Senior nr 5.indd - Seniorsaken

Senior 


nummer 5/6 november 2006 

Flere generasjoner 

sammen i fjellet 

Åpent 

brev til 

Stoltenberg 

Ungdomskilden 

på Azorene 

Urovekkende om 

medikamentbruk 

ADVOKAT LILLYS HJØRNE ● SENIOR og SKATT ● GJENNOM EN OLDEFARS BRILLER 

REISER ● ORDLEK ● KJERRINGA MOT STRØMMEN

LEDER 

Tiltak mot demens 

En ny studie foretatt avforsker og psykiater Geir Selbæk ved sykehjemmene 

i innlandet viser en illevarslende utvikling. Studien, som 

er omtalt i dette nummer av Senior, viser at sykehjemsbeboerne blir 

stadig sykere. 3 av 4 pasienter bruker medisin mot psykiske symptomer, 

4 av 10 er psykotiske og 4 av 10 depressive. Den omfattende 

medikamentbruken skjer i mangel av behandling. Pasientene 

passiviseres og de plagene som er årsaken til at de 

er utagerende, forblir ubehandlet. 

Seniorsaken mener at sektoren må oppgraderes 

og tilføres økte ressurser. Vi mener dessuten 

at det haster. Demensproblemet og andre tilstanderer 

som medfører svekkelse, er den største 

utfordringen den kommunale helsesektoren står 

overfor. Funnene i Selbæks studie er et forvarsel 

om hva kan komme til å skje. De neste 30 årene 

vil antall nordmenn over 85 år minst bli doblet. 

Da vil vi også kunne få en dobling av eldre med 

demens og psykotiske symptomer, dersom vi ikke 

finner frem til en måte å behandle demens. 

””Vi har et ansvar 

for å holde oss friske 

gjennom kunnskap, 

mosjon, riktig 

diett og åndelig 

stimulans.” 

Overlege Peter Wetterberg ved Hukommelsesklinikken ved Ullevål 

sykehus har regnet ut at dagens 65 000 demente nordmenn koster 

samfunnet 18 milliarder kroner årlig. Dette tallet kan bli doblet på 

få år. Beløpet er enormt. Om man kunne finne frem til tiltak som 

kunne bremse utviklingen, ville samfunnet spare store beløp. 

I tillegg ville man spare mange mennesker for mye lidelse. 

I lys av dette mener Seniorsaken at det er et alvorlig feilgrep når 

myndighetene vil fjerne eksisterende medikamenter mot demens 

fra ordningen med blå resept. Ikke slik at dagens demensmidler 

løser alle problemer, men det er det eneste man har og hos noen 

pasienter er de til stor nytte. Demensmidlene vil dessuten være et 

aktuelt alternativ til feilbehandlingen med antipsykotika som mange 

pasienter får. Spesielt hos demenspasienter med synshallusinasjoner 

er demensmidlene faktisk ”the drug of choice”, og har ikke de 

alvorlige bivirkningene som antipsykotika har. Også i forbindelse 

med andre adferdsproblemer kan de ha god virkning. 

mangler spesialister, vil det kunne medføre enorm forskjellsbehandling. 

En annen ting er at det for mange pasienter ikke vil bli søkt 

på grunn av det byråkratiske merarbeidet en søknad medfører. Med 

et større trygdebyråkrati, vil det også bli reist krav om bemanningsøkning 

der. Mange steder i Norge tar behandlingstiden i trygdevesenet 

3-6 måneder før man får svar på søknader. De 50 millionene 

staten mener å skulle spare på denne måten, vil gå ut 

igjen til et større trygdebyråkrati for å få søknadene 

unna. Vinningen går opp i spinningen og pasienter og 

pårørende får det verre! Vår henstilling til myndighetene 

er å rette opp denne feilen i statsbudsjettet. 

Samtidig tror vi at en bevisst satsning på forebyggende 

arbeid er nødvendig om vi skal lykkes i 

å redusere de lidelsene som forårsakes av demens. 

Samfunnet må iverksette tiltak som styrker eldre 

menneskers fysiske og psykiske helse. Seniorsaken 

har engasjert seg i dette arbeidet, blant annet ved å 

arrangere folkemøter om demens rundt omkring 

i landet de siste to årene. Vi har holdt ca 20 slike møter der flere 

tusen mennesker har vært innom. Årets folkemøter handler om 

hvordan dans og musikk kan brukes som demensterapi. 

Seniorsaken ønsker å utvide dette arbeidet og har planlagt det vi 

kaller ”Godt Liv-prosjektet”. Prosjektet omfatter foreningens 

humanitære aktivitet innenfor helse og omsorg, men også en lang 

rekke sosiale elementer som er ment å styrke samhold og livsglede 

i landets seniorbefolkning. Ideen med ”Godt Liv-prosjektet” er at 

vi alle har et ansvar for oss selv og våre medmennesker. Vi har et 

ansvar for å holde oss friske gjennom kunnskap, mosjon, riktig diett 

og åndelig stimulans. Vi har også et ansvar for å hjelpe medmennesker 

som ikke er i den samme heldige 

situasjon som vi selv. Prosjektet vil 

bli presentert våren 2007. 

En søknad etter § 10 a vil vanligvis kreve en spesialisterklæring, 

noe som vil gjøre det ytterligere vanskelig å få medisinen, på grunn 

av dårlig tilgang på spesialister. Ettersom store deler av landet totalt 

Harry Martin Svabø, styreleder 


magasinet for 

Seniorsaken 

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal ❖ Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, Dag Bredal, 

Rolv Wesenlund og Anne Marie Ottersen ❖ Magasinansvarlig: Forum Media AS ❖ Annonseansvarlig: 

Ellen M. Harbo, Forum Media AS tlf: 51 77 03 55, ellen@forummedia.no ❖ Design og produksjon: 

Lokomotiv Reklamebyrå AS ❖ Trykk: Naper Trykk ❖ Adresse: Seniorsaken, Holbergsgt. 19, 

0166 Oslo ❖ Tlf 22 36 43 00 ❖ E-post: info@seniorsaken.no 

2

INNHOLD nr. 5/6 2006 

7 Seniorsaken utfordrer Risør 22 Nei til en tredeling av livet 24 Ungdomskilden på Azorene 

- Slutt med prinsipprytteriet, 

vis menneskelighet! 

Inge Lønning (68) er den eldste av våre 

169 stortingsrepresentanter, og kanskje 

den klokeste. I dette intervjuet sier han nei 

til en tredeling av livet: – Vår samfunnsmodell 

er lite hensiktsmessig ved at den 

ekskluderer ungdom og eldre fra samfunnet. 

Etter å ha badet i ungdomskilden på den 

vulkanske øya, måtte Torbjørg Betten 

vise legitimasjon på flybussen ved 

hjemkomsten. Sjåføren trodde ikke at 

hun hadde rett til honnørbillett. - Turen 

til Azorene med Solia og Seniorsaken var 

fantastisk, forteller en glad vinner av 

Seniorsakens store vervekonkurranse. 

INNHOLD 

2 Leder 

5 Rapport om medisinbruk 

6 Ble fruktbonde 

8 Eldste stortingsrepresentant 

12 Kristin Krohn Devold gleder seg i fjellet 

15 Flere seniorer i arbeid 

17 Sylvi fikk ja 

18 Risør kommune blir utfordret 

20 Musikk er medisin 

22 Nytt fra lokalforeningene 

23 Møte med Sylvia Brustad 

25 Eldre hjelper eldre 

26 Tur til Azorene 

28 Seniorgarantien 

29 Telefonkontakt for eldre 

30 Idyllisk perle i Sandnes 

35 Hjerneslag 

36 Prostataproblem 

38 Brev til statsminister Stoltenberg 

40 Helsedebatt 

42 Barnebok fra eldrebølgen 

FASTE SPALTER 

43 Gjennom en oldefars briller, Jahn Otto Johansen 

46 Advokat Lillys hjørne, adv. Lilly Marie Kongevold 

47 Seniorer & skatt, adv. Jon H. Stordrange 

48 Kjerringa mot strømmen, Sidsel Mørck 

50 Ordleken, Andreas Lunnan 

3

4

Urovekkende rapport om 

MEDISINBRUK 

Sykehjemsbeboerne blir stadig sykere. En ny studie foretatt avforsker og psykiater Geir Selbæk ved 

sykehjemmene i innlandet viser en illevarslende utvikling ved sykehjemmene. 3 av 4 pasienter bruker 

medisin mot psykiske symptomer, 4 av 10 er psykotiske og 4 av10 er depressive. 

Geir Sælbeks undersøkelse beskrives 

som verdens mest omfattende undersøkelse 

av demens, psykiske symptomer, 

atferdsforstyrrelser og medikamentbruk 

blant sykehjemspasienter. 

Den omfatter 26 sykehjem. Undersøkelsen 

vil bli offentliggjort i sin 

helhet over nyttår. 

Psykiater Oskar Sommer ved Reinsvoll 

sykehus, bekrefter undersøkelsen til 

Selbæk. Han har i forbindelse med 

sin doktorgrad undersøkt 36 sykehjem 

rundt om i landet og er alvorlig 

Sykehjemmene i Norge er trolig 

de helseinstitusjonene med flest 

psykotiske pasienter. 

bekymret over medikamentbruken 

som han ser på som et overgrep. 

Pasientene passiviseres, men har det 

vondt inne i seg. Det som plager dem, 

og som er årsaken til at de er utagerende, 

forblir ubehandlet. 

- Forholdene i sykehjemssektoren 

er uholdbare, mener psykiater Geir 

Selbæk. Det er nødvendig å sette 

fokus på utdanning av personale, 

ansvarliggjøring av spesialhelsetjenesten 

og tilrettelegging av 

avdelinger. Ressurssituasjonen ved 

sykehjemmene er problematisk. Tall 

viser for eksempel at sykehjemsbeboere 

gjennomsnittlig har 15 minutter 

legetjenester per uke. Når beboerne 

har symptomer på linje med pasienter 

ved psykiatriske sykehus, er det et 

misforhold mellom sykdomsgrad og 

tildelte ressurser. 

Involvere politikerne 

- Seniorsaken mener at det er viktig 

at beslutningstagerne er klar over 

den høye forekomsten av demens og 

psykiatriske symptomer, sier Harry 

Martin Svabø, styreleder i Seniorsaken. 

- Sykehjemssektoren må oppgraderes 

og tilføres økte ressurser, vi mener 

dessuten at det haster. Demensproblemet 

er den største utfordringen 

den kommunale helsesektoren står 

overfor. Funnene i Selbæks studie er 

et forvarsel om hva som kommer. De 

neste 30 årene vil antall nordmenn 

over 85 år minst bli doblet. Da vil 

vi også se en dobling av eldre med 

demens og psykotiske symptomer, 

dersom vi ikke finner frem til en måte 

å behandle demens. 

Harry Martin Svabø mener at det 

trenges ekstra ressurser i sykehjemmene, 

og langt mer enn det 

ligger inne i statsbudsjettet for 2007. 

At myndighetene vil fjerne demensmedisin 

fra ordningen med blå resept, 

er et klart tilbakeskritt. Det synes 

klart at det er nødvendig med en 

nasjonal bemanningsnorm for leger 

ved sykehjem. I tillegg ville det være 

en god start på oppgraderingen av 

sykehjemmene, hvis sykehjemsforskriften 

blir gjort juridisk bindende 

for kommunene. Sykehjemsforskriften 

er i seg selv et utmerket dokument, 

men ettersom den kun er veiledende, 

etterleves den sjelden ikke i praksis. 

Gjøres sykehjemsforskriften juridisk 

bindende, ville det vært et langt skritt 

fremover for Norges eldre. Sykehjemsforskriften 

snakker om aktivering av 

de eldre og meningsfullt liv. Det er det 

motsatte av passivisering ved bruk av 

medikamenter. 

Tekst: Dag Bredal 

FAKTA 

• Alvorlig demens betyr at 

pasientene husker lite fra livet sitt. 

• De vet ikke hvilken dag det er 

eller hvor de er. 

• Bare 53 % av de demente 

har en diagnose. 

• En tredjedel av de med alvorlig 

demens mangler diagnose 

• Nær 40 % avpasientene ved 

sykehjemmene er psykotiske 

• Flere enn 75 % bruker fast ett 

eller flere medikamenter mot 

psykiske symptomer. 

5

Gartner 

EPLEDYRKER: Einar Skjetnemark 

ga seg som lærer, og ble i stedet 

den første fruktbonden nord for Dovre. 

6

lærer ble 

fruktbonde 

LEVANGER: Einar Skjetnemark var gartnerskolelærer i 20 år, men for to år siden 

valgte han vekk lærergjerningen for å bli fruktbonde. Skjetnemark lager nå den 

eneste eplecider nord for Dovre. 

Nå er det ikke lenge til avlingen fra 

1.000 epletrær kan innhøstes og forvandles 

til Einars første egenproduserte 

eplecider. I 2002 kjøpte han 

egen gård i naturskjønne omgivelser 

ved Trondheimsfjorden, og det var 

basert på ønsket om å drive fruktproduksjon 

og lage sin egen eplecider. 

To år senere valgte han førtidspensjon 

og startet planleggingen for fullt. 

- Jeg får mange tilbakemeldinger på 

at epletrærne ligger så fint til i landskapet. 

Landbruket på Levangernesset 

er det vi kaller monokulturer, og 

er flott det. Men når det er først når 

det kommer epletrær hit, folk legger 

merke til det, sier 65-åringen Einar 

Skjetnemark. 

Han er glødende opptatt av det 

estetiske, men vet utmerket godt 

at det ikke gir inntekter i seg selv. 

Skjetnemark er utdannet gartner, og 

underviste i mange år som lærer ved 

Statens gartnerskole i Levanger. Et av 

fagene hans var frukt- og bærdyrking. 

Nå får han virkelig testet liv og lære. 

Informasjonsbidrag 

- Ja, det kan du godt si. Mange andre 

seniorer kommer til meg og sier at jeg 

har heldig som har hatt et praktisk 

yrke jeg kan dra nytte av også som 

pensjonist. Og de har nok et poeng: 

Jeg gleder meg i alle fall over å være 

min egen herre, og drive med noe jeg 

virkelig elsker. Jeg er nok privilegert, 

sier Einar Skjetnemark 

Totalt har han plantet fire forskjellige 

eplesorter på gården. Sortene 

har ulik modningstid, slik at trærne 

ikke må høstes samtidig. Det er nøye 

gjennomtenkt, da de 1.000 trærne 

med tiden vil gi mellom sju og ti kilo 

epler hver. I tillegg har Skjetnemark 

plantet 250 plommetrær og flere 

andre plantearter som er ukjent for 

de fleste utenfor fruktdyrkermiljøet. 

– Tanken bak dette var å ikke bare 

gjøre noe jeg liker, men også å øke 

interessen for fruktdyrking og bidra 

til informasjon i samarbeid med 

Trøndelag forsøksring, sier han. 

Et av målene er å hjelpe vanlige 

hagedyrkere til å velge tresorter som 

passer bedre til egen hage. 

– Trærne mine har den egenskapen 

at de forblir små. Det blir for voldsomt 

med store trær, og hagedyrkere 

bør også tenke slik. Gamle trær blir 

så store, og jeg ser at folk kvier seg 

for trærne og får ikke brukt opp all 

frukta. Et par mindre frukttrær som 

gir 10-15 kilo frukt hver -er nok for 

de fleste, sier han. 

Kjedene vegrer seg 

Foreløpig har selve plantingen og 

fruktdyrkingen stått i fokus for Skjetnemark. 

Dermed er videreforedlingen 

av råvarene foreløpig prisgitt andre 

etablerte foredlere. Likevel er ønsket 

om å ha sin egen foredling et klart 

mål for fruktbonden. - Innen relativt 

kort tid må vi finne en løsning på 

foredlingsbiten, sier AFP-eren. 

Det å være den første, store fruktbonden 

nord for Dovre er likevel ikke 

uten utfordringer. Enkelte storbedrifter 

er fortsatt skeptiske til trøndersk 

frukt. 

- Da jeg arbeidet på gartnerskolen 

fikk vi til dels store avlinger av god 

kvalitet, som vi gjerne ville levere 

til grossister. De var ikke uvillige, 

men hevdet at frukt nord for Dovre 

ikke var salgbar. Da ble jeg irritert 

og spurte om vi fikk komme dit for 

å vise frukten, men det fikk vi ikke. 

Men det bekymrer meg ikke, fordi 

jeg får solgt utenfor de store kjedene 

uansett. Jeg vil aldri være noen trussel 

for storgrossistene likevel, for dette er 

snakk om småskalaproduksjon, sier 

Einar Skjetnemark. 

- Og epleproduksjon er liv laga 

selv i Nord-Trøndelag 

- Ja, det mener jeg virkelig. Nå har 

vi hatt en fantastisk sommer i 2006, 

men selv i et normalår mener jeg 

det er faglig forsvarlig å drive med 

epleproduksjon også i Levanger. 

Ingenting vil være artigere enn å motbevise 

dystre spådommer fra de som 

mener noe annet, humrer den joviale 

senioren. 

Tekst og foto: Steinar Eggen 

7

Intervju med stortingsrepresentant, dr. theol. Inge Lønning (H): 

Nei til en 

tredeling 

av livet 

Inge Lønning (68) er den eldste av våre 169 

stortingsrepresentanter, og kanskje den 

klokeste. I dette intervjuet sier han nei til en 

tredeling av livet: – Vår samfunnsmodell 

er lite hensiktsmessig ved at den ekskluderer 

ungdom og eldre fra samfunnet. Definisjonen 

på samfunnet er identisk med de middelaldrende, 

alle andre er definert som hjelpetrengende. 

