Club Senior - Seniorsaken

Senior 

ET MAGASIN FOR SENIORSAKEN Nr. 2, Mai 07 

Størst av alt er 

kjærligheten 

Helsevesenet 

nedprioriterer eldre 

Ny visjon for omsorg 

Vi introduserer 

Club Senior 

Brev fra leserne - Gjennom en oldefars briller - Reiser - Ordlek - Huslegen

Nye medlemsfordeler 

Innhold 

LEDER - Side 2 

Gjennom samarbeide med Norsk 

Familieøkonomi lanserer Seniorsaken 

i disse dager et fordelsprogram som 

gir våre medlemmer nye økonomiske 

fordeler. I tillegg lanseres Club Senior 

som er et ekstratilbud til deg som vil spare 

penger på strømmen, ha høyere rente 

på sparekontoen, ringe så lenge du vil 

for 50 øre og motta gode tilbud på reiser 

til fjern og nær. Tilbudet er behørig 

beskrevet i dette nummer av Seniormagasinet. 

Vi innfører ikke noe A og 

B-medlemskap. Alle medlemmer har de 

samme rettighetene. Senior Club 

er en påplusning som er interessant for 

de økonomisk bevisste. 

Kjernen i Seniorsakens arbeid er det 

samme som før. Vi arbeider for å bedre 

de eldres kår i sin alminnelighet, forbedre 

tilbudene innen helse og omsorgssektoren 

og synliggjøre seniorene som 

en viktig samfunnsressurs. Vi vil ha fjernet 

aldersbetinget diskriminering, utstøting 

og usynliggjøring i arbeidslivet og andre 

samfunnssektorer gjennom politisk 

påvirkningsarbeid, lovendringer og 

holdningsendringer. Kjernen i Seniorsaken 

er tre programmer, her kalt ”Seniorgarantien”, 

”Godt Liv-prosjektet” og ”Fordelsprogrammet”. 

”Seniorgarantien”: ”Seniorgarantien” 

er et program som har som mål å gjøre 

Norge til verdens beste land å bli 

gammel i. Seniorgarantien omfatter krav 

til handling fra de politiske partier og til 

nødvendige lovendringer. Programmet er 

inndelt i tre emneområder: Rett til helse 

og omsorg, Rett til deltagelse i samfunnet 

og Rett til arbeid. 

Som medlem av Seniorsaken har du 

en interesseorganisasjon i ryggen i 

vanskelige saker i forhold til myndigheter 

og arbeidsgivere. Du har adgang til 

rådgivning innenfor juss, helse, livsstil, 

kosthold, økonomi og livsforhold. Du vil 

få en sosial arena som innebærer 

muligheter til å delta i spennende 

arrangementer, aktiviteter og reiser, ar- 

”Seniorgarantien” er et program som har 

som mål å gjøre Norge til verdens beste “land å bli gammel i. 

”Godt liv-prosjektet”: Godt Livprosjektet 

omfatter både den humanitære 

aktiviteten innenfor helse og omsorg, og 

et sosialt og kulturelt program som består 

av reiser, arrangementer, konferanser, 

møter og fellesskapsfremmende tiltak. 

Ideen med ”godt-liv-prosjektet” er at vi alle 

har et ansvar for å ta vare på og utvikle 

oss selv. Vi kan holde oss friske lenger 

ved å søke kunnskap, delta på ulike 

arenaer i samfunnet, mosjonere, sørge 

for riktig kosthold og åndelig stimulans. 

Vi har også en moralsk plikt til å hjelpe 

medmennesker som ikke er i den samme 

heldige situasjon som vi selv. 

”Fordelsprogrammet”: Fordelsprogrammet 

er en del av vårt tilbud 

til medlemmene. Det er ikke knyttet 

til Seniorsakens strategiske mål for 

samfunnsutviklingen, men dreier seg om 

å forbedre medlemmenes kjøpekraft som 

gruppe ved å tilby økonomiske fordeler i 

form av rimeligere varer og tjenester. 

“ 

rangert av våre lokallag eller Seniorsaken 

sentralt. Trening og mosjon kan gi deg 

et bedre og lengre liv. Som medlem av 

Seniorsaken får du et svært godt tilbud 

hos SATS. Du vil få medlemsmagasinet 

SENIOR fritt tilsendt seks ganger i året. 

Som medlem av Seniorsaken har du 

muligheten til å gjøre noe for andre, ofte 

den største kilden til personlig lykke. 

Seniorsakens fremtid som humanitær 

kamporganisasjon ligger i at vi lykkes med 

å etablere gode regionale enheter. Et fl ott 

eksempel på denne strategien er hva Siri 

Juster har utrettet i Groruddalen. Ved å 

slå sammen fl ere lag, har hun sammen 

med sine medarbeidere gjort Seniorsaken 

Groruddalen til en bastion for Seniorsaken. 

Aktivitetsnivået er på topp, økonomien 

glimrende og Seniorsaken Groruddalen er 

blitt en politisk maktfaktor som man lytter 

til ikke bare i bydelene, men i begge tårn 

i Oslo rådhus. Honnør til Siri og hennes 

medarbeidere. 

Harry Martin Svabø, styreleder 

Sykehjemmet 

”Lotte” 

side 4 

Senior magasinet for Seniorsaken 

Størst av alt 

er kjærligheten 

side 8 

Det gode livet i 

Alfaz del Sol 

side 44 

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, 

Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen og Ole Jørgen Alstadsæter 

• Magasinansvarlig: Forum Media AS • Annonseansvarlig: Reidun Risøy Skogly, 

Forum Media AS tlf: 51 77 03 32 / 924 21 488, reidun@forummedia.no 

• Design og produksjon: Lokomotiv Reklamebyrå AS • Trykk: Bryne Offset 

• Adresse: Seniorsaken, Holbergsgt. 19, 0166 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post: 

info@seniorsaken.no • Forsidefoto: Tore Henning Larsen 

2 Leder 

4 Sykehjemmet "Lotte" 

8 Har du fripolise 

10 ...men størst av 

alt er kjærligheten 

14 Siri Juster 

17 Med støv på hjernen 

18 Åsa får ikke kjøre tog 

20 Endelig fikk Rami jobb 

23 Se - en seniorprest 

25 Sveen-saken forlikt 

27 "Økonomicruise" 

28 Helsevesenet 


33 Litt av hvert 

36 Eldresentre må bli 

en rettighet 

38 Club Senior 

42 Mai stråler året rundt 

44 Selvaag Pluss 

50 Litt extra 

Faste 

spalter 

30 Leserinnlegg 

24 Lokallag 

48 Gjennom en 

oldefars briller 

49 Huslegen 

51 Ordleken

Sykehjemmet ”Lotte” 

- en ny visjon for omsorg 

Vi fødes som originaler, men dør som kopier, sier Thyra til Harry Martin Svabø og legger til - kirurger kan ingenting, men gjør alt. 

Indremedisinere kan alt, men gjør ingen ting. Patologer derimot gjør alt, men da er det for sent! Den pensjonerte kirurgen ler seg 

nesten i hjel og overrekker Thyra en praktfull vase fra Hadeland som takk for en uforglemmelig lunsj, og søndag ettermiddag 

i København. 

OSLO/OPPDAL: Den danske 

sykepleieren Thyra Frank har 

gitt ordet ”omsorg” en helt 

ny dimensjon. Den myndige 

damen er bestyrer for sykehjemmet 

”Lotte” i København. 

Med uortodokse metoder 

oppnår hun resultater ingen 

andre er i nærheten av, nå er 

det mange også i Norge som 

vil lære av Thyra og ”Lotte”. 

Tekst: Steiner Eggen og Tore Henning 

Larsen. Foto: Tore Henning Larsen 

Bestyrerinnen ved Lotte pleiehjem i 

Fredriksberg trollbandt defi nitivt sitt 

publikum da hun forleden deltok på et 

såkalt kick-off for sykehjemsetaten i Oslo. 

Suksessen gjentok seg i Oppdal der den 

engasjerte kvinnen inspirerte 200 norske 

sykehjemsbestyrere. 

Hovedstadens byråd for velferd og sosiale 

tjenester, Sylvi Listhaug (FrP), ønsker seg 

en ny organisering for bedre kvalitet og 

større valgfrihet i tjenesten. Og fremtidsrettede 

og engasjerte Sylvi Listhaug kunne 

knapt fått en bedre inspirasjonskilde enn 

Thyra Frank! 

- Vi som arbeider med mennesker, 

som ikke klarer seg selv, må behandle 

dem med respekt og ydmykhet. Vi har 

ingen rett til å komme og fortelle dem hva 

de skal gjøre og ikke gjøre, og vi må forstå 

vår makt. Det er faktisk slik at vi kan påvirke 

om de vi arbeider for skal ha en god 

eller dårlig dag, innledet Thyra retorisk. 

Ingen må forledes til å tro at Lotte Pleiehjem 

er et helt vanlig syke- og 

aldershjem. Det er det så visst ikke, for 

Thyra har snudd opp-ned på det meste. 

Hun har ingen stor stjerne hos paragrafrytterne 

i byråkratiet, for Thyra Frank er 

mye mer opptatt av å yte pleie og omsorg 

– enn å bruke arbeidstiden på formaliteter 

og papirarbeid. 

Kopierer andre 

- En dag kom min kjære soussjef Anne 

Marie hylende med et brev fra en høyere 

embetsmann, som etterlyste en såkalt 

”arbeidsplassvurdering” fra vårt pleiehjem. 

Dette handlet om siste purring, og Anne 

Marie var forskrekket. Jeg ba soussjefen 

roe seg helt ned, og jeg ringte min kollega 

Bjarne ved et pleiehjem på Jylland. Han 

har orden i papirene, og hadde selvsagt 

en ”arbeidsplassvurdering” ved sitt hjem. 

Bjarne hadde satt seks medarbeidere 

til å arbeide med denne vurderingen i 

tre måneder!! Jeg fi kk Bjarnes kopi, og 

vi brukte tre timer til å skrive den av. Så 

sendte vi kopien til embetsmannen i 

København, og alle var lykkelige og glade, 

smiler Thyra Frank. 

Lotte Pleiehjem holder hus i en gammel 

5-etasjes trebygning utenfor den danske 

hovedstad. Bygget fra 1898 er slett ikke 

oppført ut fra dagens strenge krav til 

verken syke- eller aldershjem, men det 

blåser Thyra i. Tilsvarende likegyldig er 

hun i forhold til de mange autoriteter som 

stadig kommer på besøk. 

- En gang fi kk vi besøk av to kvinner fra 

kontrollverket. De hadde nesene høyt til 

værs, mens munnene deres pekte rett 

ned og de kom for å sjekke medisinskapet 

vårt. De fant til slutt en ren vitaminpille 

som lå i en av doseringseskene, og først 

da smilte kvinnene bredt. Endelig hadde 

de funnet noe å ta oss for, og jeg gratulerte 

kontrollørene med det, sier Thyra 

Frank, som har fått fjernet alle sovemedisiner 

fra Lotte. 

Sur grinebiter sparket 

Rødvin, portvin og Baileys går det derimot 

tilsvarende mye av, for Thyra Frank gir det 

beboerne vil ha. Det er ganske annerledes 

fra forholdene som møtte henne da Thyra 

kom til Lotte for snart 19 år siden. 

- Jeg sa ja til jobben, og tenkte å bli i et 

drøyt halvår. Det første som slo meg var: 

Er det her jeg ønsker at mor og far skal 

tilbringe sine siste leveår Det var det 

bestemt ikke. Jeg ville få til et pleiehjem 

slik jeg ønsket at mine foreldre ville ha 

det, og nå bor mor hos oss. Og det skal 

være et hjem – ingen institusjon eller 

servicesenter med hver sin komfyr som 

de eldre likevel aldri får bruke – fordi man 

frykter en brann, sier Frank, som har 

avskaffet uniformene ved pleiehjemmet. 

- Vi samlet dem sammen, laget et stort 

bål i hagen og feiret begivenheten med en 

stor fest. 

Side 5 - SYKEHJEMMET “LOTTE”

SYKEHJEMMET “LOTTE” - Side 6 

“ 

Jeg headhunter ikke mine medarbeidere, jeg "hearthunter" dem. 

Personalet er mine perler, jeg dyrker og pleier dem. På den måten 

gjør de det samme ovenfor våre beboere. Man skal gjøre med 

andre det vi vil at andre skal gjøre med oss. 

Akkurat slik vi gjorde St. Hansaften det 

første året jeg var på Lotte. Da kom den 

strenge natt-vakten på jobb og så at både 

pleiere og de eldre sang og hygget seg, 

og noe slikt hadde hun aldri sett før. Hun 

sa ikke et ord, men ansiktsuttrykket fi kk 

fl ere til å gå og legge seg. Jeg ba henne 

omgående om å slutte i jobben, 

for på Lotte ønsker vi ingen grinebitere. 

Dagen etter ringte selvsagt fagforeningen 

hennes, og satte meg til veggs. Jeg beklaget 

min oppførsel, men mens jeg satt i 

telefonen, kom det en stor blomsterbukett 

med beskjed om hvor kjekt de hadde 

hatt det. Jeg trakk omgående tilbake min 

unnskyldning, og nattevakten ble heldigvis 

borte for godt! sier Thyra Frank. 

Hun snakker med innlevelse om empati, 

omsorg og nærhet, og det er ingen 

tilfeldighet at Lotte Pleiehjem har kø både 

Vi spiser og drikker og røyker og reiser fortalte Thyra Frank 

Sylvi Listhaug og Bjørg Månum Andersson. Neste år reiser vi på 

ferie med Hurtigruten fortalte beboerne Sylvi Listahug - og når 

noen av oss har fødselsdag eller bryllupsdag går fl agget til topps. 

blant eldre som ønsker å bo der – og 

blant kvalifi serte søkere som ønsker å 

jobbe under hennes vinger. Thyra Frank 

er et unikum – verken mer eller mindre. 

På Lotte Pleiehjem er det helt ned i 0.9 

prosent sykefravær, og de eldre får sine 

behov dekket. I gjennomsnitt blir beboerne 

der i ca. 4 år, mens beboerne i gjennomsnitt 

lever bare i knapt 17 måneder på 

andre danske sykehjem. Thyra viser 

at det går an: 

- De eldre smiler når de kommer hit, 

og vårt mål er at de skal ha det samme 

smilet om munnen når de dør. Vi lever i et 

ensrettet samfunn, men som eldre blir vi 

mer forskjellige enn noen gang før. Og da 

blir det helt feil at når vi fødes som unike, 

så skal vi altså dø som kopier! Det henger 

ikke på greip, mener Thyra Frank. 

Thyra Frank 

“ 

Siste: Dronning Silvia har 

bedt om å få besøke 

Pleiehjemmet Lotte 

i anledning svensk 

statsbesøk i Danmark 

i tiden 9. - 11. mai! 

Soussjef Anne Marie Garvold og kjøkkensjef Tommy Kristensen 

får det til å svinge på kjøkkenet, som forøvrig ligger midt i huset 

og lukter deilig hele dagen. 

Sylvi Listhaug 

og Seniorsaken 

på befaring 

Sylvi Listhaug, byråd for helseog 

omsorg i Oslo, vil kopiere 

danskene. Derfor reiste hun 

sammen med Seniorsaken til 

København. 

Tekst og foto: Tore Henning Larsen. 

Jøran Kallmyr, Harry Martin Svabø, Kai- 

Morten Terning, Sylvi Listhaug og Bjørg 

Månum Andersson strålte om kapp med 

solen. 

KØBENHAVN: - Jeg vokste heldigvis 

opp i en tid da eldre fi kk lov til å være 

mennesker til de døde, fortalte Thyra 

Frank da hun viste Oslo-delegasjonen 

rundt på Pleiehjemmet Lotte i bydelen 

Fredriksberg i København. Delegasjonen 

besto av byråd Sylvi Listhaug, kommunaldirektør 

Bjørg Månum Andersson, og 

byrådssekretærene Jøran Kallmyr og 

Kai-Morten Terning fra Oslo kommune, 

samt Harry Martin Svabø og Tore Henning 

Larsen fra Seniorsaken. Listhaug var 

synlig berørt, og imponert over så vel 

pleiehjemmet, som den ruvende "bestyrerinnen". 

Thyra Francks "kontor" er øverst 

ved bordet i matsalen. Der inntar hun sine 

måltider, og er på den måten alltid, og 

synlig til stede. Det samme er hannkatten 

Kissy, som fi kk sitt navn fordi man trodde 

det var en hunnkatt da katten fant veien 

til Lotte. Kissy har sin faste plass i stolen 

ved siden av Thyra, og er hele pleiehjemmets 

kjæledegge. - Hos oss er det ikke 

personer som er tre generasjoner yngre 

som får bestemme hva de eldre vil, og 

skal. Ikke alle eldre liker nødvendigvis å 

strikke, og dersom man rett og slett har 

lyst til å sitte i en stol å spise sjokolade og 

drikke rødvin. Ja så skal man gudbevaremegvel 

få lov til det, sier Thyra og ler så 

hele bordet rister. 

Da hun tiltrådte som daglig leder den 

1. mai 1988 ga Thyra Franck alle de 

ansatte et stykke papir, en blyant og en 

fridag. - På papiret kan dere skrive hva, 

og hvilke endringer som må gjøres for at 

dere kunne tenke dere å bo på Lotte selv. 

Resultatet ble blant annet følgende: 

• Uniformene ble brent på et gedigent 

St. Hans bål 

• Halssmekkene ble erstattet 

med servietter 

• Alle fi kk faste plasser i spisesalen 

• "Pedagogisk" mat. Alle ansatte 

spiser sammen med beboerne 

• Beboerne får stå opp når de vil, 

og gå til sengs når de vil 

• Frokost buffeten står dekket fra 

07.30 til 11.00 

På tur med 

Hurtigruten 

Hvert år tar Thyra med 

seg sine 23 beboere, alle 

ansatte, deres barn og 

ektefeller og reiser på ferie. 

- Det skulle da også bare 

mangle at eldre mennesker 

ikke skulle få reise på ferie, 

sier Thyra. I fjor gikk turen 

til en speiderleir på Fyn. 

- Det var en utfordring, 

forteller Thyra. Sengene var 

køysenger! Neste år reiser 

de på tur med Hurtigruten 

fra Bergen til Kirkenes tur 

retur. Slå den. 

• Lotte arrangerer musikkaften 

hver tirsdag fra 19.00 til 23.00 

• Sovepiller er skiftet ut med Baileys 

• Hver av de 23 beboerne får bestemme/ 

ønske sin livrett en gang per måned 

• Hver sommer reiser samtlige beboere 

og ansatte (med barn og ektefeller) på 

ferie. Sammen! 

• Ingen forlater Lotte uten en hånd 

og holde i. 

Før Thyra Franck overtok bestyrelsen 

av Lotte var fraværsprosenten 15%. 

På de andre sykehjemmene i København 

er den stadig mellom 15 og 20%. 

På Lotte har den de siste 10 årene ligget 

mellom 0,8 og 4%. 

- Vet du hva vi gjør med alle pengene vi 

sparer, spør Thyra Sylvi Listhaug. 

Hun svarer selv: - Vi kjøber vin!

Spennende utflukter 

FRIPOLISE - Side 8 

Har du en fripolise 

En halv million nordmenn har 

fripoliser. Det samlede beløpet 

som står på slike poliser er 70 

milliarder kroner, og det finnes 

500000 avtaler. Finn ut om du 

har en fripolise, og om du kan 

tjene penger på å flytte den til 

en annen forvalter. 

Tekst: Dag Bredal. 

Foto: Tore Henning Larsen 

Det norske livsforsikringsmarkedet har 

vært preget av liten konkurranse og 

stivbente regler. Nye regler har imidlertid 

gjort det enkelt å fl ytte forsikringsavtaler. 

Dermed kan kundene utfordre selskapene 

til å gi bedre betingelser både når det 

gjelder forvaltning og avkastning. På dette 

grunnlag har Silver Pensjonsforsikring 

etablert seg som et alternativ til de store 

aktørene. Selskapets forretningsidé er å 

tilby bedre betingelser gjennom en mer 

offensiv forvaltningsstrategi. Utfordringen 

fra Silver har økt temperaturen i markedet, 

fått de store til å skjerpe seg og gjort det 

interessant for kundene til å sette seg inn 

i hvordan de ulike selskapene forvalter 

fripoliser! 

Mange vet ikke at de har fripoliser, men 

har du tidligere vært ansatt i en stor 

eller mellomstor privat bedrift, er det stor 

sannsynlighet for at du har en fripolise, 

forteller Jan Knudsen, innehaver av 

fi rmaet Knudsens Fripoliser og agent for 

Silver pensjonsforsikring - et nytt, lite livsforsikringsselskap 

som vil konkurrere med 

de store om forvaltningen av fripoliser. 

Hva er en fripolise 

En fripolise oppstår når du slutter hos en 

privat arbeidsgiver som har pensjonsforsikring 

for sine ansatte. Dersom du ikke 

selv, eller din nye arbeidsgiver, fortsetter 

innbetalingen på pensjonsforsikringen, blir 

pensjonen beregnet på grunnlag av den 

innbetalingen som er gjort. Forsikringsselskapet 

vil gjøre fratrekk for kostnader 

og legge til den avkastningen som er 

oppnådd – eller en garantert minsteavkastning 

for årene fremover. Disse pensjonsforsikringene 

kalles fripoliser. 

