Hvordan skrive litteraturliste - Universitetet i Oslo

LITTERATURHENVISNINGER OG BIBLIOGRAFI
I STUDENTOPPGAVER
Svein Helge Birkeflet / oktober 2010
English edition
Valg av stil og form på de bibliografiske opplysningene i en oppgave, en artikkel eller en
bok er et spørsmål om smak og tradisjon, og mulighetene er svært mange. Harvard,
Chicago, MLA og Turabian er de mest kjente og brukte bibliografiske stilene innen
humanistiske fag, og hver av dem finnes i flere varianter.
Det er ingen regel som sier at man må velge en bestemt stil, f.eks. Harvard, i en
studentoppgave. Det er behovet og oppfatningen av hva som er best som styrer valget.
Men uansett stilvalg, er det tre ting som er viktig: Entydighet, nøyaktighet og konsekvens.
De opplysningene som gis skal ikke etterlate tvil om hvilke publikasjoner det vises til, og
den stilen som velges må gjennomføres nøyaktig og konsekvent.
Harvard-stilen er en grei og oversiktlig stil, og etter hvert mye brukt i humanistiske fag. Her
beskrives en variant av Harvard-stilen.
HARVARD-STILENS HOVEDTREKK
Harvard-stilen har følgende hovedtrekk :
• De bibliografiske henvisningene gis fortløpende i oppgaveteksten. De plasseres i
parentes og viser forfatterens etternavn, årstall for publikasjonen og evt. sidetall.
Dette skiller seg klart fra den klassiske stilen, ofte kalt Chicago-stilen, og som er mye
brukt i faglitteratur. Den har notenummer i teksten, og tilsvarende noter nederst på
siden, hvor litteraturen refereres i forkortet form.
• Noteapparat brukes som hovedregel ikke i Harvard-stilen. Og om det brukes, er det
aldri til bibliografiske henvisninger, kun til annen drøfting.
• Oppgaven avsluttes med en bibliografi over anvendt litteratur. Bibliografien skal ikke
omfatte alt som er lest i forbindelse med en oppgave, men kun litteraturen det
refereres til i oppgaven, verken mer eller mindre. Bibliografien ordnes alfabetisk etter
forfatternes etternavn, og derunder kronologisk etter utgivelsesår. Den vesentlige
forskjellen på Harvard-stilen og Chicago-stilen er plasseringen av årstallet. I Chicagostilen
plasseres det sist i den bibliografiske opplysningen; i Harvard-stilen plasseres det
nesten først, umiddelbart etter forfatternavnet.
HARVARD-STILENS UTSEENDE I TEKST OG BIBLIOGRAFI
Eksemplene nedenfor viser hvordan Harvard-stilen ser ut :
• i selve teksten.
• i den avsluttende bibliografien.
• hvordan de enkelte litteraturtypene settes opp i detalj i bibliografien.

Grunnform:
(Forfatter årstall, sidetall)
Sidetall, når det
refereres til:
- en hel artikkel
eller et helt
avsnitt : 156-
202
- én side: 134
- én og den
følgende side:
134f.
- én og de
følgende
sider: 134ff.
To eller flere
referanser
skilles med
semikolon.
Litteratur med
samme forfatter
og samme år
skilles med
bokstaver.
Følg samme
alfabetisering i
bibliografien.
Bibliografiens hovedtrekk:
- Bibliografien ordnes alfabetisk etter forfatter, derunder kronologisk og derunder etter bokstav.
- Forfatter angis slik: Etternavn, Initialer på fornavn.
- Årstall plasseres i parentes.
- Resten av referansen plasseres med venstreinnrykk.
- Alle boktitler settes i kursiv. Alle artikkeltitler settes i normal og med gåseøyne, mens
boken/tidsskriftet hvor artikkelen er publisert settes i kursiv. For øvrige detaljer, se nedenfor.

