Temadag_Hus og Helse2013.pdf - Norsk Forum for Bedre InnemiljÃ¸ ...

Temadagen 2013 onsdag 13. mars 

Hus og helse 

- hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi 

Forståelse, vurdering og vyer 

Jan Vilhelm Bakke Phd, overlege i 

Arbeidstilsynet 

Førsteamanuensis i miljømedisin, NTNU, 

Institutt for Energi og prosessteknikk

Utfordringer og muligheter 

• Inneklima, helse, energi og bærekraft 

• Astma, allergi og annen overfølsomhet 

• Biodiversitet – Det humane mikrobiom – 

allergi – et paradigmeskifte 

• Dårlig inneklima og yrkesforverret astma i 

sykehus og undervisningsbygg 

• Muligheter Vinn-Vinn i WHO: Health in The 

Green Economy 

http://www.who.int/hia/green_economy/en/index.html

”Varm øy effekt” i byer skyldes manglende fuktighet fra vegetasjon som er 

erstattet av mørke flater som suger til seg solvarme og kan øke temperaturen 

med typisk 5-12 °C i forhold til områdene utenfor byene. Tilleggsvarme fra 

aktiv kjøling (AC) lager ”vonde sirkler” med økende varmeproduksjon og 

eksponering særlig for de som ikke selv har AC. (Bilde: 

http://www.weatherquestions.com/What_is_the_urban_heat_island.htm)

http://greatestinterior.com/wp-content/uploads/2012/06/Singapore-Garden-By-The-Bay.jpg 

Øke Albedoeffekten – hvite, reflekterende overflater og varmeabsorberende vegetasjon 

Green Urbanism according to Professor Peter Newman: 

http://unfcccecosingapore.wordpress.com/2010/04/22/green-urbanism-according-toprofessor-peter-newman/

Borgermester Lee Myung-bak i Seoul: 

Det tok 20 år å ”utvikle” åtte filer motorvei som 

tok 160 000 biler daglig i 2005. På to år ble den 

revet tross massive protester. 

Da parken kom forsvant protestene, 

bilistene endret vaner, folk spaserte langs 

elva, fugl og fisk kom tilbake. 

http://bluebalu.wordpress.com/2011/07/19/cheonggyecheon-river-in-seoul/

Eilert Sundt 1862. Årestue («røykstue»), ildsted i midten

. 

Viking longhouse 

http://www.cne-siar.gov.uk/museum/actsheet1a.htm 

http://www.viking.no 

A large central fireplace in the middle. 

Furs and tapestries on the walls help to insulate the house. 

Smoke escapes through holes in the roof. 

The lamp dishes are filled with fish oil. 

The ends of the house are used as work rooms and storage 

rooms. These can be heated by hot stones from the fireplace 

placed in large sand filled metal trays on stands. 

“Displacement ventilation” by infiltration through the stone wall

Mølstertunet, Voss, 

Årestue (open-hearth 

room). Farm house from 

late middle ages about 

1500. The smoke vent 

(”ljore”) is covered by a 

hatch upholstered by a 

transparent membrane 

from an animal, a socalled 

”skjå”. 

Drange T, Aanensen HF, 

Brænne J. Gamle trehus. 

Universitetsforlaget, Oslo 

2000.

Adolph Tidemand 

1814 -1876 

1845 – Søndagskveld i en 

røykstue i Hardanger 

1845 - Sunday Evening in an 

open-hearth room in 

Hardanger 

Bergen Kunsthall

Eilert Sundt 1862: The smoke-stove could 

conserve huge amounts of heat energy in the 

heavy stonework. Firing and exposure to 

combustion gases could be limited to about 

half an hour twice a day. 

The stove was moved to a corner.

Introduction of a chimney to vent 

the fireplace made the ”ljore” 

(smoke vent) in the roof 

superfluous and allowed new 

floors on the houses. Need of 

light from other sources increased 

and could be provided from the 

open fireplace. 

Introduction of windows gave light 

during the days. Fish oil lamps 

provided light during the nights. 

The open fireplace could then be 

moved into a separate kitchen 

and be replaced by wind-stoves in 

the living rooms.

Wind stoves and stoves 

with external firebox 

(”Bileggerovn”) 

Use of external firebox outside or 

in the kitchen could leave the 

firing to the servants, eliminated 

fire smoke as well as the need of 

air and draught through the 

sitting rooms or bedrooms.

Hans Strøm (1726-1797) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i 

Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende 

Hjelpe-Midler." Bergen 1778 

http://home.online.no/~fndbred/hstrom.htm 

Hygieniske forhold i bolig for å forebygge 

sykdom (side 44-47): 

– Viktighet av frisk luft 

– Fare for redusert ventilasjon for å spare varme, 

spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde 

tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet 

– Problemer med fuktkilder og opphopning av 

fuktighet ved manglende ventilasjon 

– Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking, 

tran av torskelever og andre illeluktende kilder 

– Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy 

Befolkningsvekst og bedre helse på 1700-tallet må i stor grad tilskrives helseopplysning i 

opplysningstiden. Se: Moseng OG. Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850. Det 

offentlige helsevesen i Norge 1603-2003. Vol 1. Universitetsforlaget, Oslo 2003.

Edwin Chadwick (1803-90): Report …from the Poor Law 

Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions 

of the Labouring Population of Great Britain. London 1842. 

http://landow.stg.brown.edu/victorian/history/chadwick2.html 

Konklusjoner til Parlamentet. For det første: 

– Det meste av sykdom og død skyldes ”kompostering av animalske og 

vegetabilske produkter, fuktighet, skitt og tette og overbefolkede boliger”…. 

– .. ”når slike forhold utbedres ved drenering, skikkelig renhold, bedre 

ventilasjon og andre tiltak for å forbedre atmosfærisk forurensning så 

reduseres hyppighet og alvorlighet av slik sykdom og når slike skadelig agens er fullstendig 

fjernet forsvinner slik sykdom nesten fullstendig”. 

– At det årlige tap av liv er større enn alle krigene i moderne tid. 

For det andre om de tiltak som kan utbedre forholdene: 

– Første, viktigste tiltak og mest effektive offentlige tiltak, er drenering, fjerning av alt søppel 

i boligområder, gater og veier og forbedret vannforsyning. 

– At for å forebygge sykdom forårsaket av mangelfull ventilasjon og andre årsaker til 

forurensning ……, er det god økonomi å …sette i gang hygienetiltak og håndheve loven. 

Parlamentet vedtok omsider verdens første folkehelselov i 1848

Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon 

og CO 2 

Basert på observasjoner, målinger, 

eksperimenter, og beregninger: 

”CO 2 bør holdes under 1 ‰ (1000 

ppm) med ventilasjon, spesielt i 

skoler, for å få helsemessig 

forsvarlige forhold”. 

Kildekontroll er nødvendig: 

“Hvis det er en haug med møkk i 

lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med 

ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!”

Fredrik Holst (1791-1871), i 1824 

første professor i hygiene i Norge. 

Bidro til Sundhetsloven av 16. mai 1860. Alle kommuner 

skulle etablere en ”Sundhedscommission” under ledelse 

av ”Distriktslægen”. 

Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver (§3): 

"Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets 

Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: 

Reenslighed, ....Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, 

Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt 

skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, 

at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal 

Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og 

Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d....."

Grunnleggende hygieniske krav 

utviklet 1750-1880 

1. Tørr byggegrunn og tørre boliger 

2. Godt renhold og riktig ventilasjon 

3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys 

(bakteriedrepende) 

4. Minst mulig anledning til opphopning av 

avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved 

hensiktsmessig materialvalg og utforming av 

interiør og inventar 

5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer 

gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte 

avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 

6. Rikelig tilgang på godt, rent vann 

Sir Edwin Chadwick, KCB (1800- 

1890). Department of Civil and 

Environmental Engineering, 

University College London 

(UCL) har fortsatt en Chadwick 

Professor.

Chadwick’s report to the Parliament on the 

Sanitary Conditions. London 1842 

UK Public Health 

Act 1848 

Figure from (McKeown 1979) and a report to the British 

Parliament (The Health of the Nation 1992).

Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 

Through 1996. Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281:61-66. 

Public Health 

Dpt i 40 stater 

Influenza pandemi 

Siste tilfelle av menneske-tilmenneske 

smitte av pest 

MMWR Vol 48, No. 29, 

pp. 621-629, CDC, USA, 

1999 

Første bruk av 

penicillin 

Første offentlige, 

kontinuerlige 

klorering av 

drikkevann i USA 

BCG-vaksinen 

introdusert 

”Vaccination assistance 

act” vedtatt i USA

30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 

• 25 år skyldes bedre sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt 

levestandard og valg av livsstil. 

• Industrialiseringen på 1800-tallet ga overbefolkning i dårlige og fuktige 

hus med dårlig vannforsyning, avløp/kloakk og håndtering av søppel. Det 

ga hyppige utbrudd av farlige infeksjoner (kolera, dysenteri, TBC, 

tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria) 2 . 

• 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg 1 

– 3.7 år fra medisinsk behandling 

– 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening 

• Halvparten av ytterligere 7,5 års økt levealder siste 15-20 år kan muligens 

tilskrives utvikling i medisinsk behandling 3 . 

