Fødsler utenfor ekteskap i Haus og Lindås prestegjeld ... - DIS-Norge

Brita Helgesdtr. Veo (1759-1809) Hun er oppvokst på Veo. Første gang vi hører mer om henne er
i sjeleregisteret for Haus i 1776, da hun står hun oppført med karakteren ”Med”. Alderen hennes
var da oppgitt til 16 år. I 1783 blir hun gift i Stamnes kirke med husmannssønnen Gullik Olsen
Sandalen (ca. 1759-1799) De flyttet til Sandviken, Bergen der de bodde i perioden 1786-1800. I
1800 er Brita nevnt som fattig (Fattigliste Bergen 1800, Digitalarkivet) I 1806 gifter hun seg opp
igjen med Arne Andersen. De bodde i Sandviken
Mons Nilsen (1760-etter 1810) giftet seg fra Bruvik i 1790 med Marta Olsdtr. I folketellingen i
1801 finner man dem igjen i Bergen. I undersøkelseskommisjonen for Bergen 1803-1805, får vi
vite at fødestedet til Mons er oppgitt til Bruvik. Nå er nok Mons døpt i Haus sogn, men faren
hans Nils Magnesen bodde på Bruvik fra 1767-etter 1801.
Det første jeg vil si her er at dette er et litt for tynt materiale til å trekke for bastante
konklusjoner av. For Haus prestegjeld vil jeg imidlertid bemerke at dem som levde opp ble nært
tilknyttet et liv som fattig eller husmannsfolk. Bare Lars Rasmussen ble gårdbruker. En av
årsakene til at jeg ikke finner flere av de uekte barna død som barn, kan henge sammen med at de
har blitt satt bort til oppfostring andre steder. I dødsfallsregistrene for Haus prestegjeld 1691-
1792 i Digitalarkivet finner vi flere eksempler på dette. Et eksempel på dette var det uekte
drengebarnet Peder Nilsen fra Bergen som døde i 1709. Peder vokste opp hos sin fosterfar
Johannes Lone, og døde hos han i 1709 kun 21 uker gammel.
Sluttdel
Oppsummering
Oppsummeringen av denne oppgaven velger jeg å dele i to, slik oppgaven er det. Det
verdslige straffesystemet var bygd opp slik at både mannen og kvinnen skulle straffes for å få
uekte barn. Mannen skulle bøte med 12 riksdaler og kvinnen med 6. Hvis man derimot ikke kunne
betale bøtene sine fikk man fengselsstraff. Dette forandret seg imidlertid på begynnelsen av 1700-
tallet da styresmaktene sendte dem på straffeanstalter, slik at den enkelte kunne nedbetale bøtene.
På den måten slapp styresmaktene unna utgifter til fengsel og rettssystem. Det som imidlertid
viser seg er at mannen slipper billigere unna da han kan ta i bruk nektingseden, hvis han mente at
han ikke var far til barnet. I tillegg kunne han slippe fengselsstraff og bøteutgifter hvis han var
soldat. Kirkens disiplin eller den geistlige straff var i utgangspunktet likt både for mannen og
kvinnen. Begge skulle stå offentlig skrifte i kirken for det de hadde gjort. I praksis viser det seg at
det store flertallet som sto offentlig skrifte var kvinner.
Presten hadde offerinntekter som en del av lønnsinntektene. I dåpen til uekte barn hadde
ikke presten lov til å ta imot offergaver. Ei heller fikk ikke en ugift barnemor lov til å bli
introdusert. Så på dette punktet tapte presten penger. Det var derfor viktig for presten å unngå at
folk fikk uekte barn, og hvis så gale skjedde, kunne barnet regnes som ektefødt hvis foreldrene
giftet seg like etterpå. Fogden derimot hadde også sine lønnsinntekter av bøter under 20 riksdaler.
Derfor var det viktig for ham å få tak i foreldrene. Ofte kunne ikke foreldrene betale, så det ble
bestemt i 1724 at foreldrene skulle betale med det de hadde og slippe unna med det. Årsaken til
dette var å få ned utgiftene til fengsel og administrasjon. Uekte skulle ikke døpes i lag med