Foreløpig planrapport desember 2007

More documents

Recommendations

Info

Erfaringer fra gjennomføringen av møtene Følgende erfaringer fra prosessen har vært viktige: - Hovederfaringen er at opplegget har fungert godt i forhold til oppgaven. - Ved å invitere ressurspersoner fra lokale lag og interessegrupper har en fått frem stor bredde i kunnskap om dagens bruk og ønsker. - Opplegget har fungert som medvirkningsprosess hvor de lokale interessene/brukerne har fått bidra med erfaring, kunnskap og innspill. - Opplegget har vært tidseffektivt i den forstand at det er samlet inn mye kunnskap på relativt kort tid. - Arbeid i grupper har gitt mer aktiv deltakelse fra alle enn ved ”vanlige” folkemøter hvor det ofte er få personer som tar ordet. - Arbeid på kart med nedtegning av konkrete erfaringer og forslag har engasjert møtedeltakerne og gruppearbeidet har jevnt over fungert svært godt. Erfaringer med metoden Opplegget som har vært gjennomført, har noen begrensninger som en kan oppsummeres slik: - Arbeidet er resultat av ett møte i hver bydel. Det er derfor ikke fullstendig og kan inneholde feil. - Antallet deltakere på møtene varierte fra 8 til 25. Selv med få deltakere har møtene fungert og gitt god informasjon, men informasjonen og antallet kartfestete og prioriterte møteplasser har vært større og antagelig sikrere i møter med mange deltakere. Resultatene fra de ulike bydelene er derfor ikke direkte sammenlignbare. - Representativiteten i de ulike møtene har variert. Generelt har det vært få ungdom og yngre voksne som har deltatt. Det var svært lav deltakelse av ikke etnisk norske på møtene. Også spredningen i interesser har variert. I enkelte møter var det flertall av politikere og ansatte i bydelsadministrasjonen. Noen møter var preget av representanter fra beboerforeninger, velforeninger osv. På enkelte møter var grupper med sterke interesser og klare og begrensede agendaer representert. En ville trolig ha fått helt andre svar dersom opplegget ble gjennomført på en skole, med barn og unge som møtedeltakere. kdpt+m kommunedelplan for torg og møteplasser - Resultatene av gruppearbeidet er avhengig av deltakernes kunnskap og prioriteringer. Mangler i innsamlet materiale om dagens møteplasser skyldtes ofte at lokalkunnskapen for enkelte geografiske områder ikke var dekket opp blant møtedeltakerne. - Resultatene av vektingen både av dagens møteplasser og forslag til tiltak må kun forstås som et bilde av hva de som var tilstede på møtet mente var viktigst der og da. Den er ikke nødvendigvis representativ for hele bydelen eller bydelens befolkning. - Møteopplegget hadde fokus på møtesteders lokale rolle og dette preget også stemmegivningen. Et utslag av dette var at møtesteder med klar regional rolle (for eksempel Sognsvann) ble vektet lavt. Vektingen ble også preget av at enkelte grupper gav mange stemmer til sine hjertesaker. Resultater Innhenting av lokalkunnskap om eksisterende møteplasser Bydelsmøtenes viktigste resultat for planarbeidet har vært å få lokalkunnskap om eksisterende møtesteder. For forslag til tiltak og nye møtesteder har antallet møtedeltakere vært for lite til å sikre at disse er representative for befolkningen. Det har allikevel kommet frem mange gode forslag til tiltak som bør vurderes videre. Typer møtesteder som er vektlagt Definisjonen av møtesteder har vært vid, det eneste kravet som ble stilt var at de skulle være utendørs og allment tilgjengelig. Dette har medført at typene møteplasser som har vært kartfestet i hver bydel har vært forskjellig, avhengig av bydelens struktur av bebyggelse og uterom. I ytre by har utvalget vært dominert av grønne arealer, mens i indre by har utvalget vært en kombinasjon av parker, torg/plasser og gater. 30 Flere fremhevet Årvoll gård som et viktig møtested i bydel Bjerke
