MÅNEDSBLADET 2/2013

MÅNEDSBLADET 

NYTT FRA SJØMANNSKIRKEN I LONDON · HØSTNUMMER · 2/2013 · ÅRGANG 76 

TEMA: KIRKE 

I VERDENS 

HVERDAG 

BESØK AV 

SJØMANNSPRESTEN 

GUDSTJENESTE 

– ET STED Å 

FINNE HVILE 

SANSEROM 

I KIRKEN 

ANDAKTEN: 

VELKOMEN HEIMOM

TUNG TIDS TALE 

Det heiter ikkje: eg – no lenger. 

Heretter heiter det: vi. 

Eig du lykka så er ho ikkje lenger 

berre di. 

Alt det som bror din kan ta imot 

av lykka di, må du gi. 

Alt du kan løfte av børa til bror din, 

må du ta på deg. 

Det er mange ikring deg som frys, 

ver du eit bål, strål varme ifrå deg! 

Hender finn hender, herd stør herd, 

barm slår varmt i mot barm. 

Det hjelper da litt, nokre få forfrosne 

at du er varm. 

HALLDIS MOREN VESAAS 

(1907–1995) 

– FRA TUNG TIDS TALE (1945) 

JBenninger/Flickr 

2 MÅNEDSBLADET

SPEAKER’ S CORNER 

KIRKE I VERDENS HVERDAG 

Den norske kirken i London har dype røtter. Den første norske kirkeetableringen 

i verdensbyen ved Themsen skjedde allerede i unionstiden 

med Danmark i 1693, bare tiår etter Londonbrannen. 

Historien om norsk kirke i London spenner fem århundrer, 

og vi har i skiftende tider, i velstand og depresjon, i 

fredstid og gjennom to verdenskriger vært et norsk ankerfeste 

i London. Det vil vi fortsatt være. Selv om tidligere 

generasjoner med sjøfolk nå byttes ut med businessfolk, 

studenter og turister, har vi fortsatt en jobb å gjøre i verdensmetropolen 

London. En kirke skal alltid fokusere på 

Kristus. Det er fortellingene om ham som skal bære vår 

virksomhet, og gudstjenstene hver søndag kl. 11 er stadig vårt sentrale 

møtepunkt. 

Når nordmenn tenker kirke, tenker vi oftest på bygningene. Slik er det 

også i London. Den vakre mursteinskirken vår er et vakkert og verdig 

samlingspunkt. Vi bruker mye krefter og ressurser på å holde den i god 

stand. Men den kristne kirke er ikke først og fremst bygninger. Det 

sentrale greske ordet på kirke er «ekklesia» og det henspeiler på en forsamling 

av mennesker, ikke bygningene menneskene samles i. Kirkens 

sentrale møtepunkt har alltid vært gudstjenesten hvor menneskene som 

Det sentrale greske ordet 

på kirke er «ekklesia» og 

det henspeiler på en 

forsamling av mennesker, 

ikke bygningene 

menneskene samles i. 

kommer sammen møter Kristus gjennom forkynnelse og sakramenter. 

Det er dette møtet som er det sentrale – møtet mellom mennesker og 

Vennlig hilsen 

Torbjørn Holt 

Sjømannsprest/daglig leder 

Kristus, som også – og alltid også, vil være et møte mellom 

mennesker. Det er møtet, ikke bygningene som er i fokus, 

men det gode kirkerommet gir gudstjenesten gode 

rammer. Vi er heldige som har en så flott kirke. 

I dette nummeret av Månedsbladet fokuserer vi på 

ulike måter å være kirke på her i London. God lesning! 

MÅNEDSBLADET 

Kirkeblad for Sjømanns kirken i London, 

St. Olavs kirke. Bladet kommer ut med fire 

nummer per år. Opplag: 2000. Kontingent 

£25, Inkluderer støttemedlemskap. 

Redaksjon: 

Torbjørn Holt (ansv. red.), 

Ragnhild Meland (red.), Rune Bakken, 

Dan Eliassen, Bjarte Valen 

Grafisk design: Dan Eliassen 

Kirkens adresse: 

1 St. Olavs Square, Albion Street, 

Rotherhithe, 

London SE16 7JB 

Reg. charity nr 220235 

Telefon/kontakt: 

TLF: 020 7740 3900 

FAX: 020 7237 7280 

MOB: Torbjørn Holt 07711 223 059 

london@sjomannskirken.no 

www.sjomannskirken.no/london 

www.nettkirken.no 

Åpningstider: 

Mandag og tirsdag stengt 

Onsdag, torsdag, fredag 13–18 

Lørdag 12–16 

Søndag 10–16 

Slik finner du kirken: 

BUSS: Fra sentrum: 188. 

Fra Waterloo: 381. Fra Liverpool Street og 

London Bridge: 47. 

UNDERGRUNN: Jubilee Line til Canada 

Water eller Bermondsey Station. 

OVERGROUND: til Rotherhithe Station. 

RUTEINFO: www.tfl.gov.uk 

Kontonummer 

NORGE: 7877.08.11081 

UK: 62243005 Sort code: 40-51-14 

MÅNEDSBLADET 3

SJØMANNSKIRKEN I STORBRITANNIA 

INNHOLD 

3 Speaker’s corner 

Kirkenytt: 

5 Nytt fra kirken 

6 Kvinneforeningen på tur til Isle of Man 

Torbjørn Holt 

Sjømannsprest 

Daglig leder 

Thomas Wagle 

Sjømannsprest 

Kapellan 

Steen Buus-Jensen 

Administrasjonsleder 

Wenche Jensen 

Husmor 

Tema: kirke i verdens hverdag: 

8 Fotoreportasje 

10 Frivilighet 

14 Hjemmebesøk 

16 Gudstjenesten 

18 Småbarnstreff 

19 Trosopplæring 

Liz Dean 

Vaktmester 

Britt Bagnold 

Sekretær 

Jostein Handal 

Reisetjenesten 

Edinburgh 

Ingrid Ims 

Studentprest 

Storbritannia 

og Irland 

12 Kirkekalender & program våren 2013 

20 Bokhjørnet 

20 Roalds spalte 

21 Andakten: Velkomen heimom 

22 Annonser/reklame 

Ragnhild Meland 

Informasjonsansvarlig 

Astrid Sandvand 

Dahlen 

Menighetspedagog 

Håvard Sandvand 

Dahlen 

Diakonal 

medarbeider 

Få Månedsbladet i posten 

Du kan abonnere på Månedsbladet. I 2013 blir det tre nummer. 

Send din adresse til london@sjomannskirken.no. Anbefalt donasjon 

for abonnement er £25. 

Nyhetsbrev 

Hver uke sender vi ut et elektronisk nyhetsbrev. Du melder 

deg på via vår nettside. Klikk på brevikonet nederst i høyre 

hjørne og skriv inn din e-postadresse. 

Sjømannskirken på Facebook 

Vi er på Facebook! Du finner oss på Sjømannskirken i London. 

Trykk «like» og du får informasjon om hva som skjer på kirken. 


KIRKENYTT 

NYTT FRA KIRKEN 

Steinway-flygel til kirken 

På forsommeren fikk Sjømannskirken i London en storslagen gave fra 

Gerd og Otto Norland: et Steinwayflygel som nå har fått sin plass inne i 

kirkerommet. Det er et praktfullt instrument fra begynnelsen av 1990-tallet, 

og har en nydelig klang. Det vil gjøre det mulig å styrke musikken i gudstjenesten, 

og er også et utmerket konsertinstrument. Kirkens 

Yamahaflygel, som i sin tid var en gave fra Kong Olav, vil fortsatt stå på sin 

faste plass i leseværelset. men nå får vi altså helt nye musikalske muligheter 

inne i kirken. Hjertelig takk til Gerd og Otto for den generøse gaven! 

Flygelet vil bli tatt offisielt i bruk på en konsert som vi arrangerer søndag 

20. oktober kl. 13, etter kirkekaffen. Under denne konserten vil vi også 

ta opp en kollekt til det nyetablerte fondet for reparasjon av kirkens orgel. 

