Jeg savner pasientene - Seniorsaken

Senior 

50+ 

et magasin for seniorsaken Nr. 3, juni 09 

Jeg savner pasientene 

Intervju med Jon Michelet 

Norskkunnskaper rev ned barrierene 

God personalpolitikk er god seniorpolitikk 

SOS-telefonen 22 36 43 00

Forebygge og rehabilitere 

“ 

Seniorsaken protesterer mot det menneskesyn 

som ligger til grunn for slike prioriteringer. 

Ikke bare er det etisk feil, det er også galt ut 

fra sine egne premisser. 

“ 

Side 2 leder 

Kommunebudsjettene legges i disse 

dager. Til tross for økte rammer, blir det 

kuttet i poster som det ansees unødvendig 

å prioritere. Vel og bra, hadde det ikke 

vært for at mange av disse postene dreier 

seg om behandling, omsorg og pleie for 

mennesker som har behov for samfunnets 

støtte og hjelp, de fleste eldre. Særlig 

utsatt i slike prosesser er bevilgninger 

til forebygging og rehabilitering. 

Også i år kommer det meldinger til Seniorsaken 

om forslag til reduksjon av rehabiliteringstilbud 

etter skader, sykdommer 

og operative inngrep, samt innsparing i 

opptreningen for personer med varige 

handikap. Blant mange eksempler er en 

alarmerende melding fra Tromsø, der 

Universitetssykehuset i Nord Norge har 

vedtatt å legge ned Mellomveien Bo- og 

rehabilitering og minske rehabiliteringstilbudet 

på geriatrisk seksjon. Samtidig har 

Tromsø kommune skåret ned på antallet 

rehabiliteringsplasser, i tillegg til at tilbudet 

om logopedhjelp til pasienter som har 

fått afasi etter slaganfall kan bli betydelig 

redusert. 

En av forklaringene på disse årlige 

kuttforslagene i forbindelse med offentlige 

budsjettprosesser, må være 

kortsiktig tenkning. Sparetiltakene som 

ført og fremst rammer mennesker som 

har behov for hjelp til å klare seg selv og 

forbedre sin livskvalitet, er ikke umiddelbart 

synlige. De har følgelig små politiske 

konsekvenser ved at de hverken gir særlig 

mange ekstra stemmer eller særlig tap 

i velgeroppslutning. Ulempen for de som 

trenger offentlig hjelp, er at gevinsten 

først blir samfunnsøkonomisk synlig på 

sikt. 

I følge Forskrift om habilitering og rehabilitering 

fra Helse og Omsorgsdepartementet 

( 2001 med endring av 2006) 

kapitel 3, står det klart at ” habilitering og 

rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 

skal inngå i tilbudet av helsetjenester som 

det regionale helseforetaket skal sørge 

for”. 

Målet med forebygging og rehabilitering 

er at folk skal bli selvhjulpne og få et 

bedre liv. Forebygging og rehabilitering 

er altså et erklært mål for det norske 

samfunnet. Det står ingen ting i forskriftene 

om at målet ikke gjelder eldre eller 

kronikere. 

Realiteten er likevel at ulykkes- og trafikkskadde 

i arbeidsfør alder prioriteres. 

Seniorer og kronikere, må finne seg i å 

stå langt bak i køen. Rehabilitering av 

eldre mennesker anses i praksis ikke som 

regningssvarende. 

Seniorsaken protesterer mot det menneskesyn 

som ligger til grunn for slike 

prioriteringer. Ikke bare er det etisk feil, 

det er også galt ut fra sine egne premisser. 

All forskning viser at tilstrekkelig 

rehabilitering etter sykdom hos eldre 

bedrer funksjonsevnen og øker livskvaliteten. 

Politikerne bør i tillegg merke seg 

at rehabilitering reduserer behovet for 

hjemmehelp og hjemmesykepleie, samt 

utsetter innleggelser i sykehjem og reinnleggelser 

i sykehus. Her kan samfunnet 

spare betydelige summer. Forebygging 

og rehabilitering er følgelig en smart 

og lønnsom investering for samfunnet. 

Seniorsaken imøteser gryende politisk 

nytenkning i alle partier og inviterer til et 

konstruktivt samarbeid. 

Harry Martin Svabø 

Styreleder

Vellykket landsmøte 

side 13 

Språket er nøkkelen til 

suksess side 36 

Tvangspensjonert i Norge side 46 

Innhold 

3 Leder 

4 Seniorsakens SOS-telefon 

hjelper deg og dine 

5 Lovfestet rett til sykehjemsplass 

5 Eldreopprør på Ringerike 

6 Seniorsaken kartlegger helse- 

Norge 

8 Seniorsakens krav til de politiske 

partier 

11 ”Eldresviket” 

12 En sønns rapport fra Eidsvoll 

13 Vellykket landsmøte 

16 Kom i form med 

Seniorsaken og SATS! 

26 Bli med til Tyrkia! 

28 Verv og vinn! 

32 Intervju med Michelet 

34 Skal snakke seniorenes sak 

35 Bøker av seniorer 

36 Språket er nøkkelen til suksess 

41 Med hjerte for seniordans 

42 God personal politikk er god 

seniorpolitikk 

44 Jeg savner pasientene 

45 Doktor og helikopterpilot 

46 Tvangspensjonert i Norge 

– ettertraktet i utlandet 

48 Seniorsakens cruise til Kiel 

50 Snadder i seniorklasse 

Senior magasinet for Seniorsaken 

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning 

Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen og Audhild Freberg 

Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 • Magasinansvarlig: Lokomotiv 

Media AS • Annonseansvarlig: Kathrine Kristiansen, Lokomotiv Media AS, 

992 35 020, kathrine@lokomotiv.no • Design og produksjon: Lokomotiv 

Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 

0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no 

• Forsidefoto: Tore Henning Larsen. 

Neste nummer av Senior kommer ut i september 2009. 

Faste spalter 

10 Nytt fra Seniorsaken 

14 Lokallag 

24 Leserbrev 

31 Huslegen 

40 Gjennom en oldefars briller 

51 Ordleken 

52 Medlemssider

Side 4 Sos-telefonen 

Løsning i 

Ballangen! 

Tekst: Dag Bredal 

Ballangen kommunestyre vedtok torsdag 

30. april å sikre ”nødvendig helsehjelp” 

for Kaspara Mathisen (95) gjennom en 

ekstraordinær bevilgning. Seniorsaken 

trekker etter dette politianmeldelsen mot 

kommunen og ber samtidig fylkeslegen i 

Nordland avstå fra tilsynssak. 

• Seniorsaken vil på vegne av de 

pårørende takke ordfører Anne-Rita 

Nicklasson, rådmann Svein Ove Wiik 

og kommunestyret i Ballangen for vilje 

og evne til å komme frem til en god 

løsning, sier daglig leder i Seniorsaken, 

Tore Henning Larsen. Til tross for et 

klart underskudd på sykehjemsplasser, 

har kommunen vist at den tross alt tar 

ansvar for sine svakeste innbyggere og 

er løsningsorientert. 

Det var 2. april 2009 Seniorsaken på 

vegne av familien anmeldte Ballangen 

Norsk Pensjonistforbund 

tilretteviser Seniorsaken 

Leder av Norsk Pensjonistforbund i Nordland, 

Bjørn Rønhaug, har gått skarpt ut 

mot Seniorsaken. I et intervju med avisen 

Fremover i Narvik kaller han vår politianmeldelse 

av Ballangen kommune ”utidig”. 

”Løsningen ligger i dialog der begge parter 

er positive bidrags ytere”, hevder Bjørn 

Rønhaug. Det er nettopp dialog Seniorsaken 

har forsøkt, og vunnet frem. 

Bjørn Rønhaugs rørende omsorg for 

politikernes harde hverdag, har gjort oss 

svært nysgjerrige på hva Norsk Pensjonistforbund 

har fått ut av den påståtte 

dialogen med norske kommuner om 

eldreomsorg. Den virkeligheten Seniorsaken 

står overfor i et stort antall kommuner 

er ikke bare hjerteskjærende, men også 

i mange tilfelle lovstridig. Gjennom vår 

SOS-telefon, vår landsomfattende organisasjon, 

juridiske ekspertise og ressursgrupper, 

kjemper vi hver dag for eldres 

kommune v/ordfører for brudd på Lov 

om kommunehelsetjenesten etter at den 

gamle damen gjennom lang tid var blitt 

nektet sykehjemsplass til tross for stadig 

dårligere helse, kombinert med angst for 

å være alene. De pårørende ble dermed 

tvunget til å passe på henne gjennom 

en vaktordning, som etter hvert holdt på 

å slite familien ut. Seniorsaken ba også 

fylkeslegen i Nordland reise tilsynssak. 

Etter at noen innledende uoverensstemmelser 

var ryddet av veien, viste det seg 

etter hvert at kommunen og Seniorsaken 

kom frem til et omforent syn på situasjonen. 

På initiativ fra ordfører og rådmann 

besluttet kommunestyret 30. april å foreta 

en ekstrabevilgning som sikrer tilstrekkelig 

betjening til å gi Kaspara Mathisen 

omsorg og døgnkontinuerlig trygghet i en 

kommunal omsorgsbolig. Både Kaspara 

og hennes pårørende er fornøyde med 

tilbudet og har takket ja. 

rettigheter. Norsk Pensjonistforbund 

møter vi sjelden på ordførerkontorene. Så 

viser det seg at det ikke bare er i Ballangen 

Norsk Pensjonistforbund prioriterer 

ordførerens økonomiske bekymringer 

foran eldres rettigheter. Narvik kommunestyres 

har nå vedtatt avhjemling 

av Oscarsborg bo- og servicesenter til 

omsorgsboliger. I Norsk Pensjonistforbunds 

eget organ, ”Pensjonisten nr 2”, 

leser vi følgende: ”Denne avhjemlingen 

vil faktisk gi et riktigere omsorgstilbud til 

flere eldre i kommunen”, bedyrer ordføreren, 

som ikke legger skjul på at det også 

er en økonomisk gevinst på omleggingen. 

Det er jo klart at Narvik kommune må 

kutte kostnader; ordføreren er jo medansvarlig 

for den kjempesmellen kommunen 

gikk på med sine aksjespekulasjoner.”Nå 

er vi beroliget”, konstaterer Bjørn Rønhaug, 

leder av Norsk Pensjonistforbund i 

Nordland. 

Politianmeldelsen 

av Kvinnherad 

kommune er 

henlagt 

Vår politianmeldelse av Kvinnherad kommune 

v/ordfører for brudd på Lov om 

kommunehelsetjenesten i en annen 

graverende sak, er imidlertid henlagt av 

lensmannen med henvisning til ”bevisets 

stilling”. Bakgrunnen for anmeldelsen at 

den 88 år gamle faren til vårt medlem 

ble innlagt på sykehjem etter gjentatte 

sykehusopphold og plassert på et 

kombinert bad og toalett. Etter at 

Seniorsaken aksjonerte fikk mannen 

tilbake rommet sitt. 

Brudd på 

kvalitetsforskriften 

skal påtales av 

Helsetilsynet 

I forbindelse med den elendige eldreomsorgen 

i Kvinnherad kommune uttalte 

imidlertid helseminister Bjarne Håkon 

Hanssen på radio 1. april 2009 at brudd 

på Kvalitetsforskriften skal påtales av 

Helsetilsynet. Vi tar ham også denne 

gang på ordet og antar at det ikke var 

regjeringens aprilsnarr.

Lovfestet 

rett til sykehjemsplass 

Helse- og omsorgsminister 

Bjarne Håkon Hanssen 

uttaler seg kryptisk om 

retten til sykehjemsplass. 

Hva mener han egentlig 

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa på 

Dagsrevyen 5. november 2008 at eldre 

pleietrengende i Norge har lovfestet rett til 

sykehjemsplass. Den 28. november utdypet 

han dette i et brev til stortingsrepresentant 

Harald T. Nesvik (Frp) som hadde stilt dette 

spørsmålet: ”Vil en eldre pleietrengende 

person, med definert behov for 24 timers 

pleie og omsorg, ha juridisk lovfestet rett til 

sykehjemsplass etter dagens regelverk” 

Bjarne Håkon Hanssen svarte: ”Det er den 

enkeltes behov som avgjør hvorvidt han 

eller hun har rett på en institusjonsplass. 

For det tilfellet representanten Nesvik viser 

til, vil imidlertid en person med behov for 

heldøgns pleie- og omsorgstjenester ha rett 

på sykehjemsplass, med mindre kommunen 

kan tilby forsvarlige og adekvate 

heldøgns tjenester til vedkommende i 

dennes eget hjem.” 

Etter dette bør vi kunne fastslå at vår 

politianmeldelse av Ballangen kommune er 

berettiget og godkjent av ministeren selv. 

Eldreopprør på Ringerike 

Et dødsfall på Ringerike viser tydelig forskjellen mellom 

sykehjem og omsorgsbolig. Jorunn Heimdal Larsen (84) ble 

sendt hjem til omsorgsboligen i Hertadsbygda, selv om hun var 

for syk til selv å trykke på alarmen. Som tidligere oversykepleier 

visste hun at omsorgsbolig ikke var noen holdbar løsning for 

syke eldre. Hun døde alene. 

Jorunn Heimdal Larsen var klar på det: ”Nå har politikerne fått 

det som de vil”, sa hun da hun ble ikke fikk sykehjemsplass, 

men ble plassert i en omsorgsbolig. Hun så ingen fremtid i å 

ligge i en seng i en leilighet, 100 prosent pleietrengende. Hun 

valgte det mange ville ha gjort: Hun orket ikke drikke eller spise, 

dette fikk være slutten. 

Ringerike kommune har dårlig økonomi. De gamle og syke er 

salderingsposten i kommunens underskuddsbudsjett. En av 

pasientene på Rehabiliteringsavdelingen på Austjord, hvor 

Jorunn Heimdal Larsen fikk god pleie, og ikke minst stimuli, har 

denne kommentaren: Vi burde gå i fakkeltog. 70 personer har 

skrevet under på et opprop. De kan ikke forstå hvorfor Heradsbygda 

omsorgsenter skal stenges. Jorunn Heimdal Larsen 

døde i en omsorgsbolig like ved sykehjemmet. 

Det har også vært flere avisinnlegg i lokalavisen, Ringerikes 

Blad. - Svært mange er opprørt, sier ett av Seniorsakens 

medlemmer på Ringerike, Alf Gunnar Gulbrandsen. Politikerne 

burde legge seg på hjertet Arnulf Øverlands ord: Du skal ikke 

tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Lytt til 

alle oss vanlige ringerikinger – prioriter mennesker fremfor 

kroner i grenseland. 

Ikke lovstridig, hevder kommunalsjef 

Flere er døde på Ringerike uten å få sykehjemsplass til tross for 

behov. Kommunalsjef Sveinung Homme bedyrer imidlertid at 

kommunen ikke gjør noe ulovelig. – Loven definerer retten til 

nødvendige helsetjenester, men sier ikke noe om hvor eller i 

hvilken bygning tjenesten skal gis, sier han i et intervju med 

Ringerikes Blad. Kommunen har vedtatt at tjenesten skal gis på 

”laveste effektive omsorgsnivå”. 

Flere seniorer på Ringerike reagerer på at eldre og pårørende 

skal være nødt til å brette ut livshistoriene sine i pressen for å få 

et forsvarlig omsorgstilbud. Jorunn Heimdal larsen fortalte sin 

historie. Etter avisoppslag ble det søkt om bemannet omsorgsbolig 

for henne. Fredag før påske fikk hun tilbud om plass i 

omsorgsbolig på Fossetorget i Hønefoss. Da hun skjønte at hun 

ikke hadde lenge igjen, takket hun nei. 

sos-telefonen Side 5

Seniorsaken kartlegger helse-Norge 

Eldreomsorgen i norske kommuner er høyst varierende. Seniorsaken har påtatt seg å kartlegge kvaliteten 

i helse-Norge med sikte på å finne frem til svake og sterke sider. I dette nummer bringer vi de 

første ”egenmeldingene” fra kommunene. Flere kommuner blir presentert i senere nummer av Senior. 

Seniorsaken har stilt en rekke norske 

kommuner følgende spørsmål: 

• 1. Hvor mange omsorgsboliger har kommunen 

• 2. Hvor mange sykehjemsplasser har kommunen 

• 3. Hva er forholdstallet mellom antall plasser i sykehjem og 

innbyggere over 80 år 

• Har kommunen ventelister for sykehjemsplasser og 

omsorgsboliger 

• Hvilke kriterier har kommunen for å innvilge plass på 

sykehjem 

• Er det reell mulighet for fritt sykehjemsvalg i 

kommunen 

• Er det reell mulighet for bruker (pasient/pårørende) 

til å påvirke kommunens hjelpebehovsvurdering; slik 

KvalitetsForskriften for pleie og omsorg legger opp til 

• Hva er kriteriene for å motta hjemmehjelp i kommunen, og 

hvor store er egenandelene 

• Hva er etter Omsorgssjefens mening, de største 

problemene i kommunens pleie og omsorg av syke eldre 

• Mottar dere mange klager 

Side 6 Seniorsaken kartlegger helse-Norge 

Skedsmo 

kommune 

Kommunen har 75 institusjonsnære 

omsorgsboliger og 315 sykehjemsplasser 

– sykehjemsplassene inkluderer 2 

plasser på Lindrende enhet og 6 plasser 

på Spesialisert korttidsavdeling. 

Forholdstallet mellom antall plasser og 

innbyggere over 80 år er 19.3%. 

Kommunen har ventelister på sykehjemsplass. 

Pr. 29.01.09 sto det 18 på 

listen. Kriteriene for plass på sykehjem 

er basert på utredning eller avklaring 

av omsorgsnivå eller opptrening/ 

ernæring når dette i liten eller ingen 

grad kan skje i hjemmet. Langtidsopphold 

innvilges når vedkommende 

ikke kan blir forsvarlig ivaretatt i eget 

hjem av pårørende / hjemmetjenesten. 

Korttidsopphold gis ved behov for 

avlastning. Kommunen praktiserer fritt 

sykehjemsvalg, når det er mulig. 

Pasientens ønsker tillegges alltid stor 

vekt ved valg av type tjenester. Ut fra 

sakens karakter og pasientens ønske 

trekkes pårørende inn. 

Hjemmehjelp innvilges når vedkommende 

ikke er i stand til eller det er 

meget byrdefullt å utføre renhold på 

egen hånd. Egenandelen beregnes ut i 

fra husstandens samlede nettoinntekt. 

For 2009 gjelder følgende: 

For hjemmehjelp/praktisk bistand betales 

enten time- eller makspris, avhengig 

av hvor mange timer hjelp som ytes 

Betalingssatsene er: 

Inntekts-satser Inntekt Time-pris Maks.pris/mnd. 

0-140.511 Under 2G 50 150 

140.512-210.767 2-3G 162 404 

210.768-281.023 3-4G 172 861 

281.024-351.279 4-5G 232 1.157 

351.280-og over 5-6G 323 1.614 

pr. måned. Prisen beregnes ut fra husstandens 

inntekt. Beregningsgrunnlaget 

er Folketrygdens grunnbeløp (G) for tiden 

kr 70 256,- pr 01.05.08 

Trygghets alarm: kr 2.993,- pr. år. 

Levering av middag: Kr 55,- pr porsjon. 

Betaling for korttidsopphold: Kr 118,- pr 

døgn. Betaling for dagopphold i institusjon: 

Kr 59,- pr dag. Betaling for dagsenter: 

kr 107,00 pr dag 

Problemer: Det burde vært flere 

omsorgsboliger med bemanning tilpasset 

personer med demens. Liggetiden på 

Ahus er lav, noe som bidrar til at både 

hjemmetjenesten og sykehjemstjenesten 

får flere kompliserte saker enn før. Dette 

betyr også at kommunen på kortere 

varsel enn tidligere må etablere heldøgns 

pleie og omsorgstilbud. 

Formelle klager er få - inntil 4-5 pr. mnd. 

Hovedgrunnen er et man ikke får sykehjem 

når man ønsker det. Imidlertid er 

det langt flere som synes det er urimelig 

at deres gamle ikke får plass. Mange klagesaker 

løser seg underveis, men kommunens 

klageorgan for helseog sosial 

hadde 9 saker til behandling i 2008. 

Eidsvoll 

kommune 

 

Eidsvoll kommune har 121 sykehjemsplasser 

og 72 plasser i omsorgsbolig. 

Forholdstallet mellom antall plasser 

og antall innbyggere over 80 år er 0,955. 

Kommunen har ventelister for sykehjem/ 

omsorgsboliger. Det er ingen reell mulighet 

til fritt sykehjemsvalg. Heller ikke er 

det noen reell mulighet for bruker (pasient/pårørende) 

til å påvirke kommunens 

faglige hjelpebehovsvurdering. 

Egenandelene for hjemmehjelp i kommunen 

står i forhold til størrelsen på 

pensjonen. Under 2G =150,- pr mnd, 2G 

– 3G = 410,- pr mnd, 3G – 4G = 790,- pr 

mnd. Og 4G – 5G = 1220,- pr mnd. 

Etter helseog omsorgssjefens mening 

er de største problemene i kommunens 

pleie- og omsorg av syke eldre knyttet til 

kommunebudsjettet. Kommunen mottar 

årlig en del klager. Seniorsaken har klaget 

for 2 personer

Priser for hjemmetjenester - Fredrikstad Kommune 

Husstandens inntekt Betaling pr. time Maksimal sats pr. mnd. 

0 - 2 G Kr 120 Kr 155 

2 - 3 G Kr 120 Kr 600 

3 - 4 G Kr 140 Kr 700 

4G og over Kr 198 Kr 990 

Fredrikstad 

Kommune 

 

Kommunen har 557 og 253 vanlige 

omsorgsboliger, samt 24 omsorgsboliger 

med døgnbemanning. Forholdstallet 

mellom antall plasser og antall innbyggere 

over 80 år er 15,7. Kommunen har 

ventelister for sykehjem/omsorgsboliger. 

Kriterier for å innvilge plass på sykehjem 

er å sikre at bruker gis et heldøgns 

omsorg og pleie i de tilfellene der andre 

hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Den som 

søker skal ha behov for annen oppfølging 

og bistand enn det som kan gis i 

eget hjem. Andre aktuelle hjelpetiltak 

skal være utprøvd eller vurdert. Det skal 

foreligge en medisinsk vurdering og saksbehandler 

skal gjøre en skjønnsvurdering 

basert på brukerens totalsituasjon. 

Det er ikke fritt sykehjemsvalg men kommunen 

forsøker å ta hensyn til individuelle 

ønsker. Det er felles inntak for hele kommunen. 

Muligheten til å påvirke kommunens 

faglige hjelpebehovsvurdering er regulert 

av kommunens serviceerklæring der 

det heter: Du og dine pårørende skal ha 

mulighet for innflytelse på tjenestetilbudet, 

gjennom dialog og brukerundersøkelser. 

Fredrikstad kommune har ikke utarbeidet 

kriterier for tildeling av praktisk bistand. 

Det er Lov om sosiale tjenester som 

ligger til grunn for vurdering når det foreligger 

søknad om hjemmehjelp (praktisk 

bistand). 

Det kan ikke kreves egenbetaling for 

hjemmesykepleie eller praktisk bistand 

og opplæring til personlig stell og egenomsorg. 

Praktisk bistand som kommer 

inn under denne betalingsordningen er 

tjenester som for eksempel rengjøring, 

klesvask, matlaging, snømåking, hjelp til 

innkjøp og lignende daglige gjøremål. 

De største problemene i kommunens 

pleie- og omsorg av syke eldre er lav 

sykehjemsdekning og et stort press på 

denne tjenesten. Vi har ca 50 brukere 

som er vurdert til å være i behov av 

langtidsplass i sykehjem, men som får 

avslag og som motta andre type tjenester 

i påvente av plass. Kommunens hjemmehjelpstjeneste 

har de siste årene blitt 

redusert mht antall årsverk, og omfanget 

av denne tjenesten er nå på et nivå som 

kan vurderes som ikke tilstrekkelig. Det er 

en utfordring at det går store ressurser til 

ressurskrevende enkeltbrukere, noe som 

får konsekvenser for tradisjonelle tjenester 

til eldre. Pleiefaktoren på sykehjem 

er lav, spesielt på langtidsavdelingene, 

ansatte i hjemmesykepleien har mange 

brukere de skal gi tjenester til og lite tid 

på hver. Det er slitasje blant ansatte. Det 

brukes stadig mer tid til oppgaver utenom 

direkte pasient/bruker kontakt. Det 

enorme krav til dokumentasjon, registreringer, 

meldinger og annet ”papirarbeid” 

som tar tid fra den dirkete pasientkontakten. 

Det er ikke økt pleieårsverk i forhold 

til alle nye oppgaver som har kommet de 

siste årene. 

Kommunen mottar ikke mange klager. Av 

4072 enkeltvedtak var det 49 klagesaker 

i 2008. (1,2%) 

Kristiansand 

kommune 

 

Kommunen har 625 sykehjemsplasser 

og 99 plasser i omsorgsbolig. I 2011 skal 

antallet økes til 640 og 119. Dekningsgraden 

for innbyggere over 80 år 

Forholdstallet mellom antall plasser på 

sykehjem og antall innbyggere over 80 år 

er 18,9% For omsorgsboliger 3%. 

Kommunen opererer kun med venteliste i 

forhold til omsorgsbolig. Kommunen har 

ukentlige inntaksmøter på sykehjem hvor 

det blir gjort prioriteringer om hvem som 

får tildelt sykehjem. Vi har brukere som 

vi faglig mener er på grensen til å trenge 

sykehjemsplass. Disse har vi på liste til 

hvert inntak og vi har jevnlig kontakt med 

bruker, pårørende og hjemmetjeneste for 

å være trygg på at de til enhver tid har en 

forsvarlig tjeneste. 

Kommunens utgangspunkt ved tildeling 

er at alle brukere skal bo hjemme 

så lenge som mulig, selv med store 

pleiemessige hjelpebehov. Kriteriet for 

sykehjemsplass er at bruker er i behov 

for tilsyn hele døgnet, dvs. at de ikke 

kan tilkalle hjelp via trygghetsalarm eller 

vi er utrygg på hva som skjer med dem 

når ikke familie eller helsepersonell er til 

stede. Muligheten for fritt sykehjemsvalg 

er styrt av mulighetene for plass. 

