godt humør 

Vi kan tilby: 

HELFO ønsker en balansert alders- og kjønnssammensetning, 

samt å rekruttere flere personer med redusert funksjonsevne 

og personer med innvandrerbakgrunn. Som IA-virksomhet 

legger HELFO vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for 

personer med redusert funksjons evne. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til avdelingsdirektør 

Trond Rønningen, tlf 97 01 49 88 eller seniorrådgiver 

Monica Herstad tlf: 33 51 22 58. 

sØKNADsFrist: 12.02.09 

Utfordrende arbeidsoppgaver i et spennende, 

eksponert og hektisk fagmiljø 

Gode utviklingsmuligheter 

Fleksibel arbeidstid 

Gode pensjons- og forsikringsordninger gjennom 

Statens pensjonskasse 

Godt arbeidsmiljø! 

søknaden sendes 

elektronisk via: www.nav.no 


Jobb der du 

utfordres* 

Vi søker erfarne advokater/ 

skatterådgivere og 

nyutdannede jurister som 

ønsker en karriere innen norsk 

og internasjonal skatt- og 

selskapsrett. 

Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS består i 

dag av totalt ca 170 ansatte fordelt på syv kontorer. 

Vi utgjør dermed Norges største private skatte- og 

avgiftsmiljø. Vi er en del av et verdensomspennende 

nettverk og en stor del av oppdragene utføres som 

en del av internasjonale skatte- og avgiftsteam. Vi 

samarbeider dessuten tett med våre kollegaer i andre 

forretningsområder i PwC (rådgivning og revisjon). 

Vi søker flere medarbeidere som ønsker å jobbe med 

norsk og internasjonal selskapsbeskatning og/eller 

selskapsrett. 

Vi er på utkikk etter deg som har interesse for ett eller 

flere av følgende områder: 

• Generell norsk selskapsbeskatning 

• Internasjonal skatterett 

• Norsk og internasjonal personbeskatning 

• Selskapsrett 

• Transaksjoner og restruktureringer 

• Transfer pricing, herunder utarbeidelse av 

dokumentasjon 

Vi vil spesielt vektlegge følgende kvalifikasjoner og 

egenskaper: 

• Juridisk og/eller økonomisk kompetanse 

• Utdannelse/erfaring fra skatteetaten 

• Initiativrik 

• Utadvendt 

• Interesse for å arbeide i team 

PwC tilbyr: 

• En utfordrende jobb i et av Norges ledende 

kompetansemiljøer 

• Et utviklende og godt arbeidsmiljø 

• Et stort nettverk - både nasjonalt og internasjonalt 

• Internasjonale kurs 

• Mulighet for utenlandsopphold 

• En spennende kundeportefølje 

• Gode karrieremuligheter 

• Konkurransedyktige betingelser 

Både nyutdannede og erfarne oppfordres til å søke. 

Eventuelle spørsmål kan rettes til: 

Hanne Fritzsønn Kvarme 

tlf. 95 26 02 07 

hanne.fritzsonn.kvarme@no.pwc.com 

Steinar Hareide 

tlf. 95 26 04 29 

steinar.hareide@no.pwc.com 

Søknadsfrist: 10. mars 2009 

Søknad sendes via www.pwc.no 

*connectedthinking 

© 2008 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers-navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende 

PricewaterhouseCoopers-organisasjonen. *connectedthinking er et registrert varemerke for PricewaterhouseCoopers. 


Den høyere påtalemyndighet 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et 

nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene har 

den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i 

politiets særorganer, herunder bl.a. Kripos. Den høyere påtalemyndighet skal 

gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere 

kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre 

tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser og å drive 

fagledelse overfor politiet. Bekjempelse av alvorlig organisert kriminalitet er høyt 

prioritert og innsatsen mot slike forbrytelser skal økes. 

Oslo statsadvokatembeter 

Ved Oslo statsadvokatembeter er det ledig ett fast embete og en 

konstitusjon i ett år fra 1. mars 2009 som statsadvokat. Ved eventuelt 

internt opprykk kan det bli ledig en kortere konstitusjon i tillegg. 

Det ønskes opplyst om man bare er søker til fast embete. 

Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/ 

embetsleder og er organisert i fire avdelinger som hver ledes av 

en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embetskretsen dekker 

Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker, og kontoret ligger i 

Oslo. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokatene 

Lasse Qvigstad eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen og det stilles høye krav 

til faglig dyktighet, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende 

vandel. CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om 

søkere behersker begge målformer. Det gjøres oppmerksom på 

at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og at man kan 

be om politiattest. 

Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er 

sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet 

når det gjelder alder, kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner 

og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. 

Stillingene lønnes etter lønnstrinn 72 – 84 i Statens lønnsregulativ. 

Det trekkes pensjonsinnskudd. 

Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 

0030 OSLO innen 11. februar 2009. 


ANNONSÉR 


Ring: 64 95 29 11 


Brønnøysundregistrene er Norges nasjonale 

registeretat med ansvar for en rekke statlige registre. 

Etaten har en sentral rolle i utviklingen av elektronisk 

forvaltning og samordning av næringslivets 

innrapportering til det offentlige. Nye løsninger utvikles stadig, 

og etaten får nye store nasjonale oppgaver. 

Brønnøysundregistrene har mange utfordrende 

arbeidsoppgaver, og etaten har for tiden rundt 470 ansatte. 

Kystbyen Brønnøysund ligger i vakre omgivelser midt i Norge, 

med gode muligheter for friluftsliv, jakt og fiske. 

