Rolv Wesenlund: - Seniorsaken

et magasin for seniorsaken – Nr. 6 / des. 2011 

Rolv Wesenlund: 

Seniorsakens Spirituelle leder 75 år! 

80 grunner til å være optimist 

Folkeaksjonen 2013 

Alt du trenger vite om julen

Usammenhengende, 

inkonsistent og 

forvirrende 

“Verdens økonomiske problemer har oppstått 

på det verst tenkelige tidspunkt for Europas 

seniorer. 

Side 2 LEDER 

Pensjonsreformens utrykte mål var å 

motivere til økt sysselsetting blant seniorer 

for å sikre samfunnet tilstrekkelig 

arbeidskraft, kompetanse og skatteinntekter, 

og samtidig lette kostnadspresset 

forårsaket av en aldrende befolkning. 

Stortinget har i pensjonsreformen også 

åpnet for at vi skal kunne samle pensjonspoeng 

frem til vi fyller 75 år, samt 

at vi – i alle fall i privat sektor – parallelt 

skal kunne motta pensjon og arbeidsinntekt 

– uten at det fører til avkorting i våre 

pensjoner. Det er positivt! 

Problemet er at myndighetene synes å 

ha oversett at arbeidslivet generelt er 

stengt for alle som fyller 70 år. Arbeidsmiljøloven 

har nemlig fortsatt bestemmelser 

som fjerner stillingsvernet ved 70 

år. I tillegg er det bestemmelser i tariffavtaler 

og arbeidskontrakter bidrar til at folk 

blir kastet ut av arbeidslivet ved 67 år, og 

i mange yrker betydelig tidligere. 

Den manglende logiske sammenhengen 

mellom enkelte av Stortingets intensjoner 

og vedtak og de lover og vedtekter 

som følger av disse, er ikke bare bemerkelsesverdig, 

men også dypt bekymringsfullt. 

Særlig demonstrerer den 

siste tids mangeartede motsetninger at 

Seniorenes rettsvern og rettigheter ikke 

akkurat står høyt i kurs. 

Flere dommer nylig viser dette. Karin 

Haare Johansen (67) tapte søksmålet 

mot sin arbeidsgiver Gjensidige, som 

nektet henne retten til å fortsette i jobben 

som kundebehandler frem til fylte 70 

år. Begrunnelsen var ikke at hun utførte 

jobben utilfredsstillende, men at pensjons- 

og kontraktsforhold i selskapet var 

innrettet på pensjon ved fylte 67 år. 

En høyesterettsdom fra i sommer gjaldt 

ti piloter i SAS som alle hadde fylt 60 år. 

De var sagt opp fordi selskapet hadde 

overtallighet av piloter på grunn av 

markedsutviklingen og dermed dårlig 

økonomi. Aldersgrensen for flygere var 

på dette tidspunkt hevet til 65 år. En 

enstemmig Høyesterett fastslo likevel at 

oppsigelsene var gyldige. Begrunnelsen 

var at arbeidsgiver har rett til å si opp 

seniorer når økonomien er dårlig. Så 

sant motivet er å spare penger, er det 

ikke aldersdiskriminering. Flere tilsvarende 

dommer gjelder yrker som sjøfolk, 

helikopterpiloter, leger osv. Det er nesten 

utrolig at Høyesterettsdommere synes 

å mene at aldersdiskriminering er tillatt 

hvis det har en økonomisk begrunnelse! 

Mye tyder på at hverken myndigheter 

eller arbeidsgivere mener alvor når de 

taler varmt om seniorene som samfunnets 

skjulte ressurs. I følge Senter for 

Seniorpolitikks årlige Seniorpolitiske 

barometer, en spørreundersøkelse 

som retter seg mot så vel yrkesaktive 

som arbeidsgivere i offentlig og privat 

virksomhet, sier 33 prosent av lederne 

at en søker bør ha minst ti år igjen av 

yrkeskarrieren før man vil vurdere å innkalle 

søkeren til intervju. Hver tredje leder 

sier også at de ikke vil innkalle til intervju 

søkere som er over 55–57 år. Grensen 

går ved 56,9 år i private bedrifter, 61,7 år 

i offentlige. Antagelig er situasjonen for 

seniorene verre. Respondentene har nok 

lagt godsiden til i håp om i det minste å 

bevare et skinn av politisk korrekthet. 

Når både regelverk og praksis tilsier at 

det er vanskelig å forbli i yrkeslivet etter 

fylte 67 – og at du i tilfelle bedriften går 

dårlig – blir stengt ute lenge før, blir det 

vanskelig for ikke å si umulig å forsvare 

myndighetenes økonomiske innstramning 

overfor seniorene. 

Vi minner på nytt om at for å ”gjøre det 

mer attraktivt å stå lenger i arbeid” har 

myndighetene vedtatt en pensjonsordning 

som innebærer en årlig underregulering 

av pensjonenes kjøpekraft i 

forhold til lønnsutviklingen i samfunnet 

med 0,75%. For en offentlig tjenestemann 

som nå går av med kr 330.000 

i årlig pensjon (66% av kr 500.000), vil 

den akkumulerte underreguleringen av 

pensjonen i forhold til lønnsutviklingen 

etter 20 år utgjøre kr 921.379,-. Det er 

da regnet med en årlig lønnsvekst på 

4,5%. Myndighetene har også innført en 

ordning med ”levealderjustering” som 

innebærer at du må stå lenger i arbeid 

for å få full pensjon hvis antall forventede 

leveår i ditt årskull stiger. Det betyr 

for eksempel at den som er født i 1963 

må jobbe til de er 70 år hvis man ikke 

vil akseptere en ganske betydelig årlig 

avkortning i utbetalingene. 

Seniorsaken er tilhenger av at de 

seniorene som vil og kan, skal kunne 

bli en naturlig del av yrkeslivet. Da kan 

vi ikke akseptere at staten systematisk 

innskrenker pensjonene, øker skattene 

og fjerner fordeler som seniorene har 

kunnet nyte godt av, men ikke legger to 

pinner i kors for å fjerne de mange lover, 

regler og bestemmelser som gjør det 

umulig å fortsette i yrkeslivet. Mangelen 

på konsekvens setter myndighetene i 

latterlighetens lys og sår tvil om oppriktigheten 

bak reformene! 

Harry Martin Svabø 

Styreleder

Hvordan eldes med stil 

og verdighet side 20 

Tyver er på ferde 

i Oslo side 32 

Innhold 

2 Leder 

4 Seniorsakens SOS-telefon 

hjelper deg og dine 

20 Hvordan eldes med stil og 

verdighet 

26 – Gratulerer, kjære Rolv 

Wesenlund! 

31 De eldste vil stå lenger i jobb! 

32 Tyver er på ferde i Oslo 

34 Lykke og alderdom 

36 Hjerte-karsykdom 

40 Rygge Seniorbo vant kampen 

om drømmebolig! 

42 Pensjonene våre 

44 Seniorøkonomi 

”Folkeaksjonen 2013”: Rett til sykehjemsplass 

når man trenger det! side 8 

46 O Jul med din glede! 

49 Lyspunkter i mørketiden for 

reiseglade 

Senior magasinet for Seniorsaken 

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning 

Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen, 

Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 

• Magasin ansvarlig: Lokomotiv Media AS 

• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00, 

kari@lokomotiv.no og Kristina Steinsland, 952 61 809, kristina@lokomotiv.no 

• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS 

• Adresse: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 12 18 90 

• Driftskontonummer: 9235.27.22970 

• E-post: seniorsaken@seniorsaken.no 

• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook 

• Forsidefoto: Tore Henning Larsen. 

Neste nummer av Senior kommer ut i desember 2011. 

Faste spalter 

8 Nytt fra Seniorsaken 

13 Lokallag 

18 Leserbrev 

50 Ordleken 

51 Gjennom en oldefars briller 

52 Medlemssider 

pensjonsøkonomien Side 3

SOS-telefonen 

Krav om etterbetaling fra syke 

Mange opplever at de får et betydelig etterbetalingskrav fra sykehjemmet 

etter at den pårørende er død. Kommunen kan ha regnet 

feil eller ikke hatt tilstrekkelig informasjon om reelle inntekter. 

Når den endelige avregningen kommer, oppstår det et problem 

når avdødes konto er tom. Andre er bekymret for egne inntekter 

når ektefelle eller samboer blir lagt inn på sykehjem. 

En datter mottok nylig et krav på 

etterbetaling av kr 43.354,- fra en 

kommune i Vestfold etter at hennes 

mor døde. Moren hadde betalt ca 

10.280,- kr/mnd for sykehjemsplassen, 

noe som ga ca 4.150,- kr/mnd til 

personlig forbruk. Hvis kommunens 

krav skulle innfris, ville den gamle 

damens personlige forbruk blitt 

redusert til 192,- kr/mnd til personlig 

forbruk! Kommunen hevdet likevel at 

tallet stemmer fordi den opprinnelige 

månedlige innbetalingen ble satt for 

lavt pga feil informasjon om inntekt. 

Datteren kan ikke forstå at det kan 

være riktig, ettersom 192 kroner i 

måneden knapt rekker til litt frukt og 

sjokolade. 

Datteren har rett, og kommunen tar feil. 

I følge forskrift 1995 – 04 – 26, nr. 392, 

(Forskrift om vederlag for opphold i 

institusjon), heter det at betalingen 

skal begrenses slik at enhver skal ha 

igjen minimum 25% av folketrygdens 

grunnbeløp til egen disposisjon. 

Seniorsaken har kunnet avdekke 

tilsvarende urettmessige krav fra 

kommuner i andre deler av landet. I 

mange tilfelle vil imidlertid kommunene 

vinne frem med krav om etterbetaling. 

Hvis kommunen har fått feilaktige 

opplysninger om inntekt og formue, 

vil den kunne kreve etterbetaling når 

de reelle tallene er avdekket. Kravet 

er i realiteten et krav mot dødsboet. 

Arvingene kan ikke unndra seg kravet 

med å hevde at arven er delt og 

avdødes konto er tom. Den som skifter 

privat må overta ansvaret både for 

aktiva og passiva. 

For kostbart på sykehjem 

Mange ektefeller eller samboere er 

bekymret for egen levestandard når 

partneren legges inn på sykehjem. 

En datter skriver til Seniorsaken: ”Min 

mor en meget oppgitt over er hva det 

koster og hva kommunen kan ta av 

min fars pensjon. At de trekker 75% av 

Side 4 Sos-telefonen

hjem er et problem for mange! 

at beregningsgrunnlaget reduseres 

tilsvarende. Bom- og parkeringsavgift 

er ingen utgift som din far har, det 

forutsettes nok at besøkende – 

også familie – selv dekker utgiftene 

ved besøk hos familiemedlemmet i 

institusjon. 

offentlig pensjon er hardt nok å svelge, 

men vi kan akseptere dette, men at de 

skal ta tilleggspensjon i tillegg er rett 

og slett uakseptabelt. Her i høst så vi 

på nasjonalt TV Giske utalte at det var 

gratis og godt å bli gammel i Norge 

etter et langt arbeidsliv. En utrolig 

bløff!”. Her er datterens spørsmål og 

Seniorsakens svar: 

1. I forskriftens § 5 tredje ledd står det 

at dersom beboeren mottar pensjon 

fra offentlig eller privat pensjonseller 

forsikringsordning, skal det 

gjøres fradrag tilsvarende 50% av 

beboerens brutto offentlig pensjoner 

etter samordning. Min far har offentlig 

tjenestepensjon (alderspensjon) fra 

Statens pensjonskasse, vil det da si 

at 50 prosent av denne pensjonen vil 

holdes utenfor beregningsgrunnlaget 

for vederlaget Vil det da si indirekte at 

min mor får beholde 50% av pensjonen 

fra Statens pensjonskasse 

Svar: Ja, halvparten av din fars 

pensjon skal holdes utenfor ved 

beregning av vederlag. 

2. Når min mor (beboerens ektefelle) 

skal vurderes som etterlatt og få sin 

alderspensjon reberegnet, vil man 

da ta hensyn til at hun også ville fått 

utbetalt etterlattepensjon fra Statens 

pensjonskasse 

Svar: Statens pensjonskasse opplyser 

at de ikke omregner pensjonen når 

pensjonisten flytter i institusjon. Din mor 

vil altså ikke få etterlattepensjon (i så fall 

ville jo din fars pensjon ha bortfalt helt). 

3. Min far har mobiltelefon og PC/ 

internett som vi må betale for, kan 

vi kreve slike utgifter holdt utenfor 

beregningsgrunnlaget Videre ligger 

sykehjemmet slik til at vi må betale 

bomavgift og betale for parkering når 

vi besøker han, kan vi kreve dette holdt 

utenfor, eventuelt bensin 

Svar: I utgangspunktet må nok PC – 

abonnement og mobiltelefon dekkes av 

den pensjonsdelen din far skal ha igjen 

til eget, privat bruk. Hvis dette imidlertid 

utgjør en uforholdsmessig stor sum i 

relasjon til det han får å rutte med, kan 

dere selvsagt søke kommunen om 

4. Hva med faste utgifter (husleie, 

forsikring osv) i den leiligheten min 

mor bor i, kan dette holdes utenfor, 

eventuelt for hvor lenge 

Svar: Det kan gis fradrag for 

boutgifter i et begrenset tidsrom, 

dette skal da fastsettes på grunnlag 

av hva «som er rimelig ut fra beboeres 

inntekter og forholdene for øvrig. 

Det er opp til kommunen å vurdere 

om dette er rimelig, men dere må 

søke om det innen 6 måneder fra 

innflyttingstidspunktet. 

5. Er det andre ting som kan holdes 

utenfor beregningsgrunnlaget 

Svar: Hvis din far kommer til å 

være mye hjemme på permisjon/ 

besøk, og dette medfører store 

utgifter for din mor, kan dere forsøke 

å kreve noe av dette som fradrag i 

beregningsgrunnlaget. 

sos-telefonen Side 5

Skattlegging av bolig ved opphold 

på sykehjem 

Seniorsaken har fått flere henvendelser fra medlemmer som er 

gift og hvor den ene ektefellen bor fast på sykehjem og dermed 

får sykehjemmets adresse som sin primæradresse. Samtidig bor 

den andre ektefellen fremdeles i deres felles bolig, som defineres 

som sekundærbolig 

Hvis den ektefellen som bor på sykehjemmet 

står som hjemmelshaver 

til boligen blir følgelig denne, ut fra 

skattemessig synspunkt, vurdert som 

sekundærbolig og den høyere skattetaksten 

slår ut når det gjelder skatt for 

2010 og skattekort for 2011. 

Dette har medført bekymring og irritasjon 

for ektefellene og Skatteetaten 

har på forespørsel svart at reglene er 

slik, og at de ikke kan gjøre noe med 

regelverket. 

Seniorsaken tar for gitt at dette er en 

utilsiktet konsekvens av den nye skattelovgivningen 

for boliger. Etter det 

vi kan se av forarbeidene er det ikke 

gitt uttrykk for at loven skal ha en slik 

virkning. Forholdet er ikke nevnt, hvilket 

tyder på at man fra lovgivers side ikke 

har vært oppmerksom på konsekvensene 

av den nye boligbeskatningsbestemmelsen. 

Fra skatteetatens side ble det foreslått 

at ektefellene kunne hjemmelsoverføre 

eiendommen til den hjemmeboende. 

Alternativt er å rette selvangivelsen 

hvert år ved å føre opp hver av dem 

som eier av en ideell ½ part. 

Dette er selvsagt helt uholdbart. Det 

dreier seg her om eldre mennesker, 

som endog ikke er pliktige til å levere 

egen selvangivelse, men ved ren passivitet 

aksepterer det utsendte forslag. 

Etter Seniorsakens vurdering kan 

problemet løses på flere måter. Det 

enkleste vil antagelig være å endre Folkeregisterloven 

av 1970, slik at adresseendring 

ikke skjer så lenge sykehjemsbeboer 

har en hjemmeboende 

ektefelle. Seniorsaken har tatt saken 

opp med Finansdepartementet. 

Silver 

sponser SOStelefonen! 

Seniorsaken og fripolisefirmaet 

Silver har inngått en 

samarbeidsavtale som blant 

annet innebærer at Silver 

sponser Seniorsakens SOStelefon 

med et årlig beløp på 

kr 50 000. 

Side 6 pensjonsøkonomien 

Sos-telefonen 

Forskrift om vederlag for opphold i institusjon 

er av 1995 – 04 – 26, nr. 392. 

Av folketrygdens grunnbeløp – fratrukket et fribeløp på 

kr. 6.200 - kan det trekkes 75% refusjon/vederlag for 

fast plass i sykehjem. For inntekter utover folketrygdens 

grunnbeløp kan kreves 85% refusjon/vederlag (§ 3). 

Det er korrekt at formuen - uansett i hvilken form 

den fremkommer – ikke røres. Det er av avkastning av 

formuen – f.eks. renter, utbytter, leieinntekter osv. – det 

kan kreves vederlag, men selvsagt «bare» inntil den fulle 

pris for plassen. 

Betalingen skal begrenses slik at enhver skal ha 

igjen minimum 25% av folketrygdens grunnbeløp til 

egen disposisjon. Det skal videre gjøres fradrag i 

beregningsgrunnlaget hvis beboeren forsørger ektefelle 

eller barn. Hvis ektefelle/barn har noe egen inntekt tas 

dette hensyn til. Ektefelle/barn skal ikke komme dårligere 

ut enn om beboeren var død. 

Det kreves altså ikke at beboeren f.eks. skal selge sin 

bolig. På den annen side må beboeren selv dekke faste 

utgifter til drift av boligen uten at dette i utgangspunktet 

tas hensyn til ved beregning av vederlag/refusjon til 

kommunen. Hvis beboeren – eventuelt ved hjelp av 

pårørende – er i stand til med en viss regelmessighet å 

besøke sin bolig – kan det søkes kommunen om fradrag 

for utgifter til drift av boligen. Dette innvilges vanligvis for 

en periode på f.eks. 3 måneder ad gangen. 

Ved midlertidig opphold i sykehjem (korttidsopphold), kan 

det kreves egenandel med p.t. kr. 121,- pr. døgn (§ 6). 

Man skal være oppmerksom på at hvis en person har 

hatt korttidsopphold i mer enn 60 døgn pr. år, kan det 

kreves vederlag som ved full tids plass 

Ved avlastningsopphold er det omsorgsperson i 

hjemmets som har behov for avlastning, dette reguleres 

av Sosialtjenesteloven.

forskudd på arv. Den eldste fikk overta hytta og den yngste planlegger 

nytt Med på videregående 

og 

i barneskolen, trenger de den plassen de kan få. 

O g j e g m å t t e s l e t t i k k e v i n n e i 

For når jeg 

blir 66, da gjør jeg som jeg vil 

Wenche 66, Røa 

SeniorLån gir helt nye muligheter 

Er dere over 60 år og har helt eller nesten gjeldfri bolig, trenger dere ikke vente på Lottgevinsten. 

Med SeniorLån kan dere få utbetalt en del av boligens verdi og dermed gjøre noe dere lenge 

har hatt lyst til. Enten det er å dele ut forskudd på arv, ta en reise, eller få noen til å pusse 

opp huset - uten å betale verken renter eller avdrag så lenge dere lever og bor i boligen. 

Låneeksempel: Nom rente 5,15 %, eff 5,28 %, kr 900.000, over 15 år, totalt kr 1.945.437 

Ring 08020 eller se www.seniorlån.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo.

Seniorsaken lanserer ”Folkeaksjonen 2013”: 

Rett til sykehjemsplass når 

man trenger det! 

Seniorsaken inviterer medlemmene til å delta i ”Folkeaksjonen 

2013 – Rett til sykehjemsplass når man trenger det.” 

Målet er å samle inn minst 100 000 

underskrifter fra alle som støtter kravet 

om rett til sykehjemsplass når man på 

medisinsk grunnlag erklæres avhengig 

av hjelp 24 timer i døgnet og selv 

ønsker det. Underskriftene vil bli overrakt 

den regjeringen som dannes etter 

Stortingsvalget høsten 2013. 

– Samtidig ønsker vi å invitere alle 

som støtter kravet til å slutte seg til 

foreningen for gjennom medlemskapet 

å gjøre denne aksjonen mulig og 

styrke Seniorsakens gjennomslagskraft, 

forteller daglig leder Tore Henning 

Larsen. Seniorsaken har gang 

på gang dokumentert mangelen på 

sykehjemsplasser i norske kommuner. 

Høsten 2010 avslørte også TV2 at 

3 068 seniorer sto i sykehjemskø. Dette 

var mennesker som etter loven hadde 

krav på sykehjemsplass, men ikke fikk 

den fordi det ikke fantes ledige plasser 

i deres hjemkommune. Seniorsaken 

kunne samtidig dokumentere at det 

er store mørketall. Få kommuner lager 

ventelister. Praksis er at de tildeler en 

plass til den som er sykest, når en 

plass blir ledig. Dessverre er det slik at 

om situasjonen for de sykeste eldre er 

kritisk i dag, er den dømt til å bli mye 

verre. Utbyggingstakten for sykehjem 

holder ikke tritt med økningen i antall 

eldre. Derfor må landets seniorer samle 

seg bak kravet: Rett til sykehjemsplass 

når man trenger det. Vi krever retten til 

en verdig livsavslutning! 

Du kan gjøre en innsats! 

Seniorsaken oppfordrer alle medlemmer 

om å være med på denne aksjonen. 

Bak i dette nummer av Senior 

vil man på side 30 finne en underskriftsliste. 

Klipp ut siden. Inviter slekt, 

venner, naboer eller tilfeldige forbipasserende 

til å skrive seg på listen. 

Når listen er full sender du den til 

Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. 

Ny liste kommer med neste nummer av 

Senior. Sammen er vi sterke! En god 

nyhet – vi har allerede 10 000 underskrifter! 

Inspirerende idedugnad i 

Kristiansand 

Folkeaksjonen 2013 ble lansert under 

Seniorsakens ledermøte i Kristiansand 

7. oktober. Her var lokallagsledere fra 

hele landet samlet til idedugnad. Arbeidet 

med folkeaksjonen vil gå hånd i 

hånd med medlemsverving og etablering 

av nye lokallag. 


nytt fra seniorsaken 

En inspirert forsamling. Seniorsakens lokallagsledere møttes på Hamresanden ved Kristiansand.

