REGULERINGSPLAN Fv 43 Vassenden-Farbrot langs Viksvannet

REGULERINGSPLAN 

Fv43 Vassenden-Farbrot langs Viksvannet 

Reguleringsbestemmelser,planbeskrivelse 

Region sør 

Ressursavdelingen 

Plan og prosjektering Agder 

05.11.2012

Reguleringsplan 

Fv. 43 Viksvannet mellom Lyngdal og Farsund 

1


Statens vegvesen region sør 


Fv. 43 Vassenden – Farbrot 

langs Viksvannet i Farsund. 


2

Forord 

Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør. Ansvarlig for 

prosjektgjennomføringer har vært Anlaug Konnestad Nordal og Øystein Bedford Pedersen. 

Formålet med planarbeidet for fv. 43 Viksvannet, mellom Lyngdal og Farsund, er 

utbedringstiltak av fylkesvegen og bedre fremkommelighet og trafikksikkerheten for gående 

og syklende. Statens vegvesen har hatt ansvar for det praktiske planarbeidet. 

Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplanen. Planen består av følgende 

dokumenter: 

• Planbeskrivelse for reguleringsplan og reguleringsbestemmelser (dette dokument). 

• Reguleringsplankart i målestokk 1: 2000 (vedlegg til dette dokument). 

• Tegningshefte (plan og profil tegninger med mer). 

• Støyrapport 

• Ingeniørgeologisk rapport 

• Naturmiljø-notat_Viksvann. 

Reguleringsplanen er lagt ut til offentlig ettersyn på Rådhuset i Farsund kommune, og på 

Statens vegvesen - regionvegkontoret, Harebakken i Arendal. Dette vil kunngjøres i Farsund 

Avis. Høringsutkastet ligger også tilgjengelig på internett: 

www.vegvesen.no/Vegprosjekter/---------og på www.farsund.kommune.no 

Eventuelle merknader og forslag til endringer sendes skriftlig innen 1.januar 2013 til: 

Statens vegvesen Region sør 

Serviceboks 723 

4808 Arendal 

Eller E-post: firmapost-sor@vegvesen.no 

Merk innspilla « Reguleringsplan fv 43 Vassenden – Farbrot, langs Viksvannet. 

Tidsfrist for innsending av merknader fremgår av annonsering i avis og oversendelsesbrev. 

Høringsperioden er 6 uker. 

Etter at høringsperioden er over vil Statens vegvesen i samarbeid med Farsund kommune 

vurdere innkomne merknader og foreslå eventuelle planendringer. Etter dette tas saken opp til 

ny behandling i utvalget for plansaker i Farsund kommune før planen legges frem for bystyret 

for vedtak. 

Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert, og berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket 

sammen med opplysninger om klageadgang. Fylkeskommunen, fylkesmannen og andre 

statlige fagorganer som har særlige interesser i området kan reise innsigelse mot 

planforslaget. Dersom det fremmes innsigelse og mekling ikke fører frem, sendes planen 

Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. 

Henvendelse om planen kan rettes til: 

Øystein Bedford Pedersen, Statens vegvesen Region sør, tlf. 91 32 00 78 

Anlaug Konnestad Nordal, Statens vegvesen Region sør. tlf. 38 12 16 45 

Arendal, Farsund, 1.november 2012. 


3

Innhold 

Forord 

REGULERINGSBESTEMMELSER ............................................................................................................. 7 

PLANBESKRIVELSE ............................................................................................................................. 11 

1. Sammendrag. ....................................................................................................................................... 12 

2. Bakgrunn for planarbeidet. ................................................................................................................... 12 

2.1 Grunnlaget for utbedringstiltaka av fv 43 mellom Farsund og kryss med E39. .............................. 12 

2.2 Trafikkbelastning og trafikksikkerhet. .......................................................................................... 13 

2.3 Grunnlag for Standardvalg. ........................................................................................................ 14 

2.4 Dimensjonering. ......................................................................................................................... 14 

2.5 Utbygging. ................................................................................................................................. 15 

3. Planprosess og saksbehandling. ............................................................................................................ 16 

3.1 Oppstart av planprosess. ............................................................................................................ 16 

3.2 Overordnede planer. ............................................................................................................. 17 

4. Forholdet til andre planer og retningslinjer. ........................................................................................ 18 

4.1 Sektorplan – Trafikksikkerhetsplan. ............................................................................................. 18 

4.2 Kommunedelplaner. ................................................................................................................... 18 

4.3 Rikspolitiske retningslinjer. ......................................................................................................... 19 

5. Planforslaget ..................................................................................................................................... 19 

5.1 Generelt om Nullvisjonen ........................................................................................................... 19 

5.2 Gang- og sykkelveg .................................................................................................................... 19 

5.3 Kollektivtrafikk. .......................................................................................................................... 20 

5.4 Drenering og overvannshåndtering. ............................................................................................ 20 

5.5 Belysning. .................................................................................................................................. 20 

5.6 Skilting og oppmerking. ............................................................................................................. 20 

5.7 Grunnforhold. ............................................................................................................................ 20 

5.8 Byggegrenser. ............................................................................................................................ 20 

5.9 Geologi. ..................................................................................................................................... 20 

6. Miljøvurdering. ..................................................................................................................................... 20 

6.1 Generelt ..................................................................................................................................... 20 

6.2 Landskapsbilde ......................................................................................................................... 21 

6.3 Nærmiljø, friluftsliv og kulturmiljø. .............................................................................................. 22 

6.4 Naturressurser ............................................................................................................................ 23 

6.5 Barn og unge og universell utforming ......................................................................................... 23 

6.6 Vegtrafikkstøy. ........................................................................................................................... 24 

6.6.1 Generelt ........................................................................................................................ 24 

6.6.2 Støyberegning ............................................................................................................... 25 

6.6.3 Støyretningslinjen T-1521/2012, praktisering i Statens vegvesen. .................................... 25 

7. Konsekvensutredning naturmiljø. .......................................................................................................... 26 

7.1 Generelt ..................................................................................................................................... 26 

7.2 Utredningskrav .......................................................................................................................... 27 

7.3 Kilder og kunnskapsgrunnlag, jf. NML § 8 ................................................................................... 27 

7.4 Verdivurdering og planvirkning .................................................................................................. 28 

7.5 Oppsummering av konsekvenser ................................................................................................ 28 

7.6 Samlet belastning ...................................................................................................................... 31 

7.7 Miljøoppfølging ......................................................................................................................... 31 

7.8 Alternativ lokalisering. ................................................................................................................ 32 


4

8. Risiko og sårbarhetsvurdering. .............................................................................................................. 33 

9. Grunnerverv. ........................................................................................................................................ 34 

9.1 Generelt ..................................................................................................................................... 34 

9.2 Innløsning av hus. ...................................................................................................................... 35 

9.3 Eiendomsoversikt. ...................................................................................................................... 35 

10. Finansiering og framdrift. .................................................................................................................... 36 

10.1Anleggskostnader, finansiering og framdrift. ............................................................................... 36 

11. Vedlegg til planbeskrivelsen ............................................................................................................... 36 

11.1 Innkomne merknader etter oppstart des.2011. ............................................................................ 36 

11.2 Utdrag av brev etter behandling i teknisk utvalg 18.sept. 2012. .................................................. 40 

11.3 Innkomne merknader etter offentlig ettersyn i perioden 07.november -31 desember 2012. .......... 41 


5

- REGULERINGSBESTEMMELSER 

REGULERINGS- 

BESTEMMELSER 


6

- PLANBESKRIVELSE 

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer 

FARSUND KOMMUNE / STATENS VEGVESEN 

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer for 

REGULERINGSPLAN: Fv 43 Vassenden – Fabrot, langs Viksvannet. 

Plan-ID: 15000 

Dato for siste revisjon:1.november2012 etter behandling i teknisk utvalg 1. gang. 

Dato for siste revisjon:1.mars 2013 etter utlagt til offentlig ettersyn. 

Kommunestyrets godkjenning: 

Sist rev: 1.nov. 2012. 

Sist rev: 1.mars 2013 

REGULERINGSBESTEMMELSER 

§ 1 GENERELLE BESTEMMELSER 

1.1 Landskap og estetikk 

Denne planen skal legge til rette for utbedring av Fv 43 Vassenden – Farbrot langs 

Viksvannet, med gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. 

Reguleringsplanen er vist på 1 stk. kart i målestokk 1:2000. 

1.2 Landskap og estetikk. 

Skråninger, voller og andre tiltak i terrenget i tilknytning til veganleggene skal ha en 

god landskapsmessig utforming. Detaljer vedrørende materialvalg og vegetasjonsbruk 

skal avklares gjennom byggeplan med landskapsarkitekt. Murer innenfor planområdet 

skal oppføres primært som tørrmurer i naturstein. 

1.3 Byggegrenser. 

For fv. 43 er det byggegrense på 50 m regnet til hver side fra senter av kjørebanen. 

1.4 Verdifull vegetasjon og uønskede fremmede arter. 

I forbindelse med byggeplan skal området vurderes med tanke på å bevare verdifull 

vegetasjon og for å unngå spredning av uønskede fremmede arter. 

1.5 Kulturminner. 

Skulle det under arbeidets gang oppdages gjenstander eller andre spor fra eldre tid, 

Skal arbeidet stanses og melding sendes umiddelbart til Vest-Agder fylkeskommune 

v/kulturminnevernseksjonen jmf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 

(kulturminneloven) § 8 annet ledd. Kulturminnevernseksjonen forutsetter at dette 

pålegget formidles videre til dem som utfører arbeidet i marken. 


7


1.5 Vegtrafikkstøy 

Krav i retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 skal 

ivaretas. Det er utført støyberegninger for hele parsellen langs vegen og mot 

Vikgrenda på nordsiden av Viksvannet, basert på trafikkgrunnlag pr. dato og 

prognosetall i år 2032. Trafikkhastigheten er satt til 80 km/t. ÅDT. 3606 i 2011 og 

ÅDT 5122 i 2032. Dette viser en økning i støyen med 1-2 dB (A). Avstanden fra veg 

til bolig er 200 – 300 m over vannet. Beregning av skjermingstiltak vil bli utført i 

forbindelse med byggeplan. Skjerming vil bli lokalt utført, eller i samråd med 

grunneier. 

1.6 Konkurransegrunnlag med tekniske tegninger. 

Statens vegvesen skal utarbeide byggeplan for områdene som er regulert til vegformål, 

gang- og sykkelveg, fortau, annen veggrunn og kollektivstopp o.l. Planen skal 

redegjøre for beplantning, belysning, støttemurer og rekkverkstyper m.m. 

§2 REGULERINGSFORMÅL. 

Planområdet reguleres i samsvar med plan- og bygningsloven § 12-5 til følgende 

formål: 

2.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl § 12-5, 2.ledd). 

a) Kjøreveg. 

b) Gang- og sykkelveg. 

c) Annen veggrunn – grønt anlegg. 

d) Parkeringsplass. 

e) GS veg/kjøreveg 

2.2 Landbruks-, natur og friluftsområder (Pbl § 12-5, 5.ledd). 

Landbruk-, natur og friluftsformål. 

2.3 Hensynssoner 

Planområdet reguleres i samsvar med plan og bygningsloven § 12-6 til følgende 

hensynssoner: 

a) Sikringssoner, frisikt. 

b) Faresone, høyspenttrase, rasfare. 

2.4 Bestemmelser. 

Planområdet reguleres i samsvar med plan- og bygningsloven § 12 – 7 til følgende: 

a) Andre juridiske flater, midlertidig anleggsområde. 

b) Rekkefølgekrav. 

c) Retningslinjer, ytre miljøplan. 


8


§3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR. 

3.1 Veg 

I offentlige trafikkområder kan det anlegges kjøreveger for fylkes og kommunale 

veger. Her inngår areal til kjørebane og vegskulder, snuplasser. 

3.2 Annen veggrunn grønt anlegg 

I området for annen veggrunn inngår skjærings- og fyllingsskråninger, grøntområder, 

grøfter, murer, stabiliserende tiltak, rekkverk og liknende. 