Muligheten for reelt å påvirke kommunens 

faglige hjelpebehovsvurdering er 

basert på pålagt dokumentasjon av all 

kontakt med bruker og pårørende. 

Kriteriene for å motta hjemmehjelp er at 

bruker skal være helt avhengig av praktisk 

bistand, dvs. at deres funksjonsnivå 

tilsier at de ikke selv kan utføre praktiske 

oppgaver, selv om de fordeler oppgavene 

over hele uken. 

Problemene er etter helseog omsorgssjefens 

mening knyttet til rekrutteringsproblematikken. 

Dette gjelder både innen 

institusjonsbasert omsorg og innen de 

hjemmebaserte tjenestene. 

Med hensyn til klager på vedtak om 

omsorgstjenester har kommunen et noe 

mangelfullt system for å gi eksakte tall. 

Vår revisjon har gjennom en forvaltningsrevisjon 

påpekt denne svakheten, og vi vil 

se på hva vi kan gjøre for å forbedre dette 

forholdet. 

Egenandelen fastsettes hvert år av bystyret og avhenger av 

brukers inntekt: 

Grunnbeløp – Kr 

1G = 70,256/år 

Årsinntekt * kr 

Maks betaling 

pr måned – kr. 

Maks betaling 

pr år - kr 

Under 2 G 0 – 140544 155 Kr 1.860 

2,0 -3,5 G 140512 – 245895 340 Kr 4.080 

3,5 -4,0 G 245896 – 281023 1 290 Kr 15.480 

4,0-4,5 G 281024 – 316151 1 680 Kr 20.160 

4,5-5,0 G 316152 – 334060 2 075 Kr 24.990 

Over 5,0 G 351.800 og over 2.450 Kr 29.400 

Seniorsaken kartlegger helse-Norge Side 7

Partiene svarer – Stortingsvalget 2009 

Seniorsakens krav til 

Seniorsakens styre har formulert følgende spørsmål til de politiske partier i 

anledning stortingsvalget 2009. 

1. Seniorsaken ønsker at sykehjemsplass 

skal bli en rettighet for syke eldre mennesker 

uansett hvor de bor i landet, hvis 

det på faglig grunnlag kan konstateres at 

de ikke lenger kan klare seg selv hjemme 

og selv ønsker den trygghet som en 

sykehjemsplass skal gi. Det bør være fritt 

sykehjemsvalg og finansieringen bør skje 

over folketrygden. 

2. Alle aldersgrenser som bidrar til å 

tvinge arbeidsføre seniorer til å forlate 

yrkeslivet oppheves, unntak fra denne 

regelen må forutsettes saklig begrunnet. 

Arbeidsmiljøloven § 15-7 endres slik at 

oppnådd alder ikke lenger i seg selv er 

oppsigelsesgrunn. 

3. Pensjonistene skal ha en rettferdig 

andel av samfunnets verdiskapning også 

i årene fremover. Pensjonene skal ikke 

underreguleres. 

4. Offentlige og private pensjoner skal 

ikke kunne samordnes. En opptjent 

pensjon er et formuesgode som ikke kan 

konfiskeres uten erstatning. 

Kristelig folkeparti svarer: 

Side 8 partiene svarer 

• KrF vil styrke eldres rettigheter gjennom 

en verdighetsgaranti. Dette har vi 

har fremmet forslag om i Stortinget og 

dette vil vi fortsette å kjempe for i kommende 

periode. Den innebærer rett til 

en boform som er riktig og forsvarlig ut 

fra den enkeltes behov og medisinske 

tilstand. For de sykeste eldre vil det bety 

sykehjemsplass. Vi mener fremdeles 

at finansieringen og ansvaret for eldreomsorgen 

bør ligge i kommunene, men 

presiserer i vårt program at det må sikres 

tilstrekkelig midler til å ivareta de oppgavene 

som kommer i eldreomsorgen. 

Dagfinn Høybråten ønsker en verdighetsgaranti 

for seniorer. 

• En god seniorpolitikk skal både hindre 

utstøting og motivere seniorene til å stå 

lenger i arbeid. Personalpolitikken, både 

i offentlig og i privat sektor, må sette 

arbeidsmiljøet og kompetanseutvikling for 

seniorene på dagsordenen. KrF vil legge 

til rette for at seniorene kan stå lenger i 

arbeid, ved at arbeidstakere over 62 år 

kan få tilbud om en individuell nedtrappingsplan 

for arbeidstiden frem mot 

pensjonsalderen. 

Arbeidsmiljøloven setter i dag en grense 

på 70 år for når en arbeidsgiver kan si 

opp en medarbeider på bakgrunn av 

alder. KrF vil heve denne aldersgrensen 

fra 70 til 72 år, men vil påpeke at det er 

hensiktsmessig å bevare en øvre grense 

for pensjonering for å sikre at ansattes 

yrkeskarriere kan avsluttes på en verdig 

måte. 

• KrF står bak pensjonsforliket og de 

regler for regulering som framkommer 

der. 

• Private tjenestepensjonsordninger er 

som regel nettopensjonsordninger, dvs 

at de ikke samordnes. Et mulig unntak 

fra dette er foretak som tidligere har vært 

en del av offentlig forvaltning, men som 

er blitt fristilt, og har valgt å videreføre en 

bruttoordning for arbeidstakere som var 

ansatt på tidspunktet for fristillelse. 

• KrF stemte mot forslaget og for videre 

utredning da dette ble behandlet i Stortinget. 

KrFs forslag til verdighetsgaranti 

• Alle eldre skal tilbys en boform som 

er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes 

behov og medisinske tilstand. 

• Ingen skal oppleve underernæring. Alle 

skal få nødvendig hjelp til måltider. 

• Alle skal ha rett til et mest mulig normalt 

liv, med en normal døgnrytme og nødvendig 

hjelp til personlig hygiene. 

• Alle som ønsker det, skal få delta på 

dag- eller aktivitetstilbud. 

• Alle demente mennesker som har 

behov for å bo på atskilte demensenheter, 

skal få tilbud om dette. 

• Alle skal få rett medisin. Foreskrivingen 

av legemidler må samordnes for å hindre 

feil. 

• Alle som bor på sykehjem, skal følges 

opp av faste sykehjemsleger med spesialisering 

i allmennmedisin eller geriatri. 

• Alle på sykehjem som ønsker det, skal 

få enerom. 

• Alle som ønsker det, skal få samtale om 

eksistensielle spørsmål med fagpersonell 

fra egne samtaleteam i kommunene. 

• Alle skal ha rett til å velge om de ønsker 

å dø hjemme, på sykehus eller på sykehjem. 

• Alle skal få mulighet til å bevare eller 

øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. 

Omsorgen skal bidra til rehabilitering så 

langt det er mulig.

de politiske partier 

5. Regjeringens forslag til kildeskatt på 

pensjoner utbetalt til nordmenn i utlandet 

trekkes tilbake og vurderes på nytt i 

forhold til de innvendinger Seniorsaken har 

reist mot en slik beskatning. 

6. Myndighetene må i samarbeid med 

frivillige organisasjoner iverksette forebyggende 

tiltak som kan bedre eldres fysiske 

og mentale helse. Slik kan seniorene individuelt 

og kollektivt ta et større ansvar for 

egen situasjon og bidra til å holde kostnadene 

til helseog omsorgstjenester nede. 

Høyre svarer: 

1. De som ikke kan få forsvarlig 

pleie og omsorg hjemme, har krav 

på sykehjemsplass etter lov om 

sosiale tjenester §4-2, jfr § 4-3. 

Problemet er imidlertid at det er for 

få sykehjemsplasser, og at denne 

rettigheten derfor ikke blir innfridd. De 

siste fire årene har situasjonen forverret 

seg ved at sykehjemsdekningen er 

redusert, i følge Riksrevisjonen. Høyre 

mener derfor at det først og fremst 

må bygges flere sykehjemsplasser slik 

at syke eldre kan få innfridd sin rett til 

en plass når de har behov for det. Vi 

har foreslått en ny handlingsplan for 

omsorgstjenesten med konkrete mål 

antall plasser og statlige tilskudd, men 

regjeringspartiene stemte ned forslaget. 

Høyre er helt enig med Seniorsaken i 

at eldre må ha rett til å velge mellom 

ulike sykehjem, og dette er innført i flere 

høyrestyrte kommuner. Høyre mener 

at folkevalgte i kommunene kjenner 

de eldre i sitt nærmiljø, og at disse er 

de nærmeste til å utforme tilbudet i sin 

hjemkommune. Vi ønsker derfor ikke å 

overføre dette ansvaret til byråkrater i en 

statlig etat, da vi frykter at dette vil gjøre 

tilbudet dårligere. 

2. I behandlingen av endringer i arbeidsmiljøloven 

våren 2009, gikk Høyre inn 

for å heve aldersgrensen fra 70 til 73 

år, mens regjeringen foreslår å opprett- 

holde grensen på 70 år. Høyres forslag 

(sammen med KrF og Venstre): 

(1) Oppsigelse med fratreden før fylte 73 

år som alene skyldes at arbeidstaker har 

nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, 

skal ikke anses å være saklig begrunnet. 

(2) Arbeidstaker har krav på skriftlig varsel 

om tidspunktet for fratreden. Fratreden 

kan tidligst kreves seks måneder etter 

den første dag i måneden etter at varslet 

er kommet frem til arbeidstaker. 

(3) Før varsel gis skal arbeidsgiver så 

langt det er mulig innkalle arbeidstaker 

til en samtale, med mindre arbeidstaker 

selv ikke ønsker det. 

(4) Arbeidstaker som ønsker å fratre, har 

en tilsvarende varslingsfrist på en måned, 

likevel slik at kravet til skriftlighet ikke 

gjelder. 

Dette er langt på vei, men ikke 

fullt ut en støtte til Seniorsakens 

syn. Det skyldes at det i dagens 

arbeidsreglement er det et meget sterkt 

oppsigelsesvern, og næringslivet er 

sterkt kritisk til å fjerne 70-årsreglene. 

Høyre støtter prinsipielt å fjerne 

aldersgrensen i arbeidslivet, men 

mener at en total fjerning av denne 

grensen må skje i sammenheng med 

en total gjennomgang av stillings- og 

oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven. 

3. Høyre er imot underregulering av pensjonene. 

Høyre viser til den praksis som 

har ligget til grunn for trygdeoppgjørene, 

hvor etterslep fra ett år skal tas igjen ved 

neste oppgjør. Dette har ført til at pensjonene 

har hatt en regulering på samme 

nivå som lønnsutviklingen. I det nye pensjonssystemet, 

som innføres fra 2011, vil 

pensjonsreguleringen skje automatisk, til 

Erna Solberg vil gi eldre rett til å velge 

mellom flere sykehjem. 

partiene svarer Side 9

erstatning for trygdeoppgjørene. Dette vil 

bidra til en mer systematisk regulering og 

bedre forutsigbarhet for pensjonistene. 

4. Høyre ønsker å styrke de private 

pensjonsspareordningene og mener 

disse skal tas ut som et nøytralt påslag til 

pensjonen fra Folketrygden. 

5. I behandlingen av Ot.prp. nr. 46 (2008- 

2009) Lov om lov om endringar i skatteloven 

mv. (kjeldeskatt på pensjonar mv.), 

avviste Høyre regjeringens forslag og 

fremmet forslag om å tilbakesende saken 

til Regjeringen. 

6. Høyre mener at frivillige organisasjoner 

alltid har spilt en avgjørende rolle 

for befolkningens helse og livskvalitet. 

Eksempelvis har Nasjonalforeningen For 

Folkehelsen gjort et viktig arbeid for å 

støtte dementes pårørende, og mange 

eldresentre drives av ildsjeler som jobber 

frivillig. Høyre vil styrke samarbeidet 

mellom disse organisasjonene og den 

offentlige helsetjenesten, og har blant 

annet foreslått at frivillig arbeid skal få 

fritak for moms. 

Fremskrittspartiet svarer: 

Carl I. Hagen leder seniorgruppen i Fremskrittspartiet. 

• FrP ønsker at eldre, omsorgstrengende 

personer skal ha en rettighet til sykehjemsplass 

ved behov. Vi har fremmer 

forslag om dette ved flere anledninger, 

sist i representantforslag nr. 8:83 (2006- 

2007) 

• FrP ønsker å oppheve aldersgrensen 

som i dag er 70 år og overlate til den 

enkelte og den enkeltes arbeidsgiver å 

avgjøre hvor lenge vedkommende skal 

stå i jobben. FrP fremmer forslag om 

å oppheve aldersgrensen i forbindelse 

med behandlingen av Pensjonsreformen 

i Stortinget. 

• FrP har i alle år, særlig ved de årlige 

Trygdeoppgjør, fremmet forslag om at 

grunnbeløpet i folketrygden skal reguleres 

i takt med lønnsutviklingen for yrkesaktive 

og at etterslep skal innhentes. FrP 

er opptatt av rettferdighet for pensjonistene 

og at de ikke skal tape kjøpekraft i 

forhold til yrkesaktive. 

• FrP vil ikke samordne offentlige og 

private pensjoner. En opptjent pensjon er 

pensjonistens eiendom og kan ikke uten 

videre konfiskeres eller avkortes. 

• FrP har gått imot innføringen av kildeskatt 

på pensjoner. 

• FrP vil støtte frivillige organisasjoners 

arbeid med iverksetting av tiltak som kan 

bidra til bedre helse for eldre. 

Se også: 

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2006-2007/dok8-200607-083/5/ 

Side 10 partiene svarer 

Reis med kjente forfattere og journalister 

Bli med på spennende og innholdsrike temareiser med noen av våre fremste kulturformidlere 

30. aug. 

Sjusjøen ”Om å eldes i skjønnhet” 

6 dager - m/Pater Kjell Arild Pollestad 

4. sept. 

Nord-Spania – Baskerland 

10 dager - m/Arnt Stefansen 

17. sept. 

Europas slagmarker – Normandie til Verdun 

7 dager - m/Nils Morten Udgaard 

Kjell Arild Pollestad 

Be om programmer eller se våre nettsider 

14. okt. 

Portugal på sitt beste 

7 dager - m/Karsten Alnæs 

15. og 22. okt. 

Roma for legeme og sjel, 

5 dager - m/Pater Kjell Arild Pollestad 

Storgt. 37 – 1607 Fredrikstad 

Tlf. 69 31 26 21 - www.temareiserfredrikstad.no 

Karsten Alnæs

Side 11 avhjemling 

Vil legge ned 

rehabiliteringen 

i Troms 

Sykehusledelsen ved Universitetssykehuset 

i Nord Norge har vedtatt å legge 

ned Mellomveien Bo- og rehabilitering, 

og å minske rehabiliteringstilbudet på 

geriatrisk seksjon. Samtidig har Tromsø 

kommune skåret ned på antallet 

rehabiliteringsplasser ved Seminaret 

døgnrehabilitering i Tromsø. 

Ved Seminaret Rehabiliterings- og 

omsorgssenter er tilbudet barbert. En 

av våre medlemmer skriver til oss: ”Vi 

som bor på Seminaret føler mer og mer 

at vi er blitt en salderingspost på helseog 

sosialbudsjettet i Tromsø kommune. 

Siden sist sommer er en god del av de 

tilbud som gjorde at det var hyggelig 

å bo her, gradvis blitt borte. Med det 

forsvant også trivselen.” 

Aage Thor 

Hestnes i 

Stortinget 

Aage Thor Hestnes representerte 

Seniorsaken da Stortingets Kontroll- og 

konstitusjonskomiteen inviterte til åpen 

kontrollhøring 4. juni. Tema var Riksrevisjonens 

rapport om omsorgstilbudet 

i kommunene. Aage Thor Hestnes har 

bakgrunn som helseog sosialsjef i 

Lofoten, Valdres, og Fredrikstad og 

arbeider frivillig for Seniorsaken. 

Aage Thor Hestnes ga Stortingspolitikerne 

en leksjon god seniorpolitikk. 

”Eldresviket” 

Tilsynssak mot Ringerike 

kommune 

Aagot Kristine Aslaksrud (101) har 

sammen med sønnen Rolf Aslaksrud 

Kristiansen bedt fylkeslegen i Buskerud 

åpne tilsynssak mot Ringerike kommune. 

Begge er medlemmer av Seniorsaken. 

Bakgrunnen er kommunens vedtak om 

å legge ned driften ved Norderhovhjemmet. 

Aagot Kristine Aslaksrud skriver til 

oss at hun føler at kommunen behandler 

de eldre som brikker og pakket. De 

berørte er ikke orientert og saksbehandlingen 

synes lite tilfredsstillende. – For 

meg har Norderhovhjemmet vært et 

trygt sted å være. Personalet har vært 

forståelsesfulle overfor en eldre sjel med 

innarbeidede vaner, jeg har også følt at 

arbeidsmiljø og samarbeidsforhold har 

vært langt bedre enn hva jeg ellers får 

med meg fra media. 

Hvis Norderhovhjemmet skal legges 

ned, ber Aagot Kristine Aslaksrud om 

overføring til Hønefoss sykehjem, der 

hun håper å treffe noen av sine gamle 

venner og slektninger. Med tanke på sin 

høye alder, ber hun også om en snarlig 

avgjørelse. 

Klagen til fylkeslegen har tre punkter: 1. 

Nedleggelsen av sykehjemsplasser på 

Ringerike er gjort uten oversikt over det 

reelle behovet. 2. Kommunen synes uten 

tilfredsstillende innsikt i kostnadsbildet av 

alternative løsninger. 3. Det er ikke gjort 

noen konsekvensanalyse av kommunens 

vedtak i forhold til kommunens lovmessige 

forpliktelser. 

Sønnen, Rolf Aslaksrud Kristiansen, 

skriver til Seniorsaken: ”Det avspeiler at 

allmennmenneskelig trekk at vi fornekter 

deler av livsløpet så lenge som 

mulig. Det kan imidlertid politikerne ikke 

gjøre. Deres ansvar er å sikre alles rettigheter.” 

”Generelt avspeiler vedtak av 

denne typen at en ser på eldre som en 

belastning og en byrde – mens ord som 

ressurs eller respekt sjelden benyttes. 

Verdighet enda mindre. Ingen ønsker 

i utgangspunktet å flytte fra sitt hjem, 

men samtidig viser alle undersøkelser at 

vi, som syke og hjelpeløse, er redde for 

å bli liggende alene hjemme uten mulighet 

til å påkalle hjelp for å komme på 

WC, trenger å bli snudd i senga, skifte 

fra rullestol til seng, få mat eller drikke 

når en selv ønsker det osv. Hjemmebaserte 

tjenester forutsetter her en kontinuitet 

som vil være uoppnåelig både 

med tanke på tid og ressurser.” 

• Ringerike kommune vil legge ned 

mellom 40 og 50 sykehjemsplasser. 

• Hitra kommune har avhjemlet 17 av 

47 sykehjemsplasser. 

• Eidsvoll kommune har avhjemlet 

Feiring alders- og sykehjem, og vil 

høyst sannsynlig omgjøre alle de 

resterende sykehjemsplassene til 

korttidplasser. 

• Gjøvik kommune skal avhjemle i 

underkant av 80 sykehjemsplasser. 

• Arendal kommune vil nedlegge/ 

avhjemle et nytt botilbud til senil 

demente personer. 

• Sula kommune (sør for Ålesund) 

har avhjemlet alle sine 45 sykehjemsplasser 

• Harstad kommune skal avhjemle 

mange sykehjemsplasser. 

• Osv.. 

Annonsetorg 

Forleng sommeren! 

Spanskkurs 

i Spania 

SPRÅK • KULTUR 

Guardamar ved Alicante 

FRa 4 oKTobeR 2009. 

2, 3, 4 uker. 4 nivå. Hotell ved 

strand, halvpensjon, sjøutsikt. 

www.utenlandstjenesten.no 

post@utenlandstjenesten.no 

Tlf. 66 90 64 34 

Sos-telefonen Side 11

En sønns rapport fra Eidsvoll 

En sønn skriver I denne rapporten om hvordan hans mor er behandlet av hjemmetjenestene på 

Eidsvoll. Det er ikke en enkeltstående historie, det er slik helse-Norge fungerer. 

Side 12 En sønns rapport 

Mars 2005: Etter et slagtilfelle ble min 

mor innlagt til behandling på AHUS og 

senere overført til sykehotellet. Etter et 

kort opphold der ble hun sendt hjem, 

samtidig som hun ble lovet hjelpemidler 

straks hun kom hjem. Ettersom det tok 

lang tid å få en dostol, falt hun en natt 

under et forsøk på å komme på WC med 

den ”provisoriske potten” noe som skyldtes 

følelsesløshet etter slaget. Resultatet 

var at hele høyre siden var blå og smertefull. 

Hjemmehjelpen kom dagen etter og 

kontaktet legen som foreskrev Paralgin 

Forte. Mor ”tisset på seg 2 ganger denne 

dagen. Om kvelden kom hjemmehjelpen 

uten tabletter. 

Ergoterapeuten kom dagen etter og var 

forbauset over at dostol ikke var på plass. 

Mor var svært skitten etter all denne 

viraken og jeg ringte derfor lederen for 

hjemmehjelpen og spurte om mor kunne 

få hjelp til å dusje. Til dette svarte hun at 

dette kun skjedde hver 14 dag. Jeg repliserte 

at den nå også var gått 14 dager 

siden hun dusjet på AHUS. Da sa hun at 

ville se om det kunne ”la seg gjøre”. Hun 

lovet også dostol etter ”påske” 

Mor tisser på seg uten å merke det 2-3 

ganger pr. dag i denne perioden. Etter 

ytterligere 14 dager fikk hun for første 

gang hjelp til å dusje. Dostol kom ikke. 

Ergoterapeuten hadde lovet og komme 

tilbake, men ingen kom og ingen beskjed 

ble gitt. I påsken var det naturligvis ingen 

hjelp. Ergoterapeuten ankom den 28. 

mars og kunne meddele at mor måtte ha 

dostol. Men nei da. Det måtte det søkes 

om. 

April 2005: Mor har falt igjen grunnet 

følelsesløshet i høyre arm. Ingen dostol er 

kommet. Jeg sendte en skriftlig klage til 

hjemmehjelpen., hvorpå de svarte at de 

hadde taushetsplikt og kunne ikke uttale 

seg om min mor. De forlangte skrift- 

lig samtykkeerklæring. På denne tiden 

kunne ikke mor skrive grunnet sin delvis 

lamm arm. Den 11. april ankom dostolen. 

2006: Min mor har gjennomgått operasjon 

og fått innsatt protese i hofte og kne. 

Grunnet lite hjelp og oppfølging falt hun 

igjen og brakk høyre arm og fikk store 

smerter i det ene benet. Armen ble gipset 

på AHUS og etter en tid på sykehuset ble 

hun fraktet til Vilberg Helsetun. Det ble 

gitt klar beskjed fra legen om at armen 

ikke måtte belastes på min. 8 uker. Etter 

et opphold på 14 dager ble hun sendt 

hjem uten følge, hvorpå hun måtte greie 

seg selv. I den påfølgende tiden viste det 

seg at mor ikke en gang sto på listen over 

dem som skulle ha hjemmehjelp. Etter 

henvendelse til hjemmehjelpen, fikk jeg 

gjentatte ganger opplyst at de ikke kunne 

forstå at hun ikke sto på listen. 

2008: Hun ble etterlatt i sengen i 8 timer 

uten hjelp eller mulighet til å bevege seg. 

Februar 2009: Mor hadde time hos 

lege kl. 11:10 og hjemmehjelpens ledelse 

bedyret dagen før at min mor skulle få 

hjelp til å komme seg til lege til rett tid. 

Hun kom seg ut til inngangen kl 10:30 og 

sto og ventet på hjelp og drosje til kl. var 

11:30. Ingenting skjedde. Hun måtte derfor 

komme seg inn igjen med sin gåstol 

og tilkalle hjelp. Hun ankom deretter 

legen 1,5 time etter avtale. Det viste seg 

i ettertid at hjelp og drosje ikke var bestilt 

til tross for forsikringer dagen før. 

Konklusjon: Summen av det hele blir 

en tilfeldig og dårlig oppfølging av de 

gamle i vårt land i mange kommuner. 

Også Eidsvoll, som til alt overmål er vår 

”Grunnlovs vugge ”. Denne virkeligheten 

er en skamplett på Norsk helsestell som 

får mange til å tenke på motsatsen til 

aktiv dødshjelp: Som er passiv dødshjelp. 

Bare det og ha lange køer til institusjoner 

og sykehus gjør at mange ”faller” fra i 

ventetiden. Det sparer selvsagt samfunnet 

penger på. Dersom de styrende 

organer mener noe med å gi folk en 

verdig alderdom, burde de ta seg tid til se 

nærmere på brukernes opplevelse av vårt 

helsevesen. 

Bjørn Lindboe 

Firmamedlemskap/ 

abonnement: 

Vi får til vår store glede stadig henvendelser 

fra firmaer, institusjoner, 

og andre som ønsker å abonnere på 

SENIOR. 

Abonnement har vi ikke, men vi har 

medlemskap (samme sak)!. 

Løsningen er enkel, firmaet, institusjonen, 

organisasjonen eller hvadetmåttevære 

blir medlem, og får bladet 

i posten. 

Senior 

Norgesmester på 85 

Seniorsakens krav til de politiske partier 

Hver tredje over 80 år er ensom 

Den gode alderdommen 

SOS-telefonen 22 36 43 00 

et magasin for seniorsaken nr. 2, apr. 09

Nytt fra Seniorsaken: 

Vellykket landsmøte 

– Harry Martin Svabø g jenvalgt! 

Seniorsakens landsmøte 26. mai 2009 i Oslo gjenvalgte 

med akklamasjon Harry Martin Svabø som styreleder. 

I sin tale til landsmøtet sa Harry Martin Svabø seg fornøyd 

med foreningens kurs: - Som organisasjon er vi unike her 

i landet gjennom vår innsats for å hjelpe enkeltmennesker 

som ikke får den bistand, hjelp om omsorg de har krav på 

i sitt lokalmiljø. 

Han takket lokalforeningene for initiativ og nye ideer og sekretariatet 

og de frivillige for utrettelig og helhjertet innsats. 

