Bofellesskap for eldre Hva kan vi forvente av ... - Seniorsaken
05.02.2015 • Views
Share Embed Flag

Bofellesskap for eldre Hva kan vi forvente av ... - Seniorsaken

Bofellesskap for eldre Hva kan vi forvente av ... - Seniorsaken

Bofellesskap for eldre Hva kan vi forvente av ... - Seniorsaken

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
seniorsaken.no

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

START NOW

Senior<br />

<strong>Hva</strong> <strong>kan</strong> <strong>vi</strong> <strong>for</strong>vente<br />

<strong>av</strong> fremtidens<br />

<strong>eldre</strong>omsorg<br />

Smerteskolens<br />

norske far<br />

et magasin <strong>for</strong> seniorsaken Nr. 4, Sepember 07<br />

Mangler norske ordførere<br />

respekt <strong>for</strong> indi<strong>vi</strong>det<br />

<strong>Bofellesskap</strong> <strong>for</strong> <strong>eldre</strong><br />

Brev fra leserne - Reiser - Ordlek - Huslegen

Godt valg!<br />

Side leder<br />

Seniorpolitikk er <strong>vi</strong>ktig – ikke minst er den<br />

<strong>vi</strong>ktig i <strong>for</strong>bindelse med kommunevalg.<br />

For det er i den enkelte kommune svært<br />

mange prioriteringer med betydning <strong>for</strong><br />

<strong>eldre</strong>omsorgen gjøres. Der<strong>for</strong> er det<br />

<strong>vi</strong>ktig <strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong> å komme i dialog<br />

med kommunepolitikerne og overbe<strong>vi</strong>se<br />

dem om at de store uløste oppg<strong>av</strong>ene<br />

innen<strong>for</strong> <strong>eldre</strong>omsorgen må prioriteres<br />

høyere.<br />

De enkelte partiene har ulik tilnærming<br />

til <strong>eldre</strong>politikk. <strong>Seniorsaken</strong> har studert<br />

samtlige valgprogrammer og møtt en<br />

lang rekke politikere på Stortinget. På den<br />

bakgrunn har <strong>vi</strong> <strong>for</strong>etatt en bedømmelse.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> er en partipolitisk u<strong>av</strong>hengig<br />

organisasjon, medlemmene i organisasjonen<br />

har ulik ideologisk oppfatning.<br />

Her ligger styrken i vår organisasjon<br />

og muligheten til å på<strong>vi</strong>rke alle politiske<br />

partier. Det er ikke <strong>Seniorsaken</strong>s oppg<strong>av</strong>e<br />

å gi sine medlemmer noe råd om h<strong>vi</strong>lket<br />

parti de skal stemme på, seniorer har<br />

som alle andre mange tanker, mål og<br />

preferanser der de ønsker å på<strong>vi</strong>rke<br />

demokratiske beslutninger. Vår erfaring<br />

er at seniorenes oppfatninger gjerne<br />

er grundigere gjennomtenkt og bedre<br />

begrunnet enn yngre årsklassers<br />

synspunkter.<br />

Når <strong>Seniorsaken</strong> bedømmer partienes<br />

programmer, er det med bakgrunn<br />

i vårt demokratisk vedtatte strategiog<br />

handlingsprogram. <strong>Seniorsaken</strong> har<br />

satt seg klare mål <strong>for</strong> hva <strong>vi</strong> anser som<br />

nødvendige endringer <strong>av</strong> det norske<br />

samfunnet i lys <strong>av</strong> den demografiske<br />

Sannheten er at <strong>for</strong>nuftig seniorpolitikk<br />

også <strong>vi</strong>l være til gagn <strong>for</strong><br />

“samfunnet som en helhet.<br />

omveltningen som er i ferd med å skje.<br />

Vår advarsel til politikerne, er at de må<br />

<strong>for</strong>berede samfunnet på denne historiske<br />

endringen nå. De har ingen tid å miste.<br />

Nøler de, <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong> alle måtte lide <strong>for</strong> det.<br />

Fremdeles er det handlingsrom. Fortsatt<br />

er ikke situasjonen akutt eller ekstrem.<br />

Men den <strong>kan</strong> bli det.<br />

Som organisasjon påpeker <strong>vi</strong> h<strong>vi</strong>lke<br />

partier som har programposter som<br />

faller sammen med <strong>Seniorsaken</strong>s mål<br />

og h<strong>vi</strong>lke som fremdeles går i utakt.<br />

Våre bestrebelser går ut på å få samtlige<br />

partier til å prioritere seniorpolitikk. Ikke<br />

til <strong>for</strong>trengsel <strong>for</strong> andre <strong>vi</strong>ktige samfunnsmessige<br />

tiltak, men i et samspill med slike<br />

tiltak. Sannheten er at <strong>for</strong>nuftig seniorpolitikk<br />

også <strong>vi</strong>l være til gagn <strong>for</strong><br />

samfunnet som en helhet.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har prioritert valgfrihet <strong>for</strong><br />

seniorer ut fra den erkjennelse at seniorer<br />

er voksne mennesker som vet hva de <strong>vi</strong>l<br />

og som selv i støvets år <strong>vi</strong>l være trofaste<br />

mot sine ideer og sin livsstil. Og selv der<br />

hvor demens eller annen sykdom har<br />

sløvet sinnet, er det ofte pårørende som<br />

<strong>kan</strong> treffe et velbegrunnet valg på vegne<br />

<strong>av</strong> den gamle. Dette er ikke et ideologisk<br />

standpunkt fra vår side, det er et kr<strong>av</strong> fra<br />

godt voksne mennesker enten de<br />

stemmer på røde, grønne eller blå partier.<br />

Vår opp<strong>for</strong>dring til våre medlemmer er<br />

denne: Les partiprogrammet nøye<br />

uansett h<strong>vi</strong>lket parti du har tenkt å<br />

stemme på, gjør deg opp en mening om<br />

hvor det står i <strong>eldre</strong>politikken. Er du ikke<br />

<strong>for</strong>nøyd – så ring eller skriv til politikerne<br />

på listen og uttrykk din misnøye. Er du<br />

ikke <strong>for</strong>nøyd med svaret, velg et annet<br />

parti. Godt valg!<br />

Erik Rekdal<br />

Styreleder<br />

“<br />

Kjære medlem!<br />

H<strong>vi</strong>s hvert medlem verver<br />

en venn eller venninne har<br />

<strong>vi</strong> dobbelt så mange<br />

medlemmer! Da er <strong>vi</strong><br />

dobbelt så slagkraftige.<br />

Gjør det i dag!<br />

Erik Rekdal, styreleder<br />

Verv ett medlem og bli med<br />

i trekningen <strong>av</strong> en gratis tur<br />

med Rolv Wesenlund<br />

til Københ<strong>av</strong>n 2. desember!<br />

Nye medlemmer registreres<br />

hos medlemsser<strong>vi</strong>ce<br />

på telefon 22 36 43 00.<br />

Smerteskolens far<br />

side 4<br />

”Tingene Forteller”<br />

side 42<br />

Senior magasinet <strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong><br />

Claus Dahl<br />

side 30<br />

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen,<br />

Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen og Ole Jørgen Alstadsæter<br />

• Magasinansvarlig: Forum Media AS • Annonseansvarlig: Reidun Risøy Skogly,<br />

Forum Marked AS tlf: 51 77 03 32 / 924 21 488, reidun@<strong>for</strong>ummarked.no<br />

• Design og produksjon: Lokomotiv Reklamebyrå AS • Trykk: Bryne Offset<br />

• Adresse: <strong>Seniorsaken</strong>, Holbergsgt. 19, 0166 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post:<br />

info@seniorsaken.no • Forsidefoto: Leif Strøm<br />

Neste nummer <strong>av</strong> Senior kommer ut i november<br />

Innhold<br />

2 Leder<br />

9 Med Rolv Wesenlund<br />

til Københ<strong>av</strong>n<br />

11 "Godt Liv"- prosjektet<br />

12 <strong>Bofellesskap</strong><br />

14 KRÅD<br />

15 <strong>Hva</strong> <strong>kan</strong> <strong>vi</strong> vente <strong>av</strong><br />

fremtidens <strong>eldre</strong>omsorg<br />

20 <strong>Seniorsaken</strong>s årsmøte<br />

22 Erik Rekdal<br />

25 Mangler norske<br />

ordførere respekt<br />

<strong>for</strong> indi<strong>vi</strong>det<br />

26 Claus Dahl<br />

28 Herlige dager i Riga<br />

34 "Museumsdoktoren"<br />

36 Kan mer enn å kjøre bil<br />

40 "Tingene Forteller"<br />

44 En sjøreise<br />

du må unne deg<br />

46 Seniorintervju med<br />

Carl I. Hagen<br />

48 Cruise med<br />

Harry Martin Svabø<br />

Faste<br />

spalter<br />

24 Leserbrev<br />

31 Lokallag<br />

31 Diverse<br />

32 Nytt fra <strong>Seniorsaken</strong><br />

38 Club Senior<br />

49 Huslegen<br />

51 Ordleken

Odd Kogstad (81) er legen som utførte Norges aller første astrokopi (foto inne i ledd). Hans<br />

<strong>for</strong>skning innen rygglidelser innbrakte ham gullmedalje under verdenskongressen i Barcelona 1978<br />

- i konkurranse med 70 andre <strong>for</strong>skningsarbeidere fra hele verden. Han blir titulert: ”Smerteskolens<br />

norske far” <strong>av</strong> Kate Lorig fra Stan<strong>for</strong>d University – damen som selv skapte smerteskolen i USA.<br />

I <strong>vi</strong>nter kjørte han ned ut<strong>for</strong>løypa på K<strong>vi</strong>tfjell!<br />

Side ODD KOGSTAD<br />

Etter å ha bygd 5 hus fra grunnen og 2 hytter <strong>kan</strong> man vel si at Ingrid og Odd har vært med på å bygge landet.<br />

Smerteskolens<br />

norske far<br />

”Vi har levd minst fire <strong>for</strong>skjellige liv sammen, Ingrid og jeg”<br />

He, he smiler Odd Kogstad når han blir<br />

fremhevet som en <strong>for</strong>egangsfigur innen<br />

legekunsten. Hans stille, beskjedne fremtoning<br />

skjuler en dynamisk og spennende<br />

person – med årelang erfaring på en rekke<br />

områder, og en legekarriere som har brakt<br />

ham til flere stoppesteder i Norge. Odd og<br />

fru Ingrid tar i mot oss i landlige praktfulle<br />

omgivelser i Søgne. Huset er selvbygd,<br />

og er det 5te selvbygde huset de bor i.<br />

Bomber og granater<br />

- Men et sted startet det vel,<br />

Odd Kogstad<br />

Ja, i det Herrens år 1926 så jeg dagens<br />

lys. Min far var bonde på Romerike, like<br />

uten<strong>for</strong> Lillestrøm. Jeg hadde en grei<br />

barndom, og tok <strong>vi</strong>deregående under<br />

krigen og artium som privatist. Krigen<br />

tok hardt på far – han fikk proteinmangel<br />

og hevelser i kroppen. Vi merket en del<br />

til tyskernes invasjon siden <strong>vi</strong> bodde rett<br />

ved Kjeller flyplass. Da flyplassen ble<br />

bombet ristet hele huset vårt så voldsomt<br />

at flere ruter knuste. Vi søkte tilflukt i<br />

kjelleren, og trodde vår siste time var<br />

kommet. Ellers hadde <strong>vi</strong> få problemer<br />

under krigen – men det en del husundersøkelser<br />

<strong>av</strong> tyske soldater i husene hos<br />

oss og i nabolaget. Den største dramatikken<br />

kom faktisk da engelskmennene<br />

bombet Kjeller i 1945, og så - helt<br />

plutselig var det hele over.<br />

Livets krokveier<br />

Etter krigen åpnet Universitetet i Oslo<br />

etter å ha vært stengt i fem år. Pågangen<br />

<strong>av</strong> studenter ble <strong>for</strong> stor, og en god del<br />

ble in<strong>vi</strong>tert til <strong>for</strong>skjellige universitet i<br />

Norden. Jeg h<strong>av</strong>net i Uppsala i Sverige<br />

hvor jeg tok første <strong>av</strong>deling. Medisinsk<br />

embetseksamen besto jeg i Oslo i 1951<br />

etter å ha hatt praksis ved <strong>for</strong>skjellige<br />

sykehus, blant andre Ullevål og Rikshospitalet.<br />

Etter eksamen var det nesten umulig<br />

å få jobb – alt <strong>for</strong> mange var ferdige<br />

samtidig. På en stilling i Østfold fikk jeg<br />

høre at det var 30 søkere på samme jobb.<br />

Heldig<strong>vi</strong>s var det en norsk kirurg i USA<br />

- dr Nygaard. Han ønsket seg tre norske<br />

studenter til White Planes Hospital. Jeg<br />

var så heldig å bli plukket ut som en <strong>av</strong><br />

dem. Dr. Nygaard var en utmerket kirurg<br />

som hadde gjort seg bemerket under<br />

krigen da han hadde operert svært mange<br />

skadete. Jeg lærte utrolig mye det året<br />

<strong>vi</strong> var der. Vi jobbet bl.a. på ambulansene,<br />

og ble <strong>vi</strong>tner til svært mange stygge<br />

skader som det krevdes både sinnsro<br />

og dyktighet å få operert. Ingrid - som ble<br />

min kone og medspiller – var med meg til<br />

USA hvor hun jobbet som au pair. Vi giftet<br />

oss i 1953, og har siden delt livet gjennom<br />

flest gode og noen få vanskelige dager.<br />

Ved en tilfeldighet fikk jeg etterpå jobb<br />

<strong>vi</strong>a en Uppsalastudent som assistent<br />

<strong>for</strong> distriktslegen i Lunde i Telemark.<br />

Et grepa k<strong>vi</strong>nnfolk<br />

De neste åtte årene praktiserte jeg som<br />

allmennlege – blant annet i K<strong>vi</strong>nesdal.<br />

Senere jobbet jeg seks år på Hønefoss.<br />

Her bygget <strong>vi</strong> vårt første hus og startet<br />

familien: Hege ble født i 1954, Even i 56<br />

og t<strong>vi</strong>llingene Lars og Guri i 1961. Jeg<br />

overdriver ikke når jeg sier at Ingrid tok<br />

seg <strong>av</strong> alt. Absolutt alt – fra husbygging til<br />

barneoppdragelse. Jeg var <strong>for</strong> det meste<br />

opptatt <strong>av</strong> jobb og studier. Jeg følte jeg<br />

var nødt til å spesialisere meg, og studerte<br />

revmatologi ved Revmatismesykehuset<br />

i Oslo. Jeg overdriver ikke når jeg sier at<br />

jeg i den tiden jobbet natt og dag. Hadde<br />

ikke Ingrid vært så tøff og <strong>for</strong>etaksom som<br />

hun er, <strong>vi</strong>lle det aldri gått. Hun var arkitekt,<br />

byggeleder og barneoppdrager i ett.<br />

Endelig i gang<br />

I 1965 var jeg ferdig med spesialiseringen<br />

– og da åpnet en ny mulighet seg.<br />

En revmatolog i Skien døde, og jeg fikk<br />

jobb ved Telemark Sentralsykehus som<br />

<strong>av</strong>delingsoverlege.<br />

Her fikk jeg utøvet min spesialitet:<br />

Revmatologi - fysikalsk medisin og<br />

rehabilitering – og bygde opp en<br />

<strong>av</strong>deling med opptil 60 senger i revmatologi<br />

sammen med John Gudmundsen.<br />

Med våre spesialkunnskaper fikk <strong>vi</strong> svært<br />

mange idrettsfolk til behandling – også<br />

toppidrettsutøvere. Vi hadde et så godt<br />

renommé at det var enkelt å få ansatt<br />

de beste fysioterapeutene – så dermed<br />

kom <strong>vi</strong> i inn i en god sirkel.<br />

Hele flyttejobben fra Hønefoss med alt<br />

innbo og tre barn - sto Ingrid <strong>for</strong>. Her<br />

i Skien skulle <strong>vi</strong> bo og jobbe i 16 år, og<br />

som den husbyggeren hun er, startet<br />

Ingrid på et nytt prosjekt – hun tegnet og<br />

innredet vårt nye hus. Her vokste barna<br />

opp og fikk sin utdannelse. Jeg må legge<br />

til at i tillegg til de fem husene <strong>vi</strong> har bygd,<br />

har <strong>vi</strong> også bygd to hytter - en ved<br />

Steinsfjorden og en på Norefjell.<br />

Mitt liv som <strong>for</strong>sker<br />

Jeg drev mye <strong>for</strong>skning på denne tiden,<br />

og var medlem at International Society<br />

<strong>for</strong> the Study of Lumbar Spine. Man<br />

meldte seg ikke inn i en slik eksklusiv<br />

<strong>for</strong>ening, man ble in<strong>vi</strong>tert inn. Vi var<br />

ganske få medlemmer i verdensmålestokk,<br />

og hver og én måtte<br />

presentere nye vesentlige <strong>for</strong>skningsresultater<br />

minimum hvert 3dje år –<br />

ellers ble man ekskludert. Det var denne<br />

<strong>for</strong>eningen som arrangerte verdenskongressen<br />

i Barcelona hvor jeg vant min<br />

gullmedalje – helt overraskende. Imidlertid<br />

var jeg svært aktiv i denne perioden,<br />

og fikk publisert over 60 <strong>for</strong>skjellige artikler<br />

i legetidsskrifter.<br />

Jeg la hele tiden vekt på matnyttig<br />

<strong>for</strong>skning, noe som <strong>for</strong> eksempel<br />

artoskopi-studiet er et resultat <strong>av</strong>.<br />

Artoskopi var jo <strong>for</strong>løperen til dagens<br />

moderne kikkehullskirurgi i ledd.<br />

En pussig historie er at han som fikk<br />

fotografert kneet sitt på innsiden, selv<br />

var fotograf. Han ble så imponert at han<br />

skjenket meg et fotografi på lerret. Det<br />

pryder veggen den dag i dag.<br />

Veien sørover<br />

Etter 16 år i Skien gikk ferden i 1981 til<br />

Arendal. Nytt flyttelass, men da hadde<br />

barna <strong>for</strong>latt redet slik at Ingrid og jeg<br />

flyttet alene. Jeg tok jobben som administrerende<br />

leder <strong>for</strong> en nyåpnet fysikalsk<br />

medisinsk <strong>av</strong>deling. Her var <strong>vi</strong> 14 ansatte<br />

med en god spredning <strong>av</strong> faglig styrke.<br />

Vi hadde et svært godt sosialt samvær,<br />

og selvfølgelig bygde Ingrid et nytt hus.<br />

Det er der <strong>vi</strong> sitter nå – på gården der to<br />

<strong>av</strong> mine beste<strong>for</strong><strong>eldre</strong> vokste opp.<br />

Vi drev en god del fysisk trening på<br />

<strong>av</strong>delingen i Arendal – blant annet deltok<br />

ODD KOGSTAD Side

<strong>vi</strong> fast på Sesilåmi hver <strong>vi</strong>nter. Jeg husker<br />

godt første gang <strong>vi</strong> ankom med en svart<br />

”mafiabil” til startstedet i Brokke. Vi skapte<br />

en god del oppmerksomhet på det. Rett<br />

etter start var det en ganske bratt bakke.<br />

Det var utrolig skarpt føre det året. Jeg<br />

var litt heldig <strong>for</strong> jeg kom litt etter de<br />

andre. Fra toppen <strong>av</strong> bakken så jeg<br />

deltagere lå strødd langs løypa. Jeg<br />

ploget meg nedover og fant flere kjente.<br />

En fikk lårhalsbrudd og måtte opereres<br />

på vår egen <strong>av</strong>deling dagen etter.<br />

Fædrelandsvennen hadde en ganske<br />

morsom overskrift etter hendelsen:<br />

”Inferno i h<strong>vi</strong>tt!”.<br />

Smerteskolen ”Livsgnist”<br />

I 1979 startet Kate Lorig sine første<br />

selvhjelpsgrupper <strong>for</strong> revmatikere ved<br />

Stan<strong>for</strong>d-universitetet i USA. Selv etter<br />

12 år <strong>vi</strong>ste oppfølging at deltagerne<br />

fremdeles mestret og kunne opprettholde<br />

en brukbar livskvalitet. I Arendal startet <strong>vi</strong><br />

vårt første mestringskurs i 1987. I 1990<br />

og 1991 gikk jeg på Kate Lorigs lederkurs<br />

og trenerkurs. Jeg oversatte og bearbeidet<br />

kurset – og fikk tillatelse til å bruke det<br />

i Norge. I 1992 brukte <strong>vi</strong> konseptet som et<br />

3-årig prosjekt i SHD-programmet Trygd<br />

og rehabilitering. Evalueringen <strong>vi</strong>ste klart<br />

nytten <strong>av</strong> kurset.<br />

Slutten på begynnelsen<br />

Min tid på Sentralsjukehuset nærmet seg<br />

slutten. Jeg hadde en flott tid i Arendal,<br />

men da jeg fylte 70 i 1995 var det slutt.<br />

De pensjonerer jo folk som fyller 70<br />

uansett hvor oppegående man er, sier<br />

Kogstad med et smil. Rett etterpå sto<br />

tilbudene i kø – blant annet fra Beitostølen<br />

Helsesportsenter, fra Maritunet, Vikersund<br />

og Sørlandet rehabiliteringssenter Eiken.<br />

Jeg slo til først på Beitostølen hvor <strong>vi</strong><br />

tilbrakte et halvt år – senere har <strong>vi</strong><br />

engasjert oss mye på Sørlandets<br />

rehabiliteringssenter Eiken.<br />

Fakta om<br />

”Livsgnist”<br />

- et Mestringskurs:<br />

Kurset er oversatt og bearbeidet<br />

til norsk <strong>av</strong> <strong>av</strong>d. overlege<br />

Odd Kogstad.<br />

Mestringskurset er et tilbud<br />

til personer som lever med<br />

kronisk smerte/sykdom.<br />

Målet med kurset er å bedre<br />

deltagernes livskvalitet og evne<br />

til egenomsorg.<br />

Viktige stikkord i kurset er:<br />

Motivere - gi lyst til og inspirasjon<br />

til å endre livssituasjon.<br />

Akti<strong>vi</strong>sere - mobilisere egne<br />

ressurser.<br />

Konkretisere - kunne overføre<br />

ny innsikt til egen hverdag<br />

Indi<strong>vi</strong>dualisere - tilpasse ny<br />

lærdom til den enkeltes behov.<br />

Gullmedalje fra verdenskongressen<br />

i Barcelona – <strong>for</strong> beste <strong>for</strong>skningsrapport.<br />

Begynnelsen på slutten<br />

Etter bearbeiding og tilpasninger startet<br />

jeg min egen mestringsskole i Norge.<br />

Den fikk n<strong>av</strong>net ”Livsgnist”. Det skulle<br />

<strong>vi</strong>se seg å bli et meget populært kurs og<br />

er tatt i bruk på flere steder rundt i landet.<br />

Blant annet i en litt annen versjon på<br />

Sørlandet Sykehus i Kristiansand – ved<br />

Læring og Mestringssenteret. N<strong>av</strong>net<br />

”Livsgnist” synes jeg beskriver ganske<br />

godt hva <strong>vi</strong> prøver å skape hos mennesker<br />

med kroniske lidelser og smerter.<br />

Kurset sammenligner sykdommen med<br />

en kronglet vei med <strong>for</strong>hindringer samt<br />

opp- og nedoverbakker. Gruppelederne<br />

er veiledere som hjelper kursdeltagerne til<br />

å mestre hindringene. Smerteskolen dreier<br />

seg mye om be<strong>vi</strong>sstgjøring og utveksling<br />

<strong>av</strong> erfaringer mellom kursdeltagerne – 8<br />

-10 på hvert kurs. Kogstad har kjørt kurs<br />

både <strong>for</strong> Parkinson og KOLS-pasienter<br />

med god respons og <strong>vi</strong>rkning.<br />

Slutt H<strong>vi</strong>lken slutt<br />

- Når tenker du på å trappe ned<br />

Trappe ned! bryter Ingrid inn. Han er<br />

ustoppelig – ikke minst i slalåmbakken.<br />

I <strong>vi</strong>nter kjørte han ned ut<strong>for</strong>bakken på<br />

K<strong>vi</strong>tfjell – olympialøypa (!) Han elsker<br />

å kjøre slalåm og bruker skøyteteknikk<br />

når han går langrenn. Han gjennomfører<br />

et trimprogram hver dag - i tillegg til alt det<br />

andre han holder på med.<br />

Selv smiler Odd Kogstad kledelig<br />

beskjeden som om Ingrid overdriver en<br />

smule: Jeg planlegger i hvert fall å være<br />

aktiv i <strong>Seniorsaken</strong> fremover. Jeg gleder<br />

meg spesielt til 29. september. Da skal<br />

<strong>Seniorsaken</strong> Kristiansand ha en kveld<br />

hvor <strong>vi</strong> in<strong>vi</strong>terer alle i byen med kroniske<br />

lidelser til en prate- og in<strong>for</strong>masjonskveld<br />

på Bjørndal Gård. Da skal <strong>vi</strong> prøve å gi<br />

flest mulig håp om en bedre fremtid og<br />

en smak <strong>av</strong> smertemestring. Håper det<br />

kommer riktig mange den kvelden.<br />

Plutselig stikker naboen innom. Han<br />

smiler over hele fjeset, og <strong>vi</strong>ser stolt frem<br />

en stor saftig agurk. ”Slår dere den”<br />

spør han. Ingrid og Odd ser på hverandre<br />

og trekker frem sitt agurk-eksemplar. Her<br />

trengs tydelig<strong>vi</strong>s kontrollmåling, <strong>for</strong> deres<br />

agurk er omtrent like stor og flott.<br />

Du skjønner <strong>vi</strong> har en konkurranse gående<br />

i sommer, sier Ingrid. Et minutt senere går<br />

en uhyre stolt nabo hjemover med armene<br />

over hodet. Hans agurk var noen<br />

millimeter lenger enn Ingrid og Odds.<br />

Men de smiler og er like blide.<br />

- Neste gang er det vår tur!<br />

Tekst og foto: Leif Strøm<br />

Side ODD KOGSTAD<br />

MUSKLER OG LEDD GEL (M&L)!<br />

Hjelper med en gang<br />

H<strong>vi</strong>s det blåser og<br />

kommer nedbør begynner<br />

det å krible<br />

i knærne mine og<br />

nedover leggen.<br />

Da smører jeg på<br />

Muskler og Ledd gel.<br />

Den hjelper med en<br />

gang.<br />

Jeg føler meg trygg<br />

med å ha M & L gel hjemme! Jeg har<br />

både den Milde, og den Varmende<br />

som gir umiddelbar <strong>vi</strong>rkning. Enhver<br />

får prøve seg frem.<br />

Vennlig Hilsen Bjørg Tangen, Hurdal<br />

TILBUD:1kr <strong>for</strong> Dødeh<strong>av</strong>s mineral<br />

krem fra Israel,125ml veil.pris kr 125;-<br />

ved kjøp <strong>av</strong> 2 stk. M & L gel. (Kremen er<br />

supplement til muskler og ledd kur)<br />

Vi sender direkte til din postkasse.<br />

Ikke oppkr<strong>av</strong> og ikke abbonnement!<br />

For mer info og bestilling:<br />

Ring på tlf: 22 69 24 12<br />

U N I V E R S A L<br />

HELSEPRODUKTER AS<br />

Bogstadveien 35, 0366 OSLO, Tlf: 22 69 24 12,<br />

Fax: 22 69 74 15, E-mail: uni-helse@c2i.net<br />

www.universalhelseprodukter.no<br />

Godt <strong>for</strong> muskler og ledd<br />

Godt <strong>for</strong> hjerte og blodomløp<br />

• Styrker muskler og ledd<br />

• Gir varme til kalde/vonde føtter<br />

• Forkorter skadetiden<br />

• Mot<strong>vi</strong>rker kramper og stivhet<br />

• Renser <strong>for</strong>kalkning og <strong>av</strong>fallstoffer<br />

i blodårene<br />

M & L gel<br />

finnes som<br />

varm og mild<br />

gel, 250 ml.<br />

Ved kombinasjon<br />

har de<br />

flere <strong>for</strong>deler.<br />

Pris 198:- per<br />

stykk.<br />

Varmende M&L gel<br />

Du merker de gode<br />

<strong>vi</strong>rkningene før du<br />

trenger å betale!<br />

Ring meg <strong>for</strong> gode råd.<br />

Daniel Eini Produktut<strong>vi</strong>kler<br />

Mild M&L gel<br />

Kurset er lagt opp <strong>for</strong> grupper<br />

mellom 6 og 12 personer<br />

– 2 ledere i 3 til 4 uker.<br />

Temaer som berøres er smerte,<br />

stress, tap-/sorgreaksjon,<br />

depresjon/følelser, tretthet,<br />

kommunikasjon, l<strong>av</strong> selvfølelse<br />

m.m. Aktuelle pasientgrupper<br />

er ortopedisk opererte,<br />

kroniske lidelser, KOLSpasienter<br />

og nevrologiske<br />

lidelser med fokus på Parkinson.<br />

Kurset er gjennomført på flere<br />

behandlingssentra og sykehus<br />

med positiv effekt. Kontakt et<br />

<strong>av</strong> disse stedene dersom du <strong>vi</strong>l<br />

<strong>vi</strong>te mer, eller meld deg på et<br />

mestringskurs:<br />

Bakke Opptreningssenter AS, Halden<br />

- Godthaab Opptreningssenter,<br />

Bekkestua - Muritunet Behandling og<br />

Opptreningssenter, Valldal - Ringen<br />

Rehabiliteringssenter, Moelv<br />

Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken,<br />

Eiken - Vikersund Kurbad, Vikersund<br />

Scandorama gir deg de beste<br />

høstopplevelsene i Europa<br />

Våre engasjerte og dyktige guider ger deg ferieminner som<br />

varer hele <strong>vi</strong>nteren! Her er noen <strong>av</strong> de reisene <strong>vi</strong> <strong>kan</strong> tilby i høst:<br />

