Familiesolidariteten - Seniorsaken
Familiesolidariteten - Seniorsaken
Familiesolidariteten - Seniorsaken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nr. 1, februar 2007<br />
<strong>Familiesolidariteten</strong><br />
tar nye former<br />
Hederssenior 2006:<br />
Nanna Lønning<br />
Caspersen<br />
Fikk nei fra fem sykehus<br />
Ble dus med kongen<br />
99-åring nektet<br />
sykehjemsplass<br />
Torkjell Berulfsens gode liv<br />
Brev fra leserne l GJENNOM EN OLDEFARS BRILLER l REISER l ORDLEK l KJERRINGA MOT STRØMMEN
Leder<br />
Er de eldre et problem<br />
Stadig oftere ser vi at eksistensen av eldre mennesker og alderdom<br />
fremstilles som et alvorlig samfunnsproblem, og at muligheten for at<br />
antallet eldre over 80 år kan fordobles de neste 35 år betegnes ofte som<br />
et sjokk, eller en katastrofe. Denne oppfatningen henger sammen med at<br />
man har definert eldre mennesker ut av samfunnet, fordi de anses som<br />
ikke produktive, og dessuten påfører de samfunnet<br />
ufattelige utlegg i form av forbruk av helsetjenester<br />
og andre velferdsgoder. De eldre er med andre ord<br />
reduserte mennesker og samfunnssnyltere, en grå<br />
masse uten fremtid. Kort sagt - et samfunnsproblem.<br />
””Alderdom er en<br />
gave - ikke et<br />
problem. Alderdom<br />
er ungdommens<br />
fremtid, for den<br />
som er så heldig<br />
å få leve et helt liv.”<br />
En slik måte å definere en stadig økende andel av<br />
den norske befolkningen på er uetisk, upsykologisk<br />
og definitivt ukultivert,– og kanskje i noen<br />
tilfelle direkte nazistisk. For hva er den ytterste<br />
konsekvensen av å betrakte eldre som en stor grå<br />
masse av unyttig arbeidskraft, og med grådige<br />
munner Det kan uheldigvis bli å vurdere tiltak<br />
for å redusere eller fjerne denne massen. Om vi<br />
ikke går så langt som Huxleys beskrivelse av ” Den<br />
vidunderlige nye verden” hvor det ikke er plass til mennesker over 60 år,<br />
så kan tiltakene bidra til at vi nærmer oss dette scenariet. Det kan i hvert<br />
fall bidra til at alderdommen blir forsuret og forsimplet, - uverdig for et<br />
samfunn som ynder å kalle seg velferdssamfunn. <strong>Seniorsaken</strong> har mange<br />
eksempler på at eldre nærmest ber om unnskyldning for at de ikke dør så<br />
raskt som samfunnet og forventningsfulle arvinger gjerne ønsker. Slik vil<br />
vi ikke ha det!<br />
er like viktig. Vår holdning til alderdom bør være pragmatisk, i den<br />
betydning at vi bruker vår forstand til å finne ut hvordan livet best kan<br />
leves også i denne perioden. Det dreier seg om hvordan vi kan holde<br />
oss friske, selvhjulpne lengst mulig og hvordan vi kan være til glede for<br />
hverandre. For alle undersøkelser om hva som gjør et menneske lykkelig<br />
konkluderer med at et godt selvbilde er den viktigste<br />
ingrediensen.<br />
Samfunnet må legge forholdene til rette ved å fjerne<br />
alle lover og regler som diskriminerer eldre og hindrer<br />
mennesker i å delta i yrkesliv og samfunn på grunn av<br />
datoen på fødselsattesten. Våre holdninger til alder<br />
og aldring er derfor noe av det første vi må endre.<br />
Alderdom må ikke bekjempes, men forbedres Vi må<br />
slutte å se på eldre som en ensartet gruppe som<br />
skal isoleres fra samfunnet. Ingen er mer forskjellige<br />
enn gamle mennesker, fordi hver og en har levd et<br />
helt spesielt liv og bringer med seg et sett av unike<br />
erfaringer som må betraktes som verdifulle ressurser i<br />
samfunnslivet. Som samfunn og individer vil vi ha langt<br />
mer å vinne hvis vi legger vekt på forebyggende og helsefremmende<br />
aktiviteter, enn reduserer mennesker til samfunnsunyttige og avhengige<br />
vesener. Det betyr å gi de av oss som opplever å bli gammel muligheten<br />
til å leve et godt liv, hvor respekt, verdighet og god selvfølelse varer livet<br />
ut. Det er <strong>Seniorsaken</strong>s mål.<br />
Alderdom er en gave - ikke et problem. Alderdom er ungdommens<br />
fremtid, for den som er så heldig å få leve et helt liv. For livet er en<br />
helhet. Du er barn, ungdom, voksen og gammel, og bærer deg selv og<br />
din bevissthet med deg. Du utvikler deg, opplever, lærer og modnes.<br />
Livets verdi består ikke i at individet kun er nyttig for staten i en periode<br />
- en forfeilet tenkemåte som reduserer eldre til problem. Livets verdi<br />
består derimot i at vi tenker, leker, føler og elsker, uavhengig av alder<br />
Alderdom er en gave og en mulighet. Gamle mennesker er ikke uten<br />
fremtid, for ingen kan leve annet enn i nuet – og hver dag du lever<br />
Harry Martin Svabø,<br />
Styreleder i <strong>Seniorsaken</strong><br />
Senior<br />
magasinet for<br />
<strong>Seniorsaken</strong><br />
Ansvarlig redaktør: Dag Bredal v Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, Dag Bredal,<br />
Rolv Wesenlund og Anne Marie Ottersen v Magasinansvarlig: Forum Media AS v Annonseansvarlig:<br />
Ellen M. Harbo, Forum Media AS tlf: 51 77 03 55, ellen@forummedia.no v Design og produksjon:<br />
Lokomotiv Reklamebyrå AS v Trykk: Bryne Offset v Adresse: <strong>Seniorsaken</strong>, Holbergsgt. 19,<br />
0166 Oslo v Tlf 22 36 43 00 v E-post: info@seniorsaken.no
innhold nr. 1 - 2007<br />
innhold<br />
2 Leder<br />
5 En sann hverdagshelt<br />
8 Snart er halvparten<br />
av arbeidsstyrken seniorer<br />
10 Helt dus med Kongen<br />
12 Cruise 2007<br />
13 Julecruise 2006<br />
15 Berulfsens gode liv<br />
19 Gi AFP med angrefrist<br />
20 Må ikke gi opp IA<br />
24 99-åring nektet sykehjemsplass<br />
28 Marit – en supersenior<br />
30 Det norske pleiehjemmet<br />
i Brooklyn<br />
32 Nei fra fem sykehus<br />
36 Sammen for seniorene<br />
38 Seniorer og superseniorer<br />
42 Eldresentre er viktige<br />
43 <strong>Seniorsaken</strong> fokuserer<br />
på eldresentre<br />
44 Friskere og rikere eldre<br />
46 Årets seniorinitiativ 2006<br />
47 Seniorvennlige kommuner<br />
49 Livrente ga kutt i alderspensjon<br />
5 En sann hverdagshelt 28 Marit - en supersenior<br />
Hun er et makeløst menneske, og helt<br />
utenom det vanlige. En enstemmig<br />
jury hadde et enkelt valg da Nanna<br />
Lønning Caspersen ble utpekt til<br />
Årets Hederssenior. Nanna selv<br />
visste ikke hva hun skulle tro.<br />
Marit Breivik er udiskutabelt Idretts-<br />
Norges mest suksessrike trener,<br />
og hun er like selvfølgelig medlem<br />
i <strong>Seniorsaken</strong>! 51-åringen kan ta<br />
en pust i bakken etter å ha ført<br />
håndballjentene til EM-gull.<br />
FASTE SPALTER<br />
22 Nytt fra lokallagene<br />
25 Brev fra leserne<br />
45 Kjerringa mot strømmen,<br />
Sidsel Mørck<br />
50 Ordleken, Andreas Lunnan<br />
51 Gjennom en oldefars<br />
briller, Jahn Otto Johansen<br />
Feil med distribusjonen<br />
Senior beklager: Ca 60 av våre abonnenter fikk ikke Senior nr 5/6 2006.<br />
Årsaken var en feil med frankeringsmaskinene der dysene på laserprinteren<br />
helt eller delvis kom til å ødelegge ca 460 adresser. 400 lot seg rekonstruere,<br />
men 60 gikk tapt til tross for store anstrengelser fra vår leverandør.<br />
Den som måtte være berørt, kan kontakte oss for å få tilsendt nr 5/6.<br />
Bladet kan også leser på www.seniornett.no. Red.
TRyGGHET, TRIvSEL OG GLEdE www.solgarden.no<br />
S len skinner<br />
fortsatt i Spania<br />
Dagene er lyse, klare og lange, været er som regel tørt<br />
og fint på Solgården. Dette er den beste tiden av året<br />
til å benytte Solgårdens fantastiske turterreng! - Og den<br />
beste tiden å komme seg vekk fra snø, slaps og kulde.<br />
SOLGÅRdENS AdvENTSTUR, 21.11.06 – 12.12.06<br />
Kunne du tenke deg en spaniatur i stedet for en kald og<br />
grå førejulstid hjemme Solgården har et innholdsrikt<br />
adventsprogram. Vi nevner bl.a.<br />
- Åpning av den store julekrybben.<br />
- Appelsinplukking i egen hage.<br />
SOLGÅRdENS JULETUR, 12.12.06 - 09.01.07<br />
Å feire julen og nyttår på Solgården er helt spesielt. Man<br />
blir som en stor ”familie” hvor det er lett å føle seg hjemme.<br />
Oppholdet byr på en fin kombinasjon av avslappende<br />
førjulstid i Spania og de beste norske juletradisjonene.<br />
SOLGÅRdENS JANUARTUR, 09.01.07 – 23.01.07<br />
Stell godt med deg selv - hvil deg ut etter en hektisk julehøytid.<br />
Bli kjent med nye mennesker, få nye gode venner i<br />
et hyggelig og sosialt miljø. Opplev starten på våren med<br />
blomster - og hva med å plukke appelsiner i egen hage<br />
Fra Solgårdens rikholdige program kan nevnes :<br />
• Hyggekvelder med allsang, dans og kåserier<br />
• Oppvisning av Flamenco og Spansk Folkedans<br />
• Utflukter til kjente og mindre kjente byer<br />
• Eget program for turgåing.<br />
• En spennende tre-dagers tematur; ”I Don Quijotes fotspor”.<br />
Gjenopplev den spanske middelalder; dens spennende<br />
historie og den gastronomiske arv (gjelder førjulsturene.)<br />
Utflukter og tematur kommer i<br />
tillegg til prisen for oppholdet.<br />
Norsk lege, sykepleiere og<br />
fysioterapeuter. Tilrettelagt for<br />
funksjonshemmede.<br />
Ring oss gjerne for<br />
nærmere opplysninger.<br />
Solgården ferie- og helsesenter<br />
Fridtjof Nansensplass 9, 0160 Oslo<br />
Telefon: 22 42 78 60<br />
E-post: kontor@solgarden.no<br />
FERIE- OG HELSESENTER PÅ COSTA BLANCA
En sann<br />
hverdagshelt
Nanna Lønning Caspersen med den siste dåpskjolen hun har sydd hjemme i Risør.<br />
RISØR: Hun er et makeløst menneske, og helt utenom<br />
det vanlige. En enstemmig jury hadde et enkelt valg<br />
da Nanna Lønning Caspersen ble utpekt til Årets<br />
Hederssenior. Nanna selv visste ikke hva hun skulle tro.<br />
I storfint selskap<br />
- Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal<br />
mene jeg. Jo, jeg er særdeles beæret<br />
og veldig glad, men fikk et slags<br />
sjokk da Tore Henning Larsen i<br />
<strong>Seniorsaken</strong> fortalte meg hva som<br />
skulle skje. Det er egentlig bare fantastisk<br />
å bli hedret på denne måten.<br />
Dette trenger jeg tid for å fordøye<br />
og helt forstå, sier Nanna som mottok<br />
prisen til taktfast applaus fra alle de<br />
fremmøtte under folkemøtet i<br />
Kristiansand den siste helgen i januar.<br />
Tekst og foto: Steinar Eggen<br />
- En usedvanlig klok, riktig og vel<br />
gjennomtenkt beslutning. Jeg vet<br />
knapt om noen som mer enn Nanna<br />
engasjerer og bryr seg om andre<br />
mennesker, uten noen slags baktanke<br />
om å få gjenytelser. Hun er et sjeldent<br />
flott menneske, og denne utmerkelsen<br />
kan <strong>Seniorsaken</strong> være stolt av, sier<br />
den lokale drosjesjåføren, som<br />
bringer oss hjem til hederssenioren<br />
i den idylliske sørlandsbyen.<br />
Undertegnede har sine ord i behold<br />
når jeg skriver om en folkehelt, for<br />
det er første gangen i <strong>Seniorsaken</strong>s<br />
historie at det gjeve ”Hedersdiplomet”<br />
går til en kvinne. Andre markante<br />
størrelser som Rolv Wesenlund og<br />
John Alvheim er tidligere prisvinnere,<br />
og Nanna er sannelig i celebert<br />
selskap. Uten forkleinelse for de<br />
nevnte, ruvende seniorene, så har<br />
hedersutmerkelsen aldri tidligere gått<br />
til en folkehelt – uten kjendisstatus.
- Bare det å bli nevnt sammen med<br />
dem du nevner der, er jo stort i seg<br />
selv. Og etter å ha lest boken til John<br />
Alvheim og om alt det fenomenale<br />
han utrettet, så er det selvsagt en stor<br />
ære å havne i samme selskap, bedyrer<br />
Nanna Lønning Caspersen, som<br />
bekrefter det vi tidligere har hørt<br />
om henne: Nanna gir alt av seg selv,<br />
og elsker å forære andre. Men hun er<br />
ikke like flink til å få anerkjennelse.<br />
Derfor var all viraken, oppmerksomheten<br />
og rosen i Kristiansand<br />
nesten for mye av det gode.<br />
Sentral i Sveen-saken<br />
- Men stesønn Svein sa en gang til<br />
meg etter det han kalte en nydelig<br />
julemiddag med deilig svor: ”Nanna,<br />
du har lett for å gi til andre, men må<br />
lære å ta imot”. Det var fine ord, sier<br />
Nanna.<br />
86-åringens formidable innsats<br />
i den mye omtalte Sveen-saken<br />
ligger til grunn for <strong>Seniorsaken</strong>s<br />
udiskutable valg av vinneren. Hans<br />
og Anne Lise Sveen kjemper en<br />
innbitt kamp mot Risør kommune,<br />
hvorvidt kommunen faktisk kan<br />
tvinge mennesker til innleggelse<br />
på institusjon mot deres vilje – selv<br />
når det foreligger et alternativ.<br />
Kommunen har falt så dypt<br />
at den har prestert å betvile<br />
Hans Sveens rettslige handleevne<br />
da partene møttes i tingretten<br />
i Arendal i november i fjor.<br />
Nanna L. Caspersen har gått foran<br />
og stått på Sveens side, og hun har<br />
gjort det mulig for ekteparet å ta<br />
opp den prinsipielt meget viktige<br />
saken. Hun beskriver sin egen<br />
inntreden i saken som en tilfeldighet,<br />
mon tro om det ikke var høyere<br />
makter som bidro til akkurat det:<br />
Sydd hundrevis av dåpskjoler<br />
- Anne Lise stoppet meg en gang vi<br />
møttes i gaten, og spurte om hun<br />
kunne hjelpe henne. Hun visste at<br />
jeg visste mye om rettighetene til<br />
omsorgslønn etc. ut fra mine egne<br />
erfaringer. Jeg ba hennes straks om<br />
å melde seg inn i <strong>Seniorsaken</strong>, og det<br />
straks den assistansen vi trengte. Vi<br />
fikk økonomisk støtte og advokatbistand<br />
til å føre saken videre, mens<br />
jeg har sørget for dåpskjoler som er<br />
loddet ut, sier Nanna, som er mest<br />
kjent for sine praktfulle dåpskjoler.<br />
Dem har hun sydd mange av, og<br />
uavbrutt siden 1963. De siste årene<br />
er det blitt flere av dem, som er<br />
øremerket Sveen-saken, og kjolene<br />
har innbrakt betydelig beløp. Nanna<br />
ble enke i 1974 etter å ha pleid og<br />
stelt sin syke ektemann de to siste<br />
årene han levde. Senere var hun i ti år<br />
døgnkontinuerlig pleier for sin kjære<br />
Halvor, før han gikk bort i 1997.<br />
Og det er slett ingen merkverdighet<br />
at Nanna på folkemunne i Risør<br />
har betegnelsen ”Mor Theresa”.<br />
- Nanna er et fenomenalt og unikt<br />
mennesker. Det er aldri NEI i hennes<br />
munn. Pappa hadde definitivt ikke<br />
levd så lenge uten Nanna, for hun<br />
ofret seg på en helt enestående måte,<br />
sier Halvor datter, Anne Hudalen.<br />
- Jeg gjorde bare det jeg følte var<br />
rett og rimelig. Institusjon var aldri<br />
noe alternativ, så lenge jeg som<br />
hjelpepleier kunne yte mye mer og<br />
bedre pleie her hjemme. Og jeg ville<br />
ikke valgt annerledes i dag. Jeg lever<br />
et godt liv, derfor har jeg mye å gi til<br />
andre. Det er ikke sikkert folk synes<br />
jeg er så snill, for jeg sier alltid det<br />
jeg mener. For meg er det viktigere<br />
å gi enn å få, og det er Guds vilje at<br />
jeg skal sy dåpskjoler som andre får<br />
- Jeg har et godt liv, og har mye glede<br />
av å stå til tjeneste for andre, sier<br />
hederssenioren Nanna L. Caspersen.<br />
glede av. Ham har gitt meg denne<br />
ferdigheten, og jeg har pastorens<br />
ord for at jeg skal bruke denne<br />
gaven, understreker hederskvinnen<br />
Nanna Lønning Caspersen.<br />
Hederssenior 2006<br />
”<strong>Seniorsaken</strong> har valgt Nanna Caspersen (Risør) til ”Hederssenior 2006”. Juryen<br />
vil med dette få uttrykke sin beundring for hennes kamp mot urettferdighet og<br />
diskriminering og for valgmuligheter og individuell tilpasning i eldreomsorgen.<br />
Fordi hun ikke kan akseptere Risør kommunes behandling av Sveen-ekteparet i<br />
omsorgslønnssaken, har hun sydd et betydelig antall dåpskjoler som <strong>Seniorsaken</strong><br />
har loddet ut under våre møter. Flere ti-tusen kroner er kommet inn. Alt er gått<br />
til juridisk bistand for Sveen. Hvis flere mennesker hadde reagert som Nanna<br />
på urettferdighet overfor andre, ville dette samfunnet blitt langt bedre å leve i.<br />
Nanna Caspersen legemliggjør <strong>Seniorsaken</strong>s idealer.”<br />
Juryens begrunnelse
Snart er halvparten av<br />
arbeidsstyrken seniorer<br />
OSLO: Eldrebølgen skyller over Norge, og om 15 år vil halvparten av arbeidsstyrken<br />
være seniorer. Det skjer samtidig med at andelen yrkesaktive menn over 50 år blir<br />
stadig lavere.<br />
Tekst og foto: Steinar Eggen<br />
Terrenget passer med andre ord<br />
ikke med kartet som Roger Moen fra<br />
NAVs arbeidslivssenter i Oslo tegnet<br />
opp under arbeidslivskonferansen<br />
forleden. Lignende konferanser<br />
er arrangert over hele landet før<br />
årsskiftet, og det er hevet over enhver<br />
tvil at utfordringene står i kø i norsk<br />
arbeidsliv i årene som kommer.<br />
¬- I 1979 var fire av fem menn<br />
over 50 år i arbeid. I dag er det bare<br />
halvparten i denne aldersgruppen<br />
som er sysselsatt, og vi MÅ gjøre<br />
noe for å få flere tilbake i arbeid.<br />
I 1967 var det fire arbeidstakere for<br />
hver pensjonist, mens prognosene<br />
sier at vi i 2050 bare vil ha en<br />
og en halv arbeidstaker per<br />
pensjonist. Det sier seg selv at<br />
vi da blir altfor få yrkesaktive i<br />
forhold til de som mottar pensjon,<br />
understreker Roger Moen.<br />
Han poengterte betydningen det<br />
er for seniorer å være i arbeid<br />
<br />
”Skal vi holde hjulene<br />
i gang MÅ flere seniorer<br />
tilbake i arbeid.”<br />
– ikke minst hva angår menneskelig<br />
utvikling, sosiale nettverk og en<br />
meningsfull tilværelse. Moen dvelte<br />
ved den paradoksale situasjon som<br />
i dag er en realitet: Næringslivet<br />
i Norge mangler arbeidskraft<br />
– mens stadig flere arbeidsføre<br />
mennesker lever som pensjonister.<br />
¬- Verdiskapning er grunnlaget<br />
for all vekst i samfunnet, og vi<br />
vil i årene som kommer være<br />
langt mer avhengige av seniorer<br />
for å klare å få til den. En god og<br />
moderne arbeidsplass er tuftet på<br />
en god seniorpolitikk, men det er<br />
dessverre et faktum at bare tre av<br />
ti norske selskaper har etablert<br />
en bevisst og konkret seniorpolitikk.<br />
Det er et tankekors, sa<br />
Roger Moen, og henviste til en stor<br />
seniorundersøkelse som omfatter<br />
hele 3000 norske bedrifter.<br />
BRUK SENIORER! Roger Moen ved NAVs<br />
arbeidslivssenter i Oslo understreket at<br />
seniorer er morgendagens arbeidskraft<br />
i Norge, enten vi vil eller ei.<br />
- Vi trenger mer enn noen gang et<br />
nasjonalt krafttak for seniorpolitikk<br />
i arbeidslivet. Foreløpig mangler<br />
mange et utviklingsperspektiv i<br />
seniorpolitikken, og det er faktisk<br />
ikke slik at seniorpolitikk handler om<br />
å legge til rette for medarbeidere med<br />
redusert kapasitet, sa Roger Moen.
