Familiesolidariteten - Seniorsaken

Nr. 1, februar 2007 

Familiesolidariteten 

tar nye former 

Hederssenior 2006: 

Nanna Lønning 

Caspersen 

Fikk nei fra fem sykehus 

Ble dus med kongen 

99-åring nektet 

sykehjemsplass 

Torkjell Berulfsens gode liv 

Brev fra leserne l GJENNOM EN OLDEFARS BRILLER l REISER l ORDLEK l KJERRINGA MOT STRØMMEN

Leder 

Er de eldre et problem 

Stadig oftere ser vi at eksistensen av eldre mennesker og alderdom 

fremstilles som et alvorlig samfunnsproblem, og at muligheten for at 

antallet eldre over 80 år kan fordobles de neste 35 år betegnes ofte som 

et sjokk, eller en katastrofe. Denne oppfatningen henger sammen med at 

man har definert eldre mennesker ut av samfunnet, fordi de anses som 

ikke produktive, og dessuten påfører de samfunnet 

ufattelige utlegg i form av forbruk av helsetjenester 

og andre velferdsgoder. De eldre er med andre ord 

reduserte mennesker og samfunnssnyltere, en grå 

masse uten fremtid. Kort sagt - et samfunnsproblem. 

””Alderdom er en 

gave - ikke et 

problem. Alderdom 

er ungdommens 

fremtid, for den 

som er så heldig 

å få leve et helt liv.” 

En slik måte å definere en stadig økende andel av 

den norske befolkningen på er uetisk, upsykologisk 

og definitivt ukultivert,– og kanskje i noen 

tilfelle direkte nazistisk. For hva er den ytterste 

konsekvensen av å betrakte eldre som en stor grå 

masse av unyttig arbeidskraft, og med grådige 

munner Det kan uheldigvis bli å vurdere tiltak 

for å redusere eller fjerne denne massen. Om vi 

ikke går så langt som Huxleys beskrivelse av ” Den 

vidunderlige nye verden” hvor det ikke er plass til mennesker over 60 år, 

så kan tiltakene bidra til at vi nærmer oss dette scenariet. Det kan i hvert 

fall bidra til at alderdommen blir forsuret og forsimplet, - uverdig for et 

samfunn som ynder å kalle seg velferdssamfunn. Seniorsaken har mange 

eksempler på at eldre nærmest ber om unnskyldning for at de ikke dør så 

raskt som samfunnet og forventningsfulle arvinger gjerne ønsker. Slik vil 

vi ikke ha det! 

er like viktig. Vår holdning til alderdom bør være pragmatisk, i den 

betydning at vi bruker vår forstand til å finne ut hvordan livet best kan 

leves også i denne perioden. Det dreier seg om hvordan vi kan holde 

oss friske, selvhjulpne lengst mulig og hvordan vi kan være til glede for 

hverandre. For alle undersøkelser om hva som gjør et menneske lykkelig 

konkluderer med at et godt selvbilde er den viktigste 

ingrediensen. 

Samfunnet må legge forholdene til rette ved å fjerne 

alle lover og regler som diskriminerer eldre og hindrer 

mennesker i å delta i yrkesliv og samfunn på grunn av 

datoen på fødselsattesten. Våre holdninger til alder 

og aldring er derfor noe av det første vi må endre. 

Alderdom må ikke bekjempes, men forbedres Vi må 

slutte å se på eldre som en ensartet gruppe som 

skal isoleres fra samfunnet. Ingen er mer forskjellige 

enn gamle mennesker, fordi hver og en har levd et 

helt spesielt liv og bringer med seg et sett av unike 

erfaringer som må betraktes som verdifulle ressurser i 

samfunnslivet. Som samfunn og individer vil vi ha langt 

mer å vinne hvis vi legger vekt på forebyggende og helsefremmende 

aktiviteter, enn reduserer mennesker til samfunnsunyttige og avhengige 

vesener. Det betyr å gi de av oss som opplever å bli gammel muligheten 

til å leve et godt liv, hvor respekt, verdighet og god selvfølelse varer livet 

ut. Det er Seniorsakens mål. 

Alderdom er en gave - ikke et problem. Alderdom er ungdommens 

fremtid, for den som er så heldig å få leve et helt liv. For livet er en 

helhet. Du er barn, ungdom, voksen og gammel, og bærer deg selv og 

din bevissthet med deg. Du utvikler deg, opplever, lærer og modnes. 

Livets verdi består ikke i at individet kun er nyttig for staten i en periode 

- en forfeilet tenkemåte som reduserer eldre til problem. Livets verdi 

består derimot i at vi tenker, leker, føler og elsker, uavhengig av alder 

Alderdom er en gave og en mulighet. Gamle mennesker er ikke uten 

fremtid, for ingen kan leve annet enn i nuet – og hver dag du lever 

Harry Martin Svabø, 

Styreleder i Seniorsaken 

Senior 

magasinet for 

Seniorsaken 

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal v Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, Dag Bredal, 

Rolv Wesenlund og Anne Marie Ottersen v Magasinansvarlig: Forum Media AS v Annonseansvarlig: 

Ellen M. Harbo, Forum Media AS tlf: 51 77 03 55, ellen@forummedia.no v Design og produksjon: 

Lokomotiv Reklamebyrå AS v Trykk: Bryne Offset v Adresse: Seniorsaken, Holbergsgt. 19, 

0166 Oslo v Tlf 22 36 43 00 v E-post: info@seniorsaken.no

innhold nr. 1 - 2007 

innhold 

2 Leder 

5 En sann hverdagshelt 

8 Snart er halvparten 

av arbeidsstyrken seniorer 

10 Helt dus med Kongen 

12 Cruise 2007 

13 Julecruise 2006 

15 Berulfsens gode liv 

19 Gi AFP med angrefrist 

20 Må ikke gi opp IA 

24 99-åring nektet sykehjemsplass 

28 Marit – en supersenior 

30 Det norske pleiehjemmet 

i Brooklyn 

32 Nei fra fem sykehus 

36 Sammen for seniorene 

38 Seniorer og superseniorer 

42 Eldresentre er viktige 

43 Seniorsaken fokuserer 

på eldresentre 

44 Friskere og rikere eldre 

46 Årets seniorinitiativ 2006 

47 Seniorvennlige kommuner 

49 Livrente ga kutt i alderspensjon 

5 En sann hverdagshelt 28 Marit - en supersenior 

Hun er et makeløst menneske, og helt 

utenom det vanlige. En enstemmig 

jury hadde et enkelt valg da Nanna 

Lønning Caspersen ble utpekt til 

Årets Hederssenior. Nanna selv 

visste ikke hva hun skulle tro. 

Marit Breivik er udiskutabelt Idretts- 

Norges mest suksessrike trener, 

og hun er like selvfølgelig medlem 

i Seniorsaken! 51-åringen kan ta 

en pust i bakken etter å ha ført 

håndballjentene til EM-gull. 

FASTE SPALTER 

22 Nytt fra lokallagene 

25 Brev fra leserne 

45 Kjerringa mot strømmen, 

Sidsel Mørck 

50 Ordleken, Andreas Lunnan 

51 Gjennom en oldefars 

briller, Jahn Otto Johansen 

Feil med distribusjonen 

Senior beklager: Ca 60 av våre abonnenter fikk ikke Senior nr 5/6 2006. 

Årsaken var en feil med frankeringsmaskinene der dysene på laserprinteren 

helt eller delvis kom til å ødelegge ca 460 adresser. 400 lot seg rekonstruere, 

men 60 gikk tapt til tross for store anstrengelser fra vår leverandør. 

Den som måtte være berørt, kan kontakte oss for å få tilsendt nr 5/6. 

Bladet kan også leser på www.seniornett.no. Red.

TRyGGHET, TRIvSEL OG GLEdE www.solgarden.no 

S len skinner 

fortsatt i Spania 

Dagene er lyse, klare og lange, været er som regel tørt 

og fint på Solgården. Dette er den beste tiden av året 

til å benytte Solgårdens fantastiske turterreng! - Og den 

beste tiden å komme seg vekk fra snø, slaps og kulde. 

SOLGÅRdENS AdvENTSTUR, 21.11.06 – 12.12.06 

Kunne du tenke deg en spaniatur i stedet for en kald og 

grå førejulstid hjemme Solgården har et innholdsrikt 

adventsprogram. Vi nevner bl.a. 

- Åpning av den store julekrybben. 

- Appelsinplukking i egen hage. 

SOLGÅRdENS JULETUR, 12.12.06 - 09.01.07 

Å feire julen og nyttår på Solgården er helt spesielt. Man 

blir som en stor ”familie” hvor det er lett å føle seg hjemme. 

Oppholdet byr på en fin kombinasjon av avslappende 

førjulstid i Spania og de beste norske juletradisjonene. 

SOLGÅRdENS JANUARTUR, 09.01.07 – 23.01.07 

Stell godt med deg selv - hvil deg ut etter en hektisk julehøytid. 

Bli kjent med nye mennesker, få nye gode venner i 

et hyggelig og sosialt miljø. Opplev starten på våren med 

blomster - og hva med å plukke appelsiner i egen hage 

Fra Solgårdens rikholdige program kan nevnes : 

• Hyggekvelder med allsang, dans og kåserier 

• Oppvisning av Flamenco og Spansk Folkedans 

• Utflukter til kjente og mindre kjente byer 

• Eget program for turgåing. 

• En spennende tre-dagers tematur; ”I Don Quijotes fotspor”. 

Gjenopplev den spanske middelalder; dens spennende 

historie og den gastronomiske arv (gjelder førjulsturene.) 

Utflukter og tematur kommer i 

tillegg til prisen for oppholdet. 

Norsk lege, sykepleiere og 

fysioterapeuter. Tilrettelagt for 

funksjonshemmede. 

Ring oss gjerne for 

nærmere opplysninger. 

Solgården ferie- og helsesenter 

Fridtjof Nansensplass 9, 0160 Oslo 

Telefon: 22 42 78 60 

E-post: kontor@solgarden.no 

FERIE- OG HELSESENTER PÅ COSTA BLANCA

En sann 

hverdagshelt

Nanna Lønning Caspersen med den siste dåpskjolen hun har sydd hjemme i Risør. 

RISØR: Hun er et makeløst menneske, og helt utenom 

det vanlige. En enstemmig jury hadde et enkelt valg 

da Nanna Lønning Caspersen ble utpekt til Årets 

Hederssenior. Nanna selv visste ikke hva hun skulle tro. 

I storfint selskap 

- Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal 

mene jeg. Jo, jeg er særdeles beæret 

og veldig glad, men fikk et slags 

sjokk da Tore Henning Larsen i 

Seniorsaken fortalte meg hva som 

skulle skje. Det er egentlig bare fantastisk 

å bli hedret på denne måten. 

Dette trenger jeg tid for å fordøye 

og helt forstå, sier Nanna som mottok 

prisen til taktfast applaus fra alle de 

fremmøtte under folkemøtet i 

Kristiansand den siste helgen i januar. 

Tekst og foto: Steinar Eggen 

- En usedvanlig klok, riktig og vel 

gjennomtenkt beslutning. Jeg vet 

knapt om noen som mer enn Nanna 

engasjerer og bryr seg om andre 

mennesker, uten noen slags baktanke 

om å få gjenytelser. Hun er et sjeldent 

flott menneske, og denne utmerkelsen 

kan Seniorsaken være stolt av, sier 

den lokale drosjesjåføren, som 

bringer oss hjem til hederssenioren 

i den idylliske sørlandsbyen. 

Undertegnede har sine ord i behold 

når jeg skriver om en folkehelt, for 

det er første gangen i Seniorsakens 

historie at det gjeve ”Hedersdiplomet” 

går til en kvinne. Andre markante 

størrelser som Rolv Wesenlund og 

John Alvheim er tidligere prisvinnere, 

og Nanna er sannelig i celebert 

selskap. Uten forkleinelse for de 

nevnte, ruvende seniorene, så har 

hedersutmerkelsen aldri tidligere gått 

til en folkehelt – uten kjendisstatus.

- Bare det å bli nevnt sammen med 

dem du nevner der, er jo stort i seg 

selv. Og etter å ha lest boken til John 

Alvheim og om alt det fenomenale 

han utrettet, så er det selvsagt en stor 

ære å havne i samme selskap, bedyrer 

Nanna Lønning Caspersen, som 

bekrefter det vi tidligere har hørt 

om henne: Nanna gir alt av seg selv, 

og elsker å forære andre. Men hun er 

ikke like flink til å få anerkjennelse. 

Derfor var all viraken, oppmerksomheten 

og rosen i Kristiansand 

nesten for mye av det gode. 

Sentral i Sveen-saken 

- Men stesønn Svein sa en gang til 

meg etter det han kalte en nydelig 

julemiddag med deilig svor: ”Nanna, 

du har lett for å gi til andre, men må 

lære å ta imot”. Det var fine ord, sier 

Nanna. 

86-åringens formidable innsats 

i den mye omtalte Sveen-saken 

ligger til grunn for Seniorsakens 

udiskutable valg av vinneren. Hans 

og Anne Lise Sveen kjemper en 

innbitt kamp mot Risør kommune, 

hvorvidt kommunen faktisk kan 

tvinge mennesker til innleggelse 

på institusjon mot deres vilje – selv 

når det foreligger et alternativ. 

Kommunen har falt så dypt 

at den har prestert å betvile 

Hans Sveens rettslige handleevne 

da partene møttes i tingretten 

i Arendal i november i fjor. 

Nanna L. Caspersen har gått foran 

og stått på Sveens side, og hun har 

gjort det mulig for ekteparet å ta 

opp den prinsipielt meget viktige 

saken. Hun beskriver sin egen 

inntreden i saken som en tilfeldighet, 

mon tro om det ikke var høyere 

makter som bidro til akkurat det: 

Sydd hundrevis av dåpskjoler 

- Anne Lise stoppet meg en gang vi 

møttes i gaten, og spurte om hun 

kunne hjelpe henne. Hun visste at 

jeg visste mye om rettighetene til 

omsorgslønn etc. ut fra mine egne 

erfaringer. Jeg ba hennes straks om 

å melde seg inn i Seniorsaken, og det 

straks den assistansen vi trengte. Vi 

fikk økonomisk støtte og advokatbistand 

til å føre saken videre, mens 

jeg har sørget for dåpskjoler som er 

loddet ut, sier Nanna, som er mest 

kjent for sine praktfulle dåpskjoler. 

Dem har hun sydd mange av, og 

uavbrutt siden 1963. De siste årene 

er det blitt flere av dem, som er 

øremerket Sveen-saken, og kjolene 

har innbrakt betydelig beløp. Nanna 

ble enke i 1974 etter å ha pleid og 

stelt sin syke ektemann de to siste 

årene han levde. Senere var hun i ti år 

døgnkontinuerlig pleier for sin kjære 

Halvor, før han gikk bort i 1997. 

Og det er slett ingen merkverdighet 

at Nanna på folkemunne i Risør 

har betegnelsen ”Mor Theresa”. 

- Nanna er et fenomenalt og unikt 

mennesker. Det er aldri NEI i hennes 

munn. Pappa hadde definitivt ikke 

levd så lenge uten Nanna, for hun 

ofret seg på en helt enestående måte, 

sier Halvor datter, Anne Hudalen. 

- Jeg gjorde bare det jeg følte var 

rett og rimelig. Institusjon var aldri 

noe alternativ, så lenge jeg som 

hjelpepleier kunne yte mye mer og 

bedre pleie her hjemme. Og jeg ville 

ikke valgt annerledes i dag. Jeg lever 

et godt liv, derfor har jeg mye å gi til 

andre. Det er ikke sikkert folk synes 

jeg er så snill, for jeg sier alltid det 

jeg mener. For meg er det viktigere 

å gi enn å få, og det er Guds vilje at 

jeg skal sy dåpskjoler som andre får 

- Jeg har et godt liv, og har mye glede 

av å stå til tjeneste for andre, sier 

hederssenioren Nanna L. Caspersen. 

glede av. Ham har gitt meg denne 

ferdigheten, og jeg har pastorens 

ord for at jeg skal bruke denne 

gaven, understreker hederskvinnen 

Nanna Lønning Caspersen. 

Hederssenior 2006 

”Seniorsaken har valgt Nanna Caspersen (Risør) til ”Hederssenior 2006”. Juryen 

vil med dette få uttrykke sin beundring for hennes kamp mot urettferdighet og 

diskriminering og for valgmuligheter og individuell tilpasning i eldreomsorgen. 

Fordi hun ikke kan akseptere Risør kommunes behandling av Sveen-ekteparet i 

omsorgslønnssaken, har hun sydd et betydelig antall dåpskjoler som Seniorsaken 

har loddet ut under våre møter. Flere ti-tusen kroner er kommet inn. Alt er gått 

til juridisk bistand for Sveen. Hvis flere mennesker hadde reagert som Nanna 

på urettferdighet overfor andre, ville dette samfunnet blitt langt bedre å leve i. 

Nanna Caspersen legemliggjør Seniorsakens idealer.” 

Juryens begrunnelse

Snart er halvparten av 

arbeidsstyrken seniorer 

OSLO: Eldrebølgen skyller over Norge, og om 15 år vil halvparten av arbeidsstyrken 

være seniorer. Det skjer samtidig med at andelen yrkesaktive menn over 50 år blir 

stadig lavere. 


Terrenget passer med andre ord 

ikke med kartet som Roger Moen fra 

NAVs arbeidslivssenter i Oslo tegnet 

opp under arbeidslivskonferansen 

forleden. Lignende konferanser 

er arrangert over hele landet før 

årsskiftet, og det er hevet over enhver 

tvil at utfordringene står i kø i norsk 

arbeidsliv i årene som kommer. 

¬- I 1979 var fire av fem menn 

over 50 år i arbeid. I dag er det bare 

halvparten i denne aldersgruppen 

som er sysselsatt, og vi MÅ gjøre 

noe for å få flere tilbake i arbeid. 

I 1967 var det fire arbeidstakere for 

hver pensjonist, mens prognosene 

sier at vi i 2050 bare vil ha en 

og en halv arbeidstaker per 

pensjonist. Det sier seg selv at 

vi da blir altfor få yrkesaktive i 

forhold til de som mottar pensjon, 

understreker Roger Moen. 