Mer informasjon om Brønnøysundregistrene og Brønnøysund 

finner du på internettadressene www.brreg.no 

og www.bronnoy.kommune.no. 

Vi har ledig for snarlig tiltredelse 

en til to faste stillinger som 

jurist 

Våre oppgaver innen elektronisk forvaltning er økende og vi 

trenger flere jurister. Er du jurist og ønsker å jobbe for 

samordning og forenkling i offentlig forvaltning? 

Brønnøysundregistrene har oppgaver og ansvar innenfor mange 

områder hvor juridisk kompetanse er avgjørende. 

Vi kan tilby varierte oppgaver, dialog med samarbeidsparter og 

utfordringer på rettsområder som offentlige anskaffelser, 

kontraktsrett og personvern. 

Du må ha juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap. 

Har du i tillegg relevante spesialfag og praksis er det en fordel, 

men nyutdannede er velkomne til å søke. 

Gode samarbeidsevner, nøyaktighet og evne til å arbeide 

selvstendig innenfor gitte rammer er egenskaper som vil 

bli tillagt vekt. 

Stillingene avlønnes som rådgiver ltr. 50–64 

(kr. 384 900–496 300 pr. år) avhengig av kvalifikasjoner. 

For spesielt kvalifiserte søkere kan høyere avlønning vurderes. 

Også nyutdannede vil bli innplassert som rådgivere. 

Stillingene er for tiden plassert ved Avdeling for nasjonal 

e-forvaltning og infrastruktur. 

Fra lønnen trekkes 2 % innskudd til Statens pensjonskasse. 

Det er 6 måneders prøvetid. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til rådgiver 

Ståle Norum Engen på telefon 75 00 61 15 eller mobil 97 47 31 33 

eller underdirektør Anne Marthe Hesjadalen 

på telefon 75 00 77 46. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile 

mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å 

oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og 

rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 

Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å 

søke stillingen. 

Vi ønsker primært elektronisk søknad. 

Alternativt kan skriftlig søknad vedlagt oversikt over 

utdanning og praksis sendes 

Brønnøysundregistrene, 8910 Brønnøysund. 

Merk konvolutt og søknad med stilling 04/2009. 

Søknadsfrist: 28.02.2009 


advokat/-fullmektig – fortrinnsvis med dommerfullmektig-erfaring 

eller tilsvarende. 

Arbeidsområdet vil tilpasses erfaring og 

interesse, men primært innen fast eiendom, 

enterprise, IKT, arbeidsrett og forvaltningsrett. 

Søknader med attester bes sendt oss innen 

13. februar 2009. Se mer på våre hjemmesider. 

Kontaktperson: Adv. Lasse Ødegaard. 

Grunnet stor arbeidsmengde søker vi 

1 – 2 Advokatfullmektiger 

Grunnet stor arbeidsmengde søker søker vi vi 

Oslo: 

Johs. Thallaug (H) 

Advokatfirmaet Grunnet Kvale stor & Co arbeidsmengde søker vi Grunnet stor Harald Thoresen arbeid 

(H) 

Oslo: 

1 – 2 Advokatfi Bergen/Førde: 

1 rmaet – Harris 

Gunnar K. Hagen (H) 

Johs. Thallaug (H) 

Trondheim: Advokatfirmaet 1 – Harris 2 Advokatfullmektiger 

Nye kandidater oppfordres til å søke. Det vil bli lagt vekt på 

Eivind Bjøralt (H) 

Advokatfirmaet Kvale & Co 

Harald Thoresen (H) 

Oslo: 

Advokatfi Trondheim: rmaet Bjerkan Stav gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne og sosiale egenskaper. 

vil bli lagt Skriftlig søknad innen Eivind 30. Bjøralt januar (H) 2009 til 

Aslak Runde Bergen 

Jesper Holte (H) 

Bergen/Førde: 

2 Advokatfullmektiger 

Gunnar K. Hagen 1 (H) Johs. – Thallaug (H) 2 Ad 

Oslo: 

Advokatfi Harris 

Kvale Nye & Cokandidater Stavanger/Bryne: 

Advokatfirmaet Kvale 

oppfordres Bjerkan Stav til & 

å søke. Co 

Det vil bli lagt vekt på 

Jo Are Aa. Brænden 

Harald Thoresen (H) 

Advok 

Trondheim: Advokatfirmaet Harris Nye Advokatfi Stavanger/Bryne: oppfordres rmaet Haver til å søke. Det 

Advokatfi Trondheim: Bergen/Førde: 

rmaet Bjerkan Stav gode juridiske Kristiansand: 

Jesper Holte (H) 

Gunnar K. Hagen (H) 

Advokatfi Akersgt. rmaet 8, Harris 0158 rmaet vekt på Oslo. gode Advokatfirmaet juridiske kunnskaper, samarbeidsevne og sosiale egen 

Nye Harris kandidater oppfordres til å søke. Det vil bli Nye lagt vekt på kandidater Advok oppf 

Stavanger/Bryne: 

Advokatfirmaet 

Trondheim: 

Advokatfirmaet Bjerkan Stav 

Advokatfi Oslo: 

www.tryti.no kunnskaper, Haver samarbeidsevne 

Tore Thallaug 

rmaet Kjær 

Harris Harris 

Jo Are Aa. Brænden Eivind Bjøralt (H) Trondh Advok 

Advokatfi rmaet Haver og skaper. sosiale egenskaper. 