Fyll ut kupongen i dag<br />
og send inn, eller gå til<br />
www.vl.no/gratis<br />
Voksen avis<br />
i vekst søker<br />
modne, moderne<br />
mennesker.<br />
PRØV OSS<br />
GRATIS<br />
I 2 UKER!<br />
Vårt Land er over 60 år. Det er ingen alder! Hverken for aviser eller<br />
mennesker. Vi føler oss modne, men ikke gamle. Men litt for voksne<br />
til å ta del i et hesblesende sensasjonsjag. Det betyr ikke at vi<br />
glemmer NYHETENE. Tvert om.<br />
Men vi vil gjerne formidle nyheter på en måte som gjør at vi forstår<br />
litt mer. Litt mer SAMMENHENG. Litt mer HVORFOR. Du kan godt si<br />
vi dyrker REFLEKSJONEN der andre dyrker sensasjonen.<br />
Et slikt avisalternativ gir leserne RO til å fordype seg, ROM for den<br />
gode samtalen og TID til å forklare hvorfor noe skjer.<br />
Vi tror det kan gjøre oss litt klokere. Hver dag.<br />
Allerede abonnent GI BORT Vårt Land til<br />
noen du tror kan ha glede av den! Venner<br />
eller familie. Eller kanskje en institusjon<br />
Du kan gjerne gi bort flere abonnementer!<br />
Gå da til www.vl.no/gratis<br />
Tlf. 22 310 350 E-post: kunde@vl.no<br />
Fyll ut om DU<br />
gir bort avisen<br />
GRATIS.<br />
»»<br />
Givers navn:<br />
Adresse:<br />
Postnr.:<br />
Tlf.:<br />
Sted:<br />
E-post:<br />
»»<br />
Vårt Land<br />
GRATIS<br />
I 2 UKER<br />
Ja! Jeg vil gjerne prøve Vårt Land i 2 uker GRATIS.<br />
Navn:<br />
Adresse:<br />
Oppgang:<br />
Etg:<br />
Postnr.:<br />
Sted:<br />
Tlf:<br />
Mob:<br />
Fødselsår:<br />
E-post:<br />
GRSENIOR06<br />
SVARSENDING 1203<br />
0090 Oslo
Helt dus med<br />
Kongen<br />
Hundrevis av nordmenn mottar hvert eneste år en utmerkelse fra kongehuset,<br />
og Jens-Petter Hvidsten var ydmyk og spent før han dro til Slottet for å få Kongens<br />
fortjenestemedalje. 59-åringen møtte en kong Harald som var vennligheten selv,<br />
og mer uformell enn noen av medaljørene drømte om.<br />
Tekst og foto: Steinar Eggen<br />
Hvidsten har arbeidet i kjøttsamvirket<br />
helt siden 1963, det var en av<br />
flere årsaker til at han like før årsskiftet<br />
kunne motta H.M. Kong<br />
Haralds fortjenestemedalje i sølv.<br />
Langhus-mannen var en av 39 stolte<br />
medaljevinnere som var invitert til<br />
Slottet med sine bedre halvdeler<br />
denne dagen.<br />
Slo seg på lårene<br />
Alle hadde vrangforestillinger før<br />
vi gikk inn slottsdørene. Mange var<br />
preget av stundens alvor, men det<br />
hadde vi absolutt ikke grunn til.<br />
Slottsforvalteren ga umiddelbart<br />
beskjed om at vi måtte "senke skuldrene<br />
til hæla"! Vi ble også instruert<br />
om ikke å tiltale ham som De eller<br />
Deres Majestet. I stedet ble vi bedt<br />
om å si Harald eller kongen, forteller<br />
Jens-Petter Hvidsten.<br />
- Ditt livs opplevelse<br />
- Nei, det var det vel kanskje<br />
ikke, men utvilsomt et minne for<br />
livet. Inne på slottet ble vi delt inn<br />
i mindre grupper, og kongen kom<br />
rundt og snakket med alle sammen.<br />
Vi presenterte oss, fortalte litt hva vi<br />
drev på med, og da var kongen med<br />
en gang helt på bølgelengde. Han<br />
hadde åpenbart lest om alle som én<br />
på forhånd, og var imponerende godt<br />
oppdatert om samtlige medaljemottakere.<br />
Praten gikk lett, latteren<br />
satt veldig løst og kongen slo seg på<br />
lårene i en munter passiar da han sto<br />
sammen med oss, forteller Hvidsten.<br />
Alle trenger ros<br />
Det er først og fremst hans mangeårige<br />
arbeidskarriere som kvalifiserte<br />
til fortjenestemedaljen, men ikke<br />
bare den. Jens-Petter gjorde en<br />
betydelig innsats i Røde Kors<br />
Hjelpekorps i nærmere 20 år – i<br />
ambulanse-tjenesten, som hjelper for<br />
funksjonshemmede barn og unge og<br />
i hjelpe-korpsets fjell – og påskeberedskap<br />
for å nevne noe. Han har<br />
vært tillitsmann i mange år og jobbet<br />
med HMS (helse, miljø og sikkerhet)<br />
på alle nivåer helt fram til 2001.<br />
Hvidsten er et glødende samfunnsengasjert<br />
menneske - og med sterke<br />
fagpolitiske og sosiale røtter.<br />
- Jeg er veldig glad i mennesker,<br />
uansett hvor de befinner seg i<br />
hierarkiet, bedyrer sølvvinneren.<br />
- Dag Frøland nektet forleden å motta<br />
10
HELT DUS: Jens-Petter Hvidsten i et øyeblikk han sent vil glemme:<br />
Han er på Slottet og håndhilser her på kong Harald.<br />
en fortjenestemedalje - vurderte ikke<br />
du å gjøre det samme<br />
- Overhodet ikke. Frølands beslutning<br />
er og blir hans egen, og jeg kan<br />
forstå tankegangen bak den. Men<br />
vi har tross alt det mest folkelige<br />
og enkle kongehuset i hele Europa,<br />
og jeg takker meg til det vi har,<br />
dersom alternativet er et presidentregime<br />
à la det vi ser i Washington.<br />
Jeg tror alle mennesker har behov<br />
for anerkjennelse fra tid til annen,<br />
og har ingen vanskeligheter med å<br />
innrømme at jeg setter stor pris på<br />
denne utmerkelsen, sier Jens-Petter<br />
Hvidsten, som i 1967 tok svennebrev<br />
som pølsemaker. I 2005 tok han<br />
vekterfagbrev, og er en iherdig<br />
beredskapsmann og vekter på sin<br />
egen bedrift – Fellesslakteriet i Oslo.<br />
Ser frem til AFP<br />
Den gang var han i Oslo Rådhus<br />
for å ta imot det store diplomet, og<br />
hovedstadens daværende ordfører<br />
Brynjulf Bull formante om verdien<br />
av å ha et arbeid. "Gled deg til å<br />
gå på jobb" var oppfordringen fra<br />
Ap-ordføreren:<br />
- Og ordene fra Bull har jeg alltid<br />
tatt med meg. Jeg synes det har<br />
vært utrolig spennende å arbeide<br />
i Gilde. Dette er en høyst levende<br />
og stor arbeidsplass, og den har<br />
vært gjennom store endringer fra å<br />
være en distriktsorganisasjon til å<br />
bli et konsern. Fellesskapsfølelsen<br />
er styrket i min epoke her, og nå er<br />
"vi"-følelsen heldigvis sterkere enn<br />
noen gang. Jeg ser likevel frem til å<br />
ta i bruk AFP-ordningen ved fylte<br />
62 år, sier Hvidsten som har mange<br />
jern i ilden, og det er mange andre<br />
oppgaver som venter når arbeidskarrieren<br />
er slutt. Sosialdemokraten<br />
er en ivrig fagforeningsmann, som<br />
brenner for begrepene solidaritet,<br />
frihet og brorskap. Han ivrer for<br />
fellesskapsløsninger, og mener<br />
privatiseringen har skylden for at<br />
mange seniorer har det vanskelig<br />
selv i "verdens beste land å leve i".<br />
- De eldre og trygdede fikk lide<br />
mest da privatiseringen vokste for<br />
alvor på 1990-tallet. Kvaliteten<br />
på omsorgen er betydelig svekket,<br />
og det er helt forkastelig at vi har<br />
fått en omsorg som blir målt og<br />
vurdert med stoppeklokker. Dette<br />
har jeg ved selvsyn konstatert som<br />
frivillig, ubetalt hjelper gjennom en<br />
årrekke, sier Jens-Petter Hvidsten.<br />
Deler ut 300-400<br />
medaljer i året<br />
Hans Majestet kong Harald deler<br />
ut mellom 300 og 400 fortjenstemedaljer<br />
hvert eneste år. Jens-Petter<br />
Hvidsten er en av de privilegerte,<br />
og han innfridde de strenge kravene<br />
som må oppfylles for å bli vurdert.<br />
Statuttene tilsier at man må<br />
ha gjort en spesiell innsats over<br />
lengre tid i samfunnslivet – i<br />
offentlig sektor – eller ellers en<br />
innsats betydelig over det vanlige.<br />
Tjenestetiden må i alminnelighet<br />
ikke være under 40 år, og<br />
mottakeren av kongens fortjenestemedalje<br />
skal stå som et eksempel<br />
for andre. Kansellisjef Egil Vindorum<br />
kjenner ikke til at kongens fortjenestemedalje<br />
har gått til noen,<br />
som ikke er senior.<br />
- Med kravet om 40 års tjeneste<br />
i yrkeslivet, sier det seg selv at de<br />
aller fleste innehavere har vært<br />
lenge i arbeidslivet. Utmerkelsen<br />
er dog ingen takk for lang og tro<br />
tjeneste, men for en helt spesiell<br />
innsats. Og jeg kan ikke huske noen<br />
som har vært under 50 år, sier<br />
kansellisjef Egil Vindorum.<br />
11
Bli med <strong>Seniorsaken</strong> på<br />
”Østlandet møter Vestlandet<br />
- cruise 2007”!<br />
<strong>Seniorsaken</strong> og Color Line gjennomfører som tidligere år fire Seniorcruise i løpet av 2007. Årets første<br />
Seniorcruise er et eksperiment. Det har til hensikt å knytte bånd mellom våre medlemmer på Østlandet<br />
og Vestlandet – via Danmark. Vi lover at det blir en meget spennende opplevelse!<br />
Reisen vil finne sted i dagene 21. – 23. mars.<br />
Medlemmene fra Østlandet reiser med Color Line fra<br />
Oslo til Hirtshals. Der blir de fraktet med buss over<br />
til Fredrikshavn. - Bussreisen blir i seg selv en<br />
opplevelse, lover <strong>Seniorsaken</strong>s rådsmedlem og muntre<br />
entertainer Vidar Lønn-Arnesen. - Vi tar en rundtur<br />
opp mot Skagen og beundrer det fantastiske lyset<br />
og kulturlandskapet.<br />
Medlemmene fra Vestlandet reiser samtidig fra Bergen<br />
eller Stavanger med Color Line til Fredrikshavn,<br />
der de møter østlendingene. Sammen reiser så alle<br />
til Stavanger og Bergen. Hjemreise fra Bergen<br />
på egenhånd. Under reisen skal det ikke mangle på<br />
underholdning og interessante foredrag Høy stemning<br />
er garantert.<br />
Foredragsholder:<br />
Sylvi Listhaug, Oslos sjarmerende byråd<br />
for velferd og sosialtjenester, blir med på turen.<br />
Her blir det rift om plassene.<br />
RING 810 00 811 - TURKODE 1009.<br />
Meld deg på nå!<br />
Program:<br />
21. mars klokken 20.00 avreise fra Oslo med Festival.<br />
22. mars klokken 08.00 ankomst Fredrikshavn.<br />
Buss til Hirtshals der vi går ombord i M/S Prinsesse<br />
Ragnhild. Avgang Hirtshals kl. 10.30<br />
Ankomst Stavanger kl. 20.15<br />
23. mars klokken 08.00 ankomst Bergen.<br />
Jusscruise til Kiel i mai<br />
Det blir også et ordinært Seniorcruise og Jusscruise fra<br />
Oslo til Kiel 22-24. mai. Color Line har lovet å sørge for<br />
et særlig hyggelig landarrangement i Kiel. <strong>Seniorsaken</strong><br />
skal sørge for at sjøreisen blir innholdsrik. Ship ohoi!<br />
12
<strong>Seniorsaken</strong>s Julecruise 2006:<br />
En lykkens pamfilius<br />
Sivert Schevig fra Trondheim tok turen til Oslo for å reise på Julecruise til Kiel. Det angrer han ikke på!<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s storsjarmør<br />
Forrige gang Sivert var på tur<br />
med <strong>Seniorsaken</strong> gikk turen til<br />
New York og Norsk Høstfest i<br />
Minot, i Nord Dakota. Denne<br />
gangen var reisemålet Kiel. Sivert<br />
tok nattoget fra Trondheim, og<br />
med nyinnkjøpte dansesko var<br />
han førstemann på dansegulvet<br />
på M/S Kronprins Harald.<br />
- Skal vi danse, sa Sivert til Solveig<br />
Pedersen som hadde tatt med seg<br />
hele venninneflokken fra Enebakk.<br />
- Ja takk sa Solveig, og dermed var<br />
Sirkus Schevig i gang. I løpet av<br />
kvelden sjekket han like godt opp<br />
hele flokken, og fikk beundrende<br />
blikk fra hele båten. For ikke å<br />
snakke om stående applaus, når<br />
han under festmiddagen på<br />
hjemturen spankulerte stolt inn<br />
i spisesalen med jentene sine. En<br />
etter en ble det plassert rundt<br />
bordet, og mye tydet på at Sivert<br />
ikke akkurat mislikte situasjonen!<br />
Venninnegjengen fra Enebakk<br />
- Dette var vår første tur med<br />
<strong>Seniorsaken</strong>, fortalte Torild<br />
Martinsen, men det blir neppe vår<br />
siste. - En veldig fin tur, med<br />
kjempegod mat og god service.<br />
Vi gleder oss allerede til neste tur,<br />
og håper inderlig at Sivert også<br />
blir med!<br />
Tursang for Seniorer<br />
Mens M/S Kronprins Harald seilte<br />
fra Oslo til Kiel satt Odd Grann<br />
oppe hele natten og skrev ”Tursang<br />
for Seniorer”. Etter hans glimrende<br />
kåseri ”En god latter forlenger<br />
livet” ble sangen urfremført av<br />
henimot 200 seniorer på tur.<br />
Gratulerer med dagen!<br />
Gerd og Hildegard ble behørig<br />
feiret ombord i M/S Kronprins<br />
Harald under <strong>Seniorsaken</strong>s julecruise<br />
til Kiel. Gerd ble 87 på turen og<br />
Hildegard 91. Ingen alder for to<br />
selskapsløvinner fra Oslo! På bildet<br />
blir de sunget for og gjort stas på<br />
av <strong>Seniorsaken</strong>s rådsmedlemmer<br />
Vidar Lønn-Arnesen og Odd Grann.<br />
Sivert Schevik omgitt av sine beundrerinner: Torild Martinsen, Liv Ringnes,<br />
Anne Britt Waaler, Solveig Pedersen, Anne-Karin Gundersen, og Bodil Johansen<br />
13
Det viktigste noen kan arve,<br />
er en mulighet.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
14
Berulfsens<br />
gode liv<br />
Torkjell Berulfsen har laget TV-serier om tobakk, brennevin<br />
og overdådig luksus. Det gode liv handler imidlertid<br />
om ganske andre ting. Aller mest om arbeid.<br />
15
”En vanlig feil<br />
folk gjør, er å tro<br />
at luksus er det<br />
gode liv. Det er<br />
det jo ikke.”<br />
– Man må stelle godt med seg så<br />
lenge man har seg, sier Torkjell<br />
Berulfsen.<br />
Han folder armene bak hodet,<br />
strekker de lange beina, og smiler<br />
like lunt som han pleier i TVruta.<br />
Den tente Teddy-sigaretten<br />
balanserer faretruende på kanten<br />
askebegeret – på herr Berulfsens<br />
kontor gjelder ingen røykelov.<br />
Ikke så uventet, i grunnen, hos<br />
en mann som både har laget TVserie<br />
og skrevet bok om tobakkens<br />
gleder, og som dessuten er kjent<br />
for TV-serier og bøker om<br />
alkohol og luksus, sistnevnte med<br />
undertittelen ”En reise i eksesser<br />
og menneskelig dårskap”.<br />
– Etter at jeg laget serien om luksus,<br />
blir jeg veldig ofte spurt om hva<br />
som er det gode liv. Akkurat som<br />
jeg liksom er blitt den norske<br />
fyllas ansikt utad fordi jeg har<br />
laget programmer om alkohol.<br />
Luksus<br />
Den tørrvittige, småironiske tonen<br />
er umiskjennelig berulfsensk.<br />
– En vanlig feil folk gjør, er å tro at<br />
luksus er det gode liv. Det er det jo<br />
ikke. Eller, for noen er det kanskje<br />
det. La meg vise deg noe.<br />
Han taster litt på den bærbare datamaskinen.<br />
Finner en bildesamling, og<br />
trykker play. Bildene er av limousiner<br />
så lange som lastebiler og yachter så<br />
store som ferjer, alle fulle av skinnende<br />
gullpynt, med skjulte minibarer<br />
og glinsende skinnseter, integrerte<br />
telefoner og annen luksus.<br />
– Visste du at det fins en spesiell<br />
Henrik Ibsen-konjakk i anledning<br />
Ibsen-året Den koster 39.500 kroner<br />
per flaske, og det fins kun førti totalt.<br />
Bare flaska er verdt 5.000 kroner! Jeg<br />
har smakt på konjakken...<br />
Han lar det henge i luften.<br />
– ... Den var ikke særlig god. For<br />
noen er det kanskje ”det gode liv” å<br />
kunne kjøpe så dyr konjakk, eller å<br />
eie en diger yacht med gullbidé. Men<br />
mest av alt er det økonomisk stormannsgalskap.<br />
Det koker rett og slett<br />
ned til at man ikke kan sitte i mer<br />
enn en stol ad gangen!<br />
Glad i jobben<br />
Berulfsens definisjon av det gode liv<br />
har altså ingen kroneverdi.<br />
– For mange, jeg vil egentlig si de<br />
fleste, er et liv uten smerte det gode<br />
liv. For andre handler det om noe<br />
så enkelt som å ha tid. Tid til å ikke<br />
gjøre noe som helst.<br />
– Og for deg<br />
– God helse, og akkurat passe utfordringer.<br />
Jeg kan helt uten tvil si at jeg<br />
lever det gode liv jobbmessig. Jeg er<br />
utrolig begunstiget her i NRK. Hittil<br />
har jeg ikke – bank i bordet – fått<br />
nei til noe av det jeg har hatt lyst til<br />
å gjøre.<br />
Han gir bordet flere raske rapp.<br />
Pappbegrene med svart kantinekaffe<br />
han ikke bare insisterte på å betale<br />
for seg selv, men også på å spandere<br />
på journalisten, hopper faretruende.<br />
– I forbindelse med innspillingen av<br />
serien ”Berulfsens fargerike”, som<br />
gikk på NRK før jul, hadde jeg 85<br />
reisedøgn på fem måneder. Så<br />
sammenlignet med en som jobber<br />
i vannskadeavdelingen i Storebrand,<br />
så fråtser jeg i opplevelser, inntrykk<br />
og begivenheter i jobbsammenheng.