Han poengterte betydningen det 

er for seniorer å være i arbeid 

 

”Skal vi holde hjulene 

i gang MÅ flere seniorer 

tilbake i arbeid.” 

– ikke minst hva angår menneskelig 

utvikling, sosiale nettverk og en 

meningsfull tilværelse. Moen dvelte 

ved den paradoksale situasjon som 

i dag er en realitet: Næringslivet 

i Norge mangler arbeidskraft 

– mens stadig flere arbeidsføre 

mennesker lever som pensjonister. 

¬- Verdiskapning er grunnlaget 

for all vekst i samfunnet, og vi 

vil i årene som kommer være 

langt mer avhengige av seniorer 

for å klare å få til den. En god og 

moderne arbeidsplass er tuftet på 

en god seniorpolitikk, men det er 

dessverre et faktum at bare tre av 

ti norske selskaper har etablert 

en bevisst og konkret seniorpolitikk. 

Det er et tankekors, sa 

Roger Moen, og henviste til en stor 

seniorundersøkelse som omfatter 

hele 3000 norske bedrifter. 

BRUK SENIORER! Roger Moen ved NAVs 

arbeidslivssenter i Oslo understreket at 

seniorer er morgendagens arbeidskraft 

i Norge, enten vi vil eller ei. 

- Vi trenger mer enn noen gang et 

nasjonalt krafttak for seniorpolitikk 

i arbeidslivet. Foreløpig mangler 

mange et utviklingsperspektiv i 

seniorpolitikken, og det er faktisk 

ikke slik at seniorpolitikk handler om 

å legge til rette for medarbeidere med 

redusert kapasitet, sa Roger Moen.

Fyll ut kupongen i dag 

og send inn, eller gå til 

www.vl.no/gratis 

Voksen avis 

i vekst søker 

modne, moderne 

mennesker. 

PRØV OSS 

GRATIS 

I 2 UKER! 

Vårt Land er over 60 år. Det er ingen alder! Hverken for aviser eller 

mennesker. Vi føler oss modne, men ikke gamle. Men litt for voksne 

til å ta del i et hesblesende sensasjonsjag. Det betyr ikke at vi 

glemmer NYHETENE. Tvert om. 

Men vi vil gjerne formidle nyheter på en måte som gjør at vi forstår 

litt mer. Litt mer SAMMENHENG. Litt mer HVORFOR. Du kan godt si 

vi dyrker REFLEKSJONEN der andre dyrker sensasjonen. 

Et slikt avisalternativ gir leserne RO til å fordype seg, ROM for den 

gode samtalen og TID til å forklare hvorfor noe skjer. 

Vi tror det kan gjøre oss litt klokere. Hver dag. 

Allerede abonnent GI BORT Vårt Land til 

noen du tror kan ha glede av den! Venner 

eller familie. Eller kanskje en institusjon 

Du kan gjerne gi bort flere abonnementer! 

Gå da til www.vl.no/gratis 

Tlf. 22 310 350 E-post: kunde@vl.no 

Fyll ut om DU 

gir bort avisen 

GRATIS. 

»» 

Givers navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Tlf.: 

Sted: 

E-post: 

»» 

Vårt Land 

GRATIS 

I 2 UKER 

Ja! Jeg vil gjerne prøve Vårt Land i 2 uker GRATIS. 

Navn: 

Adresse: 

Oppgang: 

Etg: 

Postnr.: 

Sted: 

Tlf: 

Mob: 

Fødselsår: 

E-post: 

GRSENIOR06 

SVARSENDING 1203 

0090 Oslo

Helt dus med 

Kongen 

Hundrevis av nordmenn mottar hvert eneste år en utmerkelse fra kongehuset, 

og Jens-Petter Hvidsten var ydmyk og spent før han dro til Slottet for å få Kongens 

fortjenestemedalje. 59-åringen møtte en kong Harald som var vennligheten selv, 

og mer uformell enn noen av medaljørene drømte om. 


Hvidsten har arbeidet i kjøttsamvirket 

helt siden 1963, det var en av 

flere årsaker til at han like før årsskiftet 

kunne motta H.M. Kong 

Haralds fortjenestemedalje i sølv. 

Langhus-mannen var en av 39 stolte 

medaljevinnere som var invitert til 

Slottet med sine bedre halvdeler 

denne dagen. 

Slo seg på lårene 

Alle hadde vrangforestillinger før 

vi gikk inn slottsdørene. Mange var 

preget av stundens alvor, men det 

hadde vi absolutt ikke grunn til. 

Slottsforvalteren ga umiddelbart 

beskjed om at vi måtte "senke skuldrene 

til hæla"! Vi ble også instruert 

om ikke å tiltale ham som De eller 

Deres Majestet. I stedet ble vi bedt 

om å si Harald eller kongen, forteller 

Jens-Petter Hvidsten. 

- Ditt livs opplevelse 

- Nei, det var det vel kanskje 

ikke, men utvilsomt et minne for 

livet. Inne på slottet ble vi delt inn 

i mindre grupper, og kongen kom 

rundt og snakket med alle sammen. 

Vi presenterte oss, fortalte litt hva vi 

drev på med, og da var kongen med 

en gang helt på bølgelengde. Han 

hadde åpenbart lest om alle som én 

på forhånd, og var imponerende godt 

oppdatert om samtlige medaljemottakere. 

Praten gikk lett, latteren 

satt veldig løst og kongen slo seg på 

lårene i en munter passiar da han sto 

sammen med oss, forteller Hvidsten. 

Alle trenger ros 

Det er først og fremst hans mangeårige 

arbeidskarriere som kvalifiserte 

til fortjenestemedaljen, men ikke 

bare den. Jens-Petter gjorde en 

betydelig innsats i Røde Kors 

Hjelpekorps i nærmere 20 år – i 

ambulanse-tjenesten, som hjelper for 

funksjonshemmede barn og unge og 

i hjelpe-korpsets fjell – og påskeberedskap 

for å nevne noe. Han har 

vært tillitsmann i mange år og jobbet 

med HMS (helse, miljø og sikkerhet) 

på alle nivåer helt fram til 2001. 

Hvidsten er et glødende samfunnsengasjert 

menneske - og med sterke 

fagpolitiske og sosiale røtter. 

- Jeg er veldig glad i mennesker, 

uansett hvor de befinner seg i 

hierarkiet, bedyrer sølvvinneren. 

- Dag Frøland nektet forleden å motta 

10

HELT DUS: Jens-Petter Hvidsten i et øyeblikk han sent vil glemme: 

Han er på Slottet og håndhilser her på kong Harald. 

en fortjenestemedalje - vurderte ikke 

du å gjøre det samme 

- Overhodet ikke. Frølands beslutning 

er og blir hans egen, og jeg kan 

forstå tankegangen bak den. Men 

vi har tross alt det mest folkelige 

og enkle kongehuset i hele Europa, 

og jeg takker meg til det vi har, 

dersom alternativet er et presidentregime 

à la det vi ser i Washington. 

Jeg tror alle mennesker har behov 

for anerkjennelse fra tid til annen, 

og har ingen vanskeligheter med å 

innrømme at jeg setter stor pris på 

denne utmerkelsen, sier Jens-Petter 

Hvidsten, som i 1967 tok svennebrev 

som pølsemaker. I 2005 tok han 

vekterfagbrev, og er en iherdig 

beredskapsmann og vekter på sin 

egen bedrift – Fellesslakteriet i Oslo. 

Ser frem til AFP 

Den gang var han i Oslo Rådhus 

for å ta imot det store diplomet, og 

hovedstadens daværende ordfører 

Brynjulf Bull formante om verdien 

av å ha et arbeid. "Gled deg til å 

gå på jobb" var oppfordringen fra 

Ap-ordføreren: 

- Og ordene fra Bull har jeg alltid 

tatt med meg. Jeg synes det har 

vært utrolig spennende å arbeide 

i Gilde. Dette er en høyst levende 

og stor arbeidsplass, og den har 

vært gjennom store endringer fra å 

være en distriktsorganisasjon til å 

bli et konsern. Fellesskapsfølelsen 

er styrket i min epoke her, og nå er 

"vi"-følelsen heldigvis sterkere enn 

noen gang. Jeg ser likevel frem til å 

ta i bruk AFP-ordningen ved fylte 

62 år, sier Hvidsten som har mange 

jern i ilden, og det er mange andre 

oppgaver som venter når arbeidskarrieren 

er slutt. Sosialdemokraten 

er en ivrig fagforeningsmann, som 

brenner for begrepene solidaritet, 

frihet og brorskap. Han ivrer for 

fellesskapsløsninger, og mener 

privatiseringen har skylden for at 

mange seniorer har det vanskelig 

selv i "verdens beste land å leve i". 

- De eldre og trygdede fikk lide 

mest da privatiseringen vokste for 

alvor på 1990-tallet. Kvaliteten 

på omsorgen er betydelig svekket, 

og det er helt forkastelig at vi har 

fått en omsorg som blir målt og 

vurdert med stoppeklokker. Dette 

har jeg ved selvsyn konstatert som 

frivillig, ubetalt hjelper gjennom en 

årrekke, sier Jens-Petter Hvidsten. 

Deler ut 300-400 

medaljer i året 

Hans Majestet kong Harald deler 

ut mellom 300 og 400 fortjenstemedaljer 

hvert eneste år. Jens-Petter 

Hvidsten er en av de privilegerte, 

og han innfridde de strenge kravene 

som må oppfylles for å bli vurdert. 

Statuttene tilsier at man må 

ha gjort en spesiell innsats over 

lengre tid i samfunnslivet – i 

offentlig sektor – eller ellers en 

innsats betydelig over det vanlige. 

Tjenestetiden må i alminnelighet 

ikke være under 40 år, og 

mottakeren av kongens fortjenestemedalje 

skal stå som et eksempel 

for andre. Kansellisjef Egil Vindorum 

kjenner ikke til at kongens fortjenestemedalje 

har gått til noen, 

som ikke er senior. 

- Med kravet om 40 års tjeneste 

i yrkeslivet, sier det seg selv at de 

aller fleste innehavere har vært 

lenge i arbeidslivet. Utmerkelsen 

er dog ingen takk for lang og tro 

tjeneste, men for en helt spesiell 

innsats. Og jeg kan ikke huske noen 

som har vært under 50 år, sier 

kansellisjef Egil Vindorum. 

11

Bli med Seniorsaken på 

”Østlandet møter Vestlandet 

- cruise 2007”! 

Seniorsaken og Color Line gjennomfører som tidligere år fire Seniorcruise i løpet av 2007. Årets første 

Seniorcruise er et eksperiment. Det har til hensikt å knytte bånd mellom våre medlemmer på Østlandet 

og Vestlandet – via Danmark. Vi lover at det blir en meget spennende opplevelse! 

Reisen vil finne sted i dagene 21. – 23. mars. 

Medlemmene fra Østlandet reiser med Color Line fra 

Oslo til Hirtshals. Der blir de fraktet med buss over 

til Fredrikshavn. - Bussreisen blir i seg selv en 

opplevelse, lover Seniorsakens rådsmedlem og muntre 

entertainer Vidar Lønn-Arnesen. - Vi tar en rundtur 

opp mot Skagen og beundrer det fantastiske lyset 

og kulturlandskapet. 

Medlemmene fra Vestlandet reiser samtidig fra Bergen 

eller Stavanger med Color Line til Fredrikshavn, 

der de møter østlendingene. Sammen reiser så alle 

til Stavanger og Bergen. Hjemreise fra Bergen 

på egenhånd. Under reisen skal det ikke mangle på 

underholdning og interessante foredrag Høy stemning 

er garantert. 

Foredragsholder: 

Sylvi Listhaug, Oslos sjarmerende byråd 

for velferd og sosialtjenester, blir med på turen. 

Her blir det rift om plassene. 

RING 810 00 811 - TURKODE 1009. 

Meld deg på nå! 

Program: 

21. mars klokken 20.00 avreise fra Oslo med Festival. 

22. mars klokken 08.00 ankomst Fredrikshavn. 

Buss til Hirtshals der vi går ombord i M/S Prinsesse 

Ragnhild. Avgang Hirtshals kl. 10.30 

Ankomst Stavanger kl. 20.15 

23. mars klokken 08.00 ankomst Bergen. 

Jusscruise til Kiel i mai 

Det blir også et ordinært Seniorcruise og Jusscruise fra 

Oslo til Kiel 22-24. mai. Color Line har lovet å sørge for 

et særlig hyggelig landarrangement i Kiel. Seniorsaken 

skal sørge for at sjøreisen blir innholdsrik. Ship ohoi! 

12

Seniorsakens Julecruise 2006: 

En lykkens pamfilius 

Sivert Schevig fra Trondheim tok turen til Oslo for å reise på Julecruise til Kiel. Det angrer han ikke på! 

Seniorsakens storsjarmør 

Forrige gang Sivert var på tur 

med Seniorsaken gikk turen til 

New York og Norsk Høstfest i 

Minot, i Nord Dakota. Denne 

gangen var reisemålet Kiel. Sivert 

tok nattoget fra Trondheim, og 

med nyinnkjøpte dansesko var 

han førstemann på dansegulvet 

på M/S Kronprins Harald. 

- Skal vi danse, sa Sivert til Solveig 

Pedersen som hadde tatt med seg 

hele venninneflokken fra Enebakk. 

- Ja takk sa Solveig, og dermed var 

Sirkus Schevig i gang. I løpet av 

kvelden sjekket han like godt opp 

hele flokken, og fikk beundrende 

blikk fra hele båten. For ikke å 

snakke om stående applaus, når 

han under festmiddagen på 

hjemturen spankulerte stolt inn 

i spisesalen med jentene sine. En 

etter en ble det plassert rundt 

bordet, og mye tydet på at Sivert 

ikke akkurat mislikte situasjonen! 

Venninnegjengen fra Enebakk 

- Dette var vår første tur med 

Seniorsaken, fortalte Torild 

Martinsen, men det blir neppe vår 

siste. - En veldig fin tur, med 

kjempegod mat og god service. 

Vi gleder oss allerede til neste tur, 

og håper inderlig at Sivert også 

blir med! 

Tursang for Seniorer 

Mens M/S Kronprins Harald seilte 

fra Oslo til Kiel satt Odd Grann 

oppe hele natten og skrev ”Tursang 

for Seniorer”. Etter hans glimrende 

kåseri ”En god latter forlenger 

livet” ble sangen urfremført av 

henimot 200 seniorer på tur. 

Gratulerer med dagen! 

Gerd og Hildegard ble behørig 

feiret ombord i M/S Kronprins 

Harald under Seniorsakens julecruise 

til Kiel. Gerd ble 87 på turen og 

Hildegard 91. Ingen alder for to 

selskapsløvinner fra Oslo! På bildet 

blir de sunget for og gjort stas på 

av Seniorsakens rådsmedlemmer 

Vidar Lønn-Arnesen og Odd Grann. 

Sivert Schevik omgitt av sine beundrerinner: Torild Martinsen, Liv Ringnes, 

Anne Britt Waaler, Solveig Pedersen, Anne-Karin Gundersen, og Bodil Johansen 

13

Det viktigste noen kan arve, 

er en mulighet. 

 

 

 

 

 

 

14

Berulfsens 

gode liv 

Torkjell Berulfsen har laget TV-serier om tobakk, brennevin 

og overdådig luksus. Det gode liv handler imidlertid 

om ganske andre ting. Aller mest om arbeid. 

15

”En vanlig feil 

folk gjør, er å tro 

at luksus er det 

gode liv. Det er 

det jo ikke.” 

– Man må stelle godt med seg så 

lenge man har seg, sier Torkjell 

Berulfsen. 

Han folder armene bak hodet, 

strekker de lange beina, og smiler 

like lunt som han pleier i TVruta. 

Den tente Teddy-sigaretten 

balanserer faretruende på kanten 

askebegeret – på herr Berulfsens 

kontor gjelder ingen røykelov. 

Ikke så uventet, i grunnen, hos 

en mann som både har laget TVserie 

og skrevet bok om tobakkens 

gleder, og som dessuten er kjent 

for TV-serier og bøker om 

alkohol og luksus, sistnevnte med 

undertittelen ”En reise i eksesser 

og menneskelig dårskap”. 

– Etter at jeg laget serien om luksus, 

blir jeg veldig ofte spurt om hva 

som er det gode liv. Akkurat som 

jeg liksom er blitt den norske 

fyllas ansikt utad fordi jeg har 

laget programmer om alkohol. 

Luksus 

Den tørrvittige, småironiske tonen 

er umiskjennelig berulfsensk. 

– En vanlig feil folk gjør, er å tro at 

luksus er det gode liv. Det er det jo 

ikke. Eller, for noen er det kanskje 

det. La meg vise deg noe. 

Han taster litt på den bærbare datamaskinen. 

Finner en bildesamling, og 

trykker play. Bildene er av limousiner 

så lange som lastebiler og yachter så 

store som ferjer, alle fulle av skinnende 

gullpynt, med skjulte minibarer 

og glinsende skinnseter, integrerte 

telefoner og annen luksus. 

– Visste du at det fins en spesiell 

Henrik Ibsen-konjakk i anledning 

Ibsen-året Den koster 39.500 kroner 

per flaske, og det fins kun førti totalt. 

Bare flaska er verdt 5.000 kroner! Jeg 

har smakt på konjakken... 

Han lar det henge i luften. 

– ... Den var ikke særlig god. For 

noen er det kanskje ”det gode liv” å 

kunne kjøpe så dyr konjakk, eller å 

eie en diger yacht med gullbidé. Men 

mest av alt er det økonomisk stormannsgalskap. 

Det koker rett og slett 

ned til at man ikke kan sitte i mer 

enn en stol ad gangen! 

Glad i jobben 

Berulfsens definisjon av det gode liv 

har altså ingen kroneverdi. 

– For mange, jeg vil egentlig si de 

fleste, er et liv uten smerte det gode 

liv. For andre handler det om noe 

så enkelt som å ha tid. Tid til å ikke 

gjøre noe som helst. 

– Og for deg 

– God helse, og akkurat passe utfordringer. 

Jeg kan helt uten tvil si at jeg 

lever det gode liv jobbmessig. Jeg er 

utrolig begunstiget her i NRK. Hittil 

har jeg ikke – bank i bordet – fått 

nei til noe av det jeg har hatt lyst til 

å gjøre. 

Han gir bordet flere raske rapp. 

