Familiesolidariteten - Seniorsaken

som fedre. Menn har oftere en brå
død, og klarer seg gjennomsnittlig
med to års omsorgsbehov.
Hjelperaten er meget høy i Norge.
Hele 87 prosent av barna hevder
de har hjulpet sine foreldre.
Emosjonell støtte er den vanligste
bistanden mellom eldre foreldre
og voksne barn. Nær halvparten
av barna sier også at de får slik
støtte. Norske barn er dessuten
minst like tilbøyelige til å gi
foreldrene hjelp i huset som i de
øvrige landene som var med i
undersøkelsen fra 2000-2001.
- Du er vanligvis i 50-60-årene
før dine foreldre får problemer.
Når man er yrkesaktiv, kan det
bli en belastning, sier Svein Olav
Daatland. Eget yrke og familiens
behov, kan bli en klemme. Denne
situasjonen rammer ganske mange.
Men den varer en forholdsvis kort
tid. Livet stiller krav, man kan
ikke bare surfe. Sykdom og død er
realiteter i alles menneskers liv.
Konflikter svekker samholdet
Utveksling av hjelp og tjenester er
en del av omgangsformen i familien.
Hva og hvor mye som gis og fås er
avhengig av behovene, men varierer
også med hvor sterkt eller svakt
samholdet er. De fleste foreldre gir
uttrykk for stor grad av emosjonell
nærhet til sine voksne barn. Hele 80
prosent av foreldrene oppgir at de
har et nært eller veldig nært samhold.
Barna gir også uttrykk for nærhet
i relasjonen, selv om de gjør det
i noe mindre grad enn foreldregenerasjonen.
Forklaringen er at foreldre
investerer mer i forholdet til barna
enn omvendt og har derfor også
større interesse av å underkommunisere
det som måtte skille dem.
- Familierelasjonene er sterkere
nedover enn oppover i familielinjen,
og barna er i så måte viktigere for
foreldrene enn omvendt, forteller
Svein Olav Daatland. Det er især
den emosjonelle nærheten man
verner om, og eldre foreldre mer
enn voksne barn. Så kan det være at
det fra tid till annen kan være noe
uenighet. Toleransen for strid og
konflikter er imidlertid mindre fra
foreldrenes enn fra barnas side, og
denne toleransen synker med alderen.
Forskjellene mellom familiene
er store. Bort imot en fjerdedel
har ikke barn. Andre har så
mye familie at det er vanskelig å
avvikle juleselskapene. Dernest er
samholdet i familien er avhengig
av visse faktorer. Den gjensidige
ressursutvekslingen er størst der
familiemedlemmene føler seg nær
hverandre, er relativt enige og står
hverandre nær i verdispørsmål.
Skilsmisse svekker samholdet. Særlig
gjelder det forholdet til fedrene. Med
tanke på hjelp og støtte fra barna,
er skilsmisse en opplagt risikofaktor
for far. På den annen side er det ikke
registrert noen forskjell i samholdet i
familien på grunn av at foreldrene er
samboende og ikke gift. For Norges
del er samboskap institusjonalisert
som samlivsform. Jo vanligere en
samlivsform er, jo mindre risiko.
Vestlig historie er full av
generasjonskonflikter. Når den
ene generasjonen erstatter den
andre, skjer det ofte med opprør
og brudd. Mange regner det som
en styrke i vestlig kultur, fordi det
skaper en åpning for en endring.
- Generasjonskonfliktene går
gjerne i bølger, fastslår Svein Olav
Daatland. Som 15-20-åring er det
for det meste vennene som teller.
Holdningen endrer seg etter at
man har stiftet familie og fått egne
barn. Da oppsøker man bestefor-
39