Helge Andersen (70) vil bli ordfører - Seniorsaken
05.02.2015 • Views
Share Embed Flag

Helge Andersen (70) vil bli ordfører - Seniorsaken

Helge Andersen (70) vil bli ordfører - Seniorsaken

Helge Andersen (70) vil bli ordfører - Seniorsaken

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
seniorsaken.no

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

START NOW

Senior<br />

ET MAGASIN FOR SENIORSAKEN Nr. 3, Juni 07<br />

Til India for å hjelpe<br />

Seniorer krever<br />

mer valgfrihet<br />

-Alderdom er<br />

ingen sykdom<br />

<strong>Helge</strong> <strong>Andersen</strong> (<strong>70</strong>)<br />

<strong>vil</strong> <strong>bli</strong> ordfører<br />

Brev fra leserne - Gjennom en oldefars briller - Reiser - Ordlek - Huslegen - Kjerringa mot strømmen

Aldersgrenser er diskriminering<br />

ensartet gruppe som blant annet gjøres<br />

til salderingspost ved nedbemanninger.<br />

Det må alltid være det enkelte individ<br />

og dets kompetanse, evner og muligheter<br />

som setter grensene. Svært mange<br />

mennesker har gjort sitt ypperste i høy<br />

alder. Den muligheten skal ikke stanses<br />

ved lov eller forskrift.<br />

For eksempel er det galt når statsselskapet<br />

Hydro/Statoil velger å førtidspensjonere<br />

samtlige seniorer som et<br />

ledd i en generell nedbemanning. Likeledes<br />

er det galt når dyktige mennesker<br />

må trekke seg fra offentlige styre fordi<br />

de er <strong>bli</strong>tt <strong>70</strong> år, eller når Statistisk<br />

<strong>Seniorsaken</strong> stiller følgende krav til<br />

politikerne: Lovgivningen må gi et mer<br />

effektivt vern mot diskriminering på grunn<br />

av alder. Alle aldersgrenser som hindrer<br />

arbeidsføre seniorer fra å delta i yrkeslivet<br />

må bort. Pensjons- og sosiale ordninger<br />

må utformes slik at de bidrar til at<br />

seniorer kan være aktive i arbeidslivet<br />

etter egne ønsker og evner. Myndigheter<br />

og næringsliv må samarbeide om å<br />

skape et arbeidsmarked som fremmer<br />

individuelle valg og maksimal fl eksibilitet,<br />

slik at hver enkelt kan fi nne løsninger som<br />

er tilpasset egen arbeidsevne uansett<br />

alder.<br />

Alle aldersgrenser i arbeidslivet er uttrykk<br />

for diskriminering. Det er et fremskritt at<br />

norske politikere innfører lover som forbyr<br />

aldersdiskriminering, men det er ulogisk<br />

og uforståelig at de ikke samtidig fjerner<br />

lover og bestemmelser som gjør det lovlig<br />

å si opp medarbeidere med alder som<br />

eneste begrunnelse.<br />

Arbeidsmiljølovens er et godt eksempel.<br />

Den setter forbud mot diskriminering ved<br />

ansettelser og gjør oppsigelse på grunn<br />

av alder usaklig og dermed forbudt før<br />

fylte <strong>70</strong> år. Fra og med <strong>70</strong> år er imidlertid<br />

alder en saklig oppsigelsesgrunn<br />

uavhengig av arbeidstagerens ønsker,<br />

kompetanse og ferdigheter. Arbeidsgiver<br />

har ikke plikt til å si opp arbeidstakeren,<br />

men kan gjøre det med loven i hånd<br />

under forutsetning av at oppsigelsen<br />

følger formkravene i loven.<br />

“<br />

Det er et fremskritt at norske politikere innfører<br />

lover som forbyr aldersdiskriminering,<br />

men det er ulogisk og uforståelig at de ikke<br />

samtidig fjerner lover og bestemmelser som<br />

gjør det lovlig å si opp med-arbeidere med<br />

alder som eneste begrunnelse.<br />

Sentralbyrå nekter en av <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

medlemmer med lang erfaring fra<br />

intervjuarbeid, jobb som intervjuer<br />

med den begrunnelse at SSB ikke<br />

bruker intervjuere over <strong>70</strong> år.<br />

“<br />

<strong>Seniorsaken</strong> ønsker en lovgivning<br />

der rettigheter og plikter er universelle.<br />

Eksempler på denne typen lovgivning<br />

fi nnes, blant annet i Australia.<br />

Lovteksten lyder slik:<br />

LEDER<br />

<strong>Seniorsaken</strong> mottar stadig fl ere<br />

henvendelser fra medlemmer som er<br />

fort<strong>vil</strong>et over at arbeidsgiverne henviser<br />

til Arbeidsmiljøloven og ber dem fratre<br />

når de fyller <strong>70</strong> år. Vi reagerer også på<br />

at pensjonister i alderen 67 til <strong>70</strong> år pålagt<br />

urimelige inntektsbegrensningene som i<br />

praksis bidrar til at få fortsetter å arbeide.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> <strong>vil</strong> ha bort <strong>70</strong>-årsgrensen<br />

og alle andre lovbestemte grenser for<br />

yrkesdeltagelse. Vi ønsker å bidra til<br />

en holdningsendring når det gjelder<br />

samfunnets syn på alder. Vi mener det<br />

er galt når seniorer behandles som en<br />

Aldersgrenser er en anakronisme som<br />

hverken det enkelte menneske eller<br />

samfunnet er tjent med. Arbeid og annen<br />

virksomhet som setter menneskene inn<br />

i en sosial sammenheng er av det gode.<br />

Fordi aktivitet ikke bare øker bruttonasjonalproduktet,<br />

men gir enkeltmennesket<br />

mening og identitet<br />

og dermed bidrar til livslykke og helse.<br />

Dette er ikke ment som noe angrep på<br />

de som <strong>vil</strong> slutte etter tungt arbeid og<br />

helseproblemer. Det er et forsvar for<br />

de som <strong>vil</strong> fortsette, gjøre noe annet,<br />

og slutte når det passer dem selv.<br />

• “All Australiens, regardless of age,<br />

should have access to appropriate<br />

employment, training, learning, housing,<br />

transport, cultural and recreational<br />

opportunities and care services that are<br />

appropriate to their diverse needs, to<br />

enable them to optimise their quality<br />

of life over their entire lifespan”.<br />

Harry Martin Svabø<br />

Styreleder

Seniorer <strong>vil</strong> ha<br />

valgfrihet<br />

side 8<br />

Til India<br />

for å hjelpe<br />

side 26<br />

Alderdom er<br />

ingen sykdom<br />

side 38<br />

Innhold<br />

2 Leder<br />

4 Seniorpolitikk<br />

6 Utfordrer ordførerne<br />

8 Seniorer <strong>vil</strong> ha valgfrihet<br />

10 Fra tog til hjemmehjelp<br />

12 Samboere<br />

14 Ordførerkandidat<br />

20 Club Senior<br />

26 Atlantis<br />

30 Har jobbet lenge nok<br />

32 Selvaag Pluss<br />

35 En av fire <strong>vil</strong> tilbake<br />

i jobb<br />

36 Minstepensjon<br />

37 Pensjonsreform<br />

38 Seniorintervju med<br />

Otto Christian Rø<br />

41 Kommunevalget<br />

42 Intervju med<br />

Kristian Lexow<br />

44 Seniorcruise<br />

Faste<br />

spalter<br />

Senior magasinet for <strong>Seniorsaken</strong><br />

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen,<br />

Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen og Ole Jørgen Alstadsæter<br />

• Magasinansvarlig: Forum Media AS • Annonseansvarlig: Reidun Risøy Skogly,<br />

Forum Marked AS tlf: 51 77 03 32 / 924 21 488, reidun@forummarked.no<br />

• Design og produksjon: Lokomotiv Reklamebyrå AS • Trykk: Bryne Offset<br />

• Adresse: <strong>Seniorsaken</strong>, Holbergsgt. 19, 0166 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post:<br />

info@seniorsaken.no • Forsidefoto: Leif Strøm<br />

13 Lokallag<br />

22 Leserinnlegg<br />

46 Nytt fra <strong>Seniorsaken</strong><br />

48 Kjerringa<br />

mot strømmen<br />

49 Huslegen<br />

50 Gjennom en<br />

oldefars briller<br />

51 Ordleken

<strong>Seniorsaken</strong> kritisk til<br />

reg jeringens seniorpolitikk<br />

<strong>Seniorsaken</strong> mener Regjeringen er for lite ambisiøs og delvis inkonsekvent i sitt arbeid for<br />

å beholde seniorene i arbeidslivet. St. meld nr 6 er ikke oppmuntrende. Ønsker Regjeringen<br />

virkelig å yte seniorene rettferdighet, kreves det sterkere virkemidler.<br />

Regjeringen hevder i St. meld. Nr 6<br />

(2006-2007 - Om Seniorpolitikk. Seniorane<br />

– ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv)<br />

– at eldre arbeidstakere er en viktig<br />

ressurs for samfunnet og har sin naturlige<br />

plass i arbeidslivet. <strong>Seniorsaken</strong> liker<br />

utgangspunktet, men fi nner det uheldig<br />

at meldingen primært fokuserer på<br />

arbeidstagere mellom 55 og 66 år. Etter<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s mening burde horisonten<br />

vært videre. Vi synes også at regjeringens<br />

hovedmål, å forsøke å heve reell avgangsalder<br />

i yrkeslivet med ½ år i løpet av de<br />

neste tre år, er lite ambisiøs. Verre er det<br />

at de foreslåtte virkemidlene ikke synes<br />

kraftfulle nok til en gang å nå dette målet.<br />

egne selskaper og organisasjoner fremtrer<br />

som de mest bakstreverske.<br />

For eksempel er noe galt når statsselskapet<br />

Statoil/Hydro velger å førtidspensjonere<br />

samtlige arbeidstakere over<br />

58 år som et ledd i en generell nedbemanning<br />

som omfatter 2500 personer.<br />

Ved å kvitte seg med de mest erfarne<br />

medarbeiderne gir statsselskapet avkall<br />

på verdifull kompetanse. De yngste<br />

av dem som får tilbudet om denne<br />

sluttpakken har nesten ti år igjen til<br />

ordinær pensjonsalder. Etter <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

mening stemmer denne behandlingen av<br />

et helt alderskull dårlig med regjeringens<br />

pene ord.<br />

mening virker dagens regler i mange<br />

tilfelle mot sin hensikt.<br />

IA-avtalen for et mer inkluderende<br />

arbeidsliv er positiv, men lite effektiv<br />

ettersom virkemiddelbruken er for svak.<br />

Meldingen peker på at livslang læring er<br />

viktig for at seniorer kan stå lenger i jobb.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> er enig, men kan ikke se at<br />

de pene ordene følges opp med handling.<br />

Ideen om å øke aldersgrensen<br />

i arbeids-miljøloven fra <strong>70</strong> til 72 år er<br />

en feilaktig tilnærmning som viser at<br />

regjeringen fortsatt tenker på eldre<br />

som en ensartet gruppe.<br />

Side 4 SENIORPOLITIKK<br />

Mål<br />

Regjeringens mål med arbeidsmarkedspolitikken<br />

overfor seniorer og eldre, er<br />

seniorpolitikken er gode. Det undrer oss<br />

likevel at meldingen ikke i større grad tar<br />

inn over seg den temmelig triste mangelen<br />

på fremgang som er realiteten. Senter<br />

for Seniorpolitikk gjør etter vår mening<br />

en utmerket jobb som opplysningsorganisasjon.<br />

Mangelen på resultater tyder<br />

likevel på at opplysning alene ikke er nok.<br />

Til tross for alle gode intensjoner og fi ne<br />

formuleringer er realiteten at sysselsettingsprosenten<br />

for seniorer er på vei nedover.<br />

Forventet pensjonsalder for en 50-åring<br />

var 64,5 år i 1995. I 2005 var den 63,6 år.<br />

Tilbakeslag<br />

<strong>Seniorsaken</strong> konstaterer at myndighetene<br />

kjemper på vikende front mot aldersdiskriminering<br />

i arbeidslivet. Det kan umulig<br />

beskrives som noen suksess når statens<br />

Likeledes er det galt når en kjent og<br />

meget kompetent professor må trekke<br />

seg fra styret i Helse Øst fordi han er <strong>bli</strong>tt<br />

<strong>70</strong> år, eller når Statistisk Sentralbyrå<br />

nekter en av <strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer<br />

med lang erfaring fra intervjuarbeid, jobb<br />

som intervjuer med den begrunnelse at<br />

SSB ikke bruker intervjuere over <strong>70</strong> år.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har tidligere støttet<br />

fl ykapteinene i det stasdominerte<br />

fl yselskapet SAS i kravet om å få fl y til<br />

de er 65 år, slik som blant annet svenske<br />

og danske kapteiner i samme selskap<br />

har rett til. Her vant vi frem i 2005.<br />

Statens virkemidler<br />

I meldingen hevder regjeringen at den<br />

har en bred strategi for å fremme høyere<br />

yrkesaktivitet blant seniorene.<br />

Blant virkemidlene er pensjons og<br />

trygde-systemet. Etter <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

Regjeringen synes ikke oppriktig i ønsket<br />

om å knytte til seg fri<strong>vil</strong>lige organisasjoner<br />

som aktører i det viktige forebyggende<br />

arbeidet.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s forslag til tiltak<br />

<strong>Seniorsaken</strong> mottar stadig fl ere henvendelser<br />

fra medlemmer som til tross for at<br />

de er høyt kvalifi serte, har endt opp som<br />

langtidsledige. Årsaken kan svært ofte<br />

alene tilskrives at de har passert femti år.<br />

Andre av våre medlemmer fort<strong>vil</strong>er over<br />

at arbeidsgiverne med henvisning<br />

til Arbeidsmiljøloven ber dem fratre<br />

når de fyller <strong>70</strong> år.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> <strong>vil</strong> ha bort <strong>70</strong>-årsgrensen<br />

og alle andre lovbestemte grenser for<br />

yrkesdeltagelse. Vi ønsker å bidra til<br />

en holdningsendring når det gjelder<br />

samfunnets syn på alder. Vi mener det<br />

er galt når seniorer behandles som en

“<br />

<strong>Seniorsaken</strong> konstaterer at<br />

myndighetene kjemper på vikende<br />

front mot aldersdiskriminering<br />

i arbeidslivet. Forventet pensjonsalder<br />

for en 50-åring var 64,5 år<br />

i 1995. I 2005 var den 63,6 år.<br />

“<br />

Langtidsreiser til Almeria i Spania med buss,<br />

avreise 7. januar og 11. februar 2008.<br />

30 dager. Inkl. halvpensjon kr 16 000,- pr. pers<br />

ensartet gruppe som blant annet gjøres til salderingspost ved<br />

nedbemanninger. Det må alltid være det enkelte individ og dets<br />

kompetanse, evner og muligheter som setter grensene. Svært<br />

mange mennesker har gjort sitt ypperste i høy alder. Den<br />

muligheten skal ikke stanses ved lov eller forskrift.<br />

I vårt ”Mål og strategidokument” heter det: ”Lovgivningen må<br />

gi et mer effektivt vern mot diskriminering på grunn av alder.<br />

”Alle aldersgrenser som hindrer arbeidsføre seniorer fra<br />

å delta i yrkeslivet må bort. ”Pensjons- og sosiale ordninger<br />

må utformes slik at de bidrar til at seniorer kan være aktive<br />

i arbeidslivet etter egne ønsker og evner. ”Myndigheter og<br />

næringsliv må samarbeide om å skape et arbeidsmarked som<br />

fremmer individuelle valg og maksimal fl eksibilitet, slik at hver<br />

enkelt kan fi nne løsninger som er tilpasset egen arbeidsevne<br />

uansett alder.<br />

Konkret betyr dette: Myndighetene må fjerne alle lovmessige<br />

stengsler for at arbeidsføre mennesker kan for<strong>bli</strong> i jobb.<br />

Myndighetene må også gjennom lov forby alle tariffbestemte<br />

eller fi rmaspesifi kke aldersgrenser som ikke har sakelig grunn.<br />

Arbeidsmiljølovens § 15-7 (4) må endres. Paragrafen<br />

bestemmer at oppsigelse med henvisning til alder er usakelig<br />

før fylte <strong>70</strong> år, men tolkes antitetisk – det <strong>vil</strong> si at det motsatte<br />

gjelder når arbeidstaker har fylt <strong>70</strong> år. Paragrafen gjør med<br />

andre ord alder til en saklig oppsigelsesgrunn når arbeidstageren<br />

fyller <strong>70</strong> år. Arbeidsgiver har ikke plikt til å si opp<br />

arbeidstakeren, men kan gjøre det med loven i hånd under<br />

forutsetning av at oppsigelsen følger formkravene i loven.<br />

Pensjons, trygde og skattesystemet må endres, slik at<br />

det lønner seg å stå i jobb. Myndighetene må legge til rette<br />

for at det lønner seg for pensjonister å arbeide, også AFPpensjonister.<br />

Alle pensjoner må gis med angrefrist – det må<br />

være mulig å gå tilbake i yrkeslivet, helt eller delvis, for den<br />

som ønsker det, uten at dette medfører tap av rettigheter.<br />

Som en god start må regjeringen fjerne de urimelige<br />

inntektsbegrensningene for pensjonister i alderen 67 til <strong>70</strong> år.<br />

Tekst: Dag Bredal

<strong>Seniorsaken</strong><br />

utfordrer<br />

ordførerne<br />

Er Norges ordførere fornøyd med pleie- og omsorgstjenesten i kommunen<br />

<strong>Seniorsaken</strong> utfordrer landets ordførere til å gi et ærlig svar. Mange har fulgt oppfordringen.<br />

Av svarene fremgår det at ordførere i landkommuner gjennomgående stort sett<br />

er fornøyde med pleie og omsorgstilbudet i bygda. Ordførere i bykommuner<br />

er også fornøyde, men svarer mer nyansert.<br />

De fl este begrunner et positivt svar med gjennomførte masseundersøkelser, ikke med en konkret vurdering<br />

av det enkelte individs behov for pleie og omsorg. Mange av ordførerne er opptatt av tildeling av nok statlige ressurser,<br />

ikke av kommunens egen organisering. De mest refl ekterte svarene kommer fra Nøtterøy og Oslo. En del ordførere<br />

i småkommuner ser ut til å se på syke eldre som en homogen masse som kan få tildelt kommunale ressurser<br />

til pleie, stell og omsorg - dersom det passer kommuneøkonomien.<br />

Side 6

<strong>Seniorsaken</strong> har sendt brev til alle landets ca 4<strong>70</strong> ordførere. Da oppsummeringen ble foretatt<br />

14. mai var det innkommet 99 svar, hvorav 2 var så uklare at de måtte forkastes. Antall svar fra<br />

bykommuner er 16 og fra landkommuner 81. Etter at analysen ble gjort er det innkommet<br />

ytterligere hundre svar.<br />

Spørsmål 1. Er kommunens<br />

pleie- og omsorgstjeneste slik<br />

ordføreren <strong>vil</strong> den skal være<br />

Over halvparten av ordførerne er fornøyd<br />

med egen kommunes pleie- og omsorgstjeneste.<br />

(4 bykommuner og 48 landkommuner).<br />

11 ordførere er ikke fornøyd.<br />

20 mener at de har gjort mye, mens 14<br />

svarer at de står overfor store utfordringer.<br />

Av de som mener at pleie- og omsorgstjenesten<br />

er slik ordføreren <strong>vil</strong> den skal<br />

være, er det 10 som ikke har begrunnet<br />

svaret. 26 ordførere oppgir god dekning<br />

av tilpassede pleie- og omsorgsboliger<br />

som begrunnelse.<br />

Ordførere i 4 bykommuner og 7 landkommuner<br />

sier et klart nei til at de er ikke<br />

fornøyd med sin kommunes pleie- og<br />

omsorgstjeneste. Dette begrunnes med:<br />

Manglende ressurser til bruk i tjenesten.<br />

Manglende tilbud for aktivisering utenfor<br />

institusjon, rehabilitering, manglende<br />

kapasitet for å gi tilpasset tilbud for ulike<br />

grupper pleietrengende. Behov for<br />

å styrke hjemmetjenesten, behov for<br />

å bygge ut fl ere tilrettelagte boliger og<br />

øke kapasiteten på sykehjem. Mangler<br />

full sykehjemsdekning, hjemmebaserte<br />

tjenester bør styrkes. Aktivitet og kulturopplevelser<br />

bør styrkes. Brukermedvirkningen<br />

er ikke god nok. Rutinene<br />

innenfor pleie- og omsorgstjenesten<br />

er ikke god nok. Overdimensjonert<br />

institusjonstjeneste på bekostning av<br />

mer moderne tenkning om fullverdig<br />

pleie- og omsorgstjenester.<br />

Oversikten viser at hele 64 av 97ordførere<br />

mener at brukerne/pårørende får medvirke,<br />

og 20 at de får medvirke delvis,<br />

mens 7 mener at de ikke får medvirke<br />

godt nok. Det er interessant at 6 ordførere<br />

ikke vet hva de skal svare på spørsmålet.<br />

Av 64 ordførere som har svart ja på at<br />

brukermedvirkningen er god i deres<br />

kommune, gir kun 20 en begrunnelse<br />

for dette. Av svarene går det frem at de<br />

baserer svaret på brukerundersøkelser<br />

og eksistensen av eldreråd, pensjonistråd<br />

og seniorråd. Svarene sier imidlertid ikke<br />

noe om den reelle betydningen av fri<strong>vil</strong>lig<br />

arbeid. De sier heller ikke noe om hvorvidt<br />

resultatene av brukerundersøkelser <strong>bli</strong>r<br />

fulgt opp i praksis.<br />

Av de 7 som har svart de ikke er fornøyd<br />

med brukermedvirkningen i egen<br />

kommune svarer 2 at dette har med<br />

manglende ressurser å gjøre og 5 at det<br />

må jobbes mer for å fi nne frem til gode<br />

løsninger for medvirkning hvor brukerne<br />

involveres mer og deres behov kartlegges.<br />

Spørsmål 3. Mener ordføreren<br />

at kommunen har gode nok<br />

rutiner for å følge opp<br />

kvalitetskravene i pleieog<br />

omsorgstjenesten<br />

Oversikten viser at hele 59 ordførere<br />

mener at kommunen har gode nok rutiner.<br />

19 svarer også ja på spørsmålet, men<br />

sier samtidig at de kan <strong>bli</strong> bedre. Kun<br />

to kommuner sier at rutinene ikke er<br />

gode nok.<br />

de har opprettet stilling for en kvalitetskoordinator,<br />

og en har innført nytt digitalt<br />

fagsystem.<br />

To kommuner sier at de ikke er fornøyd<br />

med sine rutiner i pleie- og omsorgssektoren.<br />

Den ene kommunen oppgir som grunn<br />

at de ikke gjennomfører nok samtaler<br />

med de pleie- og omsorgstrengende/<br />

pårørende. Den andre kommunen<br />

svarer at” Vi er stolte av det vi har fått til,<br />

men vi er ikke gode nok”.<br />

Spørsmål 4. Hva mener<br />

ordføreren bør gjøres i den<br />

kommende 4-årsperiode for<br />

å styrke den kommunale<br />

seniorpolitikken<br />

Noen av kommunene har oppfattet<br />

spørsmålet som pleie- og omsorgstiltak<br />

i den neste 4-årsperiode. Andre har svart<br />

i forhold til seniorpolitiske tiltak i sin<br />

alminnelighet.<br />

50 kommuner er opptatt av å forbedre<br />

pleie- og omsorgstjenesten. 26<br />

kommuner <strong>vil</strong> arbeide for å utnytte de<br />

eldres ressurser/ muliggjøre at seniorene<br />

kan stå lenger i yrkeslivet. 10 kommuner<br />

<strong>vil</strong> sørge for aktivitets- og kulturtilbud for<br />

seniorer. 19 kommuner <strong>vil</strong> satse på et<br />

samarbeid med fri<strong>vil</strong>lige instanser.<br />

25 kommuner er opptatt av å ha,<br />

evt. forbedre og følge opp seniorpolitiske<br />

planer.<br />

Spørsmål 2. Mener ordføreren<br />

at den enkelte bruker og/eller<br />

pårørende får medvirke godt<br />

nok i utformingen av tjenestetilbudet<br />

De fl este som svarer ja på spørsmålet<br />

om at de har gode nok rutiner, oppgir<br />

at rutinene er i samsvar med kvalitetskravene,<br />

bortsett fra 2 kommuner som<br />

oppgir at de gjennomfører brukerundersøkelser.<br />

En begrunner svaret med at<br />

Side 7

Seniorer<br />

<strong>vil</strong> ha valgfrihet<br />

<strong>Seniorsaken</strong> krever fritt bruker-valg i eldreomsorgen. For myndighetene<br />