Pappbegrene med svart kantinekaffe 

han ikke bare insisterte på å betale 

for seg selv, men også på å spandere 

på journalisten, hopper faretruende. 

– I forbindelse med innspillingen av 

serien ”Berulfsens fargerike”, som 

gikk på NRK før jul, hadde jeg 85 

reisedøgn på fem måneder. Så 

sammenlignet med en som jobber 

i vannskadeavdelingen i Storebrand, 

så fråtser jeg i opplevelser, inntrykk 

og begivenheter i jobbsammenheng.

Naiv optimist 

Det er det liten tvil om. Berulfsens 

reiser har tatt ham til de fleste 

verdenshjørner. Brasil er en favoritt, 

Marokko og Egypt to andre. Men 

reisene går vel så ofte til små og store 

steder rundt om i Norge. NRKveteranen 

er en ettertraktet foredragsholder, 

og sier oftere ja enn nei. 

– Det blir ikke mye stirring i femte 

veggen, nei. Planlegging er vesentlig. 

Men det er jo også en del av det gode 

liv – å vise omtanke for seg selv og 

andre. Å øse av sitt underskudd! 

Han smiler. Tenner sin fjerde Teddy, 

og lar roen senke seg noen sekunder. 

– Jeg har et lyst sinn. Er evig 

optimist, og naiv som en fuglehund. 

Godtroende og lettlurt. Det er 

nok til god hjelp i det daglige. 

Man slipper i hvert fall å gå rundt 

og være skeptisk og innbitt! 

Savner Dem 

Det er lett å smile med. På veien 

gjennom NRKs labyrintiske 

korridorer mellom vestibyle, kantine 

og kontor, har Torkjell Berulfsen 

hilst hjertelig på alle han har møtt, 

åpnet og holdt oppe alle dører, og 

konversert like smilende høflig med 

kantinepersonalet som med journalisten. 

Minst. 

– Høflighet er olje i det sosiale maskineriet. 

Den gjør samvær enklere og 

dagliglivet mer solfylt. Manerer er 

alfa og omega i omgangen med mennesker. 

Jeg syns det er trist når folk 

verken smiler eller hilser. Det er selvsagt 

mulig at de går en liten tur i eget 

hode, hva vet jeg, men nordmenn er 

virkelig ikke spesielt høflige. 

Han rister oppgitt på hodet. 

Er nesten drømmende i stemmen når 

han fortsetter: 

– Jeg savner De-formen på norsk. 

Med ”De” kan man skape respekt, 

høflighet, distanse. Den fineste setning 

jeg vet, er fransk: ”Est-ce que tu 

sais que je vous aime” - ”er du klar 

over at jeg elsker Dem” Hvor mye 

respekt og kjærlighet ligger det ikke i 

en sånn uttalelse 

Fårikål! 

Den franske uttalen er upåklagelig. 

Berulfsen reiser ofte til Frankrike, 

og liker i hvert fall deler av drikkekulturen 

der: 

– Jeg er glad i rødvin. Drikker sikkert 

hundre flasker rødvin per hvitvinsflaske. 

Ellers er jeg et whiskymenneske. 

Folk tror ofte jeg foretrekker 

konjakk, men jeg liker faktisk både 

whisky og akevitt bedre. Når det 

gjelder mat er jeg veldig lite kresen. 

Det trenger absolutt ikke være gåselever 

og alarmerende dyr Bordeauxvin. 

Torsk, derimot! Torsk er ikke et 

måltid, det er en samværsform. Det 

samme gjelder fårikål. Min eneste 

trøst i at sommeren forsvinner, er 

at den gjør opp for seg på tallerkenen 

i form av fårikål om høsten og 

torsk om vinteren. Jeg klarer ikke 

se en eneste sau uten å tenke at den 

er en brekende, behåret variant av 

høstmiddagen min, og lengte etter 

akevittflaska. 

Den norske flatfyllas ansikt utad 

smiler. Stumper Teddyen, og 

deklamerer en irsk skåltale, med 

stødig, bestefartrygg røst: 

When we drink, we get drunk. 

When we get drunk, we fall asleep. 

When we sleep, we commit no sins. 

So let’s all get drunk and 

commit no sins! 

”Høflighet er 

olje i det sosiale 

maskineriet. Den 

gjør samvær 

enklere og dagliglivet 

mer solfylt.” 

17

TRYGT BOLIGKJØP I UTLANDET 

Spania - Kypros - Hellas 

Atlas International `s lange erfaring 

( etablert 1979 ) sikrer deg den 

nødvendige tryggheten i 

kjøpsprosessen: Kontor i Norge, 

advokater, kundeserviceavd., 

forsikringsavd., møbelforretning, 

tekniskavd.,utleieavdeling 

(for Atlas kunder) m.m. 

Stort utvalg av nye og ferdigstilte 

boliger. Priser fra kr 800.000,- 

Velg en profesjonell og 

seriøs samarbeidspartner! 

Ring for mer info og gratis katalog 

E.mail:norge@atlasinternational.com 

TLF: 22 80 85 00 

18 

- for sikkerhets skyld 

www.atlasinter national.com

-Gi AFP med angrefrist 

OSLO: Alle snakker varmt for det, men svært få evner å få flere seniorer tilbake 

i arbeidslivet. Forsker Per Erik Solem i NOVA advarer mot en ubevisst bruk av AFP. 

Gi seniorene en AFP med en 

angrefrist! Vi ser ofte eksempler 

på at høyst oppegående seniorer, 

som først har valgt å takke ja til en 

AFP-kontrakt, tenker annerledes 

når de har gått uten arbeid en 

stund. Dette ble dokumentert for all 

verden under den landsomfattende 

arbeidslivskonferansen ”Seniorene 

– Morgendagens arbeidskraft”. 

Lønnsom satsing 

- Ingen må forledes til å tro at det 

er ett, enkelt tiltak som kan bidra til 

å snu strømmen. Faktum er at det 

er et helt sett av faktorer som kan 

ANGRER OFTE: - Seniorer som takker ja 

til AFP, angrer seg ofte, sa forsker Per 

Erik Solem i NOVA – Norsk institutt for 

forskning, oppvekst, velferd og aldring. 

påvirke seniorer til å forbli i arbeidslivet, 

i stedet for at de som nå i altfor 

stor grad trekker seg ut for aldri 

å vende tilbake igjen. Interessante 

arbeidsoppgaver, kontakten med 

arbeidskolleger, det sosiale miljøet 

på arbeidsplassen, inntekt og/eller 

mulighetene for en høyere pensjon er 

alle slike faktorer, påpekte Per Erik 

Solem, som tok til orde for en AFP 

med angrefrist. 

”Seniorene har dokumentert 

en lojalitet, kunnskap 

og soliditet som få andre 

kan konkurrere med.” 

Han fikk bred støtte fra 

personalsjef Hanne Jacobsen fra den 

fremgangsrike Feiring-Klinikken i 

Akershus. Denne helseinstitusjonen 

har bevist for seg selv og andre at 

det lønner seg å satse på seniorer. 

- Vi har hatt inngående samtaler med 

et tresifret antall seniormedarbeidere, 

og et overveldende flertall sier at de 

ønsker å arbeide videre. Sammen har 

vi sørget for individuell tilpasning 

av arbeidet, men det er overhodet 

ikke snakk om spesielle behov det er 

vanskelig å innfri. Vi gjennomfører 

jevnlig medarbeidersamtaler, der 

vi trekker opp planer for videre 

yrkeskarriere. Vi setter pris på den 

enorme kompetansen seniorene 

representerer! sa Hanne Jacobsen. 

Alle angret sluttpakke 

- Jeg har dessverre truffet mange 

ufrivillige AFP-ere. Tilværelsen kan 

fortone seg forlokkende den første 

tiden, men etter noen måneder opplever 

mange seniorer det både kjedelig 

og lite givende å stå utfor arbeidslivet. 

Vi må bevisstgjøre seniorene, 

ikke på alder, men på det faktum 

at de faktisk har mye kunnskap og 

mange ferdigheter, fastslo Ragnhild 

Moland. 

- Jeg var i Aetat i 1992 i en tid med 

masseoppsigelser i industrien på 

Romerike. De eldste fikk sluttpakker, 

og mange syntes det var flott den første 

tiden. Men etter en stund angret 

samtlige på at de takket ja til å forlate 

arbeidsplassen, og arbeidsgiverne 

angret like mye – fordi de mistet så 

kolossalt mye kompetanse, sa Hanne 

Jacobsen. 

En arbeidsledig 60-åring i salen tok 

ordet, og mente at arbeidsgivere 

vegrer seg mot å ansette seniorer, 

fordi det koster for mye i pensjonsinnbetaling. 

- Du kan regne på det. Men jeg er 

slett ikke sikker på at det stemmer 

at prislappen for en senior er for høy, 

versus det å ansette en ung, uerfaren 

medarbeider. Seniorene har dokumentert 

en lojalitet, kunnskap og 

soliditet som få andre kan konkurrere 

med, sa Per Erik Solem. 

19

- Må ikke 

gi opp IA! 

OSLO: Regjeringen Stoltenberg 

vil forsterke innsatsen for et 

mer inkluderende arbeidsliv frem 

mot år 2010. Viktige deler av 

IA-arbeidet har seniorene som 

målgruppe. 

Avdelingsdirektør Marit Skaar Reiersen 

i Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

vil beholde seniorene 

lenger i arbeidslivet. 

20 


Dette understreket avdelingsdirektør 

Marit Skaar Reiersen i 

Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

under en arbeidslivskonferanse 

i Oslo før jul. Skaar 

Reiersen sitter sentralt i den statlig 

oppnevnte koordineringsgruppen 

for et ”Inkluderende Arbeidsliv”. 

I sitt foredrag sa hun blant annet: 

- Vi registrerer med bekymring 

at sykefraværet har økt over en tid, 

men vi må for all del ikke miste 

motet i forhold til arbeidet med et 

inkluderende arbeidsliv. IA er solid 

forankret etter fem år nå, og vi har 

ambisiøse mål som de aller fleste 

mener det er verdt å jobbe videre 

mot. Vi må for all del ikke gi opp! sa 

avdelingsdirektøren om IA-avtalen 

som utløp på dato 14. desember. 

Vil kjøpe helsetjenester 

Nå pågår arbeidet med en enda mer 

omfattende avtale. For at det målet 

skal bli innfridd, må arbeidslivet 

inkludere langt flere seniorer. For det 

er i aldersgruppen over 50 år man 

finner den virkelig potensielt ”tilgjengelige” 

arbeidsstyrken for norsk 

næringsliv. 

- Vi erfarer at jo lengre folk er 

borte fra jobben, jo vanskeligere 

for dem er det å komme tilbake 

i arbeid. Vi akter å jobbe for økt 

bruk av gradert sykemelding, og 

økt kjøp av nødvendige helsetjenester, 

sa Skaar Reiersen, og la 

til at den omdiskuterte seniorrabatten 

vil bli fjernet. - Den har gitt 

betydelige problemer en del steder. 

Negativ til aldring 

Forsker Per Erik Solem fra NOVA 

illustrerte i sitt foredrag hvor lite 

inkluderende det norske arbeidslivet 

faktisk er. Han brukte empiriske 

fakta for å belyse situasjonen: 

- Vi har faktisk 50 000 arbeidsledige 

nordmenn i aldersgruppen 50 til 67 

år. Dette skyldes ikke minst at vi 

mangler arbeidsgivere som ser behovet 

for seniorene, og hva de står 

for. Altfor mange er opphengt i 

gamle myter og forestillinger – og 

en overdreven negativ holdning til 

aldring. Den negative holdningen 

til aldring er dessverre grunnleggende 

i vår kultur. 

Skattereglene hindrer 

- En av de største barrierene for 

å få flere seniorer tilbake i arbeidslivet 

er faktisk skattereglene. Når 

du ikke har anledning til å tjene mer 

enn 15 000 kroner i året uten at 

det går utover pensjonen, så er det 

et skikkelig hinder for fleksible 

løsninger, sa Ragnhild Molstad fra 

MPS Norge AS.

GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING 

Telefon 22 36 43 00 

Hver onsdag sitter advokat Audhild Freberg Iversen klar til å ta Seniorsakens 

juridiske rådgivningstelefon. Ringetiden er fra klokken 10.00 til 14.00. 

Seniorsakens medlemmer har rett til en halv times gratis juridisk rådgivning 

innenfor familierett, arv og skifte. Når sakene krever lengre tid, kan 

Audhild Freberg Iversen ta saken, da til Fritt rettsråds lave salærsatser. 

Audhild Freberg Iversen 

Spar penger og unngå familiekonflikter. 

Benytt muligheten – ring nå! 

Med ReSoundAIR 

høreapparat er det lett 

å komme i kontakt 

med folk! 

• Unik lydkvalitet! 

• Nesten usynlig! 

• Behagelig å bruke! 

• Avansert teknologi! 

Et høreapparat for deg som har moderat 

hørselstap eller diskanttap. 

Kontakt din hørselsentral og spør om 

ReSoundAIR passer for deg. 

www.resoundair.no 

GN ReSound AS • Butikk: Grensen 8, Oslo • 22 47 75 30 • info@gnresound.no • www.gnresound.no 

21

Hatten av for 

Seniorsaken Grorud 

Seniorsaken Grorud imponerer. 

Folkemøter hver måned 

med underholdning 

av kjente artister og 

foredragsholdere er hva 

Seniorsaken Grorud kan 

skilte med. Så er også 

lederen, Siri Juster, datter 

av den legendariske 

revykongen Leif Juster. 

22 

Laget har dessuten fått sin egen 

plass - sponset av Huken Pukkverk 

- som er døpt ”Seniorplassen”. Den 

har blitt brukt mye i hele sommer 

og hver tirsdag kl.12.oo har vi hatt 

sosialt treff med pentanque- spill, 

dart, ringspill, kaffe og kaker. 

Oppmøte har vært ca. 20-30 eldre, 

så dette er blitt et populært tiltak, 

som vil fortsette også sommeren 07. 

Laget har medvirket til at SL 

har flyttet bussholdeplassen fra 

Trondheimsveien til Grorud senter 

så beboerene i bydelen kan komme 

til og fra A-hus. En ny holdeplass er 

opprettet utenfor hovedinngangen 

til A-hus. Det arbeides også for at 

bussholdeplass på Ammerud skal 

flyttes til inngangen til det nye 

sykehjemmet Ammerudlunden. 

Den 2. september arrangerte 

Seniorsaken Grorud ”Seniordagen” 

i forbindelse med Ammeruddagen. 

Arrangementet ble åpnet av bydelens 

kultursjef. Alle artistene, pølser, 

brus, is, sjokolade og smågodt til 

barna var sponset. Det samme 

var gevinstene ved lykkehjul og 

utloddning som besto av skrittellere 

fra Pifzer og reiser med Color Line 

– som dessuten hadde tatt med 

en kopi av ”Color Festival” på 20 

tonn. Freia bidro med 20 stk. 2 kg. 

sjokoladeesker, mens DnB Nor 

og Helsereiser ga pene pengegaver. 

Det var også 12 stands i partytelt. 

Laget hadde kjøpt inn bord og stoler 

til en utekafe, hvor folk koste seg 

i sola med mat og underholdning. 

I november arrangerte Seniorsaken 

Grorud en stor bruker/ fagmesse 

i Grorud Samfunnshus med 

hjelpemidler. De 31 utstillerne kom 

fra hele landet. Arrangementet var 

såpass vellykket at utstillerne ba 

om at det måtte gjentas neste år.

nytt fra lokallagene 

Stovner 

Laget har engasjert seg i fremtidig 

bruk av Stovner sykehjem. Det 

blir bygget nytt sykehjem i løpet 

av 2007 og spørsmålet er hva 

kan/skal/bør den nåværende 

bygningsmasse brukes til. 

Buskerud 

Laget har siden oppstarten 

gjennomført fire folkemøter/ 

medlemsmøter og frontet 

Seniorsaken i lokalmedia 5 

– 6 ganger. Særlig er det lagets 

Ålesund 

Laget arrangerte i november 

medlemsmøte med 40 medlemmer 

til stede. Tema for møtet var: 

Hvem er de fattige i Norge Hvilke 

utfordringer har pårørendegrupper 

ved sykehjem Hvilke saker bør 

lokallagene prioritere I mars 

planlegges et større møte med 

lokale og sentrale politikere og 

temaet vil være: Hvordan fungerer 

dagens eldreomsorg i vår region 

Her har Stovner lokallag engasjert 

seg sterkt og foreslår at bygningsmassen 

er meget godt egnet til 

omsorg og som et tilbud mellom 

hjem og sykehjem. Lokallaget 

hadde et møte med byråd Sylvia 

Listhaug som stilte seg meget positiv 

til forslaget, men uten å kunne gi 

noe bindende løfte der og da. 

omsorgsvokter Elisabeth Stavenes 

som er blitt profilert. Laget har 

dessuten hat ”stand” i byen under 

Elvefestivalen og delt ut bladet 

Senior i forkant av folkemøtene, 

foruten lagt det ut på offentlige 

kontorer, aktuelle postkasser og 

på sykehjemmene. Styret har også 

drevet aktiv medlemsverving. 

I desember ble Seniorsaken omtalt i 

media i forbindelse med engasjement 

for å bevare ett av byens to 

eldresentre. Denne sak har skapt 

sterk ”aktivitet i det politiske miljø. 

Etter at folk fra Handelshøyskolen 

BI uttalte til media i januar at det 

ville skape gjeldsslaver når eldre tar 

opp lån på egne hus. NRK lokal-TV 

hadde et intervju med Seniorsaken 

v/Arnfinn Larsen om meget skarpt 

kommenterte og tilbakeviste at 

denne påstanden er dekkende for det 

store flertall eldre som skaffer seg 

ekstra midler ved å låne på boligen. 

Oppland 

er i gang 

I møte den 30. nov 2006 på 

Lillehammer videregående skole 

ble et interimstyre for lokallag 

Oppland i Seniorsaken, Norge 

etablert. 

