Familiesolidariteten - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

Intervju med Svein Olav Daatland (60) 13. oktober 2006. Seniorer og superseniorer -familiesolidariteten holder, men tar nye former Tekst: Dag Bredal <strong>Familiesolidariteten</strong> er like sterk i dag som for 30-40 år siden. Det vanlige mønstret er at de yngre hjelper de eldre med praktiske ting, mens de eldre hjelper de yngre økonomisk. Velferdsstaten har ikke ødelagt trangen til å støtte og hjelpe hverandre, snarere tvert imot. De fleste trår til når noen i familien blir syke, eller kommer i vanskeligheter. - Det er lite som tyder på en forvitring av solidariteten i familien, snarere ser vi en stabilitet over tid, sier forsker Svein Olav Daatland (60) ved forskningsinstituttet NOVA. Sterk grad av solidaritet yter seg ved at man ofte har kontakt med hverandre, at man har en tilbøyelighet til å være enige om viktige verdispørsmål og at man føler seg emosjonelt nær hverandre. Under slike forhold, er det gjerne stor flyt av hjelp og tjenester mellom generasjonene. Hvordan er forholdet mellom 50- 70-åringer og deres foreldre på 70-100 Har familiesolidariteten overlevd velferdsstaten og egobølgen I hvilken utstrekning kan gamle foreldre regne med hjelp og støtte fra sine barn SENIOR har spurt Svein Olav Daatland, en av landets ledende forskere på aldring og livsløp. 38 - Å sammenligne før og nå, er ikke så lett, svarer Svein Olav Daatland. Men går vi 30-40 år tilbake i tid, peker de fleste tilgjengelige data på at forholdet mellom barn og aldrende foreldre var bemerkelsesverdig likt det vi har i dag. Noen forskjeller er iøynefallende; tidligere var det mer vanlig å bo sammen, eller nær hverandre. I dag er generasjonene mer uavhengig økonomisk, ikke minst fordi den eldre generasjonen ”Barna lener seg på foreldrene det meste av livet, mens det i den siste fasen gjerne er omvendt.” har mer penger. Likevel tyder undersøkelser på at foreldre og barn fortsatt hjelper hverandre på ulike måter gjennom livet og at man står hverandre bi i perioder der det oppstår problemer. Folk i Norge – som i de fleste andre land – mener at det er rett og riktig at familiemedlemmer hjelper hverandre. Holdningen er den samme enten du bor i by eller på landet. En internasjonal sammenlignende studie fra 2000-2001, har disse tallene for Norge: 20 prosent ser minst ett av barna daglig. 70 prosent har kontakt ukentlig eller oftere. Følgelig er det liten grunn til å bekymre seg om kontakten mellom familiegenerasjonene. Resultatene tyder på at kontakten mellom eldre foreldre og voksne barn fortsatt er hyppig, selv om mange må kompensere større avstander med telefon og etter hvert også e-post. Utveksling av ressurser Mønsteret er at barna lener seg på foreldrene det meste av livet, mens det i den siste fasen gjerne er omvendt. Foreldregenerasjonen er netto givere frem til de er i 70-årene, deretter er tipper balansen over på barna. Generasjonene bytter ressurser ved at de yngre hjelper de eldre praktisk og de eldre hjelper de yngre økonomisk. Selv om det er en tendens til at eldre bruker mer midler på seg selv, flyter det i dag mer penger fra eldre til yngre i form av arveforskudd og gave. Med gamle foreldre vil barna oppleve at mange oppgaver faller på dem gjennom kortere eller lengre tid. Kvinner lever lengre, mødre trenger gjennomsnittlig hjelp fra barna i opptil fire år, dobbelt så lang tid