Vindalene Rhinen & Mosel 9 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 5 595<br />

Valpolicella 9 dager med buss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .fra 6 195<br />

Slott & <strong>vi</strong>n i Ungarn 10 dager med buss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 295<br />

Alsace 9 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .fra 5 195<br />

Fransktyske <strong>vi</strong>nveier 9 dager med buss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 4 995<br />

Italia Rundt med Capri 16 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 10 895<br />

Roma 11 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 5 695<br />

Normandie 9 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 5 395<br />

Wien 9 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 4 895<br />

Prisene er frapriser og gjelder pr. person i dobbeltrom på billigste <strong>av</strong>gang.<br />

Flere reiser finner dere på www.scandorama.no eller ring vår booking<strong>av</strong>deling på telefon 800 10 110<br />

<strong>for</strong> in<strong>for</strong>masjon og katalog.<br />

Booking 800 10 110 • www.scandorama.no<br />

Garanti er stillet til Svenska Kammarkollegiet.<br />

ODD KOGSTAD Side

Vinter i solen<br />

Langtidsferie i<br />

pulserende Alanya<br />

5 og 6 ukers reiser<br />

Akya Apart Hotel<br />

4990,-<br />

Med Rolv Wesenlund<br />

til Københ<strong>av</strong>n<br />

Søndag 2. desember setter <strong>vi</strong> kursen mot Københ<strong>av</strong>n om bord i M/S Crown of Scandina<strong>vi</strong>a.<br />

I Københ<strong>av</strong>n er det pyntet til jul, og <strong>vi</strong> synger julen inn sammen med bl.a. <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

Hederssenior Rolv Wesenlund.<br />

Side INNHOLD<br />

tyrkiareiser.no - 815 00 505<br />

Rolv satt i styret i DFDS i 12 år og gjør<br />

nå come back på “Danskebåten”.<br />

- Det er dette som er den ekte Danskebåten,<br />

sier “Kaptein” Wesenlund og gleder<br />

seg til førjulstemningen i Københ<strong>av</strong>n.<br />

- Der er noe med den byen, den er som<br />

en magnet, som gjør at jeg stadig må<br />

innom. Etter et lengre opphold i utlandet<br />

er nasjonalgjøgleren tilbake i gamlelandet<br />

og klar <strong>for</strong> innsats. - Jeg har lært meg<br />

å være pensjonist, og er klar <strong>for</strong> nye<br />

ut<strong>for</strong>dringer og oppg<strong>av</strong>er <strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong>.<br />

Turen til ”Kjøben” blir en høydare!<br />

I neste nummer <strong>av</strong> SENIOR <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong><br />

presentere det endelige programmet<br />

<strong>for</strong> turen, men <strong>vi</strong> <strong>kan</strong> allerede nå røpe<br />

at det blir sightseeing og shopping i land,<br />

aktuelle <strong>for</strong>edrag, topp underholdning,<br />

delig mat og “alt” inklusiv.<br />

Dersom du ringer DFDS på telefon<br />

21 62 10 00 og oppgir turkode<br />

SENIORSAKEN <strong>kan</strong> du allerede nå<br />

<strong>for</strong>håndsbestille og få ytterligere<br />

in<strong>for</strong>masjon.<br />

KØBENHAVN Side

APOLLOS VERDEN – STØRRE ENN NOENSINNE<br />

Over 100 solsikre reisemål i 27 land... Hellas også!<br />

<strong>Seniorsaken</strong> lanserer<br />

”Godt Liv”-prosjektet<br />

Apollo har<br />

Norges største<br />

utvalg <strong>av</strong><br />

reisemål!<br />

<strong>Seniorsaken</strong> er i ferd med å lansere Godt<br />

Liv- prosjekt, et ambisiøst opplegg som<br />

skal bidra til at medlemmene/seniorer får<br />

in<strong>for</strong>masjon, kunnskaper og kompetanse<br />

til å oppnå en så god alderdom og et<br />

så fullverdig liv som mulig. Et sentralt<br />

element er utarbeidelsen <strong>av</strong> ressursperm<br />

som samlet utgjør et arbeidsprogram <strong>for</strong><br />

<strong>Seniorsaken</strong>s lokallag. Deler <strong>av</strong> innholdet<br />

skal også fungere som et program <strong>for</strong><br />

egenut<strong>vi</strong>kling, egnet som arbeidsbok <strong>for</strong><br />

samtalegrupper og personlig studium/<br />

oppslagsverk <strong>for</strong> seniorer. Ressurspermen<br />

skal kunne brukes som utgangspunkt <strong>for</strong><br />

temahefter, møteserier, samtalegrupper/<br />

gruppearbeid, personlig oppdatering/inspirasjon<br />

og artikler. Samlet <strong>vi</strong>l den utgjøre<br />

en håndbok i ”seniorfaglig” arbeid og<br />

danne utgangspunkt <strong>for</strong> etablering og drift<br />

<strong>av</strong> akti<strong>vi</strong>tetsgrupper og lokallag.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har utpekt to <strong>av</strong> våre lokallag<br />

som pilotsteder. Arbeidet begynner<br />

høsten 2007 og erfaringene fra disse<br />

<strong>vi</strong>l være retningsgivende når <strong>vi</strong> våren<br />

2008 skal rulle ut Godt Liv-opplegget på<br />

landsbasis. Programmet pilotstedene<br />

skal gjennomføre omfatter helseopplysning,<br />

opplegg <strong>for</strong> møter og <strong>for</strong> akti<strong>vi</strong>teter<br />

i nærmiljøet under headingen ”Seniorer<br />

hjelper Seniorer/Omsorgsvekterne”. Vi<br />

<strong>vi</strong>l engasjere våre medlemmer til å holde<br />

oss à jour med omsorgsbehovet og<br />

omsorgstilbudet i lokalmiljøet og rapportere<br />

problemer og mangler til ansvarlige<br />

myndigheter, politikere og <strong>Seniorsaken</strong>.<br />

Vellykket utprøvning leder til en utrulling <strong>av</strong><br />

programmet i full skala. Ut<strong>vi</strong>kling og testing<br />

<strong>for</strong>egår parallelt.<br />

Lokallaget i Kristiansand har allerede sagt<br />

ja til å være med. Vi håper også å få med<br />

Groruddalen i Oslo. Begge er dynamiske<br />

og positive lokallag som <strong>vi</strong> regner med <strong>vi</strong>l<br />

være nyttige medspillere.<br />

Det er etablert en prosjektgruppe på<br />

tre personer som skal styre prosjektet,<br />

bestående <strong>av</strong> in<strong>for</strong>masjonssjef Dag Bredal<br />

(prosjektleder), frilanser/sosiolog Anna<br />

Svabø (prosjektkoordinator) og frilanser,<br />

journalist Leif Strøm.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s ledelse tester det gode liv.<br />

Astrid Nøklebye Heiberg<br />

Brasil - Bulgaria - Cuba - Den domini<strong>kan</strong>ske republikk - Dubai - Egypt - Hellas - India<br />

Italia - Kenya - Kina - Kroatia - Kypros - Malta - Marokko - Mauritius - Montenegro<br />

Mexico - Portugal - Romania - Spania - Tanzania - Thailand - Tobago - Tunisia - Tyrkia - Vietnam<br />

Endring og undring<br />

Jakten på alderdommen<br />

Astrid Nøklebye Heiberg har levd et mangfoldig<br />

liv – som lege, <strong>for</strong>sker, professor i psykiatri,<br />

Høyrepolitiker, statsråd og president i Røde Kors.<br />

Nå står rollen som pensjonist <strong>for</strong> tur, men hva<br />

har pensjonisttilværelsen å by på<br />

Kr 329,– (ib.) bok<br />

Astrid Nøklebye Heiberg skriver åpent og<br />

ærlig om hvordan hennes liv har beveget seg i<br />

tydelige faser og gir et oppmuntrende bilde <strong>av</strong><br />

alderdommens mange muligheter.<br />

apollo.no 810 20 000<br />

Fås som bok og lydbok.<br />

Bøkene får du kjøpt i bokhandelen eller på www.cappelen.no<br />

Kr 369,– lydbok<br />

“Godt liv” Side 11

Side 12 BOFELLESSKAP<br />

Solveig Granberg (61) <strong>vi</strong>l lage bofellesskap:<br />

- Der trives folk<br />

og får bedre helse<br />

-- Vi må tenke fremover <strong>vi</strong> som har levd en stund også. Det gjelder å planlegge fremtiden,<br />

selv om den ikke blir så veldig lang. Ingen ting kommer jo <strong>av</strong> seg selv. Vi bør tenke godt igjennom<br />

hvordan <strong>vi</strong> <strong>vi</strong>l ha det i alderdommen og jobbe <strong>for</strong> å få det slik <strong>vi</strong> ønsker, ivrer Solveig Granberg.<br />

Selv bor hun i et <strong>vi</strong>llaområde på Skjetten<br />

i Skedsmo kommune nord <strong>for</strong> Oslo –<br />

i et trivelig hus med deilig hage rundt<br />

– sammen med sin mann. Her har de<br />

bodd i over 30 år, og de har stortrivdes.<br />

De tre barna deres er <strong>for</strong>lengst flyttet<br />

hjemmefra.<br />

Dagene er gode <strong>for</strong> Solveig og mannen,<br />

hun snekrer, står på i huset og i hagen<br />

og fryder seg ved PC-en, mannen<br />

<strong>for</strong>dyper seg i sine bøker.<br />

Men det kommer tider etter dette…<br />

– Jeg <strong>kan</strong> ikke tenke meg å bli gammel<br />

her! Solveig er alvorlig. – Det blir alt<strong>for</strong><br />

tung<strong>vi</strong>nt, og det må <strong>vi</strong> gjøre noe med. Det<br />

nytter ikke å sitte med hendene i fanget<br />

og vente på at ens behov skal ivaretas<br />

og ens ønsker skal gå i oppfyllelse.<br />

Solveig Granberg så dagens lys i Københ<strong>av</strong>n<br />

og vokste opp der. Hun er ofte på<br />

besøk i sitt fødeland, selv om hun nå føler<br />

seg mer norsk enn dansk. Første gang<br />

hun kom til Norge var sammen med sin<br />

bestemor som elleveåring. Hun falt pladask<br />

<strong>for</strong> dette landet. Ifølge bestemoren<br />

– selv husker hun det ikke – kunngjorde<br />

hun på båten hjem til Københ<strong>av</strong>n igjen at<br />

“Jeg <strong>vi</strong>l gifte meg med en nordmann”.<br />

Slik ble det da hun traff en staut kar fra<br />

Toten på ett <strong>av</strong> sine neste besøk. Hun<br />

har i en liten menneskealder jobbet som<br />

barne- og ungdomsarbeider i kommunen.<br />

Og hun og familien er aktive i speiderbevegelsen.<br />

Solveig er en dame med mange<br />

jern i ilden.<br />

NRKs programserie om “Eldrebølgen”<br />

og en TV-reportasje om ni fettere og<br />

kusiner i Nord-Norge, som hadde bygd<br />

hvert sitt hus rundt et tun med et felleshus<br />

i midten, fikk Solveig til å utbryte: “Slik <strong>vi</strong>l<br />

jeg også ha det!” Hun hadde nettopp hatt<br />

en operasjon i foten og var begynt<br />

å innse at det deilige hjemmet på Skjetten<br />

ikke var et blivende sted, med mindre<br />

helsen var helt i orden.<br />

– Det <strong>vi</strong>l komme en dag da <strong>vi</strong> ikke <strong>kan</strong><br />

kjøre bil, og da får <strong>vi</strong> problemer med<br />

ensomhet og isolasjon her. Barna våre<br />

har det <strong>for</strong> tr<strong>av</strong>elt og bor <strong>for</strong> langt vekk til<br />

at de <strong>kan</strong> stille opp hver gang <strong>vi</strong> <strong>vi</strong>l trenge<br />

hjelp.<br />

Norge ligger langt etter Danmark når det<br />

gjelder å tilrettelegge rimelige botilbud<br />

<strong>for</strong> seniorer, etter Solveigs mening. Ikke<br />

alle har råd til å kjøpe dyre leiligheter med<br />

resepsjon og ser<strong>vi</strong>ce 24 timer i døgnet.<br />

Gamle, i blokker uten heis, orker ikke<br />

å <strong>for</strong>late leiligheten mer enn t<strong>vi</strong>ngende<br />

nødvendig. De blir <strong>av</strong>hengige <strong>av</strong> andre,<br />

og de blir alt<strong>for</strong> ofte ensomme.<br />

Kommunenes budsjetter rekker ikke til<br />

å dekke alle behov i de hjemmebaserte<br />

tjenestene, og rekrutteringen til yrket er<br />

mangelfull.<br />

– I Danmark er det følgelig tilrettelagt<br />

<strong>for</strong>skjellige <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> bofellesskap. Der<br />

er de kommet mye lengre enn hos oss.<br />

Undersøkelser derfra <strong>vi</strong>ser at seniorer<br />

som lever i bofellesskap, greier seg fem<br />

år lengre uten støtte eller hjelp fra det<br />

offentlige enn de som lever i miljøer som<br />

ikke er tilrettelagt <strong>for</strong> <strong>eldre</strong>.<br />

Solveig har luftet sine tanker om dette<br />

og også sine erfaringer fra hjemlandet<br />

med flere politikere i sin kommune. Hun<br />

er blitt møtt med både entusiasme og<br />

manglende interesse.<br />

Nordmenn flest er <strong>for</strong> opptatte <strong>av</strong> å klare<br />

seg selv, <strong>av</strong> ikke å ligge noen til byrde.<br />

Vi skal alltid være kjekke, greie og<br />

selvhjulpne. Det stammer trolig fra den<br />

tiden landet vårt var enda mer grisgrendt<br />

enn i dag. Den gang radio, TV og offentlig<br />

kommunikasjon ikke fantes, så <strong>av</strong>standen<br />

mellom gårdene var stor. Folk møttes<br />

sjelden i bygde-Norge før i tiden.<br />

– I Danmark har <strong>vi</strong> levd tettere innpå<br />

hverandre, det har gjort dansker flest<br />

sosiale. De søker sammen i familie-,<br />

venne- og nabokretsene i langt større<br />

grad enn <strong>vi</strong> gjør her i Norge.<br />

Gjennom hele livet er det livs<strong>vi</strong>ktig å ha et<br />

nettverk rundt seg, presiserer Solveig. Har<br />

man ikke familie og venner “rundt hjørnet”,<br />

må man finne en måte å kompensere<br />

det på. For Solveig er svaret såre enkelt:<br />

<strong>Bofellesskap</strong> – eller kollektiv, om man <strong>vi</strong>l<br />

– skapt med tanke på seniorer.<br />

– Let i omgangskretsen din etter mennesker<br />

du <strong>kan</strong> tenke deg å bo nær. Snakk<br />

med venner, kjente og naboer om muligheten<br />

<strong>for</strong> å danne et bofellesskap. Jeg<br />

ser <strong>for</strong> meg én rad i et felt med rekkehus,<br />

der det skapes et fellesskap. Alle har sitt<br />

eget hjem, og i tillegg et felleshus der de<br />

<strong>kan</strong> treffes når de føler <strong>for</strong> det. Et sted<br />

der de har sitt privatliv intakt og samtidig<br />

glede <strong>av</strong> dem som bor rundt dem.<br />

Det <strong>kan</strong> arrangeres bridgekvelder og<br />

fellesmiddager, diskusjonsaftener over<br />

spennende temaer. Karene <strong>kan</strong> samles<br />

ved TV-en <strong>for</strong> å se fotballkamper, damene<br />

møtes til kaffekos med sy- og strikketøy.<br />

De som er alene til jul, nyttår osv., <strong>kan</strong><br />

samles og ha det hyggelig.<br />

– Poenget er at ingen skal føle seg overlatt<br />

til seg selv. Man skal bare være alene<br />

når man har behov <strong>for</strong> det.<br />

Drømmen til Solveig er at Skedsmo<br />

kommune får organisert et lokallag som<br />

går i bresjen <strong>for</strong> å jobbe mot politikere,<br />

byggherrer, arkitekter og banker m.fl., <strong>for</strong><br />

å <strong>vi</strong>se at man ved felles anstrengelser <strong>kan</strong><br />

skape blomstrende bomiljøer <strong>for</strong> seniorer.<br />

– Det er god samfunnsøkonomi i dette,<br />

kommunen sparer masse penger på at<br />

folk ikke trenger så mye hjelp fra det<br />

offentlige. De ekstra fem årene de danske<br />

undersøkelsene <strong>vi</strong>ser at folk i bofellesskap<br />

klarer seg uten offentlig støtte, representerer<br />

millioner <strong>av</strong> kroner i utgifter innen<br />

<strong>eldre</strong>omsorgen. Det koster masse penger<br />

å plassere folk på gamle- og sykehjem,<br />

og å yte dem sosiale tjenester. Selvsagt<br />

<strong>vi</strong>l det koste å tilrettelegge bofellesskaper,<br />

og mange instanser må involveres. Men<br />

det behøver ikke å koste det h<strong>vi</strong>te ut<br />

<strong>av</strong> øynene h<strong>vi</strong>s man organiserer seg<br />

og bruker sin fantasi og erfaring.<br />

– Ta Skjetten-byen, <strong>for</strong> eksempel, der er<br />

det mange blokker uten heis. Her <strong>kan</strong> det<br />

bygges en heissjakt på utsiden <strong>av</strong> huset,<br />

så fru Hvermansen og hennes like i tredje<br />

og fjerde etasje lett kommer seg ut. Jeg<br />

<strong>kan</strong> også tenke meg at folk som bidrar<br />

til å danne et bofellesskap, kjøper en<br />

oppgang der sokkelleiligheten tjener som<br />

felles møtested. I Danmark har jeg hørt<br />

om bofellesskap der alle samles til frokost<br />

(morgenmad) når noen har fødselsdag.<br />

Et nedlagt verksted, tomt fabrikklokale<br />

eller en gammel bondegård <strong>kan</strong> være<br />

gode utgangspunkter, med dette blir ikke<br />

omkostningene så høye.<br />

– Vi bør gjøre som i Århus, ivrer Solveig,<br />

– der satte myndighetene i gang en<br />

spørreundersøkelse blant 55-åringer <strong>for</strong><br />

å kartlegge h<strong>vi</strong>lke bolig<strong>for</strong>mer de kunne<br />

tenke seg i livets høst. Der organiserte<br />

folk seg og dannet bofellesskaper på<br />

basis <strong>av</strong> svarene de fikk. Start en interesseorganisasjon,<br />

bruk <strong>Seniorsaken</strong> som en<br />

link. Jo flere <strong>vi</strong> er, jo bedre <strong>kan</strong> <strong>vi</strong> på<strong>vi</strong>rke<br />

myndighetene, sette fart i politikerne.<br />

Tre til fem års <strong>for</strong>beredelser må til, etter<br />

Solveigs mening, <strong>for</strong> å lykkes med å<br />

skape et vellykket bofellesskap. Man<br />

må finne frem til de rette personer og bli<br />

<strong>for</strong>trolig med dem man skal bo nær innpå<br />

og fungere som nettverk <strong>for</strong>. De som<br />

utgjør fellesskapet, må selv få bestemme<br />

hvem de <strong>vi</strong>l ha med.<br />

bomiljø som omfatter alle aldersgrupper<br />

Seniorer er langt på vei i samme båt, de<br />

leser hverandres behov og ønsker. Det<br />

gjelder å holde bofellesskapet innen<strong>for</strong><br />

<strong>vi</strong>sse rammer – eksempel<strong>vi</strong>s at de<br />

som skal bo i seniorfellesskap bør være<br />

mellom 55 og 65 år når de flytter inn.<br />

Fellesskapet bør ikke være <strong>for</strong> stort, alle<br />

skal kjenne alle og være hverandres<br />

“familie”. Kollekti<strong>vi</strong>stene skal holde<br />

hverandre våkne og aktive, så helsen<br />

varer lenge.<br />

Mulighetene er mange, ønskene og<br />

behovene også. Når en enhet blir ledig,<br />

skal beboerne bestemme hvem som<br />

får overta den. For det er <strong>vi</strong>ktig at alle er<br />

på bølgelengde og stimulerer hverandre<br />

til utfoldelse og glede.<br />

– La kommunen skaffe tomten, resten<br />

“– Let i omgangskretsen din etter mennesker<br />

du <strong>kan</strong> tenke deg å bo nær. Snakk med venner,<br />

kjente og naboer om muligheten <strong>for</strong> å danne et<br />

bofellesskap.<br />

– Det <strong>kan</strong> ikke kommunene styre, de bare<br />

plasserer folk der det er noe ledig, uten<br />

tanke på om vedkommende <strong>vi</strong>l trives<br />

med naboene – om disse i det hele tatt<br />

er interessert i nykommerens ve og vel.<br />

Poenget er jo at her skal være samhold,<br />

en erstatning <strong>for</strong> det nettverket man en<br />

gang hadde.<br />

Det må settes opp regler <strong>for</strong> slike<br />

bofellesskaper, det har man jo i borettslag<br />

også. Ett kr<strong>av</strong> <strong>kan</strong> være at de som flytter<br />

inn, ikke har barn boende hjemme – eller<br />

<strong>kan</strong>skje man heller satser på å skape et<br />

“<br />

organiserer de best som skal leve<br />

i fellesskapet! Det er de som kjenner<br />

behovene.<br />

Tankekors <strong>for</strong> alle som ønsker å organisere<br />

en initiativgruppe, er at man må<br />

være elastisk og <strong>vi</strong>se hensyn, men ikke<br />

på bekostning <strong>av</strong> egne interesser og<br />

<strong>vi</strong>ktige behov. Søker man blant venner,<br />

naboer, familie, kolleger og i <strong>for</strong>eninger,<br />

lærer man etter hvert hvem man fungerer<br />

godt sammen med. Ta den tiden som<br />

trengs.<br />

– For eksempel er jeg <strong>av</strong> dem som må<br />

dyrke mine interesser, dvs. jeg må ha PC<br />

og en hage. Jord under neglene er en<br />

nytelse <strong>for</strong> meg, smiler Solveig. – Man <strong>kan</strong><br />

<strong>for</strong>dele oppg<strong>av</strong>er seg imellom etter evner<br />

og interesse – en i nabohuset syr kjole til<br />

meg, mot at jeg luker bedet hennes. Vi<br />

må utfylle hverandre til felles glede. Tenk<br />

på at når du er borte fra hjemmet, så er<br />

alltid noen som passer på og tar inn a<strong>vi</strong>ser<br />

og post, så uvedkommende ikke ser at<br />

her er det et tomt hjem.<br />

Ikke sitt og vent. Ta tak, bidra med ditt og<br />

kom i gang! Solveig Granberg insisterer.<br />

– Alle som <strong>vi</strong>l bruke hodet og hjertet sitt er<br />

verdifulle i et bofellesskap der alle bryr seg<br />

om hverandre, ikke med hverandre.<br />

Tekst: Merethe K<strong>vi</strong>kne.<br />

Foto: Tore Henning Larsen<br />

BOFELLESSKAP Side 13

Få angsten ut <strong>av</strong> kroppen!<br />

<strong>Hva</strong> <strong>kan</strong> <strong>vi</strong> vente <strong>av</strong><br />

fremtidens <strong>eldre</strong>omsorg<br />

- Samarbeid mellom KRÅD og <strong>Seniorsaken</strong><br />

Side 14 KRÅD<br />

Mange <strong>eldre</strong> mennesker er redd <strong>for</strong> kriminalitet. Det er<br />

ikke så merkelig, når man tenker på hvordan mediene<br />

fokuserer på kriminalitet og særlig vold. Men sannheten<br />

er at jo <strong>eldre</strong> man blir, desto mindre er risikoen <strong>for</strong> å bli<br />

utsatt <strong>for</strong> vold. Faktisk er det uhyre sjelden at <strong>eldre</strong> blir overfalt.<br />

Bare vel under en halv prosent mellom 65 og 74 år<br />

blir utsatt <strong>for</strong> vold uten<strong>for</strong> hjemmet.<br />

Ovenstående opplysning er hentet fra en<br />

brosjyre som Det kriminalitets<strong>for</strong>ebyggende<br />

råd (KRÅD) planlegger å gi<br />

ut, og som KRÅD vurderer å distribuere<br />

gjennom Seniormagasinet.<br />

Brosjyren er full <strong>av</strong> gode råd om hvordan<br />

<strong>eldre</strong> mennesker bør te seg når de er på<br />

utfart i byens gater, og <strong>for</strong> den saks skyld<br />

hjemme også. Noen er ganske selvsagte,<br />

men <strong>vi</strong>ktige <strong>for</strong> det, som at man bør<br />

oppbevare penger og nøkler i sikre lommer,<br />

lukket med glidelås. Dessuten bør<br />

man skaffe seg kikkhull i døren, og ikke<br />

slippe inn hvem som helst. Huske å låse<br />

skikkelig når man går hjemmefra. Gjerne<br />

slå følge med andre når man skal ut<br />

i mørket. Ringe familien når man er<br />

kommet hjem. Unngå uopplyste og<br />

ensomme stier og veier. Og skulle man<br />

komme ut <strong>for</strong> en veskenapper, bør man<br />

helst ikke gjøre motstand, men skrike<br />

opp og raskt tilkalle politiet.<br />

Mye <strong>vi</strong>l nok <strong>vi</strong>rke litt overbeskyttende på<br />

de fleste, ettersom mange både 80-<br />

og 90-åringer - og derover - <strong>for</strong> lengst<br />

har lært å ta vare både på seg selv og<br />

pengene sine. Det be<strong>vi</strong>ser blant annet<br />

overnevnte sitat! Men det skader ikke<br />

å bli minnet på det. Verre <strong>kan</strong> det være<br />

<strong>for</strong> handikappede <strong>eldre</strong> som i dagens<br />

Norge <strong>kan</strong> ha en ofte utsatt hjemmesituasjon,<br />

med mange fremmede<br />

personer å <strong>for</strong>holde seg til. Noen <strong>kan</strong><br />

<strong>kan</strong>skje få lyst til å <strong>for</strong>syne seg <strong>av</strong> den<br />

<strong>eldre</strong>s klær, smykker og penger. Problemet<br />

da er at den <strong>eldre</strong> ikke blir trodd.<br />

Det skyldes på senilitet og glemskhet.<br />

I en slik situasjon <strong>kan</strong> man være ganske<br />

hjelpeløs.<br />

I arbeidet med å underbygge prinsippet<br />

om å være føre var, er det naturlig at<br />

KRÅDs hovedfokus ligger hos barn og<br />

unge. Tidlig intervensjon og samordning<br />

<strong>av</strong> lokale kriminalitets<strong>for</strong>ebyggende<br />

tiltak (SLT) er to <strong>vi</strong>ktige innfalls<strong>vi</strong>nkler <strong>for</strong><br />

å hindre en kriminell ut<strong>vi</strong>kling. KRÅD <strong>vi</strong>l<br />

også bidra til å skape trygghet og sikkerhet<br />

<strong>for</strong> alle. Etter initiativ fra KRÅD har<br />

www.nabohjelp.no fått et landsdekkende<br />

sekretariat i Kristiansand, og nettsiden<br />

www.stoppinnbrudd.no ble opprettet<br />

i 2005.<br />

KRÅD står <strong>for</strong> Det kriminalitets<strong>for</strong>ebyggende<br />

Råd. Rådet har adresse<br />

Møllergata 16, 4.etg., og tar gjerne imot<br />

besøk. Ellers har man tilbud om seminar<br />

og <strong>for</strong>edrag overalt i landet. Direktør<br />

Erik Nadheim presiserer at slike<br />

tjenester er gratis. Det er bare å ringe<br />

22.24.55.95, eller sende mail til<br />

krad@jd.dep.no.<br />

Tekst: Eva Ramm<br />

Fremtidens <strong>eldre</strong>omsorg var tema <strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong> og Attentes konferanse 6-7. juni 2007.<br />

Noen <strong>av</strong> Norges fremste fagfolk på området ga sine svar. Hovedmotsetningen gikk mellom<br />

statssekretær Rigmor Aasrud fra Helse- og omsorgsdepartementet som åpnet konferansen med<br />

å tale varmt <strong>for</strong> fellesskapsløsninger og Oslos byråd <strong>for</strong> velferd og sosiale tjenester, Syl<strong>vi</strong> Listhaug,<br />

som <strong>av</strong>sluttet den med å tale like varmt <strong>for</strong> valgfrihet.<br />