1 Bunker JP, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical 

care. The Milbank Quarterly 1994; 72; 225-258. 

2 Turnock BJ. What is Public Health In: Public Health: What It Is and How It Works. 

2006. http://www.precaution.org/lib/06/ph_chapter_turnock.pdf 

3 Bunker JP. The role of medical care in contributing to health improvements within 

societies. International Journal of Epidemiology 2001;30: 1260-63

Store råteskader i kjellergulv på grunn av fukt. 

Foto: Anticimex

Mugg under gulvbelegg. Foto: Anticimex

Skade i kjellergulv. Foto: Anticimex

Feilmontering av takvindu har ført til fuktskader. 

Foto: Anticimex

Mugg bak tapet på soverom. Foto: Anticimex

Mugg bak tapet på soverom. Foto: Anticimex

Fukt og mugg. Mendell et al 2011, 

kvantitative estimater fra tre metaanalyser

Antova 2008. ”Synlig mugg i boligen” 

• 10 land, 12 tverrsnittsstudier, 58 000 barn i ”Pollution 

and the Young” (PATY) 

• Synlig mugg ble rapporter fra 13,9% i Russland til 39,1% 

i Nord-Amerika 

• OR (CI) for assosiasjon mellom eksponering og utfall: 

– Wheeze 1,43 (1,36 – 1,49) 

– Astma 1,35 (1,20 – 1,51) 

– Bronkitt 1,38 (1,29 – 1,47) 

– Nattlig tørrhoste 1,30 (1,22 – 1,39) 

– Morgenhoste 1,50 (1,31 – 1,73) 

– Sensib. for inhal. Allergen 1.33 (1,23 – 1,44) 

– Høysnue 1,35 (1,18 – 1,33) 

– Våken av wheeze 1,49 (1,28 – 1,74) 

• Ikke spurt om fukt. ”Fukt eller synlig mugg” øker OR.

Fukt og KOLS i ECRHS II 

• 50,1% anga å ha vært eksponert for fukt og 41,3% for 

mugg i ECRHS I eller II 

• Kvinner i hus med fukt hadde økt fall i FEV1 

– med - 2,25 (-4,25 - -0.25) ml/år. 

– ved synlig fukt på badet -7,43 (-13,11-1,74) ml/år. 

Konklusjon: 

Fukt og muggvekst i boliger er hyppig og er risikofaktor 

for lungefunksjonstap, særlig hos kvinner 

Sentrale referanser: 

• Norbäck et al. ECRHS II. Thorax. 2011 May;66(5):396-401. 

• Jfr også Svanes et al Thorax 2010; 65: 14-20 og 

• WHO 2011 http://www.who.int/hia/green_economy/en/index.html

Intervensjonsstudier (”gullstandarden”) 

Kontrollerte og randominserte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige 

boliger med god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming. 

Resultater: 

– Bedre helse – mindre bruk av helsetjenester 

– Lavere blodtrykk, 

– Mindre hjerteog karsykdom 

– Bedre luftveishelse – mindre astmaplager 

– Bedre mental helse 

– Mindre fravær fra skole og arbeid 

– Lavere energiforbruk 

– Samfunnsmessig lønnsomhet 

Savilahti. Archives of Environmental Health 2000;55:405–10 

Kercsmar. Environ Health Perspect 2006114:1574–158 

Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: 793-97 

Burr Thorax 2007;62:766–71. 

Barton et al. J Epid Com Health 2007;61:771–777 

Howden-Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 

Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: 99-110 

Howden-Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 

Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63:271-7. 

Free et al. J Epid Com Health 2010;64:379-86 

Review: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681-S692 

Sauni et al. Cochrane Database Syst Rev. 2011 Sep 7;9

Effekter av bygningsfukt 

• Assosiert med økt sykelighet av astma, dyspne, wheeze, hoste, 

luftveisinfeksjoner, bronkitt, KOLS, allergisk rinitt, eksem og øvre 

luftveissymptomer både hos allergikere og ikke-allergikere (Norbäck 

2011, Mendell 2011, WHO 2011). 

• Utbedring reduserer sykelighet og bedrer mental helse (Thomson 

2009, Howden-Chapman 2011, WHO 2011). 

• Årsaksmekanismene er ukjent. Markører for mikrobiologi kan ikke 

brukes til å ”friskmelde” bygg med fuktproblemer, men det er 

indikasjoner på dose/responssammenhenger med omfang av skade 

(Williamson 1997, Reponen 2011, Vesper 2011). 

• Byggfukt bør nå anses som et bygningsteknisk og bygningsfysisk 

tema assosiert med helserisiko. 

• OR for allergisk og ikke-allergiske luftveissykdommer ligger på ca 

1,5 og ser ut til å ha sunket med økende evne til å avdekke 

fuktskader i studiene. En D/R- eller ”fortynningseffekt”

Kommunal utleiebolig. 

Manglende isolasjon og sterk 

oppvarming flytter 

duggpunktet helt inn i 

rommet når det er kaldt ute. 

Verre ved dårlig ventilasjon, 

men verken ventilasjon eller 

oppvarming er tilstrekkelig 

når veggene ikke er isolert. 

Gir mer sykdom og død! 

Fukt bak møbler som nå er fjernet. 

• Stua hadde en vedovn 

• Ytterveggene manglet isolasjon 

• Det var to ventiler i veggene – har mest trolig vært lukket 

• Teppe på gulvet 

• Panelovn på yttervegg 

Foto: Kai Gustavsen

Ventilen har vært stengt, men ikke 

sikkert om det hadde hjulpet å 

lufte. 

Veggene er tomme, uten isolasjon, 

vind- eller fuktsperre – er godt 

luftet.

Årstidsvariabel dødelighet UK 

Høyest dødelighet om vinteren. Verst i dårlige bygninger med mangelfull 

isolasjon, sviktende fuktsperre og dårlig oppvarming. (Wilkinson et al 

thelancet 2007: 370: 1175-87).

Årstidsvariabel dødelighet UK 

• Overdødelighet vinter på 20 000 – 50 000 på 

grunn av hjerte-, kar- og luftveissykdom. 

• Fysisk aktivitet i kulden ute har betydning. 

• Inneklima er dominerende årsak. 

• Skyldes kombinasjoner av fattigdom, fukt, 

kondens og lav temperatur i dårlig isolerte boliger 

med primitiv oppvarming (se også Bøkenes et al. 

Europ J Public Health 2009: 1–6). 

• Tørre, godt isolerte, ventilerte og 

oppvarmede boliger er godt for helse!

Coefficient of seasonal variation in mortality (CSVM) in 

EU-14 (mean, 1988–97) (Healy JD. J Epid Com Health 

2003; 57:784-789) 

Portugal hadde høyest 

overdødelighet fulgt av 

Irland og Spania. 

Italia og UK er ”midt på 

treet”. 

Finland hadde lavest 

overdødelighet. 

CSVM 95% CI 

Austria 0.14 (0.12 to 0.16) 

Belgium 0.13 (0.09 to 0.17) 

Denmark 0.12 (0.10 to 0.14) 

Finland 0.10 (0.07 to 0.13) 

France 0.13 (0.11 to 0.15) 

Germany 0.11 (0.09 to 0.13) 

Greece 0.18 (0.15 to 0.21) 

Ireland 0.21 (0.18 to 0.24) 

Italy 0.16 (0.14 to 0.18) 

Luxembourg 0.12 (0.08 to 0.16) 

Netherlands 0.11 (0.09 to 0.13) 

Portugal 0.28 (0.25 to 0.31) 

Spain 0.21 (0.19 to 0.23) 

UK 0.18 (0.16 to 0.20) 

Mean 0.16 (0.14 to 0.18)

Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic 

thermal efficiency in EU-13(Healy JD. J Epid Com Health 2003; 

57:784-789) 

Dødelighet er 

assosiert med lav 

utetemperatur. 

Synker med økt 

energi-effektivitet. 

Dårligere bygningsstandard 

i Syd- og 

Vest-Europa 

avgjørende. 

Norge kommer 

ganske godt ut. 

CSVM 

Cavity wall 

insulation 

Roof 

insulation 

Floor 

insulation 

Double 

glazing 

Austria 0.14 26 37 11 53 

Belgium 0.13 42 43 12 62 

Denmark 0.12 65 76 63 91 

Finland 0.10 100 100 100 100 

France 0.13 68 71 24 52 

Germany 0.11 24 42 15 88 

Greece 0.18 12 16 6 8 

Ireland 0.21 42 72 22 33 

Netherlands 0.11 47 53 27 78 

Norway 0.12 85 77 88 98 

Portugal 0.28 6 6 2 3 

Sweden 0.12 100 100 100 100 

UK 0.18 25 90 4 61

Forebyggbar sykdom av å fjerne 

byggfukt i norske boliger 

• De begrensede norske data gir ikke grunnlag for å fravike de 

internasjonale analysene. 

• Hvis fukt av betydning forekommer i 50% av norske boliger 

medfører det 50% økt risiko for allergiske og ikke-allergiske 

luftveissykdom, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle 

luftveisinfeksjoner i disse boligene. 

• Det kan gi et nasjonalt forebyggende potensial på 20% dersom 

forholdene utbedres. USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21 % av 

astmatilfellene i USA (Fisk 2007, Mudarri & Fisk 2007). 