3.3 Gang- og sykkelveg. 

Arealet skal benyttes som offentlig gang- og sykkelveg. I områder inngår areal til 

gang- og sykkelveg og skulder.10 

3.4 Parkeringsplasser. 

Det er avsatt arealer til offentlig parkering. 

§4 LANDBRUKS, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER. 

5.1 Landbruk, natur og friluftsformål. 

Arealene skal nyttes til landbruk-, natur- og friluftsformål. 

Driftsvegen er felles for Gnr. B.nr. 189/7,9 og 199/3,8,9 

§5 HENSYNSSONER 

5.1 Sikringssone, frisikt Pbl § 11-8a 

Innenfor frisiktsonene tillates ikke vegetasjon eller andre sikthindre høyere enn 0.5m 

over tilstøtende vegers nivå. Enkeltstående elementer med bredde mindre enn 0.3m 

slik som belysningsstolper kan aksepteres. 

5.1 Sikringssone, ras Pbl § 11-8a 

Området gjelder ras. Bredden på rassonen er 210m. Arealet skal sikres permanent mot 

ras og nedfall av stein. Geolog skal sikre at arbeidet blir utført i anleggsperioden. 

5.2 Faresone, høyspenningsanlegg Pbl § 11-8a 

Området gjelder høyspentlinjer. Bredden på fareområder er totalt 15 meter, dvs 7,5 

meter til hver side, målt fra senter av linjen. Tiltak i dette området skal godkjennes av 

linjeeieren. 


9


§ 6 REGULERINGSPLANBESTEMMELSER 

6.1 Andre juridiske flater. Midlertidig anleggsområde (Pbl § 12-7, pkt1). 

Midlertidig anleggsområde er vist som skravert område utenfor vegskråningen på 

reguleringsplanen, og nyttes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften, til 

riggplass, mellomlagring av materialer og masser. Når anlegget er ferdig skal 

områdene innen ett år istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål. 

§7 RETNINGSLINJER 

7.1 Ytre miljøplan (Pbl §12-7, pkt. 12). 

I henhold til Statens vegvesens håndbok 151 skal det utarbeides en ytre miljøplan i 

forbindelse med byggeplan YM-planen skal utarbeides i starten av prosjektfasen og gi 

en oversikt / være en sjekkliste som skal sikre at føringer og krav for det ytre miljøet 

blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering og prosjektering. 

Hensyn som særlig skal ivaretas gjennom planen er: 

a) Tiltak mot eventuelle fremmede arter. 

b) Støy i anleggsperioden. 

c) Sjø og vannforurensning. 

Farsund den ........................... Ordfører …………............................................ 


10


PLANBESKRIVELSE 


11


1. Sammendrag. 

Hovedmålet med denne reguleringsplanen er å bedre trafikksikkerheten og 

fremkommeligheten, bedre og sikre et godt tilbud til gående og syklende på strekningen 

mellom Lyngdal og Farsund langs med fv. 43. Tiltaket er planlagt med tilgjengelighet for alle. 

Strekningen er ca. 2,0 km lang. Det er avsatt penger til 2 utbedringstiltak i prosjektet 

Listerpakken. Det var planlagt anleggsstart vinteren 2011/2012, men er justert i tid med 

oppstart 2013. 

Planen legger føringer for økt fremkommelighet, og fremfor alt bedre sikkerhet for myke 

trafikanter. 

Tegningsheftet som er utarbeidet er å anse som en illustrasjon til reguleringsplanen. 

Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM-plan) for gjennomføringsfasen. For miljøtemaene er 

det viktig å arbeide med å minimalisere den negative påvirkningen i anleggsfasen 

Statens vegvesen har som et overordna nasjonalt mål å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert 

og miljøvennlig transportsystem som dekker de behov samfunnet har for transport og som 

fremmer regional utvikling. 

Andre viktige intensjoner med prosjektet er å sikre best mulig forhold for nærmiljøet og 

lokalbefolkningen og minst mulig ulemper for naturmiljø, kulturmiljø, landskapet og 

naturressursene. Tiltaket er i all hovedsak planlagt med tilgjengelighet for alle. 

2. Bakgrunn for planarbeidet. 

2.1 Grunnlaget for utbedringstiltaka av fv 43 mellom 

Farsund og kryss med E39. 

Med referanse til St.prp. nr.60, 2001-2002, Bompengefinansiering Listerpakka, er fv. 43 

Farsund - Aunevik og Bukkesteinen – Lyngdal et prosjekt som er beskrevet og som omfatter 

flere ulike typer tiltak der målet er å oppnå vegnormalstandard, slik at framkommeligheten og 

trafikksikkerheten bedres. Det ble i 1999 laget en utredning for tiltakene langs fv. 43. Dette 

innebar at 13 kurver på strekningen rettes ut og breddeutvides til 7,5m. De fleste tiltakene 

ligger mellom Norsund bru og Aunevik. Der hvor det er nødvendig vil det i samråd med den 

berørte kommune bli utarbeidet reguleringsplan for tiltakene. Langs Viksvannet er det forslag 

til utbedring av 2 kurver. Det ene tiltaket ligger i vestre ende av Viksvannet benevnt 

Vassenden. Det andre tiltaket ligger midt på strekket mellom Vassenden og Farbrot, ca. 1 km 

øst for Vassenden. Det første tiltaket ligger nær opptil Vassenden naturreservat. Mellom 

Aunevik og Lyngdal er det stedvis bygd gang- og sykkelveg som før eller senere kan 

sammenføyes. Mellom Bukkesteinen – Aunevik finnes muligheten på den gamle vegtraseen 

utenom tunnelene hvor fv. 43 ble nybygd. Fv. 43 langs Viksvannet er det eneste alternativ for 


12


syklende mellom Lyngdal – Farsund – Lista området. Langs Viksvannet er det da regulert 

trase for omlegging av fv. 43 og parallelt med fylkesveien er det planlagt gang- og sykkelveg. 

Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplan med utbedring av fv. 43 langs 

Viksvannet i Farsund kommune. Vegstrekningen er ca. 2000 m lang. 

Etter plan- og bygningsloven (Pbl.) § 4-1 ble det utarbeidet et planprogram som grunnlag for 

planarbeidet, fordi reguleringsplanen kunne få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. 

Planprogrammet var også et ledd i varsling av planoppstart. Formålet med utredning var å 

sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn ble tatt hensyn til i forberedelsen av 

planarbeidet. 

Forslaget til planprogram var delt inn i følgende kapittel: 

• Kapittel 0 Innledning og bakgrunn 

• Kapittel 1 Redegjør for måla med prosjektet og med planlegginga. 

• Kapittel 2 Beskriver rammevilkår for planlegginga. 

• Kapittel 3 Beskriver tiltaket. 

• Kapittel 4 Beskriver dagens situasjon, antatte konsekvenser. 

• Kapittel 5 Beskriver nødvendige utredninger. 

• Kapittel 6 Redegjør for den videre planprosessen og medvirkningsmulighetene. 

Det ble oppfordret å gi innspill til alle delene av planprogrammet. Statens vegvesen vil likevel 

peke på noen punkt det etter vår oppfatning var spesielt viktig å vurdere når en gir innspill: 

• Hvilke formål prosjektet og planleggingen skal ha, omtalt i kapittel 1. 

• Valg av løsning, omtalt i kapittel 3. 

• Hvilke konsekvenser som skal redegjøres for, omtalt i kapittel 5 

• Planprosess og medvirkningsmuligheter, omtalt i kapittel 6. 

2.2 Trafikkbelastning og trafikksikkerhet. 

Dagens situasjon: 

Fv. 43, har en fartsgrense på 80 km/t i størstedelen av planområdet, men er skiltet ned til 60 

km/t i østre ende av Viksvannet, gjennom Farbrot. Vegbredden varierer, men dominerende 

bredde er ca. 6,5 meter. Trafikkmengde på vegen (ÅDT 1 ) ble for 2011 målt til å være 3605 

med en andel av lange kjøretøy på 9% 

Ulykker. 

Ulykker de siste 10 årene er hentet fra vegdatabanken og registreringene viser 

alvorlighetsgrad og sted hvor ulykkene har inntruffet. 

1 ÅDT: Årsdøgntrafikk, antall kjøretøyer som passerer et punkt på en veg i begge retninger i løpet av et år, delt 

på 365, det vil si gjennomsnittlig antall kjøretøyer per døgn. 


13


Figur 2.: Registrerte ulykker på strekningen, der grønn markerer lettere skadd, 

gul alvorlig skadd, og rød markerer drepte. Hovedtyngden av ulykkene er utforkjøringer. 

Antatte konsekvenser: 

Trafikksikkerheten og fremkommeligheten forventes å øke for alle trafikantgrupper. 

2.3 Grunnlag for Standardvalg. 

Statens vegvesens Håndbok 017 Veg - og gateutforming (2008) er lagt til grunn for valg av 

dimensjoner på prosjektets kjøreveger og gang- og sykkelveg. 

2.4 Dimensjonering. 

Det legges opp til at utbedringen av fv. 43 som dimensjoneres i hht. vegklasse H2. Denne 

vegklassen baserer seg på fartsgrense 80 km/t, og et trafikkgrunnlag mellom 1500 og 4000 i 

årsdøgntrafikk ( ÅDT). 

Ifølge Veg- og gatenormalene av 2008 burde det vært lagt til rette for en 

dimensjoneringsklasse høyere hvis man hadde benyttet trafikk prognosene 20 år frem i tid. 

De tidligere parsellene som er utbedret mellom Lyngdal - Farsund er etter H2 standard med 

en normal vegbredde på 7,5m og breddeutvidelse i kurver. Dette profilet vil også bli benyttet 

på denne parsellen, da det gjelder en utbedring på 2 km. Det er trafikksikkerhetsmessig 

uheldig å ha for mange ulike vegprofilstandarder. For dagens situasjon er det ikke lagt til rette 

for gående og syklende på strekningen. På deler av strekningen er kurvaturen dårlig både 

horisontalt og vertikalt, og det er svært smal skulder. Stedvis ingen grøft mot terreng. 

Rekkverk og sideterreng er heller ikke tilpasset dagens krav. 

Det foreslås å regulere en 3.5m bred gang- og sykkelveg (gs-veg) parallelt med fv43. Det har 

vært vurdert på hvilken side av fylkesvegen g/s vegen skal ligge både med hensyn på 

trafikksikkerhetsmessig, teknisk og økonomisk. Konklusjonene er at gang- sykkelvegen 

legges på sydsiden. Valgt side er også vedtatt i kommunedelplan. Grøftearealet for kjørevegen 


14


kan reduseres fra standard bredde med mykt sideterreng, til standard bredde for gang- og 

sykkelveg. Mellom kjørebane og gang- og sykkelveg skal det benyttes rekkverk. 

Mot Viksvannet vil det være behov for rekkverk på store deler av strekningen. 

Figur 2.4: Aktuelt normalprofil for utvidelse av fv. 43 langs Viksvannet. 

2.5 Utbygging. 

På strekket langs Viksvannet som er gjenstand for regulering var det to kurver som var 

definert som framkommelighets- og sikkerhetstiltak ifølge grunnlaget til Listerpakka. Ved en 

effektuering av tiltaka vil det anleggsteknisk bli sprengt ut og tilrettelagt for både fv. 43 og 

gang- og sykkelveg. Hva som i første omgang skal utbygges er 2 kurver som er beskrevet i 

forslaget til utbedringstiltaka for Listerpakka. Det er også en mulighet at det er kun 

fylkesveien som vil bli opparbeidet. Dette er avhengig av brukte midler i Listerpakka og hva 

som gjenstår, og politiske beslutninger og prioriteringer. Gang- og sykkelfeltet ellers langs 

Viksvannet vil ikke bli opparbeidet før annen finansiering til et slikt tiltak er fastlagt. 


15


3. Planprosess og saksbehandling. 

3.1 Oppstart av planprosess. 

Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for utbedring for ca. 2 km 

fylkesveg 43 langs Viksvannet 01.10.2011, i henhold til plan og bygningsloven pbl.§ 3-7 og 

§12-8. Formålet med reguleringsplanarbeidet er å få vedtatt en plan for utvidelse av fv43 til 

vegnormalstandard, samt tilrettelegge for gang- sykkelveg parallelt langs Viksvannet. 