Statssekretær Rigmor Aasrud i Helse- og<br />

omsorgsdepartementet åpnet konferansen<br />

og talte varmt <strong>for</strong> fellesskapsløsninger.<br />

Etter hennes mening bør oppg<strong>av</strong>ene<br />

innen<strong>for</strong> <strong>eldre</strong>omsorgen løses gjennom en<br />

strykning <strong>av</strong> det offentliges rolle og store<br />

økonomiske overføringer til kommunesektoren.<br />

På bakgrunn <strong>av</strong> regjeringens program<br />

”Kompetanseløft 2015” ga hun løfte<br />

om 3000 nye lærlingplasser, kapasitetsvekst<br />

og kompetansehevning innen<strong>for</strong><br />

kommunal omsorg. Regjeringen har som<br />

mål å rekruttere 10 000 nye årsverk. Det<br />

skal etableres en nasjonal standard <strong>for</strong><br />

legetjenesten ved sykehjemmene og antall<br />

legetimer på sykehjem økes med 50 prosent<br />

innen 2010. Eldreomsorg skal bli et<br />

klarere kommunalt ansvar og tjenestene<br />

dimensjoneres slik at de <strong>eldre</strong> <strong>kan</strong> leve<br />

et aktivt liv, lovte Rigmor Aasrud. Regjeringen<br />

<strong>vi</strong>l sette fokus på mat og måltider<br />

og kulturelle tiltak. Hun argumenterte <strong>for</strong><br />

partnerskap med familie og lokalsamfunn,<br />

opptrapping <strong>av</strong> antall fri<strong>vi</strong>llighetssentraler,<br />

styrkning <strong>av</strong> <strong>eldre</strong>sentra, dagtilbud og<br />

<strong>av</strong>lastningstiltak gjennom nye årsverk.<br />

Syl<strong>vi</strong> Listhaug, byråd <strong>for</strong> velferd og sosiale tjenester i Oslo, begeistret med klar tale.<br />

Her sammen med Hanne Hodnebrug fra Kristelig Folkepartis bystyregruppe.<br />

I bakgrunnen professor Peter F. Hjort.<br />

Byråd <strong>for</strong> velferd og sosiale tjenester<br />

i Oslo, Syl<strong>vi</strong> Listhaug, var ikke uenig i<br />

regjeringens materielle mål, men argumenterte<br />

sterkt <strong>for</strong> valgfrihet <strong>for</strong> <strong>eldre</strong><br />

mennesker og deres pårørende. Hun<br />

trodde ikke at regjeringen eller kommunene<br />

<strong>vi</strong>lle være i stand til å løse oppg<strong>av</strong>ene<br />

i <strong>eldre</strong>omsorgen uten å mobilisere<br />

den private sektor. Hun trodde heller ikke<br />

at den nye generasjonen <strong>eldre</strong> <strong>vi</strong>lle akseptere<br />

at myndighetene traff alle valg og<br />

satte bom <strong>for</strong> indi<strong>vi</strong>duell tilpasning.<br />

Senior bringer her er referat fra noen<br />

<strong>av</strong> de mange høydepunktene. De fleste<br />

<strong>for</strong>edragene er tilgjengelige på<br />

www.attente.no.<br />

Professor Astrid Nøklebye Heiberg<br />

var en glimrende <strong>for</strong>edragsholder<br />

og konferanseleder.<br />

ELDREOMSORG Side 15

Professor dr. juris Asbjørn Kjønstad, Universitetet i Oslo:<br />

<strong>Hva</strong> har <strong>vi</strong> rett til og hva har <strong>vi</strong> plikt til – fra <strong>eldre</strong>omsorgen<br />

Professor dr. med. Peter F. Hjort:<br />

Omsorg <strong>for</strong> fremtiden<br />

Side 16 ELDREOMSORG<br />

Samfunnet er basert på en norm som<br />

tilsier arbeidsplikt, at <strong>vi</strong> betaler skatter og<br />

<strong>av</strong>gifter i yrkesaktiv alder. Dessuten har<br />

<strong>vi</strong> en plikt til med<strong>vi</strong>rkning og til å betale<br />

egenandeler ved medisinsk behandling<br />

og institusjonsopphold. Når det gjelder<br />

medisinsk behandling og omsorg frikobler<br />

imidlertid velferdsstaten på mange områder<br />

relasjonen mellom plikt og rett.<br />

Asbjørn Kjønstad ga følgende oversikt:<br />

Medisinsk akuttbehandling<br />

Pasientrettighetslovens § 2-1 første ledd<br />

bestemmer at pasienten har rett til<br />

øyeblikkelig hjelp. ”Helsepersonell skal<br />

straks gi den helsehjelp de evner når<br />

det må antas at hjelpen er påtrengende<br />

nødvendig” (§ 7) ”Sykehus og fødestuer<br />

skal straks motta pasienter…når det…<br />

er påtrengende nødvendig (Spesialisthelsetjenesteloven<br />

§ 3-1)<br />

Lov om kommunehelsetjenesten § 2-1<br />

har en tilsvarende bestemmelse: ”Enhver<br />

har rett til nødvendig helsehjelp i den<br />

kommunen der han eller hun bor eller<br />

midlertidig oppholder seg.”<br />

Bestemmelsen omfatter allmennlegetjeneste<br />

(herunder fastlege), legevaktordning,<br />

fysioterapitjeneste, sykepleie<br />

(herunder helsesøster og hjemmesykepleie),<br />

jordmortjeneste, sykehjem (og<br />

lignende), medisinsk nødmeldetjeneste<br />

og transport <strong>av</strong> behandlingspersonell.<br />

Staten tar <strong>vi</strong>sse ressurs<strong>for</strong>behold: Retten<br />

til helsehjelp gjelder bare dersom pasienten<br />

<strong>kan</strong> ha <strong>for</strong>ventet nytte <strong>av</strong> helsehjelpen,<br />

og kostnadene står i rimelig <strong>for</strong>hold til<br />

tiltakets effekt.<br />

Behandlingsfrister<br />

For alle trinn i saksbehandlingen er det<br />

satt frister. Pasient som hen<strong>vi</strong>ses til<br />

sykehus eller spesialistpoliklinikk, som<br />

omfattes <strong>av</strong> § 2-4, har rett til å få sin<br />

helsetilstand vurdert innen 30 <strong>vi</strong>rkedager<br />

fra hen<strong>vi</strong>sningen er mottatt. Ved mistanke<br />

om alvorlig eller livstruende sykdom, har<br />

pasienten rett til raskere vurdering. (§ 2-2<br />

første og fjerde ledd).<br />

Dersom det regionale helse<strong>for</strong>etaket<br />

ikke har sørget <strong>for</strong> at en pasient som har<br />

rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten<br />

får den nødvendige<br />

helsehjelpen innen det tidspunkt som<br />

er fastsatt i henhold <strong>av</strong> annet ledd, har<br />

pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp<br />

uten opphold, om nødvendig fra<br />

privat tjenesteyter eller tjenesteyter uten<strong>for</strong><br />

riket (§ 2-1 fjerde ledd). Videre: Dersom<br />

det regionale helse<strong>for</strong>etaket ikke <strong>kan</strong> yte<br />

helsehjelp til en pasient som har en rett til<br />

nødvendig helsehjelp, <strong>for</strong>di det ikke finnes<br />

et adekvat medisinsk tilbud i riket, har<br />

pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra<br />

tjenesteyter uten<strong>for</strong> riket innen den frist<br />

som er fastsatt etter annet ledd (§ 2-1<br />

femte ledd).<br />

In<strong>for</strong>masjonsplikt<br />

Helsetjenesten er pålagt en in<strong>for</strong>masjonsplikt<br />

som tilsier at den som søker eller<br />

trenger helsehjelp skal motta in<strong>for</strong>masjon<br />

og behandlingsmessige opplysninger<br />

vedkommende trenger <strong>for</strong> å ivareta sin<br />

rett (Pasientrettighetsloven § 2-1 tredje<br />

ledd).<br />

Fritt sykehusvalg<br />

Pasienten har rett til å velge sykehus,<br />

distriktspsykiatrisk senter eller behandlingssted.<br />

Det <strong>for</strong>utsettes at sykehuset<br />

eies <strong>av</strong> et regionalt helse<strong>for</strong>etak eller har<br />

<strong>av</strong>tale med et regionalt helse<strong>for</strong>etak som<br />

gir pasienten slik valgrett. Pasienten <strong>kan</strong><br />

ikke velge behandlingsnivå.<br />

Etter hen<strong>vi</strong>sning fra allmennlege har<br />

pasienten rett til <strong>for</strong>nyet vurdering <strong>av</strong> sin<br />

helsetilstand <strong>av</strong> spesialisthelsetjenesten.<br />

Retten gjelder bare én gang <strong>for</strong> samme<br />

tilstand.<br />

Indi<strong>vi</strong>duell plan<br />

Pasient som har behov <strong>for</strong> langvarige<br />

og koordinerte helsetjenester, har rett til å<br />

få utarbeidet en indi<strong>vi</strong>duell plan i samsvar<br />

med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven,<br />

spesialhelsetjenesteloven<br />

og lov om etablering og gjennomføring <strong>av</strong><br />

psykiatrisk helsevern.<br />

Rett til syketransport<br />

Pasienten og ledsager har rett til dekning<br />

<strong>av</strong> nødvendige utgifter når pasienten må<br />

reise i <strong>for</strong>bindelse med en helsetjeneste<br />

som omfattes <strong>av</strong> lov <strong>av</strong> 2. juli 1999 nr<br />

61 om spesialisthelsetjenesten. Stønad<br />

gis bare til dekning <strong>av</strong> reiseutgifter til det<br />

nærmeste stedet der helsetjenesten <strong>kan</strong><br />

gis (§ 2-6).<br />

Omsorgstjenester<br />

Når det gjelder omsorg har <strong>vi</strong> Lov om<br />

sosiale tjenester § 4-3 som sier: ”Den<br />

som ikke <strong>kan</strong> dra omsorg <strong>for</strong> seg selv,<br />

eller som er helt <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> praktisk<br />

eller personlig hjelp <strong>for</strong> å greie dagliglivets<br />

gjøremål, har kr<strong>av</strong> på hjelp etter § 4-2<br />

bokst<strong>av</strong> a-d”.<br />

Lov om sosiale tjenester har bestemmelser<br />

om praktisk bistand og opplæring<br />

(herunder brukerstyrt personlig assistanse),<br />

<strong>av</strong>lastingstiltak, støttekontakt, bolig<br />

med heldøgns omsorgstjenester.<br />

Loven angir kriteriene <strong>for</strong> tildeling og<br />

utmåling <strong>av</strong> ytelser. Det offentlige <strong>kan</strong> ikke<br />

unnskylde seg med manglende ressurser.<br />

Dette er fastlagt <strong>av</strong> Høyesterett i den<br />

såkalte ”Fusadommen”.<br />

Her ble et kommunalt vedtak satt til side.<br />

Vedtaket innebar redusert hjemmesykepleie<br />

og hjemmehjelp til en sterkt funksjonshemmet,<br />

begrunnet med kommunens<br />

dårlige økonomi. Høyesterett fastslo at<br />

klienten ikke kunne nektes livs<strong>vi</strong>ktig stell<br />

og pleie.<br />

To me<strong>kan</strong>ismer på<strong>vi</strong>rker <strong>eldre</strong>s helse. Den<br />

ene er at befolkningen har fått det bedre<br />

på nesten alle områder, samtidig med at<br />

det har vært drevet <strong>for</strong>ebyggende helsearbeid.<br />

Den andre er de store fremskrittene<br />

i behandlingen <strong>av</strong> sykdommer. Pasientene<br />

blir reddet fra døden, men ikke helbredet<br />

<strong>for</strong> sine kroniske sykdommer. Den ene<br />

me<strong>kan</strong>ismen gir friske ”overlevere”, den<br />

andre syke ”overlevere”. Resultatet er at<br />

innsatsen i <strong>eldre</strong>omsorgen må mer enn<br />

dobles i de kommende 50 år. Dertil kommer<br />

en total endring i de <strong>eldre</strong>s psykologi:<br />

Fra en stoisk holdning til å bære sin<br />

skjebne hos tidligere generasjoner <strong>av</strong> <strong>eldre</strong>,<br />

har <strong>vi</strong> fått en mer krevende holdning:<br />

Fiks problemet!<br />

Faktorer som på<strong>vi</strong>rker<br />

Pårørende står <strong>for</strong> en stor del <strong>av</strong> <strong>eldre</strong>omsorgen,<br />

spesielt i de første årene <strong>av</strong><br />

demenssykdom. De pårørende er de<br />

<strong>eldre</strong>s <strong>vi</strong>ktigste ressurs både <strong>for</strong> hjelp<br />

og oppmuntring. Mye er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong><br />

de pårørendes innstilling. Når de gamle<br />

trenger mye hjelp, <strong>kan</strong> det imidlertid<br />

oppstå konflikter, dels innen familien, dels<br />

mellom familien og omsorgstjenesten.<br />

Samfunnets økonomi blir en <strong>av</strong>gjørende<br />

faktor. Norsk økonomi er langt på vei<br />

<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> den internasjonale økonomien<br />

og <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> en jevn økonomisk<br />

fremgang. H<strong>vi</strong>s økonomien s<strong>vi</strong>kter, <strong>kan</strong><br />

mye bli annerledes, til dels katastrofalt<br />

annerledes. Offentlig økonomi er dessuten<br />

<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> den politikken som føres.<br />

Peter F. Hjort mener et høyt skattenivå<br />

<strong>vi</strong>l være nødvendig <strong>for</strong> å finansiere gode<br />

offentlige omsorgstjenester. Han har liten<br />

tro på privatisering <strong>av</strong> omsorg, dels <strong>for</strong>di<br />

han mener at omsorg har et sjelelig element<br />

som ikke <strong>kan</strong> kjøpes og selges.<br />

Ut<strong>for</strong>dringer <strong>for</strong> helsevesenet<br />

Sykehus og spesialhelsetjenesten står <strong>for</strong><br />

diagnostikken og store deler <strong>av</strong> behandlingen<br />

<strong>av</strong> gamle pasienter. Hjort er redd<br />

disse tjenestene kommer til å bli ytterligere<br />

spesialisert, med mer teknologi og kortere<br />

liggetider. Budsjettene kommer i sentrum,<br />

til <strong>for</strong>trengsel <strong>for</strong> pasientene. Omsorgsdelen<br />

<strong>av</strong> helsetjenesten <strong>vi</strong>l da veltes over på<br />

kommunene som må overta meget dårlige<br />

pasienter som sykehusene bedømmer<br />

som utskrivningsklare. Det eneste<br />

grepet som <strong>kan</strong> hindre denne ut<strong>vi</strong>klingen<br />

er en storsatsning på geriatrien – som han<br />

ikke ser tegn til.<br />

Mangel på kvalifisert personell blir en<br />

ut<strong>for</strong>dring. Antall ansatte må minst dobles<br />

de neste 50 år. Der<strong>for</strong> trenges en personell-<br />

og utdanningsplan <strong>for</strong> <strong>eldre</strong>omsorgen.<br />

Forebyggende og helsefremmende arbeid<br />

har lenge vært <strong>for</strong>sømt. Professor Hjort<br />

opp<strong>for</strong>drer regjeringen, samfunnet, de<br />

<strong>eldre</strong>s organisasjoner og de <strong>eldre</strong> selv, til<br />

å prioritere dette arbeidet. Stort sett <strong>kan</strong><br />

man halvere risikoen <strong>for</strong> alvorlig sykdom<br />

og død gjennom fysisk, psykisk og sosial<br />

akti<strong>vi</strong>tet. Hjort er særlig bekymret <strong>for</strong><br />

ungdommen. Mange unge kommer ikke<br />

i gang med livet sitt og mislykkes både i<br />

skole og arbeid. Erfaring <strong>vi</strong>ser at alderdommen<br />

preges <strong>av</strong> det livet du har bak<br />

deg. Der<strong>for</strong> er en god ungdomspolitikk<br />

nøkkelen til en god <strong>eldre</strong>politikk.<br />

Etter Hjorts mening bør fastlegene ha<br />

kortere lister og frem <strong>for</strong> alt gå mer i<br />

sykebesøk. For hjemmehjelpen har han<br />

tre ønsker: At det blir et yrke som krever<br />

utdanning og kompetanse. At tjenesten<br />

får god kontinuitet, at den gir passe hjelp,<br />

ikke <strong>for</strong> lite og ikke <strong>for</strong> mye.<br />

Rehabilitering og fysioterapi er en annen<br />

stor og <strong>vi</strong>ktig oppg<strong>av</strong>e som ofte blir<br />

<strong>for</strong>sømt. Eldre som blir sittende passivt<br />

hjemme taper funksjoner og blir etter<br />

hvert hjelpeløse. Rehabilitering krever<br />

både fysio- og ergoterapi, og det er<br />

gjerne behov <strong>for</strong> langvarig oppfølgning.<br />

Det <strong>for</strong>egår en kamp mellom sykehusene,<br />

rehabiliteringsinstitusjonene og kommunene<br />

om hvem som skal finansiere<br />

rehabilitering. Denne kampen bør snarest<br />

mulig <strong>av</strong>blåses.<br />

Professor Tor Inge Romøren mente at<br />

problemet ikke er <strong>for</strong> mange gamle, men<br />

<strong>for</strong> få unge. Det siste er et problem folk<br />

<strong>kan</strong> gjøre noe med!<br />

Professor F. Hjort (t. h) sammen med<br />

konferansedeltagerne Johan Bergseng<br />

og Helge Bostad, begge fra Bærums<br />

<strong>eldre</strong>råd.<br />

De <strong>vi</strong>ktigste sakene<br />

Innen<strong>for</strong> kommunal <strong>eldre</strong>omsorg er<br />

personellplanen en hovedsak, og etter<br />

professor Hjorts mening, den store<br />

kampsaken i <strong>eldre</strong>omsorgen. Den andre<br />

hovedsaken er sykehjem, både kapasitet<br />

og kvalitet. Omsorgsboliger er bra, men<br />

ikke <strong>for</strong> de dårligste. I tillegg skulle han<br />

ønske at <strong>vi</strong> kunne innføre det danske<br />

systemet med 1-2 hjembesøk per år<br />

til alle hjemmeboende over 75 år.<br />

ELDREOMSORG Side 17

Direktør, dr. med. Ulf Ljungblad,<br />

Sykehuset Østfold:<br />

Forebygging og rehabilitering<br />

Mange sykehus bruker et alt <strong>for</strong> høyt<br />

antall senger til kronisk syke pasienter,<br />

hevder direktør Ulf Ljungblad. De er<br />

bygget <strong>for</strong> akuttmedisinsk hjelp, ikke <strong>for</strong><br />

rehabilitering <strong>av</strong> <strong>eldre</strong>. Mis<strong>for</strong>holdet har<br />

store kostnadsmessige og helsemessige<br />

konsekvenser.<br />

Etter direktørens mening <strong>kan</strong> det være<br />

farlig å ligge <strong>for</strong> lenge på sykehus.<br />

Resultatet er ofte sykehusinfeksjoner,<br />

tap <strong>av</strong> muskelmasse, liggesår, tromboemboliske<br />

komplikasjoner og ernæringsproblemer.<br />

Der<strong>for</strong> er ikke sykehusene<br />

egnet til rehabilitering <strong>av</strong> <strong>eldre</strong> pasienter.<br />

Mange <strong>eldre</strong> pasienter skulle vært<br />

behandlet på l<strong>av</strong>ere nivå med mer aktiv<br />

rehabilitering. I dag er terskelen <strong>for</strong> l<strong>av</strong><br />

ved innleggelse fra sykehjem til sykehus.<br />

Direktøren ønsker seg flere ambulante<br />

team fra sykehus som <strong>kan</strong> bistå ved<br />

behov på sykehjem. Han er bekymret<br />

over den l<strong>av</strong>e kompetanseoverføringen<br />

<strong>vi</strong> har fra sykehus til sykehjem.<br />

Forskjellen mellom Norge og Sverige<br />

er stor: Sverige har relativt langt færre<br />

sykehussenger, men 2400 geriatriske<br />

rehabiliteringssenger. Norge har nesten<br />

ingen. Sverige har 700 geriatere og Norge<br />

har 70. Sverige har 110 000 sykehjemsplasser<br />

<strong>for</strong> ni millioner innbyggere og<br />

Norge har 40 000 <strong>for</strong> sine 4,6 millioner<br />

innbyggere. Norge trenger ikke flere<br />

sykehussenger, men flere rehabiliteringsplasser.<br />

Direktør Ljungblads ideal er kontinuerlig<br />

rehabilitering <strong>av</strong> <strong>eldre</strong> pasienter. Målet<br />

er å pleie flest mulig hjemme. Sykehusets<br />

fokus bør være dagbehandling, dagkirurgi,<br />

kort liggetid og faglig kvalitet. For<br />

å få dette til kreves større innsats fra<br />

fastlegene over<strong>for</strong> de <strong>eldre</strong>. Sykehusene<br />

skal være <strong>for</strong>pliktet til å gi en rehabiliteringsvurdering<br />

før utskrivning. Samfunnet<br />

må satse mye mer på geriatrisk rehabilitering<br />

og kompetanseutveksling. Det må<br />

være større fokus på <strong>eldre</strong>s behov ved<br />

utdanning <strong>av</strong> leger. Finansieringen må<br />

sikres ved å la pengene følge pasientene<br />

i alle ledd.<br />

Johan Bergsøy fulgte konferansen<br />

med stor interesse.<br />

Professor Tor Inge<br />

Romøren, NOVA:<br />

<strong>Hva</strong> vet <strong>vi</strong><br />

ombehovene<br />

i <strong>eldre</strong>omsorgen<br />

Den demografiske endringen <strong>vi</strong> står<br />

over<strong>for</strong> er en global prosess som har<br />

pågått i Europa og Nord Amerika i 200<br />

år. De fleste land i verden opplever nå det<br />

samme, men på kortere tid. Hovedelementet<br />

er synkende dødelighet og synkende<br />

fruktbarhet. Norge <strong>vi</strong>l grad<strong>vi</strong>s synke<br />

på listen over land med høy andel <strong>eldre</strong>.<br />

Forskningsleder Erling Holmøy,<br />

Forsknings<strong>av</strong>delingen, SSB:<br />

Finansieringen <strong>av</strong><br />

<strong>eldre</strong>omsorgen - egenbetaling<br />

eller høyere skatt<br />

Aldringen <strong>av</strong> befolkningen gir velferdsstaten et finansieringsproblem.<br />

Skatteøkninger fra et høyt nivå er upopulært, fastslo<br />

<strong>for</strong>skningsleder Erling Holmøy. Problemet er stort <strong>for</strong>di offentlige<br />

pensjoner er rause og ikke-aktuariske samt at tjenestene til<br />

de <strong>eldre</strong> finansieres <strong>av</strong> skatter. Omsorgssektoren er allerede<br />

en kjempestor ”næring”. I 2005 var 478 000 personer sysselsatt<br />

i helse, pleie og omsorg. Det er 15.2 prosent <strong>av</strong> alle timeverk<br />

og 20,4 prosent <strong>av</strong> alle sysselsatte personer. Kommunenes omsorg<br />

sysselsatte alene 110 000 årsverk, noe som kostet<br />

40 prosent <strong>av</strong> kommunenes utgifter.<br />

For å klare økningen i omsorgsbehovet må den offentliges<br />

andel <strong>av</strong> sysselsettingen økes fra 26,8 prosent i 2004 til 33,2<br />

prosent i 2050. Arbeidsgiver<strong>av</strong>giften må økes fra 13 prosent<br />

til 26 prosent. Eldreomsorg blir dermed Norges <strong>vi</strong>ktigste<br />

vekstnæring. Likevel konkluderte <strong>for</strong>skeren med at velstandsut<strong>vi</strong>klingen<br />

<strong>vi</strong>l <strong>for</strong>tsette til tross <strong>for</strong> skattebyrden. En <strong>for</strong>ventet<br />

tredobling <strong>av</strong> folks inntekter tilsier at belastningen er<br />

overkommelig.<br />

Helse og velvære i Polen<br />

Vi har<br />

datoer og<br />

priser klare<br />

<strong>for</strong> 2008.<br />

Østersjøresor i Gøteborg arrangerer 10<br />

og 14 dagers bussturer til kurbyen Kolobrzeg.<br />

Priser fra kr 5.290,-<br />

som inkl. reise fra Oslo gj. Østfold,<br />

dobbeltlugar og frokost og middag på fergen<br />

t/r, full pensjon på hotellet, fra 12 til 16<br />

behandlinger og <strong>vi</strong>sningstur i byen.<br />

Henv. Tove, 414 413 04 og www.to-ma.no<br />

Side 18 ELDREOMSORG<br />

Direktør Bjørn Gudbjørnsrud,<br />

Kommunens Sentral<strong>for</strong>bund:<br />

Omsorgen, fremtiden og dilemmaene<br />

Norske kommuner opplever en stadig<br />

økende etterspørsel etter helse- og<br />

omsorgstjenester, <strong>for</strong>teller direktør Bjørn<br />

Gudbjørnsrud. Andelen <strong>av</strong> <strong>eldre</strong> over 80<br />

år som er brukere <strong>av</strong> hjemmetjenester har<br />

økt fra 36,5 prosent i 2004 til 37 prosent<br />

i 2006. Det er særlig vekst i ressurskrevende<br />

brukere. Dette skjer i en situasjon<br />

der <strong>vi</strong> på landsbasis opplever nedbygging<br />

<strong>av</strong> aldershjem, økning i antall omsorgsboliger<br />

og stagnasjon i sykehjemsutbyggingen.<br />

Ut<strong>for</strong>dringer på kort sikt er etter Kommunens<br />

Sentral<strong>for</strong>bunds mening bedre<br />

finansiering <strong>for</strong> yngre, tunge brukere<br />

slik at <strong>eldre</strong>omsorgen <strong>kan</strong> skjermes. En<br />

annen ut<strong>for</strong>dring er finansiering <strong>av</strong> flere<br />

sykehjemsplasser og flere medisinske<br />

senger på sykehusene. Gudbjørnsrud ser<br />

et behov <strong>for</strong> mer samhandling mellom<br />

kommunene og spesialisthelsetjenesten.<br />

Det <strong>vi</strong>l være behov <strong>for</strong> en kraftig økt sysselsetting<br />

i pleie- og omsorgssektoren.<br />

På lengre sikt <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong> bare kunne mestre<br />

situasjonen gjennom <strong>for</strong>skning, innovasjon,<br />

teknologisk ut<strong>vi</strong>kling og nye løsninger.<br />

Svært <strong>vi</strong>ktig er det at <strong>vi</strong> får seniorer<br />

til å stå lengre i arbeid. Som samfunn<br />

må <strong>vi</strong> også bli enige om organisering og<br />

finansiering. Mye er <strong>for</strong>tsatt u<strong>av</strong>klart, men<br />

politikerne bør være klar over at det tiden<br />

også er en faktor. Det gjelder å bli enige<br />

før det er <strong>for</strong> sent.<br />

I dag har hver enkelt <strong>av</strong> oss 84 prosents<br />

sannsynlighet <strong>for</strong> ett eller flere sykehusopphold<br />

de siste ti år før død. Gjennomsnittlig<br />

samlet tid på sykehus de siste ti år<br />

før død er 30 dager. Gjennomsnittlig antall<br />

opphold er 2,2. Spørsmålet er om dette<br />

tallet <strong>vi</strong>l endre seg med årene. Det er<br />

ulike prognoser, <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> om <strong>vi</strong> får en<br />

friskere eller sykere <strong>eldre</strong>befolkning.<br />

Blant faktorene som på<strong>vi</strong>rker omsorgsbehovet<br />

nevner professor Tor Inge Romøren<br />

at morgendagens <strong>eldre</strong> <strong>vi</strong>l ha mer utdanning,<br />

mer likestilling og bedre levekår<br />

enn tidligere generasjoner. De <strong>vi</strong>l være<br />

mindre beskjedne, stiller større kr<strong>av</strong> og <strong>vi</strong>l<br />

bestemme mer selv.<br />

De <strong>vi</strong>l også ha færre barn, flere <strong>vi</strong>l være<br />

barnløse, flere skilte og flere samboende.<br />

Endringer i familiestruktur peker i retning<br />

<strong>av</strong> økt behov <strong>for</strong> hjelp uten<strong>for</strong> familien.<br />

Romøren konkluderte med at problemet<br />

ikke er at det blir så mange gamle, men<br />

at det fødes <strong>for</strong> få barn. Dette er imidlertid<br />

noe <strong>vi</strong> <strong>kan</strong> gjøre noe med.<br />

Aslam Ahsan fulgte konferansen som representant <strong>for</strong> pleieog<br />

omsorgstjenesten i Lørenskog kommune. For øvrig er han<br />

kjent både som representant <strong>for</strong> Pakistansk Ressurssenter<br />

og som arrangør <strong>av</strong> julefeiring <strong>for</strong> ensomme <strong>eldre</strong>.<br />

ELDREOMSORG Side 19

<strong>Seniorsaken</strong>s årsmøte 2007:<br />

Ambisiøst<br />

handlingsprogram vedtatt!<br />

Side 20 ÅRSMØTE<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s årsmøte 2007 vedtok et ambisiøst strategi- og handlingsprogram. <strong>Seniorsaken</strong> satser<br />

nå på en rask oppbygning <strong>av</strong> lokale <strong>for</strong>eninger, noe som følger <strong>av</strong> de vedtektsendringene som ble<br />

vedtatt. Viktig <strong>for</strong> det fremtidige arbeidet er også opprettelsen <strong>av</strong> fire permanente ressursgrupper<br />

som skal utrede kompliserte spørsmål og gi råd til styre og administrasjon. Erik Rekdal (62) ble valgt<br />

til ny styreleder etter Harry Martin Svabø.<br />

Årsmøtet 31. mai 2007 i Oslo sto i fremgangens tegn. Det møtte<br />

ca 60 representanter og medlemmer, hvor<strong>av</strong> 33 delegater med<br />

stemmerett. Etter flere tunge år preget <strong>av</strong> medlemsnedgang<br />

og økonomiske problemer, er endelig tendensen snudd.<br />

Medlemstallet er igjen på vei oppover. Oppslutningen kommer<br />

som et resultat <strong>av</strong> en slankere, mer effektiv organisasjon og mer<br />

målrettet akti<strong>vi</strong>tet. Foreningen har ca 19 000 medlemmer.<br />

Avtroppende styreleder Harry Martin Svabø kunne bekrefte<br />

at samarbeidet med Norsk Familieøkonomi i Bryne, har<br />

styrket <strong>Seniorsaken</strong>. Styret har kuttet alle unødvendige utgifter,<br />

og kunne legge frem et budsjettet <strong>for</strong> 2007 som <strong>vi</strong>ser et lite<br />

overskudd. Sekretariatet består nå <strong>av</strong> daglig leder Tore Henning<br />