må det være komplett likegyldig hvem som produserer<br />

tjenestene. Poenget er at de produseres, at kvaliteten er god<br />

og at brukerne er tilfreds.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> reagerer kraftig på utspillet<br />

fra Arbeiderpartiets generalsekretær<br />

Martin Kolberg om å forby privat hjemmehjelp.<br />

I følge en artikkel i Aftenposten<br />

torsdag 26. april heter det at sentrale<br />

krefter i fagbevegelsen krever at borgerlige<br />

kommuner som etter kommunevalget<br />

til høsten måtte <strong>bli</strong> rødgrønne, kvitter seg<br />

med all konkurranseutsetting innenfor<br />

eldreomsorgen.<br />

Slik <strong>Seniorsaken</strong> ser det, er holdningen<br />

antikvert og lite i pakt med samfunnets<br />

og de eldres interesser. Samfunnet <strong>vil</strong> ikke<br />

være i stand til å møte utfordringene<br />

innenfor helse- og omsorgssektoren uten<br />

et samarbeid mellom offentlige og private<br />

aktører. Gode tjenester lar seg ikke<br />

produsere uten et element av konkurranse.<br />

Konkurranse åpner for valgfrihet.<br />

Uten konkurranse fi nnes det ikke andre<br />

alternativer enn det tilbudet man får –<br />

og ingen ting å velge mellom.<br />

at de produseres, at kvaliteten er god<br />

og at brukerne er tilfreds.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> krever at det må <strong>bli</strong> slutt<br />

på formyndermentaliteten i forhold til<br />

landets eldre. Fagforeningene i offentlig<br />

sektor må begynne å defi nere sine<br />

oppgaver annerledes, nemlig som<br />

organisasjoner som skal ivareta<br />

interessene for en profesjon, uavhengig<br />

av om medlemmene arbeider i private<br />

eller offentlige organ-isasjoner. Alternativet<br />

er at disse organisasjonene ender som<br />

bremseklosser på samfunnsutviklingen.<br />

Realiteten er at seniorene verken nå eller<br />

i fremtiden <strong>vil</strong> fi nne seg i diktat. De <strong>vil</strong><br />

ha valgfrihet.<br />

Tekst: Dag Bredal<br />

Side 8 FRITT BRUKERVALG<br />

- Eldre av i dag <strong>vil</strong> ikke fi nne seg i at andre<br />

tar bestemmelser for dem, fastslår Harry<br />

Martin Svabø, styreleder i <strong>Seniorsaken</strong>.<br />

- Seniorene krever valgfrihet, noe som<br />

også klart går frem av <strong>Seniorsaken</strong>s store<br />

medlemsundersøkelse i 2006.<br />

- Det offentliges oppgave i eldreomsorgen<br />

må være å defi nere kravene til kvalitet, sier<br />

Harry Martin Svabø. For myndighetene<br />

må det være komplett likegyldig hvem<br />

som produserer tjenestene. Poenget er<br />

“<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

reagerer på utspillet<br />

fra Arbeiderpartiets<br />

generalsekretær<br />

Martin Kolberg om<br />

å forby privat<br />

hjemmehjelp.<br />

“

Trivsels- og helsereise til Kroatia i høst<br />

<br />

<br />

Spennende utflukter<br />

- Dubrovnik – Middelhavet perle<br />

- Elvecruise og moro attåt<br />

- Gallamddag på Jeny’s<br />

- Berømte Mostar i<br />

Bosnia Herzegovina<br />

- Båttur på bøljan blå til vakre<br />

- Brac<br />

- Shopping i Split<br />

- Vintur til Peljesac<br />

- Landsbyfest<br />

- Biokovo-fjellene<br />

- Lokalmarkedet<br />

- Øytur i Adriaterhavet<br />

Direktefly fra Oslo og<br />

Bergen til Split<br />

Sun Adriatic/World Travellers<br />

stab i Kroatia høsten 2007 teller<br />

15 medarbeidere med reiseledere,<br />

sykepleiere, fysioterapeuter<br />

og lege.<br />

2 uker på flott strandhotell<br />

m/halvpensjon fra kr 8.490,-<br />

Sun Adriatics fellesreiser er spesielt velegnet for seniorer og godt<br />

voksne i alle aldre. Her står trygghet, velvære, trivsel, samhold og<br />

moro høyest på agendaen. På de koselige strandhotellene arrangeres<br />

det aktiviteter, underholdning og dans om kveldene.<br />

Makarska i Kroatia overrasker stort med høye temperaturer, ren luft<br />

og krystallklart vann. Naturen rundt byen er majestetisk og mikroklimaet<br />

helsefremmende. Makarska i regionen Dalmatia har 15.000<br />

innbyggere og ligger veldig gunstig til for mange interessante utflukter.<br />

Enten du reiser alene eller sammen med noen andre, <strong>vil</strong> du underveis<br />

garantert treffe nye, hyggelige medreisende å dele opplevelsene med.<br />

Deltagerne <strong>bli</strong>r svært sammensveiset etter å ha tilbrakt dager og uker<br />

på reise - ja, mange får venner for livet.<br />

Kontakt oss for mer informasjon og bestilling<br />

Sun Adriatic 815 66 5<strong>70</strong><br />

World Travellers 815 66 499<br />

www.wtn.no<br />

Avreise Oslo<br />

15/10 og 29/10<br />

Avreise Bergen<br />

17/10 og 31/10<br />

<br />

Profesjonell service<br />

- Norske airguides på flyet t/r<br />

- Transfer og bagasjehjelp hele veien<br />

- Flere norske/skandinaviske reisele<br />

dere til stede under hele oppholdet<br />

- Levende musikk og dans på hotellet<br />

- 2 utflukter hver dag<br />

- 3 – 400 medreisende nordmenn<br />

– mange nye venner<br />

- Norsk/skandinavisktalende<br />

fysioterapeuter og sykepleiere<br />

Trivsel, velvære og helse<br />

- Massasje<br />

- Terapi<br />

- Ansikt, hender og føtter<br />

- Innendørs/utendørs svømmebasseng<br />

- Fitness og wellness-senter<br />

- Svært rimelig optiker og tannlege

Åsa skal administrere<br />

hjemmehjelp<br />

Åsa fikk ikke kjøre tog. Nå skal<br />

hun administrere hjemmehjelp.<br />

Åsa Margareta Engström kom<br />

med sine 55 år ikke inn på<br />

Jernbaneskolen, nå er hun<br />

<strong>bli</strong>tt ny leder for Hjemmehjelpsavdelingen<br />

hos CityMaid<br />

HjemmeService AS.<br />

- Hos oss teller kompetanse,<br />

ikke alder, sier markedsansvarlig<br />

Charlotte Sagvik i CityMaid.<br />

Åsa Margareta Engström fortalte i<br />

Senior nr 2/2007 om sitt ønske om å <strong>bli</strong><br />

lokomotivfører, men til tross for allsidig<br />

bakgrunn, blant annet som alders- og<br />

sykehjemsbestyrer, kom hun ikke inn på<br />

Jernbaneskolen på grunn av alder. Hun<br />

fi kk derimot jobb som leder for Hjemmehjelpsavdelingen<br />

i Norges største private<br />

leverandør av hjemmehjelpstjenester<br />

innenfor ordningen med Fritt Brukervalg.<br />

CityMaid betjener 2000 kunder per<br />

måned i Oslo og Bergen, og <strong>vil</strong> fra høsten<br />

også betjene Bærum og Stavanger.<br />

Kvinner som entreprenører<br />

CityMaid er et norskeid selskap som har<br />

eksistert i 20 år. Firmaet tilbyr hjemmetjenester,<br />

hjemmehjelp og omsorgstjenester.<br />

Det er fi re avdelinger i Oslo/<br />

Akershus, Bergen, Stavanger og Trondheim.<br />

Til sammen er det ca 120 medarbeidere,<br />

85 kvinner og 35 menn. Alle i<br />

ledelsen er kvinner.<br />

- Sosiale tjenester egner seg godt som<br />

en arena for kvinner å drive fi rma, fastslår<br />

Charlotte Sagvik. – Utfordringene er evne<br />

til å behandle mennesker, god logistikk<br />

og nøyaktighet, alt områder der kvinner er<br />

dyktige.<br />

Firmaet tilbyr tjenester til det private<br />

markedet i private hjem, et alternativ for<br />

folk som arbeider mye og har ønske om<br />

å kjøpe seg fri fra rengjøring. I tillegg har<br />

fi rmaet en avdeling for hjemmehjelp som<br />

drives under ordningen Fritt Brukervalg.<br />

Etterspørselen har økt jevnt og trutt år<br />

for år. I fjor hadde CityMaid en økning i<br />

Side 10 FRA TOG TIL HJEMMEJHELP<br />

- Vi jobber hver dag for å kunne tilby<br />

den kvalitet og service som kommunen<br />

og kundene forventer av oss, ellers <strong>bli</strong>r<br />

vi sagt opp, sier Charlotte Sagvik (40),<br />

markedsansvarlig i CityMaid Hjemme<br />

Service. Hun mener konkurranse er<br />

en fordel også for de kommunale<br />

hjemmehjelpstjenestene: - Konkurranse<br />

gjør at vi hele tiden forbedrer ting<br />

og lærer av hverandre.<br />

Åsa Margareta Engström

Dette er fritt<br />

brukervalg<br />

Er du tildelt kommunal hjemmehjelp<br />

har du fritt brukervalg i Oslo,<br />

Bergen og snart i Bærum<br />

(på Bekkestua er det allerede Fritt<br />

brukervalg) og Stavanger.<br />

I Trondheim var det planlagt Fritt<br />

Brukervalg, men de rødgrønne<br />

sa nei da de kom til makten<br />

i Trønderhovedstaden.<br />

Fritt brukervalg betyr at brukeren<br />

har fått et vedtak fra kommunen<br />

på hva som skal gjøres og hvor<br />

ofte. Når vedtaket er fattet, kan<br />

brukeren velge mellom kommunens<br />

leveranser og de godkjente private<br />

leverandørene. Alle private aktører<br />

som deltar i ordningen må ha<br />

levert anbud og være godkjent av<br />

kommunen. Brukeren/kunden <strong>bli</strong>r<br />

deretter presentert for samtlige<br />

leverandører, og treffer sitt valg av<br />

tjenesteyter. Er man ikke fornøyd,<br />

kan man bytte leverandør. Det skjer<br />

ved å gi beskjed til kommunen eller<br />

ved å fylle ut et skjema. Byttet skjer<br />

med en måneds frist.<br />

Den private hjemmehjelperen skal<br />

utføre det vedtaket kommunen har<br />

fattet. Hvis kunden ønsker mer enn<br />

kommunen har fattet vedtak om,<br />

kan de bestille ekstratjenester hos<br />

det private firmaet. Det må i så fall<br />

betales av den enkelte kunde.<br />

etterspørselen etter hjemmehjelp på hele<br />

28 prosent.<br />

Forstår ikke motstanden<br />

Charlotte Sagvik stiller seg uforstående til<br />

den politiske motstanden mot privat hjemmehjelp.<br />

For brukeren koster det akkurat<br />

det samme om hjemmehjelpen kommer<br />

fra kommunen eller et privat fi rma. Heller<br />

ikke for kommunen eller skattebetalerne<br />

koster det mer.<br />

- Er det et problem at vi går med overskudd<br />

Spør hun retorisk. Et hvert fi rma<br />

må gå i pluss for å trygge arbeidsplassene,<br />

men det er ingen belastning for skattebetalerne.<br />

Vår gevinst ligger i administrasjon,<br />

organisering og effektivisering.<br />

- Etter min mening er debatten om det<br />

skal være privat eller offentlige tjenester en<br />

avsporing, sier Charlotte Sagvik. Skal man<br />

ha håp om å håndtere den stadig økende<br />

etterspørselen, kan det bare skje i form av<br />

et samarbeid mellom offentlige og private<br />

aktører. Jeg anser det som utelukket at<br />

det offentlige <strong>vil</strong> klare dette uten hjelp av<br />

private aktører.<br />

- De politikerne som går imot fritt brukervalg<br />

er dessuten i utakt med hva de eldre<br />

ønsker, fortsetter hun. – Eldre mennesker<br />

aksepterer i stadig mindre grad å <strong>bli</strong> diktert.<br />

De er vant til valgfrihet og stiller seg<br />

avvisende til diktat. Dette <strong>vil</strong> gjelde ennå<br />

mer for kommende generasjoner.<br />

Tekst: Dag Bredal. Foto: CityMaid<br />

FRA TOG TIL HJEMMEJHELP Side 11

Begrenset rett til uskifte<br />

for samboere!<br />

<strong>Seniorsaken</strong> foreslår begrenset<br />

rett til å sitte i uskifte for<br />

samboere, men går imot<br />

arverett ved samboers dødsfall.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har gitt et høringssvar til<br />

Justisdepartementets forslag om<br />

endringer av arveloven.<br />

Lovforslaget innebærer blant annet at<br />

samboere med felles barn skal gis en viss<br />

adgang til å sitte i uskiftet bo, og likeledes<br />

at samboere som har levd i ”ekteskapslignende<br />

forhold” i minst fem år skulle ha<br />

arverett med minst fi re ganger grunnbeløpet<br />

i folketrygden, selv om de ikke hadde<br />

felles barn.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s høringsgruppe fastslo at<br />

”samboere med felles barn” er lite representativt<br />

for aldersgruppen ”seniorer”.<br />

Det er imidlertid et faktum at det blant<br />

seniorer er stadig fl ere som går inn i et<br />

samboerforhold, men som av ulike<br />

grunner ikke ønsker å inngå nytt ekteskap,<br />

blant annet fordi de ikke <strong>vil</strong> risikere<br />

bortfall av etterlattepensjon. Det kan også<br />

hende at de ikke ønsker en så blandet<br />

økonomi som et ekteskap innebærer.<br />

Høringsgruppen tok derfor opp<br />

spørsmålet om det burde gis en begrenset<br />

rett til ”uskifte”, eksempelvis til<br />

bolig anskaffet i fellesskap. Det kunne<br />

etableres en ”bruksrett”, begrenset til å<br />

gjelde lengstlevendes levetid, eventuelt<br />

så lenge vedkommende kan bo i boligen.<br />

Bruksretten/råderetten bør begrenses slik<br />

at vedkommende ikke kan selge, belåne<br />

eller fremleie boligen. Eventuelle medlemmer<br />

av husstandsfellesskap <strong>vil</strong> ikke ha<br />

rett til å tre inn i ”bruksretten” når lengstlevende<br />

dør. Likeledes må det settes<br />

begrensning om at ”bruksretten” bortfaller<br />

dersom lengstlevende inngår ekteskap<br />

eller etablerer nytt samboerforhold.<br />

Når det gjelder arverett ved samboers<br />

dødsfall, fi nner ikke <strong>Seniorsaken</strong> grunn til<br />

å støtte forslaget. Det sentrale for seniorer<br />

<strong>vil</strong> være å sikre hverandre rimelige boligforhold<br />

for deres levetid, ikke å motta arv.<br />

Side 12 SAMBOERE<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s høringsgruppe <strong>vil</strong> gi<br />

samboende seniorer en begrenset rett<br />

til å sitte i uskifte. Gruppen besto av<br />

advokat Audhild Freberg-Iversen (leder)<br />

(foran), advokat Anne Lise Myklebust<br />

(i midten), advokat Hanne Gilbo (til høyre),<br />

og Øyvind Høyvind Hasli, jurist/rettshjelper<br />

(til venstre). Advokat Britt Kristensen og<br />

Kolbjørn Wisth jurist/rettshjelper var ikke<br />

tilstede da bildet ble tatt.

Kaos!<br />

ReSound Metrix er den mest fleksible og avanserte høyteknologiske<br />

høreapparatserien på markedet i dag som tilbyr alt man forventer av<br />

et høreapparat i toppsegmentet.<br />

Apparatene er diskrete og har åpen løsning.<br />

Kontakt din hørselsentral/ØNH-klinikk for nærmere informasjon om Metrix<br />

og om apparatet passer ditt hørselstap.<br />

Full kontroll!<br />

MX 60 MX <strong>70</strong> MX 80<br />

GN ReSound AS • 22 47 75 30 • info@gnresound.no • www.gnresound.no<br />

Vellykket møte i<br />

Kristiansand<br />

Det var nesten som å se en makrellstim<br />

da austegdene inntok Plankemyra Bo og<br />

Omsorgssenter i Arendal den 18. april.<br />

Vel 300 <strong>bli</strong>de sørlendinger inntok kafeteriaen,<br />

som egentlig bare har plass til ca.<br />

halvparten, men der hvor det er hjerterom,<br />

fi nns det alltid plass!<br />

Stiftelsen Livsglede for eldre<br />

og <strong>Seniorsaken</strong><br />

Det var Laila Nygård fra Stiftelsen Livsglede<br />

for eldre som hadde stelt i stand,<br />

og ønsket velkommen til møtet. Hun var<br />

mektig imponert over at så mange hadde<br />

funnet veien til Plankemyra, og mektig<br />

stolt over at NRK hadde vist dokumentaren<br />

om de "Gule Englene" kvelden i<br />

forveien. Absolutt alle hadde sett fi lmen,<br />

og applausen <strong>vil</strong>le ingen ende ta da Laila<br />

fortalte at hun hadde fått drøssevis med<br />

henvendelser fra hele landet.<br />

Rogaland<br />

Henvendelsen til utvalgte medlemmer i<br />

Stavangerregionen om mulig deltagelse i<br />

et permanent styre har vært en suksess.<br />

Ca 25 har meldt seg hittil og enda fl ere<br />

har gitt sin støtte. Foreningen har nå kontakter<br />

i alle kommunene på Stavangerhalvøya<br />

nemlig Stavanger, Sandnes, Sola,<br />

Randaberg Klepp og Time (Bryne).<br />

Styret har foreslått å opprette en resursgruppe<br />

som styret kan trekke veksler på.<br />

Det kan være vaktbikkjerolle, organisering<br />

av demonstrasjoner, medlemsverving,<br />

deltagelse på stands, støtte under møter<br />

etc..<br />

<strong>Seniorsaken</strong> Rogaland har gjennomført en<br />

demonstrasjon i Stavanger mot den planlagte<br />

overføringen av nevrokirurgi fra Stavanger<br />

Sykehus til Bergen Sykehus. Når<br />

det gjelder Sandnes Sykehus så har man<br />

innkassert en foreløpig seier. Barnehageplanene<br />

er lagt vekk og det diskuteres<br />

nå alvorlig om det heller skal etableres et<br />

syke /pleiehjem i lokalene. Styret har også<br />

engasjert seg i saker der pleietrengende<br />

ikke er inn<strong>vil</strong>get sykehjemsplass.<br />

NYTT FRA LOKALFORENINGENE Side 13

<strong>Helge</strong> Andresen, <strong>70</strong> år og Høyres ordførerkandidat<br />

i Søgne ved kommunevalget 2007.<br />

Side 14 ORDFØRERKANDIDAT<br />

Fortiden er for<br />

historikerne – jeg tenker<br />

kun fremover

Alder er ikke det det engang var – flere og flere seniorer er i dag oppegående, fremtidsrettede<br />

mennesker. Om en jobbsøker er ung eller gammel, mørk eller lys, kvinne eller mann – den som<br />

har best kvalifikasjoner bør få jobben.<br />

- <strong>70</strong> år, Andresen - var ikke<br />

det en vel høy alder å stille<br />

som ordførerkandidat<br />

- Syns du det Ja, vi har et snodig forhold<br />

til alder her i Norge. Ser du litt sørover i<br />

Europa, til USA eller Østen er det stadig<br />

folk godt over <strong>70</strong> som styrer land og folk.<br />

Her i Norge skal man helst stue bort folk<br />

så fort de passerer 60. På den måten går<br />

landet glipp av en masse erfaring,<br />

kompetanse og kreativ kraft.<br />

- Vil Høyre få ordføreren<br />

i Søgne i år<br />

- Jeg har fått mange positive<br />

tilbakemeldinger fra folk, så vi får se. Vi<br />

har hatt en lang rekke med Høyre ordførere<br />

her i Søgne – i 32 år til sammen.<br />

Flere av dem – som nåværende ordfører<br />

Eli Løite – har vært kvinner. Lokalvalget<br />

avgjøres i stor grad på TV, og av rikspolitikerne.<br />

Jeg tror høyresiden er i siget her<br />

i kommunen, og <strong>vil</strong> gå frem med mindre<br />

det skjer en uventet hendelse av noe slag.<br />

- OK. Du <strong>bli</strong>r ordfører.<br />

Hva <strong>vil</strong> du gjøre<br />

Jeg har et avslappet forhold til om jeg <strong>bli</strong>r<br />

ordfører eller ikke. Men dersom det skulle<br />

<strong>bli</strong> en realitet, <strong>vil</strong> jeg anstrenge meg til det<br />