Hvordan kan jeg vite om 

jeg har en fripolise 

Hvis du er i tvil, bør du ta kontakt med 

tidligere private arbeidsgivere og undersøke 

om de hadde en pensjonsordning i 

den tiden du jobbet der. I enkelte bedrifter 

kan det være et krav at du må ha jobbet 

et bestemt antall år før du kan ta med deg 

pensjonsordningen når du slutter. 

Forsikringsselskapene har dessuten plikt 

til å sende deg kontoutskrift hvert år. Den 

viser hva du er garantert i årlig pensjon 

og hvordan verdiutviklingen har vært siste 

året. 

Lønner det seg å slå sammen 

flere fripoliser til én 

I den grad det er mulig, er det en fordel 

fordi det gir bedre oversikt og lavere 

forvaltningskostnader. I noen få tilfeller er 

dette dessverre ikke mulig, for eksempel 

når fripolisen har ulik garantert avkastning. 

Det vanlige har vært en garantert avkastning 

på fi re prosent. De senere år har 

denne sunket til tre i mange poliser. 

Kan jeg som kunde 

påvirke risikoprofilen 

Ja, men bare for fripoliser uten garantert 

minsteavkastning. For poliser med garantert 

minsteavkastning, og dette gjelder 

fortsatt de aller fl este, har myndighetene 

fastsatt regler som tilsier at maksimalt 35 

prosent av beløpet kan investeres i aksjer. 

Nettopp fordi det er forsikringsselskapet 

som bestemmer dette for de fl este 

kontrakter er det viktig å se på hvordan 

selskapet forvalter pengene. 

Når lønner det seg 

å flytte en fripolise 

Selskapene hevder at det aldri er for sent 

å fl ytte en fripolise. Mange tenker nok 

at dette ikke er aktuelt fordi de kanskje 

har kort tid igjen til pensjonsalder. Men 

saldoen på fripolisen er jo nettopp da på 

topp, og for mange er det store beløp 

som fortsatt skal forvaltes i mange år etter 

pensjonsalder. Hvis du mener at noen vil 

kunne forvalte fripolisen din bedre enn andre 

er det aktuelt å vurdere å fl ytte uansett 

alder. Fripolisen kan fl yttes også om den 

er under utbetaling. 

Utfordringen fra Silver har økt temperaturen 

i markedet, fått de store til å skjerpe 

seg og gjort det interessant for kundene 

til å forhøre seg hos fl ere selskaper om et 

godt tilbud, sier Jan Knudsen i Knudsens 

Fripoliser. 

Fakta 

En fripolise oppstår i firmaer 

som har tjenestepensjon. 

Når du slutter før du fyller 

67 år, får du utstedet en 

fripolise. Du vil vanligvis ha 

én fra hver arbeidsgiver. En 

fripolise gir deg rett på tjenestepensjon 

fra fylte 67 år. 

Storebrand og Vital har 

90 prosent av det private 

pensjonsmarkedet. Silver 

Pensjonsforsikring - et nytt, 

lite livsforsikringsselskap 

som vil konkurrere med de 

store. Silver kan ikke ta imot 

fripoliser fra Statens 

Pensjonskasse eller KLP. 

Se www.silver.no og 

www.fripolisen.no. 

Trivsels- og helsereise til Kroatia i høst 

 

 

2 uker på flott strandhotell 

m/halvpensjon kr 8990,- 

Sun Adriatics fellesreiser er spesielt velegnet for seniorer og godt 

voksne i alle aldre. Her står trygghet, velvære, trivsel, samhold og 

moro høyest på agendaen. På de koselige strandhotellene arrangeres 

det aktiviteter, underholdning og dans om kveldene. 

Makarska i Kroatia overrasker stort med høye temperaturer, ren luft 

og krystallklart vann. Naturen rundt byen er majestetisk og mikroklimaet 

helsefremmende. Makarska i regionen Dalmatia har 15.000 

innbyggere og ligger veldig gunstig til for mange interessante utflukter. 

Enten du reiser alene eller sammen med noen andre, vil du underveis 

garantert treffe nye, hyggelige medreisende å dele opplevelsene med. 

Deltagerne blir svært sammensveiset etter å ha tilbrakt dager og uker 

på reise - ja, mange får venner for livet. 

Kontakt oss for mer informasjon og bestilling 

Sun Adriatic 815 66 570 

World Travellers 815 66 499 

www.wtn.no 

Fellesreiser 

12/10 og 26/10 

Bestill-tidlig-rabatt for 

Senior kr 350! 

Bestill før 31. mai 

 

- Dubrovnik – Middelhavet perle 

- Elvecruise og moro attåt 

- Gallamddag på Jeny’s 

- Berømte Mostar i 

Bosnia Herzegovina 

- Båttur på bøljan blå til vakre 

- Brac 

- Shopping i Split 

- Vintur til Peljesac 

- Landsbyfest 

- Biokovo-fjellene 

- Lokalmarkedet 

- Øytur i Adriaterhavet 

Direktefly fra Oslo 

til Split 

Sun Adriatic/World Travellers 

stab i Kroatia høsten 2007 teller 

15 medarbeidere med reiseledere, 

sykepleiere, fysioterapeuter 

og lege. 

Profesjonell service 

- Norske airguides på flyet t/r 

- Transfer og bagasjehjelp hele veien 

- Flere norske/skandinaviske reisele 

dere til stede under hele oppholdet 

- Levende musikk og dans på hotellet 

- 2 utflukter hver dag 

- 3 – 400 medreisende nordmenn 

– mange nye venner 

- Norsk/skandinavisktalende 

fysioterapeuter og sykepleiere 

Trivsel, velvære og helse 

- Massasje 

- Terapi 

- Ansikt, hender og føtter 

- Innendørs/utendørs svømmebasseng 

- Fitness og wellness-senter 

- Svært rimelig optiker og tannlege

… men størst av alt 

er kjærligheten 

“ 

Jeg mistet deg langsomt 

sånn sakte trinn for trinn 

min tanke når ei lenger din 

men du er fortsatt MIN! 

ektefelle 

“ 

Veien fremover virker litt tom uten Jan. 

Selv om det var tungt på slutten, savner 

jeg han ennå. Det er som om en vegg 

har blitt borte. 

- om å leve med og miste sin elskede mann og far i Alzheimer 

Tekst: Leif Strøm 

Foto: Tor Erik Schrøder 

En ressursperson 

Jan Thomas Landsverk var en elsket 

mann både av familie og kolleger. Han 

var eier og sjef i eget arkitektfi rma – med 

store oppgaver innen blant annet eldreomsorgen 

– da sykdommen traff ham. 

For omgivelsene var det helt uforståelig at 

denne mannen, som kunne jobbe til alle 

døgnets tider, begynte å miste hukommelsen 

og arbeidsevnen. 

- Han var en meget spesiell mann, sier 

hans hustru Rita. Han var stille og lavmelt 

- trygg og snill. Svært arbeidsom og fysisk 

sterk – helt til det siste. 

- Vi ble kjent i russetiden i 1958 på brygga. 

Hun blir varm i blikket av minnene. Vi 

giftet oss allerede året etter, og fi kk etter 

hvert fi re barn. Jan dro til Tyskland for å 

studere til arkitekt, og var der i fem og et 

halvt år - bare avbrutt av ferier. Selv om 

han var mye borte, hadde vi et levende og 

fl ott forhold. Tenk deg at vi var sammen i 

nesten 50 år, og jeg var sint bare 

to ganger (så vidt jeg husker). 

Hvordan merket du at 

han var annerledes 

- Jeg tror første gangen jeg merket noe 

var da han skulle lage et branndokument 

for et selskapslokale i Kristiansand. Han 

spurte om igjen og om igjen om vi ville 

skrive det for ham. Jeg husker at jeg 

tenkte: Blir han aldri ferdig 

De små ting 

- Det var på små praktiske gjøremål vi 

merket det: Han kunne sette koppen 

utenfor skålen, eller legge brødskiven 

på bordet og sette koppen på tallerkenen. 

Han kunne komme inn fra jordet med 

store jordklumper under støvlene og gå 

tvers gjennom huset. Han fi kk etter hvert 

problemer med å kneppe skjorter, jakker 

osv. 

Han kunne virke forvirrende på venner 

og kjente. De trodde ikke at han var syk, 

for han så like normal ut som før. 

Problemene oppsto når han skulle hilse. 

Han klarte ikke å koordinere hånden, 

så jeg måtte hjelpe ham med å styre den i 

riktig retning. Han hadde også vondt for 

å henge med i samtalene når tempoet ble 

for høyt. Han kunne gjerne komme med 

kommentarer til noe som ble diskutert 

fl ere minutter tidligere. 

Alle disse problemene gjorde at han 

taklet fremmede voksne dårlig, men 

med små barn fant han ordene. Han viste 

dem at han var glad i dem – og det var 

gjensidig. At vi har barnehage her i nærheten, 

passet ham bra. Her kunne han 

vise omsorg overfor barna, og de 

var villige til å ta i mot. 

Diagnose Alzheimer 

Jeg tror kollegene hans merket det før 

meg. De så at han ikke greide å gjennomføre 

oppdragene sine. Da han ba om 80% 

arbeidstid og begynte å komme hjem 

tidligere, skjønte jeg at det var noe alvorlig 

i veien. Han elsket nemlig jobben sin. Plutselig 

en dag orket han ikke å jobbe mer, 

og ble sykmeldt. 

Vi fi kk ham testet, og konklusjonen var: 

Hjerneinfarkt – egentlig mange små 

hjerneinfarkt. Diagnose Alzheimer. Vi fi kk 

beskjed om at han kunne leve bare 

3 – 5 år. Det var et slag for meg og barna. 

Han hadde jo ikke engang fylt 60 år! 

Det falt mange tårer den gangen. Nå 

viste det seg imidlertid at han skulle leve 

i hele 11 år til. 

En medvirkende årsak til dette kan være 

at vi beholdt ham hjemme så lenge, at vi 

sørget for å holde ham i aktivitet og skape 

trivsel rundt ham i så stor grad som mulig. 

Ombygging av Bjørndal Gård 

Jan og en av sønnene rev ut inventaret 

av låven i år 2000, og gjorde den klar for 

restaurering. Jan måtte ledes en god del 

under dette arbeidet, men gjorde en god 

fysisk jobb. 

- Det var en fi n tid for far og sønn. De 

fi kk pratet en masse mellom jobbingen. 

Sykdommen i denne perioden var mest 

synlig gjennom de små praktiske tingene 

- som for eksempel det å ordne med 

kaffetrakteren. Her kreves det mange små 

håndgrep som vi friske ikke tenker så mye 

over, men som ble umulig for 

Jan å gjennomføre etter hvert. 

Merket han selv at 

han ble sykere 

- Ja, sier Rita, men ikke fra dag til dag. 

Det gikk gradvis. Han sa selv at han 

hadde fått ”en smell i hu´e”. Det virket som 

han ville dekke over det når noe gikk galt 

– dette er vanlig ved Alzheimer – dette å 

bortforklare. Jan var fysisk frisk lenge, og 

gikk ofte lange turer. Etter hvert hendte 

det at han ikke fant veien hjem selv. Av og 

til ble han hjulpet hjem av kjente, eller vi i 

familien måtte ut og lete. 

Han jobbet lenge på gården, men ble mindre 

og mindre systematisk. Vi driver blant 

annet med epledyrking, og alle trærne må 

klippes hver vinter. Han kunne da klippe 

én gren på hvert tre, så kom han fornøyd 

hjem og sa han var ferdig. Når han skulle 

plukke jordbær, greide han ikke å holde 

seg til én fure av gangen. Det varte bare 

en kort stund før han skiftet til neste fure. 

Vi måtte bare akseptere dette, og fullføre 

jobben senere. 

Vi hadde lange samtaler Jan og jeg – men 

det var vel jeg som pratet mesteparten 

av tiden. Svarene ble kortere og kortere. 

Plutselig svarte han på noe vi snakket om 

for en time siden. Men jeg mener fremdeles 

at han skjønte alt jeg sa – helt til det 

siste. Han ble hele tiden orientert om våre 

planer. Jeg merket at han hadde meninger 

selv om det var vanskelig for ham å gi 

uttrykk for dem. 

Side 11 - ALZHEIMERS

Fakta 

Alzheimers sykdom er vår 

vanligste demenssykdom. 

Det er omkring 65.000 

mennesker i Norge med 

demens. Av disse har 70% 

Alzheimer sykdom – ca 

45.000 mennesker. 

Sykdommen kan ramme 

hvem som helst. I verste fall 

kan den inntre før fylte 50 

år, men rammer som oftest 

ikke før 65 år. Hyppigheten 

øker med alder. Problemet 

vil forsterkes fremover, fordi 

antall eldre vil ha en nesten 

eksplosiv økning de 

kommende årene. 

“ 

Du var en dypt refl ektert mann som må ha fundert 

mye på den skjebnen som traff deg da du fi kk 

diagnosen alzheimer. Men det skal sies – at uansett 

hvor store dine pinsler rundt dette må ha vært, har 

du båret sykdommen som du levde livet for øvrig 

– med stor tålmodighet, ydmykhet, verdighet og 

med den ytterste følsomhet for de rundt deg. 

sønn 

“ 

Tilbudet til yngre demente 

(70 år og yngre) uten for 

institusjonene er ikke utbygd 

i Norge. Mennesker 

som bor i byleiligheter eller 

bor alene blir sittende hjelpeløse 

og rådløse. Mange 

familier takler ikke det å få 

en dement i hjemmet. Det 

er befengt med både skyld 

og skam. Presset på familie 

og venner vokser etter hvert 

som sykdommen utvikler 

seg, og hvor kan de få avlastning 

Ja det er et godt 

spørsmål. 

Rita Landsverk eier og driver 

Bjørndal Gård. Her er det snart ferdig 

dekket til bryllup for 50 gjester. 

Etter hvert ”mistet” han håndskriften. Han 

gikk på kurs for å lære å skrive på nytt. 

Det gikk bra en stund, men så forsvant 

evnen igjen. Mot slutten var han så stiv 

i armene at han ikke greide å få pennen 

ned på papiret. 

Verdighet 

De siste fi re årene trengte han hjelp med 

å spise, kle seg og andre praktiske ting. 

Vi nærmeste la hele tiden vekt på at han 

skulle få beholde sin verdighet. Det ble, 

på grunn av sykdommens symptomer, 

en stadig vanskeligere oppgave. Men ved 

hjelp av humor og godt humør kan selv de 

mest intime gjøremål utføres uten for store 

belastninger for noen av partene. 

På slutten valgte vi bevisst å unngå situasjoner 

som vi visste ville bli belastende 

– som for eksempel sosiale sammenkomster 

med mange mennesker, reiser etc. 

Jan fungerte aller best i sitt kjente miljø 

med sine nærmeste rundt seg. 

Sammenbruddet 

I ettertid kan jeg nok se at jeg burde ha 

søkt om avlastning før. Det ble stadig 

mer og mer krevende å takle både hans 

økende behov, samtidig som jeg hadde 

ansvar for den daglige driften av Bjørndal 

Gård. Han ble vanskelig å kle av og på 

fordi han stivnet mer og mer til i kroppen. 

Tenk deg å få buksene på en stor, 

sterk, voksen, stiv kropp som yter kraftig 

motstand. Eller å hjelpe den stive kroppen 

ned på toalettsetet. 

Han ble mer og mer avhengig av meg, 

og gikk 20 centimeter bak meg hele 

døgnet. Jeg følte at presset økte fra dag 

til dag. Jeg fi kk nesten ikke pustepauser 

eller søvn. 

Til slutt ga jeg opp… Han kunne ikke 

utføre noe på egenhånd lenger. Da jeg 

ringte etter hjelp var jeg på nippet til å 

bryte sammen. Vi ble tilbudt såkalt akutthjelp, 

men det tok 14 dager før han fi kk 

plass på omsorgssenter. I ventetiden ble 

han dessverre overmedisinert slik at han 

ikke fi kk sove. Han ville ustanselig opp å 

gå natt og dag. Ventetiden ble et to ukers 

mareritt uten søvn. Denne tiden står for 

meg som en evighet i helvete. Jan var stor 

og tung – og han falt sammen i alle mulige 

og umulige stivnede stillinger. Han kom 

ikke opp igjen uten hjelp. Det ble mange 

tunge løft og tunge stunder. 

Omsorgssenteret 

Jan var nok privilegert. Vi bodde i nærheten, 

og vi hentet han hjem 3 – 4 ganger 

i uken. Mange i hans situasjon blir sittende 

passive fordi personalet ikke har kapasitet 

til å følge opp hver enkelt. Pasientenes 

fysiske helse gjør at de må ha hjelp for å 

aktiviseres, men denne hjelpen er det ikke 

ressurser til. 

Den siste tiden Jan levde fi kk både han 

og vi fantastisk behandling. Det virket som 

vi var de eneste på hele senteret. Hele 

familien var samlet på rommet hans de 

siste dagene, og den omsorgen både vi 

og han fi kk, vil jeg være takknemmelig for 

til evig tid. Jan fi kk oppleve kjærlighet helt 

til siste åndedrag. 

Glede i sorgen 

Midt i sorgen ble begravelsen en stor 

opplevelse. Kirken var fylt til siste sete 

– fl ere hundre mennesker kom for å gi 

Jan den siste oppmerksomhet. Kisten var 

spesielt tilpasset Jan - spesialdesignet og 

pyntet. Han kunne ikke fått en verdigere 

avslutning 

De 11 årene fra han ble syk og til slutten, 

var en livsreise i seg selv. Båndene til 

gode venner som støttet oss i alle disse 

årene grodde seg sterkere. Men det er 

også trist å se at venner, som ikke klarte 

å håndtere møtet med sykdommen, trakk 

seg bort. 

Ettertanke 

Hva oppnådde jeg med å ha Jan 

hjemme så lenge En uerstattelig nærhet, 

sier Rita stille. 

Midt i det utrolige presset og aldri hvilende 

ansvaret, var det en dyp kjærlighet 

mellom oss. Den fi kk meg til å vokse som 

menneske. For det er jeg takknemmelig. 

Jeg er også takknemmelig for at barna 

mine sto last og brast med meg hele 

veien – de er vel de egentlige heltene 

i dette livets drama. 

Side 13 - ALZHEIMERS

SIRI JUSTER - Side 14 

Ågot, Petrus og Siri 

Siri Juster er dattera til Leif, 

Ågot er høna til Siri. Sammen 

med en haug med andre høner, 

og gåsa Petrus, bor de der hvor 

ingen skulle tru, at nokon kunne 

bu. På en husmannsplass fra 

attenhundretallet midt mellom 

høyhus og blokker. 

På Ammerud i Oslo. 

Av: Tore Henning Larsen 

Enke med lungeemfysem 

Siri sliter med den samme sykdommen 

som hennes far hadde. Men i motsetning 

til Leif som hadde ”tjue tommeltotter og 

ikke var tess til noe”, er Siri nevenyttig 

som få. Hun har egenhendig bygget om, 

og pusset opp husmannsplassen, som for 

25 år siden sto i fare for å bli kondemnert. 

Tak er skiftet, og dørene som før var 1.50 

har nå normal høyde. – Mens arbeidet 

pågikk bodde jeg på låven – sier Siri som 

alltid har ønsket seg gård. – Både mormor 

og farmor kom fra gård, og farfar var 

tømmermann til sjøs, før han ble brannmann 

på Sagene Brannstasjon. 

– Det er nok han jeg har arvet mine 

snekkerkunnskaper fra sier hønemor 

og klukker lurt til tuppene sine. 

Buskerud Rasefjørfe Forening 

- Jeg har både papir og pokal som viser 

at jeg har den fi neste høna i landet, sier 

hun med glimt i øyet. Humøret og humoren 

som hennes far, nasjonalgjøgleren 

var kjent og elsket for, har hun fått inn 

med morsmelka. ”Best in Show”, 

”Dommerens Beste” og massevis av 

”Ærespriser” står oppstilt på peishylla, 

og vitner om at hønene til Siri i årevis lå 

på topp. I Buskerud Rasefjørfe Forening. 

Prøv forresten å si buskerudrasefjørfeforening 

litt fort, og med noen promille 

innabords. Det blir en festlig selskapslek, 

og fremkaller umiddelbart bildet av Siri 

og høna hennes. 

Gassen Petrus 

- Jeg trodde Petrus var en gasse, helt 

til hun la egg. Da forsto selv jeg at det var 

ei gås, men navnet ville hun beholde, det 

har hun fortalt meg, og lyder navnet som 

en hund. – Petrus var født med hoftedisplasi 

og skulle avlives. Ikke tale om sa 

jeg, og satte bena hans (hennes) på plass. 