I interimstyret sitter: 

• Johan Storm Munch, 

Lillehammer leder, 

• Sverre Evensen, Gjøvik 

• Kjell Magne Aasen, Lillehammer 

• Liv Herborg Larsen, Fåberg 

• Vebjørg Lyngstad, Lillehammer 

• Liv Mari Harildstad, Heidal 

Styret ønsker å få inn ytterligere 

1-2 medlemmer fortrinnsvis 

fra Hadeland og Valdres. Et 

vervemøte planlegges i Gjøvik 

i mars 2007 der man vil 

presentere et politisk budskap 

om eldrepolitikk i Norge. Etter 

planen skal Seniorsaken Oppland 

ha gjennomført konstituerende 

generalforsamling før mai 2007. 

Stavanger 

Laget har grepet fatt i spørsmål om 

fortsatt bruk av Sandnes sykehus. 

Rådmannen i Sandnes har ivret 

sterkt for at sykehuset skal nedlegges 

og gjøres om til barnehage. Den 

gang ei, sier Stavanger lokallag 

og andre interesseorganisasjoner. 

Saken skal nå utredes nærmere, 

og lokallaget vil forsøke å påvirke 

samtlige politiske partier. 

23

Nittini-årig dame 

ble nektet plass på sykehjem 

Etter at Seniorsaken Buskerud har engasjert seg i saken 

har hun fått et 14 dagers korttidsopphold på sykehjem. 

Kommunen sier den arbeider for å skaffe permanent 

plass. Elisabeth B. Stavenes, nestleder i Seniorsaken 

Buskerud, har gitt kommunen en ukes frist til å ordne 

opp i skandalen. 

Kvinnen på snart 100 år har svært 

redusert hørsel og hukommelse, 

ser bare på ett øye og er avhengig 

av rullator. Hun er svak og utrygg. 

Likevel har Nedre Eiker kommune 

to ganger gitt henne avslag på 

søknad om sykehjemsplass. Hun 

blir vurdert som altfor frisk! 

”Så lykkelig jeg er for at 

du griper fatt i dette, selv 

orker jeg ikke mer.” 

- Uverdig og uakseptabelt sier 

nestleder Elisabeth B. Stavenes 

i Seniorsaken Buskerud. Hun er 

opprørt over at enda en eldre, 

pleietrengende person er nektet 

sykehjemsplass. Hun synes også 

det er ille at pårørende skal slite 

seg ut på å pleie sine nærmeste. 

Da Elisabeth B. Stavenes ringte til 

den gamle damen, svarte hun: 

”Så lykkelig jeg er for at du griper 

fatt i dette, selv orker jeg ikke mer.” 

Saken har vakt oppsikt i Buskerud. 

Drammens Tidende har brakt flere 

artikler om saken. Hittil har nittiniåringen 

hatt besøk av hjemmesykepleien 

fire ganger daglig i tillegg til 

innsats fra familien. Kommunens 

holdning er at pleietrengende 

skal hjelpes til å hjelpe seg selv i 

hjemmet så langt det er mulig. 

- At norske kommuner tillater 

seg å behandle medmennesker på 

denne måten, viser nødvendigheten 

av Seniorsaken, sier 

Elisabeth B. Stavenes. Neste gang 

kan det være deg eller dine. 

Takk til Seniorsaken 

Vil gjennom deres medlemsblad 

rette en stor takk til Elisabeth 

Stavenes, Seniorsaken Buskerud. 

Etter avisartikkelen i Drammens 

Tidende lørdag 11.11 om min mormor 

Astrid Råen Urstad, 99 år, som 

ikke får sykehjemsplass, tok hun 

på egen initiativ tak i saken. Det er 

ikke til å legge skjul på at dette har 

vært en fryktelig vanskelig tid for 

familien, og støtten fra Stavenes 

har vært god å ha i ryggen i alt vi 

nå har gjort. Hun har til og med 

tatt seg tid til å besøke mormor på 

Trygghetsavdelingen på Solberglia 

der hun nå skal få være midlertidig 

til kommunen klarer å skaffe 

henne plass i tilrettelagt bolig med 

plassbetjening. Vi fikk beskjed fra 

Nedre Eiker kommune i går 22.11. 

så mormor skal aldri mer behøve å 

være redd og utrygg. Heretter skal 

hun få bo med folk rundt seg hele 

døgnet, og det er godt å tenke på. 

Det er godt det finnes organisasjoner 

som Seniorsaken hvor folk 

som ikke har ressurser selv, kan få 

hjelp. Det er faktisk ikke alle som har 

pårørende som orker å gå gjennom 

det vår familie nå har gjort - og det 

burde heller ikke være nødvendig i 

Norge i 2006. Nå må vi begynne å 

behandle våre gamle med respekt. 

På vegne av familien 

Britt Homb-Døviken 

24

Brev 

fra leserne 

Litteratur om aldring 

Nedverdigende neddoping 

Jeg leser hvert nummer med 

spenning og blir ikke skuffet! 

Ta det som den begrunnede ros 

det er! Jeg ber om råd i følgende 

sak: Ettersom jeg er i ferd med 

å bli 79 år har jeg behov for 

å skaffe meg litteratur som kan 

gi meg saklig informasjon om 

aldring. Hva er dette med aldring, 

på hvilken måte påvirker prosessen 

mine kroppsorganer Hvilke plager 

er vanlige (”allmennplager”) 

Disse og beslektede spørsmål er 

jeg interessert i å vite mer om. 

Dag Skogheim, mottatt som e-post 

Blanke ark 

Takk for et godt magasin, men! 

Hvorfor så blanke sider De skinner 

som et speil i lyset fra leselampe 

eller utesol. Mattere sider, takk! 

Willy Pedersen, Oslo 

Svar: Det ser ut til å 

være et folkekrav. 

Det var skremmende - men for meg 

dessverre ikke uventet - å lese 

i Gudbrandsdølen Dagningen 25. oktober 

om psykiater Oskar Sommers forskning 

på neddoping med psykofarmaka av 

sykehjemsbeboere. Bakgrunnen for at 

jeg ikke ble særlig overrasket, er at jeg 

vet så alt for godt hvordan helsevesenet 

i stedet for å forsøke å forstå hvorfor en 

har det vanskelig, prøver å bringe en til 

taushet. På bakgrunn av personlige 

erfaringer med helsevesenet, ser jeg 

Dårlig lesbarhet i Senior 

Takk for et innholdsrikt medlemsblad. 

Jeg føler likevel trang til et par små 

hjertesukk. For det første 

lesbarheten. Det kan neppe overraske 

at en viss andel av Seniorsakens 

medlemmer kan ha eller vil få et gradvis 

svekket syn. Ikke minst kan det øke 

behovet for god kontrast. Jeg har selv 

merket tendens til vanskeligheter ved 

visse kombinasjoner av fargevalg på 

bokstavene og bakgrunnen. Vær litt 

oppmerksom på konflikten mellom 

ganske mørkt på fremtiden dersom 

helsemyndighetene lar pillegalskapen 

få fortsette. Å bli gammel 

og fysisk pleietrengende er i seg 

selv et truende scenario for den 

som har lagret traumatiske minner i 

kroppen. Skal jeg i tillegg måtte være 

redd for å bli neddopet har jeg slett 

ingen lyst til å bli en gammel dame. 

Sigrun Tømmerås, Oslo 

elegant grafisk design og lesbarheten. 

For det andre valget av oppgavepremier. 

Det kan være lite spennende for en 

gubbe på snart 87 år å spandere porto 

og konvolutt for kanskje å vinne en 

beautyboks. Hva med litt variasjon 

Erik Alstrup, 1453 Bjørnemyr 

Svar: Vi er enige og skal forsøke å 

forbedre oss på begge punkter. 

Redaksjonen forbeholder seg rett til å forkorte og redigere alle brev. 

25

Brev 

fra leserne 

Hvor er kvinnene 

Budsjettkutt 

Som ”nyslått pensjonist” fikk jeg etter 

ferien to ting fra Seniorsaken: Magasinet 

for Seniorsaken og invitasjon til et 

folkemøte om prostatakreft. Vel, tenkte 

jeg, det er jo viktig for menn dette her. 

Godt at noen tar fatt i det - men av 

liten interesse for meg. Så åpner jeg 

SENIOR, og som den gamle kvinnesakskvinne 

jeg er (samt samfunnsviter og 

lektor/lærer gjennom ca 30 år) var jeg 

interessert i å finne ut hvem som styrer 

”skuta” - og hvem som kommer til orde i 

dette bladet, som jeg nå skal informeres 

av. Jeg til å bla igjennom og ”telle”: 

I redaksjonsrådet var det ca 68 % 

menn. Menn hadde også skrevet 87 % 

av stoffet. Omtalen i artiklene gjaldt 

i 77 % av tilfellene menn. Til min 

store glede var to av tre eksperter på 

økonomi, jus og medisin kvinner! Hurra! 

Men hvor er kvinnene Gidder de 

ikke møte Er det bare i næringslivet 

og i offentlig sektor man er 

opptatt av at de to kjønn skal være 

noenlunde likt representert Er 

det rimelig at kvinnemajoriteten 

skal være omtrent usynlig i denne 

foreningen Hva kan gjøres 

Eva Mannseth, mottatt som E-post. 

Takk for et godt blad. I nr. 4 

september 2006 hadde Harry Martin 

Svabø noen gode artikler hvor han 

gikk til rette med politikerne. Selv 

ble jeg meget provosert av kutt i 

budsjettet for Vinderen Eldresenter, 

eller Vinderen Seniorsenter, som 

det heter i dag. Jeg tror ikke 

myndighetene har den rette 

forståelsen av hvilken trivselsmessig 

og økonomisk betydning 

disse seniorsentrene har ved å holde 

eldre mennesker aktive og vekk fra 

omsorgspleie så lenge som mulig. 

Johan Fuglesang, Oslo 

”Bankkonto! til ettertanke 

NRK lisensen 

En 92-årig, liten, velbalansert og stolt 

mann, fullt påkledd hver morgen kl. 

08.00, med håret pent kjemmet og 

med perfekt barbering (selv om han 

faktisk er praktisk talt blind), flyttet til 

et gamlehjem i dag. Hans 70 år gamle 

kone har nettopp gått bort og gjort det 

nødvendig for ham å flytte. Etter mange 

timers tålmodig venting møtte han 

meg med et smil da jeg kunne fortelle 

at rommet hans var klart. Mens han 

manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga 

jeg ham en liten beskrivelse på det lille 

rommet, inkludert de nye gardinene som 

var blitt hengt opp i vinduet. ”Det er 

nydelig, jeg liker det,” erklærte han med 

en entusiasme som ligner en 8-åring som 

får se sine nye hundevalp. ”Hr. Johansen, 

vent til du har sett rommet,” sa jeg. ”Det 

har ingenting med saken å gjøre,” svarte 

han. ”Lykke er noe du kan bestemme deg 

for i forveien. Om jeg liker rommet mitt 

eller ikke har ikke å gjøre med hvordan 

møblene er arrangert, det er hvordan jeg 

arrangerer mine tanker som teller. Jeg 

har allerede bestemt meg for å like det. 

Det er en beslutning jeg gjør hver 

morgen når jeg våkner. Jeg har et 

valg; Jeg kan bruke dagen i sengen 

og tenke over vanskelighetene jeg 

har med de delene av kroppen 

min som ikke lenger fungerer, eller 

komme meg ut av sengen og være 

takknemlig for de delene som funker. 

Hver dag er en gave, og så lenge jeg 

åpner mine øyne skal jeg fokusere på 

alle de lykkelige minnene jeg har lagret 

gjennom livet. Høy alder er som en 

bankkonto. Du kan heve goder fra det 

du har lagret. Hvis jeg skal gi deg et råd 

så må det være å sette inn mest mulig 

lykkelige minner på bankkontoen din! 

Husk disse enkle reglene for lykke: 

Fri ditt hjerte fra hat. Fri din tanke 

fra bekymringer. Lev enkelt. Gi mer. 

Forvent mindre. Send denne historien 

til syv personer unntatt meg. Du 

vil motta et mirakel i morgen. 

Wenche Nygaard, mottatt som E-post. 

Tusen takk for flott seniorblad. Jeg 

setter veldig pris på alt dere kommer 

frem med av nyttige ting, og jeg 

håper også at dere kan hjelpe meg 

i denne sammenheng. Til tross for 

langvarig streik fra journalistene 

i TV og radio i 2006 måtte vi betale 

full lisens til NRK også i andre 

halvår. Kan det være riktig Jeg 

ønsker også at NRK sender flere 

norske underholdningsprogram. Det 

er flere av oss som hverken er gode 

i engelsk, eller liker sport og krim 

hver dag. Jeg håper Seniorsaken 

kan ta disse tingene opp med NRK. 

Aud Ellen Jenssen, Larvik 

Svar. Vi kan ikke annet enn 

å videresende henstillingen 

til kringkastingssjefen. 

26

Sykelønnsordningen 

Skatteskjerpelser for pensjonister 

Jeg er yrkesaktiv og snart 63. 

I forbindelse med de siste dagers 

opprør rundt regjeringens utspill 

om ”privatisering” av sykelønnsordningen 

forundrer det meg at 

ikke Seniorsaken har kommet på 

banen med en høylytt advarsel. 

Vi seniorer sliter i dag med 

et ”utgått-på-dato-stempel” 

på arbeidsmarkedet og har i 

utgangspunktet problemer nok 

hvis vi må skifte jobb. En sykelønnsordning 

som i større grad skal 

finansieres av arbeidsgiveren 

vil gjøre vår situasjon relativt 

umulig i slike sammenhenger. 

Erik Pedersen, mottatt som E-post. 

Svar: Vi har tatt det opp med 

politikerne og vi var ikke 

de eneste som reagerte. 

En verdig død 

Kan dere si meg hvor jeg kan 

få tak i skjema for innmelding 

i ”Foreningen Retten til en verdig 

død 

Edel Bergan Johansen, Drammen 

Svar: ”Foreningen Retten til en 

verdig Død” har adresse Storgaten 

27, 1440 Drøbak. Telefon 

64935333. Foreningen har en 

egen hjemmeside på Internett. 

Har Seniorsaken fått med seg at det 

i statsbudsjettet for 2007 ligger en 

betydelig skatteskjerpelse for enkelte 

pensjonister Dette gjelder pensjonister 

som har formue og pensjonister som 

får sitt utkomme av en kombinasjon av 

pensjon (tjenestepensjon + folketrygd) 

og livrenteutbetalinger. En pensjonist 

med 200 000 i pensjon, 1 000 000 i 

formue (nedbetalt hus + 300 000 på 

sparekonto) og 500 000 innestående på 

livrentekonto vil få nesten 7 000 kroner 

i økt formuesskatt. Det er mer enn en 

halv netto månedslønn! Dette står i sterk 

kontrast til statsministerens uttalelse om 

Interessert i TV 

Finnes det et forum eller en kompetanse 

person hos dere i Seniorsaken som 

man kan henvende seg til ang. TVproduksjon. 

Jeg har en ide og søker 

en gruppe 50+ som vil være med til 

å realisere ideen. Jeg selv er 56 år. 

For gammel for SSB 

Statistisk sentralbyrå averterte 

i desember 2006 etter intervjuere 

i Drammensområdet. Jeg mottok 

søknadsskjema som ble sendt inn 

i månedsskiftet nov/des. i år. Få dager 

senere fikk jeg beskjed på telefon 

om at jeg ”var utgått på dato”, dvs. 

”aldersgrensen” i SSB er 70 år! Jeg 

”forsvarte” meg med at jeg for 

mange år siden hadde arbeidet som 

intervjuer i SSB på kveldstid og at 

jeg fremdeles er fullt arbeidsfør der 

det meste ”under topplokket” er OK!! 

Jeg var ansatt i Staten i 30 år og 

jobbet i full stilling frem til jeg var 

at skattene skal bare tilbake til nivået fra 

2004 og at personer med inntekt under 

400 000 skal ikke merke noen forskjell. 

Siden Jon Alvheim gikk bort, er det vel 

ingen pensjonister på Stortinget, bare 

folk i sin beste alder og med gullkantede 

pensjonsavtaler. Vil Seniorsaken gå inn 

for å få ryddet bort denne ubegripelig 

urettferdige skatteskjerpelsen 

Hans Petter Berg, mottatt som e-post. 

Svar: Vi er enig med innsenderen og 

har tatt opp saken med statsministeren 

og de politiske partier. 

G. Stark, STARK CONCEPT 

COMMUNICATION, 1416 

Oppegård, T.+47 9282 1005 

godt over 69 år. Jeg rundet 70 år i 

februar i år, og er ”svært oppegående”. 

I min ”gamle” etat; Statens vegvesen, 

skal jeg nå like på nyåret begynne å 

jobbe på timebasis med en spesiell 

sak. Her er jeg altså ikke for gammel! 

Hans Jacob Gisholt, mottatt som E-post. 

Svar: Vi er rystet og skriver til 

SSB med kopi til Arbeids- og 

inkluderingsminister Bjarne Håkon 

Hansen samt direktør Åsmund 

Lunde i Senter for Seniorpolitikk. 

27

Marit 

- en supersenior 

HAMAR: Marit Breivik er udiskutabelt Idretts-Norges 

mest suksessrike trener, og hun er like selvfølgelig 

medlem i Seniorsaken! 51-åringen kan ta en pust 

i bakken etter å ha ført håndballjentene til EM-gull. 

- Dette bladet får jeg jo hjemme i 

postkassen! var Breiviks umiddelbare 

reaksjon da hun ble utfordret til å 

reklamere for bladet ”Senior”. Det 

var ikke nei i hennes munn, selv 

om den meritterte treneren er mer 

etterspurt enn noen gang. I desember 

førte hun håndballandslaget til gull 

i europamesterskapet, og i januar 

ble hun kåret til årets trener under 

Idrettsgallaen på Hamar. Da er 

det ikke til å undres over at hun 

er mer etterspurt enn de fleste. 

Ja-mennesket Marit Breivik stiller 

opp for de fleste, akkurat slik hun 

gjorde for sin svigermor like før 

europamesterskapet i håndball. 

Mens et samlet norsk sportspressekorps 

jaktet på hennes gulloppskrift 

før EM, var hovedpersonen mest 

opptatt av å stelle sin svigermor 

som hadde brukket et bein. 

Vi snakker om en omsorgsperson 

av de helt sjeldne, og Marit Breivik 

bryr seg om – og tar vare på sine 

medmennesker. I disse dager har 

hun - sammen med ektemannen 

– reist til Brasil for et velfortjent 

ferieopphold. Med seg på reisen har 

Marit tatt med nære slektninger. 

