John I. Alvheim John I. Alvheim - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:52 Side 24 Blinde Marie uten hjelp VÅGÅ: Marie Bjørgen var lenge en institusjon i det offentlige helsevesen i Gudbrandsdalen. Nå har Marie passert 92 år, synet svikter og hun har selv behov for en institusjonsplass. Den har hun ennå ikke fått. JEG HAR VENTET på en plass på Vågåheimen i over ett år nå. Samtidig har jeg søkt om nødvendige hjelpemidler, men ingenting nytter. Jeg får bare ikke det jeg trenger. Utakk er verdens lønn, sier en oppgitt Marie Bjørgen. Hun bor i en trygdebolig ikke langt fra helsesentret i Vågå, men den tidligere ildsjelen i bygdas helse- og omsorgstjeneste forlanger et bedre tilbud. Nå har hun hjemmehjelp og støttekontakt to fattige timer i uken, det er særdeles mangelfullt. – I løpet av de siste årene har jeg hatt to alvorlige øyesykdommer, som jeg er operert for. Nå kan jeg nesten ikke se noe i det hele tatt, og er helt avhengig av hjelp. Jeg har hatt blodpropp i lungene og lider av sukkersyke. ”– Hun forlanger et bedre tilbud fra helse og omsorgstjenesten i Vågå Assistansen jeg får fra hjemmehjelpen er helt uvurderlig, men det er jo ikke mye man rekker på to timer i uken, sier Marie Bjørgen. Hun har vært i det offentlige helsevesen i over en mannsalder, og arbeidet som sykepleier i Kristiansand under krigen. Det var usedvanlig tøffe tak for Marie og alle de andre. Sultet nesten i hjel – Vi arbeidet bokstavelig talt døgnet rundt der nede, og jeg unner ingen det vi var igjennom disse årene fra 1941 til 1945. På dagene gikk det i ett kjør, med stell og behandling av pasienter som ofte led av epidemier eller underernæring. På nettene måtte vi bistå på operasjonssalen, og mat fikk vi så lite av at jeg trodde lenge jeg kom til å sulte i hjel, forteller 92-åringen, som opprinnelig er fra Grue i Solør. Etter at krigen var over, fikk hun minst like store oppgaver når nasjonen skulle gjenreises. I Vågå i Gudbrandsdalen hadde Marie en bror, som til overmål var ordfører i bygda. Hans visjon var å bygge en aldersheim, og ba på sine knær om søsterens bistand. – Jeg var avmagret og uten krefter, men dumsnill som jeg var, lot jeg meg overtale til å bli bestyrer av heimen. I Vågå var det nemlig ingen annen sykepleier på den tiden, og jeg følte meg kallet! Jeg fikk med meg to-tre ungjenter fra bygda, og lærte dem opp i praktisk sykepleie og de gjorde en enestående innsats. Vi fikk til en institusjon som fungerte, og der vi aldri brukte sovetabletter for å få de eldre i søvn om kveldene. Stadig vekk 24 • SENIOR 4/05
Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:52 Side 25 Reportasje SAVNER HJELP: Marie Bjørgen i Vågå var lenge en samvittighetsfull pleier for de eldre i bygda. Nå ber hun selv om hjelp til omsorg. kom det en flott gjeng med unge gutter og jenter og sang og spilte på heimen, og du stor min så mange fine kvelder vi hadde i peisestuggu, forteller Marie Bjørgen. Etter tre og et halvt år som bestyrer og sykepleier 24 timer i døgnet, fikk Marie nok. Kreftene hadde tatt slutt, og hun krevde avløsning. Både ordfører-broren og styreformannen mobiliserte alle gode ressurser, for å beholde henne. Kun for de eldre – Styreformannen ba meg pent om å bli – for hans skyld!! Etter mye frem og tilbake, skrev jeg under på en forlengelse, men det var slett ikke for hans skyld! Jeg skrev under på å forsette, utelukkende med tanke på de eldre, sier Marie Bjørgen. Ett spesielt tilfelle har gjort ekstra inntrykk på