Naiv optimist<br />
Det er det liten tvil om. Berulfsens<br />
reiser har tatt ham til de fleste<br />
verdenshjørner. Brasil er en favoritt,<br />
Marokko og Egypt to andre. Men<br />
reisene går vel så ofte til små og store<br />
steder rundt om i Norge. NRKveteranen<br />
er en ettertraktet foredragsholder,<br />
og sier oftere ja enn nei.<br />
– Det blir ikke mye stirring i femte<br />
veggen, nei. Planlegging er vesentlig.<br />
Men det er jo også en del av det gode<br />
liv – å vise omtanke for seg selv og<br />
andre. Å øse av sitt underskudd!<br />
Han smiler. Tenner sin fjerde Teddy,<br />
og lar roen senke seg noen sekunder.<br />
– Jeg har et lyst sinn. Er evig<br />
optimist, og naiv som en fuglehund.<br />
Godtroende og lettlurt. Det er<br />
nok til god hjelp i det daglige.<br />
Man slipper i hvert fall å gå rundt<br />
og være skeptisk og innbitt!<br />
Savner Dem<br />
Det er lett å smile med. På veien<br />
gjennom NRKs labyrintiske<br />
korridorer mellom vestibyle, kantine<br />
og kontor, har Torkjell Berulfsen<br />
hilst hjertelig på alle han har møtt,<br />
åpnet og holdt oppe alle dører, og<br />
konversert like smilende høflig med<br />
kantinepersonalet som med journalisten.<br />
Minst.<br />
– Høflighet er olje i det sosiale maskineriet.<br />
Den gjør samvær enklere og<br />
dagliglivet mer solfylt. Manerer er<br />
alfa og omega i omgangen med mennesker.<br />
Jeg syns det er trist når folk<br />
verken smiler eller hilser. Det er selvsagt<br />
mulig at de går en liten tur i eget<br />
hode, hva vet jeg, men nordmenn er<br />
virkelig ikke spesielt høflige.<br />
Han rister oppgitt på hodet.<br />
Er nesten drømmende i stemmen når<br />
han fortsetter:<br />
– Jeg savner De-formen på norsk.<br />
Med ”De” kan man skape respekt,<br />
høflighet, distanse. Den fineste setning<br />
jeg vet, er fransk: ”Est-ce que tu<br />
sais que je vous aime” - ”er du klar<br />
over at jeg elsker Dem” Hvor mye<br />
respekt og kjærlighet ligger det ikke i<br />
en sånn uttalelse<br />
Fårikål!<br />
Den franske uttalen er upåklagelig.<br />
Berulfsen reiser ofte til Frankrike,<br />
og liker i hvert fall deler av drikkekulturen<br />
der:<br />
– Jeg er glad i rødvin. Drikker sikkert<br />
hundre flasker rødvin per hvitvinsflaske.<br />
Ellers er jeg et whiskymenneske.<br />
Folk tror ofte jeg foretrekker<br />
konjakk, men jeg liker faktisk både<br />
whisky og akevitt bedre. Når det<br />
gjelder mat er jeg veldig lite kresen.<br />
Det trenger absolutt ikke være gåselever<br />
og alarmerende dyr Bordeauxvin.<br />
Torsk, derimot! Torsk er ikke et<br />
måltid, det er en samværsform. Det<br />
samme gjelder fårikål. Min eneste<br />
trøst i at sommeren forsvinner, er<br />
at den gjør opp for seg på tallerkenen<br />
i form av fårikål om høsten og<br />
torsk om vinteren. Jeg klarer ikke<br />
se en eneste sau uten å tenke at den<br />
er en brekende, behåret variant av<br />
høstmiddagen min, og lengte etter<br />
akevittflaska.<br />
Den norske flatfyllas ansikt utad<br />
smiler. Stumper Teddyen, og<br />
deklamerer en irsk skåltale, med<br />
stødig, bestefartrygg røst:<br />
When we drink, we get drunk.<br />
When we get drunk, we fall asleep.<br />
When we sleep, we commit no sins.<br />
So let’s all get drunk and<br />
commit no sins!<br />
”Høflighet er<br />
olje i det sosiale<br />
maskineriet. Den<br />
gjør samvær<br />
enklere og dagliglivet<br />
mer solfylt.”<br />
17
TRYGT BOLIGKJØP I UTLANDET<br />
Spania - Kypros - Hellas<br />
Atlas International `s lange erfaring<br />
( etablert 1979 ) sikrer deg den<br />
nødvendige tryggheten i<br />
kjøpsprosessen: Kontor i Norge,<br />
advokater, kundeserviceavd.,<br />
forsikringsavd., møbelforretning,<br />
tekniskavd.,utleieavdeling<br />
(for Atlas kunder) m.m.<br />
Stort utvalg av nye og ferdigstilte<br />
boliger. Priser fra kr 800.000,-<br />
Velg en profesjonell og<br />
seriøs samarbeidspartner!<br />
Ring for mer info og gratis katalog<br />
E.mail:norge@atlasinternational.com<br />
TLF: 22 80 85 00<br />
18<br />
- for sikkerhets skyld<br />
www.atlasinter national.com
-Gi AFP med angrefrist<br />
OSLO: Alle snakker varmt for det, men svært få evner å få flere seniorer tilbake<br />
i arbeidslivet. Forsker Per Erik Solem i NOVA advarer mot en ubevisst bruk av AFP.<br />
Gi seniorene en AFP med en<br />
angrefrist! Vi ser ofte eksempler<br />
på at høyst oppegående seniorer,<br />
som først har valgt å takke ja til en<br />
AFP-kontrakt, tenker annerledes<br />
når de har gått uten arbeid en<br />
stund. Dette ble dokumentert for all<br />
verden under den landsomfattende<br />
arbeidslivskonferansen ”Seniorene<br />
– Morgendagens arbeidskraft”.<br />
Lønnsom satsing<br />
- Ingen må forledes til å tro at det<br />
er ett, enkelt tiltak som kan bidra til<br />
å snu strømmen. Faktum er at det<br />
er et helt sett av faktorer som kan<br />
ANGRER OFTE: - Seniorer som takker ja<br />
til AFP, angrer seg ofte, sa forsker Per<br />
Erik Solem i NOVA – Norsk institutt for<br />
forskning, oppvekst, velferd og aldring.<br />
påvirke seniorer til å forbli i arbeidslivet,<br />
i stedet for at de som nå i altfor<br />
stor grad trekker seg ut for aldri<br />
å vende tilbake igjen. Interessante<br />
arbeidsoppgaver, kontakten med<br />
arbeidskolleger, det sosiale miljøet<br />
på arbeidsplassen, inntekt og/eller<br />
mulighetene for en høyere pensjon er<br />
alle slike faktorer, påpekte Per Erik<br />
Solem, som tok til orde for en AFP<br />
med angrefrist.<br />
”Seniorene har dokumentert<br />
en lojalitet, kunnskap<br />
og soliditet som få andre<br />
kan konkurrere med.”<br />
Han fikk bred støtte fra<br />
personalsjef Hanne Jacobsen fra den<br />
fremgangsrike Feiring-Klinikken i<br />
Akershus. Denne helseinstitusjonen<br />
har bevist for seg selv og andre at<br />
det lønner seg å satse på seniorer.<br />
- Vi har hatt inngående samtaler med<br />
et tresifret antall seniormedarbeidere,<br />
og et overveldende flertall sier at de<br />
ønsker å arbeide videre. Sammen har<br />
vi sørget for individuell tilpasning<br />
av arbeidet, men det er overhodet<br />
ikke snakk om spesielle behov det er<br />
vanskelig å innfri. Vi gjennomfører<br />
jevnlig medarbeidersamtaler, der<br />
vi trekker opp planer for videre<br />
yrkeskarriere. Vi setter pris på den<br />
enorme kompetansen seniorene<br />
representerer! sa Hanne Jacobsen.<br />
Alle angret sluttpakke<br />
- Jeg har dessverre truffet mange<br />
ufrivillige AFP-ere. Tilværelsen kan<br />
fortone seg forlokkende den første<br />
tiden, men etter noen måneder opplever<br />
mange seniorer det både kjedelig<br />
og lite givende å stå utfor arbeidslivet.<br />
Vi må bevisstgjøre seniorene,<br />
ikke på alder, men på det faktum<br />
at de faktisk har mye kunnskap og<br />
mange ferdigheter, fastslo Ragnhild<br />
Moland.<br />
- Jeg var i Aetat i 1992 i en tid med<br />
masseoppsigelser i industrien på<br />
Romerike. De eldste fikk sluttpakker,<br />
og mange syntes det var flott den første<br />
tiden. Men etter en stund angret<br />
samtlige på at de takket ja til å forlate<br />
arbeidsplassen, og arbeidsgiverne<br />
angret like mye – fordi de mistet så<br />
kolossalt mye kompetanse, sa Hanne<br />
Jacobsen.<br />
En arbeidsledig 60-åring i salen tok<br />
ordet, og mente at arbeidsgivere<br />
vegrer seg mot å ansette seniorer,<br />
fordi det koster for mye i pensjonsinnbetaling.<br />
- Du kan regne på det. Men jeg er<br />
slett ikke sikker på at det stemmer<br />
at prislappen for en senior er for høy,<br />
versus det å ansette en ung, uerfaren<br />
medarbeider. Seniorene har dokumentert<br />
en lojalitet, kunnskap og<br />
soliditet som få andre kan konkurrere<br />
med, sa Per Erik Solem.<br />
19
- Må ikke<br />
gi opp IA!<br />
OSLO: Regjeringen Stoltenberg<br />
vil forsterke innsatsen for et<br />
mer inkluderende arbeidsliv frem<br />
mot år 2010. Viktige deler av<br />
IA-arbeidet har seniorene som<br />
målgruppe.<br />
Avdelingsdirektør Marit Skaar Reiersen<br />
i Fornyings- og administrasjonsdepartementet<br />
vil beholde seniorene<br />
lenger i arbeidslivet.<br />
20<br />
Tekst og foto: Steinar Eggen<br />
Dette understreket avdelingsdirektør<br />
Marit Skaar Reiersen i<br />
Fornyings- og administrasjonsdepartementet<br />
under en arbeidslivskonferanse<br />
i Oslo før jul. Skaar<br />
Reiersen sitter sentralt i den statlig<br />
oppnevnte koordineringsgruppen<br />
for et ”Inkluderende Arbeidsliv”.<br />
I sitt foredrag sa hun blant annet:<br />
- Vi registrerer med bekymring<br />
at sykefraværet har økt over en tid,<br />
men vi må for all del ikke miste<br />
motet i forhold til arbeidet med et<br />
inkluderende arbeidsliv. IA er solid<br />
forankret etter fem år nå, og vi har<br />
ambisiøse mål som de aller fleste<br />
mener det er verdt å jobbe videre<br />
mot. Vi må for all del ikke gi opp! sa<br />
avdelingsdirektøren om IA-avtalen<br />
som utløp på dato 14. desember.<br />
Vil kjøpe helsetjenester<br />
Nå pågår arbeidet med en enda mer<br />
omfattende avtale. For at det målet<br />
skal bli innfridd, må arbeidslivet<br />
inkludere langt flere seniorer. For det<br />
er i aldersgruppen over 50 år man<br />
finner den virkelig potensielt ”tilgjengelige”<br />
arbeidsstyrken for norsk<br />
næringsliv.<br />
- Vi erfarer at jo lengre folk er<br />
borte fra jobben, jo vanskeligere<br />
for dem er det å komme tilbake<br />
i arbeid. Vi akter å jobbe for økt<br />
bruk av gradert sykemelding, og<br />
økt kjøp av nødvendige helsetjenester,<br />
sa Skaar Reiersen, og la<br />
til at den omdiskuterte seniorrabatten<br />
vil bli fjernet. - Den har gitt<br />
betydelige problemer en del steder.<br />
Negativ til aldring<br />
Forsker Per Erik Solem fra NOVA<br />
illustrerte i sitt foredrag hvor lite<br />
inkluderende det norske arbeidslivet<br />
faktisk er. Han brukte empiriske<br />
fakta for å belyse situasjonen:<br />
- Vi har faktisk 50 000 arbeidsledige<br />
nordmenn i aldersgruppen 50 til 67<br />
år. Dette skyldes ikke minst at vi<br />
mangler arbeidsgivere som ser behovet<br />
for seniorene, og hva de står<br />
for. Altfor mange er opphengt i<br />
gamle myter og forestillinger – og<br />
en overdreven negativ holdning til<br />
aldring. Den negative holdningen<br />
til aldring er dessverre grunnleggende<br />
i vår kultur.<br />
Skattereglene hindrer<br />
- En av de største barrierene for<br />
å få flere seniorer tilbake i arbeidslivet<br />
er faktisk skattereglene. Når<br />
du ikke har anledning til å tjene mer<br />
enn 15 000 kroner i året uten at<br />
det går utover pensjonen, så er det<br />
et skikkelig hinder for fleksible<br />
løsninger, sa Ragnhild Molstad fra<br />
MPS Norge AS.
GRATIS JURIDISK RÅDGIVNING<br />
Telefon 22 36 43 00<br />
Hver onsdag sitter advokat Audhild Freberg Iversen klar til å ta <strong>Seniorsaken</strong>s<br />
juridiske rådgivningstelefon. Ringetiden er fra klokken 10.00 til 14.00.<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer har rett til en halv times gratis juridisk rådgivning<br />
innenfor familierett, arv og skifte. Når sakene krever lengre tid, kan<br />
Audhild Freberg Iversen ta saken, da til Fritt rettsråds lave salærsatser.<br />
Audhild Freberg Iversen<br />
Spar penger og unngå familiekonflikter.<br />
Benytt muligheten – ring nå!<br />
Med ReSoundAIR<br />
høreapparat er det lett<br />
å komme i kontakt<br />
med folk!<br />
• Unik lydkvalitet!<br />
• Nesten usynlig!<br />
• Behagelig å bruke!<br />
• Avansert teknologi!<br />
Et høreapparat for deg som har moderat<br />
hørselstap eller diskanttap.<br />
Kontakt din hørselsentral og spør om<br />
ReSoundAIR passer for deg.<br />
www.resoundair.no<br />
GN ReSound AS • Butikk: Grensen 8, Oslo • 22 47 75 30 • info@gnresound.no • www.gnresound.no<br />
21
Hatten av for<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Grorud<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Grorud imponerer.<br />
Folkemøter hver måned<br />
med underholdning<br />
av kjente artister og<br />
foredragsholdere er hva<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Grorud kan<br />
skilte med. Så er også<br />
lederen, Siri Juster, datter<br />
av den legendariske<br />
revykongen Leif Juster.<br />
22<br />
Laget har dessuten fått sin egen<br />
plass - sponset av Huken Pukkverk<br />
- som er døpt ”Seniorplassen”. Den<br />
har blitt brukt mye i hele sommer<br />
og hver tirsdag kl.12.oo har vi hatt<br />
sosialt treff med pentanque- spill,<br />
dart, ringspill, kaffe og kaker.<br />
Oppmøte har vært ca. 20-30 eldre,<br />
så dette er blitt et populært tiltak,<br />
som vil fortsette også sommeren 07.<br />
Laget har medvirket til at SL<br />
har flyttet bussholdeplassen fra<br />
Trondheimsveien til Grorud senter<br />
så beboerene i bydelen kan komme<br />
til og fra A-hus. En ny holdeplass er<br />
opprettet utenfor hovedinngangen<br />
til A-hus. Det arbeides også for at<br />
bussholdeplass på Ammerud skal<br />
flyttes til inngangen til det nye<br />
sykehjemmet Ammerudlunden.<br />
Den 2. september arrangerte<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Grorud ”Seniordagen”<br />
i forbindelse med Ammeruddagen.<br />
Arrangementet ble åpnet av bydelens<br />
kultursjef. Alle artistene, pølser,<br />
brus, is, sjokolade og smågodt til<br />
barna var sponset. Det samme<br />
var gevinstene ved lykkehjul og<br />
utloddning som besto av skrittellere<br />
fra Pifzer og reiser med Color Line<br />
– som dessuten hadde tatt med<br />
en kopi av ”Color Festival” på 20<br />
tonn. Freia bidro med 20 stk. 2 kg.<br />
sjokoladeesker, mens DnB Nor<br />
og Helsereiser ga pene pengegaver.<br />
Det var også 12 stands i partytelt.<br />
Laget hadde kjøpt inn bord og stoler<br />
til en utekafe, hvor folk koste seg<br />
i sola med mat og underholdning.<br />
I november arrangerte <strong>Seniorsaken</strong><br />
Grorud en stor bruker/ fagmesse<br />
i Grorud Samfunnshus med<br />
hjelpemidler. De 31 utstillerne kom<br />
fra hele landet. Arrangementet var<br />
såpass vellykket at utstillerne ba<br />
om at det måtte gjentas neste år.