Litterært tyveri 

Samisdat 

samisdat er betegnelsen på et system for publisering og distribusjon 

av forbudt litteratur i sovjetunionen. Denne boken er en 

Vi har hatt innbrudd i Seniorsakens 

lokaler i Bygdøy allé 5. Tyven brøt seg 

inn gjennom et vindu i bakgården og 

stjal fotoutstyr og bøker. Bøkene var 

ca 30-40 eksemplarer av Dag Bredals 

(Seniorsakens informasjonssjef og 

redaktør) novellesamling: ”Det tapte 

landet”. Informasjonssjefen ønsker 

å berømme tyven for hans imponerende 

sans for høyverdig litteratur, og 

siterer Ibsens Brand; ”Evig eies kun 

det tapte!”. Seniorsaken har anmeldt 

forholdet. 

norsk versjon. Å kjøpe denne boken, samt å oppfordre venner og 

bekjente om å gjøre det samme, er ensbetydende med et brudd 

med det ensrettede Norge. 

Det tapte landet – Judas og andre tekster 

Den mest grusomme av mine demoner henter næring fra min maktesløshet. 

Skaden den volder meg vokser uavlatelig, for den beror på min 

sviktende evne til å forsvare tiden jeg lever i mot plyndring. 

Boken er skrevet for et publikum som for lengst har vendt seg 

bort fra norsk samtidslitteratur i stille undring eller åpenlys forakt. 

Den er ment som en provokasjon mot vårt skattesmurte kulturliv 

og et lys i mørket for den som lenge har håpet på noe nytt. leseren 

står overfor tekster fri for klassereiser, fri for bygdeproblematikk, 

fri for marxistisk analyse og sosialistisk påvikning. Her er ingen sår 

barndom, ingen beretning om sykdom og healing og ingen engler. 

Med god grunn er denne boken ikke tilegnet kulturministeren! 

Dag Bredal er utdannet cand. jur. og har studert litteratur i 

Frankrike. Han har bakgrunn som redaktør, journalist, dramatiker 

og informasjonsrådgiver. Bredal er forfatter og medforfatter 

av et stort antall faglitterære bøker og dramatiske tekster og er for 

tiden informasjonssjef og redaktør i seniorsaken. 

For øvrig kan boken kjøpes i bokhandel 

eller gjennom flere nettbokhandlere 

og bokklubber. Du kan også ringe inn 

Verv et nytt medlem til Seniorsaken 

– gjør det i dag! 

Skal Seniorsaken få enda større gjennomslagskraft, 

må vi ha flere medlemmer. 

Derfor er det viktig at alle som 

kan, engasjerer seg i vervearbeidet. 

Husk at vi gir vervepremier som takk 

for innsatsen! 

Hvordan bør du argumentere 

Spør om din venn eller bekjente ønsker 

en anstendig helsetjeneste og omsorg 

for eldre, syke mennesker, en lovgivning 

som hindrer at eldre blir presset 

ut av yrkeslivet mot sine ønsker og en 

holdningsendring i samfunnet som 

sikrer at eldre ikke diskrimineres eller 

Dag BreDal DeT TaPTe laNDeT 

Det tapte 

landet 

JuDas og 

aNDre TeksTer 

Dag BreDal 

DET_TAPTE_LANDET_OMSLAG.indd 1 10.05.11 11.41 

9 788292 395882 

bestilling til Koloritt forlag på telefon 22 

82 51 00. 

mobbes til taushet i samfunnsliv og 

politikk Svarer vedkommende ja på 

dette, kan du henvise til medlemsfordelene 

som du finner på ”medlemssidene” 

bakerst i Seniormagasinet. 

Du kan melde inn nyvervede på vår 

hjemmeside www.seniorsaken.no, som 

e-post til seniorsaken@seniorsaken. 

no på telefon 22 121 890 eller i brev til 

sekretariatet i BA5. 

Trenger du vervemateriell, henvend 

deg til sekretariatet i BA5 på telefon 

22 121 890. 

Seniorsaken trenger 

frivillig pensjonsekspert 

Interessen for pensjoner er stor, 

og vi trenger eksperter. 

• Har du jobbet med pensjon 

hos NAV, forsikringsselskap 

eller har skaffet deg gode 

kunnskaper om temaet på 

annen måte 

• Kunne du tenke deg å jobbe 

som frivillig noen timer i uken 

i et svært hyggelig, utviklende 

og entusiastisk miljø 

Ikke nøl med å kontakte daglig 

leder Tore Henning Larsen i 

Seniorsaken på 

telefon 22 12 18 94. 

Snarest! 

Rettelse: 

I artikkelen om ”Vern for eldre” i 

forrige nummer av Senior kom vi i 

skade for å oppgi feil telefonnummer 

til ”Vern for eldre”. 

Det riktige nummeret: 

800 30 196. 

Start treningen nå 

– lev bedre og lenger! 

Stadig flere av Seniorsakens medlemmer 

trener hos SATS! 

Skaff deg noen livsforlengende nyttårsforsetter! 

Seniorsaken og SATS inviterer 

til Senioruke på SATS sentrene 2. uke 

i januar 2012. Gratis trening hele uken 

for nye medlemmer. 

Seniorsaken har en samarbeidsavtale 

med SATS som gir rimeligere trening. 

Prisen for et formiddagsmedlemskap 

er kr. 368,50 (33% rabatt). Bindingstid 

er ett år. Rabatten for utvidet medlemskap 

(for å trene på ulike sentre) er 

15%. Denne avtalen gjelder for alle 

Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 

år. Benytt deg av dette tilbudet – det er 

fantastisk lønnsomt. Du kan trene så 

mye du vil så sant du kommer til sentret 

før klokken 16. I helger og på helligdager, 

er det fritt frem hele dagen. 

Denne avtalen gjelder for alle 

Seniorsakens medlemmer fra fylte 

50 år. 

Få gratis ukeskort på SATS 

Du kan få én ukes gratis prøvetrening 

hvis du kontakter bedrift@sats. 

no. Du kan også ringe telefon 23 30 70 

63. Dette tilbudet gjelder alle SATSsentrene 

i hele landet. Opplys at du er 

medlem av Seniorsaken. 

nytt fra seniorsaken Side 9

Side 10 nytt fra seniorsaken 

Nadja Nordahl (til venstre) samt Seniorsakens Svein Erik Johansen, Tore Henning 

Larsen og Nadjas venninne Lena fra St. Petersburg. 

Nadja fra St. Petersburg! 

Nadja Nordahl er født og oppvokst i St. Petersburg. Nå bor hun i 

Oslo og er medlem i Seniorsaken. Hun vil gjerne invitere oss med 

til sin fødeby, der hun selv vil være omviser. God idé, Nadja. 

Gaver til Seniorsaken 

Hvis du ønsker å gi en gave til Senior saken kan du 

benytte konto nr. 9235.27.22970. 

Ny utgave: 

Kjøp Seniorhåndboka 2011 

”Seniorhåndboka 2011” er fullt oppdatert 

på dine velferdsrettigheter og 

med mange nye og informative artikler 

om juss, økonomi og helse. Du kan 

sikre deg et eksemplar ved sende en 

e-post til seniorsaken@seniorsaken.no 

merket ”Seniorbok 2011” med navn og 

adresse. Prisen er kr 100. Ved forsendelse 

kommer det porto og ekspedisjonsgebyr 

i tillegg. Faktura følger med. 

Boken kan også kjøpes i våre sekretariat 

i Bygdøy allé 5 eller gjennom våre 

lokallag. 

SENIORHÅNDBOKA 2011 

Redigert av Dag Bredal 

Den perfekte julegave! 

Er du opprådd for gode 

julegaveideer 

Gi et medlemskap i Seniorsaken! 

Staten avvikler fradraget 

for sykdomsutgifter 

Seniorsaken er bekymret over den 

foreslåtte avvikling av fradraget for 

store sykdomsutgifter. Avviklingen 

skal skje over tre år og vil opphøre 

helt i 2015. For 2012 opphører 

fradrag for utgifter til tannbehandling, 

boligtilpasning og transport. For 

2012, 2013 og 2014 vil bare de 

som fikk særfradrag i 2010 og 2011 

kunne få særfradrag. For 2013 

vil fradragets størrelse bli trappet 

ned til 67% av fradragsberettiget 

beløp. For 2014 vil fradragets 

størrelse bli trappet ned til 33% av 

fradragsberettiget beløp. 

Kommunene får en økning i 

overføringene på 5 milliarder kroner. 

Midlene er imidlertid ikke øremerket, 

hvilket vil si at vi må overvåke 

kommunenes disponeringer. 

Arveavgift og uskiftebo 

Finansdepartementet foreslår at 

utdelinger fra uskiftebo (ektefelleuskiftebo 

og samboeruskiftebo) til 

felles livsarvinger (f. eks. felles barnebarn) 

skal regnes for å komme fra 

begge ektefeller/samboere. Dermed 

oppstår rett til to fribeløp. Denne retten 

blir da ikke lenger avhengig av at 

partene sørger for formelt arveavkall. 

Regjeringen foreslår også flere endringer 

i arveavgiftsloven. Blant annet 

skal gjeldende regler for ektefelleuskifte 

få tilsvarende anvendelse på 

samboeruskifte. 

Juletur 

22. – 29. desember 2011 

Seniorsaken Vestre Aker og familien 

Hektoen inviterer alle Seniorsakens 

medlemmer i Oslo på seniorturer til 

Savalen Fjellhotell & Spa. Stedet ligger 

i rolige og naturskjønne omgivelser 

i Østerdalen, mellom Alvdal og 

Tynset. Kr. 6 190,- pr. pers. i dobbeltrom. 

Enkeltrom tillegg kr. 1 050,-. 

Buss kr 490,- tur/retur. Informasjon 

og bestilling: telefon 6247 1717, eller 

e-post: post@savalen.no

Det viser seg at kroppens evne til å 

reparere seg selv går fortere ved å 

“bruke Daniel’s Muskler og Ledd gel... 

Prøv du 

også! 

Du betaler 

kun hvis du 

blir fornøyd! 

Frank og Irene Grude, Kunnskapsformidling 

i Grimstad. www.kunnskapsformidling.no 

Telefon: 46 80 53 77 

Vi har over lengre tid anbefalt 

våre klienter Daniel’s Muskler og 

Ledd gel i tillegg til behandling, 

for reumatiske plager, og ømme 

muskler og ledd. 

Det viser seg at kroppens evne 

til å reparere seg selv går fortere 

ved å bruke Daniel’s Muskler & 

Ledd gel. 

Alle våre tilbakemeldinger har 

til nå vært særdeles gode. Flere 

opplever at Daniel’s varmende 

Muskler & ledd gel virker i opptil 

tre dager etter at den er påsmurt. 

275,- 

pr stk. 

250 ml 

55,- 

pr stk. 

30 ml 

”Muskler & 

Ledd gel 

• Fjerner hevelser 

• Hjelper mot kramper 

• Forkorter skadetiden 

• Forsinker aldringsprosessen 

• Godt for ømme og stive ledd 

• Renser blodårer og ledd 

• Forbedrer blodsirkulasjonen 

• Hjelper mot åreknuter 

• Enkel i bruk 

Klinikken Kunnskapsformidling 

behandler bl.a vonde rygger og 

ben, stive nakker, vonde skuldre 

og armer m.m, og formidler mye 

av den kunnskapen vi har til 

klientene. Noen har sågar ikke 

trengt behandling, de trengte 

bare å vite hva de kunne gjøre 

selv. 

For mer informasjon og bestilling 

ring på tlf: 22 69 24 12 

Epost: uni-helse@c2i.net 

www.universalhelseprodukter.no 

Ved kjøp 

av 2 store 

flasker får du 

med 2 små 

på kjøpet! 

Kombinasjonen av varm og mild 

M & L gel gir raskere og bedre effekt. 

Garantert virkning eller pengene tilbake! 

nytt fra seniorsaken Side 11

Husker du hvor du 

la brillene dine sist 

Annonse 

Høyt inntak av DHA har 

dokumentert effekt på: 

Hukommelse 

Konsentrasjon 

Øyne 

Hva skiller VitoMaris fra andre 

omega 3 

VitoMaris har dobbelt så høy andel 

DHA som andre omega 3 produkt på 

markedet. Ny forskning viser at høyt 

inntak av omega 3-fettsyren DHA er 

helt essensielt for at hjerne og kropp 

skal fungere optimalt. 

DHA styrker konsentrasjonen, kan 

bevare hukommelsen og forebygge 

glemsomhet. DHA er også viktig for å 

opprettholde en normal øyefunksjon. 

Se om du kan ha 

nytte av VitoMaris 

Jeg er mer glemsom enn tidligere 

Jeg har vanskeligheter med å 

konsentrere meg 

Jeg har muskel og leddplager 

Jeg har dårlig immmunforsvar 

Jeg har lav forbrenning 

Kan du hake av på 1 eller flere 

punkter så kan du ha stor nytte 

av vår nye omega 3 med høy 

andel DHA! 

Paula Berstad 

er utdannet 

ernæringsfysiolog fra 

Universitetet i Oslo. 

Hun tok sin doktorgrad 

i 2003 om fettsyrenes 

betydning i hjerte- og 

karsykdommer. 

Les Paulas kommentar om omega 3 med mye DHA: 

”Omega 3-fettsyrer er en uerstattelig del av et hjertesunt kosthold. Det er 

likevel ikke bare hjertet, men hele kroppen og ikke minst hodet som har 

godt av omega 3. DHA er den omega 3-fettsyren som det er naturlig mest 

av i marine kilder. Den er også hovedfettypen i hjernen, og forskning viser 

at å spise DHA kan holde hodet kvikt lengre. 

Omega 3 til 

1/2 pris 

få med dagkrem 

på kjøpet! 

DU SPARER: 

1/2 pris .............kr.129, 50 

+ Nbg verdi ........ kr. 299, 00 

= Sum spart kr. 428, 50 

SLIK BESTILLER DU: 

Du kan sende 

SMS med kode: 

LEVE44 til 2007 

på web: 

vitomega.no/vmday4 

ringe vår 

ordretelefon: 

72 83 90 90 

 

sende inn 

kupongen under 

Vitomaris inneholder 

anbefalt dagsdose 

omega 3, i tillegg får du 

ekstra mye DHA – viktig 

for konsentrasjonen. 

Bestill VitoMaris og få med dagkrem på kjøpet! 

Betal kun kr. 129,- for 2 mnd. forbruk - få dagkrem kostnadsfritt. 

Jeg får deretter tilsendt VitoMaris til kun kr. 259,- 

hver 2. måned. Jeg kan stoppe forsendelsene når jeg 

ønsker. Ekspedisjonsgebyr på kr. 39,50 kommer i tillegg. 

Navn: 

Adresse: 

Postnr./sted: 

Tlf: 

VitOmega AS 

Svarsending 9036 

0098 OSLO 

Nbg er en dagkrem som stimulerer cellefornyelsen 

i huden. Norsk-utviklet krem med dokumentert 

utglattende effekt på 28 dager. 100 % naturlige 

råvarer av høy kvalitet. Verdi kr. 299,- 

Underskrift av person over 18 år 

Ja takk, jeg vil gjerne motta tips 

om helse og kosthold på mail: 

LEVE44

Seniorsaken Kristiansand med 

minimesse på PerKokk 

Minimessen i Kristiansand på PerKokk er et årlig fenomen, takket være Seniorsaken Kristiansand. 

Torsdag 6. oktober braket det løs. Alle var velkomne – ingen aldersgrense. 

Blant høydepunktene var foredrag av 

Seniorsakens daglige leder Tore Henning 

Larsen, som snakket om ”Seniorenes 

hverdag etter kommunevalget”. Fylkesmann 

Ann Kristin Olsen kåserte om 

”Mitt liv som mann”. Hun visste hva hun 

snakket om. En lang rekke dristige valg 

gjennom livet hadde gjort henne både 

til sysselmann og fylkesmann. Det ble 

et foredrag fullstappet av livsvisdom. 

For øvrig visste overlege Hans Kristian 

Henriksen alt om demens, mens dansegruppen 

Schaldemose demonstrerte 

ulike former for seniordans. Et hundretalls 

publikum svingte med! 

Fylkesmann Ann Kristin Olsen holdt forsamlingen i ånde med åndelig påfyll. 

Fornøyde arrangører 

Styremøte med stil. Her er styret i Seniorsaken Kristiansand samlet i Elsas 

hage (fritt etter Gurines hage). Fra venstre foran Elsa, Kari – bak Arne, Odd, 

Randi og Leif. Kasserer og revisor Helena tok bilde. 

Snart kommer 

Seniorsaken 

Larvik 

Flere av våre trofaste medlemmer 

i Larvik har kommet sammen og 

diskutert muligheten for å danne et 

seniorlag i byen. De har gjennomført 

standsaksjoner og startet Seniorsakens 

underskriftaksjon. Interesserte som 

ønsker å bli aktive, bes melde seg til 

Seniorsakens sekretariat på telefon 

22 121 890. 

nytt fra LOKALLAGENE Side 13

Sven Nordin gjør 

mesterstykket 

VG 

Erik Byes univers får 

estetisk scenisk liv 

Aftenposten 

Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten: 

Godt besøkt 

temamøte om 

pensjon 

Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten arrangerte 

temamøte om økonomi og pensjon for fremtidige 

og dagens pensjonister onsdag 5. oktober 

i Bygdestua på Østre Toten. 

Olav Grasbakken ønsket de fremmøte velkommen og 

introduserte kveldens foredragsholdere Odd Fjellby fra 

Toten Sparebank og Kai Henning Stensrud fra NAV. Odd 

Fjellby henviste til en undersøkelse som viser at pensjonister 

i dag er villige til å bruke mer av sin formue, de er 

ikke så opptatt at noen skal arve dem, bare 20% mener 

det er svært viktig å etterlate seg mye, mens 60% av de 

forespurte føler at økonomisk trygghet er viktig. Pensjonistene 

har generelt lite gjeld – de prioriterer bil, reise, 

personlig pleie og gode matvaner. 

Kai Henning Stensrud spådde store endringer i pensjonsordningene 

i årene som kommer. De som er unge 

i dag går sent ut i arbeidslivet og veien til å bli pensjonist 

er kort. I dag er det bare 1 av 5 som blir i arbeid til 

oppnådd pensjonsalder – per i dag er snittalder 56-57 år 

når de går over i andre trygdeordninger. NAVs høyeste 

prioritering nå er å få folk tilbake i arbeid! 

I kaffepausen var det mange som benyttet anledningen 

til å stille spørsmål. Som takk for god informasjon overrakte 

Erik Ingvaldsen blomster til kveldens foredragsholdere. 

Side 14 nytt fra LOKALLAGENE 

SPILLES 18. JANUAR - 11. FEBRUAR 

Rosenkrantzgt. 10 

22 34 86 80/815 33 133 

www.oslonye.no 

Privat sykehjemsutbygger i 

Skedsmo 

Seniorsaken Skedsmo støtter Solveig Thornæs som vil 

åpne for private sykehjemsutbyggere i Skedsmo kommune! 

”Når en person som henne, med livslang forankring 

og innsats i Arbeiderpartiet kommer med et slikt innspill, 

ligger det stor frustrasjon og oppgitthet bak! Hvem 

våger å gi henne reprimande for det Det kan i så fall slå 

tilbake som en boomerang,” fastslår styret i Seniorsaken 

Skedsmo, som legger til: ”Beslutningsprosessene går for 

sakte. Vi har sett at prioriteringer innen omsorgssektoren 

lider under andre, mer spektakulære avgjørelser. De frie 

tilskudd av statlige midler primært tiltenkt omsorg, er blitt 

brukt til bl.a. utbedring av fotballstadion.”

PRIVATE OMSORGSTILBUD 

OSLO 

CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS 

Fotpleie, personlig assistanse, sykepleier, samtalepartner og turfølge, praktiske gjøremål. Bo- og avlastningstilbud 

med oppstart april 2012. Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51 • maja@pleieogomsorg.no • www.pleieomsorg.no 

OMSORGSSPESIALISTEN 

Hjemmehjelp, personlig assistanse, følgetjenester, fysioterapi, fotpleie og frisør. Hjemme hos deg. Faste hyggelige 

personer til avtalt tid. Tlf 22 56 13 80 • post@omsorgsspesialisten.no • www.omsorgsspesialisten.no 

ROGALAND 

HJEMMEOMSORG AS 

Bedriftsveien 20, 4313 Sandnes 

Tlf: 51 97 96 00 • Mob: 92 41 38 25 og 45 86 87 22 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.no 

“med hjerte på rett sted`” 

TELEMARK 

OMSORGSTJENESTEN AS 

Trygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid! 

Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • post@omsorgstjenesten.no • www.omsorgstjenesten.no 

* UNGARN * 

ET AVSLAPPENDE, INTERESSANT OG RIMELIG FERIEMÅL 

Priseks.: 

14 dagers turer 

vår og høst i 2012, 

kr 10.950. 

Det viktigste noen kan arve, 

er en mulighet. 

Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du 

bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse 

og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand 

dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en 

hjertesak. Kontakt oss på telefon 22 99 09 00. 

www.reddbarna.no 

Vi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med på våre vellykkede 

turer til Ungarn. Følgende er inkludert i pakkeprisen: 

‣ Flyreise direkte t/r Gardermoen-Budapest. (Muligheter for egne 

reiser/tilslutningsreiser fra andre flyplasser. Pristillegg.) 

‣ Transport t/r flyplass – Kurhotell Imperial*** 

‣ Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell Imperial***. 

‣ Daglig massasje/behandling. Vanngymnastikk i varmt termalkildevann, 

ledet av fysioterapeut, fri benyttelse av alle inne-og utebasseng, m.m. 

‣ Trygghet og trivsel for våre deltakere er høyt prioritert, og norsk 

reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet 

Det arrangeres frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder, 

hestedressuroppvisning, dagstur til hovedstaden Budapest, vakre 

Balatonsjøen eller til universitetsbyene Pécs eller Szeged. 

