New Title - Seniorsaken

Desember 2004 

Jan G. Haanæs: 

Ny giv! 

Pensjonistreformen 

Café Det 

- Dagfinn Hopsdal 

Gode Liv kommenterer 

SIDE 9 

SIDE 24

Bestill boligvarme på 

telefon 04200 

Parafin, fyringsolje og strøm 

Norges billigste strømavtale. 

Vi er nr. 1 på spotpris! 

Ring 04200 eller skriv ut strøm bestillingsskjema fra www.hydrotexaco.no for å bli kunde.

SENIOR - medlemsblad for 

Seniorsaken Norge 

Konstituert redaktør: Dag Bredal 

Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore 

Henning Larsen, John Sverre 

Svendsen, Dag Bredal 

Trykk: Merkur-Trykk, Oslo 

Adresse: Seniorsaken Norge, 

Postboks 1409 Vika, 0115 Oslo 

Tlf. 22 83 60 22 

E-post: info@seniorsaken.no 

Forsidebilde: Tore Henning Larsen 

Regjeringen 

overser eldre! 

Styreleder Jan G. Haanæs 

Hva kan det komme av at Norges største velgergruppe er fullstendig 

oversett i regjeringens forslag til statsbudsjett 

Sett fra et seniorpolitisk ståsted er regjeringens 

utkast til statsbudsjett for 2005 nedslående! Et 

datasøk viser at ordet "seniorpolitikk" ikke 

eksisterer for denne regjeringen. Heller ikke får jeg 

noe tilslag når jeg på internettsiden bruker søkeord 

som "seniorarbeid" eller "seniorsatsing". 

Et søk på ordene "pensjon" og "pensjonssystem" 

gir et slags svar. I kapittel 2.2.10 Et bærekraftig 

og solidarisk pensjonssystem, heter det i 

siste avsnitt: "Pensjonssystemet bør stimulere til 

høy yrkesdeltaking, blant annet ved at det blir en 

nærmere sammenheng mellom den enkeltes innbetalinger 

til pensjonssystemet og utbetalt pensjon." 

Regjeringens fokus er bekymring for finansieringen 

av pensjonssystemet. Etter min mening er 

det mer bekymringsfullt at man heller ikke denne 

gang har villet ta i et tak for minstepensjonistene. 

Sett mot de bekymringer som uttales om finansiering 

av vårt offentlige pensjonssystem, virker det 

dessuten direkte underlig at skattefradraget for de 

som ønsker å skape litt økonomisk trygghet for 

egen pensjonisttilværelse gjennom å innbetale på 

individuelle pensjonsordninger, forblir uendret med 

maks. kr. 40.000,- pr. år. Det uttales imidlertid 

ingen bekymring knyttet til det faktum at stortingsrepresentanter 

og regjeringsmedlemmer har sørget 

for å sikre seg selv samfunnets ubestridt beste 

pensjonsbetingelser! 

I omtalen av økning i skattens minstefradrag 

opplyses det at økningen IKKE skal omfatte 

pensjonsinntekter fordi "Skattereglene er relativt 

gunstige i forhold til reglene for lønnsinntekter,...." 

og "De gunstige skattereglene for pensjonister 

gjør det mer "lønnsomt" å pensjonere seg." Er det 

dette som er Regjeringens tiltak for å motivere 

seniorene til å delta flere år i arbeidslivet 

Mange i seniorgruppen vil bli negativt rammet 

av en økning i egenandelen for helsetjenester. 

Tilsynelatende blir vi "vinnere" hvis boligskatten 

fjernes. Baksiden av medaljen er imidlertid at det 

samtidig foreslås at kommunene skal få anledning 

til å innkreve eiendomsskatt. Med dagens 

kommuneøkonomi behøver man ikke være noen 

stor spåmann for å gjette at effekten for boligeierne 

i beste fall blir null. I verste fall kommer vi til å 

betale mer gjennom økt eiendomsskatt enn det 

som er oppnådd i skattelette. 

Dette er et poeng som synes å ha gått 

Dagbladet hus forbi. Avisen utroper nemlig seniorer 

som årets budsjettvinnere på bakgrunn av at de 

fleste eldre eier sin egen bolig. At en avis som 

ønsker å være kjent for "sterke meninger" ikke har 

evnet å se totalbildet, er lite imponerende! 

Dessverre er det bare å fastslå at de foreslåtte 

nedskjæringer i overføringer til kommunene 

spesielt kommer til å ramme gruppen eldre og syke. 

Min oppfordring er at alle som kjenner en politikker 

er at de kontakter vedkommende og stiller krav om 

skjerming av eldretilbudene. Dette kan vi ikke 

akseptere - og neste år er det valg! 

Medlemsblad for Seniorsaken Norge 

3 

Desember 2004

Jan G. Haanæs ble 

enstemmig valgt som ny 

leder i Seniorsaken 

Norge på generalforsamlingen 

i Odd 

Fellows lokaler i Oslo 

den 20. oktober 2004. 

Lilly Marie Kongevold 

ble nestleder. Det var 

68 stemmeberettigede 

seniorer tilstede. 

Tekst: Dag Bredal 

Senior Generalforsamlingen 

Jan G. Haanæs 

Odd Grann snudde stemningen. Uten Odd 

Granns gode møteledelse kunne generalforsamlingen 

blitt en fiasko. Med sjarm og formaninger 

samlet han Seniorsaken Norge til ny giv. 

Sagt på generalforsamlingen: 

"Jeg har aldri opplevd maken til saus" 

Steinar Opstad 

"La oss slutte å leke og bygge en 

organisasjon" 

Trond Holm 

"En forening uten uenighet er en død 

forening" 

Odd Grann 

"Bare en ting er verre enn å få omtale i 

pressen, ikke å få omtale" 

Odd Grann 

Den andre ordinære generalforsamling i 

Seniorsaken Norge startet som en krangel 

men endte i fordragelighet og fornyet vilje 

til å løfte i flokk. Mye av æren for det gode 

resultatet tilfaller møteleder Odd Grann, 

som med en fast hånd og en avvæpnende 

replikk ledet forhandlingene. 

Bakgrunnen for uenigheten var negativ 

presseomtale forut for møtet, en presset 

økonomi, formelle feil med innkalling og 

dagsorden og det faktum at styret hadde 

valgt å stille sine plasser til disposisjon. 

Avtroppende styreleder, Kari Bruun 

Wyller, ønsket velkommen til årsmøtet 

med noen personlige kommentarer. Hun 

erkjente og beklaget at forskjellige forhold 

hadde medført en vanskelig arbeidssituasjon 

for styret som hadde skapt en 

følelse av manglende fremdrift for saken. 

Hun beklaget også at innkalling og dagsorden 

med saksdokumenter ikke var utstedet 

i henhold til vedtektene. Ved at hele 

styret stilte sine plasser til disposisjon 

ønsket styret å bidra til at foreningen fikk 

et kompetent og handlekraftig styre. Etter 

en grundig diskusjon godkjente årsmøtet 

enstemmig innkalling og dagsorden. 

Kritikk av LottCon-avtalen 

Det ble stilt flere kritiske spørsmål om 

Seniorsaken Norges avtale med LottCon 

om medlemsverving. Medlemsverving over 

telefon er kostbart. LottCom, som er spesialist 

på telefonsalg på provisjonsbasis, har 

derfor forbeholdt seg 75 prosent av første 

års kontingent for medlemmer de verver. 

Ved fornyelse synker honoraret til 30 prosent. 

Det daværende styret valgte å satse 

på telefonsalg som det mest effektive 

middel til å få mange medlemmer raskt. 

Avtalen er ikke-eksklusiv. Seniorsaken 

Norge står derfor fritt til også å anvende 

"Produktet er avgjørende. Er det ikke 

noe tess, får vi ikke medlemmer" 

Svein Ribe-Anderssen 

"Vi må gjøre oss synlige ved å gripe tak i 

saker på den politiske dagsordenen" 

Eivinn Berg 

Desember 2004 4 Medlemsblad for Seniorsaken Norge

Fra ventre: Brita Kaspersen, 

Bjørn Barth, Liv Clemens, 

Jan G. Haanæs, Bård Moen, 

Lilly Marie Kongevold. 

Varamedlemmene er ikke 

med på bildet. 

ble ny leder! 

STYREMEDLEMMER 

Haanæs. Jan G. 

Kongevold. Lilly Marie 

Barth. Bjørn 

Clemens. Liv 

Kaspersen. Brita 

Moen. Bård 

Varamedlemmer: 

Børsum. Bente 

Ottersen. Leif P. 

RÅDSMEDLEMMER 

Brøgger. Bodil 

Bøhmer. Thomas 

Berg. Eivind 

Duedahl. Jan 

Edvardsen. Inger Jorun 

Fisknes. Liv Rosmer 

Grann. Odd , rådsleder 

Hillestad Thune. Gro 

Johansen. Jahn Otto 

Krabberød. Bernt 

Larsen. Arnfinn, leder 

- lokalavd. Møre & Romsdal 

Lisberg. Kalle, nestleder 

Lønn Arnesen. Vidar 

Munch. Johan 

Obert. Gunilla 

Ottersen. Anne Marie 

Overvaag. Harald 

Ribe-Anderssen. Svein 

Solberg. Eivind H. 

Svendsen. John Sverre, 

Svendsen. Kjell Olav 

Uvholt. Lars T. 

Vennerød.Christian 

Wesenlund. Rolv, hedersenior 

- styreleder 

- nestleder 

- styremedlem 

- styremedlem 

- styremedlem 

- styremedlem 

- varamedlem 

- varamedlem 

alternative vervemetoder. Fra salen ble 

fremsatt forslag om at det nye styret måtte 

se på avtalen på nytt. Forslagsstillerne 

gjorde det klart at de ønsket at avtalen 

snarest bringes til opphør og at nye vervemetoder 

utvikles. Forslaget ble ikke fremsatt 

for avstemning, men ble oversendt det 

nye styret. 

Manglende momsrefusjon 

Hovedproblemet for Seniorsaken Norge er 

likevel ikke LottCon men manglende 

momsrefusjon fra staten. Innføringen av 

tjenestemoms for to-tre år siden har skapt 

store problemer for de frivillige organisasjonene. 

Da tjenestemomsen ble innført, 

lovte staten at innbetalt moms ville bli 

tilbakeført. 

I den aktuelle perioden har Seniorsaken 

Norge fått sitt store medlemstall og 

dermed store moms-innbetalinger, til sammen 

nesten 4 millioner kroner i løpet av de 

siste to år. For det første året fikk 

Seniorsaken Norge tilbakebetalt 650 000 

kroner. Foreningens styre stolte følgelig på 

at refusjonsordningen forsatte og at de 

1 800 000 kronene som ble betalt i 2003 

også ville bli refundert. Dessverre endret 

staten reglene i perioden med tilbakevirkende 

kraft. Nå gis det ikke momsrefusjon, 

men et sjablongtilskudd. I stedet 

for 1 800 000 refunderes ca. 125 000 

kroner. Resultatet ble at foreningen fikk et 

driftsunderskudd for 2003 og ble sterkt 

hemmet i en viktig oppbyggingsfase. 

For 2004 har for øvrig Seniorsaken 

Norge betalt inn nærmere 2 millioner i 

moms. Staten tjener altså millionbeløp på 

at Seniorsaken Norge har fått mange medlemmer. 

Slik styret i Seniorsaken Norge 

ser det, er dette et løftebrudd. 

Det ble fra styret informert om at resultatet 

for 2004 inntil generalforsamlingen 

har gitt et betydelig overskudd. Dermed 

ble det uttrykt tro på et bedre resultat for 

2004, slik at egenkapitalen er intakt. 

Styrets beretning og foreningens regnskap 

ble deretter gjennomgått og enstemmig 

godkjent. 

Enighet om målene 

Det avtroppende styret ønsket ikke å binde 

det nye styret til konkrete oppgaver, men 

åpnet for en diskusjon om et bredt verdiprogram 

som vant allmenn tilslutning. 

Seniorsaken Norge skal prioritere arbeidet 

for: 

• Verdig behandling, omsorg og pleie av 

eldre. Alder skal ikke være diskriminerende. 

Alle skal, uansett fysisk eller 

psykisk tilstand ha rett og muligheter til 

å bestemme over egne livsvilkår. 

SEKRETARIATET 

Svendsen. John Sverre, kontorsjef 

Abrahamsen. Dag, konsulent 

- sponsorer/ annonser 

Bredal. Dag, konsulent 

- fungerende redaktør 

Henning Larsen Tore, 

organisasjonsekretær 

Richardson Sybil, sekretær 

• Alder skal ikke diskrimineres i arbeidslivet. 

Alle skal, i kraft av erfaring og kunnskap, 

gis likeverdig adgang til arbeidsmarkedet. 

• Eldre skal kunne delta i alle former for 

kulturelle aktiviteter og det skal legges til 

rette for en aktiv fritid. De skal være 

synlige i mediebildet på lik linje med 

andre aldersgrupper. Eldres behov og 

forbruksvaner skal synliggjøres. 

• Alle aldersgrupper skal være representert 

i offentlige beslutningsorganer i henhold 

til den prosentmessige andel de utgjør av 

befolkningen. 

Blant de konkrete arbeidsoppgavene som 

ble pålagt det nye styret er å opprette 

lokallag i flest mulig fylker, lage rekrutteringskampanjer, 

organisere frivillige i 

arbeidsgrupper, utgi et periodisk magasin 

og videreutvikle fordelspakker for 

medlemmene. 