nytt fra lokallagene<br />
Stovner<br />
Laget har engasjert seg i fremtidig<br />
bruk av Stovner sykehjem. Det<br />
blir bygget nytt sykehjem i løpet<br />
av 2007 og spørsmålet er hva<br />
kan/skal/bør den nåværende<br />
bygningsmasse brukes til.<br />
Buskerud<br />
Laget har siden oppstarten<br />
gjennomført fire folkemøter/<br />
medlemsmøter og frontet<br />
<strong>Seniorsaken</strong> i lokalmedia 5<br />
– 6 ganger. Særlig er det lagets<br />
Ålesund<br />
Laget arrangerte i november<br />
medlemsmøte med 40 medlemmer<br />
til stede. Tema for møtet var:<br />
Hvem er de fattige i Norge Hvilke<br />
utfordringer har pårørendegrupper<br />
ved sykehjem Hvilke saker bør<br />
lokallagene prioritere I mars<br />
planlegges et større møte med<br />
lokale og sentrale politikere og<br />
temaet vil være: Hvordan fungerer<br />
dagens eldreomsorg i vår region<br />
Her har Stovner lokallag engasjert<br />
seg sterkt og foreslår at bygningsmassen<br />
er meget godt egnet til<br />
omsorg og som et tilbud mellom<br />
hjem og sykehjem. Lokallaget<br />
hadde et møte med byråd Sylvia<br />
Listhaug som stilte seg meget positiv<br />
til forslaget, men uten å kunne gi<br />
noe bindende løfte der og da.<br />
omsorgsvokter Elisabeth Stavenes<br />
som er blitt profilert. Laget har<br />
dessuten hat ”stand” i byen under<br />
Elvefestivalen og delt ut bladet<br />
Senior i forkant av folkemøtene,<br />
foruten lagt det ut på offentlige<br />
kontorer, aktuelle postkasser og<br />
på sykehjemmene. Styret har også<br />
drevet aktiv medlemsverving.<br />
I desember ble <strong>Seniorsaken</strong> omtalt i<br />
media i forbindelse med engasjement<br />
for å bevare ett av byens to<br />
eldresentre. Denne sak har skapt<br />
sterk ”aktivitet i det politiske miljø.<br />
Etter at folk fra Handelshøyskolen<br />
BI uttalte til media i januar at det<br />
ville skape gjeldsslaver når eldre tar<br />
opp lån på egne hus. NRK lokal-TV<br />
hadde et intervju med <strong>Seniorsaken</strong><br />
v/Arnfinn Larsen om meget skarpt<br />
kommenterte og tilbakeviste at<br />
denne påstanden er dekkende for det<br />
store flertall eldre som skaffer seg<br />
ekstra midler ved å låne på boligen.<br />
Oppland<br />
er i gang<br />
I møte den 30. nov 2006 på<br />
Lillehammer videregående skole<br />
ble et interimstyre for lokallag<br />
Oppland i <strong>Seniorsaken</strong>, Norge<br />
etablert.<br />
I interimstyret sitter:<br />
• Johan Storm Munch,<br />
Lillehammer leder,<br />
• Sverre Evensen, Gjøvik<br />
• Kjell Magne Aasen, Lillehammer<br />
• Liv Herborg Larsen, Fåberg<br />
• Vebjørg Lyngstad, Lillehammer<br />
• Liv Mari Harildstad, Heidal<br />
Styret ønsker å få inn ytterligere<br />
1-2 medlemmer fortrinnsvis<br />
fra Hadeland og Valdres. Et<br />
vervemøte planlegges i Gjøvik<br />
i mars 2007 der man vil<br />
presentere et politisk budskap<br />
om eldrepolitikk i Norge. Etter<br />
planen skal <strong>Seniorsaken</strong> Oppland<br />
ha gjennomført konstituerende<br />
generalforsamling før mai 2007.<br />
Stavanger<br />
Laget har grepet fatt i spørsmål om<br />
fortsatt bruk av Sandnes sykehus.<br />
Rådmannen i Sandnes har ivret<br />
sterkt for at sykehuset skal nedlegges<br />
og gjøres om til barnehage. Den<br />
gang ei, sier Stavanger lokallag<br />
og andre interesseorganisasjoner.<br />
Saken skal nå utredes nærmere,<br />
og lokallaget vil forsøke å påvirke<br />
samtlige politiske partier.<br />
23
Nittini-årig dame<br />
ble nektet plass på sykehjem<br />
Etter at <strong>Seniorsaken</strong> Buskerud har engasjert seg i saken<br />
har hun fått et 14 dagers korttidsopphold på sykehjem.<br />
Kommunen sier den arbeider for å skaffe permanent<br />
plass. Elisabeth B. Stavenes, nestleder i <strong>Seniorsaken</strong><br />
Buskerud, har gitt kommunen en ukes frist til å ordne<br />
opp i skandalen.<br />
Kvinnen på snart 100 år har svært<br />
redusert hørsel og hukommelse,<br />
ser bare på ett øye og er avhengig<br />
av rullator. Hun er svak og utrygg.<br />
Likevel har Nedre Eiker kommune<br />
to ganger gitt henne avslag på<br />
søknad om sykehjemsplass. Hun<br />
blir vurdert som altfor frisk!<br />
”Så lykkelig jeg er for at<br />
du griper fatt i dette, selv<br />
orker jeg ikke mer.”<br />
- Uverdig og uakseptabelt sier<br />
nestleder Elisabeth B. Stavenes<br />
i <strong>Seniorsaken</strong> Buskerud. Hun er<br />
opprørt over at enda en eldre,<br />
pleietrengende person er nektet<br />
sykehjemsplass. Hun synes også<br />
det er ille at pårørende skal slite<br />
seg ut på å pleie sine nærmeste.<br />
Da Elisabeth B. Stavenes ringte til<br />
den gamle damen, svarte hun:<br />
”Så lykkelig jeg er for at du griper<br />
fatt i dette, selv orker jeg ikke mer.”<br />
Saken har vakt oppsikt i Buskerud.<br />
Drammens Tidende har brakt flere<br />
artikler om saken. Hittil har nittiniåringen<br />
hatt besøk av hjemmesykepleien<br />
fire ganger daglig i tillegg til<br />
innsats fra familien. Kommunens<br />
holdning er at pleietrengende<br />
skal hjelpes til å hjelpe seg selv i<br />
hjemmet så langt det er mulig.<br />
- At norske kommuner tillater<br />
seg å behandle medmennesker på<br />
denne måten, viser nødvendigheten<br />
av <strong>Seniorsaken</strong>, sier<br />
Elisabeth B. Stavenes. Neste gang<br />
kan det være deg eller dine.<br />
Takk til <strong>Seniorsaken</strong><br />
Vil gjennom deres medlemsblad<br />
rette en stor takk til Elisabeth<br />
Stavenes, <strong>Seniorsaken</strong> Buskerud.<br />
Etter avisartikkelen i Drammens<br />
Tidende lørdag 11.11 om min mormor<br />
Astrid Råen Urstad, 99 år, som<br />
ikke får sykehjemsplass, tok hun<br />
på egen initiativ tak i saken. Det er<br />
ikke til å legge skjul på at dette har<br />
vært en fryktelig vanskelig tid for<br />
familien, og støtten fra Stavenes<br />
har vært god å ha i ryggen i alt vi<br />
nå har gjort. Hun har til og med<br />
tatt seg tid til å besøke mormor på<br />
Trygghetsavdelingen på Solberglia<br />
der hun nå skal få være midlertidig<br />
til kommunen klarer å skaffe<br />
henne plass i tilrettelagt bolig med<br />
plassbetjening. Vi fikk beskjed fra<br />
Nedre Eiker kommune i går 22.11.<br />
så mormor skal aldri mer behøve å<br />
være redd og utrygg. Heretter skal<br />
hun få bo med folk rundt seg hele<br />
døgnet, og det er godt å tenke på.<br />
Det er godt det finnes organisasjoner<br />
som <strong>Seniorsaken</strong> hvor folk<br />
som ikke har ressurser selv, kan få<br />
hjelp. Det er faktisk ikke alle som har<br />
pårørende som orker å gå gjennom<br />
det vår familie nå har gjort - og det<br />
burde heller ikke være nødvendig i<br />
Norge i 2006. Nå må vi begynne å<br />
behandle våre gamle med respekt.<br />
På vegne av familien<br />
Britt Homb-Døviken<br />
24
Brev<br />
fra leserne<br />
Litteratur om aldring<br />
Nedverdigende neddoping<br />
Jeg leser hvert nummer med<br />
spenning og blir ikke skuffet!<br />
Ta det som den begrunnede ros<br />
det er! Jeg ber om råd i følgende<br />
sak: Ettersom jeg er i ferd med<br />
å bli 79 år har jeg behov for<br />
å skaffe meg litteratur som kan<br />
gi meg saklig informasjon om<br />
aldring. Hva er dette med aldring,<br />
på hvilken måte påvirker prosessen<br />
mine kroppsorganer Hvilke plager<br />
er vanlige (”allmennplager”)<br />
Disse og beslektede spørsmål er<br />
jeg interessert i å vite mer om.<br />
Dag Skogheim, mottatt som e-post<br />
Blanke ark<br />
Takk for et godt magasin, men!<br />
Hvorfor så blanke sider De skinner<br />
som et speil i lyset fra leselampe<br />
eller utesol. Mattere sider, takk!<br />
Willy Pedersen, Oslo<br />
Svar: Det ser ut til å<br />
være et folkekrav.<br />
Det var skremmende - men for meg<br />
dessverre ikke uventet - å lese<br />
i Gudbrandsdølen Dagningen 25. oktober<br />
om psykiater Oskar Sommers forskning<br />
på neddoping med psykofarmaka av<br />
sykehjemsbeboere. Bakgrunnen for at<br />
jeg ikke ble særlig overrasket, er at jeg<br />
vet så alt for godt hvordan helsevesenet<br />
i stedet for å forsøke å forstå hvorfor en<br />
har det vanskelig, prøver å bringe en til<br />
taushet. På bakgrunn av personlige<br />
erfaringer med helsevesenet, ser jeg<br />
Dårlig lesbarhet i Senior<br />
Takk for et innholdsrikt medlemsblad.<br />
Jeg føler likevel trang til et par små<br />
hjertesukk. For det første<br />
lesbarheten. Det kan neppe overraske<br />
at en viss andel av <strong>Seniorsaken</strong>s<br />
medlemmer kan ha eller vil få et gradvis<br />
svekket syn. Ikke minst kan det øke<br />
behovet for god kontrast. Jeg har selv<br />
merket tendens til vanskeligheter ved<br />
visse kombinasjoner av fargevalg på<br />
bokstavene og bakgrunnen. Vær litt<br />
oppmerksom på konflikten mellom<br />
ganske mørkt på fremtiden dersom<br />
helsemyndighetene lar pillegalskapen<br />
få fortsette. Å bli gammel<br />
og fysisk pleietrengende er i seg<br />
selv et truende scenario for den<br />
som har lagret traumatiske minner i<br />
kroppen. Skal jeg i tillegg måtte være<br />
redd for å bli neddopet har jeg slett<br />
ingen lyst til å bli en gammel dame.<br />
Sigrun Tømmerås, Oslo<br />
elegant grafisk design og lesbarheten.<br />
For det andre valget av oppgavepremier.<br />
Det kan være lite spennende for en<br />
gubbe på snart 87 år å spandere porto<br />
og konvolutt for kanskje å vinne en<br />
beautyboks. Hva med litt variasjon<br />
Erik Alstrup, 1453 Bjørnemyr<br />
Svar: Vi er enige og skal forsøke å<br />
forbedre oss på begge punkter.<br />
Redaksjonen forbeholder seg rett til å forkorte og redigere alle brev.<br />
25
Brev<br />
fra leserne<br />
Hvor er kvinnene<br />
Budsjettkutt<br />
Som ”nyslått pensjonist” fikk jeg etter<br />
ferien to ting fra <strong>Seniorsaken</strong>: Magasinet<br />
for <strong>Seniorsaken</strong> og invitasjon til et<br />
folkemøte om prostatakreft. Vel, tenkte<br />
jeg, det er jo viktig for menn dette her.<br />
Godt at noen tar fatt i det - men av<br />
liten interesse for meg. Så åpner jeg<br />
SENIOR, og som den gamle kvinnesakskvinne<br />
jeg er (samt samfunnsviter og<br />
lektor/lærer gjennom ca 30 år) var jeg<br />
interessert i å finne ut hvem som styrer<br />
”skuta” - og hvem som kommer til orde i<br />
dette bladet, som jeg nå skal informeres<br />
av. Jeg til å bla igjennom og ”telle”:<br />
I redaksjonsrådet var det ca 68 %<br />
menn. Menn hadde også skrevet 87 %<br />
av stoffet. Omtalen i artiklene gjaldt<br />
i 77 % av tilfellene menn. Til min<br />
store glede var to av tre eksperter på<br />
økonomi, jus og medisin kvinner! Hurra!<br />
Men hvor er kvinnene Gidder de<br />
ikke møte Er det bare i næringslivet<br />
og i offentlig sektor man er<br />
opptatt av at de to kjønn skal være<br />
noenlunde likt representert Er<br />
det rimelig at kvinnemajoriteten<br />
skal være omtrent usynlig i denne<br />
foreningen Hva kan gjøres<br />
Eva Mannseth, mottatt som E-post.<br />
Takk for et godt blad. I nr. 4<br />
september 2006 hadde Harry Martin<br />
Svabø noen gode artikler hvor han<br />
gikk til rette med politikerne. Selv<br />
ble jeg meget provosert av kutt i<br />
budsjettet for Vinderen Eldresenter,<br />
eller Vinderen Seniorsenter, som<br />
det heter i dag. Jeg tror ikke<br />
myndighetene har den rette<br />
forståelsen av hvilken trivselsmessig<br />
og økonomisk betydning<br />
disse seniorsentrene har ved å holde<br />
eldre mennesker aktive og vekk fra<br />
omsorgspleie så lenge som mulig.<br />
Johan Fuglesang, Oslo<br />
”Bankkonto! til ettertanke<br />
NRK lisensen<br />
En 92-årig, liten, velbalansert og stolt<br />
mann, fullt påkledd hver morgen kl.<br />
08.00, med håret pent kjemmet og<br />
med perfekt barbering (selv om han<br />
faktisk er praktisk talt blind), flyttet til<br />
et gamlehjem i dag. Hans 70 år gamle<br />
kone har nettopp gått bort og gjort det<br />
nødvendig for ham å flytte. Etter mange<br />
timers tålmodig venting møtte han<br />
meg med et smil da jeg kunne fortelle<br />
at rommet hans var klart. Mens han<br />
manøvrerte gåstolen sin mot heisen ga<br />
jeg ham en liten beskrivelse på det lille<br />
rommet, inkludert de nye gardinene som<br />
var blitt hengt opp i vinduet. ”Det er<br />
nydelig, jeg liker det,” erklærte han med<br />
en entusiasme som ligner en 8-åring som<br />
får se sine nye hundevalp. ”Hr. Johansen,<br />
vent til du har sett rommet,” sa jeg. ”Det<br />
har ingenting med saken å gjøre,” svarte<br />
han. ”Lykke er noe du kan bestemme deg<br />
for i forveien. Om jeg liker rommet mitt<br />
eller ikke har ikke å gjøre med hvordan<br />
møblene er arrangert, det er hvordan jeg<br />
arrangerer mine tanker som teller. Jeg<br />
har allerede bestemt meg for å like det.<br />
Det er en beslutning jeg gjør hver<br />
morgen når jeg våkner. Jeg har et<br />
valg; Jeg kan bruke dagen i sengen<br />
og tenke over vanskelighetene jeg<br />
har med de delene av kroppen<br />
min som ikke lenger fungerer, eller<br />
komme meg ut av sengen og være<br />
takknemlig for de delene som funker.<br />
Hver dag er en gave, og så lenge jeg<br />
åpner mine øyne skal jeg fokusere på<br />
alle de lykkelige minnene jeg har lagret<br />
gjennom livet. Høy alder er som en<br />
bankkonto. Du kan heve goder fra det<br />
du har lagret. Hvis jeg skal gi deg et råd<br />
så må det være å sette inn mest mulig<br />
lykkelige minner på bankkontoen din!<br />
Husk disse enkle reglene for lykke:<br />
Fri ditt hjerte fra hat. Fri din tanke<br />
fra bekymringer. Lev enkelt. Gi mer.<br />
Forvent mindre. Send denne historien<br />
til syv personer unntatt meg. Du<br />
vil motta et mirakel i morgen.<br />
Wenche Nygaard, mottatt som E-post.<br />
Tusen takk for flott seniorblad. Jeg<br />
setter veldig pris på alt dere kommer<br />
frem med av nyttige ting, og jeg<br />
håper også at dere kan hjelpe meg<br />
i denne sammenheng. Til tross for<br />
langvarig streik fra journalistene<br />
i TV og radio i 2006 måtte vi betale<br />
full lisens til NRK også i andre<br />
halvår. Kan det være riktig Jeg<br />
ønsker også at NRK sender flere<br />
norske underholdningsprogram. Det<br />
er flere av oss som hverken er gode<br />
i engelsk, eller liker sport og krim<br />
hver dag. Jeg håper <strong>Seniorsaken</strong><br />
kan ta disse tingene opp med NRK.<br />
Aud Ellen Jenssen, Larvik<br />
Svar. Vi kan ikke annet enn<br />
å videresende henstillingen<br />
til kringkastingssjefen.<br />
26
Sykelønnsordningen<br />
Skatteskjerpelser for pensjonister<br />
Jeg er yrkesaktiv og snart 63.<br />
I forbindelse med de siste dagers<br />
opprør rundt regjeringens utspill<br />
om ”privatisering” av sykelønnsordningen<br />
forundrer det meg at<br />
ikke <strong>Seniorsaken</strong> har kommet på<br />
banen med en høylytt advarsel.<br />
Vi seniorer sliter i dag med<br />
et ”utgått-på-dato-stempel”<br />
på arbeidsmarkedet og har i<br />
utgangspunktet problemer nok<br />
hvis vi må skifte jobb. En sykelønnsordning<br />
som i større grad skal<br />
finansieres av arbeidsgiveren<br />
vil gjøre vår situasjon relativt<br />
umulig i slike sammenhenger.<br />
Erik Pedersen, mottatt som E-post.<br />
Svar: Vi har tatt det opp med<br />
politikerne og vi var ikke<br />
de eneste som reagerte.<br />
En verdig død<br />
Kan dere si meg hvor jeg kan<br />
få tak i skjema for innmelding<br />
i ”Foreningen Retten til en verdig<br />
død<br />
Edel Bergan Johansen, Drammen<br />
Svar: ”Foreningen Retten til en<br />
verdig Død” har adresse Storgaten<br />
27, 1440 Drøbak. Telefon<br />
64935333. Foreningen har en<br />
egen hjemmeside på Internett.<br />
Har <strong>Seniorsaken</strong> fått med seg at det<br />
i statsbudsjettet for 2007 ligger en<br />
betydelig skatteskjerpelse for enkelte<br />
pensjonister Dette gjelder pensjonister<br />
som har formue og pensjonister som<br />
får sitt utkomme av en kombinasjon av<br />
pensjon (tjenestepensjon + folketrygd)<br />
og livrenteutbetalinger. En pensjonist<br />
med 200 000 i pensjon, 1 000 000 i<br />
formue (nedbetalt hus + 300 000 på<br />
sparekonto) og 500 000 innestående på<br />
livrentekonto vil få nesten 7 000 kroner<br />
i økt formuesskatt. Det er mer enn en<br />
halv netto månedslønn! Dette står i sterk<br />
kontrast til statsministerens uttalelse om<br />
Interessert i TV<br />
Finnes det et forum eller en kompetanse<br />
person hos dere i <strong>Seniorsaken</strong> som<br />
man kan henvende seg til ang. TVproduksjon.<br />
Jeg har en ide og søker<br />
en gruppe 50+ som vil være med til<br />
å realisere ideen. Jeg selv er 56 år.<br />
For gammel for SSB<br />
Statistisk sentralbyrå averterte<br />
i desember 2006 etter intervjuere<br />
i Drammensområdet. Jeg mottok<br />
søknadsskjema som ble sendt inn<br />
i månedsskiftet nov/des. i år. Få dager<br />
senere fikk jeg beskjed på telefon<br />
om at jeg ”var utgått på dato”, dvs.<br />
”aldersgrensen” i SSB er 70 år! Jeg<br />
”forsvarte” meg med at jeg for<br />
mange år siden hadde arbeidet som<br />
intervjuer i SSB på kveldstid og at<br />
jeg fremdeles er fullt arbeidsfør der<br />
det meste ”under topplokket” er OK!!<br />
Jeg var ansatt i Staten i 30 år og<br />
jobbet i full stilling frem til jeg var<br />
at skattene skal bare tilbake til nivået fra<br />
2004 og at personer med inntekt under<br />
400 000 skal ikke merke noen forskjell.<br />
Siden Jon Alvheim gikk bort, er det vel<br />
ingen pensjonister på Stortinget, bare<br />
folk i sin beste alder og med gullkantede<br />
pensjonsavtaler. Vil <strong>Seniorsaken</strong> gå inn<br />
for å få ryddet bort denne ubegripelig<br />
urettferdige skatteskjerpelsen<br />
Hans Petter Berg, mottatt som e-post.<br />
Svar: Vi er enig med innsenderen og<br />
har tatt opp saken med statsministeren<br />
og de politiske partier.<br />
G. Stark, STARK CONCEPT<br />
COMMUNICATION, 1416<br />
Oppegård, T.+47 9282 1005<br />
godt over 69 år. Jeg rundet 70 år i<br />
februar i år, og er ”svært oppegående”.<br />
I min ”gamle” etat; Statens vegvesen,<br />
skal jeg nå like på nyåret begynne å<br />
jobbe på timebasis med en spesiell<br />
sak. Her er jeg altså ikke for gammel!<br />
Hans Jacob Gisholt, mottatt som E-post.<br />
Svar: Vi er rystet og skriver til<br />
SSB med kopi til Arbeids- og<br />
inkluderingsminister Bjarne Håkon<br />
Hansen samt direktør Åsmund<br />
Lunde i Senter for Seniorpolitikk.<br />
27
Marit<br />
- en supersenior<br />
HAMAR: Marit Breivik er udiskutabelt Idretts-Norges<br />
mest suksessrike trener, og hun er like selvfølgelig<br />
medlem i <strong>Seniorsaken</strong>! 51-åringen kan ta en pust<br />
i bakken etter å ha ført håndballjentene til EM-gull.<br />
- Dette bladet får jeg jo hjemme i<br />
postkassen! var Breiviks umiddelbare<br />
reaksjon da hun ble utfordret til å<br />
reklamere for bladet ”Senior”. Det<br />
var ikke nei i hennes munn, selv<br />
om den meritterte treneren er mer<br />
etterspurt enn noen gang. I desember<br />
førte hun håndballandslaget til gull<br />
i europamesterskapet, og i januar<br />
ble hun kåret til årets trener under<br />
Idrettsgallaen på Hamar. Da er<br />
det ikke til å undres over at hun<br />
er mer etterspurt enn de fleste.<br />
Ja-mennesket Marit Breivik stiller<br />
opp for de fleste, akkurat slik hun<br />