• Effekter av fukt i andre bygg kommer i tillegg (skoler, 

barnehager, yrkesbygg). 

Mer dokumentasjon, se også: Bakke JV. Fukt i bygninger – hva koster 

det Allergi i praksis 2012: 4: 24-35 http://www.naaf.no/no/naafsblader/Fagbladet_Allergi_i_Praksis/Allergi-i-Praksis-4--2012/Fukt-ibygninger--hva-koster-det/

Hva er ”inneklimasyke” 

Innvirkning på helse av ikke-industrielt innemiljø (”inneklima”): 

• Bygningsrelatert sykdom (”Building Related Illness – BRI) omfatter 

– Hyppigere luftveisinfeksjoner (forkjølelse, ”influenza”, 

ørebetennelse, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse osv) 

– Mer sykelighet av allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. 

astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene) 

– Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) 

– Lungekreft av passiv røyking og radon 

– Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima 

– Andre sykdommer er mer usikkert knyttet til inneklima 

– Unormalt sterk trøtthet, hodepine og utslitthet (”nevrasteni”) etter 

langvarig eksponering for fuktskader i bygninger 

• Symptomer og ubehag, ”Sykt Bygg Syndrom” (SBS). OBS: Det er 

de ansatte som har plagene! 

• Nedsatt trivsel, velbefinnende og produktivitet, bl.a. nedsatt 

læreevne i skolen.

"Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) 

• Følelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og 

hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig 

inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø 

• Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og ”atopi” 

(tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd 

inneklima 

• De vanligste 

symptomene er: 

– Tørre øyne 

– Tett nese 

– Tørr hals 

– Unormal trøtthet 

– Hodepine 

Burge PS. Sick Building 

Syndrome. Occup 

Environ Med 2004; 61: 

185-190. 

Bilde fra DTU

Termisk klima, oppvarming og energibruk inne 

Forbrenning inne er globalt viktigste årsak til inneklimasykdom (BRI). 

Energi til varme, ventilasjon, matlaging, belysning, kontormaskiner, elutstyr, 

talglys og andre formål. 

Gasser fra forbrenning og ”svidd støv” inneholder bl.a. NO 2 og ultrafine 

partikler (UFP) som også kan øke risiko for hjerteog karsykdom. 

Termisk klima og oppvarming er viktig for luftkvalitet! 

Se: Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s 32-37. 

http://www.naaf.no/Documents/Allergi%20i%20Praksis/AIP_4_07_Bakke_J 

V_Oppvarming.pdf

Energi, oppvarming, 

varmekilder og inneklima 

• Potensial for synergi med helse sett i sammenheng med 

energitiltak og forurensning i inne- og uteluft (WHO 2011). 

• Både ute- og inneluft kan bedres både med energi- og 

helsegevinster ved utskifting av gamle vedovner særlig i 

områder som er belastet med inversjon og forurenset uteluft i 

vintersesongen (se bl.a. Noonan et al 2012). 

• Enkle lavkostnadstiltak ved å skifte ut elektriske 

konveksjonsovner i de fleste norske hjem med lukkede 

lavtemperatur ovner kan både gi helse og energigevinst. 

• Dette må dokumenteres bedre i laboratoriestudier og studier 

av bygningsmassen (jfr ”Stockholmsstudien”, Engvall et al). 

• Effekter av energitiltak bør dokumenteres.

Elektrisk oppvarming med konveksjon 

• Anslagsvis 60 % av norske boliger varmes opp med elektriske 

konveksjonsovner. Det medfører overhyppighet av SBS-symptomer 

(Engvall 3003). 

• I 2005 brukte Norge 27 TWh til elektrisk oppvarming, det utgjorde 24 

% av elektrisitetsforbruket (SSB). Hvis 4 TWh ble brukt i 

konveksjonsovner og at lavtemperatur el-radiatorer reduserer 

energiforbruket med ca 15% gir det et energisparepotensial på ca 2 

TWh. Det kan gi et forebyggende potensial for SBS-symptomer med 

20-80 % (Engvall et al 2003). 

• Om bruk av elektriske konveksjonsovner er assosiert med astma er 

fortsatt for usikkert til å ta med i regnestykket, men potensialet er så 

stort at det bør undersøkes nærmere.

Inneklima, produktivitet, hodepine, trøtthet 

og nedsatt konsentrasjonsevne 

For høy og for lav temperatur reduserer konsentrasjon og arbeidstakt 

(Wyon. Review. Indoor Air 2004; 14: 92-101, Mendell & Heath, 

review. Indoor Air 2005; 15: 27-52). 

– Dårlig luftkvalitet reduserer ytelsene i kontorarbeid med 6-9%. 

– Feltstudier indikerer at fall i ytelse kan være enda større i praksis enn i 

realistiske eksperimenter med simuleringer i laboratorium. 

– Det er lineær assosiasjon mellom andel besøkende som er misfornøyd 

med luftkvalitet (fra 20 til 70%) og målt reduksjon i ytelse ved arbeid i 

rommet. 

– Moderat økt temperatur har negativ effekt på kontorarbeid. 

– Støy i åpne kontorer på 55 dBA reduserer ytelsen ved kompliserte 

oppgaver. 

– Negative effekter på ytelse var assosiert med negative effekter på 

symptomer som hodepine og konsentrasjons-evne. Det kan være del 

av mekanismen for nedsatte ytelse. 

– Dårlig inneklima (fukt, dårlig ventilasjon, termiske forhold og luftkvalitet) 

reduserer læreevne, ytelse og øker fravær hos elever og studenter.

Ventilasjon og helse 

• SBS symptomer (inkludert hodepine og trøtthet) i 

kontorlokaler reduseres opp til 25 l/s per person (Sundell et al 

2011). Mekanismene er ufullstendig kjent. 

• Det er holdepunkter for redusert inflammasjon i slimhinner, 

mindre luftbåren smitte og infeksjoner, plager av astma, 

allergi og korttidsfravær ved økende ventilasjon. 

• Det evidens for at boligventilasjon over 0,5 h/time i 

Nordiske land er assosiert med mindre sannsynlighet for 

astma og allergisymptomer fra forurensning i inneluft (jfr 

TEK 10 i boliger). 

• Europastudien fra 21 skoler med 654 ti år gamle elever i 46 

klasserom i Norge, Sverige, Danmark, Frankrike og Italia 

(Simoni et al 2010) viste overhyppighet av tørrhoste, snue og 

nesetetthet i klasserom med CO 2 >1000 ppm sammenlignet 

med klasserom med CO 2

Seppänen et al 2005. Ventilation 

and performance in office work 

Review, konklusjon: 

Relative performance in relation to the 

reference values 6.5 l/s-person (upper) 

and 10 l/s-person (lower) vs. ventilation 

rate. The outlier data point is not 

included. 

Størst effekt ved økning fra 6,5 l/sperson. 

Norske ventilasjonskrav er 7- 

10 l/s-person samt tillegg for annen 

forurensning (ikke i boliger). 

Indoor Air Volume 16, Issue 1, pages 28-36, 16 DEC 2005 DOI: 

10.1111/j.1600-0668.2005.00394.x 

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0668.2005.00394.x/full#f2

Feltstudier 

• Fysisk innemiljø i kontorlokaler var like viktig for produktivitet som 

psykososiale forhold (Wiik 2011). 

• I hundre grunnskoler fra to skoledistrikter sydvest i USA inngikk 100 

klasserom, 87 med ventilasjon under anbefalte normer (Haverinen- 

Shaughnessy 2011) var det lineær sammenheng mellom ventilasjonsrater og 

prestasjoner i intervallet 0,9 til 7,1 l / s per person. For hver liter/ s per person 

økt ventilasjon økte andel elever som klarte standardisert tester med 2,9% 

(95% CI 0,9 til 4,8%) for matematikk og 2,7% (0,5 til 4,9%) for lesing. 

• Moderat ukomfortabelt kontormiljø krever større anstrengelse for å 

opprettholde ytelse og motivasjon ved krevende arbeidsoppgaver (Lan et al 

2010). 

• Blind ”crossover” design med gjentatte tiltak på to klasser med 10 - til 12-år 

gamle barn (Wargocki 07 a og b) 

– Resultatene for to numeriske og to språk-baserte tester ble betydelig forbedret når 

temperaturen ble redusert fra 25 ° C til 20 ° C. 

– Når tilførsel av friskluft ble økt fra 5,2 til 9,6 l /s per person, ble prestasjoner ved fire 

numeriske øvelser betydelig forbedret hovedsakelig i form av hastighet, med ubetydelig 

effekt på feilrate. 

– Når ventilasjonsraten økte fra 3,0 til 8,5 l/s per person ble hastigheten som de 

gjennomførte to numeriske og to språkbaserte oppgaver vesentlig forbedret. Det var 

signifikant positiv effekt på arbeidskapasitet hos 70%. CO 2 sank fra 1300 til 900 ppm

Du blir dummere av dårlig inneklima 

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3495802.ece 

22 participants exposed to CO 2 at 600, 1,000, and 2,500 ppm in an office-like 

chamber, in six groups. Higher concentrations were achieved by injecting 

ultrapure CO 2 . Relative to 600 ppm, at 1,000 ppm CO2, moderate and 

statistically significant decrements occurred in six of nine scales of decisionmaking 

performance. At 2,500 ppm, large and statistically significant reductions 

occurred in seven scales of decision-making performance (raw score ratios 

0.06-0.56), but performance on the focused activity scale increased (Satish et 

al. Is CO2 an Indoor Pollutant Environ Health Perspect. 2012; 20:1671-7.)