5 

Desember 2004

Intervju med Jan G. Haanæs: 

En praktisk 

idealist 

- Grunnen til at jeg sa ja til vervet 

som styreleder er at jeg tror fullt 

og helt på idegrunnlaget samtidig 

som jeg ser det i lys av egne livserfaringer, 

sier Jan G. Haanæs. Du 

går ikke upåvirket gjennom livet 

når du er far til en psykisk utviklingshemmet. 

Et enstemmig årsmøte valgte 

direktør Jan G. Haanæs til ny 

styreleder for Seniorsaken Norge. 

Dermed har Seniorsaken fått en 

praktisk idealist i ledelsen. 

Haanæs har bred administrativ, 

organisatorisk og samfunnspolitisk 

erfaring. Hans kjennetegn 

i mange ansvarsfulle posisjoner 

har vært kreativ og løsningsorientert 

ledelse. At han er flink til å 

kommunisere men også til å lytte 

og benytte diplomatiets finere 

virkemidler, vil komme godt med 

når han tar fatt på arbeidet med 

Seniorsaken Norge. 

- Dessverre er det fortsatt slik 

i vårt samfunn at kvaliteten av 

den støtte og hjelp du mottar fra 

det offentlige er avhengig av at du 

har ressurssterke personer rundt 

deg. Det gjelder enten du har et 

handikap, er syk eller eldre. I motsatt 

fall risikerer du å tape 

kampen mot det offentlige - ikke 

oppnå de rettigheter du har lovlig 

krav på, sier Jan G. Haanæs. Jeg 

mener at de av oss som er i en 

livsfase og en situasjon som gjør 

at vi kan yte vår skjerv, ikke kan si 

nei når vi får muligheten til å 

utrette noe for andre. Vi kan alle 

havne i en situasjon der avhengige 

av at andre ivaretar og kjemper 

for våre interesser. 

- På vegne av det nye styret 

vil jeg oppfordre hvert eneste 

medlem til å vurdere sitt 

medlemsskap ut fra grunnverdiene 

i seniorbevegelsen, 

sier den nyvalgte styrelederen 

i Seniorsaken Norge, 

Jan G. Haanæs. Jeg håper at 

vi gjennom det arbeidet vi 

skal utføre vil vise at det var 

riktig å forbli i bevegelsen, 

slutte opp om den og bidra til 

å gjøre den sterk. 


Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett 

taler et klart språk, mener 

Haanæs Pensjonistene er utpekt som 

NY GIV FOR 

landet. Reduksjoner i innsatsen for eldre 

og søke står på programmet i de fleste 

kommuner. Selv rike Bærum kommune vil 

legge ned eldresentre. Plutselig er vi kommet 

i en situasjon der man ikke kan åpne 

en lokalavis uten å se tilsvarende eksempler. 

Det styrker oss i troen på at det vi gjør 

er riktig. Noen må gripe fatt i problemene 

og være seniorenes og samfunnets garantister 

for at vi alle skal få oppleve en verdig 

alderdom – også de som ikke er blant de 

mest oppegående og ressurssterke. 

Det har vært mye negativ presse. Hvordan 

kan organisasjonen gjenreises og tilliten 

gjenopprettes 

- Negativ presse er aldri hyggelig og det er 

ikke tvil om at skriveriene har gjort skade. 

Derfor har styret nå bare en prioritet: Få 

Seniorsaken Norge inn på riktig spor slik at 

vi kan gå samlet fremover. Skal vi lykkes, 

må vi gripe fatt i de positive verdiene som 

- Seniorsaken Norge er like 

viktig og riktig i dag som da 

Uten en organisasjon som taler de 

organisasjonen ble startet, fastslår 

den nye styrelederen i 

eldres sak, risikerer vi å bli ignorert, 

Seniorsaken Norge, Jan G. ”usynliggjort og forfordelt. 

Haanæs. Behovet for en ryddig 

organisasjon som tar seg av interessene ligger til grunn for organisasjonen og gjøre 

for den eldre del av befolkningen er innlysende. 

Mange 50-60-åringer trenger assis- 

skal vi markedsføre oss bedre og bygge 

dem kjent land og strand rundt. Parallelt 

tanse for ikke å bli utestengt fra arbeidslivet, 

pensjonsrettigheter og omsorgsrettig- 

deler er forutsetninger for at vi skal kunne 

opp en profesjonell organisasjon. Begge 

heter må forsvares. Uten en organisasjon ivareta den store idealismen og innsatsviljen 

vi opplever fra de mange frivillige, 

som taler de eldres sak, risikerer vi å bli 

ignorert, usynliggjort og forfordelt. 

verve nye medlemmer og etablere lokale 

organisasjoner. 

Vi kan alle havne i en situasjon der 

vi er avhengige av at andre ivaretar 

”og kjemper for våre interesser. 

tapere. Minstepensjonistene kommer ikke 

til å nyte godt av noe økt toppfradrag - det 

minstepensjonistene får ut av budsjettet er 

økt moms! En presset kommuneøkonomi 

vil få store negative konsekvenser ut over 

- Samtidig ønsker vi å markere oss mot de 

politiske myndighetene og gjøre oss synlige 

i Stortingets korridorer. Mye 

tyder på at ansvarlige politikere 

ikke har forstått hvor stor og 

slagkraftig denne velgergruppen 

er, men den oppfatningen skal vi 

endre. 

Første milepæl for det nye styret er årsmøtet 

våren 2005. Det klare målet er at det 

skal gjennomføres på en verdig og rolig 

måte i en forening som har funnet sin form 

og vunnet medlemmenes tillit. 


SENIORSAKEN! 

Det nyvalgte styret i Seniorsaken 

Norge lover å bringe organisasjonsen 

inn på et riktig spor. 

”MINI CV Jan G. Haanæs (61) 

2002 - Direktør i Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund (YS) 

1998- 2001 Generalsekretær i 

Finansforbundet 

1993-1998 Administrerende direktør 

Norges Registrerte 

Revisorers Forening 

1979-1993 Banksjef Christiania Bank 

og Kreditkasse 

Utdannelse: Cand. Jur. og 

Bankakademiets 2. 

Avdeling. 

Samfunnsmessig engasjement: 

• 10 år som styreleder i lokal- og fylkeslag 

av Norsk Forbund for 

Utviklingshemmede. 

• Leder av aksjonen "Vi tør ikke dø", 

som fokuserte på eldre foreldres 

problemer med hjemmeboende 

psykisk utviklingshemmede. 

• 10 år som styremedlem i HVPU-Oslo. 


7 

Desember 2004

"Huset" i Fredrikstad 

Styremedlem Brita 

Kaspersen i 

Seniorsaken Norge og 

daglig leder Kate Hoel i 

Frivillighetssentralen i 

Fredrikstad 

foran Huset. 

Tekst og bilder: 

Tore Henning Larsen 

Daglig leder i Frivillighetssentralen 

i Fredrikstad, Kate Hoel 

har hatt en drøm: At alle frivillige i 

Fredrikstad kunne samles under ett tak. 

Drømmen har nå gått i oppfyllelse. 

Sammen med bl.a. Kirkens Bymisjon flytter 

Frivillighetssentralen nå inn i eget hus. 

Frivillighetens Hus ("Huset") 

"Huset vil bli limet i samarbeidet mellom 

de ulike frivillige organisasjonene i 

Fredrikstad" sier Kate Hoel i 

Frivillighetssentralen i Fredrikstad, hvor hun 

har vært daglig leder siden 1991. "I 

Fredrikstad har vi 3 sentraler" forteller hun, 

og gleder seg til at hovedkontoret nå kan 

komme ned på bakken, på gata, og i eget 

hus. I dag holder hun til i 2. etasje i 

Farmannsgate 13 b, et lokale som er altfor 

lite, og lite tilgjengelig. Nå flytter hun inn i 

et nydelig gammelt hus i sentrum av byen, 

som blir åpent og tilgjengelig for alle! 

Hva er frivillighetssentralen 

Frivillighetssentralen er en møteplass som 

formidler kontakt mellom alle typer mennesker 

i alle aldre, forteller Kate Hoel. 

Noen trenger hjelp, andre ønsker å hjelpe. 

Betalingen du får ved å melde deg som 

frivillig hjelper, er gleden av å være til nytte 

for andre mennesker. Alle våre medarbeidere 

er pålagt taushetsplikt, og tilbudet er 

gratis legger hun til. Du bestemmer selv 

hvor ofte og lenge du vil være til nytte, og 

hva du kan tenke deg å gjøre. Som for 

eksempel: 

• Gå på besøk 

• Gå på tur 

• Foreta innkjøp 

• Følge til apotek, bank, lege, og lignende 

• Være telefonvenn 

• Dugnadsarbeid på frivillighetskontoret 

Huset skal bli huset med stor "H" sier Kate, 

og understreker at prosjektet er et resultat 

av et omfattende samarbeid mellom ulike 

foreninger, organisasjoner og lag. 

Demensforeningen, Mental Helse, Kirkens 

Bymisjon, Home Start (Familiekontakten), 

Angstringen og Frivillighetssentralen. Et 

hus som retter seg mot alle som sliter. Et 

hus som er åpent og tilgjengelig for alle. 

Desember 2004 8 

Medlemsblad for Seniorsaken Norge

Betjeningen på Café Det Gode Liv i full uniform. 

Café Det Gode Liv 

– Møteplass for 50+ 

Tekst og bilder: Tore Henning Larsen 

På Glemmen og Smedbakken sykehjem 

i Fredrikstad har Høgskolen i 

Østfold og Frivillighetssentralen satt i 

gang et spennende prosjekt: 

"Frivillige hjelpere i eldreomsorgen", 

under ledelse av Styremedlem i 

Seniorsaken Brita Kaspersen. 

Café Det Gode Liv - Møteplass for Seniorer 

Café Det Gode Liv på Glemmen sykehjem har blitt en 

møteplass for Seniorer. Betjeninger er frivillige hjelpere i 

eldreomsorgen i alderen 35 til 85 år, og vi har ved selvsyn 

sett at møteplassen har blitt mektig populær. 

Lisleby Lokalsamfunnsutvalg vedtok å lage møteplass 

for eldre og har bidratt med penger til opprettelse av 

Café Det Gode Liv, og Glemmen videregående skole/ 

servitørlinjen, har vært veiledere. 

I tillegg nyter Glemmen og Smedbakken sykehjem 

godt av "Frivillige hjelpere i eldreomsorgen". Alle 

frivillige hjelpere tilbys teoretisk opplæring før de 

begynner. Opplæringen går ut på nettverksbygging, 

etikk, hva er demens, kommunikasjon, taps/sorg 

reaksjoner, og vanlige sykehjemsdiagnoser. 

Ved Glemmen og Smedbakken sykehjem er i alt 17 

personer involvert i aktivitetene til Café Det Gode Liv, 

Salgstrallen, og som pasientkontakter. 

Brita Kaspersen i samtale 

med Helga Sverre (90). 

På Glemmen sykehjem 

glemmer man ikke å sette 

kirsebærlikør selv om man er 

dement. Avd. sykepleier 

Tone Nordmark inspiserer 

godsakene. 

Bli med 

Medlemmer i Seniorsaken i Østfold oppfordres herved 

til å bli med som frivillige hjelpere til felles hygge og 

nytte. Prosjekt "Tid som gave" er en utfordring til våre 

medlemmer. En gave som blir satt utrolig stor pris på, og 

som gir giveren mangfoldig igjen. 

Både på Glemmen og Smedbakken sykehjem er det 

behov for flere frivillige som turvenner, gledesspredere, 

dansepartnere, og til å betjene "Seniortrallen". Et 

populært og velsmakende tilbud. 

Årets Julegavetips: "Tid som gave" Ring Brita 

Kaspersen i dag! Tlf. 69 39 70 37 


9 

Desember 2004

Anders Gjermundsen, Amaal 

Muhamed Hassan, Anwar Nure 

Arif og Birgitte Skouen 

Kopperud på plenen foran 

Glemmen sykehjem. 

Fra krig til fredelige plankebyen 

Amaal Muhamed Hassan fra 

Somalia og Anwar Nure Arif 

fra Irak opplevde en håpløs 

hverdag i hvert sitt krigsherjede 

hjemland. Men 

endelig smiler duoen om 

kapp med solen. De stortives 

som studenter på Fredrikstad 

Internasjonale skole, 

og som utplasserte 

hjelpepleier-elever på 



Fredrikstad Internasjonale skole har til sammen 

20 elever fra 15 forskjellige nasjoner i 

språkpraksis i sykehjem. Åtte av ti er 

kvinner. Den yngste studenten er 22 år, den 

eldste 55. Alle er forskjellige, men det er 

utenpå! 

Anders Gjermundsen er sykepleier og 

lærer ved den internasjonale skolen. Han er 

ansvarlig for den språklige og yrkesmessige 

opplæringen, som foregår i nært samarbeid 

med Glemmen sykehjem hvor Birgitte 

Skouen Kopperud er virksomhetsleder. 

Sammen er de dynamitt, og har sprengt så 

vel landegrenser, kulturelle grenser, og tradisjonelle 

hindringer i form av byråkrati og 

etablerte ordninger. – Politikerne i Fredrikstad 

har vært helt enestående og noe helt 

for seg selv, sier de to. De har gitt oss frie 

tøyler og anledning til å utvikle en ide, hvor 

kombinasjonen språk- og yrkesmessig opplæring 

går hånd i hånd. Til å begynne med 

var Anders alene, nå har han fått med seg to 

lærerkollegaer, og elevene blir utplassert på 

alle sykehjemmene i Fredrikstad. 