Makt i Norge er konsentrert hos de som står midt 

i livet. Da Stoltenberg-regjeringen tiltrådte høsten 

2005, var eldste statsråd 55 år. Statsminister Jens 

Stoltenberg selv var 46 år, utenriksminister Jonas 

Gahr Støre var 45 år og finansminister Kristin 

Halvorsen 45 år. Tendensen er den samme i 

næringsliv og organisasjonsliv. Er dette en utvikling 

som er typisk for den vestlige verden 

- Et negativt trekk ved den tredelte 

samfunnsmodellen er at alderdommen 

fremstilles som noe kjedelig, sier stortingsrepresentant 

Inge Lønning i dette intervjuet med SENIOR. 

8 

- Ikke nødvendigvis, svarer Inge Lønning. De 

nordiske land har gått lenger i dyrkningen av ungdom 

og ungdomsverdier enn de fleste andre land. Selv 

om ungdomskulturen kommer fra USA, har man ikke 

der gått i den fellen å tro at mennesker blir mindre 

brukbare med årene. Amerikansk politikk har for

eksempel et betydelig innslag av folk 

oppe i årene. Av 100 senatorer er 

8-9 over 80 år, tilsvarende gjelder for 

Kongressen. I USA spør man ikke om 

alder. Målestokken er hvorvidt folk 

gjør jobben, ikke om de er 30 eller 60 

år. I Norge er vi blitt fanatisk opptatt 

av fødselsattester, hva folk utretter 

spiller mindre rolle. 

- Ungdomsdyrkelsen har ganske 

interessante konsekvenser, nemlig en 

maktkonsentrasjon hos foreldregenerasjonen. 

Med noe som kan sammenlignes 

med en magnetisk kraft 

er samfunnet trukket sammen mot 

midten. Med på lasset følger et 

negativt kjønnsrollemønster, der 

kvinner helst skal være evig unge og 

velproporsjonerte mens mannsrollen 

idealiserer karrieremannen, han som 

styrer og administrerer 24 timer 

i døgnet. Verst er imidlertid den 

tredelingen av livet som er oppstått. 

Tredeling av livet 

- Livet er inndelt i et utdanningsog 

forberedelsesstadium som varer 

fra du er født til du er 25 – 30 år. I 

disse årene er du i beste fall ung og 

lovende, det er hva du skal bli i fremtiden 

som gir deg din sosiale identitet. 

Alt som skjer deg på forberedelsesstadiet, 

er en forberedelse til det 

egentlige livet, som er den yrkesaktive 

perioden. Den varer fra du er 25-30 

til du er 60. Den faktiske pensjonsalder 

i Norge er 58 år. 

- Til slutt følger pensjonistalderen. 

Som forberedelsesperioden har den 

en varighet på 25-30 år – hvis du er 

heldig. Ulempen med denne perioden 

er at du ikke lenger regnes som delaktig 

i samfunnet. Du defineres som 

forhenværende. En del av en slått 

hær, en hær som gjør retrett. Din 

sosiale identitet ligger i noe du har 

vært. 

- Denne modellen er så lite hensiktsmessig 

som en samfunnsmodell 

kan bli, mener Inge Lønning. Menneskelivet 

er ikke basert på sprangvis 

fremrykning, og ingen av oss er konstruert 

for å leve i en tenkt fremtid 

eller en erindret fortid. Vår psykologi 

er basert på en gradvis utvikling, fra 

unnfangelse til naturlig død. 

Du er teolog, har ikke dette 

spørsmålet også en etisk side 

- Ja, en tredelt samfunnsmodell 

innebærer at den yrkesaktive gruppen 

defineres som samfunnet. Logisk sett 

følger det at barn og eldre ikke er en 

del av samfunnet, de er avhengig av 

samfunnet - men utenfor. Slik jeg ser 

det, er dette en helt vindskeiv forståelse 

av samfunnsfellesskapet. For 

både babyen i vuggen og den senile 

olding hører med i samfunnet. 

Verdien av barn er ikke at de er 

potensielle voksne. Barndommen 

har verdi i seg selv. Tilsvarende med 

alderdommen. Du kan ikke gå rundt 

og være bare forhenværende disponent 

eller forhenværende elektriker. Alderdommen 

har sin egen verdi. 

Når mennesker defineres 

som utbrukte 

- Et farlig trekk ved denne samfunnsmodellen 

er at alderdommen fremstilles 

som noe kjedelig. Du er passé, 

ikke med i samfunnet. Det stilles 

ingen forventninger til deg, samtidig 

som samfunnet hindrer deg i å bruke 

dine evner fullt ut. Du er henvist til å 

leve i fortiden. Verst er det at du ikke 

blir tatt alvorlig. Ingen spør om din 

mening, andre bestemmer for deg. 

Slike holdninger fra samfunnets side 

er nok til å ødelegge den sterkeste 

selvtillit. En klar arbeidshypotese er 

at mennesket kun kan utfolde seg og 

utvikle seg når det lever i sin egen 

samtid. Intet menneske kan leve i 

fremtiden - og slett ikke i fortiden. 

Vi må leve i vår samtid hele livet. 

Gjør vi ikke det, oppstår et negativt 

forventningspress. Raskt oppstår det 

symptomer på misstilpasning 

og depresjon. Jeg vil påstå at eldre 

mennesker blir sykere enn de behøvde 

å være, på grunn av samfunnets holdninger 

til dem. Motsatt er det ingen 

ting som gjør mennesker friskere og 

i bedre i form enn når de blir etterspurt, 

verdsatt og føler de gjør noe 

meningsfullt. 

I hvilken grad er disse holdningene 

et resultat av politikk 

- Vi har utviklet en politikk som 

går ut på å parkere eldre mennesker 

så tidlig som mulig ved å gjøre det 

økonomisk lønnsomt å bli tidlig 

pensjonist. Dessverre har vi for sent 

forstått at det er noe galt når et 

samfunn ikke utnytter alle sine menneskelige 

ressurser. Et godt samfunn 

Vi må frigjøre menneskene 

fra tilfeldig satte aldersgrenser, 

både i lovverket og i den 

kollektive mentalitet. 

må organisere seg slik at det tar vare 

på alle samfunnsfellesskapets ressurser, 

kompetanser, anlegg og livserfaringer. 

Oljealderen har gjort oss så 

velstående at vi på kort sikt ustraffet 

har kunnet gi avkall på viktige menneskelige 

ressurser. På sikt er det en 

umulig politikk. 

Vi må snu utviklingen 

- Dagens situasjon med høykonjunktur 

og skrikende mangel på kompetanse 

og arbeidskraft innenfor mange 

sektorer, gir oss en unik mulighet til 

å snu den negative utviklingen. Ikke 

slik at folk skal tvinges til å arbeide 

om de er utslitte og syke, derimot 

må det legges til rette for at alle som 

kan og vil, skal få anledning til å 

bruke sine krefter på meningsfylt 

innsats. Denne frigjøringen fra gamle 

stengsler må gjøres permanent, slik at 

vi ikke faller tilbake til gamle uvaner 

9

straks konjunkturene snur. Vi må 

frigjøre oss fra tilfeldig satte aldersgrenser, 



Samfunnet har en tendens til å definere 

eldre som en ensartet gruppe 

- Feilen man gjør er å overse alt vi vet 

om den menneskelige aldringsprosess. 

Realiteten er at den utvikler seg like 

forskjellig som menneskene selv. 

Menneskene eldes på ulike måter. 

Noen er utbrukte som tredveåringer, 

andre blomstrer først som 70 og 

80-åringer. Kulturhistorien er full 

av eksempler på mennesker som 

har skapt sitt livsverk i eldre år. Det 

samme gjelder innenfor økonomisk 

og politisk historie. Originale tanker 

kan tenkes i alle aldre, - muligens 

med et unntak for mellomalderen. 

for den politikken som planlegges 

og gjennomføres av eldre, sier Inge 

Lønning. I ordet eldreomsorg ligger 

det en forutsetning, nemlig at alle 

eldre trenger omsorg, og at denne 

omsorgen skal være standardisert. 

Slik tenkning underslår det faktum 

at mennesker er forskjellige, og at de 

blir stadig mer forskjellige jo eldre de 

blir. Livet endrer oss, og ikke to 

mennesker på jorden har samme 

livshistorie. Derfor slutt å tenke på 

at alt skal være standardisert. Vi må 

tilrettelegge ut fra den idé at vi alle 

er originale og ikke standardvare. 

Blir ikke det dyrt 

- Ingen ting tyder på at det 

nåværende systemet er spesielt 

kostnadseffektivt. Problemet med 

velferdsstaten er at den har en vakker 

forside og en mindre tiltalende bakside. 

Velferdsstaten har sin bakgrunn 

i et fattigsamfunn og et velbegrunnet 

moralsk engasjement. Det naturlige 

var å lage systemer der den samme 

løsningen gjaldt for alle. Dessverre 

har vi ikke omstilt oss i takt med at 

samfunnet har endret seg. Norge er 

ikke lenger noe fattigsamfunn. Det er 

ikke lenger slik at den samme løsningen 

er god for alle. Velferdsstaten må 

reformeres, skal den virke til folks 

beste. Vi trenger et system preget av 

større valgfrihet. 


Personlig er jeg tilhenger av 

at begrepet ”eldrepolitikk” 

skal reserveres for den politikken 

som planlegges og gjennomføres 

av eldre. 

- Livet har dessuten lært meg at de 

gode resultatene skriver seg fra 

menneskelig samhandling der deltagerene 

representerer ulike ståsteder, 

det være seg kjønn, fagområder og 

alder. Resultatene blir vanligvis 

dårligere jo mer ensartet arbeidsfellesskapet 

er, fastslår Inge Lønning. 

En grunnleggende feil i politikk, 

organisasjons- og næringsliv, er alt 

for ensartede organisasjoner. Ideen 

om at like barn lekter best, er feil. 

Det motsatte er tilfelle. 

Liker ikke ordet ”eldrepolitikk” 

Inge Lønning misliker begreper som 

”eldrepolitikk” og ”eldreomsorg”. 

Begge er tunglastet av ideologi. 

- Personlig er jeg tilhenger av at begrepet 

”eldrepolitikk” skal reserveres 

10

straks konjunkturene snur. Vi må 

frigjøre oss fra tilfeldig satte aldersgrenser, 



Samfunnet har en tendens til å definere 

eldre som en ensartet gruppe 

- Feilen man gjør er å overse alt vi vet 

om den menneskelige aldringsprosess. 

Realiteten er at den utvikler seg like 

forskjellig som menneskene selv. 

Menneskene eldes på ulike måter. 

Noen er utbrukte som tredveåringer, 

andre blomstrer først som 70 og 

80-åringer. Kulturhistorien er full 

av eksempler på mennesker som 

har skapt sitt livsverk i eldre år. Det 

samme gjelder innenfor økonomisk 

og politisk historie. Originale tanker 

kan tenkes i alle aldre, - muligens 

med et unntak for mellomalderen. 

for den politikken som planlegges 

og gjennomføres av eldre, sier Inge 

Lønning. I ordet eldreomsorg ligger 

det en forutsetning, nemlig at alle 

eldre trenger omsorg, og at denne 

omsorgen skal være standardisert. 

Slik tenkning underslår det faktum 

at mennesker er forskjellige, og at de 

blir stadig mer forskjellige jo eldre de 

blir. Livet endrer oss, og ikke to 

mennesker på jorden har samme 

livshistorie. Derfor slutt å tenke på 

at alt skal være standardisert. Vi må 

tilrettelegge ut fra den idé at vi alle 

er originale og ikke standardvare. 

Blir ikke det dyrt 

- Ingen ting tyder på at det 

nåværende systemet er spesielt 

kostnadseffektivt. Problemet med 

velferdsstaten er at den har en vakker 

forside og en mindre tiltalende bakside. 

Velferdsstaten har sin bakgrunn 

i et fattigsamfunn og et velbegrunnet 

moralsk engasjement. Det naturlige 

var å lage systemer der den samme 

løsningen gjaldt for alle. Dessverre 

har vi ikke omstilt oss i takt med at 

samfunnet har endret seg. Norge er 

ikke lenger noe fattigsamfunn. Det er 

ikke lenger slik at den samme løsningen 

er god for alle. Velferdsstaten må 

reformeres, skal den virke til folks 

beste. Vi trenger et system preget av 

større valgfrihet. 


Personlig er jeg tilhenger av 

at begrepet ”eldrepolitikk” 

skal reserveres for den politikken 

som planlegges og gjennomføres 

av eldre. 

- Livet har dessuten lært meg at de 

gode resultatene skriver seg fra 

menneskelig samhandling der deltagerene 

representerer ulike ståsteder, 

det være seg kjønn, fagområder og 

alder. Resultatene blir vanligvis 

dårligere jo mer ensartet arbeidsfellesskapet 

er, fastslår Inge Lønning. 

En grunnleggende feil i politikk, 

organisasjons- og næringsliv, er alt 

for ensartede organisasjoner. Ideen 

om at like barn lekter best, er feil. 

Det motsatte er tilfelle. 

Liker ikke ordet ”eldrepolitikk” 

Inge Lønning misliker begreper som 

”eldrepolitikk” og ”eldreomsorg”. 

Begge er tunglastet av ideologi. 

- Personlig er jeg tilhenger av at begrepet 

”eldrepolitikk” skal reserveres 

10

– Jeg 

Kristin Krohn Devold 

gleder 

(45): 

meg til seniorlivet… 

- Da skal jeg gjøre som mine besteforeldre, bruke masse tid på barnebarna mine og 

gå lange turer med dem. Den norske Turistforenings nye generalsekretær lærte å bli 

glad i fjellet som lite barn. Den verdien vil hun vil gi videre til så mange som mulig. 

- Det fins ikke noe finere enn å ferdes 

i vår flotte natur, ekstra hyggelig blir 

det når flere generasjoner opplever 

det sammen. I vår familie har vi alltid 

hatt fjell og fjord som møteplass. 

Derfor følte Kristin Krohn Devold at 

hun kom tett på sine røtter i jobben 

hun tiltrådte i januar. 

- Jeg arbeider med sunt og sosialt 

reiseliv, slik jeg ser det. I sin tid drev 

min mor reisebyrå i Ålesund, så reiseliv 

har jeg i blodet. Dessuten vokste jeg 

opp under Sunnmørsalpene. Jeg 

regner dem som mine fjell. Det å 

ha tilknytning til et fjell - et man 

regner som sitt - er verdifullt for oss 

mennesker. 

Den norske turistforening har 55 

klubblag rundt i landet som setter 

opp egne aktiviteter og turopplegg, 

det gjør de også med tanke på 

seniorene. 

- Våre eldre medlemmer gjør stort 

sett det samme som de yngre, men 

de unngår gjerne bratte stigninger og 

lange ruter. Til gjengjeld er seniorene 

våre de første som trår til når vi har 

dugnad. De er meget aktive og har 

masse overskudd. De er jo ferdige 

med alt de har å ordne på hjemmebane. 

DNT Oslo og omegns senioraktiviteter 

- som er representative 

for det andre lokallag tilbyr - har for 

eksempel fast mandagstrim og flere 

ukentlige bussavganger til interessante 

steder i nærområdet. De setter 

opp turer fra hytte til hytte med 

overnatting og arrangerer vaffeltreff 

og samlinger - ofte tar medlemmene 

- Våre eldre medlemmer 

gjør stort sett det samme 

som de yngre, men de 

unngår gjerne bratte 

stigninger og lange ruter. 

med seg en god flaske vin under 

armen. I alle ferier legges det opp 

aktiviteter tilpasset seniorer - kronet 

med en stemningsfull juleavslutning 

i desember. 

Seniorer betaler 340 kroner året 

for medlemsskapet i DNT. Inkludert 

i prisen er seks/syv utgaver av 

magasinet, "Fjell og vidde" og turkatalogene. 

Medlemmer fra Ørsta 

er velkomne til å delta på opplegg 

i regi av laget i Kristiansand - eller 

omvendt. Fjellet er for alle! 

DNTs landsdekkende kataloger har 

turopplegg i hele vårt langstrakte 

land - også på Svalbard - men de 

nøyer seg ikke med dette. De tilbyr 

sykkelturer i Provence og fotturer 

både i de franske alper, Sierras 

Nevadas, Pyreneene og i Tatrafjellene 

(i Polen) - samt på Toscanas fascinerende 

vulkaner. 

Og tro det eller ei - du kan gå fottur 

i Kirgisistan i regi av Den norske 

Turistforening. Landet ligger i hjertet 

av Sentral-Asia, inneklemt mellom 

Tajikistan, Kazhakstan, Uzbekistan 

og Kina. 

-Hvorfor i all verden Kirgisistan Har 

du gått fottur der 

- Nei, men jeg har vært der og besøkt 

styrkene våre, selv om det ikke har 

noe med dette å gjøre. Våre folk 

ønsket å hjelpe Kirgisistan og hadde 

kontaktet UD for å finne passende 

prosjekter. På fritiden sin gikk gutta 

ofte turer i fjellet. Slik kom DNT inn 

i bildet. 

Med støtte fra UD ble det bygd enkle 

overnattingshytter, DNT har hjulpet 

13

til med turmerking. Med dette får 

kirgiserne inntekter uten at noen må 

gjøre store investeringer i forkant. 

Sitt liv som senior opptar allerede 

Kristin Krohn Devold. Hun gjør 

hva hun kan for å holde seg i form 

og ta vare på sin gode kondisjon til 

hun blir eldre - ved å sørge for sunt 

kosthold og rikelig med trim. Hennes 

Det fins ingen fotturorganisasjon 

i verden som 

pro capita er større enn DNT. 

fremste rollemodeller er foreldrene 

og svigermoren. Sistnevnte har sin 

fjellhytte langt fra bilveien, men det 

hindret henne ikke i dra dit med 

familien i påsken. 