Det nye styret består av Harry Martin Svabø, styreleder. Gerd 

Thorsen, nestleder. Styremedlemmene Jan Egner Jensen, 

(Grorud dalen), Petter Andreas Visted (Bergen), Leif Strøm 

( Kristiansand). Nyvalgte varamedlemmer er Elsa Kristiansen 

(Rogaland) og Hans Omberg (Fredrikstad). Bård Allan Moen 

(Bodø) og Liv Clemens (Oslo) hadde frasagt seg gjenvalg. 

Vellykket landsmøte Side 13

Kontingenten øker - for første gang på 10 år! 

Seniorsaken er inne i en kraftig vekstperiode. 

Viktige saker og aktiviteter for 

seniorene krever et sterkere økonomisk 

grunnlag. SOS-telefonen har vist seg å 

være meget ressurskrevende. Etableringen 

av lokallag og medlemsverving, er 

ikke gratis. Samtidig har det i disse årene 

vært en betydelig kostnadsøkning. Konsekvensen 

av dette har vært at landsmøtet 

meget motvillig har sett seg nødt til å 

vedta en økning i kontingenten. 

Medlemskontingenten i Seniorsaken har 

vært uforandret siden starten for snart ti 

år siden. Seniorsaken mottar ingen form 

for statsstøtte eller annen driftsstøtte, til 

tross for flere søknader og et kontinuerlig 

arbeid for å skaffe nye inntektskilder. 

Foreningen er imidlertid fortsatt totalt 

avhengige av innbetalt kontingent hvis vi 

skal opprettholde et høyt aktivitetsnivå. 

Seniorsakens styre håper derfor at våre 

medlemmer har forståelse for økningen 

på 100 kroner og lover at det skal bli 

lenge til neste gang. 

Club Senior legges ned – 

samme fordeler til alle 

Samtidig med kontingentøkningen blir Club 

Senior lagt ned. Mange medlemmer har 

kritisert oss for å ha to kategorier medlemskap, 

noe som de (feilaktig) har tolket som 

en form for A- og B-medlemskap. Ved å 

legge ned Club Senior og gi alle muligheten 

til å dra nytte av de samme økonomiske 

fordelene, er problemet løst. De økonomiske 

fordelene knyttet til Club Senior vil i 

fremtiden gjelde alle medlemmer. 

du en innflytelsesrik interesseorganisasjon 

i ryggen i vanskelige saker i forhold 

til myndigheter og arbeidsgivere. Du får 

adgang til rådgivning innenfor juss, helse, 

livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold. 

Seniorsakens advokat gir en halv times 

gratis råd innenfor familierett, arv og 

skifte. 

Du kan få du hjelp fra Seniorsakens SOStelefon 

om du eller dine nærmeste blir 

utsatt for diskriminering eller omsorgssvikt. 

Du får medlemsmagasinet SENIOR 

fritt tilsendt 6 ganger i året. Hvis du har 

tilgang til Internett, vil du også få Seniorsakens 

nyhetsbrev en gang i måneden 

som e-post. 

Du får en sosial arena med muligheter til 

å delta i spennende arrangementer, aktiviteter 

og reiser, arrangert av vårt lokallag 

eller Seniorsaken sentralt. 

Du får et svært godt tilbud på trening hos 

SATS. 

Du kan raskt tjene inn kontingentøkningen 

ved å dra nytte av noen av de 

mange økonomiske fordelene som tidligere 

var eksklusive for Club Senior. Det 

dreier seg om gunstige tilbud på varer, 

strøm, telefon, drivstoff, banktjenester 

osv. Nærmere opplysninger får du ved 

å ringe vår servicetelefon 22 36 43 00 

eller på www.seniorsaken.no. 

Kun én type medlemskap i Seniorsaken: 

Medlemskap i Seniorsaken 

koster fra 1. juni kroner 390 for enkeltmedlem 

og kroner 490 for familiemedlemskap. 

Dine fordeler 

Når kontingenten øker er det viktig å 

huske på hvilke fordeler du har som medlem 

av Seniorsaken. Som medlem har 

Seniorsakens juridiske team: Fra venstre Øyvind Hasli og Audhild Freberg Iversen. 

Gode å ha når tingene tilspisser seg! 

Side 14 nytt fra seniorsaken 

Seniorsakens medlemshåndbok 2009 i salg nå! 

Seniorhåndboka 2009 foreligger nå! Det dreier seg om en håndbok deg som vil 

planlegge ditt liv som senior. Boken har kapitler om aldersdiskriminering, seniorenes 

velferdsrettigheter, positiv aldring, helse og mestring av sykdommer. Planlegging 

av seniortilværelsen står sentralt: inkludert juridisk planlegging, boligplanlegging og 

sosial planlegging. Et eget kapittel handler om hvordan du skal leve ”det gode livet” 

som senior. Boken er full av nyttige sjekklister og råd. Boken får 134 sider og koster 

kroner 100,-. 

Du kan bestille kjøpe boken hos Seniorsaken i vår butikk i Bygdø allé 5, 0201 Oslo. 

Bestilling på telefon 22364300 eller E-post: info@seniorsaken.no. Ved forsendelse 

kommer porto i tillegg. 

Boka får du 

kjøpt her! 

Seniorhåndboka 

2009 

Kun 

100,–

Seniorsaken får 

refundert saksomkostningene 

Seniorsaken har ikke bare vunnet saken 

mot Hitra kommune om ulovlig tvangsutskrivning 

fra sykehjem, vi er også 

blitt tilkjent samtlige saksomkostninger. 

Seniorsaken vet mye om hva som skal til 

for å drive igjennom tilsvarende klageprosess. 

Det er betryggende for rettssikkerheten 

at vi også får dekket omkostningene 

direkte av vedtaksorganet. 

Etterlysning: 

Frivillige med kompetanse 

i trygd og/eller pensjon! 

Seniorsaken trenger frivillige som har 

kompetanse innen trygd og/eller pensjon. 

Vi mottar stadig flere henvendelser på 

disse feltene, og trenger flere eksperter 

for å betjene medlemmene. Du kan 

velge mellom kontortid ved vårt sekretariat 

i Bygdø allé 5 i Oslo eller å besvare 

spørsmål via Internett. Hos oss er miljøet 

hektisk og stimulerende. Det er ingen 

mangel på faglige utfordringer. Er du 

pensjonist med yrkesmessig bakgrunn 

fra trygd eller pensjon som ønsker 

kontakt med et spennende miljø noen 

timer eller dager i uken, er du hjertelig 

velkommen til å kontakte Tore Henning 

Larsen på telefon 22 121 894. Snarest! 

Grasrotandelen 

på vent 

Vi gikk ut for tidlig med å annonsere at 

Seniorsaken får sin skjerv av Grasrotandelen. 

Norsk Tipping har ennå ikke fått 

oss med på listen. Det har ført til at en 

lang rekke medlemmer er blitt skuffet og 

at mange kommisjonærer forgjeves har 

brukt verdifull tid med å lete etter Seniorsaken 

på listene fra Norsk Tipping. Vi 

beklager at Norsk Tipping foreløpig ikke 

har villet godkjenne Seniorsaken som 

mottager, samtidig som vi er fristet til å 

sitere en kjent minister: ”Je er forbanna”. 

Ikke tjenestefri for 

seniorledere i Staten 

Statsråd Grande Røys har iverksatt 

enkelte tiltak for at seniorene i staten skal 

stimuleres til å stå lenger i arbeid. Fra 62 

år gis det bl a 8 dager ekstra tjenestefri 

med lønn. Men lederskapet i staten er 

unntatt fra disse tiltakene – og ved denne 

forskjellbehandlingen gir hun klart uttrykk 

for at hun ikke ønsker å stimulere eldre 

ledere til å stå lenger i jobb. Ser ikke 

arbeidsgiverminister Grande Røys verdien 

av å beholde erfarne ledere også 

utover en alder på 62 år 

Ældresagen i 

Danmark øker 

medlemstallet 

Vær søsterorganisasjon i Danmark, 

Ældresagen, har det siste året vervet 

35 211 nye medlemmer og er nå oppe 

i utrolige 530 000 medlemmer. Danske 

seniorer har forstått viktigheten av 

å stå sammen i en sterk organisasjon. 

Gratulerer Danmark! 

Helsedirektoratet 

satser på informasjon 

om demens i høst 

Som et ledd i programmet Demens 2015 

presenterte Helsedirektoratet sin nye 

opplysningskampanje. Fra Seniorsaken 

deltok Leif Strøm, som er medlem av 

vår ressursgruppe for informasjon og 

samfunnskontakt. Kampanjen starter på 

Demensdagen 21. september. Hensikten 

med kampanjen er å skape mer åpenhet 

om demenssykdommene - både 

blant helsepersonell og folk flest. 

nytt vinn fra vinn seniorsaken kampanjen Side 15

Kom i form med 

Seniorsaken og SATS! 

“ 

Ved å begynne å trene på SATS kan du spare inn medlems- 

“kontingenten mange ganger – dette er et supertilbud! 

Årets trimkampanje dro til sjøs. Under 

ledelse av den kjente idrettslegen Thor- 

Øistein Endsjø og utrettelige Ingunn 

Strøm fra SATS ble Seniorcruiset 24-26. 

mai en øvelse i kropp, helse og mosjon. 

Bli aktiv du også: Seniorsaken og SATS 

inviterer alle sine medlemmer som bor i 

nærheten av et SATS-treningssenter til 

å starte med fysisk trening. Seniorsaken 

har en meget gunstig avtale med S.A.T.S. 

som ikke bare gir rimelig trening, men 

som åpner for et nytt og bedre liv. 

Hold deg i form – lev lengre og bedre: 

Seniorsaken har en samarbeidsavtale 

med SATS som gir deg som er medlem i 

Seniorsaken store fordeler når du trener 

på et av SATS’ 35 sentre over hele landet. 

For bare kroner 290,- i måneden kan du 

trene så mye du vil frem til klokken 16.00 

på hverdager og så lenge du vil i helgene. 

Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. 

Begynn å trene nå! 

Doktor Thor-Øistein Endsjø og salgssjef Ingunn Strøm fra SATS instruerte Seniorsakens medlemmer i bruk av treningsapparater 

om bord i M/S Color Fantasy. Nå kommer våre medlemmer til å gå mann av huse for å trimme på SATS. 

Side 16 Seniorsaken og sats

Fra venstre Seniorsaken Vestre Akers 

leder Finn Holden - Diakonhjemmets 

administrerende direktør Idar Magne 

Holme og Seniorsaken Vestre Akers 

Per W Jensen. 

Stortingsvalget 2009: 

Seniorsaken Vestre Aker 

møter Oslo-kandidatene! 

Seniorsaken Vestre Aker inviterer til åpent møte med kandidater på Oslolistene foran stortings valget. 

Stedet er Diakonhjemmets Atrium, mandag 31. august 2009 kl 16.00 – 19.00. Alle er velkomne! 

Side 17 nytt fra lokallagene 

Politikerne vil denne ettermiddagen blir 

konfrontert med virkeligheten i dagens 

eldreomsorg og de utfordringer og muligheter 

som man står overfor i vår egen 

bydelen. Mangelen på sykehjemsplasser 

og omsorgsboliger er prekær. Dr. polit. 

og professor i sosialantropologi Halvard 

Vike, instituttleder ved Universitetet i Oslo 

innleder til debatt. 

Felles løft for de eldre 

Utfordringene og de økonomiske kostnadene 

med en verdig og vel fungerende 

eldreomsorg er så formidable at de sannsynligvis 

ikke kan løse av det offentlige 

alene. Alle gode krefter må mobiliseres 

og trekke i samme retning. Offentlige og 

private aktører disponerer til sammen, på 

nasjonalt nivå, milliarder av kroner som 

kan benyttes til disse formål. Løsningen 

ligger i å tenke nytt og langsiktig. Dersom 

politikerne virkelig vil skape ”en eldreomsorg 

som skinner”, må regelverket for de 

offentlige midlene tilpasses og harmoniseres 

slik at man får de rette synergier 

med henblikk på å frigjøre den nødvendige 

private kapital. Her kommer Diakonhjemmet 

inn i bildet. 

Diakonhjemmets rolle 

I Diakonhjemmets strategiplan for tidsrommet 

2009 - 2012 finner man et eget 

kapitel om den ”Aldrende befolkning”. 

Fordi planene tar utgangspunkt i det 

enkelte menneske og de ulike behov hver 

og en av oss har, tror Seniorsaken Vestre 

Aker at Diakonhjemmet har tenkt de riktige 

tankene - til riktig tid. Diakonhjemmet 

har følgende overordnet målsetning i sin 

strategiplan for den aldrende befolkning: 

”Å bli ledende i utviklingen av kunnskap 

og profesjonell praksis overfor den 

aldrende del av befolkningen”. 

For å oppnå dette ønsker man å opprette 

et senter for helsetjenester til eldre, videre 

fullføre utviklingen av en mastergradsstudie 

innenfor «helsetjenester til eldre» i 

et nært samarbeid mellom høgskole og 

sykehus. Man ønsker også å utvikle nye 

institusjonelle virksomheter, helt eller delvis 

eiet av Diakon-hjemmet, for å kunne 

yte relevante tjenester til den aldrende del 

av befolkning. 

Eldreomsorg og helsetjenester til den 

aldrende del av befolknin-gen vil prege 

etterspørselen av sykehusets tjenester, 

med overføringer fra den kunnskapsbasen 

som høgskolen representerer. 

Antallet av pasienter som vil ha begrensede 

muligheter til å klare seg selv vil øke, 

og behovet for omsorgstjenester og differensierte 

sykehus – og sykehjemstilbud 

vil øke i takt med dette. 

I dag skaper skillet mellom primær- og 

spesialist helsetjenesten unødige vanskeligheter 

ifm etableringen av en velfungerende 

og hensiktsmessige tiltakskjede for 

denne aldersgruppen. 

Som privat stiftelse har Diakonhjemmet 

muligheter til å utvikle modeller for 

hvordan disse utfordringene kan løses. 

Sykehuset kan for eksempel gjennomføre 

forsøksvirksomhet, som etterfølges av 

permanente tilbud til de eldre i de bydelene 

som naturlig sogner til sykehuset. 

Etableringen av et eget sykehjemstilbud 

og andre tilbud i skjæringsfeltet mellom 

primær- og sekundærhelsetjenesten vil 

kunne bli viktige bidrag og tilvekster til 

Diakonhjemmets samlede virksomhet. 

Utover dette vil Diakonhjemmet kunne tilrettelegge 

og åpne muligheten for frivillig 

innsats fra friske og aktive eldre på ulike 

områder. 

nytt fra LOKALLAGENE Side 17

Ny lokalforening: 

Seniorsaken Arendal! 

Pangstart for Seniorsaken Arendal! Foreningen har på kort tid fått hele 300 medlemmer. Foreningen 

mobiliserer på protest mot nedlegging av sykehjemsplasser og snikprivatisering av eldreomsorgen. 

Styret har også satt i gang en underskriftsaksjon mot nedlegging av demenskollektivet i Flosta 

Seniorsaken blir stadig sterkere på 

Sørlandet. Siste nytt er etableringen av 

Seniorsaken Arendal, som fikk et interimstyre 

27. mars 2009. Hovedsaker for 

den nye foreningen blir å stanse nedbyggingen 

av eldreomsorgen i Arendal og 

hindre avhjemling eller nedleggelse av 

Flosta Bo- og Omsorgs-senter. En representant 

for Demensforeningen kunne 

opplyse at bare 1/3-del av kommunens 

demente brukere fikk kommunal hjelp. 

Derfor vil en nedleggelse av Flostad ytterligere 

forverre situasjonen for mennesker 

med sammensatte og ofte skiftende hjelpebehov 

i Arendal kommune (ca. 42.000 

innbyggere). 

Leder av Seniorsaken Arendal er tidligere 

rektor Odd Keilon Osmundsen. Sammen 

med medieansvarlig Wenche Sørbo har 

han hatt en lang rekke innlegg i lokalavisen 

Agderposten. En foreløpig seier 

ble vunnet da det lyktes foreningen å 

overbevise to medlemmer av Arbeiderpartiets 

kommunestyregruppe om at 

demensplassene var viktige. Dermed ble 

det flertall mot nedleggelse. Kommunen 

planlegger også å omgjøre sykehjemmet 

på Plankemyra til omsorgsboliger. 

• Folk er fortvilet, forteller Odd Keilon 

Osmundsen. Kommunen avhjemler 

etablerte sykehjemsplasser og ber 

sykehjemspasientene søke omsorgsbolig. 

Det er en tilsnikelse. Et vedtak om 

sykehjemsplass kan ikke omgjøres uten 

samtykke fra den enkelte bruker. Slikt 

samtykke har man ingen plikt til å gi. De 

ansatte ved kommunens sykehjem er 

også fortvilet. De har i dag 30 prosents 

sykefravær. 

Kommunen har lagt frem en ny plan for 

helse og omsorg med ekstremt kort 

hørignsfrist. 15. mai. 09. Seniorsaken ber 

om utsettelse. Seniorsaken har markert 

seg sterkt i Arendal! 

Valg av interimstyre: Leder: Odd Keilon 

Osmundsen, nestleder: Svein Hvidsten, 

sekretær: Greta Osmundsen, styremedlemmer: 

Wenche Sørbo, medieansvarlig 

(leder for pårørende-gruppen, Flosta 

Bokollektiv), Gurly Gundersen (nestleder 

for demensforeningen i Arendal), 

Julie Christensen, Ole Gjermundsen og 

Elith Halberg. 

Side 18 nytt fra LOKALLAGENE 

Hvorfor forsømmes eldreomsorgen i Arendal 

Vi bor i en fin kommune og vi vil gjerne fortelle all verden om 

hvor flinke vi er. Vi skryter av oss selv både på det nasjonale 

og internasjonale plan.Vi sender ambassadører (politikere) ut 

i verden for å fortelle. Vi lager film som viser hvor enestående 

alt er. Vi inviterer andre kommuner til konferanser hit for å 

fortelle hva de kan gjøre for å bli like flinke som oss. 

Kulturlivet skinner nå i Arendal. Vi har fått et flott bibliotek og 

et enda finere kulturhus. 

Bomullsfabrikken har blitt et symbol på Arendal. Festivaler 

for store og små. Hovefestival. Canal Street. Kjempestaden. 

OffshoreVM. Flott, i alle fall for dem som er i stand til å glede 

seg over livet. 

Vi har blitt en FN-by som det blir lagt merke til langt utenfor 

byens og landets grenser. 

Internasjonal kommunalt drevet skole. Et fargerikt fellesskap 

med internasjonalt marked og bedrifter. Flyktningmottak med 

både sentrale og spredte boenheter. Flott. 

Miljøby i fremste rekke har vi også blitt. Miljøfyrtårn – Grid. 

Miljøgate. Fjernvarmeanlegg er bygget. Vi er en av de første 

klimanøytrale byene i landet, med frikjøpt CO 2 kvoter. Vi 

har til og med fått en strømkontakt på utsiden av rådhuset 

for opplading av elektriske biler (den første i landet). Flott. 

Jeg vil tro at etter hvert må det bli vanskelig for ordfører og 

politikere å finne ut flere områder vi kan bli først og best på 

– finne mere gull. Men – jeg har et forslag: Eldreomsorgen. 

De svakeste av oss, de som ikke kan gjøre seg noen glede 

av alle disse fine tingene vi har fått til. Sliterne, de som har 

bygget opp den velstanden vi har i dag. De som ikke har 

mer tid igjen til å vente på å få en bedre tilværelse. De som 

er avhengig av stell i sykehjem og demensplasser. De som 

aldri klager og forlanger, de er der bare. Har vi i Arendal laget 

en skinnende eldreomsorg, eller har vi ikke penger til slikt 

Kan vi ikke også la det gå prestisje i en slik sak Vi vet at vi 

mangler 190 demensplasser i kommunen. Behovet vil i de 

kommende årene bare stige. La oss slippe flere ganger å bli 

minnet om at gamle må ligge på tomannsrom når de skal dø, 

selv om deres siste ønske er et enerom. Vi vet at pårørende 

til syke og demente sliter seg ut for å stelle sine syke natt og 

dag. Nå blir vi fortalt at for å få det bedre må vi legge ned 

en meget godt fungerende og nybygd demensavdeling på 

Flosta. Lederen av omsorgskomiteen Atle Svendal sier at 

dette vil gi oss en svekkelse i demensomsorgen i Arendal - 

men, etter hvert vil det bli så meget bedre. Er det noen som 

kan tro på et slikt løfte Vi har fine planer om eldreomsorgen, 

men vi vet alle at det ikke er nok med bare fine planer en 

gang i fremtiden. Menneskene det her gjelder har ikke denne 

tiden å ta av. 

Ville det nå kanskje være rettferdig å omprioritere litt på kommunens 

planer og det totale kommunebudsjettet 

Seniorsaken Arendal 

Leder Odd K.Osmundsen

Seniorsaken Arendal med 

åpent brev til ordføreren 

Seniorsaken Arendal har i et åpent 

brev bedt ordføreren i kommunen om å 

besvare følgende spørsmål før kommunestyret 

skal ta endelig stilling til eventuell 

nedlegging av Flosta Bokollektiv for 

senil demente mennesker: 

• Mener Ordføreren at alle mennesker i 

Arendal kommune med sammensatte 

og ofte skiftende hjelpebehov (slik 

mange av personer med demens er) 

har rett til kommunale helsetjenester 

• Mener Ordføreren at alle mennesker 

med sammensatte og ofte skiftende 

pleiebehov i Arendal kommune får 

sine rettmessige helsetjenester i tråd 

med Kvalitetsforskriften for pleie og 

omsorg (ikrafttreden 01.07.03) 

• Er Ordføreren enig med den pleiefaglige 

ekspertise som hevder at 

personer med demens ikke bør bo i 

bokollektiv på mer enn 8 personer 

• Mener Ordføreren at ”boliggjøring” og 

omsorgsboliger gir den samme trygghet 

(tilsyn, pleie) som sykehjem 

Som takk for svar på disse spørsmålene 

kan vi love ordføreren og politikerne 

følgende: 

Vi skal følge nøye med på hvem som 

stemmer hva. Vi skal holde saken varm 

i media i minst to år frem til neste kommunevalg, 

og tildele dere ros eller ris alt 

etter hva dere fortjener. Vi skal være de 

svakestes vaktbikkje. 

Brevet er undertegnet Seniorsaken i 

Arendal ved leder Odd K. Osmundsen. 

Seier for Senior saken 

Arendal! 

Kommunestyret i Arendal stemte ned 

forslaget om å legge ned demensavdelingen 

på Flosta med en stemmes 

overvekt. Takket være fremragende 

innsats fra Seniorsaken Arendal! 

Seniorsaken Arendal 

inviterer til 

Stiftelsesmøte 

29. September klokken 1800. 

Sted: Kroverten i Arendal. 

Alle er velkomne. 

Ta med venner og kjente. 

Elisabeth Stavenes sier at hun gruer seg til å bli gammel om hun blir avhengig av 

hjelp, om ikke noe drastisk blir gjort med kommunens eldreomsorg. Mye er blitt bedre 

i Drammen de siste årene, men Stavenes etterlyser flere eldresentre og lettere adgang 

til sykehjemsplass. 

Ny giv i Seniorsaken Drammen 

Etter noen års dvale satser nå Seniorsakens 

lokallag i Drammen for fullt. Ny leder 

er Elisabeth Stavenes. - Nå skal Drammens 

beboere få se og høre at Seniorsaken 

har kommet til Drammen! lover 

Elisabeth Stavenes. 

Seniorsaken Drammen hadde årsmøte 

10. mars i Bragenes menighetshus. 17 

personer var møtt frem. Forsamlingen ble 

ønsket velkommen av lederen, Elisabeth 

Stavenes. Årsrapporten for 2008 kunne 

blant annet fortelle om stor aktivitet 

Seniorsaken Sarpsborg : 

Vellykket møte om hørsel 

Seniorsaken Sarpsborg har hatt et nytt 

vellykket temamøte i Glenghuset 26. 

mars med vel 70 deltakere. Foreningen 

vervet 20 nye medlemmer. Dermed er det 

vervet over 100 nye medlemmer siden 

laget ble stiftet. Foreningen har dermed 

over 270 medlemmer! Møtet hadde 

hørsel som tema. En representant fra 

GN Resound i Oslo holdt en interessant 

orientering om hørsel og riktige apparater 

under Elvefestivalen der det ble tegnet 

25 nye medlemmer. 

Følgende styre ble valgt: Elisabeth 

Stavenes (leder), Jan Stavenes, 

Oddleif Rønquist, Bjørn Karlsen, Anne 

Marie Kolsrud og Arve Ytterdal. 

På medlemsmøtet 25. februar 2009 

var det et interessant foredrag av Lars 

Bjerke, leder av helseog sosialetaten 

i Drammen kommune. 

for de spesielle behov. Det var også 

musikalsk underholdning og sang ved 

Lagaardsgjengen og medlem Øistein 

Darum. 

Foreningen har fått mye fin presse, 

takket være offensiv holdning, gode 

initiativer og sans for samarbeid med 

kommunens folk. Seniorsaken gratulerer! 

Nytt fra LOKALLAGENE Side 19

Årsmøte i Seniorsaken 

Gjøvik, Land og Toten 

personlige kartlegging av kvaliteten ved 

de kommunale sykehjemmene. Nedbyggingen 

av sykehjemssektoren i Gjøvik 

kommune gjør at foreningen i 2009 står 

overfor store utfordringer. Etter at Gjøvik 

kommune tok mål av seg til å bli en mønsterkommune 

for RO-senterets politikk, 

er det ingen annen utvei enn full mobilisering 

blant seniorene i kommunen. 

Følgende styre ble valgt: 

Styret i Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten. 

30. mars 2009 innledet Seniorsaken 

Gjøvik, Land og Toten sitt første ordinære 

årsmøte i Furubakken/Frivillighetssentralen, 

Gjøvik. 40 medlemmer var møtt 

frem. Fra Seniorsakens sekretariat gjestet 

informasjonssjef Dag Bredal og helsepolitisk 

rådgiver Aage Thor Hestnes. 

Styreleder Arne Johnny Grindal hilste 

alle velkommen og pekte på de mange 

utfordringer foreningen har som ”vaktbikkjer” 

i sitt område. Senior-generasjonens 

rettmessige krav på pleie og omsorg, 

behandling og hjelp etter den enkeltes 

behov, med respekt og verdighet, er truet 

på alt for mange områder. 