I jobb 

Anwar Nure Arif kom fra Irak sammen med 

kone og to barn for snart tre år siden. I Irak 

var han sykepleier, i Norge har han nå blitt 

offentlig godkjent hjelpepleier, og stortrives 

i jobben. 

En jobb som er et direkte resultat av 

kombinasjonen språk og yrkesmessig opplæring. 

Dette er en jobb han takker Anders 

og Birgitte for. En jobb han har tenkt å 

beholde resten av sitt yrkesaktive liv. I 

Norge. 

En perlerand av en tanngard 

– Nesten 100% av våre elever har omsorg 

med seg i sin bagasje fra utlandet. Spesielt 

omsorg for eldre/gamle mennesker, og da 

spiller hudfargen ingen rolle, sier Anders 

Gjermundsen og forteller om Jacob, en 

mørkhudet og særdeles mørk afrikaner 

som kom inn til en gammel dame. Jacob 

strøk damen over hånden og smilte kjærlig, 

hvorpå damen sa "du, så hvite tenner du 

har!" 


Anders Gjermundsen, Amaal 

Muhamed Hassan, Anwar Nure 

Arif og Birgitte Skouen 

Kopperud på plenen foran 


Fra krig til fredelige plankebyen 

Amaal Muhamed Hassan fra 

Somalia og Anwar Nure Arif 

fra Irak opplevde en håpløs 

hverdag i hvert sitt krigsherjede 

hjemland. Men 

endelig smiler duoen om 

kapp med solen. De stortives 

som studenter på Fredrikstad 

Internasjonale skole, 

og som utplasserte 

hjelpepleier-elever på 



Fredrikstad Internasjonale skole har til sammen 

20 elever fra 15 forskjellige nasjoner i 

språkpraksis i sykehjem. Åtte av ti er 

kvinner. Den yngste studenten er 22 år, den 

eldste 55. Alle er forskjellige, men det er 

utenpå! 

Anders Gjermundsen er sykepleier og 

lærer ved den internasjonale skolen. Han er 

ansvarlig for den språklige og yrkesmessige 

opplæringen, som foregår i nært samarbeid 

med Glemmen sykehjem hvor Birgitte 

Skouen Kopperud er virksomhetsleder. 

Sammen er de dynamitt, og har sprengt så 

vel landegrenser, kulturelle grenser, og tradisjonelle 

hindringer i form av byråkrati og 

etablerte ordninger. – Politikerne i Fredrikstad 

har vært helt enestående og noe helt 

for seg selv, sier de to. De har gitt oss frie 

tøyler og anledning til å utvikle en ide, hvor 

kombinasjonen språk- og yrkesmessig opplæring 

går hånd i hånd. Til å begynne med 

var Anders alene, nå har han fått med seg to 

lærerkollegaer, og elevene blir utplassert på 

alle sykehjemmene i Fredrikstad. 

I jobb 

Anwar Nure Arif kom fra Irak sammen med 

kone og to barn for snart tre år siden. I Irak 

var han sykepleier, i Norge har han nå blitt 

offentlig godkjent hjelpepleier, og stortrives 

i jobben. 

En jobb som er et direkte resultat av 

kombinasjonen språk og yrkesmessig opplæring. 

Dette er en jobb han takker Anders 

og Birgitte for. En jobb han har tenkt å 

beholde resten av sitt yrkesaktive liv. I 

Norge. 

En perlerand av en tanngard 

– Nesten 100% av våre elever har omsorg 

med seg i sin bagasje fra utlandet. Spesielt 

omsorg for eldre/gamle mennesker, og da 

spiller hudfargen ingen rolle, sier Anders 

Gjermundsen og forteller om Jacob, en 

mørkhudet og særdeles mørk afrikaner 

som kom inn til en gammel dame. Jacob 

strøk damen over hånden og smilte kjærlig, 

hvorpå damen sa "du, så hvite tenner du 

har!" 


Lønnsslippen: 

Rikstrygdeverket snur 

– nederlag for trygdesjefen 

Trygdedirektør Arild Sundberg snudde i "lønnsslippsaken". 

Etter en mediestorm i -avisene, protest fra 

Seniorsaken Norge og et spørsmål til sosialministeren i 

Stortinget fra André Kvakkestad (FrP), 

gikk seieren til seniorene. 

I juni 2004 besluttet Rikstrygdeverket at 

utbetalingsmeldinger fra Trygdeetaten 

bare skal sendes når de har ny informasjon 

å komme med. For landets pensjonister 

betydde det at de mistet "lønnsslippen", 

den månedlige meldingen om 

at de hadde fått penger på kontoen. For 

et stort antall mennesker skapte dette 

utrygghet og engstelse, og resultatet 

ble noe i nærheten av et ramaskrik. 

Formålet med omleggingen var 

effektivisering og reduksjon av kostnadene 

ved betalingsformidlingen i en 

vanskelig budsjettsituasjon. Virkningen 

av å redusere antallet meldinger var 

beregnet til mellom 20 og 30 millioner 

kroner på årsbasis. 

Da Finansdepartementet ble bedt 

om å vurdere regelverket bli imidlertid 

konklusjonen at pensjonistene etter 

gjeldende regler fortsatt bør gis månedlige 

meldinger som hittil. 

- Jeg er glad for at Finansdepartementet 

innså at likebehandling 

av lønnsmottakere og pensjonister er et 

rettferdighetskrav. For pensjonistene er 

brevet fra trygdekontoret lik lønnsslippen, 

den gir trygghet for at de har fått 

penger inn på kontoen, sier André 

Kvakkestad. Han er godt fornøyd med 

resultatet, men finner det merkelig at 

trygdesjefen gjort dette uten å sjekket 

lovgrunnlaget på forhånd. Rådet til trygdedirektør 

Arild Sundberg er derfor: 

- Finner du på flere smarte endringer 

som berører folk flest er det fint om 

du sier i fra i på forhånd, og ikke lar det 

komme som en ubehagelig overraskelse. 

Stortingsrepresentant André Kvakkestad (FrP) ba 

arbeids- og sosialministeren sørge for at 

pensjonistene fikk "lønnsslippen". 

Eldre bør lære seg å bruke datamaskinen, 

mener Seniorsaken Norge. 

Sekretariatet har innledet samtaler 

med ulike kursleverandører med sikte 

på å lage et landsomfattende opplæringsprogram 

for eldre som vil lære 

å bruke PCèn. 

Datateknologi er inngangsbilletten 

til innflytelse og makt i det 

moderne samfunnet. Problemet for de 

eldre er at de ikke har lært å benytte 

Seniorsurf 

BLI MED PÅ SENIORSURF! 

Kan du ikke data, er du utestengt fra innflytelse 

PCèn, slik som er naturlig for de 

yngre. Fordi det er uvant, nærmer 

eldre seg datateknologien med 

usikkerhet og skepsis. Det er det 

ingen grunn til. Data kan ikke bare 

være nyttig, det er også morsomt. 

Hvis man kan det! 

Vi vil komme tilbake til konkrete 

planer i neste nummer av "Senior". 

Data for eldre er et satsningsområde 

for Seniorsaken Norge. 

Stavgang 

Maratondronningen 

Ingrid Kristiansen har 

skrevet bok om stavgang. 

En lettlest og 

informativ bok om 

en mosjonsform 

som blir stadig mer 

populær her i 

landet. 

Stavgang er noe alle kan gjøre, overalt og 

uavhengig av formkurver og dyrt utstyr. Stavgang 

er en sosial mosjonsform, og kan gi opptil 46 prosent 

bedre treningseffekt enn vanlig gange. 

Boka er skrevet i samarbeid med Arve 

Kristiansen, og gitt ut av forlaget Noras Ark. 

ISBN 82-7979027-6 


Reiselivet satser på seniorer 

Et marked på 140 millioner seniorer 

De er rike, de er friske, de vil reise og de er mange. I dag er det 

rundt140 millioner innbyggere i Europa som er seniorer. 

European Travel Commission (ETC) mener at dette markedet vil 

få stor og økende betydning for reiselivsbransjen i årene fremover. 

Man forventer: 

• Større etterspørsel etter kvalitet, komfort og sikkerhet. 

• Større etterspørsel etter enkle transportløsninger. 

• Større etterspørsel etter avslappende underholdning, for 

eksempel golfbaner. 

• Større etterspørsel etter single-ferier. 

• Større etterspørsel etter luksus. 

• Større etterspørsel etter storbyferier og kortere ferieturer til 

utlandet. 

• Større etterspørsel etter vinterdestinasjoner med mye sol. 

ZSENIOR- 

VITSER 

Så var det norskamerikaneren som fortalte sin 

norske bestefar om sin store farm i Amerika: 

"Farmen er så stor at det tar en hel dag å kjøre 

rundt den med bilen min". "Å ja", sa bestefaren, 

"en sånn bil hadde jeg en gang og---." 

Innsendt av Jens E. Høiset, Sandefjord. 

To eldre herrer satt på en benk i parken. Plutselig utbryter den 

ene: "Tenk jeg får sånn lyst til å springe etter den nydelige 

damen som går der". "Jeg også", svarte den andre, "men jeg 

husker ikke hvorfor!" 

Innsendt av M. F. Vensberget, Arneberg. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


13 

Desember 2004

Det var en imponerende samling av 

godt voksne og ett barn, som satte 

kursen mot Amerika i høst. Den 

Store Amerikareisen var arrangert av 

Reisebyrået Reiselyst, Billedbladet 

Se og Hør og Seniorsaken Norge 

(The Norwegian Senior Citizen 

Association) 

Vidar Lønn-Arnesen som er Rådsmedlem 

i Seniorsaken inntar Frihetsgudinnen. 

På tur i 

Tekst: og bilder: Tore Henning Larsen 

Med norske flagg, ryggsekker, og lusekofte 

inntok 69 nordmenn og 2 svensker 

New York. Under mottoet "First we take 

Manhattan, osv" ble først The Roosevelt 

Hotel inntatt. Deretter fulgte i rask 

rekkefølge: The Statue of Liberty, Ellis 

Island, The Empire State Building og 

Rockefeller Center. Veldig mange av de 

kvinnelige deltakerne inntok dertil en 

rekke av byens øvrige severdigheter; 

Maceys, Bloomingdales, Sachs, osv, mens 

mange av gutta inntok leskende drikker 

(det med væskebalansen er viktig). 

New York er en opplevelse. 

De aller fleste hadde aldri vært i byen 

før, og satt med store øyne da middagscruise-båten 

M/S Spirit of New Jersey 

satte kursen rundt Manhattan. Da fikk 

man virkelig tatt inn øya, og de omkringliggende 

bydelene Brooklyn, Staten 

Island, Queens og Bronx. 

Noen inntok også Abba-musikalen 

"Mama Mia" på Broadway. Et fyrverkeri 

av en forestilling, og et minne for livet. 

Minot, Nord Dakota og Norsk Høstfest 

For 27 år siden stilte Chester Reiten 

spørsmålet "Why not Minot" da man 

lurte på hvor norskamerikanernes årlige 

kulturelle massemønstring skulle ligge. 

Siden den gang har millioner av amerikanere 

av skandinavisk herkomst 

valfartet til Minot, for å spise lefse, lutefisk, 

og høre på Kenny Rogers, Tony 

Orlando, Crystal Gayle, Charley Pride, og 


Birgitta Møller og Harvey Kristiansen fra 

Vesterås i Sverige, ble med sin norske venninne 

Arnhild Danielsen og Seniorsaken Norge på 

Amerikatur. Gjett om de koste seg 

Fra New York gikk turen til Minot og 

Norsk Høstfest 

Rigmor og Gunnar Tvedt som vant USA-turen 

kunne neppe fått en bedre ramme for feiringen 

av sin 40 års bryllupsdag. 

Turens 

yngste og 

turens eldste 

Marita Grundberg Pedersen (9) fra 

Avaldsnes utenfor Haugesund 

hadde tatt med sine foreldre 

Steinar og Åse på Amerikatur, mens 

Solveig Skaar Pedersen (84) fra 

Fyllingsdalen utenfor Bergen reiste 

alene. Marita reiste til Amerika i 

håp om å få se Den Ville Vesten, 

Solveig håpet på å få hoppe i fallskjerm! 

Siden hennes mann Bertol døde 

for snart 2 år siden har fallskjermhopping 

vært Solveig store lidenskap. 

Hun har 5 døtre, 6 barnebarn, 

og 11 oldebarn, som alle synes at 

det "Besta" holder på med er helt 

topp. Ett av oldebarna fikk riktignok 

slått ut en tann fordi en kamerat 

synes han skrøt for mye av bestemor, 

hvoretter Solveig stilte opp i 

klassen og holdt foredrag om fallskjermhopping. 

Vesterled, 

med Seniorsaken Norge 

vår egen Bjøro Håland. I år kom det også 

en hel delegasjon fra Norge (pluss 2 

svensker), som sammen med Vidar Lønn- 

Arnesen dro på rodeo, spiste bisonburgere, 

og sang Jippi ai, ai, Jippi, Jippi 

ai. Etter hvert sang hele Minot den, My 

Bonnie is Over the Ocean, og alle de 

andre "Norske" allsangene, sammen 

med The Norwegian Seniors, under 

ledelse av sangfuglen(e) fra Norge. 

Det finnes neppe et sted på jord hvor 

man er mer norsk enn i Minot. Det finnes 

sannsynligvis heller ikke en by i Norge 

hvor man finner så mange hyggelige 

nordmenn. Der har vi noe å lære i gamlelandet. 

