Foreløpig planrapport desember 2007

More documents

Recommendations

Info

Bydel Stovner etterlyser henvisning til planarbeid for Groruddalen som vil ha betydning for lokale torg og møteplasser. Helhetlig utviklingsplan og strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen har vært premissdokumenter i planarbeidet. Disse er nå nevnt som grunnlag i plandokumentet. Kategorisering av arealer og forbindelser i planen Overordnete og lokale torg og møteplasser Bydel St.Hanshaugen og Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo mener skillet mellom overordnete og lokale torg og møteplasser ikke er tydelig. Byantikvaren ønsker at skillet mellom overordnete og lokale torg og møteplasser skal opprettholdes, og at bestemmelsene for lokale torg og møteplasser skal endres til retningslinjer. I foreliggende planforslag opprettholdes høringsutkastets distinksjon mellom overordnete og lokale torg og møteplasser. Dette gjøres fordi man gjennom planarbeidet har erfart at de ulike torg og møteplasser har ulik funksjon i en slik dimensjon. Bindende bestemmelser for lokale torg og møteplasser opprettholdes ettersom tilbakemelding fra medvirkning og offentlig ettersyn tyder på at disse er like viktige som de overordnete. Skolegårder og idrettsanlegg Lysakervassdragets venner mener skolegårder og kunstgressidrettsbaner er forbeholdt henholdsvis elever i skoletiden og deltakere i organisert idrett, og at de følgelig ikke bør angis som lokale møteplasser i kommunedelplanen. Bydel Gamle Oslo mener at organisert bruk av skolenes utearealer på kveldstid og i helger i mange tilfeller vil forhindre offentlig bruk. OBOS og Kontaktutvalget for velforeningene mener derimot at henholdsvis skolegårder og idrettsanlegg fungerer som viktige møteplasser og derfor bør omfattes av planen. I foreliggende planforslag opprettholdes angivelsen av skolegårder som lokale møteplasser. Dette gjøres fordi resultatene av bl.a. medvirkningsprosessen i forbindelse med kommunedelplanarbeidet viste at skolegårdene fungerer som viktige lokale møteplasser, selv om organisert bruk i noen tilfeller reduserer offentlig tilgjengelighet. Idrettsanlegg som består av grus- og/eller gressbane kdpt+m kommunedelplan for torg og møteplasser er tatt med i sin helhet. I noen tilfeller inkluderer dette også kunstgressbaner. Det er imidlertid tilstrebet at kun idrettsanlegg med flersidige funksjoner og ulike brukergrupper blir omfattet av planen. Betydning av at arealer er ”sikret i plan” Lysakervassdragets venner mener betydningen av ”sikret i plan” ikke er entydig. Denne angivelsen ble benyttet på høringsutkastets plankart. Samferdselsetaten mener det kan stilles spørsmål ved om torg/møteplasser regulert til trafikkformål kan anses som sikret. I det reviderte plankartet er begrepet ”sikret i plan” ikke brukt. Det presiseres i stedet når gjeldende reguleringsplan foreslås opprettholdt, og når den foreslås tilsidesatt. Kommunedelplanen vil for regulerte trafikkområder medføre supplerende bestemmelser for torg/møteplass i tillegg til reguleringsplanen. Dette anses som en tilstrekkelig planmessig sikring av torg og møteplasser. Transformasjons- og utviklingsområder Jernbaneverket motsetter seg at kommuneplanen angir områder ved jernbaneanlegg som byggeområder/transformasjons- og utviklingsområder, slik som ble gjort i høringsutkastet, og påpeker at en slik angivelse ikke vil være juridisk bindende uten at det foreligger konsekvensutredning. Det er ikke en hensikt i dette planarbeidet å fastsette ny arealbruk for de aktuelle områdene. I foreliggende planforslag er benevnelsen for disse områdene endret til ”byggeområde – område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling”. Slik skal etablering av torg og møteplasser ved en eventuell byutvikling sikres, uten at planen dermed angir at områdene skal transformeres. Bydel Sagene og Grünerløkka etterlyser en strategi for at kommunedelplanen skal sikre samme krav til utvikling av torg og møteplasser ved mange mindre prosjekter, som ved ett stort. Det er et generelt problem å ivareta kvalitetskrav knyttet til større områder eller prosjekter når reguleringsforslag som sendes inn kun omfatter enkelteiendommer. Det foreslås nå i bestemmelsene en formulering som skal sikre torg og møteplasser også i prosjekter mindre enn 20000 m 2 BRA, men at størrelsen 80