- Senior er jeg selv også - i hvert fall 

veteran -- som tidligere aktiv håndballspiller. 

Seniorer i dag er yngre og 

sprekere enn de var for 20 og 30 år 

siden, heldigvis! 

Uansett hvor travelt hun har det, 

passer hun på å ta seg tid til å gå 

turer. Det gjelder å holde det gående, 

dessuten, ikke sluntre unna selv om 

det er fristende. 

Det fins ingen fottur-organisasjon 

i verden som pro capita er større enn 

DNT. I alt har den vel 200 000 

medlemmer i Norge, i tillegg til 

10 000 utenlandske medlemmer - 

i USA, Danmark og Tyskland. Det 

fins visst ikke mer turglade mennesker 

enn oss nordmenn. 

- Vårt mest fremtredende, utenlandske 

medlem er FNs generalsekretær Kofi 

Annan, smiler Kristin Krohn Devold. 

- Og blant nordmenn 

- Dronning Sonja. Hun har vært en 

fantastisk ambassadør for oss og våre 

norske fjell i mange, mange år. Jeg ser 

på henne og andre seniorer som 

ressurspersoner. Jeg håper jeg blir 

som dem en dag. 

TEKST: MERETHE KVIKNE 

FOTO: STEINAR EGGEN OG MERETE HABBERSTAD 

14

Hele 76 prosent av yrkesaktive over 

60 år gleder seg til å gå på jobb. Det er 

høyere enn for de yrkesaktive som 

helhet. Direktør Åsmund Lunde i Senter 

for Seniorpolitikk, SSP, er fornøyd. 

Flere seniorer i arbeid 

Et stramt arbeidsmarked har bidratt til at seniorer er blitt mer attraktiv som arbeidskraft. Flere seniorer 

ønsker å stå i jobb til de er 67 år enn tidligere. Mest positive til seniorer som arbeidskraft er ledere i det 

offentlige og ledere i store private bedrifter. 

Synovate MMI har for fjerde gang 

utført en barometerundersøkelse 

om holdninger til seniorer i arbeidsmarkedet 

for Norsk Senter for 

Seniorpolitikk (SSP). Barometret 

består av to undersøkelser: En som 

kartlegger seniorpolitiske holdninger 

blant yrkesaktive og en blant ledere i 

arbeidslivet. 

”Du er senior når 

du fyller 53 år!” 

Årets målinger viser en positiv 

utvikling til fordel for større aksept 

av seniorer i arbeidslivet. Dette var 

ventet, tatt i betraktning at Norge 

opplever den sterkeste høykonjunktur 

noen gang med stort underskuddet på 

arbeidskraft. I år sier for eksempel 70 

prosent av lederne at de kunne tenke 

seg å ansette en senior, mot bare 57 

prosent i 2003. Utfordringen nå er å 

forsøke å bevare de gode intensjonene 

når vi før eller senere kommer tilbake 

til mer normale tider. 

- Det gledeligste i utviklingen er en 

normalisering av synet på eldre som 

arbeidskraft, sier direktør Åsmund 

Lunde i Senter for Seniorpolitikk. 

Mens man tidligere så på seniorer 

som annerledes, litt tregere og litt 

mindre effektive, er seniorer nå oppfattet 

som like gode eller like dårlige 

som alle andre. 

Et negativt trekk, er at yngre fortsatt 

foretrekkes når det skal gis opplæring 

i ny teknologi. En slik holdning kan 

få negative konsekvenser. Derimot er 

det flertall blant arbeidsgiverne for 

påstanden: ”Det er en fordel for vår 

bedrift at de ansatte står i jobben til 

pensjonsalder.” Noe annet skulle for 

øvrig bare mangle! 

Et poeng man skal merke seg, er at 

mens arbeidstagerne vurderer en 

person som eldre fra 56 år, mener 

arbeidsgiverne at en person er eldre 

fra 53 år. 

Folket tror på positive virkemidler 

Undersøkelsen viste for øvrig at 

befolkningen ikke er tilhenger av 

negative virkemidler for å få seniorer 

til å stå lenger i jobb. Flertallet vil 

ikke at pensjonen skal reduseres fordi 

man trekker seg tidligere. Derimot 

aksepterer man positive virkemidler, 

at det å stå lenger i jobb kan bidra 

til økt pensjon. Forståelsen for den 

forsikringsmessige vurderingen, at det 

skal være samsvar mellom innbetaling 

og utbetaling, er altså liten. 

- Det er viktig å være klar over at vi 

måler holdninger og ikke handlinger, 

men holdninger kan ofte påvirke 

handlinger, sier direktør Erik Dalen i 

Synovate MMI. 


Foto: Tore Henning Larsen 

Vil jobbe lenger 

Forsøk med sekstimersdag 

62 år er gjennomsnittsalderen for når 

nordmenn kan tenke seg å gå av med 

pensjon. Stadig flere sier imidlertid at 

de kunne tenke seg å jobbe til de er 

67 år – fra 13 % i 2003 til 21 % i 2006. 

Statssekretær Wenche Lyngholm i FAD fortalte under SSPs pressekonferanse at 

regjeringen vil gjennomføre en serie forsøk med ulike incentiver for å få seniorer 

til å stå lengre i jobb. Hun var ikke konkret, men svarte på SENIORS spørsmål at 

hun tenker seg å undersøke effekten av ulike virke-midler, som sekstimers dag, 

økt ferie, økt pensjon for den som står lenger i jobb osv. 

15

Opplevelsestur på seilbåt i Karibien 

Glem mørketid og kulde for en stund! 

Norsk skipper er med, så du trenger ikke å kunne seile. 

British Virgin Islands, Jomfruøyene, er det beste av Karibien! 

Vennetur, familietur, bursdagstur - eller reis alene... 

Priser fra 3.400 kroner per person for 8 dagers seiltur. 

Mulighet for lengre turer og for seilbåtutleie 

uten skipper 

www.CaribbeanSailingClub.com Tlf.: 22 49 29 93 

NYHET! Fra sommeren også seilinger i Hellas og Kroatia. 

“For meg handler det om å høre 

naturlig og å føle meg vel” 

Prøv en ReSound Metrix 

med åpen tilpasning 

Høreapparater med åpen tilpasning tilbyr økt komfort 

Naturlig lyd fra omgivelser og egen stemme 

Behagelig å bruke på ett eller begge ører 

Redusert “tønnelyd” (okklusjon) 

Ingen piping (feedback) 

Den mest komfortable åpne løsningen med 

minimal okklusjon og diskret utseende! 

Kontakt din hørselssentral og finn ut om ReSound 

Metrix passer ditt hørselstap. Du kan også kontakte 

GN ReSound for mer informasjon. 

www.resoundmetrix.no 

GN ReSound AS • Postboks 132 Sentrum, 0102 Oslo • 22 47 75 30 • info@gnresound.no 

16

Sylvi fikk det 

hun ba om! 

- Omsorg+ er fremtidens eldreomsorg, 

sier byrås Sylvi Listhaug. 

Sylvi Listhaug (FrP) har kommet et skritt videre på veien til å gjøre 

Oslo til landets beste senior-kommune. I budsjettet for 2007 har 

Oslos unge byråd for velferd og sosiale tjenester sikret seg midler 

til realiseringen av Omsorg+, opprettelsen av et eldreombud og 

hevning av standarden for kommunens hjemmehjelptjeneste. 

- Jeg meget fornøyd med å ha fått 

midler til å realisere Omsorg+, som 

skal bli et moderne hjem for eldre 

med valgmuligheter og mye aktiviteter, 

sier Sylvi Listhaug til SENIOR. 

Omsorg+ er en ny type boinstitusjon 

for eldre med heldøgns bemanning 

og stor grad av trygghet. Jeg er også 

glad for at vi får realisert drømmen 

om et eldreombud i Oslo, en instans 

som skal tale brukernes sak overfor 

oss politikere. I tillegg ser jeg det som 

en stor vinning at vi har fått midler til 

å sikre en minimumsstandard på fire 

timers praktisk bistand til alle som 

mottar hjemmehjelp. 

Et løft for de yngste og eldste 

Oslos budsjett for 2007 prioriterer 

byens yngre og eldre borgere. En 

vesentlig styrket økonomi i kommunen 

har gitt handlingsrom for 

”Oslo får eldreombud fra 2007” 

politikerne. Byrådet har derfor foreslått 

å gi alle hjemmehjelpsbrukere 

tilbud om minimum fire timer 

hjemmehjelp i måneden. Det er 

også foreslått et nytt botilbud under 

betegnelsen Omsorg+ for eldre som 

ikke er så syke at de trenger å være 

på sykehjem, men som har behov for 

hjelp og trygghet utover det de kan 

få hjemme. Det er satt av 180 millioner 

kroner, og den første av disse 

institusjonene vil bli bygget i Økernveien 

11-13. I tillegg er det avsatt 633 

millioner kroner til rehabilitering og 

nybygging av sykehjem og omsorgsboliger 

i 2007. Byrådet vil dessuten 

gi flere tilbud om sykehjemsplass, 

og ønsker å opprette rehabiliteringsplasser 

ved sykehusene for eldre som 

skrives ut fra sykehus. 

Planen ventes å bli vedtatt av bystyret 

den 13. desember. 


Foto: Tore Henning Larsen 

Bjarne er fornøyd 

Bjarne Jonsrud i Oslo er fornøyd, meget fornøyd. En telefon til byrådssekretær Jøran Kallmyr i Oslo kommunes 

byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester var det som skulle til. Nå kan Bjarne høre når telefonen ringer! 

Bjarne, som har nedsatt hørsel, hadde ventet en vinter og en vår på sitt spesialapparat, som da det endelig kom, 

ikke virket. Tallrike telefoner til bydelen hjalp lite, og direkte henvendelse til leverandøren av apparatet hjalp 

heller ikke. De henviste bare til hjelpemiddelsentralen i bydelen. Bjarne var fortvilet, og ringte Seniorsaken. 

Kort tid etterpå var nytt apparat på plass, og Bjarne er i hundre! 

Det er fristende å legge til at byrådssekretær Jøran Kallmyr er 28 år, og romsdøling. Sjefen hans, byrådsleder 

Sylvi Listhaug er også 28 år, og sunnmøring. De har tenkt å gjøre noe med eldreomsorgen i Oslo, og er tydeligvis 

i god gang! 

17

Seniorsaken utfordrer 

Risør kommune 

DETTE ER SAKEN: 

Anne Lise Sveen tar seg av sin 

mann Hans, som er hundre prosent 

ufør. Risør kommune har avslått 

hennes søknad om omsorgslønn. 

Ingen bestrider at Anne Lise har 

”særlig tyngende omsorgsarbeid 

og at omsorgsoppgavene er 

nødvendige”, men kommunens 

løsning er at Hans Sveen flyttes 

til en aldersinstitusjon. For Anne 

Lise er det utenkelig at hennes 

mann skal ende opp i en krok på et 

sykehjem, hun vil stelle ham selv. 

Seniorsaken er enig med Anne Lise. 

Derfor engasjerte vi advokat, betalt 

med penger skaffet til veie ved 

utlodning av dåpskjoler ved flere av 

våre møter. Dåpskjolene er sydd av 

Nanna Caspersen, en Risørdame som 

ikke vil akseptere urettferdighet. 

- Slutt med prinsipprytteriet, 

vis menneskelighet! 

Seniorsaken har i snart ett år engasjert 

seg i spørsmålet om omsorgslønn 

til Anne Lise Sveen for å stelle sin 

mann Knut Sveen. For Seniorsaken 

er fornuftige og tilpassede omsorgstjenester 

for seniorer et prinsippspørsmål 

og en kampsak. Seniorsaken 

18 

ønsker en større grad av valgfrihet 

og fleksibilitet i omsorgssektoren. Vi 

synes Risør kommune opptrer svært 

firkantet og lite medmenneskelig når 

kommunen insisterer på at den oppfyller 

sin plikt etter loven ved å tilby 

Knut Sveen plass på institusjon. 

For å unngå en lang og kostbar rettssak, 

der kommunen kan benytte alle 

de skattepengene den har til å trenere 

saken ved hjelp av kostbare advokater, 

har Seniorsaken henvend seg til de 

politiske partiene i Risør kommune 

og bedt dem fortelle oss og norsk 

offentlighet, hva som er deres syn 

i denne saken. Etter Seniorsakens 

oppfatning, er ikke spørsmålet om 

omsorgslønn eller institusjon et 

juridisk spørsmål, men et politisk. 

Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen

Ordfører Lars S. Lauvhjell (Sp) i Risør kommune: 

”Ingen god sak for kommunen” 

Risør kommunen er ikke innstilt på å gjøre om på vedtaket fra administrasjonen, men vil kjøre den 

gjennom rettsapparatet – koste hva det koste vil. - Slik saken ligger an vil den måtte finne sin avklaring 

i rettssystemet, bekrefter ordfører Lars Lauvhjell (Sp). 

- Sveen-saken handler om hvilke tjenester kommunen 

skal yte, fast-holder ordfører Lars Lauvhjell. Poenget er 

hvilket tjenestetilbud kommunen skal gi innbyggerne, 

våre muligheter og økonomiske rammer tatt i betraktning. 

Omsorgslønn blir bare brukt i sjeldne tilfelle i Risør 

kommune. Ut fra de kriterier som er satt, har sosialsjefen 

kommet til at vi ikke kan gi omsorgslønn til Anne Lise 

Sveen. Saken er etter vårt skjønn godt utredet. Hvis 

Sveens behov skulle kvalifisere til omsorgslønn, ville det 

utløse en lang rekke andre krav. 

Det har ikke kommunen råd til, etter ordfører Lars 

Lauvhjells mening. Kommunen sliter allerede med å 

klare minstekravene på helse- og omsorgsektoren. Han 

innrømmer at det er vanskelig å bruke økonomiske 

argumenter i slike saker som omsorgslønn til Anne Lise 

Sveen. Likevel ønsker ikke ordføreren at kommunestyret 

skal omgjøre sosialsjefens vedtak. 

- Om vi taper en eventuell sak er det selvsagt leit for 

kommunen, sier Lars Lauvhjell. – Dette er ingen god sak 

for Risør kommune – dette er ikke en god sak for noen. 

Brevet til kommunepolitikerne: 

Uverdig av Risør kommune 

Oslo, 3. oktober 2006 

På vegne av Seniorsaken vil jeg gjerne få rette en henstilling 

til Risør Kommune. Vær så vennlig å la menneskelige hensyn 

gå foran ufølsomt prinsipprytteri. Risør kommunes manglende 

medmenneskelighet har lenge uroet oss. 

Det dreier seg om omsorgslønn for Anne Lise Sveen. Anne Lise 

tar seg av sin mann Hans, som sitter i rullestol og er avhengig 

av hjelp fra andre. Risør kommune har avslått hennes søknad 

om omsorgslønn. Ingen bestrider at Anne Lise har ”særlig 

tyngende omsorgsarbeid og at omsorgsoppgavene er nødvendige”, 

men kommunens løsning er at Hans Sveen flyttes til 

en aldersinstitusjon. For Anne Lise er det utenkelig at hennes 

mann skal ende opp i en krok på et sykehjem, hun vil stelle 

ham selv. 

For Seniorsaken er dette en prinsippsak. Det skal ikke være slik 

i Norge at kommunene kan sette seg på sin høye hest og si: 

”Hvis du ikke vil ha mannen din på sykehjem, kan du ha det så 

godt.” Omsorgslønn bør være et aktuelt alternativ i langt flere 

tilfelle enn i dag. Kostnaden for kommunen blir neppe høyere 

enn en sykehjemsplass. Sveen-saken dreier seg om valgfrihet 

og menneskers verdighet. Fremfor å vise storsinn velger kommunen 

å iverksette en makt-demonstrasjon. En slik holdning 

aksepterer vi ikke. 

Seniorsaken har engasjert advokat Lilly Marie Kongevold i 

denne saken. Hennes honorar skriver seg fra penger skaffet til 

veie gjennom utlodding av dåpskjoler under våre arrangementer. 

Dåpskjolene er sydd gratis av Nanna Caspersen i Risør. 

Vi i Seniorsaken spør oss: Hvorfor velger Risør kommune 

å bruke skattepenger på å hyre dyre advokater for å spare 

småpenger til sykelønn Hvorfor er det så viktig for Risør 

kommune å sørge for at budsjettposten for rehabiliteringstjenester 

står bom stille år etter år – som det fremgår av 

forslaget til budsjett for 2006-2008 Hvorfor velger ikke Risør 

kommune den løsningen som for de fleste av oss fortoner 

seg som humant, rimelig og fornuftig Nemlig å gi Anne Lise 

omsorgslønn 

Dette er ikke et kaldt, juridisk prinsippspørsmål som bør løses 

i retten, det er et spørsmål om holdninger til medmennesker 

og vilje til praktiske løsninger. Derfor henstiller jeg til deg som 

representant for et politisk parti representert i Risør kommunestyre, 

om å fortelle oss og norsk offentlighet, hva som er og 

ditt partis syn i denne saken. Dette er en appell om å 

revurdere Risør kommunes holdning og vise menneskelighet. 

Jeg imøteser ditt svar. 

Vennlig hilsen 

Harry Martin Svabø 

Styreleder 

SENIORSAKEN 

19

Det svingte skikkelig på Trelleborg konferansesenter i Tønsberg da 

Audun Myskja bød opp til dans med sitt foredrag om msikk som demensterapi. 