ytterste for å <strong>bli</strong> en ordfører for alle. Det<br />

kan jeg love.<br />

Jeg <strong>vil</strong> senke terskelen for folk slik at de<br />

tør ta kontakt. Jeg <strong>vil</strong> jobbe for å legge<br />

til rette forholdene for å løfte de svakeste<br />

både blant de yngste og eldre.<br />

Vi må se nærmere på innvandringen.<br />

Mange kommer alt for lett inn i dag. Jeg<br />

<strong>vil</strong> jobbe for å få yngre folk til å engasjere<br />

seg i politikken. Har vi det så bra i dette<br />

landet at det ikke er noe å kjempe for<br />

Høyt på agendaen: Jeg <strong>vil</strong> gjøre mitt for å<br />

få bort arveavgiften og eiendomsskatten<br />

– begge deler er dypt urettferdige!<br />

- Kan du fortelle<br />

litt om deg selv<br />

- Alt startet i Høllen (Søgne) i 1936. Mine<br />

første minner er fra krigen i og rundt<br />

Mandal. Jeg har fremdeles et litt<br />

traumatisk forhold til krigen.<br />

Dramatiske krigsår<br />

- Siden min far var statslos i Mandal var<br />

han ofte på farlige oppdrag under krigen.<br />

Tyskerne la ut miner, og jeg så for meg<br />

at båten hans eksploderte når han skulle<br />

lose båter til land. Det var skremmende.<br />

Det ble lagt ut mange miner som drev<br />

i land og eksploderte mot bredden. Jeg<br />

husker ennå de dumpe smellene.<br />

De to siste krigsårene husker jeg best.<br />

Rett utenfor der vi bodde ble en båt skutt<br />

i fi ller av fl y. Bare mastetoppen var igjen.<br />

Denne ble tauet til land mens det<br />

fremdeles brant i den. Fars losbåt var full<br />

av blod etter overlevne og døde.<br />

Vi visste stort sett hvor far var. Men en<br />

kveld ringte han ikke, enda han hadde<br />

lovet det.<br />

Samtidig var 18 kampfl y i virksomhet over<br />

sjøen. Jeg glemmer aldri hvor livredde vi<br />

var den natten. Men han kom velberget<br />

hjem – nok en gang.<br />

En dag kom tyske soldater med skarpe<br />

våpen hjem til oss for å lete etter spioner.<br />

Mor sto og skalv med lillebror i armene.<br />

Hun ledet tyskerne ned i kjelleren hvor<br />

de endevendte alt. Masse skrik og bråk<br />

var det og kjempeskummelt. I 1942 ble vi<br />

jaget fra huset vårt og fi kk bare 12 timer<br />

på å komme oss ut med alt vi eide. Å <strong>bli</strong><br />

jaget på den måten var skremmende.<br />

Barndomsminnene fra krigen sitter i meg<br />

ennå – ja faktisk så mye at jeg av og til<br />

hamstrer mat fremdeles.<br />

Fattigdommen i Norge – bare<br />

en generasjon unna<br />

- Det har vært en nesten uvirkelig utvikling<br />

på relativt få år. Selv om enkelte er fattige<br />

i dag også, kan det ikke sammenlignes<br />

med det jeg husker fra min barndom. Folk<br />

slet for tilværelsen. Vi hadde naboer som<br />

satt sammenklemt på kjøkkenet med én<br />

lyspære, ikke hadde de bøker, blader,<br />

radio eller TV, muligens én avis med 4<br />

sider som de fi kk 3 ganger i uken. De var<br />

lutfattige, men hadde hverandre. De virket<br />

lykkelige.<br />

- I dag har vi hytte i Ny Hellesund, og bor<br />

der store deler av året. Det virker som<br />

luksus i dag, men historien er ikke<br />

luksuriøs. Besteforeldrene mine drev en<br />

liten gård i Ny Hellesund. Da bestefar ble<br />

invalidisert under første verdenskrig, sto<br />

bestemor for det meste av driften. De<br />

hadde 300 høner og to kyr. De levde av<br />

å selge egg og melk, men hadde det ikke<br />

fett. En gang doktoren kom, skulle han<br />

ha 2 kroner for bryet. Det hadde de ikke.<br />

Da tok doktoren ned vegguret som<br />

betaling.<br />

Min bestemor var heldigvis fremsynt.<br />

En dag tok hun for seg min far og<br />

brødrene hans. Hun delte bestemt<br />

opp gårdstomten i like store deler. Det<br />

er vi glade for i dag.<br />

ORDFØRERKANDIDAT Side 15

Førstereisgutt<br />

- Jeg gikk på en liten folkeskole i Skogsøy<br />

utenfor Mandal – alle klassene fra 1 – 7<br />

var samlet i samme rom. Det var helt<br />

naturlig for oss. Jeg hadde det greit nok<br />

hjemme, men i 1953 <strong>vil</strong>le jeg ut. 20. juli<br />

det året, på 17 års dagen min, mønstret<br />

jeg på min første båt.<br />

Første båten var en fruktbåt som gikk fra<br />

Rotterdam via Dakar til Abidian i Afrika<br />

for å laste bananer. Jeg tror mitt største<br />

øye<strong>bli</strong>kk i Afrika var da vi gikk opp en elv.<br />

Jeg tittet ut gjennom koøyet, og der fi kk<br />

jeg for første gang se en naken mørkhudet<br />

jente. Det var et sjokk. Men det ble<br />

snart en vane det også.<br />

Turene gikk til steder som Nantes i<br />

Frankrike, til Sicilia og Odessa i Russland.<br />

Til Odessa kom vi julaften i 1953 og ble<br />

møtt av russiske motortorpedobåter.<br />

Vi ble satt på lugaren mens de gjennomsøkte<br />

båten fra topp til bunn. Det var tilløp<br />

til dramatikk da de fant bilde av min far<br />

i losuniform - den kunne forveksles med<br />

en militær uniform. Som ”straff” måtte jeg<br />

stå ute i kulda på kaien og telle appelsinkasser<br />

i timevis.<br />

Fra Odessa gikk vi direkte til Jackson<strong>vil</strong>le<br />

i USA og hentet appelsiner til Antwerpen<br />

Denne delen av sjømannskarrieren varte<br />

i 20 måneder. Jeg kom hjem sommeren<br />

1955 og gikk inn i losvesenet og deretter<br />

i Marinen.<br />

Jeg var på en minesveiper i 1,5 år, og<br />

begynte senere på styrmannskolen. Jeg<br />

avla eksamen i 1959, og dro samme dag<br />

av sted med en Fred Olsen stykkgodsbåt.<br />

Jeg holdt meg til Fred Olsens rederi og<br />

avla skippereksamen i 1962. Året etter<br />

tok jeg loseksamen.<br />

Inn i politikken<br />

Vi har bodd her i Søgne siden vi giftet oss.<br />

Jeg har hele tiden jobbet i Kristiansand<br />

havn – de senere årene som assisterende<br />

havnesjef.<br />

En dag på sekstitallet fi kk jeg en telefon<br />

– kunne jeg tenke meg å være med i<br />

Norges første naturvenråd Jo, kanskje<br />

det svarte jeg – til tross for at vedkomne<br />

tilhørte ”feil” politisk parti. Få dager senere<br />

fi kk jeg et brev om at jeg var formann.<br />

Et par år senere ringte tidligere ordfører<br />

Bjarne Nesheim og sa noe sånt som at<br />

– du er høyremann (jeg hadde tidligere<br />

vært i Unge Høyre). Du må <strong>bli</strong> med i<br />

partiet. Jeg hadde ingen motargumenter<br />

til det, og siden da har jeg vært engasjert<br />

i politikk.<br />

Den gang sykehuset<br />

gikk med overskudd<br />

- Det har <strong>bli</strong>tt mange verv etter hvert.<br />

Jeg har sittet i kommunestyret, form-<br />

Side 16 ORDFØRERKANDIDAT<br />

Endelig voksen<br />

- I 1964 giftet jeg meg med Anne Marie<br />

Tofte og fi kk en datter i 1965 - Kristin<br />

Tofte Andresen. Hun er i dag adm.<br />

direktør i Kristiansand kommune.<br />

Sønnen vår -Yngve Tofte Andresen, ble<br />

født i 1975. Han tok utdannelse på NTH<br />

og ved Berkley . Han bor i dag i<br />

Melbourne i Australia. Vi er svært fornøyd<br />

med barna våre.

annskap. Jeg har vært formann i Helseog<br />

sosialstyret, i Friluftsnemnda og i<br />

Båthusutvalget. Jeg har vært medlem i<br />

fylkestinget i tre perioder, det regionale<br />

Helseutvalget for Aust- og Vest Agder,<br />

Vestfold, Telemark og Buskerud. Jeg<br />

var også styreformann i 6 år på VAS (nå<br />

Sørlandet Sykehus). Årene 1987 til 1993<br />

var en meget spennende utbyggingsperiode<br />

for sykehuset. Jeg var med på hele<br />

byggeprosessen, og kan med stolthet<br />

si at vi i denne perioden aldri gikk med<br />

underskudd.<br />

- Hvordan fikk du det til<br />

- Enkelt og greit. Jeg inngikk en deal med<br />

lederne at vi aldri skulle bruke mer penger<br />

enn det vi hadde. Dessuten: ”Gi all informasjon<br />

til meg – god eller dårlig, og dere<br />

får full oppbacking tilbake”. På den måten<br />

fi kk jeg lojale ledere og leger. Denne perioden<br />

er noe av det mest interessante jeg<br />

har vært med på. I alle år senere har<br />

jo sykehuset gått med underskudd.<br />

- Hva er feil med dagens<br />

sykehusdrift<br />

- Det er for mange vanntette skott mellom<br />

funksjonene – det gir store organisatoriske<br />

utfordringer. Jeg jobbet i sin tid sterkt for<br />

å få thorax-kirurgien til Kristiansand –<br />

og lykkes med det. Vi må ta til fornuften<br />

og tenke helhet. Vi trenger kun ett<br />

høykompetent sykehus i landsdelen –<br />

da har vi en sjanse. Hvis særinteressene<br />

seirer, <strong>vil</strong> vi tape i konkurransen med<br />

Telemark eller Stavanger.<br />

Det er i fremtiden som teller<br />

- Jeg tenker kun fremover, gjentar <strong>Helge</strong><br />

Andresen, fortiden må vi selvfølgelig ha<br />

med oss, men mest av alt er den for<br />

historikerne. Fremover ser jeg for meg<br />

et tettere samarbeide mellom generasjonene.<br />

Vi må ta vare på de eldres<br />

kompetanse, men ikke støte fra oss<br />

ungdommen.<br />

I dag skyves mange seniorer ut av<br />

samfunnets forskjellige oppgaver – det<br />

er feil. Samtidig er det viktig at vi får unge<br />

gutter og jenter til å engasjere seg, og<br />

unngå harde generasjons konfl ikter.<br />

Jeg ser optimistisk på kommunevalget<br />

2007 – mitt parti er i siget og Søgne er<br />

et godt sted å bo i. Kan det <strong>bli</strong> bedre<br />

Takk for praten, og lykke til.<br />

Tekst og bilde: Leif Strøm<br />

Scandorama gir deg de beste<br />

høstopplevelsene i Europa<br />

Våre engasjerte og dyktige guider tar deg med til Europa<br />

på sitt beste når høsten kommer.<br />

Her er noen av de stedene vi kan tilby i høst:<br />

Vindalene Rhinen & Mosel 9 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 5595,-<br />

Valpolicella 9 dager med buss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 5395,-<br />

Slott & vin i Ungarn 10 dager med buss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .fra 6095,-<br />

Alsace 9 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .fra 5095,-<br />

Fransktyske vinveier 9 dager med buss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .fra 4895,-<br />

Italia Rundt med Capri 16 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 10 795,-<br />

Roma 11 dager med buss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .fra 5695,-<br />

Garanti er stillet til Svenska Kammarkollegiet.<br />

Prisene er frapriser og gjelder pr. person i dobbeltrom på billigste avgang.<br />

Flere reiser finner dere på www.scandorama.no eller ring vår bookingavdeling på telefon 800 10 110<br />

for informasjon og katalog.<br />

Booking 800 10 110 • www.scandorama.no

Club Senior<br />

“<br />

For 190,-<br />

ekstra kan<br />

du oppgradere<br />

medlemskapet<br />

til Club Senior<br />

og spare penger<br />

hver bidige dag.<br />

“<br />

Club Senior<br />

Club Senior er en oppgradering<br />

av medlemskapet som gir deg gode<br />

og konkurransedyktige produkter og<br />

betingelser på en rekke områder.<br />

Ola Nordmann<br />

RABATT PÅ STEDET<br />

Oddveig i kundesenteret til <strong>Seniorsaken</strong> kan<br />

gi deg enda mer kvalifisert informasjon om alt det<br />

du har å vinne på å oppgradere medlemskapet til<br />

Club Senior. Du finner henne på telefon 22 36 43 00

✂<br />

Foreløpig kan du nyte godt av 5 fordeler.<br />

Og det kommer flere.....<br />

1 3<br />

Tusenvis å spare på strømmen.<br />

Du betaler en av de laveste strømprisene<br />

i markedet. I løpet av et år kan det dreie seg<br />

om flerfoldige tusen i gevinst som du kan<br />

putte rett i lommen. Alt du betaler er kr 35,-<br />

4<br />

i måneden for administrasjon.<br />

Eksempel:<br />

Besparelse med Senioravtalen<br />

4.kvartal 2006/8000 kWh kr 1.396<br />

2<br />

Sammenlignet med variabel strømpris hos<br />

Lyse 25.000 kWh årlig forbruk<br />

Plasseringskonto med super<br />

innskuddsrente!<br />

Vi har et unikt tilbud på innskudd:<br />

• Unik Topp 3 Rentegaranti<br />

• Inntil 4,51 % rente p.a.<br />

• Ingen uttaksbegrensninger<br />

5<br />

Ring så lenge du <strong>vil</strong> for 50 øre.<br />

Ringer du fra fasttelefon til fasttelefon, betaler<br />

du bare 50 øre i oppstart. Dermed kan du<br />

prate hvor lenge du <strong>vil</strong>.<br />

Mobiltelefon inkl. ny mobiltelefon<br />

En mobiltelefoniavtale spesialtilpasset <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

medlemmer. Inkludert i tilbudet er en ny<br />

mobiltelefon . Alle i <strong>Seniorsaken</strong> som benytter<br />

tilbudet kan ringe gratis til hverandre! Ønsker du<br />

å benytte den mobiltelefonen du allerede har kan<br />

du få et enda billigere abonnement.<br />

Hyggelige tilbud på reiser<br />

til fjern og nær.<br />

Vi holder deg oppdatert på reiser til alle<br />

verdenshjørner. Og det er reiser der du har<br />

større muligheter for å <strong>bli</strong> kjent med andre på<br />

din egen alder og med de samme interessene.<br />

Oppgrader medlemskapet<br />

til Club Senior i dag!<br />

Ring telefon 22 36 43 00, send epost til: seniorsaken@kundeogmedlem.no<br />

eller fyll ut kupongen som er ferdig frankert.<br />

Jeg er medlem, og <strong>vil</strong> gjerne oppgradere medlemskapet til Club<br />

Senior og betale kr 190,- ekstra pr. år.<br />

Jeg er ikke medlem, og ønsker medlemskap i <strong>Seniorsaken</strong> inkl.<br />

Club Senior til kr 480,- pr. år. Familiemedlemskap kr 550,- pr. år.<br />

Navn:<br />

Adresse:<br />

Postnr./Sted:<br />

Fødselsdato:<br />

e-post:<br />

Telefon:<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

Svarsending 0335<br />

0090 Oslo<br />

Ønsker du familiemedlemskap får du tilsendt ekstra medlemskort.<br />

Medlem nr. 2:<br />

Fødselsdato:

Gir svar. De ansatte ved <strong>Seniorsaken</strong>s kundesenter svarer på alle<br />

typer spørsmål vedrørende oppgradering av medlemskapet til Club Senior.<br />

Stor interesse<br />

for Club Senior<br />

Side 20 CLUB SENIOR<br />

-Telefonene har ikke stått stille, sier leder av kundesenteret til <strong>Seniorsaken</strong>, Elisabet Kvinnesland.<br />

Etter at det nye fordelsprogrammet ble presentert i forrige utgav av Seniormagasinet, har mange<br />

medlemmer valgt å oppgradere sitt medlemskap til Club Senior. De fleste ved å ta kontakt med<br />

medlemsservice på telefon 22 36 43 00.<br />

-Responsen har vært i overkant av forventningene,<br />

men jeg føler vi har klart å<br />

betjene alle henvendelsene på en skikkelig<br />

måte. Mange ønsker mer informasjon om<br />

Club Senior og vi forsøker å følge opp<br />

etter at medlemme får tilsendt skriftlig<br />

informasjon fra oss, forteller Elisabet<br />

Kvinnesland.<br />

Sammen med åtte andre betjener hun<br />

medlemstelefonen fra klokken 09.00 til<br />

16.00 alle hverdager.<br />

Club Senior gir mulighet til mange<br />

medlemsfordeler og vi ønsker å komme<br />

i direkte kontakt med medlemmene som<br />

<strong>vil</strong> oppgradere sitt medlemskap, sier<br />

Elisabet Kvinnesland.

Bli med på busstur til:<br />

Peer Gynt på Gålå,<br />

3.-5.august og 10.-12. august<br />

Dalarna i Sverige,<br />

Opera og Carl Larsson 16.-19. August<br />

Flyturer til Russland og Ukraina:<br />

Rundtur: Moskva, Novgorod, St. Petersburg 23.sept-2.okt<br />

Weekend i St. Petersburg 19.-23. okt og 9.-12. nov<br />

Weekend i Kiev 12.-15. oktober<br />

Vi er eksperter på rundturer i Jordan,<br />

Syria, Iran, Egypt og Tanzania.<br />

For program:<br />

Ring 66 78 79 10 eller skriv til tone@kulturreiser.no<br />

www.kulturreiser.no<br />

Ny medlemsfordel:<br />

Ring gratis til andre Seniorer!<br />

Som Club Senior-medlem kan du nå ringe gratis til andre<br />

medlemmer. Det er samarbeidsavtalen med 815 Mobil som<br />

gjør dette mulig. Daglig leder av 815 Mobil, Michael Irgins<br />

forteller at selskapet tilbyr to gunstige mobilabonnent-pakker<br />

til alle Club Senior-medlemmer.<br />

Uten etableringskostnader og faste avgifter tilbyr vi et abonnement<br />

som gjør det mulig å ringe gratis til medlemmene. Det<br />

forutsetter at hvert enkelt medlem må gi tillatelse, sier Irgins.<br />

I tillegg kan medlemmene tegne et abonnement hvor det følger<br />

en mobiltelefon med. Da kommer en månedlig avgift på 67 kroner.<br />

Peer Gynt-pakke<br />

Forestillinger 1/8, 4/8, 8/8 og 11/8<br />

Opplev Henrik Ibsen sin historie om<br />

fattiggutten og storskryteren Peer.<br />

Det hele foregår i storslåtte<br />

omgivelser på utendørsscenen<br />

ved Gålå-vannet.<br />

fra 1.365,-<br />

inkl. overnatting, mat og billett<br />

-Det spesielle abonnement for Club Senior-medlemmene<br />

<strong>vil</strong> aldri koste mer enn 67 øre i ringepris, fastslår Michael Irgins.<br />

Han forteller at telefonen som tilbys Seniorene er laget med<br />

spesiell tanke på eldre brukere.<br />

-Tastaturet er større og enkelte funksjoner er tatt bort.<br />

Vi har konsentrert oss om å tilby en mobiltelefon som først<br />

og fremst skal brukes til å snakke i og sende sms-meldinger<br />

med, opplyser Irgins.<br />

For ytterligere informasjon, ta kontakt med <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

