Familiesolidariteten - Seniorsaken
Familiesolidariteten - Seniorsaken
Familiesolidariteten - Seniorsaken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Skytteltrafikk<br />
Legene på diakonhjemmet ville at<br />
Ullevål sykehus skulle undersøke<br />
øyet. Siden det ikke skjer noe på et<br />
sykehus i Norge i weekenden, ble<br />
man enige om at Ivar kunne sendes<br />
hjem. Kari fikk en resept slik at hun<br />
kunne reise innom et apotek og kjøpe<br />
medisin mot helvetesild. Apoteket<br />
ved Diakonhjemmet var stengt ettersom<br />
det var lørdag. Hun rakk så vidt<br />
Majorstuen apotek før de stengte.<br />
Med syk mann i bilen måtte hun<br />
parkere midt på fortauet og håpe det<br />
beste.<br />
Mandag var de tilbake på<br />
Diakonhjemmet. Deretter fulgte<br />
nye prøver ved Rikshospitalet og<br />
Ullevål. På Ullevål fantes det heller<br />
ingen rullestol, men de fant en<br />
kontorstol med hjul som de brukte<br />
til å trille Ivar gjennom gangene.<br />
Tilbake på Diakonhjemmet var<br />
det ingen seng ledig, så legene<br />
foreslo å legge Ivar inn på et hotell.<br />
Ettersom han ikke kunne stelle<br />
seg selv, besluttet Kari at de skulle<br />
dra hjem. På veien kunne de reise<br />
innom Rikshospitalet for å ta en<br />
biopsi av kulen på halsen. Der ble<br />
det konstatert kreft i kulen. Legene<br />
sa de ville operere så hurtig som<br />
mulig, og senest innen en uke.<br />
Fredag den 18. august ble Ivar<br />
innkalt til Rikshospitalet. Først<br />
skulle han imidlertid til Ullevål<br />
sykehus for å ta nye prøver av øyet.<br />
Ingen av sykehusene hadde ledig<br />
seng. Kari og Ivar ble derfor enige<br />
om at de skulle tilbringe natten på<br />
landstedet på Larkollen. Ivar var<br />
utslitt og la seg tidlig. Kari passet<br />
på ham. Siste gang hun så til ham<br />
var ved midnatt. Da hun kom for å<br />
vekke ham om morgenen, var Ivar<br />
død. Hjertet hadde ikke orket mer.<br />
Utdrag av brevet fra Kari Bolin<br />
Til Helse Øst og Helse Sør!<br />
22. november 2005<br />
Nå er det snart en uke siden Aftenposten,<br />
TV-NRK 1 og radiokanalen<br />
P 24 tok opp saken om min mann<br />
Ivar Bolins død av hjertesvikt tre<br />
dager før han skulle opereres på<br />
Rikshospitalet. Han hadde da<br />
forsøkt ved hjelp av lege å bli<br />
innlagt på sykehusene i Moss og<br />
Fredrikstad. Vi opplevde et mareritt<br />
i juli og august under fellesferien<br />
i Norge, et av verdens rikeste land<br />
der sykehusavdelinger rutinemessig<br />
blir stengt av mangel på personale.<br />
På Diakonhjemmet ble han med<br />
helvetesild i hodet lagt i en korridor<br />
med støy, lys og varme.<br />
Etter reportasjene i pressen har jeg<br />
mottatt brev, mail og telefoner fra<br />
mange med lignende erfaringer. Jeg<br />
har ikke hørt noe fra helse-Norge.<br />
I min naivitet hadde jeg trodd at<br />
noen ville be om unnskyldning, men<br />
alle har vært tause. Må jeg kanskje<br />
stille dere til ansvar for min manns<br />
død med et søksmål og erstatningskrav<br />
Fikk jeg erstatning, ville jeg<br />
bruke pengene til å kjøpe inn<br />
de rullestolene som manglet da Ivar<br />
trengte en.<br />
Jeg har selv vært lokalpolitiker i hele<br />
mitt voksne liv, og vet hvor tungt<br />
en ofte arbeider i det offentlige.<br />
Likevel er det ingen unnskyldning<br />
for ikke å bevilge nok midler til at vi<br />
kan få den hjelp vi har krav på også<br />
i ferien. Jeg kan aldri få min mann<br />
tilbake, men jeg kan kanskje bidra<br />
til å hjelpe andre. Jeg venter å<br />
høre fra dere.<br />
Kari M. Bolin<br />
34
Change language