Velkommen! 

Vi håper alle har mulighet til å bidra med dette beløpet. Det er svært viktig 

for kirkens drift, hvor vi hvert år må skaffe alle pengene vi trenger til 

drift. Støttemedlemskapet bidrar også til utgivelsen av Månedsbladet, og 

kirkens øvrige informasjontjenester på e-post, web og Facebook. Takk for 

bidraget ditt. 

Ny kirkerådsleder 

Bård Bratland ble på kirkerådsmøtet etter kirkens årsmøte i juni valgt til 

leder for kirkerådet for perioden 2013–2014. Bård Lyngnes ble valgt til 

nestleder og treasurer. De øvrige medlemmene av kirkerådet er Anne 

Hovland-Pye, Liv Shonfield, Torbjørn Holt og Tove Sylstad Iversen, representant 

fra ambassaden. Thomas Wagle er ansattes representant, og 

Steen Buus Jensen møter fast fra administrasjonen. 

Støttemedlemskap for 2013 

Kirkerådet fastsatte i møte 3. juli satsen for støttemedlemskap for 2013 til 

£35. Vi sender ut innbetalingsbrev for støttemedlemskapet i disse dager. 


KIRKENYTT 

KVINNEFORENINGEN PÅ TUR 

TIL ISLE OF MAN 

TEKST OG FOTO 

ANNE SOFIE MARWA & REIDUN ADAMS 

Kvinneforeningen holder som regel sine møter på Sjømannskirken, men 

med noen års mellomrom arrangeres det også større utflukter. Etter initiativ 

fra leder av Kvinneforeningen, Aase Walker, ble det i mai invitert til 

å være med på tur til Isle of Man. 

Torsdag 2. mai dro 23 medlemmer med Easy Jet fra Gatwick til Isle of 

Man hvor vi ble møtt med buss. Det ble sen ettermiddag før vi kom fram 

til Empress Hotel i Douglas. På kvelden kom den norske konsulen og 

fruen, Lars og Geraldine Ugland, og hilste på oss og spanderte drinker på 

oss alle. 

Dagen etter, fredag 3. mai, ble vi hentet av Berney, kombinert sjafør 

og guide. Turen gikk nordover til Laxey og The Laxey Wheel, et 72 fot 

høyt vannhjul som ble bygd i 1854 for å pumpe vannet ut av gruvene. 

Noen av damene var modige nok til å klatre til topps, de fleste var fornøyd 

med 1. avsats. 

Derfra gikk turen til Ramsey og Grove Museum hvor vi ble servert 

cream tea. Museet var interessant. Det viser hvordan livet var på dronning 

Victorias tid. For oss damene var det ikke minst moro å se sysakene 

som ble brukt på den tiden. 

Vi fulgte TT-ruten til vestkysten og Peel hvor vi så vidt rakk en runde 

på Peel Castle før de stengte. Slottet stammer fra vikingtiden. Kvelden disponerte 

vi selv og de fleste fant steder å spise i byen. 

Lørdag 4. mai bar turen sydover, først med damptog til Castletown. 

Der var vi på Nautical Museum. Vi hadde bestilt guide, men han uteble, 

så Berney fikk raskt tak i en annen til å guide oss. Han var ansatt på The 

Old House of Keys, det første parliamentet på Isle of Man. Dermed ble vi 

invitert dit og fikk en innføring i forhandlinger som hadde foregått opp 

gjennom tidene. Isle og Man har æren av å være det første landet til å gi 

kvinner stemmerett. 

Turen videre gikk med buss, først til Gregneash, en gammel landsby 

med «thatched cottages» (hus med stråtak) og Loghtan sheep (sauer 

med fire horn). Så var det et kort hopp til The Sound for lunsj. Kafféen 

der ble åpnet i 1992 av Kong Harald og Dronning Sonja. Vi var innom Port 

Erin på tilbakeveien, hvor vi vandret litt rundt i gatene. Om kvelden var 

det bestilt bord for oss alle til en koselig middag på Palace Hotel. 

Søndag 5. var det fritt valg inntil vi ble hentet av Berney kl. 15 og kjørt 

til flyplassen. Vi var tilbake på Gatwick ca kl. 19. 

Berney var en virkelig fin guide. Han informerte om livet på Isle of 

Man både før og nå og kom med mange fine og morsomme historier. 

Aase Walker hadde gjort en flott jobb med å arrangere alt og legge til 

rette for oss. 

Kvinneforeningen møtes to ganger i måneden til lunsj, hyggelig prat og 

variert program. 


KIRKENYTT 

I år ble 15 ungdommer konfirmert i Sjømannskirken i London. Kapellan 

Thomas Wagle og meninghetspedagog Astrid Sandvand Dahlen takker 

for en flott konfirmasjonstid. På selve konfirmasjonsdagen var en fullsatt 

kirke med å feire konfirmantene. 

VELKOMMEN TIL 

GUDSTJENESTER I 

ST. GEORGE’S CHURCH 

I ESHER 

KONFIRMASJON 2013 

Neste års konfirmantopplegg starter i oktober. For informasjon og 

registrering, ta kontakt med kirken eller se våre nettsider: 

www.sjomannskirken.no/london/konfirmasjon 

Jørn Tomter Jacqueline Banerjee 

For mange er det langt å reise til Sjømannskirken i Rotherhithe. En stor 

koloni nordmenn er bosatt i området rundt Den norske skolen i 

Wimbledon. Som et tilbud til alle nordmenn som bor i dette området, 

starter vi denne høsten opp med månedlige gudstjenester i St. George’s 

Church i West End, Esher. 

Dette er en hyggelig gammel kirke der vi i noen år har hatt gudstjenester 

på julaften kl. 11. For å få kabalen til å gå opp, vil samme prest ha 

gudstjeneste i Sjømannskirken i Rotherhithe kl. 11 og i Esher etterpå. 

Gudstjenestene i St. George’s Church vil derfor være kl. 16. Første gudstjeneste 

finner sted 29. september. Se i kirkekalenderen (s. 12–13) for 

opplysninger om datoene fremover. 

Noe av det viktigste nå er å få i gang en komité som kan ta ansvaret 

for kaffebordet etter gudstjenesten. Har du lyst til å være med å steke 

vafler og koke kaffe en gang eller to i semesteret Ta kontakt med prest 

Thomas Wagle: twa@sjomannskirken.no 

Kirkens adresse: St. George’s Church, West End Lane, Esher KT10 8LF 


TEMA: KIRKE I VERDENS HVERDAG – FOTOREPORTASJE 

FOTOREPORTASJE 

KIRKEN VÅR 

På de store dagene kommer nordmenn frem fra kriker og kroker og fyller 

kirken til randen: 17. mai, basar, julaften... Da er det godt å være nordmann 

– men like viktig, eller kanskje viktigere, er hverdagene her på kirken. 

Hver eneste fredag, når de små barna sitter i ring og synger «lillefinger, 

lillefinger, hvor er du», eller når seniorene kommer og deler 

minner om teaterforestillinger de så i Oslo på 50-tallet. Alle turistene 

som er innom her – de to unge jentene som ble robbet og trenger et 

sted å overnatte. Eller pårørende som kommer og trenger noen å snakke 

med fordi vonde ting har skjedd. Sjøulken som pleide å «gå på London» 

i en svunnen tid og frydes ved å dele gode historier fra den gang da over 

en god kopp kaffe. På torsdagene kommer Kvinneforeningen – de disker 

opp, organiserer loddtrekning og lytter til interessante foredrag. En 

gang i mellom kommer de lidenskaplige litteraturelskerne i Skrivesirkelen. 

Med dempede stemmer leser de høyt for hverandre og deler andektig 

tekster de har skrevet. I det de går ut av døren, fylles kirken av barn og 

voksne som kommer for å lære norsk. Det yrer av liv og lyd og norskengelske 

gloser. Vaflene går ned på høykant og de kappes om å få flest i 

munnen på en gang. På søndagene ringer klokkene og inviterer alle til 

gudstjeneste, til nattverdfellesskap, og en god prat under kirkekaffen. 