Større hjertelighet skal man lete 

lenge etter, og lurer man på hvordan 

norsk ble snakket for over 100 år siden 

er det bare å dra til Minot. Fortsatt kan 

man treffe landsmenn som fikk norsk inn 

med morsmelken, som det første språket 

de lærte. Langt ute på prærien. Av mor 

og far som i 1893 emigrerte fra 

Snertingdal via Ellis Island, til Rugby i 

Nord Dakota. Sterkt. 

- Hittil har moroa koste meg vel 

200 tusen forteller den spreke 

damen, og legger til at hun kommer 

til å hoppe "så lenge eg har fem 

øre". I høst kunne vi for øvrig se 

henne i luftig svev på Tore Stømøys 

populære program i NRK "Ingen 

bedre", og i skrivende stund er hun 

i Russland og besøker et barnehjem. 

Noen bedre 


15 

Desember 2004

AARP organiserer USAs seniorer: 

USAs MEKTIGSTE LOBBY 

Merk deg navnet - AARP er "Seniorsaken" skrevet med store 

bokstaver. De eldres interesseorganisasjon i USA har 35 

millioner medlemmer, et budsjett på 638 millioner dollars, 

1800 fast ansatte og 250 000 aktivister. Slikt veier den tungt i 

den politiske vektskålen. Mange mener det dreier seg om 

USAs mektigste lobbyorganisasjon. Nå er målet utvidet til å 

gjøre AARP til en internasjonal aktør i alle spørsmål knyttet til 

aldring og eldres livsvilkår. AARP har allerede 40 000 medlemmer 

utenfor USA! 


Hver dag blir 12 000 amerikanere 50 år. 

Samme dag mottar de et brev fra The 

American Association of Retired Persons, 

AARP med invitasjon om medlemskap. 

Flertallet av mottagerne svarer positivt på 

henvendelsen. Halvparten av alle amerikanere 

over 50 år har et medlemskort i AARP. 

Det er ikke nødvendig å være pensjonist 

for å bli medlem. For oppgaven for denne 

organisasjonen er videre: AARP erklærer at 

den vier seg til å forbedre livskvaliteten til 

alle mennesker over 50 år uansett om de 

arbeider eller ikke. 

Hovedkvarteret har adresse E Street, 

Washington. Her holder de fleste store 

lobbyorganisasjonene til, med kort vei til 

Det Hvite Hus og Capitol Hill. Organisasjonen 

drives mer eller mindre som et 

firma. På toppen sitter en administrerende 

direktør som forholder seg til et administrasjonsråd 

på 21 personer. 

I forhold til politikerne i Washington 

konsentrerer AARP seg om to sektorer: 

Helse og økonomisk sikkerhet. Den har tatt 

mål av seg til å være den fremste organisasjonen 

som drive frem sosiale endringer i 

USA. Noen har påstått at Bill Novelli, sjefen 

for AARP, nest etter sjefen for Det hvite 

Hus, er den mektigste mann i Washington. 

I 1997 plasserte Fortune Magazine AARP på 

topp over de 25 viktigste lobbyorganisasjoner 

når det gjelder innflytelse. Foran 

den pro-israelske lobbyen, fagforeninger 

som AFL-CIO og den amerikanske advokatforeningen. 

Selv foran legendariske 

National Rifle Association. 

Økonomisk gevinst 

Selv om målet for AARP 

opprinnelig var å forsvare 

interessene til de eldre i 

forhold til lovgivningsmakten, 

er 

den også opptatt 

av å 

sikre medlemmene 

materielle 

fordeler. 

Å slutte seg til AARP kan gi betydelig økonomisk 

gevinst. For flertallet er det hovedmotivet 

når de takker ja til medlemsskap. 

Bare 15 prosent av medlemmene oppgir at 

de slutter seg til for å dra nytte av lobbying-aktivitetene. 

Det er vanskelig å avslå tilbudet. For en 

beskjeden årlig medlemskontingent 12,5 

dollars får medlemmene tilgang til en 

mengde produkter og tjenester til nedsatt 

pris. Mange leveres gjennom datterselskapet 

AARP Services Inc (ASI) som opererer 

med egne produktlinjer og merker. Hovedsakelig 

dreier det seg om tilbud fra alle 

slags leverandører som har innvilget 

AARPs medlemmer et pent avslag på 

prisen: Det dreier seg om rabatter på alt fra 

forsikringer, medikamenter, kredittkort, 

reiser, ferier, billeie, flybilletter, advokater, 

hoteller, datamaskiner, fottøy, psykologisk 

hjelp, begravelse og blomster. AARPs 

hjemmeside på Internett er i virkeligheten 

et enormt supermarked av tjenester og 

produkter. 

AARP gir dessuten ekspertråd enten du 

er interessert i et sunt liv, helse, behandlingsopplegg, 

medikamenter, finansiell 

planlegging, forbrukersaker, eller ganske 

enkelt vil ta bedre vare på dine foreldre. 

Gjennom over 3200 lokalforeninger får du 

adgang til alt fra sikkerhetskurs, hjelp med 

selvangivelsen og et landsomfattende nettverk 

av frivillige hjelpere av eldre som 

hjelper eldre. Organisasjonen organiserer 

også nasjonale tilstelninger og kongresser. 

Da samles gjerne over 2000 eldre til diskusjon, 

fest og moro. 

De store kommersielle aktivitetene har 

i den senere tid møtt kritikk. Enkelte har 

stilt spørsmålet: Representerer AARP virkelig 

interessene til de eldre, eller er den 

bare en enorm maskin som er interessert i 

penger og makt 

Særlig har kritikken vært stor overfor 

AARPs negative holdning til maksimalpriser 

på medisiner som ikke dekkes av 

Medicare, helseforsikringen for alle over 65 

år. Her har organisasjonen satt sin troverdighet 

inn i en sak der meningsmålinger 

viser at 89 prosent av seniorene er uenig. 

AARPs begrunnelse er at prisregulering vil 

kunne påvirke kvaliteten på forskningen. 

Motstanderne insinuerer at den er andre 

motiver, at AARP gjennom sine avtaler med 

forskningslaboratorier og produsenter

ORGANISASJON! 

innenfor farmasi og legemidler mottar 218 

millioner dollars i året, men også at AARP 

selger medikamenter under eget merke. 

Grunnlagt av pensjonert rektor 

AARP ble grunnlagt i 1958 av den pensjonerte 

rektoren Ethel Percy Andrus. I 1947 

hadde hun allerede stiftet national 

Retired Teachers Association (NRTA), 

som blant annet bidro til å skaffe amerikanske 

lærere en offentlig betalt helseforsikring 

etter avslutningen på karrieren. 

Dette ga igjen støtet til at Kongressen 

i 1965 etablerte Medicare, helseforsikringen 

for alle over 65. NRTA ble så vellykket 

at dr. Andrus gikk videre og etablerte AARP, 

åpen for alle som er interessert. 

I tidens løp har AARP forfinet sine 

arbeidsmetoder. Fra 1980 fikk den en 

juridisk avdeling som i dag består av tretten 

advokater. De har spesialisert seg 

innenfor fem sektorer: Diskriminering mot 

” 

eldre, diskriminering mot funksjonshemning, 

helsespørsmål, bedragerier mot eldre 

og forbrukeraffærer. Når det dreier seg om 

prosesser av stor allmen betydning, dekker 

AARP prosesskostnadene for medlemmer. 

Advokatene i AARP har ført flere saker for 

amerikansk høyesterett. 

Makt til forbedring! AARP har følgende 

motto: "The Power to make it better! 

I 1985 etablerte AARP The Public Policy 

Institute (PPI), en tankesmie som kan skilte 

med 65 forskere som er spesialister 

innenfor fire sektorer: Økonomi, helse, 

pleie av eldre og forbrukervern. Årlig 

publiserer de ca. 100 rapporter som handler 

om eldres livsvilkår og behovet for 

reformer. 

For å overbevise myndighetene har 

AARP en egen direktør for strategi og flere 

enn 30 lobbyister i sin tjeneste. 

Lobbyorganisasjonen er meget aggressiv 

og mangler ikke finansielle muskler og 

midler til å presentere sine synspunkter på 

alle nivåer i beslutningsprosessen; lokalt, 

nasjonalt, overfor utøvende, lovgivende og 

dømmende makt. 

Likevel utgjør arbeidet i 

Washington bare en liten del av 

den permanente kampanjen til forsvar 

av de eldres interesser. Mye 

av kraften i organisasjonen er en 

arme på 250 000 frivillige som står klare til 

å engasjere seg politisk når AARP blåser til 

kamp. Som i 2003 da AARP kjempet for 

økte refusjoner på medikamenter, 80 000 

medlemmer tok kontakt med sin senator 

og ba vedkommende stemme for forslaget. 

De frivillige arbeider tett med de folkevalgte 

lokalt for å fremme lovgivning som er til 

fordel for de eldre. AARP forteller hvem du 

skal kontakte og hjelper til med å forfatte 

Ta vare på det 

kjæreste du har... 

Din helse er viktig! 

Mål blodtrykket hjemme med pålitelige 

blodtrykksapparater fra AND 

Godkjent i henhold til; 

3 års garanti 

Selges i 

apotek 

og hos 

bandagist. 

AND UA-767 Plus 

Digital blodtrykksmåler med 

enkel «ett-trykks» betjening. 

Stort og tydelig display viser 

systolisk og diastolisk blodtrykk, 

samt puls. Apparatet registrerer 

også uregelmessig hjerterytme. 

• Minne som husker siste måling. 

• Viser hvor blodtrykket ligger 

på WHO`s skala. 

• Komfortabel mansjett. 

• AND - en av verdens ledende 

produsenter av blodtrykksapparater 

både for personlig 

og profesjonelt bruk. 

Medisinske eksperter anbefaler regelmessig 

blodtrykksmåling med klinisk validerte apparater. 

Importør i Norge: 

Tlf. 75 56 56 56 - www.jahpron.no 


17 

Desember 2004

ev og e-post. I de fleste tilfelle er et klikk på hjemmesiden 

nok. 

En propagandamaskin 

I årenes løp har AARP utviklet seg til en sofistikert propagandamaskin, 

blant annet med egne studioer for radio og fjernsyn. 

Her produseres et månedlig tv-magasin på 60 minutter, 

sendt over 100 lokalstasjoner. Dessuten lager man en strøm av 

radioprogrammer, blant annet Primetime Fokus, som går på 

luften over hele 500 stasjoner. Temaene er helse, politikk, 

økonomi, eller slikt som bruk av Viagra og kvinnens plass i 

kunsthistorien. 

Dessuten utgir 

” 

AARP et eget magsasin, 

"AARP - The internasjonale medlemmer 

AARP har allerede 40 000 

Magazine" med 

21,5 millioner 

abonnenter. Opplaget er langt høyere enn det Time eller 

Reader´s Digest kan imponere med. For å tilpasse seg sitt 

publikum publiseres "The Magazine" i tre versjoner. En for 

50-59 år. En annen for 60-69 og en siste for de over 70 år. 

Interessene er forskjellige, mener redaktøren. De tre årsklassene 

representerer tre ulike kulturer. De yngste liker å tenke 

på seg selv som om de fortsatt var 30 år, de i midten er opptatt 

av personlig utvikling, mens de eldste er mest opptatt av å 

forlenge livet. 

Spesielt for bladet er at journalistene konsekvent bruker 

eufemistiske begreper når de omtaler alder. Det er spekket 

med pene bilder av gråhårete mennesker. Nye gamlinger vies 

stor oppmerksomhet og hilses velkomne til folden; som nylig 

Steven Spielberg, Ted Turner og Bob Woodward. Du får råd om 

mulighetene du har til å treffe en kjæreste etter fylte 50, og 

tallrike oppskrifter på hvordan du kan få mest mulig ut av livet 

som senior. Mange av reportasjene dreier seg om vellykkede 

par, enten de måtte være homoseksuelle, lesbiske eller 

heteroseksuelle. 

Seniorer i alle land..! 

Ambisjonene i AARP stanser imidlertid ikke med dette. Nylig 

har organisasjonen fått status som høringsinstans i forhold til 

FN. Målet er intet mindre enn å bli den ledende internasjonale 

aktøren i spørsmål som gjelder alderdom. Den vil være med på 

å definere standarden og etablere nye mål. Allerede har den 

fått FN til å sette i gang en kartlegging av levekårene for den 

del av verdens befolkning som er over 85 år samt initiere en 

verdensomspennende statistikk som skal omfatte alle over 65 

år. Statistikk er første trinn i utformningen av en politikk. 

AARP har åpnet for medlemskap utenfor USA, og har allerede 

fått 40 000 internasjonale medlemmer. Europa lokker. EU 

er den region på planeten som har flest seniorer med hele 61 

millioner mennesker over 60 år. Veksttakten er 2,5 millioner 

nye i året. Etter AARPs beregninger vil de eldre representere 

33 prosent av innbyggerne i i-landene i 2050, mot i dag 20 

prosent. Derfor har AARP innledet et samarbeider med AGE, 

organisasjonen etablert av Europakommisjonen for å forsvare 

interessene til Europas seniorer. Foreløpig for å utveksle ideer. 

RIKE SENIORER! 

De amerikanske seniorene kontrollerer 

77 prosent av aksjeverdien i USA. De utgjør 

66 prosent av aksjonærene, eier 80 prosent 

av sparepengene og kjøper halvparten 

av alle nye biler. 