Utenom de faste vår- og høstturene, arrangerer vi turer for 

Folkedansgrupper, Seniordansere, vinfestivalturer og skreddersydde 

turer for egne gruppebestillinger. 

Hjertelig velkommen til å ta kontakt for nærmere informasjon og brosjyre! 

41 76 42 79 

post@tveitshelsereiser.no 

T 

veits erapi- og Helsereiser 

95 99 45 20 

www.tveitshelsereiser.no

Senior graf f iti – for første gang i Norge 

Ni personer i Kristiansand fra 

66-81 år har fått prøvd seg på 

graffiti. Resultatet ser man på 

en vegg utenfor Kunstmuseet i 

Kristiansand. 

deltagerne. ”Det er positivt at Kunstmuseet 

inviterte til dette prosjektet, 

sier Kari Storaker. Andre institusjoner 

oppfordres til å satse på prosjekter der 

seniorer får prøve noe nytt, eller friske 

opp gamle kunnskaper på en ny måte.” 

Graffiti blir forbundet med ungdom. 

Men her har det vist seg at godt 

voksne kan ha glede av å lære seg 

slikt. I alle fall syntes de ni deltagerne at 

dette var morsomt og lærerikt, forteller 

Kari Storaker, Seniorsaken Kristiansand. 

Graffitiprosjektet var et fire 

dagers stunt som startet 10. oktober. 

Det var et samarbeid mellom Finsk- 

Norsk Kulturinstitutt og Sørlandets 

Kunstmuseum og ble ledet av kunstpedagog 

Vheera Javala fra Finland. 

Hun har tidligere jobbet med lignende 

prosjekter i hjemlandet. Vheera veiledet 

på engelsk med smil og håndbevegelser. 

Seniorene lærte å se linjer, 

former og farger. De brukte sjablonger, 

malepensler, svamper og pensler. Flere 

aviser, radiokanaler og TV intervjuet 

Kari Storaker i sving med graffitiprosjektet i Kristiansand. 


nytt fra LOKALLAGENE

Seniorkalenderen 2012 

SenioReneS meSteRveRKeR 

Det er ikke alle kalendere man kan sette i glass & ramme, men 

denne innbyr så absolutt til det!* Du gir også din støtte til 

Seniorsakens viktige arbeid ved å kjøpe årets kalender! 

Vi er stolte av å presentere årets kalender med vakre illustrasjoner av malerinnen Randi 

Smedsgaard (58). Bildene er inspirert av mesterverker av verdenskjente kunstnere, alle 

malt da kunstnerne var godt over 50 år. Kreativiteten kjenner ingen alder! 

Ta vel i mot våre telefondamer 

eller telefonmenn når de ringer 

for å spørre om du vil kjøpe 

kalenderen, bestill den på 

telefon 22121890, eller 

kjøp den i Bygdøy allé 5 

og få en kaffekopp og 

en julekake på 

kjøpet. 

kr 369,– + porto 

«mozarts engel» av den jødisk-russiskfranske 

maleren marc Chagall (1887–1985) 

er inspirert av Chagalls dekorasjoner i Parisoperaen, 

malt da han var 77 år. 

pensjonsøkonomien Side 17

Leserinnlegg 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å 

redigere og forkorte alle innlegg. 


leserinnlegg 

Avlønning av 

statspensjonister 

Jeg er 75 år, medlem av Seniorsaken 

og statspensjonist, dessuten 

seniorgeolog i fullt arbeid. Jeg mener 

avlønningen av statspensjonister (165 

kr/time) er meningsløs lav og i høyeste 

grad sterkt diskriminerende. 

Den burde stå i forhold til utdannelse, 

tidligere yrke m. m og være uavhengig 

om man er pensjonist eller ikke. Enten 

er man i stand til å utføre en jobb, da 

skal man betales for det, eller så er 

man ikke i stand til det, og da skal 

man ikke få jobben. Jeg selv synes 

min jobb er så spennende og morsom 

at jeg jobber for luselønn, men dette 

skulle ikke staten utnytte slik. I mange 

yrker er det stor mangel på velkvalifiserte 

folk, bl.a. i lærer-/lektoryrket. 

Ved å tilby en skikkelig lønn kunne 

man kanskje få noen pensjonistlektorer 

til å ta noen timer. Ingen vil nå 

finne på å stille opp for opplæring av 

dagens englebarn for 165 kr/timen! 

Kan Seniorsaken gjøre noe her 

Svar: Avlønningen henger sammen 

med høyden på statspensjonene og 

er nedfelt i avtaleverket. Som kjent 

ønsket ikke fagforeningene i det 

offentlige noen endringer i avtaleverket 

i forbindelse med pensjonsforliket. 

Det er imidlertid opplagt, som du er 

inne på, at om staten virkelig ønsker 

flere kompetente seniorer i arbeid, 

må den også gjøre noe med avlønningen. 

Før den gjør det, må den også 

gjøre noe med lovverket, som er en 

vesentlig hindring for at seniorer forblir 

i yrkeslivet. 

Retten til å klage! 

Det heter at om du ikke får sykehjemsplass, 

så kan du klage. Mange, 

spesielt eldre, kan være så elendige 

at de ikke kan skrive en klage hverken 

med kulepenn eller gå inn på alskens 

nettsider. Derfor må sykepleiere og 

leger som mener at et menneske trenger 

plass på et sykehjem, få mulighet 

til å sørge for at de blir innlagt under 

reglene om ”nødvendig helsehjelp”. 

Blir de ikke mottatt, må Helsetilsynet 

varsles. Enkelt og greit! 

Kolbjørn Mårvik 

Sykehjemsplass når man trenger det 

Parolen ”Sykehjemsplass når man trenger det” er veldig fin. Men, med min 

erfaring fra det offentlige helsevesen og med politikertale og ditto løfter, ser jeg 

med den største skepsis på denne ordlyden. Det begrunner jeg med følgende: 

Hva innebærer ”når man trenger det” Er det den pleietrengende som bestemmer, 

er det de pårørende, er det fastlegen, eller er det kjempeproppen NAV I 

utallige reportasjer ser man at fastlegens iakttagelser i pasientens journal, blir 

feid til side av NAVs byråkrater. Hva skal en da stille opp med De fleste har ikke 

kontakter i medieverdenen som kan lage hurlumhei og overskrifter som plutselig 

gjør at ”det likevel er ledig plass”. Derfor oppfordrer jeg Seniorsaken til hurtigst 

mulig å få helseministeren på banen som distinkt og klart redegjør for hvilke 

kriterier som gjelder, og ikke det uforpliktende ”når man trenger det” får festne 

seg som en virkelighet. 

Reidun Qviller 

Svar: Sykehjemsplass når man trenger det vil si sykehjemsplass etter nasjonale, 

medisinske kriterier knyttet til behovet for 24 timer i døgnet omsorg – samt 

eget ønske om sykehjemsplass. Hva Seniorsaken ønsker, er at tildelingen av 

sykehjemsplass skal bli en forutsigbar rettighet uavhengig av kommuneøkonomi. 

Fortsatt vil man være avhengig av fastlegen og en inntaksnemnd, men 

det er fullt mulig å lage medisinske kriterier som gir en tilnærmet rettferdig 

prosess. 

Tysk eldreomsorg 

I den tyske avisen Frankfurter Allgemeine sto det nylig en artikkel om hvordan 

en større kommune i Tyskland, Stadt Arnsberg i NRW, har arbeidet systematisk 

med eldreomsorg ved å ta i bruk alle kommunens ressurser som skole, innbyggere 

(frivillige, næringsliv, fagutdanning, skolekjøkken, kantiner, vaskeri mm). 

Siktemålet er hurtig og rask bistand allerede på et tidlig stadium i demens – før 

familie og venner er utslitte. Prosjektet er støttet av Robert Bosch Stiftung, 

som har laget en håndbok for kommuner. Den viser hva som kan oppnås når 

domene- og revirtekning blir lagt bort. Arbeidet er organisert i stab hos borgermesteren. 

Alle deltagere er frivillige, men arbeidet er stramt organisert. Kommunen 

har ca 80.000 innbyggere. Om det er billigere vet jeg ikke, men ordningen 

gir i alle fall bedre resultatet enn hva vi oppnår i Norge. 

Ole B. Hovind 

Fly forbannet! 

Jeg gidder sjelden å bli sint, men nå er jeg fly forbanna. I mitt 66.iende år skal 

jeg dirigeres og kommanderes til å bruke kort når jeg handler, ikke kontanter! 

Dette finner jeg meg ikke i. Her må Seniorsaken bruke stortrommen, vardetenning 

og sirener mot dette erketullet. Dette forslaget er forferdlig diskriminerende 

overfor mange grupper i vår befolkning. Hva blir det neste Synd at Dagbladets 

”Dusteforbund” ikke lenger eksisterer – Fredrik Stabell ville gnidd seg i hendene. 

Reidun Qviller 

Svar: Vår advokat Audhild Freberg Iversen tok saken på strak arm på direkte 

sending i NRK da Finansforbundet kom med utspillet. Dette kan ikke være alvor! 

Det er liten grunn til å tro at Norge kommer til å bli det første landet i verden 

uten kontanter. Ikke på 50 år og ikke før teknologien har endret seg vesentlig. 

Finansforbundet er mest engstelig for sine medlemmer som stadig står overfor 

kjeltringer med kniv og pistol, som vil ta pengene de forvalter. Det kan vi forstå. 

Men et land uten kontanter er en drøm og i beste fall sfærisk musikk.

En snarvei til sykehjemsplass 

En ”enkel” vei til sykehjemsplads. Når den ældre er på Sykehus eller andere 

pladser, sælg den ældres bolig, da er der ikke nået stæd at sendes hjem til. 

J. Christian Seeger 

Svar: Seniorsaken gratulerer vårt danske medlem med en god idé og praktisk 

sans. 

Blir de eldre rikere 

”For hvert eneste år blir de eldre rikere, takket være den skattefinansierte 

folketrygden og enorm verdistigning på egen bolig”, sier kommentator Elin 

Ørjasæter i VG, til avisen Bergens Tidende. Dette er vel en sannhet med 

modifikasjoner. De fleste eldre, dvs. pensjonister, har betalt inn sin pensjon, 

enten den nå blir utbetalt av folketrygden eller andre. Dvs. i prinsipp får 

pensjonistene tilbakebetalt sine egne penger. Hvilken nytte har pensjonister/ 

eldre av en verdistigning av egen bolig Får de bedre økonomi – får de bedre 

råd av den grunn (…) Om huset mitt stiger i verdi så er det død og ubrukbar 

kapital. Vi må ha bolig, dvs. vi kan ikke selge huset og ikke kan vi kjøpe 

hverken mat eller klær for en eventuell verdistigning. De eneste som utnytter 

verdistigningen er vel skattemyndighetene. Vi må stadig betale mer skatt for 

ting vi har svettet og slitt for og bygget opp i en økonomisk vanskelig tid. (…) 

Men iflg. enkelte yngre ”samfunnseksperter” har mange av de eldre sliterne, 

som har svettet, slitt og vært med på å bygge opp dagens velferdssamfunn, 

det altfor godt. Jo takk – innsatsen blir sannelig verdsatt! 

Odd Himle 

Aktualiteten i Seniormagasinet 

Som medlem av Seniorsaken ble jeg glad da i dag, vel hjemme etter en uke i 

Portugal, så at det lå et nytt nummer av bladet i posten. Gleden ble ikke fullt 

så stor da jeg oppdaget at bladet som skulle kommet ut, slik jeg oppfatter 

det, først i september, nå kommer i oktober. Som eksempler kan jeg vise til 

”kjelleren” på lederen om oppfordringene til partiene. Selvsagt er dette viktig 

etter valget også, men det var vel ment som en appell (…) Som kristiansander 

leser jeg at det skal være ledermøte i Kristiansand 6. og 7. oktober. 

(…) Lokalforeningen i Skedsmo blir sent ute med sin melding om møter 12. 

oktober. Seniorsaken i Frogner hadde fortjent å få bedre tid på å kunngjøre 

stiftelsesdagen 3. oktober. Disse eksemplene bør vel være nok. Seniorsaken 

skjerp dere, dere ber andre om da bli flinkere. 


gjør en god jobb 

Derimot er jeg på ingen måte sikker 

på om kontingenten blir vettig nok 

brukt. Det legges ned mye penger i 

trykning og distribusjon av et medlemsblad 

på papir. Nå som bladet er 

tilgjengelig på internett, synes jeg det 

igjen seriøst må vurderes to medlemskontingenter. 

Én for de av oss som 

ønsker bladet tilsendt i papirutgave og 

én for de av oss som vil nøyes med 

en elektronisk versjon. Dette fungerer 

godt i andre sammenhenger og 

etter hvert er vi mange i målgruppen 

50 + som synes at alt for mye papir 

resirkuleres uten at det er grunn for å 

bruke papiret i første omgang. Da jeg 

satt i styret i lokallaget på Ullern, var vi 

opptatt av at en vettig kontingent for 

å få et stort medlemstall, burde være 

i størrelsesorden hundre kroner. Det 

er gått noen år og jeg dobler gjerne 

det beløpet. (Jeg sitter som “chair 

person” i en internasjonal forening 

hvor vi har sett i øynene at trykning 

og portokostnader stiger mer enn vi 

liker. Vi har gått med underskudd og 

brukt av kapitalen med en årskontingent 

på GBP 10. Vi øker til GBP 12 i 

stedet for de nødvendige GBP 25 og 

vil gå med overskudd når vi forflytter 

medlemsinformasjon og medlemsblad 

til elektroniske utgaver. De medlemmer 

som ønsker papir i posten må 

heretter betale GBP 13 ekstra som 

dekker beregnete kostnader ved trykk 

og porto.) 

Per Erik Knudsen 

Svar: Sikkert en god idé på sikt, men 

foreløpig har for få av medlemmene 

internettilgang. 

Finn Angell Thorsen 

Svar: Takk for viktig innspill. Seniorsaken har et problem med Posten/Bring. 

Senior 4 var planlagt som et augustnummer og ble etter avtale levert Posten 

26. august. Fulldistribusjon tar imidlertid nokså lang tid og vil variere fra 

landsdel til landsdel. Som du har lagt merke til, kommer Senior ut 6 ganger i 

året. Senior 3 ble levert Posten 17. juni. Da var ikke høstens møter bestemt. 

Dette ikke skrevet som en unnskyldning, men som en forklaring på at mange 

av fristene som omtales i bladet, er vel knappe – for å si det forsiktig. Vi utgir 

parallelt et nyhetsbrev som e-post og oppdaterer jevnlig vår hjemmeside. 

I noen grad kompenserer dette for problemene med få utgivelser. Valget 

står som regel mellom å kutte ut omtale eller å ta med informasjon om 

en forestående/avsluttet begivenhet – og håpe at medlemmene i alle fall 

skjønner at vi foretar oss noe annet enn å drikke kaffe og snakke i munnen 

på hverandre. 

Redaksjonen 

forbeholder seg retten 

til å redigere og 

forkorte alle innlegg 

leserinnlegg Side 19

Glad optimist 

Hvordan eldes med stil 

80 grunner til å være en glad og optimistisk senior 

Av Dag Bredal 

Norske seniorer er ikke bare sure og klagende – vi er muntre, 

konstruktive og optimistiske. For å bevise denne sannheten 

for oss selv og andre, inviterer redaksjonen i Seniormagasinet 

medlemmene til å komme med innspill til en artikkel der 

vi presenterer alle de lyse sidene i livet som senior. Vi fikk 

tre innspill, alle fra den samme damen. Her er redaktørens 

refleksjoner over temaet. 

Side 20 Hvordan eldes med stil og verdighet 

1. Nordmenns leveralder har økt med tre 

måneder hvert år i 110 år! 

2. Levealderen i år 2000 var den høyeste 

noen gang i Norge, 81,4 år for kvinner 

og 76,0 år for menn – begge blant 

de ti høyeste i verden. 

3. For første gang blir flertallet av befolkningen 

i de rike landene gamle mennesker 

– en erfaring som tidligere var 

forbeholdt genetisk forkjælte personer i 

overklassen. 

4. Folk i 80-årene lever som om de var 

50 og ser stadig yngre ut for alderen. 

5. Aldersgruppen mellom 50 og 64 år 

kalles nå for ”boomers”. De søker moro 

som i ungdommen, har den samme 

opprørsånd og er minst like romantiske. 

6. Christian Jacobsen Drakenberg 

(1626-1772) er regnet som Norges 

eldste mann gjennom historien og kjent 

for sine kjempekrefter i høy alder. Født 

i Båhuslen døde han i Århus, 146 år 

gammel. 

7. ”Jeg tror på lojalitet. Når en kvinne har 

nådd en viss alder, bør hun holde seg til 

den.” 

Den ungarsk-amerikanske skuespillerinnen 

Eva Gabor (1919-1995) 

8. ”Tilværelsen som gammel fremtrer nå 

som overdådig og herlig”. 

Fra ”Om Alderdommen” av advokaten, 

statsmannen og filosofen Marcus Tullius 

Cicero (105-43 fKr). 

9. ”Å vite hvordan man skal eldes, er 

den høyeste visdom og en av de aller 

vanskeligste sidene ved livskunsten”. 

Henri Fréderic Amiel 

10. Ikke forspill de beste årene av ditt 

eneste liv på jorden. For mange kan 

dette bli en tid for gjenoppvåkning og 

Den ungarsk-amerikanske skuespillerinnen Eva Gabor. 

Advokaten, statsmannen og filosofen 

Marcus Tullius Cicero. 

revitalisering, en åndelig og fysisk forandringsprosess 

som åpner nye muligheter 

og nye interesser. 

11. ”For den som mangler forutsetningene 

for å gjøre livet lykkelig, er enhver 

alder forbundet med problemer og 

vanskeligheter. Mens den som forstår

og verdighet 

verdi gjennom alle livets situasjoner og 

stadier. 

22. Hold livsøyet åpent. Det finnes eldre 

som utvikler forstokkethet. De slutter 

å leke. Livsøyet holdes ikke åpent. Det 

forbitrer og hindrer en god alderdom. 

23. Økende alder er tid for å føle hva 

dine innerste pasjoner forteller deg. 

Pablo Picasso. 

at all lykke kommer innenfra, aldri kan 

tenke seg at det som er uunngåelig fra 

naturens side skulle være knyttet til noe 

negativt.” 

Marcus Tullius Cicero 

12. Livet er ikke forbi, selv om du har 

levde et halvt hundre år. Du kan ha 

20-30 gode år å se frem til. Kanskje 

mer. Du har gode kort på hånden. 

13. ”Ungdom har ingen alder” 

Pablo Picasso 

14. Du kan ikke lenger utsette. Livet blir 

mer intenst. Som i naturen er høsten er 

en hektisk tid. Fortsatt er det mulig å 

gjøre ditt liv fullendt. 

15. Stopp å tenke på deg selv som 

gammel. Rederfinere alderdommen. 

Ellers risikerer du å leve ut en selvoppfyllende 

profeti. 

16. Det gamle ordet: ”Du er bare så 

gammel som du føler deg”, er korrekt. 

17. Tre ting er viktig som gammel: At du 

bevarer helsen og humøret og at det 

forventes noe av deg. 

18. ”Eldre mennesker husker det de vil 

huske. For øvrig har jeg aldri hørt om en 

gammel mann som har glemt hvor han 

skjuler sine penger. De husker hvem de 

skylder penger like godt som de husker 

hvem som skylder dem penger.” 

Marcus Tullius Cicero 

19. Unngå elementære feil: Alderdommen 

er ikke en lang, lang ferie! Da går 

du fort lei. 

20. Ha forventninger. Vi lever mer intenst 

når noen forventer noe av oss, at det 

stilles krav. 

21. Søk å utvikle et selvbilde som er 

forankret i tryggheten på din egen- 

24. Tre troens menn ble spurt: ”Når 

begynner livet” Den katolske presten 

svarte at ”livet begynner ved befruktningen”, 

den muslimske imamen svarte at 

det ”begynner ved fødselen”. Den jødiske 

rabbien svarte at ”livet begynner når 

barna har vokst opp og bikkja er død”. 

25. Hva vil det si å lykkes med livet 

1. Utvid perspektivet, åpne deg for 

andre og skap en distanse til selvet. 

2. Ta hensyn til Nietzsches kriterium 

intensitet, et liv som lykkes er et intenst liv. 

3. Åpne ditt liv for kjærlighet, vær noe for 

andre mennesker. 

4. Lev livet etter det gamle greske idealet 

som legger vekt på øyeblikket, frigjør 

deg fra nostalgi og falske håp. 

Den franske filosofen Luc Ferry 

Daniel Auber 

Hvordan eldes med stil og verdighet Side 21

Den franske forfatteren André Gide 

(1869-1951) 

32. Gjør det meste ut av hvert øyeblikk, 

hver dag. Utnytt hver erfaring. Ikke gruble 

for mye over hva som er rett eller galt 

ved enhver beslutning. Gjør det! 

33. Giovanni Bellini (1434-1516), italiensk 

kunstner og arkitekt malte ”Naken 

kvinne med speil” i 1515 da kunstneren 

var 81 år. Her mangler ingen ting av 

ungdommelig friskhet, lekenhet og lyst. 

34. Ta risiki. Oppdag nye ting du kan 

gjøre, nye måter å leve på. Stol på egen 

intuisjon. Se nye muligheter i alt som 

skjer – uansett. Finn gledens strømmer, 

den venter på deg. 


Naken kvinne med speil, Giovanni Bellini. 

26. Den eneste måten å leve lenger på, 

er å eldes. 

Daniel Auber 

27. Den senklassiske, franske maleren 

Jean-August-Dominique Ingres (1780- 

1867) malte i 1862 i en alder av 84 år 

det hypersensuelle bildet ”Det tyrkiske 

bad” (Paris, Louvre). 

28. Lær deg å nyte friheten, eksperimentere 

med nye erfaringer, oppleve 

en ny lykke, nytt potensial for glede og 

positiv selvfølelse. 

Albert Einstein. 

29. ”Jeg er suveren herre over min egen 

tid.” 