- Onkel på 82 år og tante på 75 

reiser sammen med oss, og det 

blir koselig. Mamma Gerd fikk 

også invitasjon til å bli med, men 

pappa er på institusjon og hun ville 

nødig reise så langt bort fra ham. 

- Du er oppriktig opptatt av 

dine nærmeste eldre 

- Ja, og for meg er det innlysende 

og selvsagt at vi skal ta vare på 

mennesker i alle aldrer. Ikke alle 

klarer gjennom hele livet å ta vare 

på seg selv, da må vi stille opp for 

dem. Mange trenger hjelp, og jeg er 

opptatt av at de får noe mer enn 

en oppbevaringsplass. Den generelle 

holdningen til eldre må endres 

radikalt, samtidig ser vi at mange 

nære pårørende sliter seg ut fordi 

de ikke får tilstrekkelig avlastning. 

Vi ser altfor mange eksempler på 

sviktende eldreomsorg, mener 

Marit Breivik. 


29

Det norske 

pleiehjemmet i Brooklyn 

På The Norwegian Christian Home i Brooklyn er 

det dagens emigranter som pleier gårsdagens. 

De nye emigrantene kommer fra Asia og den gamle 

Østblokken. De gamle emigrantene kom bl.a. fra Norge. 

Av: Tore Henning Larsen 

Fra kysten Lindesnes, Åna Sira 

og Dalstroka innafor til Amerika 

Ragna Axelsen er nesten 100 

- Mannen min Knut og jeg reiste 

med båt fra Flekkefjord til Bergen, 

videre til England og over den 

engelske kanal til Frankrike. 

Derfra gikk båten til Amerika. 

Det var i 1929 forteller Ragna 

Axelsen (99). Nå bor hun på det 

norske pleiehjemmet i bydelen 

Brooklyn i New York, sammen 

med 240 andre Senior Citizens. 

- Engelsk og tysk lærte jeg på 

Middelskolen av frøken Ingrid 

Thorsen, minnes hun og forteller 

om et langt og godt liv ”over 

there”. Nittiniåringen både ser, og 

hører dårlig, men snakketøyet og 

topplokket er inntakt. – Da mannen 

min levde, kjørte vi ofte ut på landet. 

Nå kommer jeg meg bare ned på 

fortauet, men jeg er i bedre form enn 

naboen min her på rommet. Hun er 

ikke eldre enn 75 år, men røyker og 

er dårlig til beins, smiler 99-åringen. 

På Grini under krigen 

Doris Thomsen ble født i New Jersey, 

men familien reiste hjem til Norge 

under depresjonen på 1930-tallet. 

Da krigen kom ble hun arrestert og 

satt på Grini. Okkupasjonsmakten 

betraktet henne som en trussel fordi 

hun var Amerikansk statsborger. 

Heldigvis slapp hun ut etter to uker, 

og returnerte til Amerika rett etter 

krigen. – Mine foreldre fikk jobb her 

på pleiehjemmet, så dette har vært 

mitt hjem i alle år. Bedre hjem er 

det ikke mulig å få, sier den vakre 

damen som kjenner alle på hjemmet. 

Pleiehjemmet som ble etablert 

allerede i 1903 av familien Hansen. 

De ”tok inn” seks gamle norskamerikanere, 

og dermed var ”Norwegian” 

i gang. I dag er det imidlertid langt 

fra bare norskamerikanere som 

bor på pleiehjemmet. Etternavnene 

vitner om italiensk, irsk, tysk og 

annen europeisk bakgrunn, og de 

fleste kom i sin tid til Amerika som 

emigranter. I dag er det Anna, og 

andre østeuropeere som er de nye 

emigrantene, sammen med asiatene. 

De utgjør i dag ryggraden på det 

norske pleiehjemmet i New York. 

Det er de som tar de tyngste løftene, 

og tar seg av de gamle emigrantene. 

Med smil, kjærlighet og mye varme. 

30

Elsa Fladen fra gamle Fagerborg 

Sytten år gammel reiste Elsa 

Fladen (96) fra Oslo til New 

York. – Jeg har vært hjemme i 

Norge fire ganger, sier damen 

som har opplevd to verdenskriger, 

en depresjon og en jobbetid. 

- Min datter bor i California sier 

Elsa, derfor er både hun og jeg glad 

og takknemlig for at jeg nå får fast 

plass her på hjemmet. Her er det 

fantastisk, bare se på den deilige 

maten, bordene vi sitter på, og 

bestikket. Tenk å spise på tallerkener 

med norsk flagg, er det ikke flott 

Selv tallerkenene er dekorert med 

norsk flagg på ”The Norwegian” 

Gunnar og Eva lager søt musikk sammen 

Sopran i Stavanger, 

bass i New York 

Gunnar Sande (83) sang sopran 

i Storekres Guttekor i Stavanger. 

Nå synger han bass i Brooklyn. 

– He is fantastic, sier Anna Kot 

som kom til USA fra Polen for 13 

år siden. De siste 8 har hun jobbet 

som aktivitetsleder på det norske 

pleiehjemmet, hvor hun spiller piano 

og dirigerer koret. Pensjonistene 

elsker Eva, og Eva stortrives med de 

gamle emigrantene. 

Gunnar Sande tok den tekniske 

skolen i Stavanger og dro til Amerika 

rett etter 2. verdenskrig. I mange 

år jobbet han som elektriker i 

Radio Corporation of America 

(RCA), og avsluttet sin yrkesaktive 

karriere som Chief Engineer på 

Eger Nursing Home, et pleiehjem 

på Staten Island. Sangen har han 

imidlertid ingen planer om å avslutte, 

- jeg synger så lenge det er liv i meg 

sier ”Siddisen” fra Stavanger. 

Kapellan Arne Abrahamsen (bak), aktivitetsleder Eva Kot og sjefen for frivillighetskorpset 

ved ”The Norwegian” Arnie Bergmann 

Et kall og en velsignelse 

Kapellan Arne Abrahamsen har dype 

røtter på Lista. Moren ble født på 

Stavø, og faren på Langeland. Selv 

ble han født i Brooklyn for 46 år 

siden og stortrives som kapellan 

og daglig leder på pleiehjemmet. 

– For meg er jobben som kapellan 

her på huset mitt livs store 

velsignelse. Her har jeg min misjonsmark, 

og min menighet, i et miljø 

som jeg selv har vokst opp i, som jeg 

selv er en del av. 

31

Nei fra 

fem sykehus 

32

Manpower-direktør 

og lobbyist 

Ivar Bolin er kjent som direktør 

i Manpower og senere som 

Norges første profesjonelle 

lobbyist. Han var en av grunnleggerne 

av Junior Chamber of 

Commerce i Norge, der han etter 

sin død ble utnevnt til Senator. 

I løpet av tre uker kjørte Kari Bolin sin alvorlig syke 

mann i skytteltrafikk mellom fem sykehus. Han døde 

19. august på hytta på Larkollen mens han ventet 

på operasjon. Unnskyldningen for den skandaløse 

behandlingen er ferieavviklingen. Ivar Bolin var så 

uheldig at han ble syk i fellesferien. 

Ivar Bolin var sterkt opptatt av 

friluftsliv og var i glimrende form 

inntil kort tid før han døde. Golf 

var hans store interesse, og han 

drev det til å bli en dyktig 

konkurransespiller. Han spilte også 

tennis, trente i Frognerparken hver 

morgen og var opptatt av sjølivet 

med kajakk og kano om sommeren. 

Ivar Bolin var også meget musikalsk 

og spilte mange instrumenter. 

Venner, bekjente og medarbeidere 

vil også huske ham som en 

hedersmann som alltid sto opp for 

det han trodde på og aldri sa nei 

til å hjelpe andre når han kunne. 

FAKTA 

Moss sykehus og Fredrikstad 

sykehus sa nei, fordi de ikke hadde 

ikke plass. Legevaktsentralen 

i Østfold fikk ham innlagt på 

sykehuset i Fredrikstad, bare for 

å bli overført til Diakonhjemmet 

i Oslo. Deretter ble han 

sendt i skytteltrafikk mellom 

Diakonhjemmet, Rikshospitalet 

og Ullevål. Inntil han døde. 

Tekst: Dag Bredal 

- Det er noe galt ved systemet når 

det ikke finnes en sykehusseng 

å oppdrive for alvorlig syke 

mennesker bare på grunn av 

ordinær ferieavvikling, sier Kari 

Bolin som skrev brev til Helse 

Øst og Helse Sør med krav om en 

opprydning. Hun fikk et upersonlig 

svar før jul, det minnet om en 

standard ansvarsfraskrivelse. 

Ivar Bolin døde 19. august 2005 

på hytta ved Larkollen mens han 

ventet på operasjon. Han ble 73 år. 

Omstendighetene rundt dødsfallet 

har opprørt mange. Ingen av oss har 

lyst til å få en slik opplevelse som 

Ivar Bolin fikk på sine siste dager. 

Han hadde vært i toppform inntil 

fem uker før han døde i 2006. Under 

en golfkonkurranse kjente han 

plutselig ilinger i hodet. I dagene som 

fulgte fikk han mer og mer vondt i 

hodet, samtidig som det oppsto en 

kul på halsen og det hovnet opp over 

øyet. Legen han oppsøkte kunne 

ikke stille noen diagnose. Familien 

befant seg på hytta på Larkollen. 

Da tilstanden forverret seg den 27. 

juli, beordret naboen, som var lege, 

ham innlagt ved Moss sykehus. 

Der var det fellesferie og fullt, så 

de sa nei. Hun ringte deretter til 

Fredrikstad sykehus og fikk samme 

svar. Da Ivar ble stadig dårligere, 

ringte Kari 113, der hun møtte 

full forståelse. Sentralen ordnet 

innleggelse ved Fredrikstad sykehus. 

Ingen rullestol 

Ved Fredrikstad sykehus ble de 

mottatt på øyeavdelingen. En vikarlege 

konstaterte at det ikke var noen 

alminnelig øyelidelse, og henviste 

dem videre til medisinsk mottak. 

Sykehuset har lange korridorer, men 

ikke en rullestol å oppdrive. Etter at 

Ivar var falt sammen i korridoren, 

grep Kari fatt i en sykepleier. Hun 

skaffet dem en seng, slik at Kari 

kunne trille ham. Legen på medisinsk 

avdeling diagnostiserte helvetesild 

i hodet og dårlig immunforsvar. 

Familien var glad, fordi man hadde 

fått en diagnose. 

Neste morgen ble de imidlertid 

kastet ut, fordi det ikke var plass, 

og overført til Diakonhjemmet 

i Oslo. Kari dro hjem til Oslo, 

der hun allerede neste dag fikk 

en telefon fra Ivar. Han var blitt 

plassert i en korridor der det var 

uutholdelig varmt, neonlys over 

hodet og mye støy fra vaktrommet 

der telefonene ringte hele døgnet. 

33

Skytteltrafikk 

Legene på diakonhjemmet ville at 

Ullevål sykehus skulle undersøke 

øyet. Siden det ikke skjer noe på et 

sykehus i Norge i weekenden, ble 

man enige om at Ivar kunne sendes 

hjem. Kari fikk en resept slik at hun 

kunne reise innom et apotek og kjøpe 

medisin mot helvetesild. Apoteket 

ved Diakonhjemmet var stengt ettersom 

det var lørdag. Hun rakk så vidt 

Majorstuen apotek før de stengte. 

Med syk mann i bilen måtte hun 

parkere midt på fortauet og håpe det 

beste. 

Mandag var de tilbake på 

Diakonhjemmet. Deretter fulgte 

nye prøver ved Rikshospitalet og 

Ullevål. På Ullevål fantes det heller 

ingen rullestol, men de fant en 

kontorstol med hjul som de brukte 

til å trille Ivar gjennom gangene. 

Tilbake på Diakonhjemmet var 

det ingen seng ledig, så legene 

foreslo å legge Ivar inn på et hotell. 

Ettersom han ikke kunne stelle 

seg selv, besluttet Kari at de skulle 

dra hjem. På veien kunne de reise 

innom Rikshospitalet for å ta en 

biopsi av kulen på halsen. Der ble 

det konstatert kreft i kulen. Legene 

sa de ville operere så hurtig som 

mulig, og senest innen en uke. 

Fredag den 18. august ble Ivar 

innkalt til Rikshospitalet. Først 

skulle han imidlertid til Ullevål 

sykehus for å ta nye prøver av øyet. 

Ingen av sykehusene hadde ledig 

seng. Kari og Ivar ble derfor enige 

om at de skulle tilbringe natten på 

landstedet på Larkollen. Ivar var 

utslitt og la seg tidlig. Kari passet 

på ham. Siste gang hun så til ham 

var ved midnatt. Da hun kom for å 

vekke ham om morgenen, var Ivar 

død. Hjertet hadde ikke orket mer. 

Utdrag av brevet fra Kari Bolin 

Til Helse Øst og Helse Sør! 

22. november 2005 

Nå er det snart en uke siden Aftenposten, 

TV-NRK 1 og radiokanalen 

P 24 tok opp saken om min mann 

Ivar Bolins død av hjertesvikt tre 

dager før han skulle opereres på 

Rikshospitalet. Han hadde da 

forsøkt ved hjelp av lege å bli 

innlagt på sykehusene i Moss og 

Fredrikstad. Vi opplevde et mareritt 

i juli og august under fellesferien 

i Norge, et av verdens rikeste land 

der sykehusavdelinger rutinemessig 

blir stengt av mangel på personale. 

På Diakonhjemmet ble han med 

helvetesild i hodet lagt i en korridor 

med støy, lys og varme. 

Etter reportasjene i pressen har jeg 

mottatt brev, mail og telefoner fra 

mange med lignende erfaringer. Jeg 

har ikke hørt noe fra helse-Norge. 

I min naivitet hadde jeg trodd at 

noen ville be om unnskyldning, men 

alle har vært tause. Må jeg kanskje 

stille dere til ansvar for min manns 

død med et søksmål og erstatningskrav 

Fikk jeg erstatning, ville jeg 

bruke pengene til å kjøpe inn 

de rullestolene som manglet da Ivar 

trengte en. 

Jeg har selv vært lokalpolitiker i hele 

mitt voksne liv, og vet hvor tungt 

en ofte arbeider i det offentlige. 

Likevel er det ingen unnskyldning 

for ikke å bevilge nok midler til at vi 

kan få den hjelp vi har krav på også 

i ferien. Jeg kan aldri få min mann 

tilbake, men jeg kan kanskje bidra 

til å hjelpe andre. Jeg venter å 

høre fra dere. 

Kari M. Bolin 

34

Skytteltrafikk 

Legene på diakonhjemmet ville at 

Ullevål sykehus skulle undersøke 

øyet. Siden det ikke skjer noe på et 

sykehus i Norge i weekenden, ble 

man enige om at Ivar kunne sendes 

hjem. Kari fikk en resept slik at hun 

kunne reise innom et apotek og kjøpe 

medisin mot helvetesild. Apoteket 

ved Diakonhjemmet var stengt ettersom 

det var lørdag. Hun rakk så vidt 

Majorstuen apotek før de stengte. 

Med syk mann i bilen måtte hun 

parkere midt på fortauet og håpe det 

beste. 

Mandag var de tilbake på 

Diakonhjemmet. Deretter fulgte 

nye prøver ved Rikshospitalet og 

Ullevål. På Ullevål fantes det heller 

ingen rullestol, men de fant en 

kontorstol med hjul som de brukte 

til å trille Ivar gjennom gangene. 

Tilbake på Diakonhjemmet var 

det ingen seng ledig, så legene 

foreslo å legge Ivar inn på et hotell. 

Ettersom han ikke kunne stelle 

seg selv, besluttet Kari at de skulle 

dra hjem. På veien kunne de reise 

innom Rikshospitalet for å ta en 

biopsi av kulen på halsen. Der ble 

det konstatert kreft i kulen. Legene 

sa de ville operere så hurtig som 

mulig, og senest innen en uke. 

Fredag den 18. august ble Ivar 

innkalt til Rikshospitalet. Først 

skulle han imidlertid til Ullevål 

sykehus for å ta nye prøver av øyet. 

Ingen av sykehusene hadde ledig 

seng. Kari og Ivar ble derfor enige 

om at de skulle tilbringe natten på 

landstedet på Larkollen. Ivar var 

utslitt og la seg tidlig. Kari passet 

på ham. Siste gang hun så til ham 

var ved midnatt. Da hun kom for å 

vekke ham om morgenen, var Ivar 

død. Hjertet hadde ikke orket mer. 

Utdrag av brevet fra Kari Bolin 

Til Helse Øst og Helse Sør! 

22. november 2005 

Nå er det snart en uke siden Aftenposten, 

TV-NRK 1 og radiokanalen 

P 24 tok opp saken om min mann 

Ivar Bolins død av hjertesvikt tre 

dager før han skulle opereres på 

Rikshospitalet. Han hadde da 

forsøkt ved hjelp av lege å bli 

innlagt på sykehusene i Moss og 

Fredrikstad. Vi opplevde et mareritt 

i juli og august under fellesferien 

i Norge, et av verdens rikeste land 

der sykehusavdelinger rutinemessig 

blir stengt av mangel på personale. 

På Diakonhjemmet ble han med 

helvetesild i hodet lagt i en korridor 

med støy, lys og varme. 

Etter reportasjene i pressen har jeg 

mottatt brev, mail og telefoner fra 

mange med lignende erfaringer. Jeg 

har ikke hørt noe fra helse-Norge. 

I min naivitet hadde jeg trodd at 

noen ville be om unnskyldning, men 

alle har vært tause. Må jeg kanskje 

stille dere til ansvar for min manns 

død med et søksmål og erstatningskrav 

Fikk jeg erstatning, ville jeg 

bruke pengene til å kjøpe inn 

de rullestolene som manglet da Ivar 

trengte en. 

Jeg har selv vært lokalpolitiker i hele 

mitt voksne liv, og vet hvor tungt 

en ofte arbeider i det offentlige. 

Likevel er det ingen unnskyldning 

for ikke å bevilge nok midler til at vi 

kan få den hjelp vi har krav på også 

i ferien. Jeg kan aldri få min mann 

tilbake, men jeg kan kanskje bidra 

til å hjelpe andre. Jeg venter å 

høre fra dere. 