To tiltak for bedre produktivitet i 

skolen (Ito & Murakami 2010) 

Prestasjonen økte med 

– 4 % ved å øke ventilasjonen fra 10 til 30 l/s per person 

– 6,4% ved å øke ventilasjonen fra 10 til 60 l/s per 

person, men energiforbruket steg med 200% 

– 26 % ved å senke temperaturen 1 grad fra 28 til 27 

grader under sommerforhold. 

– 43 % ved å senke temperaturen 2 grader fra 28 

grader. Energiforbruket steg med 40 %. 

Prestasjonsevnen var sterkest avhengig av 

romluftstemperaturen. 

Lav temperatur på inhalert luft er spesielt viktig for 

opplevelse av ”frisk og god luft” (Yang et al 2010).

David Wyon. Effekter 

av termisk klima i 

komfort-området (før 

man begynner å svette 

- området mellom 

varme- og kuldestress). 

Grafikk fra 

SINTEF 2002 etter 

hans figur fra 1986. 

Forenlig med senere 

forskning. 

”Også innen vanlig akseptert 

termisk komfortområde, kan vi 

risikere en nedsatt ytelse på 5 - 

15% for gjennomsnittspersonen 

for lesing, logisk 

tenking og aritmetiske 

oppgaver (Wyon D 1986)”.

Allergisk snue (rinitt) og øyekatarr (konjunktivitt) 

Allergisk øye- og nesekatarr 

(rinokonjunktivitt) – ”høysnue” er en 

”moderne” sykdom som har kommet 

sammen med industrialisering og 

økonomisk utvikling.

1. Musklene rundt luftrørene (bronkiene) trekker seg kraftig sammen og 

snevrer inn luftveiene. 

2. Overflaten blir rød og svullen (betent, inflammasjon) og gir mer 

innsnevring. 

3. Seigt slim innsnevrer og kan blokkere luftveiene.

KOLS: Kronisk Obstruktiv Luftveis Sykdom (COPD: 

Chronic Obstructive Pulmonal Disease)

1950 

1960 

1970 

1980 

1990 

2000 

2004 

Prevalens (%) 

Utvikling av astma i Norge hos barn og unge 

Formidabel økning 

av astma hos 

norske skolebarn 

fra 1950 til nå. 

Lodrup Carlsen et al. 

Allergy 2006; 61:454- 

60. 

Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn 

Studier publisert fra 1948 til 2006 

21 

20 

19 

18 

17 

16 

15 

14 

13 

12 

11 

10 

9 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

Årstall for undersøkelsen

Published Norwegian studies on asthma prevalence (cumulative) in childhood from 1948 

ECA: Environment and Childhood Asthma birth cohort study in Oslo, Riiser et al 2012 

Nordland: Hansen et al. Acta Paediatr. 2013 Jan;102(1):47-52. From Kai Haakon Carlsen. 

Prevalence (%) 

30 

25 

ECA 16 years, 

Oslo 

20 

ECA, 10 years, Oslo 

Norland 

15 

10 

Norland 

5 

0 

1948 

1953 

1975 

1981 

Year 

1985 

1992 

1995 

2004 

2008 

2010

Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene øker 

• De primære årsakene til utvikling av atopi/allergi er ukjent. Økningen 

gjelder like mye ikke-allergisk som allergisk astma: 

– Fukt i bygninger gir 1,4-2,2 x risiko – vi vet ikke hvorfor 

– Pelsdyr gir 1,5-2 x risiko i høyrisikogrupper 

– Passiv røyking gir 1,5-2,5 x risiko 

– Varmekilder, oppvarming og energibruk inne har betydning – 

hvorfor og hvordan 

– Enkelte kjemikalier som ftalater (myknere i plast) er sterk assosiert 

med astma. Glykoletere er kommet i søkelyset. Andre nye stoffer 

som er introdusert siste 10-20 år Årsak eller assosiasjon 

• Fedme og fysisk inaktivitet er assosiert med økt risiko for astma hos 

barn og unge (Platts-Mills m.fl.) – et viktig aspekt ved ”bygd miljø”. 

• Godt innemiljø er viktig fordi et stort og økende antall barn og unge 

vokser opp med allergi og overfølsomhet. 40% har eller har hatt en form 

for allergi/overfølsomhet ved 15-års-alder. De som har astma har doblet 

risiko for å bli utstøtt av arbeidslivet med yrkesforverret astma (Kim et 

al. Am J Ind Med. 2013 Feb 28).

Life risk of asthma, diabetes and malignant diseases 

Lifetime risk (percent) of developing chronic diseases from birth, comparing asthma 

(diamonds) with diabetes (squares), and all cancers (triangles). 

Ref: To Teresa et al. What is the lifetime risk of physiciandiagnosed asthma in Ontario, 

Canada Am J Respir Crit Care Med. 2010 Feb 15;181(4):337-43. 

http://ajrccm.atsjournals.org/cgi/content/full/181/4/337/FIG4 

19.03.2013 58

Astma kan gi sykdom hele livet 

• Astma kommer tidligere i livet enn andre kroniske sykdommer som hjerteog 

karlidelser, kreft, diabetes, osteoporose og Alzheimer. 

• Astma kan gi nedsatt livskvalitet og produktivitet, økt sykelighet med 

utstøting fra arbeidslivet i store deler av livet. Stort forebyggende 

potensial. 

• Astma er sterkt økende i befolkningen. I Canada er livstids risiko for astma 

på 33,9% (kvinner 35,0%, menn 32,9%) (To et al 2010). Dårlig kontrollert 

astma kan gå videre til KOLS 

• All luftveissykelighet reduserer livskvalitet og funksjon (Voll-Aanerud et al. 

Health and Quality of Life Outcomes 2010, 8:107) 

• Det er svært viktig å styrke miljørettet forebyggende innsats. 

– Primærprevensjon hindre at sykdom oppstår 

– Sekundærprevensjon hindre at sykdom forverres og gir funksjonssvikt 

– Tertiærprevensjon sikre best mulig forhold for de som er blitt klinisk syke 


19.03.2013 59

Det finske astmaprogrammet 1994-2004 (sekundærprevensjon) 

(Haatela et al Thorax 2006;61:663–670) 

Spesialopplæring av leger, sykepleiere og farmasøyter. 

Tiltak rettet mot barn og voksne for: 

• Tidlig diagnose og aktiv behandling 

• Veiledning av pasientene til egen mestring av sykdom 

• Reduksjon av luftveisirritanter som røyking, passiv 

røyking og annen inneluftforurensning 

• Pasientopplæring og rehabilitering kombinert med 

vanlig behandling, planlagt individuelt og på riktig 

tidspunkt 

• Økt kunnskap om astma i nøkkelgrupper 

(allmennleger, sykepleiere m. fl.) 

• Økt støtte til medisinsk forskning 

19.03.2013 60

Haahtela et al. A 10 year asthma programme in 

Finland. Thorax 2006;61:663–670 

19.03.2013 Arbeidstilsynet. KOLS-strategi. 61







(A) Økning i antall astmapasienter med rett til refusjon for medikamentell behandling og 

reduksjon i sykehusdager på grunn av astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). 

Tallene er oppgitt som relativ endring etter 2000 (indeks, 2000 = 100). Endringer i antall 

sykehusdager og antall astmapasienter i alderen ≥ 65 år (B) og ≤ 5 år (C) i løpet av 

perioden 2000-2010. (D) Sykehusdager på grunn astma i ulike aldersgrupper i 2010. 

Figur fra Kauppi et al Thorax. 2013 Mar;68(3):292-3. Nå økt fokus på eldre kvinner.

Fra Tari Haahtela’s presentasjon på «Allergifrisk 12» i Helsedirektoratet. 

http://helsedirektoratet.no/Om/kurs-konferanser/Sider/allergifrisk-nytt-syn-pa-allergi.aspx 

«Total asthma costs 1987-2010. True costs are in red. The max annual 

theoretical costs are in blue and minimum costs in grey» (Reissell et al. 

2010. Haahtela et al 2012).

How to ”Finnish” allergy 

Helsedirektoratet 291112 

Leena von Hertzen, Tari Haahtela, Ilkka Hanski: 

• von Hertzen et al. Scientific rationale for the Finnish Allergy 

Programme 2008-2018: emphasis on prevention and endorsing 

tolerance. Allergy. 2009 May;64(5):678-701. 

• von Hertzen L, Hanski I, Haahtela T. Natural immunity. Biodiversity 

loss and inflammatory diseases are two global megatrends that 

might be related. EMBO Rep. 2011 Oct 28;12(11):1089-93. 

• Haahtela T. Environmental biodiversity, human microbiota, and 

allergy are interrelated. Proc Natl Acad Sci U S A. 2012 May 

22;109(21):8334-9. 