Turid Følling Eilertsen 

30. Gjør noe for andre! Åpne døren for 

frivillig innsats for dine medmennesker 

og samfunnet. Du blir en verdifull ressurs, 

samtidig som du ikke kommer til å 

kjede deg én dag. 

31. ”Quand je cesserai de mìndigner, 

jàurai commencé ma vieillesse”. ”Først 

når jeg slutter å indignere meg, begynner 

alderdommen” 

35. ”Ikke ønsk deg ungdommen tilbake”, 

advarer Cicero i boken ”Om alderdommen”. 

”Det er like dumt som når en ung 

mann ønsker seg barndommen tilbake. 

Naturen har sitt løp. Hver del byr på 

særlige muligheter og gleder. Barns 

følsomhet. Ungdommens stormer. 

Rasjonaliteten i modne år og alderdommens 

modne klokskap. Alt bør nytes i 

sin rekkefølge.” 

36. Den romerske poeten Caelius har 

formulert disse ord: ”Den største ulykke 

ved høy alder er at man er mislikt av de 

unge”. Slik trenger det ikke være, mener 

Cicero: ”For likesom vise, eldre gleder 

seg over samvær med ungdommen – 

noe som bidrar til at de ser lyst på livet, 

så vil også ungdommen finne verdier i 

samværet med eldre i sin søken etter 

det fullkomne.” 

37. ”Man blir mildere med årene. Jeg 

ser ingen som gjør noen feil jeg ikke 

selv kunne ha begått”, Johan Wolfgang 

Goethe (1749-1832). 

38. ”Hvor deilig er ikke dagen, når du 

har gitt opp strevet etter å være ung – 

og slank”. 

Den amerikansk filosofen William James 

(1842-1910) 

39. Jo eldre verden blir, desto morsommere 

blir den. Lysere og mer optimistisk. 

40. ”Bli aldri for gammel til å stå overfor 

livets store mysterier som et lite barn.” 

Albert Einstein

48. Vi nærmer oss begynnelsen på 

slutten for oss og alt vi holder kjær. 

Men dette øyeblikket, da vi legger ut på 

den siste reisen i livet, kan bli en vakker 

oppstandelse så god som noen. Forutsetningen 

er at vi vet å ta kontroll med 

vårt eget liv. 

49. Igor Stravinskij (1882-1971) begynte 

å komponere med 12-toneteknikk i 

1955, 73 år gammel. 

50. Vi må endre den gammeldagse 

måten å bli gammel på. La oss i stedet 

sette noe nytt, revolusjonært! 

51. Vi er pionerene i en ny selvrealiserende 

slekt. Vårt våpen er en profeti 

som gir håp og det gode liv som gammel. 

52. ”Jo eldre jeg blir, desto morsommere 

blir livet.” 

Dramatikeren Arthur Miller (1915-2005). 

53. Svekket hukommelse gjør at man 

lett glemmer det som er trist og leit. 

54. ”Livet er best når det er for nedadgående. 

Alderen er full av gleder hvis 

man forstår å utnytte dem. Den beste 

tiden er kanskje gjemt til slutt.” 

Den stoiske romerske filosofen Lucius 

Annæus Seneca (4 fKr – 65) 

Dramatikeren Arthur Miller sammen med Marilyn Monroe. 

41. Bli ikke voksen i betydningen alt er 

oppdaget, målt og veid. Slutt aldri med 

å oppdage verden. Bli forbauset. Alt er 

ikke bestemt. Mye er åpent. Slutt aldri 

å leke. 

42. ”Alder er som å bestige et fjell. Man 

blir nok litt andpusten, men en får mye 

bedre utsikt.” 

Ingrid Bergman (1915-1982) 

43. Å leve er ikke en eksakt vitenskap. 

Ikke matematikk. Det er en kunst, som 

hver enkelt kan utvikle for seg. 

44. Henrik Ibsen (1828-1906), skrev ”Når 

vi døde Vågner” i 1899, 71 år gammel. 

45. Lykke er målet i livet. Den har med 

menneskelige forhold å gjøre. Den krever 

daglig innsats, men den innsatsen 

får en mye igjen for. 

46. ”Jeg gledes daglig over det livet 

jeg har hatt og opplevd, med glede og 

sorger.” 


47. Den romerske statsmannen og 

filosofen Cicero skrev i boken ”Om 

pliktene” til sin sønn: ”Og hva mener 

jeg med ”et liv vel-levet”, min sønn Jeg 

mener at du har levet et liv som gir noe 

tilbake til ditt land, til din familie og til 

dine medborgere”. 

Igor Stravinskij 


å spise sammen med. Gå 30 minutter 

hver dag. 

67. ”N’avoir rien à espérer, cèst être 

malheureux”. Ikke å ha noe å håpe på, 

det er å være ulykkelig.” 

Den svenske dronning Kristina (1626-89). 

68. ”Sosiale nytelser står så sentralt 

for hjernen at vi overser dem”, hevder 

den danske hjerneforskeren Morten 

Kringelbach i boken ”Den nydelsesfulde 

hjerne”. Den beste vei til nytelse i dette 

liv handler om andre mennesker. Hvis 

man vil gjenopprette hjernens likevekt 

og gjenfinne nytelsen ved livet, kan 

man med fordel konsentrere seg om 

det meningsfylte samvær med andre 

mennesker. ”Fyld hverdagen med 

opplevelser du holder av, sammen med 

mennesker du holder av”, er Morten 

Kringenbachs råd. 

69. Winston Churchill, var 66 år i 1940 

under ”The Battle of Britain” og 71 da 

krigen var slutt. 


Winston Churchill. 

55. ”Barn og barnebarn er en stadig 

glede, som samvær med venner.” 


56. Verdens mest suksessrike investor 

er den amerikanske forretningsmannen 

Warren Buffet (1930-). I 2008 ble han av 

magasinet ”Forbes” utropt til verdens 

rikeste person i en alder av 78 år. 

57. ”Ingen vis mann har noen gang 

ønsket å være yngre.” 

Den irsk-engelske forfatteren Jonathan 

Swift (1667-1745) 

58. Livets verdi består i at vi tenker, 

leker, føler og elsker, uavhengig av alder. 

Hver dag du lever er like viktig. 

59. Skandalen er at så mange synes 

uforberedt på alderdommen, derfor 

unnlater de å nyttiggjøre seg de gledene 

som faktisk er tilgjengelige. 

60. Fordelen med å bli gammel er at 

man for første gang er fri til å forme sitt 

eget liv, gjøre akkurat det man har lyst til 

– selvsagt under forutsetning at helse og 

økonomi er noenlunde under kontroll. 

61. Eldre har heller ikke lenger behov 

for å gjøre karriere eller konkurrere og 

trenger ikke hisse seg opp over bagateller. 

Som gammel kan du være tolerant 

og vise empati. 

62. ”Med alderen dempes følelsene ofte 

så sterkt at man ender som et ganske 

nobelt menneske”, Den danske filosof 

og professor Frithiof Brandt (1892-1968) 

63. Noen drives inn i isolasjon, bitterhet 

og følelse av meningsløshet. Andre gjør 

det motsatte. De har bestemt seg for å 

dø i farta. 

64. Filosofen Platons døde mens han 

skrev i sitt 81 år, like klok og beåndet 

som han alltid hadde vært. 

65. Eldes med en negativ holdning, er 

utelukket. Det har du ingenting igjen for. 

Så start nå. Gjør noe ut av det, før tiden 

går fra deg. 

66. Hold deg oppdatert om samfunnsspørsmål. 

Følg med i den teknologiske 

utviklingen. Lær deg data. Slutt å røyke. 

Hold måltidene. Er du ensom, finn noen 

70. For den kloke er alderdommen en 

travel tid. Den store greske statsmann, 

Solon (638 fKr-558 fKr), hevdet at livets 

mening er ”daglig å lære noe nytt”. 

71. Den store nytelse i alderdommen 

er, i følge Cicero, innflytelse og respekt. 

– Denne nytelsen er større enn alle ungdommens 

nytelser lagt oppå hverandre. 

For å nyte en slik alderdom må du imidlertid 

ha lagt grunnlaget fra tidligere år. 

Den svenske dronning Kristina.

Den 

72. Ronald Reagan (1911-2004) ble valgt 

til president i USA i 1981, 70 år gammel. 

73. ”Den som ikke har sin alders sjel, må 

nøyes med sin alders plager”, 

Den franske filosofen og dikteren Francois 

de Voltaire (1694-1778) 

74. Pass på at du ikke lever alle disse 

dagene, månedene og årene, som en 

søvngjenger. At du drømmer fremfor 

å handle. At du spiser og drikker, men 

ikke smaker. At du lytter, men ikke hører. 

At du kjenne men ikke føler. 

75. ”Høy alder har sine fordeler. Døden 

blir uten sorg.” 

Gerda Ring 

76. La ikke tilværelsens trolldomsmakt 

forsvinne, eller meningen langsomt forvitre. 

Hver dag har mening hvis du lærer å 

se det store perspektivet. 

77. ”Alder beskytter ikke mot kjærlighet, 

men kjærlighet beskytter til en viss grad 

mot alder”. 

Den franske motedronningen Coco 

Chanel. 

Den franske motedronningen Coco 

Chanel (1883-1971) 

78. En amerikansk studie av Kauffman 

Foundation, en forskningsinstitusjon, 

viser at amerikanere i 55-64 etablerer 

flere nye firmaer enn aldersgruppen 

20-34 år hvert eneste år siden 1996. 

79. ”Eldre mennesker er som museer: 

Fasaden spiller ingen rolle, bare skattene 

inni.” Den franske skuespillerinnen, 

forfatteren og filmskaperen Jeanne 

Moreau (1928-). 

80. Den franske forfatteren Michel 

Tournier (1924-) ga sitt liv en karakterbok 

i et intervju med nyhetsmagasinet 

LÉxpress: 

”Jeg laget nylig en liten liste over de kriteriene 

som er viktige for bedømmelsen 

av mitt eget liv: Helse, familie, epoken vi 

lever i, vennene, kjærligheten og yrket. 

Jeg ga hvert punkt poeng, summerte 

og konkluderte. For meg var det bare 

ett element som fikk negative poeng: 

Epoken jeg er født i: Jeg var 9 år da 

nazistene tok makten. Når det gjelder de 

øvrige kriteriene har jeg klart meg bra. 

Fysisk og helsemessig, gode venner, 

samt kjærlighet – som alltid er desserten. 

Yrket har vært det beste. Sluttsummen 

er svært positiv.” 

Trivsel 

Jul og Nyttår på 

Kypros 

Bli med oss på Trivselsreise i Julen, og få en rekke fordeler på 

kjøpet: Hyggelige medreisende, assistanse på fl yplassene, 

bagasjeservice, transport til og fra hotellet, erfarne reiseledere 

og en rekke aktiviteter. 

Avreise fra Bergen og Oslo. 

21/12, Electra Village ❊ ❊ ❊ + i Agia Napa. 

2 uker fra kr. 4.995,- 

www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50 


Side 26 Gratulerer, kjære Rolv Wesenlund!

Seniorsakens stifter har rundet 75 år: 

– Gratulerer, 

kjære Rolv Wesenlund! 

– Jeg har hatt et spennende liv. Det vet jeg, selv om jeg ikke husker så godt 

lenger, Rolv Wesenlund smiler. Han tar imot SENIORs utsendte hjemme på 

kjøkkenet sitt – akkurat der Seniorsaken ble ”født” våren 2002. 

Tekst: Merethe Kvikne 

Foto: Tore Henning Larsen 

Rolv Helge Wesenlund bor fredelig 

tilbaketrukket ved Frognerparken i 

Oslo sammen med sin fru Ruth. Våren 

og høsten tilbringer de mesteparten 

av i sin leilighet i Sør- Frankrike. Fra 

et tidligere ekteskap har Rolv tre 

barn, som har gitt ham tre barnebarn. 

Rolv Wesenlund er frimurer av grad 

II og kom rett fra møte i losjen denne 

høstdagen. 

Vår folkekjære komiker ble født i 

Horten 17. september 1936 og startet 

som skuespiller, forfatter, jazzmusiker 

og plateprodusent. I 1966 ble han 

ansatt som programsekretær i NRK, 

allerede fra 1964 hadde han vært 

revyforfatter og skuespiller med 

lengre engasjementer, bl.a. ved Chat 

Noir, ABC-teatret, Trøndelag Teater, 

Oslo Nye Teater og Det Norske 

Teatret. I 1965 vakte han oppsikt 

som nyskapende revykunstner 

sammen med Harald Heide-Steen 

jr. og Kirsti Sparboe på Lysthuset i 

Oslo. I løpet av 1969 skapte de både 

fjernsynssuksessen Og takk for det 

og Chat Noir-revyen Hjertelig tilstede. 

Wesensteen ble etter det et begrep i 

norsk underholdningsverden. 

– Det var et sårt tap da Harald (Heide- 

Steen) gikk bort, selv om vi ikke jobbet 

så mye sammen de siste årene. Jeg 

hadde mange oppdrag i utlandet, 

Harald likte ikke å spille utenfor Norge. 

Men vi var nære venner og delte mye 

moro. Jeg hatt gleden av å treffe og 

jobbe med mange flotte, lekne folk 

med masse humor. Det har vært et 

fenomenalt liv. 

Rolv Wesenlund mener han har 

lagt inn en stor del av sin egen 

personlighet i karakteren Marve 

Flekses, selv om Marve er en slags 

gjennomsnittsnordmann. Folk kjenner 

igjen seg selv i ham – eller de har noen 

de kjenner som ligner. Etter Rolvs 

mening er dette mye av grunnen til at 

så mange likte serien. Da det norske 

folk skulle kåre sin TV-favoritt, ble 

Marve Fleksnes stemt helt til topps. 

Kverulanten tok dessuten Sverige og 

Danmark med storm. Det gjør det Rolv 

Wesenlund rørt og glad å tenke på nå. 

– Jeg husker at jeg var i København 

da kong Olav døde. Dansker jeg møtte 

på gaten kom bort og kondolerte 

meg, minnes Rolv. – Det var rørende. 

Danmark har jeg alltid hatt et spesielt 

forhold til, for båtene til København og 

Jylland gikk jo rett forbi Horten hver 

dag i min barndom. Vi drømte om å 

reise med dem. Men det var krig den 

gangen, og selv om tyskerne som var 

på marinebasen var greie mot oss 

ungene, så var og ble Danmark bare 

en stor drøm. 

Siden da har vår humorkonge alltid 

besøkt nabolandet vårt i sør med 

spesiell glede. 

Rolv Wesenlund har hatt mange 

musikalroller – for eksempel 

tittelrollene i uroppførelsene av Bør 

Børson (også filmversjonen) og Jeppe 

Rolv Helge Wesenlund ble født i Horten 17. september 1936. 

Hans merittliste i norsk underholdningsliv er nesten uten ende. 

Æresbevisningene er mange også. 

2004 – Vinner av Hedersseniorprisen 

2002 – Amanda-prisens Hederspris 

2002 – Hedersprisen under Gullruten 

1996 – Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 

1995 – Lytterprisen 

1995 – Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris 

1985 – Årets Ølhund 

1978 – Leonardstatuetten 

Leif Justers ærespris 

Rolv Wesenlund hadde sin aller siste opptreden i adventskalenderen ”Den 

unge Fleksnes” som ble sendt på TVNorge julen 2010. Her spilte han 

Marve Fleksnes i drømmesekvenser mot den unge Fleksnes. 

Gratulerer, kjære pensjonsøkonomien Rolv Wesenlund! Side 27

paa Bierget. Han spilte Leopold i 

Sommer i Tyrol og dragartisten Zaza 

i La cage aux folles, for å nevne 

noe. Hans filmdebut var i Hurra 

for Andersens i 1966, så fikk han 

hovedroller i Mannen som ikke kunne 

le (1968), Douglas (1970), Norske 

Byggeklosser (1972), Den siste 

Fleksnes (1974) og i Deilig er fjorden 

(1985). I tillegg har han utgitt bøker, 

bl.a. Leif Sonells lesebok (1967) og Du 

verden (1985). I 1990-årene ledet han 

talkshowet Wesenstund på TVNorge. 

Det var boken ”Det nye livet”, som 

han skrev sammen med journalist 

Tone Solberg og ga ut i 2001, som 

ga støtet til Seniorsaken. Den utløste 

en liten storm. Her uttrykker Rolv 

Wesenlund sin hjertens mening om 

holdningen overfor eldre i dagens 

samfunn. Han påstår at ”Alt før 50 er 

en oppvarming”. Nåde den som ikke 

skjønner det og tror at eldre personer 

lar seg stue vekk og bringes til taushet 

– at de ikke har noe å bidra med og 

ikke tør å protestere…! En gang for 

alle slo han fast at eldre mennesker 

er ressurspersoner, de blir stadig flere 

og de kan bite fra seg og kommer til å 

gjøre det. 

Fra da av gjorde han seg bemerket 

som seniorbølgens fremste talsmann 

og samfunnsdebattant. Denne boken 

er – ifølge Tore Henning Larsen -- blitt 

Seniorsakens bibel. Den gjorde at 

meningsfeller besluttet å samle seg og 

trå til. 

På invitasjon fra Rolv Wesenlund 

benket Kalle Lisberg (styreleder), 

Svein Riebe-Andersen, Thor Bjørn Lie, 

Mette Janson og Tore Henning Larsen 

seg på det wesenlundske kjøkken 

21. mai 2002. Tore Henning ble valgt 

til generalsekretær, og Seniorsaken 

ble offisielt lansert den 3. september 

samme år. Interessen var mye større 

enn noen av dem hadde kunnet 

forestille seg. 

Uten Rolv Wesenlunds kjente, kjære 

skikkelse, hans harmdirrende protest 

mot at eldre skulle settes i bås 

og hans velvilje når det gjaldt å la 

kjendisstatusen sin være trekkplaster, 

ville Seniorsaken neppe fått den 

knallstarten den fikk. Kanskje ville den 

aldri blitt til 

Rolv Wesenlund har vært alvorlig 

syk den senere tid, men har heldigvis 

fått livsgnisten tilbake. Hukommelsen 

svikter av og til, og i blant stopper 

ordene opp i munnen hans. 

– Når du er så heldig å ha blitt 75 

år, så skjer slikt med mange. Jeg har 

hatt hjerteinfarkt og har fått diabetes. 

Det som føles verst, er når jeg ikke får 

brukt ”smella” slik som jeg pleier, og 

heller ikke husker hva jeg hadde tenkt 

å si. Jeg takker nei til alle opptredener 

heretter. Livet i rampelyset har vært 

fantastisk, men nok er nok. Jeg kan 

ikke finne på noe som jeg ikke har 

gjort utallige ganger allerede. Likevel 

er det mange jeg savner – Aud 

(Schønemann) for eksempel. Det var 

fantastisk gøy å jobbe med henne. 

Nå vil Rolv Wesenlund bruke sin tid og 

sine krefter på å holde kontakt med 

familien, venner og kjente – ungene, 

barnebana og halvbroren og hans 

familie i Australia. Faren hans havnet 

der under krigen. 

– Min bror og jeg har besøkt 

hverandre flere ganger, men det er en 

god stund siden nå. Det gikk mange 

år etter krigen før vi fikk kontakt, det 

skjedde først etter at min mor gikk 

bort. Av hensyn til henne lot jeg være 

å kontakte faren min. 

75års-dagen sin tilbrakte Rolv og 

Ruth i leiligheten i Frankrike sammen 

med nære venner. Gaven han fikk av 

Ruth var en benk som er plassert i 

Frognerparken. Dit går Rolv ofte en 

tur. Det er akkurat så langt bena bærer 

ham før han trenger en hvil. 

Innen dette leses, har Rolv og Ruth 

Wesenlund vært med på Seniorsakens 

julecruise til København enda en gang. 

Det er aldri snakk å la være. 

– Vi må jo kjøpe misteltein med hjem. 

Det er jeg vant til å ha siden barndommen. 

Misteltein er ikke å få kjøpt i 

Norge, men den fins fortsatt i Horten. 

Det er bare ikke lov å plukke den. 

Uten misteltein blir det ikke: ”Gledelig 

jul” i stua! 

Side 28 Gratulerer, kjære Rolv Wesenlund!

Prosjekt3_Layout 1 02.11.11 10.04 Side 1 

Årets julegave 

Fra kr 

390,– 

Har du problemer med å finne ut 

hva du skal gi som julegaver i år 

Har mottageren fylt 50 år, 

er svaret enkelt; 

Gi et medlemskap 

i Seniorsaken – og få: 

• Seniormagasinet seks ganger i året 

• Elektroniske nyhetsbrev 

• Juridisk rådgivning 

• Billigere strøm og telefon 

• Reiser og cruise 

Som medlem 

av Seniorsaken 

er du aldri alene! 

Riktig god jul !

Senior-underskriftskampanje_Layout 1 28.10.11 14.00 Side 1 

Bygdøy allé 5, NO-0257 Oslo 

www.seniorsaken.no 

Underskriftskampanje 

Sykehjemsplass når man trenger det! 

Seniorsaken ber deg støtte oss i oppropet overfor våre stortingspolitikere ved kommende valg! 

Fint om du opplyser hvilket telefonnummer vi kan nå deg på. 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 

Sendt inn av: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––– 

Adresse: –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Dato: ––––––––––––––––––––––––––––––

Senter for Seniorpolitikk/Synovates Seniorbarometret 2011: 

De eldste vil stå lenger i jobb! 

Men sjefene følger ikke opp 

Over halvparten av de spurte i Norsk seniorpolitisk barometer kunne tenke seg å jobbe 

etter at de har fått rett til pensjon. Men flertallet av bedriftene har ingen strategi for hvordan 

de skal beholde og videreutvikle seniorer. 

Tekst: Dag Bredal. Foto: SSP 

54% av de yrkesaktive ønsker å jobbe 

etter at de har fått rett til pensjon. De 

eldste er de ivrigste. Hele 66% av 

arbeidstagerne over 60 år ønsker å 

fortsette i jobb etter at de har fått rett til 

pensjon. 

– For samfunnet utgjør det en kolossal 

verdi om folk jobber så lenge som 

de kan, hevder direktør Erik Dalen i 

Synovate, som er ansvarlig for undersøkelsen. 