Aktuelle offentlige etater og alle grunneiere ble tilskrevet i tillegg til annonse i Farsund avis. 

Det kom inn flere innspill til oppstarten innenfor fristens utløp 6.desember 2011. Grunneiere 

og andre interesserte kom med forslag og innspill til planarbeidet. 

Innspillene til planen er gjengitt forkortet uten at dette skulle skal gå ut over innhold og 

forståelse av merknadene. 


16


3.2 Overordnede planer. 

Listerpakken 

Strekningen er et av prosjektene vedtatt i Listerpakken. Listerpakkens hovedhensikt er å binde 

Lister-regionen i Vest-Agder tettere sammen, sikre rasutsatte vegstrekninger, oppgradere 

eksisterende vegnett generelt, og utbedre trafikkfarlige delstrekninger. Listerpakken består av 

ni utbyggingsprosjekter i kommunene Farsund, Lyngdal, Kvinesdal og Hægebostad helt vest i 

Vest-Agder. 

Figur 3.2: Utbedring langs Viksvannet er del av prosjekt 4 i Listerpakken 

Kommuneplan for Farsund (2009-2020, vedtatt 31.03.2009 av Farsund kommunestyre ) 

Arealdelen til kommuneplanen er versjon 2001-2010. Denne viser at planområdet er avsatt til 

LNF-område. Østre del mot Farbrot er satt av til område for spredt boligbygging. 

Det er ikke regulerte arealer innenfor planområdet. 

Figur 3.3: Utsnitt av Arealdelen til kommuneplanen for Farsund kommune 2001-2010 


17


4. Forholdet til andre planer og 

retningslinjer. 

4.1 Sektorplan – Trafikksikkerhetsplan. 

Farsund kommune er 0-visjon kommune. De har utarbeidet en Trafikksikkerhetsplan fra 

2005. Av hovedmålene er trygge bomiljø. Trygg skolevei, trygge sentra og trygge 

forbindelser, er det skolevei det har vært størst fokus på og hvor det har vært gjennomført 

flest tiltak. 

Det generelle trekk i trafikkbildet i Farsund er. 

• Økende trafikk 

• Økende tungtrafikk 

• Mange unge mopedførere er utsatt i trafikken 

• Økt hastighet – mindre respekt 

• Lite kollektivtilbud 

• Manglende gang- og sykkelvegnett. 

• Listerpakka er referert med sine tiltak og prioriteringer. 

4.2 Kommunedelplaner. 

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2007 – 2010 

For nærmiljøet og delområde sentrum er det i planene nevnt følgende Delmål /strategier: 

1. Parker. Parkene i sentrum skal bevares som grønne lunger, og videreutvikles til 

attraktive områder for lek, opphold og rekreasjon. 

2. Lekeplasser. Områder i sentrum med boliger skal ha lekeplass i nær tilknytning. 

3. Sjø og vann. Sentrumsnære sjøområder og vassdrag skal tilrettelegges for almen 

opphold og rekreasjon 

4. Møteplassen. I sentrum skal det tilrettelegges for attraktive offentlige møteplasser der 

folk ferdes. 

5. Natur i sentrum. Naturen i sentrum (grønne områder, trær, beplantning, rennende 

vann m.v.) er viktig element som skal tas vare på og videreutvikles. 


18


4.3 Rikspolitiske retningslinjer. 

Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. 

For å styrke og synliggjøre barn og unges interesser i planleggingen er det gitt rikspolitiske 

retningslinjer for barn og unge. Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som 

skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen 

helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at det skal være arealer i nærmiljøet hvor barn 

kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Det skal skaffes fullverdig erstatning for områder 

som barn og ungdom bruker dersom slike områder blir bygget ned. 

Rikspolitiske retningslinjer samordnet areal og transportplanlegging. 

Hensikten med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er å 

oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene 

og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. 

Retningslinjenes punkt 2 slår fast at 

Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv 

ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god 

trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig 

perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på 

tvers av kommunegrensene. 

Retningslinjene gir også føringer for avveiing mellom verne- og bruksinteresser. I 

retningslinjenes punkt 3.3 heter det blant annet: 

Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. 

Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store 

sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. 

5. Planforslaget 

5.1 Generelt om Nullvisjonen 

Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. 

Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant 

og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at 

trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og 

velfungerende transportsystem. 

5.2 Gang- og sykkelveg 

Bygging av gang- og sykkelveg er et viktig bidrag for å bedre trafikksikkerheten og 

fremkommeligheten for gående og syklende i området. 


19


5.3 Kollektivtrafikk. 

Det er ikke planlagt endringer av kollektivtrafikken. Alle bussholdeplasser skal være 

universelt utformet. Kravene gjelder også ved utbedring av eksisterende veg. 

5.4 Drenering og overvannshåndtering. 

Detaljering vil bli utført i byggeplanlegginga. 

5.5 Belysning. 

Plan for belysning vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplan. 

5.6 Skilting og oppmerking. 

Skiltplan vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplan. 

5.7 Grunnforhold. 

Det har ikke vært utført grunnundersøkelser for tiltaket. Det er ikke planlagt vegfylling i 

Viksvannet. 

5.8 Byggegrenser. 

På tilgrensede områder, som ikke er regulert i annen reguleringsplan, vil byggegrensa være i 

hht. vegloven § 29 annet ledd, 50 m. 

5.9 Geologi. 

Da utvidelse av fylkesvegen vil medføre større skjæringshøyder langs vegen er det utført en 

geologisk undersøkelse. Forslag til tiltak er innarbeidet i planløsningen og nødvendig bredde 

er tatt med i reguleringsplanen ved at sonen for fjellskjæring er utvidet. 

6. Miljøvurdering. 

6.1 Generelt 

Det ble utarbeidet et planprogram i oktober 2011, som ble godkjent i Farsund kommune i 

møte 09.02.2012, etter å ha vært ute til offentlig høring. Statens vegvesen Region sør vurderte 

at tiltaket, særlig på grunn av lokalisering av Vassenden naturreservat, ville utløse krav om 

konsekvensutredning KU etter pbl. §12-3, og forskrift om konsekvensutredninger. 


20


Med ikke-prissatte konsekvenser menes konsekvenser som det ikke finnes noen metode for å 

sette en pris på i kroner. Konsekvensutredning av de aktuelle ikke-prissatte temaene, basert på 

metodikken beskrevet i Statens vegvesen HB 140 og er i dette prosjektet: 

• Naturmiljø 

For de resterende ikke-prissatte temaene som, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, 

kulturmiljø, naturressurser, barn og unge, endring i støyforhold, er det utført en kort 

beskrivelse av virkninger med forslag til avbøtende tiltak beskrives. 

6.2 Landskapsbilde 

Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse 

endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset 

landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen 

(reiseopplevelse). 

Dagens situasjon 

Dagens fv. 43 ligger parallelt langs Viksvannet i en avstand på 5-15 m, 4-5 m høyere i 

terrenget enn Viksvannet. På sørsiden av vegen stiger terrenget videre opp mot 100 m.o.h., og 

vegen ligger hovedsakelig i halvskjæring. Viksvannet er et viktig landskapselement som setter 

sitt preg på strekningen. Det er utsikt til vannet flere steder langs strekningen. 

Innsyn til vegen er hovedsakelig fra bebyggelsen på Vik som ligger på nordsiden av 


Figur 6.2: Modell av fv 43 sett fra nord. 

Antatte konsekvenser 

En utvidelse av fv. 43 med gang- og sykkelveg langs Viksvannet vil føre til sprengning i 

skjæringene på søndre side av vegen, noe som vil gi nye fjellskjæringer som er høyere enn 

dagens. På vegens side mot Viksvannet vil det bli satt opp rekkverkskinne. Dette vil minske 

litt av sikten til Viksvannet for de trafikkerende, da det i dag er et lavt oppsatt betongrekkverk 

som delvis er nedsunket og meget trafikkfarlig. For å forsterke kjøreopplevelsen er det 

foreslått at støyreduserende tiltak ikke blir et høyt gjerde langs vegen mot Vik og Viksvannet, 

men et lokalt tiltak for enkelthus på Vik. 


21


6.3 Nærmiljø, friluftsliv og kulturmiljø. 

Temaet nærmiljø og friluftsliv belyser tiltakets virkninger for beboerne og brukerne av det 

berørte området. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter 

innenfor temaet. Nærmiljø defineres i HB140 som ”menneskers daglige livsmiljø”, mens 

friluftsliv defineres som ”opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på 

miljøforandring og naturopplevelse. 


Det er ikke gang- og sykkelveg på strekningen i dag. Folk bruker vegen som adkomst til deres 

utgangspunkt til turterrenget. 


Utvidelse av fv. 43 med parallelført gang- og sykkelveg vil bedre trafikksikkerheten og gjøre 

det tryggere å ferdes langs strekningen for myke trafikanter. 

Det vil da bli mulig å sykle langs fv. 43 fra Farbrot til avkjørsel mot Spind på en trygg måte. I 

reguleringsplanen vil driftsavkjørselen midt på strekket opprettholdes i sin nåværende stand. 

Avkjørselen vil ikke bli utvidet med muligheter for parkering. Arealene, området på sydsiden 

av fylkesveg 43 og Viksvannet har flere opparbeidede driftsveger for skogbruket. Disse 

driftsvegene benyttes i dag som turveger for lokalbefolkningen. Ofte går turen med 

utgangspunkt fra Farbrot langs fv 43 til driftsavkjørselen midt på strekket. Videre sydover på 

driftsvegen mot de gjengrodde stiene bevokst med lyng, hvor en finner igjen noen rester av 

den første kjøreveg til Farsund. I dag er dette benyttet som turveger. 

Figur 6.3: Dagens forhold for myke trafikanter langs Viksvannet, med svært smal skulder. 

Etter flere innspill i oppstartfasen med reguleringsplanen ble det foreslått å etablere en 

adkomst til den gamle vegsløyfen på sydsiden av fv43 ved enden av Viksvannet. Det vises til 

at det finnes flere rester etter kvernhus i den nedre delen av bekken fra Stemtjønn. Som en del 


22


av nærmiljøet, kulturmiljøet er det et ønske at dette blir opprustet som et kulturelt 

nærmiljøanlegg med rasteplass. 

Hestedrikke «Troa» som flere har vist til er plassert nært inntil fylkesvegen og er flyttbar. 

Det vil ikke være aktuelt å etablere en avkjørsel fra fylkesvegen til det nedlagte vegsløyfen på 

grunn trafikksikkerhet. Det er foreslått parkering nær avkjørselen til Spind som blir gåavstand 

til den gamle vegsløyfen. Hvis området i den gamle vegsløyfen skal opparbeides eller 

restaureres bør dette utformes etter egen reguleringsplan. 

I planområdet er det ikke registret kulturminner eller bygninger som er vernet etter 

kulturminneloven. 

6.4 Naturressurser 

Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og 

ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, 

havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser. 


Planområdet er dominert av lauvskog. Helt i vest innlemmer planområdet området med 

svartor-sumpskog som er vernet som naturreservat. Midt i traseen er det avkjørsel til en 

driftsveg. I øst mot Farbrot er det små teiger med dyrka mark. 


Det vil gå tapt en smal stripe med skog, men omfanget vil være lite og konsekvensen vurderes 

som ubetydelig. 

6.5 Barn og unge og universell utforming 

Nærmiljø er et begrep som brukes om menneskers daglige livsmiljø, herunder området rundt 

boligen, sosiale møteplasser og grøntområder mellom boligene. Friluftsliv er opphold og 

fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge begrepene er 

knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. 

Situasjonsbeskrivelse: 

I dag finnes det ingen mulighet for barn og andre å bevege trafikksikkert langs fylkesvegen. 

Barn blir kjørt til skolen. Det er busslommer ved avkjørslene til Vik. 