Tre dager etterpå var Petrus bra. Det er 

17 år siden, og Petrus skal få leve til hun 

dør. Petrus ”gakker” som ei and. – Dersom 

noen, eller noe beveger seg utenfor, 

sier Petrus i fra med en gang. Bedre vaktbikkje 

fi nnes ikke. Hønsehauken holdes 

på betryggende avstand, og våre nye 

landsmenn, som også er glad i høne, får 

med Petrus å bestille dersom de prøver 

seg, sier høneenka! 

Utgått på dato 

- Nesten alt Petrus og de andre 

fjærkreene spiser er utgått på dato, sier 

Siri som bor i en edens hage mellom 

blokker og høyhus, med en skjærefamilie 

som nærmeste nabo. Mor, far og 3 

skjærebarn, som erter hønene, og elsker 

druer. Druene får Siri i butikkene på Ammerud, 

sammen med annen frukt som er 

utgått på dato. – Frukten er kanskje gått 

ut på dato, men det er ikke høna til Siri! 

Siri og Petrus 

Fenomenale 

Siri Juster 

Siri Juster er leder av Seniorsaken 

på Grorud. Nå har hun 

samlet Alna, Bjerke,Stovner 

og Grorud til Seniorsaken 

Groruddalen. På årsmøtet 

i Grorud Samfunnshus den 

28. mars ble hun enstemmig 

valgt som leder, og fikk stående 

applaus og ovasjoner for sin 

innsats. 

Tekst og foto: Tore Henning Larsen 

Med seg i styret har hun Britt Levin, 

Leif Jensrud , Unni Rydland, Oddbjørn 

Jæger og Kjell Knutsen. 

Hundre tusen på konto 

og høyt ambisjonsnivå 

2006 ble et fenomenalt år for Seniorsaken 

på Grorud. Lokalavdelingen “omsatte” 

for vel 300 tusen, og sitter igjen med 

100 tusen på konto, ikke minst takket 

være Seniormessen i fjor høst. Grorud 

Samfunnshus var stappfullt av hjelpemidler 

for eldre, og mindre fullt blir det 

neppe i år. Siri har allerede forhåndssolgt 

nesten hele huset! 

Det nyvalgte styret i Seniorsaken Groruddalen med Siri Juster i spissen 

Fra Seniorsaken 

Groruddalens 

aktivitets- og 

handlingsplan 2007 

16.4: Tore Eriksen, 

dronning Sonjas frisør 

kåserer. Pianisten lillebror 

Nilsen spiller. Orientering 

om sammenslåingen av 

lagene i Groruddalen 

ved Jan Jansen. 

7.5: Riverdans. Kåseri ved 

Per Anders Nordengen. 

1.9: Seniordag på Seniorplassen. 

Stort program med 

mange overraskelser. 

10.10: Seniormesse med 

mange utstillere. 

Skuespillerne Elsa Lystad 

og Mariann Krogness 

underholder kl. 15.00. 

20.11: Prøysendag. 

8.12: Julebord for 

medlemmene.

HAR DU EN FRIPOLISE 

OG VET DU HVA DEN 

ER VERDT 

Du som er medlem av Seniorsaken har kanskje byttet jobb 

flere ganger i karrieren. Da er det stor sannsynlighet for 

at du har en eller flere fripoliser, dvs pensjonsrettigheter 

fra tidligere arbeidsforhold. Ofte er de verdt flere hundre 

tusen kroner! 

Det er kanskje på tide å bry seg om avkastningen på 

denne pensjonskapitalen 

Husker du 

”Med støv på hjernen” 

Kontakt meg for gode råd! 

Hilsen Jan Knudsen 

Tlf: 920 26 992 • www.knudsenfripoliser.no 

TIL DUK OG DEKKET 

BORD I AUSTRALIA 

4048 Hafrsfjord, tlf. 90 93 21 63 

-for kvalitet og en annerledes opplevelse- 

24 dagers 

eksklusiv 

gruppetur 

med det 

meste 

inkludert. 

Avreise 

15. oktober 

Vi besøker 

Perth 

Ayers Rock 

Alice Springs 

Adelaide 

Melbourne 

Sydney 

Cairnes 

Singapore 

Hong Kong 

m. m. 

Hent vårt fyldige 

program på 

www.areiser.no 

post@areiser.no 

I 1958 sto det en pappfigur 

av Eva Ramm utenfor hver 

bokhandel i Norge. Hele 45.000 

bøker ble solgt, og året etter 

gikk nordmenn "mann av huse" 

for å se filmen med Wenche 

Foss, Inger Marie Andersen, 

Odd Borg og Kari Simonsen 

i hovedrollene. Nå har Eva 

Ramm skrevet sin selvbiografi 

"Levende til stede". 

Kanskje blir det film av 

den og 

Tekst og foto: Tore Henning Larsen 

Kø rundt kinoen 

- I Horten var det kø rundt kinoen, forteller 

Audhild Freberg Iversen, som ble mamma 

samme året som fi lmen kom. Landet var 

i ekstase, for fi lmen tok den norske husmoren 

på kornet, og folk lo seg skakke. 

Filmen beskrev den norske husmoren, 

som hadde støv på hjernen og ristet 

dynetrekkene hver dag. Man ble sett på 

som en dårlig husmor, og kritisert dersom 

man ønsket å jobbe utenfor hjemmet, og 

fredager var grusomme. Da skulle huset 

vaskes fra kjeller til loft, og mann og unger 

ble sendt på dør. 

Starten på kvinnesaken 

- Jeg tror "Med støv på hjernen" var starten 

på kvinnekampen i Norge, sier den nå 

81-årige psykologen og forfatteren. 

- Husmorlaget ble riktignok forbanna, men 

gutta smilte fra øre til øre. De ville heller ha 

sex enn støvfrie hjem. Boken raljerte over 

husmormentaliteten som på ramme alvor 

herjet kvinner i 1950-tallets Norge, og 

banet veien for kvinnesaken i landet. 

Frodig og frittalende 

I boken "Levende til stede" forteller Eva 

ærlig og særpreget om sitt liv. Boken 

er morsom, med et utfordrende syn på 

religion, psykiatri og politikk. "Dyneløfting" 

mangler heller ikke, for hør bare her: 

”Etter å ha vært gift to ganger, til sammen 

i trettito år, og alltid måttet ta hensyn til 

mann og familie, kunne jeg nå geråde i 

ekstase, og i hvert fall barnslig forundring, 

over at alt plutselig var mulig. Bare å være 

sin egen herre var berusende. Enkelte 

småting kunne være som sensasjoner. 

I den nesten to meter brede sengen i den 

2x2 meters sovealkoven kunne jeg ligge 

på kryss og på tvers! Til og med gjorde 

jeg et nytt romantisk og dristig fremstøt, 

da møblene var på plass. 

En gang i slutten av mitt annet ekteskap 

hadde jeg truffet en meget attraktiv mann 

på et psykologiseminar, nynorsktalende 

professor, åpenbart interessert i nærmere 

kontakt. Men jeg holdt fast ved det man 

kan kalle min moral, aldri å bedrive elskov 

med to samtidig. En overfl adisk fl ørt kom 

likevel i gang, en følelse av samhørighet. 

Noen uker senere fi kk jeg et kort fra ham 

i postkassen, et ganske avslørende budskap 

som jeg heldigvis fi kk tatt hånd om 

før min mann. Og det var alt som hendte 

- til jeg nå, fl ere år senere og nyseparert, 

fi kk for meg at jeg skulle gjenoppta 

forbindelsen. 

Jeg ringte. Han svarte. Jeg fortalte at jeg 

var fl yttet til Oslo, og hvor jeg bodde. Han 

slengte seg i bilen og kom. Full fart opp 

trappene. Inn døren. Sparket den igjen. 

Jeg var lekker å skue i rosa panter innedrakt 

i trikot. Som byttet til en tiger ble jeg 

båret inn i alkoven......” 

Dette er stoff det blir fi lmer av, og hvem 

vet Kanskje får vi "Med sex på hjernen". 

Ring Eva Ramm 

Dersom du ønsker å få vite fortsettelsen 

på "alkoveelskoven" er det bare å kjøpe 

boken. I bokhandelen, eller fra Forlagssentralen 

koster den kr. 349,- Ringer du 

derimot til Eva på telefon 22 36 49 31 og 

sier at du har lest om henne i SENIOR 

får du ikke bare en hyggelig pris, men 

en hyggelig prat på kjøpet. Det er bare 

å ringe. 

Eva Ramm har skrevet frodig og frittalende 

om sitt liv 

Side 17 - EVA RAMM

Åsa Margareta har en allsidig bakgrunn, 

men hun får ikke plass på Norsk 

jernbaneskole. Hun er vurdert 

og åpenbart funnet for gammel 

– som 55-åring. 

Åsa 

får ikke 

kjøre tog 

Åsa Margareta Engström 

drømmer om å bli lokomotivfører, 

men det vil ikke Jernbaneverket. 

Den velskolerte 

kvinnen blir ikke tatt inn på 

Jernbaneskolen – fordi hun 

er 55 år gammel. 

Tekst og foto: Steinar Eggen 

Offi sielt er det selvsagt ingen i Jernbaneverket 

eller ved Norsk jernbaneskole som 

vil bekrefte at alderen er hovedgrunnen til 

diskvalifi kasjon, men alle solemerker tyder 

på det. Åsa Margareta har snakket med 

fl ere i administrasjonen, og de forklarer 

avslaget på en måte som knapt kan 

misforståes. Engström er rett og slett for 

gammel til å sette seg på skole-benken 

for å bli lokomotivfører – mener jernbaneskolen. 

motivfører, sier Åsa Margareta Engstrøm. 

- Men som 55-åring kan du kjøre tog i 

mange år fremover 

- Ja, det var nettopp det jeg hevdet! I 

dag er det ikke slik at mennesker blir i 

samme jobb fra de er ferdig utdannet til 

de går av med pensjon. Folk fl ytter jo på 

deg, og søker stadig nye utfordringer. Jeg 

kan være lokomotivfører i mange år jeg, 

dersom de gir meg sjansen! 

- Det var akkurat det du gjorde 

- Ja, jeg fi kk et slags kick av annonsen 

der de søkte etter studenter til jernbaneskolen. 

Jeg har oppriktig lyst til 

å kjøre tog, og mener i alle fall jeg er 

kvalifi sert til å prøve meg gjennom studiet. 

Dersom jeg skulle få plass, og viser at 

jeg ikke strekker til – så kan det bare 

være. Men jeg fi nner meg altså ikke i å bli 

utstengt på grunn av fødselsattesten, sier 

Åsa Margareta Engstrøm, som har en CV 

som åpenbart bør kunne være 

konkurransedyktig. 

Allsidig bakgrunn 

Lokomotivførerutdanningen strekker 

seg over to semestre, og starter 2. mars. 

Det er et fulltidsstudium, med effektiv 

studietid på 46 uker. Etter studiene kan 

man søke arbeid hos ”trafi kkutøver” 

– dvs. NSB – for endelig autorisasjon. 

I kravene til opptak heter at du må ha 

fylt 20 år for å komme i betraktning, 

og relevant videregående opplæring 

– ”gjerne med fagbrev inne studieretning 

for elektrofag eller mekaniske fag.” 

Det har ikke Åsa Margareta Engstrøm, 

men hun oppfyller defi nitivt varianten 

Brukte andre grunner 

- Jeg har snakket med fl ere på skolen, 

og det skinner helt klart gjennom at de 

ikke betrakter meg som en interessant 

søker. En av dem hevdet at jeg manglet 

tilstrekkelig tekniske forkunnskaper, fordi 

utdanningen krever at man gjennomfører 

blant annet et elektrofagkurs. Siden fi kk 

jeg sterkere og sterkere følelse av at 

dette var et vikarierende motiv for å nekte 

meg plass. Jeg fi kk blant høre at jeg som 

55-åring ville kunne fungere et begrenset 

antall år- dersom jeg ble utdannet lokosom 

sier at et tilsvarende inntakskrav 

er ”realkompetanse med minst fem års 

relevant yrkeserfaring”. Åsa har eksamen 

fra videregående, og helsefaglig utdanning 

i tillegg til en treårig utdanning fra Sverige 

som alders- og sykehjemsbestyrer. Hun 

har vært aldersheimsbestyrer, sykepleier, 

europakonsulent i A-etat og avdelingsleder 

for arbeidsformidlingen, for å nevne 

noe. Men nesten 30 års arbeidserfaring er 

ikke vektlag. 

- Jeg har sendt klage til Norsk jernbaneskole, 

fordi jeg mener jeg ikke har fått en 

real anledning til å ta denne utdanningen. 

Det er muligheten til å få en fair sjanse jeg 

blir nektet, og det opprører meg. Skolen 

kan rett og slett ikke holde meg ute på 

grunn av alderen! Mener Åsa Margareta 

Engstrøm. 

Hun arbeider nå som miljøarbeider 

i voksenhabilitering innen psykiatrien 

i Oslo, og har også påtatt seg vikaroppdrag 

på Glassmagasinet i hovedstaden. 

Men det hun vil, er å kjøre tog! 

P.S. 

Norsk jernbaneskole lovte å behandle 

hennes klage om plass på skolen før 

årskiftet. Klagen ble imidlertid ikke 

behandlet i 2006, selv om den var levert 

innen fristens utløp. I skrivende stund 

har hun fått løfte om at klagen vil bli 

behandlet så fort som mulig. 

Side 19 - YRKESDISKRIMINERING

Rami Abiel har engelsk hovedfag, men 

gikk arbeidsledig i tre år, trolig fordi han 

ble vurdert for å være for gammel for 

den norske skolen! Nå har han endelig 

fått jobb – på Vinstra videregående 

skole. 

Cruise 

- Side 20 

Endelig 

fi k k 

Rami 

jobb 

HALDEN/VINSTRA: Han 

har en bakgrunn de fleste i 

skoleverket bare kan drømme 

om, men Rami Abiel fikk bare 

ikke jobb. Etter tre års arbeidsledighet 

og noen uker etter at 

han kom til Seniorsaken med 

sin fortvilte situasjon, fikk 

60-åringen jobb! 


- Jeg reiste til Vinstra uten altfor store 

forhåpninger om å få stillingen. I intervjuet 

ble det spurt om jeg hadde søkt arbeid 

i Oppland fylkeskommune tidligere, og 

det hadde jeg selvsagt. Derfor fryktet 

jeg et nytt avslag, men til alt hell: Jeg 

ble ansatt som engelsklærer på Vinstra 

videregående skole, sier en meget lykkelig 

Rami Abiel. 

Tilfeldig til Norge 

I tre lange år har den usedvanlig velutdannede mannen gått uten arbeid. 

Han er noe så sjeldent som en indisk jøde, og kom til Israel i 1968. Ni år 

senere havnet han i Norge, etter en serie tilfeldigheter. Rami Abiel hadde 

et brennende ønske om å lære de skandinaviske landene å kjenne, men 

en ulykkesalig haiketur endte i grøfta og videre på sykehus i Karlstad. 

Siden dro han til Norge, og har defi nitivt ikke hvilt på laurbærene. 

Våren 1979 tok han eksamen philosopicum, høsten etter fonetikk- og 

språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Året deretter studerte Rami 

samfunnsvitenskap, og i 1981 tok han eksamen i fagmetodikk for 

historie og samfunnsfag. I 1983 tok han engelsk hovedfag, før han 

gjennomførte grunnfag i historie og pedagogikk i årene som fulgte. Men 

lærerjobbene har ikke akkurat stått i kø: Nå har han riktignok hatt noen 

lærerjobber i fl ere skoler i Nord-Norge, men i de siste årene har det 

vært få som har etterspurt hans udiskutable kunnskaper og erfaringer. 

Hans CV avslører da også at han har vært overkvalifi sert til en del jobber. 

Rami Abiel har vært assistent i barnehage, resepsjonsvakt ved et 

ungdomsherberge og klubbleder på et fritidssenter. 

Takknemlig for hjelp 

- I Norge i dag er det lovstridig å diskriminere på bakgrunn av kjønn, 

religion eller rase. Jeg føler jeg er satt til side på grunn av alder, og det 

har vært veldig frustrerende. Jeg har nesten ikke tall på hvor mange 

jobber jeg har søkt, men er blitt mer og mer vant til å få avslag. Noen 

ganger har jeg blitt kalt inn til intervju, og jeg har ofte også spurt de ulike 

skolene om begrunnelsene for ansettelsene, som har gått i min disfavør. 

Noen ganger har jeg fått innstillingene til læreransettelsene, men de 

fl este ganger har jeg ikke fått det – til tross for purringer, sier Rami Abiel. 

Han behersker norsk, engelsk og hebraisk så vel skriftlig som muntlig, 

men den sympatiske inderen har fått avslag om vikariat som engelsklærer, 

selv fra ungdomsskoler. Han har gjennomgått en tøff tid, men 

er svært takknemmelig for at Vinstra videregående skole fant hans 

kvaliteter gull verdt. 

Forbauset sosialetat 

- Jeg har bodd i Halden, og fi kk minimalt med tid på å fl ytte opp til 

Gudbrandsdalen. Men når jeg endelig fi kk denne sjansen, kunne jeg 

selvsagt ikke takke nei! Jeg er glad jeg endelig fi kk et tilslag, og er 

også veldig tilfreds med støtten jeg har fått fra Halden. Etter tre år som 

arbeidsledig, hadde jeg ikke lenger rett til arbeidsledighetspenger. Det 

gikk faktisk såpass på stumpene at jeg måtte be sosialkontoret i Halden 

om hjelp. Der møtte jeg en utstrakt hånd, men saksbehandleren der var 

også veldig forbauset over at jeg – med min bakgrunn – ikke hadde fått 

arbeid i løpet av disse årene. Sosialkontoret bisto på beste måte, slik at 

jeg hadde penger til julehøytideligheten og til det nødvendigste, før jeg 

fi kk min første lønning. 

- Fin mottakelse på Vinstra 

- Ja, i aller høyeste grad. Her ser det ut til å være et fl ott miljø, men rent 

personlig er jeg ikke helt fornøyd med det jeg har utrettet. Jeg legger 

grundige planer før hver eneste skoledag, og liker ikke at planene blir 

forkludret! Og jeg nøler ikke med å fortelle elevene når jeg føler jeg ikke 

lykkes, sier Rami Abiel, som naturligvis er og forblir medlem i Seniorsaken. 

Kontakt 

oss for mer 

informasjon 

og brosjyre! 

Eksklusive cruise 

til unike reisemål 

Drømmer du om en ferie som kombinerer 

førsteklasses service og kvalitet med spennende 

reisemål og interessante utflukter bør 

du velge et cruise med Hapag- Lloyd. 

Skipet MS Europa er rangert som verdens 

beste mindre cruiseskip i “cruisebibelen” 

Berlitz Cruise Guide 2007, med gjennomført 

kvalitet og vekt på detaljer som gjør at man 

føler seg verdsatt og velkommen på en helt 

spesiell måte om bord. 

Hapag-Lloyd er spesialister på ekspedisjonscruise 

der få andre skip har tilgang. 

MS Hanseatic er verdens eneste 5- stjerners 

ekspedisjonskip, mens MS Bremen med sin 

kapasitet på kun 164 passasjerer kan besøke 

destinasjoner større skip ikke når. 

MS Columbus er det største skipet som 

besøker de praktfulle naturområdene i Nord- 

Amerika. 

Hapag-Lloyd passer for deg som verdsetter 

cruise av absolutt verdensklasse, og som 

ønsker å besøke andre destinasjoner enn de 

tradisjonelle Karibien- og Middelhavscruisene. 

Hapag-Lloyd er et svært populært og anerkjent 

rederi, og plassene fylles raskt. 

Eksempler på cruise med ledig kapasitet: 

AUGUST · 24 dager 

Svalbard og Island 

OKTOBER · 12 dager 

Afrika og gambiske elver 

DESEMBER · 21 dager 

Antarktis, Argentina og 

Falklandsøyene 

DESEMBER · 17 dager 

Brasil og Amazonas 

VIA Ferieverden Cruisespesialisten · Lille Markevei 1 · 5005 Bergen 

Tlf. 55 23 07 90 · cruisebergen@ferieverden.no · www.ferieverden.no/bergen

MUSKLER OG LEDD 

Fysioterapeut 

Steinar Aas 

ved Klinikk Frogner 

Smerte og betennelser 

Smerter i muskler og ledd kan ofte være forårsaket 

av betennelser i kroppen. En hyppig årsak 

til slike betennelser er avfallsstoffer og tungmetaller 

som har hopet seg opp gjennom et langt liv. 

Da er det viktig å få i seg nok kraftige antioksidanter, 

fordi disse hjelper kroppen å til å rense ut 

tungmetaller og dermed demper betennelsen som 

forårsaker smerte. 

Rehabilitering etter skader 

Mye av det samme gjelder ved rehabilitering etter 

skader. Særlig aktuelt er dette ved belastningsskader. 

Slaggstoffene som skaper betennelser må 

fjernes før kroppen kan starte gjenoppbyggingen. 

Restitusjon etter trening 

Ved trening blir muskelfibrene brutt ned, for at 

de skal bygge seg opp igjen til et høyere nivå 

enn før treningen. Denne prosessen skaper slaggstoffer 

i cellene som må fjernes før kroppen er 

klar til en ny treningsøkt. Antioksidanter fjerner 

disse slaggstoffene og hjelper kroppen til å restituere 

seg fortere. 