Larsen på heltid, in<strong>for</strong>masjonssjef og redaktør Dag Bredal på<br />

deltid og organisasjonssekretær og advokat Audhild Freberg-<br />

Iversen, også på deltid. Foreningen har i tillegg verdifull drahjelp<br />

fra fri<strong>vi</strong>llige medarbeidere, blant andre tidligere helse- og sosialsjef<br />

Aage Thor Hestnes.<br />

Årsmøtet ba styret prioritere to mål: Full sykehjemsdekning<br />

og fritt brukervalg. Delegatene markerte også store <strong>for</strong>ventninger<br />

til ”Godt liv prosjektet” – <strong>Seniorsaken</strong>s mest ærgjerrige<br />

satsning til nå (omtalt i dette nummer <strong>av</strong> Senior).<br />

Satser lokalt<br />

Årsmøtet 2007 ble et vendepunkt også <strong>for</strong>di man nå helhjertet<br />

går inn <strong>for</strong> å satse på å bygge opp organisasjonen lokalt.<br />

Energien i <strong>Seniorsaken</strong> skal komme fra lokalt engasjement,<br />

sekretariatet skal bistå og støtte lokale initiativ. Vedtektsendringene<br />

som ble vedtatt på årsmøtet, har som <strong>for</strong>mål å<br />

fremme en lokal oppbygning. Tilsvarende gjelder beslutningen<br />

om å omdanne <strong>Seniorsaken</strong>s råd til fire permanente ressursgrupper,<br />

et tiltak som <strong>vi</strong>l gjøre <strong>Seniorsaken</strong> til en mer effektiv<br />

kamporganisasjon.<br />

Viktige ressursgrupper<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s råd har spilt en <strong>vi</strong>ktig rolle i de fem årene<br />

<strong>for</strong>eningen har eksistert. Medlemmene i rådet har gjort en stor<br />

innsats <strong>for</strong> å etablere <strong>for</strong>eningen og holde den sammen.<br />

Beslutningen om å satse på lokalt initiativ og lokale <strong>for</strong>eninger,<br />

stiller imidlertid nye kr<strong>av</strong> til <strong>Seniorsaken</strong>. Ved å omdanne rådet<br />

til permanente ressursgrupper, <strong>vi</strong>l man kunne utnytte rådsmedlemmenes<br />

ekspertise bedre. Ved hjelp <strong>av</strong> ressursgruppene <strong>vi</strong>l<br />

<strong>Seniorsaken</strong> kunne reagere raskere og med større faglig tyngde<br />

Har du<br />

hjemmehjelp i dag<br />

Det er fritt brukervalg – nå <strong>kan</strong> du bytte<br />

– samme pris som den kommunale hjemmehjelpen.<br />

Vi skal ta godt vare på deg!<br />

Vi <strong>kan</strong> vaske, handle og hjelpe deg med det du trenger<br />

• Du får en fast kontaktperson<br />

• Vi kommer på <strong>av</strong>talt dag<br />

• Du får en blid og uni<strong>for</strong>mert hjemmehjelp<br />

• Du <strong>kan</strong> bestille mer hjelp enn du har vedtak på*<br />

• Faller oppdraget på en helligdag, så får du tilbud<br />

om en annen dag.<br />

• Vi har lang erfaring med<br />

hjemmehjelpsoppg<strong>av</strong>er.<br />

Oslo: 46 44 55 10<br />

Bergen: 98 29 77 80<br />

St<strong>av</strong>anger: 98 07 37 90<br />

Få mer info på: www.citymaid.no<br />

* Uten vedtak betaler du firmaets priser<br />

i ulike situasjoner som måtte oppstå lokalt eller sentralt. Leder<br />

<strong>for</strong> hver gruppe skal i fremtiden velges <strong>av</strong> årsmøtet og ha én<br />

stemme på årsmøtene. Ressursgruppene har fått følgende<br />

sammensetning:<br />

Helse & Omsorg: Harry Martin Svabø, leder, Odd Grann,<br />

Arnfinn Larsen, Thomas Bøhmer, Olaf Høie, Kjell-Ol<strong>av</strong><br />

Svendsen, Anna Svabø, sekretær<br />

Juss & Økonomi: Lars T. Uvholt, leder, Bernt Krabberød,<br />

Lilly Marie Kongevold, Christian Vennerød, Bård Moen,<br />

Ei<strong>vi</strong>nn Berg, Audhild Freberg Iversen, sekretær<br />

Deltagelse & Tilhørighet: Vidar Lønn-Arnesen, leder,<br />

Johan Storm Munch, Leif Strøm, Ei<strong>vi</strong>nd H. Solberg, Kalle<br />

Lisberg, Anne Marie Ottersen, Rolv Wesenlund, Tore Henning<br />

Larsen, sekretær<br />

Arbeid & Yrkesdiskriminering: Jan Haanæs, leder,<br />

Ingeborg Moræus Hanssen, Bodil Brøgger, Gro Hillestad<br />

Thune, Oddbjørn Solstad, Rolf Nyhus, Harald Overvaag,<br />

Petter Visted, (sekretær ikke oppnevnt).<br />

Samtlige ressursgrupper er innkalt til fellesmøte i Oslo<br />

i anledning Eldredagen 1. oktober.<br />

Nye tillitsvalgte<br />

Byrådsleder Erling Lae hilste årsmøtet<br />

i <strong>Seniorsaken</strong> velkommen til Oslo. Som<br />

takk mottok han Rolv Wesenlunds bok,<br />

”Det nye livet”.<br />

Erik Rekdal (62) skal føre <strong>Seniorsaken</strong><br />

<strong>vi</strong>dere etter Harry Martin Svabø som<br />

<strong>vi</strong>l <strong>for</strong>tsette som tillitsvalgt, nå som leder<br />

<strong>av</strong> ressursgruppen <strong>for</strong> Helse og Omsorg.<br />

Årsmøtet i <strong>Seniorsaken</strong> 31. mai 2007<br />

gjorde følgende valg:<br />

Styret: Erik Rekdal, styreleder. Gerd Thorsen,<br />

nestleder. Nils Bøe (bodø), Jan Enger Jensen (Oslo),<br />

Terje Ødegaard (Oslo). Varemedlemmer:<br />

Liv Clemens (Oslo), Tryggve Giertsen (Bergen).<br />

Kontrollkomiteen: Lars T. Uvholt og Peter Collett.<br />

Valgkomiteen: Vidar Lønn-Arnesen, Bernt<br />

Krabberød (Oslo), Leif Strøm (Kristiansand).<br />

Vararepresentanter: Gerd Rønstad (Fredrikstad)<br />

og Steinar Wiik (Oslo).<br />

Re<strong>vi</strong>sor: Re<strong>vi</strong>sjonsfirmaet Flattum & Co.

”Lokallagene er ryggraden<br />

i <strong>Seniorsaken</strong>”<br />

“”H<strong>vi</strong>s du <strong>vi</strong>l sikre deg en verdig alderdom<br />

med garantert sykehjemsplass når du<br />

trenger det – med enerom og <strong>for</strong>svarlig<br />

pleie og oppfølgning, - meld deg inn i<br />

<strong>Seniorsaken</strong> i dag!”<br />

“<br />

Side 22 ERIK REKDAL<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s nye styreleder, Erik Rekdal (62), har satt seg to mål <strong>for</strong> sin lederperiode. For det første<br />

skal organisasjonen bli landsdekkende. For det andre skal <strong>Seniorsaken</strong> overbe<strong>vi</strong>se politikerne om<br />

at alle aldersgrenser som hindrer seniorer i å utøve et yrke må oppheves, at seniorer som arbeider<br />

utover pensjonsalder ikke må tape økonomisk og at førtids- eller uførepensjon ikke lenger skal<br />

medføre <strong>av</strong>kortninger i pensjons- og trygdeytelser.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> skal bli landsdekkende. Erik<br />

Rekdal <strong>vi</strong>l fokusere på å opprette nye<br />

lokallag overalt hvor det ikke er lag i dag.<br />

– <strong>Seniorsaken</strong> skal være årvåkent tilstede<br />

i hver bygd og på hvert nes og vokte på<br />

hva by- og herredsstyrer driver med i seniorpolitikken.<br />

Der<strong>for</strong> etterlyser han ildsjeler,<br />

folk som brenner <strong>for</strong> en sak, folk som<br />

<strong>vi</strong>l være kontaktpersoner i sitt distrikt og<br />

folk med erfaring fra organisasjonsarbeid:<br />

- Ikke nøl med å ringe sekretariatet eller<br />

meg personlig, insisterer Erik Rekdal.<br />

<strong>Hva</strong> han ikke ønsker, er folk som er<br />

opptatt <strong>av</strong> solospill og egen <strong>for</strong>treffelighet,<br />

eller bare <strong>vi</strong>l være med <strong>for</strong> å få en anledning<br />

til å kritisere andre tillitspersoner<br />

og lete etter finurlige feil i møteledelse<br />

og/eller innkallelser. – Jeg er ute etter<br />

gode lagspillere som <strong>vi</strong>l bidra til at <strong>vi</strong><br />

lykkes som organisasjon. Vår oppg<strong>av</strong>e<br />

er <strong>av</strong> historisk betydning. Husk at hele<br />

livet er en <strong>for</strong>beredelse til alderdommen.<br />

Alderdommen er ungdommens fremtid!<br />

Slipp kreftene løs<br />

- Engasjementet må springe ut <strong>av</strong> lokale<br />

saker, mener Erik Rekdal. Vi skal ikke fra<br />

sentralt hold legge bastante føringer<br />

på hva bevegelsen skal drive med.<br />

Sekretariatets og sentralledelsens oppg<strong>av</strong>e<br />

er å støtte og hjelpe lokallagene<br />

i de sakene de arbeider med, i tillegg skal<br />

<strong>vi</strong> følge opp vårt handlingsprogram over<strong>for</strong><br />

sentrale politikere og embetsverk i hovedstaden.<br />

Men drivkraften i organisasjonen<br />

må komme fra lokallagene. ”Godt Livprosjektet”<br />

– som <strong>vi</strong>l bli behørig presentert<br />

i løpet <strong>av</strong> den nærmeste tiden - blir en<br />

stor satsning fra <strong>Seniorsaken</strong>. Det er ikke<br />

ment som et diktat over<strong>for</strong> lokallagene,<br />

men som en ressursbank der hvert lag<br />

<strong>kan</strong> hente ut de ideer som passer lokalt.<br />

- De fleste <strong>vi</strong>l <strong>for</strong>stå poenget med <strong>Seniorsaken</strong><br />

den dagen de møtes <strong>av</strong> aldersdiskriminering<br />

på jobben eller i samfunnslivet.<br />

Mange <strong>vi</strong>l bli rasende den dagen de<br />

opplever <strong>av</strong>slag på søknad om hjemmehjelp<br />

eller sykehjemsplass - eller annen<br />

nedverdighende behandling - <strong>av</strong> familie<br />

og venner i <strong>for</strong>hold til kommunal omsorg.<br />

Det er denne erkjennelsen og dette<br />

raseriet <strong>vi</strong> skal utnytte.<br />

- <strong>Seniorsaken</strong> skal etablere en <strong>vi</strong>sjon.<br />

Vår er den første generasjonen med<br />

utdannelse på bred front, sier Erik Rekdal.<br />

Det har gjort oss til indi<strong>vi</strong>dualister.<br />

Vi aksepterer ikke fire på rommet på<br />

pleie- eller sykehjem. Vi insisterer på å bli<br />

behandlet med respekt og som indi<strong>vi</strong>der.<br />

Medbestemmelse og valgfrihet er <strong>for</strong> oss<br />

en selvfølge. <strong>Seniorsaken</strong> skal være en<br />

garantist <strong>for</strong> at våre <strong>eldre</strong> får den pleie<br />

og omsorg de har kr<strong>av</strong> på.<br />

Ressursgruppene blir<br />

en spydspiss<br />

- <strong>Seniorsaken</strong> har hatt stor nytte og<br />

glede <strong>av</strong> Rådet. Det besto <strong>av</strong> fremsynte<br />

menn og k<strong>vi</strong>nner som opptrådte som<br />

fødselshjelpere <strong>for</strong> organisasjonen og<br />

sørget <strong>for</strong> at den overlevde sine første år.<br />

Nå er <strong>vi</strong> blitt fem år, og trenger ikke lenger<br />

fødselshjelp. <strong>Hva</strong> <strong>vi</strong> trenger er råd og<br />

veiledning. Der<strong>for</strong> besluttet årets general<strong>for</strong>samling<br />

at rådet skulle omdannes til<br />

fire ressursgrupper, hver med et særlig<br />

arbeidsområde.<br />

- Som styreleder ser jeg det som særdeles<br />

verdifullt å ha disse fire ressursgruppene<br />

å gå til og tenke sammen med, sier<br />

Erik Rekdal. Meningen med ressursgruppene<br />

er at <strong>Seniorsaken</strong>s meninger og<br />

utspill skal få en bedre faglig <strong>for</strong>ankring.<br />

Ressursgruppene skal utrede <strong>vi</strong>ktige<br />

saker og gi uttalelser både internt – og når<br />

det kreves - eksternt. Ressursgruppene <strong>vi</strong>l<br />

bli innkalt til det første arbeidsmøtet i Oslo<br />

i <strong>for</strong>bindelse med Eldredagen 1. oktober.<br />

Ærgjerrige mål: Erik Rekdal etterfølger<br />

Harry Martin Svabø som styreleder<br />

i <strong>Seniorsaken</strong> og setter nye, kraftfulle mål<br />

<strong>for</strong> seniorbevegelsen.<br />

Rett til arbeid og inntekt<br />

Erik Rekdal har i flere år bidratt med ideer<br />

og råd til <strong>Seniorsaken</strong>. Engasjementet<br />

skriver fra det året han selv var utsatt<br />

<strong>for</strong> aldersdiskriminering. I en alder <strong>av</strong><br />

noenogfemti år sto han plutselig uten<br />

jobb. Gang på gang ble han <strong>av</strong><strong>vi</strong>st fra<br />

nye jobber han åpenbart var kvalifisert <strong>for</strong>,<br />

med den eneste begrunnelse at de hadde<br />

tenkt seg en yngre person. Først etter<br />

over hundre søknader, fikk den dyktige<br />

næringslivsmannen med utdannelse fra<br />

USA, en jobb han kunne trives med.<br />

- Aldersdiskriminering er vondt og ydmykende<br />

<strong>for</strong> den enkelte og katastrofalt<br />

<strong>for</strong> samfunnet, sier Erik Rekdal. Norge,<br />

som hele den økonomisk ut<strong>vi</strong>klede ver-<br />

den, har et akutt behov <strong>for</strong> kompetanse<br />

og arbeidskraft. Skal <strong>vi</strong> som samfunn<br />

mestre den store endringen i demografisk<br />

sammensetning <strong>av</strong> befolkningen, må <strong>vi</strong><br />

gjøre dyptgripende endringer i tenkemåte<br />

og kultur. <strong>Seniorsaken</strong>s oppg<strong>av</strong>e i det<br />

norske samfunnet er å arbeide <strong>for</strong> at<br />

denne prosessen skal gå så smertefritt<br />

som mulig.<br />

Når samfunnet desperat trenger arbeidskraft,<br />

synes det nokså håpløst at drosjesjåfører<br />

skal miste retten til å kjøre når de<br />

passerer 70. Vi må som samfunn begynne<br />

å tenke funksjonsevne, ikke alder. I stedet<br />

<strong>for</strong> årelating <strong>av</strong> arbeidskraft, må <strong>vi</strong> åpne<br />

<strong>for</strong> at alle som <strong>vi</strong>l jobbe, får jobbe. De<br />

som <strong>vi</strong>l gå <strong>av</strong> tidligere, må ikke hindres<br />

i deltidsarbeid enten de <strong>vi</strong>l jobbe 10 eller<br />

50 prosent. Alle <strong>for</strong>bud og negative<br />

økonomiske konsekvenser må bort.<br />

Samfunnet taper ikke på at pensjonseller<br />

trygdemottakere tjener penger. Tvert<br />

i mot. Ikke bare <strong>vi</strong>l det bli utført mer nyttig<br />

arbeid, folk <strong>vi</strong>l jo også betale skatt og<br />

<strong>av</strong>gifter. Følgelig bør det ikke være noen<br />

grense <strong>for</strong> hvor mye du <strong>kan</strong> tjene, og<br />

likevel beholde dine pensjonsrettigheter.<br />

Tekst: Dag Bredal.<br />

Foto: Tore Henning Larsen<br />

ERIK REKDAL Side 23

Leserinnlegg<br />

Side 24 LESERINNLEGG<br />

Minimums<br />

kvalitetstandard<br />

Som tidligere direktør og rådgiver har<br />

jeg god erfaring med MQS – minimums<br />

kvalitets standard. Etter min mening bør<br />

det innføres slike standarder også i <strong>eldre</strong>omsorgen<br />

i <strong>for</strong>hold til mennesker som<br />

er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> hjelp i pleie- og omsorgsinstitusjoner.<br />

Her er et <strong>for</strong>slag:<br />

1. Tilgang på billed/lydbærere (Eget<br />

musik<strong>kan</strong>legg/TV). 2. Tilgang på bibliotek<br />

og boktilbud. 3. Tilbud om turer med<br />

opplevelser minst en gang i uken.<br />

4, Eget rom med <strong>vi</strong>sse fasiliteter<br />

og hyggelig innredning uten sykehuspreg.<br />

5. Adgang til å bestille <strong>vi</strong>n/øl til maten.<br />

6. matservering som holder god<br />

og variert kvalitet.<br />

Andre <strong>for</strong>slag<br />

Knut Rellsmo, Sofiemyr<br />

Bompengehysteriet<br />

Bompengehysteriet har tatt fullstendig <strong>av</strong>,<br />

og pengene som samles inn, brukes slett<br />

ikke til det de var ment <strong>for</strong> – nemlig veiutbygging.<br />

Vi er flere hundretusen pensjonister<br />

som er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> bil i <strong>for</strong>bindelse<br />

med ferier, familiebesøk, legebesøk og alle<br />

slags ærender, og som betaler en haug<br />

med bompenger <strong>for</strong> hver tur. Samtidig er<br />

veistandarden etter hvert blitt så dårlig at<br />

mange pensjonister k<strong>vi</strong>er seg <strong>for</strong> å bruke<br />

bilen. På toppen kommer så bompengene.<br />

Hvor<strong>for</strong> innrømmer ikke staten honnørrabatter<br />

<strong>for</strong> pensjonister i bomringene, <strong>vi</strong><br />

har slitt et langt liv i jobb <strong>for</strong> “Mor Norge”!<br />

Jeg ønsker mer engasjement fra de <strong>eldre</strong>s<br />

organisasjoner, <strong>for</strong> eksempel når saker<br />

som bompenger debatteres. Hvor<strong>for</strong> er<br />

ikke pensjonistenes organisasjoner med<br />

når fjernsynet in<strong>vi</strong>terer til diskusjon<br />

Vi utgjør tross alt en meget stor gruppe<br />

i samfunnet.<br />

A. B. Johnsen, Flateby<br />

Gerhardsen<br />

om TT-tjenesten<br />

i Oslo<br />

Svar til Kari Amundsen/Senior 2-2007:<br />

Jeg er vel <strong>for</strong> ung til å være <strong>eldre</strong>general,<br />

men det <strong>for</strong>hindrer ikke et sterkt<br />

engasjement <strong>for</strong> <strong>for</strong>bedringer <strong>av</strong> Oslos<br />

<strong>eldre</strong>omsorg. Vi kommer til å gå sterkt<br />

inn i transporttjenestene, og jeg ser<br />

muligheter <strong>for</strong> andre måter å gjøre dette<br />

på, som både er bedre, mer praktisk og<br />

<strong>kan</strong>skje til og med billigere. Dagens flertall<br />

i Oslo har ikke interessert seg noe særlig<br />

<strong>for</strong> det. Så får <strong>vi</strong> se hvordan det går.<br />

Rune Gerhardsen<br />

Pleie <strong>av</strong> blinde og<br />

svaksynte <strong>eldre</strong><br />

Jeg har en venninne som jeg har in<strong>for</strong>mert<br />

om <strong>Seniorsaken</strong>, og som synes det dere<br />

gjør <strong>vi</strong>rker positivt. Vi har begge bakgrunn<br />

fra omsorgsarbeid i <strong>for</strong>bindelse også med<br />

aldershjem. Min venninne har i den<br />

anledning bedt meg undersøke om<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har noen erfaring fra pleie<br />

og omsorg <strong>av</strong> blinde, svaksynte og<br />

hørselshemmede <strong>eldre</strong>. I motsatt fall<br />

<strong>vi</strong>l jeg henlede oppmerksomheten til<br />

web-guiden i ”Vårt Land” der det under<br />

“Diakonale organisasjoner” er nevnt flere<br />

nyttige adresser, blant andre www.kabb.<br />

no – som står <strong>for</strong> Kristent Arbeid Blant<br />

Blinde og svaksynte.<br />

Inger-Marie Holand, mottatt som e-post<br />

Svar:<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har etablert en ressursgruppe<br />

<strong>for</strong> helse og omsorg under ledelse<br />

<strong>av</strong> dr. Harry Martin Svabø og er sterkt<br />

interessert i in<strong>for</strong>masjon, nye ideer og<br />

gode råd.<br />

Ny pensjonsordning<br />

Jeg ser i siste nr <strong>av</strong> vårt blad at klubbleder<br />

Aamdal er frustrert over pensjonsre<strong>for</strong>men.<br />

Da er det enda godt at<br />

<strong>vi</strong> har den regjeringen <strong>vi</strong> har, <strong>for</strong> hva<br />

hadde tonen vært om de borgerlige<br />

hadde <strong>for</strong>eslått noe slik Sannheten<br />

er jo den, Aamdal, at <strong>vi</strong> har hatt noen<br />

utrolig slue og/eller u<strong>vi</strong>tende politikere<br />

de siste 30-40 årene. Politikerne<br />

skylder på at de ikke har penger og<br />

later som de ikke har <strong>vi</strong>sst det før nå,<br />

men jeg lærte dette på gymnaset på<br />

begynnelsen <strong>av</strong> 1960-tallet, at antall<br />

yrkesaktive pr pensjonist <strong>vi</strong>lle <strong>av</strong>ta<br />

drastisk til <strong>vi</strong> ble pensjonister. Synd<br />

at pensjonskomiteens leder, Sigbjørn<br />

Johnsen, tydelig<strong>vi</strong>s ikke lærte noe<br />

<strong>av</strong> dette, enda han gikk på skole<br />

omtrent samtidig - bare på andre siden<br />

<strong>av</strong> Mjøsa. Sannheten er at i tillegg<br />

til den bedrøvelige tilstanden Aamdal<br />

beskriver, så har politikerne systematisk<br />

ranet pensjonistene <strong>for</strong> pensjonspoeng<br />

de siste 30-40 årene og be<strong>vi</strong>sst<br />

underregulert G. Etter min mening<br />

minner dette ranet mye om ranet <strong>av</strong><br />

krigsseilerne, bare at det ikke gjelder<br />

livet denne gang. Nei, det er snart på<br />

tide med et nytt pensjonistopprør som<br />

det Hovda sto <strong>for</strong>. Jeg ser riktignok<br />

at vår styreleder sier <strong>Seniorsaken</strong> står<br />

på <strong>for</strong> å bedre våre pensjons<strong>vi</strong>lkår,<br />

men det blir <strong>for</strong> tamt. Min anbefaling<br />

til <strong>Seniorsaken</strong> er å bruke mer energi<br />

på å komme til orde i media og mindre<br />

på å arrangere turer. Vi <strong>eldre</strong> er en reell<br />

maktfaktor som ikke <strong>kan</strong> oversees,<br />

men <strong>vi</strong> må jobbe <strong>for</strong> å få innflytelse.<br />

F. Sund, Asker<br />

Svar:<br />

Det er ingen motsetning mellom<br />

å arrangere turer og andre sosiale<br />

akti<strong>vi</strong>teter <strong>for</strong> medlemmene og presentere<br />

<strong>Seniorsaken</strong> i media. Turene bidrar<br />

til å skape entusiasme og korpsånd<br />

blant medlemmene, knytter verdifulle<br />

kontakter og bidrar til at ledelse og<br />

administrasjon får ideer og verdifulle<br />

synspunkter. Red.<br />

Mangler norske ordførere<br />

respekt <strong>for</strong> indi<strong>vi</strong>det<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har sendt brev til alle landets ca 470 ordførere og spurt om de er <strong>for</strong>nøyde med<br />

omsorgstjenestene i kommunen og om det er rom <strong>for</strong> <strong>for</strong>bedringer. Nesten 200 har svart.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> er glad <strong>for</strong> den gode responsen, men <strong>vi</strong> som har arbeidet med brevene sitter igjen<br />

med en vond følelse: Respekten <strong>for</strong> indi<strong>vi</strong>det synes å være totalt fr<strong>av</strong>ærende hos mange <strong>av</strong><br />

landets ordførere – skal <strong>vi</strong> tro det <strong>vi</strong> leser ut <strong>av</strong> deres besvarelser.<br />

De fleste ordførerne synes <strong>for</strong>nøyd med<br />

tilstanden i <strong>eldre</strong>omsorgen i sin kommune.<br />

Noen har sikkert grunn til det, andre<br />

har det ikke. Vi stilte fire spørsmål:<br />

Spørsmål 1: Er kommunens pleie- og<br />

omsorgstjeneste slik ordføreren <strong>vi</strong>l den<br />

skal være Spørsmål 2: Mener ordføreren<br />

at den enkelte bruker og/eller pårørende<br />

får med<strong>vi</strong>rke godt nok i ut<strong>for</strong>mningen<br />

<strong>av</strong> tjenestetilbudet Spørsmål 3: Mener<br />

ordføreren at kommunen har gode nok<br />

rutiner <strong>for</strong> å følge opp kvalitetskr<strong>av</strong>ene<br />

i pleie- og omsorgstjenesten Spørsmål<br />

4: <strong>Hva</strong> mener ordføreren bør gjøres i den<br />

kommende 4-årsperiode <strong>for</strong> å styrke den<br />

kommunale seniorpolitikken<br />

Veldig få <strong>av</strong> ordførerne synes å ha <strong>for</strong>mening<br />

om at det er den gjeldende Kvalitets<br />

Forskriften <strong>for</strong> sykehjem som er i fokus i<br />

spørsmål 2 og 3. Internkontroll Forskriften<br />

<strong>vi</strong>rker helt ukjent <strong>for</strong> nesten alle ordførerne.<br />

De fleste svarer med at de har<br />

gjennomført masseundersøkelser<br />

isteden<strong>for</strong> å ha <strong>for</strong>etatt en oppfølging <strong>av</strong><br />

indi<strong>vi</strong>denes behov <strong>for</strong> pleie og omsorg<br />

i <strong>for</strong>hold til gjeldende <strong>for</strong>skrift. Det store<br />

flertall er opptatt <strong>av</strong> tildeling <strong>av</strong> nok<br />

statlige ressurser, uten å nevne ett ord<br />

om det enkelte indi<strong>vi</strong>ds behov <strong>for</strong> pleie,<br />

stell og omsorg, slik lovverket <strong>for</strong>utsetter.<br />

Som mange andre svarer <strong>for</strong> eksempel<br />

Osterøys ordfører kun ja på spørsmål 2<br />

og 3 - uten noen ytterligere kommentar.<br />

Vi håper det er <strong>for</strong> lett<strong>vi</strong>nthets skyld. Men<br />