Foreldre bærer sine barn til dåpen og de som elsker hverandre sier høyt 

JA under våre vakre glassmalerier. Kopper bæres ut og inn, ut og inn, hele 

uken igjennom. Mange ulike møter finner sted. Noen ganger kommer 

man for alvor, andre ganger for ubekymret hverdag og glede. Og her er 

det rom for begge deler. På disse sidene kan du se bilder som forteller 

historier fra kirkehverdagen! 

Det er god klang i kirkerommet. Her fra en matinékonsert med sopranen 

Anna Thunström (1). Syttende mai er vi så glad i... Moro fra morgen 

til kveld på Sjømannskirken for små og store prinsesser (2 & 3). 

Olavskoret er på plass året rundt, ikke bare på festdager (4). Likeså seniorene 

(5) og Kvinneforeningen (6). De minste tar over kirka på fredagsmorgener 

(7). Munch-året 2013 ble markert av Lørdagsskoleelevene (8). 

Gudstjenesten søndag kl 11 er stadig vårt sentrale møtepunkt (9). Foto: 3: 

Marte Lundby Rekaa, 5–7: Ragnhild Meland og 1–2, 4 & 8–9: Dan Eliassen. 


TEMA: KIRKE I VERDENS HVERDAG – FOTOREPORTASJE 

M ÅNEDSBLADET 9

TEMA: KIRKE I VERDENS HVERDAG – FRIVILLIGHET 

FRIVILLIG VERTSKAP 

TEKST OG FOTO RAGNHILD MELAND 

Sjømannskirken har vært en del av Helene og Olav Landheims liv helt 

siden 50-tallet, noe også Sjømannskirken i London nyter godt av. For 

andre gang har de tilbud sine tjenester som frivillig vertskap ved kirken. 

Hvordan kom dere på at dere skulle komme hit og jobbe frivillig 

– Vi er med i en sjømannskirkeforening på Hamar som møtes i 

Storhammar kirke. Nils Kristian og Ragnhild Lie er ildsjeler i denne foreningen. 

De har tidligere vært mye i Sjømannskirken i London, og det var 

faktisk de som foreslo at vi kunne tilby våre tjenester i London som frivillige. 

Helene og Olav tok oppfordringen. Deres første oppdrag var som 

vertskap på kirken i London under Paralympics i 2012. Siden har de også 

vært vinterassistenter ved Sjømannskirken i Antwerpen i seks måneder. 

Nå er de tilbake her i London som frivillige medarbeidere. Og det merkes 

at de er her – innsatsen og arbeidsviljen er meget stor, til glede for 

både faste ansatte og besøkende: Olav har klippet hekken og polert eikebordene 

i leseværelset. Helene har bakt nydelige rundstykker og brød og 

ordnet opp på kjøkkenet. Bare for å nevne en liten brøkdel av alt de har 

bidratt med. 

Dere er litt som engler – som bare kommer og ordner opp… 

– He, he, sier Olav. Vi er ikke typen som liker å ligge på stranda og 

kose oss. Vi må gjøre noe. Så lenge vi kan, vil vi stå til tjeneste. 

Bakrunn som sjømann 

I 1957, som 15-åring, mønstret Olav på som skipselektriker på norske skip. 

Han var ikke tilbake i Norge på nesten to år. 

– Det var slett ikke uvanlig på den tiden, forteller Olav. Omtrent halvparten 

av guttene i klassen dro til sjøs. For min del var det eventyrlyst som 

drev meg. Mine foreldre måtte signere kontrakten for meg siden jeg ikke 

var myndig. Vi var 50 førstereisgutter som ble fraktet med fly til Amerika 

hvor vi skulle mønstre på. Jeg hadde knapt sett et fly før, og det var veldig 

spesielt. 

Besøkte du sjømannskirker da du var på sjøen 

– Åh ja, sier Olav. Jeg hadde fast tilholdssted i Sjømannskirkene rundt 

omkring og følte meg veldig hjemme der. Jeg har et spesielt nært forhold 

til kirkene i Baltimore og i New Orleans, hvor jeg var mye. I 1964 forliste 

skipet jeg var på utenfor Kobe. Da var vi på land i en måned og tilbrakte 

mye tid på sjømannskirken der. Men jeg var aldri i London som sjømann, 

forteller han. 

I 1968 tok Olav ett år ved «Maritime» i Trondheim. Samtidig hadde 

Helene sin første lærerjobb på øya Frøya utenfor Sør-Trøndelagskysten. 

De ble introdusert via en venninne og slik møttes de to. Etter hvert ble 

det barn og familieliv som sto i fokus, og Olav syntes det var vanskelig å 

kombinere med å være sjømann. 

– Jeg måtte reise til sjøs rett etter at det første barnet vårt var født, 

og det var fryktelig tungt. Jeg skjønte at jeg måtte finne noe annet å gjøre, 

sier han. 

Videre til Antwerpen 

Det ble altså en videre karriere som elektroingeniør på land for Olav. 

Helene har jobbet hele sitt yrkesaktive liv som lærer i småskolen. Hun har 

lært utallige barn å lese og skrive! Nå er de begge pensjonister, men fortsatt 

meget aktive! Etter endt opphold i London skal de tilbake til 

Antwerpen for å jobbe som frivillige der. 

– Vi får så mye tilbake, sier Helene. Vi får mange gode venner. Folk 

kjenner oss igjen når vi kommer og setter pris på den jobben vi gjør. Vi 

sitter igjen med mange flotte opplevelser! 

– Og vi er glade i å prate med folk, legger Olav til. Vi har som mål at 

alle som kommer hit skal bli sett. Vi skal ta imot dem, prate, eller ikke 

prate, hvis det er det de ønsker. De som kommer hit skal føle seg velkommen! 

Kunne du tenke deg å gjøre en frivillig innsats for Sjømannskirken i 

London Vi trenger hjelp på mange ulike områder: Du kan være 

besøksvenn og besøke mennesker som av ulike grunner trenger noen å 

snakke med. Du kan servere kaffe under kirkekaffen, hjelpe til under 

basaren, klippe hekken, skrive for Månedsbladet, bake kaker... Vi er veldig 

takknemlige for alle bidrag! 


TEMA: KIRKE I VERDENS HVERDAG – FRIVILLIGHET 

TEMA: SKOLE 


PROGRAM FOR HØST/VINTER 2013 

Sjømannskirken i London = god 

mat! Hver søndag serverer vi lunsj 

på kirkekaffen, i tillegg til vafler og 

kaffe selvfølgelig! 

Hver søndag hele året igjennom 

ringer vi inn til gudstjeneste kl. 11. 

Én gang i måneden er det familiegudstjeneste. 

På mandager er det baby- og 

barnesang i Christ Church i 

Wimbledon. 

Kvinneforeningen har eksistert 

siden 1885, og sies å være den 

eldste norske kvinneforening 

i utlandet. 

Kvinneforening 

Kvinneforeningen møtes den 

første og den tredje torsdagen i 

måneden kl. 12 og består for det 

meste av godt voksne damer. 

Foreningen har deilig servering og 

et variert program på møtene 

sine, i tillegg arrangeres enkelte 

turer. Kvinneforeningen jobber 

også hele året med Julebasaren. 

Basaren avholdes hvert år tredje 

helg i november, Nye medlemmer 

ønskes hjertelig velkommen! 

Onsdagsklubb 

Damer i alle aldre samles til en 

sosial kveld med vafler, kaffe og 

en hyggelig prat på norsk. Ta 

gjerne med deg håndarbeide hvis 

du har. 

Seniorlunsj 

Et par ganger i halvåret samles 

seniorene, både kvinner og menn, 

til god mat og god prat på kirken. 

Det serveres varm lunsj og selvfølgelig 

kaffe og vafler. Etter 

maten er det litt program – musikk, 

dikt, sang, eller lignende. 

Fotball 

Sjømannskirken har et eget fotballag 

som heter The Norwegian 

Church. Ta kontakt med Håvard 

Sandvand Dahlen hvis du har lyst 

til å spille fotball: 

hsd@sjomannskirken.no 

Olavskoret 

Sjømannskirken i London fikk 

våren 2012 sitt eget klassiske kirkekor. 