Tromsø: Advokatfi Kristiansand: 

Vi kan tilby utfordrende 

rmaet Kvale & Co 

Advokatfirmaet og allsidig Thallaug arbeid med ANS gode muligheter Wilhelm Hopen 


Advokatfi Trondheim: 

rmaet Bjerkan rmaet Stav gode Bjerkan juridiske kunnskaper, Stavsamarbeidsevne og gode sosiale Aslak Runde egenskaper. 

juridiske Jesper Holte (H) kunns 

Kristiansand: Tlf.: 22 94 18 00 E-post: Bergen/Førde: 

Advokatfirmaet post@tryti.no 

Rekve, Kjær for prosedyre for Randi Lo Advok Trond 

Advokatfirmaet 


Haver 

Postboks domstolene. 354, 2602 Ansettelsesvilkår 

Tore Lillehammer og tiltredelse 

Oslo: Advokatfirmaet Kjær Bjerkan Pleym Advokatfi Tromsø: Bjerkan & Co rmaet Harris 

Thallaug 

Stav 

Jo Are Aa. Brænden Torunn E. Kvisberg Stavan 

skaper. 

Advok 



Advokatfi rmaet Haver rmaet Vi Vi kan tilby tilby utfordrende og allsidig arbeid med gode muligheter 

rmaet Kvale & Co 

Lillehammer: 

Trondheim: Advokatfirmaet Haver og Rekve, allsidig arbeid etter med avtale. 

Wilhelm Hopen 

Aslak Runde Advok Stava 


Advokatfirmaet Kristiansand: 

Rekve, Kjær gode for prosedyre muligheter Advokatfi domstolene. Thallaug 

Kristia 

Advokatfirmaet Haver 

Pleym for 

Haver 

& Co rmaet prosedyre Bjerkan Stav for Ansettelsesvilkår domstolene. og * tiltredelse * * 

Randi Lo 

Tore Thallaug H = Høyesterettsadvokat/ 

Pleym Advokatfi Tromsø: 

Advok 

Advokatfi Oslo: 

& Co rmaet Harris 

Molde: Stavanger/Bryne: 

rmaet Kjærmaet Vi 

Kjær 

kan tilby utfordrende og allsidig arbeid med gode muligheter 


Ansettelsesvilkår Torunn E. Kvisberg 

Vi kan tilby 

rmaet Kvale rmaet & Co Kvale & Co 

Wilhelm Hopen utfordre 

Advok Oslo: 

Lillehammer: 

Trondheim: Advokatfirmaet Rekve, 

etter avtale. 

Advokatfi 

Lillehammer: og rmaet 

tiltredelse 

Øverbø, Haver 

etter avtale. Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat Tore Thallaug 

møterett Høyesterett 

Troms Advok Kristi 


Advokatfirmaet Thallaug Bjerkan Stav 

Standal Kristiansand: 

Advokatfirmaet & Co Thallaug 

Pleym & Co 

Rekve, Kjær 

for Rekve, Kjær prosedyre for domstolene. eller advokat Ansettelsesvilkår Aslak Advokatfirmaet Runde på for telefon Thallaug 

og H = tiltredelse 

Høyesterettsadvokat/ 

61 ANS 27 ble 

prosedyre 99 etablert 50. i Randi 1921, Lo for Bergen Advok 

Molde: Stavanger/Bryne: 

Advokatfi Molde: rmaet Kjær 

* * * do 

Advokatfi 

Lillehammer: Pleym Advokatfi Tromsø: 

rmaet Øverbø, Haver & Co rmaet & Harris Co rmaet Spørsmål om stillingen Harris kan kan rettes rettes til advokat til advokat Tore Thallaug og er et av de største møterett advokatfirmaene for Høyesterett på Torunn Indre 

Tromsø: Advokatfirmaet Øverbø, 

E. Kvisberg Pleym Advok Trom 

Lillehammer: 

Trondheim: 

Rekve, 

etter avtale. etter avtale. 

Standal Kristiansand: 

Advokatfirmaet & Co Thallaug Tore Lilleha Trondh 

eller Thallaug Storgt. 121, Lillehammer 

Advokatfi 

advokat Standal eller Aslak & advokat rmaet Co Rekve, 

Runde Aslak på Runde telefon Skriftlig på 61 27 99 søknad 50. Østland. innen 30. Firmaet januar yter 2009 juridisk til bistand innenfor alle Advok 

Advokatfi Molde: 

Advokatfi rmaet Thallaug 

& Co Bjerkan rmaet Stav Thallaug 

Pleym rmaet Kjær 

Pleym 

& Co Bjerkan & Co Stav 

* * * 

Telefon 61 27 99 50 

telefon 61 27 99 50. 

rettsområder, og våre klienter består av bedrifter, 

H = Høyesterettsadvokat/ Advok Pleym 

Tromsø: Advokatfirmaet Molde: Stavanger/Bryne: 

Øverbø, 

Lillehammer: 

www.thallaug.noMolde 

Stavan 

Advokatfi Lillehammer: 

rmaet Advokatfi Rekve, 

rmaet Øverbø, Haver 

rmaet 

Spørsmål 

Øverbø, Haver 

om stillingen kan rettes til advokat Tore Spørsmål Storgt. 121, Lillehammer møterett for om Høyesterett stilling 

Advok 

Lilleh 

Standal & Co 

Skriftlig søknad 

Advokatfi 

innen 

rmaet Thallaug 

30. januar 2009 til Advokatfirmaet fylkeskommuner, kommuner Thallaug og ANS enkeltpersoner. 

mail@thallaug.no 

Pleym Standal Kristiansand: 

Advokatfirmaet & Co 

& Co & Thallaug 

Molde: 