kundesenter telefon 22 36 43 00!<br />

Rondane SPA Høyfjellshotell<br />

Tlf. 61 20 90 90 - www.rondane.no

Leserinnlegg<br />

Hjemmehjelp<br />

Saken gjelder mine foreldre som nærmer<br />

seg 90 år. De er etter forholdene friske,<br />

bor hjemme i sin enebolig og har inntil nå<br />

klart seg selv uten hjelp fra det offentlige.<br />

Nå er de kommet i den situasjon at de<br />

bør ha hjelp på ulike måter. De er for friske<br />

til å komme på sykehjem. Da har de 2<br />

valg: De kan fl ytte inn i aldersbolig. De kan<br />

<strong>bli</strong> boende hjemme, men motta hjelp for<br />

å kunne greie seg i hverdagen.<br />

Ad 1. Hvis de skal fl ytte inn i aldersbolig<br />

må de allikevel lage seg all mat selv, vaske<br />

sine klær, gjøre innkjøp – dvs alt det de<br />

per dato gjør fra sin nåværende bolig.<br />

Den eneste forskjellen er at de får mindre<br />

bo areal og de får den belastningen en<br />

fl ytting medbringer for eldre mennesker.<br />

Ad 2. Det er her jeg opplever noe som<br />

sjokkerer meg. De velger fortsatt å <strong>bli</strong><br />

boende i sin egen bolig, men ønsker<br />

hjemmehjelp. Det de trenger hjelp til<br />

er vasking, stryking av klær og andre<br />

oppgaver som er for tunge for eldre<br />

mennesker. Når de så søker om<br />

hjemmehjelp, får de som svar at jo da<br />

det er ok, men det er mange ting en<br />

hjemmehjelp ikke skal gjøre. De kan<br />

for eksempel foreta renhold, men ikke<br />

løfte på tepper. Konklusjonen er at det<br />

hjemmehjelpen kan gjøre, er slike enkle<br />

oppgaver de selv ennå er i stand til å<br />

utføre. Målet er jo å få de eldre til å <strong>bli</strong><br />

boende lengst mulig hjemme, men hvor<br />

er den hjelpen som skal bidra til dette<br />

og gode venner/naboer kan<br />

karakteriseres.<br />

Pkt. 1. Behovskartlegging: Som<br />

nærmeste pårørende ber dere om et møte<br />

med kommunens kontaktsykepleier/<br />

fagansvarlig, heime hos dine foreldre.<br />

Du og dine foreldre ber om en faglig<br />

utredning av dine foreldres eget uttrykte<br />

hjelpebehov, sammenholdt med dine<br />

egne vurderinger. I følge Kvalitetsforskriften<br />

for pleie og omsorg (ikrafttreden<br />

01.07.03) skal kartleggingen av hjelpebehovet<br />

skje i nært samarbeid med<br />

pasienten og pasientens nærmeste<br />

pårørende.<br />

Pkt. 2. Forslag til behovsdekning:<br />

Kommunens kontaktsykepleier/<br />

fagansvarlig bruker ofte å utarbeide<br />

Forslag til hjelpebehovsdekning samtidig<br />

med behovsvurderingsbesøket. I alle fall<br />

<strong>vil</strong> du kort tid etter behovsvurderingen,<br />

få tilsendt skriftlig forslag til hjelpebehovsdekning.<br />

Både til deg som nærmeste<br />

pårørende og dine foreldre som pasienter.<br />

Dersom du og dine foreldre føler trygghet<br />

på at tilbudet på behovsdekning er<br />

tilfredsstillende, så er det bare å akseptere<br />

tilbudet.<br />

Pkt. 3. Oppfølging: Som pårørende kan<br />

du be kommunens kontaktsykepleier<br />

om å sette inn behovsdekningen i en<br />

ukesplan (24 timer - 7 dager i uka).<br />

Dersom dette også kan gjøres over PC,<br />

<strong>vil</strong> du kunne følge med i utviklingen av<br />

dine foreldres varierende hjelpebehov -<br />

og i ethvert avvik som ikke er meldt.<br />

"Samboerskatten"<br />

I nr. 4-2006 skrev Marit Joachimsen<br />

om samboerskatten. Hun mener at<br />

samboende får en "ukjent" avkortning<br />

i pensjonen i forhold til enslige. Det<br />

lokale trygdekontoret sier at det <strong>bli</strong>r<br />

en avkortning på grunnpensjonen<br />

med 786 kr. for hver samboer, noe<br />

avhengig av eventuell grunnstønad.<br />

Enslige beholder disse få kronene, fordi<br />

det er dyrere å bære utgiftene alene.<br />

I brevet jeg fi kk ved påbegynt pensjon,<br />

står det at jeg må melde fra om jeg<br />

<strong>bli</strong>r samboende. Så kan Marit regne<br />

på hvor mye hun sparer sammen med<br />

sin kjære. Trolig mye mer enn nevnte<br />

beløp. To egg stekes for like mye strøm<br />

som ett. En annen uting er egenandelen<br />

for medisiner og legebesøk som er<br />

satt til 1660 kroner. Selv får jeg frikort<br />

allerede i april. Brorparten av regninger<br />

kommer jo i første termin. Det svir med<br />

en med liten pensjon. Jeg regner ikke<br />

med at <strong>Seniorsaken</strong> har mange<br />

minstepensjonister!<br />

Gunnar Endresen, mottatt som e-post<br />

Svar:<br />

Det er nok en god del minstepensjonister<br />

blant medlemmene<br />

å dømme etter de mange<br />

henvendelsene vi mottar. Red.<br />

Side 22 LESERINNLEGG<br />

Vigdis Hamnes, mottatt som e-post<br />

Svar:<br />

Slik jeg leser din sak må dine foreldre<br />

kunne karakteriseres som brukere med<br />

sammensatte og ofte skiftende hjelpebehov.<br />

Hvorfor jeg må ta denne<br />

forutsetningen, er at mitt svar <strong>vil</strong> være<br />

avhengig av visse forutsetninger. Med<br />

brukere som har sammensatte og ofte<br />

skiftende hjelpebehov - trengs en tettere<br />

oppfølging fra både det offentlige<br />

hjelpeapparat og pasientens nettverks<br />

ressurser, slik som nærmeste pårørende<br />

Pkt. 4. Konklusjon: I følge Kvalitetsforskriften<br />

for pleie og omsorg plikter<br />

det offentlige hjelpeapparat å trekke<br />

brukerne tett inn i prosessen ved hjelpebehovsvurderingen.<br />

Noe som burde<br />

være en selvfølge. Ved at kontaktsykepleier<br />

og brukerne erfarer den samme<br />

virkelighet vedrørende brukernes hjelpebehov,<br />

<strong>vil</strong> Forslaget til Behovsdekning<br />

være i tråd med Kvalitetsforskriften -<br />

og dermed til brukernes beste.<br />

Pkt. 5. Tillit - Trygghet – Trivsel: Ved at<br />

du og dine foreldre <strong>bli</strong>r tatt med på råd<br />

når det gjelder kartleggingen av dine<br />

foreldres hjelpebehov, samtidig som<br />

Forslag til Behovsdekning virker betryggende,<br />

opparbeides det tillit til det offentlige<br />

hjelpeapparat - etter hvert. Når både tillit<br />

og trygghet er til stede ved hjelpebehovsdekningen,<br />

begynner trivselen å gjøre seg<br />

gjeldende først og fremst for dine foreldre,<br />

men også for de nærmeste pårørende<br />

- og endog til for de ansatte i tjenesteytingen,<br />

og for brukernes øvrige<br />

nettverksressurser.<br />

SENIORSAKEN<br />

Aage Thor Hestnes

Møtested<br />

for seniorer<br />

Finnes det et møtested hvor seniorer<br />

treffes for å inspirere og utveksle<br />

erfaringer, manifestere nye ideer, skape<br />

nye bedrifter, bruke ressursene kreativt<br />

Laila Roald, mottatt som e-post<br />

Svar:<br />

Mange kommuner har eldresentre som<br />

fungerer godt som møtesteder. <strong>Seniorsaken</strong><br />

har også lag og kontaktpersoner<br />

i mange kommuner. Vil du være kontaktperson,<br />

ta kontakt med Sekretariatet.<br />

På den måten håper vi å kunne skape<br />

diskusjonsgrupper og møteplasser. Red.<br />

Omsorgstilbud i<br />

Spania<br />

Jeg har jobbet i hotellnæringen i snart<br />

10 år, og bodd lange og mange perioder<br />

i Spania der vi har et hus. Jeg har sett at<br />

det er mange eldre som bor der,<br />

men mange er litt "fanget" i boligene<br />

og området de bor i, enten pga språkbarrierer<br />

eller pga førlighet og mangel på<br />

transport. Nå vurderer jeg å kjøpe en stor<br />

<strong>vil</strong>la i Torrevieja, der jeg kunne tenke meg<br />

å drive et senter for eldre som er for friske<br />

til aldershjem og omsorgstilbud, men for<br />

uføre til å kunne etablere seg selv i Syden<br />

og nyte godt av alt livet der kan tilby. Det<br />

jeg har i tankene er å tilby leiligheter med<br />

egen inngang, kjøkken og bad der be-<br />

boerne stort sett klarer seg selv, men har<br />

adgang til fellestjenester som organisert<br />

transport, husvask og bytte av håndklær,<br />

sengetøy mm. Felles sosiale aktiviteter <strong>vil</strong><br />

også <strong>bli</strong> tilbudt. Primært er det eldre som<br />

ønsker å bo fl ere måneder i Spania, men<br />

som ikke nødvendigvis <strong>vil</strong> kjøpe bolig, jeg<br />

har i tankene.<br />

Det jeg lurer på er om <strong>Seniorsaken</strong><br />

kjenner til om det er marked for noe slikt<br />

Det <strong>vil</strong> være svært kjærkomment å få<br />

deres syn på dette før jeg går videre<br />

med prosjektet. På forhånd takk.<br />

Frank Jensen, mottatt som e-post<br />

Svar:<br />

Vi er ikke eiendomseksperter, men vi<br />

er ganske sikre på at det er et marked<br />

- hvis pris, seriøsitet, vennlighet og<br />

servicegrad er riktig. Red.<br />

Garantiinntekt<br />

Jeg fi nner til min overraskelse intet om<br />

denne viktige endringen av folketrygden<br />

for oss som allerede er pensjonert, på<br />

deres hjemmesider, dette burde være<br />

en felles sak for både dere og Pensjonistforbundet.<br />

Selv er jeg medlem i begge<br />

organisasjoner. La oss protestere<br />

i fellesskap!<br />

Ove, mottatt som e-post<br />

Svar:<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har protestert mot den<br />

reduksjonen av pensjonene som er lagt<br />

inn i pensjonsforliket. Spesielt er vi opptatt<br />

av forverringen for minstepensjonistene.<br />

Vi er enige i at vi burde lagt ut<br />

opplysninger om dette på hjemmesiden.<br />

Vi skal skjerpe oss. Red.<br />

Svik mot de eldre<br />

Det reviderte statsbudsjett inneholder<br />

ikke noe om styrking av eldreomsorgen.<br />

Sosialminister Brustad forklarer dette med<br />

at kommunene har fått be<strong>vil</strong>get så mye<br />

tidligere. Indirekte ber da ministeren om<br />

at be<strong>vil</strong>gningene til eldreomsorgen <strong>bli</strong>r<br />

lovfestet, slik AP har programfestet lovforslag<br />

om retten til barnehageplass. Jeg ber<br />

om at <strong>Seniorsaken</strong> tar opp dette med de<br />

politiske partiene på Stortinget.<br />

Erling Wasland, mottatt som e-post<br />

Svar:<br />

Vi har tatt det opp med partiene.<br />

Opposisjonen er enig med oss:<br />

Regjeringen har ikke prioritert eldre.<br />

Rett til<br />

sjukepenger<br />

Ein person som får omsorgslønn av<br />

kommunen for å pleie sjuke familie<br />

medlemmer har i dag ikkje rett på sjukepengar<br />

når han sjølv vert sjuk. Dette har<br />

våre rikspolitikere bestemt får eg opplyst<br />

av NAV. Trur ikkje dette er så stor gruppe<br />

at det skulle sette statsbudsjettet i fare,<br />

og meiner at dette må vere ei sak for<br />

<strong>Seniorsaken</strong>. Skulle gjerne visst om alle<br />

parti er enige om dette!<br />

Magnhild Voldsund, mottatt som e-post<br />

Svar:<br />

Vi er enige med deg, og skal ta det opp<br />

neste gang vi møter de politiske partiene.<br />

Red.<br />

LESERINNLEGG Side 23

Leserinnlegg<br />

Lange KID<br />

Som selvstendig næringsdrivende har<br />

jeg sett meg lei på disse lange idiotiske<br />

KID numrene som må tastes inn ved<br />

betaling. For folk som sitter foran PC<br />

hele dagen er dette sikkert intet problem,<br />

men for oss som bruker PC lite, tar dette<br />

fryktelig mye tid. Jeg er selv født i 1960<br />

og driver et enmannsforetak hvor jeg<br />

bygger opp og reparerer lastebiler og<br />

tilhengere, så jeg regner med det <strong>bli</strong>r<br />

mange fakturaer i årene som kommer.<br />

Seniorer i arbeidslivet<br />

Har nettopp fordøyd nr. 1 2007 av vårt<br />

blad, hvor ett tema var seniorer som<br />

arbeidskraft.<br />

I følge NAV og politikerne, er vi meget<br />

attraktive og ettertraktede i yrkeslivet.<br />

Dette må politikerne ta hensyn til og<br />

akseptere at seniorene ikke kommer<br />

gratis. Liksom tidligere statsansatte<br />

må få arbeide uten avkorting av<br />

pensjonen. Likeledes må arbeidsgivere<br />

slippe arbeidsgiveravgift for personer<br />

over 60 år. Hvis disse tiltakene <strong>bli</strong>r<br />

gjennomført, får vi et bevis på om<br />

politikerne mener alvor – og ikke bare<br />

er ute etter å spare pensjonsmidler.<br />

Frede Sund, Vettre<br />

Ole Kristian Hansen, mottatt som e-post<br />

Side 24 LESERINNLEGG<br />

Nyt livet i lavkostland<br />

Hørte om seniorsaken første gang i 2002,<br />

da jeg var hjemme i Norge noen måneder,<br />

og ble interessert. Jeg ble alvorlig syk<br />

våren 1992 i alt for tidlig alder, kun 42 år<br />

gammel. Resultatet er at jeg endte opp<br />

med en uførepensjon som ikke var stor<br />

nok til å leve av i Norge, bare eksistere.<br />

Jeg innså til slutt at jeg ikke lenger kunne<br />

leve i Norge. I november 2001 reiste jeg<br />

til Argentina. Der ble det dessverre bare<br />

bråk etter den økonomiske kollapsen,<br />

så jeg tok kontakt med en brasiliansk<br />

venn. Han hjalp meg med å skaffe hus og<br />

komme i gang. Med norsk uførepensjon<br />

hadde jeg brukbar økonomi, stort hus,<br />

nesten ny bil og et godt liv. Jeg bodde<br />

i Brasil til høsten 2004. Da fi kk jeg brev<br />

fra en kvinne fra Nepal, som hadde funnet<br />

meg på en profi lside. Vi utviklet sakte men<br />

sikkert god kontakt. Det endte med at jeg<br />

brøt opp fra Brasil og reiste til Nepal der<br />

vi giftet oss i 2005. Da også Nepal ble<br />

hjemsøkt av uroligheter, fl yttet vi begge<br />

to til Thailand.<br />

Vi bodde først opp i Rayong, mot grensen<br />

til Cambodia. Men terrenget var paddefl<br />

att, og vi hadde lite kontakt med andre.<br />

Følgelig så vi oss om etter noe annet,<br />

og fant et hus nede ved Phuket. Jeg har<br />

fått forsørgertillegg for min nepalske kone,<br />

men har fortsatt en liten pensjon<br />

i norsk målestokk. Allikevel er vi nå i stand<br />

til å leve på et av verdens mest berømte<br />

turistmål, ca en km fra drømmestranden,<br />

og har det som plommen i egget. Jeg vet<br />

at det sitter titusener i Norge som bare<br />

eksisterer, og ikke lever på en alt for lav<br />

pensjon. Disse burde ha fått informasjon<br />

om hva de kan oppnå om de fl ytter til et<br />

lavkostland. De fl este land har egen<br />

lovgivning som tillater langtidsopphold<br />

for mennesker over 50 år.<br />

Sivert Sæterbø, Phuket, mottatt som<br />

e-post<br />

Svar:<br />

Takk, Sivert – et godt tips. Red.<br />

Utestengt<br />

fra velstanden<br />

Finnes det virkelig ikke noen som kan<br />

ta opp det urettferdige som skjer overfor<br />

minstepensjonistene Vi hørte nylig<br />

fi nansminister Kristin Halvorsens krav<br />

til kommunene om full barnehagedekning:<br />

”Pengene er der, så det er bare<br />

å sette i gang”, sa hun. Det er til å få<br />

hjerteklapp av å høre slikt når vi vet<br />

hvordan eldre syke, pleietrengende <strong>bli</strong>r<br />

behandlet i vårt land. Vi er to venninner<br />

som har arbeidet i helsevesenet et<br />

langt liv og har siden 1988 kjempet for<br />

sykehjemsplasser til de pleietrengende,<br />

men svært ofte forgjeves. Det er middelklassen<br />

som styrer dette landet, det<br />

er også denne gruppen som får de<br />

største tilskuddene. Når kan vi vente<br />

at dere fullt oppegående pensjonister<br />

med høye inntekter begynner å slå på<br />

stortromma så det høres fra landsende<br />

til landsende slik som Hovda gjorde<br />

det for noen år siden Hvor lenge skal<br />

eldre og syke pensjonister være utestengt<br />

fra velstanden Vi venter spent.<br />

Kari Killingstad og Bodhild Skorge,<br />

Tønsberg<br />

Svar:<br />

Vi trommer det vi kan. Red.

Å BETY NOE<br />

BETYR ALT<br />

www. .as • Foto: Morten Borgestad<br />

MER TID TIL DEM SOM STÅR DEG NÆRMEST<br />

BNbank tilbyr nå et låneprodukt for deg over 60 år som gjennom livet har spart opp kapital i egen bolig.<br />

SeniorLån gir deg muligheten til å frigjøre denne kapitalen, og bruke pengene på det som virkelig betyr noe.<br />

• Med SeniorLån betaler du ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen<br />

• Du beholder eierskapet til boligen. Verdistigningen tilfaller deg eller dine arvinger<br />

• Beløpet kan utbetales som et engangsbeløp eller som månedlige utbetalinger<br />

SENIORLÅN – ØKONOMISK FRIHET FOR DEG OVER 60 ÅR<br />

For mer informasjon ring oss på telefon 08020 eller gå inn på www.bnbank.no<br />

JOBB Side 25<br />

– en del av Glitnir

India<br />

for seniorer!<br />

Side 26 ATLANTIS<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har innledet<br />

et samarbeid med organisasjonen<br />

Atlantis som blant<br />

annet arbeider med utveksling<br />

av seniorer til utviklingsprogram<br />

i u-land. Programmet<br />

heter 55+ og ideen består i<br />

at mennesker med alminnelig<br />

livserfaring og yrkeserfaring<br />

bistår med humanitært arbeid<br />

i u-land noen uker. Reise og<br />

opphold må man betale selv,<br />

men det er rimelig. Land som<br />

er aktuelle er blant annet<br />

India og Ecuador. En del<br />

sightseeing og undervisning<br />

er bakt inn i prisen. En reise<br />

med Atlantis passer for den<br />

som <strong>vil</strong> oppleve noe radikalt<br />

nytt og som liker utfordringer.<br />

Interesserte kan henvende<br />

seg til Sekretariatet for<br />

nærmere informasjon.

Viste du at det finnes et program som gjør det mulig for seniorer å tilbringe<br />

noen uker i u-land som fri<strong>vil</strong>lige hjelpere <strong>Seniorsaken</strong> har innledet et samarbeid<br />

med Atlantis som gjør drømmen mulig.<br />

Etter å ha lest en artikkel om Seniorprosjektet<br />

til Atlantis i desember,<br />

bestemte Liv Nordgård (64) seg på<br />

dagen: - Dette <strong>vil</strong>le jeg være med på.<br />

Jeg <strong>vil</strong>le oppleve India sammen med<br />

lokalbefolkningen og se Himalayas<br />

snekledte fjell, forteller den spreke<br />

damen fra Kristiansand. Ideen om å reise<br />

til et ukjent og eksotisk land og oppleve<br />

kulturen innenfra, traff henne midt i hjertet.<br />

Hun ringte Atlantis, og noen måneder<br />

senere bar det til Himachal Pradesh.<br />

Liv Nordgård er utdannet sykepleier.<br />

Jobben hun skulle utføre i India dreide<br />

seg imidlertid ikke om sykepleie, hun<br />

valgte i stedet å undervise små barn<br />

i et lite dagsenter. Hun var eneste<br />

utlending i sentret, bare med følge av<br />

en guide som oversatte mellom hindi<br />

og engelsk. Hun kunne også ha valgt<br />

å undervise ungdom i engelsk eller bruk<br />

av PC, være i større dagsenter med andre<br />

fri<strong>vil</strong>lige, eller undervise i barneskole.<br />

I Delhi ble de møtt av guider med minibusser,<br />

og reisen gikk først til Agra med<br />

Taj Mahal, og så til Jaipur med daglig<br />

informasjon om indisk kultur, språket<br />

hindi, kastesystemet, kvinners situasjon<br />

i India, arbeidssted og bosted, fritid osv.<br />

I Jaipur var det også omvisning,<br />

shopping, elefantridning med mer.<br />

- India er et eventyr fra en annen verden,<br />

mener Liv Nordgård, som ikke er ferdig<br />

med India – hun <strong>vil</strong> tilbake neste år.<br />

Hvem bør reise<br />

Hele oppholdet kostet ca. kroner 11000<br />

for fi re uker. Da var alt inkludert, mat,<br />

reiseutgifter i India, kurs i yoga, indisk<br />

matlaging (valgfritt), guiding og omvisning.<br />

Arbeidet omfatter 2,5 time med lek og<br />

undervisning av barna om formiddagen<br />

og ca. 2 timer familiebesøk om ettermiddagen.<br />

- Fri<strong>vil</strong>lighetsarbeid i u-land passer for<br />

dem som har lyst til å oppleve noe<br />

helt nytt, bruke alle sanser og være<br />

menneske, fastslår Liv Nordgård. Du<br />

trenger ikke ha spesialkunnskaper, men<br />

evne til å improvisere og tilpasse deg<br />

forholdene på stedet. Har du fordommer,<br />

så legg dem igjen hjemme.<br />

Tekst: Dag Bredal. Foto: Liv Nordgård.<br />

ATLANTIS Side 27

Fra Livs egen dagbok<br />

Søndag morgen 10. mars dro vi, tre jenter<br />

på noen og seksti, med fl y fra Oslo via<br />

Amsterdam til New Delhi, hvor vi landet<br />

sent på kvelden. Drosjeturen fra fl yplassen<br />

til hotellet var starten på "annerledesheten"<br />

jeg opplevde i de fi re ukene.<br />

Inntrykkene av både godt og vondt strømmet<br />

inn i hode og kropp. Gleden ved å<br />

oppleve ga enormt med ekstra energi.<br />

Vi ble kjørt til fl ere vertsfamilier i Jaipur,<br />

hvor vi var åtte som bodde hos "vår<br />

familie". Vi hadde tre bra rom, og fi kk<br />

skikkelig indisk frokost hver morgen før<br />

vi ble hentet av "vår sjåfør" med buss rett<br />

utenfor porten. Og hver kveld ble vi kjørt<br />

tilbake, hvor vår vertinne hadde middagen<br />

klar. Hennes datter og sønn var også<br />

der, og vi følte oss virkelig hjemme og<br />

velkomne.<br />

16. mars dro vi til jernbanestasjonen i<br />

Jaipur. 14 av oss skulle forlate Rajasthan,<br />

de andre skulle litt syd. To guider fulgte<br />

oss. 14 timer med tog nordover - det<br />

må bare oppleves! Neste morgen ble vi<br />

møtt av hyggelige sjåfører som fraktet oss<br />

østover mot fjellene. Naturen og alt vi så<br />

langs de svingete og humpete veiene var<br />

overveldende.<br />

Vi nådde bestemmelsesstedet midt på<br />

dagen. To på rommet. Flere rom med utsikt<br />

til Himalayas snekledte fjell! Den unge<br />

betjeningen ble våre venner. Alltid var de<br />

der, <strong>bli</strong>de og "til for oss".<br />

Det ble tre utfordrende og gledesfylte uker<br />

for meg. Jeg "vokste" inni meg ved å oppleve<br />

og forstå masse av denne kulturen.<br />

Jeg lærte på godt og vondt hver eneste<br />

dag og opplevde alt som "en velsignelse",<br />

fra naturen og morgenturene, til menneskene<br />

som jeg hilste på langs veien når<br />

jeg gikk til og fra dagsentret, til de små<br />

som ble fortrolige med meg. De to siste<br />

dagene møtte det opp mer enn 20 barn,<br />

de eldste ca. 10 år, og alle fi kk være med<br />

på lek og undervisning! Da jeg skulle dra<br />

kjente jeg at det var da jeg skulle fortsatt.<br />

Side 28 ATLANTIS

Side 30 SISSEL NOREVIK<br />

ARBEIDET NOK: Sissel Norevik var<br />

informasjonssjef i Gilde da e.colisaken<br />

brøt ut i vinter, og hun ser frem til<br />

å nyte tilværelsen som pensjonist<br />

etter over 40 år i arbeidslivet.