gjorde for sin svigermor like før<br />
europamesterskapet i håndball.<br />
Mens et samlet norsk sportspressekorps<br />
jaktet på hennes gulloppskrift<br />
før EM, var hovedpersonen mest<br />
opptatt av å stelle sin svigermor<br />
som hadde brukket et bein.<br />
Vi snakker om en omsorgsperson<br />
av de helt sjeldne, og Marit Breivik<br />
bryr seg om – og tar vare på sine<br />
medmennesker. I disse dager har<br />
hun - sammen med ektemannen<br />
– reist til Brasil for et velfortjent<br />
ferieopphold. Med seg på reisen har<br />
Marit tatt med nære slektninger.<br />
- Onkel på 82 år og tante på 75<br />
reiser sammen med oss, og det<br />
blir koselig. Mamma Gerd fikk<br />
også invitasjon til å bli med, men<br />
pappa er på institusjon og hun ville<br />
nødig reise så langt bort fra ham.<br />
- Du er oppriktig opptatt av<br />
dine nærmeste eldre<br />
- Ja, og for meg er det innlysende<br />
og selvsagt at vi skal ta vare på<br />
mennesker i alle aldrer. Ikke alle<br />
klarer gjennom hele livet å ta vare<br />
på seg selv, da må vi stille opp for<br />
dem. Mange trenger hjelp, og jeg er<br />
opptatt av at de får noe mer enn<br />
en oppbevaringsplass. Den generelle<br />
holdningen til eldre må endres<br />
radikalt, samtidig ser vi at mange<br />
nære pårørende sliter seg ut fordi<br />
de ikke får tilstrekkelig avlastning.<br />
Vi ser altfor mange eksempler på<br />
sviktende eldreomsorg, mener<br />
Marit Breivik.<br />
Tekst og foto: Steinar Eggen<br />
29
Det norske<br />
pleiehjemmet i Brooklyn<br />
På The Norwegian Christian Home i Brooklyn er<br />
det dagens emigranter som pleier gårsdagens.<br />
De nye emigrantene kommer fra Asia og den gamle<br />
Østblokken. De gamle emigrantene kom bl.a. fra Norge.<br />
Av: Tore Henning Larsen<br />
Fra kysten Lindesnes, Åna Sira<br />
og Dalstroka innafor til Amerika<br />
Ragna Axelsen er nesten 100<br />
- Mannen min Knut og jeg reiste<br />
med båt fra Flekkefjord til Bergen,<br />
videre til England og over den<br />
engelske kanal til Frankrike.<br />
Derfra gikk båten til Amerika.<br />
Det var i 1929 forteller Ragna<br />
Axelsen (99). Nå bor hun på det<br />
norske pleiehjemmet i bydelen<br />
Brooklyn i New York, sammen<br />
med 240 andre Senior Citizens.<br />
- Engelsk og tysk lærte jeg på<br />
Middelskolen av frøken Ingrid<br />
Thorsen, minnes hun og forteller<br />
om et langt og godt liv ”over<br />
there”. Nittiniåringen både ser, og<br />
hører dårlig, men snakketøyet og<br />
topplokket er inntakt. – Da mannen<br />
min levde, kjørte vi ofte ut på landet.<br />
Nå kommer jeg meg bare ned på<br />
fortauet, men jeg er i bedre form enn<br />
naboen min her på rommet. Hun er<br />
ikke eldre enn 75 år, men røyker og<br />
er dårlig til beins, smiler 99-åringen.<br />
På Grini under krigen<br />
Doris Thomsen ble født i New Jersey,<br />
men familien reiste hjem til Norge<br />
under depresjonen på 1930-tallet.<br />
Da krigen kom ble hun arrestert og<br />
satt på Grini. Okkupasjonsmakten<br />
betraktet henne som en trussel fordi<br />
hun var Amerikansk statsborger.<br />
Heldigvis slapp hun ut etter to uker,<br />
og returnerte til Amerika rett etter<br />
krigen. – Mine foreldre fikk jobb her<br />
på pleiehjemmet, så dette har vært<br />
mitt hjem i alle år. Bedre hjem er<br />
det ikke mulig å få, sier den vakre<br />
damen som kjenner alle på hjemmet.<br />
Pleiehjemmet som ble etablert<br />
allerede i 1903 av familien Hansen.<br />
De ”tok inn” seks gamle norskamerikanere,<br />
og dermed var ”Norwegian”<br />
i gang. I dag er det imidlertid langt<br />
fra bare norskamerikanere som<br />
bor på pleiehjemmet. Etternavnene<br />
vitner om italiensk, irsk, tysk og<br />
annen europeisk bakgrunn, og de<br />
fleste kom i sin tid til Amerika som<br />
emigranter. I dag er det Anna, og<br />
andre østeuropeere som er de nye<br />
emigrantene, sammen med asiatene.<br />
De utgjør i dag ryggraden på det<br />
norske pleiehjemmet i New York.<br />
Det er de som tar de tyngste løftene,<br />
og tar seg av de gamle emigrantene.<br />
Med smil, kjærlighet og mye varme.<br />
30
Elsa Fladen fra gamle Fagerborg<br />
Sytten år gammel reiste Elsa<br />
Fladen (96) fra Oslo til New<br />
York. – Jeg har vært hjemme i<br />
Norge fire ganger, sier damen<br />
som har opplevd to verdenskriger,<br />
en depresjon og en jobbetid.<br />
- Min datter bor i California sier<br />
Elsa, derfor er både hun og jeg glad<br />
og takknemlig for at jeg nå får fast<br />
plass her på hjemmet. Her er det<br />
fantastisk, bare se på den deilige<br />
maten, bordene vi sitter på, og<br />
bestikket. Tenk å spise på tallerkener<br />
med norsk flagg, er det ikke flott<br />
Selv tallerkenene er dekorert med<br />
norsk flagg på ”The Norwegian”<br />
Gunnar og Eva lager søt musikk sammen<br />
Sopran i Stavanger,<br />
bass i New York<br />
Gunnar Sande (83) sang sopran<br />
i Storekres Guttekor i Stavanger.<br />
Nå synger han bass i Brooklyn.<br />
– He is fantastic, sier Anna Kot<br />
som kom til USA fra Polen for 13<br />
år siden. De siste 8 har hun jobbet<br />
som aktivitetsleder på det norske<br />
pleiehjemmet, hvor hun spiller piano<br />
og dirigerer koret. Pensjonistene<br />
elsker Eva, og Eva stortrives med de<br />
gamle emigrantene.<br />
Gunnar Sande tok den tekniske<br />
skolen i Stavanger og dro til Amerika<br />
rett etter 2. verdenskrig. I mange<br />
år jobbet han som elektriker i<br />
Radio Corporation of America<br />
(RCA), og avsluttet sin yrkesaktive<br />
karriere som Chief Engineer på<br />
Eger Nursing Home, et pleiehjem<br />
på Staten Island. Sangen har han<br />
imidlertid ingen planer om å avslutte,<br />
- jeg synger så lenge det er liv i meg<br />
sier ”Siddisen” fra Stavanger.<br />
Kapellan Arne Abrahamsen (bak), aktivitetsleder Eva Kot og sjefen for frivillighetskorpset<br />
ved ”The Norwegian” Arnie Bergmann<br />
Et kall og en velsignelse<br />
Kapellan Arne Abrahamsen har dype<br />
røtter på Lista. Moren ble født på<br />
Stavø, og faren på Langeland. Selv<br />
ble han født i Brooklyn for 46 år<br />
siden og stortrives som kapellan<br />
og daglig leder på pleiehjemmet.<br />
– For meg er jobben som kapellan<br />
her på huset mitt livs store<br />
velsignelse. Her har jeg min misjonsmark,<br />
og min menighet, i et miljø<br />
som jeg selv har vokst opp i, som jeg<br />
selv er en del av.<br />
31
Nei fra<br />
fem sykehus<br />
32
Manpower-direktør<br />
og lobbyist<br />
Ivar Bolin er kjent som direktør<br />
i Manpower og senere som<br />
Norges første profesjonelle<br />
lobbyist. Han var en av grunnleggerne<br />
av Junior Chamber of<br />
Commerce i Norge, der han etter<br />
sin død ble utnevnt til Senator.<br />
I løpet av tre uker kjørte Kari Bolin sin alvorlig syke<br />
mann i skytteltrafikk mellom fem sykehus. Han døde<br />
19. august på hytta på Larkollen mens han ventet<br />
på operasjon. Unnskyldningen for den skandaløse<br />
behandlingen er ferieavviklingen. Ivar Bolin var så<br />
uheldig at han ble syk i fellesferien.<br />
Ivar Bolin var sterkt opptatt av<br />
friluftsliv og var i glimrende form<br />
inntil kort tid før han døde. Golf<br />
var hans store interesse, og han<br />
drev det til å bli en dyktig<br />
konkurransespiller. Han spilte også<br />
tennis, trente i Frognerparken hver<br />
morgen og var opptatt av sjølivet<br />
med kajakk og kano om sommeren.<br />
Ivar Bolin var også meget musikalsk<br />
og spilte mange instrumenter.<br />
Venner, bekjente og medarbeidere<br />
vil også huske ham som en<br />
hedersmann som alltid sto opp for<br />
det han trodde på og aldri sa nei<br />
til å hjelpe andre når han kunne.<br />
FAKTA<br />
Moss sykehus og Fredrikstad<br />
sykehus sa nei, fordi de ikke hadde<br />
ikke plass. Legevaktsentralen<br />
i Østfold fikk ham innlagt på<br />
sykehuset i Fredrikstad, bare for<br />
å bli overført til Diakonhjemmet<br />
i Oslo. Deretter ble han<br />
sendt i skytteltrafikk mellom<br />
Diakonhjemmet, Rikshospitalet<br />
og Ullevål. Inntil han døde.<br />
Tekst: Dag Bredal<br />
- Det er noe galt ved systemet når<br />
det ikke finnes en sykehusseng<br />
å oppdrive for alvorlig syke<br />
mennesker bare på grunn av<br />
ordinær ferieavvikling, sier Kari<br />
Bolin som skrev brev til Helse<br />
Øst og Helse Sør med krav om en<br />
opprydning. Hun fikk et upersonlig<br />
svar før jul, det minnet om en<br />
standard ansvarsfraskrivelse.<br />
Ivar Bolin døde 19. august 2005<br />
på hytta ved Larkollen mens han<br />
ventet på operasjon. Han ble 73 år.<br />
Omstendighetene rundt dødsfallet<br />
har opprørt mange. Ingen av oss har<br />
lyst til å få en slik opplevelse som<br />
Ivar Bolin fikk på sine siste dager.<br />
Han hadde vært i toppform inntil<br />
fem uker før han døde i 2006. Under<br />
en golfkonkurranse kjente han<br />
plutselig ilinger i hodet. I dagene som<br />
fulgte fikk han mer og mer vondt i<br />
hodet, samtidig som det oppsto en<br />
kul på halsen og det hovnet opp over<br />
øyet. Legen han oppsøkte kunne<br />
ikke stille noen diagnose. Familien<br />
befant seg på hytta på Larkollen.<br />
Da tilstanden forverret seg den 27.<br />
juli, beordret naboen, som var lege,<br />
ham innlagt ved Moss sykehus.<br />
Der var det fellesferie og fullt, så<br />
de sa nei. Hun ringte deretter til<br />
Fredrikstad sykehus og fikk samme<br />
svar. Da Ivar ble stadig dårligere,<br />
ringte Kari 113, der hun møtte<br />
full forståelse. Sentralen ordnet<br />
innleggelse ved Fredrikstad sykehus.<br />
Ingen rullestol<br />
Ved Fredrikstad sykehus ble de<br />
mottatt på øyeavdelingen. En vikarlege<br />
konstaterte at det ikke var noen<br />
alminnelig øyelidelse, og henviste<br />
dem videre til medisinsk mottak.<br />
Sykehuset har lange korridorer, men<br />
ikke en rullestol å oppdrive. Etter at<br />
Ivar var falt sammen i korridoren,<br />
grep Kari fatt i en sykepleier. Hun<br />
skaffet dem en seng, slik at Kari<br />
kunne trille ham. Legen på medisinsk<br />
avdeling diagnostiserte helvetesild<br />
i hodet og dårlig immunforsvar.<br />
Familien var glad, fordi man hadde<br />
fått en diagnose.<br />
Neste morgen ble de imidlertid<br />
kastet ut, fordi det ikke var plass,<br />
og overført til Diakonhjemmet<br />
i Oslo. Kari dro hjem til Oslo,<br />
der hun allerede neste dag fikk<br />
en telefon fra Ivar. Han var blitt<br />
plassert i en korridor der det var<br />
uutholdelig varmt, neonlys over<br />
hodet og mye støy fra vaktrommet<br />
der telefonene ringte hele døgnet.<br />
33
Skytteltrafikk<br />
Legene på diakonhjemmet ville at<br />
Ullevål sykehus skulle undersøke<br />
øyet. Siden det ikke skjer noe på et<br />
sykehus i Norge i weekenden, ble<br />
man enige om at Ivar kunne sendes<br />
hjem. Kari fikk en resept slik at hun<br />
kunne reise innom et apotek og kjøpe<br />
medisin mot helvetesild. Apoteket<br />
ved Diakonhjemmet var stengt ettersom<br />
det var lørdag. Hun rakk så vidt<br />
Majorstuen apotek før de stengte.<br />
Med syk mann i bilen måtte hun<br />
parkere midt på fortauet og håpe det<br />
beste.<br />
Mandag var de tilbake på<br />
Diakonhjemmet. Deretter fulgte<br />
nye prøver ved Rikshospitalet og<br />
Ullevål. På Ullevål fantes det heller<br />
ingen rullestol, men de fant en<br />
kontorstol med hjul som de brukte<br />
til å trille Ivar gjennom gangene.<br />
Tilbake på Diakonhjemmet var<br />
det ingen seng ledig, så legene<br />
foreslo å legge Ivar inn på et hotell.<br />
Ettersom han ikke kunne stelle<br />
seg selv, besluttet Kari at de skulle<br />
dra hjem. På veien kunne de reise<br />
innom Rikshospitalet for å ta en<br />
biopsi av kulen på halsen. Der ble<br />
det konstatert kreft i kulen. Legene<br />
sa de ville operere så hurtig som<br />
mulig, og senest innen en uke.<br />
Fredag den 18. august ble Ivar<br />
innkalt til Rikshospitalet. Først<br />
skulle han imidlertid til Ullevål<br />
sykehus for å ta nye prøver av øyet.<br />
Ingen av sykehusene hadde ledig<br />
seng. Kari og Ivar ble derfor enige<br />
om at de skulle tilbringe natten på<br />
landstedet på Larkollen. Ivar var<br />
utslitt og la seg tidlig. Kari passet<br />
på ham. Siste gang hun så til ham<br />
var ved midnatt. Da hun kom for å<br />
vekke ham om morgenen, var Ivar<br />
død. Hjertet hadde ikke orket mer.<br />
Utdrag av brevet fra Kari Bolin<br />
Til Helse Øst og Helse Sør!<br />
22. november 2005<br />
Nå er det snart en uke siden Aftenposten,<br />
TV-NRK 1 og radiokanalen<br />
P 24 tok opp saken om min mann<br />
Ivar Bolins død av hjertesvikt tre<br />
dager før han skulle opereres på<br />
Rikshospitalet. Han hadde da<br />
forsøkt ved hjelp av lege å bli<br />
innlagt på sykehusene i Moss og<br />
Fredrikstad. Vi opplevde et mareritt<br />
i juli og august under fellesferien<br />
i Norge, et av verdens rikeste land<br />
der sykehusavdelinger rutinemessig<br />
blir stengt av mangel på personale.<br />
På Diakonhjemmet ble han med<br />
helvetesild i hodet lagt i en korridor<br />
med støy, lys og varme.<br />
Etter reportasjene i pressen har jeg<br />
mottatt brev, mail og telefoner fra<br />
mange med lignende erfaringer. Jeg<br />
har ikke hørt noe fra helse-Norge.<br />
I min naivitet hadde jeg trodd at<br />
noen ville be om unnskyldning, men<br />
alle har vært tause. Må jeg kanskje<br />
stille dere til ansvar for min manns<br />
død med et søksmål og erstatningskrav<br />
Fikk jeg erstatning, ville jeg<br />
bruke pengene til å kjøpe inn<br />
de rullestolene som manglet da Ivar<br />
trengte en.<br />
Jeg har selv vært lokalpolitiker i hele<br />
mitt voksne liv, og vet hvor tungt<br />
en ofte arbeider i det offentlige.<br />
Likevel er det ingen unnskyldning<br />
for ikke å bevilge nok midler til at vi<br />
kan få den hjelp vi har krav på også<br />
i ferien. Jeg kan aldri få min mann<br />
tilbake, men jeg kan kanskje bidra<br />
til å hjelpe andre. Jeg venter å<br />
høre fra dere.<br />
Kari M. Bolin<br />
34
Skytteltrafikk<br />
Legene på diakonhjemmet ville at<br />
Ullevål sykehus skulle undersøke<br />
øyet. Siden det ikke skjer noe på et<br />
sykehus i Norge i weekenden, ble<br />
man enige om at Ivar kunne sendes<br />
hjem. Kari fikk en resept slik at hun<br />
kunne reise innom et apotek og kjøpe<br />
medisin mot helvetesild. Apoteket<br />
ved Diakonhjemmet var stengt ettersom<br />
det var lørdag. Hun rakk så vidt<br />
Majorstuen apotek før de stengte.<br />
Med syk mann i bilen måtte hun<br />
parkere midt på fortauet og håpe det<br />
beste.<br />
Mandag var de tilbake på<br />
Diakonhjemmet. Deretter fulgte<br />
nye prøver ved Rikshospitalet og<br />
Ullevål. På Ullevål fantes det heller<br />
ingen rullestol, men de fant en<br />
kontorstol med hjul som de brukte<br />
til å trille Ivar gjennom gangene.<br />
Tilbake på Diakonhjemmet var<br />
det ingen seng ledig, så legene<br />
foreslo å legge Ivar inn på et hotell.<br />
Ettersom han ikke kunne stelle<br />
seg selv, besluttet Kari at de skulle<br />
dra hjem. På veien kunne de reise<br />
innom Rikshospitalet for å ta en<br />
biopsi av kulen på halsen. Der ble<br />
det konstatert kreft i kulen. Legene<br />
sa de ville operere så hurtig som<br />
mulig, og senest innen en uke.<br />
Fredag den 18. august ble Ivar<br />
innkalt til Rikshospitalet. Først<br />
skulle han imidlertid til Ullevål<br />
sykehus for å ta nye prøver av øyet.<br />
Ingen av sykehusene hadde ledig<br />
seng. Kari og Ivar ble derfor enige<br />
om at de skulle tilbringe natten på<br />
landstedet på Larkollen. Ivar var<br />
utslitt og la seg tidlig. Kari passet<br />
på ham. Siste gang hun så til ham<br />
var ved midnatt. Da hun kom for å<br />
vekke ham om morgenen, var Ivar<br />
død. Hjertet hadde ikke orket mer.<br />
Utdrag av brevet fra Kari Bolin<br />
Til Helse Øst og Helse Sør!<br />
22. november 2005<br />
Nå er det snart en uke siden Aftenposten,<br />
TV-NRK 1 og radiokanalen<br />
P 24 tok opp saken om min mann<br />
Ivar Bolins død av hjertesvikt tre<br />
dager før han skulle opereres på<br />
Rikshospitalet. Han hadde da<br />
forsøkt ved hjelp av lege å bli<br />
innlagt på sykehusene i Moss og<br />
Fredrikstad. Vi opplevde et mareritt<br />
i juli og august under fellesferien<br />
i Norge, et av verdens rikeste land<br />
der sykehusavdelinger rutinemessig<br />
blir stengt av mangel på personale.<br />
På Diakonhjemmet ble han med<br />
helvetesild i hodet lagt i en korridor<br />
med støy, lys og varme.<br />
Etter reportasjene i pressen har jeg<br />
mottatt brev, mail og telefoner fra<br />
mange med lignende erfaringer. Jeg<br />
har ikke hørt noe fra helse-Norge.<br />
I min naivitet hadde jeg trodd at<br />
noen ville be om unnskyldning, men<br />
alle har vært tause. Må jeg kanskje<br />
stille dere til ansvar for min manns<br />
død med et søksmål og erstatningskrav<br />
Fikk jeg erstatning, ville jeg<br />
bruke pengene til å kjøpe inn<br />
de rullestolene som manglet da Ivar<br />
trengte en.<br />
Jeg har selv vært lokalpolitiker i hele<br />
mitt voksne liv, og vet hvor tungt<br />
en ofte arbeider i det offentlige.<br />
Likevel er det ingen unnskyldning<br />
for ikke å bevilge nok midler til at vi<br />
kan få den hjelp vi har krav på også<br />
i ferien. Jeg kan aldri få min mann<br />
tilbake, men jeg kan kanskje bidra<br />
til å hjelpe andre. Jeg venter å<br />
høre fra dere.<br />
Kari M. Bolin<br />
34
Sammen for seniorene<br />
Med et solid håndtrykk er avtalen mellom <strong>Seniorsaken</strong>s styreleder Harry Martin Svabø og Terje Hamre i Norsk Familieøkonomi en realitet.<br />
OSLO: <strong>Seniorsaken</strong> har<br />
inngått en strategisk avtale<br />
med Norsk Familieøkonomi<br />
om medlemshåndtering,<br />
rekruttering og utvikling<br />
av medlemsfordeler.<br />
Begge parter har store<br />
forventninger til samarbeidet.<br />
Tekst: Steinar Eggen og Dag Bredal<br />
Foto: Tore Henning Larsen<br />
- Denne avtalen er interessant for<br />
oss, ikke minst fordi vi mener<br />
å ha kompetanse for teknisk<br />
administrasjon av store medlemsorganisasjoner.<br />
Vi ser et formidabelt<br />
potensial for vekst sammen med<br />
<strong>Seniorsaken</strong>, sier styreleder Terje<br />
Hamre i Norsk Familieøkonomi.<br />
Styreleder Harry Martin Svabø<br />
i <strong>Seniorsaken</strong> er ikke mindre<br />
optimistisk, og mener samarbeidet<br />
med Norsk Familieøkonomi vil<br />
tilføre <strong>Seniorsaken</strong> store fordeler:<br />
- Vi har lagt bak oss en stabiliseringsperiode,<br />
og mener å være kvitt det<br />
man kan kalle ”barnesykdommer”<br />
fra tidligere perioder. Nå er utsiktene<br />
fremover veldig spennende, og jeg<br />
ser for meg en slags stille revolusjon<br />
i årene som kommer. Sammen<br />
skal vi arbeide for at samfunnet<br />
får et nytt og mer nyansert syn på<br />
seniorene, sier Harry Martin Svabø.<br />
Avtalen innebærer at medlemmene<br />
i <strong>Seniorsaken</strong> vil bli tatt vare på av<br />
en profesjonell og særdeles effektiv<br />
organisasjon. Medlemmene kan<br />
regne med å få tilbud om en lang<br />
rekke medlemsfordeler som omfatter<br />
økonomisk gunstige tilbud på varer<br />
og tjenester, sosiale arrangementer<br />
og personlig rådgivning. Med<br />