Co Thallaug 

Telefon 61 27 99 50 

eller advokat Aslak Runde på telefon 61 27 99 eller 50. advokat Aslak 

Standa Kristia Advok 

Lillehammer: 

Advokatfi rmaet Øverbø, 

Postboks 354, 2602 Lillehammer 

www.thallaug.no 

Advokatfi Molde: 

rmaet Kjærmaet Kjær 

* * * Advok Molde 

Advokatfi rmaet Thallaug 

Standal Advokatfirmaet & Co 

Thallaug ANS 


Molde: 

Tromsø: Advokatfirmaet Øverbø, Øverbø, 

Troms 

Storgt. 121, Lillehammer Advok 

Advokatfi Advokatfi Standal rmaet Øverbø, & rmaet Co & Rekve, rmaet Co Skriftlig Rekve, 

Postboks søknad 354, 2602 innen Lillehammer 30. januar 2009 til Skriftlig * * * søknad inne Advok 

Pleym & Co& Co 

Telefon 61 27 99 50 Standa 

Standal & Co 

www.advocatia.no 

Pleym 

Lillehammer: 

Advokatfirmaet Thallaug ANS ble etablert i 1921, og er et av www.thallaug.no de Lilleha 

Advokatfi rmaet Thallaug rmaet Thallaug Advokatfirmaet * * * 

Thallaug ANS 


Advok 


største advokatfirmaene på Indre Østland. Firmaet yter juridisk 

Molde: 

Molde 

Advokatfi rmaet Øverbø, 

Advokatfirmaet Øverbø, 

Thallaug ANS ble Postboks etablert bistand 354, i 1921, innenfor 2602 og er Lillehammer 

alle et rettsområder, av og våre klienter består av Postb Advok 

Standal & Co & største Coadvokatfirmaene på Indre Østland. Firmaet yter juridisk 

Standa 

bedrifter, fylkeskommuner, kommuner og enkeltpersoner. 

Akersgt. 8, 0158 Oslo. www.tryti.no 

bistand innenfor alle rettsområder, og våre klienter * * * består Linnet av & Co Advokatfirma består av 6 medarbeidere, hvorav 5 

Tlf.: 22 94 18 www.advocatia.no 

www. 

bedrifter, 

00 E-post: 

fylkeskommuner, 

post@tryti.no 

kommuner og enkeltpersoner. 

advokater. Advokatfirmaet har kontor i Tromsø, og er et av Nord- 

Advokatfirmaet Thallaug ANS ble etablert Norges i 1921, ledende Advokatfirmaet og firmaer av innenfor de forretningsjuridisk rådgivning. Thal 


største advokatfirmaene på Indre Østland. Firmaet største yter juridisk advokatfirma 

Advokat/-fullmektig 

bistand innenfor alle rettsområder, og våre Advokat/-fullmektig 

klienter bistand består av innenfor alle 

Advokatfirmaet Tryti & Co AS består bedrifter, i dag av fylkeskommuner, 8 advokater/- kommuner Vi og søker enkeltpersoner. bedrifter, etter advokat/-fullmektig med fylkeskomm 

relevant praksis. 

fullmektiger lokalisert sentralt i Oslo. Våre klienter er primært 


Søkere med generell forretningsjuridisk erfaring 

www. 

bedrifter og offentlige etater. Internasjonalt er vi knyttet opp 

vil bli foretrukket. 

til AVRIO Advocati. 

Virksomheten ekspanderer og vi søker en 

advokat/-fullmektig – fortrinnsvis med dommerfullmektig-erfaring 

eller tilsvarende. 

Arbeidsområdet vil tilpasses erfaring og 

interesse, men primært innen fast eiendom, 

enterprise, IKT, arbeidsrett og forvaltningsrett. 

Søknader med attester bes sendt oss innen 

13. februar 2009. Se mer på våre hjemmesider. 

Kontaktperson: Adv. Lasse Ødegaard. 

Skriftlig søknad sendes snarest og senest 10. februar 2009 

til: post@advokatlinnet.no 

eller til Linnet & Co Advokatfirma 

Postboks 670, 9257 Tromsø 

Mer informasjon om firmaet finnes på 

www.advokatlinnet.no 


ANNONSÉR 


Ring: 64 95 29 11 



Nytt om navn 

Vi gratulerer med dagen! 