Antioksidanter i naturen 

Antioksidanter finnes i frukt og grønt, og som 

hovedregel kan vi si at jo sterkere farge, jo mer 

antioksidant. Imidlertid kommer naturens 

sterkeste antioksidant, astaxanthin, fra en alge. 

Effekten av astaxanthin er dokumentert i mer 

enn 100 vitenskapelige artikler, er 10 ganger mer 

effektiv enn betakaroten, og opptil 550 ganger 

bedre enn vitamin E. 

Inneholder kostholdet ikke nok frukt og grønt 

(750 gram per dag for kvinner og 900 gram 

per dag for menn), er det viktig å ta tilskudd av 

antioksidanter. Dette gjelder alle mennesker, også 

for dem som ellers føler seg friske og raske. 

GODT FOR 

MUSKLER OG 

LEDD 

En kapsel om dagen er nok! 

ANNONSE 

Først forsvant smertene, 

så kom overskuddet 

tilbake 

Svein Oddmund (65) hadde slitt med smerter i 

muskler og ledd, i tillegg til diabetes, da han kom 

over kosttilskuddet som skulle gjøre det mulig 

for ham å leve et godt og aktivt liv igjen. 

Svein Oddmund hadde fått 

diagnosen fibromyalgi med 

konstante smerter i muskler og 

ledd. Spesielt vondt var det i 

skuldrene og brystkassen. Fra å 

være en aktiv og livsglad person, 

som brukte fritiden på å bygge 

båter og biler, ble hverdagen 

preget av smerter og tretthet. 

Han hadde tidligere prøvd ”alt” 

for å bli kvitt de intense smertene, 

som tok både overskudd 

Antioksidanter 

er godt for deg 

Antioksidanter hindrer at 

kroppens celler skades. 

VitaePro inneholder 

naturens sterkeste antioksidanter, 

astaxanhin og 

lutein. 

VitaePro lindrer 

og forebygger 

• Styrker immunforsvaret 

• Godt for muskler og ledd 

• Godt for synet 

• Beskytter hjertet 

• Godt for mage og tarm 

• Godt for hukommelsen 

Ja, takk, jeg vil bestille VitaePro ® 

for halv pris kr 123,50 (+forsendelse kr 39,50). Jeg 

vil deretter få tilsendt VitaePro ® , som dekker dagsbehovet i 2 måneder, 

direkte hjem i postkassen annenhver måned for kr 247,- (+forsendelse 

kr 39,50). Jeg kan ta pauser eller stoppe abonnementet når jeg ønsker det. 

NAVN: 

ADRESSE: 

POSTNR./STED: 

TLF: 

og nattesøvn fra ham. 

- Det første jeg merket var 

at jeg klarte å stabilisere blodtrykk 

og blodsukker mye bedre. 

Jeg hadde ikke lenger de toppene 

jeg hadde hatt tidligere. 

I tillegg følte jeg meg mye 

bedre. Smertene i skuldrene og 

brystkassen ble gradvis borte, 

og i dag tenker jeg ikke engang 

over at jeg en gang hadde vondt 

”over alt”. Jeg kan igjen leve 

Hilde GP 

Hilde Gjermundshaug 

Pedersen, OL- og VMvinner 

på ski. 

”Som en del av et sunt 

kosthold er det viktig 

for meg å få tilskudd av 

antioksidanter. 

Derfor tar jeg og min 

familie VitaePro hver dag.” 

Underskrift av person over 18 år 

”Det er umulig å beskrive hvor glad 

du blir når du innser du faktisk har 

kommet tilbake til deg selv, forteller 

Svein Oddmund. Det er da du forstår 

hvor langt nede du var…” 

et aktivt liv, og nyter turer i skog 

og mark. 

- VitaePro har fungert ypperlig 

for meg, og jeg vil anbefale alle som 

sliter med stive og støle muskler og 

ledd å forsøke. 

Unngå fordyrende 

mellomledd, bestill 

direkte fra produsent: 

VitaeLab AS, 

Enebakkv. 117, 0680 Oslo 

Kundeservice kl 8:30 - 16:30. 

815 69 060 

Godkjent av Mattilsynet 

Medlem av Bransjerådet for 

naturmidler 

Bestill på SMS 

Send ifvlab sen navn adresse 

Eksempel: ifvlab sen 

stine hansen 

veien 2 3183 Horten 

Sendes til 1985 

SEN 

VitaeLab AS 

Svarsending 3190 

0092 Oslo 

Se – en seniorprest! 

Kirken ønsker ikke prester 

utgått på dato, men prøver 

nå å legge forholdene til rette 

for dem som vil arbeide lengst 

mulig. Ordkunstneren og folketaleren 

Rolf Berg er hverken 

res.kap. eller sokneprest 

- han er Seniorprest! 

Tekst/Foto: Steinar Eggen 

På den måten er den Den Norske Kirke 

langt fremme i utviklingen hva angår 

offi siell seniorpolitikk. Faktum er at minst 

50 000 norske seniorer er ufrivillig stengt 

ute fra arbeidsmarkedet, og det fi nnes 

tallrike eksempler på at medarbeidere 

over 50-60 år blir frosset ut, og erklært 

”utgått på dato”. 

Ordningen med seniorprester har akkurat 

til hensikt å unngå nettopp dette, og 

ganske enkelt for å tilrettelegge arbeidet 

for de mest erfarne og rutinerte prestene. 

I avtalen skal det ligge betydelige muligheter 

for selvstudier, og et noe redusert 

antall gudstjenester. Seniorpresten skal 

med andre ord slippe å arbeide døgnet 

rundt, hele året – men ha en tjeneste som 

passer den enkelte. 

- Intensjonen er sikkert helt utmerket, men 

foreløpig synes jeg ikke den fungerer, i 

alle fall ikke for mitt vedkommende. Jeg 

er engasjert i 50 prosent stilling i Østerås 

og Grinilund menigheter, og det er her jeg 

aller helst vil gjøre tjeneste. Dessuten har 

jeg altså kontraktfestet studiemuligheter i 

20 prosent. Nå er det blitt slik at jeg også 

er kalt inn som vikarprest over større fl ater 

både i Høvik og Bryn, og jeg ønsker helst 

ikke å bli en slags ambulerende vikarprest 

i ulike deler av Bærum. Og dette 

spørsmålet håper jeg snart å få avklart 

med mine overordnede sier Rolf Berg. 

- Seniorprest og vikarprest er to vidt 

forskjellige stillinger 

- Ja, jeg har i hvert fall trodd det. Seniorprester 

er passert 60 år, og har i de 

aller fl este tilfeller en mangeårig tjeneste 

bak seg. I motsetning vil vikarpresten 

tradisjonelt være helt i starten av sin 

yrkeskarriere. Seniorpresten bør som 

hovedregel ikke brukes som innhopper 

ved leilighet. Jeg har i spøkefulle vendinger 

sagt at seniorprest er nummeret før 

hva Frelsesarmén kaller ”forfremmet til 

herligheten”. Seniorpresten skal benyttes 

til det han/hun er best til. 

Nedskrevet preken 

- Jeg liker å tro at jeg har et visst sosialt 

talent, og er i alle fall særdeles tilfreds 

med å omgås andre mennesker. Teologifaget 

er jeg oppriktig svært glad i, og 

har klokkertro på ordets kraft, uten altfor 

teoretisk. Jeg trives utmerket på prekestolen, 

og når jeg står der har jeg ofte en 

ambisjon om å få til en blanding av en 

oppbyggelig forelesning og en god, formidlende 

preken. Jacob Jervell lærte oss at 

teksten aldri er faglig ferdigbehandlet før 

den er presentert fra prekestolen. Det er 

mye teologisk visdom i den påstanden. 

- Er hele prekenteksten nedskrevet før du 

presenterer den i kirka søndag formiddag 

- Ja, det gjør jeg alltid. Noen sier de 

klarer seg med stikkord, men jeg skriver 

altså alt, og jobber så godt jeg kan med 

språket. Jeg nekter simpelthen å tro at 

man med stikkord og på sparket – kan 

presist formulere det man har på hjertet. 

- Hvordan makte en dåp og en begravelse 

på samme dag 

- Heldigvis skjer nesten aldri slike handlinger 

på samme dag, men de forberedende 

samtaler kan gjøre det. Og det 

blir selvsagt en utfordring, men en av de 

klokeste lærere utfordret oss på å lære 

oss skifte fokus mellom de forskjellige 

oppgavene. For meg handler det om å 

være hundre prosent til stede i tjenesten, 

men koble den ut når anledningen byr 

seg. Selv kobler jeg helst ut gjennom å 

lese en bok, og leser gjerne et par tre 

bøker mer eller mindre på likt. Alt til sin tid! 

- Prestetjenesten byr på mange lange 

arbeidsdager 

- Det kan vel hende, men vi prester må 

slutte å si at vi arbeider så ekstremt mye. 

Alle vet at jobben innebærer en del arbeid 

på kvelder og i helgene når de fl este andre 

har fri. Men vi har en veldig lite bundet 

arbeidstid, og neppe større belastning enn 

andre yrkesaktive, sier Rolf Berg. 

Rolf Berg i sitt rette element – på prekestolen i Østerås kirke på nyttårsaften. 

Side 23 - SENIORPREST

Vellykket årsmøte 

i Kristiansand 

Sveen – saken forlikt 

Under hovedforhandlingen 

mandag den 19. mars 2007 ble 

Risør kommune og ekteparet 

Sveen enige om et forlik. 

Forliket kom etter at både innledningsforedrag 

og partsforklaringer var gjennomført, 

og retten var klar til å høre prosedyren. 

Forliket innebærer at partene sammen 

skal sette seg ned og foreta en totalvurdering 

av Hans Sveens behov og hvilke 

tiltak han trenger, slik som blant annet 

økt hjemmesykepleie og økt fysioterapi. 

Kommunen har klart tilkjennegitt at den 

vil gå inn med økte tiltak i forhold til Hans 

Sveen. Sveen på sin side frafalt sine krav. 

Dermed blir det ingen omsorgslønn for 

Anne Lise Sveen, som fyller 67 år og 

dermed blir alderspensjonist lille julaften. 

Likevel har saken fått en lykkelig slutt. 

Begge parter har grunn til å være fornøyd 

med avtalen. Dialogen mellom partene 

hadde kjørt seg inn i et vanskelig spor. 

Hovedforhandlingen bedret dette. Nå ligger 

forholdene til rette for et godt samarbeid. 

Anne Lise, som gjør en fantastisk 

innsats for sin mann, setter hans behov 

først. Han har i dag besøk av hjemmesykepleier 

to ganger om dagen, men vil 

etter dette få langt mer hjelp samtidig som 

samarbeidet mellom kommunen og Anne 

Lise blir bedre. 

Temaet omsorgslønn er dermed ikke 

løst i rettspraksis. Når en i dette tilfelle 

har valgt forlik, er dette fordi det er Hans 

Sveens behov som har høyeste prioritet. 

For andre som er i lignende situasjon er 

det viktig å huske på at omsorgslønn må 

diskuteres mellom kommunens saksbehandler, 

den som gir og den som mottar 

hjelp. Målet må da være å lete etter den 

eller de konkrete løsninger som passer for 

akkurat disse. Det er her partene i denne 

saken nå befi nner seg. 

Anne Lise og Hans Sveen vant 

ikke frem med kravet om omsorgslønn 

overfor Risør kommune. 

Når man valgte forlik, var det 

fordi hensynet til Hans måtte 

veie tyngre enn prinsippene. 

Resultatet av forliket er at partene 

er kommet på talefot og at Risør 

kommune legger til rette for en 

langt bedre hverdag for Anne Lise 

og Hans. Ved å føre denne saken, 

har vi oppnådd å påpeke forhold 

som ikke er tilfredsstillende, og 

fått en bedre løsning enn den 

man hadde. Dette betyr ikke 

at Seniorsaken viker en tomme 

i det prinsipielle spørsmålet. Vi 

vil fremdeles kjempe for seniorers 

rett til individuelt tilpassede 

løsninger, verdighet og rettferdighet. 

Det vil blant annet bli 

tema i høstens kommunevalgkamp. 

Seniorsaken gratulerer 

med dette både Risør kommune 

og ekteparet Sveen med avtalen. 

SENIORSAKEN 

Dag Bredal, Informasjonssjef 

Anstrenger du 

deg for å høre 

og kvier deg for 

å gjøre noe med 

det 

Autentisk 

lyd 

Klar lyd 

ÅRSMØTE - Side 24 

Liv Friis Skogstad, Kari Storaker, Leif Strøm, Rita Landsverk og Odd Vidar Stensrud. Odd Kogstad var ikke tilstede da bildet ble tatt. 

Tirsdag 20. mars 2007 ble det avholdt 

åpent møte med etterfølgende årsmøte 

i Byhallen i Kristiansand. Rundt 60 

personer var til stede da masterstudent 

i klaverspill Karina Lervik innledet møtet 

med virtuost pianostykke av Franz Schubert. 

Deretter orienterte direktør NAV 

Vest-Agder – Elisabeth Blørstad om ny 

NAV-reform. Etterfulgt av en lang rekke 

spørsmål – dette var tydeligvis et svært 

interessant tema. 

Leder av Seniorformidling i Lillesand - 

Ingrid E. Rebbestad fortalte livlig om sin 

virksomhet med å skaffe seniorer arbeid 

i fylket. Seniorformidlingen er nystartet, 

men har blitt svært positivt mottatt. 

Deretter startet årsmøtet med de faste 

postene. Nytt styre ble valgt med Leif 

Strøm som ny leder. Evy Hodne gikk ut av 

styret, mens de resterende ble sittende: 

Odd Vidar Stensrud, Rita Landsverk og 

Kari Storakre. Nye varamedlemmer ble 

Odd Kogstad fra Søgne og 

Liv Friis Skogstad fra Kristiansand. 

Leif Strøm avsluttet møtet med en appell 

om innstats både mot diskriminering i 

arbeidslivet og for de svakeste blant de 

eldre. Han fremhevet at første prioritet det 

neste året vil bli å gjøre Seniorsaken mer 

kjent i distriktet og øke medlemstallet. 

Nedsatt hørsel rammer de fleste på et eller annet 

tidspunkt, men de færreste ønsker at dette skal 

redusere livskvaliteten deres. 

Savia Art er designet for deg som lever et aktivt liv 

hvor problemfri og god hørsel er helt avgjørende - i 

jobbsammenheng, i møter, ved konferanser eller på 

fritiden. Savia Art finnes i flere modeller som 

inneholder funksjoner som automatisk gir deg klar 

og tydelig lyd - uansett. 

Vil du vite mer kan du ta kontakt med oss, 

eller gå inn på vår hjemmeside 

www.phonak.no. 

Phonak A/S, Akersgaten 8, Postboks 525 Sentrum, 0105 Oslo 

Telefon: 23 00 32 60 Fax: 22 41 66 44 

Problemfri 

hørsel 

Automatiske 

program 

Mange 

funksjoner

Det viktigste noen kan arve, 

er en mulighet. 

 

 

 

 

 

 

Mer enn 50 reisemål i Europa og Kina 

Barcelona og Madrid, Santiago de Compostela, 

Beijing og Shanghai, Karneval, Spa, 

Krakow og Praha ……… 

Finner dere ikke drømmereisen her, 

kontakt oss, så lager vi en for deg! 

Til lands, til vanns og i lufta ... 

på to og fire hjul … 

Be om katalog fritt tilsendt og les om våre reiser 

Påmelding/info: 

E-post: eurobuss@eurobuss.no 

Se tekst- TV2 s. 721 

62 52 00 20 www.eurobuss.no 

Det oppladbare høreapparatet er her! 

ReSound Pulse TM er et av de mest avanserte høreapparatene på 

markedet. Apparatet har imponerende naturlig lyd og tilpasser 

seg automatisk dine behov uansett situasjon. 

SuperTune TM lader batteriene over natten! 

Laderen følger med høreapparatet. 

Virtual WindShield TM reduserer vindstøy, og er en av mange 

andre egenskaper ReSound Pulse tilbyr. 

ReSound Pulse TM er det nye store gjennombruddet innen åpne 

løsninger. 

Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for nærmere informasjon 

om produktet og om det passer ditt hørselstap. 

Bli med på 

Seniorsakens 

”økonomicruise” 

til Kiel 

22. - 24. mai 2007 

Temaer: Arv, testament, 

økonomi og pensjon 

Foredrag 

”Seniorøkonomi” v/Styreleder 

Harry Martin Svabø 

og Advokat Audhild Freberg 

Iversen, Seniorsaken 

”Boligkapital” muligheter og 

løsninger v/Adm. Direktør 

Thor Sandvik, Littextra AS 

Har du en fripolise 

v/Markedsdirektør Jon 

Haugan, Silver Pensjonsforsikring 

AS 

Dette cruiset har juss og 

økonomi som tema. Under 

reisen blir det instruktive 

foredrag om en lang rekke 

spørsmål av betydning for 

seniorers økonomi, pluss 

gratis juridisk og økonomisk 

rådgivning. 

I Kiel møter vi sommeren og besøker 

Das Herrenhaus Borghorst, en herregård 

i barokkstil like utenfor byen. 

I tillegg byr vi på topp underholdning 

– ”Da Capo”-show med Vidar Lønn- 

Arnesen og Philip Kruse, vidunderlig mat 

og "alt inklusive". 

Møt sommeren i Kiel sammen med 

Seniorsaken og Vidar-Lønn Arnesen 

På Seniorsakens Seniorcruise får du gratis 

juridisk og økonomisk veiledning. I baren! 

GN ReSound AS • 22 47 75 30 • info@gnresound.no • www.resoundpulse.no • www.gnresound.no 

Programledere og konferansierer: 

Vidar Lønn-Arnesen 

og Tore Henning Larsen 

Bestill nå: ring 810 00 811 

- Turkode: 1009 

Seniorsaken inntar Kiel! 

Side 27 - CRUISE

HELSEVESENET - Side 28 

Helsevesenet 


- Et etisk problem, sier professor 

dr. med. Reidun Førde 

En større undersøkelse av 

hvordan leger og sykepleiere 

oppfatter eldres situasjon i 

dagens helse-Norge er dyster 

lesning: Syke og pleietrengende 

mennesker over 75 år får god 

tilgang på akuttmedisin, men får 

utilstrekkelig hjelp ved kroniske 

lidelser, plager og opprettholdelse 

av livskvalitet. 

Tekst: Dag Bredal 

Grunnproblemene er etablerte 

holdninger til eldre og organiseringen 

av helsevesenet rundt middelaldrende 

menneskers behov, sier professor 

i medisinsk etikk, dr. med Reidun 

Førde. 

Reidun Førde er medansvarlig for undersøkelsen 

som omfatter 1200 leger og 

sykepleiere som arbeider med eldre. I 

tillegg til intervjuene med helsepersonell er 

det gjennomført et antall dybdeintervjuer 

som støtter godt opp om resultatene i 

meningsmålingen. Respondentene er 

jevnt fordelt mellom leger og sykepleiere. 

Den gode nyheten: Ved akutt sykdom 

behandles eldre mennesker bedre i helsevesenet 

i dag enn noen gang tidligere. 

Det er få restriksjoner i tilgangen på avansert 

behandling. Selv ved nyretransplantasjoner 

har aldersgrensen stadig krøpet 

oppover. Det er lite aldersdiskriminering 

i forbindelse med livstruende tilstander. 

Den dårlige nyheten: Eldre nedprioriteres 

systematisk på en lang rekke områder av 

helsevesenet som dreier seg om kroniske 

lidelser, psykisk helse, livskvalitet og et 

verdig liv. 

Krever ny struktur 

i helsevesenet 

- Måten helsevesenet er organisert på 

er feil i forhold til eldre menneskers behov, 

sier Reidun Førde. Det moderne, spesialiserte 

akuttsykehuset forutsetter at 

pasienten har én klart defi nert sykdom 

som kan behandles raskt og effektivt. 

Etter kort tid skal du skrives ut som frisk. 

Gamle mennesker har ofte fl ere sykdommer. 

De reagerer heller ikke nødvendigvis 

på samme måte som friske middelaldrende 

på de medisiner og den 

behandling de får. 

EN Løsning er, etter professor Reidun 

Førdes mening, å oppgradere sykehjemmene 

medisinsk og å øke legers 

kompetanse på eldre menneskers 

sykdommer. - I dag behandles mange 

gamle på et for høyt nivå. Mange ville 

være langt bedre tjent med å bli behandlet 

og pleiet på sykehjemmet, fastslår 

Reidun Førde. - Skal vi få dette til, må vi 

lage en annen struktur på denne delen av 

Kliniske 

etikk-komiteer 

Et sted å henvende seg 

når det oppstår etiske 

problemer knyttet til 

behandlingen. 

Arbeidet med opprettelsen 

av Klinisk etikk-komiteer 

(KEK) ved norske sykehus 

startet i 1993 som et 

sam-arbeid mellom Senter 

for medisinsk etikk ved 

Universitetet i Oslo, 

interesserte klinikere, sykehusdirektører 

og Sosialog 

helsedepartementet. 