• Hanski I, von Hertzen L, Fyhrquist N, et al. Environmental 

biodiversity, human microbiota, and allergy are interrelated. Proc 

Natl Acad Sci U S A. 2012 May 22;109(21):8334-9.

Biodiversitetshypotesen – bakgrunn: 

Hygienehypotesen – ”Vestlig livsstil” 

Fremsatt 1989 (David P Strachan BMJ 1989; 299: 1259-60). 

En UK fødselskohort 1958-1981 viste høysnue omvendt 

proporsjonalt med antall søsken og synkende risiko økende 

antall eldre søsken: ”Infeksjon i tidlig barndom overført 

gjennom uhygienisk kontakt med eldre søsken eller gjennom 

mor som er smittet av hennes eldre barn kan muligens hindre 

utvikling av allergisk sykdom”. 

Justert OR 95% CI for å være atopisk etter nummer i 

søskenflokken (Erika von Mutius. Skin test reactivity 

and number of siblings BMJ 1994;308:692-695). 

Tverrsnittsstudie, prikktest 7653 skolebarn i Øst og Vest- 

Tyskland. Atopisk sensibilisering var tre ganger så 

hyppig i Vest som i Øst. 

Er årsaken økt renslighet, mindre søskenflokker og 

redusert ”mikrobiologisk trykk” 

Odds ratios (95% confidence intervals) of being atopic by number 

of siblings after correction for other risk factors in a multivariate 

logistic regression analysis (logarithmic scale). 

Copyright ©1994 BMJ Publishing Group Ltd. 

67


Tverrsnittsstudier fra hele verden ble tatt til inntekt for 

hypotesen (von Mutius. Allergies, infections and the 

hygiene hypothesis – The epidemiological evidence. 

Immunobiology 2007; 212: 433-39 og Asthma and 

Allergies in Rural Areas of Europe. Proc Am Thorac Soc 

2007; 4: 212-16): 

– 1990 lav forekomst av atopi i Øst som senere 

økte mot ”Vestlig” nivå. 

– Tidlig eksponering for infeksjoner, bakterier, 

endotoksin, gårdsmelk, katt, hund og andre dyr, i 

barndommen eller prenatalt hjemme, i 

landbruket eller på landsbygda syntes å beskytte 

mot utvikling av allergi og astma. 

– Bønder og antroposofer har mindre allergi enn 

andre. 

– Lite effekt av å forebygge allergi med 

allergisanering 


68


I 1994 foreslo Patrick Holt (Lancet 1994; 

344: 456-8, oppdatering: Holt & Sly. Curr 

Opin Allergy Clin Immunol 2007; 7: 547- 

555) at funnene sammen med 

eksperimentelle data kunne forenes i en 

hypotese om ”hygienisk” ”Vestlig livsstil” 

der immunapparatets Th1-cellesystem 

ikke blir stimulert til å ”holde Th2- 

systemet i sjakk”. Det danner 

interleukiner (IL-4 og IL-5) som gir IgEproduksjon, 

eosinofili og atopisk sykdom. 


69

”Healthy worker effect” (HWE) = ”Healthy farmer 

effect” og søskeneffekten – et seleksjonsproblem 

• HWE problemet kan ikke håndteres i tverrsnittsstudier (Radon, Allergy 

2006;61:443-46) – selv om det motsatte hevdes fra fremtredende hold 

(Douwes Allergy 2007;62:1158-65). 

• Seleksjon (HWE) og ”reverse causation” (le Moual, Am J Respir 

Crit Care Med 2008; 177: 4-10) kan forklare det meste av de 

observerte ”Healthy farmer effektene”, søskenrekkefølge og 

beskyttelsesfaktorene. 

• I yrkesepidemiologi kan HWE gi effekter opp mot OR=2,0. Astma er 

den enkeltdiagnosen som gir mest seleksjon. Start i barneår er mest 

påvirket. Effekten omfatter både 

– Seleksjon inn eller ut av eksponert gruppe før eksponeringen eller 

studien starter 

– Bevegelse mellom eksponeringsnivå, eller utstøting fra, eksponert 

gruppe under veis 

• Hos 9812 deltakere i 9-års oppfølgingen av ECRHS ble katt 

”avoidance” effekt beregnet å bidra med en ”beskyttelseseffekt” på OR 

0.83 (Svanes J Allergy Clin Immunol 2006; 118: 691-98). 

• Hva med seleksjon over generasjoner 

70

Logitudinelle studier 

• Fire fødselskohortstudier 2003-2006 viste positiv 

assosiasjon mellom eksponering for katteallergen i 

barndommen og økt spesifikt IgE mot katteallergen i 

oppveksten (Brussee, J Allergy Clin Immunol 

2005;115:946-52, Lau (MAS), Allergy 2005; 60: 766-73, 

Torrent, J Allergy Clin Immunol 2006; 118: 742-8, Chen, 

J Allergy Clin Immunol 2007; 119: 1148–1155.). 

• Det var ingen effekt av søskenrekkefølge opp til tre år 

alder i New York City kohorten (Goldstein, Int Arch 

Allergy Immunol 2005; 137: 249-57) eller i Oslo (Nafstad, 

Pediatrics 2005; 116: e255–e262.). 

• Det var ingen effekt av fødselsrekkefølge hos 531 116 

israelske vernepliktige på prevalens av astma (Goldberg, 

Chest 2007; 131: 1747-52). 

71

Copyright ©2001 American Academy of Pediatrics 

Trend i innleggelser for astma i Charleston, South Carolina, 

1956-1997: Tjue ganger økning hos svarte barn i løpet av 30 år. 

Økning av astma hos de fattigste bybeboerne med de dårligste og tetteste 

boforholdene er ikke forenlig med hygienehypotesen. 

Crater, Pediatrics 2001;108:e97 

72

Andre momenter 

• Barnehagebarn har mer luftveisinfeksjoner, eksem 

og matallergi (Hagerhed-Engman Allergy 2006; 61: 

447-53). 

• Tidlige infeksjoner reduserer ikke risiko for astma, 

allergi og atopi, heller det motsatte (Umetsu Nat 

Med 2004; 10: 232–234. Nafstad, Pediatrics 2005; 

116: e255–e262, Harris, Thorax. 2007; 62: 631-7, 

Huges Am J Epidemiol 2008; 167: 1182-87, 

Bremner, Allergy 2008; 63: 274–283, Midodzi, 

Respirology 2008 Apr 10). 

• Eventuell søskeneffekt går ikke gjennom smitte og 

økt toleranse (Bremner, Allergy 2008; 63: 274–283). 

73

Det humane mikrobiomet (mikrobene og 

genene) og mikrobiota (de mikrobielle artene) 

– samspill med helse, sykdom og miljø 

• Takk til Amund Riiser som holdt en lærerik prøveforelesning 

om emnet UiO 17.12.12 

• Mikrobiomet ble lansert som begrep i 1683 av Antonie van 

Leeuwenhoek: «About Animals in the scurf of the Teeth» 

(Philosophical Transactions of the Royal Society of 

London.1684; 14:568–574). 

• Nobelprisvinneren Joshua Lederberg lanserte i 2001 

begrepet «det menneskelige mikrobiomet» (Scientist. 

2001; 15: 8): 

– Betegner det økologiske fellesskapet av symbiotiske og 

sykdomsfremkallende mikroorganismer som vi bokstavelig talt 

deler kroppen vår med. 

– Mikrobiomets genom kan også tenkes som del av det 

menneskelige genomet fordi det påvirker menneskets 

fysiologi og helse.

Polymerase chain reaction 

Polymerasekjedereaksjon (PCR) 

PCR er en 

automatisert prosess 

for å kopiere opp 

DNA. Prosessen er 

tredelt og repeteres 

omtrent hvert 2 – 3 

minutt. Veksten av 

DNA er 

eksponentiell.

Det menneskelige mikrobiomet 

• Antall mikrober hos mennesket overstiger celler i 

menneskekroppen med en faktor på ti-til-en. 

• Samlet antall gener i det menneskelige mikrobiom 

overstiger antall humane gener med en faktor på 100-til-en. 

• Ca 70 % organismene har ikke blitt kultivert, identifisert, 

eller på annen måte karakterisert, men kan generelt 

kategoriseres som 

– bakterier (de fleste), 

– medlemmer av domenet Archaea (organismer uten cellekjerne), 

– gjær, 

– encellede eukaryoter samt 

– ulike parasitter og virus, inkludert virus som infiserer organismer i microbiomet. 

• Symbiose: Felles interesse for føde, ly og beskyttelse. Dette reiser nye 

spørsmål som (Ursell et al 2012): 

– Hva er og avgrenser den menneskelige organisme 

– Definisjonen av det menneskelige microbiomet, slik som stabilitet av et individs 

microbiom (genene), 

– Definisjonen av OTUs (Operasjonelle taksonomiske enheter) som utgjør 

bakterieflora (mikrobiota) og 

– Om en person har ett microbiom eller flere. 

76 

Turnbaugh. Nature 2007 18;449:804-10. 

Willyard C. Nature 2011; 479: S5-7

115 millioner USD 2008 -12 

for å karakterisere human 

mikroflora hos friske og syke 

mennesker og hvordan 

forandringer er assosiert med 

helse og sykdom. 

Menneskets mikrobiom blir 

analysert i fem områder: 

nese/bihuler, munnhule, hud, 

mage/ tarm og urogenitalt. 