Marie Bjørgen. Hun fikk etter hvert et helt spesielt forhold til en psykisk syk lærerinne som hadde vært sengeliggende i 15 år på en institusjon i nabobygda. Marie og hennes medarbeidere gjorde en formidabel innsats og fikk endelig lærerinnen på beina igjen, og Bjørgen glemmer aldri inntrykket det gjorde å se pasienten reise seg: – Søster Marie – kan jeg trå på jorda sa kvinnen da vi reiste på tur på Vågåvatnet en praktfull dag. Jeg glemmer det aldri, og lærerinnens fremgang skyldes først og fremst mine medarbeidere som gjorde en fantastisk jobb med henne og alle andre. Medarbeiderne mine skulle hatt kongens fortjenstmedalje i gull, alle sammen, mener Marie ”– Vi fikk til en institusjon som fungerte, og der vi aldri brukte sovetabletter for å få de eldre i søvn om kveldene. Bjørgen. – Har du vært i kontakt med helse- og omsorgsetaten i kommunen – Ja, flere ganger. Jeg får stadig tilsendt brev med krav om å dokumentere det ene og det andre, og slik holder de på mot et menneske som ikke er i stand til å lese! tordner Marie Bjørgen. –––––––––––––––––––––––––––– TEKST OG FOTO: STEINAR EGGEN – Marie skal få plass VÅGÅ: Ordfører Rune Øygard i Vågå kommune lover at Marie Bjørgen skal få en plass på Vågåheimen, dersom hun søker om det. Ordføreren mener at Marie tilsynelatende har klart seg godt. – VI HAR ALDRI mottatt noen formell søknad fra henne om plass på heimen, og det har av og til vært vanskelig å vite hva hun virkelig ønsker. Hun har heller ikke ønsket særlig hjelp fra hjemmesykepleier eller hjemmehjelp, og vi har hatt litt problemer med å finne ut av hennes virkelig behov. Hun har en støttekontakt som er innom henne relativt ofte, og når Marie Bjørgen så klart signaliserer at hun ønsker en plass på Vågåheimen, skal vi vurdere saken grundig, sier ordfører Øygard. – Har ikke kommunen medarbeidere som kan hjelpe en sterkt synshemmet 92-åring med å fylle ut søknad – Jo, da. Og medarbeidere fra vår hjemmebaserte omsorg har da også vært på besøk for å hjelpe henne med å søke om en plass på Vågåheimen, men de måtte returnere med uforrettet sak. Dersom nå Marie Bjørgen likevel sier hun vil på heimen, og våre omsorgsarbeidere finner det riktig at hun blir flyttet til institusjon, så vil hun bli det, sier ordføreren. – Hun har selv vært blant foregangspersonene i omsorgstjenesten i Vågå. Teller ikke det når plassene på heimen skal fordeles – Nei, da stiller alle likt. Jeg vil også gjerne berømme den kjempeinnsatsen Marie Bjørgen har gjort som bestyrer og som omsorgsarbeider her i en årrekke, og den innsatsen står det respekt av. Nå mener hun tydeligvis at hun ikke får en like god omsorgstjeneste tilbake, og det har hun full rett til å mene. Men plassene på Vågåheimen blir utdelt totalt uavhengig av hva søkerne har gjort for bygda gjennom tidligere tider, alle stiller helt likt. – Vil du foreta deg noe i denne saken – Ja, vi skal omgående ta kontakt med Marie Bjørgen, og akter å finne ut hva hun virkelig ønsker. Hun har vært og er en ressursperson for bygda, og fortjener absolutt å nyte godt av den svært gode omsorgstjenesten vi har. Men vi må altså få avdekket hennes nåværende behov, og det er for eksempel en ny opplysning for meg at hun ikke lenger har syn, sier ordfører Rune Øygard fra Arbeiderpartiet. SENIOR 4/05 • 25
Page 1 and 2: Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:51
Page 23: Senior_mag_12_9.qxd 15-09-05 09:52

John I. Alvheim John I. Alvheim - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?