Prosjektskisse - Bamble kommune

ved individet, men ikke uavhengig av situasjonen. Når en person handler kompetent i
en gitt situasjon, kan vedkommende håndtere forskjellige ressurser som trengs for å
møte utfordringens egenart og det spesielle ved nettopp denne situasjonen. Det er
utfordringen, oppgaven eller aktiviteten som avgjør hvordan holdninger, verdier,
kunnskap og ferdigheter må virke sammen for å gjøre det mulig å handle effektivt.
Kompetanse er et produkt av egenskaper ved individet i interaksjon med konteksten
(Byhring og Knain, 2009). Dette kan knyttes opp mot Unescos definisjon av literacy:
Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate, compute
and use printed and written materials associated with varying contexts. Literacy
involves a continuum of learning to enable an individual to achieve his or her goals,
to develop his or her knowledge and potential, and to participate fully in the wider
society (UNESCO 2004).
I den norske undersøkelsen om naturfaglig kompetanse beskriver man scientific
literacy som å kunne: 1) å identifisere naturvitenskapelige problemstillinger, 2)
forklare fenomener naturvitenskapelig og 3) bruke naturvitenskapelig evidens
(vitenskapelig belegg, støtte eller bevisførsel). I den norske undersøkelsen ønsker
man å måle elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i konkrete
situasjoner (PISA rapport 2007, side 11). Det er et mål å teste elevenes evner til å
bruke kunnskaper og ferdigheter som man antar blir viktige for unge mennesker,
dersom de skal kunne spille en konstruktiv rolle i samfunnet i et livslangt perspektiv
(side 14).
Relativt sett skårer norske elever best i kompetanse 2) kunne forklare fenomener
naturvitenskapelig, men skårer særlig dårlig på kompetanse 3) kunne bruke
naturvitenskapelig evidens, som vil si å forstå og verdsette naturvitenskapelig
evidens, trekke konklusjoner ved å bruke naturvitenskapelig evidens og på en
troverdig måte begrunne og argumentere, altså kommunisere evidensen som
konklusjonene bygger på (side 42).
På tross av at det er i forhold til pkt 3 at norske elever skårer svakt i undersøkelsen,
har mye av debatten om skolen hatt fokus på ”mer kunnskap” som et svar på
utfordringene for norsk utdanning.
3.1.2 Literacy og begrepet kompetanse
Begrepet literacy, slik det defineres av Unesco, ligger innenfor et sosiokulturelt
læringsperspektiv hvor man er opptatt av språkbruk og begrepsforståelse, og
hvordan språket konstituerer (organiserer) fenomenet (det som oppfattes) i
situasjonen. Dette samspillet mellom situasjon og språkbruk knytter Byhring og Knain
(2006) til begrepet sjanger. De viser til Wells (1999) som sier:
Written genres constitute the culturally developed ways of carrying out certain rather
general communicative actions to achieve particular types of goals or purposes in the
context of the relevant overarching activities (s.152).
6