Kari M. Bolin 

34

Sammen for seniorene 

Med et solid håndtrykk er avtalen mellom Seniorsakens styreleder Harry Martin Svabø og Terje Hamre i Norsk Familieøkonomi en realitet. 

OSLO: Seniorsaken har 

inngått en strategisk avtale 

med Norsk Familieøkonomi 

om medlemshåndtering, 

rekruttering og utvikling 

av medlemsfordeler. 

Begge parter har store 

forventninger til samarbeidet. 

Tekst: Steinar Eggen og Dag Bredal 

Foto: Tore Henning Larsen 

- Denne avtalen er interessant for 

oss, ikke minst fordi vi mener 

å ha kompetanse for teknisk 

administrasjon av store medlemsorganisasjoner. 

Vi ser et formidabelt 

potensial for vekst sammen med 

Seniorsaken, sier styreleder Terje 

Hamre i Norsk Familieøkonomi. 

Styreleder Harry Martin Svabø 

i Seniorsaken er ikke mindre 

optimistisk, og mener samarbeidet 

med Norsk Familieøkonomi vil 

tilføre Seniorsaken store fordeler: 

- Vi har lagt bak oss en stabiliseringsperiode, 

og mener å være kvitt det 

man kan kalle ”barnesykdommer” 

fra tidligere perioder. Nå er utsiktene 

fremover veldig spennende, og jeg 

ser for meg en slags stille revolusjon 

i årene som kommer. Sammen 

skal vi arbeide for at samfunnet 

får et nytt og mer nyansert syn på 

seniorene, sier Harry Martin Svabø. 

Avtalen innebærer at medlemmene 

i Seniorsaken vil bli tatt vare på av 

en profesjonell og særdeles effektiv 

organisasjon. Medlemmene kan 

regne med å få tilbud om en lang 

rekke medlemsfordeler som omfatter 

økonomisk gunstige tilbud på varer 

og tjenester, sosiale arrangementer 

og personlig rådgivning. Med 

denne avtalen har Seniorsaken 

sikret seg en dyktig støttespiller i 

økonomiske forhold som vil bidra 

til reduserte kostnader og økt 

inntjening – begge deler vil gjøre at 

Seniorsaken endelig kan konsentrere 

virksomheten om det viktigste 

– arbeidet for medlemmene. 

Norsk Familieøkonomi 

(NOFA) 

Norsk Familieøkonomi er en 

medlemsorganisasjon som holder 

til på Bryne på Jæren. 

Forretningsideen er å skaffe 

medlemmene økonomiske fordeler 

gjennom forhandlinger med 

næringsdrivende om grupperabatter. 

Organisasjonen benytter 

dessuten sin økonomiske 

kompetanse til utstrakt rådgivning 

overfor medlemmene. 

36

“Først forsvant 

smertene, så kom 

overskuddet tilbake..” 

Oddmund (65) hadde slitt med smerter i muskler og ledd, i tillegg til diabetes, 

da han kom over kost-tilskuddet som skulle gjøre det mulig for ham å leve et 

godt og aktivt liv igjen. 

Svein Odmund hadde fått diagnosen fibromyalgi 

med konstante smerter i muskler og ledd. Spesielt 

vondt var det i skuldrene og brystkassen. Fra å 

være en aktiv og livsglad person, som brukte 

fritiden på å bygge båter og biler, ble hverdagen 

preget av smerter og tretthet. Han hadde tidligere 

prøvd ”alt” for å bli kvitt de intense smertene, 

som tok både overskudd og nattesøvn fra ham. 

– Det første jeg merket var at jeg klarte å 

stabilisere blodtrykk og blodsukker mye bedre. 

Jeg hadde ikke lenger de toppene jeg hadde hatt 

tidligere. I tillegg følte jeg meg mye bedre. 

Smertene i skuldrene og brystkassen ble gradvis 

borte, og i dag tenker jeg ikke engang over at jeg 

en gang hadde vondt ”over alt”. Jeg kan igjen 

leve et aktivt liv, og nyter turer i skog og mark. 

– VitaePro har fungert ypperlig for meg, og jeg vil 

anbefale alle som sliter med stive og støle muskler 

og ledd å forsøke. 

”Det er umulig å beskrive hvor glad 

du blir når du innser du faktisk har 

kommet tilbake til deg selv, forteller 

Svein Oddmund. Det er da du forstår 

hvor langt nede du var…” 

FAKTA 

Antioksidanter er godt 

for deg 

Antioksidanter hindrer at 

kroppens celler skades. 

Antioksidanter gjenoppretter 

energibalansen i kroppens celler 

og gir styrke innenifra. 

Sterke antioksidanter reparerer 

og forebygger 

Naturens sterkeste antioksidant 

VitaePro inneholder naturens sterkeste 

antioksidant, astaxanthin, som er 

utvunnet av alger. Effekten av astaxanthin 

er dokumentert i mer enn 100 

vitenskapelige artikler, og er 10 ganger 

mer effektiv enn betakaroten og opptil 

550 ganger bedre enn Vitamin E. 

Beskytter synet 

I tillegg inneholder VitaePro 

en antioksidant som beskytter 

synet ditt, nemlig lutein. 

Mangel på lutein øker risiko for 

aldersrelaterte øyesykdommer, 

nedsatt syn og i verste fall 

blindhet. 

VitaePro med astaxanthin 

og lutein virker lindrende 

og forebyggende 

• Styrker immunforsvaret 

• Godt for muskler og ledd 

• Beskytter hjerte 

• Godt for mage og tarm 

• Godt for hukommelsen 

Produsent: 

VitaeLab AS, 

Enebakkv. 117, 0680 Oslo 

Kundeservice åpent hver dag 

fra kl 8:30 - 16:30. 

Kontakt oss gjerne på telefon: 

815 69 060 

Godkjent av Mattilsynet 

Medlem av Bransjerådet for naturmidler 

FIRE MÅTER Å BESTILLE PÅ: 

• Ring oss på tlf 815 69 060 

• www.immunforsvar.no 

• Send SMS til 1985 med 

kodeord IFVLAB SEN, 

ditt navn og din adresse. 

Eks: IFVLAB SEN Hilde 

Hansen Storgata 12 

3183 Horten 

• Fyll inn kupongen og legg den 

i postkassen i dag 

Ja, takk, jeg vil gjerne bestille VitaePro ® 

for halv pris kr 123,50 (+forsendelse kr 36). Jeg vil deretter få 

tilsendt VitaePro ® , som dekker dagsbehovet i 2 måneder, direkte hjem i postkassen 

annenhver måned for kr 247,- (+forsendelse kr 36). Jeg kan ta pauser 

eller stoppe abonnementet når jeg ønsker det. 

NavN: 

Hilde Gjermundshaug Pedersen, OL- og 

VM-vinner på ski anbefaler VitaePro. 

”Jeg er opptatt av riktig ernæring. Som 

en del av et sunt kosthold er det viktig 

for meg å få tilskudd av antioksidanter. 

Derfor tar jeg og min familie VitaePro 

hver dag.” 

adreSSe: 

POStNr./Sted: 

tlf: 

Underskrift av person over 18 år 

VitaeLab AS 

Svarsending 3190 

0092 Oslo 

37

Intervju med Svein Olav Daatland (60) 13. oktober 2006. 

Seniorer og 

superseniorer 

-familiesolidariteten holder, men tar nye former 


Familiesolidariteten er like sterk 

i dag som for 30-40 år siden. Det 

vanlige mønstret er at de yngre 

hjelper de eldre med praktiske ting, 

mens de eldre hjelper de yngre 

økonomisk. Velferdsstaten har ikke 

ødelagt trangen til å støtte og hjelpe 

hverandre, snarere tvert imot. De 

fleste trår til når noen i familien blir 

syke, eller kommer i vanskeligheter. 

- Det er lite som tyder på en forvitring 

av solidariteten i familien, 

snarere ser vi en stabilitet over tid, 

sier forsker Svein Olav Daatland (60) 

ved forskningsinstituttet NOVA. 

Sterk grad av solidaritet yter seg ved 

at man ofte har kontakt med 

hverandre, at man har en tilbøyelighet 

til å være enige om viktige verdispørsmål 

og at man føler seg emosjonelt 

nær hverandre. Under slike forhold, 

er det gjerne stor flyt av hjelp og 

tjenester mellom generasjonene. 

Hvordan er forholdet mellom 50- 

70-åringer og deres foreldre på 

70-100 Har familiesolidariteten 

overlevd velferdsstaten og egobølgen 

I hvilken utstrekning kan gamle 

foreldre regne med hjelp og støtte fra 

sine barn SENIOR har spurt Svein 

Olav Daatland, en av landets ledende 

forskere på aldring og livsløp. 

38 

- Å sammenligne før og nå, er ikke 

så lett, svarer Svein Olav Daatland. 

Men går vi 30-40 år tilbake i tid, 

peker de fleste tilgjengelige data på at 

forholdet mellom barn og aldrende 

foreldre var bemerkelsesverdig likt 

det vi har i dag. Noen forskjeller 

er iøynefallende; tidligere var det 

mer vanlig å bo sammen, eller nær 

hverandre. I dag er generasjonene 

mer uavhengig økonomisk, ikke 

minst fordi den eldre generasjonen 

”Barna lener seg på 

foreldrene det meste 

av livet, mens det i 

den siste fasen gjerne 

er omvendt.” 

har mer penger. Likevel tyder 

undersøkelser på at foreldre og 

barn fortsatt hjelper hverandre på 

ulike måter gjennom livet og at 

man står hverandre bi i perioder 

der det oppstår problemer. Folk i 

Norge – som i de fleste andre land 

– mener at det er rett og riktig at 

familiemedlemmer hjelper hverandre. 

Holdningen er den samme enten 

du bor i by eller på landet. 

En internasjonal sammenlignende 

studie fra 2000-2001, har disse 

tallene for Norge: 20 prosent ser 

minst ett av barna daglig. 70 prosent 

har kontakt ukentlig eller oftere. 

Følgelig er det liten grunn til å 

bekymre seg om kontakten mellom 

familiegenerasjonene. Resultatene 

tyder på at kontakten mellom eldre 

foreldre og voksne barn fortsatt 

er hyppig, selv om mange må 

kompensere større avstander med 

telefon og etter hvert også e-post. 

Utveksling av ressurser 

Mønsteret er at barna lener seg 

på foreldrene det meste av livet, 

mens det i den siste fasen gjerne er 

omvendt. Foreldregenerasjonen er 

netto givere frem til de er i 70-årene, 

deretter er tipper balansen over på 

barna. Generasjonene bytter ressurser 

ved at de yngre hjelper de eldre 

praktisk og de eldre hjelper de yngre 

økonomisk. Selv om det er en tendens 

til at eldre bruker mer midler på seg 

selv, flyter det i dag mer penger fra 

eldre til yngre i form av arveforskudd 

og gave. 

Med gamle foreldre vil barna oppleve 

at mange oppgaver faller på dem 

gjennom kortere eller lengre tid. 

Kvinner lever lengre, mødre trenger 

gjennomsnittlig hjelp fra barna i 

opptil fire år, dobbelt så lang tid

som fedre. Menn har oftere en brå 

død, og klarer seg gjennomsnittlig 

med to års omsorgsbehov. 

Hjelperaten er meget høy i Norge. 

Hele 87 prosent av barna hevder 

de har hjulpet sine foreldre. 

Emosjonell støtte er den vanligste 

bistanden mellom eldre foreldre 

og voksne barn. Nær halvparten 

av barna sier også at de får slik 

støtte. Norske barn er dessuten 

minst like tilbøyelige til å gi 

foreldrene hjelp i huset som i de 

øvrige landene som var med i 

undersøkelsen fra 2000-2001. 

- Du er vanligvis i 50-60-årene 

før dine foreldre får problemer. 

Når man er yrkesaktiv, kan det 

bli en belastning, sier Svein Olav 

Daatland. Eget yrke og familiens 

behov, kan bli en klemme. Denne 

situasjonen rammer ganske mange. 

Men den varer en forholdsvis kort 

tid. Livet stiller krav, man kan 

ikke bare surfe. Sykdom og død er 

realiteter i alles menneskers liv. 

Konflikter svekker samholdet 

Utveksling av hjelp og tjenester er 

en del av omgangsformen i familien. 

Hva og hvor mye som gis og fås er 

avhengig av behovene, men varierer 

også med hvor sterkt eller svakt 

samholdet er. De fleste foreldre gir 

uttrykk for stor grad av emosjonell 

nærhet til sine voksne barn. Hele 80 

prosent av foreldrene oppgir at de 

har et nært eller veldig nært samhold. 

Barna gir også uttrykk for nærhet 

i relasjonen, selv om de gjør det 

i noe mindre grad enn foreldregenerasjonen. 

Forklaringen er at foreldre 

investerer mer i forholdet til barna 

enn omvendt og har derfor også 

større interesse av å underkommunisere 

det som måtte skille dem. 

- Familierelasjonene er sterkere 

nedover enn oppover i familielinjen, 

og barna er i så måte viktigere for 

foreldrene enn omvendt, forteller 

Svein Olav Daatland. Det er især 

den emosjonelle nærheten man 

verner om, og eldre foreldre mer 

enn voksne barn. Så kan det være at 

det fra tid till annen kan være noe 

uenighet. Toleransen for strid og 

konflikter er imidlertid mindre fra 

foreldrenes enn fra barnas side, og 

denne toleransen synker med alderen. 

Forskjellene mellom familiene 

er store. Bort imot en fjerdedel 

har ikke barn. Andre har så 

mye familie at det er vanskelig å 

avvikle juleselskapene. Dernest er 

samholdet i familien er avhengig 

av visse faktorer. Den gjensidige 

ressursutvekslingen er størst der 

familiemedlemmene føler seg nær 

hverandre, er relativt enige og står 

hverandre nær i verdispørsmål. 

Skilsmisse svekker samholdet. Særlig 

gjelder det forholdet til fedrene. Med 

tanke på hjelp og støtte fra barna, 

er skilsmisse en opplagt risikofaktor 

for far. På den annen side er det ikke 

registrert noen forskjell i samholdet i 

familien på grunn av at foreldrene er 

samboende og ikke gift. For Norges 

del er samboskap institusjonalisert 

som samlivsform. Jo vanligere en 

samlivsform er, jo mindre risiko. 

Vestlig historie er full av 

generasjonskonflikter. Når den 

ene generasjonen erstatter den 

andre, skjer det ofte med opprør 

og brudd. Mange regner det som 

en styrke i vestlig kultur, fordi det 

skaper en åpning for en endring. 

- Generasjonskonfliktene går 

gjerne i bølger, fastslår Svein Olav 

Daatland. Som 15-20-åring er det 

for det meste vennene som teller. 

Holdningen endrer seg etter at 

man har stiftet familie og fått egne 

barn. Da oppsøker man bestefor- 

39

eldrene. Individualisme betyr ikke 

brudd med familien. Sannsynligvis 

har det aldri før i historien vært 

så mye kontakt mellom barnebarn 

og besteforeldre som i dag. 

- Hver generasjon har forskjellige 

livserfaringer i forhold til sine 

foreldre. Vi bruker mer penger 

på oss selv, men det skjer ikke på 

bekostning av familien. Når noe 

skjer, stiller vi opp. Det hevdes at 

folk i dag bare tenker på seg selv. Slik 

er det ikke, sier Svein Olav Daatland. 

”Familierelasjonene er 

sterkere nedover enn 

oppover i familielinjen, 

og barna er i så måte 

viktigere for foreldrene 

enn omvendt.” 

En individualistisk kultur 

Individualisme er ikke bare 

et moderne fenomen i Norge. 

Holdningen går langt tilbake i historien. 

Hvis man hadde tilstrekkelige 

ressurser, har nordmenn alltid ønsket 

sitt eget hushold og sin egen familie 

fremfor å bo sammen med slekten. 

Folk har ventet med å gifte seg til de 

har hatt råd til å skaffe seg et sted 

å bo. Slik er det ikke nødvendigvis i 

andre kulturer der klanens interesser 

går foran individets. I vår kultur 

kommer individets interesser først. 

Man hjelper, hvis man kan. 

Foreldregenerasjonen har aldri helt 

kunnet stole på barnas hjelpevillighet. 

Denne holdningen gjenspeiles 

i kårkontraktene på landet, som 

til dels har vært svært detaljerte 

med hensyn til de ytelsene de 

gamle skal ha krav på. Den samme 

usikkerheten hos foreldregenerasjonen 

ligger nok også bak Det 

Fjerde bud – bestemmelsen om 

at barna skal elske sine foreldre, 

tyder på at familieforhold både 

skaper og løser problemer – og at 

dette også var tilfelle i oldtiden. 

- Tidligere hadde vi i Norge en 

lovmessig forpliktelse til å ta seg 

av familiemedlemmer, forteller 

Svein Olav Daatland. Den plikten 

ble opphevet i 1965. Lovmessig 

forpliktelse består imidlertid i land 

som Tyskland, Frankrike og Spania 

– dessuten i de fleste land ellers i 

verden. Unntaket er Skandinavia, 

Nederland og de anglosaksiske. 

I disse landene er de offentlige 

omsorgstjenestene rettet mot 

individer, mens andre velferdsstater 

innretter hjelpen mot familien. Vi 

har dessuten offentlige tjenester 

på områder som i andre land 

oppfattes som familiens ansvar. 

Norsk helse- og sosiallovgivningen 

(Lov om sosiale tjenester 

i kommunen) gir en rett til visse 

tjenester. Problemet er naturligvis 

at denne retten oppstår etter visse 

ikke helt klare kriterier, og derfor 

er avhengig av at de ansvarlige 

myndighetene i kommunen vurderer 

ditt behov som så tungtveiende at 

det faller inn under loven. Imidlertid 

er det ikke relevant for kommunen å 

nekte deg hjelp under henvisning til 

at du har barn som kan hjelpe deg. 

Velferdsstaten styrker familien 

- Noen har hevdet at velferdsstaten 

svekker generasjonssolidariteten. Det 

er ikke tilfelle, hevder Svein Olav 

Daatland. Solidariteten består som 

før. At vi har fått bedre pensjoner 

har ikke ført til at vi er mindre glade 

i hverandre. Tvert i mot betyr velstanden 

at de eldre ikke lenger er en 

økonomisk belastning for barna og 

at familien har fått ressurser til å løse 

mange oppgaver. Velferdsstaten er 

avhengig av familien – samtidig som 

den har styrket de eldres posisjon i 

familien og i relasjonen til barna. 