Human Microbiome Project 

http://www.hmpdacc.org/

Raskt synkende biodiversitet kan være medvirkende til den økende 

forekomsten av allergi og andre kroniske inflammatoriske sykdommer 

i urbane miljø (A: Butchart et al, 2010). (B) (Latvala et al, 2005) 

From: von Hertzen et al. EMBO Rep. 2011 November; 12(11): 1089– 

1093.

Haahtela et al. The Finnish Allergy Programme 

2008-2018 - scientific rationale and practical 

implementation. Asia Pac Allergy. 2012 

Oct;2(4):275-279. 

“Although the origin of allergy remains 

unresolved, increasing body of evidence 

indicate that the modern man living in urban 

built environment is deprived from 

environmental protective factors (e.g. soil microorganisms) 

that are fundamental for normal 

tolerance development”.

Kan tidlig oral eksponering 

beskytte mot matallergi 

Hypotese: 

Tidlig eksponering gjennom skadet 

hudbarriere gir sensibilisering. 

Tidlig oral eksponering induserer 

toleranse. 

Lack G. Update on risk factors for food allergy. J 

Allergy Clin Immunol. 2012 May;129(5):1187-97.

Dual-allergen exposure hypothesis for the pathogenesis of FA 

(Food Allergy). Allergic sensitization results from cutaneous 

exposure, and tolerance occurs as a result of oral exposure to 

food. Lack G. Update on risk factors for food allergy. J Allergy Clin 

Immunol. 2012 May;129(5):1187-97. 

.

PA among children with FA (n= 293) as a function of environmental exposure depending on 

whether child first ate peanuts by 12 months of age. Lack G. Update on risk factors for food 

allergy. J Allergy Clin Immunol. 2012 May;129(5):1187-97. Reprinted with permission from Fox 

AT, Sasieni P, du Toit G, Syed H, Lack G. Household peanut consumption as a risk factor for the 

development of peanut allergy. J Allergy Clin Immunol, 123 (2009), pp. 417–423. 

Early oral exposure to peanut in infants with high environmental peanut exposure 

might have had a protective effect against the development of PA.

Early consumption of peanuts in infancy is associated with a low prevalence of PA. Adapted 

from Du Toit G, Katz Y, Sasieni P, Mesher D, Maleki SJ, Fisher HR et al. Early consumption of 

peanuts in infancy is associated with a low prevalence of peanut allergy. J Allergy Clin 

Immunol, 122 (2008), pp. 984–991 

In a cross-sectional study among Israeli (n 5 5615) and UK (n 55171) 

Jewish children, the prevalence of PA was 10-fold higher in the UK 

(1.85%) than in Israel (0.17%, P

McLoughlin RM, Mills KHG. 

Influence of gastrointestinal 

commensal bacteria on the 

immune responses that mediate 

allergy and asthma. Journal of 

Allergy and Clinical Immunology 

2011; 127:1097-1107 

Fig 2 Immunomodulatory 

effects of the microbiota in the 

gut have the potential to 

decrease allergic inflammatory 

responses. 

Vi har ulike mikrobiomer i ulike deler av kroppen (tarm, luftveier, hud og vagina). 

Mikrobiomet påvirkes av miljøet rundt oss. Tarmfloraens sammensetning ser ut til å ha stor 

betydning for å opprettholde immuntoleranse for de naturlige omgivelsene (Noverr & 

Huffnagle Clin Exp Allergy. 2005; 35: 1511-20. McLoughlin & Mills. J Allergy Clin Immunol 

2011; 127: 1097-107. Ege et al 2011. N Engl J Med 2011;364:701-9).

Ege et al. Exposure to environmental microorganisms and childhood 

asthma. N Engl J Med. 2011 Feb 24;364(8):701-9.

Practical advice to build-up and improve tolerance 

Practical advice for professionals to help the patient to build-up and improve 

immune tolerance and prevent and treat inflammation (Haahtela et al 2012).

Probiotika mot allergi 

• En tidlig finsk studie viste sterke resultater på atopisk dermatitt i fireårs 

oppfølging i en randomisert plasebo-kontrollert intervensjon ( 

Kalliomäki et al. Lancet. 2003;361:1869–1871) 

• Senere studier har gitt divergerende og mer usikre funn. Rådene om å 

satse på bruk av probiotika synes nå dårlig underbygget (Metastudie: 

Pelucchi et al. Epidemiology 2012; 23: 402-414). 

• Flere slike produkter er basert på sterke biologiske monokulturer. Vi 

kjenner enda ikke eventuell risiko ved å tilføre en umoden tarmflora en 

sterk monokulturell flora (Arnold Berstad). 

• Det er mulig at probiotiske blandinger kan være mer effektive 

(Chapman et al. Eur J Nutr. 2011; 50:1-17. ).

Biodiversitetshypotesen – konsekvenser 

Implikasjoner og spørsmål 

• Hvor sterkt kan/skal vi satse på hypotesen – hvor «sann» er den Hva taler 

imot 

• Kan det være konflikt mellom et godt miljø for allergikere og for andre 

• Kan vi lage konsensus om råd Råd om miljøtiltak 

• Skal vi øke engasjement for bedre og mer naturlig utemiljø for alle 

samfunnsgrupper 

• Barnehage- og skolebarn bør være mest mulig ute i et naturlig miljø med 

variert vegetasjon og mikrobiologi. 

• Økt vekt på utearealer og lokalisering i naturen for skoler og barnehager 

– Økt støtte til utebarnehager 

– Oppfordre til å være ute Trim heller ute enn inne! 

– Oppfordre til planter inne både hjemme, i skole og barnehage 

• Satse sterkere på anbefalingene fra WHO om helse i den grønne økonomien 

Synergier og vinn – vinn med bærekraft/energibruk 

– Bolig- og transportsektoren. 

– Grønne arealer og økt vegetasjon i byene 

– Miljøvennlig transport 

– Sykkelveier isolert fra biltrafikk

WHO 2011. Helse i den grønne økonomien – riktige valg i bygg- og 

boligsektoren kan fremme både helse og miljø 

• Hjertesykdom og slag, skader, astma og annen 

luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som 

– Reduserer eksponering for sterk varme og kulde 

– Reduserer mugg og fukt 

– Gir bedre ventilasjon 

– Gir sikrere og mer energieffektiv oppvarming 

• Bedre boliger gir økt trivsel og bedre psykisk helse 

• Smittsomme sykdommer kan forebygges ved god 

ventilasjon, rent drikkevann og sanitære forhold. 

– I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon 

avgjørende for helse 

– Utilstrekkelig ventilasjon øker risiko for luftbåren smitte, 

fuktighet og opphopning av innendørs forurensing som 

også er risikofaktorer for allergi og astma. 

– Der uteluften ikke er sterkt forurenset, kan naturlig 

ventilasjon redusere forurensning inne fra interiør, 

materialer, varmekilder og radon 

http://www.who.int/hia/green_economy/en/index.html

WHO: Grønn økonomi, transport og helse 

http://www.who.int/hia/green_economy/transport_sector_health_cobenefits_climate_change_mitigation/en/index.html 

Cycling, walking and rapid transit systems are 

associated with a wide range of: 

– physical activity from walking and cycling, which can 

help prevent heart disease, some cancers, type 2 

diabetes, and some obesity-related risks; 

– lower urban air pollution concentrations; 

– lower rates of traffic injury risks for users of 

dedicated bicycle and pedestrian networks; and 

– less noise stress. 

Transport systems that prioritize active transport 

and rapid transit systems, along with better urban 

land use, also can help improve access for 

vulnerable groups, including children, the elderly, 

people with disabilities, and lower wage earners, 

enhancing health equity.

Arbeid, skole, syke- og 

pleieinstitusjoner

Dårlig inneklima 

på jobben 2009 

• Syke og 

pleiesektoren 

• Undervisningssektor 

en 

– Grunnskole 

– Høyskole 

– Barnehager 

• Adm. Dir., politiker, 

organisasjonsleder

SSB: Utsatt for dårlig 

inneklima mesteparten 

av tiden 

Det er mest plager av 

inneklima i syke- og 

pleisektoren og i 

undervisning, spesielt i 

grunnskolen (SSB, LKU 

arbeidsmiljø 2000, 

2003, 2006, og 2009). 

Noe bedring fra 2000. 

Nå er syke- og 

pleiesektoren verst.

Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere 

Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad 

Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9 

• Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av 2000-2003 i 

Midt-Norge. 

• Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert 

astma. 

• Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak 

til plagene. 

• Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene 

for de fleste. 

http://tidsskriftet.no/lts-pdf/pdf2006/2367-9.pdf

Mye arbeidsforverret sykdom blant astmatikere 

Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad 

Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2367-9 

Yrkesgruppe 

Kvinner 

(N = 226) 

Menn 

(N = 190) 

Totalt 

(N = 416) 

Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) 

Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) 

Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) 

Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) 

Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) 

Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) 

Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) 

Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) 

Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) 

Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) 

Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) 

Frisør 12 (6 %) - - 12 (3 %) 

Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) 

Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) 

Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) 

Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)

Arbeidstilsynet Conny Bruun 12.02.201 96 

3

Arbeidstilsynet Bergensavisen 8. Mars 2012, Av Linda Hilland, FOTO: RUNE 

JOHANSEN.