Departementet bevilget 

penger til et prøveprosjekt 

ved Gjøvik fylkes-sykehus, 

Rikshospitalet og Ullevål 

universitetssykehus. I 1998 

ble prosjektet evaluert med 

positivt resultat. Det ble 

anbefalt opprettet komiteer 

ved hvert region- og sentralsykehus, 

eventuelt også ved 

andre sykehus og sykehjem. 

I dag har alle helseforetak 

en slik etikk-komite. 

De Kliniske etikk-komiteene 

skal arbeide med vanskelige 

prioriteringsspørsmål. De 

skal være en instans der 

behandlingsansvarlige, 

pasienter og deres 

pårørende kan ta opp 

etiske problemer knyttet 

til behandlingen. Professor 

Reidun Førde arbeider nå 

for at tilsvarende komiteer 

også skal bli en del av tilbudet 

i primærhelsetjenesten 

og ved sykehjemmene. 

Fakta 

En av tre mener det er 

redusert kvalitet på 

behandlingen av eldre. 

En av fire mener det er 

redusert kvalitet på 

utredning og diagnostikk. 

En av fire mener eldres 

behov for hygiene og 

tannstell er mangelfullt 

ivaretatt. 

61 prosent mener de eldres 

behov for fysisk aktivitet er 

mangelfullt ivaretatt. 

Mer enn halvparten 

mener eldres behov 

for sosial kontakt er 

mangelfullt ivaretatt. 

Halvparten mener det 

er mangel på tid i 

eldreomsorgen. 

55 prosent mener det 

er mangel på ressurser. 

75 prosent av sykepleierne 

og 54 prosent av legene 

mener at helsehjelp til gamle 

ikke er av samme høye 

kvalitet som den hjelpen 

yngre får. 

Kilde: Tidsskrift for Den norske 

lægeforening. 

helsevesenet. Mange av dagens sykehjem 

fungerer ikke godt nok medisinsk. De er 

laget for langt friskere mennesker enn de 

som er der. Vi må få en ny type sykehjem 

som dekker det reelle behovet både for 

medisinsk hjelp, profesjonell pleie og 

menneskelig omsorg. 

Valgfrihet er VIKTIG 

En ny type sykehjem, slik som Reidun 

Førde tenker seg, forutsetter en radikal 

endring i bruken av helseressursene. 

Geriatrien må oppgraderes og nye 

stillinger bemannes. Det må skapes 

karriereveier og satses på forskning. 

Et sykehjem skal være en medisinsk 

institusjon og et hjem på samme tid – 

noe som er meget krevende å få til. Fra 

dagens sykehjem vet vi at det er stor 

forskjell i kvalitet mellom institusjonene. 

Reidun Førde ønsker at det blir gjennomført 

en vitenskapelig undersøkelse av 

suksessfaktorene, med sikte på å hjelpe 

de dårligste til bedre resultater. Av egen 

erfaring vet hun at ledelse og kultur ved 

institusjonene ofte er viktigere enn mer 

penger. 

- For mange eldre vil det å bo på en 

institusjon være en trygg ramme om 

tilværelsen, et sted der man får 

medisinsk oppfølgning og godt stell i 

tillegg til mulighet for sosial kontakt, sier 

Reidun Førde, som samtidig advarer 

mot å lage løsninger som skal passe alle. 

- Alle løsninger med to streker under er 

feilaktige for noen. Svaret er valgfrihet. 

Bruk for frivillige 

organisasjoner 

Hun ser også en viktig rolle for frivillige 

organisasjoner som Seniorsaken innenfor 

det forebyggende arbeidet. - Tap 

av mening utløser muligens sykdom og 

helt sikkert en lang rekke plager, fastslår 

Reidun Førde. - Når mennesker mister arbeid, 

kolleger, venner og kontaktnett, blir 

de ofte syke. Da hjelper det å være med 

i en organisasjon der man støtter hverandre 

og arbeider aktivt for felles mål. Jeg 

tror personlig at mange eldre ville kunne 

skaffe seg et bedre liv ved selv å delta 

aktivt i eldreomsorg – bidra til å hjelpe sine 

med-seniorer. 

- Min far sa i årene før han døde 94 år 

gammel, at fattigdommen ved å bli 

gammel dreier seg ikke om penger, men 

om at alle man kjenner blir borte, forteller 

Reidun Førde. Du har ingen å snakke med 

og følelsen av at ingen har bruk for deg. 

Det er ikke mangel på penger i dagens 

Norge, men mangel på mening. Mening 

kan du bare skape selv, for eksempel ved 

å gjøre noe for andre. 

Professor dr. med. Reidun Førde er 

professor i medisinsk etikk ved 

Universitetet i Oslo og dessuten tilknyttet 

Legeforeningens forskningsinstitutt. Hun 

har arbeidet for opprettelsen av etiske 

komiteen ved norske sykehus, og er for 

tiden opptatt med å utarbeide programmer 

for hvordan arbeidet skal organiseres. 

Medisinsk etikk 

Et fag mellom 

naturvitenskap 

og filosofi 

Medisinsk etikk har vært 

et fag som mye har dreid 

seg om legers beslutninger 

i situasjoner der valget står 

mellom liv og død. I dag har 

man åpnet for å diskutere 

langt flere sider av den medisinske 

VIRKSOMHETEN, 

som for eksempel verdivalg 

i organiseringen av helsevesenet, 

prioriteringer og 

styring innenfor institusjoner.

Leserinnlegg 

Lureri fra Trondheim 

kommune 

Driver Trondheim kommune en form for 

lureri ovenfor eldre mennesker Når en 

senior kjøper seg en privat omsorgbolig, 

tilbyr kommunen kr.160000,- i støtte. 

Betingelsen er at du gir kommunen råderett 

over boligen i 20 år. I denne perioden 

får ikke eieren selge boligen til hvem han 

eller hun vil, eller andel i prisstigning på 

boligen. I tillegg krever kommunen at du 

må bekoste full oppussing av boligen hvis 

de fl ytter ut før de 20 årene er gått. Etter 

min mening er dette en simpel form for 

umyndiggjøring av eldre mennesker. For 

mange vil tilbudet om et tilskudd på kr. 

160000, være en stor fristelse. Problemet 

er at svært få lever i 20 år etter at de har 

kjøpt en omsorgbolig, dermed får kommunen 

råderetten over mange, nesten 

gratis boliger. Mitt spørsmål er om kommunen 

har lov til dette Jeg syns det har 

en vond smak av bondefangeri og lureri. 

Birger Norheim, Trondheim 

Øk fribeløpet nå! 

Landet mangler kvalifi sert arbeidskraft. 

Samtidig fi nnes det en stor gruppe 

mellom 62 og 67 år som har forlatt 

arbeidslivet med AFP. Det kan være 

mange grunner for at de valgte dette, 

ikke nødvendigvis at de var utslitte og 

ikke hadde mer å gi. Som en av disse, 

tror jeg at hvis forholdene bare ble lagt 

litt bedre til rette skulle mange vurdere å 

gå ut i arbeid på nytt. Å være pensjonert 

i relativt ung alder kan ha sine negative 

sider – så prosessen bør kunne reverseres! 

Problemet er at samfunnet har satt 

en inntektsgrense på kr. 15 000 i året før 

det trekkes i pensjonen. Det gir ikke store 

bevegelsesmuligheter. Dette betyr at man 

som AFP-pensjonist ikke kan inneha lønnet 

verv som f.eks. leder av et borettslag 

da disse betales med mer enn minimumsbeløpet. 

Jeg foreslår at dere prøver 

å gjøre myndighetene oppmerksom på 

den arbeidskraftreserven som fi nnes i det 

jeg nevnte, og forsøke å overbevise dem 

om at vi ikke er “unnasluntrere” som det 

gjelder å straffe. 

Per Harby, mottatt som e-post. 

Svar: Seniorsaken har tatt opp problemstillingen 

med de politiske partier på 

Stortinget. Red. 

Uverdig eldreomsorg 

i bydel Bjerke 

Hvor sterkt pleietrengende og syk må en 

være for å få plass på sykehjem i bydel 

Bjerke 

Er det først når det forventes at pasienten 

kanskje bare har dager og uker igjen å 

leve Jeg har kjennskap til en dame som 

er 82 år gammel, er blind og trenger 

hjelp til det meste. Lenge forsøkte hun å 

bo hjemme. Nå har hun fått korttidsopphold 

på sykehjem, men presses til det 

ytterste for å reise hjem igjen – der hun 

må bæres opp i tredje etasje. Nå bor hun 

på et tomannsrom sammen med en noe 

urolig pasient. Dette fører til at hun ikke får 

den søvn som er nødvendig, som også 

burde være et minstekrav. Vi vet at ingen 

vil forlate sine hjem før de ikke lenger føler 

seg trygge. Derfor må det være slik at alle 

pleietrengende må ha krav på sykehjemsplass, 

ikke bare for dem som antas bare 

å ha dager og måneder igjen å leve. I 

dette tilfelle er det ikke tvil om at Bjerke 

bryter de prinsipper som bydelen selv har 

vedtatt. Vi kan ikke aksepte dagens nedverdigende 

situasjon i eldreomsorgen. 

Erling Wasland, Oslo 

En søt drøm 

I dag må trygdemottagerne spinke og 

spare. Etter at nødvendige utgifter er 

dekket, er det ikke meget tilbake på 

den trygdedes konto! Trygdesatsene 

burde justeres opp tilsvarende hva de 

lavtlønnede får i lønn. Trygden burde 

også gi rom for feriepenger, slik at det ble 

sommerferie også for de uføretrygdede. 

Dermed kunne vi begynne å spare “kroner” 

til egen lettstelte bolig. For min egen 

del er dette kun bare drømmen/en søt 

drøm”! Overgangen fra det og motta egen 

lønn, for så og motta uførepensjon, var 

ikke gledesspredende. Snarere tvert imot. 

Jeg tapte motet! 

Torhild Marie Hansen, 

mottatt som e-post. 

TT-tjenesten 

i Oslo kommune 

Dersom du av helsemessige årsaker 

ikke har evne til å reise med kollektivt 

transportmiddel kan du få godkjent 

bruk av TT-kort. I alderen frem til fylte 

67 år kan man i Oslo få tildelt en kvote 

på 150 turer pr. år. I realiteten vil dette 

si 75 turer ettersom man vanligvis skal 

både frem og tilbake. Etter fylte 67 år 

blir denne kvoten redusert til 50 turer, 

eller 25 t/r. Dette vil i praksis si at man i 

løpet av et år kan komme ut to ganger 

i måneden. Såkalte behandlingsreiser 

(eks. lege, fysioterapi) belaster ikke 

denne kvoten. Til tannlege, innkjøp, 

familiebesøk, kulturelle aktiviteter, kort 

sagt til alt som ikke godkjennes som 

behandling, skal TT-kortet brukes. 

Jeg vil tro at sannsynligheten er stor for 

at man trenger å benytte tannlege oftere 

etter fylte 67 år enn før. Det er også 

temmelig sikkert at behovet for å foreta 

innkjøp vil ligge på samme nivå som 

tidligere. Det svært mange vil risikere å 

måtte renonsere på er den sosiale kontakten 

og for eksempel tannlegebesøk 

dersom man får drosjeutgifter i tillegg til 

tannlegeregningen. Med andre ord kan 

det ikke fi nnes en eneste logisk grunn 

til å redusere TT-kort-kvoten. Den skulle 

kanskje heller økes etter hvert som vi 

blir svakere. 

Oslo kommune har visjoner og løfter, 

planer og mål, muntlige og skriftlige uttrykk 

for sitt ansvar for kvalitetsutvikling 

av omsorgstjenester, tilgjengelighet, 

likeverd – der er mange ord. Jeg ser 

ikke mye kvalitet eller omsorgsansvar 

hos en kommune som tilbyr sine 

funksjonshemmede eldre å komme 

ut av boligen for å få ordnet de mest 

praktiske oppgaver bare to ganger i 

måneden. Jeg ser likegyldighet. Jeg ser 

med skrekk og gru frem til den dagen 

dette blir min virkelighet. Hvis Oslo 

kommunes håndtering av denne saken 

symboliserer deres egentlige interesse 

for å ivareta eldres helse og velferd så 

er det ikke bare trist, det er skammelig. 

Kari Amundsen, Oslo 

Seniorsaken og Landslaget 

for offentlige pensjonister 

Jeg skriver, til de to foreningene jeg er 

medlem av, i forbindelse med lønnsoppgjøret. 

Det skrives med store ord om 

hvor fantastisk lønnoppgjøret skal bli for 

lønnstakerne. Jeg vil oppfordre begge 

foreningene til å legge “bredsiden til” slik 

at også vi pensjonister får en stor “del av 

kaka” i alle kommende lønnsoppgjør. 

Halfdan Hopstock, Hosle 

Svar: Det gjør vi. Ingen på Stortinget er 

i tvil om hvor vi står. Vi tar følgende krav 

opp med de politiske partiene i de kontaktmøtene 

vi gjennomfører denne våren: 

”Seniorsaken arbeider for at verdien av 

pensjonene må sikres ved at de knyttes til 

lønnsutviklingen for den øvrige befolkning. 

Opparbeidete rettigheter må bestå.” Red. 

Avvist av fem sykehus 

Det var veldig trist lesing om Kari Bolins 

opplevelser i forbindelse med ulike sykehus 

i 2006. Spesielt bet jeg merke i det 

hun fortalte om manglende rullestoler ved 

Ullevål sykehus. Fra høsten 98 til sommeren 

99 var min bror innlagt/innom Ullevål 

gjentatte ganger, og på slutten var han 

også avhengig av rullestol når vi skulle 

ha ham med ut, eller til et oppholdsrom. 

Men også den gang var det mangel på 

rullestoler. Når vi var så heldige å komme 

over en rullestol, manglet den gjerne en 

eller begge fotstativene. Vi tenkte mang 

en gang at dette var ikke et sykehus i 

Norge verdig. Jeg har aldri forstått at 

sykehus skal lønne seg. Det må være noe 

riv ruskende galt med vårt helsevesen og 

helsesystem når pasienter og pårørende 

om og om igjen opplever de samme uverdige 

forholdene. 

Sissel Nygaard, Oslo 

Oljeskift i maskineriet 

I en alder av 81 år har en samlet noen 

erfaringer. Et hvert maskineri trenger olje 

- for ikke å gnisse og gå tørr. Det samme 

gjelder for mennesker. Eldreomsorgen er 

et slikt maskineri som trenger kontinuerlig 

pass og omsorg – også for de som yter 

omsorg. For å lette litt på tilværelsen for 

de som velger å bruke sine krefter på å 

stelle håpløse gamle og syke, foreslår 

jeg å sette opp en premie for godt utført 

arbeid. Gjerne i form av en sydenferie for 

familien. 

Kjære politikere, lett litt på pengesekken. 

Det kan komme dere selv til gode om 

noen år. Uten sterke, unge og glade mennesker 

som tar jobben har ingen av oss 

en sjanse. 

Oldemor, mottatt som e-post. 

Familiemedlemskap 

For tredje gang etter at min mann gikk 

bort har jeg fått krav fra Seniorsaken 

vedrørende familiemedlemskap. Jeg har 

to ganger tidligere ringt til dere og forklart 

min situasjon, fått beskjed om å endre 

beløpet/nytt krav og blitt lovet at dette 

ikke skulle gjenta seg. Vet dere, nå er jeg 

lei av å gjennomføre disse, for meg, såre 

forklaringene, lei av å ikke bli respektert 

i ”min egen organisasjon” og jeg vil ikke 

opprettholde medlemskapet lengre. På 

mitt medlemskort ser jeg at det er gyldig 

til 27.09.07. Etter den dato opphører 

organisasjonens glede over å ha meg 

som medlem og min glede over å være 

medlem. Ha takk for tiden som var. 

Medlem nr. 0002096171 

Svar: Seniorsaken beklager. Vi har nå fått 

en helt ny medlemsservise som har lovet 

oss at slike ting ikke skal skje i fremtiden. 

Red. 

Helt dus med Kongen. 

Jeg ble pensjonist i januar i år ved 67 år. 

Ufør har jeg vært etter et hjerneslag i år 

2000, da var det første gang jeg hørte om 

AFP, en pensjonsordning som bare var 

for noe over halvparten av befolkningen! 

Jeg kan ikke delta i AFP ordningen på 

annen måte enn å være med å betale for 

de 40 prosent av utgiftene til AFP som 

dekkes av hele befolkningen! Fra starten 

av var AFP påtenkt for de som ikke klarte 

presset ved et videre arbeide, det kunne 

også jeg ha støttet. Den intervjuede 

sosialdemokraten (i intervjuet Dus med 

Kongen) sier han brenner for solidaritet, 

frihet og brorskap. Utrolig, han ivrer for en 

pensjon til en defi nert gruppe men som 

alle i landet må være med å betale for. Det 

han går inn for er jo splittelse, tvang og 

forskjeller. Han ivrer for felleskapsløsninger 

men ikke når det gjelder AFP. Privatisering 

sier han har skylden for at mange seniorer 

har det vanskelig selv i ”verdens beste 

land å leve i ”! 

Og dette sier en som selv har arbeidet i 

Gilde. Er Senior blitt et politisk agitasjonsblad 

Jeg vil ha avklarende svar før jeg fortsetter 

mitt abonnement. 

I Aftenposten den 9. mars 2007 (side 8 og 

9) var det en to siders artikkel om meg og 

de tannproblemene jeg har hatt siden 35 

års alder med utgifter på ca. 600 tusen. 

Når det gjelder tannhelse så ligger Norge 

på en jumboplass i forhold til EU. I Sverige 

er maksimal utgift for en 65 åring kr 13 

tusen kroner. Se: www.forsakringskassan. 

se/privatpers/tandvard/sextiofem 

En rekke nordmenn har over mange år 

fl yttet til Sverige kun på grunn av sine 

tannproblemer. På tannhelse er forskjellen 

i priser dramatisk mye større enn den 

er på biler, hus, alkohol og mat. Info om 

tannhelse bør være en prioritert oppgave 

for bladet Senior. 

Svein Ilseng, Oslo 

Svar: Senior er ikke noe agitasjonsblad 

for noen politisk retning. Derimot 

ser vi det som vår oppgave å bringe 

synspunkter og ideer fra og om seniorer 

med ulik bakgrunn og holdning til 

samfunnsspørsmål. Når vi agiterer, er det 

for seniorenes verdighet og rettigheter. 

Tannhelsespørsmålet er viktig, og vi vil 

komme tilbake til det i et senere nummer 

av Senior. Red. 

Side 31 - LESERINNLEGG

Leserinnlegg 

Gratis juridisk rådgivning 

LESERINNLEGG - Side 32 

Gode råd til Sylvi Listhaug 

Jeg er en gammel og skrøpelig 86-åring 

med en lang og sammensatt diagnose. 

Det er imidlertid ikke noe i veien med 

vettet. Jeg er talefør, oppvakt og samfunnsinteressert. 

Like før jul 2006 kontaktet 

jeg byråd i Oslo, Sylvi Listhaug. Sylvi 

har nemlig planer for et helt nytt konsept: 

Omsorg+. Dersom det er slike som jeg 

som skal bebo vidunderet, tenkte jeg, 

kanskje hun hadde bruk for litt know-how. 

Jeg husker godt de gamle aldersboliger 

– de kaltes gjerne for Kveldssol og Alders 

Hvile – institusjoner med mye kos. 

Forfatterinnen Barbra Ring lot i alle fall 

til å trives på et slikt sted. 

Nå har kommunen bedt meg komme 

med et tilbakespill. Sammen med 10-12 

brukere av Vestre Aker eldresenter har 

jeg utarbeidet dette notatet om hvordan 

vi kunne tenke oss å bo. Notatet er sendt 

byråd Sylvi Listhaug. 

Beliggenhet: Det må være litt naturtomt. 

Man må kunne følge med i fugleliv og 

hagevekst. Husk dette er de siste år i vårt 

liv – vi skal ikke stenges inne i fi rkantete 

kasserom. Ikke slik som den ’roste-oppi 

skyene St. Hanshaugen sykehjem, der 

utsikten resten av ditt liv var rekke etter 

rekke betongvinduer i tre etasjer, og alle 

med akkurat like rutete gardiner. Heslig! 

Det må være i nærheten av matbutikken. 

Vi er faktisk mange som må klare oss 

uten brød og melk i visse perioder. Stedet 

må heller ikke ligge på toppen av en 

bakke. Husk vi disponerer ikke biler. Vi har 

rullatorer, som skyves i øsende regnvær 

over bratte fortauskanter. Man kan ikke 

løfte forhjulet på en rullator (som man kan 

med barnevogn) – steiler det imot må 

man selv framom og løøøøfte! 

Innredning: Kjøkkenbenker i aldersvennlig 

høyde. Stikkontakter opp på veggen. 

Vinduene såpass lavt plassert at de kan 

tjene som rømningsvei i tilfelle brann – og 

med rikelig plass til potteplanter. En dame 

nevnte vindushaspene – hun hadde fått 

laget en innretning selv for å nå opp til 

dem. Akkurat dette var noe av et problem. 

