Familiesolidariteten - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

eldrene. Individualisme betyr ikke brudd med familien. Sannsynligvis har det aldri før i historien vært så mye kontakt mellom barnebarn og besteforeldre som i dag. - Hver generasjon har forskjellige livserfaringer i forhold til sine foreldre. Vi bruker mer penger på oss selv, men det skjer ikke på bekostning av familien. Når noe skjer, stiller vi opp. Det hevdes at folk i dag bare tenker på seg selv. Slik er det ikke, sier Svein Olav Daatland. ”Familierelasjonene er sterkere nedover enn oppover i familielinjen, og barna er i så måte viktigere for foreldrene enn omvendt.” En individualistisk kultur Individualisme er ikke bare et moderne fenomen i Norge. Holdningen går langt tilbake i historien. Hvis man hadde tilstrekkelige ressurser, har nordmenn alltid ønsket sitt eget hushold og sin egen familie fremfor å bo sammen med slekten. Folk har ventet med å gifte seg til de har hatt råd til å skaffe seg et sted å bo. Slik er det ikke nødvendigvis i andre kulturer der klanens interesser går foran individets. I vår kultur kommer individets interesser først. Man hjelper, hvis man kan. Foreldregenerasjonen har aldri helt kunnet stole på barnas hjelpevillighet. Denne holdningen gjenspeiles i kårkontraktene på landet, som til dels har vært svært detaljerte med hensyn til de ytelsene de gamle skal ha krav på. Den samme usikkerheten hos foreldregenerasjonen ligger nok også bak Det Fjerde bud – bestemmelsen om at barna skal elske sine foreldre, tyder på at familieforhold både skaper og løser problemer – og at dette også var tilfelle i oldtiden. - Tidligere hadde vi i Norge en lovmessig forpliktelse til å ta seg av familiemedlemmer, forteller Svein Olav Daatland. Den plikten ble opphevet i 1965. Lovmessig forpliktelse består imidlertid i land som Tyskland, Frankrike og Spania – dessuten i de fleste land ellers i verden. Unntaket er Skandinavia, Nederland og de anglosaksiske. I disse landene er de offentlige omsorgstjenestene rettet mot individer, mens andre velferdsstater innretter hjelpen mot familien. Vi har dessuten offentlige tjenester på områder som i andre land oppfattes som familiens ansvar. Norsk helse- og sosiallovgivningen (Lov om sosiale tjenester i kommunen) gir en rett til visse tjenester. Problemet er naturligvis at denne retten oppstår etter visse ikke helt klare kriterier, og derfor er avhengig av at de ansvarlige myndighetene i kommunen vurderer ditt behov som så tungtveiende at det faller inn under loven. Imidlertid er det ikke relevant for kommunen å nekte deg hjelp under henvisning til at du har barn som kan hjelpe deg. Velferdsstaten styrker familien - Noen har hevdet at velferdsstaten svekker generasjonssolidariteten. Det er ikke tilfelle, hevder Svein Olav Daatland. Solidariteten består som før. At vi har fått bedre pensjoner har ikke ført til at vi er mindre glade i hverandre. Tvert i mot betyr velstanden at de eldre ikke lenger er en økonomisk belastning for barna og at familien har fått ressurser til å løse mange oppgaver. Velferdsstaten er avhengig av familien – samtidig som den har styrket de eldres posisjon i familien og i relasjonen til barna. Litteratur: • ”Den fjerde alderen”, Tor Inge Romøren. Han er kommunelege i Larvik og studerte på 1980-tallet livsløpet til en gruppe eldre i distriktet. • ”Øktindividualisering og omsorgsrelasjoner i familien”, Heidi Gartun. • ”Familie, velferdsstat og aldring”, Svein Olav Daatland og Katharina Herlofsen. Tidsskriftet ”Aldring og livsløp”, nr 2 – 2003. Fakta • 20 prosent ser minst ett av barna daglig. • 70 prosent har kontakt ukentlig eller oftere. • Foreldregenerasjonen er netto givere frem til de er i 70-årene. • Barna hjelper de eldre praktisk og de eldre hjelper barna økonomisk. • Hele 87 prosent av barna hevder de har hjulpet sine foreldre. • Hele 80 prosent av foreldrene oppgir at de har et nært eller veldig nært familiesamhold. Dette er NOVA Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), er et statlig sosialforskningsinstitutt, organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Administrativt er instituttet underlagt Kunnskapsdepartementet. Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Det skal fokuseres på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. 40