denne avtalen har <strong>Seniorsaken</strong><br />
sikret seg en dyktig støttespiller i<br />
økonomiske forhold som vil bidra<br />
til reduserte kostnader og økt<br />
inntjening – begge deler vil gjøre at<br />
<strong>Seniorsaken</strong> endelig kan konsentrere<br />
virksomheten om det viktigste<br />
– arbeidet for medlemmene.<br />
Norsk Familieøkonomi<br />
(NOFA)<br />
Norsk Familieøkonomi er en<br />
medlemsorganisasjon som holder<br />
til på Bryne på Jæren.<br />
Forretningsideen er å skaffe<br />
medlemmene økonomiske fordeler<br />
gjennom forhandlinger med<br />
næringsdrivende om grupperabatter.<br />
Organisasjonen benytter<br />
dessuten sin økonomiske<br />
kompetanse til utstrakt rådgivning<br />
overfor medlemmene.<br />
36
“Først forsvant<br />
smertene, så kom<br />
overskuddet tilbake..”<br />
Oddmund (65) hadde slitt med smerter i muskler og ledd, i tillegg til diabetes,<br />
da han kom over kost-tilskuddet som skulle gjøre det mulig for ham å leve et<br />
godt og aktivt liv igjen.<br />
Svein Odmund hadde fått diagnosen fibromyalgi<br />
med konstante smerter i muskler og ledd. Spesielt<br />
vondt var det i skuldrene og brystkassen. Fra å<br />
være en aktiv og livsglad person, som brukte<br />
fritiden på å bygge båter og biler, ble hverdagen<br />
preget av smerter og tretthet. Han hadde tidligere<br />
prøvd ”alt” for å bli kvitt de intense smertene,<br />
som tok både overskudd og nattesøvn fra ham.<br />
– Det første jeg merket var at jeg klarte å<br />
stabilisere blodtrykk og blodsukker mye bedre.<br />
Jeg hadde ikke lenger de toppene jeg hadde hatt<br />
tidligere. I tillegg følte jeg meg mye bedre.<br />
Smertene i skuldrene og brystkassen ble gradvis<br />
borte, og i dag tenker jeg ikke engang over at jeg<br />
en gang hadde vondt ”over alt”. Jeg kan igjen<br />
leve et aktivt liv, og nyter turer i skog og mark.<br />
– VitaePro har fungert ypperlig for meg, og jeg vil<br />
anbefale alle som sliter med stive og støle muskler<br />
og ledd å forsøke.<br />
”Det er umulig å beskrive hvor glad<br />
du blir når du innser du faktisk har<br />
kommet tilbake til deg selv, forteller<br />
Svein Oddmund. Det er da du forstår<br />
hvor langt nede du var…”<br />
FAKTA<br />
Antioksidanter er godt<br />
for deg<br />
Antioksidanter hindrer at<br />
kroppens celler skades.<br />
Antioksidanter gjenoppretter<br />
energibalansen i kroppens celler<br />
og gir styrke innenifra.<br />
Sterke antioksidanter reparerer<br />
og forebygger<br />
Naturens sterkeste antioksidant<br />
VitaePro inneholder naturens sterkeste<br />
antioksidant, astaxanthin, som er<br />
utvunnet av alger. Effekten av astaxanthin<br />
er dokumentert i mer enn 100<br />
vitenskapelige artikler, og er 10 ganger<br />
mer effektiv enn betakaroten og opptil<br />
550 ganger bedre enn Vitamin E.<br />
Beskytter synet<br />
I tillegg inneholder VitaePro<br />
en antioksidant som beskytter<br />
synet ditt, nemlig lutein.<br />
Mangel på lutein øker risiko for<br />
aldersrelaterte øyesykdommer,<br />
nedsatt syn og i verste fall<br />
blindhet.<br />
VitaePro med astaxanthin<br />
og lutein virker lindrende<br />
og forebyggende<br />
• Styrker immunforsvaret<br />
• Godt for muskler og ledd<br />
• Beskytter hjerte<br />
• Godt for mage og tarm<br />
• Godt for hukommelsen<br />
Produsent:<br />
VitaeLab AS,<br />
Enebakkv. 117, 0680 Oslo<br />
Kundeservice åpent hver dag<br />
fra kl 8:30 - 16:30.<br />
Kontakt oss gjerne på telefon:<br />
815 69 060<br />
Godkjent av Mattilsynet<br />
Medlem av Bransjerådet for naturmidler<br />
FIRE MÅTER Å BESTILLE PÅ:<br />
• Ring oss på tlf 815 69 060<br />
• www.immunforsvar.no<br />
• Send SMS til 1985 med<br />
kodeord IFVLAB SEN,<br />
ditt navn og din adresse.<br />
Eks: IFVLAB SEN Hilde<br />
Hansen Storgata 12<br />
3183 Horten<br />
• Fyll inn kupongen og legg den<br />
i postkassen i dag<br />
Ja, takk, jeg vil gjerne bestille VitaePro ®<br />
for halv pris kr 123,50 (+forsendelse kr 36). Jeg vil deretter få<br />
tilsendt VitaePro ® , som dekker dagsbehovet i 2 måneder, direkte hjem i postkassen<br />
annenhver måned for kr 247,- (+forsendelse kr 36). Jeg kan ta pauser<br />
eller stoppe abonnementet når jeg ønsker det.<br />
NavN:<br />
Hilde Gjermundshaug Pedersen, OL- og<br />
VM-vinner på ski anbefaler VitaePro.<br />
”Jeg er opptatt av riktig ernæring. Som<br />
en del av et sunt kosthold er det viktig<br />
for meg å få tilskudd av antioksidanter.<br />
Derfor tar jeg og min familie VitaePro<br />
hver dag.”<br />
adreSSe:<br />
POStNr./Sted:<br />
tlf:<br />
Underskrift av person over 18 år<br />
VitaeLab AS<br />
Svarsending 3190<br />
0092 Oslo<br />
37
Intervju med Svein Olav Daatland (60) 13. oktober 2006.<br />
Seniorer og<br />
superseniorer<br />
-familiesolidariteten holder, men tar nye former<br />
Tekst: Dag Bredal<br />
<strong>Familiesolidariteten</strong> er like sterk<br />
i dag som for 30-40 år siden. Det<br />
vanlige mønstret er at de yngre<br />
hjelper de eldre med praktiske ting,<br />
mens de eldre hjelper de yngre<br />
økonomisk. Velferdsstaten har ikke<br />
ødelagt trangen til å støtte og hjelpe<br />
hverandre, snarere tvert imot. De<br />
fleste trår til når noen i familien blir<br />
syke, eller kommer i vanskeligheter.<br />
- Det er lite som tyder på en forvitring<br />
av solidariteten i familien,<br />
snarere ser vi en stabilitet over tid,<br />
sier forsker Svein Olav Daatland (60)<br />
ved forskningsinstituttet NOVA.<br />
Sterk grad av solidaritet yter seg ved<br />
at man ofte har kontakt med<br />
hverandre, at man har en tilbøyelighet<br />
til å være enige om viktige verdispørsmål<br />
og at man føler seg emosjonelt<br />
nær hverandre. Under slike forhold,<br />
er det gjerne stor flyt av hjelp og<br />
tjenester mellom generasjonene.<br />
Hvordan er forholdet mellom 50-<br />
70-åringer og deres foreldre på<br />
70-100 Har familiesolidariteten<br />
overlevd velferdsstaten og egobølgen<br />
I hvilken utstrekning kan gamle<br />
foreldre regne med hjelp og støtte fra<br />
sine barn SENIOR har spurt Svein<br />
Olav Daatland, en av landets ledende<br />
forskere på aldring og livsløp.<br />
38<br />
- Å sammenligne før og nå, er ikke<br />
så lett, svarer Svein Olav Daatland.<br />
Men går vi 30-40 år tilbake i tid,<br />
peker de fleste tilgjengelige data på at<br />
forholdet mellom barn og aldrende<br />
foreldre var bemerkelsesverdig likt<br />
det vi har i dag. Noen forskjeller<br />
er iøynefallende; tidligere var det<br />
mer vanlig å bo sammen, eller nær<br />
hverandre. I dag er generasjonene<br />
mer uavhengig økonomisk, ikke<br />
minst fordi den eldre generasjonen<br />
”Barna lener seg på<br />
foreldrene det meste<br />
av livet, mens det i<br />
den siste fasen gjerne<br />
er omvendt.”<br />
har mer penger. Likevel tyder<br />
undersøkelser på at foreldre og<br />
barn fortsatt hjelper hverandre på<br />
ulike måter gjennom livet og at<br />
man står hverandre bi i perioder<br />
der det oppstår problemer. Folk i<br />
Norge – som i de fleste andre land<br />
– mener at det er rett og riktig at<br />
familiemedlemmer hjelper hverandre.<br />
Holdningen er den samme enten<br />
du bor i by eller på landet.<br />
En internasjonal sammenlignende<br />
studie fra 2000-2001, har disse<br />
tallene for Norge: 20 prosent ser<br />
minst ett av barna daglig. 70 prosent<br />
har kontakt ukentlig eller oftere.<br />
Følgelig er det liten grunn til å<br />
bekymre seg om kontakten mellom<br />
familiegenerasjonene. Resultatene<br />
tyder på at kontakten mellom eldre<br />
foreldre og voksne barn fortsatt<br />
er hyppig, selv om mange må<br />
kompensere større avstander med<br />
telefon og etter hvert også e-post.<br />
Utveksling av ressurser<br />
Mønsteret er at barna lener seg<br />
på foreldrene det meste av livet,<br />
mens det i den siste fasen gjerne er<br />
omvendt. Foreldregenerasjonen er<br />
netto givere frem til de er i 70-årene,<br />
deretter er tipper balansen over på<br />
barna. Generasjonene bytter ressurser<br />
ved at de yngre hjelper de eldre<br />
praktisk og de eldre hjelper de yngre<br />
økonomisk. Selv om det er en tendens<br />
til at eldre bruker mer midler på seg<br />
selv, flyter det i dag mer penger fra<br />
eldre til yngre i form av arveforskudd<br />
og gave.<br />
Med gamle foreldre vil barna oppleve<br />
at mange oppgaver faller på dem<br />
gjennom kortere eller lengre tid.<br />
Kvinner lever lengre, mødre trenger<br />
gjennomsnittlig hjelp fra barna i<br />
opptil fire år, dobbelt så lang tid
som fedre. Menn har oftere en brå<br />
død, og klarer seg gjennomsnittlig<br />
med to års omsorgsbehov.<br />
Hjelperaten er meget høy i Norge.<br />
Hele 87 prosent av barna hevder<br />
de har hjulpet sine foreldre.<br />
Emosjonell støtte er den vanligste<br />
bistanden mellom eldre foreldre<br />
og voksne barn. Nær halvparten<br />
av barna sier også at de får slik<br />
støtte. Norske barn er dessuten<br />
minst like tilbøyelige til å gi<br />
foreldrene hjelp i huset som i de<br />
øvrige landene som var med i<br />
undersøkelsen fra 2000-2001.<br />
- Du er vanligvis i 50-60-årene<br />
før dine foreldre får problemer.<br />
Når man er yrkesaktiv, kan det<br />
bli en belastning, sier Svein Olav<br />
Daatland. Eget yrke og familiens<br />
behov, kan bli en klemme. Denne<br />
situasjonen rammer ganske mange.<br />
Men den varer en forholdsvis kort<br />
tid. Livet stiller krav, man kan<br />
ikke bare surfe. Sykdom og død er<br />
realiteter i alles menneskers liv.<br />
Konflikter svekker samholdet<br />
Utveksling av hjelp og tjenester er<br />
en del av omgangsformen i familien.<br />
Hva og hvor mye som gis og fås er<br />
avhengig av behovene, men varierer<br />
også med hvor sterkt eller svakt<br />
samholdet er. De fleste foreldre gir<br />
uttrykk for stor grad av emosjonell<br />
nærhet til sine voksne barn. Hele 80<br />
prosent av foreldrene oppgir at de<br />
har et nært eller veldig nært samhold.<br />
Barna gir også uttrykk for nærhet<br />
i relasjonen, selv om de gjør det<br />
i noe mindre grad enn foreldregenerasjonen.<br />
Forklaringen er at foreldre<br />
investerer mer i forholdet til barna<br />
enn omvendt og har derfor også<br />
større interesse av å underkommunisere<br />
det som måtte skille dem.<br />
- Familierelasjonene er sterkere<br />
nedover enn oppover i familielinjen,<br />
og barna er i så måte viktigere for<br />
foreldrene enn omvendt, forteller<br />
Svein Olav Daatland. Det er især<br />
den emosjonelle nærheten man<br />
verner om, og eldre foreldre mer<br />
enn voksne barn. Så kan det være at<br />
det fra tid till annen kan være noe<br />
uenighet. Toleransen for strid og<br />
konflikter er imidlertid mindre fra<br />
foreldrenes enn fra barnas side, og<br />
denne toleransen synker med alderen.<br />
Forskjellene mellom familiene<br />
er store. Bort imot en fjerdedel<br />
har ikke barn. Andre har så<br />
mye familie at det er vanskelig å<br />
avvikle juleselskapene. Dernest er<br />
samholdet i familien er avhengig<br />
av visse faktorer. Den gjensidige<br />
ressursutvekslingen er størst der<br />
familiemedlemmene føler seg nær<br />
hverandre, er relativt enige og står<br />
hverandre nær i verdispørsmål.<br />
Skilsmisse svekker samholdet. Særlig<br />
gjelder det forholdet til fedrene. Med<br />
tanke på hjelp og støtte fra barna,<br />
er skilsmisse en opplagt risikofaktor<br />
for far. På den annen side er det ikke<br />
registrert noen forskjell i samholdet i<br />
familien på grunn av at foreldrene er<br />
samboende og ikke gift. For Norges<br />
del er samboskap institusjonalisert<br />
som samlivsform. Jo vanligere en<br />
samlivsform er, jo mindre risiko.<br />
Vestlig historie er full av<br />
generasjonskonflikter. Når den<br />
ene generasjonen erstatter den<br />
andre, skjer det ofte med opprør<br />
og brudd. Mange regner det som<br />
en styrke i vestlig kultur, fordi det<br />
skaper en åpning for en endring.<br />
- Generasjonskonfliktene går<br />
gjerne i bølger, fastslår Svein Olav<br />
Daatland. Som 15-20-åring er det<br />
for det meste vennene som teller.<br />
Holdningen endrer seg etter at<br />
man har stiftet familie og fått egne<br />
barn. Da oppsøker man bestefor-<br />
39
eldrene. Individualisme betyr ikke<br />
brudd med familien. Sannsynligvis<br />
har det aldri før i historien vært<br />
så mye kontakt mellom barnebarn<br />
og besteforeldre som i dag.<br />
- Hver generasjon har forskjellige<br />
livserfaringer i forhold til sine<br />
foreldre. Vi bruker mer penger<br />
på oss selv, men det skjer ikke på<br />
bekostning av familien. Når noe<br />
skjer, stiller vi opp. Det hevdes at<br />
folk i dag bare tenker på seg selv. Slik<br />
er det ikke, sier Svein Olav Daatland.<br />
”Familierelasjonene er<br />
sterkere nedover enn<br />
oppover i familielinjen,<br />
og barna er i så måte<br />
viktigere for foreldrene<br />
enn omvendt.”<br />
En individualistisk kultur<br />
Individualisme er ikke bare<br />
et moderne fenomen i Norge.<br />
Holdningen går langt tilbake i historien.<br />
Hvis man hadde tilstrekkelige<br />
ressurser, har nordmenn alltid ønsket<br />
sitt eget hushold og sin egen familie<br />
fremfor å bo sammen med slekten.<br />
Folk har ventet med å gifte seg til de<br />
har hatt råd til å skaffe seg et sted<br />
å bo. Slik er det ikke nødvendigvis i<br />
andre kulturer der klanens interesser<br />
går foran individets. I vår kultur<br />
kommer individets interesser først.<br />
Man hjelper, hvis man kan.<br />
Foreldregenerasjonen har aldri helt<br />
kunnet stole på barnas hjelpevillighet.<br />
Denne holdningen gjenspeiles<br />
i kårkontraktene på landet, som<br />
til dels har vært svært detaljerte<br />
med hensyn til de ytelsene de<br />
gamle skal ha krav på. Den samme<br />
usikkerheten hos foreldregenerasjonen<br />
ligger nok også bak Det<br />
Fjerde bud – bestemmelsen om<br />
at barna skal elske sine foreldre,<br />
tyder på at familieforhold både<br />
skaper og løser problemer – og at<br />
dette også var tilfelle i oldtiden.<br />
- Tidligere hadde vi i Norge en<br />
lovmessig forpliktelse til å ta seg<br />
av familiemedlemmer, forteller<br />
Svein Olav Daatland. Den plikten<br />
ble opphevet i 1965. Lovmessig<br />
forpliktelse består imidlertid i land<br />
som Tyskland, Frankrike og Spania<br />
– dessuten i de fleste land ellers i<br />
verden. Unntaket er Skandinavia,<br />
Nederland og de anglosaksiske.<br />
I disse landene er de offentlige<br />
omsorgstjenestene rettet mot<br />
individer, mens andre velferdsstater<br />
innretter hjelpen mot familien. Vi<br />
har dessuten offentlige tjenester<br />
på områder som i andre land<br />
oppfattes som familiens ansvar.<br />
Norsk helse- og sosiallovgivningen<br />
(Lov om sosiale tjenester<br />
i kommunen) gir en rett til visse<br />
tjenester. Problemet er naturligvis<br />
at denne retten oppstår etter visse<br />
ikke helt klare kriterier, og derfor<br />
er avhengig av at de ansvarlige<br />
myndighetene i kommunen vurderer<br />
ditt behov som så tungtveiende at<br />
det faller inn under loven. Imidlertid<br />
er det ikke relevant for kommunen å<br />
nekte deg hjelp under henvisning til<br />
at du har barn som kan hjelpe deg.<br />
Velferdsstaten styrker familien<br />
- Noen har hevdet at velferdsstaten<br />
svekker generasjonssolidariteten. Det<br />
er ikke tilfelle, hevder Svein Olav<br />
Daatland. Solidariteten består som<br />
før. At vi har fått bedre pensjoner<br />
har ikke ført til at vi er mindre glade<br />
i hverandre. Tvert i mot betyr velstanden<br />
at de eldre ikke lenger er en<br />
økonomisk belastning for barna og<br />
at familien har fått ressurser til å løse<br />
mange oppgaver. Velferdsstaten er<br />
avhengig av familien – samtidig som<br />
den har styrket de eldres posisjon i<br />
familien og i relasjonen til barna.<br />
Litteratur:<br />
• ”Den fjerde alderen”, Tor Inge<br />
Romøren. Han er kommunelege<br />
i Larvik og studerte på 1980-tallet<br />
livsløpet til en gruppe eldre i<br />
distriktet.<br />
• ”Øktindividualisering og omsorgsrelasjoner<br />
i familien”, Heidi Gartun.<br />
• ”Familie, velferdsstat og aldring”,<br />
Svein Olav Daatland og Katharina<br />
Herlofsen. Tidsskriftet ”Aldring<br />
og livsløp”, nr 2 – 2003.<br />
Fakta<br />
• 20 prosent ser minst ett av<br />
barna daglig.<br />
• 70 prosent har kontakt ukentlig<br />
eller oftere.<br />
• Foreldregenerasjonen er netto<br />
givere frem til de er i 70-årene.<br />
• Barna hjelper de eldre praktisk og<br />
de eldre hjelper barna økonomisk.<br />
• Hele 87 prosent av barna hevder<br />
de har hjulpet sine foreldre.<br />
• Hele 80 prosent av foreldrene<br />
oppgir at de har et nært eller<br />
veldig nært familiesamhold.<br />
Dette er NOVA<br />
Norsk Institutt for forskning om<br />
oppvekst, velferd og aldring (NOVA),<br />
er et statlig sosialforskningsinstitutt,<br />
organisert som et forvaltningsorgan<br />
med særskilte fullmakter.<br />
Administrativt er instituttet<br />
underlagt Kunnskapsdepartementet.<br />
Instituttet har som formål å drive<br />
forskning og utviklingsarbeid som<br />
kan bidra til økt kunnskap om sosiale<br />
forhold og endringsprosesser. Det<br />
skal fokuseres på problemstillinger<br />
om livsløp, levekår og livskvalitet<br />
samt velferdssamfunnets tiltak<br />
og tjenester.<br />
40
Svar fra Jens Stoltenberg<br />
Statsminister Jens Stoltenberg svarer på <strong>Seniorsaken</strong>s anførsler om manglende seniorprofil<br />
i statsbudsjettet med et personlig to-siders brev.<br />
Brevet er holdt i en svært positiv tone og statsministeren understreker gjentatte ganger at satsing på seniorene er en<br />
av regjeringens viktigste saker. Han skriver at ”så lenge jeg er statsminister vil seniorpolitikk være viktig, og det vil<br />
bli satset på å få flere inn i arbeidslivet, bedre eldreomsorg og flere ansatte i omsorgsyrkene”. Stilt overfor så mye velvilje<br />
kan det nok oppfattes som litt grettent, men det må være tillatt å påpeke at det er lite konkret i brevet utover viljen<br />
til å bedre kommuneøkonomien. Ett unntak er at regjeringen varsler et nytt investeringstilskudd til sykehjem og<br />
omsorgsboliger, noe statsministeren vil komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. Den fulle teksten<br />
i statsminsterens brev finner du på www.seniorsaken.no.<br />
Kom i form med<br />
<strong>Seniorsaken</strong> og SATS<br />
På tide å iverksette nyttårsforsettene - bli en sprek senior<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s avtale med SATS gjør det mulig for deg å komme i form til en særdeles gunstig pris.<br />
Alle som melder seg inn i SATS i perioden 1. februar til 15. mars, blir dessuten med<br />
i treningen av seks gratis timer med PERSONLIG TRENER (Verdi kroner 3000). En bedre start<br />
på treningen får du ikke! Hva venter du på<br />
Dette er SATS-avtalen<br />
<strong>Seniorsaken</strong> har inngått en samarbeidsavtale med SATS som gir deg som er medlem i <strong>Seniorsaken</strong> store fordeler når<br />
du trener på et av SATS` 35 sentre over hele landet. For bare kroner 290,- i måneden kan du trene så mye du<br />