Møteleder var Ingvar Berge som gjennomgikk 

årsmeldingen for år 2008. Han 

ga også en kort oppsummering av foreningens 

historie fra oppstart i 2006 og 

frem mot stiftelsesmøtet 23. september 

2008. Møtelederen kommenterte viktige 

saker for foreningen og fortalte om sin 

Leder: Arne Johnny Grindal, gjenvalgt, 

for 1 år, nestleder: Olav Stepperud, ny, 

valgt for 2 år, sekretær: Dagny Liaklev, 

gjenvalgt, for 1 år, kasserer: Kjell Vangestad, 

gjenvalgt, for 2 år, Styremedlemmer 

er Gurli Skattum, gjenvalgt, for 2 

år, Ingvar Berge, gjenvalgt, for 2 år, og 

Ragnhild Guldbakke Stuge, gjenvalgt, 

for 1 år. Varamedlemmer er Brita Hassel, 

gjenvalgt, for 1 år og Sverre K. Evensen, 

gjenvalgt, for 1 år 

Oskar Jolma ble takket for sin innsats, 

som nestleder i styret, som aktiv deltaker 

og pådriver i fasen mot etablering av 

Seniorsaken GLT. 

Rasering av eldre omsorgen på Gjøvik 

Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten mobiliserer mot nedleggelse og avhjemling. 79 eksisterende 

sykehjemsplasser skal erstattes av omsorgboliger. 


Side 20 nytt fra LOKALLAGENE 

I Gjøvik kommune skal kommunestyret 

ta stilling til nedleggelse av 79 

sykehjemsplasser. I stedet skal det 

komme 116 nye omsorgsboliger med 

døgnbemanning. Langtidsplanen frem 

mot 2025 peker klart i retning av å yte 

tjenestene i brukernes eget hjem. Folk 

skal bo hjemme lengst mulig. Sykehjemmene 

skal brukes til korttidsopphold og 

rehabilitering. Dette vil gå hardt ut over de 

tradisjonelle sykehjemmene. 

Det er da årsmøtet ble avholdt 60 på 

Gjøvik som har søkt om sykehjemsplass. 

9 av dem har i mellomtiden havnet på 

sykehus. Likevel har kommunen planer 

om nedleggelser. Nordbyen Sykehjem et 

ett eksempel, der forsvinner en avdeling 

med 18-19 plasser. 

Gjøvik kommune er blitt RO-sentrets 

utstillingsvindu. Kommunens politikk 

forutsetter at demente og sterkt pleietrengende 

plasseres i omsorgsboliger. 

Snertingdal omsorgssenter er blant 

sykehjemmene som skal overføres til 

sosialtjenesteloven, noe som betyr at 

det ikke lenger skal være sykehjem 

men omsorgsboliger der folk må betale 

husleie. 

• Politikerne sier de eldre har det best når 

de bor i omsorgsbolig, kommenterte Ingvar 

Berge. Er det politikerne som vet best 

Hvordan vet de hvordan de eldre har det 

De glemmer at ”de eldre” er individer. 

De tror det er hop. Det viser hva som er 

holdningene deres. 

Gjøvik kommune er den kommunen i 

Oppland som bruker minst på innbyggerne 

over 80 år, med kroner 10 000 per hode. 

Land kommune bruker mest, med kroner 

20 000. Målet med omleggingen i Gjøvik 

er ytterligere besparelser. Omsorgsplanen 

ble lagt frem for bystyret 3. april. Den skal 

behandles politisk 17. juni.

Seniorsaken 

Eidsvoll mobiliserer! 

Snertingdal 

best! 

Ingvar Berge i Seniorsaken Gjøvik, land 

og Toten har sjekket kvaliteten på sykehjemmene 

i kommunen. Sykehjemmet i 

Snertingdal var best. Her var det varme 

og omsorg. 

I et åpent brev til Eidsvoll kommune går 

Seniorsaken Eidsvoll imot kommunens 

utkast til ny pleie- og omsorgsplan. Ordføreren 

blir konfrontert med fem spørsmål: 

• Mener Ordføreren at mennesker som 

ikke er i stand til å ta vare på seg selv – 

har krav på pleie, tilsyn og omsorg fra 

de kommunale tjenestene 

• Mener Ordføreren at de fleste senil 

demente pasienter (som for eksempel 

de som har dødelig alzheimer sykdom) 

har et hjelpebehov 24 timer i døgnet – 

365 dager i året 

• Mener Ordføreren at omsorgsboliger 

er et velegnet bo – og omsorgstilbud 

til pasienter med sammensatte og ofte 

skiftende hjelpebehov (slik som ofte 

senil demente pasienter har) 

• Hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser 

vil det medføre for brukeren 

(pasient/pårørende) som har sammensatte 

og ofte skiftende hjelpebehov 

å bli en sykehjemspasient kontra en 

omsorgsbolig pasient 

• Mener Ordføreren at Kvalitets Forskriften 

(ikrafttreden 01.07.03) for pleie og 

omsorg ligger til grunn for eldreomsorgen 

i Eidsvoll kommune. 

• De viktigste oppgavene er å arbeide 

for verdig behandling, omsorg og pleie 

av eldre. Hvis jeg noen gang skulle få 

behov for institusjonsplass på Gjøvik, 

ville jeg valgt Snertingdal, sier Ingvar 

Berge. 

Mye var bra, forteller Ingvar Berge. Han 

er imidlertid opprørt over hvor liten tid 

hver enkelt beboer får av oppmerksomhet. 

Det er hjem der beboerne ikke er 

utendørs én time i året. 

Ved flere av hjemmene er det dessuten 

minimalt med aktivisering. Ofte blir 

beboerne bare stelt og trillet inn i en 

ventesal. Her sitter de til de sovner rundt 

bordet alle sammen. 

Snertingdal er unntaket. Her tar personalet 

seg tid til å snakke med beboerne. 

De som bor der, føler trygghet. Det er 

lyst og trivelig, med fin utsikt til naturen, 

samt fine uteområder. Pussig nok er det 

nettopp sykehjemmet i Snertingdal er 

foreslått revet i en nylig fremlagt konsulentrapport 

som beskriver bygningens 

beskaffenhet. 

Seniorsaken Skjetten med 

”Treffpunkt” 

Seniorsaken Skjetten er først ute med 

ukentlig Treffpunkt hver torsdag formiddag 

fra 12-14. Stedet er Kirkestuen i 

menighetshuset. Møtet er åpent for alle. 

Lokalet har foreningen fått låne gratis av 

kommunen. Her lages det vafler og kaffe 

som selges for 10 kroner for vaflene og 

10 kroner for all den kaffen du kan drikke. 

Tiltaket er blitt kjent gjennom omtale i 

lokalavisen. Vanligvis kommer det ca 12 

stykker. Ildsjelene bak Treffpunkt består 

av 2-3 styremedlemmene. 

Medlemsmøtene i Seniorsaken Skjetten 

holdet første onsdag i måneden 14 til 

1600 der man diskuterer diverse emner. 

Møtene holdes i Skjetten fritidssenter i 

Landskroneveien 513. 

Husleieøkning 

på Lillehammer 

Beboerne ved Søre Ål bo- og servicesenter 

nekter å akseptere et kraftig byks 

i kommunal husleieøkning som de er 

pålagt som følge av Lillehammer kommunes 

dårlige økonomi. 

Lite dusjing i 

Øyer 

Formannskapet i Øyer kommune ville 

gå inn for kutt i eldreomsorgen som vil 

resultere i at brukerne av hjemmetjenesten 

bare får dusje hver tredje uke. 

nytt fra seniorsaken INNHOLD Side 21

Thermalsjøen i sentrum av Heviz 

Seniorsaken Bergen: 

Helse og Kulturreise til Wien 

og Bad Heviz i Ungarn 

4. – 18.september 2009. 

Spa & Wellness Hotel Fit 

Fra byparken i Heviz 

Igjen har Seniorsaken Bergen gleden 

av å invitere til en Helse- og Kulturreise. 

Vår forrige reise til Venezia og Kroatia var 

en stor opplevelse for vel 30 deltagere i 

oktober i fjor. Derfor satser vi på en ny 

reise denne gang til kultur- og musikkbyen 

Wien og den meget anerkjente 

ungarske kurbyen Bad Heviz som ligger 

et par timers busstur fra Wien. Oppholdet 

på denne 15 dagers turen starter med 

week-end i Wien før vi setter kursen mot 

Bad Heviz der vi skal få 2 herlige uker på 

vårt 4 stjerners nyrenoverte hotell. Det er 

store og romslige værelser og hotellet har 

alle fasiliteter som trengs for et helse og 

velvære opphold. Hotellet ligger like ved 

byparken og sentrum og thermalsjøen 

som er Europas største. Temperaturen 

i sjøen er 35 C, så her kan man virkelig 

oppleve velvære i det fri. Normalt sett er 

september den mest behagelige tiden på 

året i Sentral-Europa, dvs fine sommertemperaturer. 

I den gunstige turprisen 

er det halvpensjon på hele turen og i 

Heviz er det som vanlig 2 behandlinger pr 

virkedag inkl i prisen. I Wien har vi også 

en byguiding inkl. Ellers vil det bli tilbudt 

noen rimelige utflykter under oppholdet. 

Nærmere informasjon om turen 

og påmelding til Seniorsaken 

Bergen v/Einar Nielsen 

E-post: eja-niel@online.no eller på 

telefon: 997 09 989. 

Eller pr post: Einar Nielsen 

Nordgardshauen 55e 

5918 Frekhaug 

NB! Påmeldingen er allerede i 

gang så her må man være rask 

med påmeldingen, og turen er 

selvfølgelig åpen for seniorer 

fra hele landet. 

nytt fra seniorsaken Side 22

Fra venstre: Arne Gausel, Antje Egede-Nissen, Reidun Fritzvold, Marie Larsson. Tore Ruud var ikke tilstede. 

Konstituerende generalforsamling i 

Seniorsaken Ullern 

Seniorsaken Ullern ble etablert onsdag 1.april 2009. Til den konstituerende generalforsamlingen på 

Ullern Seniorsenter møtte 37 personer - av dem 26 medlemmer av Seniorsaken. 

Møtet ble innledet ved at initiativtageren, 

Ernst Hansen-Tangen, ønsket velkommen 

og foreslo som møteleder, Jan-Fredrik 

Drangsholt. Hansen-Tangen redegjorde 

for det forberedende arbeidet som var 

utført av en arbeidsgruppe bestående 

av Ernst Hansen-Tangen, Marie Larsson, 

Arne Astrup Narverud, Per Norvik og 

Paul M. Røthe. Det utsendte forslag til 

styre ble presentert. 

Ernst Hansen-Tangen ble valgt til leder av 

styret for 2 år. Som styremedlemmer ble 

valgt: Marie Larsson (2 år), Arne Gausel (1 

år), Tore Ruud (1år), Antje Egede-Nissen 

(1år). Som vararepresentant ble valgt 

Reidun Fritzvold. 

Etter at den formelle delen av generalforsamlingen 

var avsluttet, innledet Hansen- 

Tangen til en diskusjon av lokalforeningens 

virksomhet, og nevnte spesielt 3 

satsningsområder for den nye foreningen: 

1. Bydelen - alt som besluttes og iverksettes 

og som angår beboerne. 

2. Yrke - finne saker som kan engasjere 

og få frem betydningen av de eldre som 

en ressurs. 

3. Bolig. 

Det vil bli satset på å etablere ressursgrupper 

for de 3 områdene. 

På møtet ble det spørsmål om det kunne 

ha noen hensikt å etablere enda en 

forening i tillegg til alle andre pensjonistforeninger 

som finnes. Dette synspunktet 

møtte massiv motbør, og det ble understreket 

fra flere hold at vi ikke kan få for 

mange foreninger, og at vi trenger sterke 

pressgrupper. Dessuten er det grunn 

til å understreke at Seniorsaken Ullern 

ikke skal ta opp noen konkurranse med 

etablerte organisasjoner eller grupperinger, 

men bidra til å samarbeide om felles 

interesser og felles mål. 

Seniorsaken Rogaland er bekymret over 

helsetilbudet for seniorer 

Seniorsaken Rogaland har protestert 

overfor styret ved Stavanger Universitetssykehus 

over nedleggelsen av 

et akuttgeriatrisk tilbud i Stavanger. 

Samtidig ble det uttrykt bekymring for 

manglende rehabiliteringstilbud til eldre 

mennesker som hadde gjennomgått en 

akutt sykdom. All forskning viser at en 

tilstrekkelig rehabilitering etter sykdom 

hos eldre bedrer funksjonsevner, hindrer 

innleggelser i sykehjem og re-innleggelser 

i sykehus og sparer samfunnet for store 

utgifter på sikt. 

Ut fra fagfolk og pasientene selv er 12 

dager på en akuttavdeling ikke tilstrekkelig 

behandling for en slagpasient. I følge 

Forskrift om habilitering og rehabilitering 

fra Helse og Omsorgsdepartementet ( 

2001 med endring av 2006) kapitel 3 

står det klart at ” habilitering og rehabilitering 

i spesialisthelsetjenesten skal 

inngå i tilbudet av helsetjenester som det 

regionale helseforetaket skal sørge for”. 

Vi regner med at Helse Stavanger må ha 

planer for å oppfylle påleggene i disse 

forskriftene og imøteser styrets svar på 

når og hvordan dette skal ivaretas for 

eldre slagpasienter og eldre pasienter 

med akutte og kroniske lidelser, skriver 

leder Aasta Barkved Støylen på vegne av 

Seniorsaken Rogaland. 

nytt fra seniorsaken Side 23

Leserinnlegg 

Side 24 leserinnlegg 

Problemer 

med bolig 

Jeg trodde jeg hadde vært forutseende 

da jeg kjøpte meg leilighet sentralt, alt på 

ett gulv med heis. Dessverre ble helsen 

så dårlig at jeg er avhengig av rullator 

med støtte for armene. Da viste det seg 

at leiligheten ”krympet”. Den er ikke 

beregnet for rullator, men det verste er 

dørene som er så tunge at jeg ikke kan 

åpne dem. Jeg er dermed isolert i min 

leilighet, kan ikke komme til heisen. Selger 

har lovt at dørene skal få automatisk 

åpner, men nå har jeg etter innleggelse 

på sykehus og rehabilitering vært i 

leiligheten i flere måneder og ingenting 

har skjedd. 

Kan fortelle at overlegen på geriatriske 

avdeling Arendal, har anbefalt omsorgsbolig 

for meg. Det samme har fastlegen 

og hjemmesykepleierne som går daglig 

hos meg. Men kommunen har få plasser 

og kan ikke love meg noen ting. 

Solveig Skorstad, Grimstad 

Svar: Problemene med leiligheten er av 

privatrettslig karakter. Selger må oppfylle 

som avtalt. Mangelen på sykehjemsplass 

er et generelt problem. Vi foreslår at du 

søker med hjelp fra fastlegen. Får du 

avslag skal du henvende deg til oss. 

Red. 

Minstefradraget 

Det er forskjell på minstefradragets øvre 

grense når det gjelder lønnsmottakere og 

pensjonister: Øvre grense for lønnstakere 

er 67.000,- kroner og for pensjonister er 

56.100,- kroner. Jeg spurte en kunderådgiver 

i skattetaten, som bare kunne 

konstatere at det er bare slik. Det er også 

forskjell i trygdeavgift sa hun, 3% for 

pensjonister og 7,8% for lønnstakere. 

Pensjonister burde etter min mening ikke 

betale trygdeavgift i det hele tatt, og 

pensjonister burde minst ha like stor øvre 

grense på minstefradrag i inntekt som 

lønnsmottakere. 

Kirsten Johanne Kårbø, Os 

Svar: Når det gjelder størrelsen på 

minstefradraget er vi enige. Det burde 

være like stort for pensjonister som for 

yrkesaktive. Dette er en av de mange 

sakene vi arbeider med. Når det gjelder 

trygdeavgiften stiller det seg annerledes. 

Pensjonister betaler 3% syketrygd. De 

betaler ikke pensjonsdelen, ettersom de 

allerede mottar pensjon. 

Red. 

Telenor krever nettbank! 

Nå forlanger Telenor at kundene betaler via nettbanken! Selv om jeg bruker 

internett, er jeg ikke bruker av nevnte bankforbindelse til min private bank. 

Jeg har flere venner og bekjente som slett ikke har hverken PC eller tilgang til 

bruk av nettbank. Hva blir neste At sparebankene, kommunen etc forlanger 

all kontakt via nettet Det kan da ikke være meningen. Det må gå enda flere 

år før vi er der, håper jeg. Ikke la oss innbyggere i dette samfunnet bli aldeles 

overkjørt! 

Ellen Busvold, Flekkefjord 

Svar: Seniorsakens daglige leder, Tore Henning Larsen, filleristet Telenor på 

P4. Selvsagt har du rett! Ett av våre medlemmer ringte Telenor og klaget. Hun 

fikk beskjed fra konsulenten om at Telenor med dette ønsket å spare miljøet 

for CO 2 utslipp, noe som ikke er særlig troverdig. En annen dame fikk b 

eskjed om at hun kunne få kroner 300 i avslag på årsregningen – men at 

tilbudet bare gjaldt de som klaget. Så sett i gang å klage! 

Red. 

GLEDE 

Jeg burde skrive om glede - 

jeg burde være lys og glad, 

jeg burde se alt det gode 

som Gud i sin godhet oss ga --- 

Hvor vakker er ikke jorden, 

hver blomst og hver skapning på jord, 

hvor glad burde alle være 

for den gave som i livet bor! 

En blomst i min vase forteller 

om undre som skapes hver dag, 

dens skjønnhet, dens lysende øyne 

som speiler en himmel av! 

Marie Waale Nilsen 

Hilsen fra Asker 

Pensjonistparti 

Takk for nok et interessant men beklemmende 

nyhetsbrev. Jeg videresender til 

alle i Asker Pensjonsparti og den sentrale 

ledelse, for jeg synes vi bør trekke lasset 

sammen for å oppnå resultater. Jeg ble 

derfor veldig overrasket da jeg fant 

nettstedet ”Seniornett” som også 

arbeider i feltet, uavhengig eller knyttet til 

noen. At disse kommer i tillegg til oss i 

Pensjonistpartiet, Pensjonistforbundet, 

Seniorpartiet i FrP som Carl I Hagen 

starter opp nå, og dere/oss i Seniorsaken, 

kan ikke være av det gode for 

”saken”, nemlig seniorenes/pensjonistene/de 

eldres kår. Så noe burde gjøres, 

for eksempel å møtes for å drøfte 

hvordan dette skal løses. Jeg sier dette 

uten å ha partiet i ryggen, men føler at 

dette haster. 

Frede Sund, medlem i Seniorsaken og 

pressetalsmann i Pensjonistpartiet 

Svar: Seniornett er en forening for 

nettbrukere, Pensjonistpartiet er et 

politisk parti – liksom Fremskrittspartiet, 

og Norsk Pensjonistforbund er en 

fagforening for pensjonister med 

utgangspunkt i LO. Seniorsaken er på 

den annen side en partipolitisk uavhengig, 

landsomfattende interesseorganisasjon 

for alle som arbeider mot diskriminering 

av seniorer i yrkeslivet, for seniorers 

rett til helsehjelp, rehabilitering og 

omsorg, og generelt for et godt og 

meningsfylt seniorliv. Vi utfyller hverandre 

og samarbeider om enkeltsaker. 

Red.

NRK Senior 

Egen kanal for seniorer Har innsenderen anelse om hva det vil koste Er han villig 

til å betale ekstra Kringkastingslisens Ærlig talt, har ikke innsenderen (Kolbjørn 

Mårvik) fattet at vi som er 55+ er like forskjellige som de under 55+ Og at ikke alle 

alderspensjonister over 67 år tenker likt Man må altså være alderspensjonist, om 

man jobber når man er over 67 teller man antakelig ikke Gode minner fra år tilbake 

Enkelte kan faktisk ikke fordra musikken i "Lirekassen" som ble sendt for endel år 

siden. Det får da være grenser for nostalgi. 

Noen av oss digger faktisk både Mozart og Madonna, for ikke å si Bach og Beatles. 

Det jeg kunne tenke meg er at NRK 1 og 2 kunne være litt mer samkjørt i programsettingen, 

slik at det ikke sendes f.eks. populærmusikk samtidig på begge kanaler. 

Jeg er enig med red. i at selve sendeflaten med program for "godt voksne" kunne 

utvides noe. Men hvem skal bestemme hva som er interessant for "godt voksne"! 

- Noen liker Mozart - andre Madonna. 

Evelyn Bøe, mottatt som e-post 

Samordning og 

forskjellsbehandling 

Den som føler seg urettferdig behandlet, kjenner seg nedvurdert på en slik måte 

at det kan gå ut over den daglige trivsel. Rettferdig økonomi gjelder like mye for 

pensjonistens trivsel som for en hver annen. 

Oppstillingen nedenunder viser hva en gift pensjonist i tidsrommet 1.05.99-1.05.09 

er blitt trukket. Det kalles samordning. Med et snitt på 130 000 pensjonistektepar i 

Norge blir det samlede trekk i disse 10 år fra 260 000 pensjonister på nærmere 29 

milliarder! 

Grunnbeløp Samordning Utbetalt % 

Mai 99 46 950,00 11 737,50 35 212,50 25 

Mai 00 49 090,00 12 272,50 36 817,50 25 

Mai 01 51 360,00 12 840,00 38 520,00 25 

Mai 02 54 170,00 13 542,50 40 627,50 25 

Mai 03 56 861,00 11 372,20 45 488,80 20 

Mai 04 58 778,00 10 286,15 48 491,85 18 

Mai 05 60 699,00 9 104,85 51 594,15 15 

Mai 06 62 892,00 9 433,80 53 458,20 15 

Mai 07 66 812,00 10 021,80 56 790,20 15 

Mai 08 70 256,00 10 538,40 59 717,60 15 

Mai 09 Ny regulering 

440 800,00 111 149,70 350 210,50 

Tilhengere av samordningen viser til at enslige ikke har noen å dele boutgifter og 

andre utgifter med. Dette er helt riktig, men det har ingen ting med den enkeltes 

pensjon å gjøre. Det beløp som trekkes fra ektepar kommer ikke de enslige til 

gode. Jeg oppfordrer landets pensjonister til høsten kun å stemme på de partier 

som i sitt program tydelig flagger partiets mening om dagens ordning, enten de vil 

sette sluttstrek eller ei for denne forskjellsbehandlingen. 

Asbjørn H. Johansen, Ålesund 

Mulighet for 

hjembesøk 

Saken gjelder min mor som er rullestolbruker 

og helt pleietrengende. 

Bydelen har plassert henne på fast 

sykehjemsplass mot mors og min vilje. 

Uansett så ønsker mor mulighet for 

hjembesøk i sin egen leilighet her i Oslo 

når jeg kan være sammen med henne 

i høytider, noen helger og kanskje en 

kort ferie. Hun har jo krav på permisjon 

fra sykehjemmet. Hvis hun skal være 

hjemme i leiligheten en hel dag eller 

eventuelt et par dager, er vi avhengig av 

at hun får hjemmesykepleie noen ganger 

om dagen. Jeg har søkt bydelen om 

det, men fått avslag med begrunnelse 

at hun allerede har heldøgns omsorg 

på sykehjemmet og derfor ikke har krav 

på hjemmesykepleie. De henviser oss i 

så fall til privat hjemmesykepleie. Dette 

avskjærer muligheten hennes for hjembesøk, 

og tar helt motet fra henne. Da har 

hun ingenting å se frem til. Det jeg ønsker 

svar på, er hvilke rettigheter man har i forhold 

til hjemmesykepleie. Når man er på 

sykehjem kan man i prinsippet dra hvor 

man vil, når man vil, og man har krav på 

hjembesøk. Man har også rett til 8 ukers 

ferie hvor egenandelsats kr. 118 refunderes. 

Men disse rettighetene er lite verd 

om man ikke samtidig kan få nødvendig 

helsehjelp når man oppholder seg utenfor 

sykehjemmet enten det er på en liten ferie 

eller hjembesøk. 

Rolf Nielsen, Oslo 

Svar: Kommunen har ikke plikt til å gi 

hjemmetjenester til brukere som allerede 

har fulldøgns omsorgstilbud. På den 

annen side er det i prinsippet ikke er 

”forbudt” for bydelene å gi slike tjenester. 

Ressurssituasjonen er avgjørende. Vi går 

ut fra at medlemmets mor har fått et 

skriftlig negativt vedtak, hvis ikke kan 

man søke skriftlig og kreve skriftlig 

begrunnet vedtak. Dette er selvsagt et 

vanlig forvaltningsvedtak som kan 

påklages - sendes først den instans som 

har fattet vedtaket. Hvis det er rimelig 

udiskutabelt at hjemmebesøk er til 

brukerens beste og hennes eget ønske, 

synes det å kunne stride mot Forskrift om 

kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene å 

nekte nødvendig bistand ved hjembesøk. 