Når det gjelder holdninger, 

synes det som om utviklingen går i riktig 

retning. 

Direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk 

stiller seg imidlertid kritisk til at 

bedriftene mangler strategier for hvordan 

de skal kunne beholde og videreutvikle 

seniorene i arbeidslivet. Hun regner 

med at det vil kunne bli et problem med 

mangel på arbeidskraft og kompetanse 

Sjefens mening 

Ikke alt sjefene tror å vite om eldre 

arbeidstagere er positivt og fremtidsrettet. 

• Eldre får ikke være med på kurs 

så ofte som yngre. 

• Det er en svak tendens til at eldre 

får mindre lønnsøkning enn yngre. 

• 93 prosent mener arbeidstagere 

over 50 år har minst like gode 

arbeidsprestasjoner som de 

under 50 år. 

• 45 prosent mener det er greit 

dersom en arbeidsgiver lar være 

å ansette folk fordi de er i en alder 

som ikke passer inn i bedriftens 

profil. 

• 33 prosent mener en søker bør 

ha minst ti år igjen av yrkeskarrieren 

før man vil vurdere å innkalle 

søkeren til intervju. 

• Hver tredje leder vil ikke innkalle til 

intervju søkere som er over 55–57 

år. Grensen går ved 56,9 år i private 

bedrifter, 61,7 år i offentlige. 

Fra venstre: Per Erik Solem, forsker i NOVA, Erik Dalen, direktør i Synovate og Kari 

Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk. 

når de store etterkrigskullene melder 

seg ut av arbeidsmarkedet. 

Hvem er seniorene 

På spørsmålet: ”Når er du eldre i 

arbeidslivet” svarer gjennomsnittet 

av de yrkesaktive 57,5 år. Alderen har 

steget jevnt og trutt fra 2003, da svaret 

var 52 år. Arbeidsgiverne er ikke like 

positive, de sier 55,7 år. 

På spørsmål om ”Når du ideelt sett 

ønsker å tre ut av arbeidslivet” svarer 

gjennomsnittet 65 år. Det er en økning 

fra 2010, da tallet var 63,2 år. 

84% av lederne i offentlig og privat 

virksomhet hevdet samtidig at ”Det er 

en fordel for vår bedrift at folk jobber til 

pensjonsalder”. Det er den mest positive 

responsen på dette spørsmålet i barometrets 

historie. 

Troen på seniorenes evne til å håndtere 

data øker. Andelen som mener at 

arbeidstagere over 50 år har dårligere 

evne til å mestre data, er ned med 11 

poeng. Men det er bekymringsfullt 

at 56% av lederne fortsatt har denne 

oppfatningen. 

Holdninger til 

pensjonsreformen 

Pensjonsreformen som skal skape økt 

interesse for å stå lenger i arbeid eller 

kombinere arbeid og pensjon burde ha 

ført til endring i personalplanlegging i 

bedriftene. Bare 10% av lederne svarer 

at det har skjedd. 87% svarer nei. 

På spørsmål om de ønsker å ta ut pensjon 

og fortsette helt eller delvis i jobb 

svarer 49% av de yrkesaktive at de har 

tenkt på det. Hele 76% av de over 60 

svarer at de kunne tenke seg å arbeide 

en periode med pensjon etter pensjonsalder. 

17% vil slutte helt. 52% mener 

at det vil lønne seg å ta ut pensjon og 

slutte i jobb senest mulig. 

– Vi registrerer en økende interesse 

for å fortsette i arbeid blant seniorene, 

men lederne følger ikke opp, fastslår 

forsker Per Erik Solem fra NOVA. Det er 

de eldste som mest ønsker å fortsette, 

menn oftere enn kvinner og ansatte i 

privat sektor mer enn i offentlig sektor. 

Norsk seniorpolitisk barometer 

kartlegger holdninger på det 

seniorpolitiske området i arbeidslivet 

og hvordan disse endrer seg 

over tid. 

Undersøkelsen er utført av 

Synovate på oppdrag fra Senter 

for seniorpolitikk (SSP). 1000 

yrkesaktive og 750 bedriftsledere 

er forespurt i undersøkelsen. 

Yrkesdiskriminering pensjonsøkonomien Side 31

15 000 mennesker over 67 

Tyver er på ferde i O 

Pass deg for tyven! 

Tekst: Tore Henning Larsen. Foto: Stovner politistasjon 

Side 32 Tyver er på ferde i Oslo 

Tyveri, innbrudd, overgrep, svindel – kjeltringene er oppfinnsomme 

og utvikler stadig nye metoder for å skaffe seg andres 

penger og verdigjenstander. Eldre er en særlig utsatt gruppe. 

Kan du gjøre noe selv for å unngå å bli et offer Her er noen råd... 

Enkelte kriminelle ser på eldre som 

enkle ofre, sier Dag Øivind Eriksen. 

Han arbeider med kriminalitetsforebygging 

ved Stovner politistasjon i Oslo. 

De kriminelle kan utnytte eldres ønsker 

om å hjelpe eller om å motta hjelp, eller 

usikkerhet knyttet til ulike situasjoner. 

Eldre ønsker ofte ikke å yte stor fysisk 

motstand, og de kan noen ganger ha 

problemer med å gi gode beskrivelser 

av forbryteren o.l. Kan mer kunnskap 

om den kriminelle og hans / hennes 

triks gi oss en bedre situasjon Det er 

trolig mange eldre i Oslo-området som 

har blitt plaget av disse kriminelle i de 

siste årene… 

Fem av de mest 

kjente ”triksene” 

1. PIN. Se på deg mens du 

trykker Pin-kode, følge deg 

og stjele kortet etterpå. 

2. VEKSLE. Bruke en mynt og 

spørre deg om å veksle, ta 

penger / lommeboken din. 

3. KART. Vise kart eller 

annet, dekke over din 

verdigjenstand, deretter 

stjele. 

4. SMYKKE. Klå på deg, smile 

til deg, bytte ditt gullsmykke 

med et juggel-smykke. 

5. HJELPE. Han / hun spør deg 

om du vil hjelpe, eller om du 

trenger hjelp til noe, deretter 

tar han / hun dine verdisaker. 

Nettverk er viktig 

Nærhet-gruppe kaller politimannen Dag 

Eriksen dette. 

Hvem er dine nærmeste når det gjelder 

trygghet og trivsel 

Har du en nær datter/sønn, yngre søster/bror, 

annen nær slekt 

Har du en nær venn eller en nær nabo 

Har du hjelp / tjeneste i hjemmet ditt – 

hvem er lederen for denne tjenesten 

Har du en fast kontakt i banken 

Slike nære personer (3-6 personer) er 

din nærhet-gruppe. Bruk din nærhetgruppe 

før du gjør avtaler / handel o.l. 

med fremmede. 

”Kjenne lusa på gangen” 

Når ”skuespillet” som den kriminelle 

gjør mot deg starter: Avvis det! Hvis 

personen kommer fra myndighetene 

skal du alltid ha fått et varsel på 

forhånd. Har du kommunale tjenester, 

forhold deg til kommunens tjenesteleder. 

Vedkommende skal kontakte 

deg om det skjer endringer og gi deg 

beskjed om det oppstår forsinkelser. 

Fremmede personer skal avvises. OBS: 

Når den kriminelle prøver seg med sitt 

”skuespill” mot deg – han eller hun skal 

enten hjelpe deg eller be om hjelp – så 

er det ofte feil hjelp på feil sted til feil 

tid… 

Velg trygghet 

Du skal selv velge hvem, hva, hvor, 

når… Dette gjelder i forhold til å se 

legitimasjon, å ta imot hjelp, å bruke 

dine penger og dine verdisaker, å bruke 

håndverkere osv… Hvis personen 

kommer fra et privat firma er det jo fordi 

du selv har bestilt varen eller tjenesten. 

Kjøp aldri noe når noen kommer på 

døren eller kontakter deg i gata. Gå 

til faghandel hvis du trenger å gjøre 

et innkjøp. Gi heller aldri penger til 

folk direkte i døren. Vil du gi penger til 

veldedige formål, betal over konto – og 

aldri i nærvær av fremmede. Er du i tvil, 

kontakt din ”nærhet-gruppe” og be om 

råd. 

Følgevenn 

Vil du gjerne gå sammen med noen til / 

fra banken Det er jo mer krevende for 

”skuespilleren” å lure to eller flere enn 

bare den ene enslige eldre der og da… 

”Her og der ” 

Bruk lite kontanter. Ha gjerne en vanlig 

lommebok i veska eller i de store 

utvendige lommene dine. Så kan du ha 

en tynn liten lommebok nær kroppen 

med kort / kontanter. Når det gjelder 

kort og kode: Hvis tyven tar både ditt 

kort og din kode – hvor mye penger 

kan han da ta ut Kan du ha en liten 

beløpsgrense på ditt hverdagskort – og 

heller ha en større beløpsgrense på et 

annet kort som du bare bruker sjeldent 

/ til store beløp 

Ha dyre gjenstander i bankboks / hos 

familie. Billige smykker på handletur, 

dyre smykker bare til fest, familieselskap 

o.l. 

I det du blir klar over at du utsettes for 

et overgrep, skal du definere deg selv 

som et offer. Det betyr at du kan skrike, 

rope, hyle, klore, slå. Meld alltid fra om 

forholdet til politiet. Dette er en viktig 

del av din egen bearbeiding, ansvaret 

skal plasseres hos den kriminelle, 

Samtale / intervju med Dag Øivind Eriksen, Stov

år bor i Stovner politikrets. 

slo 

Dag Eriksen (50) er samfunnskontakt ved Stovner politistasjon. Bydelene Bjerke, Stovner, Alna og Grorud utgjør Stovner 

politikrets. Dag har over 22 års erfaring med forebyggende arbeid. Holder gjerne foredrag på eldresentre, i Seniorsakens 

lokallag o.l. 

samtidig som det er viktig at politiet får 

flest mulige og best mulige beskrivelser 

i hendelsene / sakene. Så bli jo en del 

av dem tatt og straffet etter hvert… 

klær. Er en erfaren og godt trenet 

”skuespiller”. 

Politiet 

Politiet i Oslo ønsker å gi høy 

prioritering av kriminalitet 

mot eldre ofre. Politiet er 

avhengig av et godt samspill 

med publikum og alle gode 

krefter for å kunne motarbeide 

eller hindre kriminalitet. Vi kan 

sammen treffe gode både proaktive 

og re-aktive tiltak. 

Mail: dagerik@politiet.no 

Hva er det den kriminelle vil 

med deg 

1. Han / hun vil først ha din oppmerksomhet 

/ en dialog med deg. 

2. Han / hun vil deretter gjøre trikset / 

tyveriet / svindelen. 

Litt om den kriminelle 

personen: 

Han / hun er 20-60 år yngre enn deg. 

Han / hun har ofte 1, 2 eller 3 assistenter 

med seg. Vanlige klær eller pene 

ner politistasjon, hos Seniorsaken, oktober 2011 

Han / hun vil gjerne være tett inntil din 

kropp / dine verdisaker. Vil gjerne inn 

til deg, din leilighet, ditt hus. Ser deg 

lenge før du ser han / henne. Kan være 

tålmodig å følge deg over litt tid, eller 

være lynrask og impulsiv. 

Han / hun bruker en eller flere små 

saker / utstyr / triks. Tilpasser seg 

situasjonen og sitt offer der og da. 

Gjør skuespillet sitt godt for å lure deg. 

Gjør bråk, dytt, triks, finter, oppstandelse. 

Distraherer og lokker deg. 

Tyver er på ferde i Oslo Side 33

Lykke og alderdom 

Seniormagasinet 

innbyr leserne til 

å komme med 

sine personlige 

beretninger. Vi ønsker 

korte og poengterte beretninger 

om hvordan man kan skape 

lykke, glede eller nytelse. Ikke 

mer enn én side tekst, helst 

mindre. Har du et foto, er det et 

ekstra pluss. Ikke siden den 

greske bystaten Sybaris, grunnlagt 

i Syd-Italia i 720 fKr., har en 

stat gitt premier til de borgerne 

som fant på nye og interessante 

måter å nyte livet på. Med 

ambisjon om å inspirere landets 

regjering til et positivt tiltak, 

inviterer vi leserne av Seniormagasinet 

om å yte sine bidrag. 

Premien til de beste er redaktørens 

bok ”Samtaler om lykken”. 

Lykke til! 

En historie 

Tekst og foto: Per Døving 

Tore og Per som soldater på Heistadmoen vinteren 1961. 

Side 34 Lykke og alderdom 

Kameratene Tore Mork og Per Døving 

vokste opp i Myrahagen på Torshov, 

en plass mange unger hadde sin tidlige 

barndom og ungdom. Når man ikke 

har sett hverandre siden høsten 1978, 

kun hatt telefonisk kontakt, ble møtet 

preget av mimring fra fjern tid. Ikke 

nok med at vi vokste opp sammen, 

ble også noe militærtjenesten avtjent 

sammen. 

Men historien som vi mimret mest 

om skriver seg fra vinteren 1946 eller 

kanskje det var 47. Uansett – vi var ikke 

gamle gutta. Per hadde fått ny rattkjelke. 

Den måtte selvfølgelig prøves. 

Myrahagen ligger langt opp i Sandakerveien. 

For de som er godt kjent 

vet også at Sandakerveien går over i 

Thorvald Meyers gate og ender opp på 

Nybrua nær Oslo legevakt. 

Den vinteren var det mye snø og is, og 

fint kjelke føre. Full fart nedover Sandakerveien 

bar det. Over krysset Sannergaten/Thv. 

Meyers gate måtte vi gå av 

kjelken. Men resten av veien nedover 

fortauet bar det, og endte nederst ved 

Nybrua. Ingen av oss tenkte tanken å 

si fra hvor vi dro, eller hva vi skulle gjøre 

med hjemturen. To gutter i før-skolealder 

uten penger til trikken hadde fått 

et problem. Da var det Per kom på 

tanken at han hadde ei tante i en nabogård 

nær Nybrua. Hun fikk et lite sjokk 

da hun oppdaget hva vi hadde gjort. 

Hverken Tore eller jeg hadde telefon i 

hjemmet den gangen. Men tante Torine 

gravde frem noen penger til trikken, og 

med streng formaning om ikke å gjøre 

dette igjen, fulgte hun oss trygt på trikken 

til Torshov. 

Tenk hva ungdommen som vokser opp 

dag går glipp av. Nå er det ikke mulig 

å kjøre rattkjelke nesten noen steder, 

langt mindre i bygatene i Oslo.

fra vinteren 1946 

To pene kjekke gutter klare 

for å utforske gatene i Oslo 

med rattkjelke. 

Tante Torine levde til hun 

var nesten 100 år, men den 

historien husket hun meget 

godt og fortalte at hun ble 

meget forskrekket da vi to 

smågutta stod utenfor døra 

hennes og smilte. 

Når to «unge gutter» omkring 

70 år treffes og mimrer tilbake 

til barndommen, ble det 

mange kaffekopper og tida 

gikk fort. 

Det ble flere kopper kaffe og mange gamle minner som dukket opp 

etter 32 år uten kontakt. 

Lykke og alderdom Side 35

Hjerte-karsykdom 

– forskjell på 

kvinner og menn 

Tekst: Bjørg Lundby 

Spesialist i allmennmedisin 

Side 36 Helse 

Hjerteinfarktdiagnosen har tidligere ofte blitt 

forsinket eller oversett hos kvinner fordi symptomene 

er mer varierte og uspesifikke enn hos 

menn. 

Hjerte-karsykdom er den hyppigste dødsårsaken i Norge, 

hyppigere enn årsak til død av alle kreftsykdommer til 

sammen. Sykdommer i hjertets årer (hjerteinfarkt og/eller 

angina pectoris) er det vanligste, etterfulgt av hjerneslag 

som en god nummer to. Andre sykdommer kan være hjerterytmeforstyrrelser, 

medfødt hjertemuskelsykdom m.m. 

Dødeligheten av hjerte-karsykdom har gått ned de siste 

30-40 årene, først og fremst fordi forekomsten av hjerteinfarkt 

er redusert, sannsynligvis p.g.a. økt fokus på å 

redusere risikofaktorer og p.g.a. bedrede diagnostiske 

muligheter og behandlingstilbud. Forekomsten av hjertekarsykdommer 

øker med alderen, og med en stadig eldre 

befolkning kan dette bildet kanskje endre seg igjen 

Risikofaktorer for hjerte-karsykdom er høyt blodtrykk, 

røyking, høye kolesterolverdier, overvekt, lite fysisk aktivitet 

og sukkersyke (diabetes). Diabetes øker risikoen mer hos 

kvinner enn hos menn. 

De fleste vet at hjerteinfarkt er en farlig sykdom med høy 

dødelighet. Mange kjenner også de vanligste, klassiske 

symptomene: Sterke, klemmende, trykkende eller snørende 

brystsmerter midt i brystet – kanskje med utstråling til hals, 

kjeve, armer eller mage – som varer mer enn noen sekunder. 

Videre kan pasienten være kvalm, kaldsvettende og 

ha tung pust, være medtatt, urolig, nesten besvime. 

Men unntak finnes, noen får infarkt uten at det er smerter, 

såkalt stumt infarkt. Da er det de andre symptomene som 

må føre til legekontakt og videre undersøkelse. 

Hjerteinfarkt er hyppigere hos menn enn hos kvinner, 

spesielt i de yngre aldersgrupper (før 65 års alder), mens 

kjønnsulikheten blir mindre med økende alder. 

Hos kvinner har hjerteinfarktdiagnosen tidligere ofte blitt 

forsinket eller oversett fordi symptomene er mer varierte og 

uspesifikke enn hos menn. Kvinner får ofte mer atypiske 

smerter som verk i rygg, nakke, kjeve, armer eller øverst i 

magen. De kan også være tungpustne og kaldsvettende, 

med svimmelhet og slitenhet og fordøyelsesplager. Muligens 

er smerteterskelen noe høyere hos kvinner enn hos 

menn 

I tiden før infarktet kan kvinnene ha varselsymptomer som 

slitenhet, søvnproblemer, fordøyelsesvansker og tung pust. 

Hos kvinner vil ofte de vanlige rutineundersøkelsene inkludert 

blodprøver, være mer usikre enn hos menn. 

Hjerteinfarkt skyldes forstoppelse av en eller flere av hjertets 

blodårer. Som regel er det en liten blodpropp som setter 

seg fast p.g.a. forkalkede årer slik at årene er trange 

og blodgjennomstrømningen en vesentlig redusert. Noen 

ganger kan forkalkningen gjøre at åren blir helt tett. Det 

hjertevevet som skulle hatt blod fra den/de tette årene vil dø 

og hjertet vil ha en dårligere pumpefunksjon enn tidligere. 

Mange vil reagere når årene i hjertet holder på å tette seg 

til, ved at de kjenner smerter, klemming, tranghet i halsen, 

ubehag ved fysiske anstrengelser som f.eks. vanlig trim eller 

trappegang som de har vært vant til. 

Da er det viktig å bli undersøkt med EKG (elektrokardiografi), 

arbeidsEKG eller andre nyere metoder, og med 

blodprøver, og ved sterk mistanke om hjertesykdom med 

kontrast i hjertets årer (angiografi). Hvis man finner trange 

årer ved angiografi, kan man sette inn et lite ”rør” (stent) som 

holder åren åpen og forhindrer infarkt.

“ 

Alle med sterke, uforklarlige 

brystsmerter skal snarest 

legges inn i sykehus. Det kan 

være hjertesykdom, men det 

kan også være en rekke andre 

alvorlige sykdommer som trenger 

behandling. 

Hvis man har vært så uheldig å ha fått et infarkt, vil det 

kunne utvikle seg hjertesvikt, dvs. at hjertets pumpefunksjon 

blir dårligere. Pasienten kan bli tungpusten og få hovne 

ben. Det er viktig med legekontakt slik at tilstanden behandles 

best mulig med medikamenter for å hindre redusert 

livskvalitet. 

Hjerterytmeforstyrrelser med besvimelsestendens eller sterk 

hjertebank er det også viktig å behandle. Ikke vent for lenge 

med å oppsøke lege! 

Sex for eldre 

I Tyskland blir bordeller spesielt tilrettelagt for eldre. 

I Charlottenburg-distriktet utenfor den tyske hovedstaden 

Berlin har flere bordeller den siste tiden blitt 

tilrettelagt for kunder som har passert pensjonsalderen. 

Ombyggingen av bordellene er et grep for å 

imøtekomme den stadig voksende gruppen av eldre 

tyskere. Ideen er på samme tid lansert som et profesjonelt 

alternativ for å imøtekomme den dramatiske 

økningen av seksuelle tjenester som tilbys av amatører, 

ikke minst på internett. 

I følge den tyske avisen ”Tagespiegel” har personalet 

fått spesialopplæring for å ta imot eldre og uføre 

kunder. 

Bordellvirksomhet er lovlig virksomhet i Tyskland og 

bransjen sysselsetter ca 150 000 offisielt registrerte 

prostituerte. Alle registrerte betaler skatt og har tilsvarende 

rettigheter til velferdsgoder som andre arbeidstagere. 

Seniorsaken minner om at kjøp av seksuelle tjenester 

er forbudt etter norsk lov, også om kjøpet skjer i 

utlandet. 

Spesialist i allmennmedisin Bjørg Lundby vet mye om 

kvinner og hjerte-karsykdom. 

Prostata-PET endelig i Norge 

I Norge er prostatakreft den hyppigste kreftformen hos menn. 

Som første og eneste sykehus i Norge har Aleris Helse i Oslo 

fått installert en PET/CT-skan for prostatakreft. Norge er et av 

de siste landene i Europa som tar i bruk denne diagnostiske 

metoden for utredning av prostatapasienter. 

– Både pasienter og fagfolk har i flere år undret seg hvorfor 

PET/CT-skan for prostatakreftpasienter ikke har eksistert i 

Norge. Vi er stolte over å være de første som kan tilby dette 

til norske pasienter, og over å ha fått dette tilbudet på plass 

så fort, sier administrerende direktør i Aleris Helse, Grethe 

Aasved. 