Vi må også ha noe vi er glad i å stelle. Og 

et ord med i valg av bilder og kunst. Mitt 

sykehjem har gørrkjedelig innkjøpt grafi kk 

i inngangshallen. En eller annen fi n frue 

har vært på innkjøpsrunde. Egne senger 

dersom man vil det, egne godstoler. 

Mulighet til å få tak i lesestoff. Selv har jeg 

bibliotekbøker i to måneder fordi jeg ikke 

har krefter til å komme dit under egen 

damp. Helst ville jeg vært der hver 14nde 

dag! Jeg er veldig glad i å lese. 

Nok benker på uteplassen. Avlastingsbenker 

ved selve inngangen – og under 

tak! Et sted man kan sette seg ned og 

legge fra seg de tunge handleposene. Her 

kunne man sitte og tenke tilbake til den 

tiden da barna var små – før man måtte 

samle igjen kreftene og lempe posene inn 

i gangen. (Som også skal ha sitteplasser). 

Parkeringsplass til rullator – men også 

oppladningskontakter til de nye scooterne 

som fl ere og fl ere eldre skaffer seg – og 

som hverken Samferdselsetaten eller 

Trygg Trafi kk har vist den ringeste interesse 

for. 

Ved heisen, i alle etasjene, skal det være 

montert klaffstol til minst to rumper. Løse 

stoler har det med å forsvinne – og er det 

noen ganger man trenger å sitte er det 

mens man venter i evigheter for at heisen 

skal komme. Det som er aller vanskeligst 

for oss eldre er å få folk (og særlig 

helsepersonalet) til å forstå at vi trenger til 

stadighet å sette oss ned! Oslo kommune 

ignorerer oss totalt i så måte – byen mangler 

benker over alt. 

Ikke tunge skyvedører og glatte badegulv. 

Og noe å holde seg fast i ved dusjen. Jeg 

har fremdeles til gode å fi nne en dusj som 

er laget for eldre mennesker - og tro ikke 

at løsningen er å ha noe å sitte på; det er 

slitsomt å vrikke og vri på en tung, naken, 

såpeglatt kropp sittende på en plaststol 

med hull i. 

Det ble også nevnt et overnattingssted 

til besøkende. Gelender på begge sider 

av trappene og hvilestol på hver trappeavsats. 

Ikke digre, støvete plasttrær i grelle 

malaysiapotter, please! Og slipp for all 

del ikke trendy-design ungdom til å male 

veggene! Vi kunne ende opp med purpur 

eller knalloransje vegger i kosestuen – og 

husk – eldre fi nner seg stilltiende i slikt 

– og lider. Ikke kjedelige, glatte linoleumsgulv 

eller kjedelige, rutete gardiner og 

kjedelig moderne lysarmatur. Mulighet for 

peis De fl este i min generasjon er vokst 

opp med naturvarme. Jeg fi kk nylig vite 

om en eldre herre som fi kk leilighet i et 

gammelt boligkompleks her i Oslo. Han 

gledet seg så til vedfyring, men da han 

skulle til å fl ytte inn, hadde forståsegpåerne 

tatt vekk den lille Jøtulen! Noen 

hadde bestemt at alle ovnene måtte vekk. 

Kjell Røkke kan ha digre kosepeis i alle 

sine tredve stuer – men ikke gamle herr 

Hansen. På samme komplekset er det 

forresten ikke tillatt å mate fuglene – ikke 

engang å sette ut fuglebad - og heller ikke 

får man lov å ha katt. Strikketøy er muligens 

tillatt. Her igjen kunne man beholdt 

de gamle brevsprekkene – så slapp de 

eldre å gå ut i kulden for å ta inn posten. 

Jeg tror ikke det fi nnes en brevsprekk 

igjen i hele Norges land. 

Vannterapi skal gjøre underverker for en 

gammel skrott, sies det, men vis meg 

det sykehjemmet som har investert i 

en jacuzzi Du kan vedde på at vi ville 

strømme til om vi fi kk et slikt tilbud. Og 

gjett om det ville lønne seg over tid. 

Vil gjerne minne om vaktmestertjenesten 

på slike steder. Ingen enser denne nokså 

viktige grenen, og her kan det være så 

ymse. Også tilrettelagt utdanningsopplegg 

for evt. bestyrer. Her kan det også være 

så ymse. 

Barbara. 

Telefon 22 36 43 00 

Advokat Audhild Freberg Iversen venter 

på din telefon. 

Seniorsakens 

Nyhetsbrev på e-post 

Seniorsaken vil gi medlemmene 

bedre informasjon 

om våre aktiviteter. Vi utgir 

hver måned et nyhetsbrev 

som hittil kun har gått til 

tillitsmenn. Fra og med mai 

vil nyhetsbrevet også bli 

tilgjengelig for andre medlemmer 

som ønsker å få del 

i denne tjenesten. Nyhetsbrevet 

er gratis, men forutsetter 

at du registrerer din 

e-postadresse ved å sende 

en e-post merket 

Nyhetsbrev til seniorsaken@ 

kundeogmedlem.no 

Hver onsdag sitter advokat 

Audhild Freberg Iversen klar 

til å ta Seniorsakens juridiske 

rådgivningstelefon. Ringetiden 

er fra klokken 10.00 til 14.00. 

Seniorsakens medlemmer har rett til 

en halv times gratis juridisk rådgivning 

innenfor familierett, arv og skifte. Når 

sakene krever lengre tid, kan Audhild 

Freberg Iversen ta saken, da til Fritt 

rettsråds lave salærsatser. 

Spar penger og unngå 

familiekonflikter. 

Benytt muligheten – ring nå! 

Kunng jøring: 

Forleng sommeren! 

Spanskkurs 

i Spania 

Guardamar ved Alicante 

KURSSTART 1. OKTOBER 

2, 3 og 4 uker. Flere trinn, også 

konversasjon. Hotell ved strand, 

halvpensjon, flott sjøutsikt. Ekskursjoner: 

Granada, Nerja m.m. 

www.utenlandstjenesten.no 

Tlf. 66 90 64 34 

Seniorsakens årsmøte 2007 

I henhold til Seniorsakens 

vedtekter kunngjøres herved 

foreningens årsmøte, som vil 

finne sted i Stortingsgaten 28 

(Odd Fellows lokaler) 

Torsdag 31. mai 2007 klokken 18.00 

Til behandling: 

1. Styrets årsberetning 

for foregående kalenderår. 

2. Stadfestelse av regnskap 

og statsautorisert revisors beretning. 

3. Rapport fra kontrollkomiteen. 

4. Styrets forslag til nye vedtekter. 

5. Arbeidsprogram og budsjett for 

neste kalenderår, herunder fastsettelse 

av årskontingent. 

6. Innsendte og styrets egne saker. 

7. Valg. 

Årsmøtet består av styrets og rådets 

medlemmer og representanter fra lokalforeninger. 

Enkeltmedlemmer kan møte 

med talerett; stemmerett forutsetter at 

man er valgt som delegat fra en lokalforening. 

Side 33 - LITT AV HVERT

Veidekke satser 

på sine seniorer... 

Arbeidskraftsproblemet i Norge kan bare 

løses ved å få fl ere eldre arbeidstakere 

til å fortsette i yrkeslivet minimum til 

alderspensjonsgrensen på 67 år, mener 

konsernsjef Terje R. Venold i Veidekke. Vi 

håper at til sammen inntil tre måneders 

permisjon og ferie kan være det som skal 

til for at mange ansatte kan fortsette fl ere 

år i jobb enn de gjør i dag. 

Konferanse om Fremtidens eldreomsorg 

Seniorsaken skal arrangere 

en todagers konferanse om 

Fremtidens eldreomsorg 

i dagene 6. og 7. juni 2007. 

Utgangspunktet er Helseog 

omsorgsdepartementets 

Omsorgsmelding, st. 

melding 25 (2005/2006). 

Veidekke tilbyr ansatte over 

62 år seks ukers permisjon med 

lønn for å fortsette i full stilling. 

- I tillegg til å sikre oss mange 

nye ansatte i årene som 

kommer, ønsker vi å beholde 

våre verdifulle seniorer lenger 

i arbeid. 

håper at ekstra permisjon 

frister mange til å fortsette 

i yrkeslivet som viktige bidragsytere 

i Veidekke så lenge som 

mulig, sier konsernsjef Terje 

R. Venold. 

Målgruppen for konferansen er politikere, 

fagfolk innenfor helseog omsorg, FoUpersonell, 

interesseorganisasjoner og 

media. Medlemmer av Seniorsaken kan 

søke om å bli med til redusert pris. 

Konferansen ledes av professorene Peter 

f. Hjort og Thomas Bøhmer og psykiateren 

Astrid Nøklebye Heiberg. 

Av øvrige foredragsholdere kan nevnes 

professor dr. juris Asbjørn Kjønstad, 

...men det g jør 

ikke Statoil 

Arbeidstakere over 58 år tilbys 

tidligpensjonering i StatoilHydro. 

– Helt håpløst å etablere 

et fremtidsrettet selskap på en 

gammeldags personalpolitikk, 

sier direktør Åsmund Lunde i 

Senter for seniorpolitikk (SSP). 

2500 arbeidstakere er overtallige i 

StatoilHydro, ifølge selskapets ledelse. 

For å unngå oppsigelser lanseres fl ere 

tiltak, blant annet å tilby ansatte over 58 

år tidligpensjonering med 70 prosent lønn. 

- Dette vil innebære at arbeidstakere 

med verdifull kompetanse betales for å 

gjøre ingenting. De yngste av dem som 

får tilbudet om denne sluttpakken har 

nesten ti år igjen til ordinær pensjonsalder, 

sier Åsmund Lunde. - Vi trodde at denne 

typen løsninger hvor store alderskull skyves 

ut av arbeidslivet tilhørte fortiden. 

KS-direktør Bjørn Gudbjørnsrud, dr. med 

Anette Hylen Ranhoff, forskningssjef Erling 

Holmøy, SSB og Seniorsakens styreleder 

Harry Martin Svabø. 

Vi har spurt statsråd Sylvia Brustad om 

å åpne konferansen, som avsluttes med 

en politikerdebatt. Konferansen holdes i 

Håndverkerens konferanselokale i Oslo. 

Teknisk arrangør er Attente Helse. 

Hold deg i form – lev lengre og bedre 

Seniorsaken har en samarbeidsavtale med SATS som gir deg som er medlem 

i Seniorsaken store fordeler når du trener på et av SATS` 35 sentre over hele landet. 

For bare kroner 290,- i måneden kan du trene så mye du vil frem til klokken 16.00 

på hverdager og så lenge du vil i helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. 

Slik blir du medlem 

Ta med deg medlemsbevis i Seniorsaken samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste 

SATS-senter, åpningstider og timeplan finner du på www.sats.no. Du finner også en 

link på www.seniorsaken.no. Medlemmer av Seniorsaken som allerede er medlemmer 

av et SATS-senter, og som ønsker å gå over til disse betingelsene, kan kontakte sentret 

for å fornye medlemskontrakten. 

Hvorfor vi frykter sykehjem! 

Hvorfor frykter de eldre sykehjemmet 

mer enn døden og 

hvorfor går personalet hjem 

med dårlig samvittighet Dette 

er de to spørsmålene Sigrun 

Helland forsøker å besvare i 

boken: En ”Case studie” av et 

sykehjem. 


Svaret er dette: Et av alderdommens store 

problemer er at mulighetene til å velge 

livssituasjon innsnevres. Dette skjer på et 

tidspunkt der livet har gjort oss maksimalt 

ulike. Kanskje det er denne absolutte 

mangel på rett til å velge, bestemme og 

planlegge, som kjennetegner de eldres liv 

og som virker så skremmende. 

Sykehjemmet er en ”lukket verden”, 

undergitt en egen terapeutisk logikk. 

Denne logikken fører til tap av frihet, 

sosialt stigma, tap av autonomi og av 

personalisering. Mange eldre reagerer 

også på tapet av materiell standard. 

Eldre i institusjon i Norge i dag blir ikke 

behandlet som individer men som en 

gruppe. Fordi de blir fratatt individualitet 

og rett til personlige valg, mister de raskt 

troen på seg selv og søker tilfl ukt 

i demens og sykdom. 

Boken bygger på et forskningsmateriale 

fra forfatterens hovedoppgave i sosiologi 

fra Universitetet i Bergen i 1987. Boken er 

skrevet for å gi et bredere publikum innsikt 

i hva som gjør den norske institusjonsomsorgen 

dårlig, sett med brukernes øyne. 

Formålet er ikke å rette kritikk mot den 

institusjonen som beskrives, men å bidra 

med ideer til hvordan tingene kan gjøres 

bedre. Et eksempel på hvordan det kan 

gjøres, er pleiehjemmet ”Lotte” i København. 

En reportasje fra ”Lotte” står i dette 

nummer av Senior. 

Cand. polit Sigrun Helland er i dag bosatt 

i Frankrike der hun er opptatt av sykehusforskning 

knyttet til arbeidet med sin 

doktorgrad. 

Hvorfor frykter de eldre sykehjemmet, 

av Sigrun Helland, 61 sider, eget forlag, 

2007. 

Boken kan bestilles på 

e-post: info@helland-consulting.com 

Forsker på 

sykehjemskvalitet 

Siviløkonom Anders Kvale Havig 

arbeider med et forskningsprosjekt 

på ledelse i sykehjemssektoren. En 

av problemstillingene han skal utrede 

er årsakene til de store forskjellene 

i kvalitet mellom sykehjemmene. 

Seniorsaken støtter ham i arbeidet 

og vil publisere resultatene etter 

hvert som de foreligger. 

Interessen for den økonomiske 

og ledelsesmessige siden ved sykehjem 

oppsto da Havig i sin studietid 

arbeidet ved ulike sykehjem. Målet 

med forskningen er å komme frem 

til et sett kriterier for bedre drift 

knyttet til ledelseskompetanse, 

rutiner, økonomi og bemanning. 

Side 35 - LITT AV HVERT

Det må stilles faglige krav 

Eldresentrene fremstår som gode og 

kostnadseffektive tiltak for å bedre eldres 

helse og trivsel. Mulighetene eldresentrene 

representerer er imidlertid langt fra utnyttet. 

Høy kvalitet på eldresentrene gir bedre 

funksjonsevne, mindre hjelpeavhengighet, 

bedre trivsel og velferd. 

Ledelsen på et eldresenter bør ha 

minimum treårig helse- eller sosialfaglig 

utdannelse og videreutdanning i økonomi 

og ledelse. 

Den frivillige innsatsen bør fortsatt utgjøre 

en hovedfaktor i eldresentertilbudet. 

Vellykket frivillighet forutsetter imidlertid 

planlegging og rutiner for rekruttering, 

oppfølgning og ivaretakelse av frivillige. 

Til det kreves kvalifi sert personale. 

Forebyggende hjemmebesøk 

Tilbud om forebyggende hjemmebesøk 

bør legges til eldresentret. En rekke land 

har innført forebyggende hjemmebesøk 

hos personer over 75 år. Hensikten er å 

kartlegge eventuell funksjonssvikt for å 

kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. 

Norge bør også få et slikt tilbud. Denne 

tjenesten bør legges til eldresentrene. 

Nå må Helse- og 

omsorgsdepartementet 

stå ved sine egne ord! 

I Stortingsmelding nr 25 

(2005/2006) ”Mestring, 

muligheter og mening”, heter 

det i pkr 9.8 at ”det er mye 

som tyder på at forebyggende 

tiltak har vært nedprioritert i 

forhold til kurative oppgaver, 

og at det derfor kan være 

store gevinster å hente på 

mer forebygging”. 

Fakta 

NASJONALFORENINGEN - Side 36 

Sammen om forebyggende eldreomsorg. Fra venstre: Fagsjef Anne Cahtrine Seland, Nasjonalforeningen, redaktør 

og informasjonssjef Dag Bredal, Seniorsaken, seksjonsleder Jorunn Dreksler, Nasjonalforeningen. 

Eldresentre må bli en rettighet 

Seniorsaken og Nasjonalforeningen 

vil samarbeide om forebyggende eldrearbeid 


for folkehelsen vil 

samarbeide om å trygge eldresentrenes 

eksistens og sikre 

at mulighetene de representerer 

blir bedre utnyttet. Det betyr 

lovfesting av eldresentre, krav 

til faglig innhold og til kvalifisert 

personale med helse- eller sosialfaglig 

høyskoleutdanning. 

Tekst: Dag Bredal. 

Foto: Tore Henning Larsen 

- Forebyggende eldrearbeid er viktig. Vår 

erfaring viser at det er sammenheng mellom 

eldres engasjement, sosiale relasjoner 

og helse, heter det i en felles uttalelse fra 

Seniorsaken og Nasjonalforeningen for 

folkehelsen. - Aktive og engasjerte pensjonister 

fungerer bedre og lengre i eget 

hjem, sier fagsjef Anne Cathrine Seland 

i Nasjonalforeningen. Tilhørighet og deltakelse 

opprettholder og skaper nettverk, 

motvirker passivitet og isolasjon. Ved å 

bidra til at eldres trivsel og funksjonsnivå 

blir bedre, er det grunnlag for å anta at 

kostnadene til fremtidig eldreomsorg kan 

reduseres vesentlig. 

Eldresentrene må lovfestes 

Eldresentrene er et alt for godt tiltak til 

å overlates til den enkelte kommune. 

Seniorsaken og Nasjonalforeningen for 

folkehelsen mener at alle eldre, uansett 

hvor i landet de bor, skal ha et eldresenter 

i sitt nærmiljø. I dag er ansvaret for driften 

av eldresentre overlatt til den enkelte kommune 

og befi nner seg ofte i et vakuum 

mellom frivillighet og kommunale helsetjenester. 

Det er ingen klar defi nisjon 

av hva som er innholdet i et eldresenter, 

og begrepet brukes løselig om alt fra 

dagsentre, sykehjem, aldersboliger og 

– eldresentre. For å sikre nødvendige ressurser 

til eldresentrene er det nødvendig 

med en form for lovfesting. En lovfesting 

forutsetter at sentrenes mål og innhold 

defi neres. Seniorsaken og Nasjonalforeningen 

etterlyser en statlig politikk innenfor 

det forebyggende eldrearbeidet. 

Nasjonalforeningen 

prioriterer eldre 

Nasjonalforeningen for folkehelsen 

er en frivillig, humanitær 

organisasjon som arbeider for 

å bedre folkehelsen gjennom 

forskning, opplysning og praktiske 

tiltak. Organisasjonen ble 

stiftet i 1910 og har i dag rundt 

50 000 medlemmer. Det dobbelte 

røde kors er foreningens 

emblem. 


I over 50 år har Nasjonalforeningen for 

folkehelsen arbeidet for eldres kår. Allerede 

i 1952 startet foreningen det første 

eldresentret i Skandinavia. I dag er det 

ca 350 eldresentre i Norge, 33 av dem 

drives i Nasjonalforeningens regi. I tillegg 

er Nasjonalforeningens helselag svært 

aktive med velferdstiltak for eldre med 

blant annet hår- og fotpleie, turer, lørdagskafeer 

og andre arrangementer. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen har 

120 pårørendeforeninger for mennesker 

med demens spredt over hele landet i 

tillegg til 530 foreninger som arbeider med 

hjerteog karsykdommer og eldres helse. 

-Våre merkesaker er demens, hjerteog 

karsykdommer, eldres helse og trivsel, 

arbeid for barn og familie og et bedre 

nærmiljø, forteller seksjonsleder Jorunn 

Dreksler i Nasjonalforeningen. Arbeidet 

fi nansieres gjennom innsamlede midler 

og lotteridrift. For eksempel er det 

Nasjonalforeningen som står bak de 

kjente STRAX-loddene. 

Hvis du ønsker kontakt med 

Nasjonalforeningen, vil vite mer om 

tilbudene i ditt nærmiljø eller melde 

deg til frivillig innsats, ring 23 12 00 00 

eller se www.nasjonalforeningen.no 

Norge har ca. 350 eldresentre. 

Sentrene spiller en viktig 

rolle i det forebyggende 

helsearbeidet for eldre. 

Sentrene er innrettet med 

sikte på aktive og oppegående 

eldre, men må også 

søke å ”fange opp” og 

inkludere eldre med isolasjonstendens, 

depresjon 

eller lettere funksjonssvikt. 

Integrering av eldre med 

minoritetsbakgrunn er et 

satsningsområde for flere av 

sentrene. 

Sentrene driver en lang rekke 

tiltak, blant annet sosialrådgivning, 

informasjon om 

helse, muligheter og tilbud til 

pensjonister. De inviterer 

også til fysisk aktivitet, opplæring 

i data og ny teknologi, 

utflukter, kultur- og aktivitetstilbud. 

De fleste eldresentre 

har et mattilbud som også 

inkluderer middag. 


vil blant annet ta 

spørsmålet om lovfesting av 

eldresentrene opp med de 

politiske partier.

produkt og tjenesteleverandører over 

hele Norge. Inntil 36 øre rabatt på bensin 

hos Statoil, 30 prosent rabatt hos Monter 

og 10 prosent rabatt på hotell, fl y- og 

pakkereiser er bare noen av eksemplene 

som nå tilbys samtlige medlemmer. 