Red. 

leserinnlegg Side 25

Trygve J. Willersrud 

(Scandinavian Life 

Center) 

Vidar Lønn-Arnesen 

(Seniorsaken) 

Henriette Larsen 

(Event Travel) 

Ingunn Strøm 

(SATS) 

Bli med på 50+ tur til 

Tyrkia 

sammen med Seniorsaken • Vidar Lønn-Arnesen 

Gerd Thoreid (GT Sara) • Kari Gjærum • Philip Kruse 

Jakten på ungdomskilden 

Side S 26 BLI MEDTIL TYRKIA 

Scandinavian Life Center kan vi ikke love deg ungdommen 

tilbake, men vi kan hjelpe deg et godt stykke på vei. Sammen 

med Seniorsaken, Event Travel og SATS ønsker vi å tilby alle 

medlemmene et eksklusivt helseopphold på Den Tyrkiske 

Riviera. Scandinavian Life Center holder til på Gloria Hotels & 

Resorts***** – en av Tyrkias mest komplette og otteste 

destinasjoner. SLC tilbyr helse-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester 

til norske seniorer, og arrangerer turer med varierende 

helseinnhold for norske pensjonister 

Inkludert i prisen: 

• Fly t/r (assistanse på yplassen ved avreise, ledsagende 

helsepersonell under yturen, assistanse ved ankomst 

Antalya) 

• Transfer yplass – hotell t/r 

• Opphold med helpensjon. Fantastisk frokost-, lunsj- og 

middagsbuffé. 1 gl øl/vin til lunsj og middag 

• Div ut ukter 

• Morgentrim hver morgen ledet av SATS 

• Trening i studio med instruktør ledet av SATS 

• Tilgang til Spa og bassenger ute og inne. På vårt 

rehabiliteringssenter har vi sjøvannsbasseng som holder 

34 grader 

• Bowlingturnering 

• 2 Da Capo show med Vidar Lønn-Arnesen, GT Sara, Kari 

Gjærum og Philip Kruse 

• 1 gallamiddag på golfklubben samt middager på vår 

franske, kinesiske og greske 

á la carte restauranter 

• Tilgang til norsktalende helse- (lege, sykepleier, fysioterapeut) 

og servicepersonell 

• Tilgang til eget sykehus hvor man kan bestille øyesjekk, 

hjertesjekk og tannlegesjekk. Sykehuset har de este 

medisinske spesialiteter 

• Tilgang til vår egen skjønnhetsklinikk 

• Shoppingturer 

• Gunstige priser på en mengde varer 

Opphold 03.09.09 – 12.09.09 

kr 9.990,- 

Opphold 03.09.09 – 17.09.09 

kr 14.990,- 

Påmelding til Event Travel på mail 

post@eventtravel.no, tlf. 23008700. 

Se også www.eventtravel.no 

Ved ønske om supplerende informasjon om oppholdet ring 

911 24 007, adm. dir. Trygve J. Willersrud i Scandinavian Life 

Center trygve@slcnorge.no www.slcnorge.no 

SLC holder presentasjoner i alle Seniorsakens lokallag som 

ønsker å høre mer om turen.

Flau og skamfull over Norges seniorpolitikk! 

Som hjelpepleier i et sykehjem sliter jeg daglig med konsekvensene av Norges 

seniorpolitikk. Ofte blir jeg flau og skamfull når jeg må svare på spørsmål om hvorfor 

pleien blir utført på den og den måten og ikke annerledes. Jeg må jo være lojal mot 

min arbeidsgiver og føler ofte at det kan være vanskelig. Problemene knytter seg 

særlig til dårlig økonomi og trange rammer. Sykehjemmet der jeg jobber, er 

imidlertid ett av de bedre. Beboerne kommer seg stort sett opp før klokken er 

elleve, får stell, mat og tilsyn av sykepleieren ved behov. Vi har anledning til å steke 

vafler, synger eller går i blant en tur med beboerne. Turene blir sjelden lengre enn 15 

minutter, men det er bedre enn ingenting. 

Etter min mening må eldres rettigheter bli definert tydelig og lovfestes. 

Kvalitetsforskriften i kommunene må ikke lenger gi rom for tolkninger. Per i dag kan 

nesten all dårlig omsorg bortforklares. God omsorg koster penger, ikke minst fordi 

bemanningen må styrkes. Det er vel der politikerne snur på hælen. 

For et par uker siden fikk sykehjemmet vårt meget dårlig omtale i lokalavisen. 

Selvfølgelig gikk det meste ut på dårlig tid hos personalet, samt en høy andel av 

utenlandske medarbeidere som ikke alltid forstår det norske språket. Kritikken mot 

utlendingen er etter min mening dårlig begrunnet. Når sant skal sies, gjør de fleste 

en kjempejobb. De viser masse omsorg og hjertevarme, ofte mye mer enn etnisk 

norske. Manglene i omsorgen dreier seg i første rekke om verdsettelse, prioritering, 

etikk og moral. Det norske velferdssamfunnet viser respektløshet og ringeakt 

ovenfor sine gamle og svake. Medmenneskelighet, omsorg og respekt er verdier 

som er lavt prioritert i dagens samfunn. Alle burde vi skamme oss - og mest av alle 

de som styrer dette landet. Som konsekvens har jeg meldt meg inn i Seniorsaken. 

Gabriella Baecker, mottatt som e-post 

Politikere på 

sykehjem 

Det er en ting jeg har tenkt på i mange år. 

Hvordan har våre tidligere folkevalgte 

helseministre, ordførere og andre 

profilerte politikere det når de blir innlagt 

på sykehjem 

Det er tross alt nåtidens og fortidens 

politikere som har sørget for dagens 

situasjon. Derfor kunne det være interessant 

om dere også så litt på hvordan de 

har det og konfronterer dagens politikere 

med resultatet. Nettopp for at de skal få 

se hvilken fremtid de går i møte. Hadde 

det skjedd det samme med Solveig 

Strandli om hun hadde vært Gro Harlem 

Bruntland eller Kristin Halvorsen Hadde 

dagens politikere gått med på å dusje 

hver 14 dag, gå med bleie, gå på do til 

faste tider og ellers lukte vondt Bjarne 

Håkon Hanssen gledet seg heller ikke 

stort til sin alderdom sin, noe som han ga 

uttrykk for i et debattprogram for ikke 

lenge siden. 

Royh E. Strøm, mottatt som e-post 

Nynorsk i Østlandssendingen 

Mange av oss er vel oppgitt over overdreven bruk av nynorsk, 

spesielt i NRK der en dame som snakker nynorsk praktisk talt hatt 

alle nyhetssendinger i Østlandssendingen både i radio og TV. 

Hvorfor i Østlandssendingen der 90% ikke snakker 

nynorsk Problemet er at mange, spesielt eldre, har problemer 

med å forstå mange av de nynorske ordene, som jo leses stadig 

fortere og dessuten på dialekt. Derfor bør bruken av nynorsk i NRK 

reduseres betraktelig, spesielt i Østlandssendingen, og språket må 

i mye større grad normaliseres. Med "normalisering" mener jeg 

redusert bruk av dialekter. 

Bjørn Jensen, mottatt som e-post 

Svar: Som redaktør og forfatter er jeg selvsagt enig med deg. Det 

er alt for mye dårlig språk både i lokal- og rikssendingene. Etter min 

mening burde det vært stilt krav om at programledere i NRK bruker 

normert språk, enten det er nynorsk eller bokmål. Videre burde 

programlederne være utvalgt på grunnlag av sin evne til å 

artikulere, snakke tydelig og med en god setningsmelodi. 

Dessverre er det ikke slik. Dette har mye å gjøre med den generelle 

samfunnsutviklingen der man har byttet bort kvalitet og normering 

med en misforstått oppfatning av å være demokratisk i 

betydningen - enhver fugl synger med sin røst. Jeg tror ikke 

Seniorsaken vil oppnå meget ved å engasjere seg i denne 

debatten. Vi får i stedet glede oss over at det er vår, slå av radioen 

og lytte til den autentiske fuglesangen. Den er jo herlig. 

Red. 

Kompetansesenteret 

i Bygdøy Allé 

Tannbehandling 

Vanlig behandling, bleking 

Implantater 

En, flere eller alle tennene 

Narkose 

Tannbehandling eller andre inngrep 

kan gjøres i narkose/delvis narkose 

Fjerning av føflekker 

Olaug Egeland 

daglig leder og 

tannlege 

Tannestetisk Senter 

Bygdøy Allé 5, 2. etasje 

Tel 22 44 15 35–815 TENNER 

www.tannleger.com 

– Allmenntannleger og spesialister 

leserinnlegg Side 27

Verv og vinn! 

Vi har mye å slåss for og mange saker å fronte. Jo flere medlemmer, 

jo sterkere står vi som organisasjon. 

Det gir oss tyngde og muligheter til å utrette små og store mirakler 

hver dag. Send inn vervekupongen (se innbrett bakerst i bladet) og 

velg mellom flotte vervepremier. 

1. Uunnværlig på reisen 

Det har blitt svært dyrt å ta med seg for 

mye bagasje når man reiser. Med denne 

elektroniske bagasjevekten som veier opptil 

44 kg får du raskt oversikt over kiloene. 

Butikkpris 199 kr. 

2. Unikt Vakuumlokk 

Unikt vakuumlokk i silikon som kan brukes til å skape 

vakuum på alle underlag som stål, keramikk, plast og 

glass. Den passer til glassboller, tallerkener, kjeler etc. Det 

er veldig enkel og praktisk å bruke og gjør at maten holder 

seg lenger. Lokket er i silikon og tåler hele 375 graders 

varme, den kan derfor fungere som sprutbeskyttelse på 

stekepannen, i mikrobølgeovn eller som kjeleunderlag. 

Butikkpris er kr 149. 

Side 28 VERV OG VINN 

3. Seniorsakens kjøkkenredning 

Disse tre åpnerene er nyttige på et hvert kjøkken. 

Den ene åpner enkelt syltetøyglass og andre glass 

med vakuum. Den andre, ringboksåpner, åpner 

alle bokser med ring som makrell i tomat, ølbokser 

etc. Tilslutt er det med en fløte- og juiceåpner som 

åpner de nye vanskelige og små korkene. Butikkpris 

for hele pakken er 148 kr.

Comrade - din mobile venn 

Skreddersydd Ferie 

For Godt Voksne 

Hos oss blir du alltid tatt godt vare på. Vi møter deg allerede 

på avreiseflyplassen for å hjelpe deg med din bagasje. Du får 

et fullpakket aktivitetsprogram med Senior-dans, morgentrim, 

underholdning og utflukter. På Kypros og Lanzarote finner du 

også vår norsktalende sykepleier. 

Kypros har Middelhavets beste vinterklima med 340 regnfrie 

dager i året. På Lanzarote, den vennlige Kanarieøyen, bor du 

direkte ved den sjarmerende strandpromenaden. Til vakre 

Mallorca kan du reise på Langtidsferie. 

r for med 

Direktefly fra Oslo til Kypros og Mallorcabevegelseshemmelse, 

Direktefly fra Bergen til Kypros og Lanzarote og er meget praktisk 

Direktefly fra Trondheim, Sandefjord/Torp for og å Kristiansand gjøre de daglige til Kypros 

innkjøp og til besøk. 

Comrade 2 uker krever fra ikke 6.995,- 

førerkort og kan 

benyttes på fortau, 

FG Handel AS 

Fossåsveien 19 

N-3132 Husøysund 

www.comrade.no 

tlf. 56 57 47 50 eller sykkelstier www.vitaltour.no 

og i gangområder. 

Har du lagt 

bilkjøring på hyllen, 

har vi her en god erstatning. Mange modeller å velge i, både små og 

store. Vi leverer over hele landet, så ta kontakt for flere opplysninger 

- Enkel å manøvrere 

- Svingbart kapteinsete 

- Kjørelys foran og bak 

- Bremselys og blinklys 

- Varsellyd ved rygging 

- Kjørehastighet 10 km/t 

- Kjørelengde ca. 40 km 

- Stor motorkraft 

- Kraftige batterier 

- Priser fra 15.000 inkl. mva 

(så langt lageret rekker). 

Tlf: 33 30 48 35 

Mob: 908 90 749 

E-post: knut@fghandel.no 

Innholdsrike 

rundreiser inkl. 

fly t/r, utflukter, 

måltider og norsk 

reiseleder 

Opplevelsesreiser med norsk reiseleder 

Bli med på en av våre innholdsrike opplevelsesreiser. Flyreise med anerkjente ruteflyselskap, 

transporter, gode hoteller/skip, hel- eller halvpensjon og et stort utfluktsprogram er inkludert. 

Sist, men ikke minst, kunnskapsrike norske reiseledere. Alle våre rundreiser kan forlenges. 

Elvecruise 

Douro og Nord-Portugal 

Fra Porto gjennom Dourodalen til Salamanca i Spania. 

3. juli (8 dg.) fra kr 14 060 

Idylliske hager i England 

Wisley Flower Show samt flere spennende og 

berømte hager. 

10.–14. september kr 11 940 

Donau: 6 land og 5 hovedsteder 

Fra Bucuresti til Wien. 

8. juli, 27. aug., 23. sep. (11 dg.) fra kr 17 880 

Rhônen: Provence og vindistriktene 

4. august (7 dg.) fra kr 14 190 

Russland: Tsarens vannveier 

Fra St. Petersburg til Moskva . 

24. aug., 7., 14. og 17. sep. (11 dg.) fra kr 12 250 

Rhinen, Mosel og Main 

23. september (8 dg.) fra kr 13 985 

Be om spesialprogram eller vår elvecruisekatalog. Les mer på www.escape.no. Vi har kataloger på Elvecruise, 

Cruise, Sør-Amerika, Malaysia, Emiratene & Oman, Mauritius, Karibien, Eksklusive Togreiser og Tog i Spania. 

Tlf. 22 01 71 71 | www.escape.no 

Språkkurs i Syd-Frankrike 

Lær fransk i Nice, og besøk sjarmerende byer. 

12. –19. september kr 12 980 

Det gode liv i Provence 

Vi besøker markeder, pittoreske landsbyer og 

utvalgte vinslott. 

19.–23. september kr 12 975 

Marokko – i hippienes fotspor 

En variert og spennende reise der vi blant annet 

besøker Marrakesh og Essaouira. 

23. september–4. oktober kr 12 980 

annonsetorg Side 29

ALFA reiser 

ønsker velkommen til 

Hotel Carbona 

i Heviz og Budapest i Ungarn 

Hotel Carbona er et 4 stjernes hotell der vi slapper av med vinsmakning, musikk 

og seniordans og får 4 behandlinger etter ege t behov samt fri tilgang på 

basseng med varmt thermalvann, ordinært basseng, badstu og vann-massasje. 

Reis sammen med andre fra 

Seniorsaken og Seniordans! 

Vi reiser med Norwegian fra Gardermoen den 21. august med retur den 

31. august. Oppholdet blir 8 dager i Heviz og de 2 siste i Budapest. 

Siste kvelden middag med båttur på Donau. 

Halvpensjon og transport er inkludert. 

Pris kr. 12.990,-. Enkeltroms tillegg kr. 1.200,- 

Seniorsakens medlemmer / Seniordans: rabatt kr. 1.000,- 

Påmelding innen 10. juli 

ALFA reiser 

Telefon: 88 00 46 00 

Reidar F. Quande 

Manesjen 5 

E post: quande@online.no 

2050 JESSHEIM 

Forbehold om valuta og prisendringer 

LanzaroTe 

DIREKTEFLY HVER UKE FRA – OSLO – BERGEN – 

STAVANGER – TRONDHEIM VINTEREN 2009 / 2010 

Nyhet: 

15% rabatt 

på bungalower 

(småhus) ved 

bestilling av 

langtidsopphold før 

1. august 2009. 

(minimum 4 uker utvalgte 

avganger. Begrenset antall.) 

7 boalternativer i flere prisklasser nær sjøen. Trygghet og 

sikkerhet på stedet. Guide på anleggene hver virkedag. 

Mulighet for gratis fysioterapi. Avtale med egen lege. 

Noen handikapleiligheter. Norsk TV på hovedanleggene. 

Gratis varme i alle leilighetsanlegg. 

Lanzarote har bedre bostandard, renere strender, 

betydelig mindre kriminalitet enn på de andre kanariøyene 

og sommertemperaturer hele vinteren. 

Bestilling og brosjyre Telefon 48 12 51 12 

www.lanzareiser.no 

post@lanzareiser.no 

Har TRAPPER 

blitt en utfordring 

@ âÇÇ wxz xà ÉÑÑ{ÉÄw Ñü [xÄzxÄtÇw 

Nordnorsk Pensjonistskole er et folkehøgskolelignende tiltak og tar imot 

kursister fra hele landet. Etter ca 20 år har vi bred erfaring innen kortkurs 

og opplevelsesreiser. Her bygger vi bro mellom generasjonene, nedre 

aldersgrense 16 år, øvre grense ingen… Denne høsten tilbyr vi både 

lokale og desentraliserte kurs: 

Side 30 annonsetorg 

Å flytte fra hjemmet fordi bena svikter er 

for mange en trist løsning. Derfor ønsker vi 

i ThyssenKrupp Monolift å fortelle deg at det 

finnes en annen mulighet: trappeheis. 

En trappeheis kan øke livskvaliteten 

din og gi deg mulighet til både å 

bo i og bruke hjemmet ditt fullt ut. 

Ta kontakt med oss så kan vi sammen 

finne en løsning som passer for deg. 

ThyssenKrupp Monolift 

Telefon: 23 17 37 00 

Epost: monolift@monolift.no 

www.monolift.no 

ThyssenKrupp 

27. - 30. aug. Akvarellmaling, Hattfjelldal (Sæterstad Gård) 

03. - 05. sept. Bearbeidelse av sorg, Levanger 

17. - 21. sept. Data for nybegynnere, Sømna 

14.- 18. sept. Seniorutvikling (55+), Sømna 

25.- 27. sept. Fotokurs (billedbehandling på pc), Sømna 

10. - 28. nov. Vietnam & Kambodsja, en eventyrlig reise 

Påmelding Spørsmål Kontakt Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 Sømna på tlf. 

75 02 92 80, e-post post@nnps.no eller www.nordnorsk-pensjonistskole.no og finn 

kursdetaljer, samt mange andre kurstilbud. Skoleplan sendes hvis ønskelig.

Huslegen 

Peter F. Hjort 

Helsen 

- ditt eller det offentliges ansvar 

Helsen er et stort gode i livet. Mange føler 

at det er det største av alle goder. I dette 

innlegget forsøker jeg å fordele ansvaret 

mellom enkeltmenneskene og det offentlige 

så rettferdig som mulig. 

Jeg starter med å definere helse, og Verdens 

helseorganisasjon har gjort det slik: 

”Helse er ikke bare frihet fra sykdom og 

svakhet, men fullstendig fysisk, psykisk 

og sosialt velvære”. Denne definisjonen 

kalles ofte utopisk, for det er ikke mange 

som har så perfekt helse. Statistisk sentralbyrå 

har funnet at ca. 80% vurderer 

sin helse som god, til tross for at 60% har 

et helseproblem. Derfor er helse på tross 

av sykdom vanlig, og jeg har laget denne 

definisjonen av helse: ”Helse er å ha et 

overskudd i forhold til hverdagens krav”. 

Det personlige arbeidet for god helse har 

to forskjellige sider. Den ene siden er å 

gjøre det en kan for å forebygge sykdom 

og skade. Den bygger på grundige vitenskapelige 

undersøkelser om årsakene 

til de store folkesykdommene. Gjennom 

mange år har forskerne fulgt store befolkningsgrupper. 

En velger ut ”endepunkt” 

f. eks. dødeligheten av kreft eller hjertesykdom 

eller forekomsten av demens. Så 

går en tilbake i tid og ser hvorledes de 

som ble rammet har levd livene sine. Det 

var denne metoden som for 60 år siden 

viste sammenhengen mellom røyking og 

lungekreft hos engelske leger. En kan 

sammenfatte denne kunnskapen i leveregler 

for ”helsevett”. De viktigste er: 

• Bruk kroppen din 

• Spis fornuftig 

• Ikke røyk og vær forsiktig med alkohol 

• Stress med vett 

• Unngå ulykker 

• Sex er bra, men én er best 

Hvis du så noenlunde følger disse 

reglene, halverer du risikoen for alvorlig 

sykdom og for tidlig død. 

Den andre siden av det personlige helsearbeidet 

er å fremme helsen. Forskningen 

om dette har tatt lang tid, for det er vanskelig 

å måle mestring enn dødelighet. 

Men de viktigste levereglene for ”mestringsvett” 

er: 

• Sørg for håp og optimisme 

• Ta vare på selvbildet ditt 

• Ha omtanke for andre og det sosiale 

nettverket ditt 

• Driv med noe som gir glede 

• Vær aktiv – fysisk, psykisk og sosialt 

Hvis en klarer å følge disse reglene, tåler 

en motgang og mestrer livet sitt. I det 

siste er det blitt klart at et aktivt liv også 

reduserer risikoen for demens. Hjernen 

liker rett og slett at du holder den i 

aktivitet. 

Det offentlige kan ikke overta dette helsearbeidet 

for enkeltmennesket. Men det 

kan legge til rette og fjerne hindringene. 

Dette arbeidet må begynne i svangerskapet 

med gode helsestasjoner. Det må 

fortsette i barnehagene og skolene. For 

eksempel bør det være en times fysisk 

aktivitet hver eneste dag i alle de 13 

skoleårene. Det må bli langt bedre støtteordninger 

for svake familier. Ungdom 

som gir opp skolen må følges opp med 

gode tiltak. F. eks. må skolene lage gode 

opplegg for de skoletrette som kombinerer 

teoretisk undervisning og praktisk 

arbeid. Antitobakksarbeidet er viktig, og 

vi bør finne tiltak mot at unge starter for 

tidlig med alkohol og drikker for mye. 

Arbeidsplassene er viktige for helsen, 

og de må organiseres slik at de stryker 

helsen med et positivt arbeidsmiljø 

og gjerne med mulighet for trening i 

arbeidstiden. Bedriftsidrett er viktig, og 

en god bedriftshelsetjeneste er avgjørende. 

Bedriftene bør legge til rette for at 

eldre arbeidstakere kan fortsette lenger 

i arbeid. Pensjonistene bør ha tilgang til 

gode eldresentre, gode kulturtilbud og 

gode muligheter for fysisk aktivitet og 

friluftsliv. 

Så kommer jeg til spørsmålet i overskriften: 

Er dette den enkeltes eller samfunnets 

ansvar Svaret er enkelt: Begge 

parter har ansvar. For mange år siden 

forsøkte jeg å finne en god modell for 

dette felles ansvaret. Jeg valgte til slutt 

det gamle sagnet om Sisyfos, konge av 

Korint. Han pådro seg gudenes forbitrelse, 

og de dømte ham til å skyve eller 

rulle en tung sten opp en fjellside. Hvis 

og når han klarte det, skulle han slippe 

fri. Men hver gang han var nesten oppe, 

rullet stenen ned, og han måtte begynne 

på nytt. Og så kommer poenget: Stenen 

er et bilde på vår egen helse. Vi må streve 

med den hele livet, men det er samfunnet 

som bestemmer hvor bratt bakken blir. 

For noen er bakken alt for bratt, og for 

andre nesten flat. Disse forskjellene slår 

ut i helse, utdanning, kultur, yrke og 

inntekt. For dem som står nederst på 

samfunnsstigen er livet tungt, helsen 

blir dårlig, og dødeligheten blir høy. For 

dem som står øverst, blir det omvendt. 

Ett eksempel er nok: Levetiden for en 

mann på Oslo Øst er ca. ti år kortere enn 

for en mann på Oslo Vest. Derfor har vi 

hele tiden to mål. Det ene er å motivere 

enkeltmenneskene til å drive sitt eget 

helsearbeid. Det andre er å lage rettferdige 

samfunn med små sosiale forskjeller. 

Det betyr at helsen er og blir en del av 

politikkens verden. 

TOK AFP - BLE MILLIONÆR HUSLEGEN Side 31

Jon Michelet: 

-Å skrive er det viktigste for meg nå 

Arbeidsrommet er blågrått som morgendisen på dekk. Til høsten kommer Jon Michelet med sin første 

novellesamling 

Tekst og foto: Liv H. Andreassen 

Det er umulig å avlegge hjemmet hans på Larkollen et besøk, 

uten å snakke litteratur og politikk. Stueveggene er tapetserte 

med bugnende bokhyller. 

Jon Michelet svarer med et vantro nei, som tydelig røper at bare 

tanken på å bli golfspiller aldri engang har streifet hans villeste 

fantasi. 

Side 32 Intervju med Jon Michelet 

- Dette er en bokheim, konstaterer han. Her i den gule sveitservillaen 

har Jon Michelet kastet anker de siste par og tyve årene 

og satt sitt tydelige micheletske preg på omgivelsene. 

- Hva er viktigst for deg nå, på dette stadiet av livet 

- Det som er grunnleggende viktig for meg nå, er å være 

produktiv som forfatter. Hvis jeg skriver er jeg lykkelig, hvis ikke 

er jeg ulykkelig. Så enkelt er det. Jeg kommer med min første 

novellesamling nå til høsten og skriver også på noen nye ting. 

Dessuten bruker jeg mye tid på å holde meg frisk og i form, trener 

mye. Svømmer. I sjøen om sommeren og på lokale svømmehaller 

resten av året. Går jeg turer i landskapet her og lever i 

høy grad et utendørsliv. Også tar jeg tran hver dag. 

Som tidligere styrmann har han selvsagt også en båt. 

- Bare en liten en, men nå er det krangel om båtplass her ute, 

så jeg mistet den jeg hadde og kjemper om en ny. Å få en båtplass 

langs Oslofjorden nå som ikke ruinerer deg, er ikke enkelt, 

sukker han. 

- Det ligger en flott golfbane like i nærheten, du har ikke blitt bitt 

av golfbasillen 

Ved siden av å vektlegge arbeid og trening, prioriterer han å 

opprettholde kontakten med de fire døtrene sine og barnebarnet 

på sytten. Den eldste datteren, Tania, har dessuten vist 

at hun er god for en solid porsjon litteraturkyndige gener. I fjor 

debuterte hun nemlig med en roman som ble svært så godt 

mottatt i pressen. 

Og nå debuterer Jon Michelet selv også som novelleforfatter til 

høsten etter tallrike romaner og saksprosabøker. Den norske 

novellekunsten har lenge ligget i dødvannet, og hvem vet om 

ikke noen litterære brottsjøer fra Jon Michelet kan bidra til å 

gjenreise interessen 

Imens sitter han utålmodig og venter på korrekturen. Novellesamlingens 

navn og noe av innholdet vil han etter forlagets 

ønske foreløpig ikke røpe. 

Plenty av tid har han også som midlertidig einstøing til å skrive, 

for konen hans, Toril, har siden i høst befunnet seg på et ettårig 

oppdrag for Flyktninghjelpen på Sri Lanka. 

- Men hva med den politiske aktiviteten din 

- For meg henger jo skriving og politisk aktivitet sammen. 

Denne novellesamlingen vil neppe bli oppfattet som veldig politisk, 

men den inneholder jo en undertekst som tydelig forteller 

hvor jeg selv står.

På valglista til Rød har Jon Michelet denne gangen valgt å stå 

sånn midt på. Organisert politisk arbeid har han trappet ned, 

men deltar aktivt i forbindelse med ulike lokale miljøspørsmål. 