Forsinkelser i diagnostikk på ulike nivåer er blitt trukket frem 

av Statens Helsetilsyn som den aller viktigste risikofaktoren i 

norsk kreftbehandling i en rapport i fjor, og kreftbehandling 

er også et særskilt satsingsområde i 2011 for de regionale 

helseforetakene. 

http://www.aleris.no/no/Norge/Sykehus-og-medisinskesentre/PET-CT/prostatakreft/ 

http://www.prostatakreft.no/ 

FRYSER DU ER DU KALD 

DET ER HJELP Å FÅ! 

Se våre produkter på 

www.kaorehab.no 

Telefon 

E-mail 

970 11 155 

kaorehab@online.no 

Helse Side 37

Helsekontroll av seniorer på Volvat 

Volvat har med stor suksess utført helsekontroller i 25 år. 

I takt med økende levealder øker også våre krav og forventninger 

til høy livskvalitet. Volvat har tatt konsekvensen 

av dette og tilbyr ”Helsekontroll Senior”, som innebærer 

en svært grundig undersøkelse av forhold som er viktige 

å kontrollere i den aktuelle alder. Undersøkelsen omfatter 

Hjerte – Hørsel – Lunger – Mage – Blodtrykk/blodsirkulasjon 

– Balanse – Syn – Ledd/føtter – Spesifikke blodprøver 

– Gjennomgang og vurdering av medisinbruk. I tillegg 

vil fysioterapeuten foreta en undersøkelse av muskel- og 

skjelettsystemet og gi individuelle råd om øvelser for å ivareta 

styrke og bevegelighet best mulig. Hele undersøkelsen har 

en varighet av ca 2 timer. 

Dersom man ønsker det, er det mulig å ha med en pårørende 

(f.eks. ektefelle, datter, sønn) til Helsekontroll Senior. 

Medlemspris kr 2926,- / Ordinær pris kr 3900,-. 

Sertif ikat og alder 

Seniorsaken har fått mange henvendelser fra seniorer som 

mener at kriteriene for å få beholde sertifikatet er for strenge. 

Professor Thomas Bøhmer har denne kommentaren: 

”Sertifikat for eldre er et problem i forhold til reduksjon 

av syn, hørsel, demens, slag, sukkersyke, hjerteinfarkt, 

forkammerflimmer, besvimelse osv. Å kjøre bil er en rettighet, 

men utgjør også en mulig fare for en selv og andre. Tap 

av sertifikat er en kilde til sosial isolasjon og oppleves som 

et overgrep av mange. Et moment er at den enkelte bør ta 

mulig tap av sertifikat i betraktning ved valg av bolig i eldre 

år, slik at man ikke vil være avhengig av bilbruk. 

Bedømmelsen av om man er skikket er såpass streng at 

hvis man trenger briller med styrke 0,5 for avstand, vil synet 

ikke vare godt nok for sertifikat. Det er vel mulig at hvis 

man ikke leser selv de større bokstaver på synstavlen med 

korreksjon, er det grunn til at man ikke skal ha sertifikat. 

Det er ikke den enkelte lege som treffer beslutningen, men 

fylkeslegen, som også er ankeinstans. Veidirektoratet har 

hatt nye retningslinjer ute på høring. De nye retningslinjene 

vil muligens bli enda strengere enn dagens.” 

Mammografi på egen regning etter 70 år 

Seniorsaken har blitt kontaktet av seniorinaer som protesterer 

mot at mammografi ikke lenger betales av trygden etter 

70 år. Da må man ut i det private markedet og betale opp 

mot kroner 1000. Urettferdig – mener mange. 

Fysisk aktivitet er godt for deg! 

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har en positiv 

innvirkning på vår helse. 

Bl.a. viser det seg at fysisk aktive har 30% reduksjon i risiko 

for å få ikke-smittsomme kroniske sykdommer (kardiovaskulære 

sykdommer, slag, type 2 diabetes, kreft og overvekt) 

sammenlignet med inaktive. Forskning viser videre at virkningen 

på psykiske og sosiale funksjoner er minst like viktig. 

Således vil de fysisk aktive kunne ha et kvalitetsmessig bedre 

liv uavhengig av hjelp i lengre tid. 

Antallet eldre vil stige kraftig de kommende årene noe som 

bl.a. vil føre til et økt press på behandlingsapparatet. Allerede 

i dag brukes mer enn 50% av budsjettet på de eldre. 

Undersøkelser viser at det er færre enn 10% av de eldre 

som tilfredsstiller Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk 

aktivitet. Dessuten ser vi at dagliglivets aktiviteter har sunket 

dramatisk. 

Uttalelser man ofte hører i fra eldre er: ”Jeg er da for gammel 

til å begynne å trene – jeg kunne godt ha tenkt meg det, men 

vet ikke hvorledes jeg skal begynne – jeg er redd for å skade 

meg – jeg har ingen å trene sammen med, m.v. ”. 

”Følgene av fysisk inaktivitet, eller rettere sagt av utpreget 

sedat livsførsel, omfatter fysiologiske forandringer av så dyptgående 

negativ karakter at det berettiger til bruk av betegnelsen 

mangelsykdom” (Professor Sigmund B. Strømme). 

Det er aldri for sent å begynne med fysisk aktivitet og jo eldre 

man er og dårligere form man er i, desto større er og raskere 

merker man gevinstene. Eldre er normalt like trenbare som 

yngre og de samme treningsprinsipper kan legges til grunn 

ved tilrettelegging av fysisk aktivitet. 

Nye helseprodukter 

Seniormagasinet mottar stadig pressemeldinger med informasjon om nye helseprodukter 

og kostholdstilskudd. Her er noen av dem: 

Side 38 Hjerte-karsykdom 

Nytt unikt kosttilskudd for optimal benstyrke 

Nordmenn bør styrke skjelettet, Vitamin K2 er nøkkelen. Nå 

kan nordmenn få vitaminet K2 samt de andre vitaminene og 

mineralene som er viktige for skjelettet via SterK2, et nytt 

kosttilskudd med naturlige ingredienser. Vitamin K2 hjelper 

kroppen å frakte kalsium ut av blodårene og hele veien 

til skjelettet der det gjør maksimal nytte. Uten tilstrekkelig 

vitamin K2 vil noe av kalsiumet bli liggende igjen i årene 

våre. ”Flere studier viser hvor viktig naturlig vitamin K2 er for 

benhelse og mange forskere mener at et høyt inntak av vitamin 

K2 er forbundet med sterkere skjelett og lavere risiko 

for benbrudd,” hevder ernæringsfysiolog Merete Askim i 

Biotek-selskapet NattoPharma. 

VitoMaris økovennlig omega 3 

VitoMaris økovennlig omega 3 er en naturlig olje av høy 

kvalitet, den kommer fra en ny økovennlig kilde, Calamaris. 

Kapslene inneholder den anbefalte dagsdosen omega 3, 

men enda viktigere – i tillegg får du ekstra mye DHA – den 

helt essensielle fettsyren. I kapslene finner du også vitamin 

A og E som er sterke antioksidanter samt vitamin D, disse 

er viktige for hud, muskler og immunforsvar. VitoMaris Økovennlig 

omega 3 er et norskutviklet produkt. Oljen er 100 % 

naturlig, ren og sporbar. For ytterligere informasjon kontakt 

Markedssjef Ann-Christin J. Bakke på mail: ann-christin@ 

sanapharma.no, mobil: 926 34 602. www.vitomega.no.

Senior-SATS_Layout 1 1 03.11.11 11.25 Side 1 

1 


pensjonsøkonomien Hjerte-karsykdom Side 39

Rygge Seniorbo vant 

kampen om drømmebolig! 

En gruppe offiserer i Luftforsvaret på Rygge hadde en drøm. De ville bygge 

seniorboliger for folk i bygda og for sin familie, der de kunne leve livet ut, og unngå 

offentlige sykehjem. Det ble en kamp mot kommunepolitikere som ikke ønsket privat 

initiativ eller ”utidige” omreguleringer i kommuneplanen. 

Tekst: Dag Bredal. 

Foto: Tore Henning Larsen 


Seniorboliger 

– Vi var nær ved å gi opp, forteller, kaptein 

Leif Svarstad: (76) og oberst Hans 

Magnus Lie (67), begge med bakgrunn 

i Luftforsvaret på Rygge. Men vi så 

betydningen av prosjektet og kjempet 

det igjennom, sammen med et effektivt 

styre! 

Nå er seieren et faktum. Bygningen 

på 26 leiligheter er nær fullførelse og 

innflyttingen begynner 16. desember i 

år. Tre helter bidro til det gode sluttresultatet: 

Tidligere sykepleier Unn Fossdal 

som solgte den 16 mål store tomten for 

særdeles rimelige 3,1 million kroner på 

betingelse av at den skal brukes til ”seniorformål”, 

Fremskrittspartipolitikeren 

Frode Klemp, som klarte å lose saken 

igjennom i kommunen og Leif Svarstads 

kone Marie, som satte mot i sin mann 

og fikk ham til å kjempe saken igjennom, 

inntil et styre ble etablert. 

Militær strategi 

Ideen om private seniorboliger ble 

lansert av kaptein Leif Svarstad i 2002. 

Den gang var det stasjonert 8-900 

mann på Rygge. De fleste hadde 

bodd i Forsvarets boliger rundt om i 

landet og ønsket seg et sted å lande 

på sine eldre dager. Leif, en økonom 

og en ingeniør dro til Danmark for å se 

på seniorboliger. Fulle av entusiasme 

over det de hadde lært, presenterte 

gruppen et gjennomtenkt konsept for 

kommunen. 

Svaret var negativt. ”Dette er et privat 

initiativ uten interesse for kommunen!”, 

lød svaret. Initiativtagerne var nær 

ved å gi opp, men Leifs kone sa: ”Ikke 

gi opp, jeg hjelper deg til et styre blir 

etablert!” 

Sekretær Synnøve Tøien hadde klart å 

skaffe tomt, takket være Unn Fossdal. 

Kommunen ville imidlertid ikke omregulere 

eiendommen til boligformål. 

Rygge er en landbrukskommune, og 

i tillegg ideologisk immun mot private 

initiativ – inntil Frode Klemp skar igjennom. 

Da var tiden inne til å stifte Rygge 

Senior bo. 

Halvparten av interessentene er militære, 

resten sivilister som har strømmet 

til fanene. Rygge Seniorbo har et 

styre på 6 personer. Av de 200 som 

meldte seg til den første sesjonen, ble 

90 medlemmer innrullert. Medlemmene 

ble innkalt til et fellesmøte der de fikk i 

oppdrag å tegne og fortelle hva slags 

boliger de ønsket seg. Slik ble alle 

delaktige i utformningen av prosjektet. 

Rygge Seniorbo 

Selskapet hadde en tomt. Det trengte 

en entreprenør. I Vansjø Boligbyggelag 

fant man de en interessent som delte 

drømmen. Praktisk utførelse ble overlatt 

til Skanska. Prosjektledelsen ligger 

hos VBBL og styret i Rygge Seniorbo i 

fellesskap. Mye av arbeidet er utført av 

styremedlemmene som gratis dugnad. 

Spaden ble satt i jorden i august 2010. 

De første leilighetene står klare 16. 

desember i år. 

Spesielle for boligene i Rygge Seniorbo 

er at utformningen av leilighetene er 

gjort i nært samarbeid med ergoterapeut. 

Alt er tenkt funksjonelt, slik at 

man skal kunne bli både gammel og 

skrøpelig uten å måtte flytte. Leilighetene 

er tilrettelagt for rullestol. Heisene

Oberst Hans Magnus Lie (67) og Kaptein Leif Svarstad (76) fra Luftforsvaret har vunnet de første slagene! 

er store nok til å frakte både båre og kiste. Alle leilighetene 

har vannbåren varme og balansert utskifting av luft i tillegg 

til sprinkleranlegg. Rygge Seniorbo kan også skryte av at 

bygningene er jordskjelvsikret! Leilighetene har et elektrisk 

anlegg som automatisk slår av lyset når man legger seg og 

det er tidsbrytere på kjøkkenet. 

Hovedinngangen fører inn til store og luftige fellesarealer 

med sittegrupper, en kjøkkenavdeling og handikapp-toalett. 

I tilknytning til fellesarealene, er det også en utleieleilighet 

der man kan ta imot gjester. I kjelleren er det et felles garasjeanlegg. 

Et velfungerende fellesskap 

– Målet er å etablere et velfungerende bofellesskap, som gir 

trygghet og livskvalitet, forteller Leif Svarstad. Et godt sosialt 

liv vil bidra til at vi lever lykkelig i fem år ekstra. Et skår i 

gleden er at Leifs kone, Marie ikke får flytte inn. Hun har 

mistet helsen etter feilbehandling på sykehus og sykehjem. 

Hun var likevel kanskje den viktigste pådriveren i prosjektet 

og gleder seg med de andre 40 som snart kan ta seniorboligene 

i bruk. 

For å kjøpe seg inn i Rygge Seniorbo må man være 55 år 

+. Det stilles krav om at man er selvhjulpen når man flytter 

inn. Selskapet har ikke inngått noen avtale med vaktmester, 

men har kontakt med et privat omsorgsfirma som kan stille 

opp ved behov. 

Takket være billig tomt og mye dugnad i planlegging og 

byggefasen, er prisen på leilighetene ikke avskrekkende. 

Leiligheter på 80 kvm koster 2 450 000 kroner, og 95 kvm 

2 900 000 kroner. Månedlige fellesutgifter er 2 500 pr leilighet, 

vannbåren varme inkludert. 

Boligene ligger sentralt 5 minutter fra Rygge flyplass og 

med 2 minutters kjøring til E6. Buss til Oslo og Moss stopper 

rett utenfor. 

Ambisjonene vokser 

Tomten åpner for større ambisjoner. Hvis kommunen ikke 

nedlegger veto, er det meningen å starte et nytt byggetrinn 

der man også vil inkludere boliger for yngre mennesker. 

Deretter drømmer man om et privat omsorgshjem. Et 

kommunalt sykehjem er det også plass til. I tillegg vurderer 

Rygge Seniorbo å starte utbygging på en ny tomt på Ekholt. 

Luftforsvaret er definitivt på offensiven! 

Kreftforeningen søker 

FRIVILLIGE 

JURISTER 

Kan du tenke deg å dele din kompetanse 

med personer i en vanskelig livssituasjon 

Kreftforeningen tilbyr gratis juridisk rådgivning til 

kreftpasienter og pårørende. For å nå flere, søker vi 

etter jurister som ønsker å gjøre en frivillig innsats 

noen timer i måneden på dagtid. Tilbudet er 

lokali sert på Varde senteret ved Radium hospitalet. 

Har du lyst til å gjøre noe for kreftsaken 

Ta kontakt med Ingrid Renolen, 

tlf. 07877 eller send e-post til: 

rettshjelp@kreftforeningen.no 

www.kreftforeningen.no 

www.vardesenteret.no 

pensjonsøkonomien Seniorboliger Side 41

Pensjonene våre 

Den økonomiske krisen i Europa og USA får i kombinasjon med 

økt eldrebefolkning konsekvenser for pensjoner og sosiale ytelser. I 

Europa er velferden på rask avvikling i flere land. Selv Norge berøres. 

Tekst: Dag Bredal 

Side 42 Økonomi 

Dårlige tider rammer 

pensjonene… 

Problemene er størst i offentlig sektor 

der det er lovfestet at pensjonene skal 

tilsvare 66% av sluttlønn. Dermed blir 

regningen for arbeidsgiver større, jo 

høyere lønnen er. Lave renter og dårlig 

børsavkastning forsterker problemet. 

Når avkastningen er lav for pensjonsfondene, 

må det spares mer for å 

finansiere fremtidens pensjoner. Dette 

blir en betydelig belastning for offentlige 

budsjetter. Politikerne vil bli tvunget til å 

krympe budsjettene til alle slags gode 

forhold, for å kunne finansiere lovbestemte 

pensjoner. 

Livselskapene står overfor lignende 

problemer. I det norske systemet er de 

pålagt å garantere en viss avkastning 

på kundens midler hvert år. Opprinnelig 

var dette 3%, renten er nå senket til 

2,5% på ny opptjening. I den verden 

vi lever i kan selv en så lav avkastning 

være vanskelig nok. Flere økonomer er 

bekymret for livselskapenes soliditet. 

Bedriftenes tjenestepensjoner står 

også i fare. De fleste bedrifter ønsker 

nå å stanse alle pensjonsordninger 

som garanterer et gitt sluttresultat. 

I stedet tilbyr de innskuddspensjon. 

Arbeidsgiver setter av en del av lønnen 

til pensjons hvert år, men tar ikke 

ansvaret for forvaltningen og slett ikke 

for størrelsen på den endelige pensjonen. 

Børsfall og lave renter blir pensjonistenes 

problem. Nedgangstidene 

vil med andre ord også merkes på 

størrelsen av norske pensjoner, samt 

sosiale ytelser. 

…det gjør også 

levealderjusteringen 

Ettersom den norske befolkningen 

eldres, har staten kommet til at den 

ikke har råd til å opprettholde folketrygdens 

pensjonsnivå. Pensjonene 

må reduseres og levealdersjustering er 

svaret. Levealderjustering betyr at den 

pensjonen du er blitt lovet i kraft av tidligere 

regler, nå skal fordeles på flere år. 

Stikkordet er ”kostnadsnøytralitet”. 

Myndighetene regner ut hvor lang levetid 

hvert årskull statistisk sett har igjen. 

Ved økt sannsynlig levealder etter 2010 

må folk enten klare seg med lavere 

pensjoner, eller arbeide lenger for å 

oppnå samme pensjon. 

Du kan nå ta ut pensjon fra fylte 62 år 

og i prinsippet tjene pensjonspoeng 

frem til fylte 75 år. Men jo tidligere du 

tar ut pensjon, desto lavere blir den 

fordi ”beholdningen” skal fordeles over 

flere år. 

For 1948-kullet lå pensjonsalderen reelt 

ikke på 67 år, som du kanskje hadde 

trodd, men på 68 år. For 1953 kullet 

forventes det at de arbeider frem til de 

fyller 69 år, mens 1963-kullet må jobbe 

til de er 70 år. De som er født i 1942 

eller tidligere, blir ikke berørt. Tapet i 

årlig pensjon blir relativt betydelig. Hvis 

du hadde regnet med en pensjon på 

200 000 og er født i 1948 vil du tape 

ca. 10 000 kroner per år om du går av 

som 67-åring. 

Pensjonsreformen og 

uføretrygd 

Et medlem, født i 1945, har vært 

uførepensjonert siden 2005 av medisinske 

årsaker. Han har forutsatt at 

nåværende løpende uførepensjon skal 

gå over til vanlig alderspensjon med 

samme ytelser + vanlig årlig indeksregulering 

ved fylte 67 år! Dette ble 

bekreftet av NAV i 2006 få måneder 

etter at uførepensjonen var innvilget. 

Pensjonsreformen endret dette gjennom 

reglene med levealderjustering. 

Dette vil medføre lavere alderspensjon 

ved fylte 67 år! Medlemmet er av

forståelige grunner bekymret for dette 

og argumenterer med at han ikke sto 

fritt til å velge å bli førtidspensjonert i 

2005! Han spør: Kan et nytt regelverk, 

fastsatt siste år, ha tilbakevirkende kraft 

på denne måten 

Svar: Etter vår vurdering er det vanskelig 

å være enig i at det ble fattet et 

lovvedtak med tilbakevirkende kraft, 

men vi er enige i at heller ikke uførepensjonistene 

har fått noen gunstig 

behandling av regjering og Storting. 

Seniorsaken har arbeidet intenst med å 

få endret forslagene til skatteskjerping 

av pensjonene og unngå underregulering. 

En viss fremgang ble oppnådd 

ved at ”knekkpunktet” ble justert opp 

slik at skatteskjerpelsen rammet færre 

enn Finansdepartementet foreslo i sitt 

høringsnotat. 

Samordning igjen! 

Et medlem skriver: ”Jeg har fått en 

nyss om at pensjonistektepar ikke skal 

samordnes etter 1.1.2011, men dette 

gjelder visst ikke min mann og jeg. Min 

mann har vært pensjonist i mange år, 

først på ufør, og nå som alderspensjonist. 

På grunn av min helsetilstand ble 

jeg uføretrygdet i halv stilling. Nå viser 

det seg at både jeg og min mann har 

fått samordnet grunnpensjonen med 

15% hver. Dette utgjør ca. 1500,- mindre 

pr. måned for oss to. Jeg er født i 

1954 og han er født i 1935, så den nye 

regelen om at vi ikke skal samordnes 

fra 1.1.2011 gjelder altså ikke oss” 

Svar: Samordningen virker slik: Grunnpensjonen 

reduseres med 15 % for 

ektefeller. Det samme gjelder for samboere 

som har bodd sammen mer enn 

de 12 siste 18 månedene før begge 

tar ut pensjon. Hvis den ene ektefellen 

mottar tilleggspensjon som er høyere 

en den andre, blir også denne pensjonen 

samordnet. For den spesifikke 

saken foreslår vi at kontakter NAV Pensjon 

med telefonnummer 55 55 33 34. 

De vil kunne være behjelpelige. 

Fra Innst 3S (2011-2012); 

1.1.1 Pensjonistbeskatning 

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om pensjonistskatten 

i Innst. 3 S (2010–2011) der disse medlemmer fremmer forslag som 

om de hadde blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper 

ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse 

medlemmer følger opp forslagene fra i fjor og foreslår at nedtrappingssatsen 

i trinn 2 reduseres til 3 pst. 

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2011–2012). 

økonomi Side 43

Senior 

Side 44 Økonomi 

Arbeidsledige seniorer mellom 62 og 67 år kan komme i en 

vanskelig situasjon som følge av regelendringer som begrenser 

retten til dagpenger. 