Spennende utflukter 

Fly og måltider inkludert 

Norsk reiseleder 

Vårens Middelhavscruise 

Et cruise er som å ta med seg hotellet på hele ferien. Pakk ut kofferten en gang og la skipet føre deg til nye reisemål 

hver eneste dag! Norsk reiseleder og besetningen om bord kommer til å sørge for at du får en ferie som sitter lenge 

i kroppen. Et cruise er en økonomisk måte å dra på; helpensjon,underholdning og de fleste aktiviteter inngår i turprisen.Våre 

cruise tar deg til spennende havner, alt fra pulserende storbyer til vakre øyer omgitt av krystallklart vann. 

SVARTEHAVET 

& Antikkens perler, 13 dager 

Gruppereiser: 14. mars, 5. april, 27. april 2005 

Et cruise til Middelhavet tilbyr flotte farger og en herlig varme. Nå er det mulig å 

kombinere dette med Svartehavet! Svartehavets største havn Odessa, og badebyen 

Jalta blir to av reisens største høydepunkter, men på denne turen kan du oppleve 

mer; Den vakre utsikten over Napolibukten. Pompeii. Istanbul, møteplassen 

mellom øst og vest. Ol- byen Aten med sine berømte historiske severdigheter. 

Reisen gjennomføres med vårt klassiske cruiseskip MSC Melody. 

Kun fra kr. 

14.990.- 

Ordinær pris 

17.990,- 

Genova 

Napoli 

Capri 

Catania 

Aten 

Odessa 

Istanbul 

Jalta 

Istanbul 

Dag for dag program: 

Dag 1: Fly til Milano,overnatting 

Dag 2: Buss til Genova,cruiseavgang 

Dag 3: Napoli,Italia 

Dag 4: Til sjøs 

Dag 5: Aten, Hellas 

Dag 6: Herlig dag til sjøs 

Dag 7: Jalta,Ukraina 

Dag 8: Odessa, Ukraina 

Dag 9: Istanbul,Tyrkia 


Dag 11: Catania, Italia 

Dag 12: Capri,Italia 

Dag 13: Genova,fly hjem 

Dette inngår i turprisen: 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

Aten 

12 dagers cruise med MSC Melody. 

Fly Oslo/Bergen – Milano t/r. 

1 hotellovernattning m/ frokost i Italia 

før cruiset. 

Alle fly- og havneskatter samt alle 

transfers. 

Norsk reiseleder under hele turen. 

Helpensjon om bord under hele turen. 

Velkomstcocktail og to gallamiddager. 

All underholdning om bord på dagtid, 

show på kvelden og dans til levende 

musikk. 

VESTLIGE MIDDELHAV 

& kysten av Afrika, 13 dager 

Gruppereiser: 25. mars, 16. april 2005 

På dette cruiset opplever man ikke mindre enn fem land og åtte ulike havner i 

løpet av 13 herlige dager. Cruiset byr på en unik kombinasjon av storbyer som 

Barcelona, Afrika og frodige atlanterhavsøyer. I legendariske Casablanca tilbys 

bl.a en utflukt til Marrakesh. Besøk Malaga og Granada, stedet med det berømte 

palasset Alhambra. Tenerife regnes av mange som den vakreste av Kanariøyene, 

mens den frodige portugisiske øyen Madeira byr på spetaktulær natur. 

MSC Melody frakter deg med stil mellom de ulike havnene. 

Funchal 

Tenerife 

Barcelona 

Cadiz 

Malaga 

Casablanca 

Genova 

Kun fra kr. 

14.990.- 

Ordinær pris 

17.990,- 

Casablanca 

Dag for dag program: 

Dag 1: Fly til Milano,overnatting 

Dag 2: Buss til Genova,cruiseavgang 

Dag 3: Barcelona,Spania 


Dag 5: Casablanca,Marokko 

Dag 6: Herlig dag til sjøs 

Dag 7: Funchal,Madeira 

Dag 8: Tenerife, Spania 


Dag 10: Cadiz, Spania 

Dag 11: Malaga, Spania 


Dag 13: Genova,fly hjem 

Alhambra 

Dette inngår i turprisen: 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

■ 

12 dagers cruise med MSC Melody. 

Fly Oslo/Bergen – Milano t/r. 

1 hotellovernattning m/ frokost i Italia 

før cruiset. 

Alle fly- og havneskatter samt alle 

transfers. 

Norsk reiseleder under hele turen. 

Helpensjon om bord under hele turen. 

Velkomstcocktail og to gallamiddager. 

All underholdning om bord på dagtid, 

show på kvelden og dans til levende 

musikk. 

For informasjon og påmelding; ta 

kontakt med VIA Ferieverden 

Cruisespesialisten, tlf 55 23 07 90 

Du kan også besøke vår hjemmeside 

for å lese mer om våre reiser 

www.msccruises.se/seniormagasinet

Kjerringa 

mot strømmen 

Sidsel Mørck 

Nedtellingen er i gang. Det er ingen gjemmesteder 

og fluktmuligheter – iallfall ikke innomlands. 

Julen er overalt. Den tyter ut av radio og 

fjernsyn, aviser og ukeblader, kiosker og kjøpesentre. 

Vi kan like det eller ikke, men hvordan 

skulle vi greid oss gjennom en dyster desember 

uten julen Hva skulle vi fylt tankene og hendene 

med, kjøleskapene og frysebosene og etter hvert 

magene våre med, hvis vi ikke hatt hatt julen 

Trist og tomt ville det blitt. Eller er det ikke sant 

Engler og nisser 

Vi vil ha en god, norsk jul, for tradisjoner 

er in. Slik prøver vi å holde 

igjen mot trykket fra den store verden. 

Men pussig er det da å oppdage 

at den norske julen slett ikke er 

så norsk, men har vært internasjonal 

lenge. Skikken med juletre kom 

fra Tyskland, og trærne som selges 

er ofte fra Danmark. Pynten are 

made in Taiwan, Hongkong eller 

Singapore. Julegrøten lages av ris 

fra Kina, og strøs med sukker fra 

USA og kanel fra Sri Lanka. 

Mandelen er fra Frankrike. Ellers 

hygger vi oss med appelsiner fra 

Marokko, dadler fra Spania, fikener 

fra Italia og nøtter fra Brasil. Så kan 

det vel hende at ribba er norsk, 

men det er slett ikke sikkert i disse 

Strømstadtider. 

Julen er et merkelig fenomen. 

En kristen høytid til minne om Jesu 

fødsel – selv om han verken ble 

født i år null eller i desember. Og 

samtidig et etterslep av hedensk 

skikk og gammel overtro. Derfor 

henger engler og nisser side om 

side på juletreet i beste forståelse. 

Det er kommersen som har 

samlet disse sprikende elementene. 

Julen er handelsstandens høytid. 

Den utnytter vår merkelige trang til 

å være snille akkurat nå, i slutten av 

desember. Vi får det så inderlig 

godt med oss selv, når vi kjøper 

gaver til dem som har alt og sender 

kort til dem vi ikke gidder å møte. 

Og kanskje legger noen umoderne 

plagg i Frelsesarmeens gryte. 

Handelsstanden viser omsorg 

og hjelper oss med alt: Steker ribba 

for oss, koker surkålen, baker 

kakene, pakker inn gavene - med 

god fortjeneste. Og vi betaler. For 

aldri har vi vært så rike i Norge, de 

fleste av oss. Men egentlig er vi fattige: 

Ikke har vi penger til mer politi 

i gatene, ikke til billigere kollektivtrafikk, 

ikke til flere barnehager og 

bedre helsestell. Så rart! 

Men god jul! At kroppen blir 

fetere og kontoen slankere, tenker 

vi ikke på. Det er så mye annet å 

tenke på, julen krever alt. Eller er 

det ikke sant 

Sidsel Mørck 

Senior 

Seniorsaken Norge i vellykket 

møte med Stortingets sosialkomité 

Seniorsaken Norge hadde mandag 8. 

november et vellykket møte med 

Stortingets sosialkomité der flere viktige 

saker ble diskutert. Nedenfor følger foreningens 

høringsuttalelse. På vegne av 

Seniorsaken Norge deltok styreleder Jan G. 

Haanæs og kontorsjef John Sverre 

Svendsen. 

Blant temaene var anstrengt økonomi i 

spesialisthelsetjenesten, manglende tilgang 

til viktige legemidler, økningen i 

egenandeler og bemanningen ved norske 

sykehjem. 

Prekær situasjon i spesialhelsetjenesten 

Seniorsaken Norge ser på den anstrengte 

økonomiske situasjonen i spesialisthelsetjenesten 

med bekymring. Organisasjonen 

frykter at kravet om at foretakene skal gå i 

balanse i 2004 vil innebære store lokale 

innsparinger, og at dette vil gå ut over 

aktiviteten ved sykehusene. 

Regjeringen legger opp til at milliardinnsparingene 

skal skje i form av bedre 

organisering og effektivisering av 



saken møter politikerne 

tjenestene. Seniorsaken Norge mener 

imidlertid at det ikke er mulig å spare så 

mye som det legges opp til, uten at dette 

går utover tilbudet til pasientene. 

Seniorsaken Norge har derfor henstilt til 

stortingskomiteen om at den bidrar til å 

sikre aktiviteten og kvaliteten i spesialisthelsetjenesten. 

Stortinget må sørge for at 

det bevilges ekstra midler slik at foretakene 

kommer i balanse uten å redusere 

på kvalitet og tjenestetilbud. 

Nei til utvanning av blåreseptordningen 

Blåreseptordningen slik den har fungert i 

Norge, er å anse som en meget viktig og 

sosialt rettferdig velferdsordning. Denne er 

nå i ferd med å bli utvannet som følge av 

de politiske føringer som er blitt gitt de 

siste årene, hvor det legges opp til en økt 

bruk av individuell refusjon etter § 10 a. 

Dette medfører som kjent at den kronisk 

syke får sine medisiner etter søknad fra 

spesialist. Nå har det seg slik at spesialistdekningen 

er meget varierende i dette 

landet, dermed får vi en forskjellsbehandling 

basert på geografisk bosted. I tillegg 

har Seniorsaken Norge fått flere rapporter 

på at alvorlige kroniske syke må vente opp 

til et år før søknaden er behandlet og de 

kan få sine medisiner. 

En annen sak er at mange av landets 

sykehjemspasienter ikke får tilgang til 

moderne behandling da inneliggende 

pasienter i sykehjem er prisgitt en varierende 

og ofte dårlig kommuneøkonomi. 

Dette medfører at sykehjemspasientene er 

prisgitt økonomien i den enkelte kommune 

og legemiddelbudsjettet på det aktuelle 

sykehjem. Seniorsaken Norge henstilte til 

sosialkomiteen om å sørge for at sykehjemspasientene 

omfattes av den regulære 

blåreseptordningen, slik at disse på lik 

linje med andre borgere, sikres tilgang til 

moderne medisin. 

Seniorsaken Norge ba komitéen å 

sørge for at myndighetene gjenoppretter 

intensjonen i blåreseptordningen, slik at 

kronisk syke kan få sine medisiner på blå 

resept og ikke behøve å stå i årelange køer 

for å få tilgang til nye medisiner. Her må 

Stortinget rydde opp i en uverdig behandling 

av mange av våre gamle og syke ! 

Krever mer effektiv behandling av 

prostataplager 

Hver tredje mann over 65 år plages av 

symptomer på forstørret prostata. 

Medikamentell behandling finnes, men 

norske menn får ikke tilgang til disse 

medisinene fordi de ikke er på blåresept. 

Norge og Belgia er de eneste landene i 

Europa hvor behandling av forstørret 

prostata ikke dekkes under blåreseptforskriften. 

I Norge er kirurgi den eneste 

behandlingen som gis gratis til denne 

pasientgruppen. Dette er en kostbar 

behandling, med risiko for fysiske og 

psykiske komplikasjoner. 

Forstørret prostata (også kalt BPH, 

Benign Prostata Hyperplasi) kan gi mange 

plager, som problemer med å tømme urinblæren, 

avbrutt søvn, akutt urinstopp eller 

alvorlige komplikasjoner som krever 

kirurgisk behandling. 

I Statsbudsjettet for 2004 ble det vedtatt 

å foreta en samlet refusjonsvurdering 

av samtlige tilgjengelige legemidler mot 

BPH. Blåreseptnemda har uttrykt at BPHlegemidler 

oppfyller kravene for refusjon. 

Likevel er ikke legemidler mot BPH omtalt i 

Statsbudsjett for 2005. 

Seniorsaken Norge krever at norske 

menn må snarest få tilgang til refundert 

behandling av denne alvorlige lidelsen på 

lik linje med andre kronisk alvorlige sykdommer 

– og på lik linje med menn i andre 

nordiske og europeiske land. 

Seniorsaken Norge 

krever bemanningsnorm 

for sykehjem 

- Som organisasjon har vi mottatt flere 

tilbakemeldinger fra ulike deler av landet 

om at den medisinske beredskap ved 

landets sykehjem er for dårlig, dette må 

vi gjøre noe med, sier nyvalgt styreleder 

Jan G Haanes i Seniorsaken Norge! 

Sjansen for at du og jeg havner på 

sykehjem i vår siste levetid er i Norge i 

dag 40 prosent i følge tall fra SSB. Er du 

kvinne, er sjansen for at du tilbringer 

dine siste dager på sykehjem nærmere 

65 prosent. Problemet er om vi har sykehjem 

med tilstrekkelig kompetanse og 

omsorg når vår tid kommer Svaret synes 

å være nei. 

Vi har 39 000 sykehjemsplasser i 

Norge. Disse deler 217 legeårsverk. Det 

vil si at det er i gjennomsnitt 1 lege per 

170 pasienter. På norske sykehus er det 

13 700 senger. Antallet leger er 6700, 

dvs. 1 lege per 2 pasienter. Det er opprettet 

2000 nye legestillinger de siste 10 år 

(i følge Helse- og sosialdepartementet 

og Legeforeningens utredning "Når du 

blir gammel og ingen vil ha deg"), men 

ingen av disse stillinger har gått til å 

styrke sykehjemsmedisinen. 