-Har jobbet<br />

lenge nok<br />

HAMAR: Sissel Norevik har vært i arbeid i mer enn en kvinnealder, og hun avsluttet jobbkarrieren<br />

med døgnvakt i flere uker. 62-åringen var informasjonssjef i Gilde – og hadde hendene fulle med<br />

e.coliskandalen i vår.<br />

Nå er tiden er inne for andre ting enn<br />

å jobbe døgnet rundt. 40 år i arbeidslivet<br />

får holde. Sissel Norevik ser nå frem til å<br />

bare være sin egen kvinne.<br />

- Jeg søkte om å få AFP-ordningen og<br />

fi kk tilsagn om den før e.colisaken startet.<br />

Om jeg ikke hadde søkt før, så <strong>vil</strong>le jeg<br />

i alle fall gjort det nå! Jeg merker jeg har<br />

holdt på lenge, og 40 år i yrkeslivet er<br />

defi nitivt tilstrekkelig. Jeg har vært i Gilde<br />

i 12 år, og aldri tidligere vært så lenge<br />

i en og samme jobb. Det tolker jeg som<br />

et klart tegn på at jeg har trivdes og hatt<br />

en kjempespennende jobb! sier Sissel<br />

Norevik, som tidligere arbeidet i LOOC,<br />

Lillehammers olympiske organisasjonskomité<br />

for de suksessfylte idrettslekene<br />

ved Mjøsa.<br />

Før det var hun fem år i Aftenposten<br />

og nesten like lenge som reporter i NRK.<br />

Hun rakk også en periode som<br />

redaksjonssjef i Hamar Arbeiderblad, før<br />

jobbkarrieren endte i Gilde. Sissel Norevik<br />

har sannelig vært med på en begivenhetsrik<br />

tid i kjøttsamvirket. Og den ivrige informasjonssjefen<br />

har mye å se tilbake på.<br />

Gode saklige grunner<br />

- Jeg kom til en nyopprettet stilling i<br />

kjøttsamvirket, og fi kk på mange måter<br />

være med på å forme jobben selv. Det<br />

første var å sørge for bedre relasjoner<br />

til pressen. Den gang var heller ikke<br />

forholdene eierne i mellom helt knirkefritt.<br />

På disse årene har jeg deltatt i fusjon,<br />

fi sjon, fusjon, regionalisering og fusjon<br />

og ikke et eneste år har lignet på det<br />

foregående.<br />

Sissel Norevik sto midt i skuddlinjen<br />

da e.colisaken brøt ut i februar. Mattilsynet<br />

og helsemyndighetene hevdet at kjøttdeig<br />

fra Gilde var en bakteriespreder, og Norevik<br />

måtte svare på spørsmål fra et samlet<br />

pressekorps. Slik gikk mange uker før den<br />

samme kjøttdeigen ble friskmeldt<br />

og erklært skadefri.<br />

- Det ble en evigvarende unntakstilstand<br />

i fl ere uker etter at det brøt løs<br />

24. februar. ”Teppebombing” var en<br />

av beskrivelsene jeg hørte fra en medarbeider<br />

på det mistenkte Rudshøgdaanlegget,<br />

den beskrivelsen passet veldig<br />

godt. De første timene hadde vi ikke noe<br />

Sissel Norevik sto<br />

midt i skuddlinjen<br />

da e.colisaken brøt<br />

“ut i februar.<br />

“<br />

oppegående apparat til å håndtere de<br />

tallrike henvendelsene, da måtte alle på<br />

anlegget ta et skikkelig tak for å holde<br />

unna strømmen. Den første fasen fredag<br />

24. var usedvanlig uoversiktlig, den<br />

påfølgende lørdagen var noe roligere,<br />

selv om vi gjentatte ganger måtte utsette<br />

møtet i beredskapsgruppa fordi jeg stod<br />

pal i telefonen! Sent søndag kveld kjente<br />

jeg imidlertid at strikken var tøyd lenger<br />

enn den tålte. Klokka var 21.30 før jeg<br />

var ferdig med siste intervju, da hadde<br />

det gått i ett i to og ett halvt døgn – uten<br />

tilstrekkelig med søvn og mat. Jeg var helt<br />

tom, og kjente at jeg måtte ha assistanse.<br />

Norevik er selv mediemenneske til<br />

fi ngerspissene, men e.colisaken ga henne<br />

likevel et nytt og annerledes inntrykk av<br />

pressen anno 2006. Informasjonssjefen i<br />

øst er ikke ubetinget imponert.<br />

Nok er nok<br />

- I ettertid kan vi i det store og hele si at<br />

pressen – dog med visse få unntak - oppførte<br />

seg ryddig og greit under hele denne<br />

perioden. Ikke desto mindre er jeg stadig<br />

forbauset over det generelle kunnskapsnivået<br />

om vår bransje, og her har vi<br />

defi nitivt en oppgave å gjøre. Jeg ble av<br />

og til matt over hvor lite journalistene kan,<br />

og hva skal man si når en medarbeider<br />

fra en betydelig regionavis ringer og spør<br />

om hvordan det går med ”omskjæringsanlegget<br />

på Tynset!”<br />

Nå er e.colisaken trolig historie og Sissel<br />

Norevik kan ta en velfortjent pust i bakken.<br />

Kjenner vi kvinnen rett, <strong>bli</strong>r hun ikke<br />

sittende uvirksom så altfor lenge. Uansett<br />

tenker hun med glede tilbake på årene<br />

i et hektisk arbeidsliv:<br />

- Den siste tiden på jobb merket jeg<br />

at jeg var sliten og nesten helt gåen når<br />

fredagen kom og arbeidsuka var slutt.<br />

Derfor bestemte jeg meg for å søke<br />

AFP. Jeg <strong>vil</strong> huske Gilde som en god<br />

arbeidsplass, og <strong>vil</strong> helt sikkert savne<br />

mange kjære kolleger og det gode miljøet<br />

på Rudshøgda. Jeg har fått fl ust med<br />

utfordringer, og opplevd utrolig mye. Selv<br />

i de såkalte kriseperiodene har jeg hatt det<br />

moro med gode arbeidskamerater, men<br />

nå var jeg på mange måter kommet til at<br />

nok er nok. Det er utrolig deilig å våkne<br />

om morgenen, og vite at dagen i dag<br />

styrer jeg selv og uten innblanding fra<br />

noen andre, bedyrer Sissel Norevik.<br />

Tekst og foto: Steinar Eggen<br />

SISSEL NOREVIK Side 31

Boliger for seniorer!<br />

Foretrekker seniorene å <strong>bli</strong> boende i sitt eget hjem, eller foretrekker<br />

de å bytte til en bedre tilrettelagt bolig når de trekker opp i årene<br />

Side 32 SELVAAG PLUSS<br />

Olav Hindahl Selvaag har dette svaret:<br />

Seniorer <strong>vil</strong> bo sentralt. De <strong>vil</strong> ha en bolig<br />

som fysisk er tilrettelagt, slik at man kan<br />

bo der selv om helsen <strong>bli</strong>r skrøpeligere.<br />

De <strong>vil</strong> ha mulighet for bistand og service<br />

i egen bolig. De ønsker nøytrale<br />

møteplasser i forbindelse med boligen,<br />

slik at de enkelt kan utvide sine nettverk.<br />

De <strong>vil</strong> ha en høy grad av trygghet og<br />

sikkerhet. På bakgrunn av disse kravene<br />

etablerte Selvaagbygg i 2004 datterselskapet<br />

Selvaag Pluss.<br />

Boliger for folk flest<br />

Siden 1948 har fi rmaet Selvaagbygg<br />

gått inn for å bygge boliger for folk fl est.<br />

Ingeniør Olav Selvaag skapte seg et navn<br />

da Norge skulle gjenreises etter krigen.<br />

Han fi kk myndighetene til å innse at<br />

byggeforskriftene måtte tilpasses<br />

utviklingen innenfor materialbruk og<br />

teknikk, og bidro dermed til å løse boligmangelen.<br />

Folk som har levd en stund,<br />

husker det berømte huset Selvaag satte<br />

opp på Ekebergsletta i 1949.<br />

Bakgrunnen var at Olav Selvaag hadde<br />

skrevet et åpent brev til Stortinget. Der<br />

hevdet han at skulle man skaffe boliger til<br />

alle, så kunne man ikke lenger bygge som<br />

om elektrisiteten ikke var oppfunnet og at<br />

moderne isolasjonsteknikk ikke eksisterte.<br />

Selvaag fant heller ingen grunn til å bygge<br />

boliger for evigheten, 100 år fi kk holde.<br />

Forståsegpåerne rystet på hodet og påsto<br />

at Selvaags hus <strong>vil</strong>le fall fra hverandre om<br />

noen banket på døren. Avisen Morgenposten<br />

utfordret Olav Selvaag og ba ham<br />

føre et bevis for sine påstander. Beviset<br />

var huset på Ekeberg. Oslofolk valfartet<br />

til huset, og likte det de så.<br />

Terrassehuset ble den neste triumfen for<br />

Olav Selvaag. - Farfar var alltid opptatt<br />

av å skape nye boligformer, tilpasset<br />

folks behov, økonomi og norsk terreng,<br />

forteller sønnesønnen Olav Hindahl<br />

Selvaag, administrerende direktør<br />

i Selvaag Pluss. Terrassehuset gjorde<br />

det mulig å utnytte ulendt terreng til<br />

boligbygging. Boligene ble svært<br />

populære fordi de kombinerte gunstig<br />

pris med utsikt, sol, privatliv og parkering<br />

i fellesanlegg. De første terrassehusene<br />

bygde Selvaagbygg i Mærradalen i Oslo<br />

i 1956.<br />

Seniorene kommer<br />

Som en av Norges største boligentreprenører<br />

er Selvaagbygg kontinuerlig<br />

opptatt av å avdekke nye behov og<br />

ønsker i befolkningen. På slutten av<br />

1990-tallet mente analytikerne i Selvaagbygg<br />

at den demografi ske utviklingen<br />

i Norge, med økende antall eldre i kombinasjon<br />

med bedre økonomi, økt velferd<br />

og større vekt på individuelle valg, måtte<br />

få betydning for hvordan folk ønsker å<br />

leve og bo. Et forsknings- og utviklingsprosjekt<br />

ble etablert. Et første positivt<br />

resultat av innsatsen var at fi rmaet vant<br />

en konkurranse om ”Fremtidens<br />

omsorgsboliger”, utlyst av Helse- og<br />

omsorgsdepartementet.<br />

Til stor skuffelse for Selvaagbygg fulgte<br />

ikke myndighetene opp dette prosjektet.

Landet fi kk ny regjering, og det ble aldri<br />

bygget et så stort antall omsorgsboliger<br />

som var <strong>bli</strong>tt forespeilet.<br />

- Vi bygget en del sykehjem i disse årene,<br />

forteller Olav Hindahl Selvaag. Prosjektet<br />

med utviklingen av boliger for seniorer<br />

var imidlertid for godt til å <strong>bli</strong> lagt på is.<br />

Fra arbeidet med omsorgsboliger hadde<br />

vi lært mye om tunløsninger, fellesarealer,<br />

kafé- og trygghetsløsninger. Samtidig<br />

vant vi mye erfaring med drifting av<br />

utleieleiligheter og andre boliger. I 2004<br />

bestemte vi oss for å virkeliggjøre våre<br />

visjoner og etablerte datterselskapet<br />

Selvaag Pluss.<br />

Hva seniorene <strong>vil</strong> ha<br />

Selvaag Pluss ble grunnlagt på en serie<br />

antagelser, bekreftet gjennom tallrike<br />

undersøkelser i Norge og internasjonalt.<br />

Seniorene <strong>vil</strong>, om de kan velge, bo<br />

sentralt, ha lett adgang til offentlige kommunikasjoner,<br />

til service og kulturtilbud.<br />

De ønsker boliger som er fysisk tilrettelagt<br />

for at de skal kunne bo der lengst mulig.<br />

De <strong>vil</strong> ha mulighet for service, hjelp og<br />

bistand i egen bolig.<br />

Fordi seniorer <strong>vil</strong> <strong>bli</strong> avhengige av å<br />

etablere nye nettverk, etter hvert som de<br />

mister ektefelle og venner, <strong>vil</strong> de ønske<br />

møteplasser der de uformelt kan omgås<br />

andre i tilknytning til boligen.<br />

I tillegg <strong>vil</strong> de legge stor vekt på trygghet<br />

og sikkerhet.<br />

- Våre Plussboliger skal ha bemannet<br />

resepsjon og felles serviceområde<br />

med kjøkken, spisestue og salong.<br />

Det skal være et trimrom, terrasse eller<br />

hageanlegg, samt en gjesteleilighet,<br />

forteller Olav Hindahl Selvaag. Når det<br />

gjelder service formidler vi det meste.<br />

Gjennom resepsjonen <strong>vil</strong> beboerne kunne<br />

bestille alt fra hjemmehjelp, skifte av<br />

sengetøy, klesvask, vanning av blomster,<br />

hjelp til å skaffe billetter og skifte hjul på<br />

bilen. En ansatt vert eller vertinne <strong>vil</strong> være<br />

behjelpelig med å organisere service for<br />

beboerne. Serviceavgiften som hver beboer<br />

betaler <strong>vil</strong> ligge mellom 6<strong>70</strong> og 1200<br />

kroner, og inkluderer bemannet resepsjon,<br />

daglig vedlikehold og vaktmester.<br />

Ikke bare seniorer<br />

- Flertallet av våre kunder <strong>vil</strong> være<br />

seniorer, men kjøperne fordeler seg på<br />

fl ere generasjoner, forteller Olav Hindahl<br />

Selvaag. Selvaag Pluss er et boligtilbud<br />

som appellerer til alle som ønsker en<br />

problemfri hverdag der de kan konsentrere<br />

seg om andre ting enn husstell,<br />

vedlikehold og oppussing. Etter Olav<br />

Hindahl Selvaags mening er det en<br />

styrke ved et bomiljø at det er en viss<br />

spredning i alder. Ulik alder gir bomiljøet<br />

vitalitet. Forskjell i interesser og livsstil<br />

inspirerer både unge og gamle.<br />

Selvaag Pluss <strong>vil</strong> være en attraktiv<br />

boligform for mange, men selvsagt ikke<br />

alle. Prismessig <strong>vil</strong> Plussboligene følge<br />

SELVAAG PLUSS Side 33

markedsprisen på nye leiligheter i de<br />

områder de ligger. Olav Hindahl Selvaag<br />

presiserer at dette ikke er noe ”Oslo Vestprodukt”.<br />

Han ser heller ikke bort fra at<br />

Selvaagbygg kan bygge Plussboliger på<br />

oppdrag for kommuner.<br />

Selskapet har dessuten ferdigstilt et<br />

Plussprosjekt i Spania. Flere kan <strong>bli</strong><br />

realisert i årene som kommer. Nordmenns<br />

ønske om å tilbringe deler av året ved<br />

Middelhavet, er <strong>bli</strong>tt enklere å virkeliggjøre<br />

takket være rimeligere fl yreiser.<br />

Fokuserer på trygghet<br />

Et viktig fokusområde for Plusskonseptet<br />

er sikkerhet og trygghet. Fordi Plussboligene<br />

ligger i urbane områder, ønsker<br />

beboerne beskyttelse mot kriminalitet. Alle<br />

boligene har derfor alarm, vekterservice,<br />

videoovervåket inngangsparti og trygghetsalarmer.<br />

Alle leiligheter har dessuten<br />

bredbånd med intranett og IP-telefoni.<br />

Poenget med intranettet er at beboerne<br />

skal kunne kommunisere med hverandre<br />

og med resepsjonen. Dessverre for<br />

Selvaag Pluss, har denne teknologien<br />

en del barnesykdommer. Enkelte av<br />

beboerne irriterer seg over at IP telefonien<br />

ennå ikke fungerer fullt ut tilfredsstillende.<br />

- Det kan ta et par år før teknologien<br />

er slik vi <strong>vil</strong> ha den, sier Olav Hindahl<br />

Selvaag. Likevel ønsker vi å være med<br />

på dette. Om et par år, <strong>vil</strong> alle innse at<br />

dette er verdifullt.<br />

Tekst: Dag Bredal<br />

Olav Hindahl<br />

Selvaag<br />

Service for<br />

mennesker<br />

i alle aldre<br />

Selvaag Pluss selger boliger<br />

både til eldre og yngre, og<br />

har ingen aldersbegrensninger<br />

i sine prosjekter. Alle boliger<br />

leveres med ekstra trygghet,<br />

service og opplevelser. Målet<br />

er å levere boliger som gir<br />

færre bekymringer og flere<br />

muligheter. Slike boliger<br />

passer godt for seniorer, men<br />

også for andre grupper som<br />

ønsker å kjøpe seg fri fra<br />

plikter og oppgaver som følger<br />

med huseierrollen. Selvaag<br />

Pluss tror at beboere i ulik<br />

alder gir det beste bomiljøet.<br />

Boliger med service <strong>vil</strong> vanligvis<br />

bety felles resepsjon,<br />

trimrom, selskapsavdeling,<br />

en liten leilighet der man kan<br />

ta imot gjester og felles have<br />

eller terrasseanlegg. Det<br />

<strong>vil</strong> være ansatt en vert eller<br />

vertinne som er behjelpelig<br />

med å organisere service<br />

for beboerne, samt en vaktmester.<br />

Alle boligene har<br />

heis, garasje og alarmanlegg.<br />

Plussboliger er et registrert<br />

varemerke for Selvaag.<br />

Side 34 SELVAAG PLUSS<br />

Her finner du<br />

Selvaag Pluss<br />

Bygget: Kristiansand i 2005.<br />

Frogner Atrium 2006.<br />

Alfaz del Sol, Spania 2006.<br />

Under bygging: Løren i Oslo.<br />

(Ferdig 2008), Tjuvholmen i<br />

Oslo (Ferdig 2008), Stovner<br />

i Oslo (Ferdig 2009), Stavanger<br />

(Ferdig 2008), Drammen<br />

(Ferdig 2008), Kristiansand<br />

(Ferdig 2009), Tromsø<br />

(Ferdig 2009).

En av fire <strong>vil</strong><br />

tilbake i jobb<br />

Fakta<br />

Ved siste årsskifte var det<br />

nesten 41 300 nordmenn som<br />

mottok avtalefestet pensjon<br />

(AFP), ifølge tall fra Arbeidsog<br />

velferdsdirektoratet (NAV).<br />

Flere enn hver fjerde pensjonist<br />

ønsker seg tilbake i arbeid,<br />

og hele 30 prosent av dagens<br />

AFP-ere kunne tenke seg å<br />

returnere til yrkeslivet.<br />

Stadig fl ere yrkespassive seniorer <strong>vil</strong><br />

gjerne vende tilbake til arbeidslivet<br />

– dersom de får sjansen til det, viser en<br />

undersøkelse Synovate MMI har gjort<br />

på oppdrag for Senter for seniorpolitikk<br />

(SSP).<br />

”Interessant jobb”<br />

Dette innebærer at hver femte nordmann<br />

mellom 62 og 66 år er AFP-pensjonist.<br />

Antallet AFP-pensjonister er økt med over<br />

ti prosent bare på ett år, og har aldri vært<br />

høyere enn i dag. Det skjer samtidig med<br />

at arbeidsledigheten ikke har vært så lav<br />

som nå på de siste tyve årene.<br />

- Undersøkelsen forteller at mange<br />

yrkespassive seniorer ønsker å vende<br />

tilbake til arbeid. Mange av dem har<br />

fortsatt stor arbeidsevne, sier direktør<br />

Åsmund Lunde ved Senter for seniorpolitikk.<br />

Undersøkelsen er utført blant fl ere<br />

hundre, tidligere yrkesaktive i alderen 50<br />

til 74 år. Flere enn én av tre (34 prosent)<br />

av de som kunne tenke seg å jobbe igjen<br />

– oppgir at forutsetningen for at de skulle<br />

vende tilbake til arbeidslivet er bedre<br />

helse. Her skiller AFP-pensjonistene<br />

seg radikalt fra den gjennomsnittlige<br />

pensjonist. - En ”interessant jobb” er<br />

det forhold de fl este AFP-pensjonistene<br />

svarer på spørsmålet om hva som skal<br />

til for å begynne å jobbe igjen, sier direktør<br />

Erik Dalen i Synovate MMI.<br />

Én av fire <strong>vil</strong>le fortsette<br />

Både Dalen og Lunde peker på det<br />

paradoksale i at høyst oppegående<br />

seniorer <strong>bli</strong>r pensjonert eller stengt ute<br />

fra arbeidslivet – i en tid med økt behov<br />

for arbeidskraft. De peker på at arbeidsgivere<br />

må ta innover seg at de faktisk<br />

har sjansen til å beholde seniorene lenger,<br />

om de bare legger forholdene til rette.<br />

Undersøkelsen dokumenterer at mange<br />

av dagens pensjonister har<br />

sluttet mot sin <strong>vil</strong>je. Nesten<br />

en av fi re (39 prosent)<br />

svarer at de ønsket å<br />

fortsette i arbeid da de gikk<br />

av med pensjon.<br />

- Selv om en del av disse<br />

sluttet fordi helsen sviktet,<br />

vet vi også at mange<br />

seniormedarbeidere<br />

opplever et press for at<br />

de skal slutte. Det kan<br />

handle om bevisst press<br />

fra ledere, eller ubetenksomme<br />

slengbemerkninger<br />

fra kolleger – som fører<br />

til at arbeidsføre seniorer<br />

vinker farvel til arbeidslivet,<br />

sier forsker Per Erik Solem<br />

i Nova.<br />

Tekst og foto:<br />

Steinar Eggen<br />

Over halvparten av pensjonistene<br />

(55,7 prosent) sier det<br />

hender de savner jobbtilværelsen.<br />

Samværet med kolleger<br />

er hyppigst nevnt, fulgt av det<br />

å ha noe fast å gjøre, konkrete<br />

arbeidsoppgaver og faglige<br />

utfordringer i hverdagen. Bare<br />

fire prosent oppgir muligheten<br />

for økt inntekt som grunn til<br />

å ønske seg tilbake.

Umulig<br />

å klare seg på<br />

minstepensjon<br />

Greta Hermansen og <strong>Seniorsaken</strong> krever<br />

bedre kår for minstepensjonistene.<br />

Side 36 MINSTEPENSJON<br />

<strong>Seniorsaken</strong> mener dagens minstepensjon er satt for lavt.<br />

Vi ba regjeringen justere satsene i forbindelse med statsbudsjettet<br />

2007, men ble ikke hørt. Ett av våre medlemmer har valgt<br />

å stå frem og fortelle hva som er realiteten for den som <strong>bli</strong>r<br />

avhengig av minstepensjon. På bakgrunn av hennes historie<br />

appellerer vi igjen.<br />

Greta Hermansen (65) ble syk i januar<br />

2003 og måtte slutte i jobben som<br />

cateringmedarbeider i Nordsjøen. Da den<br />

tidsbegrensede uførestønaden opphørte<br />

i november 2006, ble hun inn<strong>vil</strong>get varig<br />

uførepensjon. Denne pensjonen beløp<br />

seg til 112 788 kroner i året. For Greta<br />

Hermansen kom denne nyheten som<br />

et sjokk. Det dreide seg om en halvering<br />

av den tidligere uførestønaden.<br />

Mine utgifter var jo ikke halvert, sier<br />

Greta Hermansen til Senior. Jeg sitter<br />

igjen med 59 kroner dagen til mat og klær<br />

etter at alle de faste utgiftene er betalt.<br />

Hvordan skal jeg klare meg Hvordan<br />

skal noen kunne klare seg på dagens<br />

minstepensjon<br />

Grunnen til at Greta Hermansen har fått<br />

minstepensjon, skyldes blant annet at<br />

hun sammen med sin tidligere mann drev<br />

en bedrift uten selv å være registrert som<br />

arbeidstager. Etter at ekteskapet var<br />

oppløst, inngikk hun et samboerforhold til<br />

en lege. Familien fl yttet mye og Greta sto<br />

for husholdningen. Resultatet ble at hun<br />

ikke fi kk opptjent egne pensjonspoeng.<br />

Jeg står ikke frem og utfordrer politikerne<br />

kun for meg selv men på vegne av<br />

alle som ikke vet hvordan de skal få<br />

hverdagen til å henge sammen, sier<br />

Greta til Senior. For meg er dette et<br />

prinsipp. De som <strong>bli</strong>r avspist med dagens<br />

minstepensjon er først og fremst kvinner.<br />

De fl este av oss har slitt og arbeidet for<br />

oss selv, familie og samfunnet. Kanskje<br />

har vi ikke opptrådt økonomisk fornuftig<br />

i alle situasjoner, men et samfunn som<br />

fl yter over av melk og honning bør ikke<br />

la uførepensjon være lik sultelønn!<br />

Tekst: Dag Bredal<br />

Gretas budsjett<br />

Når faste utgifter er trukket<br />

fra har hun 59 kroner å leve<br />

for per dag. Greta har laget<br />

følgende oppstilling over<br />

sine månedlige utgifter:<br />

Husleie kr 1500<br />

Strøm kr 1186<br />

Mobiltelefon kr 390<br />

TV via kabel kr 688<br />

Tele 2 kr 737<br />

Renter på lån kr 500<br />

Kommunale avgifter kr 413<br />

Bilforsikring kr 142<br />

Hus/innboforsikr. kr 246<br />

Kontingent kr 100<br />

NRK lisens kr 166<br />

NAF medl. kr 63<br />

Årsavgift bil kr 288<br />

Revmatikerforb. kr 35<br />

Inntekt per måned kr 9399<br />

- skatt kr 1173<br />

Utgifter kr 6457<br />

Hun sitter igjen med 1769<br />

kroner for å dekke mat, klær,<br />

transport, lege, husholdningsartikler<br />

og tannlege.<br />

Per dag er det 59 kroner.