Myskja 

møter mennesker 

med musikk 

Overlege Audun Myskja får stadig flere anerkjennende blikk når han drar land 

og strand rundt og snakker på Seniorsakens folkemøter. Høstens møteserie 

startet i Steinkjer den 4. oktober, og selv sindige trøndere lot seg rive med av den 

”musiske medisin”. 

- Musikk er ikke en pille mot det 

som er ille, men sang og musikk kan 

være et viktig verktøy mot demens. 

Det er mye vi ikke kan gjøre for å 

hindre menneskers aldring, men noe 

finnes og det kan utmerket godt bryte 

vonde sirkler, sa Audun Myskja. 

Overlege Audun Myskja har i mange 

år ivret for økt bruk av “den musiske 

medisin”. I begynnelsen ble han sett 

skjevt til. I dag er både legen og terapien 

i ferd med å bli alminnelig anerkjent. 

For vel ett år siden mottok han 

Lægeforeningens kvalitetspris for sitt 

arbeid. Han ble den første lege 

i Skandinavia, sertifisert som nevrologisk 

musikkterapeut. 

20

Høstens folkemøter om demens og alzheimer har vært rene vekkelsesmøtene. 

Doktor Audun Myskja får tilhørerne til å synge “Napoleon med sin hær”, “Alle 

fugler små de er” og “Drømmen om Elin”. Stemningen står i taket, og alle skjønner 

hvor viktig det er med sang og musikk. 

I de fleste kulturer har musikk og 

rytmer vært en viktig del av helbredelsesritualer. 

Musikk gjør noe 

med oss. Barnet dysses i søvn av 

rolig vuggesang, jazzrytmer setter 

godfoten i sving, latinske rytmer får 

blod til å bruse. Det forskes stadig 

mer på fenomenet. Særlig innenfor 

nevrologiske lidelser har bruk av 

musikk og rytme vist positiv effekt. 

Rytmen fra en metronom kan, 

for eksempel, bedre ganglaget hos 

Parkinson-pasienter. 

- Det er et faktum at aktive mennesker 

lever lenger enn passive, selv 

om vi ser bort fra andre faktorer som 

genetiske forhold, utdanningsgrad og 

sosial status. Man kan si at risikoen 

for demens øker jo mindre utdanning 

man har, men den sikreste faktor for 

å motvirke demens er faktisk det å 

være kulturelt aktivt. Dette er faktisk 

solid medisinsk dokumentert i dag, 

understreker Audun Myskja – som 

fortalte om tallrike hendelser som 

bekrefter hans teorier. 

- Jeg har holdt over 1000 foredrag 

og seminarer opp gjennom årene, og 

hører sterke historier overalt hvor 

jeg kommer. Det er slående hvor 

mange som livner til og blomstrer 

opp gjennom riktig bruk av musikk, 

sa Myskja og understreker at sang og 

musikk må være individuelt tilpasset 

den enkelte. 

- På nesten hvert eneste sykehjem 

jeg besøker, står det minst en tv og 

radio og durer hele tiden. Det er ikke 

aktiv bruk av musikk og sang. De 

hengende hoder vi kjenner til hos en 

del eldre, blir ikke mindre hengende 

av å være i et rom med ensidig MTVmusikk 

som står på hele dagen. Et 

urolig menneske trenger definitivt 

ikke bråkete musikk, men trolig noe 

helt annet. Jeg kom nettopp fra en 

institusjon i Levanger der jeg møtte 

en trafikkskadd, eldre mann, som 

vi ikke nådde frem til. Vi prøvde en 

rekke ulike musikkgenrer, men fikk 

endelig respons da vi spilte ”I love 

you because”. Da strålte han opp! sa 

Audun Myskja. 

Tekst: Steinar Eggen 

Foto Tore Henning Larsen 

21 

SENIOR 5/06 21

LOKALFORENINGENE 

Seniorsaken 

Kristiansand 

Evy Weiseth Hodne ledet møtet 

med stø hånd. 

Seniorsaken Oppland 

Tirsdag 17. oktober inntok 

Seniorsaken Kulturhuset Banken på 

Lillehammer. 

I underkant av 200 trauste 

Gudbrandsdøler, med Johan Storm 

Munch i spissen hadde benket seg 

i storstua på Lillehammer og gikk 

diagonalen sammen med dr. Audun 

Myskja. 

Den musikalske doktoren sjarmerte 

tilhørerne i senk med sitt foredrag 

om dans og musikk som demensterapi, 

og Harry Martin Svabø 

fulgte opp med informasjon om 

Seniorsaken. 

Johan Storm Munch smilte fra øre 

til øre, og noterte til sammen åtte 

personer som ville være med å danne 

interimstyre i Seniorsaken Oppland. 

22 SENIOR 5/06 

Tirsdag 3. oktober 2006 ble 

det avholdt konstituerende 

møte i Seniorsaken Kristiansand 

og Omegn. 

Et tyvetall medlemmer var møtt frem 

til møtet som ble arrangert i Kvadraturen 

skolesenter, midt i Christian 

IV’s by. Det ble servert kaffe og 

frukt, og organisasjonssekretær 

Tore Henning Larsen informerte om 

Seniorsaken, og kåserte om arbeidsmarkedet 

for seniorer i Norge. Møtet 

ble ledet av Evy Weiseth Hodne. 

Hun er folkehelsekoordinator i 

Kristiansand kommune, og har lenge 

vært på jakt etter en arena hvorfra 

man kan øve press på myndighetene 

hva gjelder eldres rettigheter. Nå er 

Seniorsaken Grorud 

Siri Juster hadde annonsert Folkemøte 

med Kåre Conradi og Marian 

Aas Hansen, og seniorene på 

Grorud hadde gledet seg i ukevis. 

Problemet var bare at Kåre satt værfast 

i Bergen, så Mariann tok med 

seg Anita Skorgan og ektemannen 

Freddy Dahl i stedet. Gjensynsgleden 

og suksessen var imidlertid gedigen 

da Kåre sto i døren på Grorud 

Samfunnshus, han nådde frem tidsnok 

likevel. De to ekteparene inntok 

scenen, og sjarmerte Groruddalen i 

senk. På toppen av det hele opptrådte 

de gratis. 

- Slike juniorer vil seniorene gjerne 

ha, sa direktør Åsmund Lunde i 

Senter for Seniorpolitikk som inntok 

scenen etter de to ekteparene. 

- 

All ære, og gratulasjoner til Siri! 

Neste mann ut er Sven Nordin. Han 

kommer til Grorud den 23. november. 

Siri er ustoppelig. 

plattformen funnet. 

Med seg i interims-styret fikk hun: 

Leif Strøm, pensjonert reklamemann 

Rita Landsverk, snart pensjonist. 

Driver barnehage og selskapslokale 

Odd Widar Stensrud, pensjonert 

militærmann - nå taxisjåfør. 

Kari Storaker, sosionom Helse Sør. 

Kjell Andersen, pensjonert 

skolemann. 

Fra venstre: Kari Storaker, Kjell Andersen, 

Evy Weiseth Hodne, Odd Widar Stensrud, 

Rita Landsverk, Leif Strøm 

Siste nytt fra Grorud 

Siri Juster slår til igjen. Den 

16. november arrangerte Seniorsaken 

messe i Grorud Samfunnshus 

med 30 utstillere! 

Seniorsaken Grorud, bydel Grorud og 

Akershus Universitetssykehus (Ahus) 

gikk sammen om å lage messe med 

tema hjelpemidler som kan gi oss 

seniorer en lettere hverdag. Det ble 

lagt spesielt vekt på å presentere og 

demonstrere produkter som gjør det 

enklere å ta seg frem, eller som gir 

bedre kommunikasjon (lys, hørsel 

og syn). Det ble også demonstrert 

møbeltilbehør, griperedskaper, 

kjøkkenutstyr, varsel- og sikkerhetsutstyr 

samt hjelpemidler for bedre 

hygiene. Messen hadde egen 

kafeteria og underholdning ved 

GT Sarah. Det er på Grorud det skjer!

Seniorsaken hos 

BRUSTAD 

Alle som har nytte av det, skal få demensmedisin. Legedekningen 

ved sykehjemmene skal bedres. 

Kultur skal inn som et naturlig ledd i behandlingsopplegget ved 

sykehjemmene og dagtilbudene for hjemmeværende demente styrkes. 

Dette er noen av konklusjonene Seniorsaken trakk fra samtalen 

mellom Seniorsakens og helse- og omsorgs-minister Sylvia Brustad. 

Helse- og omsorgsminister tok imot Seniorsaken mandag 

30. oktober. Møtet var både hyggelig og oppklarende. 

Enigheten på en lang rekke punkter var stor. Det må bli slutt 

på yrkesdiskriminering og annen diskriminering av eldre. 

De eldres kompetanse må utnyttes bedre. Eldre må med 

behandles som enkeltindivider, ikke som en gruppe. Kultur 

og musikk må bli en del av behandlingsopplegget ved landets 

eldreinstitusjoner. 

Ministeren var også imøtekommende når det gjaldt 

Seniorsakens bekymring over regjeringens innskrenkning av 

blåreseptordningen for demensmedisin. Hun lovte å se på 

”Enigheten på en lang rekke punkter var stor. 

Det må bli slutt på yrkesdiskriminering og annen 

diskriminering av eldre. ” 

regjeringens beslutning på nytt, men understreket at alle som 

har nytte av demensmedisin skal få den på blå resept. Hun 

var ikke redd for at det skulle oppstå byråkratiske hindringer 

og sa at alle søknader skulle besvares innen 14 dager. 

Sylvia Brustad var ikke rede til å gå inn for en nasjonal norm 

for legedekningen ved sykehjemmene. Hun mente at behovene 

i de enkelte kommuner var for ulike til at en norm var 

fornuftig. Målet for regjeringen er en økning på 50 prosent 

på landsbasis. Det skal skje ved at man blant annet pålegger 

leger mer turnustjeneste i sykehjem og en økning i kommunenes 

økonomiske rammer. Skjer det ingen forbedring, vil hun 

forsøke andre midler. 

Regjeringens hovedsatsing på helse- og omsorgstilbudet 

SENIORSAKEN ÅLESUNDREGIONEN MED BREV TIL BRUSTAD 

Seniorsaken Ålesundregionen er lei av å skrive brev til kommunale 

instanser og velger å gå direkte til statsråden. I brevet ber foreningen 

Sylvia Brustad avgjøre spørsmålet: har kommunene plikt 

til å ha en oversikt over behovet for sykehjemsplasser Hvis ikke, 

er det en skandale. Hvis ja, har borgerne krav på å vite hvor stor 

underdekningen er. Uansett svar, dette vil bli sprengstoff 

i kommunevalgkampen i 2007. 

Statsråd Sylvia Brustad 

Helse og Omsorgsdepartementet. 

Einar Gerhardens pl. 3. Oslo. 

Sak: Kommuners plikt til å ha oversikt over behov og tilbud av 

lovpålagte sykehjemsplasser. 

Seniorsaken v/ avd. Ålesundsregionen, har i lang tid forsøkt å få 

klarlagt kommuners plikt til å ha oversikt over behov og tilbud 

av sykehjemsplasser. 

Vi anser det som viktig og nødvendig at man har oversikt for å 

kunne tilby sykehjemsplass til de pleietrengende som etter faglig 

vurdering har behov og rett til slik plass. Informasjonen er 

nødvendig for at kommunen effektivt skal kunne planlegge med 

sikte på å møte de pleietrengendes behov. 

Seniorsaken har i lang tid hatt en positiv dialog med stortingsrepresentant 

Asmund Kristoffersen (A) i denne sak. Asmund 

Kristoffersen har anbefalt oss å tilskrive Dem for å få en avklaring 

på dette spørsmålet. 

Seniorsaken ber derfor Statsråden gi oss svar på om norsk lovverk 

pålegger kommuner å ha en oversikt over behov og tilbud 

av sykehjemsplasser eller ikke. 

Vennlig hilsen 

Seniorsaken Ålesundregionen 

Arnfinn Larsen, leder 

23

for den eldre del av befolkningen, skjer gjennom styrkningen 

av kommuneøkonomien, understreket ministeren. Hun 

forutsatte at kommunene prioriterte de riktige sakene, som 

å styrke sykehjem, hjemmesykepleie og hjemmehjelpsordningene. 

Sylvia Brustad mente det var viktig at kommunene la 

vekt på etterutdanning, videreutdanning og ledelse innenfor 

sektoren. Trivsel og motivasjon må bli bedre. 

”Hun la også stor vekt på å styrke det forebyggende 

helsearbeidet gjennom eldresentre og frivillige 

organisasjoner. ” 

Etter Brustads mening er det uholdbart at av den halvparten 

av landets demente som bor hjemme, er det bare fire prosent 

som har dagtilbud. Hun la også stor vekt på å styrke det 

forebyggende helsearbeidet gjennom eldresentre og frivillige 

organisasjoner. Innenfor denne dimensjonen mente hun at 

Seniorsaken hadde en viktig oppgave. 


Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad tok vel imot 

Seniorsaken. 

Lite og lett 

Naturlig lyd 

Se nærmere på ReSoundAIR - 

Norges mest populære 

høreapparat! 

Enkelt å bruke 

Apparatet sitter godt og er knapt synlig. 

Det er lite og lett med stilig design. 

Hørselsentralen der du bor kan si om 

ReSoundAIR passer for deg. 

Prisvinnende design 

Nesten usynlig 

Besøk oss gjerne på www.gnresound.no og les mer om produktene våre! 

GN ReSound AS, Postboks 132 sentrum, 0102 Oslo • 22 47 75 30 • info@gnresound.no • www.gnresound.no 

24

Stort behov for 

rehabilitering av eldre 

Seniorsaken foreslår et nasjonalt program for ”eldre hjelper eldre” 

basert på frivillig innsats 

Seniorsaken argumenterte under en 

høring i Stortingets Helse- og 

omsorgskomité mandag den 23. 

oktober for en oppgradering av den 

medisinske rehabiliteringen av eldre 

etter sykehusopphold. 

Det ble også foreslått et nasjonalt 

program for ”eldre hjelper eldre” 

basert på frivillig innsats og pårørende 

etter mønster av frivillighetssentralene. 

- Behovet for rehabilitering er stort 

og man kan ikke forvente at myndighetene 

skal kunne løse alle problemer, 

sa Seniorsakens talsmann Odd 

Grann. Men myndighetene kan legge 

forholdene til rette for at frivillige 

eldre kan bidra med et støtteapparat 

rundt pasienten i form av tjenester, 

turer og psykisk stimulans. Her så 

han en oppgave for Seniorsaken. 

I uttalelsen heter det videre: 

Seniorsaken kan ikke se at rehabilitering 

av eldre pasienter har fått 

noen særlig oppmerksomhet 

i departementets budsjett for 2007. 

Dette er beklagelig, både fra et 

menneskelig perspektiv og et 

økonomisk. Manglende rehabilitering 

er lik invalidisering. Invalidisering av 

eldre mennesker øker presset på de 

kommunale tjenestene. 

Sykehusene skriver ut pasienter 

raskere, ofte før de er stabile og uten 

å sikre videre rehabilitering. Eldre 

pasienter som ligger på ryggen i 6-8 

dager, blir meget skrøpelige og har 

stort behov for rehabilitering. Etter 

en skade, en operasjon eller et 

psykisk sammenbrudd, er ikke en 

pasient tilbake i normal helse etter 14 

dager. Det kreves repeterende tiltak, 

et program for å få pasienten på fote 

igjen og sørge for at det ikke skjer 

tilbakefall. 

Uten et rehabiliteringsperspektiv ved 

behandlingen, kan sykehusopphold 

være farlig for eldre mennesker. 

Rehabilitering er derfor en stor og 

viktig oppgave som ofte er forsømt. 

Hvis målet er at flest mulig eldre 

skal klare seg i eget hjem, må rehabilitering 

oppgraderes og skje 

samtidig med akuttbehandlingen, 

i tillegg til obligatorisk oppfølgning. 

Eldre som blir sittende passive 

hjemme, taper raskt funksjoner og 

blir hjelpeløse. 

I dager det vanskelig å få rehabiliteringsplass 

ved landets rehabiliteringsinstitusjoner 

hvis du er over 60 år. 

Seniorsaken henstiller til Stortinget 

å sørge for at rehabilitering blir en 

rettighet for den enkelte pasient. 

Seniorsakens Odd Grann talte 

seniorenes sak i Stortingets 

Helse- og omsorgskomité. 

25

Fantastisk tur med 

Solia og Seniorsaken til 

Azorene 

Etter å ha badet i ungdomskilden på den vulkanske øya, måtte Torbjørg Betten 

vise legitimasjon på flybussen ved hjemkomsten. Sjåføren trodde ikke at hun 

hadde rett til honnørbillett. - Turen til Azorene med Solia og Seniorsaken var 

fantastisk, forteller en glad vinner av Seniorsakens store vervekonkurranse. 

- En foryngende tur, et herlig opplegg. 

Godordene sitter løst når Torbjørg 

Betten og Audhild Freberg-Iversen 

skal fortelle om sine turopplevelser. 

Begge er vinnere i Seniorsakens store 

vervekonkurranse. Det vil si at de har 

vervet over 20 nye medlemmer hver. 

Det er ikke uten grunn at Seniorsaken 

sammen med Solia valgte Azorene 

som reisemål for våre toppververe. 

Azorene er Europas utpost i Atlanterhavet 

preget av tradisjoner og harmoni 

med naturen. Med sin botaniske 

frodighet, ligger øyene som vakre 

hageflekker i Golfstrømmens tempererte 

hav. Noen har sagt: ”Å besøke 

Azorene er som å gjenoppdage deler 

av det opprinnelige paradiset, der 

menneskene og naturen sammen 

skapte den evige skjønnheten”. 

