Fødsler utenfor ekteskap i Haus og Lindås prestegjeld ... - DIS-Norge
Fødsler utenfor ekteskap i Haus og Lindås prestegjeld ... - DIS-Norge
Fødsler utenfor ekteskap i Haus og Lindås prestegjeld ... - DIS-Norge
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
DEL 1 LOVVERKET<br />
Definisjon<br />
Begrepet uekte barn gjenspeiler at barnet er født <strong>utenfor</strong> <strong>ekteskap</strong>. Alle barn er ekte nok,<br />
men begrepet må sees i sammenheng med at barnet ikke var ektefødt. På 1600-1700-tallet var det<br />
viktig for styresmaktene å skille mellom disse to gruppene av barn. De som hadde fått barn <strong>og</strong><br />
som var trolovet slapp heller ikke unna straff fra verdslige myndigheter. Derimot slapp trolovede<br />
foreldre å stå offentlig skrifte.<br />
Gjeldende lov på 1700-tallet var Christian Vs lov fra 1687. Her defineres et barn som ekte<br />
hvis foreldrene var gift. Foreldrene kunne legitimere barnet selv hvis de giftet seg etter<br />
barnefødselen. Hvis foreldrene var trolovet <strong>og</strong> en av foreldrene døde før giftermålet, ble barnet<br />
regnet som ekte, under forutsetning av at barnet var unnfanget før trolovelsen.<br />
Den verdslige straff<br />
Straffen<br />
Undersøker man loven til Christian V fra 1687 finner vi for det første at straffen for første<br />
gangs leiermål var bøter. Ugifte kvinner måtte betale 6 riksdaler, mens de ugifte mennene betalte<br />
det dobbelte, altså 12 riksdaler. Hvis de ikke kunne betale var straffen fengsel. Ved tredje gangs<br />
leiermål var straffen for kvinnen pisking <strong>og</strong> for mannen var straffen enten dødsstraff eller<br />
formuesstraff <strong>og</strong> fengselsstraff. For hor som gjaldt gifte personer var straffen formuesstraff. Halve<br />
boet/formuen skulle da gå til kongens kasse. Den andre halvdelen fikk den uskyldige ektefellen<br />
beholde selv. For andre gangs forseelse ble gifte foreldre dømt til forvisning fra stiftet eller amtet,<br />
<strong>og</strong> for tredje gangs forseelse var det dødsstraff. Leiermål i forbudte ledd, dvs. slektskap som<br />
søskenbarn, tremeninger eller sv<strong>og</strong>erslekt var straffen formuesstraff, i tillegg til straffearbeid fra 2-<br />
4 år. Ved andre gangs forseelse var det dødsstraff som ventet. Ved blodskam var straffen<br />
dødsstraff. Blodskam innbefattet barn som fikk barn med sine foreldre, eller søsken. Det er <strong>og</strong><br />
viktig å presisere at de som fikk dødsstraff kunne anke til kongen. For dem som ble benådet, ble<br />
som regel dødsstraffen omgjort til livstidsstraff.<br />
Utviklingen i straffesystemet<br />
Loven er full av nyanser <strong>og</strong> jeg tar for meg noen av de lovene jeg anser som viktige når<br />
det gjelder leiermål <strong>og</strong> barneavling etter 1687.<br />
1696: Menige soldater ble fritatt for bøter <strong>og</strong> offentlig skrifte<br />
1714: Straffen endres fra fengsel til straffearbeid. Ugifte kvinner skulle sendes til spinnehuset,<br />
menn til festningen eller bergverkene. Betalingen skulle være 8 skilling dagen. Mennene<br />
måtte da jobbe i 144 dager, mens kvinnene måtte jobbe i 72 dager.<br />
1723: F<strong>og</strong>dene får leiersmålsbøtene som del av sin lønn, så lenge den var under 20 riksdaler<br />
1734: Opphevelse av kvinnens rett til <strong>ekteskap</strong> med barnefaren<br />
1734: Ingen måtte slippe unna offentlig skrifte, men man kunne søke kongen om fritakelse.
Change language