Konsekvenser og avbøtende tiltak: 

For barn og unge vil en gang- og sykkelveg langs fylkesvegen være et bedre tilbud til 

fremkommelighet enn å måtte bevege seg langs en trafikkert veg. Busslommene ved Vik vil 

bli opprettholdt. 


23


Figur: Fv43 langs Viksvannet 

6.6 Vegtrafikkstøy. 

6.6.1 Generelt 

Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) er lagt til grunn ved 

planleggingen. Retningslinjen skal legges til grunn ved planlegging og behandling av 

enkeltsaker. Retningslinjen er veiledende og ikke juridisk bindende, og målene skal så langt 

som mulig søkes tilfredsstilt gjennom planleggingen. Vesentlige avvik fra retningslinjen kan 

danne grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. Fylkesmannen. 

Retningslinjen gjelder utendørs støyforhold ved planlegging av de viktigste støykildene i ytre 

miljø, og arealbruken i støyutsatte områder. Den er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets 

metoder og enheter, og er koordinert med regelverket om lydforhold i bygninger, som er gitt i 

teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende standard NS 8175 klasse C. Se 

Tabell 

Tabell 6.6.1 Grenseverdier støy fra veg. 


24


Det følger av kap. 3.2.2. avsnitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 

1521) at: 

”Miljø- og sikkerhetstiltak (definert i retningslinjene, kapittel 6)som ikke endrer 

støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne 

gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene, herunder for eksempel 

bygging av gang- og sykkelvei.” Det anbefales likevel at støytiltak utredes og 

kostnadsvurderes i større saker for boliger og institusjoner som ligger i rød sone. 

Dette er en videreføring av tidligere praksis nedfelt i retningslinjer om Fylkesmannens rolle i 

plansaker som omhandler støy (T-1/86). 

6.6.2 Støyberegning 

Det er foretatt støyberegninger for hele strekningen for dagens situasjon (2012) og for 2032. 

Støyberegningene er dokumentert. Programmet Cadna/A ver 3.72.129 er benyttet i 

beregningene. Programmet beregner i henhold til Nordisk beregningsmetode 2 . 

Støysonekart med beregnet ekvivalent lydnivå L den viser at 10 bygninger (støyfølsomme) har 

fasader som overskrider grenseverdien for gul sone (L den = 55 dBA) dersom hastigheten er 80 

km/t. Beregningene er også utført for en forventet trafikksituasjon i år 2032. Ingen av 

boligene vil får en endring på mer enn 1-2 dBA på grunn av endringer av vegen. 

6.6.3 Støyretningslinjen T-1521/2012, praktisering i Statens vegvesen. 

Vegdirektoratet har gitt anbefalinger for hvordan retningslinjen bør praktiseres i Statens 

vegvesen. Anbefalingen gjelder for riksveger. Det er opp til den enkelte fylkeskommune å 

beslutte om anbefalingene også skal legges til grunn for fylkesveger. Vest-Agder 

Fylkeskommune vedtok i møte den 18.05.2011 å benytte den samme praktisering av 

støyretningslinjene som Statens vegvesen. Men forutsatte at det nye regelverket er 

retningsgivende og at Statens vegvesen rapporterer om støykostnader før vegprosjektet 

igangsettes. Dette er foreløpig ikke utført for prosjektet. 

2 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Miljøverndepartementet / Vegdirektoratet 1979 


25


7. Konsekvensutredning 

naturmiljø. 

7.1 Generelt 

Temaet naturmiljø beskrives i HB 140 som naturtyper og artsforekomster som har betydning 

for dyrs og planters livsgrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter 

alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og 

saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. 


Vassenden naturreservat ligger innenfor planområde. Reservatet har følgende beskrivelse: 

“En av Sørlandets beste utforminger av svartor-strandskog og den sydligste i sitt slag. 

På sydsiden av riksveien en meget våt svartor-sumpskog. 

Området ligger ved SV-enden av Viksvannet og deles av fylkesvei og en mindre kraftlinje. 

Ingen skjøtsel av skogen forutsatt.” 

Hele Verneforskriften for naturreservatet finnes her: http://www.lovdata.no/for/lf/mv/mv- 

19781222-0036.html 

Et areal er vernet etter naturvernloven, men sannsynligvis er det naturverdier i et større areal 

da registrering etter DN naturtypemetode gir en litt større avgrensning for det svært viktige 

arealet (se kart under). I tillegg kan det være viktige naturverdier knyttet til Vannmiljøet i 

Viksvannet. Naturbase viser at Viksvannet er registrert som leveområde for bever. 

Figur 6.1: Begge kartene viser området i vestre ende av Viksvannet: 

Venstre kart : Nasjonalt og regionalt viktig naturtype ihht. naturbase 

Høyre kart : Grensene for Vassenden naturreservat 


• SVV vurderte at det var nødvendig å konsekvensutrede temaet naturmiljø. 


26


Omtalen av naturmangfoldlovens §§ 8-12 

For en mer fullstendig gjennomgang av tema naturmiljø/naturmangfold henvises til eget notat, 

vedlegg til planbeskrivelsen. 

7.2 Utredningskrav 

Utredningsprogrammet fokuserer på konsekvensutredning ved Vassenden naturreservat, men 

krav om dokumentasjon og vurdering av virkning for hele det resterende arealet. Hele 

planområdet behandlet likt i temagjennomgangen for naturmiljø, d.v.s. planvirkning er 

beskrevet og utredet etter metoden for konsekvensutredninger. 

7.3 Kilder og kunnskapsgrunnlag, jf. NML § 8 

Biolog Arne Heggland (Statens vegvesen Region sør) gjennomførte befaring av hele det 

aktuelle tiltaksområdet 24.04.2012. I tillegg er informasjon i følgende kilder kontrollert og 

kvalitetssikret: 

• Utkast til verneplan for edellauvskog i Vest-Agder fylke. Fylkesmannen i Vest-Agder 1978 (beskriver 

verneverdiene i Vassenden NR). 

• www.naturbase.no Kilden inneholder beskrivelse av Vassenden NR, en noe utvidet avgrensning av 

naturtypelokalitet som i hovedsak overlapper med Vassenden NR og informasjon om at Viksvannet er 

leveområde for bever, viltvekt 2). For øvrig inneholder ikke kilden ny informasjon om 

naturtypelokaliteter. 

• www.artsdatabanken.no Kilden inneholder informasjon om at ål (CR) er registrert i Viksvannet. For 

øvrig ingen relevante registreringer. 

• www.skogoglandskap.no (miljøregistrering i skog - Ingen relevant informasjon). 

Under befaring ble tiltaksområdet gjennomgått. Fem nye naturtypelokaliteter ble avgrenset 

(se neste avsnitt for en kort beskrivelse og vedlegg for full naturtypebeskrivelse). Biolog 

Asbjørn Lie (Agder naturmuseum og botanisk hage) har vært diskusjonspartner med tanke på 

verdisetting av naturmiljøene. 

Befaring er utført tidlig i vekstsesongen, og gir ikke noe fullgodt bilde av botanikken i 

området. Det er et forbehold om at verdien kan være noe usikker, som vanlig er i et arbeid av 

denne typen. 

Vegens geometri er fastlagt detaljert i reguleringsplanen, og vurderingene av omfang ved 

arealbeslag må anses som tilsvarende treffsikre. Tiltakshaver vurderer kunnskapsgrunnlaget 

(jf. NML§8) som tilstrekkelig for å gi en god beskrivelse av verdi og omfangs- og 

konsekvensvurderinger i h.h.t. planprogrammets krav. 

En eventuell vektlegging av føre-var-prinsippet må sees i lys av kvaliteten på datagrunnlaget 

og vurderingene i denne planbeskrivelsen. Tiltakshaver vurderer at NML §9(føre-varprinsippet) 

ikke skal tillegges vekt i denne saken. 


27


7.4 Verdivurdering og planvirkning 

Faktaark for alle nyregistrerte lokaliteter og kart som viser avgrensning og vegens geometri er 

gjengitt i vedlegg. Tabell 7.6 på neste side inneholder en stikkordsmessig beskrivelse av hver 

lokalitet og gir vurdering av omfang og konsekvens. 

7.5 Oppsummering av konsekvenser 

Samlet vurderes inngrepet å påføre naturmiljøet middels negativ konsekvens ( - - ). 

Konsekvensene er summert i tabell 7.5 under. 

Tabell 7.5: Konsekvensvurderinger og samlet konsekvens 

Naturmiljølokalitet Alternativ 1 

VV00001231 Ubetydelig ( 0 ) 

1: Vassenden SV Middels-stor negativ ( - - / - - - ) 

2: Årikstadåsen N Liten-middels negativ ( - / - - ) 

3: Disken N Ubetydelig ( 0 ) 

4: Vindåsen N Liten-middels negativ ( - / - - ) 

5: Nyjordet N Liten negativ ( - ) 

Samlet konsekvensvurdering Middels negativ ( - - ) 


28


Tabell 7.6: Oversikt og kort beskrivelse av de nevnte lokalitetene. For en mer detaljert beskrivelse vises det til primærkildene nevnt i tekst. 

Lok id Lok navn Kilde Beskrivelse (kortversjon) Verdivurdering Planens omfang og konsekvens 

VV00001231 

Vassenden 

naturreservat 

Naturbase 

Vernet etter naturvernloven. Rik sumpskog, 

rik edellauvskog. I hht verneplanen «En av 

Sørlandets beste utforminger av svartorstrandskog 

og den sydligste i sitt slag». 

SSssssssssssss ▲ 

Breddeutvidelsen skjer på sørsiden, og reservatet påvirkes ikke. Omfang er intet og 

konsekvensen ubetydelig ( 0 ). 

1 Vassenden 

SV 

Befaring 

Rik sumpskog. 

Svartorsumpskog, rik utforming, med mye 

slakkstarr. Litt lite areal. Mye av de samme 

naturverdiene som i reservatet. Rike 

sumpskoger er sjeldent, og skal gis høy 

verdi. 

SSssssssssssss 

▲ 

▲ 

Ssss 

Breddeutvidelsen skjer på sørsiden, med ytterligere veifylling inn i det registrerte 

naturmiljøet. Mellom 20 og 30% av sumpskogsarealet går tapt, og ytterligere et belte 

på 5-10 meter vil forringes i anleggsperioden. Omfang er vurdert som middels(-stort) 

negativt og konsekvensen middel-stor negativ ( - - / - - - ). 

2 Årikstadåsen 

N 

Befaring 

Rik edellauvskog, gammel fattig 

edellauvskog 

Rik sigevannspåvirket li med mye svartor 

og eik. En del grove eiker i bestandet. 

Innslag av lind og alm. B -verdi etter DNsystemet. 


▲ 

▲ 

Ssss 

Skjæring inn i lisida vil berøre det registrerte naturmiljøet i nedre deler. Snaut 10 % av 

lokaliteten går tapt, ytterligere noe areal berøres i anleggsperioden. Berørt areal er rikt, 

med eik, svartor og noe ask/spisslønn. Én eller to av de grove eikene på lokaliteten vil 

berøres av inngrepet. Lokalitetens vesentligste verdier vil opprettholdes. Omfang 

vurderes å være i nedre del av middels negativt og konsekvensen liten-middels 

negativ ( - / - - ). 

3 Disken N Befaring Rik edellauvskog 

Heterogent miljø med stedvis svært godt 

utviklet rik edelløvskog, bl.a. med 

masseforekomst av rik-indikatoren ramsløk 

i feltsjiktet. En godt utformet 

svartorsumpskog langs bekken. B -verdi 

etter DN-systemet. 


▲ 

▲ 

Ssss 

Tiltaket tangerer den nordlige delen av lokaliteten, og kun et par promille av lokaliteten 

ligger innenfor direkte beslaglagt areal. Inngrep i anleggsperioden vil ytterligere 

beslaglegge noe areal, men totalt vil inngrepet berøre maks 1% av arealet. Beslaglagt 

areal representerer ikke den best utviklede delen av lokaliteten. Tvert om er det i de 

sentrale delene og i sumpskogen langs bekken en finner de rikeste og sjeldneste 

naturtypene (som er vesentlige for verdisettingen). 