Uforglemmelige opplevelser 

Flere tusen seniorer har allerede 

deltatt på Solias spesialkomponerte 

fellesturer til Azorene enten du reiser 

26

NORGES BESTE 

MEDLEMSVERVER! 

Torbjørg Betten er Seniorsakens beste 

medlemsverver. For innsatsen stakk 

hun av med både skritteller og tur 

til Azorene. Det gjorde forresten 

Seniorsakens frivillige advokat 

Audhild Freberg Iversen også. På 

bildet er de avbildet med hver sin 

skritteller fra Pfizer før avreise 

med Solia AS til Azorene. 

Badet i ungdomskilden var et høydepunkt. Da Torbjørg Betten kom hjem til Oslo 

måtte hun jeg kom hjem måtte jeg legitimere meg på flybussen. Sjåføren trodde 

ikke at jeg hadde krav på honnørbillett. - Det er første gang jeg har måttet vise 

legitimasjon, ler hun. Det var jo smigrende. Torbjørg Betten i forgrunnen på bildet. 

sammen med noen kjente eller alene, 

vil du på disse turene møte likesinnede 

på din egen alder. Reisene er 

meget innholdsrike, med interessante 

utflukter og uforglemmelige opplevelser. 

En erfaren reiseleder på din egen 

alder følger med fra Norge. Hun 

tar deg med på byvandring i den 

trivelige, lille hovedstaden Ponta 

Delgada, på hval og delfinsafari og 

gir deg en innføring i øyenes folklore 

og kulinariske spesialiteter. 

Besøket på Sete Cidades er uten tvil 

ett avøyas absolutte høydepunkter. 

Utsikten fra ”Vista do Rei” byr på en 

eventyrlig utsikt over det fantastiske 

vulkankrateret. I Furnas kombinerer 

grønn tropisk vegetasjon med varme 

kilder og prustende og putrende 

vulkanutbrudd. I den botaniske 

hagen Terra Nostra, er det mulig å 

bade i det 30 graders varme, jernholdige 

vannet som går under navnet 

”Ungdommens Kilde”. Like ved 

kratersjøen blir dagens lunsj, ”Cozido”, 

kokt i hull i den hete vulkaniske 

jorden. 

- En kjempefin, nydelig tur og 

et fantastisk flott opplegg, sier 

Torbjørg Betten, som anbefaler turen 

for seniorer. Særlig likte hun 

”inclusive”-opplegget. Alt var ordnet 

og inkludert i prisen, lunsjer, øl 

og vin. Hotellet var kjempehyggelig 

hotell og servicen over all forventning. 

Guidene var fantastiske. 

De to damene likte klimaet. Hele 

tiden var det passelig varmt. De 

kunne gå lettkledd hele tiden, kanskje 

med en lett jakke om kvelden. Turen 

krevde heller ikke noen toppkondisjon. 

Alminnelig god fysikk, var 

tilstrekkelig. Den eldste på turen var 

84 år, og han var med på alt, forteller 

Torbjørg Betten. Audhild Freberg- 

Iversen er enig: Det var en kjempetur 

som passer utmerket for voksne folk. 

Tekst: Dag Bredal. 

Foto: Kjell Mikael Karlsson. 

Norgesmesteren i medlemsverving 

før avreise til Azorene. Torbjørg er 

bare helt utrolig. Hun sprudler av 

iver og entusiasme for Seniorsaken, 

vi har aldri møtt maken. På neste 

Seniorcruise til Kiel tar hun dessuten 

med seg sine tvillingsøstere fra henholdsvis 

Bodø og Bergen. 

BLI MED SOLIA OG SENIORSAKEN 

TIL AZORENE DU OGSÅ! 

Våren 2007 blir det avreise 

1, 8, 15 og 22. mai. Turen heter 

Solia Premium og stikkord er 

Seniorsaken. Interessert 

Ring 810 67700 

27

Seniorgarantien 

Seniorgarantien er et nasjonalt program for å forbedre livsvilkårene for landets 

seniorbefolkning, utformet av Seniorsaken. Tidligere har Høyre, Kristelig Folkeparti 

og Fremskrittspartiet gitt positive svar. 

ARBEIDERPARTIET SVARER: 

Vi deler deres visjon om at Norge 

skal bli verdens beste land å leve i 

også for seniorer og eldre, og at man 

skal kunne se frem til en god alderdom 

med glede. Arbeiderpartiet 

ønsker å føre en eldrepolitikk som 

fokuserer både på en god eldreomsorg, 

på mulighetene til et aktivt 

og innholdsrikt liv, og på eldre som 

ressurs for samfunnet. 

Mange av punktene i forslaget til 

”garanti” er i tråd med Arbeiderpartiets 

politikk. I løpet av høsten 

vil Regjeringen fremme forslag og 

initiativ på flere av disse områdene. 

Arbeiderpartiets partiorganisasjon 

vil også utarbeide en lokalpolitisk 

plattform og lokale programmer frem 

mot lokalvalgene neste år. En verdig 

alderdom har vært en av våre hovedsaker 

de senere årene, og vil også 

være det fremover. Eldrepolitikken vil 

derfor stå sentralt i disse dokumentene 

vi jobber med. 

Vi vil ikke gå konkret inn i de enkelte 

forsalgene i utkastet til ”garanti”, 

men vise til Soria Moria-erklæringen 

og de dokumenter det er vist til i 

dette brevet. Vi håper også på et 

godt samarbeid med Seniorsaken og 

andre organisasjoner, både lokalt og 

på sentralt hold, i utformningen av 

eldrepolitikken fremover. 

Med vennlig hilsen Det norske 

Arbeiderparti 

Kristine J. Nordenson 

Politisk rådgiver 

SVAR FRA SENTERPARTIET: 

1. Rett til helse og omsorg 

Det er ingen tvil om at det mangler 

sykepleiere og spesialister i geriatri, 

og derfor må det også satses på 

denne fagretningen ved utdanningsinstitusjonene. 

Å gjøre geriatrien mer 

tiltrekkende for arbeidssøkende i 

sektoren, handler også om at de som 

arbeider der, skal ha et trygt og godt 

arbeidsmiljø uten å ha eneansvar for 

mange syke alene. Derfor må man 

jobbe for at flere ønsker å arbeide i 

geriatrien. Senterpartiet ønsker at det 

blir opprettet geriatriske team ved 

alle sjukehus, og at disse også skal 

være til støtte for den kommunale 

helsetjenesten. 

Rehabilitering og geriatri er en forsømt 

spesialitet ved sykehusene våre, 

og seniorer trenger tid og opptrening 

for å få tilbake livskvaliteten etter 

sykdom. 

Senterpartiet ønsker å gi omsorgslønn 

for pleie av eldre, sjuke og funksjonshemma, 

og at staten skal dekke femti 

prosent av utgiftene til omsorgslønn. 

Senterpartiet ønsker et større og 

bredere samarbeid mellom frivillige 

organisasjoner og myndighetene. 

Disse organisasjonene spiller en viktig 

rolle i folks liv, kanskje særlig blant 

eldre. De bør absolutt ha en viktig 

rolle i forhold til opplysningsarbeid. 

2. Rett til deltakelse i samfunnet 

Senterpartiet legger stor vekt på forebygging 

i stedet for reparasjon og 

mener dette er svært viktig både for 

å spare samfunnet for store utgifter, 

men også for å gi eldre en bedre 

hverdag og livskvalitet. 

Seniorene er en stadig voksende 

gruppe i samfunnet, og det skulle derfor 

bare mangle at de ikke også er en 

synlig del og deltagende del i samfunnet 

på lik linje med andre grupper. 

Den offentlige debatten trenger at 

alle grupper i samfunnet høres, og at 

også seniorer har sin rettmessige plass 

her. Det samme gjelder deltagelse i 

politikken og demokratiet. Senterpartiet 

jobber for at alle våre lister skal 

gjenspeile alle grupper i samfunnet. 

På denne måten får vi en god debatt 

og folkevalgte som reelt representerer 

befolkningen. 

3. Rett til arbeid 

Vi har mangel på arbeidskraft, og 

trenger alle hender. Senterpartiet ønsker 

å halvere arbeidsgiveravgiften for 

seniorer slik at det blir mer 

attraktivt for arbeidsgivere å ansette 

seniorer. Denne gruppa har verdifull 

kompetanse og erfaring gjennom et 

langt arbeidsliv og vi ønsker en aktiv 

seniorpolitikk som bidrar til å hindre 

utstøting og til at folk ønsker å stå 

lenger i arbeidslivet. Vi må bedre 

mulighetene til å kombinere arbeid 

og trygd for de som trenger det. Det 

må legges opp til fleksible ordninger, 

slik at det lønner seg å arbeide, og at 

arbeidsgiver ikke taper på å ansette 

folk med nedsatt arbeidsevne. 

Innlegget er sterkt forkortet. Brevet 

fra Senterpartiet kan leses i sin helthet 

på www.seniorsaken.no Red. 

28

”Telefonkontakt for eldre” 

– NOE FOR DEG 

Organisasjonen Telefonkontakt 

for eldre og uføre formidler 

telefonvenner til mennesker som 

føler seg ensomme og isolerte, 

og dette tilbudet er gratis. 

I år markerer organisasjonen at det er 

35 år siden oppstart. Allerede i 1971, 

var det flere som så at fremskritt og 

utvikling hadde en uønsket sosial 

side. Stadig flere mennesker - og 

særlig eldre, falt utenfor, ble isolerte 

og ensomme. Daværende Røde Korspresident 

Hans Høegh mente at noe 

måtte gjøres, og organisasjonen 

Telefonkontakt ble etablert. 

Bli frivillig 

Telefonkontakts sekretariat rekrutterer 

frivillige som påtar seg å ringe 

en telefonvenn en gang i uken. 

Koblingen foretas blant annet på 

grunnlag av felles interesser. Målet 

er å etablere en stabil kontakt som 

kan være til nytte og glede for begge 

parter. I motsetning til nød-numre 

man kan ringe når livet er tungt, er 

Telefonkontakts tjeneste ment å være 

en jevnlig ”trivsel-telefon” for de som 

føler seg ensomme. 

Hva kreves av en telefonvenn 

-De fleste telefonvenner er kvinner 

i alderen 60 til 70 år, mange med 

bakgrunn som husmødre eller fra 

helsevesenet, forteller leder av Osloarbeidet 

Ellen Sørå, som har ansvar 

for å følge opp 200 kontaktforhold. 

-Å være telefonvenn er en ulønnet 

oppgave, allikevel opplever vi ofte at 

folk er venn for den samme brukeren 

i en årrekke. Årsaken er at mange 

av vennene finner en god tone med 

brukeren sin. I noen tilfeller ser vi 

at kontaktforholdene utvikler seg til 

solide vennskap, og det synes vi er 

flott. 

Et annet poeng med tjenesten vår er 

at det er lav terskel for å delta. Man 

kan være fysisk redusert og likevel 

bidra som telefonvenn. Det kan gi 

styrket selvfølelse for folk som ellers 

ikke kan bidra med så mye. Det som 

kreves er at du er et voksent menneske 

som har tid til en fast telefonsamtale 

på ca 15 minutter i uka. 

-Hvem er den typiske brukeren av 

Telefonkontakt, og hvorfor blir de 

brukere 

-Ca 85 % av brukerne er kvinner, 

de fleste er i alderen 70 til 85 år. 

De er fra alle bydeler og sosiale lag. 

Årsakene til at de føler de trenger oss 

er svært varierende. Noen har ingen 

nær familie, noen kan ha et vanskelig 

forhold til egne barn, eller barn som 

bor andre steder i landet. Andre har 

på grunn av handikap eller redusert 

førlighet blitt avskåret fra vanlig 

sosialt liv. For endel av brukerne våre 

er telefonvennen den eneste jevne 

kontakten de har med omverdenen. 

Dessverre er det forbundet med 

nederlag for mange å innrømme 

ensomhet, og de velger derfor å leve 

med det i det skjulte. Heldigvis har 

vi pårørende, og flinke folk i hjemmetjenesten 

rundt om kring som tar 

tak i situasjonen og sørger for at vi 

får høre om mulige brukere. 

Trenger du en telefonvenn 

Føler du deg isolert kan det være 

både trivelig, og ikke minst trygt 

å vite at noen ringer deg jevnlig. 

Telefonvenner har taushetsplikt. 

Ta gjerne kontakt med Telefonkontakt 

for eldre på 22 41 02 30 

dersom du vil vite mer. 

29

Skeianetunet dateres tilbake 

til 1736 og er et av de eldste 

kjente byggene i Sandnes. 

Den idylliske eldreperlen 

Skeianetunet eldresenter er en trivelig og historisk oase midt i et av Rogalands 

aller flotteste turområder. Brukerne kan ikke få skrytt nok av miljøet, dugnadsånden 

og historien. 

Skeianetunet ligger i enden av 

Sandvedparken, byens 3,5 kilometer 

lange grønne lunge. I parken kan man 

spasere langs Storånå fra Ganddal 

i idylliske omgivelser til man ender 

opp på det fredede Skeianetunet. 

Skeianetunet består av tre bygninger. 

Hovedbygget er det eldresenteret som 

disponerer, og Sandnes kommune har 

omgjort det andre huset til sin offisielle 

representasjonsbolig. Sandnes 

kunstforening holder til i det såkalte 

Sandvehuset. Dette huset sto opprinnelig 

i et annet område i byen, men 

ble flyttet til Skeianetunet på slutten 

av 80-tallet. I en ung by som i dag er 

landets raskest voksende er Skeianetunet 

blant de best bevarte historiske 

bygningene. Skeianetunet var egentlig 

skysstasjon og sentralt i Sandnes, som 

alltid har vært et kommunikasjonsknutepunkt 

i regionen. 

Sjel 

Har du først trådt innenfor den lave 

døren ved Skeianetunet eldresenter vil 

eimen av gammel kultur og historie. 

I tillegg vil duften av nystekte vafler 

og nykokt kaffe få deg til å slå deg 

ned i sittegruppene sammen med de 

mange faste brukerne. I den nordre 

delen av bygningen samles de eldre 

rundt bordene og spiller bridge. Den 

søndre delen er reservert den mer 

uformelle praten. Det er lett å komme 

i prat med brukerne. En av de mest 

ivrige lokalhistorikerne, Karl Øvestad, 

tar tak i de fleste besøkende som 

viser et snev av interesse for byggets 

historie og viser med glede rundt i 

bygget. Ingebret Ravnås, tidligere 

30

markedssjef i Block Wathne, er en av 

de faste gjestene. Den siste tiden har 

han også fått ansvaret for en av de 

mest tradisjonsrike aktivitetene ved 

eldresenteret. 

– Hver dag leser vi opp spalten “20 

spørsmål” i Rogalands Avis. Jeg har 

blitt oppleser. Vi er veldig bevisste på 

spørsmålene, og dersom det er feil i 

spørsmålene blir vi irriterte, smiler han. 

Blant de andre faste aktivitetene 

finner vi Damenes aften og allsang. 

– Det er et koselig gammelt hus som 

er preget av stor trivsel og en fin tone 

mellom brukerne, slår Ravnås fast. 

Fredet 

Bygningen er blant de eldste i Sandnes. 

Den ble oppført i 1736 og ble fredet 

så langt tilbake som i 1923. Blant ildsjelene 

som har vært med på å prege 

huset er Magnus Volden. Han satt 

lenge i brukerstyret i huset. 

– Det som er spesielt med huset er 

atmosfæren og miljøet blant brukerne. 

Her samles tidligere ordførere, 

næringslivstopper og ellers likt og 

ulikt av folk, sier Volden, 

På tross av den unike historien har 

Skeianetunet vært truet flere gangen. 

På 70-tallet var bygget svært nedslitt, 

og enkelte krefter i kommunen ville 

helst rive hele bygningsmassen. Det 

fikk heldigvis Lions Club i Sandnes 

satt en stopper for. Etter lang tids 

dugnad ble huset åpnet som eldresenter 

i 1977. 

Presset 

Men også i nyere tid har krefter i 

kommunen forsøkt å sette en stopper 

for driften. Sandnes kommunes 

rådhus ligger rett over på andre siden 

av riksveien, og senest i fjor ønsket 

rådmannen å kutte driftstøtten. Det 

fikk han ikke politikerne med på. 

– Vi kunne sikkert funnet andre 

steder dersom Skeianetunet ble lagt 

ned, men det ville aldri vært det 

samme. Her er det kultur i veggene, 

sier Volden. 

Blant de som kjempet hardest mot 

rådmannen var Laura Hiort, mangeårig 

bystyremedlem i Sandnes for 

Høyre. Hun satt i bystyret fram til en 

alder av 82 år. 

– Hun var en av de som presset på for 

å lage eldresenter på Skeianetunet på 

70-tallet, forteller Ingebret Ravnås. 

Hiorts engasjement trekkes fram av 

mange, og vil nok bli husket i mange 

år for sin innsats. Hiort gikk nylig 

bort, 95 år gammel. 

Magnus Volden har tidligere vært leder 

av brukerstyret. Denne mandagen har 

han fått ansvaret for de 20 spørsmålene. 

Skeianetunet har vært i drift som 

eldresenter siden 1977. 

”20 spørsmål” er fast spalte i Rogalands Avis. Opplesning av spørsmålene er fast 

innslag på Skeianetunet eldresenter. 

31

Dugnad 

Støtten fra kommunen har imidlertid 

blitt redusert flere ganger, og det har 

ført til at brukerne må stille opp på 

dugnad oftere. 

