Bofellesskap for eldre Hva kan vi forvente av ... - Seniorsaken

”Museumsdoktoren”
i Flekkefjord
Han har hårsveisen til Emil i Lønneberget, smilet til Robert Redford, og genseren til Erik Bye.
Han har sin legepraksis i en herskapsbolig fra 1799, og eget medisinsk museum i bakgården.
Han er utenom det vanlige opptatt av lokalhistorie og leser til eksamen i filosofi på si. I tillegg
er han bestefar til fire, far til to, og ektemann til en. Knut Sand Bakken (60) i Flekkefjord er en
”pilletriller” av den gode gamle sorten.
Side 34 “MUSEUMSDOKTOREN”
Kysten Lindesnes Åna Sira
og Dalstroka Innafor
”Lunt i mellom høye fjelle, langt mot nord.
I sitt skjønnhets velde, ligger Flekkefjord”
heter det i Flekkefjordsangen, som dr.
Knut Sand Bakken har sunget i 60 år. Så
glad i byen sin er han, at det var med nød
og neppe at han klarte å holde ut lenge
nok i Wien, til å få sin doktoreksamen.
Hjemlengselen var tidvis så stor at han
rev seg i håret, og avla ed på at han aldri
skulle gre håret dersom han besto eksamen
og kunne reise hjem til Flekkefjord.
Sjarmtrollet sto, og håret har siden stått
rett til værs.
Sand Bakkens
Medisinske Museum
Annekset til Madam Kampes Hus
rommet i sin tid utedo, bryggerhus,
verksted og boder. I dag rommer det den
største samlingen av medisinsk utstyr
og litteratur i Skandinavia. Museet ble
grunnlagt i 1978 og gir en innfallsvinkel til
medisinens plass i samfunnslivet gjennom
tidene. Den eneste samlingen som kan
sammenlignes med Sand Bakkens finnes
i Victoria and Albert Museum i London,
og leger fra hele kloden valfarter til
Flekkefjord for å ta den i øyesyn.
Samlingen er enestående og belyser
tidligere tiders behandlingsmetoder.
Ideen bak museet er å belyse følgende
spørsmål fra en historisk innfallsvinkel:
1. Hvilken sykdom har jeg fått
2. Hvordan vil det gå og vil jeg dø
av dette
3. Finnes det behandling
4. Hvorfor har jeg fått sykdommen
Legestanden vil kunne gi mer eller mindre
begrunnede svar til den syke.
Det vanskeligste er spørsmål nr. 4 som
gjelder årsaken til sykdommer. Synet på
årsakene til sykdommer har skiftet, og
samlingen illustrerer på en fascinerende
måte tidligere tiders behandlingsmetoder
og filosofi omkring sykdom og sykdomsforløp.
– Sykdom skyldes ofte uflaks. Vi
har mindre kontroll over helsen vår enn vi
liker å tro. Uflaks er den viktigste årsaken
til nesten all sykdom, heter det i Ståle
Fredriksens doktoravhandling fra juni
2005. – Jeg deler hans syn sier Sand
Bakken. Jeg har lenge tenkt at det er
noe galt med den gjengse måten man
tenker risiko på. Vi må ta på alvor det
som er utenfor vår kontroll, for det er
relativt mye. I Ståle Fredriksens
doktoravhandling er begreper fra filosofien
satt inn i en medisinsk kontekst, i Sand
Bakkens Medisinske Museum ser man
det i praksis gjennom tidene.
Hvorfor har jeg fått
sykdommen – Uflaks!
Forklaringen fra legen skaper ofte mye
SKYLD og SKAM-følelse hos den som
er syk. En mer filosofisk måte å tenke
om årsaker til sykdom er følgende:
Konstitusjonell uflaks er kanskje den
viktigste formen og den skyldes at
årsakene til sykdommen ikke kan
forandres. Eksempler er arv og medfødte
sykdommer.
Situasjonsuflaks er mangel på kontroll
fordi sykdommen er påført deg uten at
du selv kan gjøre noe for å hindre det,
for eksempel ulykker og epidemier.
Konsekvensuflaks er at årsakssammenhengene
er hyperkomplekse eller ukjent
og utenfor vår kontroll. To personer som
røyker like mye, kan ha ulik risiko for å
utvikle kreft fordi enkelte gener disponerer
mer for kreftsykdom enn andre.