vil frem til klokken 16.00 på hverdager og så lenge du vil i helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap.<br />
Slik blir du medlem<br />
Ta med deg medlemsbevis i <strong>Seniorsaken</strong> samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste SATS-senter, åpningstider<br />
og timeplan finner du på www.sats.no. Du finner også en link på www.seniorsaken.no. Medlemmer av <strong>Seniorsaken</strong><br />
som allerede er medlemmer av et SATS-senter, og som ønsker å gå over til disse betingelsene, kan kontakte sentret<br />
for å fornye medlemskontrakten.<br />
41
Eldresentre er viktige<br />
Stor brukerundersøkelse i Oslo<br />
viser betydningen av eldresentre<br />
Nesten hundre prosent av de som besvarte Oslo kommunes store brukerundersøkelse i 2006 mener at<br />
sentrene er viktige for dem personlig. Betydningen av å ha et senter å gå til, øker med brukernes alder.<br />
Tekst: Dag Bredal<br />
Oslo kommune har 42 eldresentre<br />
som årlig benyttes av 34 000<br />
personer, eller 54 prosent av alle<br />
over 65 år. Gjennomsnittsalder<br />
ved sentrene er 77,9 år. 69<br />
prosent av brukerne er kvinner.<br />
Initiativet til brukerundersøkelsen<br />
kommer fra Helse- og velferdsetaten<br />
i Oslo kommune. Formålet<br />
Eldresentre er viktige for folkehelsen,<br />
mener Oslos byråd for velferd<br />
og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug.<br />
42<br />
har vært å synliggjøre og eventuelt<br />
bedre eldresentrenes tilbud.<br />
- Brukerundersøkelsen forteller oss<br />
at eldresentrene er noe langt mer<br />
enn et sted der man kan få en kopp<br />
kaffe eller lese avisen, sier byråd<br />
for velferd og sosiale tjenester, Sylvi<br />
Listhaug. Byråden viser til at 93<br />
prosent av respondentene besøker<br />
et eldresenter hver uke, 53 prosent<br />
flere ganger i uken. – Eldresentrene<br />
er en arena hvor man kan treffe<br />
kjente og ukjente, dele erfaringer<br />
og ha felles aktiviteter. Gjennom<br />
dette bygges et sosialt nettverk som<br />
er en støtte ved sykdom og når<br />
man har problemer, sier Listhaug.<br />
Styrker helsen<br />
Eldresentrene bidrar til at brukerne<br />
tar vare på sin helse og får et mer<br />
meningsfylt liv. Alle eldresentre tilbyr<br />
en eller annen form for fysisk aktivitet<br />
og kjøp av mat. Dette forebygger<br />
feil- og underernæring og inspirerer<br />
til fysisk aktivitet.<br />
Sylvi Listhaug arbeider for mer<br />
forutsigbare rammer for eldresentrene<br />
og etablering av skriftlige<br />
samarbeidsavtaler mellom bydelene<br />
og eldresentrene. Hun ser det som<br />
viktig å utvide brukergruppen<br />
til å omfatte flere ensomme og<br />
isolerte eldre og videreutvikle<br />
eldresentrene som møtesteder for<br />
eldre fra etniske minoriteter.<br />
FAKTA<br />
97 % av de spurte mente at eldresentre<br />
er viktig. Interessen øker<br />
med alderen. For de over 80 er<br />
sentret meget viktig.<br />
98 % svarte at de var fornøyde/<br />
veldig fornøyde.<br />
De fleste går selv til sentrene, 60 %<br />
om sommeren og 51 % om vinteren.<br />
5 % benytter seg av kjøretjenesten.<br />
Driften koster Oslo kommune<br />
65 millioner kroner.<br />
210 årsverk utføres av frivillige.<br />
Ikke-brukere av eldresentrene er de<br />
minst og de mest ressurssvake eldre.
<strong>Seniorsaken</strong> fokuserer på<br />
eldresentrene<br />
Eldresentrene er en strategisk utfordring for <strong>Seniorsaken</strong>. Vi må som organisasjon ta sentrene i bruk<br />
som rekrutteringsbase, oppgradere og utvikle sentrene og bidra til å gjøre dem attraktive for flere<br />
brukergrupper, konkluderer en fokusgruppe nedsatt av <strong>Seniorsaken</strong>.<br />
Tekst. Dag Bredal<br />
Foto: Tore Henning Larsen<br />
Problemet for mange eldre er<br />
at de med økende skrøpelighet<br />
isolerer seg fra samfunnet, noe som<br />
medfører depresjoner, angst og<br />
gjerne spiseforstyrrelser. Sentrene<br />
med sine mange møter, aktiviteter<br />
og kantine, er viktige institusjoner<br />
som kan skape trivsel og mulighet<br />
for å etablere nye nettverk.<br />
Deltagerne i fokusgruppen mente at<br />
kvalitetsforskjellen mellom de ulike<br />
sentrene var stor. Oppfatningen var<br />
at god ledelse er en forutsetning for<br />
at et senter skal fungere. Flertallet<br />
kjente godt til tilbudene ved sentrene.<br />
Man registrerte med tilfredshet<br />
at selv om økonomien ved flere<br />
av Oslos eldresentre fortsatt var<br />
anstrengt, syntes trusselen om<br />
nedleggelse nå å være borte. Det<br />
var bred enighet i gruppen om at<br />
eldresentre yter et viktig bidrag<br />
til folkehelsen og at det burde bli<br />
en lovfestet plikt for kommunene<br />
å sikre driften av eldresentre.<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s strategi<br />
Diskusjonen konsentrerte seg om<br />
hvordan <strong>Seniorsaken</strong> kunne bidra.<br />
Konklusjonen fra gruppen ble at<br />
innsats i forhold til Eldresentrene må<br />
bli en del av <strong>Seniorsaken</strong>s naturlige<br />
aktivitetsområde: <strong>Seniorsaken</strong> bør<br />
som organisasjon engasjere seg for<br />
å oppgradere og aktivisere sentrene<br />
og gjøre dem mer relevante for flere<br />
brukergrupper.<br />
Store undersøkelser av hva lykke<br />
betyr for menneskene viser at en<br />
god selvfølelse er den viktigste<br />
betingelsen. Da nytter det ikke å<br />
isolere seg og nekte å gjøre noe<br />
for andre mens man venter på den<br />
dagen da man selv har behov for<br />
hjelp. <strong>Seniorsaken</strong> har som mål å<br />
bidra til at flest mulige får ta del i<br />
aldersommens positive muligheter.<br />
Det er ingen stor oppofrelse for<br />
medlemmene, for som alle har spilt<br />
i orkester vet – det er musikantene<br />
som har den største moroa.<br />
43
Friskere<br />
og rikere eldre<br />
Sprekere og sunnere eldre<br />
baner vei for eldrebølgen.<br />
De nye eldre er friskere,<br />
rørligere og litt mer<br />
velstående enn tidligere<br />
generasjoner, heter det i<br />
det nye Samfunnsspeilet<br />
fra Statistisk Sentralbyrå.<br />
Tekst: Dag Bredal<br />
De eldre blir stadig eldre, viser den<br />
siste offentliggjorte statistikken fra<br />
Statistisk Sentralbyrå. På 1970-tallet<br />
kunne en 65-årig mann forvente å<br />
leve 14 år til. Nå kan han forberede<br />
seg på 17 gjenstående år. Økningen i<br />
levealder har vært særlig god de siste<br />
årene, og best for menn. Men de lever<br />
fortssatt fem år kortere enn kvinner.<br />
Andre gode nyheter er at de nye<br />
alderspensjonistene har solid<br />
økonomi. Som gruppe har de hatt<br />
den sterkeste veksten i husholdningsinntektene<br />
de siste ti årene.<br />
Årsaken er gode trygdeoppgjør,<br />
opptrapping av pensjonene og bedre<br />
økonomisk grunnlag. Dette har<br />
44<br />
blant annet sammenheng med at<br />
stadig flere mottar tjenestepensjon.<br />
Stadig bedre helse<br />
Blant norske pensjonister er det blitt<br />
mer vanlig å omtale helsen sin som<br />
god. Stadig flere eldre vurderer helsen<br />
sin som god eller meget god. Av de<br />
over 67 år dreier det seg om 67 prosent.<br />
Det er opp fra 57 prosent 20 år<br />
tidligere. Færre eldre har behov for<br />
pleie- og omsorgstjenester. Her har<br />
nedgangen vært mest markert blant<br />
de ”yngre” alderspensjonistene (67-<br />
79 år).<br />
De gamle spiser sunt. Ingen er<br />
flinkere til å få med seg ”fem<br />
om dagen”. Ikke henger de ved<br />
gatekjøkkener heller, men passer<br />
på å få i seg regelmessige måltider<br />
hjemme. Hele 93 prosent av de<br />
over 67 år spiser middag hver<br />
dag. Det er rekord i befolkningen.<br />
Hele 96 prosent spiser frokost.<br />
Eldre mosjonerer mer enn før. I 2005<br />
oppga hele 63 prosent at de trimmer<br />
ukentlig. Eldre ved institusjoner er<br />
ikke inkludert i denne statistikken.<br />
De kommer seg også lettere ut og<br />
omkring. Tre av fire pensjonisthusholdninger<br />
disponerer bil.<br />
Avdramatiserer eldrebølgen<br />
Dagens eldre har fordelen av å være<br />
få. De som er pensjonister i dag<br />
tilhører de små fødselskullene fra<br />
1920 og 1930-årene. Det gir dem<br />
store fordeler. Utfordringen blir<br />
større når de store fødselskullene fra<br />
1940 og 1950-tallet ”velter” innover<br />
pensjonsordningene og omsorgstjenestene.<br />
På den annen side er det<br />
all grunn til å tro at de eldre generasjonene<br />
som utgjør den fryktede<br />
eldrebølgen vil være enda bedre<br />
rustet økonomisk enn dagens eldre.<br />
Dessuten vil deres helse være bedre.<br />
FAKTA<br />
Eldre par hadde i 2004 en<br />
gjennomsnittlig bruttoformue<br />
på 1,3 millioner kroner.<br />
Halvparten av de eldste parene<br />
var gjeldsfrie i 2004.<br />
Pensjonistparene i Norge hadde<br />
de høyeste inntektene sammenlignet<br />
med tilsvarende grupper<br />
i de andre nordiske land.
Kjerringa<br />
mot strømmen<br />
sidsel mørck<br />
Luftangrep<br />
Mange av oss husker det gamle uttrykket: ”Alle snakker<br />
om været, men ingen gjør noe med det”. Men vi hadde<br />
kanskje ikke trodd det skulle bli så aktuelt som i dag!<br />
Den ville velstandsutviklingen i vestlige land (etter<br />
hvert også mange østlige), har ført til et kontinuerlig<br />
luftangrep fra CO2 og andre klimagasser. ”Luftangrep”<br />
”Men i den moderne krigen er det ikke en<br />
fremmed fiende som angriper – vi er selv<br />
fienden og angriper egne livsvilkår.”<br />
er også et uttrykk som mange vil huske fra siste krig,<br />
som fiendens angrep med bombefly. Men i den moderne<br />
krigen er det ikke en fremmed fiende som angriper<br />
– vi er selv fienden og angriper egne livsvilkår.<br />
Men vi fortsetter. Verken politikere eller menigmann<br />
tar sterke grep for å skape en miljøvennlig utvikling.<br />
Et politisk system er tungt å snu, og gamle vaner er<br />
vonde å vende. Viljen er nok heller ikke hjertelig til<br />
stede. For vi har jo fortsatt lyst til å tro at planeten<br />
gir oss alt vi vil ha – og tar i mot alt vi ikke vil ha!<br />
”Rasjonering” er også et uttrykk som mange vil<br />
huske – i form av gule kort med små merker som<br />
ga oss rett til klær, mat og andre nødvendigheter.<br />
Kanskje det kunne være en ide å innføre rasjonering<br />
og merker også i dagens krig Et visst antall personkilometer<br />
i bil og et visst antall personkilometer i fly<br />
Kanskje også et visst antall personkilowatt i bolig<br />
Industriell utvikling og økende forbruk har som<br />
kjent ført oss dit vi er i dag – på godt og ondt. Stadig<br />
tydeligere på ondt. Mens miljøvernene og alternative<br />
forskere i årevis har snakket, skrevet, ropt og<br />
demonstrert, stort sett for blinde øyne og døve ører.<br />
De fleste eldre i dag har vært med på velstandsutviklingen,<br />
og er derfor også medansvarlige for dagens<br />
situasjon. Noen av dem har også tatt initiativ for å snu<br />
utviklingen. En av dem som sto først på barrikadene<br />
var Erik Dammann som startet Framtiden i våre hender.<br />
Nå er han ute med et nytt tiltak, en underskriftskampanje<br />
under tittelen: ”Besteforeldre krever en<br />
ansvarlig klimapolitikk.” Her har han med seg en<br />
lang rekke solide samfunnsaktører som for eksempel<br />
”Kanskje det kunne være en ide å innføre<br />
rasjonering og merker også i dagens krig<br />
Et visst antall person-kilometer i bil og et<br />
visst antall personkilometer i fly”<br />
Ebba Haslund og Kåre Willoch. Kampanjen er åpen<br />
for alle, og de som er interessert i å skrive seg på<br />
kan ringe Framtiden i våre hender - 98036762.<br />
Dette var reklamen. Men den tradisjonelle reklamen for<br />
forbruksartikler har vært med å gi oss et globalt miljø<br />
som er i ferd med å kollapse. Det er på høy tid med<br />
reklame som peker i motsatt vei av ”business us usual”.<br />
Ny medarbeider i <strong>Seniorsaken</strong><br />
Aage Thor Hestnes (tidligere helse- og sosialsjef), 58 år<br />
– har sagt seg villig til å hjelpe <strong>Seniorsaken</strong> med<br />
seniorpolitiske innspill, i sær når det gjelder eldreomsorgen.<br />
Han er innom kontoret på tirsdag og onsdag.<br />
Mail adr: aath@seniorsaken.no<br />
45
Årets seniorinitiativ 2006:<br />
hedret<br />
Kommuner<br />
god for seniorpolitikk<br />
”Årets Seniorinitiativ” for 2006 gikk til kommunene<br />
Sandnes, Sørum og Ringerike. De fikk prisen for<br />
aktiv seniorpolitikk som har ført til at flere seniorer<br />
står lengre i jobb. Prisen deles årlig ut av Senter<br />
for Seniorpolitikk, en institusjon som er etablert<br />
av Næringsdepartementet for å fremme seniorpolitiske<br />
mål i arbeidslivet.<br />
Tekst: Dag Bredal<br />
- God seniorpolitikk har positive ringvirkninger for hele<br />
samfunnet. For meg handler seniorpolitikken om å gi den<br />
enkelte en meningsfylt og aktiv hverdag, men også om<br />
å utnytte samfunnets ressurser på en fornuftig måte, sa<br />
kommunal- og regionalminister Åslaug Haga, som delte<br />
ut prisen på vegne av Senter for seniorpolitikk (SSP)<br />
I juryens begrunnelse heter det blant annet at alle de tre<br />
utvalgte kommunene har vist at en velfundert<br />
seniorpolitikk gjør det mulig for de seniorene som ønsker<br />
det å fortsette i arbeidet.<br />
Årets seniorinitiativ deles ut årlig som et ledd i SSPs<br />
arbeid for å rette fokus mot seniorenes stilling i<br />
arbeidslivet. Selv om situasjonen gradvis forbedres,<br />
fortsetter alders-diskrimineringen. Dette kan gi seg<br />
uttykk i at eldre arbeidstagere forbigås ved forfremmelser<br />
og kompetansehevningstiltak og ved at det som oftest er<br />
de eldste arbeids-tagerne som må gå ved nedbemanninger.<br />
De tre kommunenes eksempel viser at aldersmessig<br />
likestilling er en bedre politikk.<br />
Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga var svært glad for<br />
at Årets seniorinitiativ gikk til tre norske kommuner. – Prisen viser<br />
hvilken dynamisk sektor kommune-Norge er, hevdet statsråden.<br />
46
Seniorvennlige<br />
kommuner<br />
Tar bedre vare på arbeidskraften: De tre kommunene er forskjellige. Sørum er en liten kommune,<br />
Ringerike en mellomstor og Sandnes en stor kommune. Felles for de tre vinnerkommunene er en bevisst<br />
personalpolitikk, forankret på politisk nivå.<br />
Tekst: Dag Bredal<br />
Alle har en klar overbevisning om at det er fordelaktig<br />
for kommunen å bevare kompetansen lengst mulig.<br />
De innser også at det virker motiverende for den<br />
enkelte å arbeide for en kommune som verdsetter ens<br />
innsats. Alle har lagt vekt på et godt samarbeide med<br />
de ansatte og deres organisasjoner. Derfor har de<br />
lykkes i arbeidet med å få folk til å stå lenger i jobb.<br />
Sørum kommune<br />
Sørum kommune regner med å ha spart 1,6 millioner<br />
kroner på at færre har tatt ut AFP-pensjoner. Ordfører<br />
Hans Marius Johnsen (Ap) sier at seniorpolitikk ikke er<br />
ment som noe angrep på AFP-ordningen, men som et<br />
tilbud til de som har lyst, evne og muligheter til å stå<br />
lenge ri jobb.<br />
”De innser også at det virker motiverende<br />
for den enkelte å arbeide for en kommune<br />
som verdsetter ens innsats.”<br />
Arbeidsgiverplattformen for kommunen vedtatt av<br />
kommune-styret i 2001. Den går blant annet ut på å<br />
utnytte kompetansen hos medarbeiderne ved å beholde<br />
seniorer i jobb lengst mulig. Målet er å få 90 prosent<br />
til å stå til de er 65 år.<br />
Alle over 58 skal i årlige utviklingssamtaler bli spurt<br />
om de vil stå lenger enn 62 år. Alle over 55 år skal ha<br />
den samme kompetansehevning som de på 30. Når du<br />
passerer 62 mottar du et ekstratillegg på kroner 10 000<br />
hvert år. – Seniorer jobber ikke raskere, men<br />
gjør færre feil, sier ordfører Hans Marius Johnsen.<br />
Produktiviteten er følgelig like høy.<br />
Kommune har oppnådd gode resultater i sin seniorpolitikk.<br />
Av 26 medarbeidere som kunne tatt ut AFP<br />
i 2004 var det bare to som valgte dette alternativet.<br />
Ringerike kommune<br />
Ringerike kommune ligger i følge statistikken godt under<br />
gjennomsnittstallene for uttak av AFP i kommunene.<br />
Mens de fleste kommuner har en økende trend, er tendensen<br />
fallende på Ringerrike. Bakgrunnen er en politisk<br />
initiert arbeidsgiverpolitikk, vedtatt av kommunestyret<br />
i 1997. - Arbeidet med seniorpolitikk har gitt store økonomiske<br />
besparelser, forteller ordfører Kolbjørn Kværum<br />
(Ap) i Ringerike kommune.<br />
Kommunen valgte ut kommunens hjelpepleiere til et<br />
pilotprosjekt. Starten var et kurs i myter og fakta om<br />
eldre arbeidstagere. Deretter fulgte en bred kampanje<br />
som er ment å gi varige holdningsendringer i kommunen.<br />
Seniorpolitikken følges i dag opp på brevfront gjennom<br />
årlige resultats- og utviklingssamtaler der de enkelte<br />
ledere måles i forhold til økonomi, HMS, sykefravær.<br />
Sandnes kommune<br />
Sandnes kommune er en stor kommune med hele 60 000<br />
innbyggere. De siste 30 åene har kommunen vokst med<br />
47
Frihet, glede og sikkerhet<br />
Vil du ha glede av bilen<br />
lengst mulig<br />
to prosent i året. Ingen norske kommuner vokser raskere,<br />
med unntak av Oslo. Kommunen er vant til hederspriser<br />
og virak. For tredje året på rad er kommunen kåret til<br />
Norges beste kommune på næringsutvikling. Samtidig<br />
er den kåret til Regionens friluftskommune og fått pris<br />
for god byutvikling. På toppen av det hele er den en av<br />
landets største jordbrukskommuner. – Vi hadde ikke fått<br />
dette til om vi ikke hadde drevet en aktiv personalpolitikk,<br />
forklarer ordfører Jostein Rovik (H).<br />
Sandnes kommune vedtok sin gjeldende arbeidsgiverpolitikk<br />
i 1999, der seniorpolitikken var ett av åtte kapitler.<br />
God seniorpolitikk er siden blitt en selvfølge i Sandnes<br />
kommune. Alle 50-åringer blir sendt på motivasjonskurs.<br />
Kommunen har en egen seniorpakke som innebærer at<br />
det stilles 16 000 kroner til disposisjon for tilrettelegging<br />
av arbeidsplassen mens den enkelte senior mottar kroner<br />
12 000 årlig for å fortsette etter 62 år. Alle seniorer får<br />
ekstra ledertid og medarbeidersamtaler. Det virker: I<br />
2002 fortsatt 35 prosent av arbeidstagerne, nå fortsetter<br />
70 prosent mens sykefraværet er falt med 40 prosent.<br />
Oppfriskningskurs Bilfører 65+<br />
Bilen betyr mye for din mulighet til å bevege<br />
deg dit du vil når du vil.<br />
Selv med mye erfaring bak rattet vil man ha<br />
stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører 65+.<br />
Kurset er frivillig og det er ingen førerprøve eller<br />
fare for å miste førerkortet.<br />
For mer informasjon eller påmelding:<br />
Ring 815 48000<br />
Hans Marius Johnsen (Ap) fra Sørum, Kolbjørn Kværum (A) fra<br />
Ringerike og Jostein Rovik (H) fra Sandnes.<br />
Nå starter det snart kurs i nærheten av der du bor.<br />
Meld deg på du også.<br />
Senter for Seniorpolitikk - SSP<br />
SSP er et kompetansesenter som skal stimulere<br />
og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig<br />
virksomhet. Sentret koordinerer og bidrar til samarbeid<br />
om seniorspørsmål med myndigheter, virksomheter,<br />
arbeidslivets parter og opplæringsorganisasjoner.<br />
I tillegg initierer og støtter sentret forskning innen<br />
fagområdet.