Olavskoret er et liturgisk kor 

som deltar på gudstjenesten en 

gang i måneden. Repertoaret er 

klassisk. Så langt har koret fremført 

stykker av blant annet 

Mozart, Haydn og Byrd. Vi trenger 

flere sangere. Har du lyst til å 

være med og synge Ta kontakt 

med Astrid: 

asd@sjomannskirken.no 

Småbarnstreff 

Hver fredag kl. 11–14 møtes barn 

og foreldre til småbarnstreff i kirken. 

Vi synger norske barnesanger, 

leser norske bøker, leker, spiser 

lunsj og koser oss med vafler. 

Lørdagsskole og Byggeklossen 

30–40 elever samles annenhver 

lørdag til norskundervisning. 

Elevene er fordelt i klasser etter 

nivå og alder. I pausen serveres 

vafler, saft og kaffe. Foreldrene 

hygger seg gjerne på leseværelset 

med prat og norske aviser mens 

undervisningen pågår. 

«Byggeklossen» er vår lekegruppe 

for barn under skolealder. 

Studentmiddager 

Er du norsk student i London 

Eller er du ung yrkesaktiv Da er 

dette noe du bør få med deg. 

Flere ganger i semesteret inviterer 

vi til middager på kirken. Denne 

høsten vil det også bli open mickvelder. 

Følg med på våre nettsider 

for mer informasjon om når 

og hvor. 

Småbarnssang og familiekor i 

Wimbledon 

Hver mandag arrangerer vi familiekor, 

baby- og småbarnssang i 

Christ Church i Wimbledon. 

Samlingene ledes av Astrid 

Sandvand Dahlen (menighets- og 

sangpedagog). Ta kontakt for mer 

informasjon og påmelding: 

asd@sjomannskirken.no 

Gudstjenester 

Hver søndag kl. 11 feirer vi gudstjeneste 

på Sjømannskirken i 

London. Gudstjenesten er hjertet i 

vårt arbeid. Det er alltid nattverd 

på våre gudstjenester. Hver første 

og tredje søndag i måneden har vi 

søndagsskole for barna. Ca. én 

gang i måneden er det gudstjeneste 

i Esher kl. 16. 

Familiegudstjenester 

En gang i måneden har vi familiegudstjeneste. 

Dette er gudstjenester 

med barna i sentrum. Vi har 

som mål at Sjømannskirken skal 

være et godt sted å være for 

barnefamilier, og familiegudstjenester 

er en viktig del av dette. 

Kirkekaffe og kirkelunsj 

Etter gudstjenesten serverer vi alltid 

kirkekaffe med vafler og kaker. 

Du kan også kjøpe lunsj fra vårt 

buffetbord. Kiosken er åpen 

under kirkekaffen, og her kan du 

kjøpe norsk mat og sjokolade. 

ÅPNINGSTIDER 

Mandag og tirsdag stengt. 

Onsdag, torsdag og fredag 13–18 


Søndag 10–16 

AUGUST 

Fre 30 11.00 Småbarnstreff 

SEPTEMBER 

Søn 1 11.00 Gudstjeneste 

med søndagsskole 

Man 2 Oppstart småbarnssang/familikor 

i 

Wimbledon 

Tor 5 12.00 Kvinneforening 

19.30 Olavskoret øver 


Lør 7 10.00 Lørdagsskole/ 

Byggeklossen 


Ons 11 20.00 Onsdagsklubb 

Tor 12 12.00 Skrivesirkel 



Lør 14 Dansketurnering, fotball 







Byggeklossen 


Familietur til Enchanted 

Forest 


Tor 26 12.00 Seniorlunsj 



Lør 28 10.00 4-årssamling

SJØMANNSKIRKEN I LONDON 

Spiller du fotball Kirken har sitt 

eget fotballag som møtes en gang 

i uken. 

Seniorlunsj er for godt voksne 

kvinner og menn. Vi serverer god 

mat, det er litt underholdning og 

ikke minst god prat rundt bordet! 

Hver fredag møtes foreldre med 

barn under skolealder til sangstund, 

vafler, lek og moro! 

Vil du at barna dine skal lære 

norsk Meld dem på Lørdagsskolen! 

Undervisning i norsk språk og 

kultur. 

Søn 29 

11.00 Familiegudstjeneste 

Utdeling av 4-årsbok 


i Esher 

OKTOBER 





Byggeklossen 

Lør 5 – søn 6 LysVåken 



Presentasjon av årets 

konfirmanter 




Fre 11 11.00Småbarnstreff 






Byggeklossen 

Øvelse familiekor 



13.00 Flygelkonsert 


Tor 24 19.30 Olavskoret øver 


Søn 27 

Tor 31 

11.00 Gudstjeneste 

14.00 Familiekonsert 

Southwark Sinfonia 

Orchestra 


i Esher 

12.00 Seniorlunsj 


NOVEMBER 



Byggeklossen 





Fre 8 Møte om forsoning 

etter 2. verdenskrig 

11.00 Småbarnstreff 


Remembrance Sunday 



19.00 Fårikålmiddag 



Byggeklossen 

13.00 Familiekonsert 

Søn 17 11.00 Familiegudstjeneste 


i Esher 


Fre 22 – søn 24 Julebasar 

Søn 24 11.00 Basargudstjeneste 


Tor 28 12.00 Seniorlunsj 




Byggeklossen 

DESEMBER 

Søn 1 11.00 Familiegudstjeneste 


18.00 Julegrantenning 

Gløgg og pepperkaker 


Lør 7 18.00 Sjømannskirkens 

julekonsert 




19.00 Carol Service 


Lør 14 10.00 Lørdagsskole/Byggeklossen 


med Carol Service 

Søndagsskole 

Fre 20 

Søn 22 

Søn 24 

Man 25 

Søn 29 

11.00 Småbarnstreff 


11.00 Julegudstjeneste i 

Esher 

15.00 Julegudstjeneste i 

Sjømannskirken 



Juletrefest 

For oppdatert og utfyllende 

informasjon, se våre nettsider: 

www.sjomannskirken.no/london 

Få nyhetsmail fra Sjømannskirken 

hver onsdag. Meld deg på via 

nettsiden (se over). Trykk på 

brevikonet nederst til venstre. 

Følg oss på Facebook: 

Sjømannskirken i London

TEMA: KIRKE I VERDENS HVERDAG – HJEMMEBESØK 

BESØK AV SJØMANNSPRESTEN 

TEKST RAGNHILD MELAND FOTO RAGNHILD MELAND & HELENE U. TAYLOR 

– Inntil jeg var 30 år levde jeg et normalt liv med jobb, familie og et sosialt 

nettverk. Nå er jeg bare ute av huset for å dra til legen eller på sykehuset, 

forteller Helene U. Taylor. De regelmessige besøkene fra en av 

prestene i Sjømannskirken utgjør en stor del av hennes sosiale liv. 

Helene er født og oppvokst i Norge. Hun er «forsvarsbarn», som hun 

kaller det, og flyttet mye rundt. Helene utdannet seg til tannpleier og 

jobbet som det frem til 1994, men ble da langtidssykemeldt. Hun flyttet til 

England sammen med sønnen sin i 1999 og giftet seg med en engelskmann, 

men dette forholdet tok slutt etter noen år. Fra å leve et «normalt» 

liv med familie og jobb er kontrasten stor til slik Helenes virkelighet 

er nå. 

Hva var det som skjedde 

– Jeg har en lang liste med sykdommer og er det legene kaller et 

«interessant kasus». Noen av disse sykdommene ble jeg født med, men 

det har gradvis forverret seg. Det begynte med at jeg ble korttidssykemeldt 

fra jobben. Til slutt klarte jeg ikke å komme tilbake i jobb. Nå har 

jeg vært «sykemeldt» i 18 år, forteller hun. 