Mangelsituasjonen er også stor og 

økende når det gjelder pleieressurser på 

sykehjemmene. Det er i dag svært 

vanskelig å rekruttere kompetent pleiepersonell 

til stillinger på sykehjem. Ofte 

er det få eller ingen søkere. Sykefraværet 

på mange av sykehjemmene er ekstremt, 

i perioder over 10-20%. Under avviklingen 

av ferier kan antallet ufaglærte vikarer 

være langt over 50 prosent. 

- Seniorsaken Norge krever en 

bemanningsnorm i norske sykehjem. Vi 

krever også at det taes initiativ til at 

sykehjemsmedisin etablere som en egen 

spesialitet, sier Jan G. Haanæs. Dette tror 

vi vil føre til at norske leger vil finne det 

mer attraktivt å arbeide i sykehjem, blant 

annet ved at det gies meritterende timer 

med sikte på videre- og etterutdanning. 

Det bør også avsettes midler til et forskningsfond 

innen eldreomsorg. 


21 

Desember 2004

Gjennom en 

oldefars briller 

Jahn Otto Johansen 

Fra mange hold strømmer det inn meldinger om at stamcelleforskning kan bryte den 

forbannelse som MS, Parkinson og andre sykdommer som plager eldre mennesker, 

er. Denne forskning kan gi praktiske resultater allerede innen ti år, altså i tide til at 

vi som i dag er i pensjonsalderen kan nyte godt av det. 

Hvem fortjenerÅ LEVE 

Ved siden av diabetes og multiple 

sclerosis er det særlig Parkinsonpasienter 

som vil ha håp om å bli helbredet 

eller i hvert fall få redusert 

virkningene av sykdommen. 

Stamcelleforskningen åpner helt nye 

perspektiver for ”livets høst”, ja, for 

en forlengelse av livet. Ved å ”kidnappe” 

kroppens egen celleutviklingsteknikk, 

vil det snart bli 

mulig å stanse dødelige sykdommer . 

Det skjer, populært uttrykt, ved at 

legene vil kunne bruke stamceller 

som kroppen bruker til å produsere 

nye hjerne- skinn-, ben- og andre 

celler, til å erstatte de ødelagte 

neuroner eller insulinproduserende 

celler. Det er tale om helt eventyrlige 

medisinske gjennombrudd. 

Men fremskrittet reiser alvorlige 

etiske spørsmål som vi også har sett 

eksempler på i lovgivningen i vårt 

land og i debatten i USA og Tyskland. 

Det interessante er at norske 

pasienter mer og mer godtar slik 

forskning etter hvert som de får 

øynene opp for hvilke medisinske 

gjennombrudd den vil gi. Mange 

norske leger og forskere er fortvilt 

over de juridiske stengsler som er 

skapt på et etisk grunnlag. De mener 

at man kan snu den etiske problematikk 

og spørre om det ikke er utetisk å 

hindre gamle, dødstruede pasienter i 

å få den helbredelse eller i hvert fall 

den lindring som stamcelleforskningen 

kan gi. 

Sterk religiøs overbevisning, målført 

av partier og pressgrupper, har ført til 

forbud mot embryo-forskning i mange 

land. I EU har Tyskland fått igjennom 

viktige begrensninger for denne 

forskning, og det forberedes også et 

forslag om en FN-resolusjon mot 

embryoforskning. I USA har man valgt 

å forby forskning på embryostamcellelinjer 

i offentlige, men ikke i private 

laboratorier. 

Fosteret er hellig, heter det, men er 

fosteret hellig bare der forskningen 

får statlig støtte Menneskene har 

ingen rett til å spille Gud, sier katolikker 

og fundamentalistiske protestanter, 

mens jøder og muslimer ikke 

har noe problem med stamcelleforskning 

og embryo. Er jøder og muslimer 

mindre etisk bevisste enn fundamentalistiske 

kristne 

Det hevdes at vi her kan se paralleller 

til nazitidens medisinske eksperimenter, 

skjønt deres forskning var ikke en 

gang i nærheten av det som det nå er 

tale om. Et retorisk spørsmål jeg så i 

en tysk avis var: Skal vi i fremtiden 

kunne klone Hitler 

Men er det mindre hellig og uetisk å 

finne helbredelsesmetoder for hittil 

håpløse sykdommer Jeg vet at mange 

eldre mennesker i dag stiller dette 

spørsmål. 

Men det er også et annet, mer praktisk 

problem som melder seg. Det er 

et valgproblem og det er også et etisk 

problem, nemlig om fordeling av 

midler. Alle områder kan ikke få like 

mye. Prioriteringen av ett område vil 

kunne forsinke fremskrittet på andre 

felter der mange mennesker venter på 

et medisinsk gjennombrudd. 

Spørsmålet blir til syvende og siste 

hvem som skal få leve. Hvem fortjener 

å leve 

Roger Pedersen, som er professor i 

regenerativ medisin ved Cambridge 

University, sier til britisk presse at 

også innen stamcelleforskning må 

man foreta et valg. Alt kan ikke 

prioriteres samtidig. Man kan ikke 

vente at det skal gjøres store forskningsgjennombrudd 

innen diabetes, 

MS og Parkinson samtidig. Noe må 

komme før det andre, og da blir det et 

spørsmål om hvilke pasientgrupper i 

som skal ha snarlig håp om et forlenget 

og mer menneskeverdig liv. 

Hvem skal avgjøre det Legene, 

forskerne, legemiddelindustrien, 

politikerne eller pasientene selv 

Hvem kan sette seg opp til å bestemme 

over menneskenes liv på en nesten 

gudelik måte 


LENA: Er du blant dem som vurderer om du 

fortsatt er ung og sprek nok til å kjøre bil 

98-åringen Anders Sukkestad tilhører ikke 

denne kategorien – han skaffet seg bilførerkortet 

for første gang i vår! 

SUPERDEBUTANT: 

Anders Sukkestad 

var 97 år da han 

fikk førerkort for 

bil første gang, og 

Lena-karen akter å 

fortsette karrieren 

bak rattet. 

Av Steinar Eggen 

– Jeg måtte kjøre en tur med bilsakkyndige, men det gikk bra. Det 

var ikke vanskelig i det hele tatt, forteller Anders Sukkestad. Han 

tar nå fatt på sitt 82. år som sertifisert bilfører. 

Den usedvanlig spreke 

totningen avla godkjent 

prøve og skaffet seg sitt 

første førerkort for snart tre 

Bestod førerprøven 

som 97-åring 

mannsaldrer siden, men det 

eneste kortet han hadde var 

lappen for motorsykkel. Etter 

det varte det og rakk før 

Anders gikk opp til den 

egentlige prøven, bilførerprøven. 

Begivenheten skjedde 

på Gjøvik i vår, og Anders 

Sukkestad raste gjennom uten biltilsynets mann var særlig i tvil 

om at han var kvalifisert. 

Ny legesjekk 

– Legen ville ikke påta seg eneansvar for kjøretillatelsen min i år, 

forklarer Sukkestad. 

Derfor den praktiske prøven, som sensoren altså var såre fornøyd 

med. Han hadde bare én ting å bemerke etter turen: 

– At det hadde gått litt for fort ved en anledning. 

Kjøretesten fant sted i april. Etterpå fikk Sukkestad brev om at 

sensorens beslutning også var akseptert hos Fylkesmannen. 

Dermed gjensto bare ett hinder før den daværende 97-åringen fra 

Lena var «godkjent for trafikk» i enda et år. Til våren er forhåpentligvis 

Anders klar igjen, for en ny prøve. 

– Jeg måtte gjennom en ny legesjekk, og det var heller ikke 

noe stort problem. Nå har jeg fått ny kjøreseddel som varer ut 

april 2005, opplyser han fornøyd. 

– Jeg fikk førerkortet i 1923, men det var for mc. Jeg sier ”fikk”, 

for i realiteten var det ikke snakk om noen prøve. Det var mer slik 

at alle som trengte et førerkort den gangen, de fikk den! Men fortsatt 

ergrer det meg litt at den gamle lappen er blitt borte. Jeg er 

ikke fratatt den, altså, humrer han og tenker tilbake på et hendelig 

uhell. 

Motorsykkel er selvsagt ikke lenger noe aktuelt framkomstmiddel 

for veteranen, men bil er han nødt til å ha. Hjemme på 

Toten er det relativt store avstander, og tilsvarende dårlig tilbud 

med offentlige kommunikasjonsmidler. 

– Uten bilen er det to kilometer å gå når jeg har ærend i bank 

og butikk. Det har jeg ikke bein til, konstaterer han. 

Den aller første bilen Anders Sukkestad eide var en to-seters 

Plymouth ”seildukscoupé” fra 1929. Den kjøpte han i 1932, for 

2500 kroner. 

Årene fra han tok bilførerkort og fram til han ervervet 

Plymouthén, tilbrakte han i salen på en Harley Davidson motorsykkel. 

Også den innkjøpt for 2500 kroner – i 1923. 

50 år i NAF 

Sukkestad ble 98 år i september. Fortsetter han som han stevner, 

kan han meget vel bli en av verdens eldste bilister. Det har han i 

så fall ingenting imot. ”Rekordene” har egentlig stått i kø en stund 

allerede. I 1995 fikk han for eksempel et overraskende besøk fra 

en representant for Norges Automobilforbund (NAF) – etter å ha 

vært medlem i bilorganisasjonen i 50 år!. Men Sukkestad har i 

grunnen fått tilstrekkelig med oppmerksomhet, og kunne styre sin 

begeistring for ytterligere omtale i Senior: 

– NRK, lokalavisene og flere av de store var jo her etter at jeg 

kjørte opp. Jeg syns ikke dette er mer og mase med. Poenget er at 

jeg trenger bil i hverdagen, i alle fall i sommerhalvåret. Når det er 

mørkt og glatt, lar jeg bilen stå parkert, understreker Anders 

Sukkestad. 


23 

Desember 2004

Økonomihjørnet 

Dagfinn Hopsdal 

Det rører seg på pensjonsfronten for tiden. Regjeringen legger 10. desember frem 

sin stortingsmelding om vårt fremtidige pensjonssystem, basert på de forslag som 

ble lansert av Pensjonskommisjonen i vår. 

Pensjonsreformen 

– angår den dagens seniorer 

Politikerne er skjønt enige om at det 

må ytes noe fra alle kanter for å 

komme i mål med et bærekraftig 

system for fremtiden, men der 

stopper også enigheten. Hvordan det 

sterkt stigende pensjonsgapet skal 

finansieres, er et spørsmål som kan 

bli gjenstand for langvarig politisk 

tautrekking, i verste fall til etter valget 

neste høst. 

Folketrygdens kollektive og sosiale 

profil er i ferd med å bli utdatert og 

utilstrekkelig som pensjonsinnretning. 

Utbetalingene finansieres 

løpende over statsbudsjettet fra år til 

år, noe som kort fortalt betyr at det er 

dagens yrkesaktive skattebetalere 

som betaler pensjonen for dagens 

pensjonister. Når seniorbølgen for 

alvor begynner å skylle over oss, vil 

dette systemet ikke kunne holde liv i 

den stadig økende andelen pensjonister 

i samfunnet. Vi nordmenn lever 

gjennomsnittlig til vi er 79 år, og vi 

nyter pensjonisttilværelsen i 21 år, 

altså over en fjerdedel av vår levetid. I 

1960 var levealderen 74 år, mens 

pensjonisttilværelsen bare varte i 9 år. 

Tallenes klare tale viser altså at mens 

man den gangen levde for å jobbe, 

jobber man nå i større grad for å leve. 

So far so good, men det samlede 

pensjonsbehovet i Norge vil etter 

hvert anta dimensjoner som får selv 

Petroleumsfondet til å blekne. Vårt 

felles oljefond har nå passert 1.000 

milliarder kroner og forvalter allerede 

verdier for rundt 220.000 kroner pr 

nordmann. Dette kan ved første øyekast 

gi oss inntrykk av at vi er rike, 

men avkastningen på fondets formue 

vil på ingen måte være tilstrekkelig til 

å dekke opp det fremtidige pensjonsgapet 

som er i ferd med å bygge seg 

opp. Norge vil i likhet med de fleste 

europeiske land stå overfor enorme 

utfordringer etter hvert som seniorbølgen 

ruller videre. 

Siden dagens seniorer allerede er i 

høstefasen, trenger de strengt tatt 

ikke å bekymre seg for pensjonsreformen. 

På den annen side er de 

desto mer avhengige av at pensjonsinntektene 

i dag gjør det mulig å 

opprettholde levestandarden noenlunde 

på det nivå man er vant til. Den 

første a-ha opplevelsen får man idet 

eventuelle pensjonsytelser fra tidligere 

arbeidsforhold plusses på 

folketrygdens ytelser, og deretter 

toppes opp med den sparekapitalen 

man selv har opparbeidet. Dette 

regnestykket kan vise seg å være tilstrekkelig 

for noen, men langt fra alle. 

Mange seniorer må kanskje innstille 

seg på en sparsommelig tilværelse, 

med mindre de kan hente frem eventuelle 

"skjulte reserver". 