85 år 

10.02.1924, Ragnar Skodvin, 

politimester 

25.02.1924, Harald Hjartøy, byfogd 

27.02.1924, John Bakke, direktør 

27.02.1924, Torbjørn Nervik, 

organisajonssjef 

80 år 

22.02.1929, Ivar Gjelsvik, lagdommer 

01.03.1929, Thor M Hjorth-Johansen, 

generalkonsul 

03.03.1929, Gunnar Greve, advokat, 

Advokat Gunnar Greve 

75 år 

12.02.1934, Thor Aage Egeland, 

advokat 

18.02.1934, Arve Johnsen, advokat, 

Advokat Arve Johnsen 

21.02.1934, Hjalmar Austbø, 

lagdommer 

70 år 

10.02.1939, Svein Dahl, lagdommer 

12.02.1939, Lars Magnus Hesselberg, 

advokat, Advokatfirmaet Hesselberg 

04.03.1939, Ole Kristian Wedum 

60 år 

08.02.1949, Magnhild Løvehaug, 

seniorrådgiver, 

Kunnskapsdepartementet 

08.02.1949, Kjetil Barman, advokat, 

Advokatene på Storkaia 

09.02.1949, John Kristian Rismark, 

advokat, Advokatfirmaet Stamnæs, 

Engelsen, Rismark, Skjønhals, 

11.02.1949, Knut Erik Strøm, 

tingrettsdommer, Oslo tingrett 

12.02.1949, Arne Oddvar Berg, 

seniorrådgiver, Nord-Trøndelag 

fylkesskattekontor 

14.02.1949, Øystein Andreas Sverre, 

advokat, Brækhus Dege 

Advokatfirma ANS 

15.02.1949, Einar Wessel-Holst, 

advokat, Advokat Einar Wessel- 

Holst 

20.02.1949, May Griff Bye, 

spesialrådgiver, Sør-Varanger 

kommune 

20.02.1949, Nils Thorsrud, 

bedriftsrådgiver, Næringslivets 

Hovedorganisasjon Vest-Agder 

21.02.1949, Lars Brun, advokat, If 

Skadeforsikring NUF 

21.02.1949, Frank O. Anthun, 

forhandlingssjef, Forskerforbundet 

22.02.1949, Arne Willy Dahl, 

generaladvokat, 

Generaladvokatembetet 

23.02.1949, Ragnar Morken, advokat, 

Advokat Ragnar Morken 

24.02.1949, Mass Nerland, 

tingrettsdommer, Sandnes tingrett 

27.02.1949, Gyda Høie, seniorrådgiver, 

Statens landbruksforvaltning 

02.03.1949, Marie Johanne 

Albrektsen, advokat, Advokatene 

Onarheim, Hartwig, Helland, 

Albrektsen & R 

04.03.1949, Eivind Håmsø, advokat, 

Advokatene Øvestad, Håmsø og 

Håmsø 

04.03.1949, Inger Elisabeth Mellbye, 

familieterapeut, Skedsmo 

kommune 

09.03.1949, Marit Heggstad, 

avdelingssjef, Fylkesmannen i Møre 

og Romsdal 

09.03.1949, Knut Middelthon, 

seniorrådgiver, Fylkesmannen i 

Rogaland 

10.03.1949, Kjell Ove Sollie Johansen, 

direktør, Oslo kommune – 

Forhandlings- og Strategienheten 

50 år 

06.02.1959, Jan Samuelsen, advokat, 

Advokatfirmaet Harboe & Co AS 

07.02.1959, Hans-Henrik Hartmann, 

underdirektør, 

Utlendingsdirektoratet 

08.02.1959, Knut Skagen, advokat, 

Advokathuset Færder 

11.02.1959, Nina Kultorp, advokat, 

TrygVesta Forsikring 

11.02.1959, Trude Nyberget, advokat, 

KPMG Law Advokatfirma DA 

12.02.1959, Petter Munthe-Kaas, 

advokat, CG Holding AS 

12.02.1959, Ola J. Strømsmoen, 

advokat, Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

14.02.1959, Marianne Stub Leirvaag, 

advokat, DnB NOR Bank ASA 

14.02.1959, Heidi Margareth Rud 

Berntsen, konsulent, Sparebank1 

Gruppen AS 

14.02.1959, Gro Sigrid Bache 

Wildhagen, advokat, Advokatfirmaet 

Salomon Johansen AS 

15.02.1959, Haakon Bang Carlsen, 

eiendomskons, Kirkens bymisjon 

17.02.1959, Berit Vangen-Jordet 

Stubsjøen, advokat, Advokatkonsult, 

advokater i kontorfellesskap 

21.02.1959, Tone N Skålevik, 

politiinspektør, Sør-Trøndelag 

politidistrikt 

23.02.1959, Lars Hoven, advokat, 

Simonsen Advokatfirma 

Kristiansand DA 

25.02.1959, Bjørn Kvernberg, advokat, 

Advokatfirma Helliesen Kvernberg 

AS 

25.02.1959, Ivar Christian Andersskog, 

advokat, Advokatfirmaet Nidaros DA 

26.02.1959, Chris Bull-Berg, rådgiver, 

Høgskolen i Tromsø 

27.02.1959, Jon Arne Rørosgaard, 

advokat, Advokatfirmaet Schjødt DA 

02.03.1959, Tor Andre Jenssen, Helse 

Nord/IKT 

03.03.1959, Eva-Lill Strandskogen, 

leder compliance, DnB NOR Bank 

ASA 

03.03.1959, Berit Anne Borgen, 

advokat, Advokatfirmaet Borgen & 

Borgen DA 

07.03.1959, Øivind Østberg, advokat, 

Advokatforum 

10.03.1959, Edmund A. Bolstad, 

advokat, Advokat Edmund A. 

Bolstad 

10.03.1959, Anita Grini, seksjonssjef, 

Skattedirektoratet 

Ansettelser & utnevnelser 

Anderssen, Stine Mollan, 

namsfullmektig, Namsfogden i Oslo 

Asserson, Margrethe Gams Steine, 

seniorrådgiver, Nærings- og 

handelsdepartementet 

Backer, Inge Lorange, professor, 

Universitetet i Oslo, Institutt for 

offentlig rett 

Behrens, Lise Bogen, advokat, 

Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

Bendixen, Elisabeth Marie, 

kommuneadvokat, Ringsaker 

kommune 

Berven, Ørjan, rådgiver, Stavanger 

kommune 

Breistein, Ingrid, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Staff AS 

Buestad, Eline Cecilie, 

advokatfullmektig, Advokatfirma 

Orwall & Co – Andersen, Kleiven, 

Fjetland & Trosvik Da 

Engenes, Fredrik, advokatfullmektig, 

Advokat Stefanussen MNA 

Evensen, Gry, seniorrådgiver, 

Kredittilsynet 


Figenschau, Marit, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Nidaros DA 