Samtidig lanseres Club Senior som er 

et helt nytt fordelskonsept tilpasset 

Seniorsaken. For 190 kroner kan medlemskapet 

oppgraderes og dermed åpnes 

muligheten for ytterligere gode kjøp og 

rabatter. Club Senior tilbyr blant annet en 

svært gunstig strømavtale som kan føre til 

at strømregningen blir betydelig redusert. 

Gunstig innskuddsrente på høyrentekonto 

og samtaler fra fasttelefon for 50 øre er 

andre Club Senior-fordeler som nå tilbys. 

-Dette tror jeg er et tilbud som er midt 

i blinken for mange av våre medlemmer, 

sier styreleder Harry Martin Svabø. 

Flere medlemmer 

Han understreker at formålet med 

Seniorsaken er å jobbe aktivt for å bedre 

eldres kår i Norge. Samtidig tror han at 

fordelsprogrammet kan føre til enda fl ere 

medlemmer. 

Gratis 

mobiltelefon 

Aksepterer du oppgradering 

av medlemskapet 

til Club Senior får du 

samtidig tilbud om 

et spesial mobilabonnement 

som inkluderer 

gratis mobiltelefon. 

Samtidig vil Club Seniormedlemmene 

kunne ringe 

gratis til hverandre når 

de benytter Seniorsakens 

mobiltelefoniavtale. 

CLUB SENIOR - Side 38 

Ola Nordmann 


Flere 

medlemsfordeler! 

RABATT PÅ STEDET 

Alle medlemmene i Seniorsaken 

får ekstra fordeler. Samtidig blir 

det anledning til å oppgradere 

medlemskapet som gir ytterligere 

fordeler og gunstige 

betingelser blant annet på 

strøm, bensin, telefon og 

bankinnskudd. 

Tekst: Ole Jørgen Alstadsæter 

Seniorsaken lanserer nå et helt nytt 

fordelsprogram for sine medlemmer. 

Samtidig gis alle medlemmer anledning 

til å oppgradere medlemskapet til ”Club 

Senior” som gir ytterligere fordeler og 

gunstige betingelser på en rekke områder. 

Alle medlemmene i Seniorsaken vil nå 

oppnå rabatter på omkring 20 ulike 

-Vi legger ikke skjul på at innføringen av 

fordelsprogrammet er et ledd i å få enda 

fl ere medlemmer i Seniorsaken. De nye 

fordelene er et direkte resultat av det 

strategiske samarbeidet vi har innledet 

med Norsk Familieøkonomi, sier Svabø. 

Terje Hamre i Norsk Familieøkonomi 

regner med at det vil dukke opp spørsmål 

om de nye medlemsfordelene og oppfordrer 

alle som har spørsmål om å 

kontakte Kundesenteret hvor en er klar 

til å ta imot telefonhenvendelser fra 

medlemmene i Seniorsaken. 

Ta kontakt 

-Vi legger stor vekt på at medlemmene 

skal kunne ta direkte og personlig kontakt 

for å få informasjon om de nye fordelene. 

Medlemstelefonen 22 36 43 00 er betjent 

fra klokken 09.00 til 16.00 alle hverdager, 

sier Hamre. 

Han røper at fl ere medlemsfordeler 

allerede er under planlegging. 

-Seniorer er en spennende gruppe og vi 

ser et betydelig potensial i å gå ut til ulike 

leverandører og forhandle fram gunstige 

avtaler på vegne av alle medlemmene i 

Seniorsaken, sier Terje Hamre. 

Alle som betaler medlemskap i Seniorsaken 

vil automatisk få rabatt hos en 

rekke leverandører ved framvisning av 

medlemskortet. Ytterligere informasjon 

kan fås ved henvendelse til Kundesenteret 

tlf: 22 36 43 00. 

Nytt 

medlemskort 

Alle medlemmer av 

Seniorsaken får tilsendt 

nye medlemskort av plast 

etter hvert som kontingenten 

blir innbetalt. 

Medlemsfordelene 

oppnås ved å vise 

medlemskortet! 


For 190 kroner kan medlemmene 

av Seniorsaken 

bli oppgradert til Club 

Senior. 

Henvendelse telefon 

22 36 43 00!

✂ 

“ 


For 190,- 

ekstra kan 

du oppgradere 

medlemskapet 

til Club Senior 

og spare penger 

hver bidige dag. 

“ 

Foreløpig kan du nyte godt av 5 fordeler. 

Og det kommer flere..... 

1 3 

Tusenvis å spare på strømmen. 

Du betaler en av de laveste strømprisene 

i markedet. I løpet av et år kan det dreie seg 

om flerfoldige tusen i gevinst som du kan 

putte rett i lommen. Alt du betaler er kr 35,- 

4 

i måneden for administrasjon. 

Eksempel: 

Besparelse med Senioravtalen 

4.kvartal 2006/8000 kWh kr 1.396 

2 

Sammenlignet med variabel strømpris hos 

Lyse 25.000 kWh årlig forbruk 

Plasseringskonto med super 

innskuddsrente! 

Vi har et unikt tilbud på innskudd: 

• Unik Topp 3 Rentegaranti 

• Inntil 4,51 % rente p.a. 

• Ingen uttaksbegrensninger 

5 

Ring så lenge du vil for 50 øre. 

Ringer du fra fasttelefon til fasttelefon, betaler 

du bare 50 øre i oppstart. Dermed kan du 

prate hvor lenge du vil. 

Mobiltelefon inkl. ny mobiltelefon 

En mobiltelefoniavtale spesialtilpasset Seniorsakens 

medlemmer. Inkludert i tilbudet er en ny 

mobiltelefon . Alle i Seniorsaken som benytter 

tilbudet kan ringe gratis til hverandre! Ønsker du 

å benytte den mobiltelefonen du allerede har kan 

du få et enda billigere abonnement. 

Hyggelige tilbud på reiser 

til fjern og nær. 

Vi holder deg oppdatert på reiser til alle 

verdenshjørner. Og det er reiser der du har 

større muligheter for å bli kjent med andre på 

din egen alder og med de samme interessene. 

Oppgrader medlemskapet 

til Club Senior i dag! 

Ring telefon 22 36 43 00, send epost til: seniorsaken@kundeogmedlem.no 

eller fyll ut kupongen som er ferdig frankert. 

Club Senior er en oppgradering 

av medlemskapet som gir deg gode 

og konkurransedyktige produkter og 

betingelser på en rekke områder. 

Ola Nordmann 

Oddveig i kundesenteret til Seniorsaken kan 

gi deg enda mer kvalifisert informasjon om alt det 

du har å vinne på å oppgradere medlemskapet til 

Club Senior. Du finner henne på telefon 22 36 43 00 


RABATT PÅ STEDET 

Navn: 

Adresse: 

Postnr./Sted: 

Fødselsdato: 

e-post: 

Telefon: 

Jeg er medlem, og vil gjerne oppgradere medlemskapet til Club 

Senior og betale kr 190,- ekstra pr. år. 

Jeg er ikke medlem, og ønsker medlemskap i Seniorsaken inkl. 

Club Senior til kr 480,- pr. år. Familiemedlemskap kr 550,- pr. år. 

Ønsker du familiemedlemskap får du tilsendt ekstra medlemskort. 

Medlem nr. 2: 

Seniorsaken 

Svarsending 0335 

0090 Oslo 

Fødselsdato:

I rettsaken 

mot Quisling 

MAI EITREM - Side 42 

Mai Eitrem på Nordstrand i Oslo er en 

fantastisk kvinne, som har vært med 

i Seniorsaken siden starten. Hun er mer 

samfunnsengasjert enn de aller fleste 

nordmenn, og har meninger om det meste. 

Mai stråler 

året rundt! 

Hun er nøyaktig hundre år 

yngre enn den norske grunnloven, 

men i sitt 93. år er Mai 

Eitrem mer oppegående enn 

de fleste av oss. Den beleste 

Oslo-kvinnen er aktiv som bare 

det – og Mai skinner i Solveien 

i Oslo! 


- Nå har jeg gått mye ut og inn av sykehus 

de siste årene, og jeg er operert i 

begge hoftene. Jeg er derfor avhengig av 

rullator, men om fysikken er skrantende, 

er jeg heldigvis helt åndsfrisk. Det er nok 

derfor legene har satset så mye som de 

faktisk har gjort på meg, smiler Mai Eitrem 

- som ble født på selveste nasjonaldagen i 

1914. Da måtte fornavnet selvsagt bli Mai 

- denne strålende kvinnen kunne knapt 

hatt et annet navn. Hun har en knivskarp 

hjerne, og innvidde mener det er fordi hun 

stadig søker intellektuelle utfordringer. 

Bridge hver tirsdag 

Mai Eitrem er fortsatt glødende samfunnsengasjert, 

slik hun alltid har vært. 

Hun spiller bridge, går jevnlig i teatret og 

deltar aktivt i det lokale pensjonistuniversitetet. 

Nordstrand-kvinnen er også med 

i en studiering gjennom p-universitetet, 

og norgeshistorien er hennes studium. 

- Vi startet studieringen for 25 år siden, 

og gjennom den har vi reist til blant annet 

Gotland, England og Frankrike. En tid var 

vi over 20 medlemmer i studieringen, og 

man måtte stå på søkerliste for å få plass. 

Nå er vi knapt ti igjen, og tre av oss er 

over 90 år. 

- Ingen tirsdag uten bridge med gjengen 

- Nei, det er et høydepunkt i tilværelsen. 

Vi er 16 spillere fordelt på fi re bord, og 

jeg passer på at vi hver eneste gang er 

akkurat dette antallet. Og jeg sørger for å 

hente inn vikarer når noen må melde forfall 

på grunn av sykdom - eller feriereise. 

Seniorsakens utsendte var også på besøk 

hos henne for snart tre år siden. Etter den 

forrige visitten, har Mai Eitrem slitt en del 

med helsen. Hun brakk lårhalsen allerede 

da hun nådde pensjonsalderen, og ble 

senest operert i hoften for et drøyt år 

siden. 

Journalist av yrke 

- Jeg har vært 16 ganger ut og inn av 

sykehus. Da jeg fi kk hofteprotese, var 

jeg gjennom en sju timer lang operasjon. 

Nå ler bare legene hver gang jeg kommer 

tilbake, for jeg kommer meg alltid 

gjennom det. Når det er sagt, vil jeg også 

si at jeg er mektig imponert over legenes 

ferdigheter. De jeg har hatt med å gjøre, 

utfører simpelthen en strålende jobb. 

- Har du oppskriften for å bli en livsglad 

100-åring 

- Nei, den tanken streifer meg ikke. Av 

og til tenker jeg at nok er nok, og jeg vet 

egentlig ikke hva det er som gjør at jeg 

alltid kommer meg opp av sengen. Jeg 

tror det har sammenheng med at jeg 

alltid er så glad innvendig. 

Hun er journalist av yrke. 92-åringen har 

levd et langt og innholdsrikt liv som pressemedarbeider 

i Forsvaret, NTB, NRK og 

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og 

innser det journalistiske poenget i å bli omtalt. 

- Jeg har opplevd så mye av pressen at 

jeg er skeptisk til å stille opp. Og skepsisen 

er ikke blitt særlig bedre med årene, 

sier Mai Eitrem, og forteller fl ittig om sine 

mange opplevelser i både NRK og NTB. 

Mai Eitrem har levd alene helt 

siden andre verdenskrig, men 

det har slett ikke vært noe 

kjedelig liv. I mange år var 

hun i pressetjenesten i Forsvaret, 

noe som ga mange 

uvurderlige minner og venner, 

og Eitrem var lenge i fremskutte 

posisjoner. Hun var i 

etterretningsstaben, har vært 

sikkerhetssjefens fortrolige 

sekretær, og laget i flere år 

den ukentlige pressemappen 

til forsvarsstaben. Mappen 

besto av redigerte nyheter fra 

alle de store avisredaksjoner 

i verden, og skulle gi Forsvarets 

mest betrodde menn 

et inntrykk av de politiske 

svingningene. 

I oktober 1945 var hun til 

stede og vitne til rettssaken 

mot Vidkun Quisling. Mai 

Eitrem opplevde den som 

en stor, personlig belastning, 

selv om hun følte en sterk 

antipati for lederen 

i Nasjonal Samling. 

- Jeg og mange andre hatet 

jo Vidkun Quisling, men det 

var likevel en stor belastning 

å oppleve ham dømt 

til døden. Det var faktisk 

såpass tøft at jeg fikk 

illebefinnende av denne 

straffesaken. Like primitivt 

var det da Saddam Hussein 

ble dømt til henging, og hele 

saken gjort til en grotesk 

mediebegivenhet, sier Mai 

Eitrem. 

Hun jobbet i kringkastingens dagsnyttredaksjon 

i 19 år, frem til hun gikk av 

med pensjon i 1981. - Journalister er 

ikke spesielt kjent for å leve sunt og 

helseforbilledlig – gjør du det 

- Jeg nyter livet, og unner meg rødvin 

til middag hver eneste dag! Nå er jeg 

riktignok blitt veldig forsiktig med å nyte 

drinker når jeg er i hyggelig lag, men viner 

har jeg bare godt av, smiler 92-årige Mai 

Eitrem

SELVAAG PLUSS - Side 44 

” 

Alfaz del Sol er stedet 

for deg som vil leve et 

aktivt liv i et varmere klima 

” 

Det gode livet i 

Alfaz del Sol 

Flere tusen nordmenn bor 

allerede i kommunen Alfaz del 

Pi på Costa Blanca i Spania. 

I området finnes norsk klubb, 

sjømannskirke, skoler, trygdekontor 

og andre institusjoner. 

Hvis du vil ta med deg 

pensjonen og bosette deg i et 

varmere land hele eller deler av 

året, er det verd å se nærmere 

på tilbudet fra Selvaag Pluss. 


Mange nordmenn har et forhold til sydkysten 

av Spania. Med Europas beste klima, 

preget av lite nedbør, stabil temperatur og 

mye sol, har området til alle tider tiltrukket 

seg besøkende på jakt etter bedre helse 

og det gode liv. 

Selvaag Gruppen har valgt å følge strømmen 

av nordmenn til Spania. I Alfaz del 

Sol i kommunen Alfaz del Pi har fi rmaet 

bygget 153 leieligheter fordelt på 16 hus 

i tradisjonell spansk stil, men med spesifi 

kasjoner som tilfredsstiller nordmenns 

høye krav til boligstandard, bomiljø, trygghet 

og omgivelser. Leilighetene ligger i 

hus som er to eller tre etasjer høye, alle 

med livsløpsstandard, heis og garasje. 

Prosjektet ligger i åsen ovenfor Alfaz del 

Pi sentrum i et etablert boligområde. Man 

kan se Middelhavet fra eiendommen, men 

den ligger likevel langt nok fra sjøen til at 

lokalklimaet er tørrere, svalere og dermed 

mer behagelig enn nede ved stranden. 

Området ligger sentralt i forhold til hovedveien 

som fører til fl yplassen i Alicante, 

og til opplevelser langs den solrike kysten. 

Byene Altea og Benidorm ligger rett i nærheten, 

med tallrike muligheter for service 

og opplevelser. Den nærliggende stranden 

i Albir, gir fi ne muligheter til bade- og strandliv. 

Leiligheter med service 

Med utbyggingen i Alfaz del Sol har 

Selvaag Gruppen for første gang fl yttet 

sitt norske konsept Selvaag Pluss ut av 

landet. Selvaag Pluss betyr boliger med 

service. 

I servicesentret som ligger i tilknytning til 

boligområdet, er det blant annet minimarked, 

restaurant, kafé og bar. Det er norsk 

frisør, norsk lege, norsk tannlege og norsk 

fysioterapeut. 

Restauranten drives av to chilenere som 

er født og oppvokst i Norge. Både kokk 

og servitør snakker kav bergensk, og 

serverer førsteklasses mat til gode priser. 

I resepsjonen, som er bemannet på dagtid, 

kan du få hjelp og råd når du trenger det. 

Du kan få hjemmehjelp, rengjøringshjelp 

og helsetjenester i egen leilighet. Resepsjonen 

kan hjelpe deg til å bestille varer og 

fi nne gode leverandører. I servicesentret 

er det også gjesteleiligheter, i tilfelle du får 

besøk. På anlegget er det svømmebasseng 

og et nydelig hageanlegg. 

Sentret har vaktmester og vakthold 24 

timer i døgnet. Hver bolig har alarmanlegg 

som kan kobles til en døgnbemannet 

alarmsentral. Du kan også få trygghetsalarm. 

Fakta 

Selvaag Plus i Alfaz del Sol 

har 153 leieligheter. 

24 er fortsatt til salgs. 

Leilighetene ligger i hus 

som er to eller tre etasjer 

høye, alle med heis. Det 

er tre leilighetstyper, alle 

er lettstelte og basert på 

livsløpsstandard. Alle rom 

bortsett fra bod/vaskerom 

har elektrisk gulvvarme. 

Kjøkkeninnredningen er 

i profilert spansk furu og 

benkplaten i lys granitt. 

Prisnivået ligger mellom 

145 000 og 230 000 Euro. 

(Fra 1,2 millioner kroner 

og oppover.) 

Fellesutgiftene, som dekker 

utgiftene til servicesenter og 

vaktmester osv, er 180 Euro 

for de dyreste leilighetene, 

og noe mindre for de øvrige. 

30 leiligheter er beregnet på 

utleie for kortere eller lengre 

tid. Den laveste prisen får du 

i vinterhalvåret. Prisen for en 

måned ligger rundt 900 euro 

(ca 7200 kroner). 

Mange leier hvert år. 

Alicante er blant de flyplasser 

de skandinaviske flyselskapene 

flyr oftest og rimeligst til. 

Reisen tar tre timer og 

45 minutter fra Gardermoen. 

Norwegian og SAS har 

begge avganger til og fra 

Alicante hver dag unntatt 

torsdager i vinterhalvåret.

Selvaag Pluss 

– fremtidens boform for seniorer 

2 prosjektledere 

i 60 årene 

søkes til internasjonalt arbeid 

Et lite Norge i Spania 

Alfaz del Sol er autentisk spansk. For 

den som ønsker det er det likevel mulig 

å fi nne norske leverandører av nesten 

alle slags tjenester. Det norske miljøet 

i Spania har utviklet seg kraftig i de 

senere år, med mange ulike typer 

næringsdrivende. Mangel på norske 

sosiale tilbud, er det heller ikke. 

I sentret fi nner du Den Norske Klubben 

med over tusen medlemmer. Like i nærheten 

ligger den norske Sjømannskirken. 

Aktivitetene rundt Klubben og 

Kirken er mange, og spenner fra uforpliktende 

treff til organiserte samlinger, 

dans, kurs, kulturaftener, studier og 

utfl ukter. Kommunen kan til og med 

skilte med et norsk amatørteater. 

I Alfaz del Sol er det lett å holde kontakten 

med Norge. Du kan få norske 

tv-kanaler og internett-tilgang. Du kan 

til og med få norske aviser. Både VG og 

Dagbladet trykkes på sydkysten hver dag. 

Ideelt for pensjonister 

Etter Seniors mening er Alfaz del Sol 

et fl ott sted for pensjonister enten de er 

der kort eller lang tid. Norske myndigheter 

er til stede i sentret med et eget 

norsk trygdekontor. Det er enkelt å få 

trygd og pensjon overført til Spania. 

Sentret kan hjelpe deg med alle slags 

tjenester, inkludert hjemmesykepleie 

dekket av folketrygden. Det betyr at du 

kan bli i Spania like lenge som om du 

skulle bo i egen bolig hjemme i Norge. 

Selvaag Pluss selger boliger både til 

eldre og yngre, og har ingen aldersbegrensninger 

i sine prosjekter. Alle boliger 

leveres med ekstra trygghet, service og 

opplevelser. Målet er å levere boliger som 

gir færre bekymringer og fl ere muligheter. 

Slike boliger passer godt for seniorer, men 

også for andre grupper som ønsker å 

kjøpe seg fri fra plikter og oppgaver som 

følger med huseierrollen. Selvaag Pluss 

tror at beboere i ulik alder gir det beste 

bomiljøet. 

Boliger med service vil vanligvis bety felles 

resepsjon, trimrom, selskapsavdeling, en 

liten leilighet der man kan ta imot gjester 

og felles have eller terrasseanlegg. Det 

vil være ansatt en vert eller vertinne som 

er behjelpelig med å organisere service 

for beboerne, samt en vaktmester. Alle 

boligene har heis, garasje og alarmanlegg. 

Plussboliger er et registrert varemerke for 

Selvaag. 

Selvaag Pluss har prosjekter over hele 

landet med 1200 boenheter enten i 

produksjon eller salg. I tillegg har man 

et utenlandsengasjement, i øyeblikket 

begrenset til et resortanlegg i Alfaz del 

Sol på Spanias Solkyst. Et annet lovende 

område for ekspansjon i utlandet er 

Kroatia, der man undersøker mulighetene 

for etablering. 

Alle prosjekter i regi av Selvaag Pluss eies 

av Selvaag, Wilhelm Wilhelmsens selskap 

Tudor, Bergesen og investeringsselskapet 

Ferd. Selskapet har konkurrenter 

og konseptet er relativt lett å kopiere. 