<strong>vi</strong> frykter at svært mange <strong>av</strong> ordførerne<br />

ikke kjenner <strong>for</strong>skriften, eller ikke bryr seg<br />

om den. Hadde de gjort det, <strong>vi</strong>lle de<br />

sannsynlig<strong>vi</strong>s måtte referere svaret til<br />

<strong>for</strong>skriften, som hadde vært naturlig.<br />

Holmestrands ordfører svarer meget<br />

utfyllende om brukernes med<strong>vi</strong>rkning<br />

i ut<strong>for</strong>mingen <strong>av</strong> kommunens pleie og<br />

omsorgstilbud, og bra er det. Men som<br />

veldig mange andre ordførere ser heller<br />

ikke hun ut til å <strong>for</strong>stå at respekten <strong>for</strong><br />

enkeltindi<strong>vi</strong>dets pleiebehov og pårørendes<br />

med<strong>vi</strong>rkning, er fokusert i spørsmål 2.<br />

“<br />

Ser norske<br />

ordførere på <strong>eldre</strong><br />

pleietrengende som<br />

en homogen masse<br />

pasienter som <strong>kan</strong><br />

behandles etter<br />

samlebåndprinsippet<br />

“<br />

mer at det er meget vanskelig å få gitt<br />

en tidsriktig indi<strong>vi</strong>duell pleie og omsorg<br />

i kommunen, slik Kvalitets Forskriften<br />

<strong>for</strong>eskriver. Han sier bl.a. “For den tenesta<br />

er det heile tida tilgangen på fri<strong>vi</strong>llege som<br />

styrer kva tilbod dei <strong>kan</strong> gi.”<br />

Ordføreren i Ålesund kommune har besvart<br />

spørsmålene 2 og 3 meget innsiktsfullt.<br />

Han medgir imidlertid at “Svar på hva<br />

som er god nok med<strong>vi</strong>rkning er <strong>av</strong>hengig<br />

<strong>av</strong> ståsted.” “ Dersom noen som skulle ha<br />

Ordføreren i Austerheim kommune (og<br />

noen få andre ordførere) ser ut til å <strong>for</strong>stå<br />

spørsmålene meget godt, men innrømhatt<br />

anledning til å med<strong>vi</strong>rke ikke har fått<br />

anledning til det, er vår ordning ikke god<br />

nok.”<br />

Konklusjonen blir dessverre likevel at de<br />

aller fleste <strong>av</strong> norske ordførere er mindre<br />

opptatt <strong>av</strong> (eller uinteressert i) indi<strong>vi</strong>denes<br />

pleiebehov og med<strong>vi</strong>rkning i ut<strong>for</strong>mingen<br />

<strong>av</strong> det indi<strong>vi</strong>duelle pleietilbudet. Særlig<br />

ser det ut til at nære pårørendes rett til<br />

med<strong>vi</strong>rkning i ut<strong>for</strong>mingen <strong>av</strong> pasientens<br />

indi<strong>vi</strong>duelle pleiebehov, er et ikke-tema i<br />

de fleste kommuner.<br />

Denne tolkningen styrkes <strong>av</strong> det faktum<br />

at selv de ordførerne som har svart meget<br />

utfyllende på spørsmålet, ikke med ett ord<br />

har valgt å tilkjennegi sin respekt <strong>for</strong> enkeltindi<strong>vi</strong>denes<br />

rett til på<strong>vi</strong>rkning i ut<strong>for</strong>mingen<br />

<strong>av</strong> sitt eget pleiebehov eller de nære<br />

pårørendes rett og plikt til aktiv deltakelse<br />

i ut<strong>for</strong>mingen <strong>av</strong> sin ektefelles (fars, mors)<br />

indi<strong>vi</strong>duelle pleiebehov.<br />

Dermed er <strong>vi</strong> tvunget til å slutte at de<br />

fleste ordførere i Norge synes å se på<br />

<strong>eldre</strong> pleietrengende som en homogen<br />

masse pasienter som <strong>kan</strong> behandles<br />

etter samlebåndprinsippet, samtidig som<br />

de overser pasientenes nære pårørende<br />

totalt. Etter <strong>Seniorsaken</strong>s oppfatning er <strong>eldre</strong><br />

pleietrengende like mye indi<strong>vi</strong>der som<br />

da de var yngre, friske og arbeidsføre.<br />

Den oppfatningen ønsker <strong>vi</strong> at også våre<br />

ordføre skal dele. For det er nettopp den<br />

oppfatningen Kvalitets Forskriften <strong>for</strong> pleie<br />

og omsorg “pålegger” kommune Norge.<br />

Tekst: Dag Bredal og Aage Thor Hestnes

Side 26 CLAUS DAHL<br />

Munter entertainer<br />

in<strong>vi</strong>terer til seniorkabaret<br />

Claus Dahl deler credo<br />

med Johan Herman Wessel:<br />

”At G<strong>av</strong>ne og Fornøie – h<strong>av</strong><br />

Stedse det <strong>for</strong> Øie”.<br />

Blandt venner har Claus Dahl<br />

(80) spilt, sunget og deklamert<br />

hele livet, men først som<br />

pensjonist har han begynt å<br />

opptre offentlig. Høsten 2007<br />

in<strong>vi</strong>terer han både til matinékabareten<br />

”Hulter til Bulter”<br />

og <strong>for</strong>edrag om de fire<br />

Bernadotte-kongene i Norge<br />

i unionstiden. I alt seks<br />

arrangementer der hele<br />

overskuddet går til humanitære<br />

<strong>for</strong>mål og hvor alle<br />

tilstedeværende <strong>vi</strong>l bli<br />

opp<strong>for</strong>dret til å melde seg inn<br />

i <strong>Seniorsaken</strong>.<br />

Sjelden har ideen om en karriere nummer<br />

to vært mer vellykket – innbringende <strong>for</strong><br />

humanitære organisasjoner og festlig <strong>for</strong><br />

publikum. Alt tyder på at også Claus Dahl<br />

trives på de skrå bredder iført h<strong>vi</strong>t smoking<br />

og med salen i sin hule hånd. Den<br />

tidligere <strong>for</strong>retningsmannen har etablert en<br />

stiftelse med det <strong>for</strong>mål å lage publikumsvennlige<br />

arrangementer og skape et overskudd<br />

til humanitære <strong>for</strong>mål. Stiftelsen<br />

har allerede gitt store beløp til blant andre<br />

Radiumhospitalet, Hospice Lo<strong>vi</strong>senberg,<br />

Fransiskushjelpen, Alzheimersaken og<br />

Røde Kors.<br />

Alt begynte i 1997 da Claus Dahl fylte<br />

70 år. Da leide han Det Norske Teater og<br />

oppførte enmanns showet ”På feil hylle”.<br />

Jubelen sto i taket, og inspirert <strong>av</strong> suksessen<br />

leide han kort tid etter Chat Noir, der<br />

han fremførte en helaftens <strong>for</strong>estilling, kalt<br />

”En bortkastet aften med Claus Dahl”.<br />

Igjen ytterst vellykket. Siden har Claus<br />

Dahl ikke vært til å stoppe.<br />

Muntrer seniorer<br />

Claus Dahls engasjement består i å kunne<br />

gagne ved å <strong>for</strong>nøye. Der<strong>for</strong> lanserer han<br />

nå sine matiné-<strong>for</strong>estillinger. Seniorer k<strong>vi</strong>er<br />

seg ofte <strong>for</strong> å gå ut om kvelden, desto<br />

større grunn til å gå ut og more seg om<br />

<strong>for</strong>middagen.<br />

Matiné-kabareten ”Hulter til Bulter” spilles<br />

i Gamle Losjen i Oslo. Claus Dahl kaller<br />

det en ”nostalgisk senior-matiné fra de<br />

gode gamle dager”. Sammen med Claus<br />

stiller de eminente musikerne ragtimepianisten<br />

Morten Gunnar Larsen og<br />

klarinettisten Georg M. Reiss – begge i<br />

verdensklasse. På lørdagsettermiddager<br />

på Frogner Hovedgård <strong>vi</strong>l Claus Dahl<br />

kåsere om de fire Bernattottene som alle<br />

ble konger <strong>av</strong> Norge i unionstiden.<br />

Tekst: Dag Bredal.<br />

Foto: Tore Henning Larsen<br />

Blåbær <strong>for</strong> øyets skyld<br />

DET ER FLOTT MED KLARE ØYNE!<br />

Eva har vært pensonist i noen år,<br />

og har merket <strong>for</strong>andringene på<br />

synet. Hun fikk hjelp <strong>av</strong> urtene i<br />

Blue Berry fra helsekostbutikken.<br />

”Hulter til Bulter”<br />

spilles i Gamle Losjen i Oslo 8. oktober,<br />

5. november og 3. desember.<br />

Klokken 13.00. billetter kroner 250.<br />

Billetter: Gamle Losjen telefon<br />

22 33 22 66 eller<br />

Billettser<strong>vi</strong>ce telefon 815 33 133.<br />

”De fire Bernadotter”.<br />

Caus Dahl kåserer på Frogner<br />

Hovedgård lørdagene<br />

13. oktober, 3. november og 1. desember<br />

klokken 13.00. Billetter kroner 250,-<br />

Påmelding telefon 22 14 81 90.<br />

Illustrasjonsfoto<br />

- Det betyr så mye <strong>for</strong><br />

meg å kunne lese a<strong>vi</strong>sen<br />

og ha mulighet <strong>for</strong> at<br />

nyte en god bok i ny og<br />

ne. Mine venner <strong>for</strong>teller<br />

at de igjen kjenner<br />

igjen den gamle aktive<br />

Eva.<br />

Jeg må nok gi dem rett<br />

i at jeg ikke riktig var<br />

meg selv i en periode.<br />

Jeg følte hvordan mitt<br />

ellers så glade humør<br />

s<strong>vi</strong>ktet. Nå etter tre<br />

måneder føler jeg meg<br />

full <strong>av</strong> energi og livsglede.<br />

Claus Dahl <strong>vi</strong>l<br />

at du skal bli<br />

medlem <strong>av</strong><br />

<strong>Seniorsaken</strong>!<br />

Claus Dahl håper at du<br />

som leser dette <strong>vi</strong>l spre<br />

budskapet til så mange<br />

som mulig <strong>av</strong> venner og<br />

bekjente. Vil du <strong>vi</strong>te mer, <strong>kan</strong><br />

du besøke hans hjemmeside<br />

som er “clausdahl.no” og lese<br />

mer om programmene. Han<br />

kommer gjerne til andre strøk<br />

<strong>av</strong> landet <strong>for</strong> å lansere sine<br />

program, gjerne i samarbeid<br />

med <strong>Seniorsaken</strong>s lokale lag<br />

og/eller seniorsentre.<br />

Hans e-post adresse er<br />

clauda@online.no og telefonnummeret<br />

er 22 14 81 90.<br />

Fakta om Blue Berry<br />

BlueBerry kombinerer velkjente<br />

og utprøvde urteekstrakter<br />

ved hjelp <strong>av</strong> den<br />

nyeste fremstillingsteknologi.<br />

Tablettene består utelukkende<br />

<strong>av</strong> friske blåbær, lutein fra<br />

ringblomst, <strong>vi</strong>ndruekjerne og<br />

øyentrøst. En særlig velegnet<br />

kombinasjon, som har gjort<br />

Blue Berry tablettene til den<br />

mest brukte blåbærtabletten<br />

i Norge og utlandet.<br />

K L A R E<br />

Ø Y N E<br />

K O M P L E T T<br />

P R O D U K T F O R<br />

Ø Y E T S V I T A L I T E T<br />

Blue Berry fåes der du kjøper helsekost. Kvalitetsprodukt fra New Nordic AS, Tlf: 69 25 73 00.<br />

www.newnordic.com<br />

CLAUS DAHL Side 27

“<br />

I Rozegrals i Gamlebyen hensettes man<br />

til Middelalderen både hva gjelder miljøet<br />

og maten.<br />

“<br />

Side 28 RIGA<br />

Herlige dager i Riga<br />

Den gamle Hansabyen har vendt seg vekk fra Østens røde sol.<br />

Nå suger rigaborgerne til seg Vestens gylne lys med glupende appetitt.<br />

Det går ikke <strong>for</strong>t nok. 51 års okkupasjon<br />

har gjort lat<strong>vi</strong>erne sultne på <strong>for</strong>nøyelser<br />

og <strong>for</strong>nyelser. Kafé- og restaurantlivet yrer,<br />

barer og kasinoer holder åpent til langt ut<br />

i de små timer. Butikkene bugner <strong>av</strong> varer.<br />

Som nordmann nikker du gjenkjennende<br />

til Rimi, Narvesen og Dressmann, <strong>for</strong><br />

bare å nevne noen <strong>av</strong> de norske <strong>for</strong>retningene<br />

som har etablert seg i Baltikums<br />

største by. Det du ikke finner maken til i<br />

de samme butikkene her hjemme, det er<br />

prisene… Halvparten til en tredjedel <strong>av</strong><br />

hva <strong>vi</strong> er vant til å betale.<br />

Verdt å kjøpe med hjem er håndstrikkede<br />

klær, r<strong>av</strong>smykker og Riga-sjampanje.<br />

Ikoner er også å få kjøpt på <strong>vi</strong>sse<br />

betingelser, og den berømte rigabalsamen<br />

skal jo være så god <strong>for</strong> halsen. Hodet er<br />

den til gjengjeld hard mot, den inneholder<br />

45 prosent alkohol. I de spesielle såpebutikkene<br />

som fins over alt, <strong>kan</strong> man<br />

velge blant en hærskare aromaer,<br />

fasonger og farger. Store såpestykker<br />

deles opp til ønsket størrelse, og man<br />

betaler etter vekten. Duftende deilig<br />

og delikat.<br />

Under en million mennesker bor det<br />

i Riga, nesten en tredjedel <strong>av</strong> landets<br />

befolkning. Men ikke engang halvparten<br />

<strong>av</strong> dem er lat<strong>vi</strong>ere. Byen er en smeltedigel<br />

og et knutepunkt mellom øst og vest.<br />

Den ble anlagt der elven Daug<strong>av</strong>a renner<br />

ut i Østersjøen. Det var langs denne elven<br />

våre <strong>vi</strong>kinger i sin tid dro på vei inn i de<br />

russiske områdene.<br />

“<br />

Det du ikke finner<br />

maken til i de<br />

samme butikkene<br />

her hjemme, det<br />

er prisene…<br />

“<br />

Rigas 800-årige historie gjenspeiler seg<br />

i arkitekturen – unike trehus og praktfulle<br />

byggverk i jugendstil (art noveau) i Alberts<br />

gate, middelalderske kirker – også Baltikums<br />

største, Doma Lokums (domkirken)<br />

– som <strong>kan</strong> rose seg <strong>av</strong> å huse et <strong>av</strong> verdens<br />

største kirkeorgler. Rigas historiske<br />

sentrum har stått på UNESCOs liste over<br />

verneverdige kulturminner siden 1997.<br />

En <strong>av</strong> de vakreste bygningene i Gamlebyen<br />

er Svartbrødrehuset med alle<br />

steinansiktene. Det ligger på Rautslaukum<br />

(Rådhusplassen) og stammer fra 1344.<br />

I sin tid fungerte huset som herberge <strong>for</strong><br />

medlemmene i lauget. Under siste krig ble<br />

bygningen bombet, og ruinene ble senere<br />

lagt i grus <strong>av</strong> sovjeterne – det <strong>for</strong>di tysk<br />

arkitektur var uønsket. Det vakre huset<br />

ble gjenreist til byens 800-årsjubileum <strong>for</strong><br />

fem år siden. Her på rådhusplassen ble<br />

verdens første juletre pyntet i 1519 – en<br />

tradisjon som er blitt fulgt opp over store<br />

deler <strong>av</strong> verden i snart et halvt årtusen.<br />

Rett ved siden <strong>av</strong> ligger dessverre et<br />

særdeles heslig, arkitektonisk minne fra<br />

sovjettiden, en svart, fir<strong>kan</strong>tet kasse.<br />

Den rommer imidlertid Lat<strong>vi</strong>as meget<br />

interessante Okkupasjonsmuseum. Her<br />

gjen<strong>for</strong>telles republikkens historie i tekst,<br />

bilder og ved hjelp <strong>av</strong> gjenstander fra den<br />

første sovjetiske okkupasjonen (1940–41),<br />

naziokkupasjonen (1941–44/45) og den<br />

andre sovjetiske okkupasjonen som varte<br />

fra krigens slutt og helt til <strong>for</strong> 15 år siden.<br />

Sentralmarkedet i Riga utgjør 72 300<br />

kvadratmeter og er et <strong>av</strong> de største<br />

markeder i sitt slag i verden. Det åpnet<br />

i 1930 og holder hus i fem zeppelinerhangarer,<br />

som stammer fra den tyske<br />

keiserens armé. Men noe luftskip ble det<br />

aldri stasjonert i hangarene her i hjertet<br />

<strong>av</strong> byen. Pa<strong>vi</strong>ljongene er blitt ett <strong>av</strong> Rigas<br />

mange kjennemerker. Over 3000 boder<br />

selger melk, kjøtt, fisk, honning, krydder<br />

og grønnsaker – både lokale og importerte<br />

produkter – alt så ferskt som det<br />

går an å få det. 250 ansatte kontrollerer<br />

at varene til enhver tid holder høy kvalitet.<br />

Slikkmonser må besøke Emihl Gustafs<br />

Chocolate, konditoriet som ble åpnet <strong>for</strong><br />

et par år siden. Det ble til <strong>for</strong>di eierens<br />

bestefar var konfektmaker og oppbevarte<br />

sjokoladeplater som andre plasserer<br />

bøkene sine i bokhyllen. Han var en<br />

legendarisk personlighet som hadde<br />

studert kakaobønnenes utallige bruksmåter<br />

til gangs. Datterdatteren og hennes<br />

mann selger nå g<strong>av</strong>epakninger med<br />

håndlaget sjokolade – og sjokoladekaker<br />

og en varm sjokoladedrikk som er så<br />

fyldig at du aldri har smakt maken til den.<br />

De jobber etter de<strong>vi</strong>sen om at sjokolade<br />

<strong>kan</strong> brukes til så mangt – også til laks.<br />

Det er en smaksak…<br />

Spisesteder og mat fra alle verdenshjørner<br />

fins over alt. Prøv stedene som er mest<br />

lat<strong>vi</strong>ske, <strong>for</strong> eksempel Rigas Balzams ved<br />

Domkirken, et litt støyende sted med<br />

velsmakende mat. I Rozegrals i Gamlebyen<br />

hensettes man til Middelalderen<br />

både hva gjelder miljøet og maten.<br />

Har du barnebarn med til Riga, er Lido<br />

verdt et besøk. Det <strong>for</strong>nemste <strong>av</strong> spisestedene<br />

i denne restaurantkjeden ligger<br />

i Riga, du har garantert aldri sett maken. I<br />

en enorm tømmerhytte er det restauranter<br />

i tre etasjer, ”hytta” er omgitt <strong>av</strong> alt du<br />

ellers <strong>for</strong>binder med en <strong>for</strong>nøyelsespark.<br />

Her er det et lags bonderomantisk<br />

Disneyland der gjestene <strong>for</strong>syner seg<br />

fra enorme buffeter med over tusen<br />

<strong>for</strong>skjellige retter. Maten er riktig god,<br />

og den er også meget rimelig.<br />

For deg som <strong>vi</strong>l nyte et bedre måltid i<br />

<strong>av</strong>slappede omgivelser, er Fabrikas –<br />

Rigas svar på en Aker Brygge-restaurant<br />

– verdt å besøke. Her ved bredden <strong>av</strong><br />

Daug<strong>av</strong>a serveres internasjonal, meget<br />

velsmakende mat i et lokale som ligner<br />

en kafé i Miami. Vi er i den nyere bydelen,<br />

i et tidligere industriområde der det nå<br />

bygges boliger. Her er fremtidens Riga<br />

i ferd med å ta <strong>for</strong>m. Ikke alle drosjesjåfører<br />

vet ennå hvor Fabrikas ligger,<br />

så husk adressen: Balasta dambis 70.<br />

Fra bordene har du panorama mot<br />

Gamlebyens himmelstrebende tårn og<br />

spir på motsatt side <strong>av</strong> Daug<strong>av</strong>a.<br />

RIGA Side 29

Rogaland<br />

Club Senior<br />

Eldredagen 1. oktober<br />

<strong>Seniorsaken</strong> Rogaland <strong>vi</strong>l sende brev<br />

til alle medlemmer i Rogaland der de<br />

blir bedt om å svare på om hva de<br />

<strong>for</strong>venter <strong>av</strong> medlemskapet og om<br />

de kunne tenke seg å være aktive på<br />

ett eller annet område.<br />

Det <strong>vi</strong>l bli holdt to medlemsmøter i løpet<br />

<strong>av</strong> høsten, ett i Nordre og ett i Søndre<br />

Rogaland.<br />

Kristiansand<br />

29. september in<strong>vi</strong>terer <strong>Seniorsaken</strong><br />

Kristiansand til åpent møte om smertelindring.<br />

Foredragsholder er Smerteskolens<br />

far – og styremedlem i <strong>Seniorsaken</strong><br />

Kristiansand - dr. Odd Kogstad.<br />

Flere <strong>av</strong> medlemmene har spurt oss hvor<br />

mye <strong>av</strong> betalingen <strong>for</strong> Club Senior som<br />

går til <strong>Seniorsaken</strong>. Et betimelig spørsmål,<br />

i lys <strong>av</strong> tidligere erfaringer. Svaret er at<br />

<strong>av</strong> ekstrakostnaden på kroner 190 går<br />

125 u<strong>av</strong>kortet til <strong>Seniorsaken</strong>. Av grunnkontingenten<br />

på kroner 290 går 245 til<br />

<strong>Seniorsaken</strong>. Det overskytende beløpet<br />

(45 + 65) er heller ikke bortkastet <strong>for</strong><br />

medlemmene. Det er betalingen <strong>for</strong> å<br />

opprettholde callsenter, medlemsregister,<br />

fakturering og en lang rekke andre<br />

tjenester inkludert <strong>for</strong>handlinger med<br />

leverandører. Alt i alt en svært god <strong>av</strong>tale<br />

i medlemmenes interesse, etter vår mening.<br />

Syl<strong>vi</strong> Listhaug har in<strong>vi</strong>tert <strong>Seniorsaken</strong><br />

til markering <strong>av</strong> ”Eldredagen” 1. oktober<br />

sammen med Sentralt Eldreråd i Oslo og<br />

Norsk Pensjonist<strong>for</strong>bund. Arrangementet<br />

<strong>vi</strong>l finne sted i Oslo Rådhus. <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

Vidar Lønn-Arnesen har sagt ja til å være<br />

konferansier og våre venner i Big Chief<br />

under ledelse <strong>av</strong> Ei<strong>vi</strong>nd Solberg, skal<br />

spille. For øvrig blir det mye god underholdning.<br />

Møtet begynner klokken 1700.<br />

NB! Styret i <strong>Seniorsaken</strong> har utnevnt<br />

Astrid Nøklebye Heiberg til årets<br />

Hederssenior. Overrekkelsen <strong>av</strong><br />

prisen finner sted i Oslo Rådhus på<br />

<strong>eldre</strong>dagen. Rolv Wesenlund <strong>vi</strong>l lede<br />

seremonien.<br />

Side 30 RIGA<br />

Det slår deg der du sitter at her <strong>for</strong>enes<br />

alt Riga <strong>kan</strong> by på - på én gang – vakker,<br />

gammel arkitektur, maritimt preg, elegant<br />

minimalisme, mat som <strong>kan</strong> konkurrere<br />

med det meste <strong>av</strong> hva verdens gastronomiske<br />

metropoler frister med – og dertil<br />

livsbejaende tjeneste<strong>vi</strong>llighet fra ser<strong>vi</strong>tørenes<br />

side. De <strong>vi</strong>l så gjerne imponere<br />

deg med alt de er gode.<br />

Restaurant Otto Schwartz i Hotel de<br />

Rome er <strong>for</strong> gourmeter uten sprengfulle<br />

lommebøker. Her befinner man seg i<br />

hjertet <strong>av</strong> byen – nær mange <strong>av</strong> de store<br />

kjøpesentrene, motebutikkene – og ikke<br />

minst Den nasjonale Operaen som tar<br />

besøkende med bak kulissene også.<br />

En fin og vederkvegende <strong>av</strong>slutning på<br />

et innholdsrikt besøk i Riga er å dra 25<br />

kilometer – gjerne med tog (det tar 20<br />

“<br />

Jurmala bærer sterkt preg <strong>av</strong> <strong>for</strong>tidens storhet,<br />

“også prisnivået tilhører <strong>for</strong>tiden…<br />

minutter) – vestover til Baltikums mest<br />

kjente kurby, Jurmala. Byen er tre mil lang<br />

og, <strong>vi</strong>sstnok verdens lengste og smaleste,<br />

bare 300 meter bred på det smaleste.<br />

Også her har Unesco satt trehusbebyggelsen<br />

på listen over verdensarven. Hit<br />

til den 32 km lange stranden kom partipampene<br />

<strong>for</strong> å rekreere og bli behandlet<br />

med gytjebad og massasje.<br />

I dag er hotellene parate til å by på alt <strong>vi</strong><br />

stressede mennesker <strong>for</strong>venter å finne i<br />

moderne spaanlegg. Slapp <strong>av</strong> og nyt å bli<br />

dullet med. Jurmala bærer sterkt preg <strong>av</strong><br />

<strong>for</strong>tidens storhet, også prisnivået tilhører<br />

<strong>for</strong>tiden…<br />

Ved Merethe K<strong>vi</strong>kne, GODE SIDER AS<br />

Godt å <strong>vi</strong>te:<br />

AirBaltic har flygninger mellom Bergen<br />

og Riga med tre ukentlige morgen<strong>av</strong>ganger<br />

– fredag, søndag og mandag.<br />

I tillegg har AirBaltic senket prisene på<br />

sine ni ukentlige <strong>av</strong>ganger mellom Oslo<br />

og Riga. Norwegian flyr daglig mellom<br />

Oslo og Riga.<br />

Gode hoteller er luksuriøse Radisson<br />

SAS Daug<strong>av</strong>a, med svært høy standard<br />

værelser som alle har utsikt mot elven<br />

og Gamlebyen på den andre siden.<br />

Hotel de Rome ligger midt i byen, rett<br />

ved Frihetsmonumentet, bare et steinkast<br />

fra Operaen. Den som <strong>vi</strong>l bo midt<br />

i Gamlebyen, bør velge superelegante<br />

Grand Palace.<br />

13. oktober arrangeres stor seniormesse<br />

med utstillere, salg, underholdning, faglige<br />

akti<strong>vi</strong>teter og <strong>for</strong>edrag.<br />

Groruddalen<br />

1. September arrangeres Ammeruddagene<br />

med show, artister og akti<strong>vi</strong>teter.<br />

Politi og brannvesen er samarbeidspartnere<br />

og <strong>vi</strong>l bidra til en annerledes og<br />

spennende dag.<br />

4. September arrangeres valgduell<br />

mellom Arbeiderpartiets ordfører<strong>kan</strong>didat<br />

Rune Gerhardsen og Fremskrittspartiets<br />

byråd Syl<strong>vi</strong> Listhaug i Samfunnshuset<br />

på Grorud.<br />

10. Oktober arrangeres stor <strong>eldre</strong>messe<br />

på Grorud med underholdning<br />

og over tyve utstillere.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> Groruddalen har gitt<br />

kroner 5000 til innkjøp <strong>av</strong> nytt piano<br />

i Grorud kirke. Foreningen opp<strong>for</strong>drer<br />

andre <strong>for</strong>eninger og næringsdrivende<br />

til å gjøre det samme.<br />

Vi kårer Norges<br />

beste sykehjem<br />

<strong>Seniorsaken</strong> utlyser en konkurranse der <strong>vi</strong> skal kåre Norges beste sykehjem.<br />

Alle medlemmer og lag <strong>kan</strong> sende inn <strong>for</strong>slag. Forslagene må være begrunnet.<br />

Vi <strong>for</strong>eslår følgende kriterier. Benytt gjerne en poengskala fra 1-6 på hvert punkt.<br />

Fristen <strong>for</strong> å nominere <strong>kan</strong>didater er 1. desember 2007:<br />

Bo<strong>for</strong>holdene: Er hjemmet tiltalende, er fellesrommene hjemlige eller<br />

institusjonspregede, tilbys enerom til alle som ønsker det<br />

Maten:<br />

Er maten god og næringsrik. Er det mulighet <strong>for</strong> øl/<strong>vi</strong>n til maten<br />

Personalet: Trives personalet, er det stor utskiftning, har de fagutdannelse,<br />

er de vennlige og <strong>for</strong>kommende, hvordan er legedekningen<br />

Ledelsen: Hvordan fungerer ledelsen, er den tillitsvekkende,<br />

in<strong>for</strong>merer den godt<br />

Privatliv:<br />

Har beboerne mulighet til privatliv, tas det hensyn til indi<strong>vi</strong>duelle<br />

behov og ønsker, eller gjelder samlebåndsprinsippet<br />

Akti<strong>vi</strong>teter: Har hjemmet akti<strong>vi</strong>teter <strong>for</strong> de <strong>eldre</strong>, respekteres retten til frisk luft<br />

og mosjon, eller er regelen passi<strong>vi</strong>tet<br />

Rehabilitering: Har hjemmet et program <strong>for</strong> rehabilitering <strong>av</strong> de <strong>eldre</strong>, fungerer<br />

det godt eller tilfeldig<br />

Kultur:<br />

Tilbyr hjemmet kulturopplevelser som <strong>for</strong>ebyggende tiltak<br />

og rehabilitering<br />

Generelt inntrykk: Er hjemmet trivelig, gir det et godt inntrykk<br />

“NYTT FRA LOKALLAGENE” Side 31

<strong>Seniorsaken</strong> trenger<br />

kontaktpersoner<br />

<strong>Seniorsaken</strong> etterlyser kontaktpersoner<br />

rundt om i landet som <strong>kan</strong> tenke seg<br />

å delta i vårt arbeid lokalt. Vi trenger<br />

hjelp til følgende oppg<strong>av</strong>er: Distribuere<br />

Seniormagasinet til sykehjem, aldersboliger<br />

og <strong>eldre</strong>sentre. Distribuere<br />

innmeldingsskjemaer. Ha ”kontortid”<br />

med jevne mellomrom på <strong>eldre</strong>senter<br />

eller annen institusjon <strong>for</strong> å in<strong>for</strong>mere<br />

om <strong>Seniorsaken</strong> og tegne nye<br />

medlemmer, samt opptre som vår<br />

”agent” på stedet og rapportere<br />

saker <strong>av</strong>felles interesse.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s<br />