Litteratur: 

• ”Den fjerde alderen”, Tor Inge 

Romøren. Han er kommunelege 

i Larvik og studerte på 1980-tallet 

livsløpet til en gruppe eldre i 

distriktet. 

• ”Øktindividualisering og omsorgsrelasjoner 

i familien”, Heidi Gartun. 

• ”Familie, velferdsstat og aldring”, 

Svein Olav Daatland og Katharina 

Herlofsen. Tidsskriftet ”Aldring 

og livsløp”, nr 2 – 2003. 

Fakta 

• 20 prosent ser minst ett av 

barna daglig. 

• 70 prosent har kontakt ukentlig 

eller oftere. 

• Foreldregenerasjonen er netto 

givere frem til de er i 70-årene. 

• Barna hjelper de eldre praktisk og 

de eldre hjelper barna økonomisk. 

• Hele 87 prosent av barna hevder 

de har hjulpet sine foreldre. 

• Hele 80 prosent av foreldrene 

oppgir at de har et nært eller 

veldig nært familiesamhold. 

Dette er NOVA 

Norsk Institutt for forskning om 

oppvekst, velferd og aldring (NOVA), 

er et statlig sosialforskningsinstitutt, 

organisert som et forvaltningsorgan 

med særskilte fullmakter. 

Administrativt er instituttet 

underlagt Kunnskapsdepartementet. 

Instituttet har som formål å drive 

forskning og utviklingsarbeid som 

kan bidra til økt kunnskap om sosiale 

forhold og endringsprosesser. Det 

skal fokuseres på problemstillinger 

om livsløp, levekår og livskvalitet 

samt velferdssamfunnets tiltak 

og tjenester. 

40

Svar fra Jens Stoltenberg 

Statsminister Jens Stoltenberg svarer på Seniorsakens anførsler om manglende seniorprofil 

i statsbudsjettet med et personlig to-siders brev. 

Brevet er holdt i en svært positiv tone og statsministeren understreker gjentatte ganger at satsing på seniorene er en 

av regjeringens viktigste saker. Han skriver at ”så lenge jeg er statsminister vil seniorpolitikk være viktig, og det vil 

bli satset på å få flere inn i arbeidslivet, bedre eldreomsorg og flere ansatte i omsorgsyrkene”. Stilt overfor så mye velvilje 

kan det nok oppfattes som litt grettent, men det må være tillatt å påpeke at det er lite konkret i brevet utover viljen 

til å bedre kommuneøkonomien. Ett unntak er at regjeringen varsler et nytt investeringstilskudd til sykehjem og 

omsorgsboliger, noe statsministeren vil komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Den fulle teksten 

i statsminsterens brev finner du på www.seniorsaken.no. 

Kom i form med 

Seniorsaken og SATS 

På tide å iverksette nyttårsforsettene - bli en sprek senior 

Seniorsakens avtale med SATS gjør det mulig for deg å komme i form til en særdeles gunstig pris. 

Alle som melder seg inn i SATS i perioden 1. februar til 15. mars, blir dessuten med 

i treningen av seks gratis timer med PERSONLIG TRENER (Verdi kroner 3000). En bedre start 

på treningen får du ikke! Hva venter du på 

Dette er SATS-avtalen 

Seniorsaken har inngått en samarbeidsavtale med SATS som gir deg som er medlem i Seniorsaken store fordeler når 

du trener på et av SATS` 35 sentre over hele landet. For bare kroner 290,- i måneden kan du trene så mye du 

vil frem til klokken 16.00 på hverdager og så lenge du vil i helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. 

Slik blir du medlem 

Ta med deg medlemsbevis i Seniorsaken samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste SATS-senter, åpningstider 

og timeplan finner du på www.sats.no. Du finner også en link på www.seniorsaken.no. Medlemmer av Seniorsaken 

som allerede er medlemmer av et SATS-senter, og som ønsker å gå over til disse betingelsene, kan kontakte sentret 

for å fornye medlemskontrakten. 

41

Eldresentre er viktige 

Stor brukerundersøkelse i Oslo 

viser betydningen av eldresentre 

Nesten hundre prosent av de som besvarte Oslo kommunes store brukerundersøkelse i 2006 mener at 

sentrene er viktige for dem personlig. Betydningen av å ha et senter å gå til, øker med brukernes alder. 


Oslo kommune har 42 eldresentre 

som årlig benyttes av 34 000 

personer, eller 54 prosent av alle 

over 65 år. Gjennomsnittsalder 

ved sentrene er 77,9 år. 69 

prosent av brukerne er kvinner. 

Initiativet til brukerundersøkelsen 

kommer fra Helse- og velferdsetaten 

i Oslo kommune. Formålet 

Eldresentre er viktige for folkehelsen, 

mener Oslos byråd for velferd 

og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug. 

42 

har vært å synliggjøre og eventuelt 

bedre eldresentrenes tilbud. 

- Brukerundersøkelsen forteller oss 

at eldresentrene er noe langt mer 

enn et sted der man kan få en kopp 

kaffe eller lese avisen, sier byråd 

for velferd og sosiale tjenester, Sylvi 

Listhaug. Byråden viser til at 93 

prosent av respondentene besøker 

et eldresenter hver uke, 53 prosent 

flere ganger i uken. – Eldresentrene 

er en arena hvor man kan treffe 

kjente og ukjente, dele erfaringer 

og ha felles aktiviteter. Gjennom 

dette bygges et sosialt nettverk som 

er en støtte ved sykdom og når 

man har problemer, sier Listhaug. 

Styrker helsen 

Eldresentrene bidrar til at brukerne 

tar vare på sin helse og får et mer 

meningsfylt liv. Alle eldresentre tilbyr 

en eller annen form for fysisk aktivitet 

og kjøp av mat. Dette forebygger 

feil- og underernæring og inspirerer 

til fysisk aktivitet. 

Sylvi Listhaug arbeider for mer 

forutsigbare rammer for eldresentrene 

og etablering av skriftlige 

samarbeidsavtaler mellom bydelene 

og eldresentrene. Hun ser det som 

viktig å utvide brukergruppen 

til å omfatte flere ensomme og 

isolerte eldre og videreutvikle 

eldresentrene som møtesteder for 

eldre fra etniske minoriteter. 

FAKTA 

97 % av de spurte mente at eldresentre 

er viktig. Interessen øker 

med alderen. For de over 80 er 

sentret meget viktig. 

98 % svarte at de var fornøyde/ 

veldig fornøyde. 

De fleste går selv til sentrene, 60 % 

om sommeren og 51 % om vinteren. 

5 % benytter seg av kjøretjenesten. 

Driften koster Oslo kommune 

65 millioner kroner. 

210 årsverk utføres av frivillige. 

Ikke-brukere av eldresentrene er de 

minst og de mest ressurssvake eldre.

Seniorsaken fokuserer på 

eldresentrene 

Eldresentrene er en strategisk utfordring for Seniorsaken. Vi må som organisasjon ta sentrene i bruk 

som rekrutteringsbase, oppgradere og utvikle sentrene og bidra til å gjøre dem attraktive for flere 

brukergrupper, konkluderer en fokusgruppe nedsatt av Seniorsaken. 

Tekst. Dag Bredal 

Foto: Tore Henning Larsen 

Problemet for mange eldre er 

at de med økende skrøpelighet 

isolerer seg fra samfunnet, noe som 

medfører depresjoner, angst og 

gjerne spiseforstyrrelser. Sentrene 

med sine mange møter, aktiviteter 

og kantine, er viktige institusjoner 

som kan skape trivsel og mulighet 

for å etablere nye nettverk. 

Deltagerne i fokusgruppen mente at 

kvalitetsforskjellen mellom de ulike 

sentrene var stor. Oppfatningen var 

at god ledelse er en forutsetning for 

at et senter skal fungere. Flertallet 

kjente godt til tilbudene ved sentrene. 

Man registrerte med tilfredshet 

at selv om økonomien ved flere 

av Oslos eldresentre fortsatt var 

anstrengt, syntes trusselen om 

nedleggelse nå å være borte. Det 

var bred enighet i gruppen om at 

eldresentre yter et viktig bidrag 

til folkehelsen og at det burde bli 

en lovfestet plikt for kommunene 

å sikre driften av eldresentre. 

Seniorsakens strategi 

Diskusjonen konsentrerte seg om 

hvordan Seniorsaken kunne bidra. 

Konklusjonen fra gruppen ble at 

innsats i forhold til Eldresentrene må 

bli en del av Seniorsakens naturlige 

aktivitetsområde: Seniorsaken bør 

som organisasjon engasjere seg for 

å oppgradere og aktivisere sentrene 

og gjøre dem mer relevante for flere 

brukergrupper. 

Store undersøkelser av hva lykke 

betyr for menneskene viser at en 

god selvfølelse er den viktigste 

betingelsen. Da nytter det ikke å 

isolere seg og nekte å gjøre noe 

for andre mens man venter på den 

dagen da man selv har behov for 

hjelp. Seniorsaken har som mål å 

bidra til at flest mulige får ta del i 

aldersommens positive muligheter. 

Det er ingen stor oppofrelse for 

medlemmene, for som alle har spilt 

i orkester vet – det er musikantene 

som har den største moroa. 

43

Friskere 

og rikere eldre 

Sprekere og sunnere eldre 

baner vei for eldrebølgen. 

De nye eldre er friskere, 

rørligere og litt mer 

velstående enn tidligere 

generasjoner, heter det i 

det nye Samfunnsspeilet 

fra Statistisk Sentralbyrå. 


De eldre blir stadig eldre, viser den 

siste offentliggjorte statistikken fra 

Statistisk Sentralbyrå. På 1970-tallet 

kunne en 65-årig mann forvente å 

leve 14 år til. Nå kan han forberede 

seg på 17 gjenstående år. Økningen i 

levealder har vært særlig god de siste 

årene, og best for menn. Men de lever 

fortssatt fem år kortere enn kvinner. 

Andre gode nyheter er at de nye 

alderspensjonistene har solid 

økonomi. Som gruppe har de hatt 

den sterkeste veksten i husholdningsinntektene 

de siste ti årene. 

Årsaken er gode trygdeoppgjør, 

opptrapping av pensjonene og bedre 

økonomisk grunnlag. Dette har 

44 

blant annet sammenheng med at 

stadig flere mottar tjenestepensjon. 

Stadig bedre helse 

Blant norske pensjonister er det blitt 

mer vanlig å omtale helsen sin som 

god. Stadig flere eldre vurderer helsen 

sin som god eller meget god. Av de 

over 67 år dreier det seg om 67 prosent. 

Det er opp fra 57 prosent 20 år 

tidligere. Færre eldre har behov for 

pleie- og omsorgstjenester. Her har 

nedgangen vært mest markert blant 

de ”yngre” alderspensjonistene (67- 

79 år). 

De gamle spiser sunt. Ingen er 

flinkere til å få med seg ”fem 

om dagen”. Ikke henger de ved 

gatekjøkkener heller, men passer 

på å få i seg regelmessige måltider 

hjemme. Hele 93 prosent av de 

over 67 år spiser middag hver 

dag. Det er rekord i befolkningen. 

Hele 96 prosent spiser frokost. 

Eldre mosjonerer mer enn før. I 2005 

oppga hele 63 prosent at de trimmer 

ukentlig. Eldre ved institusjoner er 

ikke inkludert i denne statistikken. 

De kommer seg også lettere ut og 

omkring. Tre av fire pensjonisthusholdninger 

disponerer bil. 

Avdramatiserer eldrebølgen 

Dagens eldre har fordelen av å være 

få. De som er pensjonister i dag 

tilhører de små fødselskullene fra 

1920 og 1930-årene. Det gir dem 

store fordeler. Utfordringen blir 

større når de store fødselskullene fra 

1940 og 1950-tallet ”velter” innover 

pensjonsordningene og omsorgstjenestene. 

På den annen side er det 

all grunn til å tro at de eldre generasjonene 

som utgjør den fryktede 

eldrebølgen vil være enda bedre 

rustet økonomisk enn dagens eldre. 

Dessuten vil deres helse være bedre. 

FAKTA 

Eldre par hadde i 2004 en 

gjennomsnittlig bruttoformue 

på 1,3 millioner kroner. 

Halvparten av de eldste parene 

var gjeldsfrie i 2004. 

Pensjonistparene i Norge hadde 

de høyeste inntektene sammenlignet 

med tilsvarende grupper 

i de andre nordiske land.

Kjerringa 

mot strømmen 

sidsel mørck 

Luftangrep 

Mange av oss husker det gamle uttrykket: ”Alle snakker 

om været, men ingen gjør noe med det”. Men vi hadde 

kanskje ikke trodd det skulle bli så aktuelt som i dag! 

Den ville velstandsutviklingen i vestlige land (etter 

hvert også mange østlige), har ført til et kontinuerlig 

luftangrep fra CO2 og andre klimagasser. ”Luftangrep” 

”Men i den moderne krigen er det ikke en 

fremmed fiende som angriper – vi er selv 

fienden og angriper egne livsvilkår.” 

er også et uttrykk som mange vil huske fra siste krig, 

som fiendens angrep med bombefly. Men i den moderne 

krigen er det ikke en fremmed fiende som angriper 

– vi er selv fienden og angriper egne livsvilkår. 

Men vi fortsetter. Verken politikere eller menigmann 

tar sterke grep for å skape en miljøvennlig utvikling. 

Et politisk system er tungt å snu, og gamle vaner er 

vonde å vende. Viljen er nok heller ikke hjertelig til 

stede. For vi har jo fortsatt lyst til å tro at planeten 

gir oss alt vi vil ha – og tar i mot alt vi ikke vil ha! 

”Rasjonering” er også et uttrykk som mange vil 

huske – i form av gule kort med små merker som 

ga oss rett til klær, mat og andre nødvendigheter. 

Kanskje det kunne være en ide å innføre rasjonering 

og merker også i dagens krig Et visst antall personkilometer 

i bil og et visst antall personkilometer i fly 

Kanskje også et visst antall personkilowatt i bolig 

Industriell utvikling og økende forbruk har som 

kjent ført oss dit vi er i dag – på godt og ondt. Stadig 

tydeligere på ondt. Mens miljøvernene og alternative 

forskere i årevis har snakket, skrevet, ropt og 

demonstrert, stort sett for blinde øyne og døve ører. 

De fleste eldre i dag har vært med på velstandsutviklingen, 

og er derfor også medansvarlige for dagens 

situasjon. Noen av dem har også tatt initiativ for å snu 

utviklingen. En av dem som sto først på barrikadene 

var Erik Dammann som startet Framtiden i våre hender. 

Nå er han ute med et nytt tiltak, en underskriftskampanje 

under tittelen: ”Besteforeldre krever en 

ansvarlig klimapolitikk.” Her har han med seg en 

lang rekke solide samfunnsaktører som for eksempel 

”Kanskje det kunne være en ide å innføre 

rasjonering og merker også i dagens krig 

Et visst antall person-kilometer i bil og et 

visst antall personkilometer i fly” 

Ebba Haslund og Kåre Willoch. Kampanjen er åpen 

for alle, og de som er interessert i å skrive seg på 

kan ringe Framtiden i våre hender - 98036762. 

Dette var reklamen. Men den tradisjonelle reklamen for 

forbruksartikler har vært med å gi oss et globalt miljø 

som er i ferd med å kollapse. Det er på høy tid med 

reklame som peker i motsatt vei av ”business us usual”. 

Ny medarbeider i Seniorsaken 

Aage Thor Hestnes (tidligere helse- og sosialsjef), 58 år 

– har sagt seg villig til å hjelpe Seniorsaken med 

seniorpolitiske innspill, i sær når det gjelder eldreomsorgen. 

Han er innom kontoret på tirsdag og onsdag. 

Mail adr: aath@seniorsaken.no 

45

Årets seniorinitiativ 2006: 

hedret 

Kommuner 

god for seniorpolitikk 

”Årets Seniorinitiativ” for 2006 gikk til kommunene 

Sandnes, Sørum og Ringerike. De fikk prisen for 

aktiv seniorpolitikk som har ført til at flere seniorer 

står lengre i jobb. Prisen deles årlig ut av Senter 

for Seniorpolitikk, en institusjon som er etablert 

av Næringsdepartementet for å fremme seniorpolitiske 

mål i arbeidslivet. 


- God seniorpolitikk har positive ringvirkninger for hele 

samfunnet. For meg handler seniorpolitikken om å gi den 

enkelte en meningsfylt og aktiv hverdag, men også om 

å utnytte samfunnets ressurser på en fornuftig måte, sa 

kommunal- og regionalminister Åslaug Haga, som delte 

ut prisen på vegne av Senter for seniorpolitikk (SSP) 

I juryens begrunnelse heter det blant annet at alle de tre 

utvalgte kommunene har vist at en velfundert 

seniorpolitikk gjør det mulig for de seniorene som ønsker 

det å fortsette i arbeidet. 

Årets seniorinitiativ deles ut årlig som et ledd i SSPs 

arbeid for å rette fokus mot seniorenes stilling i 

arbeidslivet. Selv om situasjonen gradvis forbedres, 

fortsetter alders-diskrimineringen. Dette kan gi seg 

uttykk i at eldre arbeidstagere forbigås ved forfremmelser 

og kompetansehevningstiltak og ved at det som oftest er 

de eldste arbeids-tagerne som må gå ved nedbemanninger. 

De tre kommunenes eksempel viser at aldersmessig 

likestilling er en bedre politikk. 

Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga var svært glad for 

at Årets seniorinitiativ gikk til tre norske kommuner. – Prisen viser 

hvilken dynamisk sektor kommune-Norge er, hevdet statsråden. 

46

Seniorvennlige 

kommuner 

Tar bedre vare på arbeidskraften: De tre kommunene er forskjellige. Sørum er en liten kommune, 

Ringerike en mellomstor og Sandnes en stor kommune. Felles for de tre vinnerkommunene er en bevisst 

personalpolitikk, forankret på politisk nivå. 


Alle har en klar overbevisning om at det er fordelaktig 

for kommunen å bevare kompetansen lengst mulig. 