Selvaag Pluss er imidlertid helt dominerende 

i det norske markedet og har 

betydelige stordriftsfordeler. En viktig del 

av virkesomheten er drifting av etablerte 

boenheter. 

Styreinfo.no er en nettavis om styrearbeid 

som ble etablert i 1999. I 2000 lanserte 

vi for første gang Årets Styreleder 

Pris i Norge, en begivenhet som vi har 

enerett på. 

1. mars 2007 lanserte vi konseptet 

Årets Styreleder Pris i Danmark hvor prisvinneren 

ble Mads Øvlisen i LEGO Konsernet 

og hvor det var over 100 påmeldte 

til et faglig seminar før utdelingen. 

Vi ekspanderer nå til andre land med 

Trivselsreiser 

Langtidsreiser 

Finland og nordisk kåring. For å kunne 

gjennomføre videre ekspansjon søker vi 

prosjektledere med fl eksibel arbeidstid, 

som har erfaring i styrearbeid og som kan 

hjelpe oss å lansere konseptet i Europa.. 

Det er en fordel om du har internasjonal 

arbeidserfaring, men ingen betingelse. 

Arbeidet vil bestå av kontakt med toppledere 

til foredragsvirksomhet og jury 

deltagelse, kartlegging av styrelederkandidater 

til prisen og innsamling av data til 

Les om 

vinterens 

nyheter! 

juryens arbeid. Prosjektlederen er juryleder 

i hvert land og har også mediekontakt. 

Vennligst send noen ord om deg selv til 

post@styreinfo.no ved styreanalytiker og 

redaktør Gunnar Eckbo dersom å arbeide 

med toppledere i Europa frister. 

VÅRPRISER 

Har De punkterte/duggete eller sprukne 

ISOLÉRGLASS 

Tilbud på utskiftning 2-lags 

isolérglass: 1880,– pr. m 2 

Energiglasset* som hjelper deg 

å spare penger: 2200,– pr. m 2 

* U-verdi ned til 1.1 

Tilbudet gjelder ut juni! 

SELVAAG PLUSS - Side 46 

For norske seniorer kan et opphold i 

Spania i vinterhalvåret være både helsebringende 

og attraktivt. Da er det også 

rimeligst å leie. Prisen for en måned er 

ca. 900 Euro (ca 7200 kroner). Mange 

kommer tilbake år etter år. 

Du kan godt reise som enslig. I servicesentret 

serveres lunsj. Klubben står 

åpen og har mange arrangementer. 

Med så mange andre nordmenn, er 

det lett å knytte kontakter. 

Bestill vinteren 07/08 

Innholdsrike kvalitetsreiser til varmere strøk. Vi gir deg sol, varme og 

sosialt samvær under trygge forhold. 

Et spennende ukesprogram finner du alltid på våre reiser. Lett morgentrim, 

spaserturer, sykkelturer, bussutflukter og turer “over stokk og stein”. 

Fly fra Bergen, Kristiansand, Oslo og Trondheim. 

Bestill katalogen i dag, tlf 56 57 47 50 eller vitaltour.no 

trygghet og omtanke 

Tid for montering avtales direkte med oss. 

Ring oss, vi utfører oppmåling uten 

kostnader eller forpliktelser! 

Prisene er inkl. montering og mva. Gjelder rutestr. inntil 3,3 m 2 . 

Større rutestr., be om rimelig tilbud. NB! Minstepris k. 2.000,– 

Tillegg for fasongruter og stillase. 

Etbl. 1968 • 08.00–16.00 

Avd. Oslo 

Brobekkveien 104, 0583 Oslo 

Tlf. 22 64 00 68 

Avd. Akershus 

Soleiefaret 10, 1555 Son 

Tlf. 64 95 31 30

Gjennom en oldefars briller 

Jahn Otto Johansen 

Huslegen 

Peter F. Hjort 

Den demografiske 

bombe truer oss 

God! 

På det europeiske kontinent er man 

langt mer opptatt av den demografi ske 

bombe som truer oss enn vi er i Norge. 

Her i nord lever vi i en uskyldstilstand 

fordi vi fl yter oppe på et hav av olje og 

gass og fordi fertiliteten i vårt land er noe 

høyere enn det europeiske gjennomsnitt. 

Men også Norge er i lengden truet av en 

nedgang i folketallet og av aldringen. En 

stadig større andel av befolkningen faller 

i årsklassene over 60. Det har ennå ikke 

gått opp for våre beslutningstakere, og i 

mediene sitter det kulturløse desksjefer 

som tror at de fl este seere, lyttere og 

lesere er ungdommer som bare vil ha 

pjatt. Det er en fornærmelse mot de unge, 

og det er en utfordring seniorene vil svare 

på ved å slutte å lese tabloidene og svikte 

fjernsynet. Undersøkelser viser at også 

de eldre i stigende grad lytter til radioens 

nyhetssendinger og bruker Internet. 

I vårt land preges nesten hele det politiske 

og sosialøkonomiske miljø av ”defl atoriske 

dogmatikere”, det vil si de frykter infl asjon 

så sterkt at de ikke vil bruke av oljefondet 

til viktige infrastrukturoppgaver. Når jeg 

oppholder meg i Tyskland eller i andre 

kontinentale land, får jeg stadig spørsmål 

fra fremstående økonomer og politikere: 

Hvorfor bruker dere ikke oljepengene til 

å bygge tidsmessige aldershjem og topputstyrte 

sykehus 

Det er ikke infl asjonsskapende, fordi 

arbeidskraften kommer fra utlandet og 

de teknologiske innkjøp likeså. Hverken 

Gardermoen eller Rikshospitalet skapte 

infl asjon fordi svenskene som jobbet der 

brukte lite penger i Norge. De reiste hjem 

hver weekend og provianterte. Polske 

gjestearbeidere sparer det meste og 

sender hjem. 

Av en eller annen merkelig grunn slår 

denne argumentasjon ikke igjennom i 

Norge. De såkalte ”ansvarlige” bare fnyser 

av Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet, 

som kan tillate seg å overby fordi de ikke 

har regjeringsansvar. Men tenk om FRP 

har litt rett Det mener mange utenlandske 

eksperter. 

På det europeiske kontinent diskuterer 

man i mediene og andre offentlige fora 

hva de skal gjøre når befolkningen stadig 

synker og blir eldre. I Tyskland fødes 

det bare 1,29 barn pr. kvinne, mens det 

trengs en fertilitet på 2,4 for at folketallet 

og dermed økonomien og levestandarden 

skal holde seg på det nåværende nivå. 

Hvis det fortsetter som i dag, vil Tysklands 

folketall være sunket fra 81 til 57 millioner 

innen 2050. EU totalt sett vil miste minst 

150 millioner. Det er dramatiske perspektiver. 

I den nye boken ”Barren States: The 

Population ”Implosion” in Europe”, 

redigert av Carrie B. Douglass, tar 

sosialantropologer og demografer opp 

denne problematikk. ”Implosion” er det 

motsatte av ”eksplosjon”. Det er ikke bare 

Tyskland som har et stort problem. 

I nesten hele det tidligere Sentral- og Øst- 

Europa synker folketallet dramatisk. 

De unge og dyktigste emigrerer, og 

unge kvinner med utdannelse eller sexy 

utseende satser på en rask karriere som 

de håper ender med at de blir gift med en 

nyrik fyr. Barn skal de i hvert fall ikke ha. 

Det fi nnes mange forklaringer på den lave 

fertilitet, for eksempel trangboddhet og 

alkoholisme i Russland. Der er gjennomsnittsalderen 

for menn nå bare 58-59 

år. I Tsjekkia satser de unge på en rask 

utdannelse, å reise og tjene penger og 

ha det moro, kort sagt alt det som deres 

foreldre og besteforeldre ikke fi kk lov til 

under kommunismen. I dette bilde er det 

ikke plass til barn. Over alt er det den 

godt utdannede middelklassen som får 

færrest barn. 

Det er interessant at i det meget katolske 

Polen, der et av regjeringspartiene vil 

forby all abort, fødes det også for få ban. 

Det ser ut til at Pavens appeller om ikke å 

bruke kondom ikke gjør noe inntrykk på 

unge polakker, selv på dem som går til 

messe hver søndag. 

Tilsvarende er det med Irland, som ved 

siden av Polen er det mest katolske land i 

Europa og forsyner resten av kontinentet 

med prester. Heller ikke der vil unge mennesker 

med god utdannelse og appetitt 

på livet ha barn. De utsetter det i hvert 

fall inntil den biologiske klokke slår - for 

kvinnene selvsagt. Menn kan jo vente 

med barn til de er eldre og kan fi nne seg 

en ung kvinne som vil føde deres barn. 

Men disse står heller ikke i kø. Uansett 

hvilket land det dreier seg om, vil europeiske 

kvinner ikke lenger ha barn for 

tidlig og de vil ikke ha mange barn. 

Det katolske Spania, som tradisjonelt var 

kjent for sine store, barnerike familier, har 

en fertilitet på bare 1,07. Det er blant det 

laveste i hele verden. Unge spanske menn 

og kvinner blir gjerne boende hjemme og 

blir oppvartet av foreldre og besteforeldre. 

De vil ikke selv stifte familie og få barn. 

Unge spanjoler dyrker i like stor grad som 

tyskerne det som i Berlin omtales som 

”Spassgesellschaft” – ”Morosamfunnet”. 

Europas største problem er ikke den 

såkalte ”islamisering”, som enkelte skremmer 

oss med. Det er riktig at innvandrerfamilier 

fra den tredje verden, særlig 

muslimer, får mange barn, men det endrer 

seg etter hvert som kvinnene får bedre 

utdannelse. I Tyskland viser det seg at 

velutdannede tyrkiske kvinner slett ikke 

vil være ”fødemaskiner!”, og det vil heller 

ikke intelligente og dyktige pakistanske 

jenter som tar topputdannelse og får 

bedre karakterer enn etniske nordmenn. 

Nei, problemet er ikke at ”de andre” får for 

mange barn, men at vi ”urinnvånere” har 

alt for lav fertilitet. 

Dette innlegget handler om ett 

eneste ord, og ordet er ”god”. 

Grunnen til at jeg har valgt 

dette ordet, er at det har to 

betydninger som er helt forskjellige. 

Og det er akkurat 

likedan på alle de nordiske 

språkene (god), på engelsk 

(good) og på tysk (gut). 

Den ene betydningen er fl ink eller dyktig. 

”Han er god til å spille fotball”, sier vi og 

mener at han behersker spillet og kan 

drible, heade og score. Hvis han er ung, 

vil vi ha ham på klubblaget. Er han voksen 

og ekstra god, vil vi ha ham på landslaget 

og se ham på kamp og i TV, og vi synes 

han fortjener å bli rik. Vi bruker ordet i 

samme betydning på mange 

andre områder også, f. eks: ”Han er 

god på skolen, eller han er en god sjåfør 

eller en god ingeniør.” Hele tiden er det 

dyktighet som er kjernen. 

Den andre betydningen er snill. ”Han er en 

god venn eller en god ektefelle”, sier vi og 

tenker på snillhet, hjelpsomhet, trofasthet 

og til og med kjærlighet. Vi bruker det mer 

generelt også: ”Han er en god mann eller 

et godt menneske.” Det er den samme 

betydningen på de andre språkene: ”He 

is a good man”, eller: ”Er ist ein guter 

Mensch”. Når vi bruker ordet slik, tenker vi 

ikke på dyktighet, bare på snillhet eller rett 

og slett på godhet. 

Det fi nnes områder hvor vi ikke er helt 

sikre på hva vi legger i ordet, for ofte mener 

vi egentlig begge deler, både dyktighet 

og snillhet. Særlig bruker vi det i denne 

dobbelte betydningen når vi snakker om 

folk som arbeider i ”menneskeyrkene”. 

”Hun er en god lege, sykepleier eller 

lærer”, sier vi og mener at vedkommende 

er både dyktig og snill. En god lege forstår 

sykdommene men forstår også den syke 

som menneske. Det er avgjørende i disse 

yrkene at de både kan faget og klarer å få 

pasientene eller elevene til å føle seg sett, 

hørt, forstått og møtt som et menneske 

- eller til og med som et medmenneske. 

Det krever både dyktighet og snillhet eller 

godhet. 

Disse to egenskapene, fl inkhet og 

snillhet, er helt forskjellige, og det er vanlig 

å si at fl inkhet sitter i hjernen, mens snillhet 

sitter i hjertet. Derfor er det heller ikke 

noen direkte kobling mellom dem. Det går 

an å være fl ink og snill, 

og det går an å være snill og dum. Derfor 

forstår jeg ikke hva det kommer av at det 

samme ordet – god – har fått disse to 

betydningene. 

Det er enda en gåte her, for på alle disse 

språkene har ordet god en merkelig likhet 

med ordet Gud. Og Gud er både vis og 

god. Jeg spekulerer over denne sammenhengen, 

men jeg vet ikke noe om en 

mulig forklaring. 

Men – selv om vi ikke forstår sammenhengen, 

er det ingen tvil om at et godt mål for 

menneskene er begge deler: både fl ink 

og snill. Likevel er det en skremmende 

utvikling i vår tid at vi legger større vekt 

på dyktighet enn på snillhet. I New York 

Times leste jeg den 10. desember 2005 

følgende lille diagnose på vår egen tid: 

”The pressure to do well is up. The pressure 

to do good is down”. 

På norsk ville det bli: “Det er viktigere å 

være fl ink enn å være snill”. Slik er det 

blitt, men det var ikke sånn før. Når vi seks 

søsken kom hjem med karakterboken, 

leste far alltid de tre nederste karakterene 

først, for Flid, Orden og Oppførsel. De 

andre tok han ikke så nøye. 

Det er enkelt å sammenfatte: Målet for 

menneskene er både fl ink og snill, og jeg 

tror snill er det viktigste. 

Side 49 - HUSLEGEN

LITT EXTRA - Side 50 


Nå kan du få 

litt extra 

i hele Norge! 

Senior har tidligere skrevet om 

Litt Extra, lånet som gjør det 

mulig for deg som er over 60 år 

og har spart i egen bolig, til å 

skaffe deg litt ekstra å leve for 

som pensjonist. Lenge var dette 

lånet tilgjengelig bare i Osloområdet, 

nå tilbyr KPL og BN- 

Bank dette lånet i hele Norge. 

Litt Extra er en låneavtale som frigjør 

en del av sparekapitalen du har bundet 

i boligen, samtidig som du er sikret å 

kunne bo i boligen resten av livet. Det er 

på grunn av denne unike tryggheten at 

den nye låneordningen er døpt ”Den nye 

superpensjonen”. Lånet som tilbys av KLP 

og BN-Bank, er rente- og avdragsfritt, 

Mange av Seniorsakens medlemmer 

henvender seg til sekretariatets for å få 

råd og veiledning i økonomiske spørsmål. 

Det gjorde Reidun og Svein Nesset også. 

De ønsket å forbedre sin økonomi og gi 

forskudd på arv, og spørsmålet gjaldt 

belåning av eiendom. Vi formidlet kontakt 

med Thor Sandvik i Litt Extra AS, og i løpet 

av kort tid ble lånesøknaden behandlet 

i KLP (Kommunal Land Pensjonskasse). 

Resultatet ble penger til forskudd på arv 

samtidig som det gir deg livsvarig rett til å 

bo i egen bolig. Sparebanken Bien tilbyr 

lånet til lokale kunder i Oslo. 

Lånet har fått terningkast seks i økonomitidsskriftet 

”Dine Penger”. Den store 

fordelen med Litt Extra er nettopp den 

livsvarige bogarantien. Faren ved å ta opp 

lån med pant i boligen, er vanligvis at du 

bruker opp alle pengene mens du er i live. 

Da kan du risikere at banken krever at 

du begynner å betale renter. Det kan bli 

utrivelig med en liten pensjon. Du risikerer 

i verste fall å måtte fl ytte. Med Litt Extra 

er det banken som bærer risikoen. Hvis 

du lever så lenge at boligens verdi er 

lavere enn lånet ved forfall, er det banken 

som dekker tapet. For å kunne garantere 

deg livsvarig borett, er imidlertid renten 

på litt Extra høyere enn ved ordinære 

boliglån. Litt Extra skal kun tilbakebetales 

ved permanent overgang til sykehjem eller 

ved død. Dersom dere er to låntagere, 

gjelder dette for lengstlevende. 

Stor interesse for litt extra 

og en vesentlig forbedring av Reidun 

og Svein sin økonomi. 

Få full orientering 

på ”Økonomicruise” 

På Seniorsakens “Økonomcruise” til Kiel 

22. - 24. mai 2007 setter vi blant annet 

“boligkapital” på dagsorden. Thor Sandvik 

vil forelese om temaet, og gi gratis 

veiledning til dem som ønsker det. 

Den nye superpensjonen 

Med Litt Extra kan du: 

• få utbetalt et større 

engangsbeløp, månedlige 

utbetalinger eller en 

kombinasjon. 

• låne uten å betale renter 

eller avdrag så lenge du 

lever. 

• låne med pant i egen 

bolig samt ha livsvarig rett 

til å bo i boligen. 

• ha en låne-avtale som 

løper livet ut, ordinære lån 

har begrenset løpetid. 

• for hvert år avtalen løper 

trekke fra forfalte renteutgifter 

i selvangivelsen og 

oppnå en ekstra skattefordel. 

• beholder eierskapet 

til boligen, du eller dine 

arvinger får glede av verdistigning 

i boligmarkedet. 

• når som helst avslutte 

låneforholdet. 

• la arvingene overta 

boligen ved å gjøre opp lånet 

på vanlig måte. 

Slik løser du oppgaven: 

1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederst diagram. Hvert tall 

har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall... 

3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du 

dinner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

Pusling 

54 26 11 1 8 29 61 40 47 

Vinneren kan velge mellom boken 

“Det nye livet” av Rolv Wesenlund, 

med en personlig hilsen fra forfatteren, 

eller Seniorsakens ryggsekk. 

Værelse med gamle blader 

60 34 13 73 6 24 39 9 

Spiller av 2. generasjon 

72 55 5 22 22 27 31 14 60 37 75 1 41 70 

Blomsterstand 

66 50 61 28 19 15 70 32 44 41 

Vårlig farge 

58 23 11 36 63 45 57 26 28 

Alpinhelt 

51 35 17 12 29 7 26 21 47 72 60 43 31 6 53 7 

Gnier 

32 68 71 24 33 10 49 19 28 30 64 35 

Fyll ut og finn løsningen: 

Ordleken 

Andreas Lunnan 

Stans 

4 65 42 2 33 17 67 48 58 58 

Oppvigler 

62 18 52 46 7 10 72 67 

Har sin egen søndag 

1 69 42 74 16 68 5 21 54 20 28 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 

Den første skjedde i 1969 

3 59 21 8 44 53 70 25 14 31 38 

22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 

42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 

65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 

Send løsningen innen 15. mai 2007 og vinn boken 

”Det nye livet” eller Seniorsakens ryggsekk! 

(strek under det du vil ha dersom du vinner) 

Navn 

Adresse 

Telefon 

Send løningen til: Seniorsaken, 

Holbergsgate 19, 0166 Oslo. 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

Vinner av ordleken 

Anne-Lise Myran, Steinrøysa 12d, 1658 Torp 

Løsningen i SENIOR nummer 1/2007 var: 

”Et gavekort på medlemskap i Seniorsaken er 

så absolutt et godt alternativ til henne eller ham 

som har alt”. 

Denne gangen var det Anne-Lise Myran som ble 

trukket ut som den heldige vinneren. Hun bor 

i Steinrøysa, ikke ”nedi bakken”, men ned mot 

Glomma. Midt mellom Sarpsborg og Fredrikstad. 

Som medlem i Color Club reiser hun ofte på tur 

med Color Line så ”Beauty baggen” skal nok snart 

ut på tur. Vi gratulerer Anne-Lise, og ønsker henne 

”Bon Voyage” ! 

Side 51 - ORDLEKEN

B 

Returadresse: 

Seniorsaken 

v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE 

Vidar Lønn Arnesen 

JussCruise med Seniorsaken 22. mai 

Bli med når Seniorsaken og Color Line inviterer til jussCruise med foredrag om 

personlig økonomi, og gratis økonomisk og juridisk rådgivning. Kos deg med Vidar 

Lønn-Arnesens og Philip Kruses "Da Capo-show” og med deilige måltider. I Tyskland 

arrangerer vi tur med norsk guide som forteller om landet mange av oss ikke kjenner 

så godt, og vi besøker den romantiske barokke herregården Borghorst. 

Fra kr 

1 800,- 

Prisen er pr. person og inkluderer båtreisen t/r i 2-stjerners 

innvendig dobbeltlugar, frokost t/r, enkel lunsj med kaffe og 

eveningbuffet med drikke på utreisen, 3-retters middag med drikke 

på returen. Utflukt i Tyskland med buss og guide. Turkode 1009. 

Booking: 810 00 811 eller nærmeste reisebyrå 

www.colorline.no 

Opplev sjøen, 

glem alt annet

Club Senior - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?