Omfang vurderes som lite negativt og konsekvensen ubetydelig ( 0 ).


Lok id Lok navn Kilde Beskrivelse (kortversjon) Verdivurdering Planens omfang og konsekvens 

Ssss 

▲ 

4 Vindåsen N Befaring Rik edellauvskog 

Løvskog av rik, men ikke ekstremrik, type. 

Små partier med velutviklet alm-lindeskog. 

Ett svært grovt styvingstre registrert. C - 

verdi etter DN-systemet. 


▲ 

Arealinngrep i forbindelse med breddeutvidelse strekker seg noe over 10 meter inn i 

lokaliteten i hele lokalitetens lengde. Inkludert et ryddebelte på minimum 5 m, vil totalt 

arealbeslag berøre 25-30 % av lokalitetens areal. Deler av arealet som tapes er 

stupbratte berghammer med grunnlendt mark og enkelte viktige elementer av lind som 

«klorer seg fast» i skrenten. Arealet som ikke beslaglegges inkluderer en «hylle» med 

noe større mektighet av løsmasser. Det største edelløvtreet vil ikke omfattes av 

inngrepet. Lokalitetens naturverdi vil reduseres som følge av inngrepet, men en rekke 

av de viktige kvalitetene opprettholdes. Omfanget vurderes på denne bakgrunn som 

middels negativt og konsekvensen liten-middels negativ ( - / - - ). 

5 Nyjordet N Befaring Høstingsskog. 

På lokaliteten finnes en håndfull svært 

grove, gamle og til dels innhule edelløvtrær. 

Dette har i tidligere tider vært en 

høstingsskog («styvingshage»), men denne 

bruken har for lengst opphørt. Noe skjøtsel 

gjennom bekjæring av trær har allikevel blitt 

opprettholdt med uregelmessige 

mellomrom etter at arealet gikk ut av 

produksujon. Den dårlige hevdsituasjonen 

reduserer verdien på lokaliteten noe. B - 

verdi etter DN-systemet. 


▲ 

▲ 

Ssss 

Arealinngrepet strekker seg ca 10 m inn i lokaliteten. Inkludert areal som blir sterkt 

berørt i anleggsperioden tilsvarer arealtapet ca 17 % av lokalitetens areal. Imidlertid 

unngår inngrepet alle særlig viktige elementer som er registrert (svært grove 

alm/lind/eik). Et par tidligere styva ask nær dagens vei vil måtte felles, men dette er 

trær med beskjeden størrelse og uten hulheter (altså trær uten høy verdi). I skrenten 

NØ i lokaliteten vil en del edelløvtrær av ulike treslag måtte felles. En svært grov og 

hul alm (tidligere styvingstre med høy verdi) står relativt nær skjæringstopp (ca 7,5 

meter) nord i lokaliteten, men vil sannsynligvis kunne hensyntas i anleggsperioden, slik 

at felling unngås. For en grov lind (gammel, grov, men uten spor etter styving) er det 

tilsvarende problemstilling, og felling kan sannsynligvis unngås. I alt vurderes 

inngrepet ikke å berøre elementene som er utslagsgivende for verdisettingen. Arealet 

av forekomsten innskrenkes, men omfanget overgår ikke lite negativt (i grenseland 

mot lite-middels). Konsekvensen blir liten negativ negativ ( - ). 

Ssss 

▲ 

30 

Fv. 43 Viksvannet mellom Lyngdal og Farsund


7.6 Samlet belastning 

Vurdering av samlet belastning av økosystemet i hht NML §10 viser til en type miljøvirkning 

som går ut over nivået belyst gjennom en vanlig omtale av planvirkning. Tiltaket i seg selv 

åpner ikke for endret bruk som påfører naturmiljøet framtidige tilleggsbelastninger. Den 

viktige vurderingen knytter seg dermed til belastning gjennom tap av særlig sjeldne eller trua 

typer slik at forvaltningsmål for arter, naturtyper eller økosystemer i region eller på nasjonalt 

nivå kan være truet (jf. NML §§ 4 og 5). Den største negative konsekvensen er tap av et areal 

med rik sumpskog (lokalitet 1). Rike utforminger av svartorsumpskoger er sjeldent, og har 

vært i sterk tilbakegang – derav statusen som sterkt truet naturtype på norsk rødliste for 

naturtyper. Arealstatistikk for Agder (kilde Skog og landskap 2010; Arealregnskap for Norge) 

viser at rik sumpskog utgjør kun 0,1 % av arealet under skoggrensen. Dette tilsvarer ca 7 km2 

i Agderfylkene. Generelt må det antas at alle rike sumpskoger er aktuelle naturtypelokaliterer. 

Arealstatistikk fra naturtypekartlegging vil ikke være egnet til å belyse situasjonen, da 

kartleggingsstatusen er lite tilfredsstillende. Svartorsumpskoger finnes hist og her og utgjør 

aldri store arealer. Den aktuelle sumpskogen viser en god, men samtidig typisk utforming for 

slike sumpskoger. Ugunstig arrondering, som følge av tidligere inngrep (dagens fylkesvei) 

reduserer verdien til lokaliteten noe. For å belyse om det evt. er spesielt sjeldne arter i nettopp 

denne lokaliteten må den undersøkes på et senere tidspunkt i vekstsesongen, og av eksperter 

på karplanter og moser. På generell basis er det sannsynlig at det lille arealtapet knyttet til 

vegutvidelsen ikke vil hindrer oppfyllelse av NML §§ 4 og 5. 

Med bakgrunn i det overstående og forbehold nevnt der, anser vi at omfangs- og konsekvensvurderingen 

tilstrekkelig belyser tapet av verdifull natur i forbindelse med planen, og at 

vurderinger knyttet til samlet belastning (NML §10) ikke skal tillegges vekt. 

7.7 Miljøoppfølging 

NML§11 (kostnaden ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren) og NML §12 

(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode) er relevant i forhold til miljøoppfølging av 

prosjektet. Det vil utarbeides Ytre miljø-plan (YM-plan). YM-planen legger forutsetningene 

for prosjektering og videre overvåking og miljøoppfølging i byggeplan- og anleggsfase. 

Følgende forhold og målsettinger er viktig for arbeidet med YM-planen: 

- Vilt: 

o Mål: At viltulykker på det ferdigstilte veianlegget skal være så få som mulig. 

o 

o 

Utforming av sideterreng må ta høyde for god oversikt da det finnes gode 

rådyrområder tett på anlegget. 

I driftsfasen må siktrydding og oppkvisting vurderes fortløpende, som et tiltak for 

å hindre at dyr blir stående tett på veien og for å øke oppdagelsen av dyr som er på 

vei inn på veien 

- Naturtypelokaliteter som er berørt av anlegget.


o 

o 

o 

o 

Mål: Minimum arealtap av verdifull natur under anleggsperioden. 

Tiltaksgrense for anleggsperioden som markerer absolutt grense for alle typer 

inngrep (også vegetasjonsrydding) merkes i terrenget med alpingjerde e.l. Tiltak 

utover denne grensa kan kun skje dersom det er nødvendig og da etter avtale med 

byggherre. 

Særlig viktige elementer tett på anlegget (grove trær etc) merkes i felten før 

anleggsstart. 

Etter byggeperioden gjennomføres befaring av berørte lokaliteter. Ny avgrensning 

dokumenteres og beskrivelse, verdivurdering justeres for korrigering av naturbase. 

- Fremmede skadelige arter: 

o Mål: Vegvesenets aktiviteter skal ikke bidra til spredning av fremmede skadelige 

arter, jf. vegvesenets handlingsplan mot fremmede skadelige arter. 

o 

o 

Fremmede skadelige arter ble ettersøkt ved befaring ultimo april 2012, men ingen 

funn ble gjort. Kartleggingen bør suppleres på et egnet tidspunkt før anleggsstart. 

I arbeidet med konkurransegrunnlag og YM-plan for entreprise må det utarbeides 

arbeidsbeskrivelser for sikker håndtering av masser og plantedeler dersom det er 

aktuelt. 

- Vannbehandling: 

o Mål: minimum avrenning av partikler fra anleggsområdet til Viksvannet. 

Prosjekteringsfasen vurderer behov for vannbehandling i anleggsperioden. Evt. midlertidige 

sedimentasjonsbasseng, avskjæringsgrøfter m.m. prosjekteres. 

7.8 Alternativ lokalisering. 

Naturmangfoldlovens §12 omhandler også vurderinger av alternative lokaliseringer av 

tiltaket. Ang. ”prinsippet om best mulig lokalisering”: Det eksisterer ikke andre alternative 

traséer. Avveiningen av «best mulig lokalisering» blir dermed en vurdering av hvilken side av 

eksisterende vei som skal berøres av et tiltak. Veien ligger tett inn til Viksvannet. En utvidelse 

mot vannet vil medføre massiv utfylling med store mengder suspendert stoff i vannet i 

anleggsperioden og permanent tap av store deler av strandsonen. På denne bakgrunn vil det 

være prinsipielt problematisk og uheldig for naturmangfoldet med et stort og tungt inngrep på 

denne siden. 

Valgt løsning medfører noen negative konsekvenser ved tap av skogslokaliteter, men 

alternativet med fylling i vann synes ikke å være vesentlig bedre. Vest i området, på 

strekningen forbi Vassenden naturreservat, er tiltaket planlagt på sørsiden. På denne måten 

unngås en utvidelse av den mektige og høye fyllingen på nordsiden - som ville slå inn og 

ødelegge deler av reservatet. Det blir isteden inngrep i sumpskogen på sørsiden av veien med 

denne løsningen. Den negative konsekvensen blir dermed fremdeles stor. Alternative 

lokalisering av g/s-vei langs den historiske veien som passerer i bue rundt (umiddelbart sør 

for) sumpskogen ville være en mindre konfliktfylt løsning for naturmiljø. 


32


8. Risiko og sårbarhetsvurdering. 

I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av 

samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jfr. plan- og bygningsloven § 4-3. 

Risiko- og sårbarhetsvurderingen er vist i tabell 6-1 nedenfor. Sjekklista er hentet fra nettsida 

til Fylkesmannen i Aust-Agder. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante 

kravdokumenter. 

Tabell 0-1Risiko- og sårbarhetsvurdering 

Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering 

Nei Merknad 

Naturgitte forhold Er området utsatt for snø-eller steinskred X Et område skal 

oppfølges som 

er definert 

rasutsatt ifølge 

geolog. 

Er det fare for utglidning(er området geoteknisk stabilt) X Nødvendige 

hensyn tas 

under dim. og 

bygging. 

Er området utsatt for springflo/flom 

X 

Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk X Forutsetter 

nødvendig dim. 

Under 

byggeplanlegging 

Er det radon i grunnen 

Ikke relevant 

Annet(angi) 

Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på 

nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området 

- hendelser på veg X Se planbeskrivelse 

- hendelser på jernbane X 

- hendelser på sjø/vann X 

- hendelser i luften(flyaktivitet) X 

Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende 

X 

områder 

Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende 

virksomheter(industriforetak etc.) utgjøre risiko for området 

- utslipp av giftige gasser/væsker X 

- utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker X 

Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle 

ulemper for området 

- elektrisitet (kraftlinjer) X 

- teletjenester X 

- vannforsyning X 

- renovasjon/spillvann X 

Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området 

- påvirkes området av magnetisk felt fra linjer X 

- er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer X 

Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett 

for gående, syklende og kjørende innenfor området 


33


Tidligere bruk 

Omgivelser 

Ulovlig virksomhet 

Annet 

- til skole/barnehage X Se planbeskrivelse 

- til nærmiljøanlegg(idrett etc.) X 

- til forretning etc. X 

- til busstopp X 

Brannberedskap: 

- omfatter området spesielt farlige anlegg X 

- har området utilstrekkelig brannvannsforsyning(mengde og trykk) X 

- har området bare en mulig atkomstrute for brannbil X 

Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet 

- gruver: åpne sjakter, steintipper etc. X 

- militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. X 

- industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering X 

- annet(angi) 

Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker X 

is 

Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare(stup) X 

Annet(angi) 

Sabotasje og terrorhandlinger: 

- er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål X 

- finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten X Ingen kjente 

- annet (angi) 

9. Grunnerverv. 

9.1 Generelt 

Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er vedtatt reguleringsplan. Områder regulert til følgende 

arealformål erverves (se Figur ): 

Figur 9.1: Arealformål som skal erverves 

Grunnervervet søkes løst ved minnelig overenskomst med forhandlinger, eventuelt ved skjønn 

dersom dette ikke fører fram. 