Elevene ved Møhlenpris orker 

ikke å gå på do på skolen. – 

De holder seg helt til de 

kommer hjem, eller så tisser 

de på seg. 


Hvis barn må holde seg ofte 

og lenge, kan de få kroniske 

plager med urinblæren sier 

klinikkdirektør på Haukeland, 

August Bakke. Symptomene 

kan komme tidlig, men oftest i 

sen alder, og dette kan føre til 

betydelige plager og i verste 

fall kroniske nyreproblemer. 

Conny Bruun 12.02.201 98 

3

Bred dekning i NRK 

Nrk.no fra 27.august 2012 

NRK Brennpunkt ble sendt 28.august 2012 

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8289893 


Conny Bruun 

12.02.201 

3 

99

Arbeidstilsynets funn 2011-2012 

Inspeksjoner i 2011 fram til feb. 2012: 78 kommuner (skoleeiere). 

Inspeksjoner fra feb. 2012 : 64 kommuner (skoleeiere). 

% JA 

Spørsmål 2011 2012 

Har kommunen rutiner som sikrer løpende vurdering/kartlegging av 32 54 

forhold som kan få negativ innvirkning på inneklima 

Er roller og ansvar for vedlikehold (sikring av inneklima) tydelig avklart 52 87 

mellom den enkelte skole og kommune 

Har kommunen gjennomført risikovurdering av inneklima i de skolene 29 47 

som skoleeier har ansvar for 

Har kommunen en skriftlig overordnet 

22 28 

vedlikeholdstrategi/vedlikeholdsplaner 

Har skolen og kommunen arenaer som sikrer ansattes medvirkning for å 51 88 

sikre et godt inneklima 

Gjennomføres midlertidige tiltak der hvor det er konstatert belastninger 45 57 

på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering 

Har arbeidsgiver utarbeidet rutine for sanering av fukt i arbeidslokalene 48 

Blir resultatene av kartlegging og prioritering av vedlikehold, eventuelle 

pålegg fra arbeidstilsynet lagt frem for politisk utvalg/kommunestyre eller 

annet styrende organ 

Rev 30.01.13 

19 

Arbeidstilsynet 10 

0

Arbeidstilsynets funn 2011-2012 

Inspeksjon i 2011 frem til feb. 2012: 155 skoler. 

Inspeksjoner fra feb. 2012 (Betzy): 146 skoler 

% Ja 

Spørsmål 2011 2012 

Er skolen godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i 

barnehager og skoler mv. 

Har skolen skriftlige rutiner som sikrer kartlegging av forhold som 

kan få negativ innvirkning på inneklima 

Kjenner de ansatte til kommunens rutiner for melding av avvik 47 

47 45 

Har skolen gjennomført risikovurdering av inneklima i skolen 33 47 

Er roller og ansvar for vedlikehold (sikring av inneklima) tydelig 56 87 

avklart mellom skole og kommune 

Har skolen og kommunen (skoleeier) arenaer som sikrer ansattes 59 88 

medvirkning for å sikre et godt inneklima 

Kjenner dere til vedlikeholdsplanen for skolen 37 39 

Gjennomføres midlertidige tiltak der hvor det er konstatert 

belastninger på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av 

større rehabilitering 

Er det, eller har det vært, synlig fukt- eller råteskader eller mugglukt i 

lokalene Har dette blitt utbedret 

39 

Ikke 

prosjektverdi 

Ikke 

prosjektverdi 

46 57 

51 

Rev. 30.01.13 

Arbeidstilsynet Conny Bruun 

12.02.201 

3 

10 

1

Kommuner som har fått det til – hva gjør de 

Bruun C. For dårlig inneklima i norske skoler. Allergi i praksis 2012: 4: 50-56 

http://www.naaf.no/Documents/1.%20Allergi%20i%20Praksis/Aip_4_2012_Bruun_Inneklima_skoler_50_56w.pdf 

• De tar alvorlig det som ligger i lovens krav og gjør jobben sin. 

• De har gode systemer for FDV og bruker HMS-systemene i 

skolene. 

• De sikrer bred medvirkning fra ansatte og skoleledelsen. 

• Arbeidsmiljøutvalget spiller en aktiv rolle. 

• De har gode rutiner for melding og håndtering av meldte avvik. 

– Dessuten er rutinene kjent blant de ansatte. 

• De har kvalifisert bedriftshelsetjeneste og Miljørettet helsevern 

som de samarbeider godt med i kartlegging og risikovurderinger. 

– Rapporter fra både bedriftshelsetjenesten og Miljørettet helsevern kommer 

tilbake til rådmannen. 



3 2

Kommuner som har fått det til – hva gjør de 

Bruun C. For dårlig inneklima i norske skoler. Allergi i praksis 2012: 4: 50-56 

http://www.naaf.no/Documents/1.%20Allergi%20i%20Praksis/Aip_4_2012_Bruun_Inneklima_skoler_50_56w.pdf 

• Vaktmesterrollen er klart definert. 

– De kan være forskjellig organisert, men felles er at de har ansvar for 

konkrete bygg. 

• Kommunen har forståelse for inneklimaets betydning for 

helse, læring og ytelse, både for elever og ansatte. 

• Politikerne forstår at ressurser til FDV er viktig og stiller 

nødvendige ressurser til disposisjon. 

• Eiendomsavdelingen har god kommunikasjon med skole 

og helse (Miljørettet helsevern/ Bedriftshelsetjenesten) og 

de forstår at også FDV-arbeid er viktig «helsearbeid». 



3 3

Arbeidervern 1-2013: Drift av bygg er viktig helsearbeid! 

Planmessig vedlikehold av norske skolebygg kunne spart elever og lærere 

for sykdom og plager. Systematisk vedlikehold kunne også spart offentlige 

budsjetter for milliarder av kroner fordi vedlikehold får bygg til å vare lenger 

og behovet for nybygg reduseres, (Foto: Colourbox). 

http://www.arbeidstilsynet.no/arbeidervernartikkel.htmltid=238382 


Conny Bruun 10 

4

Sykehus og yrkesforverret astma I 

I Ontario har helsesektoren høyest forekomst av 

yrkesforverret astma med 2,1 ganger gjennomsnittet (Liss et 

al. Am J Ind Med. 2011; 54: 278-84). Trygdekrav for 

yrkesforverret astma lå 4,1 ganger høyere enn i resten av 

befolkningen. 

I California, Massachusetts, Michigan og New Jersey utgjorde 

helsearbeidere 16 % av registrerte tilfeller av yrkesrelatert 

astma, men utgjorde kun 8% av yrkespopulasjonen (Pechter 

et al. Am J Ind Med 2005;47:265–75.). 

Skader i luftveiene av rengjøring og desinfeksjon øker både 

utvikling og forverring av astma og KOLS (Jaakkola & Jaakkola 

Curr Opin Allergy Clin Immunol 2006;6:85–90, Zock et al. Curr 

Opin Allergy Clin Immunol 2010;10:114–20). Eksponering er 

vanlig både i arbeid og hjemme, midler i sprayform er verst.

Sykehus og yrkesforverret astma II 

Helsepersonell og sykehusansatte er særlig sterkt eksponert for 

rengjøringsmidler (Bello et al Environ Health 2009;8:11) med særlig høy 

risiko for yrkesforverret astma (Bang et al Am J Ind Med 2005;47:500–8, 

Kopferschmitt-Kubler et al Eur Respir J 2002;19:84–9, Pechter et al Am J 

Ind Med 2005;47:265–75, Kogevinas et al Lancet. 2007; 370: 336-41, 

McHugh et al Am J Ind Med 2010; 53: 463-75, Liss et al. Am J Ind Med. 

2011; 54: 278-84). 

Rengjøring, desinfeksjon og dårlig inneklima blir hyppigst forbundet 

med symptomene (Dumas et al Occup Environ Med. 2012; 69: 883-9). 

55% av mannlige og 81% av kvinnelige sykehusansatte var ukentlig 

eksponert for rengjøring /desinfeksjon. Kvinner eksponert for 

avkalkningsmidler hadde OR 2,4 (1,1 - 5,3) for symptomer. Eksponering 

for ammoniakk 3,1 (1,2 - 7,8) og rengjøringsspray med moderat / høy 

intensitet 2,9 (1,0 - 8,1). 

Eksponering for rengjøringsmidler var også assosiert med nyoppstått 

astma (Arif et al Occup Environ Med 2009; 66 274–278, Mirabelli et al 

2005) og både med arbeidsrelatert og arbeidsforverret astma hos 

helsearbeidere (Arif & Delclos Occup Environ Med 2012;69:35–40, 

Vizczya et al Occup Environ Med 2011;68:914–9, Dumas et al Occup 

Environ Med. 2012; 69: 883-9).

Syke- og pleiesektoren – prioritere RHF-ene 

eller kommunene 

Refser: Riksrevisor Jørgen Kosmo refser eiendomsdriften til de norske 

helseforetakene. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet 150911. 