- Jeg er politisk aktiv i dag på den måten at jeg engasjerer meg 

når det er noe spesielt og kommer på banen som meningsytrer 

i mediadebatter. Det er fortsatt slik at jeg blir spurt om å delta i 

mange ulike sammenhenger, og tar stadig oppdrag rundt om i 

Norge, men det er ikke alt jeg svarer ja til lenger. Et nei kan det 

f.eks. bli til å dekke VM-fotball i Sør-Afrika i 2010 for TV 2. 

Selv om Jon Michelet betegner den rødgrønne regjeringen 

som til tider skuffende prinsippløs, tror han likevel ut fra nylige 

galluptall at den får gjenvalg til høsten. Med SV i regjering hadde 

han og Rød et lønnlig håp om at ville skaffe et større spillerom 

for partiet, men nei. Nå krysser Jon Michelet fingre for at høstens 

valg vil resultere i at det også kommer en representasjon til 

venstre for SV på Stortinget. 

- Det mener jeg at vi virkelig trenger nå, og de to kandidatene 

våre er godt voksne folk. 

En svakhet hos den rødgrønne regjeringa, har forresten vært 

mangelen på representasjon av folk på over seksti helt til Tora 

Aasland kom inn. Det blir jo jævla skjevt. 

Jon Michelet tar en tankefull pause før han fortsetter, og denne 

gangen med uventet ros til USA. 

- Det er jo merkelig at i USA som er en ungdommelig og dynamisk 

nasjon, stilte med en presidentkandidat som var godt over 

sytti år Mens slik som det tenkes her i Norge, ikke er mulig å 

ha en statsministerkandidat som har fylt sytti! 

Det var Jon Michelet som skapte ordet Obamia i forbindelse 

med den veldige begeistringsbølgen rundt den nye presidenten 

i USA som han ikke greide å dele. 

- Nei, når Obama veldig klart sa fra i valgkampen at han ville 

øke US Marines med 65 000 soldater og forsterke innsatsen i 

Afghanistan, så gjorde det meg betenkt. For dette er et eksempel 

på klassisk amerikansk imperialistisk politikk som jeg mener 

er helt feilslått, og da måtte jeg bare si fra om det. Begeistringa 

mi for Obama som leder for supermakten USA uteble, fordi jeg 

mener at han varslet grep som ligner svært mye på forgjengerens. 

Et glimt av Jon Michelets velkjent politiske kampånd har blusset 

opp over kaffekoppen, og når han først er i gang suger jeg 

gjerne til meg en politisk dissonans til, for intensiteten i den 

dype og varme stemmen er både sterkt smittende og tankevekkende. 

Han kjenner også godt til den pågående diskrimineringen av 

eldre arbeidstakere, og har opplevd at svært mange av sine 

jevnaldrende kolleger i media, frivillig eller ufrivillig har gått av 

med AFP- pensjon eller sluttpakker. Selv blir han 65 til sommeren, 

og misunner noen ganger alle som har en god AFP- pensjon. 

- Men samtidig ser jeg at noen av dem går litt i frø. De kommer 

fra et hardt journalistisk arbeid uten å ha noe fast å gå til 

lenger. Mitt privilegium er jo at det er ikke noen aldersgrense for 

forfattere. Samtidig har jeg ingen gylne pensjonsordninger, så 

jeg strever for å få det til å gå rundt. Det gjør jeg virkelig for det 

er tøft i bokbransjen. Men jeg har noe som er bra, et såkalt et 

seniorstipend fra Forfatterforeningens eget Solidaritetsfond. Det 

utgjør rundt 11.000 kroner i måneden som er en fin planke å ha 

i bånn. 

Jon Michelet selv har hatt døden på nærvisitt to ganger i løpet 

av de siste årene. Først var det en hjerteklaffoperasjon i 2002 

og prostatakreft i 2007. 

- Men jeg har kommet meg på beina igjen og er nå heldigvis 

helt friskmeldt fra kreften, utbryter han lettet. 

- Har du klart å gi opp nikotin og alkohol 

- Ikke helt, jeg bruker snus, men har vært sju år uten røyk. Også 

tar jeg meg gjerne en drink om kvelden, men jeg går ikke på 

fylla lenger! 

Jon Michelet føler også at det å ha trosset døden to ganger har 

gjort ham klokere, og at det har åpnet for en ny dimensjon. 

- Jeg fører en slags dagbok her ute nå, som også er vinklet mye 

opp mot tro og tvil og de store spørsmål. Kosmos. Universet. 

Jeg vet ikke om dette blir noe som kan publiseres, men det er 

noe jeg gjør også for å holde skrivinga i gang. 

- Den siste boka di ”Brev til de troende” satte i gang en omfattende 

debatt som kanskje fortsatt pågår 

- Ja, fremdeles får jeg flere henvendelser hver uke med leseres 

reaksjoner på boka. Svært mange av dem kommer fra den 

kristne grasrota i Norge. Dette er noe nytt som jeg tar på største 

alvor. Selv om jeg har beholdt mitt ateistiske syn, så forsøker å 

svare, i hvert fall til dem som sender meg e-post. Jeg har holdt 

flere foredrag om boka, og forespørsler fortsetter å komme fra 

kirker og menigheter rundt om i landet som er interesserte i å 

høre hva ateisten har å si. Jeg våget ganske mye med denne 

boka, og har blitt mer tolerant enn jeg var. Jeg mener nå å 

skjønne mer av hva grasrota i Norge egentlig er. Gjennom å 

skrive om tro og tvil har jeg åpnet for et nytt felt i forfatterskapet 

mitt, og responsen på dette har vært svært lærerik. 

- Men hvem kan favne hele verden i sin sjel Den godeste Jon 

Michelet har gjort et imponerende forsøk, åpnet favnen vidt i 

solidaritet med verdens fattige, favnet og formidlet mesterlig alt 

fra krim til fotball og nå til livets store spørsmål om tvil og tro. 

- Det har aldri vært noe mål for meg å være en enkel sjel, svarer 

en fortsatt søkende og velreflektert Jon Michelet som i disse 

dager følger spent med på romskipet Keplers ferd ute i verdensrommet 

på leting etter andre jordlignende planeter utenfor 

solsystemet vårt. Vekselvis tror og tviler han på om det i så fall 

virkelig eksisterer intelligent liv på dem. 

- Vi tilhører begge den kommende eldrebølgen, har du risset 

opp noen planer ennå for din egen alderdom 

- Nei, ikke annet enn jeg har tenkt å bli her, være oppegående 

og produktiv så lenge jeg bare kan. Gjennom media er jeg jo 

også kjent med mange grelle eksempler på eldreomsorg, men 

jeg har ikke orientert meg i detalj om hva som kan vente meg. 

Det ligger på en måte bak min tidshorisont. Nå har jeg hatt to 

perioder med tøff sjukdom og det får være nok, selv om vi i den 

kommende eldrebølgen sikkert burde tenke mer på dette og 

engasjere oss! 

Intervju med Jon Michelet Side 33

Intervju med Frostas ordfører Lars Myraune: 

Skal snakke 

seniorenes sak 

Populær politiker: Lars Myraune er en særdeles godt likt politiker, 

og Høyres eneste ordfører i Nord-Trøndelag. Nå vil han på 

Stortinget for å tale seniorenes sak. 

En populær og pensjonert generalmajor har 

intensjoner om å bli seniorenes talsmann på 

Stortinget. Frostas ordfører Lars Myraune 

mener nemlig tiden er inne for at de eldre 

skal bli representert og hørt i nasjonalforsamlingen. 

Tekst: Steinar Eggen 

Foto: Marius Langfjord 

Side 34 Skal snakke seniorenes sak 

64 år gamle Lars Myraune er på mange 

måter en sensasjon i det politiske Norge. 

Han sitter som Høyre-ordfører i den mest 

typiske landbrukskommunen i jordbruksfylket 

Nord-Trøndelag, og han er eneste 

ordfører Høyre har i dette grønne fylket. 

Myraune var også ordfører i forrige periode, 

og gjorde et heidundrende brakvalg 

da han som sittende ordfører opplevde at 

Høyre gikk frem hele 19 prosentpoeng i 

kommunen. Høyre fikk over 37 prosents 

oppslutning i kommunen, som blir kalt 

”Trondheims kjøkkenhage”. 

Nå er den tidligere toppoffiseren klar for 

et nytt valg. Han er Høyres udiskutable 

listetopp ved kommende stortingsvalg, 

han er fylkesleder i partiet og han er 

medlem av sentralstyret. Lars Myraune 

var senior før han ble toppolitiker, og han 

er glødende opptatt av kårene for den 

eldste delen av befolkningen. 

Kraftig underrepresentert 

- I dag er det gjerne slik at vi studerer til vi 

er 30 år, jobber til vi er 60 og lever til vi er 

90. Jeg er ikke i tvil om at de fleste av oss 

kan arbeide lengre enn vi får anledning 

til, og altfor ofte blir seniorer skjøvet ut av 

arbeidslivet. Dette ønsker jeg å gjøre noe 

med, sier Myraune, som på mange måter 

kan ta opp arven etter Inge Lønning. 

Sistnevnte nådde som kjent ikke opp i 

nominasjonskampen i Oslo Høyre, og 

må etter all sannsynlighet ta avskjed med 

Løvebakken. 

- Det er avgjort behov for flere i min generasjon 

på Stortinget, og jeg har tro på at 

det skal være mulig å bli valgt. 20 prosent 

av befolkningen er 65 år og eldre, men i 

dag er denne aldersgruppen representert 

med to prosent av stortingsrepresentantene. 

Min aldersgruppe har åpenbart 

behov for flere stemmer i nasjonalforsamlingen, 

mener Myraune, som runder 65 år 

i august – en måned før neste valg. 

- Han understreker at han akter å representere 

alle aldersgrupper og hele sitt 

hjemfylke – dersom har skulle bli valgt 

inn. Myraune legger likevel ikke skjul på at 

han har et hjerte som slår for seniorene. 

Trist oppsigelse 

Jeg stiller meg hundre prosent bak 

Høyres politiske mål om å legge forholdene 

til rette for at alle mennesker skal 

få muligheten til å utvikle sine evner, sitt 

potensial og leve et liv de finner meningsfylt, 

bedyrer Frostas ordfører. 

- Eksempler på at seniorer blir stemoderlig 

behandlet 

- Jeg synes saken om helikopterpilotene 

i Stavanger er et grelt eksempel. De 

ble fjernet fordi de var for gamle, og jeg 

synes det er trist at arbeidsgivere kan 

gjøre slike ting. Pilotene ønsket jo å stå 

i jobben! Jeg har også mange tidligere 

kolleger i Forsvaret, som avgjort kunne 

arbeidet lengre enn de fikk anledning til, 

sier en engasjert Lars Myraune.

Bøker av seniorer 

Tittel: 

Sigry 

Forfatter: 

Norunn Klettum 

ISBN: 978-82-8112-132-4 

Pris kr: 199,- 

Nynorsk 

Seniorsaken har mange skriveføre medlemmer. 

Senior mottar gjerne bøker for 

omtale. 

Spennende roman om tiden 

etter svartedauden 

Tiden etter svartedauden, som kom til 

Norge i 1349, var en brytningstid da 

lovløsheten herjet. Pesten rammet hele 

Norges befolkning, hverken by eller bygd 

ble spart. Mange gårder ble lagt øde, 

og noen steder ble hele bygder avfolket. 

Historien handler om en gård i Lardal. 

Der overlever bare ei jente på tolv år. Vi 

følger hennes kamp for å overleve og 

hvordan dette preger hennes liv. I den 

gamle gudetroen var kvinnene respektert 

på en annen måte og vi hadde i norrøn 

mytologi også kvinnelige guder. Både 

sterke kvinner og menn ble anerkjente. 

Boka Sigry skildrer en spennende tidsepoke 

og gir et bilde av en ung jente som 

levde i denne perioden, som gjennom 

ensomhet, overgrep og vold utvikler seg 

til en sterk kvinneskikkelse. 

Forfatteren, Norunn Klettum, er pensjonert 

sosialpedagog, med erfaring fra 

både barneskolen, ungdomsskolen og 

voksenopplæringen. Hun har vært ivrig 

slektsforsker gjennom mer enn 40 år og 

har holdt tallrike kurs om slektsforskning. 

Tittel: 

Er livet et omreisende 

sirkus 

Forfatter: 

Kaare André Kopperud 

ISBN: 978-82-300-0432-6 

Forlag: Kolofon. 

248 sider. 

Pris kr. 279,-. 

Er livet et omreisende sirkus spør Kaare 

Andre Kopperud (85). Boken handler 

om sjøfolk, redere og utenrikstjeneste, 

politiet og sikringstjenesten, om etikk 

og omsorg. Det er beretningen om et 

allsidig liv: Ved hard jobbing og lange 

og intense studier ved siden av jobben 

ble den fattige gutten en høyt dekorert 

generalkonsul og allsidig forfatter. Som 

ung etterforsker i politiet rykket han som 

alle andre politifolk straks ut ved alle 

henvendelser om hjelp, og det var nærmest 

en forutsetning at alle saker skulle 

oppklares! Forfatteren også jobbet i NTB 

og har stor respekt for journalistyrket, 

men mener nok at enkelte journalister 

burde sørge for bedre helhetsdekning i 

en del saker. Han har hatt kontakt med 

sjøens folk på sjø og land i mer enn 60 

år og har meget stor respekt for sjøens 

yrker, for handelsflåten og marinen, og 

da spesielt for krigsseilerne. I hele 43 år 

var Kopperud i Utenriksdepartementets 

tjeneste. Fra 1989 jobbet han periodevis 

i cruisefarten. Han mener at det må 

arbeides seriøst for at sjømannsyrket får 

en høyere status i det norske samfunnet 

og spesielt at skipsførerstanden blir betydelig 

oppgradert. Et gjennomgangstema 

er at etikk, empati og omsorg må være 

basis i alt hva vi foretar oss! Det er viktig 

å ha et meningsfylt liv, i arbeid og fritid. 

Det finnes mange store og små gleder 

– det gjelder å finne dem. Han advarer 

dog mot å tro at glede, kunnskaper og 

visdom kommer gratis! 

Annonsetorg 

Muskler og Ledd 

(M&L) gel 

M&L øker blodsirkulasjonen, varmer og 

renser. M&L gel gir en behagelig følelse 

der man har vondt. 

For mer info 

Daniel Eini, 

fra Israel 

produktutvikler og 

helsekostrådgiver 

U N I V E R S A L 

HELSEPRODUKTER AS 

Bogstadveien 35, 0366 OSLO, 

Tlf: 22 69 24 12, Fax: 22 69 74 15, 

E-mail: uni-helse@c2i.net, 

www.universalhelseprodukter.no 

og bestilling: 

22 69 24 12 

MILD 

Mild M&L Varmende M&L 

250 ml kr. 248 250 ml kr. 248 

Vi sender direkte til din postkasse. 

Ikke oppkrav og ikke abonnement! 

Den gode virkning av M&L gel 

merkes før du rekker å betale! 

Bøker av seniorer Side 35

Godt samkjørte! Karina Michelsen (bak) føler seg privilegert som kan velge ut sykepleiere som snakker godt norsk. 

Foran f.v: Angelina Abena Dahl fra Ghana, Ilona Pekala fra Polen og Loudvina Eala fra Filippinene. 

Språket er nøkkelen til suksess 

Velutdannede sykepleiere er mangelvare her i landet. Pleiere av utenlandsk opprinnelse utgjør allerede 

en uunnværlig stor del av disse ansatte. Men for at de skal lykkes må de kunne snakke godt norsk. 

Tekst: John Fredriksen 

Foto: Knut Winje 

Side 36 Språket er nøkkelen til suksess 

Vi står foran en eldrebølge som vil stille 

enda større krav til rekrutteringen i dette 

yrket. Det er spådd at vi vil mangle rundt 

13000 sykepleiere her i landet om 20 år. 

Det vil trolig bety et enda større innslag av 

utenlandsk arbeidskraft enn vi har i dag. 

Men for å møte både dagens og morgendagens 

eldre er språket selve nøkkelen til 

at både de ansatte, beboere eller pasienter 

skal trives. 

- Språket er betingelse nummer en for å gi 

skikkelig omsorg. Det er utgangspunktet 

for å gi nødvendig trygghet både faglig og 

menneskelig, påpeker Karina Michelsen. 

Hun er sjef på Ammerudlunden sykehjem i 

Groruddalen i utkanten av Oslo. Sykehjemmet 

ble bygd så sent som i 2002 og 

åpnet året etter. Det drives av Adecco 

Helse og har 75 beboere. Av de ansatte er 

14 årsverk sykepleiere. Seks av disse er av 

utenlandsk opprinnelse. Alle prater godt 

norsk. 

Språket prioritert 

Det lave og velholdte bygget står i grell 

kontrast til en del av den nærliggende bygningsmassen. 

På litt avstand minner de 

mange, enorme bygningskolossene i 

denne delen av Groruddalen mest om 

byggverk i det gamle Øst-Tyskland. Noen 

nærliggende sykehjem glir også naturlig 

inn i dette bildet. Ammerudlundens nye, 

moderne og lave bygninger skiller seg 

derimot ut. Sannsynligvis på flere måter 

enn bare i eksteriøret og interiøret. 

- Vi har aldri hatt problemer med å skaffe 

sykepleiere. Faktisk har pågangen vært 

såpass at jeg ikke har hatt behov for å gå 

på akkord med min oppfatning av hvor 

viktig der er å snakke godt norsk. Jeg har 

foreløpig vært heldig som har vært i stand 

til å kunne velge ut de sykepleierne som 

snakker godt norsk, forklarer bestyreren 

av Ammerudlunden. 

Hun peker på det gode forholdet som er 

basert på språket mellom beboerne og 

sykepleierne enten de er etnisk norske, 

kommer fra Østen eller Øst-Europa. 

Skeptiske pårørende 

-Men jeg har registrert at pårørende til 

tider har vært mer negative enn beboerne 

til våre utenlandske sykepleiere. Familiemedlemmer 

og nære venner er ofte redde 

for at pleierne ikke skal forstå behovene til 

deres nærmeste. En gang opplevde jeg 

også at en pårørende i ren frustrasjon 

utbrøt at hun burde pelle seg hjem dit hun 

kom fra. Men slikt er det heldigvis sjelden 

vi opplever, forsikrer Karina Michelsen. 

Hun påpeker at ikke alle sykehjem er like 

heldig som de er på Ammerudlunden. 

- Mange steder snakker i dag flere av de 

ansatte dårlig norsk. Derfor frykter jeg 

ekstra den forestående eldrebølgen og det 

behovet som da vil komme til kvalifiserte

Norsk rev ned barrierene 

-Jeg hadde en omfattende språkopplæring 

i halvannet år mens jeg jobbet som 

pleieassistent. Da var noen så skeptiske 

til meg at jeg ikke engang fikk stelle dem. 

Men etter hvert som norsken ble bedre, 

merket jeg også hvordan skepsisen hos 

beboerne forsvant. 

-Det er jeg veldig glad for fordi jeg trives 

med å jobbe med de eldre, forteller 

Angelina Abena Dahl (39) fra Ghana på 

flytende norsk. Hun kom til Norge for 10 

år siden og har vært ansatt på Ammerudlunden 

sykehjem siden 2004. 

Loudvina Eala (45) fra Filippinene kom 

til Norge allerede i 1987 og har både 

psykologi og filosofi som ballast før hun 

fikk sykepleiergodkjenningen i 2005. I 

løpet av et norskkurs over ett år forstod 

hun stadig mer av hvordan hun den gang 

faktisk ble mobbet på det groveste av 

nordmenn i den overbevisning at hun ikke 

forsto hva de sa. Hun klarte å holde en 

smilende maske lenge. Men så en dag 

sprakk det for henne, og hun ga tilbake 

- på norsk. I dag er norsken hennes 

upåklagelig. 

-Nå har jeg også etter hvert fått et bedre 

inntrykk av nordmenn. En ny tilværelse 

åpenbarte seg for meg etter hvert som 

jeg lærte meg språket, forteller Loudvina. 

Ilona Pekala (37) kom til Norge fra Polen 

i 2002. Da hadde hun hatt åtte timers 

norskundervisning daglig i 16 uker før 

hun reiste. Siden har hun hatt undervisning 

her i landet i to måneder to ganger i 

uken og snakker nå veldig bra norsk. Hun 

var egentlig utdannet sykepleier allerede 

i hjemlandet, og fikk sin norske autorisasjon 

i 2003. 

-Alle de seks sykepleierne jeg kom hit 

sammen med er fortsatt her. Men det var 

tungt i begynnelsen. Men etter hvert som 

språket ble bedre trivdes jeg også bedre, 

forteller hun. 

Også den nye bygningsmassen til det fire etasjers høye sykehjemmet Ammerudlunden 

står i kontrast til mange tilsvarende bygg i Groruddalen. 

importerte sykepleiere og kravene til språk 

og kultur. Kravene til språkkunnskap kan 

ikke senkes selv om det blir mangel på 

arbeidskraft. Det kan rett og slett være 

helsefarlig, avslutter Karina Michelsen. 

Alfred Melgaard (80) tilhører de ”skeptiske” 

pårørende. Hans kone Inger (75) bor på 

Ammerudlunden. Men Alfred hadde ikke 

mye å utsette på sin kones nåværende 

bosted. 

-Her er det vanskelig å finne minustegn. 

Ikke rart at kona stortrives, slår Alfred 

Melgaard fast uten å blunke. 

-Inger har også bodd på andre sykehjem i 

området her og der var forholdene mye 

verre. Mange ansatte hadde også dårlige 

språkkunnskaper. Jeg måtte rett og slett 

få henne bort derfra og tilbake hit hun 

hadde vært før. 

Karina Michelsen har 

alltid hatt en drøm om 

å få drive et sykehjem. 

Ammerudlunden fremstår 

på mange måter 

som et mønsterbruk. 

Språket er nøkkelen til suksess Side 37

Enklere Liv - Produkter i god kvalitet, 

rask levering og 100 dagers angrerett 

PBedre innemiljø 

PFjerner pollen/støv 

PLydløs 

PRimelig i drift 

Art. nr: S23-008 - Kr 1795 

Luftrenser 

Inneklimaet er ofte ikke så godt som vi 

tror. Det kan være en god investering i 

inneklimaet å kjøpe en luftrenser. Ionic 

Breeze® luftrenser har vært vinneren av 

en rekke kundetilfredshetsundersøkelser 

og anbefales av Astma og allergikerstiftelsen 

i Storbritania for sin evne til å 

redusere mengden støvpartikler, pollen, 

dyreallergener og sigarettlukt. De viktigste 

grunnene til populariteten er at den 

er svært effktiv, lydløs og billig i drift. Den 

sirkulerer luft elektronisk, uten motor eller 

vifte. Støvet samles opp på rustfrie stålstaver 

som lett vaskes rene med en klut. 

Du vil bli overrasket over hvor mye støv 

som har samlet seg. Den bruker svært 

lite strøm og har ingen dyre filtre som må 

byttes. 

Art. nr: S30-091 - Kr 199 

Elektronisk bagasjevekt 

Flyselskaper over hele verden 

tar stadig mer betalt for overvekt 

på bagasjen. Mange som 

kommer innom våre forretninger 

har opplevd å betale opp 

mot 1.000 kroner for overvekt. 

Med denne vekten får du igjen 

full kontroll. Den er markedets 

mest nøyaktige bagasjevekt 

og veier bagasje opptil hele 

40 kg. Vekten har ingen kroker 

som kofferten må henges på, 

men en stropp som er svært 

enkel å bruke. Vekten har et 

tydelig display som gjør det lett 

å lese av vekten. 

Art. nr: S10-051 - Kr 139 

Kremsmører 

Mange synes det er vanskelig å nå alle steder på 

kroppen. Med disse lange kremsmørerene går det 

enkelt. Hodet på kremsmøreren vris av og kremen 

legges inn i hodet. De mange massasjekulene 

sørger for at kremen enkelt smøres på. Den er enkel 

å rengjøre. 

Art. nr: S13-021-Kr 170 

Lupe med lys 

Stor lupe med god 

forstørring og lys. 

Art. nr: S18-097-Kr 399 

Elektriske stearinlys 

3 flotte oppladbare lys - 

gir stemning uten risiko. 

Art. nr: S21-041 - Kr 279 

Løkkutter 

Kutt løk enkelt og uten tårer 

med denne løkkutteren. 

Art. nr: S30-025 - Kr 69 

2x bagasjelapper 

Bagasjelapper som 

virkelig synes. 

Art. nr: S10-024 - Kr 90 

Knappe-knepper 

Knepp knapper enkelt 

og raskt 

Art. nr: S31-042 - Kr 298 

Hagekrakk 

Praktisk hagekrakk som man både kan 

sitte på og som kan snus slik at man kan 

sitte behagelig på knærne mens man luker 

i hagen. Kraken er lett, men solid slik 

at den er enkel å ta med seg. Når man 

sitter på knærne bruker man håndtakene 

på hver side for enkelt å reise seg. 

Art. nr: S21-021 - Kr 50 

Jar Key 

“Verdens beste” lokkåpner til 

syltetøyglass og andre lokk. 

Art. nr: S21-025 - Kr 50 

Ringboksåpner 

Enkel åpning av alle 

bokser med ring. 

Art. nr: S21-020 - Kr 50 

Fløte- og juiceåpner 

Åpner de vanskelige korkene 

på fløte, juice og melk. 

Ring vår bestillingstelefon 23 05 14 40

Enklere Liv - Stort utvalg av nyttige 

kvalitetsprodukter som gjør livet enklere 

PSpiller 33’, 45’ og 78’ 

PInnebygget radio 

PEnkel å bruke 

Art. nr: S23-020 - Kr 849 

Platespiller med radio og høytalere 

“Jeg kan ikke få rost denne platespilleren nok! Endelig får jeg spilt mine gamle plater” 

- utdrag fra 2 siders brev fra kunde. Det er mange som ikke får spilt sine gamle LPplater 

fordi de har kastet sitt gamle stereoanlegg. Denne platespilleren tar liten plass 

og har innebygget radio og høytalere. Platespilleren gir en fin anledning til å høre igjen 

sine gamle favoritter. Spilleren er svært enkel å bruke, går på strøm og har god lyd. 