34


9.2 Innløsning av hus. 

Det er ingen hus som blir berørt av reguleringsplanen eller som skal innløses med grunnlag i 

reguleringsplanen. 

9.3 Eiendomsoversikt. 


35


10. Finansiering og framdrift. 

10.1Anleggskostnader, finansiering og framdrift. 

Byggeplanleggingen starter i 2012. Planlagt anleggsstart kan bli våren 2013. Prosjektet 

fremgår av stortingsproposisjon nr.60 av 2001 – 2002). Oversikten er i samsvar med 

søknaden om utvidelse av den økonomiske rammen for å kunne gjennomføre Listerpakken. 

Det var forventet oppstart 2011 og ferdigstilles i 2012, men er justert noe i tid med bakgrunn i 

aktiviteten på de andre prosjektene i Listerpakken. Anleggskostnadene er et anslag med 

oppjustert kroneverdi til 2008 verdi. Ved reguleringsplanens vedtak vil det foreligge et 

kostnadsanslag som skal ligge i det forventede nivå av 2012. Hvis kostnadene overstiger det 

tidligere estimerte vil det bli satt opp kuttliste i samarbeid med oppdragsgiver. 

11. Vedlegg til planbeskrivelsen 

11.1 Innkomne merknader etter oppstart des.2011. 

Fv. 43 Vassenden – Farbrot, langs Viksvannet i Farsund kommune. 

Utbedringstiltak og tilrettelegging for gang- og sykkelveg. 

Innspill til Forslag til planprogrammet utlagt i perioden 19. oktober – 6.desember 2011. 

Spind Bygdelag, Sævik 4550 Farsund, brev av 05.11.2011. De hilser planarbeidet 

velkommen og har hatt et hovedarbeidsmål bedring av trafikksikkerheten mellom Farsund og 

Lyngdal. Derfor er de svært tilfreds med oppstarten og håper det er begynnelsen til slutten på 

den farlige vegen langs Viksvannet. De vedlegger også et brev stilet til vegvesenet fra mars 

2004 hvor det stilles spørsmål om hvordan det vil bli å ferdes til fots eller på sykkel langs fv 


36


43. Bygdelaget ber i dette brevet om at det blir tilrettelagt for sikre ferdselsmuligheter så vel 

til fots som på sykkel. De ber om at dette innlemmes i vegplanen og håper på en positiv 

tilbakemelding. 

Kommentar fra Statens vegvesen: Reguleringsplanen legger opp til at ferdselsmulighetene for 

så vel gang som sykkeltrafikken blir ivaretatt på en god og sikker måte i planutkastet og blir 

fremkommelig og trafikksikkerhetstiltak for all trafikk. 

Fylkesmannen i Vest – Agder, Miljøverneavdelingen, brev av 07.11.2011. 

Miljøvernavdelingen har noen kommentarer til forslag til planprogram. Miljøvernavdelingen 

fremhever at planforslaget skal beskrive virkningene av planen. Planbeskrivelsen må vise hva 

planen vil medføre for de interesser og hensyn som gjør seg gjeldende i området. 

Miljøvirkningen av en utbygging må vurderes grundig, fremtidsrettet og i en helhetlig 

sammenheng, jfr, nml. §§ 8-12. Mangler ved planbeskrivelsen vil kunne være en 

saksbehandlingsfeil. 

Selv om planprogrammet kun har vurdert naturmiljø som et nødvendig tema for 

konsekvensutredning må de andre temaene likevel omtales tilstrekkelig i planbeskrivelsen, 

slik som landskap, kulturmiljø, barn og unge, endring i støyforhold o.l. 

Ved utarbeidelse av planer for utbygging foreligger et generelt krav om gjennomføring av 

risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet, jf, pbl. §4-3. 

Kommentar fra Statens vegvesen: Alle temaene nevnt i forslaget til planprogram vil bli omtalt 

i planbeskrivelsen. Naturmiljø vil bli utredet som forslaget til planprogram beskriver. Ellers 

vil alle krav i henhold til plan og bygningsloven bli ivaretatt gjennom hele planprosessen. 

Vest- Agder fylkeskommune, plan og miljø, brev av 08.11.2011. Fylkeskommunen er 

positiv til planarbeidet. I forhold til kulturminner ligger den bevarte strekningen av den gamle 

kjørevegen mellom Farsund og Lyngdal som ble påbegynt 1795 i planområdet. Det bør 

utredes hvilke konsekvenser utbyggingen vil ha for den gamle veien. Som et avbøtende tiltak 

kan det lages adkomst mellom den nye og gamle veien, slik at den kan brukes som turvei. Det 

må foretas en arkeologisk registrering med hjemmel i kulturminneloven §9. Omfanget vil bli 

fastsatt etter en felles befaring, og ber om å bli kontaktet. Samferdsel er positiv til 

planprogrammet. 

Kommentar fra Statens vegvesen: Det er positive signaler fra fylkeskommunen til prosjektet. 

Den gamle vegen i planområdet ligger på et par steder intakt. Denne vegen er også fra andre 

foreslått ivaretatt. Det vil bli vurdert muligheter for adkomst til disse kulturminnene. Det vil 

bli avtalt et møte for befaring med hensyn på arkeologisk registrering av kulturminner. 

Gunnar Ringstad,Vik, som grunneier av Gnr.bnr. 199/33 brev, av 11.11.2011. Han tenker 

på at inn – og utkjøring til skogsbilvegen midt på strekket får en trafikksikker utforming. Det 

har meldt seg noen for å videreføre skogsbilvegen til Spindanger. Eiendommen er definert 

som utbyggingsområde for spredt boligbebyggelse, og mener det må ta hensyn til dette i 


37


planene. Båtstøene som ligger ved vannet vis a vis skogsbilvegen må bevares. En må sikre 

arealene etter utsprenging med gjerde. 

Kommentar fra Statens vegvesen: Avkjørsel og adkomst til skogsbilvegen finnes i dag. Om 

avkjørselen kan utvides til flere for å ivareta et mulig utbygningspotensiale kan bli vurdert. 

Båtstøene ved Viksvannet er mulig å opprettholde hvis vegen i sin helhet blir lagt på innsiden 

av dagens trase. Det er vanlig å sikre høye skjæringer med gjerde. 

Spind Historielag, Spind, 4550 Farsund v/ Olaug Simonsen, brev av 21.11.2011. De er 

svært positive og gleder seg til en gang å få en bedre og sikrere veg for alle trafikkanter på 

strekningen. De referer til et brev sendt til Statens vegvesen 05.01.2011. Like øst for 

avkjørselen til Vik finnes noen anlegg som Spind Historielag ønsker å restaurere og utvikle 

som en kulturpark. Ved Vassenden hvor den gamle vegen fremdeles ligger var det en gammel 

rasteplass med steinbord og steinbenker. Disse ligger fortsatt i terrenget. Oppe langs bekken 

finner man murene etter et større kvernhusanlegg. Disse har stor historisk verdi for bygda. 

200 m lenger øst finnes en av de få gjenværende hestedrikker langs Fv 43. Spind Historielag 

har planer om å få til en kulturpark ved den gamle rasteplassen, flytte hestedrikka og 

restaurere 1 eller 2 av de tidligere kvernhusene. Til dette kreves en avkjørsel og de ønsker å 

komme i dialog med planleggerne for å få avklart muligheten sett ut ifra et 

trafikksikkerhetsbilde. Historielaget ønsker en positiv dialog og ser frem til en snarlig 

tilbakemelding. 

Kommentar fra Statens vegvesen: For å etablere en kulturpark i området ved den gamle 

vegsløyfa ønskes en avkjørsel. Det vil ikke bli etablert en avkjørsel nær den gamle vegsløyfa 

ved Viksvannet. Parkering og adkomst må skje fra Avkjørselen til Spind. 

Agder Energi Nett AS, Postboks 794 Stoa, 4809 Arendal, mail av 02.12.2011. De har 

ingen merknader til planarbeidet, men gjør oppmerksom på bestående høyspentlinje som 

krysser fylkesvegen, samt lavspent luftstrekk helt i østre del av Planområdet, ved Farbrot. 

Kommentar fra Statens vegvesen: Merknaden tas til etterretning. 

Hege og Helge Stapnes, Spindanger, 4550 Farsund, mail av 04.12.2011. Gnr.bnr 200/9. 

De håper ikke hele området innenfor den lilla streken skal være aktuelt område for fremtidig 

utbygging. De peker som Spind Historielag på muligheten for de gamle bekkekvernene og 

hestedrikka, og at dette ikke blir ødelagt. Det er en kultur severdighet som det kan være riktig 

å ta vare på for ettertiden. De opplyser at Parsellen ved hestedrikka eies av Anna Havik og 

ikke Aase Spinnanger. 

Kommentar fra Statens vegvesen: Forslaget til avgrensning i planprogrammet og 

orienteringa til oppstart er en arrondering for å sikre at det som blir planlagt er innenfor 

linjene som vist i oppstartsmeldingen. Det er å anta at arealinngrepet i forbindelse med 

utbygginga vil ligge godt innenfor viste grenser. Ellers blir kommentaren som for 

Historielaget at en avkjørsel må vurderes som et trafikksikkerhetstiltak, som det vil bli 

arbeidet med gjennom planprosessen. 


38


Kystverket Sørøst, Postboks 1502 6025 Ålesund. Brev av 0512.2011. De har ingen 

merknader i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet eller forslag til planprogram. 

Kommentar fra Statens vegvesen: Ingen merknader. 

Ingemann Årikstad – Nilsen, Årikstad, 4550 Farsund, mail av 03.12.2011. Gnr.bnr 

195/5. Som lokalkjentpeker også han på hestedrikkekar og benker/bord på den tidligere 

rasteplassen. Som grunneier av Gnr. 189/5 har han følgende innspill. 

A: Det går en traktorveg fra den gamle vegtraseen i Vassenden opp til Stemkjenn. For å 

ivareta skog- og jordbruksinteresser på eiendommen er de avhengig av at avkjørselen 

opprettholdes med tilgang til traktorvegen og lasteplass for tømmer. 

B: Eiendommen har en undergang under Fv43 slik at de har tilgang til drikkevann 

(Viksvannet). Undergangen må opprettholdes. 

C: Utmarka er innegjerdet og ønsker at gjerdet blir opprettholdt også etter utbedringa. 

D: På sørsiden er det et lite jorde og noen gamle murer etter en utløe. Disse murene ønsker 

han å beholde. 

E: På eiendommen er det noen gamle båtplasser ved Viksvannet som ønskes bevart. 

F: Det er behov for å opparbeide en traktorveg på sørsiden av fv 43 og parallelt med denne. 

Han ønsker et samarbeid om dette ved eventuelt å benytte samme entreprenør. 

Kommentar fra Statens vegvesen: Noen av innspilla er også oppe hos andre forslagsstillere. 

Konsekvensen for et par av forslaga har man foreløpig ikke løsning på. De fleste innspilla tas 

til etterretning og vil bli drøftet og utredet i det videre planarbeid. 

Norsk Maritimt Museum, Bygdøynesveien 37, NO-0286 OSLO, brev av 16.12.2011. 

De skriver med referanse til telefonsamtale med vegvesenet at det ikke vil bli inngrep i 

innsjøen. Hvis så er tilfelle vil ikke NMM kreve befaring. Skulle det mot formodning bli 

aktuelt å fylle ut, må NMM befare områdene som eventuelt planlegges utfylt, jfr. 

kulturminnelovens §9 om undersøkelsesplikt m.v. 