Tore Bergsaker. Riksrevisjonen refser driften av norske sykehusbygg. Han 

viser til at sykehusbygg sliter med sopp, vannskader, dårlig tak og fuktighet. 

http://www.dagbladet.no/2011/09/15/nyheter/helsepolitikk/politikk/sykehus/helseforetakene/18142604/

RHFene (sykehusene) og vedlikehold 

Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene 

http://www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/EiendomsforvaltningenHF.as 

px ble overlevert Stortinget 15. september 2011. Den viser: 

• Omfattende behov for bygningsmessig oppgradering som følge av at vedlikehold 

ikke har vært tilstrekkelig prioritert. - Effektiv arealbruk og drift i bygningsmassen 

er utfordrende da deler av bygningsmassen er lite egnet for dagens drift. 

• De fleste har utarbeidet vedlikeholdsplaner, og det er en del arbeid i gang i 

helseregionene på bygg- og eiendomsområdet, blant annet for å skaffe til veie 

bedre informasjons- og plangrunnlag. 

• Kun halvparten av helseforetakene har imidlertid langsiktige planer for 

bygningsmassen. Dette innebærer en risiko for at bygningsmassen ikke blir 

tilstrekkelig tilpasset nye krav og endrede forutsetninger i behandlingstilbudet. 

• Videre viser undersøkelsen at ”det er dårlig samsvar mellom 

vedlikeholdsplanene og det reelle behovet. Rundt halvparten av den totale 

bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand, og tre av fire helseregioner 

mener at det har vært en negativ utvikling i teknisk tilstand for en betydelig del 

av bygningsmassen i perioden 2003–2010”.

Uegnet som sykehus 

Dagens Næringsliv 031111 

Hvis Oslo universitetssykehus (OUS) skal foreta alle de utbedringene 

Arbeidstilsynet har pålagt og anbefalt, vil det koste 8,75 milliarder kroner 

(http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2260375.ece). Foto: 

Erik Johansen/Scanpix Ullevål sykehus.

SSB- analyse for Arbeidstilsynet 011111: Utsatt for 

dårlig inneklima mesteparten av tiden 

RHF-ene ble etablert mellom 2000 og 

2003. 

Prosent. 2000-2009. For 

næringsgruppen "helse- og sosial", 

fordelt på sektor: 

For yrkesgruppen sykepleie, fordelt 

på sektor: 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

2000 2003 2006 2009 

Kommunal, 

fylkeskommunal 

Statlig 

Annen 

For høye temperaturer i RHFene 

SSB v/ Seniorrådgiver Elisabeth 

Rønning. 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

Kommunal, 

fylkeskommunal 

Statlig 

0 

2000 2003 2006 2009

TV2 300912. Mari Stephansen: Sykepleieren Hilde 

Gunn ble syk av dårlig inneklima på sykehuset 

Flere titalls ansatte på Kvinneklinikken i Bergen er blitt syke i 

forbindelse med renovasjonsarbeider. 45 ansatte har rapportert om 

helseplager. Flere av dem er langtidssykemeldte. 

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/sykepleieren-hildegunn-ble-syk-av-inneklima-paa-sykehuset-3888939.html

Energi og bærekraft 

Sykehus er den delen av statens bygninger som bruker mest energi per 

kvadratmeter (304 kWh/m2) per år. Samtidig har de det dårligste inneklimaet. 

Det er helseskadelig og grov sløsing med fellesskapets ressurser. 

SSB 2009. Høyest energibruk på sykehus. http://www.ssb.no/entjen_statres/

Utviklingsmuligheter i sykehus 

• Samarbeid om tiltak mellom teknisk drift, bygg-kompetanse, sykehushygiene, 

helse/inneklima-kompetanse, de ansatte og FoU-metodekompetanse. 

• Redusere forurensning, senke lufttemperaturene inne om vinteren og øke aksept 

for høyere temperatur ved kjølebehov. 

– Lokal klimatisering av klienter/pasienter som har behov for høyere temperatur enn de 

ansatte (lokal strålevarme, oppvarmede stoler/senger osv) 

– Bruke store varmepaneler for lavtemperatur strålevarme for å redusere konveksjonsvarme 

og oppnå lavere lufttemperatur (Fanger 2006, Yang 2010). 

– Lavere ventilasjon og lufthastigheter i oppvarmingssesongen (redusert varmebehov) 

– Større lufthastigheter med lokal mulighet for regulering (bl.a. enkel bordvifter) i 

sommersesongen (reduserer kjølebehovet) 

– Undersøke om det er potensialer for bedre bekledning for ulike eksponerte grupper 

– Teste ut og evaluere adaptive termiske standarder og årstidstilpassede ventilasjonskrav 

– Kritisk vurdering av rutiner og kilder som forurenser (renholdsmetoder, -midler/-sprayer, 

desinfeksjonsmidler etc.) 

– Optimalisering av drift både i eksisterende og nye installasjoner 

– Opplæringsprogram for driftsansvarlige og andre involverte i virksomhetene 

– Effekter av tiltak på inneklima kan undersøkes i laboratoriestudier, registreres i 

spørreundersøkelser og kan - om det er tilstrekkelig finansiering og kompetanse tilgjengelig 

- også suppleres med objektive undersøkelser av øyne og luftveier. Det må eventuelt 

diskuteres med aktuelle kompetansemiljøene på medisinsk side.

Landstinget i Värmland 

Förvaltar ca 415 000 m 2 egna lokaler, 7000 medarbetare, 

620 vårdplatser. Fra 1997 samarbeid mellom teknisk drift, 

BHT og Yrkesmedicin i Örebro 

Peter Hultman Landstingsfastigheter

kWh/BRA 

Det offentliga Sveriges lägsta nyckeltal avseende 

behov av köpt energi. 

290 

270 

250 

230 

210 

190 

170 

150 

LTG m ; 213; 2010 

S; 162 

S 

LTG 

Peter Hultman Landstingsfastigheter

Landstinget i Värmland är 

klimatsmarta 

Lars Nilsson, fastighetschef på LF Värmland, Peter Hultman, teknikförvaltare Lf 

Värmland och Jimmy Lindblad, arbetsmiljöingenjör vid Landstingshälsan i Värmland. 

Hur får man en bättre inomhusmiljö samtidigt som man sparar pengar och 

miljöresurser Landstingsfastigheter i Värmland har receptet. På konferensen 

Inomhusklimat 2012 berättade de hur det gick till. 

http://www.orebroll.se/sv/uso/Patientinformation/Kliniker-och-enheter/Arbets--ochmiljomedicinska-kliniken/Nyhetsarkiv/Nyheter-februari/Landstinget-i-Varmland-arklimatsmarta/

Aftenposten 100113: Dette taket er helt nytt og helt ødelagt 

Nye hus kan få store problemer med væromslagene. Av Synne Hellum Marschhauser. 

Fuktskadene er tydelige i takplatene. Foto Mycoteam 

Fuktigheten måles i det åpne taket. Foto Mycoteam 

En del av taket er åpnet. Foto Mycoteam 

Det er mugg flere steder inne i taket. Foto Mycoteam 

http://www.aftenposten.no/bolig/Dette-taket-er-helt-nytt-og-helt-odelagt-7088115.html

Konklusjoner 

• Energiforbruket i norske bygninger må reduseres. Det er bra at det 

satses på utvikling både av passivhus og andre løsninger! 

• Vi bør velge tiltak som gagner både helse, miljø og bærekraft, ikke 

tiltak som kan skade inneklima og helse. 

• Regjeringens utredningsinstruks må etterleves. 

Helsemyndighetene må overvåke at det gjøres. 

• Det nasjonale potensialet for å redusere energibruken er størst, 

enklest og billigst i eksisterende bygg og kan i tillegg gi bedre 

helse. 

• Vi må fortsatt få avklart om passivhusstandard for boliger kan øke 

helserisiko på grunn av påregnelige feil i bygge- og driftsfasen. 

• Energikrav bør være funksjonsrettet – ikke systemrettet. 

• Implementering av passivhusstandard i stor stil bør avvente til 

teknologien er moden, robust og godt dokumentert i felt også for 

inneklima og helse. Slik dokumentasjon mangler. 

• Størst satsning bør gjøres der både energi- og helsegevinstene er 

størst. Det krever mer helhetlig og flerfaglig satsning og utvikling 

der også kunnskap om brukernes muligheter og begrensninger tas 

med.

Hva kan vi gjøre 

• Samles til fler- og tverrfaglig enighet om muligheter og utfordringer 

• Starte med å sette sammen en liten fler- og tverrfaglig gruppe 

fagpersoner som forbereder og arrangerer en fler- og tverrfaglig 

konsensuskonferanse for å avklare kunnskapsstatus: 

– Hva vet vi og hva vet vi ikke 

– Hvor er det usikkerhet og uenighet Hva kan avklares mellom 

faggruppene der og da 

– Hvilke kunnskapshull og forskningsbehov har vi 

– Hva er de meste presserende kunnskapsbehov, hvordan kan de 

formuleres og hva slags kunnskap/FoU er nødvendig 

– Kan det gjennomføres risiko-kostnad-nytteanalyser som grunnlag for 

bedre beslutninger 

• Sette sammen fler- og tverrfaglige prosjektgrupper etter modell av 

Philippa Howden-Chapman Wellington, New Zealand

Temadag_Hus og Helse2013.pdf - Norsk Forum for Bedre InnemiljÃ¸ ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?