Gjeruldsen, Sven Marius Utklev, 

rådgiver, Jernbaneverket 

Helland, Monica, dommerfullmektig, 

Lofoten tingrett 

Heyerdahl, Trygve, seniorrådgiver, 

Justis- og politidepartementet 

Hopen, Astrid Tuvin, rådgiver, NAV 

Ytrebygda Sosialtjeneste 

Hurlen, Chirsti Erichsen, utreder, 

Høyesterett 

Høgseth, Thomas Bruusgaard, 

aspirant, Utenriksdepartementet 

Kielland, Kyrre Width, 

advokatfullmektig, Kluge 

Advokatfirma DA 

Langvik, Trude Agnor, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Culina AS 

Larsen, Svein Aage, 

advokatfullmektig, Ernst & Young 

Tax Advokatfirma AS 

Michaelsen, Bjørnar E., advokat, 

Advokatfirma DLA Piper Norway DA 

Namli, Eirik, dommerfullmektig, 

Gjøvik tingrett 

Nordberg, Mats, førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Norstrand, Jørn-André Endregaard, 

jurist, Askøy kommune 

Nyborg, Magne, statsadvokat, Møre og 

Romsdal, Sogn og Fjordane 

statsadvokatembeter 

Nyland, Paul Gustav, rådgiver, NAV 

Pensjon Ålesund 

Romslo, Jens Erik, rådgiver, 

Integrerings- og 

mangfoldsdirektoratet – Region 

Vest 

Ruenes, Oddmund, underdirektør, 

Utenriksdepartementet 

Rygh, Eva, generalkonsul i Alicante, 

Utenriksdepartementet 

Røe, Magnhild Børsting, rådgiver, 

Direktoratet for naturforvaltning 

Salomonsen, Brynhild, kst 

lagdommer, Hålogaland 

lagmannsrett 

Schelver, Ole-Jacob, politiadvokat, 

Telemark politidistrikt 

Sellæg, Jenny, fylkesnemndsleder, 

Fylkesnemnda for sosiale saker i 

Nordland 

Skagestad, Øystein Traasdahl, 

advokat, AIG Europe (American 

International Group, Inc.) 

Skaarer, Bergljot, politifullmektig, 

Oslo politidistrikt 

Tronshart, Gro, spesialuts. for utl. 

saker, Utenriksdepartementet 

Trøite, Tone, legal adviser, Uson 

Marine Norway AS 

Ugelvik, Synnøve, stipendiat, 

Universitetet i Oslo, Institutt for 

offentlig rett 

Wroldsen, Johan, hr-direktør, 

Arbeids- og velferdsdirektoratet 

Aasen, Hans-Petter, 

dommerfullmektig, Inderøy tingrett 

Nye medlemmer av Juristforbundet 

Bjørvik, Dag, sorenskriver, Vest- 

Telemark tingrett 

Breivik, Erling Bernt, direktør, Norsk 

Pasientskadeerstatning 

Gulsvik, Alf Amund, 

advokatfullmektig, Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

Hellebust, Kristin, managing director, 

Storm Studio AS 

Hovelsen, Vera, juridisk rådgiver, Oslo 

kommune – Utvikling- og 

kompetanseetaten 

Kjenes, Irene, førstesekretær, 

Hordaland politidistrikt 

Møklebust, Per Ivar, førstekonsulent, 

Barne-, ungdoms- og 

familiedirektoratet (Bufdir) 

Otterå, Sølvi Tonje, konsulent, 

Namsfogden i Tromsø og Karlsøy 

Storjord, Lars Edvard, rådgiver, Agder 

Energi AS 

Strandskogen, Eva-Lill, leder 

compliance, DnB NOR Bank ASA 

Sundsten, Janne, rettshjelper, 

Tønsberg Juristkontor 

Sælen, Kari, advokatfullmektig, Kluge 

Advokatfirma DA 

Sørheim, Stian Ørbeck, stipendiat, 

Universitetet i Tromsø 

Vidnes, Charlotte Gede, megler, DnB 

NOR Eiendom 

Nye studentmedlemmer i 

Juristforbundet 

Andresen, Raymond Halhjem, 

Universitetet i Bergen 

Anti, Margrethe, Universitetet i 

Tromsø 

Asbøll, Grethe Renate, Universitetet i 

Oslo 

Caldwell, Kristina, Universitetet i 

Bergen 

Dumisic, Amir, Universitetet i Oslo 

Eid, Frode Kopland, Universitetet i 

Oslo 

Ellstrøm, Kristian, Universitetet i 

Bergen 

Frøseth, Christian, Universitetet i Oslo 

Harkestad, Stine, Universitetet i Oslo 

Holmøy, Ulrikke, Universitetet i 

Tromsø 

Høva, Christina Marie, Universitetet i 

Oslo 

Ibrahim, Halwan, Universitetet i Oslo 

Kirkevik, Ingvild, Universitetet i 

Bergen 

Lyngdal, Anita, Universitetet i Tromsø 

Pretorius, Elsa, Universitetet i Oslo 

Røed, Mathias Azael, Universitetet i 

Oslo 

Waldersnes, Veronica, Universitetet i 

Bergen 

Wallenius, Elisabeth, Universitetet i 

Tromsø 

Østvik, Malin Skorpen, Universitetet i 

Bergen 

Aas, Eirik, Universitetet i Bergen 

Aase, Ole-Bjørn, Universitetet i 

Bergen 


NJ-Butikk 

NJ-Butikk er tilbake med nye produkter. Hele produktutvalget 

finner du på www.juristforbundet.no, der du også bestiller. 