De skjulte reservene ligger som oftest 

nærmere enn man tror og sitter bokstavelig 

talt i veggene. Boligformuen 

blir paradoksalt nok neglisjert av de 

fleste når pensjonsregnskapet settes 

opp, men det er nettopp i boligmarkedet 

nordmenn flest har vært 

flinke til å spare. Svært mange 

seniorer sitter i dag med millionformuer 

knyttet til nedbetalte hus og 

hytter, og disse kan selvfølgelig 

belånes. Hvorfor skal man levere fra 

seg gjeldfrie eiendommer til arvinger, 

når man i levende live kan nyte godt 

av skattefrie månedlige bidrag fra en 

bank som er villig til å belåne huset 

innenfor anstendige rammer En slik 

løsning kan betraktes som delsalg av 

eiendommen, for i neste omgang vil 

lånet kunne motregnes en eventuell 

realisasjon eller følge eiendommen 

videre som en del av et arveoppgjør. I 

slike sammenhenger vil flere og flere 

også oppdage at de er overkapitalisert 

i forhold til sine egne pensjonsbehov. 

Belåningsalternativet kan da 

være minst like nærliggende, alternativt 

kan man spre risikoen ved å 

selge skattefritt, kjøpe eller leie en 

mindre bolig og sette overskytende 

kapital i banken eller verdipapirfond 

med lav risiko. 

Dagfinn Hopsdal er 

Investeringsdirektør i 

Landkreditt Forvaltning as 


BREV TIL REDAKSJONEN 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å 

forkorte og redigere alle innlegg. 

AFP-ordningen 

Jeg er 60 år, hjelpepleier i 65 prosent stilling 

og støttekontakt for ei dame med psykiske 

problemer. Jeg vurderer å benytte meg av AFPordningen 

om to år av helsemessige årsaker. 

Kan opplyse at jeg har ikke har vært sykemeldt 

siden jeg hadde meslinger i 1966 og har 

aldri brukt egenmelding. Mitt primære ønske 

er å kunne arbeide ennå noen år, for eksempel 

ta noen ekstravakter ved siden av AFP. Slik 

reglene er i dag kan jeg da bare tjene kroner 

15 000 i året. Det betyr at jeg ikke en gang kan 

fortsette som støttekontakt. Hvorfor må det 

være slik at jeg enten må sykemelde meg eller 

slutte som hjelpepleier og støttekontakt når 

jeg fortsatt har mye å bidra med 

Aasta Skarpås, Rødberg 

Løftebrudd 

Det er noen saker jeg vil Seniorsaken Norge 

bør ta opp: Politikerne har lovet oss som er 

uføre eller pensjonister en reell økning i 

ytelsene på 5 prosent. I år er økningen 

2,5 prosent. Etter min mening er det et løftebrudd. 

For det andre er jeg avhengig av medisiner 

på hvit resept for å oppnå en akseptabel livskvalitet. 

Prisen er 1100 kroner i måneden, og 

jeg får etterskuddsvis refundert 10 prosent. 

Smertestillende medisiner burde vært gratis. 

Min mann og jeg er medlemmer av 

Seniorsaken. Dere gjør en god jobb – fortsett 

med det! 

Inger Nøstrud, Larvik 

Politisk aldersfordeling 

Jeg leste med stor interesse siste utgave av 

"Senior" som dokumenterer den skjeve 

aldersfordelingen på Stortinget. Takk til Odd 

Grann som utarbeidet oversikten. Kanskje vil 

slik dokumentasjon kunne åpne øynene til 

velgerne. 

Halvor Normann Aasebø, Finnsnes 

Arbeidsledighetstrygden 

Seniorsaken Norge må gå inn for at arbeidsledighetstrygden 

settes opp. For de som blir 

uforskyldt ledige er det nesten fattigkassa å få 

60 prosent av tidligere inntekt. Etter min 

mening bør ledighetstrygden bli behovsprøvd. 

Per Thunstad, Kristiansand S. 

Sytepaver eller ressurs 

Regjeringen har lansert et stort prosjekt som 

skal meisle ut en ny seniorpolitikk uten at vi 

har sett store resultater. Hos en rekke folkeslag 

er det fortsatt slik at man viser de eldre 

respekt, oppfatter dem som en verdifull del 

av samfunnet og fester lit til eldres råd i viktige 

saker. Slike holdninger gjør noe positivt 

med de eldres selvbilde, inspirerer dem til å 

holde seg ajour og bidra til samfunnets beste. 

I vårt samfunn gir vi mer og mer avkall på de 

eldres kunnskaps- og erfaringskapital og 

lukker døren for den historie og kontinuitet 

som de eldre representerer. Eldre mennesker 

presses ut av arbeidet midtveis i livet, 

stenges ute fra offentlige verv og fratas 

økonomiske rettigheter. Stadig oftere isoleres 

de ved at de fratas sertifikat – og hvis de er 

funksjonshemmet – begrenses muligheten til 

å reise rimelig med TT-kort. 

Vi må bort fra den oppfatningen at de 

eldre er en byrde for landet. Vi må minne 

hverandre om at det er de eldre som har 

bygget dette landet og vår velstand, og at 

eldre mennesker fortsatt har mye å bidra 

med. 

Det er viktig at arbeidsgiverne iverksetter 

konkrete seniorprogrammer som en naturlig 

del av sine personalplaner. Det er viktig at 

myndighetene legger til rette for at eldre mennesker 

kan trekkes aktivt inn i arbeidet med 

barn og unge. Det er viktig at vi eldre som har 

det bra slutter å syns synd på oss selv og 

bruker våre ressurser til at svakerestilte kan 

gis et bedre liv. La oss gjøre den kommende 

eldrebølgen til en flodbølge av innsats og 

ansvarsbevissthet overfor svake og syke. 

Audun Tømmerås, Risør 

TA JULEBORDET OG HELE 

JULEHANDELEN PÅ SJØEN 

Vi har fylt butikkene med gode tilbud,og gjort 

skipene våre klare til jul. Gjør unna hele julehandelen 

enten om bord på et KielCruise eller 

i Kiels spennende butikker. 

Vi har inkludert julebord i prisen til 

medlemmene av Seniorsaken. 

KIELCRUISE 

2 døgn med Kronprins Harald 

eller Prinsesse Ragnhild fra kr 

990,- 

Prisen er pr. person og inkluderer 

båtreisen t/r i 2-stjerners innvendig 

dobbeltlugar, julebord på utreisen. 

Aldersgrense 23 år. Gyldig alle dager 

unntatt fredag. Turkode 1023. 

Booking: 810 00 811 

eller nærmeste reisebyrå 

www.colorline.no 

Opplev sjøen, 

glem alt annet 


25 

Desember 2004

Advokat 

Lillys hjørne 

Lilly Marie Kongevold 

Den som blir skadet i en ulykke kan neppe forventes å fullt ut ivareta sine interesser 

selv. Oppmerksomheten er rettet mot å reparere helseskadene. Mottak, innleggelse, 

medisinering, kirurgi, rehabilitering. Har jeg utelatt noe Sikkert. 

Personskade 

- erstatning etter ulykke 

Både den skadede selv og dennes 

pårørende har sin oppmerksomhet 

rettet mot nettopp temaet helse. I tillegg 

kommer at den skadede selv og 

kanskje noen av de pårørende som 

følge av ulykken har fått psykiske 

reaksjoner. Siden jeg ikke har en 

helserettet utdannelse, skal jeg vokte 

meg vel for å redegjøre for disse 

reaksjonene. Likevel nevner jeg kort 

at ved såkalte situasjonskriser er våre 

følelsesmessige reaksjoner i litteraturen 

beskrevet som at vi går 

igjennom flere faser. Sjokkfasen, 

reaksjonsfasen, bearbeidings- eller 

reparasjonsfasen, nyorienterings- eller 

tilpasningsfasen. 

Hvem tenker i en slik stund på forsikringsavtalelovens 

§ 8 – 5, 1. ledd 

som lyder : 

Sikrede mister retten til erstatning 

dersom kravet ikke er meldt til selskapet 

innen ett år etter at sikrede 

fikk kunnskap om de forhold som 

begrunner det. 

Noen av den skadedes nærmeste må 

følgelig ta et initiativ for å melde fra til 

de aktuelle forsikringsselskap. Jeg 

bruker bevisst flertallsformen her, 

fordi det ofte kan være flere forsikringsselskaper 

inne bildet. 

En bør være klar over at forsikringssaken 

har flere sider : 

Ansvarsspørsmålet: Har selskapet 

ansvar i forbindelse med ulykken 

Utmålingsspørsmålet : Hvis selskapet 

har ansvar – hva er rett erstatning 

Det å løse disse spørsmålene er ikke 

noe som enhver bør forsøke på. 

Ansvarsspørsmålet er typisk advokatmat. 

Det høres dyrt ut, men ta det 

rolig. Utgiften vil typisk bli betalt av 

selskapet. Forut for et advokatoppdrag 

vil du avtale nærmere om dette. 

Advokaten vil da også kunne fortelle 

om fri rettshjelp, den statlige ordningen 

som vil være aktuell i fall du ikke 

skulle ha krav på erstatning fra forsikringsselskapet. 

Utmålingsspørsmålet vil advokaten 

måtte løse i samarbeid med andre 

yrkesgrupper. Legenes uttalelse vil 

være helt avgjørende for hva som skal 

legges til grunn med hensyn til den 

skadedes medisinske invaliditetsgrad. 

Det vil også være avgjørende for dennes 

yrkesmessige invaliditetsgrad. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når erstatningen utmåles, vil denne 

fremstå som et resultat av summering 

av flere poster : 

• Menerstatning 

• Utgifter som du har hatt 

• Tapt arbeidsfortjeneste 

• Utgifter som du kommer til å ha i 

fremtiden 

• Tap i fremtidig erverv. 

Kort sagt : Her nytter det ikke å prøve 

selv. Det er heller ikke betryggende å 

overlate dette til familiens lyse hode 

(forutsatt av vedkommende ikke har 

en relevant faglig bakgrunn ). Søk 

hjelp i tide. Det kan bli dyrt å la det 

være. 



Nye møbler til jul 

Luxus, Design og Kvalitet til fabrikkpris på salonger, spisestuer, soveværelser, skap, 

stoler, småmøbler, gaver, stoffer og lamper m.m. 

50-20% direkte fra fabrikk 

US LUXUS 

LONG ISLAND 

6 stjerners gedigen 

luksussofa med løse vendbare 

puter i sete og rygg. 

Kr. 21.995,- 

Tilbud kr. 13.895,- + stoff. 

LUKSUSSOFA 

13.895,- 

CLASSIC OXFORD Ørelappstol, 

kr. 11.250,- Tilbud kr. 6.995,- + stoff. 

PUFF GRANDE kr. 3.900,- + stoff 

Med Royale VIP Service og ISO 9001 sertifisert håndverks-produksjon tilbyr vi 6 fantastiske, håndlagde 

luksussalonger direkte fra fabrikk og importør. Leveres som 3-seter, 2-seter, stol, ørelappstol og puff m/u hjul: 

NB! Hvis standardmål ikke passer i ditt hjem, lager vi sofaene etter dine mål/ønsker 

ETON 

OXFORD 

DIVA MANHATTAN NEW YORK 

VENEZIA. Rundt 

spisebord. 

Størrelse og 

glasstykkelse etter 

ønske. For 4 personer 

fra kr 6.750,-. 

Stol Tower Lux kr 

3.500,-. 

Tilbud 2.395,- 

+ setetrekk. 

FIRENZE PALAZZO. 

Massiv gammel eik, vokset, etter mål for 6 - 20 

personer fra kr 5.990,-. Lima Lux stol, forsterket 

kr 1.990,-. Tilbud kr 995,- + setetrekk. 

PARIS GRANDE PRESTIGE. 

Nydelig håndtverk i kirsebær. 

Bord for 4 -12 personer fra 

kr 4.995,-. Stol kr 3.950,-. 

Tilbud kr 1.995,- + setetrekk. 

OLD STOCKHOLM 

EXCLUSIVE. 

Nydelig spisestue i nøtt eller 

håndmalt med patinering. 

Alle farger. Spisebord for 

4 - 14 personer fra kr 5.990,- 

Baroc stol kr 4.750,-. 

Tilbud 2.990,- + setetrekk. 

PROVENCE GOURMET. Nydelig 

håndmalt m/dekor. Spisebord for 4 - 14 

personer fra kr 4.980,-. Stol håndmalt 

kr 4.990,-. Tilbud 1.995,- + setetrekk. 

SPISEBORD 

fra 

5.990,- 

US LUX MICHELANGELO. 

Lux Cristallo og 2 Joniske søyler for 

8 personer kr 21.265,-. Tilbud 9.995,- 

Stol Studio u/trekk kr 795,-. Tillegg for 

stoltrekket etter modell og stoffpris. 

ITALIAN HOUSE 

Direct 

Bærum: 5000 kvm importlager og hovedutsalg, Øverland Gård, 

Gml. Ringeriksvei 123, 2 km overfor Bekkestua. 

Tlf. 67 10 25 25. VIP service 10-22 (18). 

Oslo V: Gabelsgt. 41, v/Bygdøy Allé, 

Tlf. 22 55 53 96. Åpent 10-17 (15) 

GRATIS 

GARDINSØM* 

Vi designer, tar mål, syr og monterer dine gardiner. Gratis 

hjemmebesøk og gode råd av vår erfarne gardinekspert 

med fagbrev, mestersyer Mariann eller Bjørg. Ring og 

avtal tid, tlf. 979 52 000. *Gjelder ordinære varer og 

rette enkle uforede høyder over 2 m. 