- Vi taper alle<br />

på alleårsregelen<br />

VERDAL: Klubbleder Stein Aamdal ved Aker Verdal mener arbeidsfolk flest taper grovt på<br />

myndighetenes pensjonsreform. Aamdal kan dokumentere at hans medarbeidere <strong>bli</strong>r snytt for<br />

titusenvis av kroner.<br />

- Når vi legger frem konkrete livsløp<br />

med opptjente pensjonsrettigheter<br />

dokumentert fra NAV, og viser hvordan<br />

regjeringens pensjonsreform <strong>vil</strong> fungere<br />

i praksis, avslører vi at myndighetene fører<br />

oss bak lyset. Fafo hevder at nesten alle<br />

får det bedre med pensjonsreformen,<br />

virkeligheten viser noe helt annet, hevder<br />

Stein Aamdal.<br />

Tre av 100 til 67 år<br />

Verkstedklubben i det tradisjonsrike<br />

Aker-verftet har bedt alle sine medlemmer<br />

– som er født i 1948 og 1949 – om å<br />

bestille en serviceberegning fra NAV.<br />

Disse medlemmene er førstegenerasjons<br />

KOSTBAR REFORM: Klubbleder Stein<br />

Aamdal ved Aker Verdal mener hans<br />

medlemmer taper titusenvis av kroner<br />

på myndighetenes pensjonsreform.<br />

62-åringer som <strong>vil</strong> få merke den nye<br />

pensjonsreformens tidligpensjon med<br />

livsvarig avkorting av opparbeidede<br />

pensjonsrettigheter.<br />

- Fakta er at gjennomsnittlønnen for<br />

alle år for disse medlemmene ligger<br />

40.000-65.000 kroner lavere enn<br />

gjennomsnittslønnen av de 20 beste<br />

årene! Vi kan defi nitivt dokumentere at<br />

våre medlemmer taper på den såkalte<br />

alleårsregelen. Med alleårsregel og tidlig<br />

pensjon mister altså vanlige arbeidsfolk,<br />

som går av ved fylte 62 år og etter 44<br />

års jobbing, 40.000-50.000 kroner i årlig<br />

pensjon livet ut. Da er det mager trøst<br />

at Fafo-forskning henviser til statistiske<br />

gjennomsnittsnordmenn som ”ikke taper<br />

så mye”, understreker en harmdirrende<br />

Stein Aamdal.<br />

Ved Aker Verdal er det bare tre av 100<br />

ansatte som står i jobb til fylte 67 år.<br />

Forklaringen er selvsagt at vi snakker<br />

om fysisk tøft arbeid. Ikke mindre enn to<br />

av tre Aker Verdal-medarbeidere forlater<br />

yrkeslivet som uføre, mens tre av ti har<br />

benyttet AFP siden den ordningen kom<br />

til bedriften.<br />

Grenser til mobbing<br />

- Hos oss er det faktisk slik at medarbeiderne<br />

legger igjen helsen sin på<br />

arbeidsplassen. Fafo unnlater å fortelle<br />

at folk fl est kan få mer i pensjon med den<br />

nye ordningen, dersom de velger å stå<br />

i jobb ett, to eller tre år etter fylte 62 år.<br />

Det er respektløst å si til folk som har<br />

ofret helsen sin for jobben, og som<br />

allerede er fratatt 30 prosent av opptjenede<br />

rettigheter, at de kan arbeide<br />

så mye de <strong>vil</strong> som pensjonist uten<br />

avkorting av pensjonen! Det er rett og slett<br />

på grensen til mobbing, mener Aamdal.<br />

Klubblederen legger frem fl ere eksempler<br />

som dokumenterer pensjonstapet<br />

for hans medlemmer, dersom de da ikke<br />

tvinger seg til å jobbe etter å ha passert<br />

62 år.<br />

- Mest problematisk er det for oss<br />

at forskere, statsråder og andre myndighetspersoner<br />

som ikke <strong>vil</strong> forholde seg<br />

til virkeligheten. Når vi beviser hvordan<br />

teoriene deres virker i praksis, nekter<br />

de plent å forholde seg til våre virkelige<br />

mennesker. Og det er mektig provoserende,<br />

sier Stein Aamdal.<br />

Tekst: Steinar Eggen<br />

PENSJONSREFORM Side 37

Seniorintervju med Otto Christian Rø (60),<br />

avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.<br />

Hva er normal aldring<br />

Side 38 INTERVJU<br />

Alderdom er ingen sykdom,<br />

men et tegn på friskhet.<br />

At du er så heldig å ha <strong>bli</strong>tt<br />

gammel, skyldes at du har<br />

unngått alvorlig sykdommer<br />

tidligere i livet. Et samfunn der<br />

mange mennesker er gamle,<br />

er ikke et samfunn med<br />

problemer, men et samfunn<br />

som har lykkes.<br />

- For noen generasjoner tilbake var høy<br />

alder en sjeldenhet også hos oss, sier<br />

geriateren Otto Christian Rø, avdelingsdirektør<br />

i Sosial- og helsedirektoratet.<br />

Fremdeles er det slik i fattige land. I Afrika<br />

er til og med levealderen fallende. Kun<br />

i land med høy levestandard at det er<br />

vanlig å <strong>bli</strong> gammel.<br />

Er det riktig at biologisk aldring setter<br />

inn senere i livet nå enn tidligere<br />

Vi registrerer en endring i selve den<br />

biologiske klokken. Ikke bare starter<br />

aldringen senere, men vi modnes også<br />

tidligere. Tidligere statsminister Gro<br />

Harlem Brundtland var opptatt av slike<br />

problemstillinger i sin tid som lege ved<br />

skolehelsetjenesten i Oslo. Hun fant at<br />

jentene starter menstruasjonen stadig<br />

tidligere. Dette skyldes antagelig fl ere<br />

faktorer, først og fremst bedre ernæring<br />

og leveforhold. Følgelig er det <strong>bli</strong>tt slik<br />

at når vi møter alderdommen har vi<br />

gjennomsnittlig en lang livsfase igjen,<br />

fylt av nye muligheter som følge av god<br />

økonomi, god helse og høy mobilitet.<br />

Er det ikke da underlig at eldre mennesker<br />

samtidig rykker ned en divisjon sosialt<br />

Det er et paradoks, fordi vi ser to<br />

bevegelser som trekker i motsatt retning.<br />

Alderdommen kommer biologisk sett<br />

senere i livet, samtidig som reell pensjonsalder<br />

ser ut til å falle. I dag ligger den i<br />

Norge rundt 55 år. Tilværelsen i vestlige<br />

land har endret seg fra et liv preget av kort<br />

utdannelse, lang yrkesaktivitet og kort<br />

pensjonsalder, til lang utdannelse, kort<br />

yrkesaktivitet og lang pensjonsalder.<br />

Realiteten er at dette er hva vi kaller<br />

velstand. Problemet består i at denne<br />

suksessen er kostbar for samfunnet.<br />

Dermed er de eldre <strong>bli</strong>tt en utfordring.<br />

Er det en sammenheng mellom<br />

alminneligheten ved høy alder og den<br />

respekt og verdighet eldre <strong>bli</strong>r behandlet<br />

med i samfunnet<br />

Jeg mener det. Da det var uvanlig at<br />

folk ble gamle, var alder forbundet med<br />

verdighet, slik vi fortsatt ser det i bl. a.<br />

en del fattige samfunn. Etter at det er<br />

<strong>bli</strong>tt alminnelig å <strong>bli</strong> gammel, er denne<br />

verdigheten svekket. Alder har mistet<br />

mye av sin status, og respekten avtar.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> ble stiftet fordi eldre<br />

mennesker ofte er utsatt for regelrett<br />

diskriminering både når det gjelder<br />

yrkesutøvelse og muligheter for<br />

medisinsk oppfølgning og omsorg<br />

Vi har i Vesten vært gjennom en historisk<br />

periode preget av en politisk bevegelse<br />

med sikte på å redusere utstøtningsmekanismene<br />

i samfunnet. Diskriminering<br />

med utgangspunkt i kjønn, seksuell legning<br />

og rase er i dag mindre iøynefallende.<br />

Fortsatt er alder en utstøtelsesgrunn.<br />

På engelsk har man begrepet Ageism<br />

(aldersdiskriminering). Man taler også<br />

om ”medical ageism”, tilbøyeligheten til å<br />

diskriminere eldre innenfor helsevesenet.<br />

Kan ikke forklaringen på disse negative<br />

holdningene til eldre være at vi som<br />

samfunn henger igjen i tidligere tiders<br />

tenkning, fra den gangen den biologiske<br />

klokken gikk annerledes<br />

Det kan være. Første halvdel av det<br />

20-århundre var preget av en sosialdarwinistisk<br />

tankegang i mange land.<br />

Funksjonshemmede, mentalt tilbakestående,<br />

sinnslidende og foreldreløse<br />

ble stuet bort i mer eller mindre lukkede<br />

institusjoner. På den måten gjorde man<br />

problemene usynlige. Dårlig behandling<br />

førte dessuten til kort levealder og følgelig<br />

økonomiske besparelser.<br />

Etter krigen har man sett en gradvis<br />

oppvåkning i forhold til hvordan samfunnet<br />

behandler sine svakeste medlemmer.<br />

Engelskmennene fi kk for eksempel litt<br />

av et sjokk da de ble konfrontert med at<br />

gamle, fattige mennesker ble plassert<br />

i sykehjem som var som fattighus å<br />

regne. Etter hvert ble sosialforskningen<br />

oppmerksom på forholdene. Langsomt<br />

erkjente man situasjonen og begynte<br />

å endre samfunnets etiske holdninger.<br />

Innenfor medisinen var tradisjonelt den<br />

faglige interessen for eldre liten. Med økt<br />

faglig interesse, fant man ut at folk var<br />

mangelfullt undersøkt og underbehandlet.<br />

Det spennende var at behandling og økte<br />

ressurser raskt ga gode resultater.<br />

Er det ikke en god idé å betrakte<br />

menneskelivet som en helhet som<br />

strekker seg fra unge år til alderdom<br />

Helt enig. Jeg opplevde akkurat det<br />

som ung lege ved Universitetet i Tromsø.<br />

Universitetet var nyopprettet og la vekt<br />

på nytenkning. Ett semester underviste vi<br />

i menneskelivet i et livssyklusperspektiv.

- Etter at det er <strong>bli</strong>tt alminnelig<br />

å <strong>bli</strong> gammel, er mye av<br />

verdigheten knyttet til alder borte,<br />

hevder Otto Christian Rø (60),<br />

avdelingsdirektør i Sosialog<br />

helsedirektoratet.<br />

INTERVJU Side 39

“<br />

Hele livet er en forberedelse<br />

“til alderdommen.<br />

Side 40 INTERVJU<br />

I 1960- og <strong>70</strong>-årene kom også noen store<br />

forløpsstudier av eldre innenfor medisinen.<br />

Forskerne fulgte en generasjon opp gjennom<br />

livet for å studere h<strong>vil</strong>ke endringer<br />

som fi nner sted. Psykologen Sol Seim<br />

var blant dem som i Norge sto i første<br />

rekke. Hennes forskning viser blant annet<br />

at intellektuelle ferdigheter ikke reduseres<br />

nevneverdig med alderen. Det er ingen<br />

påviselig reduksjon frem til 60 år. Selv etter<br />

<strong>70</strong> år er det ingen vesentlig reduksjon,<br />

bortsett fra at tempoet synker, noe som<br />

ofte kompenseres gjennom livserfaring<br />

og større sans for relevans. Professor<br />

i nevrofysiologi Per <strong>Andersen</strong> er blant<br />

dem som har vist oss at hjernen <strong>bli</strong>r bedre<br />

jo mer vi bruker den. Så lenge vi lever,<br />

skapes nye assosiasjonsbaner i sentralnervesystemet.<br />

Hvordan kan hver enkelt av oss legge<br />

grunnlaget for en god alderdom<br />

Et liv preget av utdannelse og opplevelser,<br />

er et rikt liv. Gode opplevelser og mange<br />

aktiviteter bidrar til at enkelte mennesker<br />

klarer seg bedre enn andre, selv om de<br />

skulle få alvorlige sykdommer som f eks.<br />

Alzheimer. Et rikt liv er en god investering<br />

for alderdommen. Tilsvarene gjelder for<br />

fysisk aktivitet. Kvinner <strong>vil</strong> f eks ha et<br />

bedre skjelett i alderdommen om de som<br />

jenter har spist sunt og drevet med idrett.<br />

Når det gjelder psykisk helse, er det<br />

mange som mener at mye av grunnlaget<br />

legges i tidlig barndom. En god og trygg<br />

oppvekst bidrar til å hindre depresjoner<br />

og psykiske problemer senere i livet. Nå<br />

er ikke familie noe du kan velge, men noe<br />

har du innfl ytelse på: I min egen forskning<br />

har mange 80-åringer i god form framholdt<br />

at det skyldes deres gode humør og<br />

at de har arbeidet hardt. Selvsagt er det<br />

også de som svarer at de har brukt tiden<br />

på røyk og damer/herrer. Hvis det er sant,<br />

er det ut<strong>vil</strong>somt urettferdig, men biologien<br />

kjenner ikke noe rettferdighetsbegrep.<br />

Hva er påvirkning og hva er medfødt<br />

Det er et skjæringspunkt. Både arv<br />

og miljø har betydning. Når det gjelder<br />

arv, har forfedrenes gener mye å si.<br />

Gjennom hele livet <strong>bli</strong>r vårt arvestoff utsatt<br />

for skader, både i form av ytre og indre<br />

påvirkning. Ytre påvirkning er bl a. skader<br />

fra stråling og kjemiske stoffer. Hele tiden<br />

skjer det også en indre påvirkning i form<br />

av spontane mutasjoner. Evnen<br />

til å reparere skaden i arvestoffet er ulikt<br />

utviklet i ulike dyrearter. Her kan det<br />

tenkes forskjeller mellom familiene. Noen<br />

har større motstandskraft.<br />

Påvirkning fra miljøet har også betydning.<br />

Du kan kompensere for mye gjennom å<br />

leve sundt og unngå ødeleggende stress.<br />

De som <strong>bli</strong>r gamle, er de heldige som<br />

unngår skade eller alvorlig sykdom<br />

i barndom eller voksenlivet.<br />

Alder er ingen sykdom, likevel følger det<br />

økt sykelighet med å <strong>bli</strong> gammel<br />

De fl este sykdommer har økt utbredelse<br />

i høy alder. Det gjelder bl a. demens,<br />

hjerte- karsykdommer og kreft. Realiteten<br />

er at <strong>70</strong>-80 prosent av de som legges inn<br />

ved våre sykehjem har mental sykdom,<br />

ofte i tillegg til andre helseproblemer.<br />

Eldre har mindre motstandskraft,<br />

og derfor større risiko for å <strong>bli</strong> syk.<br />

Eldre mennesker plages ofte av kroniske<br />

slitasjesykdommer. Disse fører ikke til død,<br />

men til forringet livskvalitet. Eksempler<br />

er sansesvikt, urinlekkasje, bevegelsesvansker,<br />

skjelett-, muskel og leddlidelser<br />

og kroniske smertetilstander.<br />

Når man er <strong>bli</strong>tt syk, <strong>vil</strong> dessuten sykdommen<br />

få et annet forløp enn når man er<br />

yngre. For det første er det vanskeligere<br />

å stille diagnosen. Finner ikke legen ut hva<br />

du lider av, kommer behandlingen senere<br />

i gang og prognosen forverres. Når en<br />

43-åring får smerter i brystet, vet alle at<br />

det kan være hjerteinfarkt. Når en gammel<br />

på 80 år får hjerteinfarkt, er det ikke lett å<br />

stille diagnosen fordi sykdomsforløpet ofte<br />

endres. Er du gammel, trenger ikke infarkt<br />

gi deg smerter i brystet. For det andre<br />

trenger gamle mennesker lengre tid på<br />

å komme til krefter etter en sykdom.<br />

Hva er egentlig aldring<br />

Aldring betyr at celler ikke erstattes like<br />

fort som tidligere. Når det gjelder hjerte og<br />

hjerne, kan ikke de viktige cellene som går<br />

i stykker erstattes av en celle<br />

av samme standard. En forutsetning for<br />

en god alderdom er derfor å beskytte<br />

hjerne og hjerte.<br />

Med nyrer og lever er det enklere. Her<br />

kan celler som ødelegges bygges opp<br />

igjen, det tar bare lengre tid ettersom man<br />

<strong>bli</strong>r eldre. Når det gjelder blod, hud og hår<br />

bygger cellene seg raskt opp igjen.<br />

Livs<strong>vil</strong>je er en faktor som har betydning<br />

uansett alder, men får størst utslag i eldre<br />

år. Det er en klar sammenheng mellom<br />

kropp og sjel. En god lege har et holistisk<br />

syn på mennesket. Har du noe å leve for,<br />

leges kroppen raskere. Er du deprimert,<br />

kan sykdom <strong>bli</strong> vanskelig å overvinne.<br />

Hvordan kan den enkelte og samfunnet<br />

bidra til bedre helse hos eldre<br />

Gamle mennesker bør i størst mulig<br />

grad holde hjerne og kropp i trim. Er<br />

du i psykisk og fysisk form er du lykkelig<br />

og lever bedre. Hele livet er i så måte en<br />

forberedelse til alderdommen. Skaff deg<br />

noe å leve for.<br />

Samfunnet kan forbedre behandlingen<br />

av eldre ved å utdanne fl ere geriatere<br />

og oppmuntre til større interesse blant<br />

legene for eldre pasienter. Spesialiserte<br />

akuttsykehus der pasientene utskrives<br />

i raskt tempo, er ikke alltid en fullgod<br />

løsning for gamle mennesker. Når du er<br />

gammel, er det mange sykdommer som<br />

melder seg på en gang. Da hjelper det<br />

lite om legene er fl inke på det spesielle,<br />

men overser helheten.<br />

Tekst: Dag Bredal.<br />

Foto: Tore Henning Larsen.

H<strong>vil</strong>ke partier<br />

fortjener seniorenes stemmer<br />

Årets kommunevalg dreier seg i høy grad om hvorvidt Norge skal ha en god seniorpolitikk.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s hovedkrav under kommunevalget er full sykehjemsdekning og fritt brukervalg både<br />

for sykehjem og kommunal hjemmehjelp.<br />

Arbeiderpartiet<br />

Arbeiderpartiet lover enerom og kvalitet<br />

på sykehjemmene. Kompetansen må<br />

styrkes og det må ansettes tilstrekkelig<br />

med fagpersonell. Det må <strong>bli</strong> lettere å få<br />

korttidsopphold på sykehjem og tannhelsetilbudet<br />

må bedres. I det alt vesentlige<br />

har Arbeiderpartiet overlatt disse oppgavene<br />

til kommunene, i det partiet håper<br />

eller forventer at kommunene <strong>vil</strong> bruke<br />

noen av de ekstra milliardene i overføringer<br />

og skatteinntekter på eldreomsorgen.<br />

Arbeiderpartiet kom imidlertid skjevt ut<br />

i valgkampen ved å true med å avvikle<br />

fritt brukervalg i alle kommuner der de<br />

rødgrønne kommer til makten.<br />

Fremskrittspartiet<br />

Fremskrittspartikommuner bruker mest<br />

på eldreomsorg. Ingen andre kommuner<br />

bruker mer penger på sine innbyggere<br />

over 80 år, og ingen har fl ere sykehjemsplasser.<br />

På landsmøtet våren 2007 ble<br />

tidligere partileder Carl I. Hagen valgt til<br />

”eldregeneral”. Hans oppgave <strong>bli</strong>r å fronte<br />

Fremskrittspartiets seniorpolitikk. Ingen<br />

andre partier tar seniorpolitikk like alvorlig<br />

som Fremskrittspartiet.<br />

Høyre<br />

Høyre <strong>vil</strong> ha mer kvalitet i tjenestene og<br />

høyere fagkompetanse hos de ansatte.<br />

Mer bruk av konkurranse skal gi bedre<br />

tjenester i kommunene Det skal <strong>bli</strong> reell<br />

valgfrihet når det gjelder boligforhold, og<br />

bedre muligheter til aktivitet og arbeid.<br />

Utbyggingen av sykehjem skal økes og de<br />

som ønsker det skal ha krav på enerom.<br />

Sosialistisk Venstreparti<br />

Sosialistisk Venstreparti <strong>vil</strong> øke bemanningen<br />

i eldreomsorgen og styrke kompetansen.<br />

Partiet er opptatt av lønnsutviklingen<br />

hos medarbeiderne, gode<br />

turnus- og skiftordninger. Mye tyder på at<br />

partiet er mer opptatt av gode forhold for<br />

de som yter tjenestene, fremfor de som<br />

mottar dem. Begge deler er viktig, men<br />

vi er usikre på om vektleggingen er den<br />

rette. Partiet er imot alle former for anbud,<br />

konkurranse og valgfrihet.<br />

Kristelig folkeparti<br />

Kristelig folkeparti <strong>vil</strong> be Stortinget vedta<br />

en forpliktende plan for nasjonal utbygging<br />

av sykehjem og omsorgsboliger. Alle som<br />

ønsker det, skal få enerom og det skal<br />

innføres egne enheter for demenssyke.<br />

Sykehjemmene skal oppgraderes med<br />

fl ere leger. Eldre skal få bestemme mer<br />

over egen hverdag. Partiet går også<br />

inn for at fl ere pårørende skal kunne få<br />

omsorgslønn når de steller syke eldre<br />

slektninger. Tannhelsetjenesten skal <strong>bli</strong><br />

bedre. Alt dette <strong>vil</strong> koste penger. Kristelig<br />

folkeparti <strong>vil</strong> derfor be Stortinget be<strong>vil</strong>ge<br />