– Vi har faste fellesdugnader der de 

som kan stiller opp. Mange brukere 

legger svært mye tid i dette. Huset er 

jo en perle og en helt suveren plass, 

sier Ravnås. 

Huset leies i dag også ut til klubber, 

foreninger og lag. Forutsetningen 

er at de som leier må være fra 60 år 

og oppover. Magnus Volden er ikke 

sikker på om byens innbyggere er 

bevisst kulturskatten i sentrum. 

– Nei, det er jeg slettes ikke sikker på 

om alle er klar over, smiler han. 

Diskusjon 

Mellom bordene går diskusjonen lett 

og ledig tidlig en mandag morgen. 

Enkelte ting er det imidlertid begrensninger 

på. 

– Vi skal helst ikke diskutere politikk 

og religion. Da blir det fort høy temperatur, 

humrer han. 

En annen påfallende ting ved Skeianetunet 

er at det er flest menn som 

er brukere. Vanligvis er det lettere 

å få damene til å være sosiale ved 

eldresentre. På Skeianetunet er det 

omvendt. 

– Det var lenge kjemisk fritt for 

damer her. Det har vi heldigvis greid 

å snu, smiler Volden. 

Av ØYVIND BEREKVAM (tekst og foto) 

Historien: 

Skeianetunet har vært på flere hender i årenes løp. Opprinnelig var det lensmann 

Hans Torson som i 1723 gården. Han solgte i 1752 men holdt unna 

Skeiane, som han så døpte til Ågård. «Her bygde han gilde hus, truleg dei 

som står der nå», skrev Ola Aurenes i sin gards- og ættesogebok om Høyland. 

Eiendommen ble så overtatt av Jonas Schanche Jonasen, som senere overlot 

det til ett av sine åtte barn, prost Bernhard Anton Jonasen. Etter dette ble 

Skeiane utviklet til økonomisk sentrum i det som den gang var Høyland 

kommune. Gårdsdriften stoppet i 1952, da den daværende eieren, flyttet 

gårdsdriften til Skogsbakken. Etter dette var bygningen bolig for Bernhard 

Anton Jonasens andre sønn, redaktøren Jonas Schanke Jonasen, og hans kone, 

operasangerinnen Soffi Schønning til ut på 70-tallet. Jonasen var blant annet 

redaktør både i Tidens Tegn, som senere ble VG og i Dagbladet Rogaland. 

Severdigheter: 

Runesteinen: Ligger like ved Skeianetunet. Steinen er fra 900-1000 e.kr. 

Innskriften med man-jærske runer og lyder er tydet til: “Torbjørn Skald reiste 

denne steinen etter Steintoer sin sønn, som falt i Danmark.” 

Sandnes kunstforening: Åpningstider: Torsdag kl. 15.00 - 18.00 

Søndag kl. 12.00 - 17.00 i utstillingsperioden, ellers etter avtale på telefon. 

Adresse: Jærveien 38, www.sandneskunst.no. 

Sandvedparken: Den idylliske parken er byens stolthet og flittig brukt av 

befolkningen. Sandved hagebruksskole anla parken på sin eiendom tidlig på 

1900- tallet. Kommunen har leid parken fra 1932, men er nå eier. Parken blir 

ofte benyttet til offentlige arrangementer av forskjellig slag. 

Sandnes kommune: 

• Sandnes kommune har over 60 000 innbyggere og er Norges 8. største by 

(9. største kommune). Sandnes er den hurtigst voksende by i Norge. Alt 

tyder på at veksten vil fortsette med samme tempo de neste årene. 

• De første tegn til bosetting kan spores tilbake hele 6-7.000 år. Men først fra 

1664 har vi konkrete registreringer om faste strandsittere. I 1860 fikk 

Sandnes status som ladested og kommune. 

• Sandnes var opprinnelig mest kjent for sin teglverk- og pottemakerindustri, 

mens produksjon av tekstilprodukter og sykler har satt byen på kartet i 

nyere tid. 

• Kommunen fikk miljøverndepartementets Miljøbypris i 1997 for ordningen 

med gratis sykler i sentrum. I år fikk Sandnes Bymiljøprisen sammen med 

Stavanger for systematisk og langsiktig samarbeid om miljøvennlig 

byutvikling. 

32

Som tiden går 

Ta kontakt med vårt 

nærmeste kontor eller 

vårt hovednummer 

37 14 94 50 

HuskeKlokka 

en talende klokke som 

hjelper deg å huske 

Min Historie 

er et tilrettelagt album for 

samtale og kommunikasjon 

MinneKlokka 

gir påminning opp til fem 

ganger om dagen 

Falck Vital AS 

post@falckvital.no 

www.falckvital.no 

Risør 

T 37 14 94 50 

Oslo 

T 22 02 11 90 

Bergen 

T 55 91 64 30 

Stavanger 

M 922 87 669 

KjempeKnotten 

gjør det lett å ringe 

Stemmeforsterker 

m/diskret nakkebøyle 

Sigvart Dagsplan 

gir en fin oversikt over dagen 

Trondheim 

T 952 16 633 

Aktive•seniorer 

Temakurs 

Datakurs 

Ferieopphold 

Opplevelsesreiser 

Seniorkurs 

Kontakt skolen for nærmere 

informasjon om kursene. 

3159 Melsomvik ( Stokke kommune i Vestfold ) 

E- post: post@seniorutvikling.no 

www.seniorutvikling.no 

T: 33 33 55 00 • F: 33 33 55 55 

NORSK SENTER FOR 

SENIORUTVIKLING 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

33

TRYGT BOLIGKJØP I UTLANDET 

Spania - Kypros - Hellas 

Atlas International `s lange erfaring 

( etablert 1979 ) sikrer deg den 

nødvendige tryggheten i 

kjøpsprosessen: Kontor i Norge, 

advokater, kundeserviceavd., 

forsikringsavd., møbelforretning, 

tekniskavd.,utleieavdeling 

(for Atlas kunder) m.m. 

Stort utvalg av nye og ferdigstilte 

boliger. Priser fra kr 800.000,- 

Velg en profesjonell og 

seriøs samarbeidspartner! 

Ring for mer info og gratis katalog 

E.mail:norge@atlasinternational.com 

TLF: 22 80 85 00 

34 

- for sikkerhets skyld 

www.atlasinternational.com

Er det hjerneslag 

Fra en venn fikk jeg en e-post fra 

USA med anmodning om å gjøre 

innholdet kjent for flest mulig mennesker. 

Det dreier seg om hvordan 

du kan oppdage hvis noen i din 

nærhet får et illebefinnende og faller 

om på grunn av hjerneslag. 

Historien jeg fikk, handlet om et 

hageselskap der en av de kvinnelige 

gjestene plutselig falt om. De ville 

ringe 113, men hun sa at hun hadde 

det bra og at hun bare hadde falt 

fordi hun hadde snublet i en stein på 

grunn av nye sko. De fikk reist henne 

opp, børstet av henne skitten slik at 

hun delta videre i selskapet, riktignok 

litt susete, men det gikk greit, tilsynelatende. 

Senere på kvelden ringte hennes 

mann og fortalte at konen var blitt 

kjørt til sykehus like etter at de kom 

hjem og at hun døde der, av hjerneslag. 

Hadde noen i selskapet visst 

hvordan man kan oppdage at slike 

fall eller plutselige illebefinnende 

skyldes hjerneslag, så kunne antagelig 

denne kvinnens liv vært reddet. 

En nevrolog sier at hvis han får en 

slagpasient til behandling innen tre 

timer så kan han gjøre noe med de 

skadene et slag kan forårsake slik 

at pasienten blir helt frisk igjen. Det 

hele er avhengige av at man raskt kan 

identifisere at det dreier seg om et 

hjerneslag. Det kan være vanskelig, 

særlig hvis man ikke vet hvilke tegn 

man skal se etter. Det at man ikke 

oppdager et hjerneslag tidsnok kan 

være katastrofalt. 

Ta deg det minuttet det 

tar å lese følgende råd: 

Leger sier at alle kan avsløre om 

det dreier seg om hjerneslag ved å 

gi den som får et illebefinnende tre 

enkle oppgaver: 

1 – be personen om å smile 

2 – be personen om å si en enkel 

setning, (sammenhengende) 

f. eks. ”det er pent vær i dag” 

3 - be personen om å løfte begge 

armene 

Et annet tegn du kan se etter er: 

Be personen stikke ut tungen. Hvis 

tungen er bøyd, eller går til den ene 

eller andre siden, kan det også være 

et tegn på hjerneslag. 

Hvis personen har problemer med 

bare en av disse oppgavene så ring 

straks 113 og tilkall ambulanse ved 

å beskrive symptomene. 

Hvis hver den som leser dette sørger 

for at 10 andre personer lærer seg 

dette så vil det alene redde minst et liv. 

Med livgivende hilsen 

Odd Grann 

Kom i form med Seniorsaken og SATS 

Bestem deg i dag – bli en sprek senior 

Dette er SATS-avtalen 

Seniorsaken har inngått en samarbeidsavtale med SATS som gir deg som er medlem i Seniorsaken store fordeler når du trener 

på et av SATS` 35 sentre over hele landet. For bare kroner 290,- i måneden kan du trene så mye du vil frem til klokken 16.00 

på hverdager og så lenge du vil i helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. 

Slik blir du medlem 

Ta med deg medlemsbevis i Seniorsaken samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste SATS-senter, åpningstider og timeplan 

finner du på www.sats.no. Du finner også en link på www.seniorsaken.no. Medlemmer av Seniorsaken som allerede er medlemmer 

av et SATS-senter, og som ønsker å gå over til disse betingelsene, kan kontakte sentret for å fornye medlemskontrakten. 

35

- Alle menn får 

prostataproblem 

SAS-HOTELLET: Alle menn får før eller siden prostatakreft. 

Men det er slett ikke alle prostatapasienter som 

trenger aggressiv behandling. 

Det er noe av budskapet i de ti 

folkemøtene Seniorsaken arrangerer 

i samarbeid med PROFO. Prostatakjertelen 

er mannens svøpe, og det 

er hevet over enhver tvil at prostatakreft 

er en trussel alle menn må ta 

på alvor. Kreftregistret kan dokumentere 

at prostata forekommer hyppigere 

enn for eksempel brystkreft. 

Men diagnosene har åpenbart høyst 

forskjellig status innenfor vårt helsevesen, 

og mannens underliv ligger 

lavt på skalaen. 

- I Oslo finnes det 52 gynekologer 

med driftstilskudd. I den samme hovedstaden 

er det EN (1) urolog som 

har driftstilskudd. Samtidig vet vi at 

menn lever om lag fem år kortere enn 

kvinner, og dersom situasjonen hadde 

vært omvendt ville vi åpenbart stått 

overfor et betydelig politisk likestillingsproblem, 

sa lege og rådsmedlem 

i Seniorsaken, Kjell Olav Svendsen 

under møtet på SAS-hotellet i Oslo 

forleden. Møtet samlet nesten 300 

ivrige tilhørere, og publikum gav 

toppkarakter til urolog Sven Löffeler 

fra Sykehuset Vestfold. 

Den fremgangsrike unge legen er 

allerede blant landets fremste eksperter 

på prostata, og han drøftet 

både diagnostisering og behandling i 

et foredrag som førte til øredøvende 

taushet i den fullsatte salen. 

- Blant 70-åringer er det 70 prosent 

risiko for å få prostataproblem, mens 

risikoen er 80 prosent blant 80- 

åringene. Det betyr at om du lever 

riktig lenge, vil du før eller siden få 

denne diagnosen om du er mann. 

Tre prosent av alle menn dør av 

prostatakreft, men det er ikke slik 

at alle med diagnosen må ha behandling. 

For oss i helsevesenet er en av 

utfordringene å finne de som virkelig 

har en livstruende prostata, sa Löffeler. 

Den tyskfødte legen brukte mye 

av sitt foredrag til å drøfte spørsmål 

knyttet til PSA-prøven. Han talte 

varmt for PSA som et verktøy, men 

understreket at man ikke må stirre 

seg blind på den. 

- PSA kan si mye om forløpet av 

sykdommen. Men en PSA-prøve på 

7 skremmer ikke meg umiddelbart, 

og definitivt ikke hvis prøven viser 

omtrent samme tall år etter år. Da 

er det mye mer bekymringsfullt med 

en PSA på 0,5 – som blir fordoblet i 

løpet av ett år. 

AV STEINAR EGGEN 

TORE HENNING LARSEN (FOTO) 

Torbjørn Holter (til venstre) er styreleder i Prostatakreftforeningen (PROFO) og har 

i høst reist land og strand rundt med budskapet om “den fordømte kjertelen” 

36

Sørlendingene inntok 

Sørlandet sykehus HF 

Leif Strøm, Odd Widar Stensrud 

og Kjell Andersen fra Seniorsakens 

interimsstyre i Vest Agder stilte 

mannsterke opp på ”Prostatamøtet” 

i Kristiansand. Kjell holdt innlegg om 

Seniorsaken, og Odd Widar og Leif 

delte ut SENIOR og informasjonsmateriell. 

Vel 150 sørlendinger hadde funnet 

veien til møtet som Leif betegner 

som en ubetinget suksess. 

Kjempefin seanse i Bodø 

- Mannfolk er pyser 

Han ser ut som en filmstjerne, og er prototypen på svigermors drøm. 

Han er tysk, lege/kirurg, med en medisinsk doktorgrad og urologi 

som spesialområde. Han er 34 år, gift med sin norske legekone, har 

to barn og er bosatt i Sandefjord på syvende året. 

Sven Löffeler har reist land og strand rundt sammen med Kreftforeningen 

og Seniorsaken for å sette fokus på mannens underliv, 

og det har han gjort til gangs! September skal i årene fremover bli 

prostatakreftmåneden i Norge. 

Selv om Trønderbandet DDE synger 

”Rompa mi, jeg er så glad i rompa 

mi” er norske mannfolk noen pyser 

når det gjelder å oppsøke lege generelt, 

og urolog spesielt. 

Fordommer kombinert med minimal 

kunnskap, gjør at bilen får regelmessig 

pleie og omsorg, kona blir grundig 

sjekket av gynekolog, mens mannens 

edlere deler blir neglisjert og overlatt 

til seg selv. 

I Oslo er det 53 privatpraktiserende 

gynekologer og 2 (to) urologer. Hvert 

år blir det diagnostisert flere tilfeller 

av kreft i prostata enn brystkreft, og 

unødvendig mange norske menn dør 

fordi man har kommet til lege for 

sent. Det vil PROFO og Seniorsaken 

gjøre noe med. Ned med buksa 

gutter! 

Tekst og foto: Tore Henning Larsen 

- En helt utrolig doktor, og en 

kjempefin seanse i Bodø, sa Seniorsakens 

lokale høvding Bård Moen 

etter Prostata-møtet i Bodø. I overkant 

av 60 Bodøværinger, de fleste 

med egne prostataerfaringer, hadde 

funnet veien til Tusenhjemmet 

aktivitetssenter for eldre. 

- Det er på tide at mannfolkan blir 

tatt på alvor sier Bård. Det er på tide 

at ”mannesaker” blir satt på dagsorden. 

Ære være Kreftforeningen 

og Seniorsaken for det! Neste år er 

det kanskje til og med penger til 

annonsering på budsjettet. Da 

kommer det tre ganger så mange! 

”Araberne” kom i stim 

Ikke vet vi hvorfor man kaller folk 

i Haugesund for ”Arabere”, men de 

kom i stim til Haugesund sparebank 

for å høre om PROFO og Seniorsaken. 

- Eg e voldsomt fornøgd, sa Seniorsakens 

Jarle Hageseter om samarbeidet 

med Kreftforeningen, møtet var en 

ubetinget suksess og vi fikk levert ut 

en masse brosjyrer og informasjonsmateriell. 

Nå må vi se hvordan 

vi skal følge opp i Haugesund og 

andre steder i Rogaland. Jeg føler 

at vi så absolutt seiler i medvind 

for tiden, sa Jarle. 

37

Seniorsaken kritiserer statsbudsjettet: 

Skriver brev til statsminister 

Jens Stoltenberg 

Statsbudsjettet 2007 har lite å by seniorene. Seniorsaken konstaterer at den 

rødgrønne regjeringen vant valget i 2005 på et løfte om en ny giv for landets eldre. 

Dette løftet er ikke innfridd. 

I brevet heter det blant annet: Herr 

statsminister Jens Stoltenberg! Er 

statsbudsjettet for 2007 et varsel om 

hva din regjering har tenkt å gjøre for 

seniorene i denne stortingsperioden, 

eller kan vi vente oss et krafttak i 

statsbudsjettet for 2008. På vegne av 

landets mange seniorer vil vi være 

svært takknemmelige for et svar. 

”Seniorsaken kan ikke se 

at rehabilitering av eldre 

pasienter har fått noen 

særlig oppmerksomhet i 

Helse- og omsorgsdepartementets 

budsjett for 2007. ” 

Statsminister Jens Stoltenberg 

vant valget på et løfte om et 

krafttak for seniorene. 

Foreløpig har han bidratt med 

svært lite. 

Seniorsaken skriver: På bakgrunn av 

”Omsorgsmeldingen”, som ble lagt 

frem en uke før statsbudsjettet, er 

det ikke unaturlig at vi ser på statsbudsjettet 

med skuffelse. Omsorgsmeldingen 

har mange gode analyser 

av problemene. Når det kommer til 

statsbudsjettet er virkemiddelbruken 

forbausende defensiv. 

