30.01.2015 Views

Prosjektskisse - Bamble kommune

Prosjektskisse - Bamble kommune

Prosjektskisse - Bamble kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

2 Innledning<br />

I brev til Kunnskapsdepartementet (2006) gir Utdanningsdirektoratet 1 en beskrivelse<br />

av hvordan de oppfatter vurderingskulturen i norsk skole. De støtter seg her til en<br />

rapport fra OECD 2 hvor det ble uttrykt bekymring for at norske elever ikke ble fulgt<br />

godt nok opp. Gjennom en bedre oppfølging kunne man begrense det de mente var<br />

en uforholdsmessig stor andel av underytere i norsk skole. De uttrykte bekymring for<br />

manglende faglige forventninger til elevene, på bekostning av et fokus på den sosiale<br />

utviklingen. Norsk skole manglet systematisk vurdering som utgangspunkt for<br />

forbedring, både på system- og individnivå. Vi manglet en kultur for å framskaffe,<br />

bearbeide og følge opp resultater. Dette samsvarer med funn fra PISA-prosjektet<br />

(2001) hvor norske elever rapporterte at de ble stilt minst krav til av sine lærere<br />

sammenliknet med andre nordiske land. I sin evaluering av Reform 97, viser Kirsti<br />

Klette (2003) til en kombinasjon av allmenn ros og fravær av eksplisitte og klare<br />

faglige standarder som systematiske trekk ved arbeidet inne i norske klasserom.<br />

Som svarbrev fra Kunnskapsdepartementet får Utdanningsdirektoratet 3 en rekke<br />

oppdrag fra departementet. Her ønsker departementet at:<br />

det prøves ut og vurderes ulike modeller som gir skoleeiere, skoleledere, lærere,<br />

elever og foresatte felles referanser når det gjelder hva som kjennetegner kvaliteten<br />

på måloppnåelse i fag, for eksempel hva som kjennetegner god kompetanse i faget.<br />

Beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse i faget vil i tillegg gi et tydelig signal<br />

om hva et høyt ambisjonsnivå innebærer.<br />

Det fører til at Utdanningsdirektoratet setter i gang to store prosjekter: fra Ord til<br />

handling 4 og Bedre vurderingspraksis 5 . Bakgrunnen er, slik jeg ser det, et ønske fra<br />

Utdanningsdirektoratet om å bøte på noe av kritikken mot den defensive og<br />

manglende styring av arbeidet med implementering av Kunnskapsløftet. NifuStep<br />

(2010) viser i sin rapport 6 at det i liten grad ble gitt tydelige styringssignaler fra<br />

overordnet nivå (stat, fylkes<strong>kommune</strong>, <strong>kommune</strong>) for å forme implementeringen av<br />

1 Elevvurdering i Kunnskapsløftet, datert 26.04.2006<br />

2 OECD, Equity in education, Thematic review, 2005<br />

3 Kunnskapsdepartementet; Oppdragsbrev datert 310.01.2007<br />

4 Fra ord til handling er en statlig satsing som skal sette flere skoler i stand til å forbedre læring og<br />

læringsmiljø for elever og lærlinger og for barn i barnehager. Programmet gir bl.a. støtte til utviklingsog<br />

spredningsprosjekter som styrker sektorens evne til å vurdere egne resultater og gjennomføre<br />

helhetlige endringsprosjeker i tråd med målene i Kunnskapsløftet.<br />

5 Prosjekt Bedre vurderingspraksis ble etablert våren 2007. Prosjektet skal arbeide for å få en<br />

tydeligere forskrift om vurdering og bidra til en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes<br />

arbeid.<br />

6 Kunnskapsløftet – tung bør å bære<br />

3

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!