Livrente<br />
ga kutt i alderspensjon<br />
Hvaler Trygdekontor kuttet alderspensjonen til ett av <strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer, Rolf Person, med<br />
15 prosent. Årsaken var at ektefellens inntekt, som hovedsakelig består av to livrenter i henholdsvis<br />
Nordea og Vital. <strong>Seniorsaken</strong> er uenig i trygdekontorets avgjørelse og har bedt Vital forsikring om<br />
en uttalelse.<br />
- Etter vår oppfatning er det<br />
direkte feil å anse en livrente som<br />
inntekt i denne sammenhengen, sier<br />
informasjonssjef Hans Tronstad<br />
i Vital. En livrente er kundens<br />
sparepenger, og vi kan ikke se at<br />
sparing i forsikring skal behandles<br />
annerledes enn sparing i bank.<br />
Begge deler er utvilsomt formue.<br />
Vital Forsikring ASA er følgelig<br />
sterkt uenig i NAVs vurdering.<br />
Etatens praksis er både urimelig og<br />
uriktig. Vi kommer til å forfølge<br />
saken og tar i første omgang<br />
kontakt med Finansnæringens<br />
Hovedorganisasjon (FNH).<br />
Gal lovanvendelse<br />
Trygdekontoret hevder at de med<br />
grunnlag i folketrygdslovens § 3-2<br />
kan anse livrentene som inntekt.<br />
Man hevder at loven med ”inntekt”<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s mening<br />
- Vi synes dette er en viktig og<br />
prinsipiell sak for seniorer, sier<br />
informasjonssjef og redaktør Dag<br />
Bredal i <strong>Seniorsaken</strong>.Vi tror også<br />
det er en viktig sak for Vital som<br />
selger livrenter. Hvis livrenter fører<br />
til forholdsmessig avkortning<br />
i trygd og pensjon, er det liten<br />
grunn til å spare i livrenter.<br />
mener arbeidsinntekt, kapitalinntekt<br />
og inntekt fra offentlige og private<br />
pensjonsordninger, livrente inkludert.<br />
Trygdekontorets tolkning er at<br />
all kapitalinntekt er inntekt. Til det<br />
svarer Vitals juridiske avdeling ved<br />
advokat Mona S. Lindborg:<br />
Forsørgingstillegg, jfr. § 3-24,<br />
kan ytes til uføre- eller alderspensjonister<br />
som forsørger ektefelle.<br />
Ektefelletillegg ytes ikke hvis<br />
ektefellen har inntekt inkludert<br />
kapitalinntekt som er større enn 1 G,<br />
eller mottar ytelser fra folketrygden.<br />
§ 3-26 gir hjemmel for reduksjon<br />
av forsørgingstillegg dersom<br />
pensjonisten mottar diverse ytelser<br />
og inntekter, deriblant livrente i<br />
bokstav c). § 3-26 gjelder derfor<br />
inntekter pensjonisten selv har,<br />
og som kan medføre reduksjon av<br />
forsørgingstillegg selv om ektefellen<br />
Informasjonssjef Hans Tronstad i Vital.<br />
ikke har inntekt. Når denne<br />
bestemmelsen er mer detaljert og gir<br />
hjemmel for at også livrenter skal<br />
regnes med i inntektsgrunnlaget<br />
er det fordelingshensyn som ligger<br />
til grunn. Tilleggsytelser er ment å<br />
gi kompensasjon der pensjonisten<br />
forsørger ektefelle og/eller barn,<br />
og ikke har andre midler.<br />
Fordelingshensyn er selvsagt også<br />
bakgrunnen for at grunnpensjonen<br />
kan reduseres på grunn av ektefellens<br />
inntekt, men det kan likevel ikke<br />
sammenlignes helt. Vår oppfatning<br />
er at det er feil lovanvendelse når<br />
trygdekontoret har vist til folketrygdloven<br />
§ 3-26 som argument for at<br />
livrenter også skal regnes med i<br />
forhold til § 3-2. Noe forskjellige<br />
hensyn ligger bak reglene, og det<br />
må stilles spørsmål ved hvorfor §<br />
3-2 ikke er mer detaljert dersom<br />
det var lovgivers hensikt at en<br />
livrente skulle medregnes også her.<br />
Vi mener videre at det er direkte<br />
feil å anse en livrente som inntekt.<br />
En livrente er kundens sparepenger,<br />
og vi kan ikke se at sparing i<br />
forsikring skal behandles annerledes<br />
enn sparing i bank. Begge deler<br />
er utvilsomt formue. Vital er enig<br />
i at folketrygdloven § 3-2 gir<br />
hjemmel for at kapitalinntekt,<br />
i dette tilfellet avkastningsbeløpet,<br />
skal legges til grunn når<br />
ektefellens inntekt skal beregnes.<br />
49
Ordleken<br />
andreas lunnan<br />
Slik løser du oppgaven:<br />
1.<br />
2.<br />
3.<br />
Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.<br />
Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederst diagram.<br />
Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver<br />
har ofte flere tall...<br />
I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert<br />
som du dinner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.<br />
Konfekt av sukker og eggehvite<br />
13 4 79 1 26 53 83<br />
Våpengransker<br />
86 71 61 39 90 51 23 20 78 36<br />
Gnager i hamsterfamilien<br />
40 68 24 54 18 88 8 52 2 75<br />
Helgen – og rus. storfyrstinne (1901-18)<br />
21 34 57 41 10 81 37 68 89<br />
Styrer Rikskonsertene<br />
38 30 47 7 76 1 55 25 43 87 72 15<br />
-<br />
Glupsk<br />
44 82 6 91 59 14 69 65 49<br />
Flyveredskap<br />
80 31 62 3 53 16 27 51 74 9<br />
-<br />
Gjemmested<br />
19 85 44 64 67 70 44 77 90<br />
Stutum-makker<br />
48 50 2 45 42 84 37 5 28 77 15<br />
-<br />
Rapport<br />
12 29 83 40 35 79 17 2 73 23 26 3<br />
Insektangrep<br />
66 56 11 37 74 83 46 23 32 20<br />
Røykeutstyr av leire<br />
7 88 27 48 45 22 65 11 60<br />
Tumulter<br />
7 63 76 87 40 81 58 68 20 32<br />
Fyll ut og finn løsningen:<br />
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23<br />
24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48<br />
49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74<br />
75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91<br />
.<br />
Send løsningen innen 20. mars 2007<br />
og vinn en praktisk beauty-bag!<br />
Navn................................................................................................<br />
Adresse.............................................................................................<br />
.........................................................................................................<br />
Telefon.............................................................................................<br />
Send løningen til: <strong>Seniorsaken</strong>, Holbergsgate 19, 0166 Oslo<br />
Merk konvolutten ”Ordleken”<br />
50<br />
Vinneren av Ordleken<br />
i Senior nr. 5/6 - 2006:<br />
Tordis Posti, Peter Tessems vei 2, 9009 Tromsø<br />
Løsningen i SENIOR nummer 5/6, november<br />
2006 var: "Seniorgarantien er et nasjonalt program<br />
for å bedre livsvilkårene for landets seniorbefolkning"<br />
Tordis Posti i Tromsø er nesten nitti, og er en ivrig tilhenger av<br />
Andreas Lunnans "Ordlek". Hun løser hver oppgave i SENIOR<br />
og skaffer seg Adresseavisen så ofte som mulig. I den har Andreas<br />
også en ordlek. Umiddelbare reiseplaner har Tordis ikke, men gjør<br />
regning med at ett av barnebarna gjerne vil ha den med på tur.<br />
Vi gratulerer Tordis med "Beauty-bagen", og<br />
Tromsø med at sola nå har kommet tilbake.
Gjennom en<br />
oldefars briller<br />
jahn otto johansen<br />
Kultur er medisin for eldre<br />
Kultur er gjerne det første som politikere og byråkrater<br />
skjærer ned på når det oppstår budsjettproblemer.<br />
Det gjelder på alle plan - fra statens store pengesekk<br />
til de mer beskjedne summer som kommunene rutter<br />
med. Intet ondt ord om idrett, speiding og annet<br />
ungdomsarbeid, men jeg kan ikke helt skjønne hvorfor<br />
det alltid skal gå foran kultur, og heller ikke vil jeg<br />
kjøpe den utvanning som ligger i det ”utvidede<br />
kulturbegrep”. Da blir alt og ingenting kultur.<br />
”Mange politikere og byråkrater har<br />
ikke forstått at kultur er den beste medisin<br />
for eldre. Kultur gir seniorer et rikere liv,<br />
og det er også en helsegevinst.”<br />
Ekstra vanskelig blir det når kultur stilles opp mot<br />
eldreomsorg og de sykes behov. Da er kulturen dømt<br />
til å tape. Men nettopp her ligger den store misforståelsen.<br />
Mange politikere og byråkrater har ikke forstått<br />
at kultur er den beste medisin for eldre. Kultur gir<br />
seniorer et rikere liv, og det er også en helsegevinst. Jeg<br />
taler ut fra egen erfaring, selv om jeg bare er å regne<br />
med som en ”ungsau” med mine 73 år og en aktivitet<br />
til sjøs og på land som ikke minner særlig mye om<br />
pensjonstilværelse. Jeg opptrer mye for eldre mennesker<br />
på senioruniversiteter, og da registrerer jeg at det<br />
alltid er stor interesse for kultur. Som folk i alle aldre<br />
blar også eldre mennesker gjennom Se og Hør. Men<br />
samtidig går de i teater og på konsert, de leser lødig<br />
litteratur og besøker kunstutstillinger. Og de reagerer på<br />
Dagbladet når dette organ - jeg er fristet til å kalle det et<br />
”kjønnsorgan” - kopierer Se og Hør syv ganger i uken.<br />
Jeg husker jeg var sammen med Wenche Foss på<br />
et arrangement på Vestlandet for noen år siden. I<br />
forsamlingen var det mange på hennes alder. Møtet<br />
med den store skuespiller og humanist var som en<br />
vitamininnsprøytning. Jeg er som formann i den<br />
ærverdige Kunstnerforeningen i Oslo så privilegert at<br />
jeg har Wenche Foss som æresmedlem - i likhet med<br />
andre seniorer som Henki Kolstad, Ulf Aas, Oddvar<br />
S. Kvam og Arne Nordheim. De beriker livet til<br />
mennesker i alle aldre, ikke minst sine jevnaldrende.<br />
De beviser at kultur gir oss alle et rikere liv.<br />
Nylig leste jeg i Aftonbladet en artikkel av en svensk<br />
politiker, senterpartisten Solveig Ternström, som også<br />
er skuespiller. Med sine 69 år er hun fortsatt medlem<br />
av Riksdagen og er meget aktiv, stadig på reise rundt<br />
i sitt vidstrakte land. I 2006 gjorde hun en ekstra lang<br />
reise der hun hilste på eldre og syke over hele Sverige.<br />
Hun skriver at ingen statistikk i verden kan konkurrere<br />
med den innsikt møtet med disse grupper og fortrolige<br />
samtaler på tomannshånd ga henne. I Nässjö havnet<br />
hun på et seniorarrangement der to yngre kvinner<br />
opptrådte med en gitar og en haug med bøker. De<br />
sang, de deklamerte, de fortalte historier, og de danset.<br />
Til og med de som satt i rullestol, var med i dansen.<br />
Solveig Ternström skriver at disse seniorer var glade<br />
og mentalt sunne, selv om de var fysisk skrøpelige.<br />
Dette er helt i tråd med en ny bølge i Superior i den<br />
amerikanske delstaten Wisconsin. Der arrangerer<br />
tenåringer danseaftener for de eldre og gir dem lødig og<br />
hyggelig underholdning. Arrangementene er blitt meget<br />
populære, og leger og pleiere sier at dette har hatt en<br />
meget positiv innvirkning på de eldres helsetilstand.<br />
I Nässjö var det den tidligere sosialsjefen som hadde<br />
sørget for å få til slike arrangementer som riksdagsrepresentanten<br />
opplevde. Men nå er det kommet en ny<br />
sosialsjef, og han skal legge ned alt sammen, for det var<br />
det eneste han kunne spare på og som det ikke fantes<br />
noen lov eller politisk beslutning som tvang ham til<br />
å beholde. Den slags iskalde byråkrater har jeg også<br />
hørt om enkelte steder i Norge. De har den innstilling<br />
at gamle helst skal stuves bort og dopes ned med<br />
medisiner. Kultur skal de i hvert fall ikke få. Dette er<br />
stor synd mot mennesker som fortjener noe bedre, og<br />
det er medisinsk og sosialpolitisk en stor misforståelse.<br />
For kultur er som sagt en effektiv medisin i alle aldre.<br />
51
PR 0701 <strong>Seniorsaken</strong> A5 17-01-07 08:56 Side 1<br />
B<br />
Returadresse:<br />
<strong>Seniorsaken</strong><br />
v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE<br />
STAVANGER - HIRTSHALS<br />
Bli med på ”VestlandsCruise”<br />
med <strong>Seniorsaken</strong> 21. mars 2007.<br />
PR 0701 <strong>Seniorsaken</strong> A5 17-01-07 08:56 Side 2<br />
Bli med på ”VestlandsCruise”<br />
med <strong>Seniorsaken</strong> 21. mars 2007.<br />
Etter flere år med våre populære Kielturer, har vi endelig gleden av å invitere medlemmene av <strong>Seniorsaken</strong> med på et<br />
uforglemmelig cruise tur/retur med Prinsesse Ragnhild fra Stavanger til Danmark. Om bord vil du også treffe medlemmer<br />
fra Bergen, og noen av <strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer fra Østlandet blir med på returen. Så det blir en herlig "forbrødring"!<br />
Våre eksperter vil ha faglige foredrag innen jus og medisin, det blir satt av tid til gratis juridisk rådgivning, og du kan<br />
svinge dansefoten og synge med på det populære ”Da Capo Showet” med Vidar Lønn Arnesen og Philip Kruse.<br />
Fra kr<br />
1 480,- pr. person.<br />
Prisen er pr. person og inkluderer båtreisen Stavanger-Hirtshals tur/retur i<br />
innvendig 2-stjerners dobbeltlugar. Eveningbuffet med 1/2 fl. skipets vin på utreisen.<br />
Kaffe etter middag. Frokostbuffet ved ankomst Hirtshals. Lunsjbuffet og 3-retters<br />
selskapsmeny med tilhørende viner og kaffe etter middag på returen.<br />
Tillegg for andre lugarkategorier.<br />
Kr 300,- i tillegg for utreise fra Bergen.<br />
Turkode 1009<br />
Avgang fra Stavanger kl 2015.<br />
Ankomst Stavanger neste dag kl 2130.<br />
Booking: 810 00 811