Kommentar fra Statens vegvesen. Forslag til reguleringsplan viser at man unngår utfylling til 


Arendal, 15.mai 2012 

Statens vegvesen 

Øystein Bedford Pedersen. 


39


11.2 Utdrag av brev etter behandling i teknisk 

utvalg 18.sept. 2012. 


40


11.3 Innkomne merknader etter offentlig ettersyn i 

perioden 07.november -31 desember 2012. 

Reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 7.november – 31. 

desember 2012. 

Innkomne merknader etter 1.gangs utleggelse. 

Teknisk utvalg, Farsund kommune i møte 18.oktober 2012. 

Statens vegvesen orienterte om saken før behandling i teknisk utvalg den 

18.oktober 2012. Administrasjonenes forslag om å legge planen ut til høring ble 

enstemmig vedtatt. Teknisk utvalg foreslo følgende tillegg: Før planen legges ut til 

offentlig ettersyn bes det om at Statens vegvesen ser nærmere på 

adkomstløsningen ved avkjørselen til Vik, bl.a. med tanke på dimensjonering for 

adkomst med lastebil. Teknisk utvalg gir Statens vegvesen fullmakt til å foreta små 

justeringer i plankart og bestemmelser. 

Statens vegvesen kommentar: 

Vegvesenet har sett på flere løsninger til avkjørselen for VIK. SVV har også vært i 

møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling for å få vurdert en justering eller 

omdisponering av noe av arealet som er naturreservat. Det skal store utredninger 

og gode argumenter for får dette til. Vegen til Vik er også en del av reservatet, og 

for å få drevet og vedlikeholdt denne på en god måte kreves det dispensasjon. For 

eventuelt å kunne etablere en ny avkjørsel gjennom reservatet krever dette enten 

en justering av grensene i det eksisterende verneområdet eller en dispensasjon 

etter naturmangfoldloven § 48. Generelt gis det ikke dispensasjon til saker av lokal 

interesse eller som har regional betydning. De mener derfor at det ikke kan gis 

dispensasjon til omlegging av avkjørselen fra fv43 til Vik med bakgrunn i 

bestemmelsene om at dette dreier seg om vesentlige samfunnsinteresser. 

Den endelige utformingen av krysset er et resultat av kompromiss. Vegvesenet har 

tegnet opp et nytt forslag til avkjøring til Vik. Siden forslaget krevde en justering av 

formålsgrensen ble direkte berørte parter kontaktet pr. brev med begrenset 

høringsfrist, samt til fylkesmannen. Etter høringsfristen er det ingen som har 


41


innvendinger til den foreslåtte løsning. Krysset er utformet slik at reservatet ikke 

blir berørt. Den mest kritiske svingradien er fra Vik mot Farsund. Her må det tillates 

et kjøremønster, benevnt, kjøremåte C. (Benytte motgående kjørebane.) For trafikk 

fra Farsund – Vik er det mulig å benytte busslomma på sydsiden av fylkesvegen. 

Løsningen er ikke bra, men må aksepteres så lenge det er et reservat som ikke skal 

berøres. 

Advokatfirma Andreas Bjørn Salvesen, 20. november 2012.( Arkivnummer 

2010060408- 54) 

De ønsker planforslaget oversendt og ønsker informasjon om planen og hvordan 

eiendommen blir berørt, tidshorisonten for etablering av det planlagte tiltaket, da 

eiendommen er for salg og det er aktivitet rundt eiendommen. 


Svaret ble sendt på e-mail med referanse til arkivkode 2010060408-58. Mellom 

boligen Gnr. 199 bnr.26 og fylkesvegen er det foreslått kombinasjon av G/S-veg og 

kjøreveg. Der er å håpe at hele eller deler av prosjektet kan påbegynnes i 2013. 

Med en videre dialog den 21.november viser vi eiendomsgrensa med rød stiplet 

linje som vegvesenet eie, ca. 7m fra senter veg. Det vil ikke bli tillatt å parkere på 

GS-vegen/kjørevegen. 

Det er senere kommet opp forslag til alternativ avkjørsel. Det er foreslått at 

avkjørselen opparbeides på arealet vest for naboeiendommen. Den er vist på den 

oppdaterte reguleringsplanen. 

Norges vassdrags- og energidirektorat, (NVE), 20. november 2012. 

(Arkivnummer 2010060408- 56) 

Det er ikke samsvar mellom ROS registreringer i § 5-3 og aktsomhetskartene for 

steinsprang og snøskred. ROS markerer at området ikke er utsatt for skredfare. 

Aktsomhetskartene viser at det kan være utsatte områder langs Viksvannet. En 

friskmelding av arealer som er potensielt utsatt for skredfare krever faglige 

vurderinger. NVE mener dette må gjøres før neste behandling av planen for å 

dokumentere sikkerhet mot skred. 


Statens vegvesens sine geologer har foretatt en befaring og vurdert de potensielle 

utsatte rasarealene, og bistått med en tiltaksbeskrivelse.. Deres konklusjon er at 2 


42


områder er lite utsatt for steinsprang og vil være et tiltak i form av stabilitetssikring 

i og over fremtidige skjæringer under anleggsvirksomheten. For område under 

Vindåsen kan det dreie seg om rensk og bolting i eksisterende bergvegg samt 

eventuelt avskjerming ved hjelp av rasgjerde. Dette området er i reguleringsplanen 

merket som hensynsområde. Deres geologirapport er vedlagt. 

Spind Bygdelag, Sævik, 4550 Farsund, 21. november 2012. (Arkivnummer 

2010060408- 59) 

Ingen store innvendinger til planutkastet. De registrerer at det ikke blir 

avkjøringsmuligheter til den nedlagte gamle vegsløyfa på sydsiden av fv. 43. De 

påpeker at det er vesentlig for området at det finnes mulighet til å komme inn i 

området med traktor og annen redskap. Det går en traktorveg og gammel sti mot 

Stemtjønn. Det vil umuliggjøre grunneiers adkomst til sine arealer. Deres forslag er 

at den planlagte gang/sykkelvegen fra busslomma og frem til den nedlagte gamle 

vegsløyfa, også skal benyttes som adkomstveg til omtalte skogsområder. 


Hovedutfordringen er opplasting av tømmer. Vegvesenet vil foreslå at gang- og 

sykkelvegen opparbeides med forsterket underbygning for bruk av store traktorer. 

Alf Quale, med mail 22. november 2012. ( Arkivnummer 2010060408- 60) 

Quale kommer med en beskrivelse av krysset mellom fv. 43 og avkjørselen til Vik, 

kommunal veg. Det refereres til Håndbok 263 som sier at omkring 40% av alle 

ulykker skjer i vegkryss. Vanskeligheten er for store kjøretøy som får en 180 graders 

sving på fylkesveien som kan danne grunnlag for farlige situasjoner. For å 

imøtekomme manglene foreslår han følgende: Bygg venstresvingfelt og flytt 

busslommen på sydsiden av riksvegen 50 - 60 m mot Farsund. 


Det er også andre som peker på den vanskelige avkjørselen til Vik. Alle forslaga 

som er kommet for avkjørselen til Vik vil få konsekvenser for Naturreservatet. Det 

er i reguleringsplanen tegnet opp et nytt kryss til Vik. Se statens vegvesens 

kommentar til teknisk utvalg (i begynnelsen av dette dokument). 


43


Anette, Terese, og Ingrid Johannessen, 22. november 2012.( Arkivnummer 

2010060408- 61) 

De er eiere av Gnr. 189, bnr. 1,7 Eiendommen vil bli vesentlig berørt, men de har 

ingen innvendinger til de fremlagte planene, og ser fram til et godt samarbeide i 

det videre plan/anleggsarbeidet. 


Arealene som blir brukt til parkeringsplasser og gang- og sykkelveg vil bli ervervet 

og erstattet selv om de er overdratt fra vegvesenet tidligere. 

Spind Historielag v/ Olaug Simonsen, 23. november 2012.( Arkivnummer 

2010060408- 62) 

De har ingen innspill til selve planforslaget. De hadde innspill om adkomst til 

kvernhusområdet i oppstartfasen, men forstår at de trafikkmessige forhold ikke 

gjør dette forsvarlig. De vet at Spind Bygdelag har gjort innspill med forslag til 

adkomst til den gamle rasteplassen og kvernhusområdet mot Stemtjønn og finner 

det tilfredsstillende. Videre håper de at den gamle «hestedrikka» kan tas vare på og 

kan være interesserte i å overta denne. 


Gang- og sykkelvegen fra krysset og fram til og med gammel vegsløyfe vil bli 

kombinert med traktorveg. Hestedrikka skal være mulig å finne en tilfredsstillende 

løsning på. 

Norsk maritimt Museum, 10. desember 2012. (Arkivnummer 2010060408- 63) 

Deres innspill i oppstartsmeldinga var at dersom det skulle fylles ut i Viksvannet 

måtte det gjennomføres arkeologiske registreringer under vann. Planforslaget 

åpner ikke for en slik utfylling og vil ikke ha behov for å gjennomføre 

undersøkelser. NMM har ingen merknader til planforslaget. 


Tas til etterretning. 


44


Kystverket, 10. desember 2012. (Arkivnummer 2010060408- 64) 

Kystverket Sørøst har ingen merknader til planforslaget. 


Tas til etterretning. 

Farsund kommune, landbruk, 21. desember 2012.( Arkivnummer 2010060408- 

67) 

Utbedringen av strekningen er veldig positivt for landbruket i kommunen m.t.p 

tungtransporten landbruksnæringen genererer til/fra kommunen. 

Lokalt vil de foreslåtte endringer ha små konsekvenser for landbruksdrift i området 

siden topografien er grov med mye fjell og bratte lier. Stor betydning får de 2 

punktene det er mulig å komme til de produktive arealene i dalførene Sør av fv. 43. 

Profil 7000 -7050, avkjøring skogsbilveg, Myrveien, som er godt ivaretatt i 

planforslaget. Profil 6100 -6150 avkjøring for traktorveg, Vassenden – Stemtjønn 

er ikke ivaretatt i planforslaget. Denne avkjøringen er i dag eneste adkomst med 

dekningsområde 70 dekar skog med høy bonitet og årlig tilvekst 0,3 m 3 /daa/år. 

Avkjørselen er ikke mye brukt, men like fullt nødvendig for drift av produktive 

arealer. 

Alternativt til dagens avkjørsel er å forsterke gang/sykkelvegen til bruk for 

landbrukstraktor. I området er det også undergang for husdyr, som brukes i dag av 

beitende dyr for tilgang til Viksvannet. Kompenserende tiltak her vil være å 

opparbeide drikkekulp i bekken fra Stemtjønn. 

Det anmodes om å opprettholde en avkjøringsmulighet i området med avgrenset 

bruk av bom og vilkår for grunneiere om varselplan ved bruk. 

Profil 5700 – 6100 er en av få strekninger Farbrot - Farsund der det er registrert 

flere viltpåkjørsler (rådyr). Avbøtende tiltak vil være god vegetasjonskontroll. 

Tilgang til produktive skogsarealer langs offentlige veger bør prioriteres i 

planarbeidet utover hensynet til landbruksnæringen siden det er økende fokus fra 

turistnæringen på den «grønne tunnelen» langs våre innfartsveger. 



45



kombinert med traktorveg. Eks. undergang for husdyr bærer ikke preg av å ha vært 

mye i bruk de siste årene. Det er bratt ned til undergangen fra sørsiden. Når vegen 

legges lengre inn mot fjellet vil tilgjengeligheten gjøres enda vanskeligere. Beitende 

dyr som bruker undergangen har tilgang til Stemtjønn. 