som fedre. Menn har oftere en brå død, og klarer seg gjennomsnittlig med to års omsorgsbehov. Hjelperaten er meget høy i Norge. Hele 87 prosent av barna hevder de har hjulpet sine foreldre. Emosjonell støtte er den vanligste bistanden mellom eldre foreldre og voksne barn. Nær halvparten av barna sier også at de får slik støtte. Norske barn er dessuten minst like tilbøyelige til å gi foreldrene hjelp i huset som i de øvrige landene som var med i undersøkelsen fra 2000-2001. - Du er vanligvis i 50-60-årene før dine foreldre får problemer. Når man er yrkesaktiv, kan det bli en belastning, sier Svein Olav Daatland. Eget yrke og familiens behov, kan bli en klemme. Denne situasjonen rammer ganske mange. Men den varer en forholdsvis kort tid. Livet stiller krav, man kan ikke bare surfe. Sykdom og død er realiteter i alles menneskers liv. Konflikter svekker samholdet Utveksling av hjelp og tjenester er en del av omgangsformen i familien. Hva og hvor mye som gis og fås er avhengig av behovene, men varierer også med hvor sterkt eller svakt samholdet er. De fleste foreldre gir uttrykk for stor grad av emosjonell nærhet til sine voksne barn. Hele 80 prosent av foreldrene oppgir at de har et nært eller veldig nært samhold. Barna gir også uttrykk for nærhet i relasjonen, selv om de gjør det i noe mindre grad enn foreldregenerasjonen. Forklaringen er at foreldre investerer mer i forholdet til barna enn omvendt og har derfor også større interesse av å underkommunisere det som måtte skille dem. - Familierelasjonene er sterkere nedover enn oppover i familielinjen, og barna er i så måte viktigere for foreldrene enn omvendt, forteller Svein Olav Daatland. Det er især den emosjonelle nærheten man verner om, og eldre foreldre mer enn voksne barn. Så kan det være at det fra tid till annen kan være noe uenighet. Toleransen for strid og konflikter er imidlertid mindre fra foreldrenes enn fra barnas side, og denne toleransen synker med alderen. Forskjellene mellom familiene er store. Bort imot en fjerdedel har ikke barn. Andre har så mye familie at det er vanskelig å avvikle juleselskapene. Dernest er samholdet i familien er avhengig av visse faktorer. Den gjensidige ressursutvekslingen er størst der familiemedlemmene føler seg nær hverandre, er relativt enige og står hverandre nær i verdispørsmål. Skilsmisse svekker samholdet. Særlig gjelder det forholdet til fedrene. Med tanke på hjelp og støtte fra barna, er skilsmisse en opplagt risikofaktor for far. På den annen side er det ikke registrert noen forskjell i samholdet i familien på grunn av at foreldrene er samboende og ikke gift. For Norges del er samboskap institusjonalisert som samlivsform. Jo vanligere en samlivsform er, jo mindre risiko. Vestlig historie er full av generasjonskonflikter. Når den ene generasjonen erstatter den andre, skjer det ofte med opprør og brudd. Mange regner det som en styrke i vestlig kultur, fordi det skaper en åpning for en endring. - Generasjonskonfliktene går gjerne i bølger, fastslår Svein Olav Daatland. Som 15-20-åring er det for det meste vennene som teller. Holdningen endrer seg etter at man har stiftet familie og fått egne barn. Da oppsøker man bestefor- 39
Page 1 and 2: Nr. 1, februar 2007 Familiesolidari
Page 3 and 4: innhold nr. 1 - 2007 innhold 2 Lede
Page 5 and 6: En sann hverdagshelt
Page 7 and 8: - Bare det å bli nevnt sammen med
Page 9 and 10: Fyll ut kupongen i dag og send inn,
Page 11 and 12: HELT DUS: Jens-Petter Hvidsten i et
Page 13 and 14: Seniorsakens Julecruise 2006: En ly
Page 15 and 16: Berulfsens gode liv Torkjell Berulf
Page 17 and 18: Naiv optimist Det er det liten tvil
Page 19 and 20: -Gi AFP med angrefrist OSLO: Alle s
Page 21 and 22: GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING Telefon
Page 23 and 24: nytt fra lokallagene Stovner Laget
Page 25 and 26: Brev fra leserne Litteratur om aldr
Page 27: Sykelønnsordningen Skatteskjerpels
Page 30 and 31: Det norske pleiehjemmet i Brooklyn
Page 32 and 33: Nei fra fem sykehus 32
Page 34 and 35: Skytteltrafikk Legene på diakonhje
Page 36 and 37: Sammen for seniorene Med et solid h
Page 40 and 41: eldrene. Individualisme betyr ikke
Page 42 and 43: Eldresentre er viktige Stor brukeru
Page 44 and 45: Friskere og rikere eldre Sprekere o
Page 46 and 47: Årets seniorinitiativ 2006: hedret
Page 48 and 49: Frihet, glede og sikkerhet Vil du h
Page 50 and 51: Ordleken andreas lunnan Slik løser
Page 52: PR 0701 Seniorsaken A5 17-01-07 08:

Familiesolidariteten - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?