på arealet til torg/møteplass da kan vurderes. Kulturminneverdier Byantikvaren ønsker at kulturminnehensyn omtales som et eget punkt under §5.1, og at etaten sikres medvirkning der tiltak berører kulturminneverdier. Videre ønsker Byantikvaren å kunne kreve omregulering der hvor man mener det er konflikt mellom tiltak og kulturminnehensyn. Riksantikvaren ser ikke behovet for at Byantikvaren skal kunne kreve omregulering ved tiltak på anlegg oppført på gul liste, men vil fremme innsigelse dersom kommunedelplanen ikke blir tydeligere på at kulturminnehensyn skal ivaretas i og som en del av oppfølgingen av planen. Riksantikvaren ber om tilføyelse i §2 og §5.1. Kulturminneverdier er i mange tilfeller viktige for møteplassers verdi, mening og funksjon. Under avsnittet ”Stedsidentitet” i bestemmelsenes §5.1 presiseres at tiltak på torg og møteplasser skal ta utgangspunkt i stedlige karaktertrekk, bl.a. kulturlandskap, kulturminner og historiske spor. I foreliggende planforslag er hensyn til kulturminneverdier også gitt omtale i et eget avsnitt i bestemmelsenes §5.1. Byantikvaren sikres uttalelsesmulighet ved søknads- eller meldepliktige tiltak på anlegg oppført på gul liste før vedtak/realisering. Det er også presisert i §2 at ”for torg og møteplasser hvor gjeldende reguleringsplan opprettholdes er denne en viktig premiss for byutviklingen.” Dette gjelder for eksempel områder som er regulert til spesialområde bevaring. Plan- og bygningsetaten mener at bestemmelsene med de foreslåtte tilføyelsene i §5.1 og §2 innebærer en god sikring av kulturminneverdier i kommunedelplanen og anser varselet om innsigelse som imøtekommet. Naturverdier Friluftsetaten og bydel Alna påpeker at man må være varsom ved tilrettelegging av møteplasser innenfor områder med naturverdier, slik at disse verdiene ikke forringes. Barnas representant i bydel Stovner påpeker at tilrettelegging i naturområder må avveies mot verdien som ligger i barns lek i et ikke-tilrettelagt naturområde. Bestemmelsenes §5.1 angir at tilrettelegging for opphold og ferdsel skal avveies mot hensynet til naturinteressene der møteplassen befinner seg i område markert i kommunens naturdatabase. Temakart med naturdatabasen per <strong>desember</strong> <strong>2007</strong> innlagt på planforslaget vedlegges saken. Gravplasser og kirkegårder Gravferdssetaten foreslår en enhetlig typifisering av gravplasser og kirkegårder som tydeliggjør at funksjon som møteplass er sekunder for disse områdene. Mange av de angitte møteplassene har flere funksjoner og formål som ikke fremkommer på plankartet. I utgangspunktet kommer bestemmelsene i kommunedelplanen i tillegg til andre bestemmelser for områdene. Tilrettelegging for ferdsel og opphold på møteplassene skal alltid avveies mot hensyn til områdenes øvrige funksjoner. Logistikk og samferdsel Statens vegvesen mener funksjon som offentlig trafikkområde/riksvei bør defineres inn i ’strøksgate’ i kommunedelplanen. I bestemmelsenes §3.1 punkt 3 er det nå presisert at gaten skal opprettholde sin rolle som ferdselsåre i samsvar med vedtatte planer. Oslo handelsstands forening mener parkeringsmuligheter tilknyttet møteplassene, og da særlig strøksgatene, bør vektlegges i kommunedelplanen. Spørsmål vedrørende parkering er ikke gjenstand for denne planen. Parkeringspolitikk for Oslo er behandlet i bystyret den 01.02.06 (sak 06/06). Etablering av nye torg og møteplasser OBOS mener kravet om 5% av BRA til torg/ møteplasser ved nye prosjekter er kostnadsdrivende, og at realisering vil være på bekostning av størrelse og kvalitet på boligenes utearealer på terreng. OBOS mener videre, at det er uklart hvordan areal og utnyttelse skal vurderes og beregnes. 81
Page 1:
Oslo kommune Plan- og bygningsetate
Page 4 and 5:
kdpt+m kommunedelplan for torg og m
Page 6 and 7:
0 Sammendrag Oppdraget Dette forsla
Page 8 and 9:
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Oppdraget
Page 10 and 11:
1.4 Avgrensing mot andre planer og
Page 12 and 13:
2 Utfordringer 2.1 Byens møteplass
Page 14 and 15:
Bredde i rekreative tilbud bidrar t
Page 16 and 17:
2.2 Sosiale utfordringer BY- OG BYL
Page 18 and 19:
DEN FLERKULTURELLE BYEN Oslo har de
Page 20 and 21:
Eldre Møteplasser legger tilrette
Page 22 and 23:
BEHOV OG KRAV TIL TRYGGHET Økende
Page 24 and 25:
Behov for nye møteplasser Transfor
Page 26 and 27:
PLANSTRATEGI Det foreslås planbest
Page 28 and 29:
DRIFTSNIVÅ Intensivert bybruk krev
Page 30 and 31:
3 Medvirkning Byrådet har i sin be
Page 32 and 33: Erfaringer fra gjennomføringen av
Page 34 and 35: 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1
Page 36 and 37: kdpt+m kommunedelplan for torg og m
Page 38 and 39: lir ivaretatt ved nye utbyggingspro
Page 40 and 41: Birkelunden, et fredet kulturmiljø
Page 42 and 43: Sted: Majorstukrysset Gjeldende reg
Page 44 and 45: Bydel Alna Sted: Trosterudvillaen G
Page 46 and 47: Eksempler på typer torg og møtepl
Page 48 and 49: Eksempler på typer torg og møtepl
Page 50 and 51: 1. Gamle Oslo Hele Oslo (byggesonen
Page 52 and 53: Hele Oslo (byggesonen) 3 522 innb/k
Page 54 and 55: 3 Sagene Hele Oslo (byggesonen) 3 5
Page 58 and 59: 5 Frogner Hele Oslo (byggesonen) 3
Page 80 and 81: 5 Bemerkninger ved offentlig etters
Page 84 and 85: Det er i bestemmelsenes §7 presise
Page 86 and 87: seg på programmerings- og forprosj
Page 88 and 89: ytre by. Disse områdene er skraver
Page 90 and 91: 7.2 Forslag til bestemmelser og ret
Page 92 and 93: at de blir tilgjengelige og anvende
Page 94 and 95: estemmelsenes §5. Publikumsrettede
Page 96: LITTERATURLISTE By og byliv i endri
show all

Foreløpig planrapport desember 2007

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?