Hege og Helge Stapnes, eier av Gnr. 200, bnr.9, 27. desember 2012. ( 

Arkivnummer 2010060408- 68) 

Viser til tidligere innsendte merknader. I Vassenden er det viktig at de får beholde 

adkomsten til denne parsellen, ved den gamle rasteplassen. På infomøtet den 

13.november ble det sagt at vegvesenet ønsket ikke et hull i rekkverket. De ønsker 

en løsning hvor det kan lages en snuplass inne på området og at det kan kjøres på 

sykkelstien. Bekken fra Stemtjønn har minst 7 tufter etter bekkekverner, og ser på 

det som viktig at disse ikke blir ødelagt. De ser for seg at for å beholde hestedrikka 

blir det funnet en kreativ løsning. De mener Spind historielag kan være en ressurs 

for å ivareta hestedrikka. 



kombinert med traktorveg. Hestedrikka bør kunne flyttes. Sammen med 

ressurspersoner bør det finnes en løsning også for hestedrikka, kulp og 

vannoppsamling. 

Enhetsleder, landbruk i Farsund kommune, Jan Fredrik Sundt og Ingemann 

Årikstad-Nielsen, eier av Gnr. 189, bnr.5, 27. desember 2012. 

( Arkivnummer 2010060408- 69) 

Landbrukets etatsleder i Farsund oversender uttalelsen til Ingemann Årikstad- 

Nielsen. 

Årikstad-Nielsen forteller at han ikke har tilgang til bekken, og at bekken på 

sommerstid kan gå tørr. 



46


Det finner et rør som husdyr kan gå, krysse under fylkesvegen ned til Viksvannet. 

Eiendomsgrensa til Årikstad går til Stemtjenn. Dyrene vil finne drikke der. Det 

foreslås ikke å utvide kulverten. En forlengelse av kulverten vil kreve store 

nedsprenginger av fjell i innerkant, og kulverten vil bli lang. 

Svein Bjarne Nesbø, eier av Gnr. 199, bnr.26, 30. desember 2012.( 

Arkivnummer 2010060408- 70) 

Han viser til at man har lagt sykkelstien så nærhusvegg at utgang fra bolig mot 

vegen blir bortimot ubrukelig. I tillegg får de betydelig mindre adgang til både 

husets hovedinngang og 2 garasjer. 

Bakgrunnen til at de reagerer på dette forslaget er at det de siste 50 årene har vært 

butikk og kontorlokaler i 1. etasje og behov for parkering i umiddelbar nærhet. De 

anser det som en stor ulempe om man i fremtiden må parkere på den andre siden 

av vegen. De ser også på utfordringen det vil bli i forhold til sikkerheten til gående 

langs vegen som skal til huset. De kommer med følgende forslag: 

1. Gang- og sykkelstien stopper rett før man kommer til parkeringsplassen og 

begynner igjen etter dens slutt. Vegen utvides slik at man ikke vil få 

situasjoner hvor man står i vegen med biler for passerende gang- og 

sykkelstibrukerne. 

2. Gang- og sykkelsti legges i sin helhet til den andre siden av vegen. De har 

store innsigelse mot forslaget som er blitt lagt fram. De er midt i et 

eiendomssalg for denne eiendommen og det er vanskelig å finne 

interessenter til den. Problemet vil bli større om vegvesenets planer blir 

gjennomført slik det er forslått. De håper deres synspunkter i saken blir 

vurdert og at SVV kommer med en positiv tilbakemelding. 


Gang- og sykkelvegen skal i sin helhet ligge på sydsiden av fv.43. Vegvesenet vil 

foreslå at det opparbeides en ny adkomst vest av huset ved ca. profil 7800. 

Ingemann Årikstad-Nilsen, eier av Gnr. 189, bnr.5, 15. desember 2012. 

(Arkivnummer 2010060408- 71) 


47


De viser til skriv datert 3.desember(2011). De skriver at det er en undergang ned til 

Viksvannet, drikkevann til dyrene. Han ber om at denne opprettholdes. De ber om 

at avkjørselen opprettholdes.(Vedlegger skisse hvor denne er.) 

Samtidig søkes om endret bruk av avkjørselen, til vogntog/tømmerbil. 

De tenker at en løsning hvor tømmerbilen kan kjøre inn og laste opp tømmer slik 

det fremgår av vedlagte skisse. 


Det er en liten undergang som husdyr kan passere gjennom. Den ender i en 

skjæring. Kulverten som brukes av husdyr er vanskelig å videreføre, da det vil bli 

store sprengningsarbeider. Kulverten vil bli lang. Dyra har Stemtjenn som 

drikkevannskilde. 

Avkjørselen vil ikke bli opprettholdt, men tømmeret kjøres ut ved hjelp av traktor. 

Agder Energi Nett AS, 2. januar 2013.( Arkivnummer 2010060408- 72) 

De peker på at det er en 22 KV luftlinje som er inntegnet som faresone høyspent og 

en lavspent luftledning som krysser ved Farbrot. Kommer noen av disse 

krysningspunkter i konflikt med vegutvidelsen må Statens vegvesen i god tid før 

oppstart bestille flytting/endring av disse. Mastene står før reguleringsendringen på 

privat grunn og flytting må bekostes av utbygger. 


Statens vegvesen tar innspillet til etterretning, og Agder Energi nett vil bli 

kontaktet i god tid før flytting og omlegging 

Gunnar Ringstad, Vik, 11. desember 2012.( Arkivnummer 2010060408- 74) 

I informasjonsmøte den 13. november 2012 nevnte Gunnar Ringstad problem med 

inn-ut kjøring Vik – fv.43. Det har vært flere nesten-ulykker. Spesielt lastebiler – 

traktorer m/henger klarer ikke svingen ned til Vik, når de kommer fra Farsund. De 

blir stående i kjørebanen fra Lyngdal og må rygge. Hvis det samtidig kommer 

møtende bil fra Vik er problemet livsfarlig. 


48


Foreslår å legge inn – utkjøring fra fv. 43 til Farsund /vik i vegfyllinga nord for fv. 

43. dermed blir det en rett strekning mot fv.43 og Farsund. Inngripen i reservatet 

burde bli minimalt. For trafikken Vik – Lyngdal og motsatt er det greit å benytte 

eksisterende vei, så den burde bestå. 


Kryssutformingen og plasseringa er vurdert og det er tegnet opp et nytt kryss. 

Vest - Agder fylkeskommune, 04. januar 2013.( Arkivnummer 2010060408- 75) 

Fylkeskommunen ga innspill til planen ved oppstart 08.11.2011. De er positive til 

planen og de anser sine innspill tidligere i planprosessen for å være ivaretatt i det 

foreliggende planforslag og har ikke merknader utover dette. 


Statens vegvesen tar innspillet til etterretning. 

Farsund kommune, teknisk drift, 04. januar 2013. ( Arkivnummer 2010060408- 

76) 

1. Gang- og sykkelveg. Planavgrensningen av gang- og sykkelvegen er uheldig i 

planen. Vegen bør trekkes fram til busslomme og avkjøring ved Farbrot. 

2. Det er stort fokus på folkehelse og tilrettelegging både på statlig, fylkes- og 

kommunenivå. Gang- og sykkelvegen vil være hovedforbindelsen til Lyngdal 

og videre østover og er en del av sykkelrute 1. Det er viktig at ombyggingen 

av vegen inkluderer sykkelvegen når anlegget skal gjennomføres. Ny veg 

uten gang- og sykkelveg kan ofte oppleves farligere for myke trafikanter enn 

den gamle. Dette fordi hastigheten på strekningen gjerne øker p.g.a. økt 

bruk av autovern (fanger syklisten). 


Skal planavgrensningen utvides kreves oppstart av ny reguleringsplan. Det er mulig 

å opparbeide den etter søknad og vanlig byggemelding, eller oppstart av ny 

separat reguleringsplan. 

Det er viktig at gang- og sykkelvegen opparbeides samtid med hovedvegen. 

Avhengig av bevillingens størrelse vil begge vegene bli opparbeidet samtidig. 


49


Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, 14.januar 2013, 

(Arkivnummer 2010060408- 80) 

De mener planen er godt gjennomarbeidet og at en har utredet de forhold som er 

aktuelle på en god måte. 

I sørvestre del av planområdet ligger veien inntil naturreservatet. Vegutvidelsen vil 

foregå lengre fra reservatet, og det konkluderes med at konsekvensen av 

veiutbedring vil bli ubetydelig. 

Miljøvernavdelingen ser det slik at det her er betydelige samfunnsinteresser i å 

utbedre denne vegstrekningen. De legger særlig vekt på den positive virkningen på 

trafikksikkerheten. De er åpne for at de positive virkningene for samfunnsinteresser 

kan oppveie de negative virkningene på miljø. 

De forutsetter at arbeidet utføres i samsvar med planbeskrivelsen, og at det blir 

laget ytre miljøplan. Sikring etter ingeniørgeologisk rapport. I rapporten foreslås 

breiere grøft mellom fjellskjæring og gang- og sykkelveg. 


Det som ble beskrevet som nødvendig å utrede er utredet. Utredningsprogrammet 

er fulgt. Ytre miljøplan vil bli utarbeidet i neste fase. Det forutsettes fjellsikring som 

foreslått i ingeniørgeologisk rapport. Om grøftene mellom gang- og sykkelveg og 

fjellvegg skal utvides som håndbok 018 viser vil bli en vurdering av tekniske 

løsninger og eventuelt merkostnader på prosjektet. 

Alf Quale, med mail 7.februar 2013. ( Arkivnummer 2010060408- 94) 

Quale mener forslaget til ny plassering av avkjørselen er bedre enn første gang. 

Imidlertid er denne flyttet i størrelse 20 meter mot Lyngdal og medfører tilsvarende 

redusert sikt i retning Lyngdal. Det kan fremgå av svarbrevet fra vegvesenet datert 

01.02.2013, at naturreservatet ikke berøres av forestående arbeider på fv.43. Dette 

burde vært utredet nærmere i en konsekvensutredning med fokus på 

trafikksikkerhet og natur. Det dreier seg kon om noen m 2 av reservatet. Det er ikke 

sikkert naturinteressene overstiger trafikksikkerheten. Han er sikker på at 

vegvesenet kan finne en utmerket god løsning om de bruker litt av reservatet , 

flytter avkjørselen tilbake som tidligere foreslått samt å bygge et venstresvingfelt. 


I møte med Fylkesmannen ble det knyttet til hvorvidt omlegging av avkjørselen kan 

regnes som et tiltak som er nødvendig av hensynet til samfunnsinteressene. Etter 


50


det de kan se, ut fra tilgjengelig veileder knyttet til behandling av saker etter 

NML.(naturmangfoldloven) §48, kan det generelt ikke gis dispensasjon til saker av 

stor lokal interesse eller som har regional betydning. Dette må forstås slik at 

vesentlige samfunnsinteresser først og fremst innebærer saker av nasjonal 

betydning. De mener at det ikke kan gis dispensasjon til omlegging av avkjørselen 

fra fv43 til Vik med bakgrunn i bestemmelsen om at dette dreier seg om vesentlige 

samfunnsinteresser. De mener derfor det ikke er hjemmel til å kunne gi en 

dispensasjon i denne saken. 

Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, 14.januar 2013, 

(Arkivnummer 2010060408- 95) 

Slik veianlegget nå er planlagt vil det bli utenfor grensa til naturreservatet. Det ser 

ut til at det også er funnet en brukbar løsning på avkjøringsforholdene. De mener 

denne endringa er fornuftig og har ingen innvendinger til denne. De vil bemerke at 

dersom anleggsarbeidet med vegfyllinga og muren vil medføre terrenginngrep i 

naturreservatet, må det avklares med fylkesmannen om et eventuelt tiltak vil kreve 

dispensasjon fra verneforskriften. 


Statens vegvesen har diskutert saken med Fylkesmannens miljøvernavdeling. 

Dispensasjon fra verneforskriften krever behandling etter naturmangfoldloven. 

Dette vil kreve lang behandlingstid, med usikkert utfall. Avkjørselen vil bli bra, men 

ikke optimal for vogntog og semitrailer. 

Arendal, 01.mars 2013. 

Øystein Bedford Pedersen. 


51

Statens vegvesen 

Region sør 

Ressursavdelingen 

Postboks 723 Stoa 

4808 ARENDAL 

Tlf: (+47 915) 02030 

firmapost-sor@vegvesen.no 

ISSN: 1893-1162

REGULERINGSPLAN Fv 43 Vassenden-Farbrot langs Viksvannet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?