Etter at selv det å gå til postkassen nede i gaten ble en umulighet, er 

Helene stort sett hjemme i huset sitt. Hun har ikke lenger kontakt med 

vennekretsen fra da hun var gift, og sønnen har flyttet ut og etablert seg 

på egen hånd. Den sosiale kontakten med omverdenen er minimal. 

– Jeg har trukket meg tilbake sosialt, sier hun. Jeg har ikke energi til å 

være sosial lenger – det blir for krevende. 

I denne situasjonen har det åpnet seg en anledning for sosial kontakt 

som ikke Helene selv hadde tenkt på var en mulighet – med jevne mellomrom 

får hun besøk fra en av prestene som jobber ved Sjømannskirken 

i London. 

Hvordan kom du i kontakt med Sjømannskirken 

– jeg var der første gang tre uker etter at jeg flyttet til London for å 

kjøpe brunost! Jeg har også vært der og feiret 17. mai, forteller Helene. Jeg 

brukte ikke sjømannskirken først og fremst som kirke. Da jeg fortsatt 

hadde relativt god helse, var sjømannskirken et sted jeg dro for å lufte 

bunaden, ler hun. En gang jeg var der, fortalte jeg litt om min situasjon til 

Britt (regnskapsmedarbeider ved kirken red. anm.). Det var rett før jeg 

skulle på sykehuset, og hun lurte på om jeg ville ha besøk når jeg kom 


TEMA: KIRKE I VERDENS HVERDAG – HJEMMEBESØK 

– Hagen er det viktigste rommet i huset mitt, sier Helene Taylor. På grunn av sykdom 

er hun bundet til å være hjemme. Besøk fra sjømannspresten utgjør en stor 

del av hennes sosiale kontakt 

hjem, og det takket jeg ja til. Det var sånn det hele begynte. Dette var i 

2007, og siden har jeg regelmessig fått besøk fra Sjømannskirken. 

Hva betyr disse besøkene for deg 

– Disse besøkene fyller mange behov for meg, sier 

hun. For det første er det sosial kontakt. Det er også viktig 

for meg å ha noen å prate med som ikke er familien 

min. Jeg ønsker ikke å legge for mye over på sønnen min. 

Presten er en «nøytral» person som ikke har personlige 

følelser knyttet til det jeg forteller om. Jeg kan lesse litt 

over på hans skuldre, hvis du skjønner hva jeg mener. 

Det er viktig for Helene å forklare litt hva slike besøk innebærer. 

– Jeg er ikke selv en religiøs person. Jeg er ikke medlem av statskirken 

og jeg trodde derfor først at det ikke var mulig for meg å få besøk, men 

det var ikke noe problem, sier hun. Vi snakker lite om religion, og mest 

om hvordan jeg har det og hva jeg tenker på. Ofte avtaler vi et tema, forteller 

hun, som vi begge forbereder oss på til neste gang, og så snakker vi 

om det. Også drikker vi selvfølgelig kaffe og spiser melkesjokolade! 

Selv om Helene har bodd lenge i London, er hun absolutt norsk. Og 

det er viktig for henne å ha noen å snakke med som skjønner hennes 

kultur. 

– Jeg har naboer fra Nigeria og Bangladesh. De er veldig hyggelige, 

men de forstår ikke den norske kulturen. I deres øyne har sønnen min 

sviktet meg fordi han ikke bor her og tar seg av meg. Men jeg ønsker ikke 

det. Jeg er tvert imot veldig stolt av ham fordi han klarer seg selv, har jobb 

og er etablert med kjæreste og egen leilighet. For en norsk person er 

dette lettere å forstå. 

Er det et alternativ for deg å flytte til Norge 

Disse besøkene fyller 

mange behov for meg. 

Det er sosial kontakt og 

noen jeg kan prate med 

om hvordan jeg har det. 

– Nei, det er ikke det, forteller Helene. Jeg har ingenting som venter 

på meg i Norge. Dessuten vil ikke sønnen min flytte til Norge, og da er 

ikke det noe alternativ for meg heller. 

Selv om Helenes fysiske plager legger store begrensninger 

på hva hun kan gjøre, lar hun seg ikke stoppe av 

det. I bokhyllen står flere bøker som hun har gitt ut og 

hun skriver en blogg som har mange lesere (www.graphicality-uk.blogspot.co.uk). 

Hun er selvlært grafiker og fotograf 

og driver også et nettbasert firma hvor man kan 

bestille kort med blomstermotiv. Helenes store lidenskap 

er nemlig blomster og hage. Hun steller med hagen, blogger om den og 

tar hvert år mange tusen bilder av blomstene. For en som ikke kan forlate 

huset, fyller den også andre funksjoner. 

– Hagen er det viktigste rommet i huset mitt, forteller hun. Det å ha 

et sted å kunne gå ut er uvurderlig for meg. Jeg sjekker værmeldingen 

hver kveld for å se om det er meldt godt vær dagen etter. For meg er 

hagen noe å gå ut av senga for hver dag, forteller hun. 

I det jeg takker for meg, tar sjømannspresten over. Han er her på ett 

av sine regelmessige besøk. Kaffekoppene fylles opp og sjokoladeskålen 

er full – de har ettermiddagen foran seg med tid til prat om det som 

måtte ligge Helene på hjertet. 

Sjømannskirken tilbyr hjemmebesøk av en prest eller en annen ansatt ved 

kirken. Hvis du ønsker besøk, ta kontakt med oss for å gjøre en avtale. 

Årsakene til at man ønsker besøk kan være veldig forskjellige, og det er 

åpent for alle å ta kontakt med oss. I tillegg til å være samtalepartner kan 

presten også utføre kirkelige handlinger som forbønn og å gi nattverd. 


TEMA: KIRKE I VERDENS HVERDAG – GUDSTJENESTEN 

ET STED Å FINNE HVILE 

TEKST THOMAS WAGLE FOTO RAGNHILD MELAND 

I den norske kirke har det de siste årene vært arbeidet med en gudstjenestereform. 

Det var behov for fornyelse og i dette reformarbeidet har 

man jobbet med både det tekstlige og musikalske innholdet i gudstjenesten. 

Første søndag i advent 2011 ble den nye gudstjenesteordningen tatt i 

bruk i Norge. Nå er det vår tur. 

Det siste året har vi hatt en gudstjenestegruppe som har sett nærmere på 

gudstjenesten i sjømannskirken. I september vil vi ta i bruk den nye gudstjenesteliturgien. 

Foreløpig er det bare den tekstlige biten i liturgien det 

er gjort endringer på. Den musikalske biten vil vi se nærmere på etter 

hvert. 

Et av de viktigste prinsippene i gudstjenestereformen er involvering. 

Gudstjenesten er ikke bare prestens gudstjeneste, men alles. En fin måte 

å synliggjøre dette på er at flere er aktive i å lede gudstjenesten. I den nye 

gudstjenesteordningen legges det opp til at frivillige deler ut program, har 

praktisk informasjon før gudstjenesten, deltar i prosesjoner, leser tekster, 

ber bønner og deler ut nattverd. 

Glad i gudstjenesten 

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg er glad i gudstjenesten. Jeg liker å stå opp 

søndag morgen for å gå på gudstjenesten i sjømannskirken. Det følgende 

er noen skisseaktige tanker om hva en gudstjeneste er som jeg har lyst til 

å dele med dere. 

Himmel… 

Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile 

(Salme 23) 

For ikke lenge siden besøkte jeg en gammel dame i menigheten. Hun 

var fast kirkegjenger før hun ble syk. Nå må hun ta til takke med radiogudstjenesten. 

«Hva er det du liker med gudstjenesten» spurte jeg 

henne. Etter å ha tenkt seg litt om, svarte hun: «Det kommer en hvile 

over meg i gudstjenesten». 