Selv om det ikke alltid er den mest
sannsynlige årsaken, som er den viktigste
årsaken, har man til en viss grad kontroll
over egen helse, og i Sand Bakkens
Medisinske Museum kan man oppleve
hvordan man gjennom tidene har forsøkt
å kontrollere denne.
Acetylsalisyrsyre,
kamferdråper, astmasigaretter
og blodigler
Salisyrsyre har vært kjent som legemiddel
i mer enn 3500 år. I norsk folkemedisin
finner man igjen salisyrsyren i ekstrakter
av pilbark, seljebark og mjødurt. Det var
den talentfulle kjemikeren Felix Hoffmann
som i1897 klarte å syntetisere acetylsalisyrsyre.
Dermed begynte historien til Aspirin,
Globoid og Dispril. Hvem huske ikke
den lille ovale hvite esken med Globoid på
UNIK: Mangeårig leder av legeforeningen Harry Martin Svabø (t.v.) er imponert over den unike samlingen til Knut Sand Bakken.
badehyllen til bestemor, eller kanskje den
litt slitte og frynsete pakningen med Dispril
innerst i skapet på kjøkkenet.
Kamferdråper har vært et mye brukt
legemiddel opp gjennom årene. Det ble
lenge oppfattet som et universalmiddel og
man mente at kamferdråpene stimulerte
hjertet og virket slimløsende og hjalp ved
tendens til besvimelse. – Jeg har selv
en pasient som fortalte meg følgende
historie, sier dr. Bakken: ”Min bestemor
lærte meg å bruke kamferdråper på en
sukkerbit til beroligelse. Bestemor svelget
kamferdråpene, men selv svelger jeg sukkerbiten
kun når jeg er forkjølet for da må
jeg ha ekstra styrke. Ellers har jeg alltid en
flaske med kamferdråper stående på
nattbordet. Er jeg urolig og ikke får sove
så lukter jeg litt på kamferen og da
kommer søvnen”.
Astmasigaretter ble utrolig nok solgt fra
apotek uten resept helt frem til 1. januar
1976. Da ble salget stoppet av Statens
Legemiddelkontroll med begrunnelsen
”Avregistreres da det ikke lenger kan
ansees medisinsk berettiget”. Inntil da,
og siden 27. mars 1945 hadde Apoteker
Frantz Philip Hopstock i Kragerø solgt
sine astmasigaretter som ble produsert av
Petterøes Tobakksfabrikk, men da hadde
ingen hørt om verken Dagfinn Høybråten
eller Røykeloven.
Blodigler
”Store friske blodigler a’ 30 øre pr. stk”
annonserte Flekkefjord Apotek i Flekkefjord
Budstikke 3. november 1877. Iglene
ble brukt til å suge ut blod og på den
måten endre kroppens væskebalanse.
Man satte iglene der det var smerter, og
for å få iglen til å bite seg fast i huden
smurte man på litt sukkervann eller melk.
Sand Bakkens Medisinske
Museum er testamentert
til Legeforeningen
og Flekkefjord kommune.
Allerede i 1981 bestemte Lill Bjørg og
Knut Sand Bakken seg for å testamentere
Sand Bakkens Medisinske Museum til
Legeforeningen og Flekkefjord kommune.
– Tanken er å bevare samlingen intakt,
og gjøre den tilgjengelig for fremtidige
generasjoner. Legeforeningen kan bistå
med medisinsk ekspertise, og Flekkefjord
kommune kan sørge for kontinuitet og
tilgengelighet, sier ”museumsbestyreren”.
- Vår tanke er at samlingen må bli tatt
vare på, og at den må bli til glede og nytte
i fremtiden.
En unik attraksjon
Mangeårig generalsekretær i Legeforeningen,
Harry Martin Svabø er imponert
over den unike samlingen i Flekkefjord.
– Min kollega har gjort en kjempejobb, sier
gammeldoktoren og er overbevist om at
folk vil valfarte til Flekkefjord når samlingen
blir gjort tilgjengelig for publikum. – Ikke
bare som et museum, men et medisinsk
opplevelsessenter hvor man har tatt i bruk
moderne informasjonsteknologi for å
presentere samlingen slik man har gjort
ved British Museum i London. – Flekkefjord
vil ikke bare bli representert på det
medisinske verdenskartet, byen får en
attraksjon som ingen annen by i Norge
har maken til, en publikumsmagnet uten
sidestykke.
Tekst og foto: Tore Henning Larsen
“MUSEUMSDOKTOREN” Side 35