Fargerike ullskjerf med striper 

Kr 312,- + porto og ekspedisjonsgebyr. 

Reisemappe i okseskinn 

8 kredittkortlommer og 

2 innvendige glidelåslommer. 


Meget pen dokumentmappe 

Kr 412,50 + porto og ekspedisjonsgebyr. 

Eksklusivt pennesett 

Cannes-serien fra Orient Express. 

Leveres i gaveeske. 


NJ-Butikk er en nettbutikk som selger kvalitetsprodukter til normalt lavere pris enn i vanlig 

butikk. Produktutvalget skifter med sesongen. Alle priser er inklusive mva, eksklusive porto/ 

ekspedisjonsgebyr (kr 50-70). Noen av produktene er dekorert med logo for Juristforbundet. 

NJ-Butikk er et medlemstilbud fra Norges Juristforbund. 

www.juristforbundet.no

Norges Juristforbund 

er profesjons- og arbeidstagerorganisasjonen 

for norske jurister. Forbundet har mer enn 

17 600 medlemmer. 

Hovedstyret 

Kari Østerud, leder 

Liselotte Aune Lee, nestleder (NJ-K) 

Kjetil Gjøen (NJ-D/DnD) 

Curt A. Lier 

Karianne Løken (NJ-S) 

Thomas Talén 

Henry Tengelsen (NJ-P) 

Anne Cathrine Vogt (NJ-A/Advokatforeningen) 

Tone Hostvedt Aarthun (NJ-Stud) 

Sekretariatet 

Generalsekretær/stabsfunksjoner 

Erik Graff (generalsekretær) eg@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no 

Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no 

Oddvar Larsen (kontormedarbeider) ol@jus.no 

Anne-Kristine Rønningen (sekretær/sentralbord) akr@jus.no 

Anne Wold (sekretær) aw@jus.no 

Samfunnspolitikk/utredning 

Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no 

Forhandling/rådgivning 

Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no 

Nina Bergsted (forhandlingskonsulent) 

Marianne Kringlebotn (forhandlingsleder) mk@jus.no 

Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no 

Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand 

Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no 

Magnus Buflod (advokatfullmektig) mb@jus.no 

Roar T. Wægger (advokatfullmektig/forhandlingskonsulent) rtw@jus.no 

Økonomi/medlemsadministrasjon 

Britt Solstad (økonomisjef) brs@jus.no 

Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no 

Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.no 

Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no 

Tove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no 

Mediekontakt/kvinnenettverk 

Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.no 

Medl.tilb./statistikk/konferanser/juristforbundet.no 

Jan Lindgren (avdelingsleder) jl@jus.no 

Mina Grindland (dokumentasjonskonsulent) mg@jus.no 

Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonskonsulent) teh@jus.no 

Juristkontakt/juristkontakt.no 

Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no 

Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.no 

Kalenderen 

• 4. februar 2009: NJ-Privat temalunsj, Oslo. 

• 4.-6. februar 2009: Introduksjonskurs for tillitsvalgte. 

• 3.-4. mars 2009: Kurs i forhandlingsteknikk for tillitsvalgte. 

• 5. mars 2009: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 16.-17. mars 2009: Kurs om verv i innstillingsog 

ansettelsesråd. 

• 18. mars 2009: Årskonferansen, Oslo. 

• 18. mars 2009: Ordinært representantskapsmøte, Oslo. 

• 16.-17. april 2009: Kurs for tillitsvalgte: 

Innføring i arbeidsrett. 

• 29. april 2009: Hovedstyremøte, Oslo. 

• 11.-13. mai 2009: Introduksjonskurs for tillitsvalgte. 

• 17. juni 2009: Hovedstyremøte, Oslo. 

Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. 

Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at 

arrangementene kan være fulltegnet. 

Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon 

til Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.no 

eller www.juristforbundet.no. 

Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på 

www.juristforbundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med 

AvtaleGiro eller giroblankett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt 

i Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjon 

på e-post eller få informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets 

samarbeidspartnere. 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.no 

Adresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

Medlemstilbud fra Juristforbundet 

Hva får du igjen for kontingenten? 

Lønn og arbeidsvilkår 

Arbeidsrettslig bistand: Juristforbundet 

gir deg hjelp dersom du kommer i en vanskelig 

situasjon på arbeidsplassen, om nødvendig 

helt til rettsapparatet. 

Lønn og tariff: Juristforbundet deltar i de 

sentrale lønns- og tarifforhandlingene på 

fem tariffområder og veileder tillitsvalgte 

ved lokale lønnsforhandlinger. 

Rådgivning: Sekretariatet gir medlemmene 

råd og oppfølging når det gjelder bl.a. ansettelsesforhold, 

omstillinger på arbeidsplassen, 

konfliktsituasjoner, arbeidsmiljø og gjeldende 

lov- og regelverk. 

Lønnsstatistikk: Juristforbundet utarbeider 

en årlig lønnsstatistikk for alle sektorer 

og annen relevant statistikk. 

Akademikerne: Juristforbundet er medlem 

av hovedorganisasjonen Akademikerne 

som er part i lønns- og tariffoppgjørene, 

dessuten en sentral politisk aktør. 

Møteplasser 

Justitias Døtre: Kompetanserettet nettverk 

for kvinnelige jurister som ønsker 

lederstillinger og styreverv. Åpen database 

for medlemmer som ønsker slike verv. 

Se www.kvinneristyret.no. 

Debatt og politikk: Samfunnsjuridiske 

og rettspolitiske temaer presenteres og 

debatteres på Årskonferansen hver vår og 

møteserien NJ-Forum flere ganger årlig, flere 

steder i landet. 