Nyhetsbrev på e-post<br />

<strong>Seniorsaken</strong> <strong>vi</strong>l gi medlemmene bedre<br />

in<strong>for</strong>masjon om våre akti<strong>vi</strong>teter. Vi utgir<br />

hver måned et nyhetsbrev som hittil<br />

kun har gått til tillitsmenn. Fra og med<br />

mai har dette nyhetsbrevet også blitt<br />

tilgjengelig <strong>for</strong> andre medlemmer som<br />

ønsker å få del i denne tjenesten.<br />

Nyhetsbrevet er gratis, men <strong>for</strong>utsetter<br />

at du registrerer din e-postadresse<br />

ved å sende en e-post merket Nyhetsbrev<br />

til seniorsaken@kundeogmedlem.no<br />

Hold deg i <strong>for</strong>m<br />

– lev lengre og bedre<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har en samarbeids<strong>av</strong>tale med SATS som gir deg som er medlem<br />

i <strong>Seniorsaken</strong> store <strong>for</strong>deler når du trener på et <strong>av</strong> SATS` 35 sentre over hele landet.<br />

For bare kroner 290,- i måneden <strong>kan</strong> du trene så mye du <strong>vi</strong>l frem til klokken 16.00 på<br />

hverdager og så lenge du <strong>vi</strong>l i helgene. Prisen gjelder et lokalt <strong>for</strong>middagsmedlemskap.<br />

Ta med deg medlemsbe<strong>vi</strong>s i <strong>Seniorsaken</strong> samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste<br />

SATS-senter, åpningstider og timeplan finner du på www.sats.no. Du finner også en<br />

link på www.seniorsaken.no. Medlemmer <strong>av</strong> <strong>Seniorsaken</strong> som allerede er medlemmer<br />

<strong>av</strong> et SATS-senter, og som ønsker å gå over til disse betingelsene, <strong>kan</strong> kontakte<br />

sentret <strong>for</strong> å <strong>for</strong>nye medlemskontrakten.<br />

Gladmelding fra Brustad<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har søkt Helse- og omsorgsdepartementet<br />

om økonomisk<br />

støtte til Godt Liv-prosjektet. Etter et<br />

halvt år har <strong>vi</strong> fått bekreftelse fra<br />

departementet at det er satt <strong>av</strong> kroner<br />

100 000 til dette prosjektet i 2007.<br />

Takk Syl<strong>vi</strong>a Brustad, dette er penger<br />

som kommer godt med! Nå skal <strong>vi</strong> <strong>vi</strong>se<br />

dem at <strong>vi</strong> <strong>vi</strong>rkelig <strong>kan</strong>!<br />

Stor interesse <strong>for</strong> Atlantis<br />

Etter at <strong>vi</strong> omtalte <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

samarbeid med Atlantis Utveksling, en<br />

organisasjon som blant annet arbeider<br />

med utveksling <strong>av</strong> seniorer til ut<strong>vi</strong>klingsprogrammer<br />

i ut<strong>vi</strong>klingsland, har det<br />

kommet en lang rekke henvendelser til<br />

sekretariatet. Vi konstaterer at idealisme<br />

og eventyrlyst lever i beste velgående.<br />

Du <strong>kan</strong> kontakte Atlantis direkte på<br />

telefon 22 47 71 70.<br />

Flott<br />

g<strong>av</strong>eidé<br />

til den som har levd<br />

en stund. Hittil<br />

ca 450 melodier.<br />

Musikkprogrammet ”Lirekassen” i NRK P1 er historie,<br />

noe hundretusener <strong>av</strong> voksne lyttere over hele<br />

landet beklager på det sterkeste. Men <strong>for</strong>t<strong>vi</strong>l ikke:<br />

”Lirekassemusikken” finnes på CD. Du <strong>kan</strong> svært<br />

enkelt skaffe deg den unike samlingen med populærmusikk<br />

fra en svunnen tid. Serien har stor samleverdi,<br />

og inneholder hittil 26 utgivelser med ca. 450<br />

lydrestaurerte originalinnspillinger. Begynn å samle<br />

på serien nå og opplev et gjenhør med toppartister<br />

som Jens Book Jenssen, Vera Lynn, Kurt Foss, Reidar<br />

Bøe, Alice Babs, The Monn-Keys og mange flere.<br />

Sammen med No_ 2 får du No_ 1 som g<strong>av</strong>e i første pakke.<br />

(No_ 1 er nyinnspillinger med P.O. Greens orkester fra da capo)<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s<br />

folkemøter høsten 2007<br />

Tema: AMD – Aldersrelatert<br />

makuladegenerasjon<br />

Gratis juridisk rådgivning<br />

Side 32 NYTT FRA SENIORSAKEN<br />

<strong>Seniorsaken</strong> <strong>vi</strong>l i samarbeid med legemiddelfirmaet<br />

Novartis gjennomføre en<br />

serie folkemøter høsten 2007. Tema<br />

denne gang er seniorer og syn. Alle<br />

møter er fra klokken 1800-2000. Det<br />

er gratis adgang, kaffe og wienerbrød.<br />

Oslo 9. oktober, (Radisson SAS<br />

Scandina<strong>vi</strong>a Hotel) - Kristiansand 23.<br />

oktober (Radisson SAS Caledonien<br />

Hotel) - Bergen 6. november<br />

(Radisson SAS Hotel Norge).<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

og Ditt Apotek<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har på oppdrag fra den<br />

fri<strong>vi</strong>llige apotekkjeden Ditt apotek laget<br />

en 24 siders brosjyre om <strong>eldre</strong>s helse.<br />

Brosjyren <strong>vi</strong>l bli distribuert på landsbasis.<br />

Telefon 975 25 907<br />

Advokat Audhild Freberg Iversen venter<br />

på din telefon.<br />

Hver onsdag sitter advokat<br />

Audhild Freberg Iversen klar<br />

til å ta <strong>Seniorsaken</strong>s juridiske<br />

rådgivningstelefon. Ringetiden<br />

er fra klokken 10.00 til 14.00.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer har rett til en<br />

halv times gratis juridisk rådgivning innen<strong>for</strong><br />

familierett, arv og skifte. Når sakene<br />

krever lengre tid, <strong>kan</strong> Audhild Freberg<br />

Iversen ta saken, da til Fritt rettsråds<br />

l<strong>av</strong>e salærsatser. Spar penger og unngå<br />

familiekonflikter.<br />

Benytt muligheten – ring nå!<br />

No. 1<br />

”Som duft <strong>av</strong> røde roser”<br />

gratis<br />

til deg i første<br />

<strong>for</strong>sendelse<br />

D i n t r y g g h e t :<br />

Serien utgis i samarbeid med NRK P1<br />

Melodiene er radiolytternes f<strong>av</strong>oritter<br />

Vi garanterer prisen så lenge du samler<br />

• Du <strong>kan</strong> samle så lenge du <strong>vi</strong>l<br />

Melodiminneklubben AS, Postboks 448, 7404 Trondheim<br />

Telefon: 72 58 14 50, Telefax: 72 58 14 10<br />

www.melodiminner.no<br />

Ja takk, jeg bestiller No 2 i serien. Pris pr. CD kr. 169,-.<br />

J e g m o t t a r s a m t i d i g N o 1 g r a t i s i s a m m e f o r s e n d e l s e n !<br />

Deretter mottar jeg en ny <strong>for</strong>sendelse hver 2. måned så lenge jeg selv ønsker det.<br />

Hittil 26 utgivelser, 2 nye kommer årlig. Porto og ekspedisjon (p.t.kr. 29,- <strong>for</strong> én /<br />

kr. 46,- <strong>for</strong> to eller flere) kommer i tillegg. Bruk STORE bokst<strong>av</strong>er.<br />

✁<br />

N<strong>av</strong>n ...............................................................................................................................<br />

Adresse ............................................................................................................................<br />

Postnr. ..................................Sted ...................................................................................<br />

Telefon.................................Sign. ....................................................................................<br />

Kupongen sendes til Melodiminneklubben AS, Postboks 448, 7404 Trondheim.<br />

Melodiminneklubben <strong>for</strong>beholder seg retten til å godkjenne bestillingen.<br />

U<strong>av</strong>hentede pakker belastes med kr. 98,-.<br />

Senior 04-07

”Museumsdoktoren”<br />

i Flekkefjord<br />

Han har hårsveisen til Emil i Lønneberget, smilet til Robert Red<strong>for</strong>d, og genseren til Erik Bye.<br />

Han har sin legepraksis i en herskapsbolig fra 1799, og eget medisinsk museum i bakgården.<br />

Han er utenom det vanlige opptatt <strong>av</strong> lokalhistorie og leser til eksamen i filosofi på si. I tillegg<br />

er han bestefar til fire, far til to, og ektemann til en. Knut Sand Bakken (60) i Flekkefjord er en<br />

”pilletriller” <strong>av</strong> den gode gamle sorten.<br />

Side 34 “MUSEUMSDOKTOREN”<br />

Kysten Lindesnes Åna Sira<br />

og Dalstroka Inna<strong>for</strong><br />

”Lunt i mellom høye fjelle, langt mot nord.<br />

I sitt skjønnhets velde, ligger Flekkefjord”<br />

heter det i Flekkefjordsangen, som dr.<br />

Knut Sand Bakken har sunget i 60 år. Så<br />

glad i byen sin er han, at det var med nød<br />

og neppe at han klarte å holde ut lenge<br />

nok i Wien, til å få sin doktoreksamen.<br />

Hjemlengselen var tid<strong>vi</strong>s så stor at han<br />

rev seg i håret, og <strong>av</strong>la ed på at han aldri<br />

skulle gre håret dersom han besto eksamen<br />

og kunne reise hjem til Flekkefjord.<br />

Sjarmtrollet sto, og håret har siden stått<br />

rett til værs.<br />

Sand Bakkens<br />

Medisinske Museum<br />

Annekset til Madam Kampes Hus<br />

rommet i sin tid utedo, bryggerhus,<br />

verksted og boder. I dag rommer det den<br />

største samlingen <strong>av</strong> medisinsk utstyr<br />

og litteratur i S<strong>kan</strong>dina<strong>vi</strong>a. Museet ble<br />

grunnlagt i 1978 og gir en innfalls<strong>vi</strong>nkel til<br />

medisinens plass i samfunnslivet gjennom<br />

tidene. Den eneste samlingen som <strong>kan</strong><br />

sammenlignes med Sand Bakkens finnes<br />

i Victoria and Albert Museum i London,<br />

og leger fra hele kloden valfarter til<br />

Flekkefjord <strong>for</strong> å ta den i øyesyn.<br />

Samlingen er enestående og belyser<br />

tidligere tiders behandlingsmetoder.<br />

Ideen bak museet er å belyse følgende<br />

spørsmål fra en historisk innfalls<strong>vi</strong>nkel:<br />

1. H<strong>vi</strong>lken sykdom har jeg fått<br />

2. Hvordan <strong>vi</strong>l det gå og <strong>vi</strong>l jeg dø<br />

<strong>av</strong> dette<br />

3. Finnes det behandling<br />

4. Hvor<strong>for</strong> har jeg fått sykdommen<br />

Legestanden <strong>vi</strong>l kunne gi mer eller mindre<br />

begrunnede svar til den syke.<br />

Det vanskeligste er spørsmål nr. 4 som<br />

gjelder årsaken til sykdommer. Synet på<br />

årsakene til sykdommer har skiftet, og<br />

samlingen illustrerer på en fascinerende<br />

måte tidligere tiders behandlingsmetoder<br />

og filosofi omkring sykdom og sykdoms<strong>for</strong>løp.<br />

– Sykdom skyldes ofte uflaks. Vi<br />

har mindre kontroll over helsen vår enn <strong>vi</strong><br />

liker å tro. Uflaks er den <strong>vi</strong>ktigste årsaken<br />

til nesten all sykdom, heter det i Ståle<br />

Fredriksens doktor<strong>av</strong>handling fra juni<br />

2005. – Jeg deler hans syn sier Sand<br />

Bakken. Jeg har lenge tenkt at det er<br />

noe galt med den gjengse måten man<br />

tenker risiko på. Vi må ta på alvor det<br />

som er uten<strong>for</strong> vår kontroll, <strong>for</strong> det er<br />

relativt mye. I Ståle Fredriksens<br />

doktor<strong>av</strong>handling er begreper fra filosofien<br />

satt inn i en medisinsk kontekst, i Sand<br />

Bakkens Medisinske Museum ser man<br />

det i praksis gjennom tidene.<br />

Hvor<strong>for</strong> har jeg fått<br />

sykdommen – Uflaks!<br />

Forklaringen fra legen skaper ofte mye<br />

SKYLD og SKAM-følelse hos den som<br />

er syk. En mer filosofisk måte å tenke<br />

om årsaker til sykdom er følgende:<br />

Konstitusjonell uflaks er <strong>kan</strong>skje den<br />

<strong>vi</strong>ktigste <strong>for</strong>men og den skyldes at<br />

årsakene til sykdommen ikke <strong>kan</strong><br />

<strong>for</strong>andres. Eksempler er arv og medfødte<br />

sykdommer.<br />

Situasjonsuflaks er mangel på kontroll<br />

<strong>for</strong>di sykdommen er påført deg uten at<br />

du selv <strong>kan</strong> gjøre noe <strong>for</strong> å hindre det,<br />

<strong>for</strong> eksempel ulykker og epidemier.<br />

Konsekvensuflaks er at årsakssammenhengene<br />

er hyperkomplekse eller ukjent<br />

og uten<strong>for</strong> vår kontroll. To personer som<br />

røyker like mye, <strong>kan</strong> ha ulik risiko <strong>for</strong> å<br />

ut<strong>vi</strong>kle kreft <strong>for</strong>di enkelte gener disponerer<br />

mer <strong>for</strong> kreftsykdom enn andre.<br />

Selv om det ikke alltid er den mest<br />

sannsynlige årsaken, som er den <strong>vi</strong>ktigste<br />

årsaken, har man til en <strong>vi</strong>ss grad kontroll<br />

over egen helse, og i Sand Bakkens<br />

Medisinske Museum <strong>kan</strong> man oppleve<br />

hvordan man gjennom tidene har <strong>for</strong>søkt<br />

å kontrollere denne.<br />

Acetylsalisyrsyre,<br />

kamferdråper, astmasigaretter<br />

og blodigler<br />

Salisyrsyre har vært kjent som legemiddel<br />

i mer enn 3500 år. I norsk folkemedisin<br />

finner man igjen salisyrsyren i ekstrakter<br />

<strong>av</strong> pilbark, seljebark og mjødurt. Det var<br />

den talentfulle kjemikeren Felix Hoffmann<br />

som i1897 klarte å syntetisere acetylsalisyrsyre.<br />

Dermed begynte historien til Aspirin,<br />

Globoid og Dispril. Hvem huske ikke<br />

den lille ovale h<strong>vi</strong>te esken med Globoid på<br />

UNIK: Mangeårig leder <strong>av</strong> lege<strong>for</strong>eningen Harry Martin Svabø (t.v.) er imponert over den unike samlingen til Knut Sand Bakken.<br />

badehyllen til bestemor, eller <strong>kan</strong>skje den<br />

litt slitte og frynsete pakningen med Dispril<br />

innerst i skapet på kjøkkenet.<br />

Kamferdråper har vært et mye brukt<br />

legemiddel opp gjennom årene. Det ble<br />

lenge oppfattet som et universalmiddel og<br />

man mente at kamferdråpene stimulerte<br />

hjertet og <strong>vi</strong>rket slimløsende og hjalp ved<br />

tendens til bes<strong>vi</strong>melse. – Jeg har selv<br />

en pasient som <strong>for</strong>talte meg følgende<br />

historie, sier dr. Bakken: ”Min bestemor<br />

lærte meg å bruke kamferdråper på en<br />

sukkerbit til beroligelse. Bestemor svelget<br />

kamferdråpene, men selv svelger jeg sukkerbiten<br />

kun når jeg er <strong>for</strong>kjølet <strong>for</strong> da må<br />

jeg ha ekstra styrke. Ellers har jeg alltid en<br />

flaske med kamferdråper stående på<br />

nattbordet. Er jeg urolig og ikke får sove<br />

så lukter jeg litt på kamferen og da<br />

kommer søvnen”.<br />

Astmasigaretter ble utrolig nok solgt fra<br />

apotek uten resept helt frem til 1. januar<br />

1976. Da ble salget stoppet <strong>av</strong> Statens<br />

Legemiddelkontroll med begrunnelsen<br />

”Avregistreres da det ikke lenger <strong>kan</strong><br />

ansees medisinsk berettiget”. Inntil da,<br />

og siden 27. mars 1945 hadde Apoteker<br />

Frantz Philip Hopstock i Kragerø solgt<br />

sine astmasigaretter som ble produsert <strong>av</strong><br />

Petterøes Tobakksfabrikk, men da hadde<br />

ingen hørt om verken Dagfinn Høybråten<br />

eller Røykeloven.<br />

Blodigler<br />

”Store friske blodigler a’ 30 øre pr. stk”<br />

annonserte Flekkefjord Apotek i Flekkefjord<br />

Budstikke 3. november 1877. Iglene<br />

ble brukt til å suge ut blod og på den<br />

måten endre kroppens væskebalanse.<br />

Man satte iglene der det var smerter, og<br />

<strong>for</strong> å få iglen til å bite seg fast i huden<br />

smurte man på litt sukkervann eller melk.<br />

Sand Bakkens Medisinske<br />

Museum er testamentert<br />

til Lege<strong>for</strong>eningen<br />

og Flekkefjord kommune.<br />

Allerede i 1981 bestemte Lill Bjørg og<br />

Knut Sand Bakken seg <strong>for</strong> å testamentere<br />

Sand Bakkens Medisinske Museum til<br />

Lege<strong>for</strong>eningen og Flekkefjord kommune.<br />

– Tanken er å bevare samlingen intakt,<br />

og gjøre den tilgjengelig <strong>for</strong> fremtidige<br />

generasjoner. Lege<strong>for</strong>eningen <strong>kan</strong> bistå<br />

med medisinsk ekspertise, og Flekkefjord<br />

kommune <strong>kan</strong> sørge <strong>for</strong> kontinuitet og<br />

tilgengelighet, sier ”museumsbestyreren”.<br />

- Vår tanke er at samlingen må bli tatt<br />

vare på, og at den må bli til glede og nytte<br />

i fremtiden.<br />

En unik attraksjon<br />

Mangeårig generalsekretær i Lege<strong>for</strong>eningen,<br />

Harry Martin Svabø er imponert<br />

over den unike samlingen i Flekkefjord.<br />

– Min kollega har gjort en kjempejobb, sier<br />

gammeldoktoren og er overbe<strong>vi</strong>st om at<br />

folk <strong>vi</strong>l valfarte til Flekkefjord når samlingen<br />

blir gjort tilgjengelig <strong>for</strong> publikum. – Ikke<br />

bare som et museum, men et medisinsk<br />

opplevelsessenter hvor man har tatt i bruk<br />

moderne in<strong>for</strong>masjonsteknologi <strong>for</strong> å<br />

presentere samlingen slik man har gjort<br />

ved British Museum i London. – Flekkefjord<br />

<strong>vi</strong>l ikke bare bli representert på det<br />

medisinske verdenskartet, byen får en<br />

attraksjon som ingen annen by i Norge<br />

har maken til, en publikumsmagnet uten<br />

sidestykke.<br />

Tekst og foto: Tore Henning Larsen<br />

“MUSEUMSDOKTOREN” Side 35

ANNONSE<br />

Kan mer enn å kjøre bil<br />

Mot ømme<br />

og stive ledd<br />

Side 36 ARBEIDSLIV<br />

Terje Sandberg er utdannet<br />

grafiker, men fagmannen er<br />

<strong>for</strong>lengst parkert. I stedet <strong>for</strong><br />

å arbeide med fagtrykk, må<br />

55-åringen skaffe inntekter<br />

gjennom drosjekjøring.<br />

- Mis<strong>for</strong>stå meg riktig: Jeg har ingen<br />

sans <strong>for</strong> dem som undervurderer taxioppg<strong>av</strong>en,<br />

men jeg skulle så inderlig<br />

hatt en jobb jeg er kvalifisert til. Jeg føler<br />

med andre ord at jeg duger til langt mer<br />

enn å arbeide i bilen, sier Terje Sandberg.<br />

Han er gift, har tre voksne barn, og<br />

bor i Oslo. Sandberg har en lang og<br />

omfattende erfaring fra grafisk produksjon<br />

og grafiske kommunikasjonsløsninger.<br />

Fra 1974 var han reprotekniker, og arbeidet<br />

med det i Dagbladet helt frem til 2002.<br />

Da var det til gjengjeld brått slutt. Han ble<br />

plassert på sidelinjen:<br />

- Da hadde jeg <strong>for</strong> lengst begynt å kjøre<br />

drosje i Oslo Taxi, som opprinnelig var<br />

ment som biinntekt. Jeg <strong>for</strong>lot Dagbladet<br />

i den tro at det helt sikkert <strong>vi</strong>lle være helt<br />

kurant å skaffe seg annet arbeid som jeg<br />

hadde fagkompetanse <strong>for</strong>. I min nai<strong>vi</strong>tet<br />

trodde jeg ikke minst jeg <strong>vi</strong>lle treffe folk<br />

gjennom drosjekjøringen, som <strong>vi</strong>lle åpne<br />

muligheter <strong>for</strong> meg. Så feil skulle jeg ta!<br />

Nå kjører jeg <strong>for</strong>tsatt taxi, og merker at<br />

det går på helsa løs, sier Terje Sandberg.<br />

Han har inngående kjennskap til trykkog<br />

produksjonsplaner, og trives i høyt<br />

arbeidstempo. Sandberg elsker å jobbe<br />

i team, er sosial og ekstra motivert når<br />

arbeidspresset er høyt. Vi har å gjøre med<br />

en praktisk anlagt kar – men smilet på lur.<br />

- Jeg er også nøyaktig og ser<strong>vi</strong>ceinnstilt,<br />

men hva hjelper vel det Nå har jeg snart<br />

gitt opp å søke grafiske jobber, <strong>for</strong> jeg<br />

opplever gang på gang at søknaden<br />

min h<strong>av</strong>ner i søppeldunken. Jeg er<br />

overhodet ikke i t<strong>vi</strong>l om at fødselsattesten<br />

ekskluderer mine muligheter <strong>for</strong> en jobb<br />

jeg har fagkompetanse <strong>for</strong>, sier Terje<br />

Sandberg.<br />

- Tøft å sitte og kjøre 8-10 timer per<br />

dag<br />

- Ja, det er det i aller høyeste grad.<br />

Jeg registrerer med oppgitthet at enkelte<br />

får lov til å kjøre taxi uten å ha <strong>av</strong>lagt<br />

kjentmannsprøve eller dokumentert noen<br />

slags kvalifikasjoner, noe som undergr<strong>av</strong>er<br />

hele taxifører-yrkets status. Det provoserer<br />

meg, og jeg har kjørt lenge nok til å <strong>vi</strong>te<br />

at drosjeyrket <strong>vi</strong>rkelig krever sin mann.<br />

Jeg merker det på kroppen, og ønsker<br />

noe annet å gjøre. Finnes det noen som<br />

har bruk <strong>for</strong> mine ferdigheter Undrer<br />

Terje Sandberg.<br />

Av Steinar Eggen (tekst)<br />

Tore Henning Larsen (foto)<br />

BAK RATTET: Terje Sandberg<br />

har jobbet med trykksaker i<br />

over en mannsalder, men kjører<br />

drosje <strong>for</strong> å ha noe å gjøre.<br />

PER fIKK LINDRET<br />

SINE LEDDPLAGER<br />

< ”Det begynte med at det<br />

knaket i knærne når jeg gikk<br />

en vanlig tur. Etter hvert ble det<br />

verre og knærne låste seg ved<br />

den minste anstrengelse. Det<br />

ble så galt at jeg ikke klarte å gå<br />

i trapper, reise meg fra bordet<br />

eller gå <strong>for</strong> å hente posten.<br />

LEDDBRUSKEN VAR fOR TYNN<br />

Leddbrusken i knærne var nedslitt<br />

og alt <strong>for</strong> tynn. Det var<br />

sjokkerende å få en slik beskjed.<br />

Jeg hadde jo alltid vært aktiv og<br />

beveget meg mye.<br />

Men, min tid som fotballspiller<br />

i Allsvens<strong>kan</strong> hadde nå fått sin<br />

pris og jeg måtte innstille meg<br />

på et mindre aktivt liv i fremtiden.<br />

Det verste var vel at jeg<br />

måtte innse at jeg heller ikke<br />

kunne spille golf eller ta mine<br />

daglige spaserturer. Det var<br />

tungt!<br />

BLE ANBEfALT NUTRILENK<br />

Ved en tilfeldighet kom jeg<br />

til å nevne problemene med<br />

knærne til en <strong>av</strong> mine nærmeste<br />

venner. Han <strong>for</strong>talte meg<br />

om NutriLenk. – Min kone<br />

kunne nesten ikke sove om nettene<br />

på grunn <strong>av</strong> leddplager,<br />

<strong>for</strong>talte han.<br />

Men det <strong>for</strong>svant etter at hun<br />

hadde tatt NutriLenk i en måned.<br />

Naturlig lindring ved aldersrelaterte leddplager<br />

Innholdet i NutriLenk er basert på utvalgte<br />

arter <strong>av</strong> bruskfisk. For å gjøre næringsstoffene<br />

tilgjengelige, er råmaterialet skånsomt<br />

behandlet med et enzym som fin<strong>for</strong>deler de<br />

“<br />

Det begynte med at det<br />

knaket i knærne når<br />

jeg gikk turer…<br />

”<br />

Per Norlin, 58, Gøteborg<br />

TILBAKE PÅ GOLfBANEN<br />

Han <strong>for</strong>talte også at NutriLenk<br />

er et helt naturlig produkt, og<br />

jeg tenkte at det kunne ikke skade<br />

å prøve. Jeg gikk til nærmeste<br />

helsekostbutikk og kjøpte et<br />

glass.<br />

Det var nesten ikke til å tro,<br />

men jeg opplevde raskt en oppsiktsvekkende<br />

<strong>for</strong>bedring, og<br />

etter bare to måneder kunne<br />

jeg igjen gå mine daglige turer.<br />

Fantastisk! Det er herlig å ikke<br />

behøve be om hjelp når jeg skal<br />

reise meg, leke med barnebarnet<br />

eller plukke opp noe fra gulvet.<br />

Men det beste er selvfølgelig at<br />

jeg <strong>kan</strong> gå 18 hull på golfbanen<br />

igjen”.<br />

store molekylene som bruskvevet består<br />

<strong>av</strong>. Disse blir dermed tilgjengelig som byggestener<br />

<strong>for</strong> bruskvevet når man tar Nutri-<br />

Lenk som kosttilskudd.<br />

HVA KAN NUTRILENK<br />

GjøRE fOR DEG<br />

Bruskvevet på leddflatene i leddene slites<br />

og blir tynnere med årene. Der<strong>for</strong> får mange<br />

problemer når bruskvevet er så nedslitt at<br />

ben gnisser direkte mot ben.<br />

Friskt ledd<br />

ledd med slitt bruskvev<br />

NATURLIG BYGGESTEN TIL BRUSKVEVET<br />

NutriLenk inneholder byggestener til bruskvevet<br />

og ereffektiv lindring ved aldersrelaterte<br />

leddplager.<br />

NutriLenk gir næring til brusken og bidrar til<br />

å gjenoppbygge bruskvevet, så slipper du<br />

å få plagene som oppstår når ben gnisser<br />

direkte mot ben.<br />

ÅRETS PRODUKT<br />

Mange mennesker har fått tilbake sin livskvalitet<br />

takket være NutriLenk. Der<strong>for</strong> ble<br />

NutriLenk valgt til Årets Naturmiddel i 2004.<br />

NutriLenk tilbyr 100 % naturlig lindring ved<br />

aldersrelaterte leddplager.<br />

NutriLenk – fås i glass med 90 eller 210<br />

tabletter.<br />

NutriLenk fås kjøpt i alle landets helsekostbutikker<br />

eller på www.mezina.no.<br />

Se også vår nettbutikk på www.mezina.no<br />

www.mezina.com

“<br />

Club Senior<br />

For 190,-<br />

ekstra <strong>kan</strong><br />

du oppgradere<br />

medlemskapet<br />

til Club Senior<br />

og spare penger<br />

hver bidige dag.<br />

“<br />

lub Senior<br />

Club Senior er en oppgradering<br />

<strong>av</strong> medlemskapet som gir deg gode<br />

og konkurransedyktige produkter og<br />

betingelser på en rekke områder.<br />

Ola Nordmann<br />

Oddveig i kundesenteret til <strong>Seniorsaken</strong> <strong>kan</strong><br />

gi deg enda mer kvalifisert in<strong>for</strong>masjon om alt det<br />

du har å <strong>vi</strong>nne på å oppgradere medlemskapet til<br />

Club Senior. Du finner henne på telefon 22 36 43 00<br />

Clu Sni<br />

RABATT PÅ STEDET<br />

Clu<br />

Mobiltelefon inkl. ny mobiltelefon<br />

Tusen<strong>vi</strong>s å spare på strømmen.<br />

Du betaler en <strong>av</strong> de l<strong>av</strong>este strømprisene<br />

i markedet. I løpet <strong>av</strong> et år <strong>kan</strong> det dreie seg<br />

om flerfoldige tusen i ge<strong>vi</strong>nst som du <strong>kan</strong><br />

putte rett i lommen. Alt du betaler er kr 35,-<br />

i måneden <strong>for</strong> administrasjon.<br />

Eksempel:<br />

Besparelse med Senior<strong>av</strong>talen<br />

4.kvartal 2006/8000 kWh kr 1.396<br />

Sammenlignet med variabel strømpris hos<br />

Lyse 25.000 kWh årlig <strong>for</strong>bruk<br />

Ring så lenge du <strong>vi</strong>l <strong>for</strong> 50 øre.<br />

Ringer du fra fasttelefon til fasttelefon, betaler<br />

du bare 50 øre i oppstart. Dermed <strong>kan</strong> du<br />

prate hvor lenge du <strong>vi</strong>l.<br />

Oppgrader medlemskapet<br />

til Club Senior i dag!<br />

Ring telefon 22 36 43 00, send epost til: seniorsaken@kundeogmedlem.no<br />

eller fyll ut kupongen som er ferdig frankert.<br />

N<strong>av</strong>n:<br />

Adresse:<br />

Postnr./Sted:<br />

Fødselsdato:<br />

e-post:<br />

Telefon:<br />

Foreløpig <strong>kan</strong> du nyte godt <strong>av</strong> 5 <strong>for</strong>deler.<br />