Svar fra Jens Stoltenberg Statsminister Jens Stoltenberg svarer på Seniorsakens anførsler om manglende seniorprofil i statsbudsjettet med et personlig to-siders brev. Brevet er holdt i en svært positiv tone og statsministeren understreker gjentatte ganger at satsing på seniorene er en av regjeringens viktigste saker. Han skriver at ”så lenge jeg er statsminister vil seniorpolitikk være viktig, og det vil bli satset på å få flere inn i arbeidslivet, bedre eldreomsorg og flere ansatte i omsorgsyrkene”. Stilt overfor så mye velvilje kan det nok oppfattes som litt grettent, men det må være tillatt å påpeke at det er lite konkret i brevet utover viljen til å bedre kommuneøkonomien. Ett unntak er at regjeringen varsler et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, noe statsministeren vil komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Den fulle teksten i statsminsterens brev finner du på www.seniorsaken.no. Kom i form med Seniorsaken og SATS På tide å iverksette nyttårsforsettene - bli en sprek senior Seniorsakens avtale med SATS gjør det mulig for deg å komme i form til en særdeles gunstig pris. Alle som melder seg inn i SATS i perioden 1. februar til 15. mars, blir dessuten med i treningen av seks gratis timer med PERSONLIG TRENER (Verdi kroner 3000). En bedre start på treningen får du ikke! Hva venter du på Dette er SATS-avtalen Seniorsaken har inngått en samarbeidsavtale med SATS som gir deg som er medlem i Seniorsaken store fordeler når du trener på et av SATS` 35 sentre over hele landet. For bare kroner 290,- i måneden kan du trene så mye du vil frem til klokken 16.00 på hverdager og så lenge du vil i helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. Slik blir du medlem Ta med deg medlemsbevis i Seniorsaken samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste SATS-senter, åpningstider og timeplan finner du på www.sats.no. Du finner også en link på www.seniorsaken.no. Medlemmer av Seniorsaken som allerede er medlemmer av et SATS-senter, og som ønsker å gå over til disse betingelsene, kan kontakte sentret for å fornye medlemskontrakten. 41
Page 1 and 2: Nr. 1, februar 2007 Familiesolidari
Page 3 and 4: innhold nr. 1 - 2007 innhold 2 Lede
Page 5 and 6: En sann hverdagshelt
Page 7 and 8: - Bare det å bli nevnt sammen med
Page 9 and 10: Fyll ut kupongen i dag og send inn,
Page 11 and 12: HELT DUS: Jens-Petter Hvidsten i et
Page 13 and 14: Seniorsakens Julecruise 2006: En ly
Page 15 and 16: Berulfsens gode liv Torkjell Berulf
Page 17 and 18: Naiv optimist Det er det liten tvil
Page 19 and 20: -Gi AFP med angrefrist OSLO: Alle s
Page 21 and 22: GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING Telefon
Page 23 and 24: nytt fra lokallagene Stovner Laget
Page 25 and 26: Brev fra leserne Litteratur om aldr
Page 27: Sykelønnsordningen Skatteskjerpels
Page 30 and 31: Det norske pleiehjemmet i Brooklyn
Page 32 and 33: Nei fra fem sykehus 32
Page 34 and 35: Skytteltrafikk Legene på diakonhje
Page 36 and 37: Sammen for seniorene Med et solid h
Page 38 and 39: Intervju med Svein Olav Daatland (6
Page 42 and 43: Eldresentre er viktige Stor brukeru
Page 44 and 45: Friskere og rikere eldre Sprekere o
Page 46 and 47: Årets seniorinitiativ 2006: hedret
Page 48 and 49: Frihet, glede og sikkerhet Vil du h
Page 50 and 51: Ordleken andreas lunnan Slik løser
Page 52: PR 0701 Seniorsaken A5 17-01-07 08:

Familiesolidariteten - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?