38

Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak 

for å bekjempe diskriminering av 

eldre i arbeidslivet eller øke yrkesdeltagelsen 

for seniorer. En forsøksordning 

med seks-timersdag innenfor 

deler av forvaltningen, er en alt for 

sped begynnelse. 

Det er ikke øremerket penger til å 

styrke geriatrien. Unntakene er en 

bevilgning på 5 millioner kroner for 

å forberede en plan for demensomsorgen 

og en bevilgning på 5 

millioner kroner til studier av eldres 

levekår og helse – samtidig som 

regjeringen vil gjøre det vanskeligere 

å få refusjon for kjøp av demensmedisin. 

Ikke full sykehjemsdekning 

Det er ikke foreslått noen nye tiltak 

for å sikre full sykehjemsdekning. 

Regjeringen nøyer seg med å foreslå 

fire millioner kroner som skal bedre 

kvaliteten i laboratorietjenesten ved 

sykehjemmene. Etter vår mening er 

det en dramatisk forskjell i energien 

regjeringen viser på barnehagesiden 

og når det gjelder sykehjemssektoren. 

Seniorsaken kan ikke se at rehabilitering 

av eldre pasienter har fått noen 

særlig oppmerksomhet i Helse- og 

omsorgsdepartementets budsjett for 

2007. Dette er beklagelig, både fra et 

menneskelig perspektiv og et økonomisk. 

Manglende rehabilitering er lik 

invalidisering. Invalidisering av eldre 

mennesker øker presset på de kommunale 

tjenestene. 

Statsbudsjettet 2007 har heller ingen 

ting å by minstepensjonistene. 

Urettferdigheten som ligger i at 

minstefradraget for pensjoner er 

lavere enn for lønnsinntekter, består. 

Naturligvis er det prisverdig at 

regjeringen foreslår én million kroner 

til støtte for en krisetelefon for eldre 

som er utsatt for vold. Det er også 

prisverdig at det er foreslått til sammen 

10 millioner kroner til kulturtiltak 

for eldre. Seniorsaken er opptatt 

av forebyggende helsearbeid knyttet 

til kultur, musikk og livsglede. Vi 

skulle imidlertid gjerne sett at kulturtiltak 

for eldre ble en permanent 

ordning og et virkemiddel både som 

forebyggende tiltak og som et ledd i 

rehabilitering. 

”Ingen ting i statsbudsjettet 

tyder på at regjeringen har 

tatt høyde for de kompetansekrav 

som lovverket 

stiller til medarbeiderne 

i omsorgsyrkene. ” 

10 000 nye omsorgsarbeidere 

Regjeringens hovedsatsning på 

seniorer og eldre, synes å være løftet 

om å ansette 10 000 nye omsorgsarbeidere 

i løpet av en femårsperiode. I 

realiteten er det ingen nysatsning det 

her er tale om, men en videreføring 

av trenden som har vært på denne 

sektoren de siste årene. Dermed 

kunne vi anta at målet om 10 000 

nye medarbeidere i omsorgssektoren 

blir realisert uten at regjeringen foretar 

seg noe særlig. 

Nå vi likevel ikke tror at regjeringen 

vil lykkes med dette, er det fordi 

ingen ting i statsbudsjettet tyder på 

at regjeringen har tatt høyde for de 

kompetansekrav som lovverket stiller 

til medarbeiderne i omsorgsyrkene. 

Allerede i dag består hele 35 prosent 

av omsorgssektoren av ufaglært 

arbeidskraft. Skulle regjeringen ha 

noe håp om å nå sitt mål om et løft i 

omsorgsarbeidet, måtte den gjøre noe 

for å sikre rekruttering og fagopplæring. 

Det innebærer blant annet 

nye grep i arbeidsmarkedspolitikken 

og lønnspolitikken. Behovet for styrket 

ledelse og bedre arbeidsforhold 

innenfor omsorgssektoren, gjenspeiles 

i et høyt sykefravær. Heller ikke på 

dette området har regjeringen varslet 

tiltak for å bedre situasjonen. 

Eldre får regningen 

Hva får så de eldre i statsbudsjettet 

2007 De får regningen: Arbeidsgiveravgiften 

for arbeidstagere over 

62 år økes. Skattefradraget for den 

som sparer i livrente eller IPA til 

egen alderdom er falt bort. Taksten 

på eiendom økes med 10 prosent 

og aksjer/verdipapirer skal formuesbeskattes 

100 prosent. Eldre som har 

liten inntekt, men formue i form av 

hus, hytte og oppsparte midler, får 

dårligere råd som en følge av årets 

statsbudsjett. 

FAKTA 

Ingen effektive tiltak mot 

aldersdiskriminering i yrkeslivet 

Ingen virkelig satsning 

i geriatrien 

Ingen effektive tiltak for full 

sykehjemsdekning 

Ingen nye tiltak for 

rehabilitering av eldre 

Ingen oppmuntring 

til minstepensjonistene 

39

BREV 

HELSEDEBATTEN 

”Overhørt fra en sykeseng..” 

Hvem får plass i en sykeseng når behovet er der Fortrinn gis til idrettsskader, 

alkoholskader og skader etter vold på gateplan og i hjemmet. Det er min 

erfaring etter å ha ligget et døgn bak et forheng og hørt alt som skjer både 

dag og natt. 

Det var rørende å ligge bak mitt forheng og lytte på samtalene. Gode 

søstere gikk omkring og trøstet de som kom inn som øyeblikkelig hjelp. 

En pasient skilte seg ut. Rett overfor meg lå en gamlemor på 90. ”Jeg har 

så dårlig pust”, hørte vi. ”Jeg er et vrak av et menneske og jeg bor alene!” 

Det sa hun mange ganger i løpet av natten. Hun fikk surstoff og intravenøst, 

og søstrene stelte godt med henne. 

Så ble det dag og den gode søster måtte gi henne beskjed fra overlegen, som 

ikke hadde sett til gamlemor, at nå skal du reise hjem. ”Hjemmesykepleien 

venter på deg”. ”Ja, hvis de kommer så”, svarte hun. ”Du har lungebetennelse, 

så du får medisiner”, sa søster. ”Ja, men jeg bor alene”, innvendte hun. 

Min venninne som har arbeidet i 30 år med slike pasienter som sykepleier, 

ville helst gråte. Hun satt ved sengen min. ”Drosjen kommer snart”, hørte 

vi sykesøster sa. ”Kan jeg få ligge i sengen så lenge, for jeg er jo et vrak av 

et menneske”, spurte gamlemor. Det fikk hun lov til. Etter en stund ble hun 

geleidet ut av et par søstere. Min venninne og jeg sa til hverandre: ”Kan hun 

ta hånd om tabellettene selv, og er det varmt i leiligheten når hun kommer 

hjem” 

Jeg spurte den gode søster om ”hvem som er overlege”. Da svarte hun med 

et lite smil: ”Det aner jeg ikke, for de skifter fra dag til dag”. Selv fikk jeg 

samme beskjed som gamlemor: ”Du er frisk og skal reise hjem i dag.” Jeg 

forlangte en samtale med en overlege ved hjerteavdelingen. 

Er det ikke utrolig at man har bygget et splitter nytt sykehus der minst 

ti pasienter kan ligge å høre alt som blir sagt til hver enkelt pasient Vi har 

snakket mye om gamlemor i disse dager, min venninne og jeg. Burde hun 

ikke hatt krav på en sykeseng til lungebetennelsen var over og pusten 

normal I det minste burde hun ha litt overført til et skikkelig sykehjem, 

men sykehjemmene i Tønsberg er nedlagt og erstattet med leiligheter. 

Borghild Skorge 

Tønsberg 

40 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

Fyll ut kupongen i dag 

og send inn, eller gå til 

www.vl.no/gratis 

Voksen avis 

i vekst søker 

modne, moderne 

mennesker. 

PRØV OSS 

GRATIS 

I 2 UKER! 

Vårt Land er over 60 år. Det er ingen alder! Hverken for aviser eller 

mennesker. Vi føler oss modne, men ikke gamle. Men litt for voksne 

til å ta del i et hesblesende sensasjonsjag. Det betyr ikke at vi 

glemmer NYHETENE. Tvert om. 

Men vi vil gjerne formidle nyheter på en måte som gjør at vi forstår 

litt mer. Litt mer SAMMENHENG. Litt mer HVORFOR. Du kan godt si 

vi dyrker REFLEKSJONEN der andre dyrker sensasjonen. 

Et slikt avisalternativ gir leserne RO til å fordype seg, ROM for den 

gode samtalen og TID til å forklare hvorfor noe skjer. 

Vi tror det kan gjøre oss litt klokere. Hver dag. 

Allerede abonnent GI BORT Vårt Land til 

noen du tror kan ha glede av den! Venner 

eller familie. Eller kanskje en institusjon 

Du kan gjerne gi bort flere abonnementer! 

Gå da til www.vl.no/gratis 

Tlf. 22 310 350 E-post: kunde@vl.no 

Fyll ut om DU 

gir bort avisen 

GRATIS. 

»» 

Givers navn: 

Adresse: 

Postnr.: 

Tlf.: 

Sted: 

E-post: 

»» 

Vårt Land 

GRATIS 

I 2 UKER 

Ja! Jeg vil gjerne prøve Vårt Land i 2 uker GRATIS. 

Navn: 

Adresse: 

Oppgang: 

Etg: 

Postnr.: 

Sted: 

Tlf: 

Mob: 

Fødselsår: 

E-post: 

GRSENIOR06 

SVARSENDING 1203 

0090 Oslo

Søt barnebok 

fra eldrebølgen 

Solveig Bendiksen er medlem av ”Eldrebølgen”. 

Nå har hun skrevet barnebok, en perfekt gave 

for beste- og oldeforeldre. Hun leste fra sin bok 

om Bendik på siste Seniorcruise til Kiel og lover 

å dukke opp på flere av Seniorsakens arrangementer 

med en liten stabel bøker. 

Boken heter Bendik, akkurat som hovedpersonen. 

Bendik er nordnorsk. Han fyller syv år 

på oldefarens fødselsdag den 8. oktober. 

I begynnelsen er han en liten særling, men 

så blir han venn med Timmy, som har bodd 

i Stavanger, Moss, Fredrikstad og Oslo, og som 

har aner fra Indias silke- og porselenshandlere. 

Timmys forfar var seilskuteskipper og forelsket 

seg i en vakker jente der borte i Østen. Bendik 

skjønner ikke at hun kunne reise fra moren 

sin og til England. Men de var vel så forelsket. 

Bendik har dessuten en skummel nabo og 

må igjennom tunge dager. Skolestart blir en 

skikkelig oppvåkning for ham. Han 

bor på gården foreldrene driver ved siden av 

andre yrker. Fem dager før jul, mens han 

venter på besteforeldrene skjer det noe… 

Den som vil vite mer må kjøpe boken.

Gjennom en 

oldefars briller 

JAHN OTTO JOHANSEN 

Å reise er å leve 

■ Etter at jeg ble pensjonist (og har mer meningsfylte 

oppgaver enn noen gang!), har min ”darling companion” 

og jeg loset tusener av fantastiske mennesker til Berlin, 

Praha, Amsterdam, St. Petersburg og alle hovedstedene 

og store havnebyer rundt Østersjøen. Vi har holdt foredrag 

om historie og kultur og har opplevd en enestående 

interessante fra et publikum som må betegnes som 

”voksen ungdom”. Det er personer i pensjonsalderen eller 

som er på vei dit, de har god råd, ofte god utdannelse og 

de representerer mange yrker, fra professorer 

og leger til fiskere og rørleggere. 

■ Disse reiselystne mennesker har det til felles at du vil 

se mer av denne verden før de skal over i den neste, og 

de er enormt vitebegjærlige og nysgjerrige. Jeg pleier å si 

at journalister kunne lære av deres måte å stille spørsmål 

på. Dessuten representerer de et kolossalt fond av livsvisdom 

og erfaringer. Vi har støtt på de utroligste skjebner 

på disse reiser. Mange av dem kunne ha fortjene en bok 

om seg selv og sitt liv. Det ville ha vært av stor interesse 

og ikke minst hjelp for mange å lese om disse skjebner. 

Folk åpner seg mer på en reise enn i dagliglivet. 

■ En ny livsstil 

Å reise er blitt en ny livsstil for stadig flere mennesker. 

Ca 80 prosent av alle nordmenn foretar en reise i løpet 

av året. Nordmenn er faktisk de som reiser mest i verden 

i forhold til folketallet. Og over hele kloden er det nå 

over 800 millioner mennesker som hvert år krysser 

landegrensene, og da regner jeg ikke med flyktninger. 

Det er jo en enorm folkevandring, og bortsett fra de som 

absolutt skal se problemer i alt, er denne reisevirksomhet 

positiv. Den gir arbeid og inntekter til millioner av 

mennesker, og den kan skape mellomfolkelig forståelse, 

i hvert fall hvis man er interessert i kultur og levesett hos 

de folkeslag man besøker. Det er i hvert fall de som vi 

har hatt det privilegium å reise med. 

■ Stadig flere seniorer reiser 

I denne gruppe blir seniorene stadig flere. De har tid, 

og de har i dag bedre råd enn noen gang. For mange 

er det faktisk billigere å spise og drikke i utlandet enn 

hjemme i høykostlandet Norge. Og da tenker jeg ikke 

først og fremst på de mange som har ”hytte” i Spania, 

Italia eller Portugal. Hvert år kjøper over 10 000 nordmenn 

bolig i utlandet, og det synes jeg ikke de skal ha 

dårlig samvittighet for. Selv leier vi i perioder ”hytte” 

i Berlin, der det fortsatt er rimeligere å leie eller kjøpe 

leilighet enn i noen annen europeisk hovedstad. 

■ Sjekk reisebyråene! 

Men mange eldre foretrekker å reise i gruppe, slik blant 

annet Seniorbevegelsen og Kystopplevelser er så flinke 

til å arrangere. Det er også mange seriøse reisebyråer 

som satser på seniorer som vil ut for å oppleve og lære, 

ikke bare drikke og spise billig. Men det er også mange 

som fusker i faget, så her skal man være på vakt. Det er 

viktig å sjekke hvilke turoperatører som er seriøse og at 

man får igjen for pengene slik at forventningene svarer til 

prisen. Jeg har med enkelte byråer opplevd saker og ting 

som vi og våre medreisende gjerne skulle ha vært foruten. 

Hvis folk ikke får det de har betalt for, hjelper det 

ikke med kvasilyrisk godsnakk. 

■ Vekk fra hverdagens grå skruer 

Mange seniorer forteller oss at for dem er det å reise blitt 

å leve. I bunnen ligger det en slags nysgjerrighet på 

verden der ute og et ønske om å bryte opp fra hverdagen, 

mener min kone som er enda mer sosial enn jeg og får 

medreisende til å åpne seg. Hun siterer gjerne kunstneren 

Ludvig Eikaas om at det gjelder ”å komme vekk fra hverdagens 

små skruer”. Vi vil erobre verden. Vi vil se nye 

steder. Min kone utelukker ikke at innerst inne er vi alle 

nomader. Å reise er blitt en livsstil for mange i vår alder, 

ja, for mennesker som er langt eldre enn oss. Det er 

utrolig å se hvordan personer med fysiske skavanker 

som følger med alderen, likevel kommer seg opp og ut. 

Mange unge kunne lære av dem. 

■ Å reise langsomt 

Å reise er for seniorer blitt et uttrykk for en bedre livskvalitet, 

men det er også en del av den globalisering 

som det snakkes så mye om. Stadig flere av oss føler oss 

hjemme flere steder i verden, selv om dette ikke betyr at 

vi er flinke nok til å blande oss med de ”innfødte”. Mitt 

livs medreisende og jeg foretrekker å reise med båt eller 

tog fremfor fly, men buss er også greit fordi personer som 

er bevegelseshindret da får en sjanse de ellers ikke ville 

ha fått. I bussen underveis kan det holdes foredrag, 

synges og fortelles gode historier. 

Da går bussreisen fort. Men alt skal ikke nødvendigvis 

gå så forferdelig fort. Når Hans Christian Andersen sa 

at ”å reise er å leve”, så mente han langsom reise. Den 

store eventyrforteller reiste for hundre år siden rundt i 

verden, og han reiste langsomt. Det bør vi også ta tid til. 

43

Voksen avis 

i vekst søker 

modne, moderne 

mennesker. 

RO 

Av Une Bratberg* 

* 

Une Bratberg er redaktør i Vårt Land 

Løype! Medier i farta! 

Aldri har mediemangfoldet vært større. Og nyhetsstrømmen 

raskere. Informasjonssamfunnet har gitt 

oss mange nye muligheter. Men også utfordringer. 

Tempoet gjør at vi ikke helt oppfatter, mengden at vi 

ikke makter å se helheten. Vi vet derfor at det er 

behov for en avis som gir Ro til å fordype seg. 

Vårt Land vil være en avis som gir plass for historiene 

som ikke lar seg fortelle gjennom noen korte linjer 

på en skjerm. Hver eneste dag. 

Og i helgene presenterer vi en rekke historier til 

å fordype seg i: Som kan utfordre, ikke med formål 

å provosere, men for å stimulere både hode og hjerte. 

Vi er sikre på at også du vil la deg berøre.

Vårt Land er over 60 år. Det er ingen alder! 

Hverken for aviser eller mennesker. Vi føler oss modne, men ikke gamle. Men litt for voksne til 

å ta del i et hesblesende sensasjonsjag. Det betyr ikke at vi glemmer NYHETENE. Tvert om. 

Men vi vil gjerne formidle nyheter på en måte som gjør at vi forstår litt mer. Litt mer SAMMENHENG. 

Litt mer HVORFOR. Du kan godt si vi dyrker REFLEKSJONEN der andre dyrker sensasjonen. 

