Prosjektskisse - Bamble kommune

Kunnskapsløftet. Det er rektorer og lærere som har tatt egne grep for å realisere
intensjonene i reformen, og det er kollegiale miljøer ved ulike skoler som har tatt
felles løft både i begeistring over reformens innhold og muligheter, men også i
frustrasjon over det som oppfattes som skoleeiers og Utdanningsdirektoratets
byråkratisering, unnfallenhet og manglende kompetanse og forståelse for
lærerprofesjonens yrkeshverdag (side 10).
Det er med bakgrunn i erfaringer som belyses i rapporten fra NifuStep at
Kommunalsjef for skole og barnehage, Jan Erik Norder, tok kontakt med Høgskolen i
Telemark ved Petter Kongsgården. Det var et ønske om å etablere et 2-årig prosjekt
som involverte alle skolene i Bamble kommune, hvor fokus skulle være på å etablere
en felles kultur for vurdering av elevenes måloppnåelse i lys av læreplanens
kompetansemål. Det var, slik jeg oppfattet det, jobbet lite med dette fra kommunalt
hold og kommunalsjefen hadde for liten innsikt i hvordan dette var ivaretatt ved den
enkelte skole. Jeg ble bedt om å utarbeide en skisse for et slikt prosjekt. Som
grunnlag for denne skissen som foreligger her, har jeg hatt tre møter i regi av
kommunalsjefen der jeg har møtt og drøftet oppdraget med ulike skolefaglige
personer. Jeg har hatt møte med kommunalsjefen sammen med representant for
oppdragsvirksomheten ved Høgskolen i Telemark, på Notodden. Videre har jeg
besøkt samtlige skoler og hatt drøftingsmøter med rektor og plangruppe ved de
respektive skolene. Utgangspunktet for møtene har vært å belyse problemstillinger
jeg har sendt over på forhånd 7 , samt få presentert og drøftet min oppfatning av
rammene for et slikt prosjekt. Møter med skolene viser at det er lagt ned mye godt og
kvalifisert arbeid med Kunnskapsløftet og vurdering. Flere skoler har også vært med i
prosjekter i regi av Utdanningsdirektoratet. Mitt inntrykk er imidlertid at det er stor
sprik mellom skolene i måten arbeidet med Kunnskapsløftet er lagt opp, hvordan
skolene har tatt tak i arbeidet med kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse.
Det som grunnlag for både underveisvurderingen og sluttvurderingen av elevene.
Videre er det lagt opp til ulike strategier fra skolene i måten man dokumenterer
vurderingen på. Det er også slik at det er mye som tyder på at det spriker også
innenfor enkelte skoler, at lærerne og skolen ikke har en entydig strategi for hvordan
man utarbeider planer for elevene eller hvordan man dokumenterer elevenes grad av
måloppnåelse. I samtalene bekrefter flere skoler at de har vært usikre på innhold og
form på arbeidet med vurdering og rammene for tilretteleggingen av hvordan
vurdering skal legges opp, med kompetansemål og vurdering for læring. Det er vel
bare skolene som har deltatt i prosjekter i regi av Utdanningsdirektoratet som har fått
ekstern veiledning i dette arbeidet. Det er derfor mitt inntrykk at det ikke er noen
felles forståelse for hva man legger i begreper som kompetanse og kjennetegn på
måloppnåelse. Videre er det heller ikke en felles forståelse for hva som skal til for å
ivareta vurdering for læring, slik det legges opp til i Opplæringsloven og forskrift til
Opplæringsloven.
7 Vedlegg I: Punkter til møtet med skolene.
4