Fødsler utenfor ekteskap i Haus og Lindås prestegjeld ... - DIS-Norge

opp bøtene sine med fogden privat. En annen årsak er at de har rømt bygden.
Kirkebøkene for Haus begynner i 1691 og inneholder gifte, døde og døpte. Her er dåpen
sentral, fordi det er her vi ofte finner de viktigste opplysningene om foreldrene. Men hva kan vi så
forvente å finne av opplysninger i en dåp Tar vi utgangspunkt i eksempelet fra Veo finner vi at
begge foreldrene er nevnt med fornavn, farsnavn og gårdsnavn. Videre får vi vite deres sivilstand,
men vi får ikke vite hvilken samfunnsklasse de tilhører. Vi får videre vite i hvilken kirke barnet er
døpt og tidspunktet det er døpt. Vi får og vite navnet på fadderne og barnet. Altså kan vi dra flere
viktige opplysninger fra dåpen. Det er derimot ikke alltid at vi får så gode opplysninger om
foreldrene. Noen ganger får vi kun vite fornavnet på far og heller ikke hvor han er ifra. Jeg har og
funnet tilfeller der navnet på mor ikke er nevnt. Andre viktige kirkelige begivenheter kirkebøkene
for Haus dekker, er de konfirmerte (1737-1751) og de offentlige skriftemålene (1700-1767). Den
første kirkeboken for Lindås (A 1 1699-1746) dekker kun de døpte. Vielser og dødsfall er derimot
ikke bevart før i 1740. En annen viktig del av kirkebøkene for Lindås er de offentlige
skriftemålene som dekker årene 1740-1767. Kirkebøkene er heller ikke alltid komplette. I
kirkeboken for Haus mangler blant annet døpte for oktober og november 1747. Når man videre
ser på offentlig skriftemål der man må stå til rette i kirken for blant annet barneavling, finner man
ikke alltid at foreldrene sitt barn døpt. En av årsakene til dette kan være at barnet har vært
dødfødt eller dødd før det har kommet til kirke. En annen årsak til denne underregistreringen kan
være at foreldrene har døpt barnet sitt utenfor prestegjeldet. Det er viktig å bruke flere forskjellige
kilder fordi det forekommer underregistrering i kirkebøkene, og de andre kildene kan være med å
nyansere dette forholdet.
Andre kilder jeg har brukt er skifteprotokoller som inneholder arvingene til et bo. Skiftene
er viktig som redskap til å finne ut hvor barna og foreldrene blir ut av.
En annen kilde jeg har brukt er fattiglistene for Haus og Lindås fra 1756 som ligger i
esken Overfattigkommisjonen for Bergen 1756-1797.
De viktigste kildene jeg har brukt i denne miniundersøkelsen er altså kirkebøkene for Haus
og Lindås, tingbøker for Nordhordland og skifteprotokoller. Det som er viktig i denne
sammenhengen er å sjekke disse kildene og andre kilder opp imot hverandre, og på denne måten
få et mest mulig korrekt bilde av forholdene.
Målsettinger og noen første problemstillinger
Denne oppgaven skal omhandle barn født utenfor ekteskap og deres foreldre. Det er flere
måter å lage en slik oppgave på. Den ene måten kan være å se på litteraturen om hva som er
skrevet om fenomenet i Norge og i Europa. Her kunne man sett på problemstillinger andre
forskere har arbeidet med, og hvilke konklusjoner de har gjort seg. To sentrale aktører her er
Eilert Sundt som undersøkte sedelighetstilstanden i Norge på 1800-tallet og Peter Laslett som har
undersøkt illegitimitet i Europa i perioden 1500-1800. En annen måte jeg kan utforske en slik
oppgave, er ved å utforske kildematerialet. Det er det siste alternativet jeg har valgt å fokusere på.
En av årsakene til dette er at jeg nå har muligheten til å behandle kildene direkte. En annen årsak
er at jeg som ivrig slektsforsker liker detektivarbeid for å finne ut av enkeltskjebner, og dette er