Erfaringen er at stedene som ble pekt ut som dagens møtesteder, gir et relativt godt bilde av både store og små møtesteder i bydelene Eksisterende møtesteder er prioritert Svært mange av tiltakene som er foreslått er rettet mot fornyelse av eksisterende møtesteder og mange av disse har fått høy prioritet ved stemmegivning. Mange av ønskene er rettet mot en generell oppgradering og et generelt høyere vedlikehold av dagens møtesteder, plasser og grøntarealer. For mange er dette er vel så viktig som å skape nye møtesteder. Det har vært lagt stor vekt på å bevare det som er og å sikre møtestedene mot utbygging. Flere grupper har presisert at det er summen av alle møtestedene som er viktig og at det er viktig å ta vare på sammenhengen mellom disse. Parker, friområder og idrettsplasser har blitt rangert høyt som møteplasser. Generelt er skoler i mange møter/ grupper ikke nevnt som møtesteder, og har ved stemmegivningen gjennomgående fått lav prioritet. Forslag til nye møtesteder Det er stor variasjon i forslagene til nye møteplasser. Forslagene spenner fra store, langsiktige tiltak (for eksempel lokk over E6 eller helårs badeanlegg) til små og enkle tiltak (som å sette ut til benker og fortausutvidelser). Generelt er det foreslått få nye møtesteder i etablerte bebyggelsesstrukturer, for eksempel i kvartalsbebyggelsen i indre by og i villastrøk, selv om det er få felles møtesteder i disse områdene. Dette kan skyldes at en ikke anser det som mulig å rive bygninger for å etablere felles møtesteder eller ta i bruk private hager til nye offentlig tilgjengelige møteplasser. I ytre by er forbindelser på tvers av barrierer (store veier, jernbanelinjer med mer) ønsket som tiltak for å sikre adkomst til møtestedene. Ellingsrud senter ble pekt på som et viktig møtested i bydel Alna, men med behov for oppgradering 31
Page 1: Oslo kommune Plan- og bygningsetate
Page 4 and 5: kdpt+m kommunedelplan for torg og m
Page 6 and 7: 0 Sammendrag Oppdraget Dette forsla
Page 8 and 9: 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Oppdraget
Page 10 and 11: 1.4 Avgrensing mot andre planer og
Page 12 and 13: 2 Utfordringer 2.1 Byens møteplass
Page 14 and 15: Bredde i rekreative tilbud bidrar t
Page 16 and 17: 2.2 Sosiale utfordringer BY- OG BYL
Page 18 and 19: DEN FLERKULTURELLE BYEN Oslo har de
Page 20 and 21: Eldre Møteplasser legger tilrette
Page 22 and 23: BEHOV OG KRAV TIL TRYGGHET Økende
Page 24 and 25: Behov for nye møteplasser Transfor
Page 26 and 27: PLANSTRATEGI Det foreslås planbest
Page 28 and 29: DRIFTSNIVÅ Intensivert bybruk krev
Page 30 and 31: 3 Medvirkning Byrådet har i sin be
Page 34 and 35: 4 Beskrivelse av planforslaget 4.1
Page 36 and 37: kdpt+m kommunedelplan for torg og m
Page 38 and 39: lir ivaretatt ved nye utbyggingspro
Page 40 and 41: Birkelunden, et fredet kulturmiljø
Page 42 and 43: Sted: Majorstukrysset Gjeldende reg
Page 44 and 45: Bydel Alna Sted: Trosterudvillaen G
Page 46 and 47: Eksempler på typer torg og møtepl
Page 48 and 49: Eksempler på typer torg og møtepl
Page 50 and 51: 1. Gamle Oslo Hele Oslo (byggesonen
Page 52 and 53: Hele Oslo (byggesonen) 3 522 innb/k
Page 54 and 55: 3 Sagene Hele Oslo (byggesonen) 3 5
Page 58 and 59: 5 Frogner Hele Oslo (byggesonen) 3
Page 80 and 81: 5 Bemerkninger ved offentlig etters
Page 82 and 83:
Bydel Stovner etterlyser henvisning
Page 84 and 85:
Det er i bestemmelsenes §7 presise
Page 86 and 87:
seg på programmerings- og forprosj
Page 88 and 89:
ytre by. Disse områdene er skraver
Page 90 and 91:
7.2 Forslag til bestemmelser og ret
Page 92 and 93:
at de blir tilgjengelige og anvende
Page 94 and 95:
estemmelsenes §5. Publikumsrettede
Page 96:
LITTERATURLISTE By og byliv i endri
show all

Foreløpig planrapport desember 2007

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?