Det skjer noe med oss når vi går inn i kirken. I gamle dager måtte folk 

legge igjen våpnene sine i våpenhuset før de gikk inn i kirken. Vi kan legge 

fra oss støy, stress, uro og kjas og mas. Når vi går inn i kirken, går vi ikke 


inn i et vanlig hus, vi går inn i et hellig rom. Et rom som er annerledes enn 

verden utenfor. Og når vi setter oss ned og lytter til de første tonene fra 

orgelet, kan hvilen, dette «andre» komme over oss. Det er ikke bare at 

det er vakkert. Denne hvilen handler om noe dypere enn det. Den 

handler om å være i nærheten av noe hellig, av evighet, av Gud. I gudstjenesten 

blir vi minnet om at livet handler om mye mer enn materialisme. 

Livet handler om mer enn tingene vi har, maten vi spiser, klærne vi 

har på oss eller pengene vi har i banken. I gudstjenesten blir det tegnet 

en himmel over livene våre. Gjennom salmesang, bønner, tekstlesninger, 

preken, dåp og nattverd blir vi innviet i et stort mysterium: Gud finnes og 

han elsker oss akkurat slik vi er, med alle våre feil og mangler! 

…midt i livet 

Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en 

krybbe, for det var ikke husrom for dem. (Lukas 2,7) 

Gudstjenesten kan gi virkelig gi en himmelsk hvile. Men smaker ikke 

dette litt av virkelighetsflukt Er gudstjenesten en slags lykkepille for å 

komme unna den fæle virkeligheten utenfor Nei, for gudstjenesten har 

en fin tosidighet: På den ene siden tegner den en himmel over livet vårt, 

men samtidig er den ikke livsfjern. Tvert imot! Gudstjenesten tar oss på 

alvor som mennesker. Den snakker sant om livene våre slik de faktisk er. 

På gudstjenesten kan man la maskene falle. Man kan komme med sitt liv 

og legge alt fram for Gud i bønn. 

Den himmelen som tegnes over livet til den enkelte, er ikke en himmel 

i en fjern galakse langt, langt borte, men midt i livet, her og nå. Det 

er ikke noe glansbildeaktig over gudstjenesten. Gudstjenesten handler 

om livet slik det egentlig er – sorg og glede, seire og nederlag om hverandre. 

Den er levd liv. Den er blod, svette og tårer. Vårt blod, vår svette 

og våre tårer, men også Hans, Han som ble vår bror den natten i 

Betlehem for 2000 år siden og som 33 år senere led og døde for vår 

skyld. 

Sammen 

Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de 

brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. (Apostlenes 

gjerninger 2,46) 

Men trenger man egentlig å gå på gudstjeneste i det hele tatt Man kan 

da tjene Gud uten å gå på gudstjeneste og man trenger jo ikke gå i kirken 

for å be! Ja, det er sant, men som deltager i gudstjenesten blir du i tillegg 

del av et fellesskap. I gudstjenesten møter vi Gud, oss selv, men så 

møter vi også hverandre. Vi er individer, men vi er også et fellesskap, vi 

er en menighet. Fellesskap er utrolig viktig. Vi mennesker trenger å høre 

til et sted. 

Gudstjenestefellesskapet her i London preges av et stort mangfold. 

Her er det gammel og ung, fra det nyfødte dåpsbarnet til vår eldste faste 

kirkegjenger som er 94 år gammel. Her er det folk som bodde i London 

allerede da kirken ble bygget i 1927, og så er det de som har akkurat har 

landet på Heathrow og er på ferie i London. Her er det nyforelskede par 

og mennesker som sørger. Her er det friske og syke, fattige og rike. Og 

alle er like berettigede og velkomne til å være en del av fellesskapet. 

Når Jesus forteller om himmelen, sammenlikner han det flere ganger 

med et gjestebud og et bordfellesskap. Nattverden er en foregripelse av 

dette himmelske gjestebudet. I sjømannskirken går det i tillegg en vei fra 

nattverdbordet til kaffebordet. Kirkelunsjen på sjømannskirken er virkelig 

også en smak av himmel: God mat og drikke og hyggelig fellesskap. I 

sjømannskirken er det gudstjeneste hver søndag kl. 11. Hjertelig velkommen! 

Det er gudstjeneste i Sjømannskirken hver eneste søndag året igjennom. 

Én gang i måneden er det familiegudstjeneste. 

Det kan være tøft å være langt borte fra venner og familie – 

ta kontakt med studentpresten hvis du trenger noen å prate 

med, stort eller lite: 

Ingrid Ims: iim@sjomannskirken.no 

Mobil: 07951 945 280 

SJØMANNSKIRKENS 

JULEBASAR 

FREDAG 22. – SØNDAG 24. NOVEMBER 

Norsk mat og norske kaker, julegaver, julepynt, norsk kunst 

og håndverk, strikkevarer, norske smørbrød, gløgg, 

pinnekjøtt og mye, mye mer! 

Fredag 11–18 


Søndag 12.30–17 

Julebasargudstjeneste søndag kl. 11 

For andre året på rad blir hele gaten utenfor kirken, 

Albion Street, gjort om til et nordisk julemarked! 


TEMA: KIRKE I VERDENS HVERDAG – SMÅBARNSTREFF 

ET LITE STYKKE NORGE 

TEKST OG FOTO RAGNHILD MELAND 

Hver fredag kommer Anette Gulsett og sønnen Adrian til 

Sjømannskirken for å treffe andre nordmenn. 

Anette kom flyttende til London med sin norske mann i februar 2008. 

Hun bodde flere år i London uten å ha kontakt med Sjømannskirken. 

– Jeg hadde vel, for å være ærlig, en oppfatning av at det var litt traurig 

her, at det ikke var noe for meg. 

Så ble sønnen Adrian født, og andre behov meldte seg. 

– Etter at vi fikk barn, fikk jeg behov for å treffe andre norske 

mammaer og barn. 

Anette og Adrian har i snart to år kommet til Småbarnstreff nesten 

hver eneste fredag. På småbarnstreff samles norske mammaer, og noen 

pappaer, med barn under skolealder. I skoleferiene hender det også at 

noen større barn er med. Barn og voksne deltar sammen i en sangstund, 

så spiser alle lunsj sammen. Høydepunktet er uten tvil vaflene! Fatet blir 

fort tomt og små barn med syltetøymunner løper glade videre for å leke 

inne på kirkens store, fine lekerom. Her har de blant annet tilgang til 

mange barnebøker på norsk som også kan lånes med hjem. I løpet av 

to–tre formiddagstimer får både voksne og barn påfyll av norsk språk og 

kultur. 

Hvorfor ble det viktig for deg å komme hit da du fikk barn 

– Hovedgrunnen er kanskje det sosiale, sier Anette, både for meg og 

Adrian. Vi snakker norsk hjemme, men vi hadde behov for å komme oss 

ut og treffe andre. Dessuten var jeg litt rusten på barnesangene og 

trengte litt drahjelp der, ler hun. Det var også viktig for meg å få et større 

nettverk her i London. 

Mange kan nok kjenne seg igjen i Anettes opplevelse av at det er krevende 

å etablere seg i et nytt land. 

– For oss har det blitt et frirom å komme hit, sier Anette. Her kan vi 

være oss selv, vi slipper å tenke på språk, og det er behagelig. Det er veldig 

verdifullt å treffe andre med samme bakgrunn som meg selv. De fleste 

som kommer hit med barna sine har vokst opp i Norge. Vi har felles bakgrunn 

og mange felles referanser. Det er fint å komme hit og dele erfaringer 

rundt det å være norsk og oppdra barn i England. Ikke fordi det norske 

er best, men bare fordi det er annerledes. 

Når Anette og Adrian er innom kirken, handler de ofte med seg norske 

varer fra kiosken. Hun kjøper gjerne med seg norsk pålegg som 

makrell i tomat, leverpostei og brunost, og litt melkesjokolade: Det er 

mulig tanken på den gode melkesjokoladen spiller inn, men Anette sier at: 

– For oss er Sjømannskirken «et lite stykke Norge» i England. Adrian har 

det kjempegøy her og vi gleder oss hver uke til å komme hit! 

Velkommen til småbarnstreff hver fradag kl. 11. 