DE ENKELTE TYPER LITTERATUR
Her beskrives detaljene i det bibliografiske oppsettet for de viktigste litteraturtypene, som
bøker og artikler i trykk og på nett. Eksemplene er hentet fra bibliografien over. Er du i tvil,
spør en faglærer eller en bibliotekar.
Bøker
Jervell, J. (1962) Den historiske Jesus. Oslo: Land og kirke.
Moxnes, H. (2003a) Putting Jesus in his place. A radical vision of household and kingdom,
Louisville: Westminster.
- Forfatternavn angis: Etternavn, Intialer.
- To-tre forfattere angis: Dahl, N.A., J. Jervell og H. Moxnes.
- Flere forfattere angis: Dahl, N. A. et al.
- Tittel på boka settes i kursiv. Det gjelder også evt. undertittel, som skilles fra hovedtittel med
punktum og stor bokstav. Tittel avsluttes med punktum.
- Utgiversted og forlag avslutter opplysningene, og skilles med kolon og blank.
- Sidetall på boka tas ikke med.
- Forlagsopplysninger av typen Ltd, A/S o.l. tas ikke med.
Artikler i bøker (festskrifter, antologier, samleverk, rapporter)
Dahl, N. A. (1953) ”Problemet ”Den historiske Jesus”. I: N. A. Dahl: Rett lære og kjetterske
meninger. Oslo: Land og kirke, 156-202.
Moxnes, H. (2002) “Jesus the Jew. Dilemmas of interpretations”. I: Fair play. Diversity and
conflicts in early Christianity. Essays in honour of Heikki Räisänen. (Supplements to
Vetus Testamentum, 103) Leiden: Brill, 83-103.
Moxnes, H. (2003b) “Jesus from Galilee in an age of nationalism”. I: S. J. Stålsett (utg.):
Discovering Jesus in our place. Contextual Christologies in a globalized world. Delhi:
ISPCK, 100-120.
- Artikkelens tittel og undertittel settes i vanlig skrift og mellom ”gåseøyne”.
- Boken hvor artikkelen er trykt introduseres med en I: - opplysning.
- Bokens tittel settes i kursiv.
- Dersom boken har forfatter, skrives navnet på forfatteren slik: N. A. Dahl:
- Dersom boken har utgiver, skrives navnet på utgiveren slik: S. J. Stålsett (utg.):
- Evt. serietittel og serienummer settes i parentes etter tittel, og før sted og forlag.
- Sidehenvisningen for artikkelen avslutter den bibliografiske opplysningen. Ikke bruk
forkortelsen s. for sidetall.
Artikler i trykte tidsskrifter
Moe, O. (1963) ”Til spørsmålet om den historiske Jesus”. I: Tidsskrift for teologi og kirke, 34,
129-135.
- Artikkelens tittel og undertittel settes i vanlig skrift og mellom ”gåseøyne”.
- Tidsskriftet hvor artikkelen er trykt introduseres med en I: - opplysning.
- Tidsskriftets tittel settes i kursiv.
- Etter tidsskriftets tittel følger opplysning om årgang/volum. Ikke bruk opplysninger som Årg.
eller vol. eller nr. Kun tallet er tilstrekkelig.
- Hefteopplysning gis kun hvis hvert hefte i en årgang har separat paginering. Det skrives slik:
34, h. 2, 20-30.
- Sidehenvisningen for artikkelen avslutter den bibliografiske opplysningen. Ikke bruk
forkortelsen s. for sidetall.

Artikler i elektroniske tidsskrifter
Moxnes, H. (2006) ”Jesus som europeer Jesus-forskningen og Europas problemer i det 19.
århundre”. I: Dansk teologisk tidsskrift, 69, 139-155.
http://www.tf.uio.no/studier/phd-utd/programaktiviteter/moxnes-jesus-someuropeer.pdf
[25.2.07]
- Dersom nettartikkelen er en pdf av den trykte - og det er de som oftest - er opplysningene
identisk med de som brukes for en trykt artikkel. En pdf-artikkel er i virkeligheten ikke annet
en kopi av den trykte.
- Ikke bruk forkortelsen s. for sidetall.
- Nettadressen skal tas med.
- Dato for nedlasting/bruk av artikkelen må med. Den settes i hakeparentes.
Artikler i trykte leksika
Seim, T. K. (1997) ”Jesus Kristus”. I: Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, bd. 8.
Oslo: Kunnskapsforlaget, 146-148.
- Artikkelens tittel settes i vanlig skrift og mellom ”gåseøyne”.
- Leksikonet hvor artikkelen er trykt introduseres med en I: - opplysning.
- Leksikonets tittel settes i kursiv.
- Opplysning om bind-nr hvor artikkelen står skal med, plassert etter tittel,
- Årstallsopplysningen refererer til året for det konkrete bindet, ikke hele verket.
- Sidehenvisningen for artikkelen avslutter den bibliografiske opplysningen. Ikke bruk
forkortelsen s. for sidetall.
- Sidehenvisningen for artikkelen avslutter den bibliografiske opplysningen.
Artikler i elektroniske leksika
Seim, T. K. (2007) ”Jesus Kristus”. I: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utg.,
2005-07. www.snl.no 26.02.2007 http://www.snl.no/article.htmlid=614703 [26.2.07]
- Artikkelens tittel settes i vanlig skrift og mellom ”gåseøyne”.
- Leksikonet hvor artikkelen er trykt introduseres med en I: - opplysning.
- Leksikonets tittel settes i kursiv.
- Øvrige opplysninger kan variere, men det som skal med er nettadressen og datoen for
nedlasting/bruk av artikkelen. Den settes i hakeparentes. Dette er viktig, for i motsetning til
trykte leksika kan artiklene i e-leksika oppdateres fortløpende.
Nettsider
Moxnes, H. (2007) Halvor Moxnes’ hjemmeside. Forskning og forskningsinteresser.
Universitetet i Oslo. Det teologiske fakultet.
http://folk.uio.no/hmoxnes/forskningsinteresser.htm [26.2.07]
- Nettsider er ofte flyktige publikasjoner; de endres ofte, og de kommer og går i en helt annen
grad enn de trykte. De er heller ikke underlagt de samme bibliografiske standarder som trykte
publikasjoner, og derfor ofte vanskelig å beskrive bibliografisk.
- Angi som tittel det som synes å være nettsidens overskrift. Settes i kursiv.
- Om nettsiden er knyttet til en institusjon, oppgi denne.
- Nettadressen må med.
- Dato for besøk og bruk av nettsiden settes i hakeparentes.