De innser også at det virker motiverende for den 

enkelte å arbeide for en kommune som verdsetter ens 

innsats. Alle har lagt vekt på et godt samarbeide med 

de ansatte og deres organisasjoner. Derfor har de 

lykkes i arbeidet med å få folk til å stå lenger i jobb. 

Sørum kommune 

Sørum kommune regner med å ha spart 1,6 millioner 

kroner på at færre har tatt ut AFP-pensjoner. Ordfører 

Hans Marius Johnsen (Ap) sier at seniorpolitikk ikke er 

ment som noe angrep på AFP-ordningen, men som et 

tilbud til de som har lyst, evne og muligheter til å stå 

lenge ri jobb. 

”De innser også at det virker motiverende 

for den enkelte å arbeide for en kommune 

som verdsetter ens innsats.” 

Arbeidsgiverplattformen for kommunen vedtatt av 

kommune-styret i 2001. Den går blant annet ut på å 

utnytte kompetansen hos medarbeiderne ved å beholde 

seniorer i jobb lengst mulig. Målet er å få 90 prosent 

til å stå til de er 65 år. 

Alle over 58 skal i årlige utviklingssamtaler bli spurt 

om de vil stå lenger enn 62 år. Alle over 55 år skal ha 

den samme kompetansehevning som de på 30. Når du 

passerer 62 mottar du et ekstratillegg på kroner 10 000 

hvert år. – Seniorer jobber ikke raskere, men 

gjør færre feil, sier ordfører Hans Marius Johnsen. 

Produktiviteten er følgelig like høy. 

Kommune har oppnådd gode resultater i sin seniorpolitikk. 

Av 26 medarbeidere som kunne tatt ut AFP 

i 2004 var det bare to som valgte dette alternativet. 

Ringerike kommune 

Ringerike kommune ligger i følge statistikken godt under 

gjennomsnittstallene for uttak av AFP i kommunene. 

Mens de fleste kommuner har en økende trend, er tendensen 

fallende på Ringerrike. Bakgrunnen er en politisk 

initiert arbeidsgiverpolitikk, vedtatt av kommunestyret 

i 1997. - Arbeidet med seniorpolitikk har gitt store økonomiske 

besparelser, forteller ordfører Kolbjørn Kværum 

(Ap) i Ringerike kommune. 

Kommunen valgte ut kommunens hjelpepleiere til et 

pilotprosjekt. Starten var et kurs i myter og fakta om 

eldre arbeidstagere. Deretter fulgte en bred kampanje 

som er ment å gi varige holdningsendringer i kommunen. 

Seniorpolitikken følges i dag opp på brevfront gjennom 

årlige resultats- og utviklingssamtaler der de enkelte 

ledere måles i forhold til økonomi, HMS, sykefravær. 

Sandnes kommune 

Sandnes kommune er en stor kommune med hele 60 000 

innbyggere. De siste 30 åene har kommunen vokst med 

47

Frihet, glede og sikkerhet 

Vil du ha glede av bilen 

lengst mulig 

to prosent i året. Ingen norske kommuner vokser raskere, 

med unntak av Oslo. Kommunen er vant til hederspriser 

og virak. For tredje året på rad er kommunen kåret til 

Norges beste kommune på næringsutvikling. Samtidig 

er den kåret til Regionens friluftskommune og fått pris 

for god byutvikling. På toppen av det hele er den en av 

landets største jordbrukskommuner. – Vi hadde ikke fått 

dette til om vi ikke hadde drevet en aktiv personalpolitikk, 

forklarer ordfører Jostein Rovik (H). 

Sandnes kommune vedtok sin gjeldende arbeidsgiverpolitikk 

i 1999, der seniorpolitikken var ett av åtte kapitler. 

God seniorpolitikk er siden blitt en selvfølge i Sandnes 

kommune. Alle 50-åringer blir sendt på motivasjonskurs. 

Kommunen har en egen seniorpakke som innebærer at 

det stilles 16 000 kroner til disposisjon for tilrettelegging 

av arbeidsplassen mens den enkelte senior mottar kroner 

12 000 årlig for å fortsette etter 62 år. Alle seniorer får 

ekstra ledertid og medarbeidersamtaler. Det virker: I 

2002 fortsatt 35 prosent av arbeidstagerne, nå fortsetter 

70 prosent mens sykefraværet er falt med 40 prosent. 

Oppfriskningskurs Bilfører 65+ 

Bilen betyr mye for din mulighet til å bevege 

deg dit du vil når du vil. 

Selv med mye erfaring bak rattet vil man ha 

stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører 65+. 

Kurset er frivillig og det er ingen førerprøve eller 

fare for å miste førerkortet. 

For mer informasjon eller påmelding: 

Ring 815 48000 

Hans Marius Johnsen (Ap) fra Sørum, Kolbjørn Kværum (A) fra 

Ringerike og Jostein Rovik (H) fra Sandnes. 

Nå starter det snart kurs i nærheten av der du bor. 

Meld deg på du også. 

Senter for Seniorpolitikk - SSP 

SSP er et kompetansesenter som skal stimulere 

og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig 

virksomhet. Sentret koordinerer og bidrar til samarbeid 

om seniorspørsmål med myndigheter, virksomheter, 

arbeidslivets parter og opplæringsorganisasjoner. 

I tillegg initierer og støtter sentret forskning innen 

fagområdet.

Livrente 

ga kutt i alderspensjon 

Hvaler Trygdekontor kuttet alderspensjonen til ett av Seniorsakens medlemmer, Rolf Person, med 

15 prosent. Årsaken var at ektefellens inntekt, som hovedsakelig består av to livrenter i henholdsvis 

Nordea og Vital. Seniorsaken er uenig i trygdekontorets avgjørelse og har bedt Vital forsikring om 

en uttalelse. 

- Etter vår oppfatning er det 

direkte feil å anse en livrente som 

inntekt i denne sammenhengen, sier 

informasjonssjef Hans Tronstad 

i Vital. En livrente er kundens 

sparepenger, og vi kan ikke se at 

sparing i forsikring skal behandles 

annerledes enn sparing i bank. 

Begge deler er utvilsomt formue. 

Vital Forsikring ASA er følgelig 

sterkt uenig i NAVs vurdering. 

Etatens praksis er både urimelig og 

uriktig. Vi kommer til å forfølge 

saken og tar i første omgang 

kontakt med Finansnæringens 

Hovedorganisasjon (FNH). 

Gal lovanvendelse 

Trygdekontoret hevder at de med 

grunnlag i folketrygdslovens § 3-2 

kan anse livrentene som inntekt. 

Man hevder at loven med ”inntekt” 

Seniorsakens mening 

- Vi synes dette er en viktig og 

prinsipiell sak for seniorer, sier 

informasjonssjef og redaktør Dag 

Bredal i Seniorsaken.Vi tror også 

det er en viktig sak for Vital som 

selger livrenter. Hvis livrenter fører 

til forholdsmessig avkortning 

i trygd og pensjon, er det liten 

grunn til å spare i livrenter. 

mener arbeidsinntekt, kapitalinntekt 

og inntekt fra offentlige og private 

pensjonsordninger, livrente inkludert. 

Trygdekontorets tolkning er at 

all kapitalinntekt er inntekt. Til det 

svarer Vitals juridiske avdeling ved 

advokat Mona S. Lindborg: 

Forsørgingstillegg, jfr. § 3-24, 

kan ytes til uføre- eller alderspensjonister 

som forsørger ektefelle. 

Ektefelletillegg ytes ikke hvis 

ektefellen har inntekt inkludert 

kapitalinntekt som er større enn 1 G, 

eller mottar ytelser fra folketrygden. 

§ 3-26 gir hjemmel for reduksjon 

av forsørgingstillegg dersom 

pensjonisten mottar diverse ytelser 

og inntekter, deriblant livrente i 

bokstav c). § 3-26 gjelder derfor 

inntekter pensjonisten selv har, 

og som kan medføre reduksjon av 

forsørgingstillegg selv om ektefellen 

Informasjonssjef Hans Tronstad i Vital. 

ikke har inntekt. Når denne 

bestemmelsen er mer detaljert og gir 

hjemmel for at også livrenter skal 

regnes med i inntektsgrunnlaget 

er det fordelingshensyn som ligger 

til grunn. Tilleggsytelser er ment å 

gi kompensasjon der pensjonisten 

forsørger ektefelle og/eller barn, 

og ikke har andre midler. 

Fordelingshensyn er selvsagt også 

bakgrunnen for at grunnpensjonen 

kan reduseres på grunn av ektefellens 

inntekt, men det kan likevel ikke 

sammenlignes helt. Vår oppfatning 

er at det er feil lovanvendelse når 

trygdekontoret har vist til folketrygdloven 

§ 3-26 som argument for at 

livrenter også skal regnes med i 

forhold til § 3-2. Noe forskjellige 

hensyn ligger bak reglene, og det 

må stilles spørsmål ved hvorfor § 

3-2 ikke er mer detaljert dersom 

det var lovgivers hensikt at en 

livrente skulle medregnes også her. 

Vi mener videre at det er direkte 

feil å anse en livrente som inntekt. 

En livrente er kundens sparepenger, 

og vi kan ikke se at sparing i 

forsikring skal behandles annerledes 

enn sparing i bank. Begge deler 

er utvilsomt formue. Vital er enig 

i at folketrygdloven § 3-2 gir 

hjemmel for at kapitalinntekt, 

i dette tilfellet avkastningsbeløpet, 

skal legges til grunn når 

ektefellens inntekt skal beregnes. 

49

Ordleken 

andreas lunnan 

Slik løser du oppgaven: 

1. 

2. 

3. 

Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederst diagram. 

Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver 

har ofte flere tall... 

I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert 

som du dinner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

Konfekt av sukker og eggehvite 

13 4 79 1 26 53 83 

Våpengransker 

86 71 61 39 90 51 23 20 78 36 

Gnager i hamsterfamilien 

40 68 24 54 18 88 8 52 2 75 

Helgen – og rus. storfyrstinne (1901-18) 

21 34 57 41 10 81 37 68 89 

Styrer Rikskonsertene 

38 30 47 7 76 1 55 25 43 87 72 15 

- 

Glupsk 

44 82 6 91 59 14 69 65 49 

Flyveredskap 

80 31 62 3 53 16 27 51 74 9 

- 

Gjemmested 

19 85 44 64 67 70 44 77 90 

Stutum-makker 

48 50 2 45 42 84 37 5 28 77 15 

- 

Rapport 

12 29 83 40 35 79 17 2 73 23 26 3 

Insektangrep 

66 56 11 37 74 83 46 23 32 20 

Røykeutstyr av leire 

7 88 27 48 45 22 65 11 60 

Tumulter 

7 63 76 87 40 81 58 68 20 32 

Fyll ut og finn løsningen: 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 

24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 

49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 

75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 

. 

Send løsningen innen 20. mars 2007 

og vinn en praktisk beauty-bag! 

Navn................................................................................................ 

Adresse............................................................................................. 

......................................................................................................... 

Telefon............................................................................................. 

Send løningen til: Seniorsaken, Holbergsgate 19, 0166 Oslo 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

50 

Vinneren av Ordleken 

i Senior nr. 5/6 - 2006: 

Tordis Posti, Peter Tessems vei 2, 9009 Tromsø 

Løsningen i SENIOR nummer 5/6, november 

2006 var: "Seniorgarantien er et nasjonalt program 

for å bedre livsvilkårene for landets seniorbefolkning" 

Tordis Posti i Tromsø er nesten nitti, og er en ivrig tilhenger av 

Andreas Lunnans "Ordlek". Hun løser hver oppgave i SENIOR 

og skaffer seg Adresseavisen så ofte som mulig. I den har Andreas 

også en ordlek. Umiddelbare reiseplaner har Tordis ikke, men gjør 

regning med at ett av barnebarna gjerne vil ha den med på tur. 

Vi gratulerer Tordis med "Beauty-bagen", og 

Tromsø med at sola nå har kommet tilbake.

Gjennom en 

oldefars briller 

jahn otto johansen 

Kultur er medisin for eldre 

Kultur er gjerne det første som politikere og byråkrater 

skjærer ned på når det oppstår budsjettproblemer. 

Det gjelder på alle plan - fra statens store pengesekk 

til de mer beskjedne summer som kommunene rutter 

med. Intet ondt ord om idrett, speiding og annet 

ungdomsarbeid, men jeg kan ikke helt skjønne hvorfor 

det alltid skal gå foran kultur, og heller ikke vil jeg 

kjøpe den utvanning som ligger i det ”utvidede 

kulturbegrep”. Da blir alt og ingenting kultur. 

”Mange politikere og byråkrater har 

ikke forstått at kultur er den beste medisin 

for eldre. Kultur gir seniorer et rikere liv, 

og det er også en helsegevinst.” 

Ekstra vanskelig blir det når kultur stilles opp mot 

eldreomsorg og de sykes behov. Da er kulturen dømt 

til å tape. Men nettopp her ligger den store misforståelsen. 

Mange politikere og byråkrater har ikke forstått 

at kultur er den beste medisin for eldre. Kultur gir 

seniorer et rikere liv, og det er også en helsegevinst. Jeg 

taler ut fra egen erfaring, selv om jeg bare er å regne 

med som en ”ungsau” med mine 73 år og en aktivitet 

til sjøs og på land som ikke minner særlig mye om 

pensjonstilværelse. Jeg opptrer mye for eldre mennesker 

på senioruniversiteter, og da registrerer jeg at det 

alltid er stor interesse for kultur. Som folk i alle aldre 

blar også eldre mennesker gjennom Se og Hør. Men 

samtidig går de i teater og på konsert, de leser lødig 

litteratur og besøker kunstutstillinger. Og de reagerer på 

Dagbladet når dette organ - jeg er fristet til å kalle det et 

”kjønnsorgan” - kopierer Se og Hør syv ganger i uken. 

Jeg husker jeg var sammen med Wenche Foss på 

et arrangement på Vestlandet for noen år siden. I 

forsamlingen var det mange på hennes alder. Møtet 

med den store skuespiller og humanist var som en 

vitamininnsprøytning. Jeg er som formann i den 

ærverdige Kunstnerforeningen i Oslo så privilegert at 

jeg har Wenche Foss som æresmedlem - i likhet med 

andre seniorer som Henki Kolstad, Ulf Aas, Oddvar 

S. Kvam og Arne Nordheim. De beriker livet til 

mennesker i alle aldre, ikke minst sine jevnaldrende. 

De beviser at kultur gir oss alle et rikere liv. 

Nylig leste jeg i Aftonbladet en artikkel av en svensk 

politiker, senterpartisten Solveig Ternström, som også 

er skuespiller. Med sine 69 år er hun fortsatt medlem 

av Riksdagen og er meget aktiv, stadig på reise rundt 

i sitt vidstrakte land. I 2006 gjorde hun en ekstra lang 

reise der hun hilste på eldre og syke over hele Sverige. 

Hun skriver at ingen statistikk i verden kan konkurrere 

med den innsikt møtet med disse grupper og fortrolige 

samtaler på tomannshånd ga henne. I Nässjö havnet 

hun på et seniorarrangement der to yngre kvinner 

opptrådte med en gitar og en haug med bøker. De 

sang, de deklamerte, de fortalte historier, og de danset. 

Til og med de som satt i rullestol, var med i dansen. 

Solveig Ternström skriver at disse seniorer var glade 

og mentalt sunne, selv om de var fysisk skrøpelige. 

Dette er helt i tråd med en ny bølge i Superior i den 

amerikanske delstaten Wisconsin. Der arrangerer 

tenåringer danseaftener for de eldre og gir dem lødig og 

hyggelig underholdning. Arrangementene er blitt meget 

populære, og leger og pleiere sier at dette har hatt en 

meget positiv innvirkning på de eldres helsetilstand. 

I Nässjö var det den tidligere sosialsjefen som hadde 

sørget for å få til slike arrangementer som riksdagsrepresentanten 

opplevde. Men nå er det kommet en ny 

sosialsjef, og han skal legge ned alt sammen, for det var 

det eneste han kunne spare på og som det ikke fantes 

noen lov eller politisk beslutning som tvang ham til 

å beholde. Den slags iskalde byråkrater har jeg også 

hørt om enkelte steder i Norge. De har den innstilling 

at gamle helst skal stuves bort og dopes ned med 

medisiner. Kultur skal de i hvert fall ikke få. Dette er 

stor synd mot mennesker som fortjener noe bedre, og 

det er medisinsk og sosialpolitisk en stor misforståelse. 

For kultur er som sagt en effektiv medisin i alle aldre. 

51

PR 0701 Seniorsaken A5 17-01-07 08:56 Side 1 

B 

Returadresse: 

Seniorsaken 

v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE 

STAVANGER - HIRTSHALS 

Bli med på ”VestlandsCruise” 

med Seniorsaken 21. mars 2007. 

PR 0701 Seniorsaken A5 17-01-07 08:56 Side 2 

Bli med på ”VestlandsCruise” 

med Seniorsaken 21. mars 2007. 

Etter flere år med våre populære Kielturer, har vi endelig gleden av å invitere medlemmene av Seniorsaken med på et 

uforglemmelig cruise tur/retur med Prinsesse Ragnhild fra Stavanger til Danmark. Om bord vil du også treffe medlemmer 

fra Bergen, og noen av Seniorsakens medlemmer fra Østlandet blir med på returen. Så det blir en herlig "forbrødring"! 

Våre eksperter vil ha faglige foredrag innen jus og medisin, det blir satt av tid til gratis juridisk rådgivning, og du kan 

svinge dansefoten og synge med på det populære ”Da Capo Showet” med Vidar Lønn Arnesen og Philip Kruse. 

Fra kr 

1 480,- pr. person. 

Prisen er pr. person og inkluderer båtreisen Stavanger-Hirtshals tur/retur i 

innvendig 2-stjerners dobbeltlugar. Eveningbuffet med 1/2 fl. skipets vin på utreisen. 

Kaffe etter middag. Frokostbuffet ved ankomst Hirtshals. Lunsjbuffet og 3-retters 

selskapsmeny med tilhørende viner og kaffe etter middag på returen. 

Tillegg for andre lugarkategorier. 

Kr 300,- i tillegg for utreise fra Bergen. 

Turkode 1009 

Avgang fra Stavanger kl 2015. 

Ankomst Stavanger neste dag kl 2130. 

Booking: 810 00 811

Familiesolidariteten - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?