Liv skriver til Seniorsaken: 

”Jeg ble arbeidsledig i juni 2010. Nav 

innvilget dagpenger for 52 uker. Siden 

jeg snart nærmer meg pensjonsalder, 

67 år, spurte jeg saksbehandler om hva 

som kom til å skje når første året var 

omme. Saksbehandleren bekreftet at 

p.g.a. alder ville kunne motta dagpenger 

frem til jeg var 67 år. Jeg har vært 

i jobb i 30 år – delvis deltid, men var 

hjemmeværende de årene barna var 

små. Av disse 30 årene var jeg ansatt 

i Oslo Kommune i 17 år. Av formelle 

grunner tok jeg juni 2011 kontakt med 

NAV for å få fornyet vedtaket. Til min 

store overraskelse fikk jeg beskjed om 

at det kunne jeg bare glemme. Den 

søknaden ble ikke behandlet, denne 

muligheten var fjernet med et pennestrøk. 

Jeg vil kun få dagpenger ut 2011. 

Etter 2012 vil jeg sålede ikke få noe. 

Jeg har da 21 måneder, igjen til alderspensjon. 

Jeg får således kr. 0,- til livsopphold 

i denne perioden. Kan dette 

virkelig være korrekt Selv asylsøkere 

m.m. får dekning av livsopphold, mens 

jeg som har vært i arbeid i 30 år ikke 

får noe.” 

Svar: I følge Folketrygdloven kap 

4. Dagpenger under arbeidsløshet 

§4-17, fremgår det at det til et medlem 

i Folketrygden som er over 64 år 

kan ytes dagpenger uavbrutt frem til 

fylte 67 år, forutsatt at vilkårene for å 

motta dagpenger er til stede. Det er 

imidlertid begrensninger. Et medlem 

som er godskrevet pensjonspoeng for 

minst 3 av de siste 5 årene før søknad 

om dagpenger settes fram, skal ha et 

minste dagpengegrunnlag på 3 ganger 

grunnbeløpet. 

Dagpengegrunnlaget reguleres i 

samsvar med endringer i grunnbeløpet 

som får virkning etter at medlemmet 

har fylt 64 år. Det stilles videre krav 

til minsteinntekt. For å få dagpenger 

må medlemmet i det siste avsluttede 

kalenderåret før det søkes om stønad 

ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som 

minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet 

på søknadstidspunktet, eller b. i 

løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene 

før det søkes om stønad ha 

hatt utbetalt en arbeidsinntekt som 

minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet 

på søknadstidspunktet. Inntekt fra deltakelse 

i arbeidsmarkedstiltak regnes 

ikke med ved vurderingen av om kravet 

til minsteinntekt er oppfylt. 

Svar fra NAV forvaltning: 

Tidligere bestemmelse om at personer 

over 64 år kunne motta dagpenger til 

de er 67 år ble opphevet ved lov av 

17.12.2010 nr. 80, men med virkning 

fra den 01.01.2012 for personer som 

allerede var inne på ordningen. Overgangsordningen 

gjaldt altså ut 2011. 

Vedkommende person hadde allerede 

brukt opp sine 52 uker i 2011. Vi kan 

vanskelig forstå at det i overgangsbestemmelsene 

er rom for å fatte nytt 

vedtak om innvilgelse av dagpenger fra 

2011 for en person som ikke oppfyller 

de ordinære vilkårene for rett til 

dagpenger. 

Senior har spurt 

Arbeidsdepartementet om 

hvordan departementet 

vurderer problemene knyttet 

til dagpenge-regelendringen 

– Arbeidsdepartementet vil følge 

konsekvensene av utfasingen av særreglene 

nøye, og har bedt Arbeids- og 

velferdsetaten rapportere særskilt på 

utviklingen, med særlig fokus på den 

gruppen som ikke kommer over i jobb 

eller ikke har rett til pensjon før fylte 

67 år, sier statssekretær Gina Lund i 

Arbeidsdepartementet. 

– Gjennom den nye alderspensjonen 

og den seniorpolitiske innsatsen legger 

regjeringen til rette for at flere skal 

arbeide lenger. Reell pensjoneringsalder 

har vært økende de siste årene, 

og parallelt har arbeidsgivers generelle 

holdning til eldre arbeidstakere utviklet 

seg positivt, sier statssekretær Gina 

Lund. 

Hvor mange arbeidsledige 

finnes i aldersgruppen 62-67 

år 

– Ved utgangen av mars 2011 var det 

registrert 3 176 helt arbeidsledige og 

1 365 delvis arbeidsledige i alderen 

62-67 år. Av disse var det totalt 2 978 

arbeidssøkere i denne aldersgruppen 

som mottok dagpenger under arbeidsløshet. 

Hvor mange av disse passerer 

årlig ordinær 2-årsperiode på 

dagpenger 

•-Ifølge beholdningstall pr. 31. mars 

2011 var det om lag 690 ledige dagpengemottakere 

mellom 64 og 67 år 

som hadde mottatt stønad i over to 

år. Dette vil være både helt ledige og 

delvis ledige. 

Har AD statistikk/anslag for 

hvor stor del av dem som går 

ut dagpengeperioden som 

ikke har muligheten til å gå 

over på alderspensjon pga 

manglende opptjening 

•-AD har ikke statistikk for dette. 

Ikke sykepenger etter fylte 70 

år 

Erik skriver til Seniorsaken: 

”En ansatt som har fylt 70 år har ikke 

krav på sykepenger, heller ikke fra 

arbeidsgiver. Dette gjelder selv om 

vedkommende mister pensjonsgivende 

inntekt som følge av sykdom, 

og uavhengig av om den ansatte tar ut 

alderspensjon. 

Vi føler diskriminering ved ikke å ha 

samme rettigheter til lønn ved sykdom

økonomi 

eller skade som arbeidstakere under 

67 år. Vi betaler og har samme skattetrekk 

som tidligere, men det burde vært 

redusert når samfunnets gjenytelser er 

redusert.” 

Svar: Myndighetene knytter nå ikke 

lenger retten til sykepenger an til om 

vedkommende har tatt ut alderspensjon. 

Alle medlemmer av folketrygden 

mellom 62 og 70 år rett til sykepenger 

etter de regler som er nedfelt i kapittel 

8 i folketrygdloven, uavhengig om 

man har tatt ut alderspensjon eller ikke. 

Det er imidlertid visse begrensninger i 

denne retten for aldergruppen 67 til 70 

år idet man her viderefører kravet om at 

inntektsgrunnlaget må være minst 2 G 

for å få sykepenger i tillegg til alderspensjon 

og at tiden for sykepenger 

er begrenset til inntil 60 dager. Videre 

fremgår det av loven at det ikke ytes 

syketrygd dersom man mottar ugradert 

avtalefestet pensjon. Ugradert pensjon 

vil si at den ikke er satt ned på grunnlag 

av arbeidsinntekt eller reduksjon i 

arbeidstid. 1 I følge proposisjonen 2 er 

ny AFP i privat sektor, avtalt i forbindelse 

med lønnsoppgjøre t for 2008, 3 

nært knytt til fleksibel alderspensjon, og 

det fremgår da også av bestemmelsen 

at medlemmer med avtalefestet pensjon 

etter ny ordning, har samme rett til 

sykepenger som i § 8-51. 

Avklaring om pensjonistskatt 

John skriver til Seniorsaken: 

”Henvender meg til dere i håp om 

å få noe avklaring omkring et par 

skattespørsmål for pensjonister, 

som jeg ikke får svar på hverken 

fra Skatt Øst i Sandvika eller fra 

Finansdepartementet. 

1) Overgangsbestemmelser ble vedtatt 

17. februar i år. Selve ordningen er 

beskrevet, men hvem er det som skal 

følge opp og evt. avgjøre hvem som blir 

omfattet av disse bestemmelsene. Og 

1 Fra Norsk lovkommentar 

2 Prop. 16 L (2010-2011) 

3 Fulgt opp i Prop. L nr.17 (2009-2010) 

vil dette da være bestemmelser som 

først skal tas i bruk under skatteberegningen 

det påfølgende året, mens 

pensjonisten selv må slite med sine 

regninger og urimelig høyt skattetrekk i 

året som går 

2) Mye handler for tiden om Samhandlingsreformen, 

men hva innebærer 

Samordningsreformen i praksis for 

ektepar der begge etterhvert blir pensjonister 

Jeg har også stilt spørsmålet 

til Finansdepartementet. Med svar at 

det hadde ikke kapasitet til å svare på 

dette. Eksempelet jeg da brukte var at 

en ektefelle var pensjonist med pensjon 

på 350 000 kroner og at den andre ble 

pensjonist med minstepensjon. Får de 

begge eller den ene redusert sin pensjon 

Svar: Første spørsmål gjelder de 

overgangsreglene som ble fastsatt ved 

forskrift av 23. februar 2011 og som 

omfatter to grupper av pensjonister: 

Den ene gjelder skattytere som har 

krav på skattefradrag for pensjonsinntekt, 

har negativ formue (for eksempel 

stor gjeld) og som for 2010 fikk skatten 

beregning etter den tidligere skattebegrensningsregelen. 

Den andre 

gruppen er ektepar hvor bare den ene 

har krav på skattebegrensning eller 

skattefradrag for pensjonsinntekt, og 

som for 2010 fikk skatten beregnet 

etter reglene om skattebegrensning. – 

Finansdepartementet har om gjennomføringen 

av disse overgangsreglene 

uttalt at Skatteetaten vil sende brev til 

de som omfattes, men at de aktuelle 

pensjonistene som mener at de betaler 

for meget i forskuddstrekk/forskuddsskatt, 

selv må ta saken opp med skattekontoret 

og be om nytt skattekort. 

Spørsmål 2 forstår jeg ikke helt. ”Samhandlingsreformen” 

gjelder helsesektoren, 

og hovedformålet er å søke 

kostnadsveksten der dempet. Den skal 

sikre at flere eldre skal få bedre tjeneste 

i kommunen. Finansieringsansvaret 

skal flyttes fra staten til kommunene. 

Det er forutsatt at reformen først skal 

tre i kraft i 2012. Jeg er ikke kjent med 

at denne reformen skal ha noen direkte 

virkning på pensjonsutbetalingene. En 

alderspensjonist med brutto pensjon 

på kr 350.000 kroner (kr 29.167,- per 

måned), vil med virkning fra 1. mai i år 

får pensjonen økt med 3,94 pst. til kr 

30.316,- per måned, etter mine beregninger. 

Minstepensjonen blir fra 1. mai 

økt til kr 13.136,- per måned. 

FAKTA: 

I forbindelse med statsbudsjettet for 2011 ble det vedtatt at særreglene for 

dagpengemottagere over 64 år skulle avvikles fra 2011, med en overgangsordning 

for dagpengemottakere som allerede var berørt av særreglene. 

Overgangsordningen ble foreslått av regjeringen for ”å sikre forutsigbarhet 

for de berørte”. En avvikling av særreglene innebærer at dagpengeregelverket 

for eldre blir likt det som gjelder for andre dagpengemottakere, dvs. en 

dagpengeperiode på inntil to år. 

Fra 1. januar 2011 kan alderspensjon fra folketrygden tas ut allerede fra 62 

år, forutsatt at årlig pensjon fra 67 år tilsvarer minst minste pensjonsnivå. 

Årlig alderspensjon øker jo senere den tas ut. Å heve dagpenger etter særregelen, 

vil føre til at man kan ta ut alderspensjon på et senere tidspunkt 

med et vesentlig høyere nivå. Svært mange som har fylt 64 år og har mottatt 

dagpenger i to år, vil ha mulighet til å ta ut alderspensjon fra folketrygden, 

i motsetning til yngre personer i samme situasjon. 

økonomi Side 45

O Jul med 

Alt du trenger 

Tekst: Dag Bredal 

Dagens julefeiring i Norge inkluderer trekk fra den kristne 

kristenmessen, den romerske saturnaliafesten og den norrøne 

julen – samt den jødiske lysfesten hanukká. 


alt om julen 

Så godt som alle sivilisasjoner har hatt 

en fest eller en rituell markering av 

vintersolverv, tidspunktet da solen snur 

og det igjen går mot lysere tider. Den 

kristne feiringen er sterkt påvirket av 

tidligere hedenske fester. 

Julefeiringens opprinnelse 

Den opprinnelige nordiske feiringen av 

midtvinterdagen heter på norrønt Jol 

eller på gammelengelsk yuletide. Med 

kristningen av Europa fikk feiringen i de 

fleste land et kristent navn. Engelskmennene 

kaller den Christmas eller 

kristmesse. Tyskerne Weinachten eller 

vienatt. Det franske Noêl betyr ganske 

enkelt fødsel. Det samme gjør det 

spanske Navidad. 

Vi forbinder julen med levende lys, festlig 

lag, sammenkomster i familien, tradisjonspreget 

mat, gaver og almisser. 

Vi pynter med juletrær, nisser, engler, 

halmbukker, stjerner og julekrybber. 

Ingenting av dette var fremmed for førkristne 

kulturer. Da Norge ble kristnet, 

ble det lagt vekt på å erobre gamle 

tradisjoner og gi dem nytt innhold. 

I Norden har man drukket jol i uminnelige 

tider. I norrøn tid samlet man seg til 

en midtvinterfest som varte i tre dager. 

Man drakk og spiste godt og ofret til 

gudene for godt år og fred. Juleblotet 

besto av et stort felles måltid der 

hovedretten var innviet kjøtt og hellig 

drikke i form av signet øl. Svinestek sto 

på bordet, grisen var Frøys hellige dyr. 

Fremdeles serveres det svinestek som 

julemat i store deler av Norden. Lutefisk 

og torsk går tilbake til katolsk tid da 

man fastet før de store høytidene og 

ikke kunne spise kjøtt før første juledag. 

Skikken med å sette ut grøt til nissen 

har bakgrunn i tidligere tiders 

ofringer til forfedrene i gravhaugene. 

Geitebukken er et gammelt julesymbol 

som vi finner igjen i skikken med å gå 

julebukk og pynting med halmbukker. 

Antagelig dreier det seg om dyrkning 

av guden Tor, som for over himmelen i 

en stridsvogn trukket av to bukker og 

bragte med seg løftet om fruktbarhet 

og velstand. Her er også grunnen til at 

Julenissen kjører slede med reinsdyr. 

Når vi tenner mange lys i julen, er 

vi påvirket av den jødiske høytiden 

hanukká, som er en lysfest. Den 

firearmete adventlysestaken har et 

jødisk opphav. De sentrale juleskikkene 

med juletre og julenisse, fikk sin form 

på 1800 tallet. Juletreet kommer fra 

Tyskland, der den startet i håndverksslaugene 

på 1500-tallet. 

Alle julefeiringers mor 

Alle julefeiringers mor, er imidlertid 

den romerske saturnalia. Det dreide 

seg om en midtvintersfering til ære for 

Saturn, den yngste av titanene og far 

til de viktigste gudene i romersk og 

gresk mytologi. Festen begynte 17. 

desember og sluttet den 23. desember. 

Romerne feiret også dies natalis Solis 

invicti, dagen for den uovervinnelige 

sols fødsel. Denne dagen falt på den 

25. desember. Da kristendommen ble 

romersk statsreligion var det naturlig at 

man valgte denne dagen for festen til 

ære for Jesu fødsel. 

Poenget var at ingen visste når Jesus 

ble født, men alle visste at den antikke 

verden aldri ville oppgi sin kjæreste feiring. 

Bibelen gir ingen informasjon som 

tyder på at Jesus ble født midtvinters. 

Historien om hyrdene på marken tyder 

tvert imot at det skjedde på vårparten, 

under lammesesongen. Referansen til 

det romerske manntallet, kunne vært et 

spor – om noe slikt hadde funnet sted. 

Det er imidlertid ikke tilfelle. Følgelig 

var natten til 25. desember den ideelle 

dato. Den gresk-ortodokse kirken feirer 

riktignok 6. januar, det er ikke fordi de 

mener Jesus ble født en annen dag, 

men fordi de følger den julianske kalenderen 

som har hatt flere skuddår og 

derfor ligger 13 datoer bak vår kalender. 

Feiringen av saturnalia hadde mange av 

de samme elementene som vår julefeiring. 

Man deltok i en seremoni i templet

din glede! 

å vite om julen 

og det ble arrangert opptog og festligheter. 

Feiringen hadde både en offentlig 

og en privat side. Folk hadde fri fra 

arbeidet og skolene hadde månedslov. 

Feiringen medførte hektiske forberedelser. 

Man lagde mat, kjøpte presanger, 

vasket og pyntet. Feiringen hadde også 

en sosial side. Under festuken skulle 

ikke herskapet bære toga, den formelle 

påkledningen, men mer uformelle og 

fargesterke plagg. Alle, fattige, rike, 

frie og slaver, bar en spesiell hatt, kalt 

pileus, bedre kjent som frygisk lue eller 

frihetsluen – det er den samme som ble 

brukt av de revolusjonære under den 

franske revolusjonen – og en åpenbar 

inspirasjon for nisseluen. Poenget med 

luen var at alle var likeverdige. Under 

saturnalia skulle tjenere og slaver oppvartes 

av herskapet og hadde anledning 

til å refse dem. Skikken smittet 

over på den kristne julefeiringen, der 

husbonden og husfruen julaften skulle 

gi mat til husmenn og fattige og nye 

klær til tjenestefolkene. 

For øvrig forløp feiringen med mat og 

drikke, besøk hos venner og utveksling 

av gaver. Folk hilste hverandre med Lo, 

Saturnalia, som hadde omtrent samme 

betydning som God Jul! 

Den gang som i dag var det en alminnelig 

bekymring hva man skulle gi, til 

hvem og hvor kostbart det skulle være. 

Mange ergret seg dessuten over verdsliggjøringen 

av den religiøse høytiden, 

pengeforbruket og eksessene i mat og 

drikke. Keisernes forsøk å begrense 

feiringen til tre dager. De lyktes ikke. De 

romerske borgerne ville feire en hel uke! 

pensjonsøkonomien alt om julen Side 47

Reiseglede: 

Lyspunkter i mørke 

Tekst: Merethe Kvikne 

Side 48 Reiseglede 

Førjul i Tyskland: Salgsboder omkranser 

det digre juletreet på Roncalliplatz i 

Køln, den mektige domen troner som 

en kulisse over det hele. På Alter Mart, 

ved rådhuset, fins det enda et populært 

julemarked. Her er det kunsthåndverk 

og gaveidéer i romantiske omgivelser, 

omkranset av bindingsverkshus. Ved 

Rhinpromenaden finner du Europas 

største flytende julemarked: Schiffsweihnachtsmarkt. 

Ombord på «MS 

Wappen von Köln» venter over 40 

spennende salgsboder og en fantastisk 

utsikt mot Kölnerdomen og gamlebyen. 

Hamburg er i vinden, Tysklands nest 

største by har mange julemarkeder. På 

det historiske foran rådhuset er det et 

rikt utvalg kunsthåndverk, tradisjonell 

tysk julebakst og såvel glühwein som 

andre varmende, juleduftende drikker. 

Langs den velkjente shoppinggaten 

Mönchenbergstrasse er det julepynt og 

godsaker så langt øyet kan se. Eventyrskipene 

på Binnenalster, som ligger 

fortøyd ved Jungfernstieg, lokker med 

spennende fristelser for hele familien. 

Julemarked med mer internasjonalt 

preg oppleves i den multikulturelle 

bydelen Altona. 

Bremen er alltid et besøk verd, her 

får du i pose og sekk: Julestemning 

i historiske omgivelser i den gamle 

bykjernen rundt rådhuset – og i maritim 

atmosfære langs den populære 

Schlachte-promenaden ved bredden 

av Weser. 

Rostock kan skryte av å være arena 

for Nord-Tysklands største julemarked. 

Såvel tyske som baltiske, svenske og 

finske tradisjoner setter sitt preg på 

salgsbodene i den historiske gamlebyen. 

På et eget middelaldermarked blir 

du kjent med handel og håndverk fra 

denne epoken. Julenissen kommer på 

besøk hver dag. 

Frankfurt frister med 240 salgsboder 

konsentrert rundt Paulsplatz i den historiske 

bydelen Römerberg. Med sine 

kreative dekorasjoner og juletreet som 

funkler med 5000 lys, regnes dette som 

et av Tysklands aller vakreste julemarkeder. 

Düsseldorf ønsker velkommen til hele 

syv ulike julemarkeder. I den sjarmerende 

bykjernen innbyr vakkert utsmykkede 

temaverdener til stemningsfulle 

førjulsopplevelser. 

Skjønne Provence er på sitt aller 

vakreste sett fra luftballong en klar 

morgen. Halvveis mellom Middelhavet 

og Alpene ligger Forcalquier, de franske 

”montgolfiers” (ballongflygeres) hovedkvarter. 

Der kan man bli med til værs. Det 

er fantastisk å sveve over fjell, småbyer 

og lavendelåkre når solen står opp. 

En smak av Provence får du i landsbyen 

Banon, der bokhandelen «Librairie 

les Bleuets» er verdt et besøk. I Les 

vins au Vert, som både er vinhandel, 

charcuteri og restaurant, serverer de 

lekre salater, kaninpasta, kastanjepostei, 

lufttørket skinke, oliventapanade 

og smaksrike Banon-oster. Dra ut av 

landsbyen også og hils på dyrene som 

er opphav til disse berømte geitostene. 

Etter møtet forteller ostebonde Joel 

Corbons om de forskjellige produktene 

– du får smaksprøver på unge, daggamle 

og populære åtte dager gamle 

oster – med herlig hvitvin til. 

Godt i glasset: Vil du være med og 

skåle for fred og fortsatt fremgang 

i Nord-Irland, er stedet å gjøre det 

Bushmills destillerier, som ligger ved 

vakre Causeway Coastal Route på 

nordkysten. Her produseres det whiskey 

(skrives med e i Irland!) av 270 000 

tonn bygg og en million liter vann, malt 

og gjær hver eneste uke. Det begynte i 

det små allerede i 1490, først i 1608 fikk 

området offisiell tillatelse til å destillere 

whiskey. Etter minst fem års lagring kan 

den inneholde 84% sprit. Prosessen følges 

gjennom hele destilleriet – og ender 

med prøvesmaking. Det går nostalgitog 

fra Bushmills til Giant’s Causeway, et 

av de ni høydepunktene på den vel tre 

mil lange veien som står på Unescos 

Verdensarv-liste. Kyststrekningen er 

utpekt som en av verdens fem mest 

spektakulære ruter. 

Wismar ved Østersjøen i Tyskland 

står også på UNESCOs kulturarvliste. 