Platespilleren spiller både 33, 45 og 78 plater. 

PBedre blodsirkulasjon 

PRedusert hevelse 

PKan brukes overalt 

PEnkel å bruke 

Bestselger 

Art. nr: S18-057 - Kr 1995 

Sirkulasjonstrener 

”For å være helt ærlig så var jeg ganske skeptisk. Jeg har hatt hovne ben og åreknuter 

i mange år, men etter å ha lånt sirkulasjonstreneren i bare en uke av en 

bekjent så kjenner jeg allerede at bena er mye bedre. Nå ønsker både jeg og min 

venninne å bestille én hver.” – Karin N, Vestfold. 

Art. nr: S13-075-1 - Hvit Kr 1395 

Art. nr: S13-075-2 - Svart Kr 1395 

Enkel mobiltelefon 

Mange av våre kunder har savnet 

en enkel mobiltelefon med tydelige 

taster og tydelig skjerm. Store 

knapper gjør det enkelt å ringe og 

skrive tekstmeldinger. Telefonen har 

telefonbok med plass til 100 navn 

og numre, justerbar lydstyrke og 

automatisk tastelås. Mobiltelefonen 

har hele 130 timers beredskapstid 

og 240 minutter samtaletid. Telefonen 

kommer uten bindingstid slik at 

du enten kan beholde ditt vanlige 

mobiltelefonnummer eller velge mellom 

kontantkort eller abonnement. 

Slike kommentarer hører vi ofte fra våre kunder som har kjøpt Sirkulasjontreneren eller 

som blir overrasket i butikkene over hvor effektiv trening denne gir. Sirkulasjonstreneren 

gir fin trening til musklene og øker blodsirkulasjonen, reduserer hevelse og lindrer 

smerter i bena. Musklene trenes ved at elektriske impulser stimulerer musklene i 

leggene til å trekke seg sammen og slippe opp. Det er enkelt å stille inn styrken man 

ønsker på treningen. Treningen er svært enkel og behagelig og gjøres i godstolen eller 

sofaen. Det er bare å plassere føttene på de store fotområdene på treneren og skru på. 

Milde, elektriske impulser stimulerer de mange tusen nervetrådene i leggene som igjen 

stimulerer musklene på samme måte som lett trening. Du vil først merke en lett kiling i 

leggene. Deretter kan man øke styrken og man merker at musklene i leggene arbeider. 

I tillegg til trening av bena følger også tre ekstra trenere med slik at andre muskler kan 

stimuleres som rygg, nakke, lår og armer. Sirkulasjonstreneren går på strøm og er svært 

enkel for alle å bruke. Norsk bruksanvisning følger med. 

Art. nr: S22-005 - Kr 298 

Putebord 

Finn ut hvorfor tusenvis er fornøyd 

med dette bordet. 

Normal leveringstid er 3-5 

dager. Varene sendes med 

innbetalingsgiro. Porto på 30, 

60 eller 98 kr kommer i tillegg 

avhengig av varens vekt og 

størrelse. 

Ring vår bestillingstelefon 23 05 14 40

Gjennom en oldefars briller 

Jahn Otto Johansen 

Vår tids helsehysteri 

Side 40 INNHOLD Kronikk 

Min gode venn og kollega, Gøsta Hammarlund, 

hadde en gang en tegning 

med kommentar i Dagbladet da jeg var 

sjefredaktør der. Han sendte den til meg 

med en spesiell hilsen da det hendte 

at avisens kulturredaksjon reagerte surt 

på at han ikke var helt politisk korrekt. 

Jeg gjengir hele dialogen mellom en eldre 

herre og hans kone. 

Han: - Her står`e at der er intet bevis for 

at smør er helsefarlig. Og her har jeg nå 

vettaskremt år ut og år inn spist vårens 

guddommelige milde laks uten sandefjordsmør 

som er det mest himmelske 

innenfor det kulinariske jeg vet om. Hva 

faen er det egentlige denne vitenskapen 

vet om smør 

Hun: - Men snille velsignede deg. Jeg har 

da bare ment det så godt. 

Han: - Jadajadajada, jeg snakker ikke om 

deg, jeg snakker om denne smørvitenskapen, 

dette kolesterolhysteriet. Fem år 

igjen, og så kan du lese i dagspressen at 

det mest effektive middel mot hjerteinfarkt, 

galopperende magesår, hemoroider 

og skabb, er tre daglige doser tyvepakninger 

toasted uten filter. 

Egg igjen tillatt 

Denne typiske hammarlundske replikkveksling 

stammet fra 1977, men er like 

aktuell i dag. Siden jeg var ung fikk jeg 

høre at man skulle spise minst mulig egg, 

for det høynet angivelig kolesterolen. Nå 

er egg forlengst friskmeldt. Det samme er 

skjedd med mange andre matvarer. Noen 

er blitt tillatt igjen, andre forbud er kommet 

til. For normale mennesker er dette 

totalt forvirrende, og det går ikke bare 

utover matlysten, men livslysten. 

Helsefarlig helsejournalistikk 

Dagbladet er verst. Der går det knapt en 

dag uten at det slås opp at en eller annen 

spise eller drikke er helsefarlig. De fleste 

ukeblad har utstyrt seg med kostholdsog 

helseeksperter som er mer kvalifisert 

enn avisjournalistene, men også deres 

fy-fy kan man bli mildt forvirret av. Ta 

f.eks. salt. Alle innser, også jeg, at man 

ikke skal ha et overdrevent saltforbruk. 

Men salthysteriet har ført til at selv habile 

kokker bruker alt for lite salt når de trekker 

torsk med lever og rogn. Fisk krever 

i det hele tatt salt, hvis den ikke skal 

smake dvorsk og kjedelig. 

Det får nå være som det vil. Sykdom og 

kosthold er i dag et mer populært samtaleemne 

blant mange enn sex, og sex 

i pubertets- og russeavisform overfores 

vi også med i Dagbladets spalter og på 

enkelte nettsider. Men de fleste av oss 

er vel så fysisk og psykisk robuste at vi 

overlever alt det tøvet. 

Medisinsk overforbruk 

Verre er det med et fenomen som tyske 

medier nå for alvor tar opp. Igjen ser 

vi at Tyskland ligger først i Europa, slik 

California gjør det i USA, når det gjelder 

nyerkjennelse innen livsstil og helse. Det 

er tendensen til overbruk av medisiner, 

særlig for eldre mennesker. Det er det 

slått alarm om også her i Norge. Men 

tyske leger og samfunnsforskere kritiserer 

også noe annet, nemlig tendensen til flere 

dyre og ofte risikofylte undersøkelser enn 

strengt tatt nødvendig. Det har sammenheng 

med alle de private klinikker som 

tjener grovt på dette, og alle offentlige 

sykehus og fastleger som vet at sykekassa 

dekker det aller meste, selv om 

det, medisinsk sett, er unødvendig. 

Gode råd av mine leger 

Man kan forstå pasienter som ikke 

ønsker å leve i uvisshet om lidelser som 

kanskje kan være livstruende. Da ber 

man gjerne om en ekstra undersøkelse, 

selv om man må betale den selv. Usikkerhet 

gnager på livslykken. Her er det viktig 

at man har ansvarsfulle leger, som det 

gang på gang understrekes i den tyske 

debatt. 

Jeg gjennomgikk for noen år siden koloskopi 

(grundig undersøkelse og belysning 

av endetarm og tykktarm). Det var 

på samme røntgeninstitutt der Berthold 

Grünfeld hadde fått sin dødsdom. Jeg 

tilbrakte hele denne sommeren sammen 

med den døende da vi skrev en bok 

sammen (”Ettertanker”). Jeg var selvsagt 

usikker og ville ha klar beskjed. Det feilte 

meg imidlertid intet annet enn noen ufarlige 

polypper. Da jeg i vinter hadde nye 

omfattende undersøkelser og også tok 

om igjen gastroskopi (mavesekk-, tolvfingertarmundersøkelse) 

som jeg synes er 

enklere, ba jeg på ny om en koloskopi. 

Da sa mine kloke leger på Volvat at det 

trengte jeg ikke å gjøre. En ting var at jeg 

sparte pengene. Noe annet er at koloskopi 

kan gi problematiske sidevirkninger, 

sprengt tarm, blødninger etc., og det ville 

selvsagt ikke være bra for en pasient som 

går på blodfortynnende Marevan. Her 

fungerte mine leger slik de skulle gjøre. 

”Ta din rødvin og din dram!” 

Mine leger på Volvat og spesialistene 

som behandlet meg på Aker, sa dessuten 

at jeg fortsatt kunne ta min rødvin til middagen 

og øl og akevitt til lutefisken, bare 

jeg passet på å drikke minst dobbelt så 

mye vann. Skål for dem! 

Unødvendige 

undersøkelser 

I den tyske debatten reises det også tvil 

om undersøkelser som vi tar for gitt her 

i landet og som helsevesenet ikke bare 

anbefaler, men nærmest krever. Det gjelder 

til og med mammografi som de fleste 

ikke stiller noen spørsmål ved. Nyere 

forskning viser at mammografien kan 

ha sine skyggesider, som feilalarm som 

igjen fører til uriktige kirurgiske inngrep. 

Tyske leger og forskere mener selvsagt 

ikke at mammografi er unødvendig. Det 

er et viktig forebyggende helsetiltak. Men 

forskerne har altså påvist en feilmargin, 

ved at 200 av 2000 undersøkte kvinner 

fikk falsk alarm og 10 av 2000 ble unødvendig 

operert. Tyske leger kaller dette 

for ”overdiagnostisering”, noe som ikke 

nødvendigvis har med helsa å gjøre, men 

skyldes usikkerhet og angst. 

Legene har også begynt å stille spørsmål 

ved overdrevne undersøkelser av 

andre krefttyper. I Tyskland gjennomføres 

fem ganger så mange operasjoner mot u 

norgesmester i e-faktura Side 40

Med hjerte for seniordans 

Tekst og foto: Leif Strøm 

hun pensjonist. Da fikk hun tid til overs og 

fikk kontakt med Annelise Shaldemose 

som var distriktsleder for seniordans i 

Vest-Agder. Den var ikke så utbredt enda 

da, men etter hvert har den kommet for 

fullt. 

takt med musikken. Det er enkle bevegelser 

som kan utføres sittende av alle 

– også uføre og demente. Jeg har sett 

demente som lyser opp av musikken – de 

livner faktisk til og kommer et øyeblikk ut 

av sitt innelukkede sinn. Det er stort! ’ 

Berit Brandsborg er ekte Kristansandsjente 

– med lunt smil og blaude konsonantar. 

Hun har hele livet elsket å danse. 

Hun har danset norsk folkedans og 

internasjonal folkedans (gresk, rumensk, 

østeuropeisk og israelsk). Hun har jobbet 

i helsevesenet mange år, og plutselig var 

livmorkreft som det europeiske gjennomsnitt. 

Likevel dør flere tyske kvinner av 

livmorkreft enn i de fleste andre europeisk 

land. ”En dårlig vits”, sier en lege til Der 

Spiegel som tar opp disse spørs mål i en 

tretten sider lang og grundig reportasje. 

– Seniordans oppsto i Tyskland, sier 

Berit, og den har utviklet seg til å bli en 

bevegelse. Nå sprer den seg som ild i 

tørt gress også i Norden. Den bygger på 

at vi seniorer ikke vil gi opp selv om vi blir 

enslige, litt stive eller grå. Seniordans er 

sosialt, hyggelig og relasjons- skapende. 

Her er det ikke snakk om kjønn eller par. 

Deltagerne får rødt eller blått bånd og 

danser både standarddanser og ringdanser. 

Musikken er viktig – den vekker 

gjenkjennelse og minner (for demente). 

Absolutt alle kan delta uansett helse eller 

kjønn. 

– Selv brenner jeg for sittedans, sier Berit. 

Den går ut på å gjøre små bevegelser i 

Reklame for tarmskylling 

Tarmkreftundersøkelser med utskylling er 

”inn” i øyeblikket. Kjente personligheter 

som TV-stjernen Sandra Maischberger 

(som ble herostratisk berømt for at hennes 

TV-prosjektorer brant kronprinsparet 

under et opptak) går ut i en stor reklamekampanje 

og anbefaler tarmkreftundersøkelser, 

for ”da føler man seg bedre!”. 

Endelig viser det seg at det gjøres store 

penger helt unødvendig på undersøkelser 

av hudkreft. Tyskland innførte i 2008 som 

første og hittil eneste land i verden obligatoriske 

undersøkelser av hudkreft. Selv 

i solrike land om USA og Australia, der 

langt flere dør av hudkreft, har man ikke 

innført så rigorøse bestemmelser. 

– Jeg har satt i gang det på Valhalla 

omsorgssenter. Hit kommer representanter 

fra alle omsorgssentrene for å lære. 

Jeg hjelper også til på Strømmetunet, 

Kvales Minde og Rannesund omsorgssenter. 

– Filosofien bak Seniordansen er enkel: 

Kom som du er. Alene eller sammen med 

noen. Alle blir godt mottatt. Dansen knytter 

mennesker sammen. Vi har det moro 

og får bedre livskvalitet. 

– Vi danser ikke for å bli yngre – vi danser 

for å bli eldre! 

Summa summarum: Ta de undersøkelser 

som er nødvendig, men ikke flere. 

Spis ikke mer medisiner enn du strengt 

tatt trenger. Og nyt den mat du liker 

dersom det ikke er noe du absolutt ikke 

bør spise. Grønt og fiber er bra for de 

fleste. Og en god vin til maten skader de 

færreste. Livslyst og livsglede er også en 

viktig side ved din helsetilstand. 

Med hjerte for seniordans Side 41

Intervju med seniorrådgiver Roger Moen, 

Senter for Seniorpolitikk, SSP: 

God personalpolitikk 

er god 

seniorpolitikk 

“ 

Fokuset i dagens seniorpolitikk 

er ressursperspektivet 

og kontinuerlig utvikling, ikke 

forberedelse til avgang. 

“ 

Tekst: Dag Bredal. 

Foto: Tora Herud, 

Senter for Seniorpolitikk. 

Roger Moen er seniorrådgiver i Senter for Seniorpolitikk, 

SSP. 

Side 42 God personal politikk 

Er det slik at når du har fylt 50 år så er du 

i faresonen for å miste jobben Kan du 

bli sagt opp eller bli lokket til å slutte, eller 

er det en fare for at du kan bli presset ut 

av yrket ditt Hva kan du selv gjøre for å 

forbedre situasjonen Senior har snakket 

med Roger Moen, seniorrådgiver i Senter 

for Seniorpolitikk, SSP. 

Næringslivet er inne i en lavkonjunktur. 

Dermed er seniorene i faresonen 

Vi ser dessverre at i enkelte bedrifter så 

er det seniorene som er de første som 

blir presset ut av jobbene gjennom sluttpakker 

og gavepensjoner. Likevel – det er 

mange virksomheter i våre undersøkelser 

som sier at de er bevisste og ikke vil 

benytte seg av slike sluttavtaler for eldre 

arbeidstakere. I forbindelse med nedbemanninger 

finnes det imidlertid seniorer 

som føler at de bør velge tidligpensjon, 

de skal liksom vike plassen for småbarnsforeldre 

og yngre kolleger. Det oppstår en 

form for et uutalt sosialt press som kan 

være vanskelig å takle når virksomheten 

har behov for å redusere arbeidsstokken. 

Det kreves mental ryggrad for å si nei 

Ja, noen ganger kan det være krevende. 

Seniorene skal heller ikke forvente noen 

form for særbehandling ved nedbemanningsprosesser, 

men de må kunne 

forvente likebehandling. Senter for 

Seniorpolitikk er opptatt av å synliggjøre 

seniorer som ressurser i og for arbeidslivet, 

og at seniorer får de samme mulighetene 

som andre. Dette må også gjelde 

i nedgangstider. I dag forventes mer 

objektive kriterier enn alder ved behov for 

nedbemanning, som f. eks. kompetanse 

og produktivitet. Alder er ikke noe kriterium 

i seg selv. 

Seniorpolitikk synes å stakkarsliggjøre 

seniorene i arbeidslivet 

Det er uheldig at begrepet seniorpolitikk 

kun blir forbundet med tiltak som 

kortere arbeidstid, ekstra tilrettelegging 

og bonusordninger. Etter min mening 

bør fokuset i sterkere grad legges på 

muligheter, videreutvikling av kompetanse 

og arbeidsprestasjoner. Nøkkelordet må 

være fleksibilitet, og arbeidssituasjonen 

tilpasses både virksomhetens og medarbeiderens 

behov. Dermed vektlegges 

kontinuerlig utvikling, også for senioren, 

fremfor forberedelse til avgang. God 

seniorpolitikk = god personalpolitikk - 

hverken mer eller mindre! 

Seniorsaken er opptatt av å fjerne 

eksisterende aldersgrenser fordi de er 

markører 

Jeg mener at øvre aldersgrenser i 

arbeidslivet bør avskaffes. Aldersgrensene 

ble fastsatt for mange år siden 

og henger igjen i en foreldet tankegang 

om at de bidrar til en verdig avgang for 

den enkelte. Men hva er verdig avgang 

Øvre aldersgrenser gir regler som er 

enkle å håndtere både for fagforening og 

arbeidsgiver, men vi ser et samfunn og 

et arbeidsliv som beveger seg i retning 

av økt individualisering. Folk har ulike 

forventninger til livet, til arbeid, til fritid 

og sosiale kontakter. Dette blir viktigere 

faktorer i et fremtidig arbeidsliv, tror jeg. 

Aldersgrenser i arbeidslivet kan tolkes 

som et uttrykk for en ”feig” personalpolitikk 

der behovet for å unngå å ta 

tak i eventuelle personalsaker blir mer 

styrende enn målsetningen om å ta i 

bruk eldre arbeidstakeres ressurser og 

arbeidskraft på en bedre måte.

Råd til seniorer som vil beholde jobben 


Skal du som senior beholde jobben må 

du forberede deg i tide. Du må stille 

krav til din arbeidsgiver og du må stille 

krav til deg selv. Sørg i tide for å finne 

en arbeidsgiver med en god personalpolitikk. 

Er personalpolitikken dårlig, ta 

initiativ overfor fagforening og arbeidsgiver 

til å endre politikken. Meld det inn i 

Seniorsaken og motiver arbeidsgiveren til 

å gjøre bedriften eller organisasjonen til 

støttemedlem. 

Seniorpolitisk sjekkliste 

Kryss av for de punktene du synes stemmer 

overens med personalpolitisk praksis 

på din arbeidsplass. 

Min virksomhet: 

• Har et uttalt ønske om å beholde 

arbeidstakere gjennom en bevisst 

seniorpolitikk. 

• Mener at seniorpolitikk kan forebygge 

for tidlig avgang. 

• Har høy bevissthet om at avslutningen 

på yrkeskarrieren i stor grad blir formet 

av hva som skjer underveis. har en 

personalpolitikk med livsfaseperspektiv, 

som gir rom for individuelle tilpasninger 

gjennom hele yrkeslivet. 

• Har ledere med kunnskap om læringsog 

motivasjonsspørsmål som angår 

seniorer (45+). 

• Har utarbeidet en oversikt over alderssammensetningen 

8fremskrevet i en 

periode på for eksempel fem år.) 

• Kartlegger de ansattes realkompetanse 

for målrettet bruk i forhold til seniorene. 

• Har en strategi for å tilby de ansatte 

kompetanse- og karriereutvikling uavhengig 

av alder. 

• Fører aldersstatistikk over hvem som 

deltar i opplæringstiltak. 

• Har gjennomført minst ett av følgende 

tiltak det siste året: 

- Arbeidsmiljøundersøkelse med vekt 

på seniorspørsmål i en prosess for å få 

til konkrete seniorpolitiske tiltak. 

- Dialogkonferanser der de ansatte er 

delaktige i en prosess for å få til konkrete 

seniorpolitiske tiltak. 

- Midtlivsseminar eller seniorseminar 

med fokus på senkarrieren. 

- Lederseminarer med fokus på personalpolitikk 

med livsfaseperspektiv. 

- Seminarer i forberedelse til pensjonsalder 

med fokus på mestring av 

forandring. 

- Systematisert ordning med sluttintervju 

til bruk for å forbedre seniorpolitikken. 

Poengvurdering: 

8-10 poeng: Bravo! Din virksomhet er en 

mønsterbedrift som satser aktivt på utviklingsmuligheter 

gjennom hele karrieren. 

Her må det være spennende å jobbe. 

5-7 poeng: Absolutt godkjent! Nødvendigheten 

av god seniorpolitikk kommer til 

uttrykk i praktisk personalpolitikk. 

2-4 poeng: virksomheten har tatt de første 

skrittene på den seniorpolitiske veien. 

Lykke til videre. 

0-1 poeng: Dere har ingen medarbeidere 

over 40 år og tror at lykken er å jobbe 

døgnet rundt uten hensyn til kropp og 

sjel. 

Sjekklisten er utarbeidet av Senter for 

Seniorpolitikk. 

Huskeliste for en senior 

som vil frem i verden 

• Alder er ingen unnskyldning for ikke 

å prøve noe nytt. Når du har fylt 50, 

har du igjen cirka en tredjedel av 

karrieren. 

• En rekke evner bedrer seg med 

årene: for eksempel sosial kompetanse, 

problemkompetanse og 

modenhet. 

• Erfaring samarbeidsevne og realkompetanse 

er gull verd. La deg 

ikke lamme av mangel på imponerende 

eksamenspapirer. 

• Ta medansvar for egen læring og 

utvikling. 

• IT-teknologien er ikke så farlig som 

du tror. Alle kan lære tekstbehandling 

og betjene epost-systemet. 

• Opptre som om det er en stor fordel 

for bedriften å ha erfarne medarbeidere 

i arbeidsstokken. 

• Du har mye å lære av yngre medarbeidere. 

• Yngre medarbeidere har mye å lære 

av deg. 

• Har du positiv fritid og tar vare på 

helsen, har du mer å gi både på 

jobben og hjemme. 

• Det er du selv som bestemmer 

hvordan responsen skal være på 

din egen person. 

Sjekklisten er utarbeidet av Senter for 

Seniorpolitikk. 

Mediene tømmes for seniorer 


Nedgangskonjunkturen har rammet 

mediehusene. Den ene bedriften etter 

den andre nedbemanner. I alt skal det 

nedbemannes med 600-700 medarbeidere, 

skrev www.seniorpolitikk.no i 

desember. Sannsynligvis blir det flere 

siden den gang. Som regel er det de 

eldste som må gå. 

Aftenposten tilbyr ansatte som går av 

med AFP, gavepensjon i tillegg. Ansatte 

med mer enn 15 års ansiennitet får 2 års 

lønn i sluttpakke. Ansatte som i tillegg er 

over 50 år får 2,5 års lønn i sluttpakke. 

VG tilbyr gavepensjonspakker til 22 

ansatte over 62 år. 

Bergens Tidende gir 40 personer tilbud om 

førtidspensjon. Det vil si gavepensjon til alle 

som fyller 62 år innenutgangen av 2010. 

NRK gir 750 ansatte tilbud om frivillige 

sluttpakker. 

Dagens Næringsliv har gitt tilbud om 

lønnsreduksjoner på 5%, men de ansatte 

vil heller ha ubetalt ferie eller nedbemanning. 

TV2 har avtalt sluttpakker med 14 

ansatte. 72 årsverk skal bort. 

TV Norge sier opp alle 30 ansatte i 

nyhetsavdelingen. 

Kilde: www.seniorpolitikk.no 

Råd til seniorer Side 43

John Kjekshus har vært en av våre fremste hjertemedisinere. Til tross for sin status som professor emeritus med kontor på Rikshospitalet 

er han strøket av personalarkivet, sentralbordet vet ikke hvem han er, og posten hans går rutinemessig til hans to sønner 

som begge arbeider i helsevesenet. 

Jeg savner pasientene 

Professor emeritus John Kjekshus (73) savner sine pasienter. Etter mange års som professor og overlege 

i hjertemedisin ved Rikshospitalet, opplevde han overgangen til pensjonisttilværelsen som brå. 


Foto: Tore Henning Larsen 

Side 44 Jeg savner pasientene 

– For meg var det ubehagelig å slutte, og 

jeg savner sykehusmiljøet. Det pussige 

med å bli pensjonist er at du i løpet av få 

timer går fra å være sjefen til at ingen vet 

hvem du er. 

John Kjekshus har vært en av landets 

fremste hjertemedisinere. Som professor 

ved Universitetet i Oslo har han hatt 

ansvaret for utdannelsen til tallrike av 

dagens spesialister. Som overlege på 

Rikshospitalet har han forlenget livet 

til tusener av pasienter. Fortsatt driver 

han forskning. Han har fått et kontor på 

Rikshospitalet som han deler med andre 

emeriti, det vil si pensjonerte professorer. 

I tillegg er han veileder for to doktorgradsstipendiater. 

Forskningen må han 

finansiere selv, men står fritt til å søke om 

midler. 

Doktorgjerningen er en viktig del av John 

Kjekshus. Han betror oss at man aldri 

blir utlært som professor i hjertemedisin, 

det dreier seg om evig læring. Derfor 

fortsetter han og gleder seg hver dag til 

å møte nye utfordringer. I den forbindelse 

er tapet av pasientene stort. 

– Som professor emeritus får jeg ikke 

drive poliklinikk, forteller John Kjekshus, 

som ikke synes Rikshospitalet gjør 

fornuftig bruk av eldre legers ressurser. 

– Fordelen du har som pensjonist på en 

poliklinikk, er at du kan være ekstremt 

effektiv. Ikke behøver du bruke tid på 

møtevirksomhet, og du slipper administrasjon. 

Vi kan derfor gjøre god nytte for 

oss. 

John Kjekshus mener samfunnet må 

ha en plan for hvordan man kan utnytte 

arbeidskapasiteten til leger som går av 

for 67 og 70 års grensen. Mange leger 

vil fortsette kontakten med helsevesenet. 

Med rutine og kunnskap vil de kunne 

være svært effektive på en poliklinikk. 

Etter John Kjekshus mening er dette 

fremtiden: Leger som vil og kan, må ikke 

hindres av aldersgrenser. Tvangspensjonering 

av dyktige mennesker er toppmål 

av ufornuft.