40 milliarder ekstraordinære kroner til eldreomsorgen.<br />

Alt dette lyder svært bra. Vi<br />

er imidlertid noe usikre på om et stå stort<br />

ekstraordinært pengebeløp er fornuftig<br />

- mye <strong>vil</strong> avhenge av organiseringen.<br />

Senterpartiet<br />

Senterpartiet går imot privatisering og<br />

fritt brukervalg. Partiet mener at eldreomsorgen<br />

sikres best ved at kommunene<br />

får nok penger til å bygge ut tilbudet.<br />

Alle med tungt belastende omsorgsoppgaver<br />

overfor eldre slektninger skal få<br />

omsorgslønn. Holdningen Senterpartiet<br />

demonstrerer i forhold til eldreomsorgen<br />

tyder på at partiet også i denne saken<br />

henter sin inspirasjon fra primærnæringene.<br />

Kyrne skal ha det bra, men bonden<br />

bestemmer.<br />

Venstre<br />

Venstre <strong>vil</strong> gi garantier for omsorg for å<br />

sikre kvaliteten. Alle som trenger hjelp i<br />

hverdagen skal få det. Partiet legger vekt<br />

på valgfrihet. Vi liker ideen med omsorgsgaranti,<br />

men er redd den kan <strong>bli</strong> en ny<br />

kaskade med fagre ord. Dagens kvalitetsgaranti<br />

på sykehjemmene er i seg selv<br />

utmerket, men er ikke juridisk bindende<br />

for kommunene, og derfor lite verd i praksis.<br />

Verdien avhenger av om Venstre våger<br />

å gi eldre reell valgfrihet.<br />

Tekst: Dag Bredal<br />

KOMMUNEVALGET Side 41

Kristian Lexow er overlege ved<br />

Akuttklinikken ved Stavanger<br />

Universitetssjukehus og medisinsk<br />

ansvarlig for ambulansetjenesten<br />

i Helse Stavanger. Han er universitetslektor<br />

ved Universitetet i Bergen<br />

og leder for Norsk Resuscitasjonsråd.<br />

Intervju med overlege Kristian Lexow:<br />

Gjenoppliving<br />

Side 42 KRISTIAN LEXOW<br />

av gamle

Norsk Resuscitasjonsråd<br />

Norsk Resuscitasjonsråd<br />

(NRR / www.nrr.org) utgår fra<br />

Norsk Cardiologisk Selskap<br />

og Norsk Anestesiologisk<br />

forening i Legeforeningen<br />

og har representanter i Norsk<br />

Førstehjelpsråd. NRR er<br />

et faglig rådgivende organ<br />

i spørsmål om gjenoppliving.<br />

Uttalelser fra legehold om at gjenoppliving av gamle<br />

og sykehjemspasienter ikke bør finne sted, har fått Norsk<br />

Resuscitasjonsråd (norsk råd for gjenoppliving) til å reagere.<br />

Fire myter<br />

om plutselig<br />

hjertestans<br />

Plutselig hjertestans rammer<br />

bare eldre mennesker.<br />

Feil: Selv om flertallet er eldre,<br />

rammes også mange unge.<br />

Vi redder folk tilbake til et<br />

varig pleietrengende liv.<br />

Feil: Det store flertallet av de<br />

som overlever hjertestans<br />

utenfor sykehus, gjenvinner<br />

sin mentale kapasitet og<br />

funksjonsevne.<br />

Plutselig hjertestans rammer<br />

bare svært syke hjerter.<br />

Feil: Plutselig hjertestans<br />

kan dreie seg om et ”elektrisk<br />

ulykkestilfelle” i et hjerte som<br />

ikke behøver være spesielt<br />

sykt.<br />

Hvis pasienten overlever, er<br />

livsutsiktene likevel dårlige.<br />

Feil: De fleste som overlever<br />

hjertestans og utskrives fra<br />

sykehuset, lever statistisk<br />

nesten like lenge som andre.<br />

- Etter min mening er det uetisk når<br />

helsepersonell tilrår at eldre ikke skal<br />

ha ”nødvendig helsehjelp”, noe som<br />

for øvrig er en lovfestet pasientrettighet,<br />

sier overlege Kristian Lexow, leder for<br />

Norsk Resuscitasjonsråd.<br />

Hvert år rammes 4-6000 personer av<br />

plutselig hjertestans i Norge. Hos to av<br />

tre skjer hjertestansen utenfor sykehus.<br />

Plutselig hjertestans er et stort helseproblem<br />

som berører ti ganger så<br />

mange mennesker som det dør i trafi kken<br />

hvert år.<br />

Enkelte leger mener at det er misbruk av<br />

ressurser når eldre og sykehjemsbeboere<br />

får hjertestart. Hva er din holdning<br />

Helsepersonell må alltid arbeide for å<br />

hindre for tidlig død. Høy alder og kronisk<br />

pleie- eller omsorgsbehov skal ikke frata<br />

ellers vitale mennesker muligheten til<br />

vellykket gjenopplivning.<br />

Ofte dreier det som om et ”elektrisk<br />

ulykkestilfelle” i et hjerte som ikke behøver<br />

være spesielt sykt. Flertallet av de som<br />

reddes tilbake til livet etter plutselig,<br />

uventet hjertestans, kommer tilbake til<br />

et liv som er sammenlignbart med det de<br />

hadde før de fi kk hjertestans. Livslengden<br />

er heller ikke vesentlig redusert. Kun<br />

et mindretall av de som overlever, <strong>bli</strong>r<br />

langvarig pleietrengende.<br />

Argumentet for å unnlate gjenopplivning<br />

er at hjertestans er en grei død og at den<br />

enkelte ikke har mye å se frem til likevel<br />

Ved plutselig hjertestand utenfor sykehus<br />

eller helseinstitusjon er det lite sannsynlig<br />

at det er mulig å konsultere en lege som<br />

kjenner pasienten godt nok til å bistå med<br />

vurderinger. I fravær av kompetent lege<br />

som kjenner pasienten, bør terskelen for<br />

å starte gjenopplivningsforsøk være lav.<br />

Hvis pasienten viser seg å lide av terminal<br />

sykdom, <strong>vil</strong> gjenopplivningsforsøket ofte<br />

ikke lykkes likevel.<br />

Hvis pasienten er på institusjon bør<br />

en eventuell avgjørelse om å avstå fra<br />

gjenopplivningsforsøk være dokumentert<br />

på forhånd og forankret i en gjennomtenkt<br />

beslutning. En slik forhåndsbeslutning må<br />

være basert på kunnskap om pasienten<br />

og hans eller hennes muligheter til et<br />

tilfredsstillende liv og med ivaretagelse<br />

av pasientens rett til medbestemmelse.<br />

Hvorfor oppstår plutselig hjertestans<br />

Flertallet av de som får plutselig<br />

hjertestans har sykdom i hjertets kransarterier.<br />

Hjerteinfarkt er en av de hyppigste<br />

årsakene til plutselig hjertestans. Faren<br />

for plutselig hjertestans er størst i de<br />

første par timene etter starten på et<br />

hjerteinfarkt. I denne situasjonen kan<br />

det lett skje ”et ulykkestilfelle” i hjertets<br />

elektriske signalsystem.<br />

Hvordan behandler man plutselig<br />

hjertestans<br />

Det beste er å få rask behandling for<br />

hjerteinfarktet før hjertestans oppstår.<br />

De tre tiltakene som er dokumentert å øke<br />

sjansen for å overleve hvis hjertet likevel<br />

plutselig stopper, er tidlig og god hjertelungeredning,<br />

tidlig defi brillering (strømstøt<br />

fra en hjertestarter) og god intensivbehandling<br />

på sykehus de første døgnene<br />

etter at hjertet har startet. Hvor mange<br />

som kan reddes, vet vi ikke sikkert, men<br />

større utbredelse av praktiske ferdigheter<br />

i gjenoppliving og bedre tilgjengelighet<br />

av hjertestartere både innefor og utenfor<br />

helsevesenet, kan bidra til at fl ere kan<br />

reddes.<br />

Tekst: Dag Bredal<br />

KRISTIAN LEXOW Side 43

“The best Seniorcruise ever”<br />

Vi er overbevist om at Juan Antonio Samaranch hadde sagt ovennevnte dersom han hadde vært<br />

med <strong>Seniorsaken</strong> på Seniorcruise til Kiel 22. - 24 mai.<br />

Turen ble en braksuksess, ikke minst<br />

takket være GT Sara, radarparet Vidar<br />

Lønn-Arnesen og Philip Kruse og Das<br />

Herrenhaus Borghorst, en romantisk<br />

barokk herregård 20 minutters busstur<br />

fra Kiel.<br />

Seniorøkonomi og juss<br />

Med på turen var ikke mindre enn tre<br />

banksjefer fra BN Bank, ikledd fl unkende<br />

nye dresser, skjorter og slips. De hadde<br />

med seg Thor Sandvik fra Litt Extra AS,<br />

og fortalte om “Seniorlån” og “Boligkapital”.<br />

Jon Haugan og Jan Knudsen<br />

holdt foredrag om Fripoliser, og <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

advokater Audhild Freberg<br />

Iversen og Hanne Gilbo snakket varmt<br />

om arv og testamente.<br />

Dåpskjoler og stoler<br />

Jubelen, iveren, og entusiasmen for å<br />

kjøpe lodder <strong>vil</strong>le ingen ende ta når Nanna<br />

Caspersen inntok podiet med sine dåpskjoler.<br />

Sammen med Mechtild Kolfl aath<br />

i Risør har hun i vinter sydd 2 dåpskjoler<br />

i hardangersøm og brettet 200 servietter<br />

i rødt, hvitt og blått. Serviettene, i Norges<br />

(og <strong>Seniorsaken</strong>s) farger ble brukt under<br />

banketten. Det sto én serviett på hver<br />

kuvert, problemet var bare at ingen tok<br />

serviettene i bruk. De var altfor vakre til<br />

det. Alle <strong>vil</strong>le ha sin med hjem! At noen<br />

i tillegg fi kk med seg stoler hjem, sørget<br />

erkebergenser Tryggve Giertsen for. Den<br />

spreke åttiåringen importerer og selger<br />

hagemøbler, og donerte tre stoler til<br />

lotteriet der og da. Det hører med til<br />

historien at vinnerne får stolene levert<br />

på døren av Tryggve. Den mannen er<br />

ikke sann!<br />

7 NM og 500 kroner i poker<br />

Odd Henning ble Seniorcruisets desiderte<br />

“vinner”. Fra før har han 7 Noregsmesterskap<br />

i hockey med Vålerenga.<br />

På Seniorcruiset stakk han av med<br />

både dåpskjole og stol, vant 500 kroner<br />

i poker, og på toppen av det hele vant<br />

kona Grethe 4000 blanke kroner på en<br />

av spilleautomatene om bord. Ikke rart at<br />

den tidligere medarbeideren i Immerslund<br />

musikk i Dronningens gate i Oslo spilte<br />

på slurva resten av kvelden! Du verden for<br />

en tur, bare så synd at det var den siste.<br />

“Vår” båt, M/S Kronprins Harald er solgt,<br />

og forlater våre farvann i august. I <strong>Seniorsaken</strong><br />

er vi derfor allerede i gang med å<br />

fremskaffe alternativer.<br />

Kjøbenhavn med DFDS er en mulighet til<br />

høsten, men allerede nå kan vi opplyse<br />

om at det <strong>bli</strong>r Seniorcruise med Color<br />

Line til Kiel.<br />

Fantasy Cruise med<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

Skipet heter Color Fantasy, og er helt<br />

fantastisk.<br />

Datoen er 28. oktober (en søndag!)<br />

og vi seiler (som vanlig) fra Oslo klokken<br />

14.00 og er tilbake i Oslo den 30. oktober<br />

klokken 09.30<br />

Det endelige programmet <strong>vil</strong> <strong>bli</strong> annonsert<br />

i neste SENIOR, men en ting er sikkert.<br />

Det <strong>bli</strong>r tidenes DaCapo-show med<br />

Vidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse.<br />

Vi får låne skipets “showroom”, en<br />

gedigen teaterscene, hvor vi selvfølgelig<br />

også skal oppleve fartøyets eget show<br />

senere begge kveldene.<br />

Det <strong>bli</strong>r toppaktuelle foredrag, og<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s helt spesielle turstemning.<br />

Ta kontakt med Color Line på telefon<br />

810 00 811 og oppgi turkode 1009.<br />

Gjør det i dag!<br />

I tillegg til Odd Henning som vant både<br />

dåpskjole og stol, vant følgende:<br />

Dåpskjole:<br />

Arne Myrvang, Oslo<br />

Stol:<br />

Gerd Tosterud, Lillestrøm<br />

Stol:<br />

Side 44 SENIORCRUISE<br />

Aage Thor Hestnes får tilbud om Seniorlån<br />

av gutta i banken (BN Bank) Erik Ingier,<br />

Pål Riise og Thor Sandvik i Litt Extra

DTZ Realkapital Eiendomsmegling AS er blant Norges ledende rådgivere/meglere. DTZ er det største og første selskapet i Norge som valgte<br />

å arbeide for bedrifter eller organisasjoner som skal inngå ny leiekontrakt eller kjøpe et bygg. Dette har gitt oss solid bredde i alle bransjer,<br />

også innenfor offentlig sektor. Våre forretningsområder er leietakerrådgivning, kjøp/salg av eiendom og verdivurdering. Årlig er vi rådgiver<br />

for leietakere/brukere i forbindelse med reforhandling/fl ytting av 150-200.000m2, og gjennomfører kjøp-/salgstransaksjoner i størrelsesorden<br />

NOK 4-8 mrd. pr. år. Vi er rådgiver for norske og internasjonale banker og investorer i forbindelse med verdivurderinger, og er den norske<br />

partneren i DTZ International. DTZ Gruppen holder til på Aker Brygge, og arbeidsdagen preges av et engasjert miljø.<br />

MØTEBOOKER - NÆRINGSEIENDOM<br />

DTZ Gruppen søker etter en engasjert medarbeider,<br />

som skal ha hovedansvaret for møtebooking innen næringseiendom.<br />

Du må være målbevisst og strukturert, selvgående, ha gode kommunikasjonsferdigheter og <strong>bli</strong>kk for mulighetene.<br />

At du er komfortabel med å snakke med ledere i norske bedrifter per telefon, er en forutsetning for å lykkes i denne jobben.<br />

Du <strong>vil</strong> være eksponent for DTZ Gruppen, der du <strong>bli</strong>r våre kunders første kontakt med DTZ per telefon. Vi kan tenke oss en<br />

godt voksen person, som har erfaring fra salg og/eller markedsføring, og som kan tenke seg en delt stilling.<br />

Arbeidsdagen <strong>vil</strong> hovedsakelig bestå av møtebooking, men det kan også være behov for utføring av varierte,<br />

administrative oppgaver. Personen vi søker må være serviceinnstilt og ha god PC- og internettkompetanse.<br />

DTZ Gruppen bruker MS Offi ce, SuperOffi ce og Lotus Notes.<br />

Stillingen er ledig fra 01. august. Gode og fl eksible betingelser for rette person.<br />

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Adm. dir. Anne Bruun-Olsen (mobiltlf. 917 86 515)<br />

eller Partner Tor Svein Brattvåg (mobiltlf. 915 57 047)<br />

Søknadsfrist: Snarest. Søknader vurderes fortløpende.<br />

SENIORCRUISE Side 45

<strong>Seniorsaken</strong><br />

trenger<br />

kontaktpersoner<br />

<strong>Seniorsaken</strong> etterlyser kontaktpersoner<br />

rundt om i landet som kan tenke seg<br />

å delta i vårt arbeid lokalt. Vi trenger<br />

hjelp til følgende oppgaver: Distribuere<br />

Seniormagasinet til sykehjem, aldersboliger<br />

og eldresentre. Distribuere<br />

innmeldingsskjemaer. Ha ”kontortid”<br />

med jevne mellomrom på eldresenter<br />

eller annen institusjon for å informere<br />

og <strong>Seniorsaken</strong> og tegne nye<br />

medlemmer, samt opptre som vår<br />

”agent” på stedet og rapportere<br />

saker avfelles interesse.<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

kårer landets<br />

beste sykehjem<br />

Hold deg i form<br />

– lev lengre og bedre<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har en samarbeidsavtale med SATS som gir deg som er medlem<br />

i <strong>Seniorsaken</strong> store fordeler når du trener på et av SATS` 35 sentre over hele landet.<br />

For bare kroner 290,- i måneden kan du trene så mye du <strong>vil</strong> frem til klokken 16.00 på<br />

hverdager og så lenge du <strong>vil</strong> i helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap.<br />

Ta med deg medlemsbevis i <strong>Seniorsaken</strong> samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste<br />

SATS-senter, åpningstider og timeplan fi nner du på www.sats.no. Du fi nner også en<br />

link på www.seniorsaken.no. Medlemmer av <strong>Seniorsaken</strong> som allerede er medlemmer<br />

av et SATS-senter, og som ønsker å gå over til disse betingelsene, kan kontakte<br />

sentret for å fornye medlemskontrakten.<br />

Side 46 NYTT FRA SENIORSAKEN<br />

<strong>Seniorsaken</strong> <strong>vil</strong> kåre landets beste<br />

sykehjem. Den som <strong>vil</strong> være med på<br />

kåringen må sende Sekretariatet et<br />

begrunnet forslag og ikke glemme<br />

å legge ved eget navn, adresse og<br />

telefonnummer. Kåringen <strong>vil</strong> skje ved<br />

årsskiftet 2007/8.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s<br />

Nyhetsbrev<br />

på e-post<br />

<strong>Seniorsaken</strong> <strong>vil</strong> gi medlemmene bedre<br />

informasjon om våre aktiviteter. Vi utgir<br />

hver måned et nyhetsbrev som hittil kun<br />

har gått til tillitsmenn. Fra og med mai<br />

<strong>vil</strong> nyhetsbrevet også <strong>bli</strong> tilgjengelig for<br />

andre medlemmer som ønsker å få del<br />

i denne tjenesten. Nyhetsbrevet er<br />

gratis, men forutsetter at du registrerer<br />

din e-postadresse ved å sende en<br />

e-post merket Nyhetsbrev<br />

til seniorsaken@kundeogmedlem.no<br />

Gratis juridisk rådgivning<br />

Telefon 975 25 907<br />

Advokat Audhild Freberg Iversen venter<br />

på din telefon.<br />

Hver onsdag sitter advokat<br />

Audhild Freberg Iversen klar<br />

til å ta <strong>Seniorsaken</strong>s juridiske<br />

rådgivningstelefon. Ringetiden<br />

er fra klokken 10.00 til 14.00.<br />

Kontoret er stengt i hele juli.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer har rett til<br />

en halv times gratis juridisk rådgivning<br />

innenfor familierett, arv og skifte. Når<br />

sakene krever lengre tid, kan Audhild<br />

Freberg Iversen ta saken, da til Fritt<br />

rettsråds lave salærsatser.<br />

Spar penger og unngå<br />

familiekonflikter.<br />

Benytt muligheten – ring nå!

MUSKLER OG LEDD<br />

Fysioterapeut<br />

Steinar Aas<br />

ved Klinikk Frogner<br />

Smerte og betennelser<br />

Smerter i muskler og ledd kan ofte være<br />

forårsaket av betennelser i kroppen. En hyppig<br />

årsak til slike betennelser er avfallsstoffer og<br />

tungmetaller som har hopet seg opp gjennom<br />

et langt liv. Da er det viktig å få i seg nok<br />

kraftige antioksidanter, fordi disse hjelper kroppen<br />

å til å rense ut tungmetaller og dermed<br />

demper betennelsen som forårsaker smerte.<br />

Rehabilitering etter<br />

skader<br />

Mye av det samme gjelder ved rehabiliteing<br />

etter skader. Særlig aktuelt er dette ved<br />

belastningsskader. Slaggstoffene som skaper<br />

betennelser må fjernes før kroppen kan starte<br />

gjenoppbyggingen.<br />

Restitusjon etter trening<br />

Ved trening <strong>bli</strong>r muskelfibrene brutt ned, for<br />

at de skal bygge seg opp igjen til et høyere<br />

nivå enn før treningen. Denne prosessen<br />

skaper slaggstoffer i cellene som må fjernes<br />

før kroppen er klar til en ny treningsøkt.<br />

Antioksidanter fjerner disse slaggstoffene og<br />

hjelper kroppen til å restituere seg fortere.<br />

Antioksidanter i naturen<br />

Antioksidanter finnes i frukt og grønt, og som<br />

hovedregel kan vi si at jo sterkere farge, jo<br />

mer antioksidant. Imidlertid kommer naturens<br />

sterkeste antioksidant, astaxanthin, fra en alge.<br />

Effekten av astaxanthin er dokumentert i mer<br />

enn 100 vitenskapelige artikler, I VitaePro er<br />

det tilsatt lutein fra storfløyelblomst, Tagetes<br />

erecta.<br />

Inneholder kostholdet ikke nok frukt og grønt<br />

(750 gram per dag for kvinner og 900 gram<br />

per dag for menn), er det viktig å ta tilskudd<br />

av antioksidanter. Dette gjelder alle mennesker,<br />

også for dem som ellers føler seg friske og<br />

raske.<br />

ANNONSE<br />

Først forsvant smertene,<br />

så kom overskuddet<br />

tilbake<br />

Svein Oddmund (66) hadde slitt med smerter i<br />

muskler og ledd, i tillegg til diabetes, da han<br />

kom over kosttilskuddet som skulle gjøre det<br />

mulig for ham å leve et godt og aktivt liv igjen.<br />

Svein Oddmund hadde fått<br />

diagnosen fibromyalgi med konstante<br />

smerter i muskler og ledd.<br />

Spesielt vondt var det i skuldrene<br />

og brystkassen. Fra å være<br />

en aktiv og livsglad person, som<br />

brukte fritiden på å bygge båter<br />

og biler, ble hverdagen preget<br />

av smerter og tretthet. Han<br />

hadde tidligere prøvd ”alt” for<br />

å <strong>bli</strong> kvitt de intense smertene,<br />

som tok både overskudd og<br />

Hilde GP<br />

Hilde Gjermundshaug<br />

Pedersen, OL- og VM-vinner<br />

på ski. ”Som en del av et sunt<br />

kosthold er det viktig for meg<br />

å få tilskudd av antioksidanter.<br />

Derfor tar jeg og min familie<br />

VitaePro hver dag.”<br />

nattesøvn fra ham.<br />

- Det første jeg merket var<br />

at jeg klarte å stabilisere blodtrykk<br />

og blodsukker mye bedre.<br />

Jeg hadde ikke lenger de toppene<br />

jeg hadde hatt tidligere.<br />

I tillegg følte jeg meg mye bedre.<br />

Smertene i skuldrene og brystkassen<br />

ble gradvis borte, og i dag<br />

tenker jeg ikke engang over at jeg<br />

en gang hadde vondt ”over alt”.<br />

Jeg kan igjen leve et aktivt liv,<br />

Unngå fordyrende<br />

mellomledd, bestill<br />

direkte fra produsent:<br />

VitaeLab AS,<br />

Enebakkv. 117, 0680 Oslo<br />

815 69 060<br />

Kundeservice kl 8:30 - 16:30.<br />

GODKJENT AV MATTILSYNET<br />

MEDLEM AV BRANSJERÅDET<br />

FOR NATURMIDLER<br />

”Det er umulig å beskrive hvor<br />

glad du <strong>bli</strong>r når du innser du<br />

faktisk har kommet tilbake til<br />

deg selv, forteller Svein Oddmund.<br />

Det er da du forstår hvor langt<br />

nede du var…”<br />

og nyter turer i skog og mark.<br />

- VitaePro har fungert ypperlig<br />

for meg, og jeg <strong>vil</strong> anbefale<br />

alle som sliter med stive og støle<br />

muskler og ledd å forsøke.<br />

Bestill med SMS:<br />

Send IFVLAB SEN navn<br />

adresse til 1985.<br />

Eksempel:<br />

ifvlab sen hilde<br />

hansen storgata 2<br />

3183 horten<br />

VELKOMSTGAVE!<br />

Få tilsendt denne flotte skritttelleren.<br />

Du kan måle antall<br />

skritt, avstand og kalorier forbrukt<br />

per dag.<br />

Verdi kr 199,-<br />

For deg kr 0,-<br />

GODT FOR<br />

MUSKLER OG<br />

LEDD<br />

Ja, takk, jeg <strong>vil</strong> bestille VitaePro ®<br />

for halv pris kr 123,50 (+forsendelse kr 39,50). Jeg<br />

<strong>vil</strong> deretter få tilsendt VitaePro ® , som dekker dagsbehovet i 2 måneder,<br />