Og det kommer flere.....<br />

Plasseringskonto med en <strong>av</strong> markedets beste rentebetingelser<br />

• I Club Senior får du tilgang til renter i toppklassen.<br />

• Blant de 3 beste rentesatser på<br />

Norsk Familieøkonomis rentebarometer.<br />

• Inntil 5,11 % rente p.a.<br />

Jeg er medlem, og <strong>vi</strong>l gjerne oppgradere medlemskapet til Club<br />

Senior og betale kr 190,- ekstra pr. år.<br />

Jeg er ikke medlem, og ønsker medlemskap i <strong>Seniorsaken</strong> inkl.<br />

Club Senior til kr 480,- pr. år. Familiemedlemskap kr 550,- pr. år.<br />

Ønsker du familiemedlemskap får du tilsendt ekstra medlemskort.<br />

Medlem nr. 2:<br />

Fødselsdato:<br />

• Ingen uttaksbegrensninger<br />

• Gebyrfritt å betale regninger<br />

Ring oss på 22 36 43 00 dersom du ønsker<br />

å <strong>vi</strong>te mer om <strong>av</strong>talen, eller meld deg inn i dag.<br />

En mobiltelefoni<strong>av</strong>tale spesialtilpasset <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

medlemmer. Inkludert i tilbudet er en ny<br />

mobiltelefon . Alle i <strong>Seniorsaken</strong> som benytter<br />

tilbudet <strong>kan</strong> ringe gratis til hverandre! Ønsker du<br />

å benytte den mobiltelefonen du allerede har <strong>kan</strong><br />

du få et enda billigere abonnement.<br />

Hyggelige tilbud på reiser<br />

til fjern og nær.<br />

Vi holder deg oppdatert på reiser til alle<br />

verdenshjørner. Og det er reiser der du har<br />

større muligheter <strong>for</strong> å bli kjent med andre på<br />

din egen alder og med de samme interessene.<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

Svarsending 0335<br />

0090 Oslo<br />

"

”Tingene Forteller”<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

<strong>for</strong>midler<br />

”Tingene<br />

Forteller”<br />

Side 40 “TINGENE FORTELLER”<br />

Nå <strong>kan</strong> du bevare minnet om deg og din familie gjennom tallrike generasjoner i årene som kommer.<br />

Et meget brukervennlig dataprogram gjør det <strong>for</strong> første gang mulig å registrere og bevare slektens<br />

kulturhistorie. Samtidig gir det full <strong>for</strong>sikringsmessig dokumentasjon <strong>av</strong> hjemmets innbo i <strong>for</strong>hold til<br />

brann og innbrudd, og <strong>for</strong>enkler <strong>for</strong>delingen <strong>av</strong> innbo ved skilsmisse, samboerbrudd og dødsbo.<br />

Har du noen gang stilt deg spørsmål som:<br />

Hvor kommer jeg fra H<strong>vi</strong>lken mening har<br />

de tingene som omgir meg Museene<br />

har til oppg<strong>av</strong>e å <strong>for</strong>telle samfunnets<br />

felles kulturhistorie, men hvem tar<br />

ansvaret <strong>for</strong> den enkelte familie og slekts<br />

særegne fellesgods <strong>av</strong> minner og historie<br />

- ”Tingene Forteller” er et registreringsprogram<br />

<strong>for</strong> bevaring <strong>av</strong> minner og historie<br />

knyttet til gjenstander mellom generasjonene.<br />

Ikke <strong>for</strong>di jeg ønsker å fokusere på<br />

tingene i seg selv, men <strong>for</strong>di tingene <strong>kan</strong><br />

<strong>for</strong>telle en historie om de menneskene<br />

som en gang eide dem og tok dem i bruk<br />

<strong>for</strong> å nå sine mål, sier Axel Økelsrud, mannen<br />

som har hatt ideen til programmet.<br />

- ”Tingene Forteller” handler om mine<br />

<strong>for</strong><strong>eldre</strong>, beste<strong>for</strong><strong>eldre</strong> og olde<strong>for</strong><strong>eldre</strong> like<br />

mye som meg selv og mine barn, sier<br />

Axel Økelsrud. Det handler om alle dem<br />

som skapte nærmiljøet jeg springer ut<br />

<strong>av</strong>, som ga meg de genene jeg bringer<br />

<strong>vi</strong>dere til mine etterkommere. Det handler<br />

om mine aners leve<strong>vi</strong>s, deres interesser,<br />

ønsker og behov, hva de skapte og bidro<br />

med i sine liv, hver ut fra sine <strong>for</strong>utsetninger.<br />

Det dreier seg om min bakgrunn,<br />

tilhørighet og identitet – det som faktisk<br />

gjør meg til den jeg er!<br />

Begynte med bok<br />

Axel Økelsrud (59) har vært lærer i skolen<br />

i nær 30 år. ”Tingene Forteller” er en<br />

idé han har arbeidet med i mange år.<br />

Begynnelsen var en gryende interesse<br />

<strong>for</strong> slektshistorie. Resultatet ble en<br />

bok der han beskriver slekt og gården<br />

i Etnedalen. Mens han arbeidet med<br />

boken, innså han at ting og gjenstander<br />

også er interessante kultur<strong>for</strong>midlere.<br />

Tingene <strong>vi</strong> etterlater oss, sier noe om<br />

hvem <strong>vi</strong> var. Som en følge <strong>av</strong> denne<br />

tanken lagde han noen skjemaer <strong>for</strong><br />

registrering <strong>av</strong> ting og gjenstander.<br />

Igjen ble det en bok. Støttespiller <strong>for</strong><br />

denne var Norges Bygdek<strong>vi</strong>nnelag, som<br />

likte ideen og første gang omtalte den<br />

i sitt medlemsblad i 1996. Det førte til<br />

et salg på 3000 bøker. Ytterligere 1000<br />

bøker ble solgt etter at Kjell Fuglehaug,<br />

programleder <strong>for</strong> programmet ”Antik<strong>vi</strong>teter<br />

og snurrepiperier” på NRK fjernsynet,<br />

omtalte boken. Til sammen solgte han<br />

hele 8000 bøker. Dermed var Axel<br />

Økelsrud overbe<strong>vi</strong>st om at ”Tingene<br />

Forteller” fyller et behov.<br />

Dataprogrammet<br />

Axel Økelsrud innså raskt at ”Tingene<br />

Forteller” <strong>vi</strong>lle kunne bli enda bedre<br />

og mer funksjonelt som dataprogram.<br />

En omfattende og kostbar ut<strong>vi</strong>klingsprosess<br />

fulgte. Som alminnelig dyktig<br />

databruker, var programmeringen noe<br />

han måtte sette bort til spesialister.<br />

Et lite datafirma i Gausdal lagde et<br />

pilotprosjekt. Arbeidet med å ut<strong>vi</strong>kle en<br />

prototyp ble senere overlatt et større firma<br />

på Lillehammer. Datamannen Odd Arne<br />

Holslien har gjennom mange år vært en<br />

verdifull støttespiller, som har nedlagt<br />

mange ubetalte timer <strong>av</strong> ren entusiasme.<br />

SND har gitt støtte til ut<strong>vi</strong>klingsarbeidet,<br />

det samme har d<strong>av</strong>ærende hjemkommune<br />

Nordre Land.<br />

Seks år etter at arbeidet ble igangsatt,<br />

<strong>for</strong>eligger nå ”Tingene Forteller” med<br />

mange spennende muligheter og i kompatible<br />

versjoner <strong>for</strong> alle Windowsvers-<br />

Det ligger mye in<strong>for</strong>masjon<br />

i et gammelt bilde, som<br />

i Axel Økelsruds bilde <strong>av</strong><br />

Bestefar, bonde, krøtterhandler<br />

og treskjærer. Gamle fotografier<br />

<strong>kan</strong> bli en spennende kategori<br />

i ”Tingene Forteller”. Gamle<br />

bilder har lett <strong>for</strong> å bli liggende<br />

i skuffer uten kommentarer<br />

og uten in<strong>for</strong>masjon, og har<br />

<strong>for</strong> ettertiden liten verdi.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har inngått en<br />

markedsførings<strong>av</strong>tale med Axel<br />

Økelsrud og hans firma Regis<br />

Books Økelsrud. Den innebærer<br />

at <strong>Seniorsaken</strong> <strong>vi</strong>l markedsføre<br />

dataprogrammet ”Tingene<br />

Forteller” i Norge og utlandet.<br />

Som motytelse <strong>vi</strong>l <strong>Seniorsaken</strong><br />

motta en pro<strong>vi</strong>sjon <strong>av</strong><br />

omsetningen. Årsaken til vårt<br />

engasjement er at <strong>vi</strong> i høy grad<br />

sympatiserer med prosjektets<br />

grunntanke: ”Tingene Forteller”<br />

<strong>vi</strong>l kunne utløse en betydelig<br />

nyskapende kulturell akti<strong>vi</strong>tet<br />

hos landets seniorer basert på<br />

kunnskap <strong>vi</strong> allerede sitter på,<br />

til glede ikke bare <strong>for</strong> den<br />

enkelte men <strong>for</strong> kommende<br />

generasjoner.<br />

For <strong>Seniorsaken</strong><br />

Dag Bredal, in<strong>for</strong>masjonssjef<br />

Fakta<br />

”Tingene Forteller”<br />

registrerer og bevarer slektens<br />

kulturhistorie.<br />

”Tingene Forteller” gir full <strong>for</strong>sikringsmessig<br />

dokumentasjon<br />

<strong>av</strong> hjemmets innbo i <strong>for</strong>hold til<br />

brann og innbrudd.<br />

”Tingene Forteller” <strong>for</strong>enkler<br />

<strong>for</strong>delingen <strong>av</strong> innbo ved<br />

skilsmisse, samboerbrudd,<br />

testament og dødsbo.<br />

jonene (Windows 2000, Windows XP<br />

og (fra medio august) Windows Vista.<br />

Hvor<strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong><br />

- Jeg henvendte meg til <strong>Seniorsaken</strong> <strong>for</strong>di<br />

det er de godt voksne som i størst grad<br />

sitter med den kunnskap programmet er<br />

lagt til rette <strong>for</strong>, sier Axel Økelsrud. Jeg er<br />

sikker på at det rundt om i landet finnes<br />

et stort antall seniorer som <strong>vi</strong>l finne glede<br />

i å fylle ”Tingene Forteller” med familiens<br />

minner og historie. De som ser verdien,<br />

har en spennende ut<strong>for</strong>dring. For programmets<br />

muligheter som meningsfylt<br />

hobby, er udiskutabel. Resultatet i <strong>for</strong>m<br />

<strong>av</strong> særegne rapporter om minner og historier<br />

knyttet til eiendom, ting og personer,<br />

<strong>vi</strong>l bli slektens dyrebare arvegods.<br />

Bestefar var også bonde<br />

og krøtterhandler. Denne gamle<br />

pungen brukte han når han var<br />

ute på sine handelsturer.<br />

Enkelt å bruke<br />

Du trenger ikke være dataspesialist.<br />

En helt vanlig databruker <strong>kan</strong> enkelt<br />

ta programmet i bruk uten ekstra<br />

<strong>for</strong>kunnskaper. Sett bare CD-en i maskinen<br />

og installasjonen går automatisk.<br />

Til slutt kommer programmets ikon,<br />

diamanten, opp på skrivebordet. Da er<br />

det bare å klikke på ikonet og legge inn<br />

brukern<strong>av</strong>n og lisensnummer. Dette<br />

kommer i et brev sammen med<br />

programmet. Så er du i gang.<br />

Åpningssiden gir deg en lang rekke<br />

funksjoner og linker til brukerveiledning.<br />

Det er lurt å begynne med innledningen<br />

i brukerveiledningen som i flere kapitler<br />

<strong>for</strong>klarer bruken og gir tips og gode ideer.<br />

Programmet tar utgangspunkt i<br />

eiendommen, hus på eiendommen, rom<br />

og gjenstander. Personer registreres<br />

i eget personregister. Du <strong>kan</strong> legge inn<br />

bilder på alle nivåer. Noen kapitler dreier<br />

seg om <strong>for</strong>sikringsmessige <strong>for</strong>hold eller<br />

har betydning i <strong>for</strong>hold til eiendomsrett,<br />

testament eller booppgjør. All in<strong>for</strong>masjon<br />

<strong>kan</strong> tas ut i egne rapporter.<br />

Bestefar var en flink<br />

treskjærer. Her er<br />

bestefars verktøy,<br />

to ganger sk<strong>av</strong>ar<br />

og loppe.<br />

“TINGENE FORTELLER” Side 41

“”Tingene Forteller” gir<br />

familiens gjenstander<br />

en dimensjon som<br />

gjør det <strong>vi</strong>rkelig<br />

meningsfylt å eie<br />

dem. For første gang<br />

<strong>kan</strong> du skaffe deg<br />

et dataprogram som<br />

er lagt til rette <strong>for</strong> å<br />

ta vare på denne<br />

verdifulle historien<br />

<strong>for</strong> etterslekten.<br />

“<br />

Cruise<br />

Minicruise fra<br />

Oslo 2008!<br />

Ta med venner, kolleger eller familie på cruise våren<br />

2008, og prøv den gode cruisestemningen! Disse<br />

cruisene var en kjempesuksess i år, og til neste år<br />

ut<strong>vi</strong>des antall <strong>av</strong>ganger.<br />

Flotte Jewel of the Seas byr på ekte cruiseopplevelser,<br />

og er en perfekt miniferie – uten lange flyreiser.<br />

Statens vegvesen har ansvaret <strong>for</strong> planlegging, bygging, drift<br />

og vedlikehold <strong>av</strong> riks- og fylkesveger og tilhørende ferjetilbud.<br />

Vi har også ansvar <strong>for</strong> tilsyn med trafi<strong>kan</strong>ter og kjøretøy.<br />

Trafikksikkerhet og miljø er <strong>vi</strong>ktige satsningsområder i vårt<br />

arbeid. Organisasjonen består <strong>av</strong> Vegdirektoratet og fem<br />

regioner.<br />

Vil du ha glede <strong>av</strong><br />

bilen lengst mulig<br />

Side 42 “TINGENE FORTELLER”<br />

Axel Økelsrud har ut<strong>vi</strong>klet et dataprogram som burde<br />

interessere alle med interesse <strong>for</strong> slekt og historie.<br />

Jeg er medlem i <strong>Seniorsaken</strong> og bestiller<br />

PC programmet "Tingene Forteller"<br />

N<strong>av</strong>n<br />

Adresse<br />

Postnr.<br />

Telefon<br />

Sted<br />

Oppgi Windowsversjon på brukers maskin<br />

Sendes: Regis Books Økelsrud, Ved Axel Økelsrud,<br />

Skapalgutua 92, 2390 Moelv.<br />

Slik <strong>kan</strong> du<br />

skaffe deg<br />

”Tingene<br />

Forteller”<br />

Forutsetningen <strong>for</strong> å ta i bruk<br />

dataprogrammet ”Tingene<br />

Forteller” er at du har en<br />

datamaskin (PC) som benytter<br />

operativsystemene Windows<br />

2000, Windows XP eller<br />

Windows Vista (tilgjengelig<br />

fra august).<br />

Prisen på programmet er<br />

kroner 990 inkludert moms.<br />

Du <strong>vi</strong>l få tilsendt en CD-Rom<br />

samt lisensnøkkel. Programmet<br />

er enkelt å installere.<br />

Du <strong>kan</strong> bestille ”Tingene<br />

Forteller” ved å benytte en<br />

link fra www.seniorsaken.no,<br />

direkte fra www.tingene<strong>for</strong>teller.no,<br />

ringe telefon<br />

62 36 55 34, eller du <strong>kan</strong><br />

benytte kupongen.<br />

5 dager Amsterdam - Oslo<br />

Avreise 13. april 2008<br />

Søn 13. april: Amsterdam Man 14. april: Til sjøs<br />

Tirs 15. april: Københ<strong>av</strong>n Ons 16. april: Københ<strong>av</strong>n<br />

Tors 17. april: Oslo<br />

Priser fra 2.531.-<br />

5 dager Oslo - Amsterdam - Oslo<br />

Avreise: 17., 21., 25. og 29. april, 3. mai 2008<br />

Dag 1: Oslo Dag 2: Til sjøs Dag 3: Amsterdam<br />

Dag 4: Til sjøs Dag 5: Oslo<br />

Priser fra 2.450.-<br />

5 dager Baltikum fra Stockholm<br />

Avreise 11. og 15. mai 2008<br />

Dag 1: Stockholm Dag 2: Tallinn, Estland<br />

Dag 3: St. Petersburg, Russland Dag 4: Til sjøs<br />

Dag 5: Stockholm<br />

Priser fra 2.389.-<br />

5 dager Stockholm - Harwich<br />

Avreise 19. mai 2008<br />

Man 19. mai: Stockholm Tirs 20. mai: Til sjøs<br />

Ons 21. mai: Københ<strong>av</strong>n Tors 22. mai: Til sjøs<br />

Fre 23. mai: Harwich, England<br />

Priser fra 2.545.-<br />

Fra-priser per person som inkluderer cruise i dobbelt-lugar,<br />

alle måltider, 24 timers room ser<strong>vi</strong>ce, underholdning, de fleste<br />

akti<strong>vi</strong>teter om bord, tips, samt skatter<br />

og <strong>av</strong>gifter.<br />

Kontakt oss <strong>for</strong> mer in<strong>for</strong>masjon og<br />

priser. Vi hjelper også gjerne med fly<br />

og evt. hotell.<br />

VIA Ferieverden Cruisespesialisten · Lille Markevei 1, 5005 Bergen<br />

Tlf. 55 23 07 90 · cruisebergen@ferieverden.no<br />

www.ferieverden.no/bergen<br />

Oppfriskningskurs Bilfører 65+<br />

Bilen betyr mye <strong>for</strong> din mulighet til å<br />

bevege deg dit du <strong>vi</strong>l når du <strong>vi</strong>l. Selv<br />

med mye erfaring bak rattet <strong>vi</strong>l man<br />

ha stor nytte <strong>av</strong> oppfriskningskurset<br />

Bilfører 65+. Kurset er fri<strong>vi</strong>llig og det er<br />

ingen førerprøve eller fare <strong>for</strong> å miste<br />

førerkortet.<br />

For mer in<strong>for</strong>masjon:<br />

Ring 815 48000<br />

Nå starter det snart kurs i nærheten <strong>av</strong> der<br />

du bor. Meld deg på du også.<br />

ANNONSER Side 43

å velge, man blir uansett mett både på<br />

mat og inntrykk.<br />

En sjøreise du må unne deg<br />

- fra Østlandet til Sørlandet <strong>vi</strong>a Danmark (eller omvendt)<br />

Hirtshals – Kristiansand<br />

Fra Skagen til Hirtshals kjører man på<br />

under en time, og fra Hirtshals <strong>kan</strong> man<br />

komme til Kristiansand på to og en halv<br />

dersom man har det tr<strong>av</strong>elt, men ikke gjør<br />

det! Båten (M/S Sil<strong>vi</strong>a Ana) ser ut som<br />

en tordivel og bråker som et uvær. M/S<br />

Christian Kvart derimot, ser ut som en<br />

båt - og er en båt, som pløyer Nordsjøen<br />

på tradisjonelt <strong>vi</strong>s, mens Captain Kid på<br />

ny underholder barna, mens de voksne<br />

koser seg med sitt, og handler <strong>av</strong>giftsfrie<br />

saker og ting som folk flest har bruk<br />

<strong>for</strong>. Nøyaktig fire timer etter <strong>av</strong>gang fra<br />

Hirtshals klapper man til kai i Sørlandets<br />

hovedstad, uten å ha kjørt så mye som<br />

en meter på E18.<br />

Bon voyage!<br />

For ordens skyld gjør <strong>vi</strong> oppmerksom<br />

på at man <strong>kan</strong> ta tilsvarende tur fra både<br />

Lar<strong>vi</strong>k, St<strong>av</strong>anger og Bergen.<br />

Gjør det da vel!<br />

Captain Kid er snillere enn Kaptein Sabeltann, men er litt skummel <strong>for</strong> det!<br />

Den Tilsannede Kirke må besøkes.<br />

Side 44 DANMARK<br />

I <strong>for</strong>rige århundre kunne man reise med ”Postbåten” fra Oslo til Kristiansand, eller omvendt. I dag<br />

er <strong>vi</strong> hen<strong>vi</strong>st til tog, fly, eller milelange køer langs E18, men det finnes et alternativ <strong>for</strong> båtfrelste.<br />

Vi har reist med ”rutebåt” fra Oslo til Kristiansand <strong>vi</strong>a Danmark, og <strong>kan</strong> absolutt anbefale turen.<br />

Til Norges fremste ferieby med bilferge<br />

I sommerhalvåret er Kristiansand reisemål<br />

<strong>for</strong> tusen<strong>vi</strong>s <strong>av</strong> store og små. Dyreparken,<br />

Kjutta<strong>vi</strong>ga, samt en enarmet sjørøver som<br />

trekker til seg folk som fluer på fluepapir.<br />

Et besøk i ”landets fremste ferieby” har<br />

blitt som en ”pilegrimsreise” <strong>for</strong> nordmenn.<br />

Har man barn, <strong>for</strong> ikke å snakke<br />

om barnebarn, er man simpelthen nødt<br />

til å <strong>av</strong>legge byen et besøk. Spørsmålet<br />

er bare hvordan man kommer dit på en<br />

mest behagelig, opplevelsesrik og<br />

eventyrlig måte<br />

Svaret er bilferge, Color Line fra Oslo<br />

til Frederiksh<strong>av</strong>n og fra Hirtshals til<br />

Kristiansand, med innlagt overnatting<br />

i deijlige Skagen. En ”innertier” <strong>for</strong> båtfrelste<br />

billister som <strong>for</strong>etrekker god mat<br />

og drikke, underholdning og salt sjø<br />

frem<strong>for</strong> bensinstasjonsmat og varm asfalt.<br />

M/S Color Festival<br />

”Danskebåten” er så <strong>av</strong>gjort bedre enn<br />

sitt rykte. Ellers hadde skuta neppe vært<br />

lastet til plimsollmerket med biler og<br />

sykler, fedre og mødre, bestefedre<br />

og bestemødre, og barn i alle regnbuens<br />

farger og størrelser. Stemningen om bord<br />

er på stormnivå allerede ved passering<br />

Nesoddtangen, og når or<strong>kan</strong> styrke i det<br />

Captain Kid inntar scenen og dansegulvet<br />

i Drøbaksundet. Ungene hyler <strong>av</strong><br />

skrekkblandet fryd, og de voksne koser<br />

seg med leskende drikke idet solen går<br />

ned bak Tristein og Færder fyr. Mens store<br />

og små sover søtt i sine lugarer, stamper<br />

M/S Color Festival mot en sørvestlig<br />

kuling med kurs <strong>for</strong> Danmark, hvor det<br />

er deijlig å være Nordmann.<br />

Ville, vakre<br />

og <strong>vi</strong>dunderlige Skagen<br />

M/S Color Festival ankommer Frederiksh<strong>av</strong>n<br />

etter en omfattende frokost. Skagen<br />

er bare en ørliten kjøretur unna, og <strong>vi</strong> ankommer<br />

Danskenes ”ri<strong>vi</strong>era” før de fleste<br />

turistene har fått søvnen ut <strong>av</strong> øynene.<br />

Et perfekt tidspunkt <strong>for</strong> å gjøre seg kjent<br />

med Gamle Skagen, Den Tilsannede<br />

Kirke, og ”Nye” Skagen. Tid til et morgenbad<br />

har <strong>vi</strong> også, og inntar hodestups<br />

Kattegat. Strendene er milelange, og man<br />

trenger ikke å være billedkunstner <strong>for</strong> å<br />

se skjønnheten i det nordjydske landskapet<br />

og lyset. For øvrig gjør det ingen<br />

ting at Color Line har eget hotell i Skagen,<br />

et aldeles glimrende sådan, som <strong>vi</strong> så<br />

absolutt <strong>kan</strong> anbefale. Tilbudene er som<br />

på selskapets skip, tilpasset store og små<br />

mennesker og lommebøker. Det er bare<br />

FORTSETT SOMMEREN I ALFAZ DEL PI<br />

Alfaz del Sol er stedet <strong>for</strong> deg som <strong>vi</strong>l ha et kortere<br />

eller lengre opphold med et aktivt liv i et varmere klima. Her har<br />

Selvaag Pluss bygget leiligheter <strong>for</strong> deg som stiller kr<strong>av</strong> til kvalitet,<br />

og som ønsker å leve kom<strong>for</strong>tabelt og trygt i Spania.<br />

Leiligheter <strong>for</strong> leie<br />

Leilighetene som står klare <strong>for</strong> utleie i Alfaz del Sol kommer i 3 typer,<br />

som varierer i størrelse og antall rom.<br />

• Leilighetene har god standard,<br />

gulvvarme, aircondition og<br />

trappefri adkomst<br />

• Leilighetene leies ut med alt <strong>av</strong> nødvendig<br />

utstyr, sengetøy og håndklær<br />

• Alle leilighetene har TV med norske<br />

TV-<strong>kan</strong>aler<br />

• 24-timers vakthold og<br />

vaktmestertjenester<br />

• Ser<strong>vi</strong>cesenter med bemannet<br />

resepsjon, helse- og velværetilbud<br />

• Minimarked og restaurant på området<br />

• Flotte opparbeidede uteområder<br />

med svømmebasseng og boblebad<br />

Resepsjon - Booking<br />

Alfaz del Sol Ser<strong>vi</strong>ces S.L, Plaza del Sol s/n, local 6<br />

03580 Alfaz del Pí, Spania<br />

Tlf (fra Norge): 23 13 77 50<br />

Faks: + 34 966 814 130<br />

E-post: alfazdelsol@selvaag.no<br />

Web: www.alfazdelsol.no<br />

YOUnited reklamebyrå<br />

DANMARK Side 45

Seniorintervju med Carl I. Hagen<br />

Den nye <strong>eldre</strong>generalen<br />

-Verv nye<br />

medlemmer!<br />

Side 46 CARL I. HAGEN<br />

I etter<strong>kan</strong>t <strong>av</strong> Frps landsmøte stiller Carl I. Hagen (f. 1944) elskverdig til samtale. Han er partiets<br />

utpekte <strong>eldre</strong>general etter <strong>av</strong>døde John Alvheim, og et opplagt intervjuobjekt <strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong>.<br />

En ting <strong>kan</strong> nemlig trygt sies om den nå <strong>av</strong>gåtte og ofte omstridte parti<strong>for</strong>mannen: Han og Frp<br />

har fra aller første stund kjempet <strong>for</strong> å styrke <strong>eldre</strong>s rettigheter og muligheter. Og ikke bare det:<br />

Dette prinsippet har de også etterlevd i Frp-styrte kommuner!<br />

Tallenes tale<br />

Frp har ordføreren i 13 <strong>av</strong> landets kommuner.<br />

Dertil styrer de sammen med<br />

andre partier i Oslo og Drammen. Ifølge<br />

Statistisk Sentralbyrå (og sakset fra a<strong>vi</strong>sen<br />

Nordlys 11. mai d.å.) bruker Frp-styrte<br />

kommuner mer penger til pleie- og<br />

omsorgssektoren enn gjennomsnittet<br />

<strong>av</strong> alle landets kommuner. Frp-kommuner<br />

har flere enerom på institusjonene, og<br />

en høyere andel <strong>av</strong> disse har eget bad<br />

og wc. De har også en høyere andel<br />

kommunale institusjonsplasser enn andre<br />

kommuner.<br />

Så langt ligger partiet altså godt an<br />

i oppspurten <strong>for</strong>an kommunevalget -<br />

i hvert fall på denne sektoren.<br />

- Skal dere sove på laurbærene nå,<br />

Carl I. Hagen<br />

- Å langt derifra! Vi har store planer. Som<br />

du sikkert har lest, hadde vår nye parti<strong>for</strong>mann<br />

Siv Jensen <strong>eldre</strong>omsorg som<br />

et <strong>av</strong> sine sentrale, politiske temaer på<br />

landsmøtet.<br />

- Må det <strong>for</strong> enhver pris hete omsorg Det<br />

går på verdigheten til <strong>eldre</strong> mennesker at<br />

det liksom bare er <strong>vi</strong> som trenger omsorg!<br />

- Men det er det da ikke! Tvert imot mener<br />

Frp at <strong>eldre</strong> mennesker er en stor ressurs<br />

<strong>for</strong> samfunnet, og at <strong>vi</strong> må gjøre oss nytte<br />