TEMA: KIRKE I VERDENS HVERDAG – TROSOPPLÆRING 

2-ÅRSKLUBB 

TEKST ASTRID SANDVAND DAHLEN 

FOTO ELISABETH LUNDE 

Lørdag 15. juni ble det for første gang arrangert 2- og 3-årsklubb i 

Sjømannskirken i London. Klubben er en del av trosopplæringsarbeidet 

og er inspirert av et opplegg som ble utviklet i Torshov og Lilleborg menigheter 

i Oslo. Gode erfaringer derfra førte til at vi ville prøve å lage vår 

egen lokale variant. 

Temaet for klubben var trygghet: På ulike måter skulle vi få erfare Gud 

som «Den Gode Hyrde». Først møttes vi til sang og lek i leseværelset. 

Barna fikk høre historien om sauen som ble borte og som hyrden lette 

etter og fant igjen. Etter intens leting fant vi, takket være Melos skarpe 

blikk, sauen som hadde gjemt seg i leseværelset. 

Inne i kirken ventet nye opplevelser. Kirkerommet var gjort om til 

sanserom og barn og voksne kunne sammen oppleve salme 23, Herren er 

min hyrde, gjennom ulike sansestasjoner. Foran i kirken kunne man leke 

med alle sauene til hyrden og man kunne krype inn i prekestolen, som 

det var spendt et tak over, og se seg selv i et speil – det er deg hyrden 

passer på! Eller man kunne legge seg i grønne enger under en bølgende 

himmel og lytte til vuggesanger. I døpefonten kunne man kjenne på hvilens 

vann og langs den ene kirkeveggen var det spent ut en sti fylt med 

ulike symboler; hjerter, fisker, kors, engler og trekanter. Her kunne man 

utforske og reflektere over det man så og kjente. De aller modigste 

kunne våge seg gjennom dødsskyggens dal helt bakerst i kirken. Det var 

dekket bord for oss med deilig frukt og vi kunne tegne korsmerket i 

pannen med velluktende olje. Ved lysgloben kunne man tenne lys med 

takk og bønn. 

Dagen etter var vi samlet igjen, denne gangen til gudstjeneste. Alle 2- 

og 3-åringene fikk utdelt boka Sauen som ble borte av Gabrielle Frödén. 

Vi var en fin gjeng med 2- og 3-åringer som syns det var stas å ha kirka 

helt for seg selv en lørdag, og bruke og utforske den på egne premisser. 

Sjømannskirken driver mange ulike trosopplæringsprosjekter for barn 

og ungdom. Ta kontakt med menighetspedagog Astrid Sandvand 

Dahlen for mer informasjon: asd@sjomannskirken.no 


BOKHJØRNET 

ROALDS 

SPALTE 

BØKER, MUSIKK 

OG FILM – RETT HJEM 

TEKST TURID K VEVATNE 

Ni tusen barn får pakker med bibelfortellinger, kveldsbønner og filmer i 

postkassen tre ganger i året. 

– Den viktigste trosopplæringen, de beste samtalene og den ærligste 

undringen skjer i hjemmet. Midt mellom middagsrester, legoklosser og 

sofaputer. Hver gang pakken fra Tripp Trapp kommer, så er produktene 

med på å skape rom for tro, håp og undring hjemme hos oss, sier Karen 

Kilane, trosopplærer i Den norske kirke og mamma til to små jenter. 

Dåpsklubben Tripp Trapp er et tilbud for foreldre, besteforeldre, 

faddere og andre voksne som ønsker at barn de er glad i skal få opplæring 

i kristen tro. Klubben tilbyr tre pakker i året. Disse er varierte og inneholder 

bøker, CDer, DVDer, tøyprodukter og andre produkter som 

passer for barnets alder og utviklingsnivå. 

Tro i hverdagen 

– Jeg og barna mine er spesielt glad i Kirkerottene og Bo og Nora, som 

vi har blitt kjent med gjennom klubben, sier Karen. – Vi har ledd og grått, 

pratet om det skumle og det gode sammen med disse gode figurene, sier 

hun. 

Daglig leder i klubben, Cecilie Holdø sier at produktene i klubben, 

sammen med samtaler og ritualer som lystenning, aftenbønner og lignende 

vil kunne styrke fellesskapet i familien, og dessuten gi troen en plass 

i barnets hverdag. 

Leve livet 

IKO-Forlaget, som drifter klubben, ønsker å videreformidle bibelfortellinger 

til barna, men også å presentere de gode skjønnlitterære fortellingene 

til dem. Holdø mener disse fortellingene kan vise at verden består av 

mer enn det vi kan ta og føle på. – Å hjelpe barn til å leve livet og finne 

meningen med det – det er teologi på sitt beste, sier hun. 

Dåpsklubben Tripp Trapp er for barn mellom 0 og 12 år. Klubben har 

ingen krav til minstekjøp, og som i andre bokklubber kan man velge å 

avbestille pakker eller å bestille ekstraprodukter til gode tilbudspriser. 

Se www.tripptrapp-klubben.no for mer informasjon. 

DAMEN I 

KULISSENE 

TEKST OG FOTO ROALD F PETTERSEN 

Liz Dean er vaktmester i kirken vår, og har ansvaret for reparasjoner, 

oppussing og vedlikehold, slik at kirken til en hver tid ser pen ut og fungerer 

som den skal. Det ligger mye ettertanke, arbeid og penger bak å 

holde kirken i god stand. 

Liz ble ansatt som vaktmester like etter at hennes mor, Turid Dean, 

døde for seks år siden. Turid var en meget kjent person i vår menighet, 

da hun var en trofast kirkegjenger og gjorde mye godt arbeid for kirken. 

Liz er halvt norsk og halvt engelsk-indisk. Hennes mor kom fra 

Fredrikstad og hennes far fra kommer fra Mumbai. Hun ble født i 

London, men da hun var bare en baby dro familien til Fredrikstad. Liz 

var bare fire år gammel da familen besluttet å dra tilbake til London, 

hvor hun vokste opp sammen med sin eldre bror Martin. Hun gikk på 

skole her og studerte senere engelsk litteratur i tre år ved University of 

Surrey i Guildford. 

Hennes første jobb var i HMV hvor hun arbeidet i to år i deres 

musikkavdeling. Men Liz ville gjøre noe mer givende og søkte og fikk 

ansettelse i et statlig finansiert prosjekt for å hjelpe arbeidsløse. Hun 

arbeidet med mennesker som bodde i en fattig del av Sør-London. De 

fleste var «kulturfattige» og hadde liten eller ingen utdannelse, også 

ofte liten lyst til å arbeide. Denne jobben var hard og stressende. 

Etter å ha arbeidet med dette i flere år, ville Liz ha en karriereforandring. 

Siden hun bestandig har vært nevedyktig, bestemte hun seg for 

å ta et kurs i snekkerarbeid og maling. Dette gjorde at hun var godt 

kvalifisert til jobben som vaktmester her i kirken. Liz har nå vært vaktmester 

her i seks år. Liz sier at Don Walker, mannen til Aase Walker, 

leder av Kvinneforeningen, har vært til stor hjelp og støtte i disse årene. 

Liz liker å holde seg i form. Hun går tre ganger i uken på et helsestudio. 

Hun er også en ivrig syklist og sykler hver dag til jobben. Hun er 

også interessert i meditasjon og er medlem av The Buddhist Society i 

London. 

Liz er en stille person og skjøtter arbeidet sitt godt. Moren, Turid 

Dean, lærte henne verdien av hardt arbeid og ærlighet. Liz sier at å 

arbeide i kirken har hjulpet henne til å komme over sorgen etter 

moren. 

Roald F Pettersen er fast bidragsyter til Månedsbladet. 


ANDAKTEN 

Den norske kyrkja har dei siste åra gjennomgått relativt store endringar 

og reformer. Den siste store endringa eg tenker på er sjølvsagt gudstenestereforma. 