direkte hjem i postkassen annenhver måned for kr 247,- (+forsendelse<br />

kr 39,50). Jeg kan ta pauser eller stoppe abonnementet når jeg ønsker det.<br />

VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER<br />

VitaePro © , naturens sterkeste<br />

antioksidanter<br />

EN KAPSEL OM DAGEN ER NOK!<br />

NAVN:<br />

ADRESSE:<br />

POSTNR./STED:<br />

TLF:<br />

Underskrift av person over 18 år<br />

SEN<br />

VitaeLab AS<br />

Svarsending 3190<br />

0092 Oslo

Kjerringa mot strømmen<br />

Sidsel Mørck<br />

Underholdning<br />

Underholdning er så mangt. Etter hvert er<br />

det mer enn mangt, og det gir seg stadig<br />

de underligste utslag..<br />

Den verdenskjente forfatteren Salman<br />

Rushdie har kalt mye av dagens TV-underholdning<br />

for vår tids gladiatorkamper.<br />

Spissformulert selvsagt, men det er jo<br />

påfallende at vi lar oss underholde av at<br />

mennesker <strong>bli</strong> plaget og psyket ut - eller<br />

stemt ut, som det så greit heter i alt fra<br />

legendariske Big Brother til dagens<br />

Farmen.<br />

Påfallende er det også at utallige<br />

krimserier ruller over skjermen. Her står<br />

mordet i sentrum – ikke alltid direkte<br />

- men mord er nesten alltid kjernen i historien.<br />

Hvem gjorde det Hvordan gjorde<br />

han det Hvorfor gjorde han det (Ja, det<br />

er stort sett en hann). En underlig form<br />

for underholdning det også. Men pytt,<br />

pytt, volden er bare fi ksjon. Det er lenge<br />

siden blodet skvatt i det gamle Roma,<br />

og lenge siden adelens hoder trillet under<br />

den franske revolusjon, mens strikkende<br />

fruer hygget seg med begivenheten.<br />

Kanskje vi tross alt er kommet et lite<br />

stykke lenger i vår humanisme<br />

Massemediene satser stort på underholdning<br />

i forskjellige former, vinklet rundt<br />

to hovedpunkter: Profi tt og materielle<br />

behov som reiser, hus og klær. – Privatliv<br />

som legges ut på billigsalg til et stadig<br />

grådigere marked. Kjendiser skiller seg<br />

i Dagbladet, slutter å røyke i VG, slanker<br />

seg i Se og Hør. Og mediene forsvarer<br />

seg med at de bare gir folk det de <strong>vil</strong> ha.<br />

Det kan være viktig å minne om at det<br />

også er narkolangerens argument!<br />

Allerede i 1836 skrev J.G. Bennet i sin<br />

avis Herald: ”En avis kan sende fl ere<br />

til himmelen og redde fl ere fra helvete<br />

enn alle kirker og kapeller i New York<br />

til sammen – og tjene på det samtidig!”<br />

Denne påstanden er selvfølgelig enda<br />

mer relevant i dag – 1<strong>70</strong> år etter - og med<br />

TV som dominerende faktor i mediebildet.<br />

Hva brukes denne mediemakten til I stor<br />

grad - og i stadig større - til å spre såkalt<br />

underholdning. Aldri har kunnskapsnivået<br />

vært så høyt, aldri har hjelpemidlene vært<br />

så mange – og aldri har vi inntatt så store<br />

doser underholdning. Følgende argument<br />

brukes ofte og gjerne som forsvar<br />

for dette: ”Det er så mye vondt og leit i<br />

verden. Vi orker ikke ta det inn over oss,<br />

men trenger å slappe av.” Bekvemt<br />

selvfølgelig – men ikke nødvendigvis riktig.<br />

Man kan jo også snu på fl isa: Det er så<br />

mye vondt og leit her i verden, fordi det<br />

er så mange som bruker så mye tid på<br />

slappe av.<br />

Side 48 KJERRINGA MOT STRØMMEN<br />

HELSE OG VELVÆRE<br />

I POLEN<br />

Østersjøresor i Gøteborg arrangerer<br />

10 og 14 dagers bussturer til kurbyen Kolobrzeg.<br />

Priser fra kr 5.290,-<br />

som inkl. reise fra Oslo gj. Østfold, dobbeltlugar<br />

og frokost og middag på fergen t/r, full pensjon på hotellet,<br />

fra 12 til 16 behandlinger og visningstur i byen.<br />

Henv. Tove, 414 413 04 og www.to-ma.no<br />

HELSEREISER<br />

TIL GRAN CANARIA<br />

Sommeropphold<br />

i Puerto Rico<br />

Reis alene - eller ta med familien på en helsebringende<br />

ferie på Gran Canaria. Med<br />

rekvisisjon får dere 1.klasses fysikalsk behandling<br />

uten noen kostnader/egenandel. Meget<br />

sentral beliggende leiligheter med 2 soverom.<br />

Pris Priseks: kr 1600,- Avreise pr fra leilighet Oslo 23/6 pr uke. og 2 ukers<br />

Meget<br />

opphold<br />

sentralt<br />

for 4 personer:<br />

beliggende<br />

totalt:<br />

leiligheter.<br />

kr. 21.140,-<br />

Max<br />

Prisen<br />

4<br />

inkl.<br />

pers.<br />

flyreise<br />

i hver leilighet.<br />

t/r, opphold i 3-roms<br />

leilighet og busstransport fra flyplass til<br />

bostedet, samt mat på flyet.<br />

Det tas forbehold om ledig kapasitet.<br />

Hilsen Brit Torp,<br />

fysioterapeut og daglig leder<br />

Det Skandinaviske Fysikalske Institutt<br />

For nærmere informasjon og brosjyre,<br />

kontakt vårt konter.<br />

Spydeberg Reisesenter, Stasjonsgaten 42,<br />

1820 Spydeberg<br />

Tlf: 69 83 64 80 (Man-fre: 0930-1330)<br />

Faks: E-post: 69 dag@cefi.net 83 65 75. Internett: www.cefi.net

Huslegen<br />

Peter F. Hjort<br />

Selvbildet<br />

I mine mange år som lege har<br />

jeg snakket med tusenvis av<br />

pasienter, pårørende og helsepersonell.<br />

Jeg kunne ikke unngå<br />

å interessere meg for selvbildet,<br />

dvs. hvordan menneskene ser<br />

på seg selv i forhold til andre<br />

mennesker. Jeg lærte at det<br />

var ufattelige forskjeller. Jeg<br />

var noen år i Amerika, og der<br />

syntes jeg det var ekstra tydelig.<br />

Noen var skråsikre: ”I am OK,<br />

you know”. Noen var i t<strong>vil</strong>:<br />

”I am OK, you think” Og noen<br />

var knust: ”I am nothing.”<br />

Jeg tror det er en sammenheng mellom<br />

selvbildet og evnen til å takle sykdom.<br />

Mange ganger har jeg <strong>bli</strong>tt imponert over<br />

pasienter med alvorlig kronisk sykdom<br />

som mestrer sykdommens plager og<br />

hadde håp og optimisme. De skrøt ikke,<br />

men de hadde et trygt syn på seg selv og<br />

livet. ”Det går OK”, sa de. Mange ganger<br />

har jeg spurt slike pasienter om hvordan<br />

de klarer det, for sykdommen er jo der<br />

hele tiden. De har gitt mange forskjellige<br />

svar, og i mange år noterte jeg ned svarene,<br />

særlig svarene til gamle mennesker<br />

med lang livserfaring. Etter hvert hadde<br />

jeg lange lister med slike svar. Noen<br />

mente de var født slik: ”Jeg var så heldig<br />

å <strong>bli</strong> født med et lyst sinn.” Noen mente<br />

det var frukten av kjærlighet og vennskap:<br />

”Det er den som gir, som får.” Og noen<br />

hadde lært at livet gikk bedre når de<br />

anstrengte seg for å tenke positivt. Så<br />

skulle jeg holde en forelesning i Danmark<br />

om mestring av kronisk sykdom, og jeg<br />

lette etter noe som dansker og nordmenn<br />

har felles. Da tenkte jeg på Aksel<br />

Sandermose og Janteloven, og så skrev<br />

jeg Janteloven om til en positiv form:<br />

Da ble den slik:<br />

”Du skal tro du er noe.<br />

Du skal tro du er like mye verd som andre.<br />

Du skal tro at du duger til noe.<br />

Du skal tro at det er bruk for deg.<br />

Du skal tro at noen bryr seg om deg.”<br />

Jeg tror dette er nøkkelen til et positivt<br />

selvbilde.<br />

Det er mange ord som begynner på<br />

”selv”. Noen er klart negative, f. eks.<br />

selvisk, selvgod, selvrådig, selvsikker.<br />

Noen er positive, f. eks. selvtillit. En venn<br />

av meg liker ikke selvsikre mennesker.<br />

De skal være trygge på seg selv<br />

– ”selvtrygge”, men ikke ”selvsikre”,<br />

sier han.<br />

Et positivt selvbilde er et stort gode,<br />

men det bør være noenlunde fortjent.<br />

Vi liker ikke dem som opptrer som<br />

verdensmestere uten å være det.<br />

Og som kjent, det er langt mellom<br />

verdensmestrene.<br />

Mange ganger har jeg beundret folk<br />

som klarer å opprettholde selvbildet sitt<br />

på tross av sykdom og motgang. Men<br />

jeg har kommet til at det er en livskurve<br />

for selvbildet. Selvbildet bygges opp i<br />

barndommen av gode foreldre, familie,<br />

venner og lærere. Det faller ofte litt i tenårene,<br />

særlig for jenter, og så stiger det for<br />

de fl este. Men jeg har merket at det ofte<br />

faller i alderdommen, når det <strong>bli</strong>r slutt på<br />

jobben, og det sosiale nettverket snevres<br />

inn. Det som særlig får det til å falle, er når<br />

en <strong>bli</strong>r avhengig av andres hjelp. Mange<br />

ganger har jeg hørt denne setningen:<br />

”Jeg gjør jo ikke noe nytte lenger, jeg<br />

er bare til bry!” Jeg har også merket at<br />

det lysner når en ser 100-årsdagen i det<br />

fjerne, for det er jo stort.<br />

Grunnen til at jeg skriver dette, er at vi<br />

eldre må tenke over selvbildet, og vi må<br />

streve for å bevare det: ”Du skal tro at<br />

du er noe!”<br />

HUSLEGEN Side 49

Gjennom en oldefars briller<br />

Jahn Otto Johansen<br />

De gamles opprør<br />

Side 50 OLDERFARS BRILLER<br />

I vinter så jeg i Tyskland en fjernsynsserie<br />

som gjorde like sterkt inntrykk på meg<br />

som på de tyske seere. Det var ZDF`s<br />

”2030 – Aufstand der Alten” (”2030 – De<br />

gamles opprør”), som i dramatisk form<br />

skildrer hvordan samfunnet <strong>vil</strong> kunne arte<br />

seg om bare 16-17 år, dersom det ikke<br />

fi nner en løsning på de demografi ske<br />

utfordringer, med dramatisk nedgang<br />

i folketallet og en markant aldring av<br />

befolkningen.<br />

ZDF`s dramatikere tok sitt utgangspunkt i<br />

en virkelighet som virker som ren diktning<br />

i dag, men som kan <strong>bli</strong> realitet. I året<br />

2030 <strong>bli</strong>r de tyske pensjonister anbrakt i<br />

hemmelige leire i Afrika. Der <strong>bli</strong>r de dopet<br />

ned med medikamenter. De vegeterer,<br />

fastbundet i sine senger i store haller, der<br />

den minimale ernæringen de må ha for<br />

ikke å dø, gis dem via rørledninger som<br />

styres sentralt.<br />

Dette er løsningen helsemyndighetene har<br />

funnet på for å få utgiftene til eldreomsorg<br />

så lave som mulig. I Afrika er jo arbeidskraften<br />

meget rimelig, det trengs ikke<br />

energi til oppvarming vinterstid og maten<br />

koster nesten ingen ting. Og best av alt,<br />

de gamles ydmykende tilstand kan holdes<br />

skjult for påtrengende medier og opprørte<br />

pårørende.<br />

I en rik bydel i Oslo<br />

Verken i Tyskland eller i Norge er det i dag<br />

noen sosialpolitiker som <strong>vil</strong>le våge å forsvare<br />

et slikt umenneskelig system. Men<br />

hva skjer i en rik bydel i Oslo De gamle<br />

sitter sperret fast i sine rullestoler frem til<br />

lunsjtider før de får røre litt på seg. Men<br />

det er ikke mange timene før de sendes<br />

i seng igjen.<br />

Dette er jo egentlig bare et stykke på<br />

veien mot det redselssamfunn som ZDF<br />

skildrer. Det skal som kjent spares. Enten<br />

må bydelen gjøre det med rigorøs behandling<br />

av de gamle, eller så settes det hele<br />

bort til private, og de skal selvsagt tjene<br />

mest mulig penger.<br />

Tittelen ”De gamles opprør” stemmer ikke<br />

helt, for det er ingen masseoppstand. De<br />

fl este gamle er jo neddopet og kan knapt<br />

røre på seg. Og de befi nner seg langt<br />

vekk, i svarteste Afrika.<br />

Pensjonist <strong>bli</strong>r gisseltaker<br />

Det er et enkeltmenneske som tar affære.<br />

En dag i 2030 går nemlig pensjonisten<br />

Sven Darow inn på kontoret til sjefen for<br />

Prolife og tar ham som gissel. Prolife er<br />

et helsefi rma, som selger en angivelig<br />

avslappet og hyggelig tilværelse under<br />

Sydens sol for gamle, som på forhånd<br />

har overlatt hele sin pensjon til dem. Men<br />

Prolife er bare et dekke for grådige kapitalister<br />

som skal tjene mest mulig penger<br />

på de gamle. Pensjonisten Darow har<br />

altså mistanke om at Prolife ikke leverer<br />

det de lover.<br />

Pro Life-sjefen ser ikke at Darow bare har<br />

en lekepistol, men tror han er utstyrt med<br />

ladede våpen og håndgranater. Av frykt<br />

for sitt liv forteller han Darow mer og mer<br />

om hvordan det egentlig henger sammen<br />

med de gamle som sendes til Sydens sol.<br />

En pågående TV-journalist<br />

Nå opptrer fjernsynsjournalisten Lena<br />

Bach som <strong>vil</strong> vite hva som har gjort en<br />

fredelig, gammel mann til gisseltaker. Hun<br />

gjør intervjuer, forsker i arkiver og samler<br />

inn informasjon. Men Lena Bach møter<br />

mange problemer, også hos sine foresatte<br />

i ZDF som da forutsettes å eksistere også<br />

i 2030. Det kan man selvfølgelig ikke være<br />

sikker på, så raskt fjernsynstittingen nå<br />

faller.<br />

Pensjonistene en underklasse<br />

Det ZDF-serien skildrer, er et samfunn der<br />

pensjonisten er en absolutt underklasse.<br />

De overlever som gatemusikanter, vinduspussere<br />

og vaskehjelp – bare tilfeldige og<br />

dårlig betalte jobber. Mange gjør innbrudd<br />

i apotek for å skaffe seg den medisin de<br />

ikke har råd til å kjøpe.<br />

De som ikke orker mer, går til et sentrum<br />

som gir råd om hvordan man billigst og<br />

mest mulig smertefritt kan gjøre slutt på<br />

sitt liv. Her er det sannelig ikke snakk om<br />

noen ”verdig død”.<br />

Jeg skal ikke gi fl ere detaljer fra ”2030<br />

– Aufstand der Alten”. Jeg tror mine lesere<br />

har fått et inntrykk av hva TV-serien dreier<br />

seg om. Over fi re millioner tyskere så den<br />

og reagerte sterkt. Slik <strong>vil</strong> de ikke ha det<br />

i fremtiden. Det var effektiv sjokkterapi.<br />

Dramatiseringen fi kk tyskerne til å tenke<br />

grundig igjennom hva slags tilværelse som<br />

venter dem dersom man ikke får kontroll<br />

over velferdsstatens enorme utgifter og<br />

stanser en privatisering der hensikten er<br />

å tjene mest mulig penger. Tyskerne får i<br />

sine aviser og på TV hver uke beretninger<br />

om hvordan byråkrater og private ”oppbevaringsfi<br />

rmaer” gjør ”short cuts” på<br />

menneskers bekostning.<br />

Stjeler fra de gamle<br />

Dessuten er det mye kriminell virksomhet.<br />

Helsepersonell og familie rett og slett<br />

stjeler de gamles penger og eiendeler.<br />

Det kjenner vi fra Norge også. Jeg <strong>bli</strong>r helt<br />

matt når jeg ser hvordan enkelte umyndiggjør<br />

sine foreldre for å kunne grabbe til<br />

seg mest mulig av hva de har arbeidet for<br />

og tjent gjennom et langt arbeidsliv.<br />

Derfor <strong>bli</strong>r jeg glad når egne og andres<br />

barn sier: Pappa og mamma, unn dere<br />

selv hva dere <strong>vil</strong>; vi klarer oss!<br />

Da synes vi det er ekstra hyggelig å kunne<br />

hjelpe til. Så lenge vi besteforeldre er<br />

i stand til det, kan vi passe på og være til<br />

støtte for barnebarna. Det gir barnebarna<br />

mye, og det er en velsignelse for oss<br />

eldre. Barnebarna holder oss unge. En<br />

av mine er like vitebegjærlig og utålmodig<br />

som det påståes jeg var i min barndom.<br />

Han følger opp et hvert svar med ”Hvorfor”.<br />

Da må jeg virkelig skjerpe meg.<br />

Vi beste- og oldeforeldre er en stor ressurs<br />

også i fremtidens samfunn. Men<br />

vår innsats løser ikke de store problemer<br />

som den demografi ske utvikling stiller oss<br />

over for. Og det fratar ikke politikere og<br />

byråkrater ansvaret for å behandle de<br />

eldre på en menneskelig og ordentlig<br />

måte. Pensjonister er ikke noe som bare<br />

kan stues bort, slik som i den tyske<br />

fjernsynsserien. Da gjør vi opprør!

Slik løser du oppgaven:<br />

1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.<br />

2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall<br />

har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall...<br />

3 I nederste diagram <strong>vil</strong> det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du<br />

fi nner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.<br />

Ordleken<br />

Andreas Lunnan<br />

Demokrati-boks<br />

26 16 22 62 43 58 74 65 52 2<br />

Strømpefoten<br />

17 61 4 41 67 36 <strong>70</strong> 72 57 15 28<br />

Stoffhule<br />

35 12 23 50 39 47 33 25 59<br />

Trafi kererer kysten Bergen-Kirkenes<br />

63 74 31 57 37 14 49 44 18 10 71<br />

Sykdom – og uforstand<br />

11 51 34 68 54 3 53<br />

I klemme over neseryggen<br />

36 5 65 40 52 27 73 16<br />

Beger<br />

76 65 56 6 21 2 38 66 64 72 60<br />

Livvakt – og underbukse<br />

20 64 7 48 66 42 50 4<br />

Lett syngespill<br />

1 64 8 69 46 24 54 45 66 19<br />

Det å tegne kruseduller<br />

69 23 30 55 13 25 75 40<br />

Dyr med høy og aktiv trynefaktor<br />

1 29 13 45 72 32 37 9<br />

Fyll ut og finn løsningen:<br />

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16<br />

17 18 19 20 21 22 23 24 25<br />

26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49<br />

50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 <strong>70</strong> 71<br />

72 73 74 75 76<br />

Send løsningen innen 20. juli 2007 og vinn boken<br />

”Det nye livet” eller <strong>Seniorsaken</strong>s ryggsekk!<br />

(strek under det du <strong>vil</strong> ha dersom du vinner)<br />

Navn<br />

Adresse<br />

Vinner av ordleken<br />

Ordleken i forrige nummer slo alle rekorder hva gjelder<br />

respons og riktige løsninger. Ikke vet vi om det skyldes<br />

de nye premiene (bok eller ryggsekk), eller om det var<br />

”trykk-leifen”. For som Andreas Lunnan sa da han ble<br />

konfrontert med feilen – Æsj, det skulle være 56, ikke<br />

6 under ”venteværelse med gamle blader”.<br />

Telefon<br />

Send løningen til: <strong>Seniorsaken</strong>,<br />

Holbergsgate 19, 0166 Oslo.<br />

Merk konvolutten ”Ordleken”<br />

Vinneren kan velge mellom boken<br />

“Det nye livet” av Rolv Wesenlund,<br />

med en personlig hilsen fra forfatteren,<br />

eller <strong>Seniorsaken</strong>s ryggsekk.<br />

En av de mange som påpekte feilen (og hadde riktig<br />

løsning) var Anne Lise I. Gabrielsen som bor på ”Kysten<br />

Lindesnes Åna Sira og Dalstroka Innafor”, nærmere<br />

bestemt i Flekkefjord. Hun ønsket seg boken av<br />

Rolv Wesenlund, som allerede er sendt.<br />

Vi gratulerer!<br />

Riktig løsning var: Som medlem i <strong>Seniorsaken</strong> får du en<br />

lang rekke gode tilbud og rabatter på varer og tjenester<br />

ORDLEKEN Side 51

B<br />

Returadresse:<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE<br />

FantasyCruise<br />

med <strong>Seniorsaken</strong><br />

Foto: Gisle Bjørneby.<br />

Bli med på et todøgns cruise fylt med luksus og opplevelser du <strong>vil</strong> huske i lang tid fremover.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> står som vanlig bak det spennende innholdet i turen.<br />

8 RESTAURANTER • 7 BARER • FANTASY SHOW • FANTASY PROMENADE • SHOPPING • AQUALAND • SPA & FITNESS CENTER • NATTELIV<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s FantasyCruise 28.10.07 fra kr 3 250,-<br />

Prisen er pr person og inkl. 2-døgn Oslo-Kiel i 3-stjerners innvendig dobbeltlugar.<br />

Lunsjbuffet med drikke og kaffe. Cocktail og 3-retters selskapsmeny samt eveningbuffet med drikke.<br />

Kaffe avec og frokost tur/retur. Turkode 1009.<br />

Booking: www.colorline.no, 810 00 811<br />

eller ditt nærmeste reisebyrå<br />

Gjør deg klar for litt luksus

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!