Et slikt avisalternativ gir leserne RO til å fordype seg, ROM for den gode samtalen 

og TID til å forklare hvorfor noe skjer. 

Vi tror det kan gjøre oss litt klokere. Hver dag. 

Ro Rom 

Tid 

til å fordype seg. 

til å forklare 

hvorfor noe skjer. 

for den 

gode 

samtalen. 

PRØV OSS 

GRATIS 

BESTILL I DAG! 

Se vår annonse med 

bestillingskupong et 

annet sted i dette 

bladet. Eller gå til 

www.vl.no/gratis 

I 2 UKER! 

www.vl.no/gratis

Advokat 

Lillys hjørne 

MED ADVOKAT LILLY MARIE KONGEVOLD 

Når du mister kontrollen 

– la andre ta kontroll! 

■ Som advokat har jeg gjerne oppdrag med å bistå personer 

som kommer på institusjon. Årsaken til at det er 

behov for min hjelp kan være at den det gjelder er uten 

familie eller at familien bor utenbys eller utenlands. I 

slike tilfeller starter jeg med å hente inn fullmakt som 

dokumenterer at jeg bistår vedkommende. Institusjonen 

blir underrettet om at jeg tar hånd om posten samt om 

at eventuelle praktiske spørsmål kan rettes til meg. Jeg 

sørger for at regninger blir betalt, kontrollerer at det 

beregnes riktige oppholdsutgifter, sørger for selvangivelse 

og kontroll av ligningen samt andre ting som det 

vil være naturlig å ta hånd om. Det kan for eksempel 

hende at vedkommende ønsker telefon på rommet sitt 

på institusjonen, slik at han kan holde kontakt med 

slekt og venner. 

■ I Skien skjedde det som man nærmest skulle tro 

var umulig. Kommunen er den som typisk krever 

inn oppholdsutgifter og faktisk vet at vedkommende 

befinner seg på institusjon. Det skulle være nærliggende 

å tro at kommunen – eller saksbehandlerne der 

– dermed skjønte at her måtte det ha skjedd en glipp. 

Saksbehandlerne vil nok straks beskytte seg bak at man 

jobber på ulike avdelinger og derfor ikke kan ha full 

oversikt – man vil i tillegg bli møtt med at det er huseieren 

selv som har ansvar for at betaling skjer. 

■ Det er ikke nødvendigvis slik at man løser problemet 

ved autogiro. Husk på uønskede telefonselgere som 

overtaler deg til å bestille varer som skal betales med 

autogiro. Man ønsker jo ikke å komme i den situasjon 

at man står med åpen 

lommebok. 

■ Man bør nok heller peke ut en bestemt person som 

får ansvar og fullmakt for å ivareta interessene til den 

som er på institusjon. Sa jeg ansvar Husk at utakk 

kan være verdens lønn – når jeg tar på meg ansvar for 

å gjøre et oppdrag, så er det nettopp ansvar vi snakker 

om, og jeg tegner faktisk ansvarsforsikring. Vær derfor 

nøye med hvem du gir dette ansvar til og skulle du bli 

bedt om å ta på deg ansvar, så vurder nøye om dette er 

et ansvar du er villig til å ta på deg. 

■ Sørg for kontroll! 

Seniorsaken trenger: 

FRIVILLIG ARKIVAR! 

Seniorsaken trenger å få orden på arkivet. Er det noen med erfaring som arkivar som kunne 

tenke seg på frivillig basis å lage et arkivsystem for oss Vi kan tilby et hyggelig og aktivt miljø, 

seniorpolitisk inspirasjon og mye papir. Vi holder til i Holbergsgt. 19 i Oslo. Henvendelse til 

Tore Henning Larsen på telefon 23 36 43 00. 

46

Seniorer 

og skatt 

JON H. STORDRANGE ADM. DIREKTØR 

SKATTEBETALERFORENINGEN 

Uheldige skatteøkninger 

Store forventninger og mye spenning var knyttet til den 

rød-grønne regjeringens første egenproduserte statsbudsjett. 

Det var også unormalt mange lekkasjer og 

spekulasjoner i forkant av fremleggelsen 6. oktober. 

Skatte- og avgiftsinntektene til stat og kommune øker 

automatisk med 40 milliarder kroner på grunn av de gode 

tidene. Da skulle man tro at det var forholdsvis enkelt å 

få saldert statsbudsjettet uten skatteøkninger. Regjeringen 

har likevel valgt å heve skattene til 2004-nivå og dermed 

med 2,1 milliarder kroner, noe som er i tråd med Soria 

Moria-erklæringen. 

Skattebetalerforeningen er kritisk til denne skatteskjerpelsen, 

som blant annet gir seg utslag i høyere formuesskatt. 

Dette gjøres ikke via økte satser, men gjennom 

en oppjustering av ligningstaksten på bolig med 10 

prosent, økning av formuesgrunnlaget for aksjer og aksjefond 

fra 80 til 85 prosent av reell verdi og en tilsvarende 

økning fra 80 til 100 prosent for rentefond. Formue er 

som regel bygget opp via plassering av allerede beskattede 

lønnsinntekter. Det er dermed en urettferdig dobbelbeskatning, 

som i stor grad rammer vanlige skattebetalere 

med gjeldfri bolig og en viss reservekapital i bank eller 

aksjefond. 

I tillegg økes toppskatten ved at innslagspunktet for 

høyeste sats på 12 prosent blir senket fra 750.000 kroner 

til 650.000 kroner. Samtidig blir nivået for laveste sats 

kun økt fra 394.000 til 400.000 kroner - eller 1,5 prosent. 

Denne burde vært hevet til 412.000 kroner for å holde 

følge med inntektsveksten, og denne underreguleringen 

medfører at 65.000 flere må betale toppskatt i 2007. 

Dette er personer med helt ordinære inntekter. Med en 

marginalskatt på 44,8 prosent blir også interessen for å 

jobbe overtid redusert, noe som er svært uheldig så lenge 

det er mangel på arbeidskraft innen viktige sektorer. 

Statsbudsjettet viser også at regjeringen opprettholder 

forslaget fra revidert nasjonalbudsjett i mai om å fjerne 

alle skattemessige fordeler knyttet til individuelle pensjonsavtaler 

eller IPA og livrenter. Denne endringen og 

våre argumenter for å bevare skattefavoriserte pensjonsordninger 

ble kommentert i forrige utgave av Senior, og 

Skattebetalerforeningen har de siste ukene jobbet aktivt 

på flere felt for at dagens ordninger skal bli opprettholdt. 

I skrivende stund ser det også ut til at skattefordelene ved 

individuelle pensjonsavtaler og livrente kan bli videreført 

som et kompromiss knyttet til den nye pensjonsmeldingen, 

som ble lagt frem i slutten av oktober. 

På den positive siden kan det nevnes at det gis en viss 

skattelettelse til personer med inntekt under 200.000 

kroner, noe som er riktig og kan bidra til å frigjøre 

arbeidskraft ved at flere deltidsansatte velger å øke sin 

stillingsbrøk. Samtidig kan studentene glede seg over at 

frikortgrensen heves fra 30.000 til 40.000 kroner, og en 

omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning kan 

gjøre det rimeligere å kjøpe sikre familiebiler med CO2- 

vennlige motorer. 

Skattebetalerforeningen 

tlf 22 97 97 00 

www.skatt.no 

47

Kjerringa 

mot strømmen 

SIDSEL MØRCK 

Rare grenser 

■ Tallene møter oss overalt på vår vei gjennom livet. 

Årstall og telefonnummer, fødselsdager og postnummer, 

pinkoder og personnummer… Og i form av pensjonsalder: 

Vil du ikke, så skal du – ut! 

■ For å kjøre bil i høy alder, trenger man som kjent å bli 

godkjent etter et legebesøk. Men samme prosedyre følges 

ikke når det gjelder å bli godkjent for arbeidsinnsats 

i tilsvarende periode av livet. Her er vi langt på vei 

umyndiggjort av samfunn, arbeidsgiver og generell 

holdning. Gammel er gammel – basta! 

■ Det er mye diskusjon om avtalefestet pensjon – AFP 

– og med god grunn. På den ene siden kan den gi trofaste 

slitere en verdig avgang fra arbeidslivet - forhåpentlig 

etterfulgt av noen gode og friske år som pensjonister. 

På den andre siden kan den være et effektivt redskap for 

arbeidsgivere som vil kvitte seg med 60-åringer, selv om 

de er høyst arbeidsføre. 

■ Seniorenes plass i arbeidslivet er et komplisert tema, 

og bastante konklusjoner er det umulig å trekke. De eldre 

har individuelle særtrekk når det gjelder evner og energi, 

helse og humor, laster og lyster. Variasjonen er spesielt 

stor i denne gruppen – etter erfaring gjennom et langt liv. 

■ Derfor er det selvsagt også stor variasjon i forholdet 

til jobb! For noen betyr jobben først og fremst penger 

- mulighet for å brødfø seg selv. Her kan pensjonsalderen 

fremstå som noe attraktivt ved at man endelig er fri fra 

åket. For andre betyr jobben først og fremst trygghet 

- mulighet for å fungere innenfor et fellesskap. Her kan 

pensjonsalderen virke skremmende ved at faste holdepunkter 

forsvinner. For andre igjen betyr jobben det 

samme som interesse - mulighet for å realisere og 

eksponere seg selv. Her kan pensjonsalderen virke 

destruktivt ved at viktige livsnerver kuttes. 

■ Dette er selvfølgelig skjematisk. Men individuelle forskjeller 

er ikke interessante når pensjonsalderen fastsettes. 

Ikke når skolealderen fastsettes heller. Eller når alderen 

for å ta sertifikat fastsettes. Men individuelle forskjeller 

blir tatt hensyn til når det gjelder fortsatt bilkjøring. Det 

er rart! 

■ Ikke det at vi ønsker oss aldersgrense på bilkjøring 

– men derimot oppmykning av andre aldersgrenser. Det er 

ikke sikkert alle barn tter! Det er heller 

ikke sikkert at alle er ubrukelige i arbeidslivet i slutten 

av 60-årsalderen. 

■ Hvorfor har vi ikke større valgmuligheter til å fortsette 

i jobb – de som vil! For i vår markedsorienterte tid er det 

nettopp valget som står i fokus: Vi kan velge mellom et 

utall forskjellige shampoer, suppeposer, ukeblader, truser, 

filmer, gardiner, brødsorter…men altså ikke å bruke 

arbeidskraften til glede for samfunnet og oss selv så lenge 

vi vil. Rart! 

SENIORSAKEN – DIN FREMTID 

Meld deg inn i Seniorsaken i dag! 

Enkeltmedlemskap koster kroner 290 og familiemedlemskap kroner 360 per år. 

Ring telefon 22 36 42 00 for medlemskap. Faktura blir sendt i posten. 

Vi ønsker deg velkommen som medlem! 

Seniorsaken, Holbergsgt. 19, 0166 Oslo. E-Post: info@seniorsaken.no 

Mer informasjon på 

www.seniorsaken.no 

48

Viønsker 

våre medlemmer 

og samarbeidspartnere 

en riktig god jul 

og et godt nytt år! 

«Kampen mot alderdommen kan vi ikke vinne, 

men kampen for en verdig og 

innholdsrik alderdom, 

den SKAL vi vinne!»

Ordleken 

@MCQD@RKTMM@M 

Slik løser du oppgaven: 

1. 

2. 

3. 

Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederst diagram. 

Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver 

har ofte flere tall... 

I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert 

som du dinner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

Lyriker bak pseudonymet Bernhard Borge 

8 70 64 43 18 74 23 2 60 52 14 

Tale i Matteus 5. – 7. kap. 

40 55 73 7 29 33 2 79 16 63 44 71 

Tiltrekkende 

62 12 28 6 39 49 57 38 4 81 32 

Blokk på stativ i møterommet 

58 27 4 29 29 72 47 41 54 

Åpning i rekka 

76 10 45 61 17 69 50 29 

Som fort finner en utveg 

1 20 34 9 30 53 64 71 83 

Bomullsstoff 

40 5 35 35 65 22 46 

Linje som viser grense for dialektfenomener 

13 48 37 83 51 31 67 22 

Skinnhellig person 

36 26 43 4 68 16 18 30 

Livrente 

19 59 3 66 50 25 75 

Metropol 

78 24 82 42 77 15 

Smerte i munnen 

66 21 80 3 29 46 56 41 

Fyll ut og finn løsningen: 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 

29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 

. 

58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 

. 

Send løsningen innen 20. des 2006 

og vinn en praktisk beauty-bag! 

Navn ................................................................................................ 

Adresse ............................................................................................ 

......................................................................................................... 

Telefon ............................................................................................. 

Send løningen til: Seniorsaken, Holbergsgate 19, 0166 Oslo 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

50 

Vinneren av ordleken i Senior nr. 4.06 ble 

Gerd Syvertsen, St. Hallvardsgate 5, 3015 Drammen 

Med løsningen ”Seniorsaken vil ikke la Regjeringen 

dø i synden hvis den svikter løftene om satsning 

på Seniorpolitikk” var det Gerd Syvertsen i Drammen 

som denne gangen stakk av med ”Beauty-baggen”. 

Den kommer vel med når hun til sommeren reiser på hytta 

i fødebyen Namsos. Før det følger hun nøye med i hva som skjer med 

”Flaskehalsen Drammen”. – Snart er det ingen flaskehals lengre 

kan hun fortelle, - her bygges det tunneler og nye veier for 

dullioner av kroner, sier damen som har bodd i Drammen i over 

60 år. - Snart kan du kjøre gjennom Drammen på null, komma niks. 

Vi gratulerer Gerd med ”Beauty-bagen” og Drammen med nytt veisystem.

Ordleken 

@MCQD@RKTMM@M 

Slik løser du oppgaven: 

1. 

2. 

3. 

Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederst diagram. 

Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver 

har ofte flere tall... 

I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert 

som du dinner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

Lyriker bak pseudonymet Bernhard Borge 

8 70 64 43 18 74 23 2 60 52 14 

Tale i Matteus 5. – 7. kap. 

40 55 73 7 29 33 2 79 16 63 44 71 

Tiltrekkende 

62 12 28 6 39 49 57 38 4 81 32 

Blokk på stativ i møterommet 

58 27 4 29 29 72 47 41 54 

Åpning i rekka 

76 10 45 61 17 69 50 29 

Som fort finner en utveg 

1 20 34 9 30 53 64 71 83 

Bomullsstoff 

40 5 35 35 65 22 46 

Linje som viser grense for dialektfenomener 

13 48 37 83 51 31 67 22 

Skinnhellig person 

36 26 43 4 68 16 18 30 

Livrente 

19 59 3 66 50 25 75 

Metropol 

78 24 82 42 77 15 

Smerte i munnen 

66 21 80 3 29 46 56 41 

Fyll ut og finn løsningen: 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 

29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 

. 

58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 

. 

Send løsningen innen 20. des 2006 

og vinn en praktisk beauty-bag! 

Navn ................................................................................................ 

Adresse ............................................................................................ 

......................................................................................................... 

Telefon ............................................................................................. 

Send løningen til: Seniorsaken, Holbergsgate 19, 0166 Oslo 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

50 

Vinneren av ordleken i Senior nr. 4.06 ble 

Gerd Syvertsen, St. Hallvardsgate 5, 3015 Drammen 

Med løsningen ”Seniorsaken vil ikke la Regjeringen 

dø i synden hvis den svikter løftene om satsning 

på Seniorpolitikk” var det Gerd Syvertsen i Drammen 

som denne gangen stakk av med ”Beauty-baggen”. 

Den kommer vel med når hun til sommeren reiser på hytta 

i fødebyen Namsos. Før det følger hun nøye med i hva som skjer med 

”Flaskehalsen Drammen”. – Snart er det ingen flaskehals lengre 

kan hun fortelle, - her bygges det tunneler og nye veier for 

dullioner av kroner, sier damen som har bodd i Drammen i over 

60 år. - Snart kan du kjøre gjennom Drammen på null, komma niks. 

Vi gratulerer Gerd med ”Beauty-bagen” og Drammen med nytt veisystem.

B 

Returadresse: 

Seniorsakens medlemsservice, 

Postboks 124, 1431 ÅS 

Velkommen til Gystadmyra 

borettslag på Jessheim 

Over 100 moderne leiligheter 

Innskudd fra kr 494.000,- 

Andel fellesgjeld fra kr 741.000,- Fra 35 til 105,9 kvm. 

NYHET!!! 

Se vår 

visningsleilighet! 

Avtal visning med megler 

idag på tlf: 63 94 69 90 

BoligPluss-konseptet baseres 

på en kombinasjon av trivelige, 

moderne og praktiske leiligheter 

som samtidig skal ha tilknytning 

til de nødvendige fellesfunksjoner 

som gir den enkelte beboer et 

komplett botilbud. 

Selskapslokale m/kjøkken 

Som eier av leilighet får du i tillegg egen garasjeplass og bod i kjeller, fri tilgang til aktivitetshuset 

som inneholder treningssenter, spa-avdeling, bibliotek med internett og fellesarealer. BoligPluss er 

et unikt bokonsept i Norge som har fokus på enkeltmenneskets behov for velvære og trygghet. 

Ved valg av leilighet og beliggenhet av denne, er valgfriheten stor. Du bestemmer nemlig selv 

hvor i komplekset leiligheten skal ligge -uansett størresle og type leilighet. 

HENVENDELSE SALG: 

Jessheim - Tlf.: 63 94 69 90 

FORRETNINGSFØRER: 

VELVÆRV 

E & TR 

www.planbo.no

Senior nr 5.indd - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?