Doktor og helikopterpilot 

settes på bakken av Lørenskog kommune 

Vil ikke la seg pensjonere: Når Finn-Erik Hustad-Johansen ikke ser til sine pasienter, flyr han sitt eget Robinson 22 helikopter. Turen 

fra Lørenskog til Trondheim tilbakelegger han på 2 timer og et kvarter, litt avhengig av vindforholdene. Nå planlegger han å kjøpt et 

nytt helikopter med en litt sterkere motor. Doktoren ble fascinert av seilfly som ung og tok Widerøes flyskole. Legeutdannelsen har 

han fra La Compostella i Spania. 


Foto: Tore Henning Larsen 

Finn-Erik Hustad-Johansen elsker tre 

ting, sin doktor gjerning, sine turer i “slalåmbakken og sitt helikopter. 

“ 

Finn-Erik Hustad-Johansen (71) er doktor, 

skilege og helikopterpilot. I over 30 år har 

han vært fastlege i Lørenskog kommune. 

Hver vinter kjører han slalåm på Norefjell 

der han også er skilege. Hustad-Johansen 

elsker jobben sin, men kommunen 

sier nei til et par års forlengelse. Saken vil 

nå bli avgjort i retten. 

Finn-Erik Hustad-Johansen har tjent 

Lørenskog kommune og dets innbyggere 

trofast gjennom en mannsalder. I 1970- 

årene manglet kommunen leger. Finn- 

Erik Hustad-Johansen etablerte Finstad 

legesenter og bygde opp en omfattende 

praksis, blant annet som sosiallege og 

sykehuslege. Gjennom en årrekke kjørte 

han legevakt i kommunen, med rundt 

1000 hjembesøk i året. 

Lørenskog kommune ga ham ett år 

ekstra etter at han passerte 70-årsgrensen, 

nå sier kommunen nei til ytterligere 

fornyelse. Finn-Erik Hustad-Johansen 

er fortvilet. Legeyrket og hans pasienter 

er hans livsgjerning. – Aldersgrenser for 

legepraksis er usakelig, mener Lørenskog-legen. 

Hvert år må jeg gjennom 

tester vise at jeg er skikket til å beholde 

helikoptersertifikatet. Hvorfor kan man 

ikke ha en lignende test for legeyrket 

Går til retten 

Lørenskog-legen har valgt å klage kommunen 

inn for retten. – Jeg ønsker meg 

en politisk debatt. Dagens regelverk og 

praksis er foreldet. Norge trenger en 

oppmykning av rigide regler, sier han. 

Finn-Erik Hustad-Johansen er lei av 

dobbeltkommunikasjonen fra de politiske 

myndigheter. - Hvis de virkelig mener at 

seniorer skal få fortsette å tjene samfunnet 

gjennom sin yrkesdeltagelse, så må 

de også legge forholdene til rette slik at 

det blir mulig i praksis! Denne våren skal 

Stortinget behandle 70-årsgrensen på 

nytt. Da bør loven endres i overensstemmelse 

med FNs prinsipper om at det må 

være et hvert menneskes rett til selv å 

velge når man vil tre ut av arbeidslivet, så 

sant man kan dokumentere at man fyller 

jobben. 

FAKTA: 

Slik Arbeidsmiljøloven i dag fortolkes, 

kan arbeidsgiver si opp en arbeidsavtale 

ensidig når arbeidstaker fyller 

70 år, uten noen annen begrunnelse 

enn at vedkommende ”er falt for 

aldersgrensen”. Noen plikt til oppsigelse 

har man imidlertid ikke, og 

partene står derfor fritt til å forlenge 

arbeidsavtalen. 

Doktor og helikopterpilot Side 45

Tvangspensjonert i Norge 

– ettertraktet i utlandet 


Foto: Privat 

Side 46 Tvangspensjonert i Norge 

Skjebnedagen var 1. juni 2008. Fordi 

professor Birgit Brock-Utne hadde fylt 

70 den 4. mai 2008, ble hun tvangspensjonert 

av Universitetet i Oslo. Hun hadde 

ikke lyst til å slutte. Birgit Brock-Utne 

regnes som en kapasitet innenfor sitt fag 

som er komparativ utdanningsvitenskap 

med vekt på utdanning i Afrika. Likevel 

er hun blitt ofret som en følge av håpløse 

norske pensjonsbestemmelser. 

En verdenskjent professor 

Birgit Brock-Utne er kjent over hele 

verden. Hun er blant de mest siterte 

i internasjonale tidsskrifter blant de 

vitenskapelig ansatte ved Pedagogisk 

Forskningsinstitutt. I fire år har hun ligget 

som nr.1 på listen. Hun har bygget opp 

et eget studium: Master of Comparative 

and International Education, som hun har 

ledet de siste ti år. 

Siden hun var den mest produktive forskeren 

ved instituttet, ble hun bedt om å 

fortsette med å kreditere instituttet i sine 

publikasjoner. Som gjenytelse ble hun 

tilbudt en arbeidsplass i et firemannskontor 

der det alltid sitter en kollega og jobber. 

Det utelukker at hun kan ha doktorgradsstipendiater 

eller mastergradsstudenter til 

veiledning. Hun kan knapt bruke telefonen. 

Til tross for at hun fortsatt yter universitetet 

store tjenester, får hun ikke midler fra 

Instituttet til å delta i faglig-vitenskapelige 

reiser, hun får ingen støtte til vitenskaplig 

utstyr gjennom småforskmidler som 

egentlig skal utdeles til forskere med stor 

vitenskapelig produksjon, hvilket hun 

vitterlig har. Hun blir, kort sagt, diskriminert 

på alle bauger og kanter. Nå da det 

skal opprettes et samarbeid mellom UiO 

og University of Dar es Salaam, der hun 

tidligere har jobbet i fem år og snakker 

flytende swahili, utelukkes hun som Task 

Manager, fordi hun er pensjonist. 

Birgit Brock-Utne har undervist og veiledet 

like meget i år som i fjor. Fordi Statens 

Pensjonskasse trekker hver øre en professor 

emeritus tjener fra pensjonen, har hun 

som sine øvrige professorkolleger på 70+, 

måttet opprettet eget firma og skriver fakturaer. 

Etter nye bestemmelser, skal heller 

ikke dette lenger være lov. 

Føler seg aldersdiskriminert 

– Jeg hadde ingen lyst til å slutte, og 

føler dette som ren alders-diskriminering, 

forteller Birgit Brock-Utne. - En kollega 

anbefalte meg å søke universitetsledelsen 

om å fortsette. Dette måtte jeg jo gå 

tjenestevei med, og jeg spurte først vår 

bestyrer som sa hun ville støtte forslaget 

fordi de hadde veldig god bruk for meg, 

men hun måtte ta dette videre i systemet. 

Det ble tatt opp på dekan-nivå der det 

ble svart at man ikke ville støtte forslaget 

fordi det kunne danne presedens. 

Instituttet arrangerte konferanse og 

festligheter i forbindelse med tvangspensjoneringen. 

Sikkert hyggelig. Mindre 

hyggelig var det å måtte bruke sommeren 

til å kaste store deler av sitt livsverk og 

forlate sitt kjære kontor. 

Hun måtte si nei takk til tilbudet fra New 

Zealand. Hennes mann hadde ikke lyst 

å være med og hun hadde ikke lyst til å 

la gi avkall på kontakten med sitt eneste 

barnebarn på fire år. Tilbudet fra USA sa 

hun ja til, det hadde kortere varighet. Men 

helst ville hun fortsatt i sin gamle stilling 

ved UiO. 

I USA spør man ikke om alder, det er 

det ikke lov å gjøre. Man behøver heller 

ikke oppgi når man tok high school exam 

fordi alder da lett kan regnes ut. Nylig 

var Birgit Brock-Utne i en konferanse for 

en kjær amerikansk kollega. Hun er 77 

og i full jobb, men hadde selv annonsert 

at hun ville gå av om tre år - derfor holdt 

man konferanse for henne mens hun 

ennå var i jobb. 

– Det er flere norske professorer enn meg 

som etter tvangspensjonering i Norge er i 

full jobb i USA, Fredrik Barth er en av dem, 

forteller Birgit Brock-Utne. En kanadisk 

kollega fortalte meg at det hadde blitt et 

slikt problem i Canada at de beste professorene 

deres etter tvangspensjonering 

i Canada lot seg hyre opp i USA at man 

i fjor hadde opphevet aldersgrensen for 

professorer. Vi kommer vel dit i Norge 

også, men jeg er redd det ikke får tilbakevirkende 

kraft.

Professor Birgit Brock-Utne 

ble tvangspensjonert av Universitetet 

i Oslo da hun fylte 70 

år i fjor sommer. Kort tid etter 

ble hun tilbudt et professorat i 

New Zealand. På livstid. Et par 

måneder senere ble hun også 

tilbudt et professorat i USA. 

Ingen spurte om alder. 

I så godt selskap... 

Hør ...alt er klart og tydelig Føl ...alt kjennes riktig Nyt ...effekten av samspillet 

Samspillet er avgjørende… 

ReSound Ziga er høreapparatet som leverer mer enn summen av sine enkelte deler. 

Utsøkt lydkvalitet, maksimal brukerkomfort, og rask og enkel tilpasning - et samspill som sikrer deg 

en klar og komfortabel høreopplevelse. 

GN ReSound AS 22 47 75 30 post@gnresound.no www.gnresound.no 

Kontakt din hørselsentral / ØNH-klinikk for nærmere informasjon om Ziga, og om apparatet passer ditt hørselstap. 

Tvangspensjonert i Norge Side 47

Det er deilig å være senior i Kiel 

– Seniorsakens cruise til Kiel 

24.-26. mai 2009 

90 års forskjell 

- Nå er det kanskje på tide at du vurderer 

et medlemskap i Seniorsaken, sa Erling 

til sin datter Liv Tannum nylig. Resultatet 

ble at hun ikke bare meldte seg inn, men 

meldte seg i tillegg til frivillig tjeneste i 

sekretariatet, og deltaker på Seniorcruiset 

til Kiel. - En flott tur, som frister til 

gjentakelse, sier hun og forteller at begge 

to allerede er påmeldt Julecruiset til 

Kiel den 29. november. - Da skal pappa 

synge julesanger sammen med Bjørn 

Justnæs som han traff på turen til Kiel. 

Bjørn er en habil pianist, og far synger 

”Evergreens”. Til tonene fra ”I can’t give 

you anything but love (and babies)” og 

Vera Lynns ”We’ll meet again” svingte det 

skikkelig i Herrenhaus Borghorst hvor det 

ble servert kaffe og schnaps til den Store 

Gullmedalje. 

Det bugner av kaker i Das Herrenhaus 

Borghorst 

Erling Larsen tok med seg datteren Liv 

Tannum, og Julian tok med seg mamma 

Henriette på Generasjonscruise til Kiel. 

- Alderdommen er også min fremtid, sa 

smårollingen. 

Til tonene fra ”Napoleon med sin hær” marsjerte vi i flokk og følge til den praktfulle 

Herregården. 


GENERASJONSCRUISE

Vidar Lønn-Arnesen var en ivrig ”Bestefar 

på nett” på Seniorcruiset til Kiel. Her får 

han instruksjon av Roar Kristiansen fra 

Seniornett, som deltok med ”stand” og 

informasjon sammen med sin kollega 

Barbro Iren Søfting Halvorsen. 

Bjørn Justnæs og Erling Larsen ”fant” 

hverandre på turen til Kiel. I sommer legger 

de seg i treningsleir, for å øve på ”I’m 

dreaming of a white Christmas” og andre 

julesanger. Den 29. november reiser de 

på nytt Senior(Jule)Cruise til Kiel. 

Kari Gjærum deltok på sitt første Seniorcruise 

til Kiel. Sammen med Vidar 

Lønn-Arnesen og Philip Kruse sang hun 

sangene vi sang for våre barn, på veien 

nedover til Kiel, og sangene vi sang for 

våre elskede på vei hjem. Julian Maxmillian 

Douglas Larsen var ellevill av 

begeistring. 

Nanna Caspersen i Risør har gjort det igjen. 

Sydd en aldeles praktfull Dåpskjole i Hardangersøm. På vårt siste Seniorcruise med 

Color Line til Kiel ble Dåpskjolen loddet ut, og den lykkelige vinneren ble Maria Mellesdal 

fra Sandefjord. - Jeg er bestemor til to jenter, sa den overlykkelige vinneren, 

som håper at hun snart blir oldemor og kan ta Dåpskjolen i bruk. Loddsalget innbrakte 

NOK 4.500,- som går uavkortet til Seniorsaken Juridiske Hjelpefond. 

På bildet får hun Dåpskjolen av Seniorsakens muntrasjonsråd Vidar Lønn-Arnesen, og 

Torbjørg Betten som er ”pytt og panne” i Seniorsakens sekretariat. 

Har du lyst på en Dåpskjole du også 

I så fall har Nanna Caspersen en til på lur. Pris: NOK 5.000,- 

Henvendelse: Torbjørg Betten, tlf. 22121890 Pengene går uavkortet til Seniorsakens 

Juridiske Hjelpefond. 

Trygve Willersrud fra Scandinavian Life 

Center AS holdt en glimrende ”Takke 

for maten-tale” på Seniorcruiset til Kiel. 

Han deltok sammen med Heidi Fuglerud 

for å markedsføre ”Bli med på 50+ tur til 

Tyrkia”, og fikk kjemperespons både på 

Tyrkia og Talen. 

GENERASJONSCRUISE Side 49

Snadder i seniorklasse 


Snadder i seniorklasse 

DFDS seiler tilbake i tid 

Retter som er gått i glemmeboken er blitt 

trendy, hevder stadig flere kjøkkenskrivere. 

Nå vil Københavnbåten som seiler 

fra Oslo, la wienerschnitzel og bearnaisesaus 

komme til heder og verdighet igjen 

Klassisk wienerschnitzel, sjøtunge 

Walewska og fylt rødspette fra Skagen 

skal friste DFDSs passasjerer. Mat- og 

vinekspert Christer Berens, kjent blant 

annet fra P4’s radiofrokost og «God 

morgen, Norge», mener slik mat er blitt 

høyst aktuell igjen. Det er spennende å 

hente frem klassiske, franske retter frem 

fra glemmeboken og servere dem slik 

den beste festmaten i Norden ble presentert 

den gang bestemor og bestefar var 

unge. For noen tiår siden var jo dette den 

fineste maten man kunne tenke seg. Det 

var gode grunner til at bearnaise saus 

ble så populært, og den holder fortsatt 

stand. Lagd fra bunnen av er den rett og 

slett veldig god. Årsaken til at god, «gammeldags» 

mat som dette gikk i glemmeboken, 

mener Berens skyldes et ufortjent 

dårlig rykte om at den var komplisert 

å lage, sp folk begynte å ta snarveier. 

Posesaus kan aldri bli så god som den 

som er lagd fra bunnen av. 

Dykk i arkivet 

DFDS har eksistert i 142 år. På slutten 

av 1800 tallet var DFDS et av verdens 

største dampskipselskap, og fraktet 

blant annet passasjerer fra Europa til 

USA. Restauranten hvor den nye menyen 

serveres har navn etter Amerika-seilaset 

fra den tid: Blue Riband. Den båten som 

klarte å krysse Atlanteren på kortest tid 

fikk en blå vimpel den seilte med helt til et 

annet skip klarte å seile enda raskere. 

– Da som nå, var mat en viktig del av 

sjøreisen. Vi har hentet frem tradisjonsrik 

festmat til glede for folk som har levd 

en stund, så vel som for dagens yngre 

generasjoner. Mange av dem synes god, 

sammeldags mat er spennende, forteller 

administrerende direktør i DFDS Seaways 

Norge, Vivian Sivertsen. 

Prima råvarer 

På den nygamle menyen står både 

parmaskinke med melon, fylt rødspette, 

biff med bearnaise eller eggeplomme og 

wienerschnitzel, for å nevne noe. 

– Her snakker vi om prima råvarer som 

ferske norske reker, rødspette fra Skagen 

og hjemmelagd bearnaise. Brødet som 

kokkene bruker til å panere wienerschnitzelen 

med er bakt i skipets eget bakeri, 

og kalvekjøttet er av skyhøy, dansk 

kvalitet, lover administrerende direktør 

Sivertsen. 

– Slik mat smaker fantastisk godt når 

den er skikkelig tilberedt. De aller fleste 

wienerschnitzler som serveres i Norge for 

eksempel, er industriprodusert og basert 

på svinekjøtt. Det blir definitivt ikke det 

samme, understreker matkjenner Berens. 

Historie på menyen 

Alle rettene servers med en liten formasjon. 

For eksempel fortelles historien 

bak biff med bearnaise eller speilegg, at 

bearnaise var en stor nyhet da den ble 

introdusert om bord. Hovmesteren ville 

ha betaling for de to eggeplommene som 

gikk med til bearnaisesausen – det var 

én mer enn til biff med speilegg. Derfor 

koster retten 50 øre ekstra, en tradisjon 

som videreføres på den nye menyen. Alle 

rettene serveres til barn som halv porsjon 

og til halv pris.

Slik løser du oppgaven: 

1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall 

har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall... 

3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du 

fi nner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

Viktig inntak 

4 34 11 84 48 54 25 43 16 30 74 

Ordleken 

Andreas Lunnan 

Gasjepåslag 

13 5 56 85 15 5 51 60 75 90 61 

Advarende på staur 

80 27 21 2 83 51 75 13 7 

Kort lengdemål 

39 86 43 13 59 18 72 41 31 66 

Maktpersoner for ca. tusen år siden 

Rettesnor 

11 38 51 23 60 63 51 87 9 76 20 32 13 40 1 24 42 73 27 63 88 12 64 

Uttrykk for narresalg 

7 27 40 23 53 23 

33 91 51 51 36 9 

Smugsmaker 

47 51 12 26 3 67 55 51 51 8 37 

Knolltyper 

24 65 70 17 29 50 81 58 79 89 82 

Dyreleder 

57 6 78 13 44 52 23 1 49 28 

Anstand 

62 39 14 42 90 61 10 71 34 46 19 

Rommets ytre grense 

77 53 18 35 68 43 4 22 45 13 1 

Fyll ut og finn løsningen: 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 

22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 

42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 

67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 

Send løsningen innen 1. aug 2009 og vinn boken 

”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et 

førstehjelpsskrin. 

(strek under det du vil ha dersom du vinner) 

Navn 

Adresse 

Telefon 

Send løningen til: Seniorsaken, 

Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

Vinneren kan nå velge mellom boken 

“Samtaler om Lykken” av Seniorsakens 

informasjonssjef Dag Bredal, boken 

”Det nye livet” av Rolv Wesenlund 

eller et førstehjelpsskrin. 

Vinner av ordleken i Senior 2/2009 

Det ville være fi nt om alle som har pc fortsetter å sende 

ut vervebrevet som har gitt oss mange nye medlemmer 

….and the winner is: 

Magne Kristian Olsen 

Bogstadveien 3, 

7031 Trondheim 

Den pensjonerte maskinsjefen Magne Kristian Olsen (82) 

er ekte “Araber” (fra Haugesund). 

For vel 60 år siden falt han pladask for Trondheimsjenta 

Ruth, og i over 30 år har trønderhovedstaden vært hans 

hjemmehavn. 

Han har seilt på alle hav ”worldwide”, som det heter i 

shippingkretser, sist for Oslorederiet Belstove Shipping. 

For tiden er han ubetalt hushjelp for Ruth som sliter med 

sin tredje hofteoperasjon. 

Vi gratulerer Magne Kristian med riktig løsning, boken 

”Samtaler om lykken”, og ønsker Ruth god bedring. 

ordleken Side 51

Medlemssider 

Nr. 5 03- 2007 

Slik slåss vi! 

Seniorsaken er en partipolitisk 

uavhengig forening av frivillige 

medlemmer. 

Jo flere vi er, desto mer 

tyngde kan vi legge i de 

sakene vi fremmer. 

På siste side i magasinet 

finner du en kupong. 

Bruk den – bli en av oss! 

Seniornytt på 

e-post. Vi trenger 

mailadressen din. 

Dette slåss 

vi for! 

Få de ferske nyhetene 

rett hjem på PCen. 

Bli orientert og hold 

engasjementet oppe. 

Din adresse og interesse er viktig for Seniorsaken. Spre 

gjerne nyheten videre til venner og kjente du mener kan 

ha interesse av den. 

Send e-post til seniorsaken@kundeogmedlem.no 

Gratis 

juridisk rådgivinig 

Advokat Audhild Freberg 

Iversen venter på din telefon. 

Hver onsdag sitter advokat 

Audhild Freberg Iversen klar 

til å ta Seniorsakens juridiske 

rådgivningstelefon. Ringetiden 

er fra klokken 10.00 til 14.00. 

Seniorsakens medlemmer har 

rett til en halv times gratis 

juridisk rådgivning innenfor 

familierett, arv og skifte. Når 

sakene krever lengre tid, kan 

Audhild Freberg Iversen ta 

saken, da til Fritt rettsråds lave 

salærsatser. Spar penger og 

unngå familiekonflikter. 

Benytt muligheten – ring nå! 

Telefon 975 25 907

Velg riktig 

strømavtale! 

Benytt deg av vår populære strømavtale 

gjennom NorgesEnergi. 

Det kan være mye å spare på å velge 

riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken 

strømavtale som passer best, og bytter 

strømleverandør for deg. Enkelt og greit! 

Velg mellom: 

Topp 5-garanti 

Vår flytende pris får du med en Topp 

5-garanti. Det er et eksklusivt tilbud til 

våre medlemmer. Garantien sikrer deg 

at du alltid vil ha en rimelig strømpris. 

Spotpris 

Vi tilbyr strømavtale hvor du får kraften 

til spotpris (markedspris). Stadig flere 

strømkunder går over til spotpris. 

Sjekk hvilken strømavtale du har på den 

siste fakturaen fra din strømleverandør. 

Ta kontakt med kundesenteret på 

22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å finne 

den strømavtalen som passer best for deg.

Seniortilbud 

Fordelene du får gjennom Seniorsakens avtale med 

BENSIn OG DIESEL 

36 øre/l i rabatt første år, deretter i 

henhold til forbruk. For ytterligere 

informasjon, se www.tic.no 

TAKSENTER 

Rabatt på produkter til tak. 

Se www.tic.no for oversikt over 

rabatter og produktgrupper. 

DEKK OG FELG 

Rabatt på dekk, felg, kjettinger 

og batteri. Se www.tic.no for 

oversikt over rabatter 

og produktgrupper. 

Varmepumpe 

Mitsubishi varmepumper leveres 

ferdig montert. 

Inntil 

36 øre 

RABATT 

Inntil 

55% 

RABATT 

Inntil 

40% 

RABATT 

RABATT 

Mitsubishi 

MSZ GA25 VAH 

kr 2.500 

MSZ GA35 VAH 

kr 3.000 

hotell 

Norlandia Saga, Norlandia Karl 

Johan i Oslo, Norlandia Oslo 

Airport Hotell på Gardermoen: 

Ukedager 15–29%, 

Gode tilbud i weekender. 

brannsikkerhet 

Rabatt på brannsikkerhetsprodukter. 

Se www.tic.no for oversikt over 

rabatter og produktgrupper. 

BILUTLEIE 

I Norge og hele Europa – 15% 

Andre kontinent – 10% 

DEWALT VERKTØY 

Kapp og gjærsag DW 777 med stativ 

og ekstra blad – kr 4999,- 

Batteridrill 14,4v DC737KL 

med bitssett - kr 3299,-. 

Se www.tic.no 

12% 

RABATT 

Inntil 

25% 

RABATT 

10-15% 

RABATT 

Kampanjepriser 

For mer informasjon, 

gå inn på www.tic.no

Medlemssider Nr. 3-2009 

Betal medlemsavgiften 

til Seniorsaken med 

avtalegiro 

AvtaleGiro gir deg følgende fordeler: 

• Du blir varslet minst 7 dager før forfall - da har du full kontroll med regningene dine 

• Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betale giroen i banken/nettbanken 

• Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får du god oversikt 

Slik kommer du i gang 

Fyll bare ut svarkupongen, underskriv og send denne til: 

Seniorsaken v/Kunde og Medlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne 

Med vennlig hilsen 


automatisk betaling av faste regninger 

PS! Vi anbefaler at du setter maksimums beløpsgrense per trekkmåned høyere enn dagens kontigent for å ta høyde for 

eventuelle prisjusteringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn den faktiske kontigenten. 

automatisk betaling av faste regninger 

JA TAKK! Jeg ønsker å betale medlemsavgiften til Seniorsaken med 

Avtalegiro 

Beløpsgrense per trekkmåned 

Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til 

kr. 1.000,- per trekkmåned 

Mottaker Mottakers konto Beløpsgrense per trekkmåned 

Seniorsaken 3290 52 75339 ........................kr 

Belast mitt kontonr. 

KID nr. 

(KID-nr fylles ut av Seniorsaken) 

Jeg ønsker ikke å motta 

varsel i forkant av betalingen. 

Navn:................................................................................................................. Sted/dato Underskrift 

Adr:................................................................................................................... 

Postnr./sted:.................................................................................................... ......................... ................................................. 

Seniorsaken v/Kunde og Medlemsservice, Postboks 4, 4349 Bryne

B 

Returadresse: 


v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE 

Seniorsaken til Tyrkia! 

Bli med GT Sara, Vidar Lønn-Arnesen, Kari Gjærum 

og Philip Kruse på et luksusopphold i Tyrkia! 

Scandinavian Life Center og Event Travel inviterer Seniorsakens medlemmer til et 

drømmeopphold i Tyrkia. Her blir det både trim og jubel! Se program inne i bladet. 

Alternativer: 03.– 12. september (9 dager): kr 9.990,- 

03.– 17. september (14 dager): kr 14.990,- 

Velkommen til en innholdsrik Tyrkiatur med Seniorsaken! 

Helse 

Omsorg 

Rehabilitering 

Påmelding til Event Travel 

på mail: post@eventtravel.no 

eller tlf 23 00 87 00 

SLC 

Scandinavian 

Life Center AS 

SLC 

Helse Omsorg Scandinavian Rehabilitering 

SLC Norge Laueveien 21, 1481 Hagan Telefon Life +47 Center 67 06 13 70 Mobil +47 911 24 007 www.slcnorge.no

Jeg savner pasientene - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?