Denne byrja som eit signal frå Ungdommens kirkemøte for 

åtte–ti år sidan, og vart formelt implementert i kyrkjelydane 1. sundag i 

advent 2012. Eit vesentleg poeng med denne reforma er oppsummert i 

slagordet «stedegengjøring», som er eit nytt ord i det norske språket. I 

dette ordet ligg at kvar stad, kvar kyrkjelyd, kan gjere gudstenesta til si 

eiga, setje sitt særpreg på henne, ved sjølv å velje frå ein «meny» av ulike 

liturgiske variantar og ikkje minst ulik liturgisk musikk. Men gudstenesta 

skal likevel vere grunnleggande lik overalt: Ho byrjar med ein inngongsdel, 

held fram med Ordet, altså skriftlesing og preike, går vidare til 

forbøn, nattverd og avsluttingsdel. Ofte kjem dåp like etter inngongsdelen. 

Denne grunnleggande strukturen i gudstenesta står 

fast, men kvar enkelt del kan utformast ulikt i den enkelte kyrkjelyden, 

med ulike formuleringar, ulike melodiar og ulike innslag 

av drama, bønevandring og så vidare. På denne måten 

håpar ein at gudstenesta skal bli stadeigengjort og samstundes 

gjenkjenneleg. 

Denne reforma har fått kritikk. Nokre meiner at stadeigengjering 

har blitt til framandgjering, for det er så mykje nytt at folk ikkje 

kjenner seg att i liturgien, og ein vanleg gudstenestegjengar føler seg som 

ein tilskodar meir enn deltakar. Dette gjeld ikkje minst dei som ikkje går 

så ofte i kyrkja, og kanskje går til gudsteneste i ulike kyrkjer. Desse har ofte 

problem med å forstå kva som går føre seg i den nye gudstenesta, eller 

dei har i det minste vanskar med å delta, sidan dei ikkje kan korkje 

formuleringar eller melodiar utanat. Eg følte meg temmeleg utanfor 

første gongen eg var til anglikansk gudsteneste. Ein svært kritisk teolog, eg 

hugsar ikkje kven, skal ha sagt at «kirkens enhet er brutt»: 

Gudstenestereforma har altså splitta den norske folkekyrkja på ein mykje 

meir effektiv måte enn til dømes homofilidebatten eller debatten 

omkring kvinnelege prestar. 

VELKOMEN HEIMOM 

TEKST OG BILDE PAUL KRISTIAN STEIRO 

Sjømannskyrkja 

vil vere «et 

hjem borte fra 

hjemmet» 

Denne kritikken er vonleg i sterkaste laget, og vonleg går det seg til 

rundt omkring i dei ulike kyrkjelydane. Men mine tankar omkring gudstenestereforma 

sitt slagord om stadeigengjering fører meg til eit anna slagord, 

nemleg Sjømannskyrkja sitt temmeleg uhøgtidelege slagord: 

«Velkommen hjemom». «Heim» er eit nært og varmt ord. Heime er det 

trygt, nært, førutseieleg. Det bør iallfall vere slik. «Heimom» betyr vel 

noko slikt som at ein kjem heim, men blir ikkje lenge. Ein skal til dømes 

heimom for å hente noko, eller få seg ein kopp kaffi, eller feire jol med 

familien. Sjømannskyrkja vil vere «et hjem borte fra hjemmet», altså at det 

skal vere trygt, nært og førutseieleg, og om ein vil stikke innom for å få 

seg ein vaffel og ein kopp kaffi, eller ein hyggeleg prat, er det 

heilt legitimt. Det er faktisk derfor sjømannskyrkja er der. Men 

sjømannskyrkja vil sjølvsagt gjerne at folk også oppsøker gudstenesta, 

akkurat som Den norske kyrkja heime, for vi trur at vi 

har noko å formidle som alle kan ha godt av å høyre og oppleve: 

At vi er skapt av Gud, skapt til fellesskap med Gud og 

kvarandre, at vi er elska av vår Skapar og skal elske kvarandre. 

I gudstenesta blir vi ynskt velkomne heimom til sjølvaste Vår 

Herre og Meister, ikkje til mors kjøtkaker, men til Jesu kjøt og 

blod, eit måltid vi deler med alle kristne verda rundt. 

Det er vårt kall som kyrkje og som kristne, for kyrkja består av kristne, 

å ynskje kvarandre velkomne heimom, også til gudsteneste, og ta i mot 

kvarandre der, for på den måten å formidle Guds kjærleik. Så er det 

kanskje likevel ikkje så viktig om liturgien er slik eller sånn. Det viktigaste 

er at vi tek imot kvarandre, slik Gud tek imot oss, slik vi er. 

Heim er der Far eller Mor er. 

Paul Kristian Steiro er kapellan i Bekkelaget kirke. Han var assistent ved 

Sjømannskirken i fem år frem til 2010. Paul Kristian er gift med Marianne 

Haugerud, tidligere kateket ved Sjømannskirken i London. Datteren 

deres heter Hanna. 


SAMARBEIDSPARTNERE 

STØTTEANNONSER 

«Jeg støtter Sjømannskirken i 

London» 

(anonym) 

«Jeg støtter Sjømannskirken i 

London» 

(anonym) 

Ønsker du å annonsere 

i Månedsbladet 

Kontakt Sjømannskirken 

for mer informasjon: 

london@sjomannskirken.no 


Vi flytter dine ansatte til og fra Norge! 

For mer informasjon besøk oss på www.adamsexpress.no, 

eller send en e-post til: oslo@adamsexpress.no, 

bergen@adamsexpress.no eller stavanger@adamsexpress.no. 

THØR: 

LÖVES 

BRUNOST 

HEJUSTD 

DÖESN’T 

LIKE 

TØ SHØW 

WIT. 

Brunost, MillsKaviar, Solo oloandKvikklunsj 

and 

more: 

The heUK’sbiggest supplier ofNorwegianfood 

foods. 

Buy onlineoror pop intoth 

the hecafe&shop 

Scandinavian Kitchen 

61 GreatTitchfield Streetet 

London W1W 7PP 

WWW.SCANDIKITCHEN.CO.UK 

GOOD FOOD WITH LOVE FROM SCANDINAVIA 


FORMUEPLANLEGGING 

Du vet hvor du skal, vi vet 

hvordan du kommer dit 

Å identifisere og prioritere de viktigste målene med formueplanlegging, byr på egne 

utfordringer. Hvordan du sikrer deg tilstrekkelige inntekter til å kunne føre den 

livsstilen du ønsker, er spørsmålet. Svaret avhenger av lovgivningen i det landet du 

planlegger å pensjonere deg. Vårt nettverk av interne rådgivere og eksterne partnere 

kan gi deg de løsningene du trenger for å forberede pensjonisttilværelsen. 

Besøk oss på www.nordeaprivatebanking.com, eller ring 

+352 43 88 77 77 for å avtale et møte. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

UEPLA 

ve 

vord 

u 

M 

 

 

 

 

 

 

ANLEGGING 

du s 

hvor 

et 

dan du kom 

 

 

 

 

 

 

vet 

vi 

skal, 

dit 

mmer 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

tifisere og 

nt 

v 

Hv 

ringer. 

u øns 

en du 

gger å pen 

e løs 

eg de 

de 

på 

oss 

k 

2 43 88 

ø 

i 

e 

l 

d 

n 

 

 

 

 

 

 

g prioritere de viktigste målene m 

u sikrer deg tilstrekkel 

ordan du 

vo 

hen 

vh 

av 

varet 

Sv 

er spørsmålet. 

sker, 

v in 

erk av 

nettve 

Vårt 

eg. 

jonere de 

nsj 

orber 

or å fo 

u trenger fo 

sningene du 

www.nordeaprivatebank 

å 

møte 

et 

avtale 

å 

77 77 for 

 

 

 

 

 

 

byr på 

lanlegging, 

uepl 

ormu 

med fo 

e 

øre de 

å kunne fø 

tekter til 

ige innt 

et 

lande 

et 

de 

ningen i 

givn 

vg 

v lov 

nger av 

ere og eksterne par 

give 

terne rådg 

nt 

jonisttilværelsen. 

e pensj 

rede 

ring 

eller 

ing.com, 

e. 

 

 

 

 

 

 

å egne 

en 

u 

du 

t 

rtnere

MÅNEDSBLADET 2/2013

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?