Din egen bakgård: Flere av Juristforbundets 

seksjoner og medlemsforeninger 

arrangerer møter og seminarer for medlemmene, 

både i Oslo og flere andre byer. 

Synlighet 

Juristdagen: Jurister av alle slag står én dag 

i året på stands over hele landet for å fortelle 

om yrket sitt og gi folk råd om hvor de 

kan få løst sine juridiske problemer. 

Rettssikkerhetsprisen: Årlig pris fra 

Juristforbundet som fremhever arbeid for 

rettssikkerhet i samfunnet. Følges opp med 

egen temakonferanse. 

Profilering: Juristforbundet gjennomfører 

til enhver tid flere prosjektet og tiltak for å 

profilere medlemmene, verdien av juridisk 

kompetanse og forbundet overfor spesifikke 

målgrupper og blant folk flest. 

Mediekontakt: Både sentrale tillitsvalgte 

og sekretariatet holder kontakt med media 

for å profilere jurister, juridisk kompetanse 

og forbundets politiske agenda. 

Påvirkning: Juristforbundet driver politisk 

påvirkning mot politiske miljøer, gjennom 

Akademikerne og ved aktiv støtte til sentrale 

og lokale tillitsvalgte. Dessuten som 

høringsinstans i en rekke saker. 

Informasjon 

Juristkontakt: Det ledende aktualitetsmagasinet 

for landets jurister og juridiske 

miljøer – rett i postkassen ni ganger 

i året. Nå også med egen nettavis. 

Se www.juristkontakt.no. 

Nettsted: Informasjon om forbundets tilbud 

og aktiviteter, tariffinformasjon, stillingsannonser, 

verktøy for tillitsvalgte, politikk og 

meninger. Se www.juristforbundet.no. 

Nyhetsbrev: Oppdaterte nyheter, tilbud 

og aktiviteter fra Juristforbundet kommer 

jevnlig på e-post. 

Kompetanse 

Etterutdanning: Juristenes Utdanningssenter, 

eid av Juristforbundet og Advokatforeningen, 

tilbyr et vidt spekter at fagkurs for 

jurister i alle sektorer. Se www.juskurs.no. 

Kurs for tillitsvalgte: Tillitsvalgte får 

tilbud om en omfattende pakke av kurs som 

skal hjelpe dem å utføre sine oppgaver. 

Kurs for medlemmer: Forbundet arrangerer 

kurs og foredrag for alle eller grupper 

av medlemmer rundt om i landet. 

Medlemsfordeler 

Bank og forsikring: Avtale med DnB 

NOR bank, Vital Skade, Postbanken, Vital 

forsikring og Cresco Unique om gunstige 

betingelser på en rekke produkter og 

tjenester. 

• Medlemsrågiveren, tlf 04700 

• Juristforsikringen, tlf 815 55 202, 

juristforsikringen@vitalskade.no 

Strøm: Avtale med NorgesEnergi AS om 

pris på elektrisk energi blant de rimeligste 

på markedet i årsgjennomsnitt. Tlf 810 33 

700 eller www.norgesenergi.no. 

Drivstoff: Kredittkortavtale med Statoil 

med rabatt på pumpepris beregnet ut fra 

årsforbruk. 

Hotell: Rabattavtale med Thon Hotels for 

overnatting/frokost og fordelsprogram. 

Dessuten rabatter gjennom AJM 

Hotellmegleren. 

Leiebil: Rabattavtale med Europcar om 

rimelig leie av bil i hele Europa. 

NJ-Butikk: Nettsalg av reklameprodukter 

for Juristforbundet og andre kvalitetsprodukter 

med medlemsrabatt. 

Diners Club: Medlemsrabatt på 

medlemskapet. 

Nordisk gjestemedlemskap: Medlemmer 

som har arbeidsopphold i Sverige, 

Danmark eller Finland, kan gjøre seg nytte 

av medlemsfordeler hos Juristforbundets 

søsterorganisasjoner. 

Mer om medlemstilbudene på 

www.juristforbundet.no. 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Tel: 22 03 50 50 Faks: 22 03 50 30 Bank: 5081.06.53962 www.juristforbundet.no njpost@jus.no 

Adresse- og stillingsendringer: medlemsarkiv@jus.no

B-PostAbonnement 

Ettersendes ikke ved varig 

adresseendring, men sendes tilbake 

til senderen med opplysning om 

den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

Norges Juristforbunds årskonferanse 

Velkommen til 

Årskonferansen 2009! 

• Virker lovverket slik politikerne hadde tenkt? Vet vi egentlig nok? 

• Trenger samfunnet egentlig jurister – og hvorfor? 

• Hvordan bør en fornyet offentlig sektor ledes og styres? 

• Blir akademisk kompetanse verdsatt i offentlig sektor? 

Onsdag 18. mars 2009 kl 08.30-12.30 

(Frokost serveres fra kl 08.00) 

Radisson SAS Scandinavia Hotell, Holbergs plass, Oslo 

Begrenset antall plasser 

• Carl I. Hagen, stortingsrepresentant 

• Kristin Clemet, leder av Cevita 

• Bent Sofus Tranøy, FAFO-forsker 

• Knut Aarbakke, leder av Akademikerne 

• Kultur og satire 

• Og enda mer… 

Påmelding innen 10. mars 2009 

til nj-forum@jus.no 

Årskonferansen er Norges Juristforbunds årlige samfunnspolitiske 

arena som utreder og debatterer ulike problemstillinger knyttet 

til jus og samfunn.

Juristkontakt 1 - 2009

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?