Her var det kullhavn allerede 

på 1200-tallet. I siste fase av annen 

verdenskrig ble havnen bombet sønder

tiden for reiseglade 

og sammen. Folk søkte ly i byens tre 

kirker, bare en av dem unngikk bombene: 

St. Nikolai-kirken. Ruinene etter 

de andre to forfalt under kommunistene, 

og i 1960 sprengte myndighetene vekk 

kirkeskipet i St. Marien-kirke. Bare det 

høye tårnet fikk stå igjen som sjømerke. 

Da Tyskland ble ett land igjen, ble 

St.Georgen-kirken gjenreist. Den kalles i 

dag for ”Wismars mirakel”, fordi den ble 

et symbol på gjenforeningen. Nå brukes 

kirken som kultur- og konferansesenter. 

Warnemünde har en egen tiltrekning 

for oss nordmenn. Her bodde Edvard 

Munch i halvannet år (1907—8). Hans 

lille, grønne hus er fredet og har et galleri 

som viser et stilskifte i hans kunst. 

Denne vesle Østersjø-perlen myldrer 

av glade feriegjester og er berømt for 

praktfulle strender. 

Øya Rügen, hvis hovedstad heter 

Bergen, frister med kalkklipper (Königsstuhl), 

hvite strender og Østersjøens 

eldste fyr på Kapp Arcona. Marinaer 

ligger tett i tett, det gjør også nasjonalparker 

som tar vare på den særegne 

naturen. Den ser man mye av fra 

”Rasender Roland”, øyas skinnegående 

”museum” som holder en toppfart på 

30 km i timen. 

Berlinmuren ville blitt 50 år i august i 

år. I Bernauerstrasse er det fremdeles 

noen hundre meter igjen av den. Man 

ser hvordan den skar den seg gjennom 

kirkegårder og leieblokker i DDR-tiden. 

2000 beboere ble tvunget ut og fikk 

senere hjemmene sine sprengt vekk for 

å gi plass til dødssonen. Forsoningskirken 

ble også jevnet med jorden på 

ordre fra statssjef Honecker. På dagen 

11 år etter Murens fall, sto Forsoningkapellet 

ferdig akkurat der kirken hadde 

ligget. I det som var menighetshus 

på vestsiden av gaten, er nå dokumentasjonssenteret 

– Gedenkstätte 

Berliner Mauer. Utenfor Ostbahnhof 

ligger East Side Gallery, den lengste 

delen som er igjen av det forhatte 

byggverket. På de fire kilometerne har 

118 billedkunstnere fra 21 land fått gi 

uttrykk for sine følelser. I all moderne 

luksus og travelhet på Potsdamer Platz 

viser en linje på bakken hvor det i sin tid 

var dødssone og ingenmannsland. Et 

steinkast fra den berømte grenseovergangen, 

mellom den amerikanske og 

sovjetiske sektoren, Checkpoint Charlie, 

ligger Murens Museum som åpnet i 

1962. I Friedrichstrasse er det reist en 

kopi av den hvite boden der US Army 

holdt vakt. Akkurat dette er mer teater 

enn historie, her kan man la seg avbilde 

sammen med ”soldatene”. Topographie 

des Terrors i Niederkirchenerstrasse 

vitner om dramatikken og 

grusomhetene i den tyske hovedstaden 

under nazistene og i etterkrigstiden. 

Ære være berlinerne for måten de har 

tatt tak i all ondskapen på! 

Bedre internett på toget: 

En avtale mellom NSB og Telenor er inngått. Togsettene får antenner på 

taket og utstyr til å formidle internett via trådløst nett. I tillegg får de såkalte 

repeatere som forsterker signalene ombord. Hittil har det vært vanskelig å 

få internettilgang på toget, det skyldes bl.a. at metallet i vognene blokkerer 

signaler utenfra. I tillegg til pilotstrekningen Skien—Oslo—Lillehammer, er 

trådløs surfing på togets modem også tilgjengelig for reisende med Bergensbanen 

og Østfoldbanen på enkelte avganger. 

Nettilgangen må fortsatt baseres på eksisterende dekning utenfor togsettet. 

Løsningen NSB har valgt leveres av det engelske selskapet Nomad Digital. I 

tillegg er Jernbaneverket i ferd med å bedre dekningen inne i togtunnelene. 

NSB lover at alle regionsstrekningene skal få nett i løpet av inneværende 

år, men i første omgang ikke alle togsett og avganger. For å montere det 

tekniske utstyret, må toget tas ut av trafikk en kortere periode. NSB vil fra 

2012 starte innfasingen av 50 nykjøpte togsett, som alle har utstyret ferdig 

montert. Nettsurfing er inkludert i togbilletten, men før avgang må man opprette 

brukerkonto på denne nettsiden: http://www.nsb.no/registrering 

Reiseglede Side 49

Slik løser du oppgaven: 

1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall 

har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall... 

3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du 

fi nner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

Ordleken 

Andreas Lunnan 

Publikasjoner 

71 64 51 36 8 71 23 44 30 77 

Holk 

40 73 4 32 22 62 61 20 10 48 

3470 Buskerud 

7 19 70 31 39 55 76 65 41 28 

Tårnfrid 

35 80 42 62 59 27 22 68 53 17 7 49 3 

Plante til brygg 

26 59 45 54 60 6 83 

Søt drikk til kaffen 

79 18 9 41 5 29 57 15 12 86 

Del av rondo 

17 4 84 66 34 50 25 52 19 

Olm over tid 

20 8 24 58 14 78 81 42 

Venter nå på grøt 

61 85 71 16 11 43 22 1 33 48 

Fartøyer med not 

76 2 57 37 13 60 46 67 75 86 21 

Billedhogstmuseum 

63 73 82 68 65 66 80 72 15 

Stengseltype 

38 8 56 47 69 85 74 

Fyll ut og finn løsningen: 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 

22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 

49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 

66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 

Side 50 Ordleken 

Send løsningen innen 20.januar og vinn Seniorhåndboken 2011 

Navn 

Adresse 

Telefon 

Send løningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

Den heldige vinneren kan nå velge 

mellom Seniorhåndboken 2011 eller 

Seniorsakens informasjonssjef, 

Dag Bredals siste novellesamling 

“Det tapte landet”. 

Vinner av ordleken i Senior5/2011 

Riktig løsning: Bli med jubilanten Rolv Wesenlund på 

julenissetur til deilige København og opplev god 

gammeldags julestemning. 

Den heldige vinneren ble denne gang Erik Spidsøe, 

Damvei 18, 5518 Haugesund. Det var han som løste 

oppgaven, men det var kona Astrid som sendte den 

inn. 

- Tusen takk, sa Astrid når vi ringte for å gratulere med 

seieren, og tusen takk for et fl ott blad. Vi leser det fra 

perm til perm hver gang, og har stor glede og nytte av 

bladet. Nå ser vi frem til å få Seniorhåndboka 

i posten. Det er med andre ord ikke bare Amanda, 

som kommer fra Haugesund. Det gjør Astrid og Erik 

også! Vi gratulerer.

Gjennom en oldefars briller 

Jahn Otto Johansen 

Robot til å tørke eldre bak 

Norske medier omtalte nylig en utredning 

som er foretatt for Helse- og 

omsorgsdepartementet – «Innovasjon i 

omsorg». Som ventet fant tabloidene og 

de mer ekstreme nettsider de fengende 

overskrifter: «Vil ha roboter til å tørke de 

eldre bak». 

Andre var mer forsiktig og brukte 

uttrykket «automatisk dotørk», mens det 

også ble gjort opplag om «robothjelp i 

dusjen». Og selvsagt er det roboter til å 

gi assistanse til de gamle som fortsatt 

er i stand til å få seksuell utløsning. Man 

kunne også lese om roboter som skal 

hjelpe folk til å spise når pleierne ikke 

har tid til å betjene dem. Et alternativ er 

at man mates med en sonde rett inn i 

magesekken. 

Bergens Tidende og NRK hadde som 

vanlig en mer edruelig dekning, men 

hovedpoenget var det ingen tvil om: 

Det må gjøres noe med misforholdet 

mellom stadig flere pleietrengende og 

stadig færre pleiere. Det er toppen av 

nedverdigelse når et menneske ikke 

klarer å stelle seg selv og blir liggende i 

sin egen avføring og urin til personalet 

har tid til å skifte bleier. 

Rapporten til departementet er utarbeidet 

av forsker ved BI, Kåre Hagen. 

Den slår fast at det kan bli behov for 

robothjelp for alt fra toalettbesøk til 

dusjing, påkledning og rydding. Elektroniske 

kjæledyr som kan holde de gamle 

med selskap nevnes også. Sensorer vil 

kunne sjekke at alt er OK, og gamle og 

demente vil bli utstyrt med GPS slik at 

de kan spores opp når de går seg bort. 

Alle disse teknologiske hjelpemidler 

vakte altså stor oppsikt i Norge. 

Mange uttalte seg til mediene; noen 

var forskrekket, andre syntes det var 

interessant. Senioren over alle seniorer, 

Carl I. Hagen, ville helst ikke ha en 

«robot til å tørke seg i ræven», som en 

bergensk partikollega uttrykte det, men 

han kunne godt tenke seg et elektronisk 

kjæledyr. 

«God morgen, Carl», vil roboten si når 

Hagen stod opp, «har du sovet godt, 

min venn». 

«Ja, tusen takk», svarer Hagen uten å 

spørre roboten om den hadde sovet 

bra. 

Carl I. Hagen er ikke skåret for tungebåndet 

og er etter min mening en langt 

bedre retoriker enn Siv Jensen, så han 

ville sikkert kunne holde det gående 

dagen lang med sitt elektroniske kjæledyr. 

Da slapp han i hvert fall å irritere 

seg over nedlatende høyrefolk eller 

Arbeiderparti- og SV-politikere som han 

mener fører fedrelandet ut i ulykka. 

Men fra spøk til alvor: Det vi har kunnet 

lese i norske medier om dette og de 

fremtidsscenarier som regjeringsutvalget 

peker på, er egentlig ikke noe 

nytt. Men vi kommer alltid senere etter 

her på berget, fordi mediefolk ikke er i 

stand til å lese tysk lenger, og vi er så 

navlebeskuende at vi ikke følger med 

i hva som skjer i Japan og USA. Der 

har disse problemstillinger vært drøftet 

lenge, ja, det er laget roboter som testes 

i det virkelige liv. 

I Japan kan man, hvis man har penger 

nok, få kjøpt elektronisk kjæledyr som 

er langt mer avansert enn asiatiskproduserte 

snakkende og selvgående barneleker 

som vi nå kan få kjøpt nesten 

på hvert gatehjørne. 

I alle utviklede land i verden vil det i 

fremtiden bli stadig flere gamle fordi 

medisin og kosthold gjør befolkningen 

eldre. De vil trenge pleie. Men det er 

ikke folk nok til å ta på seg slike oppgaver. 

Dessuten blir det vanskelig å finne 

pleiere som vil arbeide for dårlig lønn. 

Men siden seniorene blir stadig flere 

teller de mer og mer i valg, slik at 

politikerne i lengden ikke kan neglisjere 

dem. Det må finnes nye løsninger 

når utgiftene til omsorg øker mer enn 

nasjonaløkonomien kan klare. Roboter 

er altså en av løsningene. Men jeg er 

så gammeldags at jeg må innrømme at 

for meg blir det litt for mye «Brave, new 

world». 

kronikk Side 51

Medlemssider 

POLITISK INNFLYTELSE 

Seniorsaken taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter, 

pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innfl ytelse. 

SENIORMAGASINET 

Vi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. Seniorsakens 

medlemsmagasin kommer ut seks ganger i året. 

Trenger pdf-er av medlemssidene 

NYHETSBREVET 

som er utfallende 

Vårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned. 

Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet. 

HJEMMESIDEN 

Hjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv. 

Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook. 

SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTE 

Vår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. Ringetiden 

er fra klokken 10.00 til 14.00. Seniorsakens medlemmer har rett til en halvtimes gratis rådgivning. 

De fl este henvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. Seniorsaken har etablert en egen rådgivningstjeneste 

som eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere forberedelseskurs 

til pensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner. 

Telefon: 975 25 907. 

Seniorsaken trenger medlemmer 

- verv en venn idag! 

Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo fl ere medlemmer, desto 

sterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne, 

pensjoner, trygd og skatt. 

Bakerst i Seniormagasinet fi nner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familie 

som støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside. 

På forhånd takk for din innsats. 

Telefon: Telefon: 22 1222 1836 90. 43 Bygdøy 00. E-post: allé 5, seniorsaken@kundeogmedlem.no. 0257 Oslo. Vårt driftskontonummer Hjemmeside: er: 9235.27.22970 www.seniorsaken.no. 

E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no. Hjemmeside: www.seniorsaken.no

Medlemsfordeler 

SOS-TELEFONEN 

SOS-telefon 22 36 43 00 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering eller 

omsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndighetene. 

PERSONLIG RÅDGIVNING 

Seniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold. 

Henvendelse: seniorsaken@seniorsaken.no. 

Trenger pdf-er av medlemssidene 

som er utfallende 

SOSIAL ARENA 

Mulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårt 

lokallag eller Seniorsaken sentralt. 

SATS-AVTALEN 

Som medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinær 

pris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidet 

medlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så sant 

du kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem hele 

dagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år. 

SILVER 

Seniorsaken og fripolisefi rmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blant 

annet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp på 

kr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema som 

i høy grad berører medlemmene. 

SELVAAG 

Samarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter. 

Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine Selvaag 

Pluss leiligheter på Solkysten i Spania. 

STORMBERG 

Nye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid. 

Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sende 

e-post til support@sotormberg.no og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken eller 

ringe 40 00 18 64. 

BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYR 

BN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alene 

for å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kan 

stilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lav 

inntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån. 

Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som du 

selvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsaken 

er fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank gir 

også alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det første 

medlemsåret.

Medlemsfordeler 

GUNSTIG TELEFONI- OG BREDBÅNDSAVTALE 

Fasttelefon: Ring så lenge du vil fra fasttelefon til fasttelefon for kr 0,50,- i hele Norge. 

Kr 0,- i etablering ved overføring av eksisterende abonnement. 

Mobiltelefon: Mobilabonnement fra Ventelo – lave priser og god dekning (Telenors 

nett). Det er ingen bindingstid, og fri etablering. Vi har 3 ulike abonnement å velge 

mellom. 

Bredbånd (Internett): Du får følgende inkludert i abonnementet: 

• Bransjeledende F-sercure med foreldrekontroll, antivirus, brannmur, 

virusvask og spamfi lter (verdi kr 595,-) 

• 5 e-postadresser og 30 Mb hjemmesideplass 

• MyZone, din egen kundeportal på web 

Vi kan også tilby et pakketilbud. Bestiller du både fasttelefoni og bredbånd fra 

Ventelo, sparer du opptil kr 1668 per år! 

For mer informasjon om avtalen og våre tjenester, priser og bestilling, ring en av 

Ventelos hyggelige kunderådgivere på telefon 03222 og tast 1 for salg. Husk å oppgi 

kodeordet ”Norsk Familieøkonomi” når du snakker med kundesenteret hos Ventelo. 

BENSIN/DIESEL 

Hos Statoil får medlemmer i Seniorsaken inntil 36 øre i rabatt på pumpepris pr. liter 

bensin og diesel. I tillegg kan du få GRATIS Statoil MasterCard med fordelsprogram. 

VELG RIKTIG STRØMAVTALE! 

Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken 

strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og greit! 

Velg mellom: 

Topp 5-garanti Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. 

Din kraftpris vil på årlig basis, garantert være blant av de fem rimeligste målt 

mot en representativ liste. Listen dekker 80 % av landets husstander. 

Spotpris Vi tilbyr også strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris). 

Spotpris er den innkjøpspris NorgesEnergi betaler ved kjøp av strøm gjennom 

den nordiske kraftbørsen, Nordpool. Du betaler kun et påslag på 25 kr/mnd. 

FONDSPARING 

Spar inntil 2.750 kroner i gebyr ved kjøp eller fl ytting av fond til det uavhengige 

selskapet Norsk Fondsrådgivning. Ingen kjøpsgebyr på månedlig sparing. 

Du får aktiv rådgivning og oppfølging av din fondsportefølje.

Tenn et lys 

 

Verv et nytt medlem og få 

Oppladbare elektriske stearinlys som blafrer som vanlige stearinlys og ser ekte ut 

med mindre man ser direkte oppi. 

Lysene passer for alle som liker kosen med stearinlys, men som ofte bekymrer seg for 

varmeutvikling og brannfare. De er ideelle for barnefamilier, for de som har viltre kjæledyr, og 

for alle som ikke stoler helt på at de husker å slukke stearinlysene 

når de forlater et rom. Lysene er dessuten kjempefine for deg som 

liker å sitte ute om kveldene, men er lei av at de vanlige 

Leveres av: 

stearinlysene slukker i vinden. 

De varer i minimum 10 timer per lading og kommer i en pakke på fire. 


Seniorsaken trenger flere medlemmer. 

Støtt opp om vår verveaksjon og få flotte 

lys til en verdi av 350 kroner pluss porto! 

Telefon 22 36 43 00 E-post: seniorsaken@seniorsaken.no www.seniorsaken.no

B 

Returadresse: 


Bygdøy allé 5, 0257 Oslo 

Få bedre blodsirkulasjon i ben og føtter. 

Noen minutter 

hver dag og 

føttene blir bedre 

Hva hjelper Sirkulasjonstreneren med 

Sirkulasjonstreneren får musklene i leggene 

til å strammes og slappes av om hverandre. 

Denne aktiviteten i bena er bra for folk flest og 

spesielt for mennesker med: 

PHevelser i ben og føtter 

PSmerter i ben og føtter 

PKalde føtter 

PÅreknuter 

PUrolige ben 

Bedre blodsirkulasjon 

Mange er plaget med dårlig blodsirkulasjon i 

ben og føtter. Dette gir ofte smerter, kalde 

føtter, hevelser og ubehag. I løpet av kort tid 

har Sirkulasjonstreneren hjulpet tusenvis av 

nordmenn med å forbedre blodsirkulasjonen. 

Her kan du lese mer om hvorfor den virker, 

men for at du virkelig skal bli overbevist bør 

du prøve den selv i Enklere Liv sine butikker. 

Hvordan den virker 

Sirkulasjonstreneren plasseres foran deg 

mens du sitter i en stol eller sofa. Føttene 

plasseres oppå og den skrus på. Den sender 

milde elektriske impulser opp i føttene. 

Disse impulsene får musklene i leggene til 

å strammes og slappes av om hverandre 

og blod pumpes ned i føttene. Du vil se på 

leggene dine at musklene jobber. Denne 

teknologien har vært brukt til behandling i 50 

år og brukes av fysioterapeuter og behandlingssteder 

mot smerte og hevelser, åreknuter 

eller kalde føtter. Uansett form vil du 

etter kort tid merke forbedring. 

PDiabetes 

PDårlig blodsirkulasjon 

PInaktivitet 

Tusenvis av fornøyde 

kunder bruker den hver dag 

Svært enkel å bruke 

Sirkulasjonstreneren er svært enkel å bruke 

og det tar kun noen sekunder å lære seg å 

bruke den. Etter å ha brukt den i 30 minutter 

vil leggene ha vært gjennom en fin treningsøkt 

og kan på mange måter sammenlignes 

med treningen leggene får ved å gå i trapper. 

Hvem passer den for 

Sirkulasjonstreneren passer alle som ønsker 

bedre blodsirkulasjon og sterkere muskler i 

leggene. Den brukes av alt fra idrettsutøvere 

til mennesker plaget med urolig ben, hovne 

ben, åreknuter eller kalde føtter. Uansett form 

vil du etter kort tid merke forbedring. 

100% fornøyd - 100 dager 

Mange har opplevd å kjøpe produkter som 

ikke blir brukt. Våre kunder forteller at Sirkulasjonstreneren 

er i flittig bruk og at de ser 

tydelige forbedringer. Vi er sikre på at Sirkulasjonstreneren 

vil være nyttig for deg. Skulle 

du ikke være 100% fornøyd kan den returneres 

uten spørsmål i 100 dager. 

Musklene i leggene 

strammes av seg selv 

”For å være helt ærlig så var jeg ganske skeptisk. 

Jeg har hatt hovne ben og åreknuter i 

mange år men etter å ha lånt Sirkulasjonstreneren 

i bare en uke av en bekjent så kjenner 

jeg allerede at bena er mye bedre. Nå 

ønsker både jeg og min venninne å bestille én 

hver.” – Karin N, Vestfold. 

“Jeg har vært fornøyd med effekten til Sirkulasjonstreneren. 

Den har gitt raske resultater 

og er et nyttig supplement til trening.” 

- Magnhild Fristad, 

Fysioterapeut, Fysiodirekte. 

Prøv i dag og bli overbevist 

Den beste måten å bli overbevist på er gjennom 

å prøve den selv. I Enklere Liv sine 

butikker kan du selv kjenne hvordan den 

virker. Sirkulasjonstreneren koster 1995 

kroner og kan prøves og kjøpes i Enklere 

Liv sine butikker: 

GRATIS fotvasker 

Ta med tilbudet til våre 

butikker eller bestill på 

telefon (oppgi art. nr. PS 

18-057) og få en GRA- 

TIS fotvasker (verdi 245) 

ved kjøp av Sirkulasjonstreneren. 

Fornøyd eller 

pengene tilbake 

Bestill på telefon 23 05 14 40 

Besøk Enklere Liv sine butikker: Sandvika Storsenter - CC Vest - Karl Johansgt.: Egertorget 

Strømmen Storsenter - Jessheim Storsenter - Majorstua: Kirkeveien 57 - Storo Storsenter 

Linderud Storsenter - Ski Storsenter - CC Gjøvik -Gulskogen senter - Farmandstredet Tønsberg 

- Nordbyen Larvik - Stavanger: Østervåg 25 - Kilden Storsenter - Amfi Vågsbygd - Åsane 

Storsenter - Vestkanten - Lagunen - Amfi Moa Øst - Amfi Steinkjer - City Nord

Rolv Wesenlund: - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?