*SPAR 

80-30% 

*Spar 80-30% på 

tusen- vis meter av 

exclusive møbel og 

gardinstoffer 

Alt er mulig på Italian House - det umulige tar bare litt lengre tid

Bokstavleken 

Andreas Lunnan 

Slik løser du oppgaven: 

1. Finn løsningen på stikkordene og skriv denne inn i øverste diagram. 

2. Overfør bokstavene til ruter med tilsvarende tall i nederste diagram. 

Hvert tall har kun én og samme bokstav - men de enkelte bokstaver har ofte flere tall….. 

3. I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du finner 

svar på stikkordene og fyller ut "gaten" nedenfor. 

NORD-EUROPAS NEST HØYESTE- BESTEGET FØRSTE GANG 1842 

9 20 2 68 30 75 13 15 54 24 40 

TØYSE 

16 81 64 1 26 14 57 47 41 35 

POLITISK BEGIVENHET I 2005 

74 18 61 5 31 21 55 37 6 1 45 70 66 23 63 

FORFJAMSET TILSTAND 

19 33 69 77 57 57 67 39 50 10 

HOPPER FRA LEIK OG HØLONDA 

52 78 8 14 20 11 17 24 66 38 49 

LITT ETTER LITT 

74 47 58 15 60 12 25 6 73 53 24 

KONKURRANSER 

43 57 7 62 79 10 15 26 1 39 36 24 56 17 72 

OGSÅ KALT VEGTAMSKVIDA – OM ÆSESAMLING 

19 38 70 16 75 22 6 35 28 4 25 47 48 34 

EN AV SENIORSAKENS VIKTIGSTE VERDIER 

59 80 39 1 3 10 44 18 23 25 46 29 70 74 51 

STILLØPER PÅ IS - FRA NØTTERØY 

32 27 10 35 14 76 18 61 65 25 45 2 71 42 

FYLL UT – OG FINN FREM TIL SLAGORDET: 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 

23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 

38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 

59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 

Send løsningen innen 10. januar 2005 og vinn praktisk beautybag! 

Navn: 

Adresse: 

Tlf.: 

Send løsningen til: Seniorsaken Norge, Postboks 1409 Vika, 0115 Oslo 

Merk konvolutten “Bokstavleken” 


VINNEREN AV BOKSTAVLEKEN: 

Ingrid Birkeland, 

Jernbaneveien 101, 

1369 Stabekk. 

Her sitter "Bokstavlekens” far Andreas Lunnan med 

favnen full av 169 riktige løsninger på oppgaven i 

"Senior" september 2004. Trekningen førte til at 

Ingrid Birkeland gikk av med seieren. Hun får tilsendt 

en praktisk beautybag. 

Redaksjonen gratulerer! 

Andreas Lunnan, "Bokstavlekens” far. 

Riktig løsning var: ”Seniorer i arbeidslivet er en verdifull 

ressurs som sprer glede og skaper resultater”. 

BLI MEDLEM! 

Tlf.: 22 83 60 22 • e-post: info@seniorsaken.no 

Verv medlem 

– vinn super radio med lykt! 

Jeg har spurt og fått ja til medlemsskap for: 

Navn: 

Adresse: 

Tlf: 

epost: 

Enkeltmedlem: kr. 290,- eller familiemedlem kr. 360,- 

(Har du flere navn, skriv disse på eget ark.) 

Mitt navn er: 

Medl. nr.: 

Adresse: 

Evt. e-postadresse: 

Send kupongen til: 

Seniorsaken Norge, Postboks 1409 Vika, 0115 Oslo 

Desember 2004

Statens 

seniorråd 

Høring om kultur, livskvalitet og seniorer 

Statens seniorråd er et rådgivende organ for sentrale 

myndigheter i spørsmål som gjelder seniorpolitikk. Rådet 

arbeider med en utredning om moderne seniorpolitikk, en 

utredning som vil fokusere på barrierer som hindrer eldre 

mennesker i å delta aktivt i samfunnet, og tiltak som kan 

bedre forholdene. Utredningen skal omhandle eldres 

situasjon i arbeidslivet, deltakelse i poltiske beslutningsprosesser 

og kulturliv, samt boligforhold. Utredningen skal 

overleveres regjeringen i løpet av juni 2005. 

Regionale høringer 

Rådet ønsker å utforme utredningen i samarbeid med dagens 

og morgendagens seniorer, og gjennomfører derfor temabaserte 

regionale høringer. 

Den første høringen var lagt til Trondheim, med fokus på 

kultur, livskvalitet og seniorer. 

Høringen ble gjennomført i samarbeid med Trondheim 

kommune, og representanter for målgruppen. Den andre 

høringen om deltakelse og innflytelse ble avholt i Oslo, og 

den tredje høringen om boligforhold skal foregå i Tromsø 

15. februar 2005 

Vi ønsker Statens seniorråd lykke til med høringene, og 

ser frem til å motta utredningen. 

Astrid Nøklebye Heiberg og Karin Amble fra vertskommunen 

Trondheim, med varaordfører Knut Fagerbakke (t.h.) og 

kommunaldirektør Gerhard Dalen. 

METTE JANSON 

Seniorsakens Norges førstedame har vandret herfra. 

I sommer var Mette og jeg sammen om et engasjert og meget aktivt arbeide for å få 

til fornyet kontakt med alle våre medlemmer. Medlemsbladet "Senior" ble det 

første resultatet og mer var planlagt for fremtiden. Så ble hun plutselig syk i august. 

Hun forsto det var alvor, men vi holdt kontakt. 

I oktober gikk det litt bedre og hun ble utskrevet fra sykehus i begynnelsen av 

november og kom til CatoSenteret for opptrening. Så slo kreften hardt tilbake og 

hun fikk noen få dager hjemme før hun sovnet inn den 24. november, bare 70 år. Det 

er sjelden Wessels ord har hatt slik gyldighet "Beredt på døden alltid vær, den 

kommer når du minst den aner nær" 

Midt opp i vårt travle og veldig hyggelige samarbeide var tanken på døden 

fjernere unna enn noe annet, vi hadde mange planer og visjoner for Seniorsakens 

fremtid. Mette hadde ivret for denne ideelle sak siden starten og med sitt ståpåinstinkt 

ga det resultater. Hun var med i det første styret, tok på seg jobben som 

generalsekretær i en vanskelig tid, ble styremedlem igjen og tok et ekstra tak på 

kontoret nå i sommer. 

Hun gjennomførte det hun hadde satt seg fore, men så begynte det å skorte på 

kreftene. Hun og vi trodde det bare var naturlig tretthet etter en veldig hard arbeidsinnsats. 

Det viste seg dessverre å være noe annet og langt alvorligere. 

Mette hadde klare og sterke meninger, og hun evnet å få dem frem slik at de ble 

forstått. Derfor var hun så viktig for Seniorsaken,og derfor så tragisk å miste. Hun 

rakk å møte mange medlemmer rundt i landet og de også vil savne henne som den 

repekterte talskvinne hun var for vår sak 

Jeg vil ta frem tre saker hun var spesielt opptatt av; - Kvinnenes situasjon. Hun 

var en av landets frontfigur i likestillingsarbeidet og det tok hun selvsagt med seg 

inn i Seniorsaken. 

Hun hevdet med styrke at vi må ikke tåle å se at kvinnelige seniorer 

blir oversett og skjøvet tilside. Hun var ekstra opptatt av at vi skulle 

yte en innsats for dem som hadde det vanskelig livet. Hun 

solidariserte seg med dem og sloss for deres rettigheter, ikke 

minst når det gjalt pleie og omsorg. 

- Et annet felt hun brant for var å motarbeide diskriminering i 

arbeidslivet på grunn av alder. Her inkluderte hun også adgang til 

og likebehandling i alle typer kulturtiltak. 

- Lokale lag av Seniorsaken var også et hett tema for Mette 

"Vi får ikke utrettet noe skikkelig hvis vi ikke har lokale ledd som 

kan ta sakene der de eksisterer, i de lokale miljøer" Det er 

fristende å si at den beste måten vi kan minne Mette på er å få 

etablert lokale lag av Seniorsaken Norge på flest mulig steder. 

Både i disse saker og andre saker hun brant for aksepterte 

hun ikke bortforklainger, hun ville ha resultater. Hun sa klart ifra 

hvis noen forsøkte å prate seg vekk fra en oppgave: "Det der 

synes jeg, med respekt å melde er reinspikka tull. Se å få gjort 

jobben og slutt å preik" 

Sånn var hun, rett på sak, ærlig og uredd, men alltid med 

et varmt smil i fjeset, bortsett fra hvis det var en antydning 

til kjønnsdiskriminering i uttalelser eller tiltak. Da var det 

ikke mye smil å se hos henne, ikke før mistaket var rettet 

opp. Da var hun den samme rause vennen. 

Vi har kjent hverandre siden ungdomstiden og truffet 

på hverandre gjennom livet, men det var først i 

Seniorsaken Norge vi igjen fikk et nært samarbeide. Det 

ble til berikelse for meg og en velsignelse for Seniorsaken 

at Mette engasjerte seg så sterkt som hun gjorde. 

Det blir vanskelig og vondt å gå videre uten å ha henne 

med, men vi tar hennes inspirasjon med oss videre på veien. 

Oslo 25. november 2004 

Odd Grann, Leder av Rådet i Seniorsaken Norge 


Er du hjertesyk eller lungesyk 

-Bli medlem i LHL! 

Angina 

RBG 10615 

Hjerteinfarkt 

Kronisk bronkitt 

Økt kolesterol 

Høyt blodtrykk 

Lungeemfysem 

Tuberkulose 

Hjerteflimmer 

Kols 

LHL har et bredt tilbud innen utredning, behandling, rehabilitering og forebygging. 

Feiringklinikken for hjertesyke. Glittreklinikken for lungesyke. Skibotnsenteret, Elisabethsenteret og Røros Rehabiliteringssenter 

som gir rehabilitering for hjerteog lungesyke. Krokeidesenteret som tilbyr attføring og utdanning for voksne funksjonshemmede 

og rehabilitering for hjertesyke. LHL Bygg som bygger omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede. 

I LHLs lokallag kan du oppleve samhold og fellesskap. 

Alle som støtter 

LHLs formål kan 

bli medlem 

Som medlem i LHL får du: 

• Medlemsbladet Det nytter 

• Veiledning og hjelp fra LHLs 

pasientombud 

• Tilbud om kurs og aktiviteter 

• World Medical Card (helsekort) 

• Billigere forsikring hos if 

• Billigere drivstoff hos Statoil 

• Rabatt på Blåbærekstrakt 

• Rabatt på staver til stavgang 

• Og mye mer 

Svar innen 

10 dager og 

motta LHLs flotte 

handlenett i 

gave. 

Klipp ut og send inn til Landsforeningen for hjerteog 

lungesyke, Postboks 4375 Nydalen, 0402 Oslo. 

Ja, jeg vil bli medlem. 

Hovedmedlem (kr 250 pr. år). 

Husstandsmedlem (kr 150 pr. medlem/år).* 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Postnr/sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

* Ved husstandsmedlemskap må navn fylles ut på hovedmedlemmet. 

Navn hovedmedlem: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Telefon: 22 79 93 00 .Telefaks: 22 22 50 37. E-post: post@lhl.no Les mer om LHL, bli medlem og finn informasjon om hvordan støtte LHL på våre internettsider: lhl.no 

Seniormagasinet des. 04

B-blad 

Returadresse: 

Seniorsaken Norge, Postboks 1409 Vika, 0115 Oslo 

Kjøp av oss! 

SUPERTILBUD 

PÅ BRODERI! 

Vakker løper å brodere i korssting. 

Gå ikke glipp gppav sjansen til en skapende 

avkopling for deg selv. Å brodere gir deg 

behagelig avkopling samtidig som du 

skaper noe nytt og vakkert til ditt hjem, 

- eller kanskje en velkommen presang. 

Materialet til håndarbeidet er av høyeste 

kvalitet og i prisen inngår alt du trenger 

for å kunne brodere denne fantastiske 

løperen. 

Kun 

99,– 

+ porto 

Løper i fin gammel husflidsstil 

Klassisk og elegant mønster har denne 

løperen som passer like bra i stuen som 

på kjøkkenet. Broderes i korssting på 

hvit aidavev med 5,4 rt/cm. Løperen er 

ca 37 x 106 cm. I pakken får du vev, 

sv/hv mønster, fargebilde, DMC moulinégarn 

og nål. 

Pris kun NOK 99,- + porto 29,-. 

Normalpris i handelen er ca NOK 300,-. 

GRATIS 

KATALOG! 

Lurer du på hva Lilla Broderiklubben 

kan tilby deg 

Send inn kupongen så får 

du vår lille produktkatalog 

gra 

mer inf 

og hva 

være med 

Broderien 

designet f s og k 

bare kjøpes gjennom 

Lilla B oderiklubben. 

BESTILLINGSKUPONG 

Navn 

Adresse 

Postnr 

Underskrift 

Ja takk! 

Jeg vil kjøpe den vakre løperen til denne enestående prisen. 

Jeg betaler ingenting nå, men avventer innbetalingskortet som 

følger med pakken. Leveringstid er ca 2-3 uker. 

Ja takk! Jeg vil ha Lilla Broderiklubbens 

lille produktkatalog og mer informasjon om 

klubben sendt hjem til meg helt gratis og uten forpliktelser! 

Sted 

Tilbudet gjelder til den 31/1-2005 eller så langt lageret rekker. 

Klipp ut og send kupongen 

idag – portoen er betalt! 

SS0412 

Sendes 

portofritt 

innen 

Norden 

Svarspost 

250 000 703 

SE-258 25 Helsingborg 

SVERIGE

New Title - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?