<strong>av</strong> deres evner i langt større grad enn<br />

tilfellet er i dag.<br />

- Harald Stanghelle skrev i Aftenposten<br />

at landsmøtet til Frp hadde gårsdagens<br />

budskap -<br />

- Gjorde han Strålende! Tenk at han<br />

hadde fått med seg det. Nei, hvor<strong>for</strong><br />

skulle <strong>vi</strong> <strong>for</strong>andre på politikken vår, når<br />

den er så god<br />

Valgfrihet <strong>vi</strong>ktigst<br />

- Det <strong>vi</strong>ktigste prinsippet i Frps <strong>eldre</strong>politikk<br />

har alltid vært valgfrihet, understreker<br />

Carl I. Hagen. - Nettopp <strong>for</strong>di det gir<br />

verdighet å kunne velge. De eldste arbeidstakerne<br />

må få tilbud om tilrettelagte<br />

deltidsjobber. De som ikke er yrkesaktive,<br />

må tilbys andre muligheter. Det må<br />

lovfestes en plikt <strong>for</strong> kommunene til å<br />

sørge <strong>for</strong> <strong>eldre</strong>sentre, som et ledd i en ny,<br />

<strong>for</strong>ebyggende <strong>eldre</strong>omsorg. Sykehjem<br />

må generelt få en høyere standard. Og<br />

det må være konkurranse på alle tjenester<br />

i <strong>eldre</strong>omsorgen, slik at samtlige impliserte<br />

må legge seg mer i selen. Enhver over<br />

75 år skal få tilbud om samtale med<br />

representanter <strong>for</strong> <strong>eldre</strong>omsorgen, blant<br />

annet <strong>for</strong> å kartlegge h<strong>vi</strong>lke behov den<br />

enkelte har.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s utsendte tar opp hjemmehjelptjenesten,<br />

og påpeker utryggheten<br />

mange føler i dag ved at en masse<br />

fremmede mennesker kommer og går i<br />

hjemmet deres. I enkelte tilfeller er <strong>eldre</strong><br />

blitt frastjålet både smykker, klær og<br />

penger. Slikt er vanskelig å be<strong>vi</strong>se, og<br />

mange føler seg rettsløse. Klage tør de<br />

ikke.<br />

- Gjør Frp noe <strong>for</strong> å bekjempe kriminalitet<br />

over<strong>for</strong> <strong>eldre</strong><br />

- Naturlig<strong>vi</strong>s! Vi har da alltid kjempet <strong>for</strong> at<br />

sikkerheten både i gatene og hjemmene<br />

må bedres. Når det gjelder hjemmehjelptjenester<br />

som man ikke er <strong>for</strong>nøyd med,<br />

må <strong>eldre</strong> ha rett til å velge bort leverandører<br />

som ikke prioriterer trygghet og kvalitet.<br />

- Høybråten tallfestet nettopp at man<br />

minst trenger 40 milliarder til <strong>eldre</strong>saken<br />

<strong>for</strong> å rette opp de verste manglene.<br />

I tillegg trengs det penger til <strong>for</strong>skning<br />

om <strong>eldre</strong>s situasjon, både sosialt og<br />

helsemessig, og til in<strong>for</strong>masjon, så de<br />

<strong>eldre</strong> blir bedre i stand til å <strong>for</strong>svare seg<br />

selv og sine rettigheter. <strong>Hva</strong> om Frp slår<br />

til med 50 milliarder til <strong>eldre</strong>saken, slik<br />

politikerne i dag konkurrerer om å være<br />

best i klimapolitikken<br />

Carl I. Hagen rister på hodet. - Tall sier<br />

så lite. Det <strong>vi</strong>ktigste er at man bruker nok,<br />

og at man øremerker de midlene som<br />

trengs <strong>for</strong> at norsk <strong>eldre</strong>omsorg <strong>vi</strong>rkelig<br />

skal skinne! Folketrygdens plikt skal være<br />

å betale <strong>for</strong> alle nødvendige og godkjente<br />

tjenester, til den leverandør brukeren selv<br />

velger.<br />

Fleksibilitet på Stortinget<br />

- Du har hatt stor nytte <strong>av</strong> din kone Eli<br />

som sekretær og rådgiver. Og hun har<br />

jo både fantasi og pågangsmot! Er det<br />

hun som har funnet på at du nå skal bli<br />

deltidsrepresentant på Stortinget, så hun<br />

slipper at du går hjemme og ”trør” hele<br />

tiden, som hun sier i et intervju<br />

- Nei. Vi er flere som mener at det bør<br />

være større grad <strong>av</strong> fleksibilitet i Stortinget,<br />

slik at også personer over 60, 70,<br />

80 år <strong>kan</strong> ha interesse <strong>av</strong> å bli stortingsrepresentanter.<br />

Man trenger jo ikke delta<br />

i alle <strong>av</strong>stemninger. Nå <strong>for</strong> tiden - med<br />

PC og internett - <strong>kan</strong> man dessuten også<br />

Carl I. Hagen melder seg inn i <strong>Seniorsaken</strong>. Det samme gjør Eli!<br />

jobbe hjemmefra. Seniorer har mye å lære<br />

bort, som de yngre <strong>kan</strong> ha stor nytte <strong>av</strong>.<br />

Selv kommer jeg med ny bok til høsten.<br />

- Har du og Eli en fremtids<strong>vi</strong>sjon når det<br />

gjelder <strong>eldre</strong> mennesker<br />

- Det måtte være at de en gang skal få de<br />

samme rettighetene som ”vanlige” voksne<br />

her i landet. Men det går trått. Nå har den<br />

rødgrønne regjeringen nettopp lagt frem<br />

sitt re<strong>vi</strong>derte statsbudsjett, og der står det<br />

ingenting om styrking <strong>av</strong> <strong>eldre</strong>omsorgen.<br />

Det er nedslående. Nei, her må det nok<br />

en helomvending til!<br />

Carl I. Hagen har selv en mor på 93<br />

år, med Alzheimer, så han vet hva han<br />

snakker om. Det burde være garanti <strong>for</strong><br />

at han også står <strong>for</strong> det han lover.<br />

Tekst: Eva Ramm<br />

Foto: Tore Henning Larsen<br />

Tilgangen <strong>av</strong> nye<br />

medlemmer i <strong>Seniorsaken</strong><br />

er bra, men Tore Henning<br />

Larsen ønsker seg enda<br />

flere. Det er bakgrunnen<br />

<strong>for</strong> at det nå settes i gang<br />

medlemsverve-aksjon.<br />

-Skaff ett nytt medlem<br />

og bli med i trekningen<br />

<strong>av</strong> et cruise til Københ<strong>av</strong>n<br />

med Rolv Wesenlund,<br />

opp<strong>for</strong>drer Larsen.<br />

Avreise er 2. desember og alle som<br />

bidrar med å øke medlemslisten<br />

utover høsten, blir med i trekningen<br />

<strong>av</strong> en gratis tur til den danske<br />

hovedstaden.<br />

-Det er enkelt å skaffe nye<br />

medlemmer. Se deg om i familieog<br />

vennekretsen. Det er sikkert<br />

noen som enda ikke er medlem<br />

<strong>av</strong> <strong>Seniorsaken</strong>, sier Tore Henning<br />

Larsen.<br />

Han opp<strong>for</strong>drer alle til å ringe<br />

til medlemsser<strong>vi</strong>ce på telefon<br />

22 36 43 00 <strong>for</strong> å melde inn nye<br />

medlemmer. <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

hjemmeside <strong>kan</strong> også benyttes.<br />

-Dersom alle eksisterende<br />

medlemmer klarte å verve ett<br />

nytt medlem hver, <strong>vi</strong>lle <strong>vi</strong> faktisk bli<br />

dobbelt så mange, fastslår Larsen.<br />

Opp<strong>for</strong>dringen er hermed gitt<br />

<strong>vi</strong>dere……<br />

Medlemsser<strong>vi</strong>ce:<br />

Tlf 22 36 43 00

Huslegen<br />

Peter F. Hjort<br />

Side 48 FANTASY CRUISE<br />

Fantasy Cruise med<br />

<strong>Seniorsaken</strong> og<br />

Harry Martin Svabø<br />

Skipet heter Color Fantasy, og er helt<br />

fantastisk. Datoen er 28. oktober og <strong>vi</strong><br />

seiler (som vanlig) fra Oslo klokken 14.00<br />

og er tilbake i Oslo den 30. oktober<br />

klokken 09.30<br />

Det blir <strong>for</strong>edrag <strong>av</strong> Harry Martin Svabø,<br />

leder <strong>av</strong> <strong>Seniorsaken</strong>s ressursgrupper <strong>for</strong><br />

helse og omsorg og vår representant i<br />

AGE, EUs program <strong>for</strong> aldring og seniorpolitikk.<br />

Tema er ”Ny fart i seniorpolitikken<br />

etter kommunevalget 2007.” Du <strong>vi</strong>l også<br />

få oppleve tidenes DaCapo-show med<br />

Vidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse. Vi<br />

får låne skipets “showroom”, en gedigen<br />

teaterscene, hvor <strong>vi</strong> selvfølgelig også skal<br />

se fartøyets eget show senere begge<br />

kveldene. Gled deg til <strong>Seniorsaken</strong>s helt<br />

spesielle turstemning. Prisen på kroner<br />

3250, <strong>kan</strong> synes høy, men er<br />

”all inclusive” – det <strong>vi</strong>l si at mat og drikke<br />

er betalt på <strong>for</strong>hånd!<br />

Ta kontakt med Color Line på telefon<br />

810 00 811 og oppgi turkode 1009.<br />

Gjør det i dag!<br />

Det oppladbare høreapparatet er her!<br />

ReSound Pulse er et <strong>av</strong> de mest <strong>av</strong>anserte høreapparatene på<br />

markedet. Apparatet har imponerende naturlig lyd og tilpasser<br />

seg automatisk dine behov uansett situasjon.<br />

SuperTune lader batteriene over natten! Laderen følger med<br />

høreapparatet.<br />

Virtual WindShield reduserer <strong>vi</strong>ndstøy og er bare èn <strong>av</strong> mange<br />

egenskaper ReSound Pulse tilbyr.<br />

ReSound Pulse er det nye store<br />

gjennombruddet innen<br />

åpne løsninger!<br />

Kontakt din hørselsentral/ØNH-klinikk<br />

<strong>for</strong> nærmere in<strong>for</strong>masjon om Pulse og om<br />

apparatet passer ditt hørselstap.<br />

GN ReSound AS • 22 47 75 30 • info@gnresound.no • www.resoundpulse.no • www.gnresound.no<br />

Mestring <strong>av</strong> kronisk sykdom<br />

De fleste <strong>eldre</strong> mennesker har god helse, men kronisk sykdom er likevel en del <strong>av</strong> alderdommen.<br />

Ikke alle <strong>eldre</strong> får kronisk sykdom, men flere og flere jo <strong>eldre</strong> de blir. En gjennomsnittlig norsk<br />

80-åring har tre kroniske sykdommer. De vanligste er hjerte- og karsykdom, <strong>for</strong> eksempel høyt<br />

blodtrykk, sukkersyke og plager fra ledd, rygg og muskler. I tillegg kommer den normale aldringsprosessen<br />

som reduserer reservene i kroppen. En vanlig norsk 80-åring har mistet ca. halvparten<br />

<strong>av</strong> den kondisjonen han eller hun hadde som 25-åring. Det betyr at kjernen i alderdommen er at<br />

<strong>vi</strong> må mestre mer sykdom med mindre reserver.<br />

Erfaringen er at de fleste klarer det <strong>for</strong>bausende<br />

bra: ”Helsen er god nok”, er<br />

et uttrykk jeg har hørt mange ganger. Det<br />

skyldes menneskenes utrolige tilpasningsevne,<br />

både fysisk, psykisk og sosialt.<br />

Som lege har jeg erfart at jeg <strong>kan</strong> plassere<br />

<strong>eldre</strong> med kronisk sykdom på en<br />

mestringsskala. I den ene enden, den<br />

høyre, benekter de sykdommen og sier:<br />

”Jeg er ikke syk”. De tar ikke hensyn til<br />

sykdommen, gjør ikke det de skal <strong>for</strong> å<br />

passe den og ”nekter alt”, som mange<br />

kriminelle gjør i retten. Konsekvensene<br />

er at de vanskjøtter sykdommen, og<br />

det <strong>kan</strong> få alvorlige konsekvenser, <strong>for</strong><br />

eksempel ved sukkersyke. I den andre<br />

enden <strong>av</strong> skalaen, den venstre, fyller<br />

sykdommen hele livet deres. De lever<br />

bokst<strong>av</strong>elig talt <strong>for</strong> sykdommen, tenker<br />

på den og snakker om den hele tiden.<br />

”Jeg er jo syk, vet du”, sier de og ser på<br />

meg med sorg i blikket. De er en kronisk<br />

plage <strong>for</strong> seg selv og sine nærmeste.<br />

Begge disse holdningene er uheldige.<br />

De er skadelige <strong>for</strong> den <strong>eldre</strong> selv og blir<br />

en tung byrde <strong>for</strong> nettverket. Nekterne på<br />

den høyre siden bekymrer sine pårørende<br />

ved at de vanskjøtter sykdommen. De<br />

gjør ikke det de skal og <strong>for</strong>tsetter med<br />

uheldige livsvaner, <strong>for</strong> eksempel dårlig<br />

kost, lite mosjon, røyk og alkohol. De<br />

er uimottakelige <strong>for</strong> gode råd, både fra<br />

legen og fra familien. H<strong>vi</strong>s en bebreider<br />

dem, sier de at de <strong>for</strong>etrekker å dø med<br />

støvlene på. Dessverre går det ofte galt<br />

<strong>for</strong> dem. I stedet <strong>for</strong> at de får dø med<br />

støvlene på, slår sykdommen til med nye<br />

komplikasjoner, <strong>for</strong> eksempel et hjerneslag<br />

med lammelser. Livet er aldri enkel<br />

statistikk, og det hender selvfølgelig at det<br />

går bra mot alle odds. Men det er en god<br />

regel at statistikken oftest får rett. Unge<br />

leger lærer en regel om det: ”Når du hører<br />

galopp, skal du tenke hest og ikke sebra”.<br />

De som lever på venstresiden <strong>av</strong> skalaen<br />

er ”profesjonelle pasienter”. De leser om<br />

sykdommen, snakker om den, tenker på<br />

den og drømmer om den. De går stadig<br />

til legen med sine bekymringer, prøver nye<br />

leger (”doctor-shopping”), nye legemidler,<br />

nye alternativterapeuter og nye alternativprodukter.<br />

De blir en prøvelse <strong>for</strong> seg selv<br />

og andre, og sykdommen har heller ikke<br />

godt <strong>av</strong> det.<br />

Det store spørsmålet blir selvfølgelig:<br />

Hvorledes skal jeg finne min plass midt<br />

på skalaen, i området <strong>for</strong> den gode<br />

mestring Her kommer fem råd.<br />

Det første er at en lærer seg å <strong>for</strong>holde<br />

seg rasjonelt til sykdommen, og jeg<br />

bruker diabetes som eksempel. En må<br />

sette seg inn i sykdommen og lære seg<br />

”sukkersykepensum”. For noen sykdommer<br />

er dette en krevende oppg<strong>av</strong>e, dels<br />

<strong>for</strong>di pensum <strong>kan</strong> være stort, dels <strong>for</strong>di<br />

det er h<strong>vi</strong>te flekker på kartet. Men en må<br />

lære seg det en bør kunne om sykdommen<br />

sin, og en må følge reglene <strong>for</strong><br />

håndteringen <strong>av</strong> sykdommen. Som regel<br />

dreier det seg om å gå til kontroll, følge<br />

med i ut<strong>vi</strong>klingen (<strong>for</strong> eksempel ved å lese<br />

det som kommer fra pasientorganisasjonene),<br />

ta nødvendige medisiner og gjøre<br />

nødvendige justeringer i livsstilen.<br />

Det andre rådet er å tenke at én kronisk<br />

sykdom er nok, og der<strong>for</strong> må jeg leve<br />

så sunt jeg <strong>kan</strong>. Det innebærer gode<br />

matvaner, daglig mosjon og unngå<br />

risikofaktorer, særlig røyking.<br />

Det tredje rådet er å stelle godt med det<br />

sosiale nettverket. En må sørge <strong>for</strong> at det<br />

er fred i familien, at en besøker vennene<br />

og at en <strong>for</strong>søker å være et hjelpsomt<br />

og vennlig menneske: ”Det er den som<br />

gir som får”.<br />

Det fjerde rådet er å gi sykdommen liten<br />

plass i ens eget sinn. Det betyr at en<br />

passer på det som er nødvendig, men<br />

det får greie seg. En skal ikke snakke om<br />

sykdommen, tenke på den eller drømme<br />

om den i utrengsmål. Det gjelder å finne<br />

morsomme ting å bruke livet og tiden til.<br />

Det femte rådet er å sørge <strong>for</strong> håp<br />

og optimisme: ”Så lenge det er håp,<br />

er det liv”.<br />

Alexander Kielland skrev at ”Mine<br />

sykdommer oppfører seg som vennlige<br />

losjerende”. Det innebærer selvfølgelig<br />

at han var en god og vennlig husvert<br />

<strong>for</strong> dem. For min egen del tenker jeg at<br />

jeg har en kontrakt med mine kroniske<br />

sykdommer: ”H<strong>vi</strong>s jeg ikke plager dem,<br />

skal de ikke plage meg”.<br />

HUSLEGEN Side 49

SEN<br />

Muskler og ledd<br />

Fysioterapeut<br />

Steinar Aas<br />

ved Klinikk Frogner<br />

Ømme og stive muskler<br />

og ledd<br />

En hyppig årsak til slike plager er <strong>av</strong>fallsstoffer<br />

og tungmetaller som har hopet seg<br />

opp gjennom et langt liv. Da er det <strong>vi</strong>ktig<br />

å få i seg nok kraftige antioksidanter, <strong>for</strong>di<br />

disse hjelper kroppen å fjerne årsaken til<br />

disse plagene.<br />

rehabilitering etter skader<br />

Mye <strong>av</strong> det samme gjelder ved rehabiliteing<br />

etter skader. Særlig aktuelt er dette<br />

ved belastningsskader. Slaggstoffene som<br />

skaper betennelser må fjernes før kroppen<br />

<strong>kan</strong> starte gjenoppbyggingen.<br />

restitusjon etter trening<br />

Ved trening blir muskelfibrene brutt ned,<br />

<strong>for</strong> at de skal bygge seg opp igjen til et<br />

høyere nivå enn før treningen. Denne<br />

prosessen skaper slaggstoffer i cellene<br />

som må fjernes før kroppen er klar til en<br />

ny treningsøkt. Antioksidanter fjerner<br />

disse slaggstoffene og hjelper kroppen til<br />

å restituere seg <strong>for</strong>tere.<br />

Antioksidanter i naturen<br />

Antioksidanter finnes i frukt og grønt,<br />

og som hovedregel <strong>kan</strong> <strong>vi</strong> si at jo sterkere<br />

farge, jo mer antioksidant. Imidlertid<br />

kommer naturens sterkeste antioksidant,<br />

astaxanthin, fra en alge. Effekten <strong>av</strong><br />

astaxanthin er dokumentert i mer enn<br />

100 <strong>vi</strong>tenskapelige artikler.<br />

Inneholder kostholdet ikke nok frukt<br />

og grønt (750 gram per dag <strong>for</strong> k<strong>vi</strong>nner og<br />

900 gram per dag <strong>for</strong> menn), er det <strong>vi</strong>ktig<br />

å ta tilskudd <strong>av</strong> antioksidanter. Dette<br />

gjelder alle mennesker, også <strong>for</strong> dem som<br />

ellers føler seg friske og raske.<br />

godt <strong>for</strong><br />

Muskler og<br />

ledd<br />

VitaePro består <strong>av</strong><br />

astaxanthin, og lutein, kjent<br />

som øyets antioksidant.<br />

Ja takk, jeg <strong>vi</strong>l bestille VitaePro ® <strong>for</strong> halv pris kr 123,50 (+<strong>for</strong>sendelse<br />

kr 39,50). Jeg <strong>vi</strong>l deretter få tilsendt VitaePro ® , som dekker dagsbehovet i<br />

2 måneder, direkte hjem i postkassen annenhver måned <strong>for</strong> kr 247,- (+<strong>for</strong>sendelse<br />

kr 39,50). Jeg <strong>kan</strong> ta pauser eller stoppe abonnementet når jeg ønsker det.<br />

Jeg <strong>vi</strong>l motta skrittelleren <strong>for</strong> kr 0,- i min andre <strong>for</strong>sendelse. Jeg har ikke vært kunde<br />

hos VitaeLab tidligere.<br />

Annonse<br />

Mindre vondt – mer<br />

overskudd<br />

Svein Oddmund (66) hadde slitt med plager i<br />

muskler og ledd, i tillegg til diabetes, da han<br />

kom over kosttilskuddet som skulle gjøre det<br />

mulig <strong>for</strong> ham å leve et godt og aktivt liv igjen.<br />

Svein Oddmund hadde fått diagnosen fibromyalgi med store<br />

plager i muskler og ledd. Spesielt vondt var det i skuldrene<br />

og brystkassen. Fra å være en aktiv og livsglad person, som<br />

brukte fritiden til å bygge båter og biler, ble hverdagen vond<br />

og preget <strong>av</strong> tretthet. Han hadde tidligere prøvd ”alt” <strong>for</strong> å bli<br />

k<strong>vi</strong>tt disse plagene som tok både overskudd og nattesøvn fra<br />

ham. Så begynte han med VitaePro.<br />

- Det første jeg merket var at jeg klarte å normalisere<br />

blodtrykket og jeg merket en positiv effekt på blodsukkeret.<br />

I tillegg følte jeg meg mye bedre. Plagene i skuldrene<br />

og brystkassen ble grad<strong>vi</strong>s borte, og i dag tenker jeg ikke over<br />

at jeg en gang hadde vondt ”over alt”. Jeg <strong>kan</strong> igjen leve et<br />

aktivt liv, og nyter turer i skog og mark.<br />

Hilde GP<br />

Hilde Gjermundshaug<br />

Pedersen, OL- og VM-<strong>vi</strong>nner<br />

på ski. ”Som en del <strong>av</strong> et sunt<br />

kosthold er det <strong>vi</strong>ktig <strong>for</strong> meg<br />

å få tilskudd <strong>av</strong> antioksidanter.<br />

Der<strong>for</strong> tar jeg og min familie<br />

VitaePro hver dag.”<br />

N<strong>av</strong>N:<br />

adreSSe:<br />

POStNr./Sted:<br />

tlf:<br />

unngå <strong>for</strong>dyrende<br />

mellomledd, bestill<br />

direkte fra produsent:<br />

VitaeLab AS,<br />

Enebakkv. 117, 0680 Oslo<br />

815 69 060<br />

Kundeser<strong>vi</strong>ce, man - fre: 8:30 - 16:30<br />

Bestill med sMs:<br />

Send IFVLAB SEN n<strong>av</strong>n<br />

adresse til 1985.<br />

Eksempel:<br />

ifvlab sen hilde<br />

hansen storgata 2<br />

3183 horten<br />

Underskrift <strong>av</strong> person over 18 år<br />

”Det er umulig å beskrive hvor glad du blir når<br />

du innser du faktisk har kommet tilbake til deg<br />

selv, <strong>for</strong>teller Svein Oddmund. Det er da du<br />

<strong>for</strong>står hvor langt nede du var…”<br />

BruK BLOKKBOKStAVEr<br />

Verdi kr 199,-<br />

<strong>for</strong> deg kr 0,-<br />

ABonneMentsgAVe<br />

Få tilsendt denne flotte skritttelleren.<br />

Du <strong>kan</strong> måle antall<br />

skritt, <strong>av</strong>stand og kalori<strong>for</strong>bruk.<br />

g<strong>av</strong>en blir sendt med din andre<br />

<strong>for</strong>sendelse.<br />

VitaeLab Er gODKJENt AV MAttILSyNEt<br />

Og MEDLEM AV BrANSJEråDEt FOr<br />

NAturMIDLEr<br />

VitaeLab AS<br />

Svarsending 3190<br />

0092 Oslo<br />

Slik løser du oppg<strong>av</strong>en:<br />

1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.<br />

2 Overfør bokst<strong>av</strong>ene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall<br />

har kun én og samme bokst<strong>av</strong> – men de enkelte bokst<strong>av</strong>er har ofte flere tall...<br />

3 I nederste diagram <strong>vi</strong>l det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du<br />

finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” neden<strong>for</strong>.<br />

Redskap <strong>for</strong> å holde oppsyn<br />

33 45 6 42 64 52 20 65 58 27 76<br />

Opptrådte sammen med Romeo Klive<br />

21 46 80 43 68 53 8 35<br />

Ild løs<br />

32 5 66 25 63 44 69 56 51 41<br />

Etterspill<br />

3 37 20 53 30 43 7 27 13 71<br />

Rasekatt<br />

54 36 22 14 75 67 60 9<br />

Fyll ut og finn løsningen:<br />

Vinneren <strong>kan</strong> velge mellom boken<br />

“Det nye livet” <strong>av</strong> Rolv Wesenlund,<br />

med en personlig hilsen fra <strong>for</strong>fatteren,<br />

eller <strong>Seniorsaken</strong>s ryggsekk.<br />

Ordleken<br />

Andreas Lunnan<br />

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25<br />

25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47<br />

48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70<br />

71 72 73 74 75 76 77 78 79<br />

Send løsningen innen 30. sept. 2007 og <strong>vi</strong>nn boken<br />

”Det nye livet” eller <strong>Seniorsaken</strong>s ryggsekk!<br />

(strek under det du <strong>vi</strong>l ha dersom du <strong>vi</strong>nner)<br />

N<strong>av</strong>n<br />

Adresse<br />

Telefon<br />

Send løningen til: <strong>Seniorsaken</strong>,<br />

Holbergsgate 19, 0166 Oslo.<br />

Merk konvolutten ”Ordleken”<br />

Med glidende overgang (mus.)<br />

23 1 57 26 40 71 60 47 53 79<br />

Udugelig person<br />

16 70 4 34 50 27 39 74<br />

For<strong>vi</strong>rret<br />

78 11 31 54 48 38 18 64 53<br />

En som mottar støtte<br />

67 48 36 65 15 61 12 27 6 74<br />

En som handler i stort<br />

73 5 79 33 54 24 64 52 69<br />

Bløt fløteost<br />

29 49 71 10 19 44 75 38 26<br />

Vinner <strong>av</strong> ordleken<br />

Se Lunnan på TV!<br />

Fra fredag den 21. september in<strong>vi</strong>terer NRK1<br />

til direktesendt dagunderholdning i tidsrommet<br />

mellom kl. 14 og 15. Programserien kalles<br />

GJENSYNET og programvert er Andreas<br />

Lunnan. Konseptet består <strong>av</strong> spennende<br />

arkivmateriale som er knyttet til den person<br />

som er gjest i studio.<br />

Stinn til bredden<br />

2 69 72 55 59 78 13 28 17<br />

Portemoné<br />

23 77 47 62 34 55 31 41 4<br />

Ikke vet <strong>vi</strong> om det skyldes været, men maken til respons<br />

på ordleken i <strong>for</strong>rige nummer! Hundre<strong>vi</strong>s <strong>av</strong> riktige løsninger<br />

(og hyggelige hilsener) har funnet veien til oss i <strong>Seniorsaken</strong>.<br />

Det er en <strong>for</strong>nøyelse å åpne alle konvoluttene, som kommer<br />

fra hele landet.<br />

Riktig løsning var: ”Ved kommunevalget stemmer <strong>vi</strong> seniorvennlig<br />

og kumulerer <strong>kan</strong>didater som har levd en stund”.<br />

Levd en stund har også Rolf Th. Rasmussen (87) i Mandal.<br />

Den reiseglade <strong>vi</strong>nneren er bare innom Sørlandet <strong>for</strong> å hilse<br />

på familie og venner, før turen går sørover igjen, sammen<br />

med kona Tordis. Først er det ”Uken <strong>for</strong> de historiske orgler”<br />

som står på programmet i Palma de Mallorca, deretter går<br />

turen til Las Palmas og Auditorium Alfredo Kraus. – Verdens<br />

beste auditorium <strong>for</strong> symfonikonserter, sier Rolf og gleder<br />

seg til å lese boken til Rolv. Vi gratulerer!<br />

ORDLEKEN Side 51

B<br />

Returadresse:<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE<br />

FantasyCruise<br />

med <strong>Seniorsaken</strong><br />

Foto: Gisle Bjørneby.<br />

Cruiseskipet Color Fantasy er rammen rundt <strong>Seniorsaken</strong>s neste tur til Kiel. Bli med på<br />

et todøgns cruise fylt med det velkjente og hyggelige arrangementet med allsang og<br />

nyttige <strong>for</strong>edrag. På denne turen blir du også kjent med Color Fantasys luksuriøse verden.<br />

8 RESTAURANTER • 7 BARER • FANTASY SHOW • FANTASY PROMENADE • SHOPPING • AQUALAND • SPA & FITNESS CENTER • NATTELIV<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s FantasyCruise 28.10.07 fra kr 3 250,-<br />

Prisen er pr person og inkl. 2-døgn Oslo-Kiel i 3-stjerners innvendig dobbeltlugar.<br />

Lunsjbuffet med drikke og kaffe. Cocktail og 3-retters selskapsmeny samt eveningbuffet med drikke.<br />

Kaffe <strong>av</strong>ec og frokost tur/retur. Turkode 1009.<br />

Booking: www.colorline.no, 810 00 811<br />

eller ditt nærmeste reisebyrå<br />

Gjør deg klar <strong>for</strong> litt luksus

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!