Prosjektskisse - Bamble kommune

More documents

Recommendations

Info

3.2 Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemålene i Kunnskapsløftet angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring innen de ulike fagene på ulike trinn, og elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Det er kompetansemålene i fagplanene som skal være grunnlaget for utvikling av kjennetegn på måloppnåelse. På hjemmesiden til Vurdering for læring 10 definerer Utdanningsdirektoratet kjennetegn på måloppnåelse: som beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetansemål. Det er skolen, gjennom tilpasset opplæring, som skal sikre at eleven stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse (LK06, side 9). E. L. Dale (2010) peker på at det er to måter å tenke grad av måloppnåelse på. Det ene er å tenke et skille mellom det eleven kan og det eleven ikke kan, eller hvor langt eleven er fra å nå et kompetansemål. (Eksempel på en slik måte å tenke på er målark som har betegnelser som: kan godt, er på vei, trenger hjelp osv). Graderingen er da knyttet til et gitt kriterium 11 på måloppnåelse (for eksempel: kunne 3-gangen), hvor det kommer fram at noen elever mestrer kompetansemålet mens andre ikke gjør det. Den andre måten å tenke gradering på er at alle elevene når det samme kompetansemålet, men med ulik kompetanse. Det er altså med hvilken grad av kompetanse (mestringsnivå) målet er nådd, men alle kan nå kompetansemålet. Det siste er, slik jeg ser det, mer i tråd med intensjonene i Kunnskapsløftet enn den første måten. En utfordring vi ser når lærere og skoler skal utvikle kjennetegn på måloppnåelse, er at mange gjør det med utgangspunkt i Blooms tenkning. Dette er en tenkning som har en sitt utspring i en tid (1950-tallet) hvor man mente at kunnskap er teori, at undervisning er teoriformidling og at skolen er teoretisk. Den skolefaglige undervisningen ble knyttet til kunnskap som hukommelse og utvikling av intellektuelle evner som sentral ingrediens (Dale 2010, s.207). Man hadde et dogmatisk (noe som man går ut fra er sant, uten bevis eller begrunnelse) syn på kunnskap, hvor kritisk tenkning forbundet med fortolkninger av argumenter og motargumenter for å svekke dogmatismen blei lite verdsatt i skolen. I denne måten å tenke på ble kunnskap forbundet med det å huske spesifikke fakta og at læring handlet om å lagre ulike typer informasjon i egen bevissthet for så å hente denne fram senere. Dette er et syn på kunnskap og læring hvor de ”svake” elevene kun utfordres på å reprodusere kunnskap og at det er først på et høyere nivå at elevene utfordres på refleksjon og anvendelse. 10 http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspxid=64646&epslang uage=NO lest 01.06.10 11 Kriterium: er beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave. 8
En annen måte å tenke på, som et alternativ til Blooms taksonomi, trekker Dale (2010) fram den tenkningen som PISA og De Nasjonale prøvene er bygd rundt. PISA (2007) viste at selv ”svake” elever kunne reflektere om de fikk utfordringer eller oppgaver de hadde forutsetninger for å forstå (jf det jeg skriver om faglige sjangre og tekstforståelse). I denne måten å bygge kjennetegn på som skal vise elevens grad av kompetanse, vil være å utvikle kjennetegn slik at de i sum utfordrer det å kunne innhente informasjon (relevant fakta), tolke informasjon og reflektere og vurdere informasjon. En slik måte å tenke kjennetegn på er forankret i et sosiokulturelt perspektiv på læring, hvor eleven blir betraktet som aktiv, handlende og ansvarlig. Her blir kunnskap oppfattet som en konstruksjon av forståelse og mening som skapes i møtet mellom elever og elever – lærer(e) i sosial samhandling (klasserommet og andre arenaer for læring). Det innebærer at man ikke ser på kunnskap som noe som er gitt en gang for alle og som kan overføres eller forløses. Kunnskap er under stadig endring og fornyelse. Det innebærer at alle elever har forutsetninger for å utvikle kompetanse, forstått som evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave, under forutsetning av at oppgaven eller utfordringen er tilrettelagt i forhold til elevens kapasitet eller forutsetning (jf her tilpassa opplæring slik det er formulert i Opplæringsloven § 1-3). Det innebærer at det vil være en fordel å bygge kjennetegn med utgangspunkt i flere kompetansemål, noe Utdanningsdirektoratet også anbefaler i sitt prosjekt ”Bedre vurderingspraksis” 12 . I Prosjektet vil utvikling av kjennetegn på måloppnåelse, i forhold til kompetansemålene i læreplanen, ta utgangspunkt i den tenkningen som er lagt til grunn i rammene for de Nasjonale prøvene. Det innebærer at kjennetegnene skal utvikles på tre nivåer: høy, middels og under middels der alle tre nivåene skal ha kjennetegn som utfordrer elevenes evne til å kunne innhente informasjon (relevante fakta), tolke informasjon og reflektere og vurdere informasjon. Kjennetegnene skal ha en positiv vinkling og beskrive hva eleven mestrer (får til, klarer) innen de ulike nivåene, og ikke det eleven ikke mestrer (ikke får til, ikke klarer). Kjennetegnene skal utvikles for grupper av kompetansemål. Om ønskelig kan kompetansemål med kjennetegn knyttes opp mot temaer skolen har eller ønsker å utvikle. 3.3 Vurdering for læring I forskrift til Opplæringsloven § 3-3 heter det: Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. 12 Vurdering. Et felles løft for bedre vurderingspraksis – en veiledning, 2007 9
Page 1 and 2: Prosjekt ”Videreutvikling av en l
Page 3 and 4: 2 Innledning I brev til Kunnskapsde
Page 5 and 6: Intensjonene med dette prosjektet e
Page 7: Faglige sjangre er bindeleddet mell
Page 11 and 12: skal ta utgangspunkt i forståelsen
Page 13 and 14: prioriteres å bruke tid på deling
Page 15 and 16: 5.5.1 Skoleeier: Har ansvar
Page 17 and 18: 6 Kilder Black, P. and Wiliam, D. (
Page 19 and 20: Samling 2 Veiledning skole 2 - 1 ø
Page 21: Juni: dagskonferanse - erfaringsutv

Prosjektskisse - Bamble kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?